Page 1

hva er økonomi? Fakta og funderinger Gunhild J. Ecklund Björk Bjarkadóttir (ill.)

ORKANA


Gunhild J. Ecklund Björk Bjarkadóttir (ill.)

hva er økonomi ? Fakta og funderinger

ORKANA


Innhold


Kapittel 1: Kapittel 2: Kapittel 3: Kapittel 4: Kapittel 5:

Kapittel 6: Kapittel 7: Kapittel 8: Kapittel 9:

Før du begynner å lese

10

Del 1: Din økonomi Hvordan skaffe og håndtere penger?

12

Hvordan kan du tjene penger? Om lønnsarbeid og entreprenørskap Hvordan kan du låne penger? Om lån og renter Hva er penger? Om penger og hva vi skal med dem Hva skal du gjøre med pengene dine? Om å lage budsjett, bruke og spare Hvordan handler du trygt? Om bankkort, kredittkort og kjøp på internett

14 22 28 38 46

Del 2: Du og samfunnet Hvordan henger din økonomi sammen med verden rundt deg?

56

Du og skattesystemet: Om skatt og svart arbeid Du som forbruker: Om forbruk, gjenbruk og vekst Du og banksystemet: Om banker og finansmarkeder Økonomiens vanskelige sider: Om arbeidsledighet, fattigdom og jakten på et bedre liv

58

Avslutning: ta styring! Om økonomi, makt og muligheter Ordforklaringer Nyttige nettsteder Boktips for den som vil lese mer Andre kilder (mest for voksne)

68 80 86

96 98 102 104 104


Før du begynner å lese Hva er egentlig økonomi? Når jeg stiller dette spørsmålet til barn og unge, er ofte det første svaret jeg får: Penger! Snakker vi litt videre, kommer det også mange andre forslag. Noen sier at økonomi er å regne med tall, mens andre mener det handler om å kjøpe og selge ting. Ofte dukker det opp ord som kan være vanskelige å forstå, for eksempel budsjett, skatt, banker eller renter. Alle disse svarene er riktige. Økonomi finnes overalt, både i hverdagslivet og i samfunnet rundt oss. Likevel lærer de fleste barn og unge lite om økonomi på skolen. Mange voksne synes også at økonomi er vanskelig. Det har de helt rett i. Økonomi er vanskelig. I denne boka prøver jeg likevel å vise at økonomi er nyttig og at det til og med kan være gøy!

Boka er først og fremst skrevet for barn fra 12 år og oppover, men jeg tror at både yngre barn og voksne kan ha glede av den. Jeg har valgt å dele boka i to hoveddeler. Del 1 handler om det som kalles personlig økonomi. Her får du tips om hvordan du kan skaffe deg penger og hva som er smart å gjøre med pengene dine. Del 2 handler om hvordan din personlige økonomi henger sammen med samfunnet rundt deg. Hva betyr det du gjør med pengene dine for resten av samfunnet? Jeg mener det er viktig å ha med begge deler. Den som kan noe om personlig økonomi, har større mulighet til å ta styring i sitt eget liv. Den som vet noe om hvordan samfunnets økonomi er organisert, har større mulighet til å forandre verden.


10 11 Du kan lese denne boka på flere måter. Du kan begynne på begynnelsen eller velge ut kapitler som interesserer deg spesielt. Alle kapitlene har blå bokser som er merket FAKTA. Disse inneholder stoff som alle kan ha glede av. Noen kapitler har også oransje bokser merket EKSTRASTOFF. Ekstrastoff-boksene er for dem som vil prøve seg på litt vanskeligere utregninger og økonomiske sammenhenger. Alle de økonomiske ordene som står i kursiv, blir forklart underveis i teksten, og i tillegg er det en alfabetisk ordliste bakerst i boka. Der finner du også tips til nyttige nettsteder og bøker. Jeg håper denne boka skal gjøre det lettere å snakke om økonomi. Derfor slutter alle kapitlene i boka med grønne SNAKK OM DET!-bokser. Disse inneholder spørsmål som du kan ta opp med venner og familie. Kanskje det får dere til å se økonomien og verden rundt dere med litt nye øyne? Boka har også et eget nettsted, www.hvaerøkonomi.no. Her kan du lese mer og finne nytt stoff som ikke står i boka. Du kan også stille spørsmål og få svar hvis det er noe du lurer på.

Hilsen Gunhild


Del 1: Din økonomi Hvordan skaffe og hündtere penger? Andre

as

Line

Aya

Theo


12 13 Line står i butikken og ser på genseren. Den er akkurat sånn hun liker. Hun ser på prislappen. Genseren er dyr. Skikkelig dyr. Det spiller ingen rolle, jeg må ha denne genseren, tenker Line. Spørsmålet er bare hvordan den kan bli hennes. Hun kan be foreldrene om penger igjen, men det spørs hva de sier til det. Har jeg noe penger igjen fra bursdagen, eller brukte jeg dem på kino? Line har ikke oversikt over hvor pengene blir av. Som vanlig sitter hun igjen med spørsmålet: Hvordan kan jeg skaffe meg mer penger? Du kjenner deg kanskje igjen? Hvordan du får tak i penger og hva du kan gjøre med pengene dine, er en del av det som kalles din personlige økonomi. Det er dette del 1 av denne boka skal handle om. Enkelt sagt er det fire måter å skaffe penger på til noe du har lyst på: Du kan stjele, få, låne eller tjene dem. Å stjele er forbudt, straffbart og skikkelig dårlig gjort mot den du tar pengene fra, så det snakker vi ikke mer om her. Et bedre alternativ er å få penger. Du får kanskje av og til penger av foreldrene dine, slik som Line i eksemplet over? Du har kanskje også ønsket deg pengegaver til jul og bursdag? Muligens har du hørt

om noen som har arvet penger fra en død slektning eller et familiemedlem? Fordelen med å få penger er at det ikke krever noen særlig innsats av deg. Ulempen er at du ikke har noen kontroll over om pengene, faktisk dukker opp. Det er den som gir, som bestemmer. Du må bare vente og se. Når det gjelder arv, så kan du bare få det hvis noen som står deg ganske nær faktisk dør. Og det er både utenfor din kontroll og temmelig trist. En variant av å få penger er å vinne dem i pengespill. I Norge må du være 18 år for å delta i spill der gevinsten er penger. Det koster dessuten penger å delta, og bare noen veldig få vinner. De fleste sitter igjen med mindre enn da de begynte å spille, hvis de prøver å skaffe seg penger på denne måten. Pengespill er derfor neppe løsningen for deg. Da gjenstår det to muligheter: å tjene og å låne penger. Dette skal vi snakke mer om i kapittel 1 og 2 av denne boka. I kapittel 3 undersøker vi hva penger egentlig er, og hva som gjør dem verdifulle. I kapittel 4 og 5 skal vi se hva du kan gjøre med pengene dine når du først har fått dem, og hvordan du kan bruke dem på en trygg måte.


Kapittel

1


Hvordan kan du tjene penger? Om lønnsarbeid og entreprenørskap 14 15

D

et beste med å tjene egne penger er at du stort sett kan bestemme selv hvordan du skal bruke dem. Foreldrene dine kan nekte deg å bruke pengene på noe de mener er skadelig for deg. Bortsett fra det vil nok de fleste voksne være enige i at hvis du har tjent pengene selv, er det du som bestemmer over dem.

Hvis du er over 15 år, sier Vergemålslovens § 12 at du selv bestemmer over penger du har tjent. Du bestemmer også over penger som foreldrene dine har gitt deg. Det betyr for eksempel at du selv styrer over lommepengene dine. Unntaket er hvis du vil bruke pengene til noe som foreldrene dine mener ikke er bra for deg. Da har de rett til å stanse deg frem til du er 18 år og myndig. Er du under 15 år, sier loven faktisk at foreldrene dine bestemmer over dine penger. Det kan derfor være lurt å snakke med foreldrene dine om hvor fritt du får lov å bruke dem før du prøver å tjene egne penger.

FAKTA

Likevel er det ikke sånn at du kan jobbe med hva som helst eller så mye du vil. I Norge finnes det nemlig regler for hvor mye barn og unge kan jobbe. Loven sier at du må ha fylt 13 år for å kunne ta lønnet arbeid. Det finnes unntak fra denne reglen, for eksempel hvis du får en betalt skuespillerjobb eller hjelper til på gården til foreldrene dine. Uansett har du bare lov til å ta lette jobber som ikke går ut over nattesøvn og skolegang. I dette kapitlet skal vi se at det likevel finnes mange muligheter til å tjene egne penger samme hvor gammel eller ung du er.

Hva sier loven om barns rett til å bestemme over egne penger?


FAKTA

Barnearbeid før og nå De første lovene som skulle beskytte barn mot arbeid, ble vedtatt i England og Tyskland på begynnelsen av 1800-tallet. Der var det vanlig å bruke barn både til gruvearbeid og i de store fabrikkene som vokste frem på denne tiden. I Norge kom fabrikkene senere, og de første reglene mot barnearbeid ble vedtatt først mot slutten av 1800-tallet, blant annet gjennom en ny fabrikktilsynslov i 1892.

I dag har de fleste land lover mot barnearbeid. Det er også et eget punkt i FNs konvensjon om barns rettigheter fra 1989. Likevel lever frem­deles 168 millioner barn mellom 5 og 17 år rundt om i verden som barnearbeidere. 168 millioner er så mange at det er vanskelig å forstå. Tenk deg at alle disse barne­ arbeiderne holdt hverandre i hendene og laget en lang rekke. Da ville rekken være lang nok til å gå fire ganger rundt jorda eller nesten halvveis til månen.

Oj, Det var v eldi mange b g arn!


16 17 Hva kan du jobbe med når du er under 13 år? Er du yngre enn 13 år, har en arbeidsgiver ikke lov å ansette deg. En arbeidsgiver er en person eller en bedrift som ansetter folk til å gjøre lønnet arbeid. Det virker kanskje urettferdig at dette ikke er lov hvis du er 12 år og trenger penger, men denne regelen ble laget for å beskytte barn. Før i tiden var det vanlig at barn helt ned i 7–8-årsalderen jobbet lange dager, gjerne på fabrikk. De skulle tjene penger til familien. Dette var slitsomt og ga lite tid til lek og moro. Det gikk også utover barnas helse og skolegang. Derfor er det lenge siden norske myndigheter laget regler som begrenser barns muligheter til å ta betalt arbeid. Hvis du er under 13 år, finnes det likevel måter du kan tjene litt penger på. Du kan for eksempel foreslå for foreldrene dine at du skal få penger for gjøre husarbeid, eller du kan gjøre enkle jobber for slektninger og naboer, som å gå på butikken, klippe gresset og måke snø. En annen måte å tjene penger på er å selge noe du ikke trenger lenger.

Spør foreldrene dine om du kan få selge gamle leker eller bøker du er lei av. Dere kan lage en annonse på Internett med det du vil selge eller, du kan sette opp et bord i veikanten og prøve å selge til noen i nabolaget. Slik kan du også selge noe du har laget, for eksempel perlesmykker, blomsterbuketter eller tegninger og malerier. Når du skal tjene penger, er det lurt å finne ut hva folk faktisk trenger og har lyst på. Da får du flere kunder. Hvis du bor i nærheten av et sted der folk liker å gå på tur, kan du kanskje selge vafler, boller, kaffe og kakao om vinteren og saft på en varm sommerdag? Da må du først spørre om lov hos den som eier grunnen der du ønsker å stå. Du kan kontakte kommunen din for å finne ut hvem som er grunneier. Hvis du spiller et instrument, kan du kanskje prøve deg som gatemusikant? Så lenge du ikke bruker høyttaler eller megafon, trenger du ikke tillatelse for dette. Hvis du ønsker å bruke lydanlegg, må du få tillatelse fra politiet.


Nye jobbmuligheter når du fyller 13 Har du fylt 13 år, har du lov til å ta lett arbeid, som avisbud eller rydde- og pakkehjelp i en butikk. Du kan også for eksempel arbeide med tørrfiskproduksjon eller skjære torsketunger hvis det finnes der du bor. Når du skal ta en jobb, skal arbeidsgiveren din gi deg en arbeidsavtale eller arbeidskontrakt, der det blant annet står hvilken lønn du skal få, og hvor mye du skal jobbe. Frem til du er 15 år, må foreldrene dine godkjenne denne arbeidsavtalen. Fra du er 15 år, kan du undertegne avtalen selv og ta deg jobb på egen hånd. Hvis du ønsker å slutte i jobben og si opp arbeidsavtalen, kan du gjøre dette selv uten å blande inn foreldrene dine samme hvor gammel du er. Da har du krav på en sluttattest, der arbeidsgiveren din forteller hva du har gjort, og hvor lenge du har jobbet. Sluttattesten er bevis for at du har hatt et arbeid, og kan være nyttig når du skal finne deg en ny jobb. Du finner mer informasjon om arbeidskontrakter på www.arbeidskontrakt.no. Et tips for å finne seg arbeid er å snakke direkte med den du har lyst til å jobbe for. Da viser du at du er villig til å stå på for å få jobb, og at du tør å henvende deg også til folk du ikke kjenner. Gå innom butikker eller andre bedrifter der du bor, og spør om de trenger ekstrahjelp. Du kan også sette opp lapper i nabolaget der du tilbyr å være for eksempel barnevakt eller hundelufter. Husk å fortelle folk du kjenner at du leter etter arbeid! Da øker sjansen for å få napp. Hvis du vet om noen voksne med mange

kontakter i sosiale medier på Internett, kan du også be dem om å etterlyse en jobb til deg. Når du er på jakt etter jobb, er det viktig at du forteller foreldrene dine eller andre voksne om jobbplanene. Da kan de sjekke at de arbeidsgiverne som melder seg, tilbyr avtalt lønn og gode arbeidsforhold. Hvis du lurer på hva folk pleier å bli betalt for den jobben du er tilbudt, så går det også an å kontakte en fagforening. Fagforeninger kalles også lønnstaker­ organisasjoner. De jobber for å sikre rettighetene til arbeidstakere, altså til folk som er ansatt for å gjøre lønnet arbeid. Mange fagforeninger har egne folk som jobber spesielt med unge. Den største fag­foreningen i Norge er Landsorganisasjonen i Norge, som kalles LO. Hvert år har LO en egen sommerpatrulje som passer på rettighetene til ungdommer som jobber i skoleferien. Sommerpatruljen gir informasjon om hvilke regler som gjelder i arbeidslivet, og kan også komme på besøk på arbeidsplassen din for å undersøke om disse reglene blir fulgt. Du finner mer informasjon om dette på www.lo.no. Entreprenørskap: Lag din egen arbeidsplass! Entreprenørskap er et fint ord for å se nye muligheter og gjøre noe med dem. En entreprenør er en som oppdager uløste oppgaver, noe som burde eller kunne vært gjort, og som finner måter å løse disse oppgavene på.


18 19

Langs kysten i Nord-Norge kan ungdom tjene store penger på å skjære torsketunger. Tunga til torsken regnes som ekstra fin mat. Jo flere tunger du skjærer, jo mer tjener du.


Samme hvor ung eller gammel du er, kan du være entreprenør. På mange skoler i dag undervises det i det som kalles ungt entreprenørskap. Det er også opprettet en egen organisasjon, Ungt Entreprenørskap. Denne organisasjonen skal hjelpe barn og unge som har gode ideer til å starte sin egen bedrift, slik at de kan tjene penger på ideen sin. Det å starte en bedrift kan være litt vanskelig. Det finnes regler for hvordan bedriften skal drives, og du må lage en plan for hvordan du skal gjennomføre ideen din. Heldigvis er det laget egne, enklere regler for bedrifter som drives av ungdommer, slik at det skal bli lettere å komme i gang. Likevel kan det være lurt å be om hjelp fra voksne du kjenner, på skolen eller hos Ungt Entreprenørskap. Du finner mer informasjon på www.ue.no og www.ungdomsbedrift.no.

Entreprenør-eventyret Facebook Du trenger ikke å være gammel og erfaren for å lykkes som entreprenør. Amerikaneren Mark Zuckerberg var bare 20 år gammel da han og noen student­venner startet det sosiale nettstedet Facebook i 2004. Ti år senere var Facebook verdens mest populære møteplass på nettet med over 1,32 milliarder aktive brukere over hele verden. Eventyret begynte da Mark gikk på ungdoms­skolen og lærte dataprogrammering. Da han begynte på videregående skole, fikk han og noen kamerater en idé. De ville lage et nettsted der elevene på skolen kunne ha sin egen profil og kommunisere med hverandre. De kalte nettstedet Facebook. Ideen slo an. Elever ved andre skoler ville også bruke Facebook, og etter hvert spredde nettstedet seg over hele USA og videre til andre land og verdensdeler. Mark Zuckerberg ble en vellykket entreprenør fordi han klarte å videreutvikle ideen sin. Han startet en bedrift, ansatte gode samarbeidspartnere og fant måter å tjene penger på ideen på. I 2014 var Mark Zuckerberg en av verdens rikeste personer med en formue på 205 milliarder norske kroner. Det er like mye som 419 000 nordmenn tjener til sammen på ett år. Hvis Mark skulle fått lyst til å bruke opp formuen sin, kunne han for eksempel kjøpt de ti dyreste fotballklubbene i verden, 2900 eksemplarer av verdens dyreste bil og fremdeles hatt nok penger igjen til ti turer med romferge rundt månen.

FAKTA

Når vi kaller noen en entreprenør, mener vi som regel en som prøver å tjene penger på ideen sin. Vi tenker ofte på en som har startet sin egen bedrift, men du kan også være entreprenør i måten du tenker på. Se deg rundt der du bor. Ligger det en haug med gammelt skrot nederst i hagen som foreldrene dine aldri får ryddet, eller pleier det å hope seg opp med glass og flasker som skulle vært pantet eller levert til gjenbruk? I så fall kan du foreslå for foreldrene dine at du kan ordne opp mot betaling. Hvis de godtar forslaget ditt, har de fått løst et problem og du har tjent noen penger.


SNAKK OM DET!

Bør du få lommepenger? Lommepenger er penger som foreldre gir barna sine, for eksempel hver uke eller en gang i måneden. Noen krever at barna gjør noen faste oppgaver for å få pengene. Andre gir lommepengene uten noen plikter. En undersøkelse viser at i dag får 3 av 10 barn mellom 7 og 15 år lommepenger. Tidligere var dette mye vanligere. I 1998 fikk 8 av 10 barn i denne aldersgruppen lommepenger. Får du lommepenger hjemme? Enten du tilhører flertallet som ikke får lommepenger, eller du allerede får faste penger hjemme, så snakk med foreldrene

Mamma, kan jeg Så rydde i fint garasjen? Line!

dine om dette. Er det lurt at du får lommepenger, eller bør du i stedet be foreldrene dine om å få ting etter hvert som du trenger det? Her er noen påstander som dere kan diskutere: • Lommepenger lærer barn å håndtere egne penger. • Foreldre mister kontrollen over barnas pengebruk hvis de får lommepenger. • Barn bør gjøre oppgaver i hjemmet for å få lommepenger. Slik lærer de verdien av arbeid. • Barn bør hjelpe til hjemme uten å få penger for det. Hvis ikke lærer de ikke å ta sin del av ansvaret i familien.

og hva får jeg?

20 21


hva er økonomi? Fakta og funderinger

Økonomi finnes overalt, både i hverdagslivet og i samfunnet vi er en del av. Likevel lærer de fleste barn og unge lite om økonomi på skolen. Mange voksne synes også at økonomi er vanskelig. Det har de helt rett i. Økonomi er vanskelig. Denne boken viser at økonomi likevel er nyttig. Det kan til og med være gøy! Boken gir deg praktiske tips om hvordan du kan skaffe deg egne penger og ta styring over pengebruken din. Den forklarer også hvordan din personlige økonomi henger sammen med verden rundt deg, og viser viktige sider ved økonomien i samfunnet. Her får du svar på spørsmål som: Hvorfor er penger verdifulle? Hvordan handler du trygt på Internett? Hvorfor betaler vi skatt? Hva gjør egentlig banker? Hva skjer når noen blir arbeids­ ledig? Samtidig åpner boka for funderinger og inviterer til samtaler om økonomi: Bør barn få lommepenger? Hva synes du om å betale skatt? Hvordan kan du og de du kjenner bli mer bevisste forbrukere? Hvordan gjør vi det mindre flaut å være fattig?

www.orkana.no

ISBN 978-82-8104-259-9

Boken er skrevet for deg som 12 år og eldre, men den kan også passe for yngre barn, og, ikke minst, for foreldre, lærere og andre voksne som ønsker å snakke med barn om økonomi.

Hva er økonomi?  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you