Child welfare education - Veileder regler

CHILD WELFARE EDUCATION

VEILEDER FOR REGLER

START NOW!+-prosjektet fikk tilskudd på EUR 76 304,50 fra Island, Liechtenstein og Norge som en del av EØS-prorammet og EUR 13 465,50, mottatt fra statsbudsjettet under utdanningsprogrammet. Målet med START NOW!+-prosjektet er utvikling av pedagogiske verktøy for folkehelse og utveksling av god praksis innen barnvelferdsutdanning.

inNLEDNING Denne brosjyren som du blar gjennom, handler om helseundervisning av ungdommer, men hoved målgruppen av våre aktiviteter er lærere, pedagoger og andre personer som jobber med denne aldersgruppen.

I løpet av de siste 2 årene har vi utviklet innovative verktøy for helseutdanning av ungdommer sammen med våre partnere fra Polen.

Vi tok i utgangspunktet leksjonsmodulene som ble laget av vårt forrige START NOW! prosjekt i 2018. Gamle 10 moduler ble da tilpasset til skoleutdanningsformatet, og vi oppdaterte dem med de siste trendene innen helseutdanning og det sosiale kontekst.

I tillegg har vi laget 10 nye moduler som møter det pedagogiske behovene til pandemien og er basert på mange interessante og engasjerende metoder som også kan brukes i fjernundervisningsmodus.

Et viktig element i vårt samarbeid var også definisjonen av det grunnleggende prinsipper for barnet velferd i utdanningen, som vi delte med deltakere på våre møter for formidling av prosjektet i Opole og Oslo og med deltakere på opplæringen for lærere fra Polen og Norge i Milówka, Polen.

Vi har introdusert QNEC (Quality of Nonformal Education Certificate) sertifisering av organisasjoner som implementerer reglene vi har utviklet.

I tillegg ble det organisert CityGame i samarbeid med ulike utdanningsog ungdomsorganisasjoner i Polen og Norge.

Under disse aktiviteter ble barn og ungdom kjent med noen av de modulene som vi har utviklet.

StartNow+-prosjektet var en mulighet til å utveksle kunnskap og praksis implementert i Polen og Norge, og i tillegg var det også en kreativ prosess og samarbeid, noe som resulterte i å skape løsninger og verktøy som tillater for tilegnelse av praktisk kunnskap og "helseferdigheter" hos unge mennesker i klasserom på en interessant måte, men også voksne og lærere som tilrettelegger denne prosessen.

Kos dere med å lese og bruke verktøyet!

HOPP team FURIM team

Hva er QNEC? Et av de viktigste resultatene av prosjektet vårt var utvikling av 10 prinsipper om hva Child Welfare er basert på (barn og unges trivsel) og hvordan det kan implementeres i pedagogiske aktiviteter på skolen eller andre organisasjoner. Lærere, pedagoger, trenere og andre som er interessert i emnet kunne utforske det under opplærings- og salgsfremmende møter som vi arrangerte som en del av våre prosjektaktiviteter. Skoler, foreninger og andre organisasjoner som anvender begrepet Child Welfare i sine aktiviteter kunne og kan fortsatt søke om QNECsertifikatet, noe som bekrefter kvaliteten på utdanning og omsorg for brukernes velvære.

Videre vil du få inntrykk av alle de 10 prinsippene utviklet i løpet av prosjektet:

REGEL 1 LÆRING PÅ ET TRYGT OMRÅDET DETTE BETYR Å TILBY ET TRYGT LÆRINGSROM. LÆREREN BØR SØRGE FOR AT OMRÅDET ELLER KLASSEROMMET ER TRYGT. Bruk litt tid på å sjekke om det finnes trusler på rommet, for eksempel: farlige gjenstander, mekaniske defekter og hygieneproblemer.

Læreren kan delegere dette ansvaret avhengig av elevenes alder.

REGEL 1 LÆRING PÅ ET TRYGT OMRÅDET Har du ansvar for klasserom, ikke la forberedelsene til siste minutt.

Vær oppmerksom på de spesielle kravene til opplæring i friluft og på offentlige steder.

Når det gjelder nettbasert læring: Ta hensyn til IT-sikkerhet, f.eks. sørg at uautoriserte personer, uønskede lenker eller filer på kommunikatoren er ikke involvert Ta vare på sikkerheten til utstyret ditt.

REGEL 2 VÆR OPPMERKSOM PÅ GRUNNLEGGENDE BEHOV DETTE ER FYSIOLOGISKE BEHOV SOM SULT, TØRSTE, UTSKILLELSE. UTILFREDSSTILTE FYSIOLOGISKE BEHOV GJØR DET UMULIG Å KONSENTRERE SEG OG DE BLOKKERER PEDAGOGISKE PROSESSER. I FØLGE BEHOVSPYRAMIDEN UTGJØR DE GRUNNLAGET FOR ALLE LIVSAKTIVITETER. DERFOR ER IMPLEMENTERINGEN DERES UUNNVÆRLIG FOR BEHOVENE TIL EN HØYERE ORDEN. Lag en rask sjekkliste for å se om alle behov er oppfylt - ideelt sett før de pedagogiske aktivitetene begynner. Ved lengre aktiviteter, gjenta sjekklisten i pausene.

REGEL 2 VÆR OPPMERKSOM PÅ GRUNNLEGGENDE BEHOV For undervisningen av yngre barn bør sjekklisten direkte fokuserer på spesifikke behov ("tisse", "drikke", "spise"). Ved eldre mennesker, en kort øyekontakt og en analyse "er du ok?" burde være nok.

Spør deg selv: "Kan behov som mat og drikke dekkes under utdanningsprosesser?" I de fleste tilfeller er barn og ungdom i stand til å delta fullt ut i pedagogiske prosesser, spise og drikke på samme tid.

Læreren er ikke ansvarlig for å dekke alle behov. Muligheten for å tilfredsstille dem må være nok.

Hvis et behov ikke er mulig å møte for øyeblikket, vis empati for deg selv.

REGEL 2 VÆR OPPMERKSOM PÅ GRUNNLEGGENDE BEHOV Du kan justere sjekklisten til betingelsene for nettbasert læring ved å: Gjensidig avtale om pauser (antall og lengde); Akseptere presserende behov (hjemmetilfeller, fysiologiske behov); Muliggjør anonymitet for å møte behovene (privat chat, slå av kamera og lyd).

REGEL 3 UTDANNING I BEVEGELSE BEVEGELSE TIL BARN OG UNGDOM LIGGER I DERES NATUR OG FYSIOLOGI. BEVEGELSE KAN VÆRE EN DEL AV PEDAGOGISKE PROSESSER I TIMENE SOM EN INTEGRERT DEL AV DEM. UTILFREDSSTILT BEHOV FOR Å BEVEGE SEG GJØR DET UMULIG Å FOKUSERE. Godta de naturlige barnas behov for bevegelse. Det er en del av deres fysiologi og påvirker ikke effektiviteten av utdanningsprosessen. Som voksne har vi en tendens til å bedømme gjennom vårt eget prisme. Barn kan være fokuserte mens de beveger seg, og det har til og med en positiv innvirkning på tilegnelsen av ny kompetanse.

REGEL 3 UTDANNING I BEVEGELSE Vær oppmerksom på at jo yngre barna er, jo mer mosjon trenger de i løpet av utdanningsløpet.

Vurder hvordan noen av de planlagte pedagogiske aktivitetene kan knyttes til fysisk aktivitet.

Planlegg korte pauser i energiapparatet.

Eksempler på slike aktiviteter finner du i våre moduler (LINK) Når det gjelder nettbasert læring: Vær oppmerksom på at fokus foran skjermen ikke er det samme som å fokusere i en gruppe. Nettaktiviteter krever hyppigere pauser og stimulerende fysisk aktivitet.

Bruk nettspenningsapparater.

Du kan bruke andre nettbaserte verktøy eller kanaler (filmer, musikk, dans, spill).

REGEL 4 TA VARE PÅ EN VENNLIG ATMOSFÆRE ET VENNLIG MILJØ FREMMER TRIVSEL OG SELVTILLIT. Ta med små personlige gjenstander inn i fellesrommet (feriesuvenirer, DIY, kreative arbeider) Vis dine interesser. En veggutstilling om klassens hobbyer eller interesse vil skape et vennlig miljø som oppmuntrer til initiativ og åpenhet.

Når det gjelder nettbasert læring: Bruk vennlige GIF-er, uttrykksikoner og avatarer.

REGEL 5 BRUK NATUREN SOM LÆRINGSMILJØ Å VÆRE I NATUREN FREMMER KONSENTRASJON OG STYRKER EFFEKTIVITETEN AV Å TILEGNE SEG KUNNSKAP OG FERDIGHETER. KONTAKT MED NATUREN KAN VÆRE EN INTEGRERT DEL AV PEDAGOGISKE PROSESSER. Å GJENNOMFØRE AKTIVITETER I FRILUFT, LEKEPLASS, SKOLEHAGE ELLER PARK, SAMT BRUK AV NATURELEMENTER SOM PEDAGOGISK MATERIALE VIL POSITIVT PÅVIRKE DE KOGNITIVE PROSESSENE TIL BARN OG UNGE. Tenk deg å gjennomføre planlagte pedagogiske aktiviteter i naturen.

Vurder hvilke landskapselementer kan hjelpe i pedagogiske prosesser.

REGEL 5 BRUK NATUREN SOM LÆRINGSMILJØ Bruk elementene i naturen som læremidler.

Er hindringene for å forlate klasserommet virkelig uoverkommelige? Å justere klasse vil trigge kreativiteten din og støtte pedagogiske prosesser.

Når det gjelder nettbasert læring: Enhver kontakt med naturen har en gunstig effekt på å redusere stress og tilegne seg nye ferdigheter. For å lade opp «batteriene» er det nok å se på naturen utenfor vinduet eller en blomst i en potte i noen øyeblikk.

REGEL 6 AKSEPTER FØLELSER ALLE HAR RETT TIL FØLELSER, EN DÅRLIG DAG ELLER DÅRLIG HUMØR. DETTE FUNGERER BEGGE VEIER OG GJELDER BÅDE ELEVEN OG LÆREREN. FØLELSER VI OPPLEVER TRENGER IKKE Å PÅVIRKE EFFEKTIVITETEN AV UTDANNINGSPROSESSER, SÅ LENGE DE BLIR AKSEPTERT OG MØTT MED FORSTÅELSE. Godta at vi fortsatt er mennesker i utdanningsprosessen og at du vil bli ledsaget av ulike følelser. De trenger ikke være et resultat av selve utdanningsprosessen, men de utgjør vår emosjonelle bagasje fra: tidligere hendelser, steder, dager og relasjoner.

Ikke tving følelser som ikke er der for øyeblikket. Det er ikke mulig å smile hele tiden.

REGEL 6 AKSEPTER FØLELSER Når det gjelder nettbasert læring: Husk at emosjonelle uttrykk på nettet kan være forvrengt og ikke reflektere virkeligheten.

Bruk følelsesikoner (emoji) og vær oppmerksom på alle kommunikasjonskanaler (video, stemme, chat).

Noen foretrekker kanskje en av kommunikasjonskanalene.

REGEL 7 RELASJONER ER VIKTIG UTDANNINGSPROSESSER ER BASERT PÅ RELASJONER. MELLOMMENNESKELIGE RELASJONER HAR STOR INNVIRKNING PÅ EFFEKTIVITETEN AV LÆRING. DETTE GJELDER BÅDE LÆRER-ELEV OG ELEVELEV RELASJONER. Grunnleggende relasjoner er mulig selv på kort tid. Hvis du raskt vil bygge et positivt bånd, sørg for å ha øyekontakt, ha en vennlig samtale (selv om den er kort og banal) og lytt aktivt.

REGEL 7 RELASJONER ER VIKTIG Se opp for konflikter. Konflikter i gruppen, både de ikke-åpenbare og de avslørte, utgjør en alvorlig hindring i utdanningsløpet. Ikke tving løsninger på konflikter som oppstår, noen av dem kan du rett og slett godta som en midlertidig situasjon. Still deg selv et spørsmål: må folk som ikke liker hverandre jobbe i samme gruppe? Konfliktløsning er kanskje ikke forenlig med oppnåelse av utdanningsmålet.

Når det gjelder nettbasert læring: Aksepter at relasjoner er vanskelige og å bygge dem krever mer innsats og tid, bruke litt tid på gruppeforhold: uformell samtale, spill, spontane reaksjoner, sosial bruk av chat.

REGEL 8 FRI UTTRYKK AV EGEN MENING BARNET HAR RETT TIL Å SI SIN MENING I ALLE SAKER SOM GJELDER DET, OG BARNETS MENINGER SKAL TILLEGGES VEKT. DET ER SVÆRT VIKTIG FOR ET BARN Å BLI LYTTET TIL OG PÅVIRKE OMGIVELSENE OG HVERDAGEN. Samtale om deltakelse: Diskuter hva det betyr, sørg for at alle er i stand til å delta og kan si sin mening (hva de liker og ikke liker, hvordan de synes noe bør være, hva de skal gjøre og hvordan de skal gjøre det).

REGEL 8 FRI UTTRYKK AV EGEN MENING Retten til å bli hørt er ikke en rett til å bestemme, men en rett til å være med og påvirke når noe skal avgjøres – medbestemmelse. Vi kan ikke gjette hva barn tenker, eller hva som er viktig for dem, vi må spørre – hva kan barn vite annerledes enn voksne? Det er barna som er eksperter på hvordan det er å være dem.

REGEL 8 FRI UTTRYKK AV EGEN MENING Deltakelse er også å få anerkjennelse for egen erfaring med ting. Ta utgangspunkt i en felles opplevelse i barneflokken (tur i skogen, et arrangement på skolen, et drama som flere har opplevd, eller en felles aktivitet på skolen). Samle barna i en ring og spør «Hvordan var dagen i dag? Hva husker du best? Hva skjedde?".

Skriv stikkord på lapper eller bare la samtalen gå uten å systematisere. Barn legger nok vekt på forskjellige ting avhengig av hva de har vært med på eller opplevd.

Barns rett til medvirkning skal være nedfelt i skolens rammeplan, og skal danne grunnlag for utforming av hverdagsliv og pedagogisk praksis innenfor virksomheten.

REGEL 8 FRI UTTRYKK AV EGEN MENING Når det gjelder nettbasert læring: Bruk "Hands-Up"-symbolet og oppfordre alle til å rekke opp en digital hånd. Legg merke til rekkefølgen og gi stemme til alle Sørg for at alle i nettklasserommet deltar aktivt.

Retten til å delta betyr også å fortelle hvordan man opplever noe – spør barna om deres refleksjoner og sørg for at alle har gitt uttrykk for sin mening.

REGEL 9 HAR RETT TIL PRIVAT LIV

ALLE BARN OG UNGE HAR RETT TIL PRIVATLIV. DETTE GJELDER OGSÅ DER DE BOR. DETTE BETYR AT DET ER BARNET SOM BESTEMMER HVOR MYE PRIVAT INFORMASJON HAN/HUN VIL DELE MED FORELDRENE. BARN HAR RETT TIL HEMMELIGHETER OG SNAKKER MED VENNENE SINE UTEN AT FORELDRENE BLANDER SEG INN. FORELDRE KAN DERFOR IKKE UTEN VIDERE SJEKKE MOBILTELEFON, E-POST ELLER BAG ETC. DET SAMME GJELDER SKOLEN FOR LÆRERE OG REKTOR.

REGEL 9 HAR RETT TIL PRIVAT LIV Diskuter definisjonen av personvern: Hvilken informasjon kan knyttes til en person (som navn, fødselsdato, adresse, telefonnummer og epostadresse, bilder og nettspill).

Enhver har rett til respekt for privatliv og familieliv, eget hjem og korrespondanse. Barn har rett til å uttrykke seg og bli hørt. Det betyr at barn og unges meninger om eget privatliv er viktige. Del dette eksemplet: Hvis barnet ikke vil at foreldrene skal legge ut bilder av henne/ham på sosiale medier, bør de respektere det. Spør barna hvorfor det er viktig.

REGEL 9 HAR RETT TIL PRIVAT LIV Forklar barna at de har rett til å vite hvilke opplysninger som er lagret om dem og hvorfor. Arbeid med dette spørsmålet: Hvis barn ble overvåket til enhver tid, eller noen kunne se alt som var lagret om dem, vil de kanskje endre atferden?

REGEL 9 HAR RETT TIL PRIVAT LIV Ved nettbasert læring: Del informasjon om skolegangen over internett: Jo mer digitalisert hverdagen vår blir, og jo mer informasjon som lagres om oss, jo viktigere blir det at vi får oversikt over hva som lagres, hvem som kan se informasjonen og hvordan den benyttes.

REGEL 9 HAR RETT TIL PRIVAT LIV Den økte bruken av digital teknologi gjør det enklere for folk å samle inn, lagre og dele personlig informasjon. Gi eksempel på kameraovervåking som på den ene siden kan bidra til å forebygge og oppklare forbrytelser som hærverk, vold og tyveri, men er det greit at det samme kameraet brukes til å fange røykere på dagtid? Be barna om refleksjon.

REGEL 9 HAR RETT TIL PRIVAT LIV Diskuter hvor lett det er å få tilgang til informasjon over sosiale medier – be dem sjekke Facebook- eller Instagram-kontoen og vurdere om de delte bildene, innleggene osv. er greit å bare deles med venner eller med allmennheten?

REGEL 10 FØLELSE AV Å VÆRE INKLUDERT Å BLI EKSKLUDERT BETYR AT NOEN IKKE HAR TILGANG TIL DE SAMME MULIGHETENE SOM ANDRE. ULIKE ÅRSAKER TIL EKSKLUSJON KAN FOR EKSEMPEL VÆRE KJØNN (HVA GUTTER OG JENTER KAN GJØRE), FUNKSJONSHEMMING (HVORDAN KAN ALLE FÅ DELTA?) ELLER FORDOMMER (ETNISITET, SPRÅK OSV.).

REGEL 10 FØLELSE AV Å VÆRE INKLUDERT Arrene etter mobbing vil ikke forsvinne hvis du bare sier unnskyld. Ta et eksempel med papir som krølles sammen og presses, som senere ikke vil være mulig å gjøre arket glatt og rent igjen.

La barna sette seg inn i andres situasjon, spille rollen som en annen, gi innsikt i flere sider ved samme problemstilling og utvikle evnen til empati og toleranse

REGEL 10 FØLELSE AV Å VÆRE INKLUDERT Barn kan tenke på hvor flott det kan være når ting er litt rart. De bør trene på toleranse for det som er litt annerledes, se at alle er litt rare noen ganger, og at det ikke er en stor sak.

Snakk også om å ikke ha venner og viktigheten av å stille opp for de som ikke er en del av fellesskapet, og som av ulike årsaker er forhindret fra å delta.

REGEL 10 FØLELSE AV Å VÆRE INKLUDERT Når det gjelder nettbasert læring: Lage diskusjoner og samtaler om å ta hensyn til andre, om forskjeller som er vanskelige å tolerere, og om hvordan vi kan vite hva vi skal tolerere og ikke.

Understrek at toleranse for forskjellighet ikke betyr at vi kan gjøre hva vi vil, og at det er grenser for hva vi bør tolerere.

QNEC

Child welfare education

LÆRING PÅ ET

VÆR OPPMERKSOM PÅ

TRYGT

GRUNNLEGGENDE BEHOV

OMRÅDET Dette betyr å tilby et trygt læringsrom. Læreren bør sørge for at området eller klasserommet er trygt

Dette er fysiologiske behov som sult, tørste, utskillelse. Utilfredsstilte fysiologiske behov gjør det umulig å konsentrere seg og de blokkerer pedagogiske prosesser.

UTDANNING I

TA VARE PÅ EN

BEVEGELSE Bevegelse til barn og ungdom ligger i deres

VENNLIG

natur og fysiologi. Bevegelse kan være en del av

ATMOSFÆRE

pedagogiske prosesser i timene som en integrert

Et vennlig miljø fremmer trivsel og selvtillit.

del av dem. Utilfredsstilt behov for å bevege seg gjør det umulig å fokusere.

BRUK NATUREN SOM

AKSEPTER

LÆRINGSMILJØ

FØLELSER Alle har rett til følelser, en dårlig dag

Å være i naturen fremmer konsentrasjon og styrker effektiviteten av å tilegne seg kunnskap og ferdigheter. Kontakt med naturen kan være en integrert del av pedagogiske prosesser.

eller dårlig humør. Dette fungerer begge veier og gjelder både eleven og læreren.

FRI UTTRYKK AV EGEN

RELASJONER ER

MENING

VIKTIG

Barnet har rett til å si sin mening i alle saker som gjelder det, og barnets meninger skal tillegges vekt.

Det er svært viktig for et barn å bli lyttet til og påvirke omgivelsene og hverdagen.

Utdanningsprosesser er basert på relasjoner.

Mellommenneskelige relasjoner har stor innvirkning på effektiviteten av læring. Dette gjelder både lærer-elev og elev-elev relasjoner.

FØLELSE AV Å VÆRE

HAR RETT TIL

INKLUDERT

PRIVATLIV

Å bli ekskludert betyr at noen ikke har tilgang til de samme mulighetene som andre.

Alle barn og unge har rett til privatliv.

START NOW!+-prosjektet fikk tilskudd på EUR 76 304,50 fra Island, Liechtenstein og Norge som en del av EØS-prorammet og EUR 13 465,50, mottatt fra statsbudsjettet under utdanningsprogrammet.

Målet med START NOW!+-prosjektet er utvikling av pedagogiske verktøy for folkehelse og utveksling av god praksis innen barnvelferdsutdanning.

www.startnowplus.com