Magnhild Harboe Kleppa (73), pensjonert jordmor
Ein av naturens mest gjenstridige og uberek-nelege innretningar er livmorhalsen hjå svangre kvinner. Distriktsjordmora og betre kommunikasjonar gjer at kvinner i Ryfylke nå kan vera heime heilt til fødselen startar. I eldre tider var det ikkje uvanleg at kvinner på landsbygda reiste til Stavanger fleire veker før termin, for å vera nær sjukehus når fødselen starta, fortel pensjonert jordmor Magnhild Harboe Kleppa.
Med livet i hendene Å
vera jordmor betyr å bruka mykje tid på å venta på at denne fødselsdøra skal opna seg til ti magiske centime-
trar. Å vera jordmor betyr å lytta til livets sus gjennom eit røyr av tre, å telja hjarteslag, tolka og telja. Å vera jordmor er å ha øyre og fingrar tett tett på livet, til alle døgnets tider, i ukomfortable bilar, på tronge bad eller kor nå naturen finn det for godt å gi slepp på det nye livet. Kunsten er å venta til kvinna er klar. Gjerne under eit pledd på ein hard undersøkingsbenk på Tau helsestasjon. I ørlett slumring ventar ho på ny beskjed frå ei kvinne som kjenner at ting er i ferd med å skje nedanfor navlen. At fødslar ofte skjer til fullmåne midt på natta er kanskje ei myte, men jordmorkaffien er inga myte, den skal vera svart som natta. Er det ikkje ringar i koppen etter kvar slurk, er kaffien for svak. Kleppa har hasta over asfalten mang ein gong. Likevel har mangt eit barn komme til lenge før sjukehuset. Då er det ofte Mag-
20
nr 1
2014
nhild sine trygge hender det har møtt, anten fødselen skjedde midt på Hidlefjorden, heime på baderomsgolvet eller i eit lite sjøfly over Ytre Senja. Det var trongt og tett inne i flyet, men barnet ville ut, og ut kom det, lyserosa, fullbore og glinsande. Flymotorane bråkte slik at Magnhild måtte leggja øyret heilt inntil den nyfødde for å høyra at ho pusta. — Jordmoryrket er fantastisk og har gitt meg enorm glede, fortel ho. Magnhild tok jordmorskulen ved Rikshospitalet i Oslo. Eventyrlyst førte henne seinare til Tromsø. Her lærte ho det viktigaste for jobben som distriktsjordmor i Ryfylke. I Tromsø var jordmora åleine på nattevakt. Ei natt tok den unge jordmora i mot seks barn i løpet av desse timane. — Eg hugsar korleis eg gjekk med ei skjelvande bøn i meg heile natta gjennom, må alt gå godt.
S
einare førte ekteskap henne til Hjelmeland som då var jordmor Anna Eiane sitt rike.
I 1977 tok Magnhild over. Jordmorkofferten blei pakka og ein enorm lur blei montert på huset, slik at ho alltid skulle høyra telefonen. Seinare fekk ho ein sju kilo tung kluns med eit røyr som tillot einvegskommunikasjon. I 33 år tenestejorde Magnhild Harboe Kleppa som jordmor i ytre Ryfylke. Bilde: Dette trestetoskopet har fulgt Magnhild Harboe Kleppa gjennom heile karriera. Det fungerer like godt som den moderne hjertelydmaskinen (doppler) men føremona med doppleren er at mora også kan høyra hjartelyden til barnet. Bilde: Jordmorkofferten var fast følgesvenn i åra som distriktjordmor i Hjelmeland og Strand. Oppi kofferten oppbevarte Magnhild: Fødesett (mellom anna laken og klede og lue til barnet), trestetoskop, doppler, handklede , blodtrykksapparat og medisin som får livmora til å trekkja seg saman etter fødsel. Av Heidi Hjorteland Wigestrand Foto: Fotograf Nordtveit