Dyrk!

Dyrkebok for barn og unge

Dyrk!

Dyrkebok for barn og unge

Takk til:

Monica Marcella, Bielke&Yang, Anna Matthews, og en ekstra stor takk til Sparebankstiftelsen DNB som har muliggjort hele prosjektet.

2. utgave

Utgiver: Økologisk Norge

Sted og dato: Oslo, februar 2025

Redaktører: Steffen Kirkebæk, Kirsten Marthinsen og Marthe Norderhaug

Illustratør: Monica Marcella

Forsidefoto: Birgitta Eva Hollander, Heia Folk

Alle foto i boka: Birgitta Eva Hollander, Heia Folk og Ida Norderhaug

Grafisk design: Bielke&Yang

Trykkeri: Nilz & Otto

Kontaktperson: Annikken Jøssund

Adresse: Grønlandsleiret 31, 0190 Oslo

Telefon: 24 12 41 00

E-post: info@okologisknorge.no

Internett: www.skolehagerinorge.no og www.okologisknorge.no

Finansiert av: Sparebankstiftelsen DNB

ISBN 978-82-694001-0-6

Vår Sommer

Vinter

Høst

Til deg som skal dyrke

Hagen er et magisk sted. Det myldrer av liv! Over jorda, på jorda og til og med nedi jorda. Hagen er natur, og alt henger sammen i naturen. I hagen, som i naturen, skjer det fascinerende forvandlinger. Et lite maiskorn kan bli til ei superhøy maisplante og den nye maiskolben til popcorn over bålet. Ut av det lille frøet som spirer og vokser, kan det komme ei enorm gresskarplante, og gresskaret kan ende opp som halloweengresskarlykt og deilig gresskarpai.

Vi har skrevet denne boka til alle barn og unge som har lyst til å dyrke på skolen eller hjemme, som en hjelp på veien til å komme i gang og lykkes med egne dyrkeprosjekter.

Uansett om du har dyrket noe selv før eller ikke, så har du helt sikkert spist massevis av mat som noen har dyrket. Som regel er det bønder som dyrker maten vi spiser, og vi kjøper maten i butikken. Alt vi spiser av grønnsaker, frukt, korn, frø og nøtter kommer fra planter, og nesten alt kan man faktisk også dyrke helt selv.

Mange sier man må ha grønne fingre for å lykkes med planter, men det stemmer ikke. For å lykkes med dyrking må man vite noe om hva plantene trenger for å trives. Man må huske å stelle og passe på dem, så de har det bra. Da får man etter hvert saftige, røde jordbær, sprø, grønne sukkererter og knasende, oransje gulrøtter som lønn for arbeidet. I denne boka kan du lese om hva forskjellige planter trenger av vann, næring og stell for å trives. Boka er stappfull av gode tips og triks for å lykkes i hagen gjennom årstidene. Vær nysgjerrig og ikke gi opp hvis det ikke lykkes første gang.

Lykke til med dyrkingen!

Vår

Starten på noe nytt

Dagene blir lengre, det blir lysere og varmere og snøen må etter hvert slippe taket. Mellom kvister og brunt løv på bakken, dukker det opp nytt liv. Gule hestehov strekker seg mot sola. Fuglene kvitrer. Humledronningene våkner sultne fra vinterdvalen. Maurene rydder og reparerer vinterens skader på maurtua. Det er vår. Sola sprer lys og varme utover jorda og vekker alt til live igjen. Etter en kald vintersøvn myldrer det av liv over alt. Bakken blir grønn, og knoppene på trærne brister snart. Det spirer og gror og en ny sesong er i gang. På tide å komme seg ut i hagen!

Kom i gang!

Når du skal dyrke på et nytt sted, bør du begynne med noen undersøkelser.

Bruk skjemaet under til å finne et passende sted å dyrke på. Hvis du allerede har et bra sted, kan du hoppe over denne delen.

Hva Sånn bør det være Sånn er det hos oss

Sol 6 timer eller mer i mai.

Vann

Vind

Jord

Avstand

Ingen store trær rett i nærheten. Mulig å samle eller hente vann.

Lunt eller mulig å sette opp vindskjerming.

Det er greit å stikke spaden 30 cm ned.

Det tar mindre enn 5 minutter å gå fra skolen til hagen.

Størrelse

Plass til å trille trillebår mellom bedene eller kassene.

Hvis det er annerledes hos deg enn i tabellen, er det ikke sikkert det gjør noe. Da må du bare finne en måte å gjøre det litt bedre for plantene dine på. Bruk oppfinnsomheten din, eller spør noen som er flink til å dyrke.

Å finne et sted med sollys er viktigst, for det trenger plantene. God jord kan enten være i bakken eller i kasser dere bygger. Hvis du må vanne mye, er det praktisk å kunne hente vann i nærheten av hagen. Og plantene får best stell hvis de vokser et sted du er ofte.

Så må du måle hvor stor plass du har å dyrke på. Kan du dyrke rett i jorda, eller skal du ha kasser? Når du har bestemt deg, kan du begynne med det morsomste, nemlig: Hva skal du dyrke? For å lage en skikkelig god plan, er det lurt å lage en tegning. Hvordan ser din fineste hage ut? Bakerst i boka finner du noen forslag til vekster du kan dyrke, og en oppskrift på hvordan du dyrker dem.

Tenk på:

• Hva liker du å spise?

• Hva ser morsomt ut?

• Hva har du plass til?

• Hva kan klare seg hos deg?

• Har du plass til å dyrke fram noe inne, eller må alt sås direkte ute?

Når du har bestemt deg for hva du vil dyrke, er det bare å sette i gang!

Redskaper

Når du jobber i skolehagen, trenger du noen redskaper. De viktigste redskapene du har er hendene dine. Du får gjort utrolig mye bare med dem! Her er en oversikt over andre nyttige redskaper:

1 2 5 7 10 4 3 6 8 9

1. Spader:

Grave hull til planter som skal plantes, eller til å flytte jord og kompost.

2. Greip:

Løsne jorda, vende kompost og høste poteter.

3. Hagesaks:

Beskjære busker, klippe blomster, hyssing og lignende.

4. Håndspade:

Grave små hull, flytte planter og luking.

5. Rive:

Rake sammen løv og grasklipp, og til å rake jorda jevn i bedene.

6. Vannkanne:

Vanne plantene. Til små planter brukes spredertuten.

7. Trillebår:

Frakte det som blir for tungt eller vanskelig å bære.

8. Målebånd:

Finne riktig avstand mellom frø og planter. Du kan også måle opp for å regne ut hvor mange frø eller planter du får plass til.

9. Potter og beholdere:

Drive fram små planter inne før de plantes ut. De bør ha hull i bunnen. Hvis potta er av plast, må du ta den av før du setter planta i jorda.

10. Hansker:

Hvis du skal holde på med noe som kan være vondt å ta på. Brennesle, for eksempel. Hansker er også bra til tunge løft, som når du skal bære planker og stein.

Skaffe frø

For å dyrke grønnsaker og blomster, trenger du frø. Hvis du har tenkt å ta egne frø fra plantene, er det viktig at det IKKE står F1 på frøposen du kjøper. Da blir planta ofte helt annerledes enn den første du hadde, og ikke like god. For å dyrke løk og potet trenger du setteløk og settepotet. Det kan du kjøpe på hagesenteret.

Frø kan du:

• Ta selv fra egne planter

• Låne fra et frøbibliotek

• Få eller bytte med andre som dyrker

• Kjøpe

Frø er over alt:

Mye av det du spiser, er frø. Gå på jakt i skap og skuffer på kjøkkenet, sjekk både krydderhylla og tørrvarene. Hvor mange forskjellige frø finner du?

Så inne

Det er enkelt å så i potter inne. Noen grønnsaker vokser sakte, og trenger en tjuvstart inne for å rekke å bli modne her i Norge. Det gjelder blant annet mais, grønnkål, gresskar og squash.

Du trenger:

• Potter/melkekartong eller lignende

• Såjord

• Vannkanne eller sprayflaske

• Merkepinner

• Tusj

• Frø

• Et brett eller aviser til å legge under

• Et vanntett brett å sette pottene på

Slik gjør du:

1. Finn fram potter, jord og aviser eller et brett til å legge under. Det blir litt søl.

2. Fyll potta med såjord. Det kan være løvkompost eller en annen jord som det ikke er gjødsel i.

3. Vann jorda så det blir vått helt til bunnen av potta.

4. La potta stå litt så vannet trekker ned.

5. Skriv på merkepinnen hva du skal så i potta. Stikk pinnen ned langs kanten.

6. Les på frøpakka eller i boka her hvor dypt frøet skal sås.

7. Legg frøet på jorda. Hvis det er små frø, (på størrelse med et komma), kan du så flere i samme potte. Spre dem litt utover.

8. Ta litt mer jord og legg oppå frøet. Det skal være omtrent dobbelt så mye jord som frøet er tykt. Små frø skal altså ha bare bittelitt, mens gresskar kan ha to centimeter jord over frøet.

9. Vann potta med frøet igjen, og klem forsiktig på jorda, så frøet helt sikkert har jord helt inntil seg. Tenk at du legger på ei dyne av jord, og pakker dyna godt rundt det sovende frøet.

10. Sett potta på et vanntett brett, og sett brettet i vinduskarmen.

11. Nå er det bare å vanne og vente! Hold jorda fuktig, men ikke dryppende våt. Hvis jorda er for våt, kan frøet råtne.

Tips: Du kan lage din egen sprayflaske av ei vanlig halvlitersflaske. Bruk en spiker, syl eller ei tykk nål, og stikk hull i korken fra innsida. Fyll vann på flaska, skru på korken, og vips, så har du sprayflaske!

Potte om

Når planta har vokst seg stor i potta, og røttene stikker ut i bunnen, har den det for trangt. Da er det på tide å gi planta mer plass. Hvis det er varmt, kan du plante den ut. Hvis det er for tidlig å plante den ute, bør du potte om. Da trenger du mer jord, og ei større potte. Nå kan planta vokse seg enda litt større og sterkere før den kommer ut.

Slik gjør du:

1. Legg litt jord i bunnen av potta.

2. Ta planta ut av potta si, og sett den over i den nye, større potta.

3. Fyll på med jord rundt på sidene.

4. Klem jorda litt ned, fyll på med mer jord hvis det trengs.

5. Gi vann.

Breiså

Noen ganger er det like greit å så mange frø utover i ei kasse, og så ta plantene fra hverandre seinere. Du gjør akkurat det samme som når du sår frø i potter, bare at du strør frøene tynt utover i stedet for å legge ned ett og ett. Etterpå drysser du over jord så frøene blir dekket, klemmer forsiktig ned og vanner.

Prikle

Når det vi har breisådd har blitt til små planter med tre-fire blader, må vi prikle. Vi prikler for at hver plante skal få plass til å vokse seg stor. Å prikle betyr altså å plante om småplanter som har stått tett sammen, hver for seg. Når du prikler, er det viktig å være forsiktig med stilken. Hvis stilken knekker eller klemmes, kommer planta til å dø. Hvis et blad går i stykker, kan planta fortsatt vokse videre. Derfor er det viktig å håndtere plantene forsiktig, særlig når du tar på stilken. Noen planter skal ikke prikles eller pottes om dypere enn de har vokst. Andre kan godt settes dypere, særlig hvis de har blitt lange og tynne.

De som kan plantes dypere:

• All slags kål

• Tomater

• Chili og paprika

• Basilikum

Du trenger:

• Potter med hull i bunnen

• Jord

• Eventuelt en pinne eller blyant

• Vannkanne med vann

• Et brett pottene kan stå på

• Merkepinner og tusj

Slik gjør du:

1. Sørg for at plantene som skal prikles er godt vannet, jorda skal være fuktig.

2. Finn fram jord og potter med hull i bunnen.

3. Bruk hendene, pinne eller blyant, og løsne ei plante forsiktig. Kanskje er det lettest å løsne en liten klump med planter først, og så trekke dem forsiktig fra hverandre.

4. Hold ei av småplantene med røttene dinglende ned i den tomme potta.

5. Fyll på med jord rundt røttene til potta er full.

6. Trykk jorda forsiktig sammen i potta, så røttene får god kontakt med jord.

7. Vann planta.

8. Skriv plantenavnet på merkepinnen og stikk den ned langs kanten på potta.

9. Sett potta på brettet.

10. Gjenta til alle småplantene har fått hver sin potte.

Herde og plante ut

Å herde plantene

Livet ute i sol, vær og vind er tøffere enn livet inne bak vinduer og vegger. Derfor må plantene øve på å være ute, før du planter dem ut. Den øvingen kalles herding og bør starte to uker før plantene skal plantes ut. Da setter du plantene ut, først noen timer, så litt og litt lenger. I begynnelsen bør de stå i skyggen eller med beskyttelse over. Hvis de settes rett ut i sola, kommer de til å bli solbrent.

Noen planter trenger mye gjødsel. Et par uker før du skal plante ut blant annet mais, squash, gresskar og kål, bør du gjødsle jorda der de skal stå. Det er altså passe å gjøre omtrent når du begynner å herde plantene. Det står mer om gjødsling seinere i boka.

Tips: Det kan være lurt å klappe plantene dine forsiktig et par ganger om dagen. Da får de øvd på å stå imot vind, og står stødigere når de kommer ut.

Å plante ut

Når plantene har vokst seg store og sterke i potta og det er varmt nok i lufta og jorda, er det på tide å plante ut. Før du begynner, må du vite hvor stor plass det skal være mellom plantene.

Du trenger:

• Plantene

• En spade eller plantepinne

• Vann

• Målebånd eller noe annet til å måle avstand med

• Eventuelt fiberduk eller insektnett

Nå er du klar. Da gjør du slik:

1. Bruk målebåndet eller noe annet (hender, føtter, eller en akkurat passe lang pinne), og merk av hvor plantene skal stå i jorda.

2. Lag passe store hull i jorda med plantepinne eller spade.

3. Hell vann i hullet.

4. Ta planta forsiktig ut av potta, og sett den ned i hullet.

5. Ta jorda som er gravd opp, og legg den rundt planta. Klem ned på jorda så planta sitter godt fast.

6. Når alle plantene er plantet ut, vanner du alle en gang til.

7. Hvis du ser at det skal bli litt kjølig om nettene, eller plantene ikke er helt ferdig herdet, legger du over en duk. Legg steiner eller noe annet tungt på kanten av duken, så den ikke blåser bort. Pass på at den ikke ligger stramt og klemmer plantene ned.

Insektsnett: er en finmasket, vevd duk av syntetisk fiber, og brukes på samme måte som fiberduk. Den har større hull og beskytter ikke like godt mot frost. Fordelen er at temperaturen under blir lavere, at luft og vann lettere kan komme igjennom, samtidig som bøllete insekter og fugler holdes unna plantene.

Fiberduk: er en tett, vevd duk av syntetisk fiber som brukes for å dekke over planter. Fiberduk beskytter mot lett frost, slipper igjennom en del regn og holder bøllete insekter og fugler unna plantene.

Så ute

Noen planter spirer og vokser ganske fort. De kan vi så rett i jorda ute, uten å dyrke inne først.

Her er noen planter som kan sås direkte i jorda ute:

• Rødbete

• Gulrot

• Reddik

• Bondebønner

• Erter og sukkererter

• Ringblomst

• Kornblomst

1. Gjør jorda klar

Begynn med å luke. Da får ikke plantene du skal så alt for hard konkurranse. Bruk greipet og stikk i jorda rundt ugraset. Da løsner røttene. Trekk plantene opp. Hvis røttene går veldig dypt og sitter hardt, kan det hende du må bruke spade for å løsne det. Legg ugraset du luker ut, oppi trillebåra. Hvis det er store steiner, må de også tas bort. Når bedet er ferdig luket, bruker du riva til å rake bedet jevnt og flatt. Hvis du dyrker i kasse, er det nok lettere å bruke hendene til å gjøre jorda jevn.

• Greip og spade

• Evt. rive

• Hansker

• Trillebår Du trenger:

2. Gjør deg klar

1. Begynn med å finne ut hvor stor plass det skal være mellom frøene. Mål opp og finn ut om du kan ha en eller flere rader i bedet eller kassa der du skal så.

2. Bruk en spade, en pinne eller fingeren, og lag en strek i jorda der du skal så. Hvis det er plass til flere rader, lager du flere streker. Dra over flere ganger, så det blir ei renne som er passe dyp.

Du trenger:

• Frø

• Målebånd eller noe annet til å måle avstand med

• En spade eller pinne

• Vann

• Merkepinne og tusj

3. Bruk vannkanna og vann nedi renna. Vær forsiktig, så kantene ikke raser for mye ned.

Det står på frøposen hvor dypt frøet skal ligge. Samme hovedregel gjelder her som for å så inne, dobbelt så dypt som frøet er tykt. Det betyr at frø av salat og gulrot bare skal ha bitte litt jord over seg. Erter og bondebønner kan trykkes ganske dypt ned.

Tips: Pass på å ikke tråkke i bedet! Føttene skal være på stien, så jorda i bedet holder seg myk og løs. Da blir det lettere for de små planterøttene å vokse der.

3. Sett i gang og så!

1. Bruk målebånd eller noe annet som er passe langt, så avstanden mellom frøene blir passe. Kanskje finner du en perfekt pinne, eller du kan bruke bredden på hånda di?

2. Legg frøene ned i rennene. Husk riktig avstand.

3. Skyv jord over så frøene blir liggende passe dypt.

4. Klapp til jorda over frøene med hendene.

5. Skriv på merkepinnen hvilken plante som er sådd, og sett pinnen ved enden av raden.

6. Bruk spredertuten på vannkanna eller vannslangen, og vann forsiktig jorda der hvor frøene ligger. Frøene og jorda må ikke sprute vekk.

Nå er det bare å vanne og vente, og håpe at været blir passe for spiring. Passe varmt og passe vått. Det er spesielt viktig å sørge for nok vann akkurat når det spirer. Kanskje må du vanne?

Sette løk og potet

Å sette er noe av det enkleste å gjøre i hagen. Du trenger en del av ei plante, og den delen må kunne vokse videre. Det kan blant annet være poteter, jordskokk, setteløk og hvitløksfedd.

Grav et hull, eller lag ei renne hvis du skal ha mange etter hverandre. Sett eller legg planta oppi. Den delen av planta som kan vokse videre, skal peke opp. På potetene er det groene (de små spirene som stikker ut av settepoteten), på løk er det spissen. Så fyller du på med jord over. Det bør være dobbelt så mye jord over som det vi setter nedi er tykt.

Eksempel:

Hvis settepoteten din er 7 cm på det tykkeste, skal det være omtrent 2x7=14 centimeter med jord over poteten.

Gjødsling

Husk å gjødsle nå om våren, da vokser plantene mye bedre! Legg ut gjødsel et par uker før du skal plante ut, eller et par uker etter at du har sådd. Les om hvor mye du skal bruke, eller spør en voksen. Gjødsel inneholder de næringsstoffene plantene trenger mest av; nitrogen, kalium og fosfor. Alt levende trenger næring, både for å leve og for å vokse.

Næringsstoffer:

er viktige for at dyr, planter og mennesker skal holde seg i live. De er rett og slett bittesmå byggeklosser som trengs for at noe skal vokse. Noen inneholder også energi, slik som karbohydrater.

Hvorfor gjødsle

Når du høster og spiser det du har dyrket, fjerner du næringsstoffer fra jorda og flytter dem inn i kroppen. Det vil si at du også må gi jorda næring tilbake. Det gjør du ved å gjødsle og bruke kompost. Det går an å bruke kompostert bæsj fra husdyr som ku, sau og høns, eller gjødsel laget av planter.

Tips: Både for lite og for mye gjødsel kan gjøre livet vanskelig for plantene. Hvis plantene er tynne og rare og veksten har stoppet opp, kan det tyde på enten for lite gjødsel eller for mye gjødsel.

• For lite gjødsel: gule eller rødlige blader

• For mye gjødsel: gule, blågrønne eller brune blader

Markjordbær

Plantenes deler:

1.

Blomst 2. Stengel

3. Blader

4. Røtter

5. Frukt og frø

Hva trenger ei plante for å vokse?

Det spørsmålet stilte nederlenderen Jan van Helmont seg på 1600-tallet. Kanskje spiser de jord?

Han plantet en seljebusk i en stor potte. Busken veide 2 kg og jorda 90 kg. Fem år senere veide busken hele 79 kg. Merkelig nok var det bare blitt borte 40 gram jord fra potta. Van Helmont konkluderte med at planter ikke spiser jord. Kanskje den ble tyngre på grunn av regnvannet?

I dag vet vi at planter trenger både lys, varme, næring og vann for å vokse, og at mesteparten av vekta i busken til van Helmont kom fra lufta.

Vann: Plantene suger opp vann med røttene. Vannet trengs for å holde planta oppreist, for at den skal leve og til fotosyntesen. Oppløst i vannet er det også næringsstoffer som planta trenger for å vokse.

Næring: Alt levende trenger næring for å leve og vokse. Det planter trenger mest av er hydrogen fra vann, nitrogen, kalium og fosfor fra jorda, og karbon fra lufta. De fungerer som byggesteiner.

Lys og varme: Planter er avhengige av nok lys og høy nok temperatur for å vokse. Så lenge det er lys, kan de ha fotosyntese og samle energi fra lyset. Noen planter dør når det blir frost, mens andre går i vinterdvale.

Ei plantes liv

Ettårige planter lever i ett år. De spirer fra frø på våren. Frøene ligger i dvale under jorda. De blomstrer og danner frø i løpet av sommeren. Når frosten kommer, visner og dør de ettårige plantene. Eksempler på ettårige planter vi dyrker er mais og gresskar.

Toårige planter lever i to år. Det første året vokser de seg store. Når frosten kommer dør plantedelene over jorda. Rota overvintrer i jorda og nye skudd skyter fram på våren året etter. Først det andre året går de i blomst og danner frø. De aller fleste grønnsaker er toårige, men tåler ikke vinterfrosten i Norge. Eksempler på toårige planter er gulrot, kål og rødbeter.

Flerårige planter lever lenger enn to år. Selv om de visner når frosten kommer, overlever røttene i jorda. Året etter skyter de nye skudd. Jordbær, urter, bærbusker og trær er flerårige vekster. Flerårige blomster kalles stauder.

Illustrasjonen under viser ei plantes livssyklus – utvikling fra frø til plante og til nye frø.

Plantens livssyklus

Plantenes hemmelighet

Planter strekker seg etter sola og konkurrerer om å bade i sollyset. Hvorfor er planter så glade i lys og hvorfor trenger de lys for å vokse? Planteriket deler en hemmelighet med sola. Den er avgjørende for alt liv på jorda.

Mat fra sola

Når solstrålene treffer plantene, skjer det noe magisk. Det grønne fargestoffet klorofyll fanger sollyset. Energien fra sola blir, sammen med karbon (CO 2) fra lufta og hydrogen fra vann (H 2O), omgjort til sukker og oksygen (O 2). Energien fra sola blir lagret i sukkeret. Når planta trenger energi, kan den bruke det sukkeret. Sukker kalles også for karbohydrater, fordi det består av karbon og hydrogen.

Alt starter med plantene

Hadde det ikke vært for plantenes unike forbindelse med sola, hadde det verken eksistert dyr eller mennesker. Alt levende er nemlig avhengig av de energirike sukkerstoffene, både mennesker, sopp, bakterier og dyr. Men det er bare planter, alger og noen få bakterier som greier å lage dem. Når vi spiser planter, får vi i oss litt av sola.

Fotosyntese: er den kjemiske prosessen i planter, hvor energi fra sola brukes til å omdanne vann og karbondioksid til karbohydrat og oksygen.

Visste du? Vi mennesker klarer i dag å lagre solenergi ved hjelp av solfangere og solcellepanel. Men teknologien er ikke på langt nær så effektiv som plantene. Det er fortsatt mye vi ikke vet når det gjelder fotosyntesen. Det mennesket som greier å lage klorofyll, vil løse alle verdens energiproblemer.

Fotosyntese

Prosessen kalles for fotosyntese. «Foto» betyr lys og «syntese» som betyr å sette sammen. Plantene fanger lyset, binder energien i lyset sammen med karbon og hydrogen og lager karbohydrater. Sukker er en type karbohydrat.

Når dyr spiser planter, kommer energien fra sola over i dyret. Plantene sender også en del av karbohydratene ned i jorda, til sopp og andre organismer som lever der.

Neste gang du tenner bål i skogen, kan du tenke på at når vedkubbene brenner, slippes solenergien fri igjen i form av lys og varme. Det samme skjer når vi kjører fossilbil. Bensin og diesel er egentlig eldgammel solenergi.

Plantene slipper ut oksygen gjennom fotosyntesen. Både mennesker og andre dyr er avhengige av den gassen for å puste. Det er spennende å tenke på at planter og alger puster inn CO 2 og ut oksygen, mens mennesker og dyr puster inn oksygen og ut CO2. 6CO2 + 6H2O + sollys → C6H12O6 + 6O2

Sommer 2.

– Summende, steikende, skapende sommer!

Bare føtter i gresset. Sola varmer og står høyt på himmelen. Dagene er lange, og nettene er lyse og korte.

Fyldige trekroner kaster skygger i hagen, fargerike blomster strekker seg mot sola og det summer av liv i lufta. Sommerfugler og humler flyr fra blomst til blomst om dagen, og flaggermus snapper mygg om natta. Det er sommer, en årstid som både er lat og rask på en gang.

Dyreungene skal rekke å bli store og lære alt det viktige, mens menneskebarn har skolefri. Både dyr, planter og mennesker nyter sola og varmen. Plantene strekker seg mot lyset og vokser og vokser.

Alle plantene er plantet ut, det som er sådd har spiret, og nå er det viktig å vanne og luke. Plantenes jobb er å vokse seg store og lage blomster og frukt. Kanskje er det noe du kan spise allerede?

Vanning

Når jorda føles tørr og plantene henger med bladene, må du vanne. Hvis plantene får for lite vann, kan de tørke inn og dø. Hvis plantene får for mye vann, får ikke røttene nok luft, og da kan de drukne.

Tips:

• Det er bedre å vanne sjelden og skikkelig, enn ofte og litt.

• Vann de vekstene som du har sådd eller plantet, ikke ugraset rundt.

• Hvis det er mulig, er det best å vanne tidlig om morgenen eller på ettermiddagen. Midt i solsteiken vil vannet fordampe fortere.

• Hvis jorda har blitt skikkelig tørr, tar det litt tid før den klarer å ta opp vann igjen. Du ser det ved at vannet bare renner av når du vanner. Da må du vanne litt og litt til jorda klarer å ta opp vannet igjen.

Luking

Plantene konkurrerer med hverandre om å få det de trenger av vann, lys og næringsstoffer. For å gi akkurat dine planter en fordel i konkurransen, bør du luke vekk de andre, de vi pleier å kalle ugras. Å luke er rett og slett å rive opp ei ugrasplante med røttene. Ugras er planter som vokser på et sted vi ikke vil ha dem. Det beste er å få tatt dem mens de er små. Det er også lurt å luke før ugraset lager frø. Hvis de får spre frøene, blir det jo bare mange flere, og mye mer jobb med luking!

Ugraset kan legges i komposten hvis det ikke har frø på og hvis det er helt dødt. La plantene du har luket bort ligge i solsteiken til de tørker helt inn. Da fortsetter de ikke å vokse i komposten.

Livet, livet

Finnes det noe som er evig, som ikke endrer seg og som aldri blir slitt? Et hus av Lego består av mange små legoklosser. Alt som finnes, både mennesker, planter, steiner, luft og biler er også satt sammen av bittesmå byggeklosser. De er så små at vi ikke kan se dem, selv ikke med kjempekraftige mikroskop. Disse byggeklossene er det vi kaller atomer. De er evige og uforanderlige og blir aldri slitt. De har alltid vært på jorda, og vil alltid være her.

På samme måte som med legoklossene, kan atomene settes sammen, tas fra hverandre og settes sammen igjen til noe annet. Et ørlite virus kan bestå av 100 millioner atomer. Tenk så mange atomer et menneske er bygd opp av! Siden atomene er evige, kan et atom på nesetippen din tidligere ha vært del av et kjempestort tre eller sittet på halen til en dinosaur.

Det finnes legoklosser i ulike farger, og det finnes ulike typer atomer. De ulike typene kalles grunnstoffer. Når flere atomer sitter sammen, heter det et molekyl. Et molekyl kan settes sammen av flere forskjellige grunnstoffer. De viktigste grunnstoffene for planter er atomer av nitrogen, kalium, fosfor, karbon, hydrogen og oksygen. Planta trenger dem for å leve og vokse.

Når noe dør, brytes det ned. Sopp, bakterier og små jorddyr klipper døde planter og dyr fra hverandre, til molekyler. Da kan molekylene settes sammen til noe nytt igjen. Jordlivet er viktig i kretsløpene til både karbon, nitrogen, fosfor og vann.

Av jord er du kommet, til jord skal du bli, sier prester i begravelser. Alt levende kommer fra jorda og går tilbake til jorda når det dør. Klossene brytes fra hverandre og går tilbake til jorda. Der ligger de som legoklossene i lekekassa, før de blir satt sammen igjen til noe nytt.

Kretsløp: Vi har et kretsløp når noe skjer på en fast måte, sånn at det som er i kretsløpet flyttes rundt, men ender opp på samme sted igjen og igjen. Vann, for eksempel. Vannet kan regne fra skyene ned i hagen og bli tatt opp av en gulrot som du spiser. Så tisser du, og vannet fra gulrota havner i do og så ut i sjøen, hvor det fordamper opp i skyene igjen.

Formering

For at det skal bli nye planter, må de lage flere av seg selv. Det kalles formering, og det kan de enten gjøre med frø, eller med deler av planta. I frøet ligger alle plantas egenskaper og muligheter. Når vi dyrker grønnsaker, kan vi så frø for å få nye planter. Vi kan også bruke deler av planta. Det er det vi gjør når vi setter potet og løk. Mange planter trenger hjelp av insekter for å kunne lage frø. Den jobben insektene gjør, kalles pollinering.

Pollinering

Historien om blomstene og biene handler om pollinering. Noen planter trenger hjelp fra insekter for å formere seg. Insektene blir tiltrukket av blomstenes utseende og lukt. Når de lander i blomsten for å spise nektar, får de på seg blomsterstøv. Det er gult og kornete og kalles pollen. Pollen er plantenes små kjønnsceller. Insektene flyr fra blomst til blomst, og når pollen fra en plante kommer over på en annen, kan pollenet befrukte de

store kjønnscellene. Da sier vi at planta har blitt pollinert, og den kan lage frukter med frø. Neste gang du ser ei humle i hagen, se nøye etter om den har fullt av pollen i pelsen!

Insekter

Insekter er viktige for livet på jorda, og de er viktige i hagen. Noen insekter spiser pollen og nektar og hjelper til med pollinering, så det kan bli frukt og frø. Mange insekter bor i jorda og lever av å bryte ned døde dyr og planter til jord. En del er rovdyr og spiser andre insekter. Og insektene er mat for veldig mange andre dyr. Insekter er fascinerende skapninger som har stor suksess i verden. Bare i Norge finnes det mer enn 18 000 ulike arter. Selv om insekter ser forskjellige ut, har de noen viktige ting til felles.

VIsste du? Ikke alle planter trenger insekter for å bli pollinert og lage frø. Noen får hjelp av vinden, andre pollinerer seg selv. Hvis du har pollenallergi, kjenner du nok til noen planter som pollineres med vinden.

1-2-3

Alle insekter har en tredelt kropp. Et hode, en midtdel og bakkropp. Som hos oss mennesker, sitter munnen, øynene og nesa på hodet, men insektets nese er ganske ulik vår. Det er nemlig de to antennene, eller følehornene, som er insektets nese. Midtdelen er insektets motor og sørger for bevegelse. Alle insekter har seks bein og de er festet til denne delen. I tillegg har veldig mange insekter vinger, og de sitter også på denne delen. Til slutt kommer bakkroppen. Den sørger for å fordøye maten, bæsje og lage nye insektbarn.

Stikkeveps

Skjelett som rustning

I tillegg har alle insekter skjelettet utenpå, som et hardt og beskyttende skall. Vi mennesker har ryggrad og bein inne i kroppen, men det har ikke insektene – vi sier de er virvelløse dyr. Insektene har ikke lunger heller, men de har pusterør langs siden av kroppen, som kan åpnes og lukkes etter behov.

Fra egg til voksen

Alle insekter starter livet i et lite egg. Noen insekter ser ganske like ut hele livet, de bytter skallet etter hvert som de vokser. Bladlus er et eksempel på det. Andre gjennomgår en stor forvandling. De som skal forvandle seg, klekker som larver. Etter hvert bygger larvene seg en slags sovepose, en puppe. Inne i puppen bygges hele kroppen om, og til slutt kommer det ut en voksen og helt ny skapning. Sommerfugler, biller og humler er eksempler på insekter som forvandler seg. For at insektene skal trives i hagen, er det viktig å sørge for gjemmesteder og planter de liker.

Gullbasse

Samspill i hagen

Jo flere forskjellige arter av både planter, insekter, nedbrytere og andre dyr du har i hagen, jo mer tåler økosystemet ditt. Det betyr at du har noen til å hjelpe deg med å fjerne inntrengere, skaffe vann og gjøre alt det som må til for at grønnsakene og blomstene skal trives. For at det skal være plass til mange arter, må hagen også ha mange ulike levesteder å tilby. Noen steder med sol, noen med skygge. Noen tørre steder, og noen våtere, kanskje til og med en dam eller et fat med vann hvor insekter, fugler og pinnsvin kan drikke. Noen trær, noen busker og noen urter. Levende planter og døde planter, kvisthauger, stein og små huler og gjemmesteder. På den måten finner alle et sted som passer for dem.

Hvis du planter mange forskjellige planter sammen, blandes luktene. Da blir det vanskeligere for insekter som vil spise plantene å lukte seg fram til hvor deres favorittplante står. Dessuten kan de ikke bare spasere over på neste plante når de har spist opp den første. Kanskje synes de til og med at den ene planta lukter så fælt at de ikke orker å nærme seg. Et eksempel er gulrotflue, som elsker gulrot, men hater lukta av løk.

Vi vet også at plantene kan varsle hverandre ved å sende signaler gjennom lufta eller jorda. Hvis ei plante blir angrepet av et insekt, kan den sende ut signal for å si til andre rundt seg at de bør forberede seg og lage forsvarsstoffer.

Ofte spiser larvene noe annet enn de voksne insektene. Voksne sommerfugler spiser for eksempel nektar fra blomster. Men før sommerfuglen blir en voksen sommerfugl, er den en larve. Og larvene spiser vanligvis blader, ikke nektar. Derfor må hagen tilby mat til både larvene og de voksne sommerfuglene. Brennesle, tiriltunge og bjørk er supre planter for sommerfugllarver.

Økosystem: er et samfunn av arter som lever sammen og er avhengige av hverandre. Også de livløse delene, som stein og vann, er en del av økosystemet. Et økosystem kan være både stort og lite. En liten vanndråpe, en hage, havet og hele jordkloden er alle ulike økosystemer.

Høst 3.

— Et hav av mat

Frukten modner på trærne og hagen er fylt med grønnsaker. Nye frø skal sikre plantenes overlevelse. Det blir kaldere og mørkere. Insektene gjemmer seg i trær og bol, og mange av dem dør. Trekkfuglene vender nebbet mot sør. Noen reiser hver for seg, mange i samla flokk. Skogen blir fylt med bær, og sopp spretter frem i ulike farger og fasonger. Trærne forbereder seg på vinteren, og får flotte blader i rødt og gult før de kaster dem fra seg. Det er høst. Og det er tid for høsting og for å forberede seg på vinteren. Gamle blader og planterester brytes ned og er god mat for livet i jorda. Høsten er overgangen fra sommer til vinter, og det er tydelige tegn på at alt snart skal endres i naturen.

Innhøsting

Innhøsting er gøy! Endelig kan du nyte fruktene av alt arbeidet du har gjort i hagen. Forhåpentligvis bugner det, og du kan smake på alt sammen. Noen grønnsaker må du høste gjennom hele sommeren og høsten, sånn som sukkererter. Andre høster du alt på en gang. Potetene, for eksempel. Det er viktig å være forsiktig når du høster. Det du ikke spiser med en gang, kan du dele med andre eller prøve å lagre.

Lagring

Når du lagrer, er det viktig å passe på at grønnsakene beholder smaken og ikke blir dårlige. Mugg og andre nedbrytere står klare til å spise maten din, så det gjelder å stoppe dem. Det gjør du ved å sørge for at de ikke kan leve. Nedbryterne tåler for eksempel ikke at det er veldig tørt eller veldig kaldt. Derfor kan du tørke eller fryse noen av grønnsakene og urtene. Andre grønnsaker tåler faktisk å ligge framme, så lenge de ikke har skader og er helt tørre utenpå.

Tips: Når du høster grønnsakene, blir det også ganske mye til overs som du ikke spiser. Blader og stilker og det som er litt stygt. Det må i komposten!

• Ligge framme: løk, hvitløk, gresskar

• Ligge kjølig: gulrøtter, poteter, beter

• Tørke: Urter, noen typer bønner og erter, popcornmais

• Fryse: Mais, revet squash, kokt og most gresskar, sukkererter, rabarbra

Ta egne frø

Om høsten blir frøene modne. Da kan du høste, tørke og lagre dem for å så neste år. I skolehagen er det fint å ta frø fra blomster. Kanskje du kan ta frø fra solsikke, blomkarse, ringblomst, kornblomst eller løvemunn? Vi spiser mange frø også. Både erter og bønner, maiskorn og gresskarfrø. De går det også an å spare på som frø til neste år. Og i tomater er det fullt av frø! Du kan også høste frø fra ville blomster.

Slik gjør du:

Tips: Det er enkelt å brette egne poser til frøene. De kan lages av nesten all slags papir, og er en fin måte å bruke opp rester av papir på.

• Finn frøene. De sitter der hvor blomsten har vært, eller inne i en frukt.

• Frøene må være helt brune og tørre. Hvis frøene er grønne, er de ikke modne. Da vil de ikke spire når du sår dem.

• Hvis frøene er brune, men ikke helt tørre, kan du tørke dem inne. Legg dem på avispapir eller et stort fat.

• Pakk de tørre frøene i papirposer eller glass.

• Skriv på posen eller glasset hva slags frø du har høstet, når og hvor de ble høstet.

De tørre frøene må ligge tørt og mørkt fram til du skal bruke dem.

Kompost

I naturen er det ikke noe som heter søppel, alt blir til jord. I komposten blir planterester, matrester og løv til ny jord og næring for plantene. Dødt materiale blir brutt ned slik at næringsstoffene kan brukes på nytt. Mark, spretthaler og andre små skapninger lever midt i matfatet og spiser det vi kaster fra oss. Uten dem ville vi vasset i visne blader og andre planterester, insektskall og døde dyr. Det er to måter å lage kompost på.

La det ligge

Etter at en grønnsak er høstet, er det enkleste å la planterestene ligge på jorda i bedet. Det er god mat for livet i jorda, og den enkleste måten å kompostere på. I tillegg dekker det jorda så vannet ikke fordamper så lett, og ugrasfrø ikke kommer til. Og det blir mindre arbeid for deg. Vinn-vinn-vinn!

Komposthaug

Det går også an å legge alle rester fra dyrkingen i en stor komposthaug. Temperaturen i komposthaugen vil stige kraftig i begynnelsen. Det er mikroorganismene som spiser og jobber som skaper varmen.

Når temperaturen synker, bør haugen vendes opp ned med spade eller greip. Da er det kjekt å være flere. Det tar mellom et halvt og ett og et halvt år før komposten er moden og kan spres på jorda. Da er det nesten ikke mulig å se hva den har vært.

En verden i mørke

Hva er jord? Alle vet hva det er, men allikevel er det vanskelig å forklare. Hvem har vel ikke snublet og fått jordflekker på knærne? Eller gravd i jorda og fått jord under neglene? Men hva er egentlig jord?

Enkelt forklart er jord det laget som ligger over fjell. Det er kun i det øverste jordlaget planter kan vokse. Her henter de mat og vann. I jorda bor også meitemark og mange andre kule kryp.

Slik gjør du:

• Velg et sted i skyggen i nærheten av hagen.

• Samle sammen alt som skal komposteres. Det bør være mye.

• Start med å legge små kvist, flis eller halm på bakken. Det bør dekke ca. 1 kvadratmeter.

• Legg på et lag på ca. 20 centimeter med grønne og ferske planterester.

• Så legger du et lag på ca. 20 centimeter med brune og tørre planterester.

• På toppen av det brune strør du litt jord, eller gammel kompost hvis du har det.

• Fortsett med grønt og brunt og jord lag på lag, som ei bløtkake.

• Dekk toppen med halm, et gammelt pledd eller lignende. Da tørker ikke haugen ut, den blir beskyttet mot regn og ugressfrø kommer ikke til.

Hva skal ikke i komposten?

• Plast

• Syke planter

• Matrester med kjøtt eller fisk

• Olje

Hva består jord av?

• Sand, silt og leire

• Luft og vann

• Mold

• Mikroskopiske skapninger

Sand, silt og leire

Nesten halvparten av jorda er biter av stein i ulike størrelser. Gnir du litt jord mellom fingrene kan du kjenne små, skarpe sandkorn. Silt er enda mindre enn sand, mens leire er aller minst. Alle bitene av stein, både sand, silt og leire, kalles mineraler.

Luft og vann

Ser du godt på en jordklump, ser du at den er satt sammen av mange små jordklumper. Mellom klumpene er det hulrom. De er fylt av luft og vann. Faktisk er halvparten av jordklumpen luft og vann.

Mold

Mold er den mørkebrune massen som gir det øverste jordlaget sin farge. Den består av rester etter planter og dyr, omtrent som en kompost.

Mikroskopiske skapninger

I molden bor det bitte små, levende skapninger. De fleste av dem er så små at de ikke er synlige uten mikroskop. Derfor kalles de mikroorganismer. Til denne gruppen hører både bakterier, sopp og små jorddyr.

Samspill mellom jordlivet og plantene

Det myldrer av liv i jorda rett under føttene våre. Det lever flere arter i det mørke universet under oss, enn i regnskogen.

Meitemark er de enkleste å få øye på, de aller fleste er mye mindre. Hvis du ser tynne, hvite tråder, er det antakelig sopp. Sopp-hatten vi ser over bakken fungerer som soppens blomst. Resten av soppen er de hvite trådene nede i bakken. De fleste planter har et samarbeid med sopp.

Plantene deler generøst av sukkeret de lager med de bittesmå skapningene under bakken, både sopp og dyr. Så mye som en tredjedel av sukkeret skilles ut gjennom røttene. I bytte mot sukkeret hjelper mikroorganismene plantene med å få tak i næring og vann, og med å beskytte seg. Ofte er samarbeidet bra for begge parter. Da sier vi at mikroorganismene, soppen og plantene lever i symbiose, som betyr samliv.

Symbiose: betyr «samliv», og vil si tett samarbeid mellom to ulike arter. Samarbeidet er bra for begge parter.

VIsste du? Tar du en neve jord i hånda, holder du mer enn dobbelt så mange levende vesener som det er mennesker på kloden. Helt utrolig!

Livet i jorda

Skapningene som lever i jorda er utrolig fascinerende! I god jord myldrer det av liv. Her kan du se og lese om noen av de vanligste og viktigste organismene i jorda.

1. Meitemark

(2–15 cm)

• Noen spiser jord, andre planterester.

• Spiser og bæsjer mye.

• Bidrar til god jord og mye gjødsling.

2. Skrukketroll

(0,5–2 cm)

• Trives på fuktige steder, noe puster med gjeller.

• Spiser råtnende planter og sopp.

• Har mange navn, som benkebiter, kaffedyr, munkelus, tusselus og skoppetroll.

3. Løpebille

(2 mm–4 cm)

• Rovdyr som kan spise blant annet snegleegg og små snegler, lus, larver og andre skadedyr i hagen.

• Kan spise nesten sin egen vekt, hver dag!

• Trenger gjemmesteder som kompost, jorddekke, steiner eller ei blomstereng.

4. Billelarve

(0,5–3 cm)

• Baby-biller som har seks bein, akkurat som de voksne billene.

• Larvene til løpebillene spiser det samme som de voksne.

• Det tar ca. ett år fra egg til voksen bille. Larven bor nede i jorda.

5. Skolopender

(opptil 7 cm)

• Rovdyr, har giftklør ved munnen.

• Nattaktive, trenger fuktige gjemmesteder om dagen.

• Lager ganger i jorda, så vann og luft kan komme ned.

6. Tusenbein

(opptil 4 cm)

• Nattaktive, trives på fuktige steder.

• Viktige nedbrytere, spiser blant annet løv.

• Har opptil 117 par bein.

7. Edderkopp

(opptil 4 cm)

• Rovdyr, spiser skadedyr i hagen.

• Sprøyter inn et stoff i byttet som gjør at innmaten løser seg opp, så de kan suge den i seg som en smoothie.

• I hagen kan dere blant annet se etter hoppeedderkopper og krabbeedderkopper.

8. Spretthaler

(2–10 mm)

• Spiser skadelige sopper, men også rester av døde planter og dyr.

• En lang gaffellignende klo på bakkroppen brukes til å hoppe ved fare.

• Kan hoppe 125 ganger sin egen kroppslengde.

9. Midd

(0,2–0,8 mm)

• I slekt med edderkopper.

• Viktige nedbrytere i jord.

• Noen er rovdyr.

10. Protister

(0,0001–1,2 mm)

• Noen spiser alger, andre jakter i flokk.

• Varsler planter om fare.

• Består av bare ei enkelt celle.

11. Sopp

(enslig hyfe 0,0002 mm. Soppnettverk 10 kvadratkilometer)

• En av de minste og aller største organismene i verden!

• Kan lage vitaminer og antibiotika.

• Danner et nettverk under bakken, hvor vann, næringsstoffer og beskjeder sendes mellom planter.

12. Bakterier

(0,0002–0,01 mm)

• De minste som lever i jorda.

• De mest tallrike.

• Er mat for alle de andre skapningene i jorda.

Hva

er god jord?

Når vi sier god jord, mener vi god jord for grønnsakplanter. Ta litt jord i hånda. Se, lukt og kjenn på den.

Hvordan gjøre jorda god for grønnsakene?

Det er ikke så viktig om jorda inneholder mest sand, silt eller leire. All jord kan bli god jord! Det som skiller god fra dårlig jord, er alle skapningene som lever der. Men de trenger mat og et sted å bo. Her er fire ting som er lurt å gjøre:

• Legg på kompost

Det er mat for de som lever der og tilfører også enda mer liv til jorda.

• Dekk jorda

Bar jord er som et åpent sår. Det beste for jorda er at det vokser planter der. Jorda kan også beskyttes ved å dekke den med gress, løv eller halm.

• Ikke forstyrr

Se for deg jorda som en stor høyblokk. Skapningene som lever der, er tilpasset sin etasje og leilighet. Derfor kan de dø om de blir flyttet rundt på når vi forstyrrer og rører rundt i jordlagene.

• Dyrk mye forskjellig

Ulike planter samarbeider med ulike skapninger under jorda. Mangfold over bakken skaper mangfold under bakken.

God jord:

• Er mørkebrun som mørk sjokolade

• Er satt sammen av mange små og store klumper

• Er luftig og smuldrer lett fra hverandre

• Lukter som skogbunn

— Stille hvile og ideer til en ny start

Mørket og kulda har lagt seg over jorda. Trærne står nakne, og alt er vissent og brunt. Lufta er klar og kald. Jorda fryser, og kanskje blir alt dekket av snø. Det er vinter. Det føles nesten som om at tiden har gått i stå. Vinter er hviletid i hagen og naturen. Noen planter har gått i dvale, de venter på lys og varme. Andre har satt frø, og planta som var så frisk og grønn i vår, er helt død. Foreløpig hviler frøet i jorda under ei dyne av snø, eller tørt og godt i skapet ditt. Men ut av frøet vil det igjen spire med liv når sola vender tilbake. Det er på tide å spise opp de de siste grønnsakene, takke for det vi fikk og begynne å planlegge neste år!

Vintertid

Vinteren er mørk og rolig. Hagen går i dvale, og vi har god tid til å tenke og reflektere. Hvordan var årets høst? Hva gikk bra? Og hva har du lyst på neste år? Hva liker du? Hvordan ser drømmehagen ut? Vinteren kan være tiden for å planlegge og tiden for å sette i gang nye prosjekter. Det kan være tiden for å lese om planter og dyrking. Det er nok å finne på.

• Bål

• Mikrogrønt

• Tegne drømmehagen

• Skolehageskilt

• Insekthotell

• Fuglekasser

• Julepynt og julegaver

• Snølykter

• Lese og tegne

• Evaluere og planlegge

• Spireforsøk

• Frøsamling og frøposer

• Ringblomstsalve

• Urtesalt

• Fuglemat

• Byggeprosjekter

• Matlaging

• Vedlikeholde redskaper

Mikrogrønt

Det er lite som spirer og gror på vinteren. Mikrogrønt er små spirer som kan spises. De kan dyrkes hele året i en vinduskarm med lys. Det er morsomt å følge med på de små spirene som vokser dag for dag. Karse er kjent for de fleste, men du kan også dyrke ertespirer, koriander, solsikke og mye mer. Les mer om dyrking av mikrogrønt sist i boka.

Lys i mørket - tomat, chili og paprika

Vinteren er lang og mørk i Norge. Med plantelys inne kan vi så frøene tidligere og forlenge sesongen. Det kan være lurt hvis man vil dyrke grønnsaker som trenger lang tid for å bli modne. Plantelys egner seg til tomat, chili og paprika. Tomat kan sås inne allerede i januar og februar. Det samme gjelder for chili og paprika, som trenger 130-160 dager før de er klare til å høstes.

Tomatplante

Plantefamilier

Meitemarken, svarttrosten og mennesket er veldig forskjellige, men alle tre er dyr. På samme måte ser blæretang, løvetann og bjørketrær veldig forskjellige ut, men alle er planter. Alle arter tilhører en familie, og alle planter tilhører en plantefamilie. Plantefamiliene deles inn i arter og sorter. Som familier flest har de mange ting til felles. Blomstene og frøene ligner ofte på hverandre. For at plantene skal være friske og vokse godt, er det lurt å ha et vekstskifte. Det betyr å bytte på hvilke planter som vokser hvor. Altså bør potetene stå et annet sted neste år, og hvitløken, og alle de andre også. Du bør faktisk plante noe fra en helt annen plantefamilie året etter.

Her er en liten oversikt med eksempel på vanlige grønnsaker, og hvilken familie de er i.

Blomkarse

Løkfamilien:

• Løk

• Hvitløk

• Purre

Søtvierfamilien:

• Potet

• Tomat

• Chili

Skjermplantefamilien:

• Gulrot

• Pastinakk

• Fenikkel

Korsblomstfamilien:

• All slags kål

• Reddik

• Ruccola

Amarantfamilien:

• Rødbeter

• Spinat

• Mangold

Gressfamilien:

• Mais

• Hvete

• Havre

Kurvplantefamilien:

• Salat

• Jordskokk

• Ringblomst

Erteblomstfamilien:

• Alle typer bønner og erter

Gresskarfamilien:

• Squash

• Gresskar

• Agurk

Hvor kommer matplantene fra?

Både ville planter og grønnsakplanter hører til samme familier, men grønnsakplantene vokser ikke vilt. Hvordan gikk noen planter fra å være ville vekster til å bli grønnsaker og korn?

Det finnes mange ville vekster som er spiselige. Menneskene i de tidligere jeger- og sankersamfunnene kunne mye om naturen og hvordan det var mulig å bruke den. Fra generasjon til generasjon overførte de erfaringer og kunnskap om blant annet ville vekster. Da menneskene begynte å dyrke de ville vekstene, endret vekstene seg langsomt. De beste plantene ble valgt ut, tatt frø av, og frøene sådd på nytt. Det kalles foredling. På den måten har alle dagens matplanter opphav i ville vekster. Mange av dem finnes fortsatt rundt omkring i verden.

De plantene som har blitt til grønnsaker, korn og frukttrær, finnes i mange varianter. Det finnes for eksempel gule, grønne og røde epler, og paprika i mange farger og fasonger. Alle eplene er arten eple, og alle paprikaene arten paprika. De ulike variantene kalles sorter. Det er akkurat på samme måte med husdyr, bare at der heter det rase. Vi har arten hund, og så finnes det rasene Golden retriever, Norsk elghund og Chihuahua. Sort er altså plantevarianten av rase.

Foredling: er å avle frem nye og bedre planter og husdyr.

Slekt

Slekt

Familie

Fra villkål til ulike kålsorter

Hodekål Brokkoli og blomkål

Kålrabi

Palmekål

Rosenkål

De første bøndene

De første menneskene levde av det de greide å sanke, fiske og jakte. De var på stadig vandring, og flyttet seg etter spiselige dyr og vekster. Menneskene var få, og levde sammen i flokker. De slo leir der det var mye mat, og reiste igjen når det ble lite mat. For 10 000 år siden skjedde det noe som fortsatt er et stort mysterium. Det som skjedde, forandret menneskenes liv for all framtid.

Menneskene sluttet gradvis å flytte på seg, slo seg ned og begynte å dyrke jorda. De temmet ville dyr til husdyr og forandret ville planter til grønnsakplanter, frukttrær og korn. Dyrene ble gjetet, melket og passet på. Frø ble sådd, planter ble stelt, vannet og gjødslet. Med jordbruket ble menneskene bofaste. De slo seg ned der jorda var fruktbar og der det var ferskvann, ved store elver. I løpet av ganske kort tid oppsto det første kjente tallsystemet og skriftspråket. Landsbyer vokste seg store og ble etter hvert til de første byene.

Menneskene startet med jordbruk ved store elver flere steder i verden. Det skjedde med noen tusen års mellomrom og antakelig uten at de ulike folkegruppene hadde kontakt med hverandre. Menneskene startet først å dyrke i området kalt «den fruktbare halvmåne» i Midtøsten. Senere begynte de i Kina, Ny-Guinea, Afrika, Sør-Amerika og Nord-Amerika. Korn, linser, bønner og erter var blant de første plantene som ble dyrket. Sau, geit og gris var blant de første dyrene som ble temmet.

Visste du? Hver høst tok menneskene vare på frø av de plantene som hadde best smak og størst avling. Alle de vekstene vi dyrker i dag, kommer fra denne tiden. Faktisk har det ikke blitt temmet nye planter eller dyr de siste 200 årene.

De aller fleste av grønnsakene, bærene og urtene som dyrkes i dag, oppsto for mellom 10 000 og 2000 år siden. Druer, aprikos, salat, gulrot, korn, spinat og fersken. Noen tusen år senere kom tomat, potet, squash, paprika, chili, mais og bønner.

Mat fra hele verden

Mye er annerledes i dag enn for bare noen generasjoner siden. Oppfinnelser som traktorer og nye redskaper har gjort landbruket mer effektivt. De færreste av oss bor på gård, og vi kjøper grønnsakene og kjøttet vi spiser i butikken. I løpet av de siste hundre årene har vi også forandret kostholdet. Nå spiser verdens befolkning færre forskjellige matplanter enn før. På verdensbasis er hvete, ris, mais og soya de plantene som dyrkes mest. De fire matplantene står for rundt 2/3 av det globale matinntaket. Selv om vi i

Norge har fått tilgang til mange nye matvarer, er det mindre forskjell på hva vi spiser rundt i verden i dag. Du får den samme maten over alt. Men ikke alt kan vokse hvor som helst. Derfor sendes matvarer på kryss og tvers i verden, med lastebil, båt og fly.

Maten i framtida

Vi er avhengige av en god og bærekraftig matproduksjon. I Norge produseres mye mat, men vi importerer mer enn halvparten av det vi spiser. Mye av kornet vi dyrker brukes til dyrefôr. Uroligheter i verden kan påvirke tilgangen til mat. Klimaendringer og ekstremvær blir store utfordringer for landbruket i framtida. Det er viktig at vi klarer å produsere mat på en måte som tar hensyn til naturen. Mennesket har hatt kunnskap om naturen og dyrking i mange tusen år – det er kunnskap som vi ikke må miste. Noe av den kunnskapen ligger i denne boka.

11 gode og greie grønnsaker

— Lær å dyrke fargerike og smakfulle vekster

I denne delen av boka kan du lære deg det du trenger for å dyrke 11 ulike vekster. De smaker godt, er enkle å dyrke og passer godt i skolehagen. De 11 er:

1. Mais

2. Gresskar og squash

3. Grønnkål

4. Gulrot

5. Hvitløk Lykke til!

6. Sukkererter

7. Potet

8. Rødbete

9. Gressløk

10. Mikrogrønt

Mais

Zea mays

• Sådybde: 4 cm

• Planteavstand: 25 cm

• Vekstvenner: Gresskar og bønner

• Uvenner: Ingen spesielle.

• Bøller: Ingen spesielle

• Plantefamilie: Gressfamilien

Mais er morsomt å dyrke. Planta kan bli flere meter høy. Tenk på alle de matrettene der mais eller maismel brukes. Hvilke er dine favoritter? Det finnes ulike typer av mais. Sukkermais, melmais og puffmais, som brukes til popkorn. Mais er egentlig en type gress og tilhører gressfamilien, sammen med andre kornplanter som havre, hvete og rug. Urbefolkningen i Mexico og Mellom-Amerika dyrket fram mais allerede for ti tusen år siden. I dag dyrkes den over store deler av verden og er en av de mest dyrkede plantene.

Så inne

Så mais innendørs i potte i april eller mai. La dem stå varmt til de spirer. Når plantene har kommet opp plasseres de svalt og lyst. Så gjerne to frø i hver potte, men knip bort den ene planta hvis begge spirer. Plant om til større potte når planta blir 5-10 cm. Hold jorda fuktig. Det er viktig at du herder plantene før de plantes ut.

I hagen

• Utplanting: Mais trenger sol og varme. Når det har blitt godt og varmt i været, kan du plante ut maisen. Finn en lun og solrik plass i hagen. Plant ut i firkantmønster, da blir det bedre pollinering. Mais er vindpollinert, og trenger hjelp av vinden for å lage maiskorn.

• Vanning: Maisen trenger mye vann. Du bør vanne ofte og holde jorda lett fuktig.

• Gjødsling: Maisen vil stå i næringsrik jord. Tilfør 1,5–2 10-liters bøtter med gjødsel eller matkompost per kvadratmeter, før du planter ut. Dekk gjerne jorda rundt plantene med gressklipp en eller to ganger gjennom sesongen.

• Jorddekke: Det kan være lurt med jorddekke for å holde på fuktigheten i jorda. Du kan også plante maisen sammen med sine to «søstre», bønner og gresskar.

Høsting

Maisen er klar for å høstes når den bøyer kolbene ut fra stammen, de glinsende hårene på toppen av kolben er visne og brune, og kolbene kjennes store når du klemmer på dem. Knekk av kolben, men la bladene sitte på til du skal bruke dem i mat. Maiskolber er best helt ferske, men kan fryses.

Mais trives godt sammen med bønner og gresskar. De tre plantene kalles «de tre søstre». Maisen fungerer som klatrestøtte for bønnene. Bønnene holder på det næringsrike nitrogenet i jorda. Og gresskaret får store blader som dekker jorda slik at den ikke tørker ut.

Hjelp til med pollineringen! Rusk forsiktig i dusken i toppen av planta. Det er nemlig hannblomsten. Ristingen gjør at pollenkorn løsner og kan befrukte hunnblomstene. Det er de som har de glinsende hårene og sitter nedover stilken, der hvor maiskolben skal komme.

Gresskar og squash

Cucurbita maxima, Cucurbita pepo.

• Sådybde: 2 cm

• Planteavstand: 70 cm mellom squashplantene 70-100 cm mellom gresskarplantene

• Vekstvenner: Mais, erter, bønner

• Uvenner: Potet og kålvekster

• Bøller: Meldugg

• Plantefamilie: Gresskarfamilien

Gresskar og squash kommer opprinnelig fra Amerika og har blitt dyrket der i over 9000 år.

I tillegg til mais og bønner var gresskar en viktig matplante for urbefolkningen. De ble kalt «de tre søstre». Da europeerne kom til Amerika på slutten av 1400-tallet, var de kjent med agurk og melon. Gresskar og squash hadde de aldri sett før og de ble forbauset over alle variasjonene i farge, størrelse, fasong og smak. Det tok lang tid før squash og gresskar ble regnet som menneskemat i Europa. Frem til 1800-tallet ble det i hovedsak brukt som dyrefôr.

Så inne

Det er lurt å dyrke fram gresskarplanter inne. Så innendørs i potter i mai. La pottene stå varmt til frøene spirer. Når plantene har kommet opp, plasseres pottene kjølig, rundt 15°C, og lyst. Plant om til større potter når plantene blir ca. 10 cm. Hold jorda fuktig. Det er viktig at du herder plantene før de plantes ut.

I hagen

• Utplanting: Plant ut på et varmt og solrikt sted når frostfaren er over. Er det allikevel meldt minusgrader, kan plantene dekkes til med fiberduk eller stoff om natten. Ta av duken om dagen, så pollinerende insekter kan komme til blomstene.

• Gjødsling: Både gresskar og squash krever mye næring. Spre 1,5–2 10-liters bøtter med gjødsel eller matkompost per kvadratmeter, før du planter ut. En måned etter utplanting kan du spre ei bøtte til.

• Jorddekke: Dekk gjerne jorda rundt plantene med gress, løv eller høy.

• Vanning: Vann godt etter utplanting. Sørg for jevn vanning. Behovet for vann øker med størrelsen til planta.

• Dyrketips: Før plantene har vokst seg store bør ugress lukes vekk. Plant gjerne gresskar sammen med dens to «søstre», mais og bønner.

Høsting

Squash: Squashen har best smak når den er under 20 cm lang. Stor squash kan også spises hvis du skraper ut frøene og fruktkjøttet.

Gresskar: La gresskarene vokse så lenge som mulig, men høst før det blir frost. Gresskar er modne når skallet er hardt og stilken blir hard og korkaktig. Bruk en kniv og skjær av slik at 5 cm av stilken sitter igjen. Modne gresskar kan lagres lenge. Tørk av gresskarene med en fuktig klut før lagring.

Både squash- og gresskarblomstene kan spises og smaker nydelig. Det er egne hann- og hunnblomster. På hunnblomstene er det ei lita kule bak blomsten. Det er den som skal bli til squashen eller gresskaret.

I 2023 ble det satt ny verdensrekord i gresskar. Det veide godt over 1 tonn!

For å dyrke rekordstore gresskar må du sørge for at hver plante kun har ett gresskar, så knip av de andre blomstene. Hvis du vil ha mange store gresskar er det lurt å tilføre gjødsel flere ganger. Legg gressklipp rundt plantene eller gi litt hønsemøkk og aske i omganger.

Grønnkål

Brassica oleracea sabellica

• Sådybde: 1 cm

• Planteavstand: 25–50 cm

• Vekstvenner: Kløver eller urter

• Uvenner: Potet

• Bøller: Snegler, larvene til kålsommerfugl, kålflue og kålmøll

• Plantefamilie: Korsblomstfamilien

Det finnes veldig mange ulike kåltyper, men nesten alle sortene kan spores tilbake til én felles opprinnelse, en viltvoksende bladkål. Grønnkålen ligner på den opprinnelige kålen og har en lang historie. Det sies at grekerne brukte kål både som matplante og prydplante allerede for 2000 år siden. Den ble også brukt som medisin. I dag regnes grønnkål som en supergrønnsak. Den er rik på jern og vitaminer, og den inneholder faktisk mer kalsium enn melk. I Norge var kål noe av det første som ble dyrket. Det er sannsynlig at vikingene tok med seg kål til Norden fra England. I Europa begynte munkene å dyrke kål i klosterhagene i middelalderen, og kålsuppe var antakelig vanlig å spise på den tiden.

Så inne

Så grønnkål innendørs i potte i april eller mai. Sådybden er 1 cm. La dem stå varmt til de spirer. Når plantene har kommet opp, plasseres de svalt, lyst og gjerne litt luftig.

Så gjerne to frø i hver potte. Plant om til større potte når plantene blir 5-10 cm. Hold jorda fuktig. Det er viktig at du herder plantene før de plantes ut.

I hagen

• Utplanting: Plant ut grønnkålen et sted med sol eller litt skygge når frostfaren er over. Plant gjerne grønnkålen noen centimeter dypere enn den sto i potta. Grønnkålplantene blir høye, så plantene rundt bør være lavere. For eksempel kan du plante urter eller så kløver rundt grønnkålen.

• Vanning: Vann plantene jevnlig i starten. Når plantene er godt etablert, tåler de mer tørke enn mange andre grønnsaker. Da kan du spare på vannet.

• Gjødsling: Grønnkål liker næringsrik jord. Tilfør 1,5–2 10-liters bøtter med kompostert husdyrgjødsel av ku, sau eller hest, eller matkompost, per kvadratmeter før du planter ut.

• Dyrketips: For å beskytte plantene mot bøller som kålflue, kålmøll og kålsommerfugl, bør du dekke med fiberduk eller insektnett.

Høsting

Høst de nederste bladene. Da fortsetter planta å produsere nye blader i toppen. Det er bare å brekke av bladene. Fjern også blader som har blitt gamle og gule. Grønnkål er en 2-årig plante og tåler frost. På våren skyter nye myke, søte skudd fra stammene. Plantene vil etter hvert produsere mange fine, gule blomster. De er til glede for både oss og insekter, og kan spises.

Grønnkålchips er supergodt – prøv det!

Det andre året produserer grønnkålen et vell av små, gule blomster og setter frø. Frøene kan sankes til nye planter, eller brukes til mikrogrønt.

Gulrot

Daucus carota

• Sådybde: 0,5-1 cm

• Planteavstand: 5-10 cm

• Vekstvenner: Løk, salat, erter, salvie eller tomat

• Uvenner: Dill og poteter

• Bøller: Ugress, gulrotflue

• Plantefamilie: Skjermplantefamilien

Gulrot har vært dyrket i mer enn 2000 år. Den stammer fra vill gulrot, men man vet ikke helt hvor den ble dyrket først. Vill gulrot kan man faktisk finne noen steder i Norge i dag. De første gulrøttene var gule, hvite, fiolette og røde. Den første oransje gulroten skal ha blitt dyrket frem i Nederland på 1600-tallet. Ifølge myten for å hedre kongehuset som hadde oransje som sin farge. Den oransje var også søtere enn de tidligere gulrøttene. Den nye fargevarianten ble raskt den mest populære, og sortene med annen farge ble glemt.

I dag er gulrot en av de grønnsakene som dyrkes mest. Den er sunn, kan lagres lenge og er morsom å høste. Særlig hvis du ikke vet hvilken farge det er!

Så inne

Gulrøtter kan sås direkte i jorda, men det er også mulig å spire frøene inne i melkekartonger først, og plante ut melkekartongen i jorda når faren for frost er over. Fordelen med å så inne først er at du kan høste mye tidligere. Gulerøtter spirer nemlig først ved 9 grader. Så innendørs i melkekartong etter midten av mars. Så ca. 6 frø i en liten melkekartong. Hold jorda fuktig. Plant hele melkekartongen i hagen når faren for frost er over, men klipp opp bunnen først. Det er viktig at du herder plantene før de plantes ut.

I hagen

• Såing og utplanting: Dyrk gulrøtter et sted med mye sol, og gjerne et sted det blåser litt. Vinden gir beskyttelse mot angrep fra skadeinsekter. Gulrøtter liker løs og gjerne sandete jord uten for mye steiner og leire. De bruker ganske lang tid på å spire, så vær tålmodig.

• Tynning: Når frøene har spirt og små, grønne streker står og vifter, må du tynne. Hver spire har to lange, tynne blader og ser nesten ut som gress. Fjern småplanter så det er minimum 4 centimeter mellom hver. Da får gulrøttene god plass til å vokse seg store og rette.

• Vanning: For å få de beste og fineste gulrøttene må jorda være jevnt fuktig, særlig når de spirer. Gulrøtter tåler dårlig å stå i vann, men jorda bør heller ikke bli knusktørr. Vann ofte og ikke for mye.

• Gjødsling: Gulrot klarer seg stort sett godt uten gjødsling. Hvis jorda inneholder mye sand, er det lurt å legge på litt god kompost på våren før såing, eller dekke jorda rundt med gressklipp en gang i løpet av sommeren.

Høsting

Gulrot er spiselig i alle stadier og små babygulrøtter er en delikatesse. Store gulrøtter kan være vanskelige å få opp. Bruk et greip for å løsne jorda, eller vrikk rota fram og tilbake før du drar den opp. Gulrøtter kan oppbevares mørkt og kjølig.

Prioriter å luke hos gulrøttene! De vokser veldig dårlig under en jungel av stort ugress.

Gulrotriset er det grønne som vokser over bakken. Det kan spises og smaker godt i pesto og andre dressinger.

Dyrketips: For å holde gulrotflue og andre bøller unna gulrøttene er det lurt å:

• Dekke med insektnett eller fiberduk fram til august.

• Dyrke sammen med en av plantevennene, som løk.

• Ikke dyrke gulrøtter på samme sted flere år på rad.

Allium sativum

• Settedybde: ca. 5 cm

• Planteavstand: ca. 20 cm

• Vekstvenner: Gulrot, salat, beter og kålvekster

• Uvenner: Erter, bønner

• Plantefamilie: Løkfamilien

Vi vet at hvitløk har vært dyrket i Norge siden 1500-tallet, kanskje enda lenger også. Men det er jo ingenting, for i deler av Asia har de spist hvitløk helt siden steinalderen! Antakelig kommer hvitløken fra området der Kina møter Kirgisistan og Kazakhstan. Med handelen ble hvitløken spredd til India, hele Midtøsten og landene rundt Middelhavet. Romerne kalte hvitløk for «den stinkende rose». Selv om folk i middelalderen brukte hvitløk som beskyttelse mot onde ånder og ulykke, er det usikkert om hvitløk holder vampyrer unna. Men at det er sunt for kroppen, det vet vi!

Hvitløk settes ute om høsten. Du kan også sette gamle hvitløksfedd i ei potte inne og dyrke dem for å spise bladene, omtrent som en gressløk.

I hagen

• Setting av løk: Bruk helst settehvitløk. Del hvitløkene i fedd og sett i jorda med spissen opp. Sett hvitløk om høsten før frosten kommer. Du kan også sette hvitløken om våren. Da vil den vokse, men ikke dele seg i fedd.

• Vanning: Hvitløk krever ikke veldig mye vann. Vann hvis det er lange perioder uten regn om våren.

• Gjødsling: Hvitløk trenger mest gjødsel tidlig om våren, men du kan også gjødsle før setting på høsten. Spre 1,5 –2 10-liters bøtter per kvadratmeter med gjødsel eller matkompost.

• Jorddekke: Dekk bedet med løv, halm eller høy om høsten, etter at løken er satt. Om våren kan du fint dyrke salat eller gulrot mellom hvitløksradene.

Høsting

Høsting: Hvitløken er høsteklar i juli til september. Høst før bladene begynner å bli gule. Hvitløken holder seg best tørt og i romtemperatur. La løkene tørke og gni av tørr jord. Oppbevar løken i en papirpose i romtemperatur.

Du kan spise de myke bladene. Noen får en krøll på toppen, den kan også spises. Hvis du glemmer en løk i jorda og den blomstrer året etter, kan du spise blomstene.

Sukkerert

Pisum sativum, også kalt Lathyrus oleraceus

• Sådybde: 3-4 cm

• Planteavstand: 5-7 cm

• Vekstvenner: Nepe, mais

• Uvenner: Løk, chili

• Bøller: Meldugg

• Plantefamilie: Erteblomstfamilien

«De henger sammen som erteris», sier vi om venner som alltid er sammen. «Like two peas in a pod», sier de på engelsk, om folk som ligner hverandre eller henger veldig mye sammen. De er som to erter i samme belg. Erter er alltid mange sammen!

Erter har blitt dyrket i omtrent 10 000 år, og planta stammer opprinnelig fra området rundt Middelhavet. De er fulle av proteiner, vitaminer og fiber, er gode og sunne, og lette å dyrke. På røttene lager de små kuler som er hus for bakterier. Bakteriene hjelper planta å skaffe nitrogen, og får sukker som takk. Vi ser det som klumper på røttene til erteplanta. Kulene er røde når det er aktivitet der.

Så inne

Det enkleste er å så sukkererter direkte der hvor de skal vokse. Det går også an å spire dem inne, da er du sikker på at mus og fugl ikke spiser frøene. De vokser fort, det tar omtrent tre uker før de er klare til å plantes ut.

I hagen

Sukkererter blir høye og trenger noe å klatre på. Sett opp klatrestativ til dem. Slyngtrådene klatrer best på noe tynt, mindre enn en cm i diameter. Bruk for eksempel greiner, hyssing eller armeringsnett.

• Såing eller utplanting: Legg frøene i vann et par timer før de skal sås. Så frøene ca. 3 cm dypt, og med 5 cm mellom hvert frø. De trenger en del fuktighet for å spire. Men pass på, for mye vann kan gjøre at frøet råtner i stedet for å spire. Sukkererter kan sås tidlig, bare jorda er myk.

• Vanning: Vann godt når du sår og planter ut. Hold jorda fuktig. Tørre planter får lettere meldugg.

• Gjødsling: Sukkererter og andre erter samarbeider med bakterier som hjelper dem å skaffe nitrogen. Derfor trenger du ikke gjødsle.

• Jorddekke: Ja, dekk gjerne jorda under stenglene når planta har vokst litt. De bør være omtrent 15 cm høye før du dekker. Dekk for eksempel med gammelt løv.

Høsting

Plukk belgene etter hvert som de blir modne. Jo flere du plukker, jo flere nye kommer det. Noen sorter får flate belger, andre får runde. Les på frøpakka og finn ut hvordan dine skal bli. Det går an å forvelle og fryse sukkererter. Da kan de brukes i for eksempel wok når de tines. Når de er forvellet, holder de seg bedre.

Verdensrekorden i å spise erter én og én med spisepinner, er 7175 erter på en time! Den ble satt av britiske Janet Harris i 1984. Grunnlaget for læren om arv og gener kommer fra studiet av erteplanter. Det var en munk i Østerrike, Gregor Mendel, som begynte å forstå hvordan egenskaper arves.

Forvelle: Er å koke noe veldig kort. Kok opp vann. Når det koker, legger du sukkerertene oppi. Vent til vannet akkurat koker igjen, og hell av vannet. Skyll sukkerertene i kaldt vann.

Potet

Solanum tuberosum

• Settedybde: 15 cm

• Planteavstand: 30 cm

• Vekstvenner: Bondebønner, kål

• Uvenner: Tomat, gulrot, løk, gresskar

• Bøller: Tørråte og bløtråte

• Livsfarlig fiende: Potetkreft

• Plantefamilie: Søtvierfamilien

Potet er noe av det aller enkleste å dyrke. Den trenger verken mye vann, gjødsel eller god jord. En settepotet kan bli til ti poteter i løpet av sommeren. Inkaene dyrket fram potet i Andesfjellene i Sør-Amerika. Til Europa kom den først på begynnelsen av 1500-tallet. Der ble den forbundet med mørkets krefter, den vokste jo under jorda. Først noen hundre år senere begynte europeerne å spise jordknollen. I dag er det vanskelig å tenke seg norsk mat før poteten kom.

Lysgro inne

Skaff settepoteter. De er garantert uten sykdommer. Potet må ikke nødvendigvis gro inne på forhånd, men det gjør at planta kommer fortere i gang. Det kan gjøres på to måter:

1. Legg potetene på avis eller i eggekartonger i vinduskarmen en måned før de skal settes. Bruk ei sprayflaske til å holde dem fuktige.

2. Legg potetene på et 5 cm tykt lag med jord og sett dem i vinduskarmen noen uker før de skal settes. Jorda skal være litt fuktig.

I hagen

• Utplanting: Sett potetene fra midten av mai. Lag ei dyp renne. Legg poteten forsiktig nedi så groene ikke blir skadet. Grav ca. 15 cm jord over, men la det være igjen litt kanter på renna.

Når potetplanta har vokst et stykke opp, skal du hyppe. Da skyver du jorda på kantene ned i renna så deler av stilken blir begravd. Jorda skal bli flat på toppen, eller med en liten haug opp rundt planta.

• Vanning: Vann hvis det er tørt.

• Gjødsling: Poteten trenger middels mye næring, og bør ikke få for mye nitrogen. Bruk kompost, 1 10-liters bøtte per kvadratmeter, og en barneneve pelletert hønsegjødsel. Hvis den grønne planta blir veldig stor, har du brukt litt for mye. Da får du få, men store poteter.

• Jorddekke: Det er viktig at potetene som vokser nedi jorda ikke får lys. Da blir de grønne og giftige. Dekk gjerne rundt plantene med høy, halm, ull, løv eller avispapir.

Høsting

Poteten må høstes før det blir frost. Stikk et greip på skrå ned et lite stykke unna planta, og vipp opp. Jobb systematisk. Sørg for at du får opp alle og ikke tramper ned det som er gravd opp før du går til neste plante. Behandle potetene forsiktig, nesten som egg. Børst av jorda. Hvis du skal spise dem med en gang, kan de skylles. Lagre dem mørkt, tørt og kjølig.

Bortsett fra potetene, er alle andre deler av planta giftig. Bladene og bærene inneholder en nervegift som heter solanin. Poteter som er grønne kan ikke spises, men kan brukes som settepoteter. Eller hva med å bruke dem til å lage potettrykk?

Høstferien het tidligere potetferie, nettopp fordi man trengte både barn og voksne til å plukke alle potetene som skulle høstes.

Rødbete

Beta vulgaris

• Sådybde: 1 cm

• Planteavstand: 7 cm

• Vekstvenner: Kålvekster, purre og salat

• Uvenner: Bønner

• Bøller: Ingen

• Plantefamilie: Amarantfamilien

Beter trenger ikke være røde. Polkabete er stripete rosa og hvit inni. Det finnes også både hvite og gule beter, og sorter i ulike fasonger. Beter er svært næringsrike, særlig de røde, og de kan spises både rå, kokt og stekt. Beter liker løs og middels næringsrik jord, og er enkle å dyrke.

Så inne

Rødbeter kan sås inne i april og plantes ut når jorda begynner å bli varm. Det enkleste er å så direkte ute.

I hagen

• Såing: Så ute i rader fra mai til juni. Når spirene er noen cm høye bør du ta vekk noen, slik at det er ca. 8 centimeter mellom hver plante. Da vil de som står igjen vokse seg store. Beteplantene du har luket vekk, kan brukes i salat.

• Vanning: Vann godt etter såing og i perioder uten regn.

• Gjødsling: Beter liker middels med gjødsel. Spre 1 10-liters bøtte med gjødsel eller matkompost per kvadratmeter, før du sår eller planter ut. Du kan også dekke med ferskt gressklipp mellom radene en gang i løpet av sesongen.

Høsting

Beter er normalt høsteklare fra august til oktober. Kjenn forsiktig i jorda rundt for å sjekke størrelsen. Ofte kan man bli lurt av store blader. Beter holder seg lenge i kjøleskap.

Frøene er egentlig en frukt med mange rom med frø. Derfor kommer det opp mange spirer på samme sted.

Beter var i mange hundre år en av de viktigste grønnsakene i Europa. På 1800-tallet startet man å lage sukker av sukkerbeter. Nesten alt sukkeret i Norge er fra sukkerbeter dyrket i Danmark.

Gressløk

Allium schoenoprasum

• Sådybde: 0,5-1 cm

• Planteavstand: 25 cm

• Vekstvenner: Gulrot, tomater, kålvekster

• Uvenner: Bønner, erter

• Bøller: Løkrust

• Plantefamilie: Løkfamilien

Gressløk er en flerårig urt. Den er utrolig enkel å dyrke og kommer

trofast opp igjen hver vår. Det er ikke de små løkene under jorda vi spiser, men det grønne gresset over bakken. Det har mild løksmak og kan brukes istedenfor løk eller i eggerøra.

Gressløk kan sås fra frø, men da tar det lenger tid før planta blir stor. Hagesentre selger ferdige planter som kan plantes rett ut.

Så inne

Du kan så inne i potter fra april. Så 10-12 frø i hver potte. La dem stå i vinduskarmen, eller med vekstlys.

I hagen

• Utplanting: Plant ut når nattefrosten er over. Gressløk kan dyrkes i store krukker, dyrkekasser eller rett i jorda.

• Vanning: Trenger vanligvis ikke vanning, men vann i tørre perioder. Det er særlig viktig de første ukene etter utplanting.

• Gjødsling: Gressløk trenger normalt ikke gjødsel.

• Jorddekke: Dekk gjerne jorda rundt planta med halm, høy eller gressklipp.

Høsting

Gressløk kan høstes av fra tidlig om våren. Klipp av det du trenger, men aldri hele planta. Høstes den jevnlig, fortsetter den å vokse og kan høstes på nytt.

Kjenner du noen som har gressløk, kan du spørre om å få en del av planta.

Mellom juni og juli blomstrer den med lilla blomster. De er veldig vakre, kan spises og tiltrekker seg mange humler og andre pollinerende insekter.

Dyrketips: Løkrust er en soppsykdom som rammer løk. Da får bladene guloransje eller svarte prikker eller striper på bladene. Sørg for at plantene får nok vann, da har de større motstandskraft.

Diverse plantefamilier Mikrogrønt

• Såing: Store frø som bønner, erter og solsikkefrø bør ligge i vann natten over før såing.

• Sådybde: Store frø som bønner, erter og solsikkefrø bør dekkes med et tynt lag jord for å ikke tørke ut. Små frø skal ikke dekkes.

• Plantefamilie: Flere forskjellige.

Mikrogrønt høstes når vekstene fremdeles bare er små blader eller skudd. Alt fra reddik og brokkoli til solsikke, purre og erter kan dyrkes som mikrogrønt. Det er morsomt å dyrke og krever lite plass og tid. Du kan til og med dyrke mikrogrønt om vinteren. De er sunne, smaker godt og kan brukes på alt fra osteskiva til tomatsuppe. Å dyrke mikrogrønt er en lur måte å bruke opp frø som snart går ut på dato. Husk å høste mens plantene er unge og myke!

Dyrking

Bruk et tett brett og fyll det med 2-5 cm jord. Fukt med vann og trykk jorda forsiktig ned så den blir fast, men ikke for hard. Spre frø jevnt utover, og trykk forsiktig ned slik at frøene er i kontakt med jorda. De bør ikke ligge oppå hverandre. Store frø må dekkes med et tynt jordlag. Jo flere frø, jo tettere avling. Prøv deg frem. Spray frøene godt med en sprayflaske etter såing. Dekk med lokk, fuktig avispapir eller et nytt brett på toppen, frøene trenger ikke lys for å spire. Sett brettet i romtemperatur. Ta av lokket og vann med sprayflaske 1-2 ganger pr dag.

Når spirene titter ut av frøene, skal du fjerne lokket. De trenger nemlig lys for å vokse. Fortsett å vanne med sprayflaske ved behov. Vanligvis tar mellom 7 og 21 dager fra såing til du kan høste, avhengig av hva du har sådd. Når de første bladene begynner å komme er det på tide å prøvesmake. Høst når spirene smaker slik du ønsker. Hvis du lar dem stå for lenge, kan de bli bitre i smaken og hardere å tygge på.

Høsting

Bruk en kniv eller saks til å skjære eller klippe av spirene rett over jorda. Skyll dem i vann og la dem renne godt av. Spis med en gang eller legg i en lukket plastpose i kjøleskap for oppbevaring.

Husk å velge planter som egner seg til mikrogrønt. Planter som tomat og paprika bør IKKE dyrkes som mikrogrønt, siden bladene er giftige.

Liker du sushi? Ta vare på brettet, det er perfekt til å dyrke mikrogrønt på!

Ord og begreper

Art: organismer som ligner på hverandre og som kan få levedyktige avkom. (side 43, 68)

Atomer: er de aller minste delene som finnes. De kan ikke deles. (side 37)

Bofast: å bo fast på ett sted, i motsetning til å flytte rundt. Å flytte rundt kalles å leve nomadisk. (side 72)

Ettårige planter: lever i ett år. De spirer fra frø på våren og blomstrer og danner frø i løpet av sommeren. Når frosten kommer visner og dør de, mens frøene ligger i dvale under jorda og venter på vår. (side 31)

Fiberduk: en tett, vevd duk av syntetiske fiber som brukes for å dekke over planter. Fiberduk beskytter mot lett frost, slipper igjennom en del regn og holder bøllete insekter og fugler unna plantene. (side 23)

Flerårige planter: lever lenger enn to år. Selv om de visner når frosten kommer, overlever røttene i jorda. Året etter de skyter nye skudd. Jordbær, urter, bærbusker og trær er flerårige vekster. Flerårige blomster kalles stauder. (side 31)

Fordamping: når noe flytende går over til gass, som når vann koker og går over til damp. Fordamping skjer også ved lavere temperaturer enn kokepunktet. (side 36, 38)

Foredling: å avle frem nye og bedre planter og husdyr. (side 70)

Fotosyntese: den kjemiske prosessen i planter, hvor energi fra sola brukes til å omdanne vann og karbondioksid til karbohydrat og oksygen. (side 32, 33)

Fruktbar: det som er fruktbart har evnen til å gi nytt liv. (side 72)

Groer: de små spirene på settepoteter. (side 26)

Grunnstoff: er satt sammen av flere like atomer. (side 37)

Husdyr: dyr mennesket har levd tett sammen med over så lang tid at de har blitt tamme. (side 72)

Hyfer: små, tynne sopptråder. Under bakken kobler de seg sammen og danner store nettverk. (side 60)

Insektnett: en finmasket, vevd duk av syntetisk fiber. Den brukes på samme måte som fiberduk, men har større hull og beskytter ikke like godt mot frost. Fordelen er at temperaturen under blir lavere, at luft og vann lettere kan strømme igjennom, samtidig som bøllete insekter og fugler holdes unna plantene. (side 23)

Kretsløp: når noe skjer på en fast måte, sånn at det som er i kretsløpet flyttes rundt, men ender opp på samme sted igjen og igjen. Vann, for eksempel. Vannet kan regne fra skyene ned i hagen og bli tatt opp av ei gulrot som du spiser. Så tisser du, og vannet fra gulrota havner i do og så ut i sjøen, hvor det fordamper opp i skyene igjen. (side 38)

Luke: å fjerne planter som vokser et sted du ikke ønsker å ha dem. Brukes mest om å fjerne ville planter. (side 36)

Mangfold: vil si at noe er variert og satt sammen av mange ulike ting. Biologisk mangfold viser til variasjonen av arter. (side 62)

Mikroorganismer eller mikrober: skapninger som er så små at de ikke kan sees uten mikroskop. Til denne gruppen hører både bakterier, sopp og små jorddyr. (side 52)

Mineraler: er satt sammen av ett eller flere grunnstoffer. Mineraler finnes i fast form, flytende form og gassform. De er viktige for at planter skal kunne vokse. Ulike typer stein er satt sammen av ulike mineraler. (side 52)

Molekyl: er flere like eller ulike atomer satt sammen. (side 37)

Næringsstoffer: kjemiske forbindelser og grunnstoffer som er viktige for at dyr, planter og mennesker skal holde seg i live. De er bittesmå byggeklosser som trengs for at noe skal vokse. Noen inneholder også energi, slik som karbohydrater og proteiner. (side 28)

Omdanne: at noe går over til å bli noe annet. For eksempel kan planterester omdannes til kompost. (side 32)

Prikle: betyr å plante om småplanter som har stått tett sammen, hver for seg. Planter som er breisådd må stort sett prikles. (side 20)

Toårige planter: planter som lever i to år. Det første året vokser de seg store. Når frosten kommer dør plantedelene over jorda. Rota overvintrer i jorda og nye skudd skyter fram på våren etter. Først det andre året går de i blomst og danner frø. De aller fleste grønnsaker er toårige. (side 31)

Vende kompost: flytte komposten sånn at det som lå på toppen av haugen havner i bunnen, og omvendt. (side 50)

Økosystem: er et samfunn av arter som lever sammen og er avhengig av hverandre. Også de livløse tingene, som steiner og fjell, er en del av økosystemet. Et økosystem kan være både stort og lite. En liten vanndråpe, en hage, havet og hele jordkloden er alle ulike økosystemer. (side 44)

Dyrk framtida – flere

skolehager i Norge

Skolehageinteressen i Norge er stadig på vei oppover. Det er gode nyheter for barn og unge, og for framtida. I 2020 fikk Økologisk Norge støtte til skolehageprosjektet Dyrk framtida – flere skolehager i Norge av Sparebankstiftelsen

DNB. Prosjektet har blitt utvidet i to omganger til å vare ut 2026.

Økologisk Norge ønsker å få til en større satsning på skolehagen som undervisningsarena, med mål om å løfte, styrke og modernisere den inn i vår tid.

Vårt ønske er å spre kunnskap og inspirasjon om skolehager og skolehageundervisning, samtidig som nettverket mellom skolehagene i Norge styrkes. Vi jobber med å tilgjengeliggjøre kunnskap og ressurser om skolehage, som for eksempel gjennom denne dyrkeboken for barn og unge. På nettsiden vår www.skolehagerinorge.no finnes mye mer informasjon om dyrking, undervisningsressurser, kursfilmer og variert faglig inspirasjon.

Les mer om prosjektet og hvordan dere kommer i gang med skolehage og dyrking på nettsiden: www.skolehagerinorge.no

Om Økologisk Norge

Økologisk Norge er en landsdekkende, ideell medlemsorganisasjon, og den eneste organisasjonen i landet som utelukkende arbeider for å styrke det økologiske landbruket og forbruket i Norge gjennom politisk påvirkning, informasjon og kommunikasjon. Vi arbeider med praktiske tiltak for å styrke økologisk produksjon fra jord til bord, spre kunnskap og økologisk matglede. Vi ønsker alle velkomne som medlemmer i Økologisk Norge. Skoler som er interessert i skolehage kan også være medlem som skolehagemedlemmer. Jo flere vi er, jo mer tyngde har vi når vi fronter våre standpunkt for en bedre framtid.

Ønsker du mer informasjon kan du gjerne ta kontakt med oss. www.okologisknorge.no