Dyrk framtida - Flere skolehager i Norge

Dyrk framtida

Flere skolehager i Norge

Dyrk framtida

Håndbok for å starte skolehage

Takk til:

Ane Johnsen, Linda Jolly, Marianne Leisner, Eva Birgitta

Hollander, Mads Pålsrud, Anna Karlsson, Liv Bjørnstad, Åsne Kostveit, Frøydis Strømme Jørve, Silje Juliussen, Gunnhild Aasprang, Anita Riseth Flemmos, Gro Aaberg, Jolien Perotti, Anna Matthews, Håkon Mella, Bielke&Yang.

Og en ekstra stor takk til Sparebankstiftelsen DNB som har muliggjort hele prosjektet.

3. utgave

Utgiver: Økologisk Norge

Sted og dato: Oslo, juni 2023

Redaktører: Annikken Jøssund, Markus Hustad og Ane Johnsen

Medforfattere: Liv Bjørnstad, Anna Karlsson og Åsne Kostveit

Foto: Birgitta Eva Hollander, Heia Folk

Foto: Marte Refsdal (s. 10, 15, 20, 33, 105)

Historiske foto: Anders Beer Wilse, 1907, Nasjonalbiblioteket (s. 18–20)

Grafisk design: Bielke&Yang

Illustrasjoner: Bianca Sangalli Moretti

Trykkeri: Nilz & Otto Grafisk AS

Kontaktperson: Annikken Jøssund

Adresse: Grønlandsleiret 31, 0190 Oslo

Telefon: 24 12 41 00

E-post: info@okologisknorge.no

Internett: www.skolehagerinorge.no og www.okologisknorge.no Finansiert av: Sparebankstiftelsen DNB

“

Det er ikke urtene, trærne, blomstene eller fruktene vi gir våre barn i skolehagen, men kjærlighet til naturen, kjærligheten til arbeidet, til hjemmet og til jorden, og frem av disse gaver spirer andre smukke blomster, som i barnas hjertelag og karakter bringer rike frukter.

Henrik Solheim Skolehagebestyrer, 1931

7. Undervisning og formidling

til praktisk undervisning i skolehagen

Hvordan lage undervisningsopplegg for skolehagen?

Sesongbasert undervisningsopplegg for 5. og 6. trinn

8. Undervisningsopplegg for ungdomsskolen

9. Dyrking i barnehagen

10. Matlaging i skolehagen

11.

12. Dyr i skolehagen

Om denne boken

Verden endres hele tiden. Siden dette prosjektet startet opp i 2020 har mye skjedd, både her i Norge og ute i verden. Og skolehagesakens posisjon har også utviklet seg mye. Generelt i samfunnet er interessen for skolehager økt, både i skolen og i forvaltningen. I 2021 kom regjeringen med en nasjonal urbant landbruksstrategi hvor skolehagene ble sterkt vektlagt. Engasjementet er høyt i mange ledd, og det er bra!

Om alle barn i Norge skal lære seg om dyrking trenger vi mange nye skolehager. Derfor har vi skrevet denne håndboka; for å inspirere og spre kunnskap om hva som skal til for å starte opp med og drifte en skolehage. Boka er aktuell for alt fra barnehagen til videregående, og vi har utviklet undervisningsopplegg spesielt for mellomtrinnet og et for ungdomsskolen.

Hovedmålgruppen for boka er ansatte ved norske skoler, men vi håper den også kan inspirere foreldre og andre interesserte som vil dyrke sammen med barn. Flere av prosjektskolene vi har samarbeidet med gjennom prosjektet har kommet med verdifulle innspill til denne håndboka. De har raust delt av sine erfaringer med hva som fungerer og hva som ikke fungerer like godt, når man skal i gang med en ambisiøs skolehagesatsning på egen skole. Gjennom arbeidet med boka har vi også fått gode innspill og tatt lærdom av andre dyktige skolehagelærere, flinke fagfolk og glade entusiaster.

Vi vil takke alle som har bidratt, og håper boka er nyttig for deg som leser. Vi er mange som deler et engasjement og ønske om flere skolehager i Norge.

Vi vil understreke at det er mange, i dag og i en årrekke, som har arbeidet og bidratt til å spre informasjon og inspirasjon knyttet til skolehager her i landet. Sammen står vi både skulder ved skulder, og på hverandres skuldre i dette viktige arbeidet.

Lykke til med oppstart av skolehage!

Bli med å dyrke framtida!

Med varm hilsen fra Annikken Jøssund.

Om Økologisk Norge

Økologisk Norge er en landsdekkende, ideell medlemsorganisasjon, og den eneste organisasjonen i landet som utelukkende arbeider for å styrke det økologiske landbruket og forbruket i Norge gjennom politisk påvirkning, informasjon og kommunikasjon.

Vi arbeider med praktiske tiltak for å styrke økologisk produksjon fra jord til bord, spre kunnskap og økologisk matglede. Mange av de frivillige er allerede engasjert i skolehager rundt om i landet, og har lenge ivret for at Økologisk Norge skal bruke sine faglige ressurser på området.

Vi har lokale lag over nesten hele landet som arrangerer aktiviteter året gjennom, i tillegg til et sekretariat i Oslo. Sekretariatet jobber i hovedsak prosjektbasert for å oppnå våre mål, gjennom prosjekter som eksempelvis ØKOUKA, Landbrukets økoløft, Åpen økologisk gård, Økodemo i butikk med flere. Vi ønsker alle velkomne som medlemmer i Økologisk Norge. Jo flere vi er, jo mer tyngde har vi når vi fronter våre standpunkt for en bedre framtid.

Ønsker du mer informasjon kan du gjerne ta kontakt med oss.

Annikken Jøssund: info@okologisknorge.no

Økologisk Norge på nett: www.okologisknorge.no

Om skolehageprosjektet

Dyrk framtida – flere skolehager i Norge

Skolehageinteressen i Norge er stadig økende, og det er gode nyheter for barn og unge, og for framtida. I 2019 fikk Økologisk Norge støtte til skolehageprosjektet Dyrk framtida – flere skolehager i Norge, av Sparebankstiftelsen DNB. I 2020 ble prosjektet utvidet til å vare ut 2023, og det er vi i Økologisk Norge svært glade for!

Vi ønsker med dette prosjektet å bidra til en større satsning på skolehagen som undervisningsarena, med mål om å løfte, styrke og modernisere den inn i vår tid. Vårt ønske er å spre kunnskap og inspirasjon om skolehager og skolehageundervisning, samtidig som nettverket mellom skolehagene i Norge styrkes.

For å konkret oppnå prosjektets mål jobber vi med å tilgjengeliggjøre kunnskap og ressurser om skolehagedrift gjennom denne skolehagehåndboken og tilhørende nettside. Vi ønsker å styrke nettverk for de som jobber for og med saken, og har derfor etablert en møteflate om skolehager på Facebook (Skolehager i Norge). I tillegg arrangerer vi lokale nettverksmøter rundt om på Østlandet, og vi bidrar til arrangeringen av et nasjonalt skolehageseminar hvert år i prosjektperioden. Prosjektet jobber også konkret med etableringen av nye skolehager, og til sammen 40 skolehager skal etableres i løpet av prosjektperioden 2020–2023.

Les mer om hvordan dere kommer i gang med skolehage og dyrking på våre nettsider: www.skolehagerinorge.no

Hva er en skolehage?

En skolehage er et dyrkingsområde som brukes til undervisning om hagebruk og matproduksjon. I skolehagen kan man legge til rette for at elevene gjennom inspirerende og aktiv undervisning kan forstå mer om matens reise fra jord til bord – og tilbake igjen, og med dette få førstehåndskunnskap om hva matproduksjon egentlig handler om. I skolehagen kan man lære om mat og matproduksjon, men potensialet for læring er større enn det. De aller fleste fag og tverrfaglige tema kan trekkes inn, på en interessant og aktiv måte. Naturfag, kroppsøving og mat og helse er kanskje mer selvsagte tema i en hage. Men matte i skolehagen?

Ja visst. Multiplisering av poteter er matematikk. Og hva med å synge om havren og tegne dagens blomsterbukett?

1. Hva er en skolehage?

Skolehagen kommer i alle størrelser og fasonger. Den kan bestå av kun potter, den kan være i pallekarmer, den kan dekke hele fotballbanen, ha utekjøkken og drivhus, eller ingen av delene. Det viktigste med en skolehage er ikke nødvendigvis hvordan den ser ut, men at noen ønsker å bruke og pleie den, så den får vokse seg frodig og blir flittig brukt av mange. Og målet i seg selv er ikke å ha den flotteste hagen, men å gi elevene relevant, nyttig og spennende undervisning!

At det dyrkes i skolesammenheng er strålende uansett om hagen ligger på nærmeste gård, i en park i nærheten eller på skolens egne grøntarealer. Det er stadig flere som ønsker å legge til rette for god dyrkingsundervisning for barn på for eksempel andelsgårder, besøksgårder og i nærmiljøprosjekter. Et slikt mangfold av ulike løsninger trengs virkelig om vi skal nå målet om at alle barn skal få mulighet til å dyrke. I denne boka fokuserer vi mest på etablering av skolehage på skolenes egne områder.

Det hadde vært veldig enkelt om det hadde vært en universell oppskrift på hvordan man etablerte og driftet den perfekte skolehage, men slik fungerer ikke verden. Heldigvis. Hver skolehage må tilpasses til den lokale konteksten på hver skole, og vokse fram organisk over tid. Det første etableringsåret vil være et ganske annerledes år enn de påfølgende, noe som kan være lurt å ha i mente. Samtidig er det mange ting som er sammenfallende for oppstarts- og driftsfasen, som vi skal se nærmere på i dette kapittelet.

Skolehagens

historie i Norge

Skolehagen har en stoltere og lengre historie i Norge enn mange vet. Allerede på begynnelsen av 1900-tallet var det mange som arbeidet for å innføre skolehager i landet, med inspirasjon fra Tyskland, Danmark og skolehagens moderland, Østerrike. Akkurat hvor Norges første skolehage ble anlagt er det ingen som vet. I gamle skolehagebøker hevdes det at den første hagen ble etablert både på Hitra, i Agder og i Oslo, så engasjementet for saken var i hvert fall stort.

Svært mange skolehager ble etablert over hele landet i perioden rundt 1910–1930. Det som i dag er Norges største skolehage på nesten 40 mål, er Geitmyra skolehage i Oslo som ble etablert i 1909. Norsk skolehageforbund ble etablert i 1911. Forbundet organiserte politisk arbeid for skolehagesaken, kurset lærere og bidro med alt fra frø og småtrær til bøker for at så mange barn som mulig skulle lære om hagestell.

Bevegelsen hadde luft under vingene blant annet fordi den passet godt inn i den nasjonalromantiske tiden etter 1905, hvor bygging av den kollektive nasjonale identiteten var viktig, samtidig som den industrielle revolusjon hadde fått fotfeste i Norge. Å bidra til norsk natur, matauk og friske norske barn som arbeidet og produserte mat for en sunn framtid slo an. I 1929 sto det så godt til at bevegelsen feiret seg selv med jubileumsboka Skolehagens framgang i Norge, hvor de oppsummerte at det de siste 25 årene hadde blitt etablert 223 skolehager, på til sammen over 500 mål, hvor mer enn 200 lærere underviste over 23 000 barn i hagestell. Anledningen til å skrive boka var også basert på at hagebruk nå hadde blitt et obligatorisk fag ved lærerskolene. Framtida så lys ut for skolehagene.

Skolehagene var altså vel etablert før andre verdenskrig. I årene under og etter krigen var skolehagene også viktige i et matauk-perspektiv, og var med på å sikre tilgang på mat for mange familier, både i by og bygd. Ikke som arenaer kun for læring, men et sted hvor de elevene som engasjerte seg i dyrking kunne ta med seg mengder med mat hjem når innhøstingen startet. Skolehagene var som regel organisert litt på samme måte som kulturskolen i dag. Foreldre kunne melde på barna som deltok som en fritidsaktivitet og i sommerferien. Skolehagen hadde egne lærere ansatt

hos fylkesmannen, som ikke hadde direkte kontakt med undervisningen på skolen. Mange barn hadde dermed tilgang, selv om det ikke var et nasjonalt tilbud som alle deltok i. Arbeidet var imidlertid organisert noe ulikt fra sted til sted.

På 1960- og -70-tallet begynte ting å endre seg for skolehagene. Nedgangstider økonomisk ledet til strammere økonomi for utdanningen, og mange mistet fagkompetanse om dyrking i skolehagene. Skolehagene ble også ofte nedbygd til fordel for utbygging av boliger, skoler og veier. Populariteten vedvarte likevel til midten av 1980-tallet, hvor bevegelsen som hadde støttet skolehagesaken forvitret i møte med færre skolehager og økonomiske nedgangstider. I løpet av noen år ble det svært få skolehager tilbake. I Oslo kan dette eksemplifiseres ved at i 1984 hadde 80 av 88 grunnskoler skolehage, og det var planer for de resterende 8 hvordan de snart skulle få det. Men innen 1990-tallet var få igjen, og det meste av aktiviteten lå nede.

16 1. Hva er en skolehage?

Skolehagen i dag

Heldigvis er ikke dette enden på visa for skolehagene i Norge. På tross av stor nedgang, sto det fortsatt skolehager igjen på 1990-tallet, og selv om driften var mindre prioritert enn før ble det fortsatt spadd i jorda. Nye initiativer startet. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet startet i 1996 videreutdanningskurs i Økologiske skolehager og bærekraftig læring med økende interesse, og har i dag fulle kurs og ventelister. Læreplaner oppdateres jevnlig. Opp gjennom tidene har mang en lærerplan gitt håp og entusiasme til skolehagesaken. Et eksempel er Reform 97. I forkant av reformen ledet en undersøkelse blant lærere til et samarbeidsprosjekt mellom Norges Landbrukshøyskole på Ås (nå Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) og Hagebruksselskapet, som ble kalt Levande Skule. Prosjektet satte fokus på «levende» skolegårder med dyrkingsarealer, å bringe naturfaget ut i naturen, i tillegg til konkrete undervisningssamarbeid mellom lokale gårder og skoler. Prosjektet hadde piloter rundt omkring i hele landet. Resultatet ledet blant annet til boka Skolehagen – Etablering, drift og pedagogisk tilrettelegging av en skolehage.

1. Hva er en skolehage?

Selv om prosjektet, i kombinasjon med nytt videreutdanningskurs ledet til flere skolehager i landet, ble ikke skolehager like vanlig som det hadde vært tidligere. Ved innføring av Kunnskapsløftet var heller ikke skolehageundervisning forankret, men hadde møtepunkt med grunnskolens læreplanmål i mange fag, særlig i mat og helse, naturfag, samfunnsfag og kroppsøving.

Nå er det en ny tid i emning. Fagfornyelsen trådte i kraft fra høsten 2020 med fokus på tre overordnede temaer: demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, og folkehelse og livsmestring. Mange lærere forteller at nettopp skolehagen kan være middelet for å jobbe med alle disse temaene. Lærere har tidligere hatt håp om å få skolehagen inn i læreplanene, men kanskje er det fagfornyelsen som vil bidra til flere skolehager? Skolehagens storhetstid kan likevel være foran oss.

Mange interessante aspekter ved den gamle skolehagemodellen kan tas med videre med inn i vår samtid. Den organiserte skolehagebevegelsen i Norge er i dag svak sammenlignet med i 1930, men med økende interesse er det også økende potensiale her. Vi vet mindre om hvordan skolehagene i landet drives i dag enn vi gjorde den gang. Vi vet ikke hvor mange som driver en skolehage, hvor mange mål jord som blir dyrket av elever, hvor mange elever som tar del i skolehage eller hagebruksundervisning, og vi vet ikke hvor mange lærere som underviser i dyrking. Noen oversikter har vi, som at i Oslo er det om lag 37 grunnskoler av i alt 163 skoler som har skolehage, inkludert privatskoler (Oslo kommune, 2019). Selv om det er mye fakta som ikke er dokumentert, ser de fleste som har jobbet lenge med skolehagesaken at det nå nærmest bobler av engasjement og interesse knyttet til skolehager i dag. En endring er på gang.

På Facebook finnes det flere norske nettverksgrupper, som «Skolehager i Norge» som handler om skolehager, og fra politisk hold blir skolehagene igjen nevnt i utdanningspolitisk sammenheng. Hovedaktivitetene i en skolehage er knyttet til dyrking og hagebruk, men det er undervisningspotensiale i de fleste fag. Håpet for mange er at med Fagfornyelsen vil ikke bare skolehager være aktuelt igjen slik det en gang var, men at skolehagen nå kan bli integrert inn i skolen som et grønt klasserom hvor alle fag og aktiviteter i skolen kan knyttes sammen.

Fagfornyelsen og skolehagen 2.

Høsten 2020 ble nye lærerplaner innført i den offentlige grunnskolen i Norge, også kalt LK20 og fagfornyelsen. Fagfornyelsen legger tung vekt på at undervisningen skal ha en tverrfaglig tilnærming, og samtidig legge til rette for dybdelæring. Slik kan elevene utvikle kunnskap og forståelse på tvers av fag og ulik undervisning. Vår tids store utfordringer er komplekse og fordrer en helhetlig tilnærming for å finne gode løsninger. Det speiles nå i læreplanverket. Fagfornyelsen har tre overordnede temaer som griper inn i alle fag og temaer i undervisningen. Det er: bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring.

20 2. Fagfornyelsen og skolehagen

Fagfornyelsen + skolehagen = sant?

Som lærer kan det være utfordrende å finne verktøyene for hvordan å gjennomføre fagfornyelsens oppdrag om tverrfaglighet og dybdelæring i praksis. Vi tør påstå at få arenaer i skolen gir mulighet til å arbeide så tverrfaglig og samtidig dyptpløyende som i en skolehage. Dyrking av mat i skolehagen skaper mange rom for undring, refleksjon og læring. For eksempel kan vi gå inn i det helt lokale og mikroskopiske ved å undersøk jordlivet rett under beina våre. Samtidig kan vi vende blikket ut i den store verden, og se hvordan de lange sosioøkonomiske og økologiske linjene vever oss tett sammen til tross for distanse og ulikheter, for eksempel uttrykt gjennom den globale matindustrien. Nettopp i dette spennet mellom mikro- og makrofokus er det et enormt mulighetsvindu for kunnskapsutvikling. Samtidig gir det muligheter for å koble på mange ulike temaer og fag på en helhetlig måte. Mange skoler jobber nå mer med temabasert undervisning og periodeplanlegging enn tidligere. Skolehagen gir med sine sesongvariasjoner mange muligheter for temabasert periodeundervisning. Eksempler på slike undervisningsopplegg finner du lenger bak i denne boken.

Fagfornyelsen framhever viktigheten av å stimulere elevenes vitebegjær, og at læring skal skje gjennom sansing og praktiske aktiviteter. Ved å bruke kroppen og arbeide med konkrete elementer kan elevene på en enkel måte se effekten av den jobben de legger ned. Man høster som man sår, sies det, og i det ligger det mye potent læring. Det er magisk å oppleve at frøet som man selv har sådd, spirer og utvikler seg til en livskraftig plante. Tenk at det lille frøet bærer på noe så stort!

Vi ser allerede første året at elevene er stolte av det de har gjort i skolehagen, og de vil gjerne vise fram det de har bygd og plantet.

Anita Riseth Flemmos

Tømmerås

skolehage

Håndbok for å starte skolehage

Fagfornyelsens

tverrfaglige temaer og skolehageundervisning

1. Bærekraftig utvikling

Skolehagen er et svært relevant sted for å lære om natur, miljø og bærekraftighet i praksis. Det er naturens eget klasserom rett og slett. I fagfornyelsen står det:

Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i skolen skal legge til rette for at elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan de kan håndteres. Bærekraftig utvikling handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov.

Hva kan barn og unge gjøre i dag som påvirker utviklingen av framtiden på en positiv måte? Svaret er: mye! Barn og unge i dag trenger gode, praktiske eksempler på hvordan å leve bærekraftig, som de kan ta med seg i hverdagen og videre gjennom livet. Skolehagen kan være en viktig arena for å vise fram ulike alternativer. Hvordan komposterer man hjemme? Hvordan kan man dyrke mat, selv på en liten balkong? Hvorfor er hvilke matvalg vi tar som enkeltpersoner viktige for miljøet, og dermed også for oss som samfunn? Man kan si litt enkelt at naturen selv er tverrfaglig, og som Gro Harlem Brundtland så kjent sa: alt henger sammen med alt. I skolehagen kan man gjennom årets gang og sesongens variasjoner følge tett med på og erfare

2. Fagfornyelsen og skolehagen

hvordan små og store økologiske kretsløp og sykluser i naturen henger sammen. Og store abstrakte temaer som nettopp «økologisk kretsløp» kan brekkes opp til noe helt konkret som kompostering av eget matavfall. Ved å dyrke mat i skolehagen kan elevene få erfare hvordan vi som mennesker også er en del av naturens kretsløp. Kanskje innlysende, men i en hverdag som ofte er distansert fra disse kretsløpene er ikke dette selvsagt for alle. I skolehagen kan elevene få oppleve gleden ved å dyrke i sitt eget nærmiljø.

Gjennom å bli kjent med naturen rundt seg, og kanskje bli glad i den, får de kanskje også et større ønske om å ta vare på den?

2. Demokrati og medborgerskap

I fagfornyelsen står det:

Demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser. Det legges også vekt på at elevene skal lære å tenke kritisk, granske de etablerte ideene som råder og få tro på at de kan være med å forme framtida.

I skolehagen kan store viktige verdispørsmål settes på agendaen. Hvordan henger matproduksjonen sammen med fordelingen av jordas ressurser? Hva betyr fair trade? Hvilken pris får bonden når vi kjøper en potet i butikken? Er matvareproduksjonen rettferdig i dag? Sannsynligvis har elevene selv en rekke spørsmål som kan brukes som utgangspunkt for samtaler som også kan tas videre utenfor skolehagen. Kan samtalene løftes videre til i elevrådet, kommunestyret, med ordføreren eller i lokalavisa? Hvorfor bygges det ned matjord i vår kommune? Elevene kan få muligheten til å oppdage sin stemme i demokratiet ved å utforske temaer fra skolehagen.

3. Folkehelse og livsmestring

I skolehagen er det nesten umulig å ikke snakke om mat og helse. Dette gir gode muligheter for å bygge videre med undervisning om folkehelse og livsmestring. I fagfornyelsen står det:

Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig

tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg … Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv.

Skolehagen er en undervisningsarena som er som skapt for fysisk aktivitet og utfoldelse, og kan være et etterlengtet alternativ for mange elever i en hverdag preget av mye stillesitting i klasserommet. Gjennom å dyrke egen mat får elevene konkret erfaring og kunnskap om råvarer og kosthold, som kan være en nøkkel til å ta gode matvalg i eget liv. Forskning fra Finland viser at det å ha jevnlig nærkontakt med jord bidrar til å forbedre immunforsvaret, og dermed kan skolehager være en viktig del av et mer langsiktig folkehelsearbeid, særlig i byene hvor det er mindre tilgang på jord generelt. I skolehagen skjer det mye mellom linjene som er direkte relatert til livsmestring. Det er en alternativ læringsarena, som kan vekke nye interesser og som dermed også kan gi nye ferdigheter. Å gi elevene konkret ansvar i skolehagen kan være svært positivt, og bidra til økt mestring, økt læringslyst og økt tro på egne evner. Det kan være alt fra å klare å holde liv i småplantene i vinduskarmen til å klare å grave en dreneringsgrøft. Jeg visste ikke at jeg kunne dette, men jeg klarer det!

Når en gruppe er ute i skolehagen, oppstår det ofte positive mellommenneskelige effekter mellom elevene. Kanskje er det fordi prestasjonsfokuset legges bort i skolehagen, og fordi klassen som gruppe er mer nysgjerrige og undrende enn konkurranseorienterte. Felles arbeid sammen mot

2. Fagfornyelsen og skolehagen

et felles mål kan være samlende og styrkende på en elevgruppe, og ved å arbeide i skolehagen blir det også et tydelig resultat som man kan være stolte av. Arbeidet i skolehagen er skulder til- skulder-pedagogikk, hvor alle, også læreren må brette opp ermene og utføre de samme oppgavene sammen. Dette bidrar til en annen følelse av samhold og mestring enn tradisjonell klasseromsundervisning gir. Skolehagen er en læringsarena hvor alle sansene blir tatt på alvor, og elevene kan gjennom det fysiske arbeidet forbinde seg til læringen på en mer helhetlig måte. I tillegg har det å være aktivt ute i naturen rekreasjonelle kvaliteter som er verdifullt for mange.

Målet med skolehagejobbingen er å inspirere til engasjement og handling!

Silje Juliussen Nordby skolehage

Hva sier forskningen? 3.

I skrivende stund finnes det lite ny, norsk forskning på skolehager. Til gjengjeld finnes det noe internasjonal forskning. I dette kapittelet oppsummerer vi kort noen viktige funn.

28 3. Hva sier forskningen?

Håndbok for å starte skolehage

Skolehagen bidrar til:

Bærekraft:

Elever som deltar i skolehageundervisning har bedre forståelse for miljøspørsmål og naturens systemer enn elever som ikke gjør det (Wistoft et. al., 2011).

Bedre fysisk helse:

→ Å være ute i skolehagen fører til mer fysisk aktivitet. (Huys et. al., 2017).

→ Et flertall av barn viser entusiasme for å være ute å jobbe i skolehagen, og denne holdningen gjenspeiles også hos foreldrene (Huys et. al., 2017).

→ Et flertall av barn sier at det er gøy å jobbe fysisk med hendene. De fleste barna synes det er helt fint å bli skitne når de jobber i skolehagen (Huys et. al., 2017).

Bedre ernæring

:

→ Barn som har hatt skolehager melder at de spiser mer grønnsaker og frukt, og at de spiser mer av dette når de har dyrket maten selv (Huys et. al., 2017).

→ Barn får økt preferanse for frukt og grønnsaker ved å delta i skolehageundervisning (Ohly, et. al, 2016).

Bedre læring:

→ Elever som deltar i skolehageundervisning får bedre resultater og er mer motiverte i skolen generelt enn de som ikke deltar i slik undervisning (Wistoft, et al., 2011).

→ Å lære gjennom å gjøre praktiske aktiviteter bidrar til at man husker bedre enn gjennom ordinær klasseromsundervisning (FAO, 2015).

Bedre psykisk og emosjonell helse og økt fellesskapsfølelse:

→ Skolehageundervisning bidrar til økt fellesskapsfølelse, økt selvrespekt og forbedrede sosiale ferdigheter (Wistoft, et al., 2011).

→ Elever melder i tillegg at de får en større ansvarsfølelse og respekt for andres arbeid når de har jobbet i en skolehage (Wistoft, et al., 2011).

→ Elever kan oppleve at skolehagen er et «safe space» og et sted hvor de føler seg trygge, glade og avslappede (Habib & Doherty, 2007).

Konklusjon

I store ord kan vi altså si at skolehagen bidrar til bedre fysisk helse og ernæring, bedre psykisk helse og større fellesskapsfølelse, at man lærer mer og er mer motivert for skolen og i tillegg tar med seg bærekraftig kunnskap om miljøspørsmål og naturens systemer. Det høres jo neste for godt ut til å være sant, men dette er altså støttet opp av forskning.

Fra idé til hage 4.

En skolehage kan ha utrolig mange forskjellige former, størrelser og variasjoner. Det hadde vært veldig enkelt om det hadde vært en universell oppskrift på hvordan man etablerte og driftet den perfekte skolehage, men slik fungerer ikke verden. Heldigvis. Hver skolehage må tilpasses til den lokale konteksten på hver skole, og vokse fram organisk over tid. Det første etableringsåret vil kreve mer organisering og arbeidsinnsats enn de påfølgende årene, noe som er lurt å ha i mente. Samtidig er det mange ting som er sammenfallende for oppstarts- og driftsfasen, som vi skal se nærmere på i dette kapittelet.

Håndbok for å starte skolehage

To veiledende sjekklister

For å gi et raskt overblikk over etableringsprosessen har vi laget to korte sjekklister for hvordan man kan sette i gang. Vi har forsøkt å ta det steg for steg, men dette er prosesser som går fram og tilbake, og som hopper mellom det organisatoriske og mer praktiske. Det er fordi planleggingen kan starte et år i forkant av den fysiske etableringen, men disse prosessene kan også pågå samtidig. Listene er komprimerte og kun veiledende, og prosessen kan selvsagt være både mer komplisert eller også enklere enn det vi skisserer under.

Håndbok for å starte skolehage

Sjekkliste 1

Organisering og planlegging

1

2

Snakk med lærere, ledelse og FAU om oppstart av skolehage på skolen deres.

Arranger møter og rekrutter medlemmer til en skolehagegruppe blant de ansatte på skolen, foreldre og nærmiljø.

Få skoleledelsen med på skolehageprosjektet, og be om å få avsatt midler og tid til skolehageetablering og drift.

3

Bestem dere for rollefordeling innad i skolehagegruppen Prosjektleder er minimum. Les mer i kapittel 5.

4

Sett opp møteplan for gruppen for inneværende semester (f.eks. hver uke på onsdager kl. 14.30). Det er ikke sikkert dette fungerer for dere, men det er verdt et forsøk.

5

Lag Teams ­gruppe/ Facebook­gruppe eller en annen måte å kommunisere på for skolehagegruppa for å sikre god informasjonsflyt.

6

Finn ut av hva de overordnede målsetningene, eller visjonen for deres skolehage skal være.

7

Skisser ut en kort prosjektbeskrivelse med utgangspunkt i kartleggingsoversikten i kapittel 6. Om skolehage er umulig på skolens område eller boarealer kan kanskje et gårdssamarbeid eller samarbeid med en annen skolehage være et alternativ?

8

Kartlegg gode kontaktpersoner i nærmiljøet som dere kan ha bruk for å kontakte. F.eks. foreldre, lokale bønder, velvillige politikere, lokalavisa m.m.

9

10

Søk midler der det er mulig! Se egen liste i kapittel 5.

Lag en Instagram­konto, skriv i ukeposten, inviter lokalavisa. Spre informasjon om skolehagen internt og eksternt!

11

Søk opp andres årshjul med oversikt over undervisningsaktiviteter i hagen for hvert trinn. Passer dette deres planer, kan det videreutvikles eller endres til deres ønsker og mål?

Sjekkliste 2

Fysisk etablering av skolehagen

1

2

Kartlegg hvilke ressurser

dere har i skolegården og nærmiljøet som er naturlig å bruke inn i skolehagen (f.eks. stein, trestokker, flis, hestemøkk fra ridesenteret osv.).

Bestem hvor skolehagen

skal være på skolens område, les mer om dette i kapittel 6. Husk å ta hensyn til solforhold, hvor dere kan hente vann fra, og om dere trenger strømpunkt i nærheten.

3

Hvem eier skolens eiendom/område? Sjekk på den offentlige plantegningen over skolegården at området dere planlegger å bruke er egnet. Se opp for vann- og strømrør hvis dere skal dyrke rett i jorda, for eksempel. www. geomatikk.no er et godt sted å begynne.

4

Tegn opp et plankart over skolehagen og bestem dere for hvilke elementer dere vil ha med (f.eks. utekjøkken, drivhus m.m.).

5

Ta kontakt med teknisk avdeling i kommunen, og få godkjennelse til å gjennomføre planene (dette høres lett ut, men kan ta tid, så lurt å sette av godt med tid).

6

Lag en god etableringsplan for den fysiske hagen med informasjon om hva som skal gjøres når. Legg også inn sosiale sammenkomster som dugnader, høstfester osv.

7

8

Bestill inn nødvendige materialer til skolehagen i god tid, f.eks. kompostbinger, jord, gjerder m.m.

Ha en klar arbeidsfordeling og bruk gjerne noe av fellestiden på å etablere skolehagen slik at alle kan få et eieforhold til den. Henvend dere direkte til bidragsytere, folk liker å bli spurt.

En visjon for skolehagen

Man kan selvfølgelig starte opp en skolehage uten å ha en overordnet visjon. Men, vi tør påstå at man kommer lenger og føler en større felles mening med hele prosjektet hvis man har det. Sagt på en annen måte så kan det kan være lurt å reflektere sammen i startfasen av prosjektet rundt hva man egentlig vil med skolehagen.

Skal skolehagen være for noen få utvalgte klasser, for eksempel mat- og helseklassene? Eller skal hele skolen og nærmiljøet inkluderes? Skal hagen være det bærekraftige navet som resten av skolehverdagen kretser rundt, med årstidsfester, høstmarked og dugnader som selvsagte høydepunkter?

Eller skal hagen brukes som valgfag til et enkelt klassetrinn og SFO/AKS på ettermiddagene?

Hvor ambisiøse vil dere være? Hva drømmer dere om? Hva slags verdier skal skolehagen skape? En visjon beskriver verden slik dere ønsker at den skal være. Visjonen skal gi dere alle en felles retning å jobbe mot. Ved å sammen komme fram til en felles visjon vil tilhørigheten og forankringen til prosjektet styrkes. En visjon for skolehagen vil tydeliggjøre hva dere som skole egentlig vil med å ha en skolehage. Visjonen trenger ikke å være lenger enn et par setninger. Den skal helst være kort, konsis, og lett for alle å forstå.

Ambisjonsnivå

Det er også lurt å ha tenkt igjennom hvilket ambisjonsnivå dere ønsker å legge dere på i skolehagen, for å ha en felles forventning om dette. Både arealstørrelse, tidsbruk og økonomiske muskler bør avklares. Erfaringsmessig er det lurt å begynne gjerne i det små, og så utvide ambisjonene etter hvert når forankringen er på plass i kollegiet og hos elevene. Det helt enkle er like bra som det mer avanserte!

Organisering og planlegging 5.

Hvorfor planlegge? God planlegging og organisering av både dyrking, hagearbeid og undervisning gjør at dere får gjort det dere vil, og skolehagen blir et positivt tilskudd i skolehverdagen, istedenfor det motsatte. Skolehage skal være gøy – også for lærerne. Noen flaskehalser er det innimellom, men det tåler man så lenge det stort sett er inspirerende å holde på.

Det finnes ingen ferdig oppskrift på hvordan man organiserer skolehagen på best mulig måte. Det finnes like mange måter som det finnes skolehager. I dette kapittelet har vi samlet på gode råd og tips til organisering og planlegging fra erfarne skolehagelærere som kan være fine å ha med seg på veien.

Håndbok for å starte skolehage

Team skolehage

Den aller viktigste ressursen og selve bærebjelken i skolehagen er menneskene – deg og dere. En bærekraftig skolehage må også ha bærekraftig drift knyttet til de menneskene som er i hagen og drifter den. Det å være flere som jobber sammen som skolehageteam kan virkelig ikke overvurderes.

Mange flotte skolehager har blitt driftet av ensomme ildsjeler gjennom tidene, så det går absolutt an, men det er kanskje ikke like morsomt – og det er veldig sårbart for driften av hagen. Derfor bør driften legges opp slik at alt som til enhver tid skal gjøres i hagen er gjennomførbart med tanke på tid og ressursbruk. Dette gjelder både aktiviteter, undervisning og fysisk vedlikehold. Hvis man sliter seg helt ut på prosjektet det første året, kan det være helt kritisk og avgjørende for skolehagens videre eksistens. Det å være flere sammen gir flere ben å stå på, flere erfaringer og ressurser å trekke på, i tillegg til flere å dele gledene med.

Prosessen med å ta skolehagen fra ide til virkelighet kan være en intens, krevende og morsom reise, og det er lurt å ha fokus på god ansvarsfordeling. Husk å heie og ta vare på hverandre. Ved oppstart av en skolehage er det ofte en som er initiativtager, og det er helt fint. Men det betyr ikke at denne personen nødvendigvis er prosjektleder for all framtid, eller den som skal trekke lasset alene. Ganske raskt bør man prøve å rekruttere flere, særlig de som er personlig interesserte, og dermed har god motivasjon for å være med. En fin gruppe er mellom 3-8 personer, og gjerne med medlemmer fra både skoleledelsen, SFO/AKS og vaktmesteren, i tillegg til lærere. Foreldre eller FAU kan med fordel ha klare ansvarsområder, som vårdugnad eller høstmarked. Involver gjerne elevrådet også. Noen skoler har god erfaring med å organisere «grønne» trivselselever med skolehagefokus.

Ansvarsfordeling og oppgaver

Skolehagegruppa har mange ulike oppgaver. En god ansvarsfordeling gjør arbeidet enklere. Det er lurt å være klar over dette helt fra begynnelsen av, slik at hele prosjektet ikke blir for overveldende for hver enkelt. Gi hverandre rom til å vokse inn i oppgavene, og prøve og feile. I selve oppstartsfasen er

det selvsagt etablering av den fysiske skolehagen som er viktigst, men det er også mye overordnet organisering med undervisningsplanlegging. Det er også lett å undervurdere at hagen i seg selv tar en del tid å bygge opp og vedlikeholde.

Aktører med forslag til ansvarsfordeling

Det er mange aktører i skolehagen. Her har vi forsøkt å lage en liten oversikt med forslag til ulike ansvarsområder. Det kan være en nyttig oppgave å se på hvordan disse aktørene og ansvarsområdene henger sammen på nettopp deres skole.

Ledelsen

Ansvarlige for ressurser til drift og etablering.

Skolehagegruppe

Ansvarlige for overordnet etablering og drift.

Nærmiljø

Felles ansvar for tilsyn av hagen, bidrag til etablering økonomisk eller ved fysiske bidrag.

Elever

Kan ha forskjellige ansvar i hagen, luke/vanne/ansvar for egne bed. Bidrar i planlegging.

Lærere

Ansvarlige for undervisningsopplegg i hagen.

Foreldre

Ansvar for dugnader, høstfest, vårfest, vanning i ferie.

Kommunikasjon

Elever eller lærere som kommuniserer hva som skjer internt og eksternt.

Håndbok for å starte skolehage

Planleggingstid, møteplan

og møtelogg

En lærerhverdag er travel, og å få tid til ekstra møter og planleggingstid til skolehagen krever prioritering. Derfor er det helt essensielt at skoleledelsen støtter og er involvert i skolehageprosjektet, og at det blir satt av godt med lønnet arbeidstid utenom undervisningstid til arbeidet med planlegging og organisering for alle involverte. Dette kan være en tøff prioritering for mange skoler, men det er helt avgjørende for god drift av skolehagen. Faste møter enten hver uke eller annen hver uke er noe mange skoler har god erfaring med. Det sikrer kontinuitet, og er enkelt å huske og forholde seg til. Sett gjerne opp en møteplan i begynnelsen av hvert semester, og skriv korte oppsummeringer fra hvert møte som enten lagres digitalt eller i en fysisk bok som er dedikert til skolehageprosjektet. God dokumentasjon av prosessene i hagen og undervisningen bidrar til at det blir lettere for flere å få eierskap til hagen, og enklere involvering av nye medlemmer i gruppa etter hvert. I tillegg bidrar det til å minske sårbarheten hvis en sentral ansatt slutter eller lignende. En digital gruppe for medlemmene enten i sosiale medier eller på skolens digitale plattform er også en god idé, for å ha et felles sted å samle informasjon og inspirasjon, og ikke minst for å ha et sted å kommunisere mellom møtene. Det viktigste er at dere som skole finner ut hva som fungerer for dere for å få prosessene til å flyte i riktig retning.

Involver aktører rundt deg!

Her er en liste med forslag til aktører som med fordel kan kobles på skolehagen:

• foreldre

• søsken

• besteforeldre

• barnehager

• sykehjem

• ungdomsklubben

• frivillige

• lokale bønder

• andelslandbruk

• lokale kafeer

• håndverkere

• historielaget

• lokale bedrifter

• lokalavisa m.m.

Skolehagen, familiene

og nærmiljøet

Å få skolens utvidede storfamilie med på laget er uten tvil en fordel. Elevene kan få med seg småplanter, frø og grønnsaker hjem slik at de kan skape samhandling mellom hjem og skole. Og andre veien kan familiene bidra med avleggere og stauder fra egen hage til skolehagen. Ved at foreldrene engasjerer seg, vil dette være med å skape en positiv holdning til arbeidet som skjer i hagen. Engasjement smitter. Sommerferien er et stort spørsmål for mange i planlegging og oppstart av skolehage. Mye av sesongen skjer mens det er sommerferie. Hvem vanner og luker? En løsning som fungerer på en rekke skoler når det kommer til sommervedlikehold er at FAU tar ansvar for å lage en dugnadsbasert vanneoversikt hvor foreldre og familier kan melde seg på for vanning, og rullerer i løpet av sommeren. Det gir engasjement og eierskap blant foreldre og elever.

Både blant de ansatte på skolen og foreldrene er det mange som har noe å bidra med inn i skolehagen, enten i form av kunnskap, fysiske ressurser eller tid. Det å gjøre en kartlegging av dette er verdifullt i oppstartsfasen. Det er lurt å tenke at skolehagen på sikt skal bli et aktivt fellesskapsprosjekt for hele nærmiljøet, og ikke bare en ressurs for skolen alene. Dette kan kanskje virke omfattende, men vil gi en utrolig stor merverdi til prosjektet på sikt.

Sosialt felleskap

og aktiviteter

Det å ha sosiale tilstelninger i skolehagen er verdifullt på mange ulike plan. På en stordugnad går oppgavene unna som en lek, og man styrker felleskapet og tilhørigheten til hagen, samtidig som mange flere får verdifull innsikt i hva skolehage egentlig dreier seg om. Ikke vær redd for å invitere til dugnader og fester med foreldre, søsken og resten av nærmiljøet. Eller det kan være bare med barna på skolen, men gjerne på tvers av klassetrinn. Det krever litt organisering, men dette kan også være et eget ansvarsområde som med fordel kan ligge hos noen dedikerte, kanskje hos FAU? Under er noen forslag til sosiale sammenkomster man kan ha i en skolehage:

→ Dugnader – gjennom hele sesongen.

→ Kick­ off for lærerne hver vår.

→ Sommerfest når alle plantene er i jorda på vårparten.

→ Høstfest – for å feire innhøstingen i hagen.

→ Høstmarked med salg av egenlagde produkter, mat og drikke.

Gode arbeidsdokumenter

Skolehageetablering og drift skal innebære mest praktisk arbeid. Det er allikevel noen dokumenter det er verdt å produsere og lage, fordi de i praksis fungerer som retningsgivende arbeidsverktøy gjennom de første årene. Man kommer veldig langt med et årshjul, en kort prosjektbeskrivelse og en etableringsplan, i tillegg til budsjett. Lag gjerne et excel-ark med flere faner, så får dere samlet så mye som mulig på ett sted. Her kan frøbestillinger, vekstskifte og årsplan inkluderes. Hvis dere starter planleggingen på høsten eller vinteren har dere god tid til å se nærmere på disse dokumentene. Men tiden går fort, og det er ikke mange ukene ut i februar før våren begynner å banke på døra, så det gjelder å bruke tiden godt. Det er ingen vits i å lage alle disse dokumentene helt fra bunnen av, men lån gjerne inspirasjon fra andre der dere kan.

Årshjulet

Skal beskrive sesongbaserte praktiske aktiviteter, undervisning og sosiale aktiviteter. Sett gjerne opp uke for uke gjennom året, og særlig er god planlegging viktig i sommerhalvåret. Blir dette for omfattende kan man sette opp måned for måned. Kan med fordel printes ut og henges opp, både på lærerværelset og i klasserommene. Et tips er å bruke litt tid på hvert fellesmøte for de ansatte på skolehageplanene, slik at alle er klar over hva som skjer med hagen gjennom året.

Prosjektbeskrivelsen

Gir overordnet informasjon om skolehageetableringen, om visjon, og om hva som skal gjøres i hagen. Den trenger ikke være omfattende, men det er ikke dumt å ha noe skriftlig, som tydeliggjør hvor dere vil med skolehagen.

Etableringsplan

Skal gi dere en tidsmessig oversikt over prosessene i skolehagen de første årene. Hvem har ansvar for hva i etableringen, og hvordan følges oppgavene opp? Etableringsplanen kan gå over flere år, men har fokus på oppgavene knyttet til å få skolehagen på plass, ikke selve driften.

Budsjettet

Sier alt om hva dere har tenkt til å gjøre. Det er lurt å være venn med budsjettet og bruke det aktivt til å hjelpe dere videre i prosessen. Hva skal kjøpes inn og hvem skal gjøre det? Merk at noen utgifter vil kun komme en gang, mens andre er årlige utgifter, som frø. Budsjettet bør også synliggjøre eventuelle inntekter fra salg av småplanter eller produktutvikling.

Økonomi

Hvordan skal skolehagen deres driftes økonomisk? Det er ikke nødvendig med en enorm startkapital for å starte opp, men noen kroner er det greit å ha. Man kommer veldig langt med en liten slump midler, god stå-på-vilje og ved å spørre i nærmiljøet om flere vil bidra inn med midler eller materialer. Mange skoler kan sette av litt i budsjettet til oppstart av skolehagen, og kanskje har FAU noe overskudd som kan tildeles skolehagen. Flere kommuner har også litt midler de kan avse til skolehagedrift eller har egne støtteordninger som kan benyttes. I tillegg finnes det utrolig mye materialer på finn. no helt gratis eller veldig billig.

Noe som ikke kommer like billig er arbeidstiden for de ansatte som etablerer og drifter skolehagen. Denne utgiften bør snakkes om og det bør settes av arbeidstimer til å etablere hagen, men også til å drifte den i årene framover. Noen skoler har mulighet til å sette av så mye som en 50 prosent stilling til arbeidet, mens noen klarer en 20 prosent stilling. Å ha mål om å drifte en skolehage på kun 1-2 timer i uka for en lærer i løpet av et år, vil være utfordrende. Etableringskostnadene vil være større enn driftsmidlene, men det er viktig å ha noen midler til frø, settepoteter og lignende for årene framover. Kanskje skal skolehagen utvides på sikt også?

Mulige støtteordninger

→ Kommunale støtteordninger

→ Eksterne støtteordninger som Sparebankstiftelsen eller Gjensidigestiftelsen

→ Donasjoner, spleis eller innsamling på skolen

→ Legater eller fond

→ Støtte fra lokalt næringsliv i form av midler eller fysiske materialer

Fysisk etablering av skolehagen

Skolehagens fysiske rammer vil være forskjellig fra skole til skole, og hagen utvikler seg fra år til år. Plasseringen på dyrkeområdet må kanskje justeres etter solforholdene, buskene er kanskje plantet for tett eller dere trenger bedre arbeidshøyde for å potte om småplanter. Kanskje dere ønsker å gjøre mer oppal selv og trenger plantelys, eller finner ut at rådyrene må ha et høyere gjerde?

Prosessen er en del av læringen, og det å etablere selve hagen kan være veldig morsomt. Det skaper stort rom for å føle eierskap, tilhørighet og stolthet til hagen. Og det er jo noe av det viktigste.

Håndbok for å starte skolehage

Hvor skal skolehagen være?

Når man skal etablere en skolehage er det mange ting å tenke på. Kartlegging av potensialet ved skolen er en veldig fin øvelse som gjerne kan gjennomføres sammen med elever. Under kommer noen av forholdene det kan være lurt å ha oversikt over. Oversikten er utarbeidet på bakgrunn av en kartleggingsøvelse som gjennomføres i kurset «Økologiske skolehager og bærekraftig læring» ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med Linda Jolly og Marianne Leisner.

→ Historie – Hvor gammel er skolen? Har det vært skolehage her før?

Har det vært matproduksjon, trær eller andre vekster som kan være interessante å se til?

→ Bygninger – Hvor stort areal utgjør skolen, hvor mye er bebygget?

→ Uteareal – Hvor mye er disponibelt for fri utfoldelse, og hvor mye er grøntområde? Hvilke areal er tenkt til skolehage? Er arealene asfaltert? Kan asfalten tas bort?

→ Planer og lovverk – Finnes det utbyggingsplaner på sikt? Er det restriksjoner knyttet til tomta?

→ Beliggenhet – Er stedet i tettbygd område, hva er på naboeiendommene? Finnes det økologiske bønder i nærheten eller et hagesenter?

→ Jord og geologi – Hvilken jordtype er det? Er det mye liv i jorda? Hvor er det best matjord? Trenger dere å kjøpe mer jord til arealene dere vil dyrke?

→ Hydrologi – Er det vann, bekker, elver på tomta? Er det fuktig og trengs det grøfting?

→ Klima – Hvilken klimasone hører tomta til, høyde over havet? Hvordan blåser det på tomta? Hvor er nord og sør på kartet? Hvor er det varme hellinger?

→ Vegetasjon – Hvilke treslag finnes, hvilke planter er på tomta allerede?

→ Dyreliv – Er det ville dyr der, hvilke fugler og insekter finnes?

→ Veier og adkomst – Hvordan er sti- og veinettet til skolen? Hvor kan stier til skolehagen gå? Kan adkomsten bli frodig og trivelig? Er hagen tilgjengelig for materialer til hagen, drivhus og lignende?

→ Spesielle forhold – Er det utsikt, eller andre spesielle forhold som er viktige å trekke fram? Er det ro her?

→ Forurensninger – Er det forurensninger i form av støy, eksos, lukt, vann, jord, stråling?

→ Konklusjoner – Lag en sammenfattet ide om hvordan skolehagen kan se ut. Lag en prosjektbeskrivelse – Nå er det på tide å sette ideene om den fysiske skolehagen sammen med det organisatoriske og undervisningen. Lag gjerne en etableringsplan basert på prosjektbeskrivelsen.

Håndbok for å starte skolehage

Lag en plantegning

Etter kartlegging av skolens arealer begynner det å tegne seg et bilde av hva som passer hvor og hvilke muligheter som finnes på området. Nå er det på tide å måle opp arealet og faktisk få tegningene ned på papir. Tegningen kan legge grunnlaget for en omforent forståelse blant alle som skal bruke skolehagen om hva man ønsker å få til, og planleggingsprosessen her er også spennende og lærerik. Jo flere man kan involvere i prosessen – jo bedre!

Start med å tegne opp arealene som er tilgjengelige, etter å ha målt opp områdene. Skriv opp funnene fra kartleggingen som er gjort tidligere. Lag deretter en oversikt over det dere ønsker at skolehagen skal inneholde. Her kan man drømme stort! Husk at en skolehage vil utvikle seg over år, og det er lov å tenke stort i en planleggingsfase, for så å jobbe mot dette målet over flere år. Diskuter og finn ut av hva som ønskes i skolehagen, og hva som passer å ha hvor. Ikke undervurder betydningen av sol når dere planlegger skolehagen! Finn ut hvilken klimasone skolehagen ligger i og om det er mulig å skape omgivelser som er ekstra lune for de varmekjære plantene. Tomatene trenger mer varme enn potetene, og flere urter tåler næringsfattig jord bedre enn gresskar. Hva skal hvor?

Etableringen

av skolehagen

Når skolehagen så er planlagt, er det tid for å igangsette selve etableringen av skolehagen. Heldigvis er etableringsjobben noe man gjør én gang, og så er vedlikehold og arbeidet med skolehagen mindre årene i etterkant. Man er kanskje mange klasser, foreldre og lærere som er involverte i prosessen med å etablere en skolehage, kanskje går det raskt, og kanskje tar det lenger tid. Vi anbefaler uansett at det settes opp en plan for etableringsfasen. Den burde inneholde hvilke arbeidsoppgaver som må gjennomføres når for å nå konkrete mål. Trenger skolehagen ny jord må den bestilles, og hvem bestiller jorda? Hvor mye jord skal bestilles? Når kommer jorda? Hvem spar jorda dit den skal? Jo mer konkret en slik plan er, jo enklere er den å følge opp!

Del gjerne oppgavene mellom ulike ansvarspersoner og følg opp planen til faste tider slik at framdriften blir tydelig. Om oppgaver ikke blir fulgt opp må kanskje ansvaret delegeres videre eller kanskje gruppa kan ta i et tak sammen? Sett gjerne opp dugnader også for foreldre på tidspunkter hvor det er mye arbeid som skal på plass samtidig. Les gjerne mer om organisering i kapittel 5.

58 6. Fysisk etablering av skolehagen

Utstyr og materialer i skolehagen

Hva er det som skal etableres og hvilket utstyr trenger man til skolehagen? Først og fremst vil vi anbefale å kjøpe inn utstyr og materialer av god kvalitet som varer lenge og som tåler hardt bruk. Det lønner seg på sikt. Produkter laget i miljøvennlige materialer og som er produsert på en etisk måte er også å foretrekke. Du finner mye hos ditt lokale hagesenter, men skal man ha i større skala, kan det være fint å bestille hos grossister. Det finnes et mylder av nettbutikker som tilbyr massevis av dyrkingsutstyr i dag, men det kan være lurt å tenke seg om to ganger, om man faktisk trenger alt sammen. Erfaringsmessig kommer man ofte langt med det mest elementære. Bakerst i boka under ressurser har vi samlet en rekke gode forhandlere. På de neste sidene følger en oversikt over forslag til utstyr og fysiske elementer som kan være en del av skolehagen.

Utekjøkken

Et utekjøkken kan være en god samlingsarena for både barn, foreldre og kollegaer gjennom året, og legger til rette for mer varierte aktiviteter ute i skolehagen- Utekjøkkenet kan variere fra å «bare» være en bålpanne til å være en større permanent løsning som står ute i vær og vind. En bålpanne har en fantastisk samlende effekt på elever og dere kan enkelt flytte lunsjen ut i skolehagen. En kjele te med urter fra skolehagen er godt å varme seg på når temperaturen synker. Et utekjøkken bør ha en varmemulighet, og gassbaserte løsninger kan fungere godt til for eksempel grill- eller kokemuligheter. Skal kjøkkenet ha rennende vann burde det stå i nærheten av en vannkilde. Det finnes ikke så mange ferdige utekjøkken på markedet, men pizzaovner og bålpanner finnes det mange av. Viktige spørsmål å tenke på er hvor mye mat som skal lages ute og skal mat og helse inkluderes aktivt i hagen? For et større utekjøkken bør lokale håndverkere settes på saken for å få til en spesialdesignet løsning. Eller finnes det en videregående skole som kunne bidratt?

Utstyrsbod

Man trenger et sted til alt av utstyr, og det er lurt å ha dette i nærheten av skolehagen. Kanskje har dere en plass i skolens bygninger som passer bra, eller kanskje trengs en egen bod? Da anbefaler vi å kjøpe eller bygge en i god kvalitet med en gang. Det er lett å tenke at en liten, rimelig bod er greit nok, men erfaringsmessig er disse ikke av så god kvalitet og blir fort slitne. Kanskje kan en lokal snekker eller snekkerklasse lage en bod? Det kan være vanskelig å få full oversikt over alt man trenger plass til, så husk god plass! Da blir det enklere med oversiktlig organisering og god merking. Det gjør det enklere for mange å bruke boden uten å lage kaos.

Skilt

Skilt har en kjempeviktig funksjon i skolehagen. Skilting bidrar til at alle kan lære seg for eksempel plantenavn og bruksområder for plantene, også utenom undervisningstiden. I tillegg til små skilt ved plantene er det lurt å ha et litt større skilt eller oppslagstavle som sier noe om skolehagesatsningen på skolen, og oppfordre til å respektere hagen, i tillegg til å invitere til høstfest, våronn eller dugnader om dere ønsker det. Skriv gjerne opp navn og kontaktinfo til ansvarlig med e-post. Skilt kan lages av tre, hvor det brennes inn / males på navn. Steiner kan også brukes. Man kan selvsagt også bestille skilt i andre materialer på nett. Skilt i galvanisert sink eller stål med hvit sprittusj fungerer også. Kanskje skiltene også har plantenavnene på engelsk eller latin? Det er lurt å tenke på at skiltene skal stå ute i vær og vind, og helst holde i flere sesonger.

Gjerder

Noen ganger trenger man et gjerde. Det kan være av praktiske eller estetiske grunner, eller begge deler. Det er lurt å tenke på hva som er behovet. Et gjerde kan forhindre hærverk fra mennesker, rådyr eller katter, det kan virke skjermende på vær og vind, og det kan skape et mer intimt undervisningsmiljø i skolehagen. I tillegg liker mange planter å klatre på gjerder, som for eksempel sukkererter eller bønner. Vi anbefaler å bruke kastanjegjerder, da de er svært lette å montere (og demontere), miljøvennlige og vedlikeholdsfrie, og passer inn i mange miljøer. Det går også an å plante

Inspirasjonsliste

Her er noen forslag til hva som kan inngå i en skolehage:

• frukthage

• urtebed

• kompost

• bærbusker

• gjerder og stier

• utekjøkken

• bønnetipier

• blomsterbed

• blomstereng

• dyr i skolehagen

• sitteplasser

• uteklasserom

• bålplass

• vekstrom/drivhus

• insektshotell

• dam

• jordkjeller

• redskapsbod

• arbeidsbord

• fuglekasser

• en potetåker

• opphøyde bed til hver klasse

• større bed til felles bruk

levende gjerder med forskjellige småtrær eller busker, og det går an å gjøre det til en elevaktivitet å bygge og dekorere gjerder. Gjerder er generelt ikke så rimelige, men en god variant kan være å kjøpe trestolper som bankes eller støpes i grunnen, for å så feste galvanisert hønsenetting eller raier fra skogen mellom stolpene.

Redskaper i skolehagen

Hva trengs av redskaper til arbeidet i skolehagen? Håndspader, håndgafler, spader og greip kan det være fint å ha nok av til en halv klasse, omtrent 15 stykker. Ha gjerne det meste i størrelse til barn, men litt forskjellige størrelser gjør at flere kan bruke utstyret. Det vil også være fint å ha 2-3 trillebårer, koster, hakker, potetgreip, bredgreip, hagesakser, og hageslange/ vannkanner. Et verktøysett er også godt å ha. Godt utstyr med lang garanti og solide materialer vil være viktig i en skolehage hvor mange hender skal bruke utstyret i mange år.

Gjenbruk i skolehagen

er bra!

Gjenbruk kan være billig, lurt, praktisk og mer bærekraftig enn å kjøpe nytt. Det anbefales absolutt der det er mulig. Man kan bygge drivhus fra gamle vinduer, bruke trevirke til å bygge høykasser og bed, benker og gjerder. Miljøvennlig, billig og enkelt. Impregnert trevirke er ikke å anbefale til kjøkkenhagen, da det kan inneholde miljøgifter. Gamle jernbanesviller må unngås helt, da det kan inneholde kreosot som er svært giftig. Ellers er det fint å bruke lokale ressurser som f.eks. naturstein, gamle murstein, trestokker osv.

Vår huskeliste for en bærekraftig skolehage:

→ Bruk lokale naturmaterialer som løv, gress, staur og ull.

→ Tenk gjenbruk så langt det lar seg gjøre

→ Kjøp solide verktøy og utstyr som holder i mange (ti-)år

→ Bruk økologiske frø, planter, jord og gjødsel

→ Minimer bruken av plast

→ Tenke helhetlig med jorddekke, samplanting osv. som ugressbekjempelse

→ Ikke bruk sprøytemidler

→ Lag egen kompost og jord

→ Tilrettelegg for en hage hvor både mennesker, dyr, fugler og insekter trives

→ Tilrettelegg for en bærekraftig organisering av skolehagen

Håndbok for å starte skolehage

Undervisning og formidling

Hva skal til for å få til god praktisk undervisning ute i skolehagen? Med dette kapittelet ønsker vi å gi noen velprøvde tips på veien om nettopp dette, og gi forslag og ideer til hvordan du kan planlegge og utføre praktiske opplegg gjennom sesongen. I tillegg skal vi se nærmere på temaene alderstilpasset- og individuelt tilpasset undervisning.

Håndbok for å starte skolehage

Alderstilpasset undervisning

Barn er som regel nysgjerrige og lærevillige uavhengig av alder. Likevel er det viktig å møte elevene der de er i sin utvikling. En 1. klassing lever i en annen verden enn en 5. klassing. Utviklingsspennet i en klasse spriker vanligvis med mange års mellomrom, og det er en undervisningskunst å finne den rette balansen slik at alle får tilpassede utfordringer. I skolehagen er det gode muligheter for tilpasset opplæring for alle, og tilrettelegging av aktiviteter med forskjellig utfordringer. Vi vil nå se nærmere på de forskjellige aldersgruppene på barneskolen, og deres ulike forutsetninger for å være i skolehagen.

Småskoletrinnet

De første årene på skolen bør gjenspeile elevenes behov for bevegelse, lek og motorisk utfoldelse. Grovmotorikken må øves med å klatre, hoppe og balansere, mens finmotorikken øves gjennom skriving, tegning og håndverksfag. I skolehagen tilpasser vi gjerne dette i forhold til hvilke frø de planter, og som tommelfingerregel sier man at de minste barna får de største frøene, mens de eldste får de minste. Elevene lever fremdeles nært knyttet til naturen og det er ikke uvanlig å høre at de har dialoger med pinner, kongler eller dyr de møter på tur. De opplever at naturen er levende og har både språk og følelser. Når det har regnet, er det ofte redningsaksjoner for å få marken tilbake i jorden og turen til tjernet med froskeegg er en sikker suksess på våren. Barna på småtrinnet lærer fremdeles mye gjennom å herme, og det er derfor viktig at de har gode forbilder de kan strekke seg etter. Et samarbeid med fadderklassen kan gi de små noen å beundre og de eldre noen å ta ansvar for. De minste elevene har et begrenset konsentrasjonsnivå, og undervisningen må tilpasses til kortere økter, eller aktivitetsbytte. Barna lever i øyeblikket og lar seg gjerne distrahere over i lek hvis sjansen byr seg. Bruk dette i undervisning ved å inkludere rim, regler, vers, poesi, humor, sang og masse lek.

Mellomtrinnet

Ettersom elevene blir eldre våkner de opp til en større bevissthet til sine omgivelser, og kan observere den mer fra utsiden. De lever ikke lenger i ett med omgivelsene, men kan betrakte verden med andre øyne. De blir mer saklige og opptatt av fakta – hva er sant? De kan studere og gå i dybden på prosjekter og lettere følge utviklingen og forstå veien «fra jord til bord». Arbeidskapasiteten øker og den motoriske utviklingen gjør at de er klare for andre utfordringer i skolehagen. De er opptatt av rettferdighet og regulerer hverandre raskt i en gruppe hvis ikke alle deltar, uten at læreren må komme med moraliserende formaninger. Elevene kan gjerne brukes som assistenter i skolehagen når du arbeider med yngre elever – å føle at de gjør en forskjell styrker selvfølelsen, og selv de mest utfordrende elevene kan roe seg ved å få et omsorgs- og opplæringsansvar.

Håndbok for å starte skolehage

Ungdomstrinnet

På ungdomstrinnet går elevene gjennom prosessen fra barn til ung voksen. Det er mange hormoner i sving, og ofte mye følelser og store fysiske og emosjonelle endringer de skal igjennom. I denne perioden, som er både sårbar og full av kraft, kan kontakten med naturen og det å jobbe praktisk være en god måte for eleven å forankre seg i seg selv og omgivelsene. Det sosiale samspillet er svært viktig for ungdomsskoleelevene. I skolehagen kan de være sosiale og øve på samarbeid, men det er også mulig å jobbe alene for de som trenger det. Samtidig som de går gjennom disse store endringene, øker den intellektuelle kapasiteten. De blir i stand til å se flere sammenhenger, helheter og årsak/virkning (kausaliteter). Variasjonen i teoretisk og praktisk kunnskap og ferdigheter mellom elevene er stor på ungdomsskolen, men muligheten som skolehagen gir til å knytte teori og praksis sammen vil kunne treffe mange av ungdommene uavhengig av utviklingsnivå.

Individuelt tilpasset opplæring i skolehagen

Uavhengig av alder kan noen elever ha spesielle utfordringer, og dermed også spesielle behov for individuelt tilpasset opplæring utenfor klasserommet. Mange skoler med skolehage har erfart at nettopp hagen er en viktig arena for slik tilrettelagt undervisning, og tilhørende aktiviteter. Her kan det legges til rette for fysisk utfoldelse og mestring av praktiske ferdigheter langt borte fra skolepulten, som kan være svært verdifullt for den enkelte.

Tips til praktisk undervisning i skolehagen

Ved å tilrettelegge for gode aktiviteter i skolehagen kan vi inspirere, engasjere og gi elevene troen på seg selv. Vi kan legge grunnlaget for mestring, samhold og en trygg læringskultur. Det kan være utfordrende å ta med elevene ut og arbeide praktisk, fordi det involverer en økt risiko for kaos. At du som lærer ikke kan alt er en fin anledning til å lære elevene hvordan vi finner ut av noe vi lurer på. Her kommer likevel noen godt utprøvde tips å ha med seg i skolehagen:

→ Ha en målsetting. Tenk gjennom hva barna skal lære og hva slags læringsutbytte de skal ha.

→ God planlegging. Planlegg hvordan du skal gi instrukser og fordele oppgaver. Tilpass til elevens nivå og del gjerne opp i mindre grupper (max. 15 elever per lærer).

→ Faste plasser. Lag gode systemer for hvor og hvordan dere håndterer utstyr. Faste plasser og enkle systemer er tidsbesparende for deg og forutsigbart for elevene.

→ Finn fram alt utstyr. For å bruke tiden godt er det fint å forberede arbeidsplassen med det utstyret dere trenger for å få mer ut av økten. Har du tid kan elevene gjerne bidra med dette. Elevene er alltid med på å rydde opp!

→ Hjertet av skolehagen. Lag et fast møtepunkt hvor elevene samles. Plasser gjerne trestubber i en sirkel slik at du kan ha blikkontakt med elevene. Samlingsstedet kan gjerne ha en bålplass i midten og være stedet de spiser lunsj.

→ Forutsigbarhet. Forbered elevene på hva de skal gjøre, og fortell og vis praktisk om arbeidet som skal gjennomføres i forkant. Gå gjennom oppgavene steg for steg.

→ Skap en god kultur. La skolehagen være et sted hvor elevene får tid til å utforske, undre seg, reflektere og være nysgjerrige.

→ Involver elevene. Barn kan masse! Spør dem om hva de kan om arbeidet dere skal gjøre og få dem gjerne til å fortelle og vise.

→ Tålmodighet. Elevene må få mulighet til å prøve og feile, tillat utforsking og motiver dem til å prøve igjen og igjen. Alle gjør feil, det viktige er at vi lærer av dem.

→ Begrepslæring. Skolehagen har mye verktøy og fagbegreper, bruk disse aktivt og lær opp elevene. Redskaper og planter har navn!

→ Tydelige rammer. Vær tydelig på at skolehagen er et sted for å jobbe og lære, men sett gjerne av litt tid til lek og fri utfoldelse når jobben er gjort.

→ Nok oppgaver. Det er lurt å alltid ha en enkel oppgave i bakhånd som elevene kan jobbe med hvis du ikke har tid til å hjelpe umiddelbart.

→ Oppsummer arbeidet. Avslutt gjerne økten med at elevene oppsummerer og setter ord på arbeid, utstyr og det de har lært og gjort.

Håndbok for å starte skolehage

Hvordan lage undervisnings­

opplegg for skolehagen?

Det å lage undervisningsopplegg for skolehagen er noe mange kan synes er litt krevende i startsfasen. Det er så mange muligheter for aktuell undervisning at det kan føles overveldende å skulle velge ut noen få aktiviteter. Hvilke fag kan og bør inkluderes? Årstidene har sin egen rytme som legger noen rammer for aktivitetene. Hvilke aktiviteter passer best til sesongen? Øvelse gjør mester!

Vi anbefaler på sikt å få integrert skolehageundervisningen i de overordnende undervisningsplanene for året. Noen skoler legger inn egne skolehageperioder i sommerhalvåret, mens andre ønsker å skolehagen inn som et sentralt dreiepunkt for hele året og i alle fag. Se gjerne til årshjulet i dyrkingskapittelet her i boken, hvis du trenger inspirasjon til sesongbaserte aktiviteter. Ønsker du å se eksempler på aktiviteter som kan gjennomføres i en skolehage har vi mange forslag til opplegg som lett kan tilpasses ulike aldersgrupper på våre nettsider www.skolehagerinorge.no. Klipp og lim det du liker best, og kombiner gjerne med egne opplegg.

Vi har også utviklet to større undervisningsopplegg, ett for barnetrinnet med fokus på 5. og 6. trinn, og et undervisningsopplegg med ulike oppgaver for ungdomstrinnet. Disse ligger også ute i sin helhet på nettsiden, inkludert med forslag til kunnskapsmål fra læreplanen. Her i boken finner du en kort oppsummering av opplegget for barnetrinnet i dette kapittelet, og i neste kapittel finner du mer informasjon om oppleggene for ungdomsskolen.

Sesongbasert undervisnings­

opplegg for 5. og 6. trinn

Skolehageundervisning følger naturlig nok sesongene, og vi har utviklet et sesongbasert undervisningsopplegg i åtte deler for 5. og 6. tinn som vil sikre en bred og tverrfaglig innføring i skolehagearbeidet. Innenfor opplegget er det mulig å inkludere både den overordnede læreplanen og målene innenfor de aller fleste fag og temaer. Opplegget kan lett tilpasses alle aldersgrupper og elevgrupper. Gjennom dette opplegget vil elevene få en innføring i dyrkningssyklusen fra frø til ferdig grønnsak og fra jord til bord. De vil så, plante, høste, tilberede og spise det de dyrker, samt få en forståelse for viktigheten av biologisk mangfold, mikroliv i jorden og hvordan man lager kompost. Opplegget er ment å være til inspirasjon og bør tilpasses lokale geografiske forhold. Det viktigste med arbeidet er at det skal være relevant, praktisk og inspirerende for elevene. Hver økt har tre deler med forarbeid, arbeid i skolehagen og etterarbeid. Det er tenkt at hver økt til sammen skal utgjøre ca. fire timer, men dette kan du selvsagt justere selv. Her er en oversikt over øktene i undervisningsopplegget, mens du på vår nettside www.skolehagerinorge.no finner opplegget i sin helhet.

Mars:

Om planter, jord, forberedelser til dyrking/ klargjøring av bed.

April: Jordliv, kompost og insekter.

5. Økt

3.Økt

Mai:

Ville vekster, lokalmat og samplanting.

Juni:

Den spiselige skolehagen: om smak og høsting av de første grønnsakene.

7. Økt

September: Konservering og foredling av råvarene fra hagen.

4. Økt

Juni: Fotosyntese, vekstskifte og direktesåing.

6.Økt

August:

Pollinering, frø og høsting.

8.Økt

Oktober: Avslutning og forbedre hagen for vinteren.

Ideer til korte undervisningsopplegg

Her har vi plukket ut tre ideer til undervisningsopplegg, og på nettsiden vår www.skolehagerinorge.no finner du mange flere i ressursbiblioteket.

Såbånd

Det kan være en kunst å få riktig avstand mellom frøene når man sår direkte ute. Er det for tett kan det bli dårlige vekstforhold for plantene, men er det for stor blir det dårlig plassutnyttelse. Det er mulig å forberede sesongen om vinteren, ved å lage egne frøbånd med tilpasset avstand mellom frøene. Gøy og praktisk!

Du trenger

• Ubleket dopapir

• Frø

• Målbånd

• Mel og vann

• Fyrstikk eller noe å påføre «limet» med.

7. Undervisning og formidling

Slik gjør du Finn ønsket lengde på toalettpapiret, gjerne tilpasset deres dyrkingsbed. Dette deles på langs slik at bredden på papiret blir halvert. Legg ut målbåndet og finn ut riktig såavstand (ypperlig mulighet å øve gangetabellen). Bland mel og vann til en passe tykk masse, dette brukes som lim. Ved hjelp av fyrstikk eller lignende plasserer du «limet» med riktig avstand, plasser frøene oppå og brett over toalettpapiret. Er det stor avstand mellom frøene kan det være behov for litt ekstra «lim» i mellomrommene. La den tørke og rull sammen. Når våren kommer kan de rulles ut i bedene, legg på et tynt lag med jord (sjekk sådybden) og vann godt.

Frøjakt med sokker

Har du tenkt på hvordan frø reiser? Noe drar med vinden og andre inni magen på dyr. Verdens største frø er kokosnøtter som tar sjøveien, mens andre er som en borrelås og klistrer seg til dyr og folk som går forbi deres vei. Hvilke frø finner elevene på sin skattejakt?

Du trenger

• Store ullsokker

• Forstørrelsesglass (kan sløyfes)

• En lokal blomstereng eller turområde

Slik gjør du

Dra et par gamle og store sokker utenpå skoene og la en tur rundt i nabolaget og området rundt skolen på sensommeren. Du vil da se at det vil feste seg en del frø på sokkene og studer etterpå hva du har fått med deg. Frøene kan du ta vare på til året etter og plante på et eget område. Tenk hvis dere klarer å lage en lokal blomstereng som del av skolehagen?

Fryse ferske urter i olje

Ta vare på den gode smaken fra skolehagen gjennom hele året. Urter er beste ferske, men kan også tørkes eller fryses ned i terninger til mat og helse i løpet av året.

Du trenger

• Urter fra skolehagen

• Smør/olje

• Isbitformer

Slik gjør du Høst urtene dine og del de opp i mindre biter. Legg de i isbitformer og tilsett olje eller smeltet smør. Disse porsjonsbitene er fine å bruke gjennom hele året, enten det er til steking eller annet.

Undervisningsopplegg for ungdomsskolen 8.

I dette kapittelet vil vi gi deg eksempler på enkeltstående undervisningsopplegg for ungdomskolen med noen tilhørende kompetansemål og kjerneelement (disse finner du på nettsiden vår), som kan brukes som aktivitet og undervisning i hagen. Flere forslag til undervisningsøkter i ungdomskolen finner du også på nettsiden. Vi har tatt utgangspunkt i fellesfagene naturfag, mat & helse, norsk og samfunnsfag.

De andre fagene vil selvfølgelig også kunne knyttes opp mot opplegg i hagen. Det er bare å slippe fantasien løs.

Håndbok for å starte skolehage

Erfaringen viser at det er ikke så mye som skal til for å få ungdommer engasjert i hagearbeid. Du behøver ikke å være utlært selv, men være i en utforskende rolle sammen med elevene. Noen ungdommer har gode praktiske ferdigheter og har kunnskap om hagearbeid, men vår erfaring er at for flertallet er dette upløyd mark.

Valgfagene som kulturarv, utvikling av produkter og tjenester, ideer og praktisk forskning, innsats for andre, praktisk håndverksfag og demokrati i praksis samt arbeidslivsfag og elevbedrift kan ha et ekstra ansvar for skolehagen. Her er det gode muligheter for samarbeid på tvers av fagene, der hvert fag har sine spesialfelt. Alt fra tekniske løsninger på vanning og solceller i hagen, til bygging av plantekasser, arrangering av marked og sosiale treff og konservering av grønnsaker.

8. Undervisningsopplegg for ungdomsskolen

Utforsking av grønnsakene

i skolehagen

Noen grønnsaker kjenner alle elevene til, som gulrot og potet. Men hva med pastinakk, knutekål og hokkaido? Og hvor mye vet de egentlig om disse grønnsakene? Som at gulroten opprinnelig kommer fra området rundt Afghanistan og er oransje på grunn av en krig i Nederland, eller at grønnkålen redda mange liv i Storbritannia under 2. verdenskrig. På noen grønnsaker spiser vi roten, andre bladene og andre igjen frøene eller blomsten. Kålplantene trenger mye næring, mens poteten heller vil ha det litt magert. Hva er det som gir farge til rødbeten, og hvorfor smaker gulerøtter noen ganger bittert? Hvem spiser hull i kålbladene og hva kan vi gjøre for å hindre dem i det? Det er mye å lære gjennom studie av de plantene vi dyrker i vår egen skolehage.

Forarbeid

I skolehagen

• Skal elevene studere næringsinnhold, botanikk, plantens geografiske opprinnelse og historie eller bruk av planten?

• Bli enige om hvilken form oppgaven skal ha: Tekst, video, bilde, fortelling, veggavis podkast eller skuespill.

• Klassen går i hagen og utforsker hva slags grønnsaker dere dyrker. Kanskje kan de smake og lukte, eller kanskje må de bare se.

• Hver elev, eller gruppe velger seg en grønnsak som de skal fordype seg i. Mens de er i hagen beskriver, tegner eller tar de bilde av planten.

Etterarbeid

• Elevene søker informasjon og lager framstillingen av sin valgte grønnsak. Bruk gjerne dyrkingsleksikonet på våre nettressurser for å få kunnskap om hvordan man dyrker den enkelte grønnsak.

• Grønnsaken blir presentert for resten av klassen, slik at de lærer av hverandre. Som avslutning kan dere lage en kahoot eller quiz med spørsmål om de ulike grønnsakene.

Ta stiklinger og lage

nye planter

Å plukke druer eller bær fra en stikling man selv har satt, er en tilfredsstillende følelse. Å lage egne planter er både spennende og nyttig kunnskap å ha. Det er også en kompetanse som elevene ser kommer til nytte i hagen. I tillegg er det en fin måte, for et slunkent skolehagebudsjett, å lage nye planter, busker og trær. Du kan ta stiklinger fra mange ulike planter og trær, bærbusker, humle og pil er lette å få til og anvendelige i hagen. Tyvene på tomatplanten kan også bli nye planter om vi setter dem i jord.

Det er best å ta stiklinger tidlig på våren, før planten får blad. Man kan sette stiklingen direkte i jorden, eller la den stå i vann og danne røtter først. Man kan også lage et lite sår i barken på en grein og legge denne på åpen jord med en stein oppå slik at såret på greina har god jordkontakt. Når vi ser på kvisten som står i vann, ser vi at knoppen under vann har utviklet røtter, mens de over vann etter hvert utvikler blad. Knoppen har altså potensiale til å bli både blad og rot.

Forarbeid • Hva vet elevene om hvordan planter formerer seg? Er det forskjell på hvordan det gjøres i naturen og hvordan en profesjonell bonde eller gartner gjør det?

• Undersøk i ulike kilder hvordan man tar stiklinger. Hva er viktig å tenke på? Hvorfor er det best å ta det tidlig på våren? Hvorfor ikke sent på høsten?

Praktisk gjennomføring

Etterarbeid

• Ta stiklinger av ulike busker og bruk de tre ulike metodene for å få de til å slå rot. Følg med hvordan de utvikler seg. Er det noe mønster i hvem som overlever og ikke?

• Lag gjerne en egen planteskole der de små stiklingene står trygt, eller bruk stor potter.

• Elevene kan få med seg stiklingene hjem til sine egne hager, eller de plantes ut i skolehagen.

Plantefarging med rabarbra

Plantefarging er en eldgammel håndverkstradisjon som er blitt brukt over store deler av verden. Helt frem til 1800-tallet var det planter, sopp og dyr (lus) som ble brukt til å skape farger på ull, lin og silke. Å farge med garn er å forske på hvordan ulike forhold påvirker resultatet. Det kan være temperatur på vannet, mengde fargestoff, nivå av syre og base, hvor lenge garnet ligger i fargesuppen og når plantene er høstet. De fleste planter krever at du forbehandler garnet (beiser), det vanligste er å bruke alun. Dette er nødvendig for å få fargen til å feste seg, Rabarbrablad trenger derimot ingen forbehandling av garnet.

Slik gjør du: du koker plantematerialet/bladene (80–90 grader) i 1 time. Siler av, kjøl ned og legg det våte garnet i fargesuppen. Varm langsomt opp til 80–90 grader og kok det der 1 time (hvis du har dårlig tid kan du ta garnet i sammen med plantene). Om du putter oppi litt salmiakk vil suppen bli basisk og garnet endrer farge. Ullfibrene er følsomme for raske endring av kulde og varme, derfor må du alltid ta endringene i temperatur gradvis.

Forarbeid

• Gå gjennom teorien rundt syre og base, ph-verdier og indikatorer.

• Les om rabarbraplanten og syrefamilien (vekt på oksalsyre som gir planten lav ph).

• Elevene lager hypoteser om hva som skjer med garnfargen når fargesuppen endrer ph verdi.

Praktisk gjennomføring

• Gjennomfør fargingen. Ekstra koselig er det å gjøre det på bål ute i hagen, men det fungerer også helt fint inne på skolekjøkkenet.

• Lag fargesupper med ulike ph verdi (ved hjelp av salmiakk) mål ph med indikatorstrips.

• Det beste er om elevene jobber i grupper som har hver sine fargesupper.

Etterarbeid

• Elevene skriver rapport om forsøket

• Prøver av garnet henges i klasserommet med tydelig markering av plante, ph-verdi og andre forhold under fargeprosessen.

• Bruk resten av garnet til dekorasjon eller i et arbeid i kunst og håndverk.

Håndbok for å starte skolehage

Lage hypoteser og studere empirien

Et viktig element i naturfagundervisningen er utforsking, lære å stille spørsmål, lage hypoteser og teste ut hypotesene gjennom praktiske forsøk.

Når denne type undervisning er vellykket involverer det alle elevene, de teoretisk sterke og de som er mer praktisk anlagt. I denne oppgaven fokuserer vi på ulike variabler og ser på hvordan disse påvirker plantene vi studerer. Elevene jobber utfra naturvitenskaplig metode med hypotese, forsøk, resultat og analyse. Det gir en fin anledning til å drøfte forskjeller og likheter mellom begrepene vitenskap, kunnskap, visdom og erfaring. Hvordan kan vi vite noe sikkert? Hva med alle variablene vi ikke kan vite noe om, men som likevel påvirker resultatet av forsøket? Hva er nytteverdien av vitenskapen? Hvorfor er forskning viktig og nyttig? Dette er et prosjekt som går over tid og man må beregne flere økter med praktisk gjennomføring og observasjon.

Gjødsel er et sentralt element i skolehagen. Hva er fordeler og ulemper med ulike typer? Hvorfor må vi gjødsle? Naturen gjødsler jo ikke, eller? Hva er kunstgjødsel? Til forsøket trenger du ulike type gjødsel. Det kan være bokashi kompost, varmkompost, hønsegjødsel, hestegjødsel, ferskt gress, kunstgjødsel, jord uten gjødsel, tang eller andre typer.

Forarbeid • Snakke om naturvitenskaplig metode. Gå gjennom begrepene hypotese, variabler, analyse og resultat.

• Snakk om ulike type gjødsel.

Praktisk gjennomføring

Etterarbeid

• Lag kart over de ulike plantekassene og hvilke typer gjødsel dere fyller i dem. Plant ut de forkultiverte plantene. Vi foreslår å bruke «de tre søstrene» mais, squash og bønne.

• Lag hypoteser. Diskuter variabler.

• Følg med jevnlig utover sesongen. Dokumenter underveis med bilde og rapport.

• Mål høyde på plantene og vei avlingen

• Observasjon og nøyaktighet er viktige element for å få et resultat vi kan stole på.

• Bruk bilder underveis som dokumentasjon.

• Sammenlign resultat med hypotesen og lag en konklusjon på forsøket. Avslutt med en rapport.

Håndbok for å starte skolehage

Dyrking i barnehagen 9.

Man må selvsagt ikke gå på skolen for å dyrke. Det er gode grunner til og også dyrke i barnehagen, og mange barnehager gjør det allerede. I barnehagen står leken i sentrum, og uten læreplan og lærekrav er man mer fri til å legge opp hagearbeidet som man selv ønsker. Det aller meste av informasjonen i denne boken vil være relevant og overførbart for dyrking i barnehagen også, selv om hovedfokus er på skolehage.

Håndbok for å starte skolehage

Barn i barnehagealder og deres relasjon med naturen

For barn er leken helt sentral, og naturens elementer er ofte en viktig del av uteleken. I barnehagen er man gjerne ute hver dag uansett vær og vind, og de sanselige, nære opplevelsene er i fokus også ute. Ved å legge inn dyrking som en del av hverdagen får barna mulighet til å jobbe med livsnære oppgaver som gir mestring og glede, og som skaper rom for undring og forbindelse til eget nærmiljø. Graving i jorda, høsting av bær og grønnsaker eller raking av løv på høsten er meningsfullt arbeid for både liten og stor. Kanskje kan man også ta med noe inn på kjøkkenet for å lage mat av til lunsj, som skaper en god rød tråd i arbeidet. Gjennom dyrkingen skapes en trygg ramme for å bli bedre kjent med naturens mangfold, årstider og rytme på barnas egne premisser.

88 9. Dyrking i barnehagen

Barnehagenes rammeplan

Rammeplanen er det overordene nasjonale styringsverktøyet for alle barnehager i Norge, som beskriver blant annet verdigrunnlag, formål, innhold og fagområder. I rammeplanens verdigrunnlag står det: «barnehagen skal fremme demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse». Dette er gode helhetlige verdier som gir et solid bakteppe for spennende lek og læring i kjøkkenhagen.

Hver barnehageeier trekker selv ut de fagområdene fra rammeplanen som de ønsker å jobbe mest med i hverdagen. Av rammeplanens overordnede fagområder er det svært mange temaer som kan være aktuelle å trekke inn i dyrkingssammenheng, som blant annet: kropp, bevegelse, mat, helse, miljø, nærmiljø, kreativitet og kultur.

Ambisjonsnivå

Legg ambisjonsnivået slik at dere voksne føler at det er helt overkommelig og lystbetont for dere å holde på i hagen. Deres positive engasjement smitter over på barna. Barnehagehverdagen har ofte en helt fast rytme med lommer av tid innimellom som kan brukes til hagearbeid sammen med barna. Sommerferien er gjerne litt kortere enn på skolen, og enten kan man organiserer en vanningsordning blant foreldrene, eller plante mer hardføre vekster som ikke trenger så mye stell og vanning gjennom sesongen, som eks. potet og gresskar osv.

9. Dyrking i barnehagen

Praktiske tips om dyrking i barnehagen

Når man dyrker i barnehagen, er det lurt å tilpasse aktiviteter og ambisjoner etter barnas alder og utvikling. Det er ikke nødvendig med store arealer eller avlinger, de gode opplevelsene ligger ofte i det helt enkle. Under følger noen mer generelle tips:

→ Hardføre, robuste planter som tåler en trøkk er lurt. De minste barna forstår kanskje ikke at blomstene ikke bør dras opp med røttene, eller at de ikke skal tråkke ned plantene.

→ Vekster som er mer ømfintlige må plantes med tydelige kanter rundt bedene eller i høyere bed eller kasser.

→ Det er også fint å plante vekster i ulike høyder, og gjerne spiselige fargerike blomster og bær som barna får lov til å høste fra selv.

→ Vekster som tiltrekker insekter er fint for både barn og pollinatorer.

→ Pilhytter eller busker med rom imellom kan bli populære lekesteder eller spennende labyrinter.

→ Vekster som vokser fort er morsomt å følge med på, som sukkererter og squash. Månedsjordbær som produserer mange gode bær gjennom hele sesongen er også fint i barnehagen.

→ Flerårige vekster som bærbusker, rabarbra, urter og andre stauder som kommer igjen hvert år av seg selv er tidsbesparende og hyggelig.

→ Marker gjerne sesongendringene i naturen med årstidsfester og sanger og dikt i samlingsstunden.

→ Involver barna i hele dyrkingsprosessen fra frø til ferdig avling. Aktiv medvirkning gir større eierskap og utbytte, og er mer engasjerende for både små og store.

Matlaging i skolehagen 10.

Mat er kultur. Skolehagen er et levende spiskammers som inviterer til gode naturnære matopplevelser. I tillegg gir hagen råvarene i seg selv og matlagingen en fin ramme for å forstå mat som en del av vår kulturarv, hele veien fra jord til bord.

Det er lurt å gi måltidet og matlagingen stor nok plass i undervisningen fordi det forbinder arbeidet i skolehagen sammen i en større helhet. Dette gjelder også for trinn uten mat og helse. Hvis dere har mulighet er det fint å prøve å avslutte undervisningsøkta med noe spiselig når sesongen tillater det, og om dere har tid til det. I dette kapittelet ser vi nærmere på hvordan man kan skape en god ramme for matlagingen og hvordan man kan bruke og prosessere råvarene fra hagen.

Håndbok for å starte skolehage

Høsting og bruk av markens grøde

Det er lurt å legge en grov plan for hva dere skal gjøre med alt det deilige som hagen gir dere. Det kan fort bli mye mat, og dette er også arbeid som bør legges inn i tidsplanen. Mange skoler sier de har problemer med å få brukt alt, og det er jo veldig synd. La gjerne barna ta med råvarene hjem, hvis det blir mer enn dere kan håndtere. Dette er veldig populært, og bidrar til at enda flere får glede av skolehagen. Har dere en kjølig kjeller kan denne være ideell til oppbevaring av poteter og andre rotgrønnsaker over vinteren (bør ikke være over 4 grader). Kanskje hadde det vært gøy å bygge en jordkjeller hvis dere produserer mye mat? Man kommer heldigvis svært langt på vei med et eget kjøleskap med fryserdel som er dedikert til skolehagens gaver. Kanskje har skolen et eget kjølerom med litt plass, eks. for melk som kan brukes? Ved å bearbeide råvarene gjennom ulike teknikker kan dere få de fineste produkter, som elevene enten kan ta med seg hjem eller selge på et eventuelt høstmarked eller lignende.

Konkrete tips til matlaging med barn:

→ Gode forberedelser og planlegging er helt avgjørende for god undervisning. Lag en god plan for økta, og finn fram alt av utstyr og ingredienser før undervisningen begynner. F.eks.: Husk fyrstikker til bålet osv.

→ Forbered og forklar barna grundig hva dere skal gjøre, i tillegg til regler for kniver osv. Sørg også for å ha god nok tid til spørsmål og refleksjoner underveis.

→ Hent gjerne (noen av) råvarene fra skolehagen sammen med barna, slik at de ser den faktiske, fysiske veien fra jord til bord.

→ Begynn gjerne med noen helt enkle oppskrifter/retter hvor fokus er på matopplevelsen, mer enn på hvor avansert maten er.

→ Legg til rette for en god matopplevelse ved å sørge for nok tid til å spise sammen. Her kan man snakke om maten man har laget, om smak, om matens opprinnelse osv. Tenn gjerne lys og dekk på med servietter og blomster på bordet.

→ Ingen må like alt, men det er lurt å ha en regel på at alle må smake.

→ Ha en plan for opprydningen og involver gjerne elevene i dette, om du har tid og lyst til det.

Generelle råd til matlaging i skolehagen:

→ Følg gjerne årstidene og tilbered mat av det som til enhver tid er tilgjengelig enten av det dere dyrker selv i skolehagen, eller av det som vokser vilt rundt dere. Særlig på våren er det kanskje lite som vokser i selve hagen, men det er likevel mange ville vekster som er gode å bruke inn i matlagingen.

→ Vis fram ulike metoder for både tilbereding og konservering. Dere kan: sylte, safte, tørke, salte, fermentere og røke, for å nevne noe.

→ Varier gjerne hvor dere lager mat, hvis dere kan; på bål eller bålpanne, på utekjøkkenet, pizzaovn eller inne i mat- og helsekjøkkenet. Å spise direkte fra åkeren teller også!

→ Det er lurt å gå til innkjøp av klassesett med fjøler, gode barnekniver og dekketøy til utebruk.

→ Det er viktig å huske på gode rutiner på hygiene, også ute. Faste regler for både hygiene og bruk av kniv / skarpe redskaper er ofte det enkleste for alle å forholde seg til.

Forslag til sesongbaserte oppskrifter

Vår

• Ugresspesto

• Grøftekantsalat

• Rabarbrakake

• Brenneslesuppe

• Bjørkesaft

Sommer/tidlighøst

• Bakte nypoteter med urtesmør

• Urtesalt kvernet i morter

• Epleringer dyppet i tykk pannekakerøre – stekt på bålpanne

• Tørkede epleringer

• Rødbetburgere

• Hjemmelaget ketchup

• Squashkake

• Tørkede urteblandinger til krydder og te

Senhøst/tidlig vinter

• Nypesuppe

• Gresskarsuppe

• Minestronesuppe

• Fermentert kål/surkål/kimchi

• Pesto av gulrotgress (det grønne på toppen av gulrøttene)

• Syltetøy av frukt og bær

• Hjemmelagede hermetiserte tomater (høres avansert ut, er veldig enkelt)

Håndbok for å starte skolehage

Potet og urtesuppe

Ingredienser

• 3 dl utvalgte urter, eks persille og gressløk

• 10 båter hakket hvitløk

• 5 løk

• 2,5 kg potet i biter

• 5 l buljong eller kraft

• 10 dl kremfløte/kokosmelk

• Salt og pepper

Topping

• Urter

• Spiselige blomster som blå kornblomst og ringblomst

• Krutonger (stek gammelt brød i godt smør med salt)

Slik gjør du Vask urter godt og del i biter. Skrell poteter og skjær i store terninger.

Surr urter, potet og hvitløk i smør til det er mykt og blankt.

Hell på kraft, kok opp og senk varmen. La suppa småkoke til potetene er helt møre

Bruk stavmikser eller kjør suppen i foodprosessor til den er helt glatt. Tilsett fløte og kok opp. Smak til med salt og pepper. Om suppen blir for tykk, kan du justere konsistensen med litt kald buljong eller vann.

Server suppen med topping og nyt!

Poteten er en av de mest allsidige grønnsakene vi har og kan tilberedes enten som suppe, mos, gratinert, bakt hele eller i båter. Den er også enkel å dyrke og en skattejakt for elevene å grave opp. Tilsett ulike urter klassen liker for å heve smaken.

Squashkake i stor langpanne

Ingredienser

• 6 dl olje

• 750 gram sukker

• 9 egg

• 6 ts vaniljesukker

• 6 ts kanel

• 6 ts kardemomme

• 3 ts natron

• 1100 gram hvetemel

• 1200 gram squash

Glasur

• 60 gram smør

• 400 gram kremost

• 600 gram melis

• ½ ss sitronsaft

Slik gjør du

Rør sammen egg, sukker og olje med en visp i en ekstra stor bolle.

Rør inn alt det tørre.

Vask squashen og riv den med skallet på. Kna så squashen inn i røra med hendene. Grisete og gøy!

Hell røra i en stor langpanne og stek midt i ovnen på 180 grader i ca. 50–60 minutter. Sjekk med en kakepinne om den er gjennomstekt.

Squash blir ofte store og man får gjerne svært mange. Hva skal man gjøre med all squashen? Lage kake, så klart. Denne oppskriften inneholder mye squash, og da er vel kaken litt sunn også vel? Denne oppskriften holder til en ekstra stor langpanne, eller to små. Kaken smaker utmerket som den er, med glasur, eller med et lett melisdryss og spiselige blomster som ringblomst, kornblomst eller kosmos. Kaken holder seg god og saftig lenge, og kan også fryses.

Håndbok for å starte skolehage

En kort innføring i økologisk grønnsaks dyrking 11.

For mange er selve dyrkingen den største terskelen for å sette i gang med skolehage. Det er bare å hoppe i det. Man kan komme veldig langt allerede første året ved å sette seg inn i det grunnleggende, og ved å være nysgjerrig og aktivt oppsøke informasjon når man lurer på noe. Ikke vær redd for å gjøre feil, det lærer både voksne og barn mye av. Og heldigvis finnes det også utrolig mange ressurser både i bøker og på nett. Blant annet på våre nettsider www.skolehagerinorge.no har vi et omfattende dyrkingsleksikon med informasjon om hvordan dyrke ulike grønnsaker, urter og blomster.

I dette kapittelet gir vi en superkort innføring i økologisk grønnsaksdyrking med mål om å ufarliggjøre selve dyrkingen, og til inspirasjon!

100 11. En kort innføring i økologisk grønnsaksdyrking

Håndbok for å starte skolehage

Hva vil dere dyrke

– og hvor?

Det er lurt å begynne med å tenke på hva dere egentlig vil dyrke. Start gjerne med «enkle» og få sorter det første året, hvis det er det dere er mest komfortable med. Reddiker, salat, poteter, gresskar og gulrøtter er kanskje nok den første sesongen? Så gjerne slik at dere har noe å spise både vår og høst, og det er lurt å ikke så slik at alt blir høsteklart midt i sommerferien. Skal dere ha et eget større område med potet? Hva med et eget urtebed? En blomstereng? Her er det deres ønsker og behov som setter rammene. Et tips er å prøve å finne en erfaren person som kan hjelpe dere i gang med prosessen, og som kan bistå litt underveis.

Uansett om dere skal dyrke i kasser eller på friland, altså rett i jorda, bør dere lage dere en liten «dyrkingsplan» hvert år som viser hva som skal dyrkes hvor. Noen steder er det ikke mulig å dyrke noe annet sted enn i opphøyde kasser eller pallekarmer, mens det på andre skoler kan være nesten uendelig med grøntarealer med god jord. Vi anbefaler sterkt å prøve å dyrke direkte i bakken hvis dere kan det, fordi det både er enklere å lykkes med, er mer økonomisk, skaper mindre avfall og fordi det som oftest krever mindre vanning enn når man dyrker i kasser. I tillegg er det mer pedagogisk interessant å jobbe med jorda på bakken som er koblet direkte på økosystemet, hvor man lettere ser småkryp, mark og jordliv på nært hold. På sikt er det lurt å etablere mange flerårige vekster, som rabarbra, bærbusker, frukttrær, urtebed osv. Planter dere noe flerårig hvert år, får dere etter hvert opparbeidet dere en del av hagen, som gir god avling uten særlig mye arbeid.

Hva trenger egentlig planter for å ha det bra?

Dette er en god tankeøvelse for både elever og lærere. For noen er det fullstendig åpenbart, for andre er det helt gresk. Kort fortalt kan man si at planter trenger: jord, vann, lys og litt gjødsel ved behov. De trenger også litt stell gjennom sesongen. Luking, kanskje noe å klatre på, kanskje en pinne å støtte seg til. Hver plantesort er ulik, og har ulike individuelle behov, som for eksempel mengde gjødsel. Et gresskar vil ha masse gjødsel, mens mange urter helst ikke vil ha noe i det hele tatt. Det er derfor lurt å lære seg litt om de ulike behovene til de plantene dere skal ha i hagen.

Forkultivering av småplanter

Med «forkultivering» menes det at man sår frø i potter eller dyrkingsbrett inne, før jorda er varm nok til at man kan så direkte ute. Dette kalles også for oppavl, forsåing og å «drive» småplanter. Slik får man en forstart på dyrkingen, og man får forlenget sesongen. Det er virkelig spennende for elevene å kunne følge med på utviklingen av småplantene inne. Grønnsakssorter som er gode å forkultivere kan være; purre, salat, squash, gresskar,

Håndbok for å starte skolehage

mais, chili og tomat. Noen frø skal i jorda tidlig på våren, mens andre bør plantes senere. Bruk gjerne såkalenderen bakerst i boka. Husk også å ta hensyn til sådybde, som betyr hvor mye jord frøet bør dekkes med. Så ikke for tett, men det er lurt å så noen flere frø sammen i hver potte, i tilfelle ikke alle spirer. For å holde frøene fuktige akkurat under spiringen er det lurt å dekke pottene halvveis til med plastfolie. Denne må tas av helt når spirene har kommet opp for å unngå muggdannelse.

Hva trengs for å sette i gang med forkultivering?

For å starte opp med dyrking trenger dere i første omgang potter/såbrett med hull i bunnen, jord og frø. Husk også trepinner eller noe annet til å merke pottene med, slik at dere husker hva dere har sådd hvor. Pottene kan gjerne være gjenbrukte fra elevenes familier, eller gjenbrukte fra det lokale hagesenteret. Har dere tid og lyst er det veldig fint å snekre egne såkasser i tre av gjenbruksmaterialer. Det er en god undervisningsøkt i seg selv. Dere kan også lage papirpotter av avispapir med en pottemaker, eller et glass som form. Økologiske frø kan bestilles på nett, eller bruk frø dere har høstet selv, hvis dere har. Såjord kan kjøpes på det lokale hagesenteret, men den aller beste såjorden kan dere lage selv av kompostert løv. Det må gjøres på høsten, og fremgangsmåten står det mer om senere i dette kapittelet. Husk også å tenke på vanningsbrett til å ha under pottene/såbrettene.

Gode råd til forkultiveringen

Lys og temperatur:

• Pottene bør plasseres i et isolert vindu med godt lys, helst vendt mot sør.

• De fleste frø spirer godt ved romtemperatur rundt 20 grader. Senk gjerne temperaturen litt etter at frøene har spirt.

• Suppler gjerne med plantelys over småplantene når de har kommet opp av jorda, hvis dere starter tidlig på våren. Slik får dere sterke og lubne småplanter. Godt plantelys er et stort tema, men dere kommer langt med enkle plantelysarmatur (gjerne LED som ikke blir så varme).

Vanning:

• Jevn vanning er viktig for jevn vekst, men også for å forhindre uttørring. Men for mye vann kan fort føre til at spirene råtner, så her må dere følge med fra dag til dag. Etter at spirene har fått litt størrelse kan det godt gå litt lenger mellom vanningene.

• En tommelfingelregel er at om jorda kjennes tørr ut på overflaten og litt ned i jorda, så trengs det vann. Plantene kan også begynne å henge litt slapt med hodet som signal på at de er tørste.

• En sprayflaske er fint å bruke til små spirer for å ikke slå dem ned med tunge dråper under vanningen.

• Etter hvert som spirene vokser bør man vanne på vanningsbrettet, for å stimulere røttene til å vokse seg store og sterke når de søker nedover etter vann.

Prikling:

Ved forkultivering inne kreves det ofte at man potter om noen ganger før utplanting, fordi plantene vokser seg ut av pottene sin. Dette kalles for å prikle. Har dere sådd flere frø sammen blir det også fort litt for tett for spirene i potten, og de trenger større plass for å kunne vokse seg store.

Da gjør man klar større potter med jord, og overfører så forsiktig plantene (med en god jordklump rundt rota) til de nye pottene. Dette kan gjerne gjøres når småplantene har 4–6 blader.

Herding og utplanting

Småplantene skal etter hvert flytte ut i skolehagen. Overgangen fra innelivet til utelivet kan være tøff for en liten plante, og om man ikke er forsiktig kan planten dø. Ved å «herde» plantene venner de seg sakte til forholdene ute før de flytter ut på ordentlig. En måte å gjøre det på er å fysisk flytte plantene ut på dagtid. Unngå å sett de rett i solsteiken, da de kan bli solbrente. Herdingen bør gjøres hver dag 1-2 uker før utplanting. Utplantingen kan gjøres når faren for nattefrost er over. Dette vil være forskjellig hvert år og variere fra sted til sted. Det gjelder å følge nøye med på værmeldingen, og «etter 17. mai» er en god tommelfingerregel som gjelder over hele landet.

Håndbok for å starte skolehage

Å dyrke jorda

Jorda er levende. Det sies at man ikke dyrker grønnsakene, men man «dyrker» jorda. Med det menes det at man skal sørge for at mikroliv og andre organismer trives i jorda, som frigjør næringsstoffer og mineraler og gjør dette lettere tilgjengelig for plantene. Mikrolivet i jorda er enormt viktig og mangfoldig, og er kjernen i god matjord. Levende organismer bryter ned organisk materiale og skaper det vi ønsker oss aller mest: humus, eller mold. Dette er de organiske forbindelsene som er etterlatt etter nedbryting av planterester. Humusen bidrar til jordas evne til å holde på næringsstoffer og vann, gir den mørke jordfargen og sørger for at jorda blir løs og god å dyrke. Å tilføre kompost med mye organisk materiale er en utmerket måte å mate mikrolivet i jorda på, og dermed forbedre også den. Det er også en hel del andre gode effekter av å jobbe med jordlivet på denne måten, for eksempel karbonbinding og økt biomangfold i jorda selv.

Hva slags jord har dere i skolehagen?

Det er lurt å finne ut av hva slags jord dere har i skolehagen, fordi det også sier noe om hva dere kan gjøre for å eventuelt forbedre den. Ulike jordtyper har ulike egenskaper, og består av forskjellige bestanddeler leire, sand, silt og mold. Jordtypene henger sammen med «bakgrunnen» til jorda, hvilke berg og steinarter den er brutt ned fra, mengden av døde planterester og organismer i jorda og hvordan jorda har vært brukt tidligere. God matjord har en sammensetning eller struktur som er bygd opp av aggregater (små jordklumper på mikronivå) med mineralpartikler, humus, levende organismer, luft og vann. Levende røtter og levende organismer bidrar til god jordstruktur. Noen planter, som poteter, med lange røtter kan være bra for jordstrukturen og til løsne opp hard jord. Bruk aller helst den jorda dere har i skolegården som utgangspunkt for dyrking. Den kan forbedres med enkle midler som kompost og annet organisk materiale over tid. For å undersøke hvordan det står til med jorda dere har i hagen, kan dere gjøre den enkle øvelsen på neste side, gjerne sammen med elevene. For en grundigere analyse av jordas næringsinnhold og bestanddeler kan dere også få gjort en jordanalyse. Ta kontakt med deres lokale landbrukskontor for å høre hvor dere kan få utført dette.

Meitemarktesten

Grav ut en 20cm x 20cm x 20cm blokk av jord fra overflaten. Tell meitemarkene. Hvis dere har 30 mark og minst 3 forskjellige arter, gang antallet med 25 og dere har 750 mark per kubikkmeter matjord. Det er veldig bra, men det er sjeldent. Mindre enn 15 mark med minst to forskjellige sorter er et sikkert tegn på dårlig vilkår. For hjelp til å identifisere marken kan dere sjekke denne siden fra Miljølære: www.miljolare.no

Bygg deres egen matjord med jorddekke

Når vi høster grønnsaker, fjerner vi både næringsstoffer og organisk materiale fra jorda. Disse må vi erstatte, ellers vil vi på sikt utarme jorda vår. Målet er å alltid gi tilbake mer enn det vi tar ut. Da bygger vi i stedet opp en god jord, som blir bedre over tid. En fin måte å bygge egen jord på er å praktisere jorddekke, hvor jorda rundt plantene vi dyrker alltid er dekt med et tykt lager med planterester. I naturen finner man faktisk aldri bar jord, unntatt i katastrofeområder som etter et skred eller en brann. Jorda har det mye bedre tildekket, enten med levende planter eller med et lag med organisk materiale på toppen. Dere vil fort kunne se forskjellen på jordas evne til å holde på vann og mengden mark og andre småkryp under jorddekket, sammenlignet med steder hvor jorda ligger bar. Å dyrke på denne måten gjør at dere lager jord på plass rett i hagen, samtidig som det blir mindre luking og mindre behov for vanning. Dekket må være minst 10-15 cm tjukt for å gi ønsket effekt. Etter hvert som dette plantedekket brytes ned og blir til mold, fyller man kontinuerlig på med nye lag fra toppen. På sikt vil jorddekke bidra til svært gode vekstforhold i hagen – men dere vil nok bli overrasket over hvor mye materiale som går med.

Her er noen ulike forslag til hva som kan brukes som jorddekke:

• Halm eller gamle rundballer

• Løv

• Tørt gress og andre planterester

• Ferskt gressklipp

• Ull Jorddekke

Når man dyrker med jorden tildekket fungerer det best å plante forkultiverte småplanter ut. Ved utplanting av småplantene lager man et hull i dekkmaterialet og planter i jorda under. De små plantene må bare ikke drukne helt i dekkmaterialet. Det er derimot ikke så lett å direkteså når du ikke har bar jord. En løsning kan være å kun ha jorddekke i deler av hagen, eller så raker dere dekkmaterialet til siden på de stedene hvor dere skal så – eller det kan flyttes til en annen del av hagen. Mange av materialene som foreslås ovenfor inneholder mye karbon og lite næring. Det gir fin struktur til jorda, men jorda trenger også tilførsel av noe mer næringsrikt hvis grønnsakene deres skal trives. Derfor bør jorddekke kombineres med noen andre gjødselstrategier, for eksempel ved en grunngjødsling med husdyrgjødsel på våren, eller jevn tilførsel av gjødselvann gjennom hele vekstsesongen.

Håndbok for å starte skolehage

Kompost – hjertet i skolehagen

Komposten kan man kalle «hjertet» i skolehagen, og her blir sammenhengene i naturens kretsløp virkelig tydelige. Her blir planterester, hageavfall og løv omdannet til ny jord og næring for plantene. Det er både lurt og viktig å tenke på kompost tidlig i etableringen av skolehagen, så har dere deres helt egne jordfabrikk som forsyner hagen med jord og næring. I tillegg er kompostering er pedagogisk gullgruve, som byr på mange muligheter for å koble på spennende undervisningsopplegg. På våre nettsider finner du mer detaljert informasjon om ulike former for kompostering, mens du her i boka kan lese om hagekompost og om hvordan man kan lage egen såjord av løv. Dette er enkle og gode teknikker å begynne med!

Kaldkompost eller hagekompost

Kaldkomposten er den aller enkleste formen for kompost, og er rett og slett en åpen binge eller haug hvor man legger planterester og annet organisk materiale fra hagen direkte oppi. Det enkleste kaldkompostsystemet er å ha to binger ved siden av hverandre. Først fyller man opp den første bingen, gjerne over en periode på ca. seks måneder. I lengre tørkeperioder må man vanne, sånn at komposten ikke tørker ut. Når den første bingen er full, flytter man over alt materiale fra den første til den andre bingen. Greip er et praktisk redskap å bruke til denne jobben. Flyttingen tilfører luft til komposten, og sørger for at alt materiale blir kompostert gjennom at det som lå øverst i den første bingen nå havner nederst. Deretter kan man begynne å fylle opp den første bingen igjen, som nå er tom. Når den på nytt er fylt opp noen måneder senere, har materialet i binge to som regel blitt såpass omdannet at det kan brukes i hagen som kompost. Med tre binger kan man gjøre prosessen helt likt, men i tre steg i stedet for to.

Håndbok for å starte skolehage

Løvkompost

– lag egen såjord!

Såjord (jord til å forkultivere småplanter i) kan kjøpes på det lokale hagesenteret, men den aller beste såjorda kan dere lage selv fra kompostert løv. Det tar litt tid, gjerne to-tre år før løvet er blitt til jord. Derfor er det, hvis dere har mulighet, lurt å sette opp to egne binger til løvkomposten. Et par pallekarmer stablet på hverandre funker også fint. Start gjerne på høsten, og fyll opp den første bingen med årets løv. Legg også gjerne inn lag med ferdig jord mellom løvlagene, så går prosessen fortere. På sommeren må komposten luftes av og til med greip og holdes fuktig. Hvis den tørker ut, stopper prosessen opp. Når det har gått ett år flyttes innholdet over til binge nummer to og den første bingen fylles på nytt. Neste høst tømmer dere binge to og innholdet sålles (siles). Dere kan lage «en såll» selv ved å stifte netting (maskestørrelse ca. 1 cm) over en enkel treramme. Jorden samles opp og legges i sekker, som kan lagres i kjelleren til dere skal bruke dem på våren. De grovere delene fra løvkomposten blandes med neste runde med løv, eller kan legges i kaldkomposten.

Kompostering av matavfall

Mange skoler og barnehager ønsker å kompostere eget matavfall. Mattilsynet har i dag et regelverk om varmebehandling av matavfallskompost som gjør at slik kompostering ikke er gjennomførbart på de fleste skoler. Hverken varmkompstbinger, bokashi eller markkompost er per i dag godkjente metoder, hvis gjødslen skal brukes direkte inn i kjøkkenhagen. Les gjerne mer om dette på mattilsynets nettsider.

Men det betyr ikke at dere ikke kan få til tilstrekkelig gjødsling på egne ressurser likevel. Alt av organisk materiale kan dere se på som en ressurs. Både gressklipp og løv fra skolegården, ødelagte rundballer og hestemøkk fra en gård i nærheten eller egensanket tang fra fjæra kan bli til utmerket gjødsel gjennom kaldkompostering. Dyrker dere grønngjødsling i hagen og lager eget gjødselvann, så kan dere få til en utmerket gjødsling på egne ressurser likevel.

112 11. En kort innføring i økologisk grønnsaksdyrking

Balansert kompost – hva er det?

I komposten er det viktig med balanse mellom karbon og nitrogen. Karbonet er næringsfattig, men bygger struktur, mens nitrogenet er næringsrikt. For å få et balansert sluttprodukt trengs begge deler. Men hva inneholder hva?

Nyslått gress inneholder mye nitrogen, det gjør også hønsegjødsel og annen dyregjødsel. Motsatt er det med papir, halm fra korn, sagflis eller flis. Man kan også som en tommelfingerregel «se» på fargene på materialene man har med å gjøre. «Brune» materialer er ofte karbonrike, mens «grønne»/ ferske ofte inneholder mye nitrogen. Et greit overslag er at du trenger tre deler ferskt og grønt til en del brunt og tørt.

113 Håndbok for å starte skolehage

Gjødsel

Gjødsling er et stort tema som er litt vanskelig å si noe generelt om, fordi jordas tilstand og behov på det aktuelle dyrkestedet er det som avgjør hvordan man bør gjødsle. Noen steder er det veldig skrinn jord med lite næring, mens det andre steder er kjempegod matjord stappfull av næringsstoffer for plantene. Men likevel kan man som hovedregel si at man kommer veldig langt med å gjødsle litt på slump. Forvirret? Vi skal her prøve å trekke opp noen hovedlinjer for gjødsling i skolehagen.

Hvis dere tilfører jordstykket deres en noe gjødsel som inneholder organisk materiale (eks. god hagekompost, næringsrike planterester, husdyrgjødsel) hver vår, så er veldig mye gjort. Slik gjødsling bygger opp et rikt mikroliv, en god jordstruktur og et passelig lager av næringsstoffer til plantene. På våre nettsider har vi utfyllende informasjon om ulike former for gjødsel, i tillegg til et gjødselsskjema som gir informasjon om hva slags gjødselbehov ulike planter har.

Hvordan gjødsle?

Grunngjødsling

Hver vår kan det være lurt å «grunngjødsle» jorda i skolehagen, gjerne rett etter at snøen har forsvunnet. Dette gir et godt næringsgrunnlag og mat til jordorganismene for den kommende dyrkingssesongen. Hvis dere vil grunngjødsle på slump kan dere for eksempel velge mellom:

• Ca. en 10 liters bøtte hagekompost per m2

• Ca. en 10 liters bøtte med kompostert ku- eller hestegjødsel per m2

• Dyrke og vende ned grønngjødsel året før (se under)

Obs! Det er nok å velge ett av alternativene.

Overgjødsling

Mange grønnsaker klarer seg greit med kun grunngjødsling, men de mest næringskrevende blir stusselige, og de fleste andre blir større og flottere hvis dere overgjødsler et par ganger i løpet av sesongen. Hvis dere vil overgjødsle på slump kan dere for eksempel velge mellom:

• Legge et 5–10 cm tykt lag med gressklipp rundt plantene to ganger i løpet av sesongen. En gang noen uker etter planting og en gang i juli.

• Vanne med brenneslevann eller annet gjødselvann, gjerne hver 3. uke.

• Vend inn et 5 cm tykt lag med hagekompost i jorda, gjerne 2 ganger i løpet av sesongen. En gang noen uker etter planting og en gang i juli.

• Strø over ca. en neve omdannet økologisk hønsegjødsel per m2 noen uker etter planting og en gang i juli.

Obs! Det er nok å velge ett av alternativene

Om ulike former for gjødsel

Hagekompost

Hagekompost er super mat for mikroorganismene og et veldig godt tilskudd til hagen, og som er med på å gi jorda god struktur og organisk materiale. Men hagekomposten inneholder som regel lite næring i form av nitrogen med mindre det har vært mye gressklipp og andre myke grønne plantedeler i den. Dere trenger ikke være redde for å gi for mye hagekompost, men kan heller komplementere hagekomposten med å gi gressklipp og brenneslevann i tillegg.

Gressklipp og lignende

Gressklipp og andre myke, grønne plantedeler er rike på nitrogen og andre næringsstoffer plantene trenger. Et dekke med fuktig gressklipp gir næring til plantene allerede en uke etter at det ble lagt der. Frodig grønt gress inneholder mest næring. Et 5 – 10 cm tykt lag med gressklipp hemmer ugress og gjødsler plantene, men husk å holde det fuktig mens det brytes ned for best effekt.

for å starte skolehage

Brenneslevann

En måte å gi planter rask næring er å gjødselvanne med brenneslevann. For best effekt bør det gjøres jevnt gjennom sesongen, gjerne så ofte som en gang i uka eller i alle fall hver 3. uke, men ikke på høsten. For å lage brenneslevann må dere legge masse brennesle (valurt er også supert) i en dunk med vann. Dunken bør ha lokk med hull i. Rør av og til. Etter to uker siler dere av vannet, og bruker væsken som gjødsel. Brenneslevannet må blandes ut med mer vann i forholdet 1:10. Obs! Lukter vondt, bruk gjerne oppvaskhansker ved røring.

Husdyrgjødsel

Kompostert husdyrgjødsel er fantastisk å bruke i kjøkkenhagen og gir god balansert næring til jorda. Fersk gjødsel må man være mer forsiktig med å bruke, og hvis det skal brukes bør den spas inn i jorda minst to uker før dere sår og planter. Det er stor forskjell på ulike former for husdyrgjødsel. Hestegjødsel er relativt «svak» gjødsel, men bidrar med mye organisk materiale i jorda, som også er veldig verdifullt. Den kan inneholde en del ugressfrø, som er greit å vite om. Kugjødsel regnes er den mest balanserte husdyrgjødselen, men kan være vanskelig å få tak i, særlig økologisk. Geiteog sauetalle og grisegjødsel er som regel ganske sterk, og bør brukes med forsiktighet. Det samme gjelder for hønsegjødsel. Sterk husdyrgjødsel kan gjerne blandes ut med hagekompost for å balansere det bedre.

Grønngjødsel

Hva betyr dette rare ordet? Grønngjødsling er å bruke plantemasse som gjødsel. Det innebærer at man dyrker vekster som bare ved å vokse i hagen tilfører næring til jorda. Man dyrker planter som ikke høstes, men som slås og enten ligger som dekke eller vendes inn i jorda, for eksempel kløver. Hvis dere har et stort dyrkeareal, men begrenset tilgang på gjødsel er det perfekt å dyrke sin egen. Dette kan gjøres tidlig vår, på sommeren eller om høsten. I tillegg har grønngjødsling en hel del andre gode effekter, som å binde nitrogen fra lufta, «fange» overskytende næring i jorda, forbedre jordstrukturen og jordlivet, forebygge erosjon og å tilføre mer organisk materiale.

Så grønngjødselfrø i på samme måte som når man sår plen og bruk en rake for å få dem litt ned i jorda. Store frø må dyttes litt lenger ned. Slå grønngjødselen 116 11. En kort innføring i økologisk grønnsaksdyrking

(slå, klipp eller skjær) før den er helt avblomstret og frøene er modne, ellers kan den bli et ugressproblem. Vend planterestene inn i jorda og området er ferdig grunngjødslet før neste sesong. Noen grønngjødselblandinger vokser så kraftig at den kan slås flere ganger, og planterestene kan legges på i andre deler av hagen enn der de vokser. På www.solhatt.no finnes det god informasjon om ulike grønngjødslingsplanter, og man kan også få kjøpt gode økologiske frø.

Kjekt å vite om gjødsling

• Leireholdig jord holder på næring og trenger ikke like hyppig tilførsel av gjødsel som annen jord.

• I sandrik jord renner næringen fortere igjennom. Den trenger å gjødsles oftere.

• Jo mer vi høster, jo mer må vi gi tilbake i form av gjødsel. Derfor trenger grønnsaksbedene mye mer enn staudene og krydderhagen.

• Etterhvert som du får mer erfaring blir du kjent med hvor mye du bør gjødsle. Tegn på nitrogenmangel: dårlig vekst og bleke planter. De eldste bladene visner. Nitrogenoverskudd: voldsomt frodig bladmasse, men lite blomster/frukter og røtter.

• Et godt vekstskifte sørger for at det alltid fins nødvendig næring til vekstene du dyrker der.

Vekstskifte

Hva betyr vekstskifte? Et skifte av vekster! I økologisk landbruk er det viktig å rullere på hvor man dyrker lignende ettårige vekster fra år til år. Lignende plantefamilier har ofte lignende næringsbehov, sykdommer eller kan bli angrepet av like skadedyr. Ved å rullere på plantesortene som dyrkes på ett sted, så får man unngått en del uheldige effekter og nyttegjort seg av gode effekter. Næringskrevende vekster er lure å dyrke etter belgvekster eller grønngjødsling som binder nitrogen i jorda.

Et eksempel på vekstskifte er:

År 1: Belgvekster (som erter, bønner)

År 2: Kålvekster (grønnkål, hodekål, brokkoli)

År 3: Potet

År 4: Gulrot/løk (gulrot, hvitløk, gul/rød løk, selleri)

Plantesykdommer, skadedyr

og økologisk plantevern

Grønnsaker smaker godt, også for insekter. I økologisk produksjon og hagebruk forsøker vi først og fremst å forebygge «skadegjørernes» inntreden, istedenfor for å sprøyte på kjemiske sprøytemidler etter at de har dukket opp, som i konvensjonell produksjon. Om man tilrettelegger for gode dyrkingsforhold ved å bruke gode frø, sunne småplanter, naturlig og balansert gjødsel, og i tillegg igangsetter effektive tiltak mot de mest pågående skadegjørerne kommer man veldig langt. Et aktivt vekstskifte bidrar i tillegg til at man i enda større grad kan holde mange sykdommer unna. Det er summen av alle tiltak som bidrar til en sunnere hage!

Skolehagen er en del av et større økosystem, og hvor opptatt skal man egentlig være av å holde hagen «plettfri»? Litt hull i salaten og noen larver i brokkolien går helt fint, og det er mye læringspotensiale i å undersøke samspillet mellom dyr, insekter, planter og mikroorganismer. Men, det går selvsagt en grense for alt. Det er ikke så motiverende å oppleve at kålmøllens larver har satt i seg hele kålbedet i løpet av sommerferien, eller at sneglene spiste opp gulrotspirene for tredje gang. Enkelte tiltak er derfor lurt å igangsette for å sikre at dere får nyte fruktene av arbeidet dere har lagt ned. På våre nettsider finner dere informasjon om de vanligste skadegjørerne og noen velprøvde tips til hvordan unngå dem, blant annet: brunsnegler, rådyr, jordrotter, bladlus og flyvende skadegjørere som kålsommerfugl. Når det gjelder plantesykdommer er dette et stort tema, hvor vi anbefaler nettstedet www.agropub.no for videre lesning.

Kort om økologisk landbruk

Økologisk landbruk er matproduksjon som opprettholder sunn jord, bærekraftige økosystemer, god dyrevelferd og menneskers helse. Det internasjonale økologibevegelsen har sammen laget idégrunnlaget til økologisk landbruk, uttrykt i fire overordnede prinsipper. Disse er helse, økologi, rettferdighet og varsomhet. Til sammen bygger landbruket på prosesser i naturen, biologisk mangfold og kretsløp tilpasset de lokale forhold der produksjonen skjer. Økologisk landbruk kombinerer tradisjon, innovasjon og vitenskap til gagn for vårt felles miljø og fremmer rettferdighet og god livskvalitet for alle. I økologisk produksjon er det ikke tillatt med bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler eller kunstgjødsel. Økologisk landbruk og mat kan først kalles økologisk når den er kontrollert og godkjent av kontrollorganet Debio, som gjør denne jobben for Mattilsynet. Når man kjøper mat i butikken merket med den norske Ø-en, eller EU-bladet, kan man stole på at de økologiske reglene er fulgt og at dette er kontrollert ved regelmessige og noen ganger uforberedte besøk fra kontrollører.

En økologisk skolehage?

En skolehage dyrker ikke for salg i utstrakt grad. Det er derfor ingen grunn til at skolehagen skal melde seg inn i kontrollorganet Debio, og få Ø-en stemplet på maten sin. Vi vil likevel oppmuntre til at skolehagene blir driftet etter prinsippene i økologisk landbruk: helse, økologi, rettferdighet og varsomhet.

Forslag til lettdyrkede sommerblomster

og urter

Urter

Et frodig flerårig urtebed er fantastisk å ha i skolehagen, og gir et mangfold av muligheter knyttet til matlaging og bearbeiding. Her er forslag til gode, flerårige voksevillige urter:

Salvie, oregano, timian, løpstikke, isop, mynte, vintersar, sitronmelisse og bjørnerot. Ettårige: persille, estragon, koriander, dill, basilikum, thaibasilikum. I drivhuset er det flere muligheter, for eksempel for å ha laubærtrær og rosmarin.

Blomster

Blomster er med på å gjøre skolehagen vakker og fargerik, i tillegg til å være bra for de summende insektene i nærmiljøet. Her er en oversikt over lettdyrkede ettårige blomster, de aller fleste spiselige: ringblomst, kornblomst, solsikke, løvemunn, kosmos, blomkarse, tagetes, mauretansk kattost, agurkurt, honningurt. Gode flerårige stauder/ planter er: forglemmegei, lavendel, stokkrose (toårig), ryllik, dacus carota (gulrotblomst), nelliker, prestekrager, salvie.

Stell og vedlikehold gjennom sesongen

Gjennom sesongen må man følge opp hagen jevnt for at plantene i hagen skal utvikle seg godt. Vanning og luking er kanskje de oppgavene som krever mest tid, men oppgaver som å gjødsle, beskjære, binde og støtte opp må gjøres ved behov. Og ikke minst høsting, som også tar tid. Det er viktig å tenke på hvem som skal følge opp hagen i sommerferien, og foreldrene kan gjerne involveres ved å sette opp en vanningsplan, som tidligere nevnt. På høsten må hagen gjøres klar for vinteren. Se gjerne i årshjulet for inspirasjon til sesongens aktiviteter. Alle disse oppgavene er supre å gjøre sammen med elever.

Årshjul for dyrking i skolehagen

Vinteren

→ Planlegging av neste års dyrking.

→ Rengjøre utstyr og bestille nytt om nødvendig.

→ Bestilling av frø og evnt. knoller, som poteter, jordskokk osv.

→ Sortering av egenhøstede frø fra året før.

→ Innhøsting.

→ Klargjøre plantebed for vårsåing.

→ Dekke jorden for vinteren.

→ Sette hvitløk og tulipaner.

→ Lage mat og produkter av markens grøde.

Våren

→ Forkultivering av småplanter.

→ Klargjøring av bed og jord til dyrking.

→ Kompost legges på bedene tidlig vår.

→ Beskjære bærbusker og frukttrær.

→ Plante ut småplanter og knoller når det er varmt nok i jorda.

→ Direkteså frø i hagen som eks. reddiker.

→ Vende komposten.

Sommeren

→ Plante ut småplanter.

→ Sette poteter (bør lysgros først).

→ Direkteså frø til høsting etter ferien.

→ Legge flis på stiene mellom bed.

→ Luke.

→ Vanne – og lage vanneordning for ferien.

→ Se opp for snegler, kålormer osv.

Dyr i skolehagen 12.

Skolehagen kan naturligvis også bestå av husdyr. Bier, høner, kaniner eller til og med griser eller sau kan bidra både til elevenes læring og forståelse av sammenhengene i naturen. Tenk det opplevelsen av å hente egg hver morgen på skolen, eller å kunne slynge egen skolehonning. Men husdyr krever også mer arbeid enn planter, og man skal ikke ta for lett på en slik oppgave. Det er viktig at husdyrene blir godt tatt vare på og at dyrevelferden står høyt. I dette kapittelet vil vi kort fortelle litt mer om to av husdyrene det er mest relevant å ha i en skolehage, nemlig høner og bier.

Også ville dyr og insekter har en viktig og naturlig plass i skolehagen, og hvordan kan vi egentlig tilrettelegge best mulig også for disse dyra? Vi har samlet noen triks og tips til hvordan å komme i gang.

Håndbok for å starte skolehage

Høner

Høner passer godt i en skolehage og kan gi mye læring og glede for elevene, i tillegg til verdifull gjødsel til selve hagen. Dere kan selv ruge ut egg i en eggruger i klasserommet, som er en spennende prosess å følge med på. Hvor mange haner og hvor mange høner blir det? Og hvordan vil hierarkiet i flokken utvikle seg. Høner bidrar med egg, gjødsel og kjøtt. Når hønene blir eldre får de egg nesten hver dag som kan brukes i mat- og helsefag. Det finnes et mangfold av hønseraser som gir egg i mange forskjellige farger. Etter et godt liv kan hønene slaktes og også spises. Men det krever tid og energi å følge opp høner.

Det er viktig å sette seg godt inn i hva som kreves for å kunne ta godt vare på hønene, de trenger daglig omsorg og stell. Om hønene blir syke må man kunne avlive dem på en forsvarlig måte. Men kanskje finnes det en småbruker i nærheten av skolen som kan bidra med høner til låns deler av sommeren, eller en forelder som har kunnskap om høner og kan hjelpe til? Husk også at naboer må informeres og gjerne involveres der det er aktuelt. Mattilsynet har flere ressurser på nettet knyttet til kunnskap om høner.

Bier

Som høner, gir bier muligheten for et mangfold av produkter og muligheter for læring. Honning, så klart - men også voks, pollen og propolis som kan brukes i undervisningen. Honningbier er også relevante på mange plan i undervisningen og i mange fag, om det gjelder pollinering, insekter, biomangfold, klimaendringer eller landbruk. For å ha bier er det viktig at det finnes ansatte som ønsker å lære seg birøkt, for det er viktig å ha tatt kurs i birøkt i forkant eller underveis når man får seg bier. Ta kontakt med det lokale birøkterlaget for informasjon om kurs og muligheter for samarbeid. Utstyr til birøkt, samt selve biene, bifolket, koster penger og det vil være viktig å se på finansieringen så tidlig som mulig. Mange skoler har hatt bier i en årrekke og har bidratt til at elever får en helt spesiell innsikt i insekter og pollinering. Det krever litt, men å ha bier gir også tilbake! Les gjerne mer om bier i skolegården i Steinerskoleforbundet sitt hefte «Summende Skoler».

Inviter inn ville dyr

Solitærbier, eller villbier kan også ha behov for hjelp til «kost og losji» på samme måten som honningbiene. Elevene kan bygge insektshotell som henges i en varm solvegg. Hauger med sand er også et annet sted for de å slå seg ned, og ved å sette opp et lite skilt er det en fin måte å gjøre elevene bevisste på dette. Kvist og kvast er også attraktive husrom, så ikke vær redd for å ha «rotehjørner» i hagen. Er dere riktig heldige så kan det flytte inn et pinnsvin. Å bygge humlekasser er fin vinteraktivitet, sammen med fuglekasser eller flaggermuskasser. Tenk mangfold og ulike blomstringstider når dere velger blomster. Variert kost og vakre blomster er en vinn-vinn for både pollinatorer og elever. Etablering av blomstereng krever mager jordsmonn og en del luking i etableringsårene, sjekk Norsk botanisk forenings nettside for tips.

Såkalender

Frilandsagurk

Grønnkål

Rosenkål

Asiatisk

Spisskål

Stangselleri

Rabarbra

Mangold

Håndbok for å starte skolehage

Referanseliste og ressurser

Oslo kommune: Skolehager på andelslandbruk df1044aaaa550d2f885effbaa3e2066972f6075d.pdf (sanity.io)

Regjeringen: Dyrk byer og tettsteder, Nasjonal strategi for urbant landbruk, 207980-strategi-for-urbant-landbruk-web.cleaned-1.pdf (regjeringen.no)

Oslo kommune: Unge bybønder Unge bybønder – En håndbok for å jobbe med ungdom og urbant landbruk.pdf (oslo.kommune.no)

Oslo kommune: Urban landbruksstrategi for Oslo Spirende Oslo – strategi for urbant landbruk.pdf

Fylkesmannen i Oslo og Akershus (2014). Urbant landbruk – Bærekraftig, synlig og verdsatt. Rapport 1/2014. Landbruksavdelingen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Habib, D., & Doherty, K. (2007). Beyond the garden: Impacts of a school garden program on 3rd and 4th graders. Seeds of Solidarity: 2-14

Huys, N., De Cocker, K., De Craemer, M., Roesbeke, M., Cardon, G., & De Lepeleere, S. (2017). School Gardens: A Qualitative Study on Implementation Practices. International journal of environmental research and public health, 14(12), 1454.doi:10.3390/ijerph14121454

Ohly, H.; Gentry, S.; Wigglesworth, R.; Bethel, A.; Lovell, R.; Garside, R. (2016). A systematic review of the health and well-being impacts of school gardening: Synthesis of quantitative and qualitative evidence. BMC Public Health 2016, 16, 36.

130 Referanseliste og ressurser

Oslo Kommunale Skolehager (1985). Ut i Det Grønne – Oslo Kommunale Skolehager 75 år - 1909- 1984. Oslo. Centraltrykkeriet Østerås AS.

Oslo kommune (2020). Antall skolehager i Oslo. https://www.oslo.kommune.no/ skole-og-utdanning/elevenesvelferd/skolehagene/#gref

Roslund, M., et. al (2020). Biodiversity intervention enhances immune regulation and health-associated commensal microbiota among daycare children, Science Advances. Sherman, J., et al (2005) Setting up and running a school garden. Food and Agriculture Organization of the United Nations Rome

Utdanningsdirektoratet (2020). Overordnet del av læreplanene og tverrfaglige temaer: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utviklingog-danning/tverrfaglige-temaer

Wistoft, K., Roed Otte, C., Stovgaard, M. & Breiting, S. (2011). Haver til Maver-Et studie av engasjement, skolehaver og naturformidling. Århus Universitet: Institut for utdannelse og pedagogikk.

Håndbok for å starte skolehage

Forslag til forhandlere av utstyr

Gjødsel

Det er mye å si om gjødsel og kompost, så her er mulighetene mange.

Egenprodusert og lokalprodusert kompost er veldig fint, hvis det er tilgjengelig. Vi anbefaler å bruke økologisk kompost så langt det lar seg gjøre.

Drivhus

Det finnes mange forhandlere og let gjerne lokalt.

• www.grontfokus.no/drivhus

• www.willabgarden.no

Skilt

• www.brinckmann.no

Generelt utstyr

Vi anbefaler god kvalitet som var er lenge, som produkter fra Burgon & Ball.

• www.gardenliving.no

• www.viencompagniet.no

Det finnes et mylder av fysiske butikker og nettbutikker hvor du kan få tak i det som trengs av utstyr. Lokale butikker er gull verdt, og kan ofte hjelpe til med å bestille inn utstyr om de ikke har alt inne. For den som er usikker og trenger litt starthjelp har vi samlet noen få av forhandlerne vi stoler på.

Det er ofte ikke så dumt å ta direkte kontakt med forhandlere og fortelle at dere etablerer en skolehage – kanskje får dere en god deal? Husk at det er verdt å kjøpe kvalitet, dette utstyret skal brukes godt av mange barn!

Frø og planter

• Solhatt økologisk hagebruk www.solhatt.no

• De Haes Gartneri www.dehaesgartneri.no

• Efferus www.efferus.no

132 Referanseliste og ressurser

Dyrkingsbrett og potter (fra grossist, i større skala):

• www.log.no

• www.norgro.no

• www.solhatt.no – har pottemakere hvor elevene selv kan lage potter av avispapir

Jord

Vi anbefaler å forbedre egen jord med kompost osv. heller enn å kjøpe jord. Noen ganger kan det likevel være nødvendig å kjøpe større lass hvis utgangspunktet i hagen er veldig skrint. Forhør deg da etter lokale, bærekraftige forhandlere. Vær obs på at mye jord man får kjøpt inneholder mye sand og ugressfrø. Forhør deg gjerne om kvaliteten før du bestiller.

På Østlandet anbefaler vi jorden fra Øras.

Skolehageressurser på nett

Skolehage: etablering og undervisningsopplegg mm.

• Skolehager i Norge – Økologisk Norge sin nettressurs for skolehager i Norge www.skolehagerinorge.no

• Vitenparken på Ås har ressurser knyttet til skolehager på sin nettside www.vitenparken.no

• Skolehagen Etablering, drift og pedagogisk tilrettelegging av en skolehage, Linda Jolly og Marianne Leisner. (hele boka tilgjengelig gratis) www.livinglearning.org/PDF%20documents/Skolehagen.pdf

• Startpakke for skolehagen, Nina Berge og Den naturlige skole sekken https://static1.squarespace.com/ static/5e1f0d8c37e0e628bc3a5ff8/t/5edb8a7e1cb53938994fc 5c8/1591446190204/Startpakke_skolehage.pdf

• Undervisningsopplegg: skolehagen som læringsarena, Forskningsfabrikken og Oslo kommune, https://docplayer.me/2581792Skolehagen-som-laeringsarena-naturfag-mat-og-helse.html

• Tips og triks til matlaging med elever kan finnes på: www.matjungelen.no

• Miljølære: undervisningsverktøy om bærekraftig utvikling: www.miljolare.no

• Skolehagen vår! Faglige utfordringer og praktisk arbeid. Av Kirsty McKinnon og Liv Birkeland, Norsøk. www.kore.no/wp-content/uploads/2019/03/Skolehagen.pdf

Økologisk dyrking

Ressurser og kunnskap om grønnsaksdyrking finnes på NORSØK sine sider: www.norsok.no

Skolehagekurs

Kurs i Økologiske skolehager og bærekraftig læring ved

Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet www.nmbu.no/studier/evu/kurs/node/2794

Referanseliste og ressurser

Birøkt og hønsehold

• Summende bier, ressurshefte om birøkt i skole fra Steinerforbundet www.steinerskole.no/wp-content/uploads/2018/06/summendeskolerny-web4.pdf

• Om hønehold i urban dyrking fra Oslo kommune: www.oslo.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/urbant-landbruk/honsehold-i-oslo

Bøker

Norsk skolehageforbund, ved formann Henrik Solheim (1932).

Skolehagens fremgang i Norge. Et 25-års minne 1905–1930. Eget forlag. Kirstes boktrykkeri, Oslo.

Lønning, D.J. (2017). Jordboka. Det fantastiske universet under føttene våre. Sirevåg: Forlaget Nyskaping.

Lønning, D.J. (2020). Kompostboka. Om å byggja natur. Sirevåg: Forlaget Nyskaping.

Nordrum, M. (2021). Beredskapshagen. Slik får du mat ut av plenen.

Eiksmarka: Manuskript Forlag.

Sverdrup-Thygeson, A. (2018). Insektenes planet, om de rare, nyttige og fascinerende småkrypene vi ikke kan leve uten. Oslo: J.M. Stenersens Forlag.

Berg Hestad, M. (2020) Dyrk enkelt. Skald forlag

Råman, T., Rundquist, E-M og Lagache, J. Gjødsel- om hagens nærlingsliv. (2017) Fax forlag.

Laws, B. (2020) Femti planter som endret historiens gang. Font forlag.

Sunderstrøm, S. og Andersson, J. (2020) Stefans lille sorte. Bokashi, biokull og bakterier. Iris forlag.

Dagestad, H., Hestnes, K. (2018). Garnmagi med plantefarging. Oslo: Cappelen Damm.

136 Referanseliste og ressurser

Annikken Jøssund jobber i Økologisk Norge med prosjektet Dyrk framtida – flere skolehager i Norge, og har sammen med Markus Hustad skrevet denne boka. Markus er daglig leder i Økologisk Norge.

Annikken har jobbet i Økologisk Norge siden 2020. Hun jobber også på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med etterutdanningskurs for lærere om skolehage. Hun har tidligere jobbet med urbant landbruk i Oslo kommune, som skolehagelærer og har erfaring fra mange ulike bærekraftige prosjekter med spesielt fokus på økologisk dyrking, landbruk og skolehager.

Kanskje er du klar til å stikke spaden i jorda med det samme?

Og allerede har sådd frø i klasserommet sammen med elevene dine? Eller kanskje du aldri en gang har hørt ordet skolehage før, og er litt nysgjerrig på hva det egentlig innebærer?

Men hva er egentlig en skolehage? Som du kanskje har gjettet – en dyrkingshage på eller i nærheten av skolen. Skolehagen er et tverrfaglig, praktisk klasserom utendørs hvor barn og unge kan lære om matens opprinnelse og naturens kretsløp – i tillegg til at nesten alle andre fag og temaer kan kobles på.

I denne boka kan du lese om hvordan du kommer i gang med å etablere og drifte en skolehage på egen skole. Dette innebærer alt fra hvordan skolehagen planlegges og etableres fysisk, til hvordan dere som skole og kollegium bør organisere dere for å utløse skolehagens store potensial. Selve undervisningen er selvsagt det viktigste som skjer i skolehagen og du får mange konkrete eksempler og forslag til undervisningsopplegg i hagen. I tillegg kan du lese om hvordan du kommer i gang med selve dyrkingen. Nå er det bare å sette i gang. Lykke til!