Dyrkebok for lærere_enkeltsider

Skolehagedyrkeboka

En guide til dyrking i skolen

Skolehagedyrkeboka

En guide til dyrking i skolen

Takk til:

Erland G. Banggren, Bielke & Yang, Nilz & Otto, Cathrine Andersen, Anna Matthews, Mathilde

Prestbakmo Ekeland, Håkon Mella, Cathrine Røsseland, Malin Longva, Birgitta Hollander, Johanne Log, alle prosjektskolene i Økologisk Norges prosjekt fra 2020 – 2025 og en spesielt stor takk til Sparebankstiftelsen DNB som finansierer hele prosjektet.

1. utgave

Utgiver: Økologisk Norge

Sted og dato: Oslo, mai 2025

Redaktør: Kirsten Marthinsen

Medforfattere: Marthe Norderhaug, Steffen Kirkebæk og Annikken Jøssund

Foto: Malin Longva, Birgitta Hollander, Elin Rømo Grande, Merethe Lauen, Johanne Log, Kirsten Marthinsen og Annikken Jøssund

Grafisk design: Bielke&Yang / Erland G. Banggren

Trykkeri: Nilz & Otto

E-post: info@okologisknorge.no

Nettsider: www.okologisknorge.no og www.skolehagerinorge.no

Finansiert av: Sparebankstiftelsen DNB

ISBN 978-82-694001-3-7

“

«Når det kommer til tilknytning til naturen, så er det ingenting som er bedre enn skolehagen.

Mange barn er redde for at naturen forsvinner og de er kanskje redde for selv å gjøre skade. Kanskje er de også redde for maur og insekter og ting i naturen.

Men når de er ute i skolehagen og har noe de skal gjøre der, noe viktig de skal ta vare på, vise omsorg og pleie, så får de en helt annen følelsesmessig tilknytning.

De føler at de hører til. Og at de kan bidra.»

Linda Jolly (2021) Pensjonert biolog og hagebrukslærer

Innhold

8.

Kjære leser

Skolehagen kan være et vidunderlig grønt, lite univers. En trygg plass i verden, som man ved å legge ned en god innsats i, får utrolig mye tilbake fra. Hagen krever oppmerksomhet, stell og en stor porsjon omsorg for å bugne når høsten kommer. Tilbake kan vi få de deiligste grønnsaker, frukt, bær og blomster. I tillegg innbyr skolehagen til mestring, motivasjon, samarbeid, praktisk og tverrfaglig læring og muligheter for å koble på nærmest alle fag og temaer i læreplanen. Helt herlig!

Skolehagen kan gi oss mat på bordet, og kunnskap om hvordan maten blir til. Det skal vi virkelig ikke undervurdere betydningen av. Men det er også viktig at vi, gjennom å være i skolehagen, kan få bedre kontakt med hverandre, oss selv og naturen rundt oss. Hver måned av året byr på muligheter for å iaktta de små endringene i naturen og følge årets gang tettere på. Det å øve seg på å observere og ta del i det sakte, men taktfaste livet i hagen, kan være en fin motvekt til alt det travle og raske som hverdagen ellers byr på. I skolehagen sås det mange frø, også inne i hvert menneske, og de kan ha stor betydning for hver enkelt, for en klasse eller kanskje for hele skolen.

Kanskje skal dere nå i gang med å etablere skolehage og dyrke på egen skole. For mange er hagebruk og dyrking et ukjent landskap, som man kan tro krever knallgrønne fingre for å lykkes med. Den gode nyheten er at det stemmer ikke! Med en god porsjon nysgjerrighet og stå-på-vilje, kommer man veldig langt. Samtidig er det forskjell på en skolehage og en privat hage, og skolehagen krever noen dyrkingsmessige tilpasninger. Vi har skrevet denne boka til alle som vil lage skolehage og lykkes med dyrkingen, men som trenger mer kunnskap om hvordan man gjør det i praksis.

Gjennom fem år har vi i skolehageprosjektet Dyrk framtida samarbeidet med 70 skoler på Østlandet, og i denne boka har vi samlet erfaringer, tips og triks vi har fanget opp på veien. Vi er mange over hele landet som ønsker å se skolehagene gro sterkt, grønt og tydelig fram, og sammen kan vi dyrke framtida. Masse lykke til!

Hilsen skolehageteamet i Økologisk Norge.

Hvordan bruke boka

Skolehagedyrkeboka – en guide til dyrking i skolen er for alle som er interessert i dyrking i et pedagogisk perspektiv. En skolehage er en hage der planter og mennesker vokser og utvikler seg og kan også kalles en læringshage. Boka er skrevet til lærere i den norske grunnskolen, men kan brukes av både barnehager og videregående skoler og av alle andre som har hjerte for det å dyrke grønnsaker og andre godsaker, fellesskap, læring og trivsel.

Oppslagsverk

Dyrking er både enkelt og komplekst på samme tid. Det er unektelig mye å sette seg inn i for å drifte en fruktbar og velfungerende skolehage over tid. Derfor er denne boka ganske omfattende. Det vil variere når og hvilke utfordringer som dukker opp. Sesongen og det lokale klimaet er styrende for når dere trenger å gjøre ulike oppgaver. Derfor oppfordrer vi til å bruke boka som et oppslagsverk. Bruk innholdslisten og de korte kapittelforklaringene til å finne fram til det som er relevant for dere, her og nå. Og husk at det er mange veier til Rom. Den ene korrekte måten å dyrke på, den finnes ikke. Ta utgangspunkt i prosessene og utforsk hva som fungerer for dere.

De første kapitlene handler om å etablere og bygge opp en skolehage. Det står om alle de fysiske elementene i og rundt hagen, det å bygge opp bed og jord og velge vekster. Denne delen er særlig relevant i oppstartsfasen, men vil være nyttig for de fleste. Skolehagen utvikler seg jo stadig og bygges opp over tid.

Ganske mye plass er viet til jord, rett og slett fordi det ikke blir god vekst uten god jord. Vi dyrker jorda og jorda dyrker vekstene. Derfor gjennomsyres boka av ulike teknikker som forbedrer jordsmonnet. Videre tar vi opp alt det praktiske rundt hvordan man sår og planter. Her står det grunnleggende først, mens vi har samlet teknikker for viderekomne i kapittel 10.

Drift og vedlikehold av hagen, både praktisk og organisatorisk, er en stor del av det å drive skolehage. Jobben må gjøres på hver skole, men vi ser at det er avgjørende for å få klasserommet som skolehagen er, til å fungere over tid. Derfor er det er viktig å bygge opp gode og bærekraftige systemer. Målet må være at skolehagen er et felles klasserom og en integrert del av skolen, og å unngå at den skolehageansvarlige ender opp i et villnis, ensom og frustrert.

Til slutt setter vi skolehagen i en større sammenheng, i naturen og i samfunnet. Ingenting eksisterer i vakuum, ei heller skolehagen. Og heldigvis for det! Kapittelet er en påminnelse om å løfte blikket, for hagen vi beveger oss i er en del av noe mye større.

Annet materiell

Boka springer ut av prosjektet Dyrk framtida - flere skolehager i Norge og er en del av en større pakke med ressurser som støtter opp under undervisningen i skolehagen.

Vi har også:

• Håndbok for å starte skolehage

• Dyrk! Dyrkebok for barn og unge

• Dyrkingsleksikon tilpasset skolehagen

• Undervisningsopplegg, filmer, temahefter og oppskrifter

Alt finnes gratis på www.skolehagerinorge.no. Fysiske bøker kan også kjøpes på www.okologisknorge.no.

Skolehagedyrkeboka er full av pedagogiske tips. Du finner dem i bokser som denne, rundt om i boka. De er tilpasset de ulike temaene i kapitlene. Pedagogiske tips!

Håndboka handler enda mer om alt rundt etablering og gir en oversikt over hva en skolehage kan være. Elevboka Dyrk! har enkle steg-for-steg-beskrivelser og korte fagtekster til hver årstid. Dyrkingsleksikonet gir skolehagetilpassede beskrivelser av hvordan dere kan dyrke ulike vekster. Det finnes kun på nettsidene. Filmene kan anvendes i skolesammenheng for både voksne og barn. Med utgangspunkt i temaheftene kan lærere lage undervisningsopplegg som passer flere ulike trinn og grupper.

Årshjul for dyrking

i skolehagen

Vinteren

→ Planlegge neste års dyrking

→ Vedlikeholde redskaper og utstyr

→ Bestille frø og knoller som poteter og jordskokk.

→ Sortere egenhøstede frø

→ Vinterså

→ Beskjære bærbusker og frukttrær

→ Rydde og vaske i drivhus

→ Bygge fuglekasser og plantestativer

Høsten

→ Høste inn

→ Ta egne frø

→ Klargjøre plantebed for vårsåing

→ Legge opp kompost

→ Sette hvitløk og tulipaner

→ Lagre og konservere årets avling

→ Lage mat og produkter av markens grøde

→ Dekke jorda før vinteren

Våren

→ Forkultivere småplanter

→ Klargjøre bed og jord til dyrking

→ Herde småplanter

→ Legge kompost på bedene tidlig vår

→ Plante ut småplanter og knoller når

det er varmt nok i jorda

→ Vanne og luke i hagen

→ Direkteså i hagen

→ Vende komposten

Sommeren

→ Plante ut småplanter

→ Sette poteter (bør lysgro først)

→ Direktesåing til høsting etter ferien

→ Luke

→ Vanne

→ Legge flis på stiene mellom bed

→ Se opp for snegler, larver og lus

→ Forberede sommerferien (husk ferievanningsplaner!)

Hvordan bygge opp en skolehage

Selv om det er mye å ta tak i til å begynne med, trenger dere ikke å gjøre alt på en gang. I en skolehage, som med så mye annet, lønner det seg å bygge stein på stein og ta seg tid til å vurdere ting underveis. I dette kapittelet vil vi hjelpe dere å sortere i oppstartsprosessene og gi noen gode verktøy å bruke gjennom etableringsfasen i skolehagen. Slik kan dere få en skolehage som fungerer godt for dere, over tid.

Hvor skal skolehagen ligge?

Det er et betimelig spørsmål når man skal i gang med skolehage. Bruk tid på å finne et godt sted å anlegge drømmehagen. For å finne riktig sted, er det viktig å observere. Noter dere lysforhold og vind gjennom ulike årstider, samt hvordan området brukes fra før. Skolehage i akebakken er ikke populært og skolehage der det alltid kommer en fotball flygende, er heller ikke gunstig. Undersøk jordkvalitet og nærhet til store trær som suger til seg mye vann og næring.

En annen helt sentral ting er hvilke arealer som er tilgjengelig. Skoler i tettbygde strøk har ofte mindre uteareal og mindre tilgang på god jord på skolens område enn skoler i mer landlige strøk. Vurder om det for eksempel er mulig å fjerne prydbusker for å lage et dyrkingsområde. Uansett må dere jobbe med det dere har, og prøve å se muligheter i begrensningene. Kanskje dere kommer på kreative løsninger som dere ikke ville tenkt på ellers?

Tegn deres drømmehage!

Det å invitere kollegaer og elever til å tegne sin drømmehage er en fin måte å engasjere flere på. Heng opp tegningene på en vegg der de er godt synlige. Et eget navn på hagen er også fint. Kanskje kan dere ha en liten arkitektkonkurranse? Bygg deretter hagen med elementer som flere har ønsket seg. Det å oppleve at man har innflytelse, skaper tilknytning.

En del skoler har også skolehage utenfor skolens område. Det kan være på en gård i nærheten, eller på et andelslandbruk. Dette kan være en vel så god løsning, om dere ikke har gode forhold på eget område. Det gir ofte lengre reisevei, men kan også gi gevinster i form av tilgang på gjødsel, hjelp med arbeidet eller at dere får lære mer om gårdsdrift, redskaper, maskiner og dyr. Fordelen med å ha skolehagen rett utenfor døra, er selvsagt at det blir lettere å følge opp fra dag til dag og at den er lettere tilgjengelig for undervisning, bruk og lek. Også utenom de praktiske aktivitetene.

Veien mot deres drømmeskolehage

Å bygge opp en skolehage er en prosess. Det vil ta tid, det vil gå opp og ned og prosjektet vil antakelig endre seg mye underveis. Det er mye å lære og mye nytt å sette seg inn i. Det er også sånn at en skolehage ikke bare er en fysisk struktur. Det å tenke skolehage må finne veien inn i hodene og kroppene til både voksne og barn, i og rundt skolen. Frøene sås like mye blant elever og kollegaer, foresatte og lokalmiljø, som i jorda. Inkluder både store og små og la folk få gjøre ting på sin egen måte. Ingen skal føle seg feil i skolehagen.

Hagedesign er ikke hokuspokus, men det er et ukjent felt for de fleste. Det er en del ting som helt selvsagt hører hjemme i en hage og i en skolehage er det en del ting som kommer i tillegg, som kanskje ikke alltid er like åpenbare. Man må ta hensyn til flere lag; både praktiske, pedagogiske, sosiale, klimatiske og agronomiske forhold.

Det første året bør dere jobbe med de større rammene for hagen. Hvor stiene skal gå, hvor hoveddyrkingsarealet skal være, kompostplassen, boden og ikke minst de sosiale sonene. Hver sesong vil hagen utvikle seg gjennom justeringer og bruk. Nye behov oppstår, nye elementer legges til og gamle fases ut eller forandres.

Ved etablering av hagen kan det være lurt å ha to tanker i hodet på en gang: både hvordan dere ønsker at hagen skal være og fungere om 5 eller 10 år, samtidig som dere lager en plan for årlig utvikling. Da er det lettere å se gode resultater av arbeidet dere gjør, og å komme i mål med målsetningene uten å snuble i uklare ambisjoner og forventinger. En skolehage er et fellesprosjekt og en felleshage. Bygg derfor fra starten opp en felles forståelse av hva hagen skal bli og hvordan den skal brukes. Hva er deres visjon for skolehagen?

Kartlegging av mulighetene i hagen

Her er en oversikt over ulike aspekter dere kan ha nytte av å kartlegge før dere setter i gang med det praktiske arbeidet. Oversikten er utviklet av Marianne Leisner og Linda Jolly i forbindelse med kurset «Økologiske skolehager og bærekraftig læring» ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Den er basert på permakulturens grunnprinsipper og er fin å bruke sammen med elever i undervisningen. Oversikten kan fungere som et slags kompass for å kartlegge skolens uteområder og potensial for skolehage.

→ Historie – Hvor gammel er skolen? Har det vært skolehage her før?

Har det vært matproduksjon, trær eller andre vekster som kan være interessante å se til?

→ Bygninger – Hvor stort areal utgjør skolen, hvor mye er bebygget?

→ Uteareal – Hvor mye er disponibelt for fri utfoldelse og hvor mye er grøntområde? Hvilke areal er tenkt til skolehage? Er arealene asfaltert? Kan asfalten tas bort?

→ Planer og lovverk – Finnes det utbyggingsplaner på sikt? Er det restriksjoner knyttet til tomta? Må kommunen gi noen tillatelser?

→ Beliggenhet – Er stedet i tettbygd område, hva er på naboeiendommene? Finnes det økologiske bønder i nærheten, eller et hagesenter?

→ Jord og geologi – Hvilken jordtype er det? Er det mye liv i jorda? Hvor er det best matjord? Trenger dere å kjøpe mer jord til arealene dere vil dyrke?

→ Hydrologi – Er det vann, bekk eller elv på tomta? Er det fuktig, trengs det grøfting?

→ Klima – Hvilken klimasone hører tomta til, høyde over havet? Hvordan blåser det på tomta? Hvor er nord og sør på kartet? Hvor er det varme hellinger?

→ Vegetasjon – Hvilke treslag finnes, hvilke planter er på tomta allerede?

→ Dyreliv – Er det ville dyr der, hvilke fugler og insekter finnes?

→ Veier og adkomst – Hvordan er sti- og veinettet til skolen? Hvor kan stier til skolehagen gå? Kan adkomsten bli frodig og trivelig? Er det mulig å komme til med bil og henger?

→ Spesielle forhold – Er det utsikt, eller andre spesielle forhold som er viktige å trekke fram? Er det ro her? Lyd av vann?

→ Forurensninger – Er det forurensninger i form av støy, eksos, lukt, vann, jord, stråling?

Sosiale behov å ta hensyn til i en skolehage

Skolehagen bør ha plass til og rom for:

→ Mange mennesker på en gang, kanskje en hel klasse på 30 elever eller flere.

→ Mange barn, som leker, vingler med trillebår og ikke alltid ser seg så nøye for.

→ Gode rom til undervisning, utforskning og læring.

→ Gjerder og innramming som får hagen til å bli en egen verden.

→ Rom som innbyr til sosial samhandling, som f.eks. bålplass eller sittegrupper.

→ Hard bruk og lek, også i friminutt.

→ Tydelige avgrensninger mellom stier og bed, så det er lett å orientere seg om hvor man kan bevege seg i hagen.

→ Besøk av nysgjerrige gjester i ettermiddager, helger og ferier.

Inspirasjonsliste

Her er noen forslag til hva som kan inngå i en skolehage:

• Sitteplasser

• Uteklasserom

• Urtebed /-spiral

• Kompost

• Bærbusker

• Frukttrær

• Gjerder

• Stier

• Utstyrsbod

• Drivhus

• Utekjøkken

• Bålplass

• Arbeidsbord

• Pergola

• Bønnetipi

• Blomsterbed

• Insekthotell

• Blomstereng med stedegne arter eller spiselige blomster

• Dam/fuglebad

• Fuglekasser

• Jordkjeller

• Potetåker

• Opphøyde bed til hver klasse

• Større bed til felles bruk

• Portal ved inngangen til hagen

• Informasjonstavle for skolen og besøkende

• Skilt ved alle planter

• Kald-/drivbenker

• Lagringsplass til materialer som flis, hestegjødsel, stokker mm.

Universell utforming i skolehagen

Tenk tilgjengelighet for alle helt fra begynnelsen av. Det er mye enklere enn å skulle tilpasse i etterkant og antakelig finner dere løsninger som kommer alle til gode. Dessuten er det mer inkluderende når dere ikke lager noe annet for en spesiell gruppe. Alle må for eksempel kunne komme inn i skolehagen gjennom samme sti eller port. Samtidig vil ikke alt i hagen bli fullt tilgjengelig for alle. En potetåker har sine naturlige begrensninger. Let allikevel etter steder hvor begrensningene ikke trenger å være der. Tilgjengelighet kan handle om fysisk tilrettelegging for bevegelseshemmede eller blinde, men også om å gjøre skolehagen til et trygt sted å være for alle. Hørselshemmede trenger for eksempel at beskjeder blir synlige og de som opplever psykiske plager eller en variant og grad av autisme kan ha behov for å trekke seg unna. Andre kan ha behov for solskjerming.

Fysiske tiltak som forenkler tilgangen:

→ unngå terskler og bratte gangveier.

→ ha brede nok ganger med tilstrekkelig fast dekke og snuplasser for rullestol.

→ porter bør kunne åpnes av rullestolbrukere.

→ dyrkekasser bør være høye nok til å nås fra sittende stilling.

Redskapsboden er ofte et trangt og vanskelig tilgjengelig område. Der er det nyttig å se på mulighetene for brede dører som åpnes helt og som kan ha plass til å henge redskaper også på innsiden av selve døra. Samlingsplasser er et annet område hvor det er viktig å tenke tilgjengelighet. Der skal dere jo nettopp samles, alle sammen. Hvor høye er bord og benker? Trenger benken armlener?

Blir alle inkludert i ringen? Kan alle komme under tak eller ly? Få være med ved bålet?

Pedagogisk tips!

Inkluder elevene i å tenke ut hva som vil gjøre skolehagen til et godt sted for alle. Dette er et godt eksempel på demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring i skolehagen. Det finnes også en del gode veiledere og informasjon om universell utforming tilgjengelig.

Skilt bør være tydelige. Bokstavene må være store nok og skrevet med en farge som gir god kontrast mot bakgrunnen. Tegn som er svidd eller risset inn, så man også kan kjenne dem, er et pluss. Tenk også fargebruk når det gjelder benker, kanter og andre elementer det er viktig å kunne oppdage. Hvis dere lager ei løype gjennom skolehagen, bør merkingen settes sånn at neste merke er synlig fra det forrige.

Størrelse på dyrkingsareal

Hvor stort område dere trenger, er helt avhengig av hva dere har tilgang til, hvor mange elever som skal bruke det, hva dere vil dyrke, i hvilke mengder dere vil dyrke og hvor mange hender dere har til å hjelpe med jobben.

Det er ikke nødvendig med et veldig stort areal, men har dere plass til å anlegge en litt større åkerlapp eller potetland et sted i hagen, anbefaler vi det varmt. Det er godt å få jobbet ordentlig med både jorda, redskapene og kroppen. Det gjelder særlig for mellomtrinnet og ungdomstrinnet, hvor den fysiske kapasiteten til tyngre arbeid er større. Når det er nok å gjøre til alle, er det enklere å trives i hagen.

For at ikke ugraset skal spise seg inn fra alle kanter med en gang når dere dyrker rett i bakken, bør dyrkingsområdet være minimum 3 × 3 meter. På et slikt areal kan dere for eksempel dyrke flere kilo poteter, omtrent sju store gresskar eller dere kan få plass til både rødbeter, gulrøtter, reddiker, erter og bønner. Her er det mye god praktisk matematikk!

I skolehagen er det viktig å sette av nok plass til ganger, så det blir greit å bevege seg der. Er plassen trang, er det også en løsning å ha mindre stier mellom noen bed, i tillegg til noen brede hovedganger. Gangene bør være brede nok til trillebåra pluss litt slingringsmonn. Hvor mange centimeter er det? Gjerne bredere enn man tror! Derfor er det lurt å sette av raust med plass til gangareal. Bedene bør være omtrent en meter brede, så det er greit å nå fram til midten av bedet uten å tråkke i det.

Illustrasjonen viser et eksempel på hva man kan dyrke på 40 m2 . I dette oppsettet er det seks like store bed med ulike vekster, som egner seg godt i et vekstskifte. En liten skolehage som bugner med grønnsaker og blomster for enhver smak. Legger dere til et urtebed, noen bærbusker og et lite område med rabarbra, så har dere en fantastisk hage på et relativt lite dyrkingsareal. Målene er veiledende. Romslighet, store bed og ganger og universell utforming er å foretrekke der det er mulig.

10 m

m

m

Potet Bondebønner

Mais Gresskar Squash

0,5 m

Sukkerert Bønner

Sukkerert og bønner

Grønnkål Blomster

Grønnkål og blomster

Løk

Gulrot

Salat

Ringblomst

Knutekål

Salat, ringblomst og knutekål

Gulrot og løk

Potet og bondebønner

Mais, gresskar og squash

Lag en plantegning

Etter kartlegging av skolens arealer begynner det å tegne seg et bilde av hva som passer hvor og hvilke muligheter som finnes på området. Nå er det på tide å måle opp arealet og få tegningene ned på papir. Tegningen kan danne grunnlaget for en omforent forståelse blant alle som skal bruke skolehagen, om hva man ønsker å få til. Start med å måle opp området med langt målebånd eller tommestokk og tegn opp arealene som er tilgjengelige med riktige mål. Tegn rett på flyfoto, tegn opp på millimeterpapir og/eller bruk kart i stor målestokk. Skriv inn funnene fra kartleggingen som er gjort tidligere. Lag en oversikt over det dere ønsker at skolehagen skal inneholde og hva som passer hvor. Her kan dere drømme stort! Husk at en skolehage vil utvikle seg over flere år. Ikke undervurder betydningen av sol når dere planlegger skolehagen.

Det å planlegge og etablere en skolehage er praktisk læring – utnytt denne prosessen og bruk fagene aktivt. Mål, tegn, regn, beskriv og dokumenter. Pedagogisk tips!

Sjekkliste for fysisk etablering av skolehagen – steg for steg

→ Kartlegg hvilke ressurser dere har i skolegården og nærmiljøet som er naturlig å bruke inn i skolehagen (f.eks. stein, trestokker, flis, hestemøkk fra ridesenteret mm.).

→ Hvem eier skolens eiendom/område? Sjekk på den offentlige plantegningen over skolegården at området dere planlegger å bruke er egnet. Se opp for vann- og strømledninger hvis dere skal dyrke rett i jorda, grave fundamenter eller plante trær. Norgeskart.no og www.ledningsportalen.no er et godt sted å begynne.

→ Bestem hvor skolehagen skal være på skolens område. Husk å ta hensyn til solforhold, hvor dere kan hente vann fra, vindretninger og om dere trenger strømpunkt i nærheten.

→ Tegn en plantegning over skolehagen og bestem dere for hvilke elementer dere vil ha med (f.eks. utekjøkken, drivhus, kompost m.m.).

→ Ta kontakt med teknisk avdeling i kommunen og få godkjenning til å gjennomføre planene (dette høres lett ut, men kan ta tid).

→ Lag en god etableringsplan for den fysiske hagen med informasjon om hva som skal gjøres når. Legg også inn sosiale sammenkomster som dugnader, høstfester osv.

→ Bestill inn nødvendige materialer til skolehagen i god tid, f.eks. kompostbinger, trevirke, jord, gjerder m.m.

→ Ha en klar arbeidsfordeling og bruk gjerne noe av fellestiden på å etablere skolehagen slik at alle kan få et eieforhold til den. Henvend dere direkte til bidragsytere, folk liker å bli spurt.

Eksempler på ulike skolehager

Man kan dyrke på tak, i kasser, rett i jorda, eller en kombinasjon. Skolehagen kan ha rette linjer eller mer organiske former. Bildene på de følgende sidene er fra et lite utvalg av prosjektskolene i Dyrk framtida 2020 – 2025. Her ser dere også eksempler på ulike strukturer og fysiske elementer som kan være i hagen. Bruk dem gjerne til inspirasjon!

↑ Hurdal skole i Hurdal kommune

↑ Ammerud skole i Oslo kommune

↑ Vik skole i Hole kommune

1. Hvordan bygge

↑ Midtstuen ungdomsskole i Oslo kommune

↑ Landøya ungdomsskole i Asker kommune

↑ Blakstad skole i Asker kommune

↑ Kleiverud skole i Holmestrand kommune

Om organisering av arbeidet med skolehagen

Skolehage betyr mange morsomme, utforskende, lærerike og aktive skoledager, men det betyr også at noen må legge til rette for at magien skal skje. Det er viktig å være oppmerksom på hva det innebærer og at det faktisk krever en hel del tid, forberedelser, etterarbeid, planlegging og samhandling. Skolehagelæreren blir fort den som stikker innom og vanner ettermiddager, helger eller ferier. Den som gjør ferdig det elevene ikke rakk av luking og utplanting. Den som rydder i komposten når den er full av ymse som ikke hører hjemme der.

Hvis det er en og samme person som alltid gjør disse oppgavene, kan belastningen gjøre at vedkommende til slutt ikke orker mer. Derfor er det viktig å være i forkant og planlegge for at også disse oppgavene skal gjøres. Det krever tid og hjernekapasitet. Med andre ord, ingen skolehage uten organisering, planlegging, ansvarsfordeling og samarbeid.

Reduser sårbarheten

Her er noen råd for å redusere sårbarheten i skolehagen:

• Jobb systematisk med intern kompetanseheving. Da blir det ikke en person som må være orakel, og flere blir selvstendige i skolehagearbeidet.

• La det være flere ansvarlige, med tydelige ansvarsområder men også felles møtepunkter, så flere enn én person vet hvor ting er og hva som er planlagt, avtalt, i gang og gjort.

• Sett av tid, som en del av en stilling eller på andre måter. Det trenger ikke å være like mye hele året, men det må være nok tid når det trengs. Dette er en oppgave for skolens ledelse.

• Lag tydelige og enkle systemer, så alle for eksempel vet hvor ulike redskaper skal stå, og at det er lett å komme til og få gjort det riktig.

• Arranger felles arbeidsøkter med de ansatte, hvor man får unna mange av oppgavene sammen og i en fei.

• Årshjul med faste aktiviteter og en god struktur for deling av opplegg gjør at planleggingen blir enklere.

• Mer om dette står i skolehagehåndboka til Økologisk Norge. Den finnes på nett.

Jord, jord, jord! 2.

Fruktbar og levende jord er en forutsetning for å kunne produsere nok mat til verdens befolkning. Ofte tenker vi ikke over hva jord er i det hele tatt, den bare er der. Og hvis vi tenker på den, ser vi gjerne for oss en relativt passiv, gråbrun masse. Men når vi begynner å undersøke jorda nærmere, åpenbarer det seg et stort, levende og magisk univers, rett under føttene våre. Jord er ikke bare det planter vokser i, men også essensiell for kretsløp av næringsstoffer, karbonlagring, klimaregulering, flomdemping, vannrensing og nedbryting av miljøgifter. Med alt det i bakhodet, blir jord et fantastisk spennende tema å utforske både praktisk og teoretisk. Her kan dere trekke forbindelseslinjer til mange ulike fag og områder. Det å forbedre og utforske jorda er en viktig del av det å dyrke og drive med hage, for det er i god jord det vokser godt. I dette kapittelet kan du lese om hva jord er og hvordan dere kan forstå mer om jorda hos dere.

Hva er jord?

Selv om det går an å beskrive jord ved å regne opp de enkelte bestanddelene, gir det ikke et fullgodt svar på spørsmålet. For hvilken betydning har det at jord finnes? Og hvordan fungerer økosystemet vi kaller jord? Jord er per definisjon alle løsmasser over fast fjell. Graver du et dypt hull i bakken, vil du se at jorda er delt inn i ulike lag. Det går fra mørkebrunt og blir lysere og lysere i fargen jo dypere ned du kommer. Det øverste, mørkeste laget i jorda kalles matjord. Det er i dette laget plantenes røtter kan vokse og vi kan dyrke mat. Jorda er mørk, luftig og full av små og bittesmå jordlevende organismer.

Pedagogisk tips!

Opplev jorda med sansene! Lukt på den, kjenn på den, grav et hull, legg dere ned og hør på den. Det går an å smake på den også. Og se på den, såklart. Går det an å male med den? Hva kan dere lære om jorda, ved å bruke sansene?

Hva består jord av?

→ Sand, silt og leire

Nesten halvparten av jorda er biter av stein i ulike størrelser. Gnir du litt jord mellom fingrene, kan du kjenne små, skarpe sandkorn. Enda mindre enn sand er silt, mens leire er aller minst.

→ Luft og vann

Ser du nøye på en jordklump, ser du at den er satt sammen av mange små jordklumper med hulrom imellom. De er fylt av luft og vann. Faktisk er halvparten av jordklumpen luft og vann. Hulrommene oppstår på grunn av planterøttene og aktiviteten til småkryp og mikroorganismer.

→ Mold

Mold er den mørkebrune massen som gir det øverste jordlaget sin farge. Det består av rester etter planter og dyr, som en kompost. God matjord har et moldinnhold (organisk materiale) på 5 % eller høyere. Mold kalles også organisk materiale.

→ Småkryp og mikroorganismer

I molda myldrer det av små skapninger. Meitemark, biller, edderkopper og larver er enkle å få øye på. De aller mest tallrike er så små at de ikke er synlige uten mikroskop. Derfor kalles de mikroorganismer. Til denne gruppen hører både bakterier, virus, sopp og små jorddyr. Noen svært få er skadelige, de aller fleste bidrar til sunne planter og god jord. Mold og mikroorganismer

Bli kjent med jorda i skolehagen

Det er nyttig å bli kjent med jorda i skolehagen, for da vet dere hva dere har å jobbe med. Matjord deles inn i sandjord, siltjord og leirjord utfra hva det er mest av, men er som oftest blandinger av disse. Ulike jordtyper har ulike egenskaper:

Jordtype

Sandjord Lett, smuldrete, næringsfattig og holder dårlig på vann/har god drenering. Blir fort varm. Store partikler. Det er umulig å få jorda til å henge noe særlig sammen.

Siltjord Middels lett, holder godt på vann. Middels næringsrik, men blir fort pakket. Mellomstore partikler, det går an å trille tykke pølser av jorda.

Leirjord Næringsrik, holder godt på vann, men er tung og blir fort pakket. Ganske kald. Små partikler, det går an å trille tynne pølser av jorda.

Pedagogisk tips!

Undersøk sammensetningen av mold, sand, silt og leire gjennom glasstesten. Fyll et stort glass ca. 1/3 fullt med jord fra skolehagen. Fyll på vann til glasset er nesten fullt, sett på lokket og rist godt. La så glasset stå stille, og følg med på hva som skjer. De største partiklene vil legge seg i bunnen, og de minste øverst. Organisk materiale som små pinner og løv vil flyte på toppen.

Spis ugraset!

Hva ugraset forteller om jorda

Overalt hvor det er jord, finnes planter. Visse planter har fått merkelappen ugras fordi de vokser på et sted hvor vi ønsker at det skal vokse noe annet. De har ofte stor spredningsevne og er veldig livskraftige – suksessrike planter i evolusjonært perspektiv. De ulike artene vokser der forholdene passer for dem. Dermed kan vi lese landskapet ved å se hvilke planter som vokser hvor.

Hvis jorda er veldig kompakt, trengs planter med dype røtter som kan trenge igjennom det harde laget, eller med grunne røtter som klarer seg ovenpå. Hvis jorda er våt, trives planter med hule røtter som kan frakte luft ned i den mettede jorda eller røtter som holder seg i overflaten. Planter som tåler tørr jord, har ofte små blader og lys farge for å forhindre at mye vann fordamper fra bladene. De har ofte også dype røtter som får tak i fuktighet langt ned i bakken. Ugraset som trives i næringsrik jord, kan du se på som tegn på god jord.

Mye av ugraset er spiselig, så kanskje luking samtidig kan være sanking? Har dere prøvd sprøstekte løvetannknopper, te av ryllik, tunbalderbråsirup eller pai med skvallerkål og nesle?

Kompakt jord

Tabellen under viser eksempler på ulike ugras og hva slags jord de foretrekker.

• Åkertistel

• Løvetann

• Tungras

Fuktig jord

• Vassarve

• Krypsoleie

• Hønsegras

Tørr jord

• Ryllik

• Hvitkløver

• Kvitdodre

Næringsrik jord

• Åkersvineblom

• Åkersennep

• Tvetann

Næringsfattig jord

• Åkersnelle

• Småsyre

• Prestekrage

• Åkervindel

• Kveke

• Groblad

• Åkersnelle

• Myrtistel

• Lyssiv

• Krypsoleie

• Tunbalderbrå

• Høymole

• Tunrapp

• Pengeurt

• Nesle

• Meldestokk

• Gress av typen kvein

• Vassarve

• Dylle

Slik jobber dere med jordforbedring

God jord er full av liv og mineraler. Det beste både for klimaet, plantene og budsjettet er å ta utgangspunkt i, og forbedre, jorda dere har tilgjengelig på skolen. Hvordan vet dere om jorda egentlig er god?

Her er noen kjennetegn på god jord

→ Lukter litt som skogbunn

→ Inneholder mye meitemark og andre mindre dyr

→ Er luftig og er samlet i små klumper i ulik størrelse

→ Har farge som mørk sjokolade når den er fuktig

Selv om jorda i skolehagen ikke er den beste i utgangspunktet, kan den alltid bli bedre. Det å ta godt vare på jorda og forbedre den er et kontinuerlig arbeid når man dyrker. Det er ikke vanskelig, i tillegg er det lærerikt. Ikke minst åpner jordarbeid opp mange pedagogiske muligheter til å få et forhold til jorda der dere dyrker og forstå mer om hva jord egentlig er.

Å forbedre jorda går ut på å tilføre mer liv og gjøre betingelsene bedre for livet i jorda. Ta godt vare på jorda deres og gjør jorda bedre ved å:

Tilføre organisk materiale

→ Tilføre kompost av god kvalitet

→ Lage høybed

→ Overflatekompostere direkte i bedene

Dekke jorda

→ Ha levende plantedekke mest mulig av tiden

→ Bruke underkultur og grønngjødsling (les mer på side 147 og 170)

→ Jorddekke med gress, løv, halm m.m.

Sørge for mangfold

→ Dyrke et mangfold av vekster

→ Dyrke så det finnes noe grønt fra tidlig vår til sein høst

Pedagogisk tips!

Det er veldig gøy og lærerikt å komme tettere på den mikroskopiske verdenen. La elevene undersøke jorda og livet i jorda under lupe og mikroskop.

Levende jord

I god jord myldrer det av liv. Det er et helt univers som er veldig lite utforsket vitenskapelig, men som vi stadig lærer mer om. Jordorganismene er stort sett utrolig små, derfor er de vanskelige å se. Men i en håndfull jord kan det finnes flere organismer enn det er mennesker på jorda, fordelt på flere tusen arter. Det største artsmangfoldet i verden finnes i jorda.

Meitemarken lager kompost

Meitemarkbæsjen er utrolig næringsrik og ser ut som en pyramide av små runde jordkuler på bakken. De kalles kast. På et år produserer en enkelt mark opptil 4 kg kast.

Kan man kjøpe jord?

I en ideell verden hadde det ikke vært behov for å kjøpe jord, men i praksis kan det være vanskelig å unngå. Det er veldig mange fordeler med å bygge opp jord selv med lokale ressurser, som beskrevet nærmere i kapittel 3. I tillegg kan dere kjøpe inn noe jord hvis dere har behov for det. Skal dere kjøpe jord, gjelder det å være nøye med hvilket produkt dere kjøper. Sjekk hva de ulike produktene inneholder og spør gjerne andre som dyrker i nærområdet hva de har vært fornøyd med. Uansett hva dere ender opp med å kjøpe vil dere måtte fylle på, gjødsle og jobbe med jorda over tid. Undersøk alltid jord eller kompost før dere kjøper og styr unna hvis den inneholder lite organisk materiale og mye sand, grus og plastrester.

→ «Sekkejord»

De fleste typer jord som selges i sekk, med navn som «plantejord», består mest av torv. Les om innholdet på varedeklarasjonen. I tillegg til å være en miljøversting, vil dere også oppleve at torv fort synker sammen og blir nedbrutt, så dere må fylle på igjen og igjen hvert år. Når den først har blitt tørr, er det vanskelig å få den fuktig og fin igjen. Dessuten er posene med torvjord nærmest sterile, det er ikke mye liv i jorda. Sekkejord som er basert på kompost er mye bedre, men kan være vanskelig å få tak i. Torv er egentlig kun egnet til forkultivering.

→ Hagekompost

Flere lokale renovasjonsselskaper og lignende selger egenprodusert hagekompost. Den kan være et fint utgangspunkt, men inneholder oftest lite næring og mineraler. Den bør berikes med sand-/silt-/leirjord og organisk gjødsel. Be om varedeklarasjon før dere kjøper og velg kompost av klasse 0, som er trygg for dyrking av mat.

→ Matjord

Det går også an å kjøpe matjord av lokale bønder. Sjekk jorda først, for kvaliteten er varierende. Pass på så dere ikke får jord med masse ugras og sand eller stein. Jorda må vanligvis også berikes med organisk materiale og organisk gjødsel.

Hva er sphagnum?

Et annet ord som brukes om torv, og som dere vil kunne se på varedeklarasjonen på sekker med plantejord, er «Sphagnum». Det er det latinske navnet på torvmose.

Hvordan bygge opp jord og bed 3.

Skolegårder har som regel ikke mye god matjord eller en eksisterende hage å ta utgangspunkt i når man skal bygge opp en skolehage. Skolen ligger der den gjør, og dere har ikke annet å jobbe med enn det stedet som egner seg best. Ofte er det en bit av gressplenen, et kratt eller noe som en gang var en fotballbane. For at det skal bli bra vekst på et slikt sted, er den første og viktigste oppgaven å jobbe med jorda. Det meste kan bli god jord over tid, og nøkkelen er oftest å bringe inn mer organisk materiale, uansett om utgangspunktet er stiv leirjord eller tørr sandjord.

Det går an å dyrke rett i bakken, det som kalles på friland, eller i kasser av ulike størrelser og fasonger. Det ene er ikke bedre enn det andre, men de har sine fordeler og ulemper og egner seg i ulike situasjoner. Kanskje dere skal ha litt av begge deler? I dette kapittelet går vi igjennom hvordan dere bygger opp jord på et dyrkingsareal.

Dyrke direkte i bakken, eller i kasser?

Når dere skal starte med å bygge opp skolehagen, har dere kanskje en plen, et sted hvor dere kan fjerne noen prydbusker eller dere kan bruke det stedet hvor volleyballbanen var før. Det er mange ulike utgangspunkt og flere hensyn å ta. Det er enklere å ha skolehagen samlet på ett sted, men dere kan også dyrke flere steder. Spre mindre vedlikeholdskrevende vekster, som frukttrær og bærbusker, utover skolens område. Dere kan gjerne dyrke både rett i bakken og i kasser. Mange erfarer at det er pedagogisk og praktisk å gjøre begge deler. I kapittel 1 står det mer om størrelsesvurderinger ved anlegning av skolehage.

Om dyrking direkte i bakken

Vi anbefaler å dyrke direkte i bakken, på friland som det også heter, der det er mulig. Da får plantene deres kontakt med jordsmonnet, jordøkosystemet og også vannet som finnes i bakken. Samarbeid med små og store dyr, sopp og bakterier i jorda, vil hjelpe dere å få ei skikkelig god dyrkingsjord som plantene blir friske og vokser godt i. Ønsker du å lese mer om jord, finner du det i kapittel 2.

Det vanligste når man dyrker rett i bakken, er permanente bed. Permanente bed betyr at man lager bed eller senger med ganger mellom og beholder de samme bedene og gangene fra år til år. Alternativet er pløying, men det krever gjerne tilgang på traktor eller jordfreser og det er det få som har. Permanente bed er praktisk for å fordele areal mellom klasser eller grupper. De gjør det også enkelt å jobbe nokså gravefritt.

Gravefritt?

Gravefri dyrking, no-dig på engelsk, er som navnet sier en metode hvor man ikke pløyer, og graver minst mulig. Pløying er bokstavelig talt en stor omveltning for jorda, og det er ikke alle jordorganismer som tåler slik behandling. Sopp tåler det særlig dårlig. I tillegg er organismene gjerne tilpasset «sitt» jorddyp, på samme

måte som ulike arter i sjøen er tilpasset sitt dyp. Du finner ikke blåskjell på 200 meters dyp, og du finner ikke uer i fjæra. Men det som skjer når man pløyer er nettopp det at alt snus opp ned, så ueren blir liggende i fjæra og blåskjellene på dypet, så å si. Noen arter klarer omveltningen, men mange tåler det ikke.

Fordelene med å dyrke rett i bakken

→ Man kan bruke større redskaper og får rikelig anledning til å bruke hele kroppen.

→ Plantene får kontakt med jordsmonnet og vannet i bakken.

→ Det krever lite ressurser å etablere.

Ulempene med å dyrke rett i bakken

→ Det krever et egnet areal, og det arealet må være stort nok.

→ Det kan være vanskeligere for elevene å se avgrensninger og å unngå å trampe over bedene, særlig om vinteren.

→ Det kan innebære mer ugras og luking enn i kasser.

Hvordan bygge opp matjord på ulike underlag

Det går an å bygge opp dyrkingsjord på mange ulike underlag. Det kan være i en skråning, på flatmark eller på gress. Det går an å sette i gang på områder med grus eller der det er busk og kratt også, men det innebærer mer jobb og anbefales egentlig ikke. Er dere heldige, har dere tilgang på noe som allerede er åker. Hvis ikke, får dere noen teknikker for å bygge god matjord her.

På gress

For å bygge dyrkingsareal på gress er det mulig å brakke, eller bruke jordfres og frese opp området. Fresing går fort, men anbefales ikke hvis dere har rotugress som kveke og tistel. Da blir røttene kuttet opp i mange små biter som hver kan bli til ei ny plante, og så har dere laget dere et større ugrasproblem. I tillegg er det ikke gunstig for jordlivet. I de fleste tilfeller fungerer det godt å brakke for å anlegge dyrkingsareal.

Brakking

Brakking er en lur og lite arbeidskrevende måte å anlegge nye dyrkningsområder på friland på. Metoden krever bare litt tid. Det går ut på å dekke til et område slik at det som vokser der visner fordi det ikke får lys og vann. Jorda blir bar og nesten fri for rotugras. Metoden egner seg spesielt godt på gressplen eller eng. Klipp ned vegetasjonen og la det ligge på bakken, hvis det ikke er for mye kvist. Til slutt dekkes bakken med for eksempel:

→ Flere lag med papp eller aviser

→ Plansiloplast (med den svarte siden opp)

→ Vevd jorddekke- eller barkduk

Bruk tunge steiner, sandsekker, tømmerstokker eller noe annet tungt for å holde papp eller duk på plass. Brakking kan gjøres på høsten og ligge til våren, eller ideelt sett gjennom en hel sesong eller lenger. Ugrasfrø i jorda overlever brakking. Vær derfor ekstra nøye med å bruke jorddekke rundt plantene når dere planter ut så frøene ikke får lys og spirer.

Tips til bedre jord!

Har dere gressklipp, en ødelagt rundball eller annet organisk materiale, kan det også spres utover området før brakking. Det vil brytes ned av jordlivet og bli til næring.

Etablering på ugrasmark

Skal skolehagen etableres et sted hvor det nå er et kratt av små busker, bringebær og burot? Her gjelder det å gjøre godt grunnarbeid, og dere kan også ha god hjelp av maskiner som ryddesag, beitepusser eller minigraver. Kutt ned busk og kratt så lavt dere kan, på det arealet som skal bli skolehagen og i en buffersone rundt. (Ta vare på kvisten, den kan også brukes. Hva med et kvistgjerde, eller flis mellom bedene?) Deretter må dere få fjernet røtter, og her vil en minigraver eller lignende være til god hjelp. Dette er tungt arbeid. Deretter etablerer dere som på gress. Husk å dekke med papp eller et tykt lag med aviser før dere legger andre materialer og jord på. Det bidrar også til å kvele ugraset.

Hvis dere har rynkerose, canadagullris eller andre invaderende arter der skolehagen skal ligge, må dere være ekstra nøye med å både unngå å spre dem, få fjernet plantene og deponere dem riktig. De skal til forbrenning. Les om artene og forhør dere gjerne med miljøvernavdelingen i kommunen før dere setter i gang.

Et bed som er etablert i et tidligere kratt vil trenge en del lukearbeid de første årene. Selv om dere gjør godt grunnarbeid, vil noe ligge igjen i bakken og spire de neste årene. Det er best å være forberedt på det fra starten. Kanskje dere kan gjøre et eksperiment ut av det og registrere hva som kommer opp?

Hvordan bygge opp et godt høybed med næringsrik jord

Kjært barn har mange navn og det gjelder også for gode dyrkingsbed. De kan kalles høybed, kompostbed, lasagnebed eller hügelbed. Det de har til felles, er at de står opp som en flat haug og at de har omtrent samme oppbygning, lag på lag med diverse organiske materialer. Slike bed kan anlegges nesten hvor som helst, gjerne også i kasser. De gir skikkelig god levende matjord over tid.

Skal dere dyrke på næringsfattig jord eller på områder hvor det er veldig fuktig og hvor bedet bør heves litt over jorden? Har dere tilgang på mye kompostmaterialer, men lite jord og penger? Denne typen bed gjør det mulig å dyrke selv på de mest ugunstige stedene, rydde unna overskuddsmaterialer, kvist og kvast dere har liggende, og ved å ta tiden til hjelp bygger dere opp jorden der dere vil ha den med de ressursene dere har til rådighet. Skikkelig god ressursbruk og mye oppbyggelig læring i en og samme haug, med andre ord.

Mange skoler som har prøvd seg på dette har raskt blitt hekta, nettopp fordi slike bed løser så mange utfordringer på en gang. Samtidig er det veldig enkelt og morsomt å lage for både voksne og barn. Det er også en skikkelig pedagogisk måte å jobbe med jordoppbygging og forståelse for jordas bestanddeler og funksjoner.

Slik anlegger dere et bed i høyden

→ Legg et tykt dobbelt lag med papp der dere skal anlegge bedet, for å unngå at ugras etablerer seg i bedet nedenfra. Dekk også godt med papp rundt på utsiden av bedet, hvor stiene skal være, for å redusere ugrastrykket fra siden.

→ Legg de største og hardeste materialene dere har nederst, som morkne trestokker, tykke pinner og kvister. Legg så mindre pinner og kvister gradvis oppover.

→ Dekk lagvis med nitrogenrikt og karbonrikt materiale, slik man gjør i en vanlig kompost. Les mer om kompost på side 123. Dette kan være løv, gressklipp, nedfallsepler, hestemøkk, husdyrtalle, ull, tang og andre organiske materialer dere har til rådighet.

→ Tramp og tråkk skikkelig godt på bedet underveis for å unngå luftlommer inne i bedet og for at de ulike materialene skal komme i god kontakt med hverandre.

→ Dekk så bedet med et tynt matjordlag på toppen, omtrent 2–3 centimeter er nok.

→ Bruk en rive til å lage den overflaten dere ønsker, enten et flatt bed eller noe hvelvet.

→ Vann bedet godt, så omdanningsprosessene inne i bedet får en god start.

→ Dekk stiene rundt bedet med grov flis i et tykt lag og voilà – bedet er klart!

Nå som bedet er ferdig, kan dere enten plante småplanter direkte ut i bedet, eller så til bedet med grønngjødsling. Kløver eller bokhvete dekker overflaten raskt. Hvis dere har småplanter, må dere dekke godt til med jorddekke av for eksempel gressklipp på all bar jord. Slik unngår dere ugras fra oven, og holder på fuktigheten i jorda.

Hva skjer så videre med bedet?

Etter at bedet er etablert er det bare å nyte gevinsten av det gode arbeidet dere har lagt ned. Dere har nå et bed som krever minimalt med vanning, fordi stokkene inni bedet fungerer som et slags vannmagasin. De suger opp overskuddsfuktighet i regnfulle tider, og slipper fuktigheten ut igjen når omgivelsene begynner å bli tørre. I tillegg sørger et tykt lag med jorddekke på toppen av bedet for at fuktigheten holdes nede i jorda.

Bedet vil også gjødsle seg selv over de neste 3 – 4 årene. Det er fordi materialene inne i bedet inneholder mye næring som gradvis tilgjengeliggjøres for plantene og forbedrer jorda etter hvert som de brytes ned. Under nedbrytningen tiltrekker de seg samtidig massevis av nyttige organismer som bidrar til å bygge en god, levende og næringsrik matjord. På grunn av nedbrytningsprosessene blir bedet et par grader varmere enn annen jord.

Alt dette gir til sammen svært gode vekstvilkår for de fleste grønnsakplanter, og resultatet blir ofte gode avlinger til dere. Kan det bli bedre?

Lag stier og ganger av flis

Tydelig avgrensede stier og ganger mellom og rundt bed er lurt. Da det blir lettere for alle å skjønne hvor bedets kanter er, og hvor man kan gå og ikke gå. Gangene kan med fordel lages av grov flis i litt større biter, som brytes saktere ned enn mindre flis eller bark. Slik flis kan man ofte få fra lokale trepleiere som gjerne uansett vil bli kvitt den. Spør gjerne om å få en stor haug, så kan dere fylle på etter behov.

Først er det lurt å dekke bakken med tykke lag med papp eller aviser, før dere så fyller på med grov flis i tykke lag. Flis holder ugras unna, bidrar med fuktighet i tørre perioder og huser verdifull sopp som bygger opp jorda rundt. Det å legge ut flis er også en veldig fin oppgave for elevene, da det ikke er for tungt, men likevel er fysisk aktivt. Ikke minst gir det veldig tydelige resultater av arbeidet. Flis i gangene kan være veldig pent også.

Om dyrking i kasser

Mange skolehager dyrkes i dyrkekasser. De kan være av ulik størrelse og fasong og laget av ulike materialer.

Fordelene med dyrkekasser

→ De gir tydelig avgrensning.

→ Bedet løftes litt opp, er oversiktlig og enkelt å komme til.

→ Jorda blir tidlig varm om våren.

→ Dreneringen er ofte god.

→ Kassene kan plasseres på ulike underlag.

Ulempene med dyrkekasser

→ Det er vanskelig å jobbe i dem med større redskaper.

→ Frosten setter seg tidligere og hardere.

→ De krever mye mer vanning.

→ Materialene krever vedlikehold.

→ Bedet er ikke helt koblet på økosystemet i jorda under.

Pedagogisk tips!

La elevene være med på å bygge dyrkekassene. En annen mulighet er å ta kontakt med en ungdomsskole som tilbyr for eksempel arbeidslivsfag, eller en videregående skole med byggfag. Det kan godt hende de er interessert i å hjelpe.

Kassestørrelse og volum

Dyrkekassene bør gjerne være både store og dype, for å romme mest mulig jord. Et stort volum med jord bidrar til at fuktigheten bevares bedre, som igjen bidrar til jevnere plantevekst og ikke minst mindre vanning for dere. Ei liten kasse blir nærmest som ei stor blomsterpotte, som tørker raskt opp på en varm sommerdag, og resultatet på plantene blir deretter.

Bredden og lengden på bedene kan varieres til hva som passer hos dere på det arealet dere har, både kvadratiske og avlange bed fungerer fint. Kassene bør være minst en meter brede. Lengden er det ingen grenser for. Kassene kan også være med på å gi form og rom til hagen. Dere kan bruke bed og kasser i ytterkantene av et område for å lage rom og ramme inn arealet. Beplantet med høye vekster som jordskokk eller amarant, kan det bli riktig så flott. Legger dere på et ekstra horisontalt bord i kanten av noen av kassene, så har dere benker også.

Bedene bør være minst 40 centimeter dype og veldig gjerne dypere hvis dere har mulighet. Høye eller dype kasser gir dere også muligheten til å plante både busker og små trær i dem, hvis dere ikke kan plante dem rett i jord. Høye kasser kan også være fint for elever som kan trenge noe å støtte seg til mens de arbeider i hagen.

Ikke vær redd for at barna ikke kommer til i midten av kassene. Så lenge de minste kommer til i ytterkantene, kan andre rekke lenger inn. I riktig store kasser kan dere vurdere å lage stier, enten av flis eller steinheller, for å gjøre det enklere å komme til.

Materialvalg til kassene

Dyrkekasser kan være pallekarmer, men de kan også bygges i tre eller cortenstål, de kan flettes av greiner eller bygges opp av trestokker, stein eller murstein. Pallekarmer er raskt å sette opp, men de blir også fort stygge og faller fra hverandre. De fungerer best som en midlertidig løsning. Gjenbruksmaterialer er miljøvennlige og billige og et godt alternativ. Unngå å bruke impregnert treverk til spiselige vekster, det kan inneholde miljøgifter. Bruk solide materialer som varer lenge og tåler bruk. Skal dere kjøpe nytt er kebony eller kjernefuru varige og gode materialer.

Underlag til kassene

Ei dyrkekasse kan settes på ulike underlag og det beste er å ha et underlag som vann kan trenge igjennom. Dyrkekassa bør aller helst plasseres et sted hvor det er noe jord under fra før. Slik kan jordøkosystemet i kassa deres henge sammen med jorda under, noe som er fordelaktig med tanke på drenering av overflødig vann, men også vannopptak fra jordmassene under kassa på tørre dager.

Gress

Hvis dere skal bygge opp kassene et sted hvor det er gress, er gresset i seg selv en ressurs og veldig næringsrikt. Ikke fjern gresset! Legg et lag med papp eller lignende over og la pappen dekke både bunnen av kassa og litt av området utenfor. Rundt kassa kan dere enten la det være gress (gressklipperen må komme til mellom kassene) eller dekke med flis eller lignende. Skal dere dekke med flis rundt kassene, bør gresset klippes helt, helt kort under, slik at det ikke vokser opp igjen med en gang. Dekk med papp og deretter flis. Bruk gressklippet oppi kassa.

Hvis det er mye ugras der kassene skal stå, bør dere luke grundig først og være ekstra nøye med å dekke med aviser, papp eller lignende. Fjern særlig rotugras, som tistel og kveke.

Grus eller asfalt

Vi anbefaler ikke kasser plassert på asfalt eller grus. Iblant er det eneste mulighet, men vi anbefaler dere å utforske alle andre alternativer, både på og utenfor skolen, før dere velger denne løsningen. Den er arbeidskrevende og vil ofte gi dårlig resultat på grunn av uttørking og dårlig jord. Problemene skyldes i stor grad at jorda i kassene ikke får kontakt med jordøkosystemet i bakken. Skal skolehagen etableres på asfalt? Prøv å få lov til å fjerne asfalten!

Må vi bytte ut jorda i kassene?

Jorda i kassene vil ikke trenge å byttes ut, bare gjødsles og stelles. Da vil den bli bedre og bedre.

Jorda dere fyller oppi kassene vil fort havne utenfor når elevene jobber i dem. Det samme skjer når det regner og vannes. Det betyr at jord stadig må fylles på. Står kassene på grus blir grusen et mer attraktivt sted for ugras på grunn av jorda som havner der. Det blir rett og slett kløn og styr. Dessuten blir både asfalt og grus veldig varm i sola, noe som gir enda større behov for vanning.

Hvis eneste mulighet er kasser plassert på asfalt, bør dere bruke kasser med tett bunn og med drenering i sidene, ca. 10 cm opp fra bunnen. På den måten vil det kunne stå et vannreservoar i kassa, men plantene vil ikke drukne hvis det regner mye. Samtidig vil ikke all jord renne ut i bunnen. Kasser på grus bør kunne slippe vann igjennom i bunnen. Bruk et tykt lag med aviser, et gammelt pledd eller lignende i bunnen og opp langs sidene for å holde jorda på plass samtidig som vann kan trenge igjennom.

Hvordan bygge opp god jord i kassene?

Her kan dere følge oppskriften på etablering av høybed tidligere i dette kapittelet. Kort fortalt kan dere fylle kassa med de organiske materialene dere har tilgjengelig. Disse materialene bidrar til å bygge god og næringsrik jord i kassene. Dere får også brukt lokale ressurser som ellers kunne vært «avfall», billig og enkelt. Legg de største materialene nederst og så lagvis med mindre materialer oppover i kassa. Tråkk det godt sammen. Dekk med jord på toppen, 5-10 cm. Fyll kassa nesten helt opp til kanten, for jorda kommer til å synke sammen. Ettersom årene går, må dere fylle på med mer materiale i kassene og her kan dere fylle med både ferdig omdannet kompost, gressklipp og andre dekkematerialer.

4.

Hva skal vi dyrke?

Noe av det morsomste med å drive en hage, er å velge hva man skal dyrke. Det er så mye som er godt! Dessuten har man et mye større utvalg å velge blant enn i butikken. Når dere dyrker selv, kan dere få agurker som er gule og runde som tennisballer, gresskar med alle mulige slags mønstre, farger og fasonger, lilla sukkererter, polkabeter og røde gulrøtter. Dere har også muligheten til å teste hva dere liker, hva som vokser godt hos dere, og ikke minst hva som er fint, for hagen kan selvfølgelig også ha vekster som aller mest er vakre å se på. Eller hva med en sommerfuglbusk, som tiltrekker seg masse sommerfugler, og hvor dere kan farge tøy og garn med de avblomstrede blomstene?

I dette kapittelet handler det om vekstvalg. Let i frøkataloger og kokebøker, på bilder og i hager og parker i nærheten av dere, og bli inspirert!

Hva vil dere dyrke?

Det finnes utrolig mange ulike vekster som kan dyrkes i skolehagen, og enda flere sorter å velge mellom. Det er lett å drømme seg bort når man planlegger sesongen. Her er faktorer å ta med i betraktningen når dere skal bestemme hva som skal dyrkes:

→ Klimasone og lengde på vekstsesong

→ Vekstforhold i skolehagen

→ Hva vekstene skal brukes til

→ Ressurser på skolen og i nærmiljøet

→ Hva dere og elevene har lyst til å dyrke

Pedagogisk tips!

Noen frø er veldig små. Tenk store frø til små barn – og omvendt.

Klimaet setter noen naturlige begrensinger for hva som lar seg gjøre. For flerårige vekster er det nyttig å se på hva andre i nærmiljøet får til, og på herdighetssone. For grønnsaker er det særlig lengden på utviklingstid som er begrensende. Men er det noe dere veldig gjerne vil få til, er det ofte mulig å gjøre noen tilpasninger og trikse det til. Se kapittel 10 om å forlenge sesongen, og prøv dere fram. Her er det ofte antakelser og vedtatte sannheter som viser seg å ikke stemme helt allikevel.

Hva skal dere bruke vekstene til?

Når dere planlegger årets dyrkingssesong er det også fint å lage en plan for hva plantene i hagen skal brukes til. Er det matretter eller produkter dere gjerne vil kunne lage? Kanskje planlegger dere en høstsuppe eller ønsker dere gresskar til halloween? Er det viktig for dere å la elevene bruke alle sansene, slik at dere bør ha ulike farger, lukter, smaker og teksturer tilgjengelig? Eller er det et prosjekt i matematikk dere trenger plantene til, for å måle og veie, telle og sortere? Lokale tradisjoner eller tverrfaglige prosjekter kan også danne utgangspunkt for vekstvalg.

Samtidig som dere drømmer stort, bør dere tenke på hvilke ressurser dere har til å følge opp vekstene. Tomater er veldig godt, men også ganske arbeidskrevende, særlig midt på sommeren. Har dere folk, på eller utenfor skolen, som kan gjøre det i år?

Ettårige grønnsaker

I elevboka Dyrk! er det grundige dyrkebeskrivelser for elleve ulike vekster som er enkle å få til i skolehagen. De er populære å spise, anvendelige i kjøkkenet og enkle å dyrke. De elleve er:

1. Mais

2. Sukkererter

3. Gresskar

4. Potet

5. Squash

6. Rødbete

7. Grønnkål

8. Gressløk

9. Gulrot

10. Mikrogrønt

11. Hvitløk

Her vil vi trekke fram poteten som en sikker vinner. Det blir alltid avling, og elevene elsker å finne potetskatter der nede i jorda. Det å dyrke korn er også veldig pedagogisk og relativt enkelt. Korn utgjør en stor del av kostholdet vårt. Det er interessant å se hvor stor kornavling man kan få per frø eller per areal, og hva som skal til for å dyrke nok korn til å bake et brød. Det er dessuten mange som ikke vet hvordan de ulike kornsortene ser ut.

I skolehagens såkalender i kapittel 5 finner dere en oversikt over de vanligste grønnsakene. Lag en god plan for hele skolen, så elevene får dyrke ulike vekster i løpet av skolegangen. Da får dere også god erfaring med å dyrke de vekstene fra år til år.

På de neste sidene beskriver vi hvordan dere dyrker en håndfull skolehagefavoritter. Alle liker gulrøtter, så de må med, selv om de ikke er det enkleste å dyrke. Gresskar blir mye mat og er spennende å følge med på, og hvitløken passer seg selv og gir avling av både blader og løk. Korn er ikke vanlig å dyrke i hager, men har stort pedagogisk potensial. Til sist vil solsikkene gi mange «oi!» og «wow!» og «se!» – de fanger rett og slett oppmerksomheten.

Pedagogisk tips!

Hva skal dere dyrke? Inviter elever og kollegaer til å komme med forslag og ønsker for hva dere skal dyrke i skolehagen. Ta gjerne utgangspunkt i en matrett dere ønsker å kunne lage til slutt. Både realistiske og urealistiske forslag vil nok komme opp. Hva med ananas? Hvor vokser ananas og hva trenger den for å trives?

Dyrkningsleksikon

Her i boka finner du dyrkebeskrivelser til et lite utvalg vekster. I dyrkningsleksikonet som ligger på www.skolehagerinorge.no finner du skolehagetilpassede dyrkebeskrivelser til en lang rekke grønnsaker, blomster, urter og bær.

Gulrot

Daucus carota

Så inne:

Gulrøtter kan sås direkte i jorda, men det er også mulig å spire frøene inne i melkekartonger først, og plante ut melkekartongen i jorda når faren for frost er over. Fordelen med å så inne først er at du kan høste mye tidligere. Gulerøtter spirer nemlig først ved 9 grader.

Så innendørs i melkekartong etter midten av mars. Så ca. 15 frø i en 1-liters melkekartong. Hold jorda fuktig. Plant hele melkekartongen i hagen når faren for frost er over, men klipp av bunnen først. Det er viktig at du herder plantene før de plantes ut.

I hagen:

→ Såing og utplanting: Dyrk gulrøtter et sted med mye sol, og gjerne et sted det blåser litt. Vinden gir beskyttelse mot angrep fra skadeinsekter. Gulrøtter liker løs og gjerne sandete jord uten for mye steiner og leire. De bruker ganske lang tid på å spire, så vær tålmodig.

→ Tynning: Når frøene har spirt og små, grønne streker står og vifter, må du tynne. Hver spire har to lange, tynne blader og ser nesten ut som gress. Fjern småplanter så det er minimum 4 centimeter mellom hver. Da får gulrøttene god plass til å vokse seg store og rette.

→ Vanning: For å få de beste og fineste gulrøttene må jorda være jevnt fuktig, særlig når de spirer. Gulrøtter tåler dårlig å stå i vann, men jorda bør heller ikke bli knusktørr. Vann ofte og ikke for mye.

→ Gjødsling: Gulrot klarer seg stort sett godt uten gjødsling. Hvis jorda inneholder mye sand, er det lurt å legge på litt god kompost på våren før såing, eller dekke jorda rundt med gressklipp en gang i løpet av sommeren.

Høsting: Gulrot er spiselig i alle stadier og små babygulrøtter er en delikatesse. Store gulrøtter kan være vanskelige å få opp. Bruk et greip for å løsne jorda, eller vrikk rota fram og tilbake før du drar den opp. Gulrøtter kan oppbevares mørkt og kjølig

• Sådybde: 0,5-1 cm

• Planteavstand: 5-10 cm

• Vekstvenner: Løk, salat, erter, salvie eller tomat

• Uvenner: Dill og poteter

• Bøller: Ugress, gulrotflue

• Plantefamilie: Skjermplantefamilien

Dyrketips!

Dekk med insektnett eller fiberduk fram til august.

Gresskar og squash

Cucurbita maxima, Cucurbita pepo

Så inne:

Så innendørs i potter i april eller mai. La pottene stå varmt til frøene spirer. Når plantene har kommet opp, plasseres pottene kjølig (rundt 15 °C) og lyst. Pott om til større potter når plantene blir omtrent 15 cm høye. Hold jorda fuktig. Det er viktig at dere herder plantene før de plantes ut.

I hagen:

→ Utplanting: Plant ut på et varmt og solrikt sted når frostfaren er over. Er det allikevel meldt minusgrader kan plantene dekkes til med fiberduk eller stoff om natten. Ta av duken om dagen, så pollinerende insekter kan komme til blomstene.

→ Gjødsling: Både gresskar og squash krever mye næring. Spre 1,5 til 2 10-liters bøtter med husdyrgjødsel eller matkompost per kvadratmeter før dere planter ut. En måned etter utplanting kan de få ei bøtte til.

→ Jorddekke: Dekk gjerne jorda rundt plantene med gress, løv eller høy.

→ Vanning: Vann godt etter utplanting. Sørg for jevn vanning. Behovet for vann øker med størrelsen til planta.

Høsting:

Squash: Squashen har best smak når den er under 20 cm lang. Stor squash kan fint spises hvis dere skraper ut frøene og skreller den.

Gresskar: La gresskarene vokse så lenge som mulig, men høst før det blir frost. Gresskar er modne når skallet er hardt og stilken blir hard og korkaktig.

Bruk en kniv og skjær av slik at 5 cm av stilken sitter igjen. Modne gresskar kan lagres lenge. Tørk av gresskarene med en fuktig klut før lagring.

• Sådybde: 2 cm

• Planteavstand:

• 70 cm mellom squashplantene

• 70-100 cm mellom gresskarplantene

• Vekstvenner: Mais, erter, bønner

• Uvenner: Potet og kålvekster

• Plantefamilie: Gresskarfamilien

Før plantene har vokst seg store bør ugras lukes vekk. Plant gjerne gresskar sammen med dens to «søstre», mais og bønner Dyrketips!

Hvitløk

Allium sativum

I hagen:

→ Setting av hvitløk: Bruk settehvitløk. Del hvitløkene i fedd og sett i jorda med spissen opp. Sett hvitløk om høsten før frosten kommer. De kan også settes om våren. Da vil den vokse, men ikke dele seg i fedd.

→ Vanning: Hvitløk krever ikke veldig mye vann. Vann hvis det er lange perioder uten regn om våren.

→ Gjødsling: Hvitløk trenger mest gjødsel tidlig om våren, men du kan også gjødsle før setting på høsten. Spre 1,5 til 2 10-liters bøtter med husdyrgjødsel eller matkompost per kvadratmeter.

→ Jorddekke: Dekk bedet med løv, halm eller høy om høsten etter at løken er satt. Om våren kan dere fint dyrke salat eller gulrot mellom hvitløksradene.

Høsting:

Hvitløken er høsteklar en gang mellom juli og september. Høst før bladene begynner å bli gule. Hvitløken holder seg best hvis den lagres tørt og i romtemperatur. La løkene tørke og gni av tørr jord. Oppbevar løken i en papirpose, hengende enkeltvis eller som flette.

• Settedybde: ca. 5 cm

• Planteavstand: ca. 20 cm

• Vekstvenner: Gulrot, salat, beter og kålvekster

• Uvenner: Erter, bønner

• Plantefamilie: Løkfamilien

Dyrketips!

De myke bladene til hvitløken er spiselige. Noen får en krøll på toppen, den kan også spises. Hvis dere glemmer en løk og den blomstrer året etter, kan dere spise blomstene også.

Foto: Maiken

Korn

På bildet: Havre, Avena sativa.

På motsatt side: Bygg, Hordeum vulgare

I hagen:

→ Såing og utplanting: Så kornet med 5 cm avstand.

Svedjerug busker seg og må ha større avstand, gjerne en god håndsbredd. Dekk gjerne området med fiberduk til kornet spirer, så unngår dere at frøene blir spist av fugler.

→ Plankemetoden til Jolien Perotti gir jevne rader:

Finn en planke som er 10-15 cm bred og like lang som kornraden dere skal så. Legg planken utover, og riss ei fure langs den ene langsiden.

Be elevene stille seg på rekke, og del ut noen frø til hver.

La rekka med elever balansere over planken og legge sitt frø ca. 5 cm etter forrige frø. Når raden er full, dekker dere furen med jord, vipper planken framover, og gjentar med en ny rad. Fortsett til hele arealet er sådd.

→ Vanning: vann godt i spireperioden og ellers hvis det blir tørt.

→ Gjødsling: Kornet trenger noe gjødsel, og det er lurt å gjødsle et par uker før dere sår. Når kornet først har kommet opp, er det vanskelig å komme til med ny gjødsel.

Høsting:

Høst kornet når det er brunt og tørt, en dag det er tørt i været. Halmen blir fint dekke i skolehagen, eller kan brukes som materiale til å lage julepynt. Utfordringen er å skille kjerner og skall, eller agner, som de kalles. Tresking gjør at frøet løsner, mens drøfting er prosessen hvor skallet fjernes. Det finnes maskiner som gjør slikt, men det kan også være spennende å selv plukke fra hverandre og se hvordan kornet er bygget opp. Kanskje dere kan besøke ei kornmølle i nærheten av skolen?

• Settedybde: 1 cm

• Planteavstand: 5-10 cm

• Vekstvenner: erter

• Bøller: Ugress, soppsykdommer

• Plantefamilie: gressfamilien «Nakne» kornsorter har tynnere skall på frøene, mens mange av de gamle sortene har ganske tykt skall. Fakta!

Skaff håndkverner til å male kornet til mel. Det er skikkelig stas å bake med selvkvernet mel! Det finnes også hånddrevne valser som klemmer hele korn til gryn. Pedagogisk tips!

Foto:

Sommerblomster

Det er lett å tenke at man vil prioritere de mest matnyttige vekstene først, og fylle inn med litt blomster der det er plass. Men blomstene fortjener mer enn noen centimeter i enden av bedet. De gir farge, liv og glede, og noen høye solsikker eller elegante georginer kan virkelig være en wow-faktor som trekker folk til skolehagen. Med blomster blir det rett og slett et mer inspirerende, innbydende og sanselig utemiljø.

Utover å tiltrekke seg folk, tiltrekker blomstene en mengde insekter. Insektene besøker ikke bare prydblomstene, noen av dem vil bidra til å pollinere grønnsakene også. Andre vil spise skadedyr. Når skadedyra er spist, kan dere spise blomstene, for mange av dem er spiselige og pynter skikkelig opp i en ellers kjedelig grønn salat. Eller hva med en blomst på den svette gulosten? Alt dette gjør at blomstene har stor pedagogisk verdi i hagen. Dessuten er de glimrende å bruke til å «holde av» plass. Hvis det er et område hvor dere ikke har kapasitet til å dyrke grønnsaker et år – sleng utover noen blomsterfrø og lag spiselig blomstereng! Blomsterenger kan du ellers lese mer om i kap. 14.

Vekst Forkultivering Direktesåes Spiselig

Ringblomst

Agurkurt

Stemorsblomst

Pedagogisk tips!

Solsikker vokser fort, kan bli flere meter høye og er morsomme å dyrke. De er gode eksempler på hvordan planter utvikler seg, og kan brukes til en lang rekke aktiviteter. Dere kan riste og spise kjernene, lage fuglemat, måle veksten og føre statistikk gjennom sesongen, studere Fibonaccimønsteret eller male fine malerier. Også er de jo vakre i tillegg.

Solsikke

Helianthus annuus

Så inne:

Solsikker kan sås direkte i jorda, men for å få tidlig blomstring og et godt resultat er det best å så dem inne først. Så to og to frø i pottene og ta vekk den svakeste spiren. Solsikke vokser relativt raskt, så pass på å ikke så dem for tidlig. Da blir de fort lange og tynne og får problemer med vind og vær ute. Det er viktig at dere herder plantene før de plantes ut.

I hagen:

→ Utplanting: Plant ut i jorda når faren for frost er over, og det er god varme i jorda. Solsikke er en solslikker.

→ Vanning: Vann godt til de er etablert. Når de først er etablert, tåler solsikke en del tørke.

→ Gjødsling: Gi gjødsel eller mat-/husdyrkompost et par uker etter utplanting. Solsikke trenger gjødsel for å vokse seg stor. Plantet innimellom andre vekster vil den rage over de andre. Men – siden den er ganske næringskrevende, kan den også bli en konkurrent.

→ Jorddekke: Ja, dekk med godt med gressklipp etter utplanting.

Klipp av blomster til å pynte med gjennom hele sommeren og høsten. Når dere høster blomster tidlig, vil planta lage nye knopper og blomster. La noen av de første blomsterhodene sitte på så de utvikler frø, og klipp dem av når de begynner å nikke med hodet. Det bør gjøres en tørr dag. Legg dem til tørk og pass på at de ikke mugner. Frøene kan dere spise, eller dere kan legge dem ut som fuglemat gjennom vinteren. Spar også noen til å så neste år.

• Sådybde: ca. 2 cm

• Planteavstand: ca. 30 cm

• Vekstvenner: mais, bønner, potet

• Bøller: Meldugg

• Plantefamilie: Kurvplantefamilien

Dyrketips!

Solsikke finnes i mange farger og størrelser. Fra under en meter til mange meter høy, og i lysegul, rosa, rødbrun og den klassiske knallgule.

Urter og flerårige

vekster

Flerårige vekster har en naturlig plass i skolehagen. Tenk bare på frukttrær og bærbusker, rabarbra og urter. Husk å ta dem med i planleggingen helt fra begynnelsen. De krever plass og kan bruke litt tid på å etablere seg, men vil gi avling år etter år, selv med ganske lite stell. Kapittel 11 er viet flerårige vekster. Der kan dere lese mer om plantevalg og hvordan plante og stelle dem.

Et frodig flerårig urtebed er fantastisk å ha i skolehagen, og gir et mangfold av muligheter knyttet til sansing, matlaging og bearbeiding. Dessuten er det bedet som gir og gir, fra tidlig vår til godt utpå høsten. Her kan elevene gå og beite gressløk før noe annet i hagen er høsteklart. Urtene kommer trofast igjen, og står klare til å brukes hvis dere vil. Har dere plass, er et stort urtebed eller tre god bruk av plassen.

Enkelte urter kan virkelig breie seg. Løpstikke er en urt som tar stor plass, men som også gir mye smak per kvadratmeter. Mynte har det med å løpe løpsk, mens sitronmelisse frør seg. Gressløk er en urt som bør deles jevnlig, så etter noen år har dere en hel gressløkhekk, hvis dere vil.

Mange ønsker å bruke skolehagen til å dyrke noe å pynte med til avslutning for avgangselevene. For å få noe som blomstrer før skoleslutt, er både stauder og høstløk som krokus, tulipaner, påske- og pinseliljer fine alternativer.

• Gressløk

• Salvie

• Mynte

• Oregano Gode forslag til flerårige urter:

• Timian

• Sitronmelisse

• Løpstikke

• Hestemynte

• Bjørnerot

Forkultivering og dyrking inne

Vinteren i Norge er lang, kald og mørk. Det gir dårlige kår for å få grønnsaker til å vokse ute. For å tilpasse oss, kan vi tjuvstarte sesongen innendørs, i lyse og passe lune omgivelser. Det er spennende å følge med på spiringen og stelle de små plantene. Her er det masse rom for å trene på ansvar og omsorg, å se andres behov og å planlegge og følge opp over tid. Når dere begynner å så inne, kommer dere virkelig til å kjenne på forventningen om at det blir lysere og varmere og vår! I dette kapittelet handler det om alt som skjer innendørs.

Hvorfor forkultivere?

Når man forkultiverer inne starter man dyrkingssesongen litt tidligere, slik at planter som egentlig ikke kan utvikle seg fullt ut i vår korte sommer, rekker det likevel. Vi tjuvstarter sesongen og kan lykkes med å få for eksempel flotte, knasende paprikaer på sensommeren, selv om paprikaen ikke opprinnelig hører hjemme i vårt klima. Det er også mye rimeligere og mer pedagogisk å forkultivere enn å kjøpe småplanter, selv om det ikke er noen skam, det heller. Forkultivering bør dere gjøre når dere har tid til det, og det er ikke alle år man rekker alt.

Et mål med forkultiveringen er å få laget mange gode, lubne kvalitetssmåplanter. Gode småplanter klarer seg mye bedre ute i hagen enn svake og skrantne planter. De er mer motstandsdyktige mot alt fra insektangrep til tørke. En flott skolehage starter med andre ord med sunne og gode småplanter. For å lykkes med det, må dere gi plantene gode vilkår og riktig stell.

Planlegging av årets forkultivering

Når bør vi så?

Når dere har valgt hva dere skal dyrke, må dere planlegge i hvilket tidsrom det skal sås og når det skal plantes ut. I skolehagen er det ofte hensiktsmessig å forskyve såingen, slik at vekstene blir modne enten før eller etter sommerferien og ikke midt på sommeren. Det vil si at dere ikke alltid skal følge det som står bakpå frøposen. Ta heller utgangspunkt i når dere vil høste og regn dere bakover. Les om utviklingstid og eventuelt forkultiveringstid for veksten, det står ofte på frøpakka. Da kommer dere til deres såtidspunkt. For eksempel: Hvis dere vil høste rundt 15. september og veksten har en utviklingstid på 80 dager fra såing, må dere så i slutten av juni. Vær og vind påvirker utviklingstiden, så det er greit å legge inn litt slingringsmonn. Metoden med å regne bakover med utgangspunkt i høstetidspunkt, gir dere uansett en god pekepinn.

Hva skal sås inne og hva skal sås ute?

Har dere ikke mulighet til å forkultivere, er det noen grønnsaker som blir utelukket. Om dere må forkultivere ei plante eller ikke kommer an på: hvor lang tid planta bruker på å utvikle seg fra frø til ferdig grønnsak (plantas utviklingstid), klimaet der dere dyrker og mengde ugras der dere skal dyrke. Har dere mye ugras i skolehagen, er det en fordel å forkultivere framfor å direkteså. Ved å plante ut småplanter får de et forsprang på ugraset og konkurrerer bedre om lys, vann og næringsstoffer.

Se skolehagens såkalender bakerst i dette kapittelet for oversikt over hva som kan sås når. Mer praktisk dyrkeinformasjon finner dere i dyrkingsleksikonet på www.skolehagerinorge.no.

Vekster som bør forkultiveres:

→ Tomater, chili og paprika

→ Agurk

→ Gresskar og squash*

→ Løkvekster fra frø (purre, løk, vårløk, gressløk)

→ Hodesalat

→ Mais

→ Rosenkål, hodekål, brokkoli, blomkål

→ Kålrot, grønnkål*

→ Stangselleri, sellerirot

→ Bønner, erter og sukkererter*

*kan direktesås i de mest gunstige klimasonene

Pedagogisk tips!

Det er fort gjort å få for mange småplanter. Hva med å selge overskuddet til foreldre eller nærmiljøet? Mange skoler arrangerer vårmarked med plantesalg hvor inntektene går tilbake til skolehagen.

Forberedelser før dere setter i gang

Hvor skal småplantene stå?

Her er det en avveining mellom hva som er ideelt og hva som er mulig og praktisk. Ideelt sett bør småplantene stå lyst og kjølig, men i mange klasserom er det vanskelig å finne et slikt sted. Det første dere kan undersøke, er om det er andre rom på skolen som kan være aktuelle. Kanskje på kunst og håndverksrommet, mat og helse-rommet eller biblioteket? Hvis det er for langt unna og plantene blir glemt er det heller ikke gunstig. Her må dere finne den løsningen som fungerer for dere.

Det som ofte skjer, er at plantene står for mørkt og varmt, for eksempel i et vestvendt vindu med en radiator under. Da blir de lange og tynne og knekker når de skal plantes ut. Plantelys vil gi dere tette og fine småplanter. For å unngå lange, tynne planter er det også viktig å ikke så for tidlig. Dere kan heller dyrke mikrogrønt, hvis det kribler alt for mye i såfingrene!

Hva trengs av utstyr til forkultivering?

For å forkultivere trenger man ikke all verdens utstyr og man kommer langt med noen melkekartonger, litt jord, noen frø og en vinduskarm. Men hvis dere virkelig vil få mange og flotte småplanter, bør dere sette opp en god rigg for forkultiveringen og investere i mer utstyr. Har dere ei gammel bokhylle, er plantelys-ledlister i hver hylle et utmerket utgangspunkt. Bakerst i boka har vi ei liste over anbefalte forhandlere av utstyr. Her kommer noen overordnede anbefalinger og betraktninger om mer generelt utstyr som kan brukes til forkultivering.

Beholdere til forkultivering

Av beholdere kan man bruke stort sett alt av gamle melkekartonger, yoghurtbokser og annet som ellers anses som avfall. Husk bare å lage hull i bunnen, så overflødig vann kan renne ut. Hvis dere dyrker litt større mengder planter, er det fornuftig å så i plasseffektive pluggbrett. Her får hver enkelt plante sin egen lille potte til å utvikle røttene, og ved utplanting er slike småplanter veldig hendige. Gode pluggbrett er produsert i solid hardplast og kan gjenbrukes år etter år. Styr unna tynne pluggbrett. De knekker fort opp og må kastes. Et annet alternativ er å breiså. Det vil si å så mange frø tett sammen i en litt større og dypere beholder. Denne kan gjerne snekres av elevene på sløyden eller man kan kjøpe passende brett på hagesentre. Kanskje har dere noe annet som kan passe til dette formålet liggende, bare husk at det også her må være hull i bunnen.

Undervanningsbrett

Sett plantene på et brett som kan samle opp vann. Det hindrer vannsøl, samler opp overflødig vann og gir plantene jevnere vanntilgang. Undervanningsbrett kan kjøpes eller lages. De må være vanntette, med kanter så de holder på vann og av materiale som egner seg for kontakt med mat. Kanskje har dere ting som kan gjenbrukes?

Bruk for eksempel høye langpanner til stekeovn eller skuffer til en gammel fryser. Støvelbrett eller serveringsbrett funker også.

Små, svarte fluer?

Det er ganske vanlig at det dukker opp små, svarte fluer under oppal. De er vanligvis ikke fluer, men hærmygg, og de kan bli ganske plagsomme når de er mange. For å unngå hærmygg, bør dere bruke undervanningsbrett og vanne på brettet i stedet for på jorda i pottene. Myggen holder nemlig til i det øverste jordlaget, og tåler uttørking dårlig. Limfeller ved lamper kan også fungere, ettersom myggen flyr mot lyset om kvelden.

Vekstlys

For å få gode småplanter, er balansen mellom lysstyrke og temperatur viktig. Plantene bør ikke vokse for fort. Jo dårligere og svakere lys, jo lavere temperatur bør det være, men ikke under 12 °C. Sår dere før april, bør dere bruke vekstlys for å unngå at plantene blir lyse, spinkle og lange. Vektslys gir stort sett fantastiske småplanter, og er vel verdt investeringen.

Plantene trenger rundt 16 timer med lys i døgnet. Kjøp en timer som styrer vekstlysene. Det finnes mange vekstlys på markedet, i ulike kvaliteter og prisklasser. I skolesammenheng kommer man langt med rimelige armaturer, og fullspektra LEDlys. Lys som ikke avgir varme, kan henge 10-25 cm over plantene. Kort avstand gir sterkere lys, men reduserer også området lyset dekker. Opphenget bør kunne justeres slik at lyset kan heves etter hvert som plantene vokser. Lyskilder som avgir varme, bør henges høyere opp så ikke plantene blir svidd. Fra ca. 1. april er det nok lys i en sørvendt vinduskarm i et kjølig rom.

Viktig ved kjøp av vekstlys:

→ LED-lys er energibesparende, avgir lite varme og egner seg derfor godt som vekstlys.

→ 18W LED-lys er tilstrekkelig.

→ Velg fullspektra lys for at plantene får det lyset de trenger.

→ Se etter produkter og armaturer med IP65-klassifisering. De er støvtette, tåler litt vannsprut og kan også brukes utendørs.

→ For dyrking og forkultivering i hyllesystemer er det lurt med lys som kan seriekobles.

→ Undersøk alltid om installasjon og montering må gjøres av elektriker.

Skilt og spruteflaske

Husk å merke småplantene deres godt med skilt eller merkepinner, og bruk vannfast tusj. Noter gjerne plantenavn på potta også. Det kan fort bli surr med navn skrevet på pinner hvis pinnene flyttes om på.

Ei god spruteflaske med myk stråle gjør vanningsjobben lettere. Dere kan lage den selv, ved å bruke ei nål eller en spiker og lage hull i korken på ei vanlig brusflaske.

Strekker plantene seg etter lyset?

Snu og flytt på pottene hver dag, slik at plantene får jevnt med lys. Se på om dere kan gi mer lys eller senke temperaturen.

Slik forkultiverer dere

– steg for steg:

→ Fyll potter eller andre beholdere med såjord og vann jorda så det blir fuktig helt til bunnen.

→ Lag en merking til det som skal sås. Husk å bruke vannfast tusj.

→ Legg frøene oppå jorda eller så dypt ned i jorda som frøet skal såes. Anbefalt sådybde står som oftest på frøpakka. En god tommelfingerregel er at det skal være omtrent dobbelt så mye jord over som frøet er tykt.

→ Hvis frøet ligger på overflaten, drysser dere lett med jord over.

→ Vann potta og klem jorda forsiktig ned, slik at frøet får god kontakt med jorda.

→ Sett pottene på et vanntett brett med kanter og sett i romtemperatur for spiring. Dekk gjerne med plast for å holde på fuktigheten, men stikk hull i plasten. De fleste frø trenger rundt 20 til 22 °C for å spire.

→ Vann ved behov, og ikke for mye. Jorda skal ikke drukne i vann.

→ Når spirene titter opp av jorda, må de ha mer lys. Sett dem under vekstlys eller i vinduskarmen i et sørvendt vindu.

→ Temperaturen kan med fordel være lavere enn ved spiring for å unngå for rask vekst, og har dere et rom tilgjengelig med ca. 15 til 18 grader, så er det perfekte forhold.

Lysgroende frø

Selleri (rot- og stang-), løvemunn, basilikum og enkelte andre trenger lys for å spire, og skal ikke dekkes med jord. Trykk dem bare ned i jordoverflata.

Så i enkeltpotter eller breiså

Når dere sår vekster hvor plantene fort blir ganske store, bør dere så to frø i hver potte. Med to frø vil vanligvis minst ett av dem spire. Hvis begge spirer, tar dere vekk den svakeste. Hvis begge plantene er sterke, kan dere potte den ene om i en annen potte. Denne metoden er fin med for eksempel squash og gresskar, tomat og hodekål.

Når dere derimot sår sånt som blir ganske smått, kan dere breiså. Breisådd er å så mange frø sammen i en større og dypere beholder. Da kan småplantene plantes ut i små klynger, uten at dere trenger å prikle. Det sparer veldig mye tid, og dere kan dyrke mange planter på et lite areal. Vekster som kan breisås og plantes direkte ut i klynger er for eksempel urter, beter, plukksalat, løk og purre.

Stell av småplantene frem mot utplanting

Fra dere sår inne til utplanting av midten av mai, går det fort noen måneder hvor plantene skal dulles og stelles med innendørs. Her oppsummerer vi de viktigste tingene å tenke på i oppalsfasen.

Vanning av spirer og småplanter

Jevn vanning er viktig for god vekst. For mye vann kan fort føre til at spirene råtner. For lite vann gjør at plantene tørker ut. Småspirer er mest sårbare for uttørking. En tommelfingerregel er at om jorda kjennes tørr ut på overflaten og litt ned i jorda, så trengs det vann. Plantene kan også begynne å henge slapt med hodet som signal på at de er tørste. Det er fint å bruke ei sprayflaske til å vanne små spirer, for å ikke slå dem ned med tunge dråper. Etter hvert som spirene vokser, bør dere heller vanne ved å fylle på vann på brettet plantene står på, i stedet for å vanne ovenfra. Det stimulerer røttene til å vokse seg store og sterke når de søker nedover etter vann.

Lag dere noen faste vanningsrutiner. Er det ordenselevenes ansvar eller lager dere egne lister? Et fast tidspunkt på dagen er også smart, for eksempel i forbindelse med spising. Knytt det til en annen fast rutine dere har, så er det mindre sannsynlighet for at det glipper.

Hvem tar seg av vanning i helg og ferie?

Husk å avtale hvem som skal stelle småplantene gjennom vårens fridager. Der kommer både påskeferien, pinsen, Kristi himmelfart og ymse inneklemte dager. Skal plantene bli på skolen, eller tar noen dem med seg hjem? Hvis de står på skolen, kan det lønne seg å flytte dem vekk fra vinduskarmen, hvor de blir stående i solsteiken og tørke ut. Sett dem heller lenger inn i rommet. De får mindre lys, men til gjengjeld klarer de seg kanskje uten å tørke inn og dø. Husk også å vanne godt, sett gjerne pottene på et tykt lag med vått avispapir eller stoffstykke. Papiret vil fungere som vannreservoar. Hvis dere bare velger vekster som kan sås eller plantes direkte ut, eller i hvertfall har kort oppalstid, kan dere omgå hele problemet.

Prikle, potte om eller bare la være?

Prikling og ompotting er nyttige teknikker å kjenne til, men arbeidet tar tid. I skolehagesammenheng kan det være bedre å legge opp til å dyrke slik at man slipper å prikle og potte om. Alternativene er å:

• så i enkeltpotter og plante direkte ut fra dem.

• breiså og plante ut i små klynger.

• så direkte ute.

Noen ganger blir plantene stående for tett eller vokser seg ut av potta si. Det skjer særlig hvis man har sådd tidlig. Da er det nyttig å prikle og potte om.

Pedagogisk tips!

Både prikling og ompotting krever konsentrasjon og varsomme hender. Det er aktiviteter som egner seg best for små grupper og for de eldste elevene. Uansett hvor forsiktig man er, blir det alltid litt svinn. Derfor er det smart å så flere planter enn dere trenger.

Vær forsiktig med stilken

Det er stengelen som står for transport av vann og næring, og det er ut fra stengelen at bladene skal vokse. Derfor er det ekstra viktig å passe på å ikke klemme i stykker stengelen når dere prikler og potter om. Hold forsiktig. Det er bedre å skade et blad enn å skade stilken.

Hvordan prikle

Har dere sådd flere frø i samme potte eller breisådd veldig tett, blir det raskt trangt om plassen. Derfor bør dere prikle når småplantene har fått 4-6 blader. Det vil si å plante dem om i hver sin potte.

Slik gjør dere:

→ Gjør klar større potter med jord.

→ Vann brettet eller pottene med småplantene godt, det skåner røttene.

→ Del småplantene forsiktig fra hverandre. La det følge med jord rundt røttene.

→ Lag et hull i jorda i potta og stikk rota forsiktig ned.

→ Klem varsomt på jorda rundt småplantene og vann til det er vått helt til bunnen.

Hvordan potte om småplanter

Noen vekster, slik som agurk, chili og tomat, må få større potte flere ganger i løpet av oppalstiden. Stikker røttene ut av bunnen, har de det for trangt og bør få større potte, om de ikke kan plantes ut.

Slik gjør du:

→ Dekk bunnen av ei større potte med jord.

→ Vann planta godt før du flytter den over i den nye potta.

→ Fyll opp med jord og trykk forsiktig på jorda rundt planta.

→ Gi rikelig med vann.

Herding

Etter å ha levd et beskyttet liv innendørs må plantene gradvis vennes til skiftningene i temperatur, vær og vind utendørs, før de kan plantes ut. Tilvenningsprosessen kalles for herding og bør starte minimum to uker før utplanting. Sett plantene ut på et skyggefullt og lunt sted noen timer av gangen i starten. Settes de rett ut i sola, blir de solbrent, akkurat som oss.

Pedagogisk tips!

Hvem skal ha ansvaret for at plantene flyttes inn og ut? Kanskje det kan være en oppgave for ordenselevene? Diskuter med elevene og finn en god løsning på omsorgen for småplantene.

Hvor dypt?

Hvor langt opp på stilken skal det være jord ved prikling eller ompotting?

De fleste planter skal ikke plantes dypere enn de opprinnelig har stått. Unntak er tomat, chili og paprika, solsikke, kål og basilikum. De kan godt plantes dypere ved ompotting eller prikling. Da blir de stødigere også.

Dyrking av mikrogrønt inne om vinteren

Om vinteren, når skolehagen ligger i dvale, er det fristende å dyrke noe i klasserommet. For å lykkes er det viktig å sørge for at plantene får dekket behovet for nok næring, varme, vann og lys. Har dere allerede investert i vekstlys til forkultivering, er det enkelt å sette i gang med vinterdyrking inne. Enkle ting å få til inne om vinteren er:

→ Spirer

→ Mikrogrønt

→ Krydderurter

→ Salat

Veldig mye kan dyrkes innendørs, men næringskrevende vekster som også har lang utviklingstid, slik som tomat, er mer krevende. Spirer og mikrogrønt er det enkleste å få til. Det er næringsrikt, kan brukes i salat, på brødskiva eller som grønn topping på suppe. Spirer spises som oftest før de har utviklet blader, mens mikrogrønt høstes når de første bladene har utviklet seg.

Spirer

Pedagogisk tips!

Det er både gøy og lærerikt å prøve ut dyrking innendørs. Da kan dere enkelt utforske hvordan ulike faktorer, som gjødsel, vanning, temperatur og lys virker inn på plantenes vekst. Dyrker dere mikrogrønt av erter, kan dere teste hvor mye spirene kan løfte i fellesskap. Lag ulike brett og legg ting med ulik vekt oppå frøene. Kan de løfte ei bok? Hva med en murstein?

Spirer er superenkelt, raskt, sunt og godt, og krever ikke vekstlys. Dere trenger bare vann, tomme glass, strikker, litt tynt stoff og frø. Ha litt frø i bunnen av glasset og dekk med minst 5 cm vann. La frøene ligge i blø over natta. Hell av vannet, og skyll frøene. Bruk stoff som lokk og fest med strikk. Hell vann i glassene med spirer to ganger om dagen og la renne av slik at det ikke blir for fuktig. Frøene skal ikke ligge i vann. Spirene er klare til å spises etter 2 til 3 døgn. Gode frø til spiring er mungbønner, linser, alfalfa og reddik.

Mikrogrønt

Mikrogrønt krever litt lengre tid, jord eller noe annet plantene kan vokse i og lys. Dyrking av mikrogrønt kan dere lese mer om i elevboka Dyrk! eller i dyrkingsleksikonet på nettsidene.

Skolehagens såkalender

Gulrot 8 uker 3 mnd

Reddik - 4-6 uker

Knutekål 6 uker 6 uker

Kålrot 6 uker 8 uker

Potet 4 uker 3-4 mnd

Hvitløk - 8-9 mnd

Løk (setteløk) - 4 mnd

Gresskar 4-6 uker 3-4 mnd

Squash 4-6 uker 6 uker

Bønner 3 uker 1-3 mnd

Sukkererter 3 uker 4 uker

Grønnkål 6 uker 3 mnd

Beter 6 uker 3 mnd

Mais 4-6 uker 3-4 mnd

Salat 4 uker 3-6 uker

Chili 16 uker 3-4 mnd

Tomat 12 uker 2-3 mnd

Persille 8 uker 2-3 mnd

Basilikum 6 uker 6 uker

Forkultivering inne/lysgroing (potet) Direkte ute

Plante ut forkultivert Kaldså ute

Samlet tid fra såing til høsting er oppalstid + utviklingstid.

Det er mulig å så en del vekster kaldt om vinteren. Les mer om kaldsåing i kapittel 10. Kaldsåing, hva er det?

Vårarbeid ute i skolehagen 6.

Skolehagen kan være et deilig sted å være om våren, med fuglekvitter, solskinn, insektsurr, småblomster og lukta av jord. Mange kjenner hvordan det kribler vilt i kroppen på denne tida, og det kan være praktfullt å komme seg ut og svinge på armer og bein.

Samtidig kan man få gjort et godt stykke praktisk arbeid sammen, kanskje lært noe nytt, og alt kommer både kroppen, hagen og hodet til gode!

Våren kan oppleves som en travel tid i hagen, med mye som skal gjøres på en gang. Den gode nyheten er at i skolehagen trenger dere ikke stresse! Dere kan med fordel plante ut litt senere enn anbefalt, siden grønnsakene helst ikke skal bli klare før etter skolestart uansett. Dermed kan dere med god samvittighet fordele vårarbeidet utover og fokusere på undervisninga og det å ha det bra sammen i hagen. I tillegg er det overraskende hvor mye kan få gjort når man jobber mange sammen. Dette kapittelet handler om alt som gjøres i hagen om våren.

På tide å forberede dyrkingsbedene

Før sola virkelig begynner å ta tak og det er tid for utplanting av småplanter eller direktesåing av frø, må bedene eller kassene klargjøres etter vinteren. Jorddekke som ligger igjen fra høsten kan gjerne rakes bort eller fjernes når snøen har gått, da tiner jorda under raskere. Så er det tid for å legge på kompost, gjerne tre til fire uker før utplanting så næringen får fordelt seg godt i jorda før plantene kommer ut. Rekker dere ikke å legge ut grunngjødsling, kan godt omdannet kompost spres rett før utplanting. Legg den i plantehullene eller bland lett inn i det øverste jordlaget med ei rake. Les mer om gjødsel i kapittel 12.

Forberedning av jorda er «å re opp senga pent» til plantene. Det innebærer å luke, knuse store jordklumper og gjøre jordoverflata flat og fin, gjerne med ei rive. Jorda bør være fuktig og løs. Er jorda hard og kompakt dypere ned kan den løsnes med et greip eller stikkegreip. Stikk ned og bikk forsiktig en gang fram og tilbake og gjenta med 20-30 cm mellomrom over hele området. Det løsner jorda på en skånsom måte, uten å snu opp ned på lagene i jorda og forstyrre jordlivet. Når alt er klart, legger dere jorddekket på igjen til dere skal plante ut småplantene. Slik unngår dere at for mange ugrasfrø kommer til fra lufta. Løvetannfrø, for eksempel. Har dere ikke tilgang til jorddekke, kan dere også bruke en presenning eller annen duk til å dekke jorda. Dette sparer dere for mye luking senere.

Pedagogisk tips!

Mål jordtemperatur med termometer om våren, og logg dataene. Ta gjerne vare på seriene fra år til år, så ser dere trendene og variasjonene tydeligere og tydeligere, og det blir et fint datasett å jobbe med i matematikk.

Utplanting av småplanter

Når faren for nattefrost er over og plantene er ferdig herdet (eller innkjøpt), er det endelig tid for utplanting. Som tommelfingerregel sies det at etter 17. mai så er det trygt for utplanting de fleste steder i landet, men følg med på værmeldingen. Det perfekte utplantingsværet er overskyet og mildt og uten tegn til nattefrost på værmeldingen i overskuelig framtid. Er det meldt regn og varmt i dagene etter utplanting, er forholdene perfekte. Utplanting er en morsom aktivitet som de fleste barn og unge liker godt, for forandringen blir så stor og skjer så fort. Et lite tips er å gå over radene etterpå og sjekke at alle plantene står godt nok nede i jorda.

Slik planter dere ut, steg for steg:

→ Vann plantene godt før utplanting. Da er det enklere å løfte dem opp, og mer skånsomt for røttene.

→ Undersøk, mål opp og marker planteavstanden mellom plantene.

→ Jorddekket kan dere legge til siden mens dere planter ut, eller dere kan stikke hull igjennom dekket hvis det ikke er for tykt.

→ Lag hull i jorda, enten med en plantepinne, liten plantespade eller hånda.

→ Sett planta varsomt ned og trykk jorda forsiktig, men godt sammen rundt planta. Røttene skal få god kontakt med jorda rundt.

→ Vann rikelig etter utplanting og de første ukene, særlig hvis det er lite regn. Dette er essensielt for at planta skal klare å etablere seg, og veldig viktig å ikke glemme.

→ Dekk jorda rundt plantene med organisk materiale. Alt fra halm, gressklipp og løv til avispapir, papp og annet nedbrytbart, kan brukes.

→ Følg godt med på værmeldingen, og dekk plantene med fiberduk eller stoff for å isolere mot lave nattetemperaturer og sterk sol om dagen de første dagene. Her kan gjerne rør av metall eller plast brukes til å sette opp en tunnel rundt småplantene. Husk å lufte på dagen.

Pedagogisk tips!

For å få riktig avstand mellom plantene, kan dere enten legge ut et målebånd, eller for eksempel knekke til pinner med passe lengde. Hver elev får sin pinne, og vet at det skal være en pinnelengde mellom hver plante. Kroppsmål kan også brukes, som tre fingerbredder eller ei hånd med sprikende fingre. Mål og finn ut hvor på kroppen dere finner passende mål for deres planteavstand.

Pedagogisk tips!

Det er ikke så viktig for plantene at såradene er helt rette, men det gjør det enklere å luke etterpå. Da vet dere at det som ser likt ut, og kommer på rett linje, er det dere sådde. Andre små spirer kan trygt lukes bort.

Hvis dere vil ha rette rader, markerer dere raden med en hyssing strukket mellom to pinner som dere stikker ned i jorda, en i hver ende av raden.

Hvordan direkteså

frø ute

Direktesåing er rett og slett å så frø rett i jorda ute uten forkultivering, og det fungerer helt utmerket med en del god del typer frø. Mange planter som man gjerne forbinder med skolehage, som for eksempel solsikker, squash, agurk og ringblomst, blir faktisk enda bedre ved direktesåing, og sparer dere for forkultiveringen. Verdt å teste!

Det er ekstra viktig at jorda er helt fri for ugras når man direktesår. For å unngå at spirene som etter hvert kommer opp vil måtte konkurrere med ugras, er det lurt å dekke jorda og området hvor dere skal direkteså, allerede høsten i forveien. Dekk enten med jorddekke av organisk materiale, eller med plastduk som plansiloplast, vevd jorddekkeduk eller barkduk (se mer om dette helt bakerst i boka). Ta bort jorddekket noen uker før såing, slik at jorda blir varmet opp av sola.

Slik gjør dere:

→ Sørg for at såbedet er ugrasfritt og har en jevn overflate. Det sikrer bedre og jevnere spiring.

→ Marker sårader ved å dra en pinne eller lignende langs bakken.

→ Så frøene med anbefalt såavstand og sådybde og dekk frøene med jord, sand eller fin høvelspon.

→ Vann godt etter såing og i de første ukene etterpå, spesielt hvis det er lite regn.

→ Se opp for mus, duer og andre fugler som gjerne spiser frøene deres før de spirer. Spiringen tar gjerne noen dager, så dere kan dekke området med en fiberduk, som så tas av når spirene har kommet opp. Et fugleskremsel kan også settes opp.

→ Legg gjerne jorddekke mellom planteradene, for å unngå ugrasvekst her. Gressklipp fungerer utmerket til dette formålet.

→ Luk vekk ugras mellom radene fram til plantene har fått litt størrelse. Legg da på jorddekke også mellom hver plante. Jorddekket sørger for å hindre ugras fra å etablere seg, holder på fuktigheten i jorda rundt småplantene og gir en god gjødseleffekt.

Flere måter å forberede bed

La sola svi ugraset med teknikken «falsk såbed»

Denne teknikken brukes mye i økologisk landbruk og hagebruk. Den reduserer ugrasmengdene med opptil 60 %. Gjør ferdig såbedet minimum 1-2 uker før direktesåing og la det stå bart. Da vil ugrasfrø i jorda spire. Luk vekk ugrasspirene manuelt eller dekk med svart plast ei ukes tid, slik at de «svis», og såbedet er klart for såing. Husk å dekke jorda etter såing (langs såradene), så ugraset ikke får feste igjen med en gang.

Potetsettemetoden

Med potetsettemetoden kan du anlegge nye bed eller dyrkningsområder med lite tungt arbeid, og samtidig få en liten avling det første året. Klipp ned det som vokser der og la restene ligge på bakken. Hvis jorda er veldig hard, bør den løsnes med et greip eller stikkegreip. Stikk ned og bikk lett fram og tilbake. Gjenta over hele området med ca. 20 cm mellomrom. Vann så jorda godt. Herfra er det to muligheter, med og uten papp.

Framgangsmåte 1 – uten papp

→ Lag hull i jorda med omtrent 20 cm imellom og ca. 5 til 10 cm dype.

Framgangsmåte 2 – med papp

→ Legg papp (uten teip) på bakken.

→ Stikk hull i pappen og litt ned i jorda, med omtrent 20 cm imellom.

Følg deretter framgangsmåten under:

→ Sett poteter i hullene.

→ Dekk over med et minst 15 cm tykt lag med organisk materiale, slik som halm, høy fra en ødelagt rundball, gressklipp, løv eller tang.

Når potetriset er ca. 20 til 30 cm høyt dekker dere med enda mer organisk materiale, slik at potetriset så vidt stikker over. Dette er i stedet for tradisjonell hypping og for å unngå at potetene blir utsatt for lys. Da utvikler de giftstoffet solanin og en indikasjon på det er at poteten blir grønn. Grønne poteter er giftige og skal ikke spises, men kan fint brukes som settepoteter.

Avlingen blir som oftest mindre enn ved vanlig potetdyrking, men til gjengjeld får dere et nytt og ugrasfritt område dere kan dyrke på året etter. Dessuten blir det ofte lite sykdom på potetene, fordi de har hatt lite kontakt med jord.

Flere våroppgaver

Bruk våren til å dele stauder, samle materialer, sette opp gjerder og bygge kompost. Det er også tid for beskjæring (se s. 156) og for å sanke ville vekster (se s. 191).

↑ Potetsettemetoden med papp. Her bruker vi en plantepinne med metalltupp til å lage hullene.

Jorddekke

I denne boka er jorddekke nevnt mange steder. Det er fordi vi mener det er en utrolig viktig teknikk å bruke, særlig i skolehagen. Jorddekket danner en barriere som gjør det vanskeligere for ugras å vokse igjennom, samtidig som det hindrer at ugrasfrø i lufta kommer i kontakt med jorda slik at de kan spire. Dekket reduserer erosjon og avrenning av næringsstoffer, beskytter og gir næring til jordlivet og plantene. Det reduserer også fordampingen og dermed vanningsbehovet. Med jorddekke blir det altså mindre jobb med å vanne og luke, noe som er en stor fordel. Noen synes jorddekke ser stygt ut, og det er trolig fordi vi er vant til å se bar jord i mange hager. I naturen finnes ikke bar jord bortsett fra etter brann, skred, flom og lignende hendelser. Prøv selv, erfar de positive effektene, så synes dere kanskje til og med at det blir pent etter hvert?

Legg på nok!

Legg på et tykt lag, ca. 10 cm. Hvis dere ikke har nok til å dekke så tykt over alt, er det bedre å dekke tykt noen steder og la være å dekke andre steder, heller enn å spre det tynt utover. Et tynt dekke mister mye av sin effekt. Når dere legger et jorddekke, kan dere bruke ulike organiske materialer. Materialer som kan brukes til jorddekking er for eksempel:

→ Ferskt gressklipp – er ofte relativt tilgjengelig, og gir i tillegg ekstra næring.

→ Halm eller en ødelagt høyball – gir et godt dekke som også bidrar til å forbedre jorda.

→ Ull – danner et tykt teppe, og fuglene tar gjerne litt til redene sine. Det kan se litt rotete ut.

→ Løv – er et tilgjengelig dekkemateriale, men har det med å blåse vekk hvis det ikke er vått. Her er det viktig å bruke tykt nok lag.

→ Avispapir – er vanskelig for ugrasspirer å vokse igjennom, men ser ikke så pent ut. Det kan eventuelt toppes med et annet materiale.

Jorddekket bidrar også til å øke den biologiske aktiviteten i jorda, noe som gjør at gjødslingen virker mer effektivt. Jorddekke kan ses på som et tilskudd til gjødsling, men ikke som eneste gjødsling.

Pedagogisk tips!

La elevene gå på jorddekkejakt og samle løv og gress i store poser eller bøtter. Hvis det finnes hager med plen i nærheten av skolen, går det an å be om å få en sekk gressklipp iblant. De fleste er glade for å bli kvitt gresset, merkelig nok! Observer også hvordan det er i naturen. Hvor er jorda bar?

Hva skjer der?

Sommerdrift og stell i skolehagen

Sommeren er tida hvor det vokser så det knaker. Lys og varme gjør godt for både folk og planter. Lyden av summende insekter, lett sommerregn eller buldrende torden, og en og annen gressklipper. Tida strekker seg ut, dagene strekker seg ut, vi strekker på kroppen og puster ut.

Samtidig trenger skolehagen litt stell og tilsyn, også i disse dagene. Det må vannes litt, lukes litt, holdes i gang fram til skolen starter igjen. Dere må ta høyde for disse oppgavene når dere planlegger hagen og hva dere skal dyrke. Det er også gunstig å la undervisningen i skolehagen omfatte en grad av drift og stell. Dette kapittelet handler om vedlikeholdsoppgavene, og om å komme seg igjennom den etterlengtede og fryktede sommerferien.

Forberedelser før sommerferien

Hvis dere gjør en skikkelig innsats før sommerferien øker sannsynligheten for at plantene deres fortsatt har det bra når ferien er over. Her er en oversikt over hva dere bør prioritere å gjøre:

→ Tynne gulerøttene. Står de alt for tett, blir de skuffende små.

→ Hyppe potetene. Det øker avlingen og sørger for at potetene ikke får lys på seg. Dekk gjerne med gressklipp etter hypping.

→ Legg insektduk på kålvekstene, om dere ikke allerede har gjort det.

→ Bind opp det som kommer til å klatre høyt, som bønner, sukkererter og tomat.

→ Høst inn og spis eller konserver det som allerede er klart.

→ Gjødsle. Les om gjødsling i kapittel 12.

→ Legg på jorddekke, se side 99.

→ Sørg for at alle bed er merket.

→ Legg klart vanningsutstyr og lag lister og instruksjoner til de som skal vanne.

→ Så reddiker, sukkererter, knutekål og plukksalat, så det er klart til å høste over sommeren.

Hvis dere har tid og overskudd går det også an å så rødbeter og mangold, pastinakk, bondebønner og sommerblomster som ringblomst og kornblomst. Les om plantenes utviklingstid, så ser dere hva det er tid til.

Å hyppe

Å hyppe vil si å dekke nedre del av potetplantene med enda mer jord, gressklipp, løv eller lignende for å unngå at potetene blir utsatt for lys. I tillegg blir det flere poteter, fordi potetplanta kan utvikle knoller ut fra stilken når stilken kommer under jord.

Vanningsrutiner

Vi vet aldri helt hvordan sommeren blir. Blir det mye eller lite nedbør? Varmt eller kjølig? Mange faktorer vil påvirke hvor mye det er behov for å vanne, så vanningen må alltid tilpasses forholdene. Det betyr at selv om dere har laget en vanningsplan eller har et vanningsanlegg med timer, så må noen, enten ansatte eller andre, ha ansvaret for å vurdere og eventuelt justere planen innimellom. Ulike metoder fungerer på ulike steder. Her må dere tilpasse til deres klima, skole og nærmiljø.

Hvem kan vanne?

→ SFO/AKS kan ha tydelig vanningsansvar når de er til stede.

→ Elevene skriver seg på liste for vanningsansvar (med foresatte), uke for uke.

→ Virksomheter i nabolaget får ansvar, for eksempel en barnehage, eldresenter eller bedrift.

→ Privatpersoner i nærmiljøet skriver seg på liste for vanningsansvar, uke for uke.

→ Automatisk vanningsanlegg med timer.

→ Programmere automatisk vanningsanlegg med fuktighetssensor.

Hvordan redusere luke- og vanningsbehovet?

Selv om dere er mange til å vanne, finnes det også teknikker for å redusere behovet for vanning og annet ferietilsyn. De viktigste tingene dere kan gjøre er:

→ Velg planter og sorter som klarer seg også uten jevn vanning.

→ Luk godt før ferien. Det vil gi mindre ugras i år og antakelig også neste år, fordi dere luker vekk ugraset før det rekker å spre frøene.

→ Ha et jorddekke av enten gressklipp (minimum 10 cm tykt lag), løv, ull, fuktige aviser, fuktig papp, flis e.l.

→ Dyrk en underkultur. Det vil særlig fungere under planter som er høye og/eller smale, som mais, grønnkål, purre og sukkererter. Under grønnsakene kan dere dyrke lave arter som dekker jorda godt. Hvorfor ikke prøve blodkløver eller persekløver? Men husk å vente med å så underkulturen til grønnsakene er godt etablert, så de ikke konkurrerer om lyset. Les mer om underkultur i kapittel 10.

Hvordan vanne?

God og enkel tilgang og godt utstyr gjør vanningsjobben mange ganger enklere.

Manuell vanning med vannkanne eller hageslange

Her trengs en god rutine. Sett opp lister med ansvar uke for uke. Heng gjerne også opp en plakat som forklarer tegn på at det må vannes/ikke vannes, hvordan vanne og hva som bør prioriteres.

1 Vann jorda, ikke plantene. Planter drikker med røttene, ikke noe særlig med bladene.

2

Bruk «myk» stråle, dere skal ikke spyle vekk noe, men sørge for at vannet trekker ned i jorda. Styrtregn preller av, fint silregn trekker ned. Det samme gjelder for vanning.

3

Punktvanning. For å spare på vannet og hindre ugras, vanner dere bare der grønnsaken, urten eller blomsten står. Har dere et felt med korn, lin e.l. kan det lønne seg å bruke spreder. Ellers er det bedre å vanne hver enkelt plante, med mindre dere har veldig stor skolehage.

4

Vann heller grundig og sjelden enn ofte og overfladisk. Da må røttene søke dypere etter vann, og over tid reduseres vanningsbehovet. Det gjelder særlig om dere dyrker rett i jorda.

5

Vann lenge nok. Bruk hånda og kjenn på jorda at vannet har trukket minst 15 centimeter ned. Det hjelper ikke å bare vanne jorda på toppen. Dyrker dere i kasser eller potter som ikke har kontakt med jord, er det spesielt viktig å vanne godt nok når dere vanner, for de tørker mye fortere ut.

6

Vann helst tidlig om morgenen eller på kvelden når temperaturen synker. Vanner dere i solsteiken vil mye vann fordampe med en gang. Da må dere vanne mye lenger og bruke mer vann. Men – det er mye bedre å vanne midt på dagen enn å ikke vanne i det hele tatt.

7

Spyl gjerne bort bladlus og andre smådyr som spiser på plantene når du først er i gang.

Tegn på behov for vanning:

→ Bladene henger

→ Bladene tørker inn

→ Du kjenner at det er tørt ca. 10 cm ned i jorda

→ Meldugg

Tegn på for mye vann:

→ Du kan klemme vann ut av jorda hvis du tar en klump i hånda

→ Mange gule blader

Ta også en kikk på værmeldinga. Er det passelig fuktig, men meldt mye sol og varme, kan det lønne seg å vanne allikevel. Er det litt tørt, men meldt godt med regn de neste dagene, går det nok bra uten å vanne.

De plantene som trenger mest vann er tomat, gresskar, squash, sellerirot og løk. Løk har grunt rotsystem og klarer ikke å søke så dypt etter vann. Tomat, squash og gresskar skal lage frukter som inneholder mye vann. Selleri kommer fra ei plante som vokser langs vann og bekker og liker det fuktig. Ellers er det generelt sånn at det som er nysådd eller nylig utplantet, trenger mer jevn vanning enn de plantene som er godt etablert.

Vinn-vinn!

Vinn-vinn er om de som skal vanne i ferien også kan høste med seg sånt som er modent! Det blir for eksempel mange flere squash og sukkererter om de høstes etter hvert som de modnes, og bringebærene kan jo ikke gå til spille. Heng opp liste over hva som kan høstes fortløpende. En gulrot for å ta på seg vanningsjobben, bokstavelig talt!

Tekniske tips til vanningsløsninger

Vannslange

Vannslangen kan kveiles opp på slangevogn eller ligge framme. Hvis den ligger ute i hagen, er det viktig å passe på at den ikke er i veien for gressklippere og lignende. Hvis dere må trekke slange over vei eller gangvei går det an å legge den under kabelbro, slik at den ikke blir klemt sammen eller ødelagt. Kjøp gjerne et ekstra dusjhode hvis dere bruker hageslange. Det er fort gjort at det blir forlagt eller ødelagt. Vi liker de vinklede dusjhodetypene (vanningspistol) hvor man kan justere strålen. Det bør også gå an å låse håndtaket slik at man ikke må holde det inne mens man vanner. Skal det vannes mye, blir det tungt å klemme inn håndtaket i lengden.

Dryppvanning eller svetteslange med timer Forskjellen på dryppvanning og svetteslange er at dryppvanning er en slange med hull eller dyser med et bestemt mellomrom mellom, mens en svetteslange er laget av et porøst materiale som slipper vann gjennom på hele sin overflate, akkurat som huden når vi svetter.

Vanning med drypp- eller svetteslange fungerer best i permanente bed. De vanner lokalt, jevnt og effektivt. Slangene skal ligge på jordoverflata og de fungerer best til vekster med tydelig stilk eller stamme og som ikke står for tett. De vil for eksempel fungere fint til jordbær, kål, gresskar, bønner og mais, men vil være vanskeligere å bruke med poteter som skal hyppes, eller korn.

Har dere et vanningsanlegg med drypp- eller svetteslange, kan dere sette på en timer og vanne for eksempel tre timer hver kveld. Timeren festes på vannuttaket. Husk å sjekke den innimellom. Den kan henge seg opp. Vi anbefaler manuelle timere. Er det ungdomsskole eller videregående skole, går det an å programmere vanningsanlegg sammen med elevene. Da vil dere trenge en digital timer. Dette er utstyr som dessverre er utsatt for hærverk, og mange bygger en liten kasse rundt.

Frøplanteavgulrot

Frøplanteavtunbalderbrå

Frøplanteavjordrøyk

Pedagogisk tips!

Lær elevene de vanligste ugrastypene, så ugraset blir luket og gulerøttene får stå. Bruk NIBIOs ugrasnøkkel.

Noen av ugrasplantene kan lett forveksles med vanlige grønnsaker. For eksempel kan gulrot, jordrøyk og balderbrå se ganske like ut. Her er det bare øvelse som kan gjøre mester.

Ugras og luking

Når alle grønnsakene og blomstene vokser så det knaker, vokser ugraset også. Selv om dere gjør tiltak for å redusere ugrastrykket, kommer dere ikke helt unna luking. Her er noen tips for å redusere mengden ugras:

→ Jorddekke! Jorddekket skygger ut ugraset, og det som kommer opp har ofte svakere røtter og er lettere å trekke opp.

→ Luke før ugraset setter frø. Det er en investering for årene som kommer. Jo færre ugrasfrø i jorda, jo mindre ugras i framtida.

→ Lag en tydelig kant på bedet. Da ser dere lettere om noe er i ferd med å krype inn fra sidene, og kan ta det på fersken. Kveke, krypsoleie og skvallerkål er typiske ugras som kommer krypende på den måten.

Luking

Det beste er å luke mens ugrasplantene fortsatt er små. Bruk «rotlausuka» – tiden rundt sommersolverv. Da har plantene brukt maksimalt med energi på å vokse oppover, men har ikke rukket å lagre noe særlig næring i røttene til neste år. Dermed sitter røttene ofte ekstra løst, og det er lettere å få opp hele planta. Det gjelder særlig de med dype røtter, som høymole og løvetann.

Mange ugras kan brukes til å lage gjødselvann eller kompost av. Husk bare å ikke få med frø. Ellers bidrar dere bare til å spre dem. Les mer om gjødselvann i kapittel 12.

Til selve arbeidet:

→ Bruk stikkegreip, greip og pendelhakker til «grovluking». Med stikkegreip og greip får dere opp hele planta. Det trengs når dere håndterer rotugras. Pendelhakke kutter planta ved jorda. Den egner seg best til frøugras og når plantene er ganske små. Her tenker vi at små planter har 2-7 blader.

→ Luking nært spirer og småplanter er best å gjøre for hånd, det krever mer presisjon.

→ Lag et tydelig system for hvor de lukede plantene skal etterpå:

• Små planter som ikke har satt frø kan godt bare ligge igjen på jorda og tørke inn.

• Større planter kan legges på kompostplassen.

• Røtter og frø som kan spre seg bør tas vekk fra hagen.

Høstarbeid i skolehagen 8.

Høsten er, som navnet sier, tid for innhøsting. Det er tida da alt er saftig, struttende og klart til å spises. Seinsommeren og høsten er travel på en annen måte enn vårens yre begynnelse. Det bugner av grønnsaker og bær, og det er bokstavelig talt tida for å nyte fruktene av arbeidet som er lagt ned.

Samtidig som dere koser dere med årets avling, legges grunnlaget for neste år allerede nå. Det er viktig å vise både naturen, vekstene, elevene og dere selv respekt ved å ta godt vare på det dere har dyrket sammen. Avlingen kom tross alt ikke uten innsats. Ta med dere både grønnsaker og urter, frø, erfaringer og redskaper inn for å arbeide videre med. Så kan dere legge dyna over hagen og la den hvile gjennom vinteren. I dette kapittelet kan du lese om innhøsting, høstarbeid i hagen og hvordan dere kan holde skolehagearbeidet varmt gjennom vinteren.

Ta egne frø av grønnsaker, urter og blomster

Når frøene er modne kan dere høste, tørke og lagre dem for å så neste år. Ved å sanke egne frø får dere større forståelse av hva frø er, hvor de finnes og når de er modne. I tillegg sparer dere penger og slipper å kjøpe. Kanskje kan dere bytte med noen også, eller bruke et lokalt frøbibliotek?

I skolehagen er det fint å ta frø fra både grønnsaker, urter og blomster. En del av grønnsakene i skolehagen vil være toårige planter som ikke kommer med frø det første året. Det gjelder for eksempel rødbeter, gulrot og kål. For å kunne ta frø av dem, må dere lagre grønnsakene inne over vinteren og plante dem ut igjen neste vår. Det kan være et spennende eksperiment.

Planter det er enkelt å ta frø av i skolehagen er:

→ Blomster

→ Erter og bønner

→ Gresskar (hvis dere ikke har hatt mange ulike sorter)

→ Tomater

→ Chili

→ Overvintret grønnkål

→ Overvintret purre

→ Gressløk

→ Dill

→ Pastinakk

→ Salat

→ Ville blomster

Tomater er fulle av frø, men frøene har en spirehemmende gelé rundt seg. For å fjerne geleen, kan dere legge tomatfrøene i vann i noen døgn og så skylle dem før de tørkes.

De tørre frøene må ligge tørt og mørkt fram til dere skal bruke dem. Lag egne frøposer, eller bruk glass, papirposer eller kaffefiltre. Det er enkelt å brette egne poser til frøene. De kan lages av nesten all slags papir, og er en fin måte å bruke opp rester av papir på. Det finnes mange ulike design, både enkle og mer avanserte. Noen elever vil antakelig bli hekta på å brette, og det er alltid kjekt å ha et lager av poser tilgjengelig.

Pedagogisk tips!

I samfunnsfag og KRLE er det interessant å diskutere retten til frø. Hvem skal ha rett til å ta frø? Kan frøprodusenter nekte folk det? Retten til frø er jo retten til mat! Men produsenten har ofte jobbet lenge med å utvikle nye, gode sorter og vil ha betalt for det. Hvilke vurderinger gjør dere? Hva mener elevene, og hvilke løsninger finner dere her?

Pedagogisk tips!

Sank frø og legg dem til tørk, så kan dere utsette rensing til et seinere tidspunkt. Å rense frø kan være en fin «venteoppgave», og en puslejobb som mange koser seg med.

Framgangsmåte for å høste frø

→ Høst frøene på solrik og tørr dag.

→ Finn frøene. De sitter der hvor blomsten har vært, eller inne i en frukt.

→ Frøene må være helt brune og tørre. Hvis frøene er grønne er de ikke modne. Da vil de ikke spire når dere sår dem. Unntaket er fargerike bønner, de skal ikke bli brune.

→ Hvis frøene er brune, men ikke helt tørre, kan dere tørke dem inne. Legg dem på avispapir eller et stort fat. Husk å merke hva slags frø det er, det er fort gjort å blande sammen.

→ Pakk de tørre frøene i papirposer eller glass.

→ Skriv på posen eller glasset hva slags frø det er, når og hvor de ble høstet.

Konservering og lagring

Når dere står der med hagen full av mat, er det deilig å spise så mye som mulig ferskt. Noe kan ikke lagres, salat for eksempel. Andre ting kan både lagres og foredles og bli til produkter og måltider seinere. Tips til oppskrifter og matlaging i skolehagen finner dere på nettsidene. Dessuten er konservering en laboratorieøvelse i hva muggsopp og bakterier liker og hva som gjør at de ikke klarer å vokse. Konservering er også er historisk viktig og det er viktig for mattilgangen i dag og i framtida. Særlig for oss som lever med kulde og mørke halve året.

Konservering

Konservering gjøres for å kunne oppbevare mat over tid uten at den blir dårlig, altså muggen, råtten eller spist av insekter. Da må vi gjøre forholdene lite levelige for uønskede insekter, sopp og bakterier. Det kan vi gjøre ved å:

→ Salte

→ Sukre

→ Fermentere

→ Fryse

→ Tørke

Salt og sukker i stor konsentrasjon gjør at organismer skrumper inn, de klarer ikke å holde på vannet. Vannet trekkes ut ved osmose. Når vi fermenterer bruker vi bakterier som er ufarlige for oss, til å lage et miljø hvor de uønskede bakteriene ikke trives og blir utkonkurrert. Når vi fryser ned, vil de fleste insekter, sopp og bakterier enten dø eller gå i dvale og ikke klare å spise noe av maten vår. Det er blant annet på grunn av dvalen at det som har vært frossent bør spises kort tid innen det er tint igjen, for med varmen kan mikroorganismene våkne til liv. I tillegg blir det masse fuktighet, som også gir gode forhold for mikroorganismer. Derfor er tørking også en konserveringsmetode. Akkurat som oss, klarer heller ikke mikroorganismer å leve uten vann.

Pedagogisk tips!

Inviter til høstfest! La elevene arrangere høstfesten, lag ei grønnsakssuppe og selg frøposer og produkter dere selv har laget av årets høst. Lærerikt, morsomt og en anledning til å få litt penger i skolehagekassa.

Lagring

Noen grønnsaker kan lagres uten å konserveres først, men også det konserverte må lagres riktig. Det meste lagres på samme måte som frø: tørt, mørkt og kjølig. Har dere plass i melkeskap på skolen, er det et ypperlig lagringssted. Her er en oversikt over hvordan ulike grønnsaker best kan lagres:

→ I romtemperatur: løk, hvitløk, gresskar, store squash med hardt skall, alt som er tørket, halvmodne tomater, tørkebønner og -erter.

→ Kjølig (5 til 10 grader): potet, gulrot, rødbete, kålrot, hodekål, knutekål, samt alt som er hermetisert. Poteter skal alltid holdes mørkt, ellers kan de utvikle solanin og bli grønne og uspiselige.

→ Kaldt (kjøleskap): jordskokk, salat.

Pedagogisk tips!

Hva med å prøve å tørke og lage deres egen turmatblanding?

Mange grønnsaker kan brukes, for eksempel gulrot, purre, løk, kålrot og mais. Noen bør forvelles først. En dehydrator kan være en lur investering. Tørket eple er også veldig godt. Om dere er ekstra nevenyttige, kan dere lage deres egen, soldrevne tørke.

Hva egner seg til hva?

Generelt kan tynne blader tørkes, mens det som har mye fuktighet, som agurk og kål, kan fermenteres. I tabellen under kan du se hva en rekke ulike planter egner seg til. Dette er ikke ment som en fasit, men som en veiledning.

Tørke Sylte Fermentere Fryse Lagre

(revet)

Grønnkål

Sukkererter

Jorddekke før vinteren

I naturen er det sjelden å se naken jord uten beskyttelse. Den finnes nesten bare der det har skjedd noe brått, som ras, vindfall eller flom. Det betyr at det normale for jord, er å være dekket. I skolehagen kan det være en del bar jord, men før det blir vinter bør dere legge et dekke, ei beskyttende dyne, over jorda. Det kan dere gjøre ved å legge på løv, gress, ull eller lignende, eller dyrke levende planter. Er ingenting av dette tilgjengelig, kan jorda dekkes med plastduk, gamle ulltepper, lakener eller lignende. Det står mer om grunner til å bruke jorddekke i kapittel 6.

Hagens grønne «vinterpels» En grønn og fin «vinterpels» til hagen kan sås når bedet er ferdig høstet, eller den kan sås sammen med grønnsakene. Da lar dere den bare bli igjen i bedet etter innhøsting. På Østlandet bør vinterpelsen sås seinest medio september for å rekke å spire og komme opp. Det er lyset som er avgjørende for om det spirer. 15. september er daglengden ca. 13 timer i Oslo-området. Bor dere lenger nord må dere altså skyve datoen nærmere sommeren. En «vinterpelsblanding» kan bestå av en eller flere av for eksempel erter, bokhvete, havre, honningurt, høstrug og ettårig raigras.

Fordelen med et levende jorddekke, altså at det er grønt helt fram til frosten og snøen, er at de levende plantene fortsetter å mate jordlivet så lenge de har fotosyntese. Røttene hjelper til med å holde på jorda, og når plantene dør blir de mat til jordas nedbrytere. Denne metoden kalles også for å grønngjødsle på høsten.

Slik sår dere «vinterpelsen»:

→ Luk jorda fri for ugras.

→ Løsne litt på jorda med et greip, stikkegreip eller kultivator.

→ Bland sammen frøene dere vil bruke.

→ Spre frøene jevnt og tynt utover jorda.

→ Bruk ei rive og rak frøene litt ned.

→ Klapp over med baksida av riva, så frøene får god kontakt med jorda.

→ Vann hvis det er tørt.

Dere kan eventuelt legge en markduk, fiberduk, laken e.l. over fram til det spirer. Det hjelper til med å holde på fuktigheten og hindrer fugler i å spise frøene som er sådd. De er spesielt glade i store frø, som erter og korn.

Vedlikehold, planlegging og nye ideer

Om vinteren er det lite å gjøre ute i hagen. Bruk tida til å evaluere sesongen, og til å planlegge og forberede den kommende sesongen.

Bruk tid på å:

→ Bestille nye frø og rydde i de gamle

→ Lage dyrkeplaner

→ Starte opp byggeprosjekter

→ Vedlikeholde redskaper

På nettsiden www.skolehagerinorge.no finner dere en film om redskaper og vedlikehold. Pussing og oljing av redskaper kan være et fint håndverksprosjekt.

Vedarbeid i skolehagen

Veden varmer mange ganger. Den varmer både når den sages, kløyves og brennes. Hvis dere har plass til det, er litt skikkelig vedarbeid en fin skolehageaktivitet. Elevene får brukt kroppen, det er selvforklarende, og det er alltid nyttig å ha tilgang på ved og flis. Med en kløyvering er kløyving noe elevene trygt kan gjøre på egenhånd. Bygg et lite vedskjul og stable opp kubbene, så er dere klare til å fyre opp bålpanna og lage mat ute når det skulle være. Dessuten kan det være godt å ha muligheten til å varme fingrene litt på kjølige vår- og høstdager.

Det er ikke sikkert dere har tilgang på trær dere kan felle ved skolen, men forhør dere rundt blant naboer og lokale trefellere, og spør om det er mulig å få eller få kjøpe noen trestokker. Kanskje får dere andre ideer til ting dere kan bruke stokker og kubber til også?

I skolehagen trengs det ofte å dele elevene i mindre grupper. Vedarbeid er en fin post og aktivitet for en av gruppene. Pedagogisk tips!

Hageloggbok

Det er fort gjort å glemme fjoråret, og ansatte begynner og slutter. Derfor er det lurt å ha ei hage-loggbok. Noter hva dere sår, hvem som gjør det og når, når dere planter ut og hvor mye dere høster. Det er nyttig og morsomt å føre statistikk. Noter også hva dere dyrket hvor, det gjør det enklere å ha oversikt over vekstskiftet. Tegn inn frukttrær og bærbusker med plassering, navn og sorter.

9.

Kompost

Komposten er magen i hagen – et nav og en motor som forvandler ugras og rester til den nydeligste brownie som nærer plantene på nytt. Dessuten blir den full av liv, og er spennende å gå på skattejakt i. Her blir kretsløpet virkelig håndfast, og det blir tydelig at avfall er ressurser på avveie. Det vi har på bordet, kommer fra jorda. Dit må restene tilbake igjen, for at maten skal kunne komme på bordet på nytt. I dette kapittelet finner du ulike måter å lage kompost, med ulike materialer og ulik arbeidsinnsats. God kompostering!

Hva er kompost?

Kompost kommer av det latinske ordet «componere», som betyr å sette sammen. Komposten er altså stedet hvor forskjellige materialer tas fra hverandre, slik at de kan settes sammen og bli til noe nytt, akkurat som ulike toner settes sammen til musikk. Kompostering er en fantastisk nedbrytningsprosess som er helt avgjørende for at vi ikke skal drukne i pinner, blader, epleskrotter, bæsj og døde dyr her på jorda. Resultatet av komposteringen – selve den ferdige komposten – er det svarte gullet i hagen.

Så kommer dere til å møte på andre begreper, som jordforbedring og gjødsel. Er kompost gjødsel? Er det jordforbedring? Begge deler? Vel: kompost er alltid jordforbedring, for jorda trenger alltid påfyll av organisk materiale, som er det komposten er. Det er mat for de små jordorganismene, som i sin tur mater plantene. Hvorvidt komposten er gjødsel, kommer an på hvor næringsrik den er. Forenklet sagt så handler det særlig om hvor mye nitrogen det er i komposten. Løvkompost har lite nitrogen og gjødsler ikke, mens kompost av matrester eller husdyrmøkk har mye nitrogen og fungerer som gjødsel.

Her kommer først en oppskrift på en klassisk hagekompost. Den er vanligvis ikke så næringsrik, men veldig bra for jorda. Et annet vanlig begrep for hagekompost er kaldkompost.

Slik lager dere en god kompost

Begynn med å samle materialer til komposten. Den trenger både noe ferskt, mykt og grønt og noe gammelt, tørt og brunt. Det brune kan dere samle opp over tid.

Brunt/karbonrikt

→ Kvist i små biter

→ Vissent løv

→ Tørt gress

→ Flis

→ Papp

→ Aviser

→ Eggekartong

Grønt/nitrogenrikt

→ Gressklipp

→ Grønnsaksavfall og andre planterester (gulrotblader, stilker osv.)

→ Kaffegrut fra lærerværelset

→ Ugras, uten røtter av rotugras og helst fritt for frø

→ Nedfallsfrukt

Bitene som skal i komposten bør ikke være for store, for da tar det veldig lang tid før de brytes ned. Lange pinner i komposten bør unngås. Hvis dere har tilgang på talle eller annen dyregjødsel, for eksempel fra sau, geit, ku, kanin eller høns, er det også kjempefint å bruke.

«Komponer» komposten

Tenk bløtkake, med lagvis bunn og krem, og litt syltetøy innimellom. Altså, legg lagvis «brunt» og «grønt», med litt jord innimellom. De grønne lagene kan være tykkere enn de brune. Jorda tar vi med for å pode inn mikroorganismer i komposten. Bygg i høyden, så det blir lite overflate og mye volum. Lag gjerne stor haug, får dere til en hel kubikkmeter? Legg opp komposten en dag dere høster mye, og kanskje også klipper gresset, så dere får mye nitrogenrikt materiale. Det brune kan samles og lagres til dere trenger det, men det grønne må være relativt ferskt. Når dere først har fått haugen i gang, kan dere mate på lagvis med «grønt» og «brunt» over flere uker.

Tips for å kunne legge rotugraset i komposten

Legg røttene i solsteiken, gjerne midt på asfalten, og la dem bli knusktørre. Da dør de, og dere kan legge dem på komposten uten å spre ugraset.

Kompostens utvikling

I begynnelsen vil det bli varmt i haugen. Det er spennende å følge med på. Stikk inn et digitalt steketermometer med lang ledning eller lignende, og sjekk jevnlig. Når temperaturen går ned, vender dere komposten. Da lar dere det som ligger på toppen av haugen bli bunnen i en ny haug, slik at den tidligere bunnen blir liggende på toppen. Fortsett å vende komposten, ideelt sett ca. hver 3. uke. Om det i praksis går noen måneder mellom hver gang den vendes, går det helt fint, prosessen tar bare litt lengre tid. Når temperaturen ikke går opp mer etter at dere har vendt den, skal den bare ligge og modne, gjerne noen måneder.

Pass på at komposten er passe fuktig. Det skal ikke dryppe vann når dere tar opp en neve, men det skal føles fuktig. Dekk den gjerne med et gammelt ullteppe eller lignende. Da unngår dere også at ugrasfrø som kommer flyvende blir en del av komposten. Hvis det blir for tørt, må den vannes. Skulle dere få mus eller maur i komposten, er det et sikkert tegn på at den er for tørr.

Når komposten ser mer eller mindre ut som jord er den klar til å brukes. Hvis det fortsatt er store biter, kan dere også sålde komposten. Legg litt og litt kompost i såldet og rist det ned i trillebåra. Bitene som blir liggende igjen kan få en ny runde i komposten.

Snekre et såld

Et såld er en slags stor, firkantet sil, med håndtak på begge sider og hønsenetting eller tilsvarende oppi. Det brukes til å sile ut de største bitene fra komposten. Ikke lag det for stort, det blir fort tungt. Sålding er en fin samarbeidsoppgave.

Pedagogisk tips!

Lag hypoteser om hva som brytes ned i komposten og ikke, og eksperimenter! Grav ned ulike ting, la det gå en måned eller mer, og grav det opp igjen. Hva har skjedd? Hvorfor er det sånn? Hva kan vi lære av det, om hvordan vi bør te oss i verden?

Hvorfor komposterer vi på denne måten?

Grønt har mest nitrogen, brunt mest karbon. Det er viktig å ha riktig forhold mellom karbon og nitrogen for at nedbrytningen skal foregå på en måte som gir en brukbar kompost. For mye nitrogen gjør at bakteriene dominerer nedbrytningen. Det lukter vondt, blir for fuktig og tett, og gir en slimete masse. For mye karbon gjør at det blir tørt og at nedbrytningen går veldig sakte. Det trengs nemlig nitrogen for å bryte ned karbon.

→ En tommelfingerregel for forholdet mellom det grønne og det brune er at det bør være ca. 3:1. Altså 3 deler mykt og nitrogenrikt materiale til 1 del karbonrikt.

Kompostbinge?

Det er ikke nødvendig å ha en kompostbinge, men det kan være nyttig for å lage en tydelig plass og avgrensning. Det vil også hjelpe dere å få høyde på komposthaugen. Bygg den slik at det er enkelt å komme til.

Om kvist

Hvis det er lange kvister eller pinner i komposten, blir det vanskelig å vende den med spade eller greip. Det vil også bli nokså store luftlommer som gjør at komposten fort blir for tørr. Derfor må kvist være klippet eller brukket i små biter. Det er mange elever som gjerne knekker kvist, sett den energien i arbeid. Ei kompostkvern til å lage flis kan være en nyttig investering, særlig hvis dere også bruker flis i gangene mellom bedene.

Hvor skal komposten ligge?

Det er tungt å flytte på ferdig kompost. Hvis hagen ligger i skråning, legg heller kompostplassen høyere enn lavere i terrenget. Da kan dere jobbe med tyngdekraften, heller enn mot den, når komposten skal spres. Samtidig er det lurt å ikke gjemme komposten helt vekk, da blir den ikke brukt. Det skal være praktisk å gå innom kompostplassen. Husk også å gi den nok plass.

For å holde komposten passe fuktig, bør den på Østlandet ikke ligge midt i solsteiken. På Vestlandet, hvor problemet snarere kan være at det blir for fuktig enn for tørt, er det kanskje nettopp der den bør ligge.

Pedagogisk tips!

Det er fort gjort at det blir rot i komposten, når noen bare må kvitte seg med noe og dumper det der det er plass. God opplæring og tydelig merking er deres venner. Lag egne oppsamlingsbåser til for eksempel løv, pinner, kvist og ugras, i tillegg til komposthaugene. Kompost tar plass!

Enklere kompostmetoder

Overflatekompostering

Dere kan også drive med overflatekompostering. Da legger dere materialene direkte som jorddekke mellom vekstene i bedet eller kassa, og de komposteres på stedet.

Metoden gir dere fordelene av et jorddekke, samtidig som det er en enkel og lite arbeidskrevende måte å kompostere på. Latmannskompost, eller bare smart? Les mer om jorddekke i kapittel 6.

Høybed

I kapittel 3 er det beskrevet hvordan man lager et høybed. Høybedet er i bunn og grunn en komposthaug som man bare lar ligge, og så dyrker man rett i den. Det er en variant av overflatekompostering hvor dere bare legger tykkere lag. Metoden passer bra når dere skal lage nye bed, men også for å forbedre jorda i eksisterende bed og kasser. Bare fyll på gjennom sesongen, la det ligge over vinteren, og så kan dere dyrke rett i det neste vår.

Løvkompost

Løvkompost er fin for jorda og enkel å lage med det løvet dere har tilgjengelig. Dette er rein jordforbedring, ikke gjødsel.

→ Samle sammen løv på høsten.

→ Legg løvet i en haug på et vindskjermet sted i hagen eller i en løvkompostbeholder. De kan kjøpes eller lages av stolper og netting.

→ Strø noen lag med jord innimellom løvet for å få inn nedbrytere.

→ Fukt løvet hvis det er tørt.

→ Vend komposten når våren kommer.

Avhengig av temperatur og hvor tidlig på høsten komposten blir lagt opp, tar det mellom ni måneder og to år før komposten er ferdig omdannet. Da er komposten mørk og jevn, og bladene har blitt helt nedbrutt. Løvkompost kan være et fint utgangspunkt for å lage egen såjord.

Matkompost

Det er strenge regler fra Mattilsynet når det gjelder behandling og bruk av matkompost, men å lage komposten som en pedagogisk demonstrasjon er det ikke noen begrensninger på. Begrensningene kommer når det er mat som har vært innom kjøkken eller tallerken, og når komposten skal brukes til å dyrke mat til andre enn deg selv som

privatperson. Hvis dere skal kompostere matrester, bør dere bruke lukket beholder. Bruk enten en lukket varmkompost, meitemarkkompost eller bokashi-metoden.

Kompostbeholder

Av lukkede varmkompostbeholdere anbefaler vi Joraform-komposten. Det er en kompostbeholder på et stativ, hvor hele beholderen kan snurres rundt. Det gjør det lettere å blande komposten, elevene synes det er gøy å snurre på den og ettersom den er på stativ, er det lettere å tømme den. Bare sett trillebåra under og grav ut. Beholdere med luke i bunnen bør plasseres på en forhøyning, slik at det blir lettere å spa ut av dem. Bruk for eksempel paller. Det kan være at dere trenger en krakk for å rekke opp til lokket. Bruk gjerne flis under hvis det drypper ut kompostvæske.

Meitemarkkompost

Meitemarkkompost kan skape skrekkblandet fryd. Noen synes markene er søte, andre synes de er skikkelig ekle. Det som er sikkert, er at de lager super kompost og at det er veldig gøy å følge med på. Komposten blir mørk og myk og passer like bra til potteplanter som til grønnsakshagen. Markkomposten kan dere ha inne i klasserommet. Også her gjelder en blanding av «grønt» og «brunt». Avispapir, papp eller eggekartong er fint å bruke som det brune og karbonrike. Ellers er meitemark glad i nesten all slags frukt og grønnsaker, men ikke sitrus. Animalske produkter som ost og kjøtt går heller ikke så bra. Det bør ikke bli for vått, så ikke hell supperesten i markkomposten. Men kaffegrut tar de mer enn gjerne. Hvis det samler seg væske i bunnen, er den super å bruke til å gjødsle med. På nettsiden www.skolehagerinorge.no finner dere et undervisningsopplegg som viser hvordan man lager en meitemarkkompost.

Bokashi

Bokashikompost er en asiatisk kompostmetode i to trinn. Det er vanligst å bruke matavfall. Trinn 1 er en fermentering. Da tilsetter dere et bokashistrø til matavfallet. Det er gjerne skall fra korn, tilsatt ulike sopp og bakterier som hjelper til med nedbrytningen. Her trenger dere ikke å tenke på «grønt» og «brunt», bare legg matavfallet i beholderen, klem det sammen, strø over strøet og sett på lokket. Det er viktig at det ikke kommer særlig luft til i trinn 1. Når bøtta er full, skal den godgjøre seg i romtemperatur i to uker.

Så kommer trinn 2, hvor dere blander det fermenterte matavfallet med jord. Etter ca. 6 – 10 uker, avhengig av temperaturen, har matavfallet blitt til jord. Fordelen med bokashi er at det er enkelt å samle opp i klasserommet, og det gir veldig god kompost. Ulempen er lukta, for det er ikke til å komme bort ifra at dette stinker når dere åpner bøtta. Lukket bøtte er luktfri.

10.

Gode dyrkingsprinsipper og metoder i skolehagen

Hagebruk og skolehage byr på mange muligheter, men det kan også bli overveldende mye å forholde seg til i begynnelsen. Derfor har vi laget et eget kapittel med ekstra tips, metoder og teknikker som er fine å bruke i skolehagen, men som ikke må på plass helt fra begynnelsen. Teknikkene her vil gi dere utvidet dyrkingssesong, mindre ugras, bedre jord, mindre vanningsbehov og færre skadedyr på plantene. Dermed sparer dere tid og frustrasjon, og kan ha det mer moro med skolehagen! Kapittelet er også for de viderekomne, som kan en del fra før og har lyst til å ha flere verktøy i kassa.

Drivhus og andre måter

å

forlenge sesongen

Den norske sommeren og hagesesongen er som kjent relativt kort. Jo høyere over havet og lenger nord i landet, jo kortere del av året kan plantene vokse. Vi deler landet inn i ulike herdighetssoner eller klimasoner, som sier noe om ulike klimatiske forhold i forskjellige regioner og hvilke planter som passer å dyrke hvor. Disse sonene betegnes med bokstav og tall, fra H0 til H8. Kunnskap om klimasoner kan hjelpe dere å finne planter som vil trives og overleve der hvor dere holder til. Søk opp klimasonekart på nettet for å finne ut hvilken sone dere tilhører.

Heldigvis er det en rekke tiltak dere kan gjøre for å utvide sesongen både i nord og i sør, slik at dere kan dyrke et mangfold av vekster og spise ferske grønnsaker større deler av året.

Måter å forlenge sesongen:

→ Dyrke i drivhus eller dyrketunnel

→ Dyrke i kaldbenk/drivbenk ute

→ Så frø kaldt

→ Bruke fiberduk over varmekjære planter når det er kaldt tidlig i sesongen

→ Tilrettelegge for varmere mikroklima i mindre soner i hagen

→ Forkultivere inne tidlig om våren

→ Dyrke mikrogrønt inne hele året med vekstlys

Her tar vi for oss de fem første teknikkene på lista. Forkultivering kan du lese mer om i kapittel 5.

Drivhus i skolehagen

Drivhus er ikke en nødvendighet, men det åpner opp for mange spennende muligheter i skolehagen, både for variert undervisning og dyrking. Om våren kan det brukes til forkultivering av småplanter, det gjør at sesongen blir lengre i hver ende og dere kan dyrke mange flere ulike vekster. Kanskje druer, melon eller fiken? Samtidig kan drivhuset bli et lunt klasserom på dager med pøsende regn og ruskevær. Er drivhuset stort nok, kan dere også få produsert større mengder med varmekjære vekster som tomater, agurker og chili, som ikke pleier å klare seg så godt ute i den norske sommeren.

Hvis dere vurderer å sette opp et drivhus er det nyttig å tenke ut hva som er hovedformålet deres. Det kan hjelpe dere til å finne ut hvilken type drivhus som vil være rett for akkurat dere. Et drivhus kan jo heldigvis dekke mange funksjoner på en gang.

Drivhus i skolehagen kan deles opp i tre hovedbruksområder:

1. Drivhus til forkultivering av småplanter

2. Drivhus som vekstplass for varmekjære planter om sommeren

3. Drivhus som et lunt klasserom når det er surt og kaldt ute

Overordnede vurderinger om drivhus til skolehagen:

→ Et godt drivhus som skal vare lenge og tåle hard bruk, bør være skikkelig solid og i kvalitetsmaterialer. Solide drivhus koster en del, i tillegg kommer grunnarbeid og montering (som vi anbefaler å hyre inn fagfolk til å gjøre, hvis dere har mulighet).

→ Drivhus på skolens areal er et drivhus på kommunens areal, og dere må få godkjenning for oppsett av drivhuset fra plan- og bygningsavdelingen i kommunen. Sjekk også at det ikke er rør eller annet i bakken der hvor drivhuset skal stå.

→ Drivhus er gøy, samtidig er det også verdt å merke seg at det er et sted som skal ryddes, vaskes og vedlikeholdes, i tillegg til at bruk skal avtales og planter følges opp. Hvem gjør hva?

Dyrking av varmekrevende vekster om sommeren: Skal drivhuset brukes til dyrking gjennom sommerferien, krever det mye oppfølging i form av vanning, oppbinding og stell av plantene. Et drivhus med dyrking om sommeren bør også være av en viss størrelse for å hindre overoppheting. Det er ikke like viktig hvis det hovedsakelig brukes som oppals- og arbeidsrom.

Pedagogisk tips!

For mange elever er begrepet drivhuseffekt ganske abstrakt, helt til de faktisk har vært inne i et drivhus. Bruk drivhuset til å gi elevene forståelse av hva drivhuseffekten egentlig betyr.

Tre andre måter å forlenge sesongen

Fiberduk

Fiberduk eller tynne bomullsgardiner kan legges over det dere har sådd for å skape et lunere klima. Slik kan det spire og komme i gang tidligere. Duken beskytter også mot dyr som fugler, katter og insekter. Sett gjerne opp bøyler som dere legger fiberduken over, så den ikke ligger helt nedpå plantene. Hvis det er skikkelig kaldt en natt, kan duken legges i flere lag. Ikke la fiberduk ligge på utover sommeren, det blir for tett, og den vil også gå i stykker. Bruk heller insektnett, de har bedre lufting og er laget for å holde insekter ute hele sommeren.

Dyrking i kaldbenk

For å komme ekstra tidlig i gang om våren, kan man bruke en kaldbenk, som er en variant av et minidrivhus. Det kalles også drivbenk. Dere trenger ei ramme og et gjennomskinnelig lokk. Ramme kan lages av en pallekarm, eller dere kan bygge en selv. Lokket kan være et stykke tykk, gjennomsiktig plast som dere spenner opp, et vindu, ei plate fra et drivhus eller lignende.

Plasser ramma et lunt sted hvor den får rikelig med vårsol. Dere kan enten dyrke i jord direkte i kaldbenken, eller plassere potter oppi. Nå har dere et sted hvor planter som tåler litt kjølig jord kan spire og gi dere en tidlig avling. Det er også et supert sted å plassere småplanter som tåler lave temperaturer. De små kålplantene deres vil for eksempel bli mye mer tette og lubne i en kaldbenk enn i en varm vinduskarm på skolen. Husk å lette på lokket på varme dager, bruk en pinne til å holde det åpent. Det blir ganske så hett der inne, og plantene må ikke bli helt kokt.

Varmere mikroklima

Vil dere dyrke vekster som er på grensa av hva som klarer seg hos dere? Da kan dere prøve å lage varmere mikroklima. Hvor finner dere lune steder å sitte om våren, hvor blir det først bart? Det er gjerne sørvendt og i ly for vinden, foran en busk eller en stor stein. Ta i bruk slike steder som allerede finnes, eller skap dem i hagen. Det gjør dere ved å plante hekker og andre busker, lage en levegg, ei steinrøys eller en liten mur. En dam vil også reflektere lys og bidra til oppvarming. Slike steder kan dere plassere de sartere plantene. Hvilke planter som regnes som sarte, vil variere. I sør kan det være aprikos, i nord kan det være epler eller plommer.

Anbefalinger for drivhus i skolehagen

Her kommer vi med noen veiledende anbefalinger om bruk av drivhus i skolehagen. Det er ikke sikkert at alle aspektene er aktuelle hos dere.

1

2

Bruk og størrelse: Invester i et solid, mellomstort til stort drivhus hvor det er plass til både å dyrke større mengder grønnsaker rett i bakken, og til en mellomstor gruppe elever. Slik får dere både mye mat og et ekstra klasserom ute, i ett bygg.

Plassering: Drivhuset bør plasseres et sted det er mye sol og hvor det er flatt. For å få mye lys bør kortsidene peke øst-vest. Det trenger ikke være full sol hele dagen, for det blir fort for varmt midt på sommeren. Finn gjerne et sted hvor løvtrær etter hvert skaper noe skygge. Drivhus kan være frittstående eller for montering inntil vegg.

3

Materialer: Drivhus kommer med rammer i metall eller tre. Undersøk om trevirket er impregnert eller satt inn med stoffer som kan være skadelige.

4

Glass eller plast: Det er et spørsmål om pris, estetikk og bruk. Glass ser kanskje penest ut, men plast har klare fordeler i skolehagen. Tykkere polykarbonatplast isolerer best, gir jevnere temperatur gjennom året og er å foretrekke ved oppal. I tillegg er plasten litt mer solid enn sikkerhetsglassplatene, og lettere å skifte hvis drivhuset skulle få seg en trøkk.

5

Dyrk i bakken: Det er absolutt lettest å dyrke rett i bakken i drivhus, så legg bort tanken om mange små, søte potter. De tørker opp på et blunk på en varm dag, og da dør også plantene deres. Et godt alternativ til å dyrke i bakken er å dyrke i dype og brede kasser eller høybed. Hvert bed bør være minimum 80 × 80 × 50 cm, helst større. Større volum med jord holder mye bedre på vannet enn lite jord. Dyrker dere i bakken er det også muligens jord der fra før, som er positivt, men se opp for aggressivt ugras, som tistler eller kveke. Da bør bakken dekkes med tykke lag med aviser før dere setter i gang og fyller opp bedene med jord.

6

Oppbygging av jord i kasser: her kan dere bruke den samme metoden for å bygge jord som er beskrevet i kapittel 3.

7

Fundament og forankring: Det er absolutt ikke nødvendig med helstøpt gulv i betong, og vi anbefaler å unngå det, av flere grunner. Ringmur er enklere å sette opp, rimeligere og enklere å eventuelt ta bort igjen. Ved å dyrke rett i bakken løser dreningen seg selv, og dere får koblet jorda dere dyrker i til jorda som er der fra før. Det gir bedre mikroliv og jordhelse, som gir dere sunnere og bedre planter.

8

Stier og ganger: Stier kan med fordel lages av grov flis. Grav 20 – 30 cm nedover, og legg først tykke lag med papp eller aviser før dere fyller på med grov flis til det går i flukt med bakken rundt. Flis holder ugras unna, bidrar med fuktighet i tørre perioder og huser verdifull sopp som bygger opp jorda rundt. Et godt alternativ til flis er å anlegge stier av nedgravde mursteiner eller andre typer flate steiner.

10

Lufting: De fleste moderne drivhus har automatisk lufting med luker som åpner seg selv når lufta inne drivhuset blir for varm. Denne løsningen er strømløs og veldig effektiv. Manuell lufting anbefales ikke til drivhus i skolehagen, da det krever mye oppfølging daglig, særlig i sommerferien. Husk også ventil ved bakkenivå for å få kjølig luft inn.

11

9

Drivhusdesign: Lag en plantegning for innsiden av drivhuset deres før dere kjøper det. Hvor skal man gå, hvor skal det dyrkes, trenger dere et arbeidsbord, hvor skal utstyr oppbevares? Mål opp og lag en plan.

12

Strøm og vann: Vann bør være tilgjengelig i nærheten av drivhuset, og det er veldig lurt å legge ned dryppslanger og/eller svetteslanger i drivhusbedene. Det gjør vanningen mye enklere. Strøm er ikke nødvendig i de fleste drivhus.

Snø og vind: Ta høyde for klimaet der dere bor, og plasser og dimensjoner drivhuset deretter. Snø langs veggene er bare bra, det luner. Men mye snø på taket vil dere ikke ha, da kan det knekke. Bor dere et snørikt sted, velg drivhus med takvinkel slik at snøen ikke legger seg så lett.

Så ute om vinteren

Kaldsåing eller vintersåing er den måten de fleste ville planter sår seg på. Frøene modner og spres i løpet av høsten og vinteren, og spirer når våren kommer. Den samme metoden fungerer for mange av hageplantene også. Fordelen er at dere ikke trenger å bruke plass og lys til forkultivering inne, plantene spirer når de er klare og passer seg i stor grad selv. Metoden fungerer uansett hvor i landet dere dyrker, og passer perfekt i skolehagen. Arbeidsoppgavene kan spres mer utover året, plantene blir lubne og fine og klare for utelivet, og dere kan ofte høste ekstra tidlig – før skoleslutt. Dessuten får plantene et forsprang på skadedyrene.

Planter som egner seg til å så kaldt:

Gulrot, pastinakk, plukksalat, grønnkål og svartkål, ruccola, spinat, cosmos, dill og mange urter og stauder. Alle planter som har en tendens til å frø seg selv, kan også sås kaldt. Det gjelder for eksempel ringblomst og kornblomst, sitronmelisse, valmuer, agurkurt og løvemunn.

Slik gjør dere:

→ Finn fram jord og beholdere å så i. Det kan være melkekartonger, druebegre, potter osv.

→ I januar-mars kan dere så frøene med den sådybden de skal ha. Breiså gjerne.

→ Legg snø på sådden, og sett den ut. Det kan enten stå under tak på et beskyttet sted, eller i ei gjennomsiktig plastkasse. En kaldbenk eller uoppvarmet drivhus er veldig bra, om dere har tilgang på det, men en kald utebod fungerer også. Hvis dere bruker plastkasse, må dere passe på at luft kommer inn og at overflødig vann kan renne ut. Legg på mer snø etter behov. Finnes det ikke snø, vanner dere.

→ Pass på at jorda ikke blir for fuktig, da kan frøene råtne. Om dere har sådden i en utebod, bør den plasseres ut på et beskyttet sted rundt mars, så småspirene får lys når de titter fram.

→ Vent på våren og se at det spirer! Prikle plantene når det blir trangt i potta, eller plant dem direkte ut.

Alternativ metode:

→ Klargjør et område hvor dere vil så allerede om høsten. Enkelte vekster er mulig å så i november/desember, like før snøen kommer og frosten går dypt i bakken. Hvis dere sår på frossen jord, må dere ha noe tint jord klar til å strø over. Kål fungerer dårlig å så såpass tidlig.

→ Dekk sådden med gitter e.l. for å unngå at frøene graves opp av dyr, eller at området tråkkes hardt ned av lekende barn.

→ Om dere vil kunne høste tidlig, kan dere legge på fiberduk e.l. når det begynner å våres.

→ Hvis du vil lære mer om vintersåing, finnes det mange ressurser både på norsk og svensk.

Vinterså gulrøtter i melkekartonger

Dette er den enkleste måten å lykkes med gulrot på. Klipp hull i bunnhjørnene på kartongene og fyll med jord. Så ca. 15 frø per 1-liters kartong, flere hvis kartongen er større. Det er sjelden at alle frøene spirer.

Står plantene for tett, tynner dere ved å høste og spise de største.

Sett kartongene ut som beskrevet under «Så ute om vinteren». Når plantene begynner å bli store, klipper dere opp bunnen (kan også ta av all pappen) og planter hele klumpen rett ut i hagen. Gulrot er ikke glad i å bli tatt på røttene, da blir de sprikete. Når de får vokse rett ned uten motstand, som i en melkekartong, blir de rette og fine.

Oppsamling av regnvann

Har dere muligheten til å samle opp regnvann, er det både økonomisk besparende og gir bra vann til plantene. Det er ikke behandlet med klor, og har passelig pH. Kanskje dere har mulighet til å koble dere på ei takrenne, eller dere kan henge opp ei takrenne på en redskapsbod eller et veksthus? Det er ikke så mange kvadratmeter med tak som skal til før det begynner å monne.

Plasser gjerne oppsamlingsbeholderen opp fra bakken og monter kran i bunnen, slik at det er lett å tappe ut vann. Sørg for at den står høyt nok til at det er plass til bøtte eller vannkanne under krana. Det finnes mange slags beholdere som kan brukes, fra IBC-tanker til egne regntønner og gamle tretønner. Om beholderen dere får tak i ikke er så vakker, går det an å kle den inn. Det er viktig å ha tett lokk, så ingen kan falle oppi. Husk å tømme beholderen før vinteren, ellers kan den sprekke når vannet fryser og utvider seg.

Det går også an å koble en nedgravd tank (med overløp) til takrenna og sette på håndpumpe: det gir masse aktivitet til de med mye energi.

Pedagogisk tips!

Her ligger det rikelige muligheter til å bygge utforskende undervisning rundt vannoppsamlingen. Vi kan for eksempel nevne: å se sammenhengen mellom nedbørmengde, areal og vannvolum, se hvor mye vann som trengs, erfare hvor stort volum 1 liter, 10 liter, 100 liter og 1000 liter er og få et forhold til vannmengder. Dere kan også utforske kjemiske forskjeller på regnvann og vann fra springen og lære om vannressursen, sløsing og respekt for en begrenset og livsviktig ressurs. Andre mulige temaer er overvannshåndtering, drenering og hvordan vi skal bygge og bo, ekstremvær og klimaendringer, vannfordrøying, avrenning og belastning på vannrenseanlegg.

Vekstskifte og samplanting, to sider av samme sak?

Vi deler plantene inn i ulike plantefamilier. Vekstskifte betyr å bytte på hvilke plantefamilier som vokser hvor, og samplanting går ut på å dyrke flere typer vekster og grønnsaker side om side, på tvers av familier. Så, hvordan går det i hop å skulle flytte rundt på plantene i et vekstskifte og samtidig drive med samplanting, lurer dere kanskje? Det er jo nesten selvmotsigende? Ja, på en måte er det det. Men grunnlaget for begge deler er kunnskapen om vekstene, deres nisjer og deres plass i hagens økosystem. Med den kunnskapen kan dere få det til å fungere sammen, og nyte gevinsten av begge teknikkene.

Hvorfor vekstskifte?

Planter fra samme familie er ofte utsatt for de samme sykdommene og skadedyrene. I tillegg har de som oftest behov for de samme næringsstoffene. Når man dyrker samme type plante på samme sted år etter år, vil man etter hvert møte to utfordringer:

→ Jorda tappes for samme type næring hvert år.

→ Skadedyr og sykdommer som overvintrer i jorda blir en voksende utfordring.

For at plantene skal være friske og vokse godt, bør dere praktisere vekstskifte. Det bør helst gå minst fem år fra en plantefamilie har vokst et sted, til de er tilbake på samme sted.

Hvordan planlegge et vekstskifte?

Ulike plantefamilier både bruker og henter opp ulike næringsstoffer fra jorda. Noen vekster er mer utsatt for sykdommer enn andre, særlig kålvekster og potet, men også løk og gulrot. Andre har stort behov for næring, det gjelder for eksempel squash og gresskar, kål, purre og sellerirot. Siden all dyrking krever næringsstoffer, trengs det noe i skiftet som bidrar med næring. Det gjør belgvekster og grønngjødsling. Det er fint å jobbe ut fra et hovedskifte på 5-7 år, hvor særlig kål, potet og belgvekster bytter plass. Da har dere ganske stor frihet til å samplante med andre vekster innimellom. Rekkefølgen bør være slik at de mest næringskrevende vekstene kommer rett etter de vekstene som bidrar med næring.

Tenk på:

→ Hvor mange bed eller dyrkekasser dere har å fordele vekstene på

→ Hvilke vekster dere skal dyrke

→ Hvilke plantefamilier de tilhører

→ Hvilke vekster som er mest næringskrevende og hvilke som kan tilføre næring

Forslag til vekstskifte i skolehagen

La oss si at skolehagen har seks bed, et til hver klasse fra 1. til 6. trinn. Her har 7. trinn ansvar for flerårige vekster, som bærbusker og frukttrær, samt dyrking i veksthuset. Alle klassene har det samme bedet fra de starter på skolen og til og med 6. trinn, men hva de dyrker i det, skifter fra år til år.

1. trinn: Grønngjødsling med solsikker (tilfører næring)

2. trinn: Gresskar og squash (næringskrevende)

3. trinn: Gulrot, salat, urter (middels næringskrevende)

4. trinn: Bønner, erter og blomstererter (tilfører næring)

5. trinn: Løk, kålvekster, bladbete og spinat (næringskrevende/middels næringskrevende)

6. trinn: Poteter (middels næringskrevende)

7. trinn: Frukttrær og bærbusker, samt chili og tomater i veksthus (ikke del av vekstskiftet)

Solsikke- grønngjødsling Gresskar og squash Gulrot, salat og urter

Bønner, erter og blomstererter Løk, kål, bladbeter og spinat Poteter

Det tar altså 6 år før samme vekster dyrkes på samme sted. Det gir et godt vekstskifte som tar vare på jorda og bidrar til sunne og friske planter.

Enkelte planter er det ikke så viktig at er i et fast vekstskifte. De får sjelden sykdommer og går godt overens med mange planter. Slike kan plantes fleksibelt rundt ettersom hvilket trinn som vil dyrke dem og hvor det er plass. Det gjelder:

→ Plukksalat og hodesalat

→ Feldsalat og portulakk

→ Spinat og mangold

→ Erter og bønner

→ Beter

→ Mais

→ Alt av blomster

→ Urter som er ettårige i Norge, som basilikum og persille

Samplanting

Vekstene på lista nederst på forrige side trenger ikke nødvendigvis å ha sitt eget bed. De kan plantes sammen med skiftets «hovedvekster», eller de kan dyrkes før eller etter en annen vekst. Da er vi inne på det som kalles samplanting, altså å dyrke flere ulike vekster sammen, i samme bed eller kasse.

Samplanting bidrar til et plantemangfold, og har mange fordeler:

→ Øker biomangfoldet over og under bakken

→ Skaper et mer robust økosystem i bedet

→ Utnytter plassen godt over og under bakken

→ Reduserer skadedyr og sykdom

→ Tiltrekker seg nyttedyr

→ Gjør hagen vakrere

Det betyr at jo mer dere samplanter, dess mindre rigid må dere være med vekstskiftet. Urter og blomster er bra å samplante med. I tillegg til å være pene, tiltrekker de også insekter som er viktige for pollinering av mange hagevekster. Monokulturer er eldoradoer for skadeinsekter, for de navigerer ofte etter lukt. Planter med sterk lukt, som løk, basilikum og tagetes, kan bidra til å forvirre skadeinsektene. Dyrk dem sammen med grønnsakene.

Hva bør vokse sammen?

Det finnes mange anbefalinger om hvilke vekster som liker og ikke liker å vokse sammen, men de har lite forskningsmessig støtte. Prøv dere fram! De viktigste prinsippene for å lykkes med samplanting er å:

→ Samdyrke planter som er ulike av vekst. For eksempel rotgrønnsaker, som krever størst plass under jorda, sammen med salat, som krever mest plass over jorda.

→ Samdyrke vekster som utfyller hverandres behov. Noen planter liker seg i skyggen, andre skaper skygge. Enkelte planter er høyreiste og kan fungere som klatrestativ for klatrende planter.

→ Samdyrke vekster fra forskjellige plantefamilier. De har ulikt næringsbehov og smitter ikke hverandre med de samme sykdommene.

Plant gjerne ettårige vekster sammen med de flerårige. Sett for eksempel løkblomster under trær og busker, eller plant blomster og et par grønnkål i urtebedet. Se også eksemplene på side 25 for tips til samplantinger.

Fordeler og ulemper med samplanting

Det er ganske mange vekster som kan puttes inn der hvor det er plass, mens de store hovedgruppene i et vekstskifte flytter seg rundt i et fast mønster. Samtidig er det mer krevende for både voksne og barn å holde styr på et bed der mange grønnsaker og blomster vokser sammen. Det er viktig å lære å se forskjell på plantene for å vite hva som skal lukes bort. Innhøsting er også mer utfordrende i et slikt bed. På det viset er samplanting en teknikk for viderekomne. Samtidig er det både frodig, vakkert, plassbesparende og bra for biomangfoldet, så det er absolutt verdt å prøve.

Underkultur

Underkultur er en samplanting hvor man dyrker levende jorddekke rundt plantene. Det passer best sammen med vekster som vokser seg store fort. Bruk lavtvoksende blandinger som dere sår ei ukes tid etter utplanting. En blanding av lavtvoksende kløverarter og ettårig raigras er ypperlig å bruke som underkultur. På samme måte som andre typer jorddekke, bidrar underkulturen til å redusere fordamping og hindre ugras. I tillegg bidrar et levende jorddekke ekstra til å mate jordlivet. Kløver og andre belgvekster bidrar i tillegg med en gjødslingseffekt.

De tre søstrene

Samplanting av mais, bønner og gresskar har blitt gjort av urbefolkningen i Nord-Amerika i mange århundrer. Maisen vokser i høyden og fungerer som klatrestativ til bønnene. Gresskarplantene dekker jorda rundt mais og bønner godt, mens bønnene, med sine nitrogenfikserende bakterier, bidrar med næring. De tre søstrene støtter hverandre og blir en velsmakende enhet i skolehagen.

Noen enkle favorittsamplantinger:

• Tomat og basilikum eller persille

• Potet og bondebønner

• Reddik og salat

• Kål og tagetes

• Løk og gulrot

Flerårige vekster

Flerårige vekster har sin naturlige plass i en skolehage. De krever relativt lite stell, næring og vanning, men kommer trofast igjen år etter år og er enkle å få til. Dessuten gir de ofte noe å smake på om våren og forsommeren, før skoleslutt og før grønnsakene har rukket å bli modne. Flerårige planter er alt fra gressløk og asparges til pæretrær og rosebusker. Bruk dem til å forlenge sesongen, utvide smaks- og luktrepertoaret og skape fine rom i hagen. I dette kapittelet får du tips til hvilke planter dere kan velge og hvordan dere steller dem.

Fordeler med flerårige vekster

Når vi tenker skolehage, er det lett å gå rett til de vekstene vi sår og høster samme år. Det er ikke så rart, for de har en naturlig plass i skolehagen. Det er spennende å så frøene selv og følge med på de små spirene etter hvert som de vokser. Samtidig krever de ganske mye stell og oppfølging, og det blir ikke noe mat før det har gått flere måneder. De flerårige plantene, derimot, har allerede skoa på og er klare for å spurte ut av startblokka. Nå er det ikke alle flerårige planter som gir mat om våren, eplene må vi vente på helt til høsten. Allikevel gir de flerårige plantene et mye lengre høstevindu, med mindre dulling, og dessuten byr de på levesteder for insekter, småkryp, og kanskje til og med fugler.

Flerårige planter som er fine å ha i skolehagen:

→ Frukttrær

→ Bærbusker

→ Rabarbra

→ Urter

→ Asparges

→ Flerårige løk

→ Spiselige stauder, som hosta og daglilje

→ Klatrespinat

→ Stauder med fine blomster

→ Nyperoser (ikke rynkerose)

Pedagogisk tips!

Å ha urter i hagen gir mange muligheter. Tørkede urter, urtesalt, urteolje og te-blandinger er noen av produktene dere kan lage. Det er også en sanselig opplevelse å lukte og føle på de ulike urtene. Lag kort med navn og bilde av urtene dere har, og la elevene gå på urtejakt og teste hverandre.

Hosta?

Ja, unge skudd av hosta er spiselige. Den gir mat tidlig i sesongen, og utover sommeren er det en lettstelt staude som dekker jorda godt. Planten klarer seg også i skyggefulle omgivelser. Den finnes i mange fine grønnfarger.

→ Urter gir mye smak for lite areal, og mange er flerårige og lette å lykkes med. De finnes i ulike varianter, og mange urter er gode planter for pollinerende insekter. I tillegg er de en fest for sansene! De er ikke kresne, og kan plantes i krukker, kasser eller rett i jorda. Urter som ofte er flerårige i Norge er for eksempel gressløk, mynte, løpstikke, timian og oregano/bergmynte. Salvie, lavendel, sitronmelisse og anisisop greier vinteren på de varmere stedene i landet. Uansett må dere regne med at noen urteplanter dør og må erstattes innimellom.

→ Trær og busker gjør skolehagen vakrere. De gir dybde og høyde, og kan brukes for å skape små rom i hagen, eller som hekk for å definere yttergrensene. Både busker og trær bidrar til skygge, gir le og tiltrekker seg fugler, insekter og pattedyr. Ikke minst gir bærbusker og frukttrær spiselige gleder både til store og små, dyr og mennesker. Her kan elevene oppleve andre slags epler enn de kjøper i butikken, og erfare at de er gode selv om de ikke ser «perfekte» ut.

Del på godene

En enkel og økonomisk måte å få flerårige planter på, er å dele dem. Kanskje er det foreldre, ansatte eller andre folk i nærmiljøet som har planter de kan dele med dere? Slik kan flere bidra og få eierskap til hagen. Når dere først har plantene, kan dere utvide hagen ved å dele deres egne planter. Etter hvert er det kanskje dere som kan bidra og dele tilbake ut i nabolaget?

Bærbusker, rabarbra, jordbær og mange stauder og urter kan man få flere av ved å dele. Det gjør dere enten ved å kutte av en del og plante den i jord, dele planta med en spade eller grave opp utløpere som vokser rundt morplanta. Det er en enkel, billig og morsom måte å få nye planter på og en aktivitet som kan gjøres med elever på alle trinn.

Stiklinger

Å ta stiklinger er å ta en plantedel og sette den i vann til den utvikler røtter, eventuelt sette den direkte i jord. På den måten lager dere en klone av den opprinnelige planta. Dette fungerer som regel greit med mange flerårige planter. Plantas vekstpunkter, hvor det finnes det mye veksthormoner, ligger ved knopper og bladfester. Hvis dere klipper av en bit, kniper av de nederste bladene og setter vekstpunktene i jord eller under vann, skjønner planta at «her er det ikke er noen vits å lage nye blader». Da vil den i stedet utvikle røtter fra vekstpunktene. Det er denne evnen vi utnytter når vi tar stiklinger.

Det kan bli ganske mange stiklinger av ei urteplante eller en ripsbusk, så her har dere mulighet til å lage mange nye planter til dere selv, til å gi bort eller til å selge. Det tar litt tid før de får etablert seg skikkelig, så de må stelles en periode og ha jevn fuktighet. Stiklinger av bærbusker er ofte veldig selvgående. Det er nærmest bare å stikke dem i bakken og sørge for at det er passe fuktig, så setter de røtter av seg selv.

Hvordan lage stiklinger:

→ Bruk en ren og skarp kniv eller saks.

→ Skjær eller klipp like nedenfor et blad eller bladpar. La stiklingen være ca. 15 cm lang hvis det er urter, 20 - 25 cm hvis det er bærbusker.

→ Fjern bladene et stykke oppover stilken/greina.

→ Sett stiklingen i vann eller i ei potte med fuktig jord. Hvis dere bruker potter, stikker dere stiklingene ned langs kanten. Det er plass til flere stiklinger i ei potte.

→ Har dere satt stiklingene i vann, planter dere dem i jord når de har fått røtter.

→ Står stiklingene i potter, kan dere ta dem fra hverandre og potte om hver for seg når dere ser at det stikker ut røtter i bunnen av potta.

→ Sørg for jevn fuktighet helt til stiklingene er godt etablert.

Det er enklest å ta stiklinger om våren. Bærbusker kan dere også ta stiklinger av om høsten, mens urter kan dere ta stiklinger av nærmest når som helst.

På bildene under er ei solbærgrein klippet til tre stiklinger. Til høyre ligger avskjæret.

Utplanting av busker og trær

Trær og busker kan plantes både vår og sommer, men høsten er en særlig fin tid for planting. Da er det ofte salg på hagesentrene, men viktigere – det er ganske fuktig i bakken. Det betyr at dere slipper å passe på å vanne plantene hele tiden, der de står med de korte, små røttene sine. Når de blir store, får de et stort nettverk av fine røtter, koblet på den lokale soppen, men det har de ikke som nyplantede. Da er det opp til oss å sørge for vann og stell. Det går fint an å plante om våren også, men det krever ofte en større innsats med vanning for at de skal etablere seg godt og bli sterke.

Før dere planter et tre, bør dere sjekke hvor høyt og bredt det vil bli som ferdig utvokst. Sørg for at det er plass til et tre av den størrelsen der hvor dere setter det. Velg frukttrær med svaktvoksende stammer hvis plassen er begrenset. Siden de ikke blir så høye, er de også enklere å høste fra.

Slik planter dere ut busker og trær:

→ Vann planten godt før utplanting, gjerne ved å senke potta eller rotklumpen i vann til det slutter å boble.

→ Marker opp et felt på ca. 1 meter i diameter til trær, ca. 0,5 meter til busker. Luk bort ugras og løsne jorda.

→ Grav et 40-50 cm dypt hull, 20-30 cm bredere enn rotklumpen.

→ Bland inn gjødsel eller næringsrik kompost i jorda dere gravde ut. Bland gjerne også inn jord fra et sted i nærheten hvor det vokser trær, for da får dere med sopp som treet trenger å samarbeide med. Hvis dere har stiv leirjord, bør dere blande inn litt grus, slik at planterøttene får luft.

→ Ta av potta før planting, og plant alltid trær og busker i samme høyde som de sto i potta. De liker ikke å få jord høyere opp på stammen.

→ Etter utplanting trykker dere jorda lett sammen over rotklumpen.

→ Vann grundig.

→ Dekk jorda rundt stammen med gressklipp, løv, halm, ull eller annet organisk materiale.

→ De aller fleste trær og busker trenger mye vann. Sørg for jevn vanning det første året etter planting, før rotsystemet har vokst seg stort.

Beskjæring

Beskjæring av frukttrær og bærbusker gjøres for å slippe til luft og lys, slik at plantene holder seg friske og gir rikelige avlinger. Ulike typer busker og trær skal beskjæres på forskjellige måter og til ulike tider på året. Her får dere en generell innføring.

Bærbusker

Så lenge buskene ikke er veldig store, trenger de vanligvis ikke beskjæring de første 2-3 årene etter planting. Fjern bare tørre og døde greiner, og svake skudd som uansett vil gi lite bær.

De fleste bærbusker, bortsett fra rips, sommerbringebær og bjørnebær bærer frukt på årsskudd. Det vil si at skuddene som vokser fram om våren, blomstrer og gir bær allerede samme år.

Generelt om beskjæring av bærbusker:

→ Beskjæres vinter til tidlig vår (februar-mars), før bladene på buskene springer ut.

→ Bruk en skarp beskjæringssaks og kutt så nærme bakken som mulig.

→ Fjern først greiner som er tørre, døde, syke eller har store skader.

→ Ta bort årsskudd som er svake, vokser nedover eller rett ut.

→ Fjern de eldste greinene.

Gode bær

Aktuelle bærbusker i skolehagen kan være rips og solbær, stikkelsbær, jostabær eller hageblåbær. Bærbusker er fine å bruke som hekk eller romdeler i hagen.

Bringebær og bjørnebær

Det finnes to hovedtyper av bringebær. Tidlige sorter kalles sommerbringebær, siden bærene modner på sommeren. Disse sortene er de vanligste og mest hardføre. De sene sortene blir kalt høstbringebær, og gir bær fra august og fram til frosten. Disse egner seg best i milde klimasoner hvor vekstsesongen er lang. Der passer de imidlertid perfekt i skolehagen.

Tidlig om våren vokser nye skudd fram fra bakken rundt plantene. De vokser hele sesongen og blir rundt to meter høye. På sommerbringebær gir skuddene bær først året etter. På høstbringebær gir de bær allerede samme år. Etter at greinene har båret frukt, dør de. Bjørnebær og bringebær er i nær slekt, og bjørnebær beskjæres på samme måte som sommerbringebær.

Beskjæring av sommerbringebær og bjørnebær:

→ Beskjæres på våren og gjennom sesongen ved behov.

→ Fjern greinene som bar frukt året før. Dere ser ofte gamle hamser som sitter igjen, dessuten er greinene grovere.

→ La det være igjen ca. like mange fjorårsskudd som nye skudd for å sikre avling også året etter.

Beskjæring av høstbringebær:

→ Beskjæres på høsten etter innhøsting.

→ Beskjæres helt ned. Fjern alle greiner rett over bakken etter innhøsting.

Høythengende frukt?

Blir bringebærbuskene så høye at det er vanskelig å høste? Da kan dere klippe av toppen slik at det blir enklere å plukke. Bærene i toppen blir som oftest små, uansett.

Frukttrær

Beskjæring av frukttrær gjøres vanligvis tidlig om våren, fra februar og ut april. Det beste tidspunktet er før knoppene springer ut, men etter at den strengeste kulda er over. Det går også an å gjøre jobben om høsten, da er det ofte lettere å se hvilke greiner som bør fjernes. De såkalte JAS-månedene, juli, august og september, er godt egnet til beskjæring. Steinfrukt som kirsebær og plomme må beskjæres etter innhøsting. Det finnes hele bøker bare om beskjæring, og vi anbefaler dem hvis dere vil dykke dypere ned i temaet.

Generelt om beskjæring av frukttrær:

→ Bruk ei skarp og rein beskjæringssaks til mindre greiner, sag til tykkere greiner.

→ Beskjær på skrå, ca. ½ cm over nytt skudd, slik at vann ikke samler seg i såret.

→ Skal du fjerne store greiner, bør du sage av nesten helt inntil stammen. Da vil såret etter hvert gro igjen.

→ Fjern greiner som er døde, skadde eller veldig tynne.

→ Fjern greiner som vokser innover i krona eller krysser andre greiner. Det er viktig at greinene ikke er for tette, for dårlig luftsirkulasjon kan føre til soppsykdommer.

→ Ikke beskjær treet for hardt. Det vil føre til veldig kraftig vekst av skudd som vokser rett oppover og som det ikke kommer frukt på, såkalte vannskudd. Har dere gamle frukttrær, bør de beskjæres varsomt, litt etter litt.

Gjødsling

Temaet gjødsel kan virke uhåndterlig. Det er så mange typer gjødsel, så mange meninger. Når skal det gjødsles, med hva og hvor mye? Kompostering og gjødsling er nært forbundet, og dette kan kanskje også være forvirrende for ferske dyrkere. Som en trøst og støtte er det sikkert at når det gjelder temaet gjødsling, så blir man aldri utlært. Det beste er å prøve seg fram og teste hva som fungerer med deres jord og det dere dyrker. Selv en garva dyrker synes det er vanskelig, men å gjødsle på slump fungerer som oftest veldig bra. I dette kapittelet håper vi å avmystifisere gjødslingen og komme med noen generelle tommelfingerregler og tydelige råd som gjør gjødslingen greiere.

Hva er gjødsling og hvorfor gjør vi det?

Når vi høster og spiser det vi har dyrket, er det vi som får i oss næringen som er i plantene. Hvis næringsstoffene ikke kommer tilbake til jorda, tapper vi jorda for næring. Det vil si at vi også må føre næring tilbake, og det gjør vi ved å gjødsle og bruke kompost. Jo mer vi høster, jo mer må vi gi tilbake i form av gjødsel. Derfor trenger grønnsaksbedene for eksempel mer gjødsel enn urtehagen. Næringsstoffene plantene trenger mest av fra jorda er nitrogen, kalium og fosfor. Nitrogen er viktig for bladvekst, fosfor for stoffskiftet og kalium for vannbalansen. I tillegg trenger de mindre mengder av 14 andre næringsstoffer, såkalte mikronæringsstoffer.

Vi gjødsler jordlivet for å gjødsle plantene

Gjødsel inneholder næring som vi vil gi til plantene for at de skal vokse seg store og sunne. Men all næringen i gjødselen er ikke nødvendigvis tilgjengelig for plantene når vi tilsetter den i jorda. For at næringen skal bli tilgjengelig for plantene, må mikrolivet i jorda hjelpe oss. Det gjør de gjennom å spise gjødselen (plante- og dyrerester) og bryte fra hverandre cellene til små molekyler i en form som plantene kan ta opp gjennom røttene.

For eksempel vil gressklippet vi legger på jorda etter hvert bli brutt helt ned og bli borte for vårt menneskelige øye. På cellenivå blir nitrogenet fra gresset tatt opp av planterøttene som vokser i jorda, samtidig som karbonet fra gresset bidrar til å bygge opp innholdet av organisk materiale i jorda. Dette stimulerer også til økt jordliv. Slik kan vi både gjødsle plantene og forbedre jorda vår når vi gjødsler med organisk gjødsel som inneholder både karbon og nitrogen.

Se godt på plantene deres, de forteller hvordan de har det.

Typiske tegn på for lite næring:

• Dårlig vekst

• Bleke, gulgrønne blader

Typiske tegn på for mye næring:

• Mørke, nesten blågrønne blader

• Frodige blader, men lite blomster, fruktog rotutvikling

Ulike planters gjødselog næringsbehov

Hvor mye man bør gjødsle avhenger både av jorda på dyrkestedet, type gjødsel og hvilke planter som skal dyrkes. I skolehagesammenheng kommer man langt ved å gjødsle på slump. Bli kjent med jorda i skolehagen og lær dere tegn på både mangel og overskudd av næring hos plantene.

Det er vanlig å gjødsle første gang et par uker før utplanting, og igjen en gang før sommerferien, eventuelt en gang i ferien eller rett etter ved behov. Alt avhengig av hvor mye næring plantene trenger. Noen planter vil ha mye næring, mens andre greier seg med lite.

Under er en tabell over vanlige grønnsaker, hvilken familie de er i og deres behov for gjødsel:

Lite næringskrevende

Middels næringskrevende

Svært næringskrevende

Plantefamilie

Rødbet, spinat, Amarant bladbete

Alle bønner Erteblomst og erter

Gresskar, squash, Gresskar agurk

Reddik, kålrot, Knutekål

Hodekål, blomkål, Korsblomst ruccola, asiasalat brokkoli, grønnkål, rosenkål

Salat, ringblomst, Kurvplante solsikke, jordskokk

Vårløk, løk, Purre, tulipaner Løk hvitløk

Fennikel, gulrot, Stangselleri, Skjermplante pastinakk sellerirot

Potet

Chili, tomat, Søtvier paprika

Hvete, havre, Mais Gress bygg

Om ulike typer

gjødsel i skolehagen

Et godt prinsipp når det gjelder gjødsling er å bruke det man har tilgang til i nærheten av der man er. Kanskje har skolen deres store gressplener som kan gi mye gressklipp, eller er det et ridesenter i nærheten som gjerne vil bli kvitt hestemøkka? Har noen på skolen høner hjemme og tilgang til hønsemøkk? Kartlegg og ta i bruk de lokale ressursene. Hvis dere i tillegg lager egen hagekompost og gjødselvann, kommer dere langt på vei og sannsynligvis helt i mål med gjødslingen til plantene i skolehagen.

Næringsinnhold i gjødsel er et stort og komplekst tema, men det viktigste å forholde seg til for skolehagebruk er mengden nitrogen og karbon som er i gjødselen. Nitrogen er essensielt for å få plantene til å vokse, særlig for bladvekst og andre grønne deler av plantene. Samtidig kan for store mengder nitrogen faktisk få plantene til å produsere alt for mye grønt bladverk, og slik forhindre produksjonen av grønnsaker og blomster. Det er kjedelig med enorme tomatplanter uten en eneste tomat!

I aller verste fall kan for mye nitrogen fungere som gift for plantene, så alt med måte. Mengden karbon som er i gjødselen sier noe om hvor jordforbedrende den er. For å forstå mer om dette temaet, finnes det mye annen litteratur tilgjengelig med informasjon om karbon/nitrogen- forholdet i gjødsel i. Søk da opp C/N-forhold i gjødsel for gode treff. Her følger en oversikt over ulike typer gjødsel som er fin å bruke i skolehagen.

Gjødsel dere kan skaffe eller lage selv

Ferskt gressklipp

Gressklipp er lett tilgjengelig mange steder, og inneholder gode mengder nitrogen og karbon. Gressklipp fungerer både som effektiv gjødsel og som jordforbedring. Legg tykke lag rundt plantene flere ganger i løpet av sesongen, gjerne 3–4 ganger. Dere vil se at det forsvinner overraskende fort, til glede for både plantene og jordlivet. Lag en avtale med vaktmesteren for fast oppsamlingsplass. Får dere ikke brukt gresset med en gang, kan det oppbevares i hauger til det skal brukes. Gressklipp er supert til skolehagebruk.

Hønsegjødsel

Hønsemøkk kan man få tak i fra privatpersoner som holder høns, fra småbruk eller fra bønder i nærheten. Hvis de vil gi den bort, da, for hønsegjødsel inneholder mye nitrogen og er veldig potent og verdifull i grønnsakhagen. Gjødselen er dog sterk, og må ligge og kompostere et års tid før bruk. Den kan gjerne blandes med en god del hagekompost eller næringsfattig jord mens den modner eller før spredning i dyrkingsbed eller kasser. Et alternativ er å vende et tynt lag med hønsegjødsel ned i jorda der dere skal dyrke, noen uker før dere skal plante ut eller så. Da rekker den å fordele seg og tas opp i jorda før plantene kommer i, og planterøttene blir ikke «brent» av for mye nitrogen i jorda. Hønsegjødsel må brukes med forsiktighet og det lukter sterkt. Bruk hansker ved håndtering.

Hestegjødsel

Hestemøkk inneholder mer karbon enn nitrogen, men er likevel veldig nyttig å bruke for en liten gjødseleffekt og ikke minst som jordforbedring i skolehagen. Spør gjerne etter hestemøkk hos ridesentre i nærheten, og aller helst uten flis. Spør også gjerne i samme slengen om antibiotikabruken hos hestene, da medisinrester kan spres med møkka, og det vil man selvfølgelig unngå. Hestegjødselen skal helst ha ligget et år for å være godt omdannet før bruk. Den kan legges på i tykke lag et par ganger i løpet av sesongen, og vendes lett ned i jorda. Ha gjerne en fast plass til en god hestegjødselshaug i nærheten av skolehagen. Den lukter ikke, og vil derfor ikke sjenere. Hestegjødsel kan tidvis inneholde en del ugrasfrø. Det er det greit å være klar over, og kanskje teste på et mindre område før dere sprer møkka over hele hagen.

Annen dyregjødsel

Har dere tilgang til annen dyregjødsel fra økologiske gårder rundt dere, kan den gjerne benyttes i skolehagen. For eksempel er godt omdannet kugjødsel, saue- og geitetalle nitrogenrike gjødselvarianter som gir god effekt. Slik gjødsel kan med fordel blandes med for eksempel hagekompost, som inneholder mye karbon, mens den ligger og ettermodner i hauger. Da blir den enklere å håndtere, karbon-nitrogenforholdet blir mer balansert og den modner raskere.

Hagekompost

Hagekompost som man lager selv inneholder som regel mest karbon, og ikke så mye nitrogen. Men slik kompost bygger jorda på ypperlig vis og bør absolutt brukes om dere har det. Kan spres i tykke lag og vendes ned i både dyrkingsbed og kasser når som helst gjennom hele året. Les mer om hvordan lage hagekompost i kapittel 9.

Gjødselvann dere kan lage selv

Gjødselvann er kjempelett å lage og bruke, og passer perfekt for gjødsling underveis i sesongen i skolehagen. Det er også spennende å følge med på hva som skjer med nedbrytningen i vannet. Gjødselen virker raskt på plantene, men vaskes lett ut av jorda. Det beste er å tilføre gjødselvann etter vanning eller etter et regnskyll. Da er jorda allerede er våt og næringsstoffene fordeles bedre. Gjødselsvann lukter mye, så bruk gummihansker ved håndtering, og unngå få vannet direkte på planter dere snart skal spise. Det er også lurt å håndtere gjødselsvann som dagens siste oppgave for å slippe for mye lukt i undervisningsøkta. Det tar gjerne all oppmerksomheten.

Supervann/ brenneslevann

Supervann er gjødselvann laget av ugras fra hagen. Brennesle og valurt er særlig næringsrike og egner seg godt, men her fungerer all slags ugras så lenge dere ikke får med frø. Fyll ei bøtte eller en stor dunk med brennesle eller blandet ugras. Hell på vann til dunken er full, og legg på lokk. Rør om av og til. Etter ca. 14 dager siler dere av vannet. Bland ut med vann i forholdet 1:10 og bruk det til å vanne plantene. Restene kan dere hive på komposten.

Bokashivæske

Hvis dere har bokashikompost, vil det danne seg væske i bunnen av beholderen. Den væsken er veldig næringsrik. Bland den med vann i forholdet 1:100 og bruk den til å vanne på jorda rundt plantene. Denne væsken er også super å bruke som gjødsel til inneplanter.

Gjødsel som kan kjøpes

Har dere ikke tilgang til lokal gjødsel og trenger en rask løsning? Da finnes det også gjødsel som kan kjøpes i butikk. Unngå all gjødsel som ikke er laget av organiske materialer, det vil si kjemisk fremstilt mineralgjødsel. Kunstgjødsel er veldig sterkt og fungerer nærmest som intravenøs næring for plantene, samtidig som mye av jordlivet ikke tåler den. Det gir kraftig plantevekst, men på bekostning av helsa til både jordlivet og plantene. I det lange løp ødelegger det mer enn det gir.

Her er et par typer butikkgjødsel som kan anbefales:

→ Pelletert hønsegjødsel selges under ulike navn av ulike produsenter, og finnes både som økologisk og ikke-økologisk. Pelletene strøs over jorda (som sukker på grøten) en eller to ganger i løpet av sesongen. Krafs den gjerne lett ned i jorda. Brukes med forsiktighet og håndteres med hansker.

→ Kugjødselkompost er også et alternativ, og det finnes noen få gode varianter i salg, men husk å sjekke varedeklarasjonen. Mye av det som selges som kugjødselkompost inneholder dessverre veldig lite kugjødsel, men mye torv.

Lag et gjødseleksperiment, hvor dere utforsker ulike mengder og typer gjødsel på flere like typer planter. Hvordan reagerer plantene?

Pedagogisk tips!

Hvordan gjødsle i skolehagen?

Det er ikke nødvendig å gjødsle veldig mange ganger i løpet av en dyrkingssesong. Hvis dere gjødsler en gang med en god nitrogenrik gjødsel før utplanting på våren, og en gang til før sommerferien i juni, så bør det være nok. Hvis dere samtidig jobber med jordforbedringstiltak som hagekompost, hestegjødsel eller gressklipp gjennom hele sesongen, kommer dere veldig langt på vei mot en god jord med nok næring. Samtidig styres også gjødslingsbehovet av hva dere skal dyrke og hvordan jorda er fra før, der dere dyrker. Gjødsling er som tidligere nevnt, ikke noen eksakt vitenskap. Man kommer langt ved å prøve seg frem og gjødsle på slump. Her kommer vi med noen overordnede anbefalinger for gjødsling i skolehagen.

Gjødsling før utplanting på våren

En god runde med gjødsel, enten noen uker før eller omtrent samtidig med utplanting, kalles gjerne grunngjødsling. Denne gjødslingen vil danne næringsgrunnlaget for plantene og livet i jorda gjennom hele sesongen. Hvis jorda er spesielt næringsfattig eller matjordlaget er tynt, bør dere tilføre godt med gjødsel, uavhengig av om vekstene dere skal dyrke trenger lite eller mye næring, for å forbedre næringsinnholdet i jorda. Her er nesten all form for husdyrgjødsel god, bortsett fra hestegjødsel som bør suppleres med mer nitrogenrik gjødsel i tillegg. Bruk det dere har tilgang til.

Gjødsling tidlig sommer og midtsommer

Særlig næringskrevende vekster trenger ekstra tilførsel av næringsstoffer gjennom sesongen, i tillegg til grunngjødslingen på våren. Slik ekstra gjødsling kalles gjerne overgjødsling. Dekking med gressklipp eller annet ferskt plantemateriale tilfører mye nitrogen og næringsstoffer, og er ypperlig til overgjødsling.

Til overgjødsling kan dere velge mellom:

→ 5-10 cm tykt lag med gressklipp, 2-3 ganger i løpet av sesongen.

→ Vann med gjødselvann, f.eks. av brennesle, hver 3. uke.

→ Strø ca. en neve økologisk, pelletert hønsegjødsel per m2 før sommerferien.

Grønngjødsling

Grønngjødsling er vekster dere dyrker for å forbedre jorda, og er en fin teknikk å prøve seg på om dere har plass og tid. Dette er for de mer viderekomne. Grønngjødslingsvekstene skal ikke høstes til mat, men visner eller kuttes ned. Planterestene blir liggende på stedet, hvor de tilfører næring til jorda. Mens plantene vokser, bidrar røttene deres til å forbedre jordstrukturen. Dessuten har levende planter et samarbeid med jordorganismer som sopp og encellede dyr. Jordorganismene kan forsyne plantene med næringsstoffer de ikke får tak i selv, og får energirike sukkermolekyler i bytte.

Grønngjødsling:

→ Bedrer jordstrukturen og beskytter jorda.

→ Reduserer avrenning av næringsstoffer.

→ Kan fortrenge ugras, siden vekstene spirer og vokser raskt.

→ Tilfører næring ved at plantene pumper sukkerstoffer ned til jordlivet.

→ Tilfører næring ved at jordlivet bryter ned næringsstoffene i planterestene.

→ Øker biologisk mangfold i hagen og regulerer skadedyr.

Grønngjødsel består som oftest av en blanding av arter med ulike egenskaper. Kålvekster og planter med dype røtter løsner opp pakket jord. Blomstrende vekster er et yndet matfat for insekter, og naturlige skadedyrbekjempere som edderkopper og biller trives godt i skjul av grønngjødslingsplantene. Grønngjødsling med belgvekster, for eksempel kløver, kan være en nyttig kilde til nitrogen. Bakterier som lever i knoller på kløverplantenes røtter, kan ta opp nitrogen fra lufta. Nitrogen er det næringsstoffet som bidrar mest til å øke planters bladvekst.

Det er vanligste er å dyrke grønngjødsel som vokser gjennom sommeren. Da sår dere ettårige vekster en gang i mai-juni, og lar dem vokse helt til frosten kommer. Frosten vil gjøre at de visner og legger seg som et jorddekke. Plantene kan også slås eller kuttes ned på høsten.

Egnede vekster til sommergrønngjødsel er åkerbønner eller bondebønner, erter, bokhvete, kløver, lin, honningurt, solsikke, havre, fôrreddik og ettårig raigras. Dere kan enten kjøpe ferdige blandinger eller sette sammen deres egen miks.

Slik gjør dere:

→ Sørg for at jorda er luket fri for ugras.

→ Mål opp området og vei opp riktig mengde frø. Det står gjerne på pakka hvor mange gram man regner per m2 . Hvis det ikke står noe, pass på å ikke så altfor tett.

→ Spre frøene for hånd.

→ Bruk ei rive og rak dem forsiktig ned i jorda. Klapp til med baksiden av riva.

→ Vann godt den første tiden for å sikre god vekst.

Det kan være greit å slå eller klippe ned vekstene før de er avblomstret og har modne frø. Enkelte av dem kan nemlig bli et ugrasproblem året etter. La plantemassen ligge oppå jorda, eller bland den forsiktig inn i det øverste jordlaget med ei hakke eller rive. Dette fungerer som grunngjødsling for vekstene dere skal dyrke der.

Nitrogenfikserende bakterier

Bakterier bidrar til å gjøre nitrogen tilgjengelig for plantene. Belgvekstene samarbeider med nitrogenfikserende bakterier som lever i knoller på røttene deres. Dere ser at bakteriene er aktive ved at det er en rød farge inni knollene. Rødfargen kommer av et jernholdig protein som heter leghemoglobin.

Sykdommer, skadedyr og hærverk 13.

Når vi dyrker i en hage, lager vi forhold som ikke finnes i naturen rundt. Vi dyrker planter som ikke vokser vilt og som ikke er tilpasset økosystemet rundt hagen. Plantene vi planter ut er sårbare og utsatt for angrep. Når vi planter mye av det samme på samme sted er det som å sette opp et skikkelig stort reklameskilt – RESTAURANT HER! Grønnsakplantene gir fra seg de lifligste dufter og lokker til seg alle som vil spise. Derfor er det sjelden å slippe helt unna sykdommer og skadedyr i hagen og åkeren. Med noen enkle grep går det imidlertid an å begrense omfanget.

På samme måte som plantene blir sårbare når de ikke har relasjon til miljøet de skal vokse i, blir også skolehagen mer sårbar for hærverk hvis elever og andre i nærmiljøet ikke har noen relasjon til den. Ved å involvere så mange som mulig og la dem få et forhold til skolehagen, har dere forebygget mye hærverk. I dette kapittelet tar vi for oss det som kan gå galt i skolehagen.

Forebygg skadedyr og sykdommer

Hagen deres er en del av naturen, og det er umulig å ikke få noen skadedyr og sykdommer på det dere dyrker. Lærerikt kan det være også. En andel kan man ofre til økosystemet, men det er jo hyggelig å sitte igjen med litt til slutt likevel. Det viktigste dere kan gjøre for å begrense sykdommer og skadedyr er å sørge for at plantene er sunne og friske og får gode forutsetninger. God jord, friske frø, godt stell og tilstrekkelig lys, vann og gjødsel vil hjelpe mye. De beste forebyggende tiltakene dere har i verktøykassa er:

→ God oppfølging for å oppdage utfordringer tidlig.

→ Vekstskifte som gjør at problemene ikke hoper seg opp.

→ Et rikt biologisk mangfold av planter og dyr, over og under jorda.

→ Fysiske hindringer som insektnett og gjerder.

Det er nyttig å prøve å forstå hvordan de biologiske og økologiske prosessene fungerer. Under hvilke forhold trives ulike planter, dyr og sopp? Hvordan dere kan gjøre forholdene mindre optimale for de dere ikke ønsker, og mer støttende for de dere ønsker? Kjemisk-syntetiske sprøytemidler mot insekter, sopp og ugras hører ikke hjemme i en skolehage, og etter vår mening, heller ikke andre steder. De behandler symptomet, men ikke årsaken til problemet, og ødelegger på lang sikt mye mer enn de hjelper.

Her tar vi opp noen av de vanligste problemene og hvordan hanskes med dem i den økologiske skolehagen.

Hvorfor angriper ikke skadedyrene gresset?

Matplantene våre er avlet slik at de skal smake godt for oss mennesker. Det betyr at de smaker mye mindre bittert enn de fleste ville planter. Og den bitre smaken i for eksempel gresset?

Den kommer av stoffer som plantene lager for å hindre at de blir angrepet og spist. Grønnsaksplantene våre har altså mye lavere forsvar enn de ville plantene.

Kålsommerfugl – stor og liten

De fine, hvite sommerfuglene som flakser rundt kålen, de er på leting etter et sted å legge egg. Kålsommerfugl legger egg på alle typer korsblomstra grønnsaker, det vil si all slags kål, reddik, ruccola, sennep og asiatisk bladgrønt, samt de ville korsblomstene. Eggene legges på undersiden av bladene, og ser ut som små, gule klumper som sitter tett i tett. Larvene til stor kålsommerfugl er gulaktige med svarte flekker og hår. Larvene til liten kålsommerfugl er grønne med små, gule prikker og noen tynne, lyse hår. De gjemmer seg gjerne på bladnervene, kamuflert som en del av bladet selv.

Sommerfuglene har sine naturlige fiender i snylteveps, løpebiller og fugler, så det er viktig å legge til rette for at de får være i hagen. Har dere en del kål, er det lureste å legge på insektnett med en gang kålen er plantet ut. La den ligge på til sommerfuglene slutter å sverme en gang på høsten. Pass på at ingen lurer seg innunder og har fest! Det er lurt å sjekke jevnlig og fysisk fjerne egg og larver. Et forebyggende tiltak er å plante kål innimellom andre planter. Da blir ikke lukta av kål like tydelig for sommerfuglene, kålen blir kamuflert av andre lukter. Et annet tiltak er vekstskifte, for pupper av kålsommerfugl (og kålfly og kålflue) kan overvintre i jorda. Hvis de da kommer rett opp i kålhimmelen, med insektnett over til å beskytte dem mot fiender, blir det ikke mye kål igjen til oss mennesker.

Pedagogisk tips!

Finner dere sommerfuglegg?

Ta dem med inn og legg dem i et terrarium sammen med litt av planta dere fant den på. Følg med på hvordan de klekker og blir til larver. Hvor lang tid tar det? Hvor fort vokser larvene?

Og hvordan i all verden blir en larve til en sommerfugl?!

Larver av stor kålsommerfugl.

Bladlus

Bladlus er en vanlig skadegjører. Det finnes mange ulike arter, noen er svarte, andre grønne. Bladlus har en tynn snabel som de stikker inn i planta og bruker til å suge i seg plantesaft. Det er særlig svekkede planter som blir utsatt for bladlusangrep, så det viktigste er å sørge for friske og sterke planter. I tillegg er flere insekter interessert i å spise lusa, så det er bare å ønske gulløye og marihøner velkommen. Når dere ser lus, er det best å fjerne dem manuelt. Det gjør dere enten ved å klemme på dem med fingrene eller spyle dem av med hageslangen. Det finnes også ulike oppskrifter på lusemiddel med grønnsåpe og bakepulver, men bekjempelsen blir mye mer effektiv om dere først fjerner de dere kan se.

Visste du at …

Bladlus er et dyr som faktisk har jomfrufødsel. De kan til og med føde gravide barn! Bladlus har heller ikke vinger hvis de ikke må. Når det begynner å bli lite mat, utvikles en generasjon med vinger. De kan fly videre, på jakt etter bedre matfat. Maur passer ofte på bladlusene og holder dem som husdyr. Bladlus skiller nemlig ut en søt væske fra to rør på ryggen, og den vil maurene gjerne drikke. Væsken er også grunnen til at det blir klissete der bladlusene sitter.

Gulrotflue

Bladlus er planteetere

Noen barn lurer på om bladlus kan hoppe over på dem og bli til hodelus. Det kan de altså ikke, de er fullstendig uinteressert i mennesker. De kan bare spise planter.

Gulrotflua er liten, bare 4-5 mm, og legger eggene sine helt øverst på gulrota, rett under bladene. Larvene lever inni røttene, hvor de gnager ganger før de kryper ut i jorda og forpupper seg. De kan også leve på slektninger av gulrot, som persille, pastinakk og selleri. Gulrøtter som er angrepet får ofte bitter smak, fordi planten forsvarer seg med et bittert, kjemisk stoff. De råtner også lettere. Vekstskifte og samplanting med løk og andre planter med sterk lukt, er forebyggende tiltak mot gulrotflue. Skal dere ha mye gulrot i skolehagen, går det også an å dekke med insektnett.

Snegler

Hvis dere dyrker i et område med mye snegler, kan det være en skikkelig utfordring. Snegler er viktige nedbrytere og mat for mange dyr, men når det blir for mange av dem kan både brunskogsneglene og åkersneglene virkelig gjøre skade på små planter. Her er det flere metoder dere kan ty til:

→ Små planter tåler mindre enn store. Driv oppal inne, og plant ut småplanter heller enn å så direkte. La plantene bli så store som mulig før de plantes ut. Da har de bedre motstandskraft mot angrep.

→ Strø litt av sneglebekjempningsmiddelet Ferramol rundt de mest attraktive plantene, som grønnkål, når dere planter ut. Ferramol er ikke giftig for andre dyr, og tillatt i økologisk dyrking.

→ Fjern og drep snegler dere ser. Bruk saks eller en skarp spade og del dem i to. En annen måte er å samle dem i ei bøtte og helle over kokende vann.

→ Etter sommerferien kan dere begynne å se etter egg og klemme dem i stykker. Her er det greit å bruke hansker.

→ Sett sneglekant på kasser.

→ Legg til rette for sneglespisere i hagen.

Sneglene kommer ofte ut om kvelden, når dere ikke er i skolehagen med elevene. Da gjelder det å heller bruke dager med fuktig vær til å gå på sneglejakt, og å lære seg gjemmestedene deres. Sneglene liker å gjemme seg under kanter og i sprekker, samt på fuktige, litt bortgjemte steder. Let langs kanten på dyrkekasser, under jorddekket, i komposten eller under steiner.

Sneglematematikk går ikke sakte

Hvis dere dyrker i kasser, går det an å sette opp sneglekant. Det er en kant som har et tverrsnitt som et 1-tall, altså med en nedoverbøyd kant på toppen. For at den skal være effektiv er det selvfølgelig viktig at det ikke finnes noen vei under, og at den er helt tett i hjørnene. Legg til rette for at sneglespisende dyr som løpebiller, piggsvin og grevling kan besøke hagen, hvis dyra naturlig finnes i deres nærområde. Ofte spiser ikke dyra de voksne sneglene, men eggene

En enkelt snegle kan legge opptil 400 egg. Tenk hvis alle eggene klekker til nye snegler! Og hva med neste år igjen? Dessuten er sneglene tvekjønnede, så alle snegler kan legge egg. Her er det bare å regne på eksponentiell vekst.

Tørråte

Tørråte kommer veldig ofte på potet, og kan også komme på potetens slektning tomat. Det er en soppsykdom som spres med potetknoller, med jord og, over kortere avstander, også med lufta. Hvis ingen dyrker potet i mils omkrets av deg, er det ikke sikkert du blir angrepet. Tørråte pleier å komme utover høsten, den trives i varmt og fuktig vær. Jo tidligere poteten er ferdig utviklet, jo kortere tid får tørråten på seg til å angripe. Sykdommen gjør at potetriset får brune, visne flekker, og til slutt blir hele planten vissen. Tørråte skader ikke selve poteten så lenge riset fjernes når angrepet begynner. Potetene kan godt bli liggende i jorda enda et par uker etter at riset er fjernet, da blir skallet tykkere og tåler lagring bedre.

Blir potetriset stående med tørråteangrep, vil soppen etter hvert også angripe knollene og gjøre dem uspiselige. Tørråtesoppen kan overleve både i knoller som blir igjen i jorda, og i selve jorda. Sertifiserte settepoteter skal ikke ha tørråtesmitte på knollene. De beste forebyggende tiltakene mot tørråte er:

→ Velg sertifiserte settepoteter av en (noenlunde) tørråteresistent sort.

→ Praktiser vekstskifte og flytt potetfeltet med jevne mellomrom.

→ Få potetene i jorda så tidlig som forsvarlig med tanke på frost, slik at de også kan høstes tidlig.

Fjern angrepne plantedeler og kast i restavfallet, ikke på komposten. Sorter som tåler tørråtesoppen ganske godt er blant annet Nansen, Sarpo Mira, Sarpo Tomina, Evolution, Knallfiffig og Carolus.

40 års ørkenvandring

Grunnen til at man alltid skal bruke sertifiserte settepoteter, er at det finnes potetskadegjørere som er nesten umulig å bli kvitt. Er man maksimalt uheldig og sprer slike til en potetåker, kan bonden få 40 års potetdyrkingskarantene.

Tørråte og hungersnød

Tørråte var en av årsakene til hungersnøden i Irland i 1840-årene, da minst en million mennesker sultet i hjel og mange ble tvunget til å emigrere. 30-40 % av befolkningen var fullstendig avhengige av poteten som næringskilde. I konvensjonell potetproduksjon sprøytes det mot tørråte, men nå er soppen i ferd med å utvikle resistens mot sprøytemidlene. I økologisk potetproduksjon knuser man heller potetriset, men tørråte er helt klart en utfordring.

Meldugg

Meldugg er en vanlig soppsykdom som særlig kommer på planter i drivhus, men også på friland. Den gir et hvitt, melaktig belegg på plantene. Agurk er utsatt, det samme er jordbær, enkelte blomster og sukkererter. Meldugg trives best i tørt, varmt vær med kjølige netter og høy luftfuktighet, og kommer gjerne mot høsten. Den spres med vinden over store avstander, så det er umulig å sikre seg mot at sporene kommer flygende. Soppen kan overleve på plantedeler og i jorda. Friske planter har mer motstandskraft, så for å forebygge er det viktig at plantene verken har det for tørt eller alt for vått, og at de får nok gjødsel. Planter som har blitt plantet ut for tidlig kan være svekket av kalde netter og lettere bli angrepet.

Ta vekk blader med meldugg på og kast i restavfallet. Det er viktig å være i forkant for å hindre spredning, ta det vekk så fort dere ser det. Har dere hatt mye meldugg i drivhuset, må det vaskes grundig før neste sesong.

Et melduggmiddel som fungerer forebyggende på lett angrepne planter:

Bland sammen 2 ts bikarbonat eller natron, 2 ts rapsolje og 1 liter vann.

Spray på plantene, både overog undersiden av bladene. Middelet danner et beskyttende lag som hindrer soppsporene i å feste seg.

De største skadedyrene

Det er hyggelig med dyr i hagen, men ikke alle er like ønskelige. Det kan være jordrotter eller brunrotter, rådyr som gomler i seg av avlingen og duer som forsyner seg av frøene dere har sådd. Vi ønsker å holde dem unna uten å skade dem. Kanskje dere kan klare å gjøre forholdene mindre attraktive, maten mindre tilgjengelig? Her følger noen konkrete råd om hvordan dere kan forholde dere til dem.

Rådyr, elg og hjort

Hjortedyr finnes i store deler av landet, og kan spise mye når de først kommer til og er sultne. Hvis de kommer inn i hagen, kan det rett og slett bety at dere må sette opp gjerder. Dyra kan hoppe høyt, så det er viktig at gjerdet er høyt nok. Over to meter er ofte nødvendig. Stolper med plastnetting mellom kan være et rimeligere alternativ enn stål eller tre. I en kortere periode kan dere legge fiberduk over de mest utsatte (eller verdifulle) plantene, eller lage provisoriske gjerder av kompostgitter. Nyplantede trær kan trenge stammebeskyttelse mot gnaging. Husk å ta av beskyttelsen før den vokser fast i treet.

Jordrotter

Jordrotter kan være vanskelig å bli kvitt. De trives under jorddekke og markduk, så der gjelder det å følge med. Det går an å beskytte busker og trær med et metallnett rundt selve rotklumpen ved planting. Klappfeller er et mulig tiltak, særlig før sommerferien. Det samme er fresing eller pløying som ødelegger gangene deres.

Rotter

Rotter kommer oftest hvis det er tilgang på en matkompost. Hvis dere har matkompost, må det være en lukket beholder hvor rotter ikke kommer til. Når tilgangen til mat og bosted forsvinner, forsvinner også rottene. Kontakt skadedyrsbyrå hvis dere har utbredte problemer med rotter på skolens område. For både rotter og jordrotter kan det være et forbyggende tiltak å legge til rette for rovfugl. Uglekasser og høye stolper fuglene kan speide fra, kan bidra til å redusere bestanden.

Fugl

Er problemet duer som forsyner seg av de nysådde sukkerertene, kan det fungere å sette noen sprikete kvister tett i tett ned i jorda rundt det som er sådd. Da kommer ikke fuglene så lett til. Dekking med fiberduk etter såing eller etter dere har satt løk, er også lurt. Enkelte fugler har det med å nappe opp setteløk, fordi de ofte finner meitemark under.

Pedagogisk tips!

Det er mange etiske spørsmål som kommer opp i skadedyrbekjempelsen. Bruk anledningen til å snakke om respekt for liv, innførte arter og hvorfor vi vil fjerne eller drepe noen typer dyr, men ikke andre. Skal vi gjøre det? Og i så fall, hvordan?

Hærverk i skolehagen

Spørsmålet om hærverk dukker nesten alltid opp når man skal sette i gang med å lage skolehage. Hva hvis noen kommer og ødelegger hele hagen vår?

Det ville vært veldig kjedelig, og det kan selvsagt skje. Det er greit å ta med i beregningen at det er en mulighet for hærverk, særlig hvis dette er utbredt i deres nærmiljø fra før. Men det er også fint å ta med seg at det skjer overraskende sjelden, og at forebyggende tiltak pleier å være veldig effektive. Det sitter litt inne å ødelegge noe som man vet at noen har lagt mye arbeid og kjærlighet i. Ikke la tanken på hærverk hindre dere i å sette i gang.

Her følger noen gode tips å ha med seg både av forebyggende tiltak, og hvordan dere kan håndtere hærverket hvis det først har skjedd.

Forebyggende tiltak mot hærverk

Inkluderer elever og nærmiljø i design og bygging av hagen Ved å la elever på egen skole bli med på arbeidet med å designe og bygge ulike elementer i skolehagen, så øker eierskapet og stoltheten til hagen enormt. God inkludering og medvirkning reduserer sannsynligheten for hærverk fra elever ved egen skole, eventuelt også fra større eller mindre søsken. Ved å la større byggeoppdrag gå til elevbedriften på ungdomsskolen eller byggelinjen på videregående, får man spredd eierskapet enda bredere. Det er jo ikke noe gøy å ødelegge noe man selv eller lillesøsteren din har vært med på å lage.

Informasjonsskilt

En god måte å «åpne opp» hagen for nærmiljøet er ved å gi omgivelser og nærmiljø mer informasjon om hva som faktisk foregår der. Mange skoler setter opp informasjonsskilt om hva skolehagen er, hva den brukes til, og hvordan man kan bli involvert, f.eks. åpne markedsdager og lignende. Et større, regntett skilt ved inngangen til hagen med mulighet for å bytte ut informasjon, er veldig nyttig. Mindre skilt ved ulike planter gjør også at besøkende kan lære mer om hagebruk. Ved at dere viser tillit og inkluderer verden rundt, får flere et positivt forhold til hagen.

Jobb med solide strukturer og bruk materialer i god kvalitet

En hage som man får følelsen av at noen bryr seg om og har lagt både energi, innsats og litt penger ned i, sitter det kanskje lenger inne å ødelegge? En flott hage med solide kvalitetsmaterialer gir et helt annet inntrykk enn for eksempel noen slitne pallekarmer. Det lønner seg på sikt. Det betyr ikke at hagen må lages i rådyre materialer, men tenk gjerne stødige materialer som naturstein eller robuste gjenbruksmaterialer i tre når hagen etableres. De holder lenge og tåler en trøkk.

Innhegning/ inngjerding av skolehagen

En del skoler ønsker en skolehage uten gjerde for å invitere folk inn. Det er vel og bra, men sliter dere med hærverk i utgangspunktet, kan en symbolsk inngjerding av hagen fungere forebyggende mot ramponering. Gjerdet trenger ikke å være veldig høyt for å gi signaler om at området trenger litt ekstra beskyttelse. I tillegg føler man seg kanskje mer som en skurk når man gjør hærverk på inngjerdet grunn? Som en bonus kan et gjerde skape bedre «romfølelse» inne i hagen, samt holde rådyr og elg unna også.

Hva hvis skaden allerede har skjedd?

Hvis dere skulle være så uheldige at skolehagen deres blir utsatt for hærverk, kan dere sette i verk tiltak for å hindre at det skjer igjen. Alvorlighetsgraden på skadene har selvsagt mye å si for hva som er nødvendig å gjøre. Er det snakk om slang av noen gulrøtter, så er det kanskje ikke det verste som kunne skjedd. Men er det betydelig skade, så bør gjerningspersonene involveres i opprydning, dugnadsarbeid og eventuell skadeserstatning. Dette har ved mange skoler vist seg å være en god måte å håndtere utfordringen på, i tillegg til at det også virker forebyggende. Hvis dere ikke vet hvem det er, kan en sak i lokalavisa være relevant. Er det større materielle skader, kan det være riktig med politianmeldelse. Heldigvis er det svært sjelden at skolehager blir utsatt for så alvorlig hærverk.

Hvor slutter skolehagen?

Et gjerde kan markere skolehagens grenser, men hagen hører likevel til som en del av et større miljø. Sola skinner, vinden blåser og regnet faller på samme måte innenfor og utenfor gjerdet. Folk og frø passerer ut og inn, og har med seg sin historie og væremåte. I hagen veves menneskene i hagen, kulturplantene, samfunnet og naturen sammen. Hagen blir påvirket av, og påvirker, alle delene. Fra jordsmonnet og insektene til barn og voksnes mager og bevissthet, strekker skolehagen seg langt ut over sine fysiske grenser.

Ved å være bevisst alle koblingene, kan dere jobbe med dem for å gjøre skolehagen enda sterkere og mer lærerik. I dette siste kapittelet løfter vi blikket og setter skolehagen i en større sammenheng.

Bruk tipsene i kapittelet hvis dere har plass til, og interesse av, å jobbe med det, men ikke tenk at det er feil eller mislykket hvis dere ikke gjør mer enn en av tingene. Se på det som en idebank og faglig støtte.

Hagen i naturen og naturen i hagen

Hagen eksisterer ikke isolert fra naturen. Prosessene som virker i naturen rundt hagen, virker også i skolehagen. I økologisk dyrking og landbruk kobler vi oss på prosessene, kreftene og mangfoldet, og jobber med og i naturen, heller enn mot den. Det er jo ikke mulig å være utenfor naturen.

Naturen rundt hagen og de ville artene har stor betydning for at skolehagens økologiske prosesser både over og under jorda skal fungere godt. Samtidig har skolehagen betydning for de ville artene. I en tid med store arealendringer, hvor mer og mer natur blir bygget ned, trenger de ville artene alle levestedene de kan få. Skolehagen kan tilby et godt levested for mange ulike arter, både planter, insekter, fugler, småkryp og andre dyr. Her har vi samlet ideer til hvordan dere kan jobbe med naturen i hagen.

Pedagogisk tips!

Bruk navn på artene. Si «bjørka» eller «furua» heller enn treet, «bille» eller «neslesommerfugl» heller enn insekt. Vi forbinder oss mye sterkere til det konkrete navnet enn til abstrakte sekkebetegnelser. Hvis du ikke kan navnet selv, kan dere finne ut av det sammen. Bruk bestemmelseslitteratur og appen Artsorakel.

Om artenes forsvinnelse

Det pågår en dramatisk nedgang i både arter og individer i naturen. Målt i kilo, utgjør de ville pattedyra nå bare 4 % av alle pattedyr. Husdyr utgjør hele 62 %, resten er mennesker. Verdens dyrebestander har minket med ca. 70 % siden 1970. Vitenskapen har per 2022 beskrevet ca. 2,2 millioner arter på jorda, og man anslår at det finnes ca. 10 millioner arter totalt. Det anslås også at ca. 1 million av artene i en eller annen grad er utrydningstruet, og utryddelsestakten er stadig økende. Her er det flere faktorer som spiller inn:

→ Arealendringer som gir mangel på leveområder, habitatet ødelegges.

→ Giftstoffer og forurensning.

→ Andre arter som fortrenger eller angriper arten.

→ Klimaendringer som både gir endret temperatur, flere ekstreme naturhendelser som flom og tørke, og grobunn for nye sykdommer, parasitter, sopp m.m.

→ Høsting, jakt og fiske.

Den viktigste faktoren, både i Norge og globalt, er hvordan vi bruker arealer. Urbanisering og nedbygging, veier, hytter og kjøpesentre fortrenger natur. Flatehogst og et mer intensivt jordbruk med færre åkerkanter og blomsterenger, bidrar også. Det blir heller ikke mange levesteder av at mange hager er sterile områder av plen og thujahekk og at døde trær fjernes.

Det vi kan gjøre

Usikker på hvilken art dere har funnet?

Når vi vet at arealendringer er den største påvirkningsfaktoren for naturen, er det beste vi kan gjøre å sørge for å bevare eksisterende levesteder, lage nye og legge til rette for at artene kan leve som de naturlig gjør. Se nøye på hvilke fugler, planter, sopp og insekter dere finner rundt skolen, fra tidlig vår og helt fram til frosten. Legg til rette for levesteder ved å for eksempel la det stå igjen ei rot eller en høy stubbe fra treet som vinden knakk i fjor. De blir perfekte for fugler, sopp og insekter. La en sørvendt skråning få være tørr og bar, så ser dere plutselig tjæreblomst, og bier som flyr ut og inn fra små hull i sand, grus og jord. Områder med høyt gress, kvist og kvas, er også ypperlig. Et mangfold av levesteder gir et mangfold av arter.

Prøv appen Artsorakel. Den er laget av Artsdatabanken og kjenner igjen veldig mange norske arter.

Legg inn mer enn ett bilde for sikrere bestemmelse, og husk å vurdere om svaret kan stemme.

Inviter insekter til hagen

Insektene spiller flere viktige roller i hagen og naturen. Av Norges 44 000 kjente arter, er hele 43 % insekter. I hagen vil dere finne både blomsterfluer og andre fluer, sommerfugler, biller, teger, lus, saksedyr, bier, veps, og kanskje enda fler.

Insektene:

→ Pollinerer plantene så det blir frukt og frø.

→ Bryter ned dødt plantemateriale og døde dyr.

→ Spiser andre insekter og regulerer bestandene.

→ Er mat til fugl, flaggermus, piggsvin og andre dyr.

De mest omtalte insektene i hagen er biene, og i Norge har vi 208 arter. De deles i to hovedgrupper, de sosiale biene og de solitære biene. Til de sosiale biene hører honningbien og alle humlene, samt noen andre biearter. Det finnes ca. 35 ulike humlearter i Norge. Honningbie lever ikke vilt i Norge. De fleste bieartene, 172 arter, er solitære bier.

Bygg bolig til de ville biene

Når biene ikke har noe sted å legge egg, og det er mindre mat fordi det er færre blomster, blir det vanskelig for nye generasjoner å klare seg. Det er en god grunn til å lage insekthotell og dyrke blomster. Insekthoteller finnes i mange skolehager, og hovedmålgruppen er de ville, solitære biene av typen murerbier.

For at de skal fungere etter hensikten, må de utformes slik biene liker. Gjør slik:

→ Lag hullene dype nok, minst 15 cm, gjerne 20. De solitære biene legger eggene som skal bli til hunner innerst, og de som skal bli til hanner ytterst. Er ikke hullet dypt nok, blir det bare hanner. Dermed er potensialet for nye generasjoner redusert.

→ Lag hull fra 3 til 10 mm i diameter. De fleste biene er ganske små.

→ Unngå å bruke ved av gran og furu, de har kvae som kan klebe til biene.

→ Lag hull på tvers av årringene, ikke i endeveden, for å unngå at det blir sprekker i veden hvor snyltere kan komme til bielarvene.

→ Uansett om dere bruker trestokker eller hule stengler, bør hulrommene være lukket i bakkant. Ikke bor helt igjennom.

Hvor bor biene?

Omtrent halvparten av bieartene i Norge lager reder under bakken. En fjerdedel har reder i dødt tre, hule plantestengler, sneglehus og lignende, og den siste fjerdedelen lever parasittisk på de første ¾ av artene. Bare honningbiene bor i bikuber.

Er det en bolig for bier, så unngå å legge til rette for at edderkopper eller rovinsekter som saksedyr kan bo på samme sted. Det betyr at kongler, gress og lignende materialer bør legges i et eget hotell som kan huse andre typer insekter og småkryp.

Plasser hotellet sørvendt, så det får mye sol og varme. Det bør heller ikke være mye trafikk og forstyrrelser rundt hotellet. Ikke bli skuffet om dere ikke ser noen med en gang, eller hele tida. Mange ville bier flyr bare en kort periode, kanskje 4-6 uker. Noen flyr om våren, noen midt på sommeren, andre nærmere høsten. Restauranten, altså blomstene, bør være rett i nærheten av hotellet, ettersom de fleste ville biene er små og ikke flyr så langt. Honningbier kan fly flere kilometer på leting etter mat, mens de fleste ville biene holder seg innen en radius på 500 meter.

Hva bør restauranten tilby?

På nettsiden www.blomstermeny.no finner dere gode tips til insektvennlige planter, både ville og hageplanter.

Blomster på menyen

For å hjelpe insektene ytterligere, kan dere tilby blomster. Det er bra å ha mange ulike blomster som blomstrer til forskjellige tider. Løkblomster som krokus gir mat tidlig om våren, og selje og vier er nøkkelplanter for de mest våryre biene. Frukttrær er en god matkilde om våren, agurkurt og honningurt er godt besøkt hele sommeren, mens rødkløver blomstrer helt til frosten kommer. Vil dere etablere blomstereng, står det mer om det på side 193.

Ta i bruk de ville plantene

Ville planter vil alltid dukke opp i og i nærheten av skolehagen. Planter som var der fra før, planter som kommer flyvende med frø eller krypende med røtter. En del av dem vil vi kalle ugras, og mange av dem kan vi også kalle mat. I perioden mellom snøsmelting og sommerferien, før de fleste av grønnsakene dere har sådd er klare til å bli høstet, da er de ville plantene et skattkammer. De bidrar med mat og smaker til både mennesker og andre dyr, og bør ha sin egen plass i skolehagens årshjul. Lær dere gjerne noen spiselige planter som finnes i deres nærområde, og prøv å smake og kanskje sanke litt

Gode, ville vekster som ofte finnes i eller ved skolehagen

Skvallerkål

Skvallerkål smaker best når bladene er helt unge og ikke har foldet seg helt ut. Da er de fortsatt blanke og myke. Bruk dem i pai, i en vill smoothie eller lag en nydelig chimichurri til grillmaten.

Brennesle

Brenneslesuppe er en klassiker om våren, og den er full av næring. Plukk med gummihansker på, skyll og forvell, og lag gjerne en kremet suppe. Brenneslechips går også an, og har dere mye kan dere tørke den. Bruk pulver av tørket nesle i brøddeigen for et ekstra næringsrikt brød.

Spis brennesla bar!

Visste du at brennesle bare brenner på undersiden av bladene? Det betyr at dere kan plukke bladene ovenfra, rulle dem godt sammen og gjerne klemme litt for å knekke brennhårene, og deretter tygge dem i dere.

Groblad

De innerste, minste bladene på groblad smaker som sopp. Putt dem i en salat, eller spis dem som de er. Groblad kan også tørkes og legges på olje for å lage et uttrekk. Bruk den sammen med for eksempel ringblomstolje i en salve eller leppepomade.

Rødkløver

Sukkertopp, er det mange som kaller rødkløveren, for blomstene smaker så søtt og godt. Dryss de små, rosa blomstene over en salat, eller kanskje som pynt på ei kake?

Blomsterhodene kan også tørkes og brukes til te.

Løvetann

Løvetann dukker opp over alt, og hele planta er spiselig. Unge blader kan spises som salat, men smaker ganske bittert. Blomsterknoppene kan sprøstekes i smør, og det gule på blomsten kan brukes til å lage en løvetannsirup.

Rogn

Helt unge skudd av rogn smaker marsipan! Plukk dem mens de er lysegrønne og pusete og ikke har foldet seg helt ut. Bruk dem til å smaksette fløte og lag rogneblad-is.

Bærene kan brukes til å lage gele.

Bjørk

Bjørkeblader kan brukes til å lage både saft og te. De bør plukkes som unge blader, helst mens de er små og klissete og ikke helt foldet ut, i hvertfall til te. Bjørkesaft kan også lages av større blader. De kan også brukes til å farge garn og tekstil. Om våren går det an å tappe bjørkesevje og drikke den som den er, eller koke den inn til sirup. Det tar lang tid å fordampe nok vann til at det blir en sirup.

Lag ei blomstereng

Blomsterenger blir et stadig sjeldnere syn, men er blant de mest artsrike stedene vi har. Blomsterenger med stedegne, ville arter er et kulturlandskap som oppstår der hvor folk har slått vegetasjonen til dyrefôr over mange år, men ikke gjødslet. Plantene som overlever der, tåler at det er mye sol og lite næring i jorda. De må også rekke å sette frø før slåtten.

Hvordan etablere og skjøtte enga?

Stedegen blomstereng krever skrint jordsmonn og etableres best med en del sand og grus i jorda. For å få tak i frø til blomstereng, kan dere kjøpe NIBIOs blomsterengblandinger eller sanke egne. Det kan hende at dere må luke i enga de første årene etter etablering.

Hvis dere har blomstereng på skolen, er det greit å slå enga rett etter skolestart. La slåtten ligge utover og tørke litt før dere raker den sammen. Da rekker frøene å falle av. Så må plantene fjernes fra enga, ellers blir jorda for næringsrik, og andre planter vinner konkurransen. For å ta vare på slåtten, er hesjing spennende å prøve. Rist godt på plantene så det blir luftig, og heng til tørk på ståltråd. Sørg for at det blir helt tørt. Kanskje dere kan selge høyet som kaninfôr?

Fordelene for hagen

Forskningsprosjektet EcoOrchard har vist at det blir færre skadeinsekter i fruktdyrking hvis det er områder med flerårig blomstereng sammen med trærne. Flerårig blomstereng gir både mat, gjemmesteder og overvintringssteder til insekter og småkryp. Vi mener at det er supert å ha blomstereng i eller nær skolehagen. Kanskje det finnes ei tidligere eng i nærheten som kan restaureres? Men det bør altså helst være flerårig blomstereng. Frøforhandlerne selger mange fine blomsterengblandinger som inneholder ettårige blomsterplanter som ikke vokser vilt i Norge. Det blir fine blomster, og er mye bedre enn ingen blomster, men det er de ville, flerårige plantene som gir best effekt. Norsk Botanisk Forening har fine ressurser om blomstereng, der finner dere mer om dette store og spennende emnet.

Pedagogisk tips!

Bruk lokalmiljøet, biblioteket og andre kilder til å finne ut hvordan slåtten har foregått hos dere i tidligere tider. Det er mye historie og sosialt fellesskap, ritualer og tradisjoner knyttet til slåttonna.

Inviter de ville dyra inn i hagen

Tre fluer i en smekk

Lag et kvistgjerde i hagen. På den måten får dere brukt kvist og kvast til noe nyttig, dere lager en avgrensning og et mikroklima bak gjerdet, og ikke minst er et kvistgjerde et utmerket gjemmested for dyr i hagen. Kvistgjerde kalles også noen ganger kompostgjerde, eller «dead hedge» på engelsk.

Blant dyra som kan dukke opp i skolehagen er fugler, firfisler og piggsvin. Legg gjerne til rette for dem, de vil hjelpe dere med å få færre insekter som gjør skade på grønnsakene. Dessuten skal de også leve, og med tanke på artenes forsvinnelse, bør vi legge til rette for så mange levesteder for dem som mulig. Sist, men ikke minst, er det morsomt og spennende å følge med på dyra.

Det samme prinsippet gjelder her som med insektene. For at dyra skal komme til hagen, trenger de levesteder og mat. Det betyr at dere må sørge for at det finnes mat til dem gjennom hele sesongen, og trygge og uforstyrrede steder hvor de kan legge egg eller få unger, overvintre og finne ly om nettene og på regnværsdager. Dere kan bygge både fuglekasser og piggsvinhus. I tillegg er hekker og busker, kvisthauger, kvistgjerder og trær fine steder for dyra.

Dyrk et mangfold

Det finnes en enorm variasjon av grønnsaker, urter, blomster, frukt og bær. Plantene kan ha ulike former, størrelser, farger, mønstre, smaker og lukter. Samtidig som det er spennende, gir mangfoldet hagen flere bein å stå på. Vi vet aldri hvordan sesongen blir. Den kan bli våt eller tørr, kjølig eller varm. Nå som klimaendringene gjør seg gjeldende, er det kanskje enda viktigere enn før. Jo flere ulike typer og sorter planter dere har, jo større er sannsynligheten for at minst én av dem fungerer og gir avling og godt resultat hos dere.

Sorter og arter

Sorter av planter er det samme som raser av dyr. Vi har arten høne, og under finnes det mange hønseraser, for eksempel Jærhøns, Islandshøns, Isbar, Lohmann og Sort minorka. På samme måte har vi arten potet, og under finnes det mange ulike potetsorter, som Nansen, Mandelpotet, Beate, Troll og Gulløye. Innenfor en art finnes det ofte store muligheter for variasjon. Det er den variasjonen vi mennesker har jobbet bevisst med for å få fram ulike sorter og raser.

Genetisk grunnlag for variasjon

Mangfoldet i utseende, lukt, smak og vekst er et resultat av at artene har oppstått i ulike typer klima og naturforhold, noe som har gitt et stort genetisk mangfold. Det genetiske mangfoldet er utgangspunktet for all foredling og alle nye sorter. Hvis vi bare dyrker og avler videre på et fåtall sorter, mister vi et stort genetisk mangfold og lukker mange muligheter for framtidig tilpasning. Vi har allerede mistet et stort sortsmangfold de siste hundre årene.

Sortsekte frø og F1-hybrider

Når dere ser på frøposene, vil dere se at det er to typer frø å få tak i. Den ene er de såkalt åpenpollinerte eller sortsekte, den andre er F1-hybridene. Til skolehagen vil vi anbefale de sortsekte frøene.

Med sortsekte frø kan dere ta egne frø og regne med å få noenlunde like planter neste generasjon. Å kunne ta egne frø er beredskap, makt til folket og muligheten til å dele og bytte i stedet for å kjøpe. Hvis dere tar frø fra F1-sortene, vil de vanligvis gi planter som ikke ligner morplanta og ikke er særlig gode. F1-frø må dere altså kjøpe nye av hvert år.

F1-hybridene er nyttige i storproduksjon, hvor det er hensiktsmessig at alle plantene er like store og at fruktene modner samtidig. Det er mer effektivt med tanke på maskiner, pakkeutstyr, avtaler med grossister og slike ting. F1-frøene gir denne muligheten. De gir mye mer ensartede planter som modner samtidig.

For oss som dyrker i liten skala og til eget bruk, er det nyttig å ha variasjon og å kunne høste over tid. Der har de sortsekte plantene en fordel, fordi de ikke blir like ensartede og ikke nødvendigvis modner helt på likt. Da går det an å høste etter hvert som dere spiser, så det ikke er behov for kjempestor lagringsplass eller å konservere alt på en gang.

Interessert i å lære mer om spiselig biologisk mangfold?

På Økologisk Norges skoleportal finner du mer informasjon om dette, i tillegg til undervisningsopplegg, kokebok og oppskrifter.

Styrk beredskapen

I tillegg til at et mangfold av planter og dyr, sorter og arter byr på en trygghet for avlingen i skolehagen, kan også skolehagen i seg selv by på en trygghet. I en romslig skolehage kan man, ved å bruke plassen effektivt, få produsert overraskende mye mat. Det viktigste produktet i hagen er kanskje likevel kunnskapen om hvordan man dyrker maten, og erfaringen med å se hele prosessen fra frø til det ferdig tilberedte måltidet på tallerkenen. Har du selv erfart hvor mye jobb som kan ligge bak ei saftig gulrot, så får du trolig mer respekt for både gulrota og for bonden som har gjort jobben. Du vet også noe om hva skal til for å skaffe mer mat i trange tider, og om hva som må prioriteres for å kunne dyrke den maten. Dessuten har det betydning at skolehagene opprettholder og utvider det dyrkbare arealet. Det er vanskelig for kommunen å gi utbyggere tillatelse til å bygge ned en aktivt drevet skolehage.

Kunnskapen før og nå Da skolehagene først kom til Norge på begynnelsen av 1900-tallet, bodde bare 35 % av befolkningen i byene. På den tiden kjente trolig «hvermansen» mer på kroppen hva både matmangel og matsikkerhet betyr. I dag lever vi i en urban tid hvor 80 % av Norges befolkning bor i byer, og hvor bare 1/3 har erfaring med å dyrke sin egen mat, som typisk kan være urter i pallekarmen i bakgården. Den nasjonale selvforsyningsgraden ligger nå på 40-50 %.

Matsikkerhet eller mattygghet?

Matsikkerhet er sikkerhet for at vi har tilgang til nok og næringsrik mat.

Mattrygghet er trygghet for at maten ikke vil gjøre oss syke på grunn av giftstoffer, parasitter eller lignende.

↑ Skoleelever fra Skøyen skole foran redskapshuset med grønnsaker fra skolehagen på Hengsengen, Bygdø Kongsgård ca. 1920.

Kan vi møte uro på en positiv måte?

Vi lever i urolige tider hvor stadig flere blir opptatt av beredskap og matsikkerhet. Klimaendringene, med tilhørende ekstremvær, gir seg utslag i mer usikre avlinger. Andre kriser kan gi forsyningsproblemer, hvor det kan bli vanskelig å få tak i mat, drivstoff, frø og gjødsel. I skolehagen kan vi både dyrke mangfoldig og redusere risikoen i et skiftende klima, vi kan ta egne frø og lage egen gjødsel, jobbe uten maskiner og produsere vår egen mat. Ikke minst kan skolehagen være en måte å bidra til beredskapen på en positiv måte. Det er ikke skummelt å lære seg å dyrke grønnsaker, ta frø, tenne bål og lage mat. Det er både morsomt og nyttig i hverdagen, samtidig som det kan være livsviktig erfaring og kunnskap i krisetider. All beredskap man kan få inn med glede vil være mye lettere å ta i bruk, tenker vi.

↑ Kålinnhøsting i Geitmyra skolehage i Oslo, 1955

Foto: Paul Andreas Røstad / Oslo Museum, (CC) BY-SA

Knytt koblinger til nærmiljøet

Skolen fungerer ofte som et levende hjerte i nærmiljøet, og er et bindeledd mellom folk i alle aldre og med ulik sosioøkonomisk status og tilhørighet. Uansett om man er besteforelder på juleavslutning eller naboen som kommer på skolekorpsets loppemarked, er elev, ansatt eller foresatt, så verdsetter de fleste nærskolen sin, og det med god grunn.

Når man driver skolehage ved egen skole, åpner det seg fort muligheter til å koble på nærmiljøet. Vinn-vinn-synergier skapes på kryss og tvers av lokalsamfunnet med nettopp skolehagen som koblingspunkt. Jo flere mennesker som kjenner til skolehagen, og har eierskap til den, dess bedre. Ikke vær redd for å spørre om konkrete bidrag til skolehagen, det verste som kan skje er at dere får nei. De fleste liker å bidra, og å drive skolehage er ikke noe en ildsjel skal jobbe seg i hjel med, det er et samarbeid. Ved at skolehagen har mange bein å stå på og flere som jobber med å holde den levende og i hevd, blir den mer bærekraftig over tid.

Forslag til lokale krefter som kan kobles på skolehagen:

→ Foreldre og elevenes familier bør i høyeste grad kobles inn i driften av skolehagen. Engasjer gjerne FAU, som kan koordinere foreldresamarbeidet sammen med skolehagelærergruppa på skolen. Konkrete oppgaver er fint, som for eksempel stell og vanning i sommerferien. Trenger dere redskaper, er det ofte noen som har en gammel spade stående som de kan donere.

→ Bønder og småbrukere er deres beste venner. De kan ofte bidra med dyregjødsel (fra økologiske bønder), traktorkrefter, kunnskap om jordbruk og dyrking. Kanskje får dere komme på besøk og ha «landbrukspraksis» på gården? Spør gjerne det lokale bondelaget eller bonde- og småbrukarlaget om hjelp til å komme i kontakt med bønder.

→ Trefellere kan ofte bidra med flis til stier og ganger i skolehagen. Halvgrov flis fra trefellere er gull verdt i skolehagen, og er noe mange trefellere må betale for å bli kvitt.

→ Næringsliv: Spør gjerne det lokale hagesenteret, trevarehandelen eller jernvarehandelen om gode priser eller sponsing til en god sak. Så kan de smykke seg med tittelen «stolt bidragsyter til skolehagen»!

→ Foreningsliv: Mange foreninger og ideelle lag har mye å bidra med inn i skolen. Kanskje kan det lokale bygdekvinnelaget, birøkter-laget eller hagelaget bidra og holde en skolehagerelatert undervisningstime for elever, eller for lærerne?

→ Lokalavisa bør inviteres til å lage saker om skolehagen jevnlig. Slik kan eierskapet og støtten til skolehagen økes, også for de som ikke deltar aktivt i hagen selv.

Forslag til sosiale tilstelninger og treff:

→ Inviter til åpen dugnad for foreldre og nærmiljø, gjerne i kombinasjon med kurs i noe som dere eller elevene kan noe om. Det kan for eksempel være forkultivering av småplanter, stauder eller beskjæring av bærbusker. Slik er det lettere å rekruttere til dugnad, samtidig som dyrkegleden spres til flere.

→ Inviter til vårmarked med salg av egenhøstede frø og egenproduserte småplanter.

→ Inviter til høst- eller julemarked med salg av egenproduserte varer fra skolehagen. Forslag til gode produkter er urtesalt, ringblomstsalve, teblandinger, krydderblandinger, tørkede spiselige blomster til kakepynt, chillisaus, syltetøy og eplejuice.

Hvis det er noen som har lyst og overskudd til å drive en konto for skolehagen på Facebook eller Instagram, er det også en måte å komme i kontakt med folk i nærmiljøet og med andre skoler som har skolehage.

↑ Flatdal oppvekstssenter i Seljord kommune åpner skolehagen med fest.

Til slutt

Denne boka er omfattende, og vi håper det ikke fører til overveldelse og apati, men heller til at dere blir inspirert og ser alle mulighetene skolehagen har å tilby. Det er mye man kan gjøre, men ingenting man må, og alt dere gjør er bedre enn ingenting. Prøv dere fram og ikke vær redd for å gjøre feil. Skolehagen kan være en viktig bidragsyter til folkehelsa, og til at barn har det bra på skolen og i hverdagen. Vi mener det vil gi sunne, kompetente og ansvarlige voksne som vet hvordan de skal ta vare på seg selv, naturen og menneskene rundt dem.

Skolehagen kan bidra til å åpne dører mot verden og framtida og gi historisk og kulturell innsikt og forankring. Den bygger på respekt for menneskeverdet og naturen, likeverd og solidaritet, og kan være et sted å utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang. Skolehagen vil gi kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør at elevene kan mestre livet og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. I hagen må elevene tenke kritisk og øve på å handle etisk og miljøbevisst, og de kan få medvirke og ha medansvar. Ja, vi siterer fra selveste opplæringsloven § 1-3, formålsparagrafen. For det er den himmelen vi vil male over skolehagearbeidet deres. Det er helt grunnleggende viktig. Takk for jobben du og dere gjør!

Anbefalinger av forhandlere av utstyr og materiell

Det finnes et hav av hagerelaterte produkter, produsenter og forhandlere. Det er rett og slett en jungel. Derfor finner du her en oversikt med anbefalinger. Det lønner seg på sikt å kjøpe inn utstyr og materialer av god kvalitet, som varer lenge og som tåler hard bruk. Produkter som laget i miljøvennlige materialer og produsert på en etisk måte er å foretrekke. Det går også an å involvere nærmiljøet. Kanskje noen har redskaper å donere? En sekk løv, gressklipp eller kanskje en stikling? Det er mange ressurser som kan kobles inn i skolehagens kretsløp.

Frø og planter

Bestill gjerne frø og planter tidlig. Mange ting kan bli utsolgt, f.eks. sertifiserte settepoteter. Lokale økologiske bønder kan også selge småplanter, så bruk gjerne lokale forhandlere hvis dere kan. Spør i nærområdet om det er mulig å få ta stiklinger av bærbusker, eller om noen vil dele stauder eller flerårige urter.

Frø:

→ Solhatt - www.solhatt.no

→ Kvann - www.kvann.no (krever at du er medlem)

Småplanter:

→ De Haes Gartneri på Jevnaker, Hadeland

→ Efferus i Undrumsdal, Vestfold

→ Gulen Gartneri i Gulen, Vestland

→ Lokale økologiske bønder eller hagelag

Hageredskaper

En skolehage må ha gode redskaper, men kjøp ikke mer enn dere trenger. Hvor mye utstyr dere trenger avhenger naturligvis av både skolen og klassenes størrelse og selve størrelsen på skolehagen.

Redskaper:

→ Vien Compagniet - www.viencompagniet.no

→ SawaGarden - www.sawagarden.no

Gjerder

Noen ganger trenger man et gjerde. Det kan være av praktiske eller estetiske grunner, eller begge deler. Et gjerde kan forhindre hærverk og rådyr, det kan virke skjermende for vær og vind, og det kan skape et mer intimt undervisningsmiljø i skolehagen. I tillegg kan det fungere som klatrestativ for planter. Det går an å bygge gjerder selv eller lage grønne vegger med planter. Bruk pil, bærbusker eller jordskokk, det er mange muligheter. Kastanjegjerder er lette å montere og fine, miljøvennlige og vedlikeholdsfrie. En mer tradisjonell variant er skigard.

Om Økologisk Norge

Økologisk Norge er en landsdekkende, ideell medlemsorganisasjon, og den eneste organisasjonen i landet som utelukkende arbeider for å styrke det økologiske landbruket og forbruket i Norge gjennom politisk påvirkning, informasjon og kommunikasjon.

Vi arbeider med praktiske tiltak for å styrke økologisk produksjon fra jord til bord, spre kunnskap og økologisk matglede. Mange av de frivillige er allerede engasjert i skolehager rundt om i landet, og har lenge ivret for at Økologisk Norge skal bruke sine faglige ressurser på området.

Vi har lokale lag som arrangerer aktiviteter året gjennom over nesten hele landet, i tillegg til et sekretariat i Oslo. Sekretariatet jobber i hovedsak prosjektbasert for å oppnå våre mål. Vi ønsker alle velkomne som medlemmer i Økologisk Norge. Vi har også et eget medlemskap for skoler som er interessert i skolehage, med relevante rabatter, faglig oppdatering og nettverksmuligheter. Jo flere vi er, jo mer tyngde har vi når vi fronter våre standpunkt for en bedre framtid.

Ønsker du mer informasjon kan du gjerne ta kontakt med oss. Økologisk Norge på nett: www.okologisknorge.no

Om skolehageprosjektet

Dyrk framtida – flere skolehager i Norge

Skolehageinteressen i Norge er stadig på vei oppover. Det er gode nyheter for barn og unge, og for framtida. I 2019 fikk Økologisk Norge støtte til skolehageprosjektet Dyrk framtida – flere skolehager i Norge, av Sparebankstiftelsen DNB. Prosjektet har blitt utvidet i to omganger, og varer foreløpig ut 2026.

Økologisk Norge ønsker å få til en større satsning på skolehagen som undervisningsarena, med mål om å løfte, styrke og modernisere den inn i vår tid. Vårt ønske er å spre kunnskap og inspirasjon om skolehager og skolehageundervisning, samtidig som nettverket mellom skolehagene i Norge styrkes.

For å oppnå prosjektets mål, jobber vi med å gjøre kunnskap og ressurser om skolehagedrift tilgjengelig. Det gjør vi blant annet gjennom denne boka og andre bøker. På nettsiden vår, www.skolehagerinorge.no, finnes mye mer informasjon om dyrking, samt undervisningsressurser, kursfilmer og variert faglig inspirasjon. For å styrke nettverket for de som jobber for og med saken, har vi etablert en møteflate for skolehager på Facebook (Skolehager i Norge), og vi arrangerer et nasjonalt skolehageseminar hvert år i prosjektperioden. Vi jobber også konkret med etableringen av nye skolehager på Østlandet. I løpet av prosjektperioden 2020-2026, vil vi ha bidratt til etableringen av 85 skolehager.

Les mer om hvordan dere kommer i gang med skolehage og dyrking på våre nettsider: www.skolehagerinorge.no

Skolehagedyrkeboka – en guide til dyrking i skolen er dyrkeboka for deg som er interessert i dyrking i et pedagogisk perspektiv. En skolehage, eller læringshage, er en hage der både planter og mennesker vokser og utvikler seg. Ønsker du en hage hvor det vokser så det knaker og hvor driften flyter godt? Hvor plantene blir kraftige og fine? Et sted hvor jorda bare blir bedre og bedre, og hvor barn og voksne, insekter og planter trives? Da er dette boka for deg.

Her finner du skoletilpassede beskrivelser av de praktiske gjøremålene i skolehagen. Alt fra å planlegge hagen og bygge opp bed til å så, luke, vanne, gjødsle og lage kompost. Du finner også pedagogiske tips til hvordan du kan jobbe med ulike temaer sammen med elevene, samt bakgrunnsstoff til å forstå hagearbeidet.

Denne boka er skrevet til lærere i den norske grunnskolen, men kan brukes av både barnehager, videregående skoler og alle andre som har hjerte for det å dyrke mat, fellesskap, læring og trivsel. God dyrking!

ISBN: 978-82-489-3518-6