Osloturisten
Gode naboer på Haugen Store parker, urbant kaféliv eller rusling langs elva. Ila og St. Hans haugen har alt. Der skillet mellom øst og vest går, har rik og fattig levd side om side i nesten hundre år. Tekst | Åslaug Birgitte Græsvold Foto | Anne Elisabeth Næss
– Jeg har ofte tenkt på å komme nærere
marka, men i stedet blir det til at jeg blir og blir, sier smykkekunstner Kathrine Lindmann. Her, i et lite, sjarmerende murhus ved Gamle Aker kirke har Kathrine verkstedet sitt sammen med kollega Kaja Gjedebo. Det bortgjemte strøket bak Vår Frelsers gravlund kalles gjerne «Lille Vatikanet», og det har sin ganske naturlige årsak. For utenfor døra til Kajas og Kathrines verksted yrer det av åndelighet. Her er den russisk-ortodokse kirke som jevnlig har prosesjoner ute på gravlunden. Her ligger St. Olav katolske kirke, St. Sunniva skole, Gamle Aker kirke og St. Olav bokhandel sammen med mer
verdslige naboer som håndverkere, musikere og til og med en smed. Kathrine både arbeider og bor på St. Hanshaugen. – Jeg trives veldig godt, det er midt i byen og har alt jeg trenger rundt meg, både av parker og butikker, forklarer kunstneren, og viser hvordan de to nitidig banker, brenner, bøyer og limer for å skape sine nydelige resultater. Det er helt stille i den lille, bortgjemte lungen på St. Hanshaugen. Komponerer Akerselva
Stille er det derimot ikke i Biermannsgården på Ila, østkantnabo til St. Hanshaugen. Skillet mellom øst og vest i Oslo går nemlig ikke ved Akerselva som mange hevder, men
beboeren forteller:
Henrik Nicolai Solem
54
obosbladet
– Jeg kommer fra Ullevål og Janneke er fra Sarpsborg. Vi har bodd her i åtte år, sier Henrik Nicolai Solem, som sammen med kona Janneke Kris tin Walther Solem bor i borettslaget Maridalsveien 64. – Vi var ute og gikk tur, fikk se dette området, og fikk lyst til å flytte hit. Vi er veldig fornøyde med nærheten til byen, trehusbebyggelsen rundt oss, Akerselva og St. Hanshaugen. Vi er midt i smørøyet, en rolig lunge i byen som er tett på alt, mener de to.
ved Uelands gate. Og det er nettopp arbeiderkulturen langs begge sider av elva som er fokus for det kaoset av lyder som med jevne mellomrom strømmer ut av bygningen Johan Fredrik Biermann skjenket arbeidernes barn for to hundre år siden. – Sånn ja! Og så kan vi prøve fosselyd fra dere jenter, roper komponist, musiker og musikkverkstedsleder Jon Halvor Bjørnseth over lydene. Rundt ham prøver en gjeng 11-åringer fra Sagene skole å utføre verkstedslederens oppdrag: Lage en komposisjon om Akerselva og omgivelsene rundt den her på Ila. Hit kommer skoleklasser og småbarns familier fra hele Oslo for å lage lyder, musikk og rare instrumenter. – Hva slags fabrikker var det som lå her i gamle dager, vet dere det, spør Bjørnseth. – Veveri. – Ja, og spinneri. Dette huset dere er i nå, var nok kanskje Norgeshistoriens første SFO, forklarer han ungene over instrumentene. Kanskje ville Biermann, med sitt gode forsett om å ha et tilbud til arbeiderbarna, likt utviklingen som har skjedd med