
Plass til alle
Oslo trenger flere boliger, nå. Framtidens boligpolitikk har kanskje aldri vært viktigere. → 14
Oslo trenger flere boliger, nå. Framtidens boligpolitikk har kanskje aldri vært viktigere. → 14
Sørg for rettferdig fordeling.
Noen har tenåringer som dusjer lenge, mens andre er raske med morgenstellet. Mange borettslag og sameier fordeler fortsatt utgiftene til varmtvann og oppvarming likt – uavhengig av faktisk forbruk. Det er verken rettferdig eller bærekraftig. For styre og beboere er det viktig å forvalte både kostnader og fellesskap på en god måte. Med Energiservice fra Lyse får beboerne individuell måling og betaler kun for sitt eget energiforbruk.
For kun 129 kr/mnd* per leilighet installerer vi målere for varmt tappevann og varme. Målerne regner automatisk ut hver boligs forbruk hver måned. Enkelt for styret i boligselskapet – rettferdig for beboerne. Ulike energibehov, én løsning.
Rettferdig og forutsigbar fordeling av energikostnader
Full oversikt i webportal – for beboerne
Automatisk og månedlig forbruksrapportering
Ingen administrasjon for styret
Vil du vite mer?
Send SMS med navn på boligselskapet til 416 70 818, eller les mer på lyse.no/boligselskap
*Prisen er ekskl. mva.
Det er noe eget med sommerlufta. Den dufter nyklipt gress og døsighet, tempoet senkes, og det er som om hele byen hviler. Når tempoet øker etter en god og lang ferie i september, er det tid for viktige valg – både på stemmeseddelen og i hverdagen. I denne utgaven av OBOS-bladet retter vi blikket mot boligpolitikken og hvordan den påvirker oss.
Boligmarkedet er noe de este av oss har et forhold til, enten vi skal inn på markedet for første gang, bytte bolig, eller hjelpe noen vi er glade i med å nne et hjem. Regjeringen mener det må bygges 130 000 nye boliger for å dempe prisveksten, men det store spørsmålet er: Hvem skal bygge dem, hvor skal de ligge, og vil det faktisk gjøre det enklere å komme inn på markedet? Dette er spørsmål som engasjerer, og som vi forsøker å belyse fra ere vinkler i denne utgaven.
For mange er det økonomiske en stor barriere. Et spennende tiltak er bokollektivene på Ulven. Her kan ere bo sammen til en lavere pris, og samtidig skapes det fellesskap som kan motvirke ensomhet. Det å bo alene kan være både dyrt og ensomt – selv om det ikke nødvendigvis gjelder alle. I denne utgaven møter du også Else Kåss Furuseth, som deler tanker om ensomhet og psykisk helse. Kanskje er nettopp nye boformer, som bokollektiv, en del av løsningen for noen.
God lesning, og lykke til med både små og store valg til høsten. Men først; ha en fantastisk sommer med alt den byr på.
Agneta Soleim Redaktør
Det er valgår. Arbeiderpartiet, SV og Høyre er enige om én ting: Det må bygges ere boliger i Oslo – nå. Side 14
E spørsmål, bare 12
Boligpolitikk, takk 14
Kronikken 24
Portre et 26
→ Sammen er vi mindre alene. Else Kåss Furuseth er klar for høstens valg med Ensomhetspartiet.
Ansvarlig redaktør
Hilde Stray Due hilde.stray.due@obos.no
Redaktør
Agneta Soleim agneta.soleim@obos.no
Redaksjonen
Eilert Fredlund Bjander eilert.fredlund.bjander@obos.no
Hampus Lundgren hampus.lundgren@obos.no
Bidragsytere i de e nummeret
Anne-Kristine Kronborg
Anine Willums Karp
Caroline Korsvoll
Christer Davanger
Daniel Kjørberg Siraj
Einar Aslaksen
Emilia Wigum
Emilija Dubauskaite
Erlend Wessel Carlsen
Hanne Aardal
Heidi Lauve Hanssen
Helena Schütz
Ida Ane Danielsen
Ingrid Stakkestad
Ingunn Andersen Randa
Jan Khür
Jane Ødegaard
Jan Tore Eriksen
Jon Arne Berg
Jonas Lisether
Arbeidpartipolitiker Tamina Sheri deen Rauf bor i Akerli bore slag på Kalbakken. Foto: Jan Khür
Julie Hrnčířová
Kathrine Hovind
Lise Juvkam Kingell
Magnus Berg
Newslab
Oscar Grønner
Pernille Münster
Silje Pileberg
Thomas Skjennald
Tore Weldingh
Medlemstilbud
Vibeke Skre ing
vibeke.skre ing@obos.no
Design og art direction Bielke&Yang
Trykk Stibo Complete
Opplag 413 394 ISSN 0807-9323
Utgi av OBOS, Hammersborg torg 1, Pb 6666, St. Olavs plass, 0129 Oslo. Tlf. 22 86 55 00 (sentralbord) obosbladet@obos.no
Mat er mer enn næring – det er kultur, identitet og historie. Opplev en utstilling om hvordan en nordisk matbevegelse skapte en interesse for lokale råvarer, naturmaterialer og landskap på tvers av landegrenser og kunstformer.
Se fullt program:
Daniel Kjørberg Siraj Konsernsjef OBOS
→ Det bygges for få boliger, og det som bygges har ofte feil størrelse.
ILLUSTRASJON: Jon Arne Berg/byHands
Når mange sliter med å komme seg inn på boligmarkedet må det tenkes nytt. Det må legges til rette for at det blir bygget langt ere boliger som er tilpasset befolkningsutviklingen og lommeboka til vanlige folk. Vi må derfor raskt nne løsninger for minstestørrelser på gode boliger, og vi må øke antall mindre leiligheter som bygges.
Elefanten i byggegropa er leilighetsnormen som begrenser hvor mange småleiligheter det er lov å bygge. Gjennom den samme normen gir politikerne også beskjed om at det skal bygges mange store boliger, boliger som stadig oftere mangler kjøpere.
Mange vil sikkert mene at dette er slik en utbygger som skal selge mest mulig tenker. Det er riktig at vi ønsker å selge det vi bygger, men vi har også en forpliktelse til å bygge boliger som medlemmene våre trenger og etterspør. Og tallenes tale er klar, demogra en har endret seg drastisk siden leilighetsnormen først ble vedtatt.
Flere aleneboende
Den nye virkeligheten har tru et boligmarkedet bare i løpet av noen få år. Statistikk fra SSB og Oslo kommune, viser at Oslo fra 2017 til 2024 har fått 34 000 nye husholdninger. Av byens nye husholdninger er 19 500 aleneboende og 8300 er par uten barn. Det betyr at disse gruppene står for henholdsvis 57 og 24 prosent av veksten. Antall husholdninger som har familier med hjemmeboende barn økte med omtrent 1600, noe som utgjør kun fem prosent av husholdningsveksten i samme periode. I
det tidsrommet har det bare blitt knappe 10 500 ere ett- og toromsleiligheter, og 12 500 ere boliger med re rom eller mer.
Ser vi på helheten, er andelen husholdninger med én person nærmere 50 prosent i landets største by. Selv om utviklingen ikke er like tydelig i ytre by ser vi også tendensene der. Andelen som bor alene er også der rundt 40 prosent, og andelen barnefamilier har falt med rundt to prosent de siste sju årene.
Boligbygging i utakt
Tallene viser tydelig at boligbyggingen og byutviklingen er i utakt med virkeligheten. Politikken som ble vedtatt for bare noen år siden virker ikke i dagens Oslo, og når leilighetsnormen også brukes utenfor de områdene
den var ment for, blir e ekten ekstra uheldig. Heldigvis har byrådet i Oslo nå signalisert at de vil myke opp normen i sentrumsbydelene, og at den ikke skal virke utenfor sentrum. Vi er glade for denne endringen, men etterlyser en enda sterkere styring fra politikerne, slik at planmyndighetene ikke fortsetter å jobbe mot den reelle befolkningsutviklingen.
Leilighetsnormen hadde gode intensjoner, og vi har aldri vært imot at familieboliger bygges i sentrumsbydelene, men nå må vi prioritere annerledes og bygge de boligene folk trenger og har råd til. Da kan vi påvirke et boligmarked som er i ferd med å bli en ulikhetsmaskin, i riktig retning. Samtidig kan vi sikre at de boligene som bygges har lavest mulig klimafotavtrykk.
Hele landet Spar penger på å bruke medlemsfordelene dine i sommer! I OBOS-appen får du oversikt over rundt 90 medlemsfordeler innen ferie og reise, økonomi, bolig, sport, kultur, transport, abonnementer og fornøyelsesparker. Ny av året er en kalender som viser alle aktuelle og raba erte arrangementer for store og små.
→ obos.no/medlemsfordeler
Hele landet Ønsker du å få nøkkelen kjapt i hånda i sommer etter kjøp av en nybolig? På obos. no har vi gjort det enkelt for deg ved å samle alle innfly ingsklare nyboliger du kan kjøpe i dag, og fly e inn i når du er klar. Søk opp aktuelt område for deg, og vips –full oversikt over boligkvaliteter, nabolag og (fast)pris! → obos.no/innfly ingsklare
Hele landet OBOS Banken er på pallen i Finansportalens sjekk av landets dagligbanker. De e er blant annet fordi vi har gratis bankkort og god rente på brukskonto. Sjekk om bankby e kan lønne seg for deg! → obos.no/bank
Bærum Thon-selskapet Thongård AS har inngå avtale om å kjøpe seg inn 50 prosent i OBOS-prosjektene Oksenøya bruk og vestre del av Flytårnet stasjon på Fornebu. –Avtalen sikrer at vi kan holde høyt trykk på boligbyggingen. Det er viktig for medlemmene våre at det så raskt som mulig blir bygget flere boliger. De e samarbeidet gjør at vi også kan se e i gang bygging andre steder, og tilby flere boliger – også med ordningene Bostart og Deleie, sier konserndirektør Ingunn Andersen Randa i OBOS. De første boligene på Oksenøya bruk forventes å bli lagt ut for salg høsten 2025, med byggestart i 2026. → obos.no/oksenoya-bruk
Oslo Mange ungdommer opplever utfordringer med å få sin første jobb. OBOS stø er i samarbeid med InterBridge, et gratis lederskapsprogram for ungdom mellom 14–18 år i Oslo. Gjennom fire samlinger i våres fikk deltakerne jobbe med temaer som selvledelse, relasjoner, samfunnsengasjement og framtidstenkning. E er programmet får deltakerne mulighet til å bli med på OBOS’ arbeidsmestringskurs, hvor de lærer mer om arbeidslivet. Når kurset er fullført, får de mulighet til å søke ungdomsjobb gjennom, og for OBOS. Les mer i høstens utgave av OBOS-bladet. → obos.no/ung
↑ – Kjenn etter hva som gjør deg glad. Alt er lov når det kommer til farger, sier fargerådgiver Ingrid Simensen på side 58.
Hele landet Hver sommer kan OBOS-medlemmer oppleve mer for mindre. OBOS er sponsor for flere ulike festivaler og konserter rundt om i landet, og alle OBOS-medlemmer får en ekstra hyggelig pris! Last ned OBOS-appen for full oversikt og kalender, og sikre deg 20 prosent redusert pris på festivalpass til blant annet Utopia, Festningen og By ordfestivalen. → obos.no/festivalsommeren
For mange OBOS-blad?
Hele landet Er dere flere OBOSmedlemmer i husstanden som får OBOS-bladet? Du kan enkelt avbestille abonnementet di ved å logge inn på Min side på ne siden vår, eller ved å klikke deg inn på Min side i OBOS-appen. Her får du oversikt over medlemskapet di og OBOSabonnementene dine. → medlemsservice@obos.no
Velkommen til vår butikk i Drammen på 2 000 m2 med hagestuer, drivhus og interiør!
2025-katalogen er her! Bestill ditt gratiseksemplar!
Utemiddag, uavhengig av vær og vind! Skreddersydde glasspartier, hagestuer og drivhus tilpasset etter dine mål. Lange garantier, og stormgaranti inkludert på alle drivhus. Svenskproduserte hagestuer av høyeste kvalitet, til konkurransedyktige priser. Nordens ledende leverandør med gratis frakt på alle bestillinger! Willab Garden – Bygget for å vare i mange år. Se våre aktuelle kampanjer på willabgarden.no
Ta en utflukt til våre butikker!
Drammen
Kobbervikdalen 153, 3036 Drammen (Avkjøring 27 fra E18)
Munkedal
Sälebyvägen 4, 455 91 Munkedal, Sverige Kun 50 minutter sørover på E6 fra svenskegrensen
drivhus • hagestuer • utemøbler • willabgarden.no
Telefontider: Man–fre 09.00–17.00 tlf. 69 83 77 00 Åpningstider butikk: Man–fre 10.00–18.00 · lør 10.00–14.00
Anne-Kristine Kronborg Arkitekturhistoriker og førsteamanuensis ved NMBU
→ Til høsten er det valg, og kanskje blir boligbygging et tema i valgkampen.
Arbeiderpartiet har i hvert fall startet friskt med en lovnad om 130 000 nye boliger innen 2030. Det var stortingsvalg for nøyaktig 60 år siden også, og den gangen utartet valgkampen til et regelrett boligkappløp der partiene overbød hverandre i å love nye boliger. Venstre gikk til valg på et løfte om å få bygd 160 000 boliger i løpet av re år, og det var kanskje en av grunnene til at de borgerlige vant valget i 1965.
Helge Seip fra Venstre ble ny kommunalminister. Han mente alvor med boligbyggingen, og har gått inn i historien som en av våre mest handlekraftige boligpolitikere. Seip var heldig med én ting, nemlig at han hadde et velsmurt boligpolitisk maskineri til rådighet – med Husbanken som motor. Nå ble Husbanken fylt godt opp, for å kunne nansiere alle de nye boligene. Kommunalminister Seip hadde også et klart budskap til alle landets kommuner: Ska tomter! Det var kommunenes oppgave å erverve tomter og klargjøre disse for boligbygging, inkludert det som trengtes av teknisk infrastruktur – fra veier til strømkabler og vannrør.
Et tredje grep for å realisere boligprogrammet gikk ut på å e ektivisere og industrialisere selve byggingen. Nye materialer og byggeteknikker ble tatt i bruk for å spare tid og arbeidskraft. Kombinasjonen velfylt husbank, kommunale tomter og rasjonelt byggeri ga resultater – dog ikke 160 000 boliger på re år. Men nesten. Opptellingen i 1969 stoppet på 136 000.
Industrielle byggemetoder ble ta i bruk fra midten av 1960-tallet. Blokker ble bygd av prefabrikerte betongelementer, og trehus ble fremstilt på fabrikk. Sankthans ellet bore slag på Haugerud i Oslo sto ferdig i 1969, og er tegnet av arkitektene Cappelen og Rodahl. Husene ble produsert på OBOS’ egen elementhusfabrikk. Alle er like, men bebyggelsen oppleves likevel som variert. Her klarte man å kombinere masseproduksjon med høy bokvalitet og høy arkitektonisk kvalitet. Sekstitallsarkitektur på si aller beste!
Politisk enighet
Alle er enige om at det må bygges flere boliger
Side 14
Boligkrisen
Konserndirektøren om boligkrisen og boligbygging
Side 24
Hva er fordelene ved å bygge høyt?
TEKST: Caroline Korsvoll FOTO: Julie Hrnčířová
– Høyhus kan bidra til å gjøre Oslo til en bedre by hvis de bygges riktig, sier Herman Søndenaa i Miljøpartiet De Grønne. Partiet har ikke høydeskrekk, men stiller høye klima- og miljøkrav til framtidens høyhus.
– Det er viktig å bevare grøntarealene i Oslo, samtidig som at areal er et knapphetsgode. Det er en konsensus i befolkningen om ikke å bygge ned marka, og bevare grønne arealer innenfor byggesonen. Dermed har vi satt en stram ramme som gjør at vi må vurdere å bygge høyere når innbyggertallet vokser.
– Hvis vi bygger høyere og tettere rundt kollektivknutepunktene kan det bidra til en mer bærekraftig byutvikling som gjør at folk kan la bilen stå. Det er miljøvennlig og sparer samfunnet for store klimagassutslipp.
– Istedenfor å legge oss jevnt på et mellomhøyt nivå, ønsker vi variasjon. Framtidens høyhus er slankere, og ved å trekke volumene opp noen steder og ned andre steder, slipper sol og lys til. Når vi bygger i høyden, kan vi også tillate oss å frigjøre mer areal på bakkeplan.
– Om bygget er 42 eller 47 meter høyt spiller ikke så stor rolle – det handler om kvalitetene bygget bringer til førsteetasjene og omgivelsene rundt. Høyhusene må gi kvalitet tilbake til byen. Det blir viktig å sikre at bygulvet skaper aktivitet, at det er sosialt og at folk har det de trenger i nærheten, slik at de slipper å dra til sentrum. –
Når det bygges høyt, må det bygges i henhold til Oslos klimamål, og høyhusstrategiens strenge klima- og miljøkrav. Disse kravene skaper også kul innovasjon i byggenæringen.
NAVN: Herman Søndenaa (34)
BAKGRUNN: Er vara i Oslo bystyre og var byrådssekretær for byutviklingsbyråd Hanna Marcussen forrige periode. Han var blant annet med på arbeidet med den nye høyhusstrategien som det rødgrønne byrådet fikk vedta , og er positiv til å bruke høyhus for å få mer variasjon i byutviklingen.
ELLERS: Han har studert fiskeri og havbruksvitenskap og ta en master i akvakultur hvor han skrev om industriell produksjon av tare. Han har jobbet som fiskehandler og jobber nå i fagforeningen Tekna. Bor på Sofienberg i Oslo.
Ensomhetspartiet Ønsket om et robust samfunn som motvirker ensomhet
Side 26
→ – Høyhusene kan også være et verktøy for å bevare flere bygninger, for eksempel ved å bygge på eksisterende bygninger istedenfor å rive. Riving fører til store klimautslipp, og bevaring av bygg blir enda viktigere når Oslo vokser.
Hvordan ville Oslo sett ut dersom Arbeiderpartiet, SV eller Høyre kk bestemme? Vi har spurt politikerne om boligpolitikk og byutvikling, og de er i alle fall enige om én ting: Det må bygges ere boliger i Oslo – nå.
TEKST: Caroline Korsvoll FOTO: Jan Khür
Tamina Sheri deen
Rauf bor i Akerli bore slag på Kalbakken. – De e er en klassisk OBOS-landsby der jeg har marka re utenfor døra og byen er bare en T-banetur unna. Jeg har en kjærlighet for Groruddalen. Det er verdens fineste «bygd».
Boligpolitikk er et brennaktuelt tema før høstens valg. I disse dager nsliper de politiske partiene budskapene sine for å tre e potensielle velgere. Skal det eksempelvis bygges høyt eller lavt, tett eller spredt? Og hvilken rolle skal staten, kommunene og det private spille ved utbygging og forvaltning av boliger?
Vi tok en tur til Oslo Rådhus for å spørre Tamina Sheri deen Rauf i Arbeiderpartiet, Sunniva Holmås Eidsvoll i Sosialistisk Venstreparti og James Stove Lorentzen i Høyre hvordan deres parti vil løse Oslos boligkrise.
– Kan du fortelle li om din boligreise?
Tamina: – Jeg er født og oppvokst i Oslo. Vi bodde først i en bygård på Torshov, før familien yttet til en terrasseleilighet på Furuset og så videre til en enebolig på Grorud. For ett år siden kjøpte jeg min første leilighet på Kalbakken i Groruddalen. Beliggenheten er perfekt for meg, med nærhet til både kollektivknutepunkt og marka. Det første jeg tenkte da jeg kom inn i leiligheten var, «her kan jeg bo».
Sunniva: – Jeg vokste opp i Ringsaker og ytta til Oslo etter videregående. Etter mange år i ulike bokollektiver rundt omkring i byen,
kjøpte jeg leilighet på Grünerløkka med kjæresten min i 2011. Da var jeg høygravid. Planen var at oppussingen skulle være ferdig før fødselen, men det gikk ad undas. Da vi yttet inn, bestemte jeg meg for at vi aldri skulle pusse opp igjen. Det løftet har jeg holdt. Vi bor fortsatt i samme leilighet.
James: – Jeg bodde mange år i utlandet, så jeg var relativt etablert da jeg kjøpte min første bolig i mars i 1993. Den våren nådde eiendomsmarkedet i Norge et bunnpunkt, og det har stort sett bare gått oppover etter det. Jeg var altså veldig heldig og hadde aks med mitt førstegangskjøp. Huset vi kjøpte er på Holmenkollen, og vi bor fremdeles i samme hus.
– Hvilke områder i byen bør prioriteres for utbygging, og hvordan vil dere balansere behovet for nye boliger med hensyn til høyde, te het og vern av grønne områder?
Tamina: – Det viktigste er å bygge smart, og sikre at fysisk og sosial infrastruktur er til stede. I kommuneplanens arealdel er det kollektivknutepunktene som er utviklingsområder, og da særlig langs tog- og T-banelinjene. Eksempler på områder vi ønsker å bygge og
HVEM: Tamina
Sheri deen Rauf (27)
HVA: Byutviklingspolitisk talsperson for Oslo
Arbeiderparti
HVOR: Bor på Kalbakken
HVEM: Sunniva Holmås Eidsvoll (41)
HVA: Leder i Oslo Sosialistisk Venstreparti (SV)
HVOR: Bor på Grünerløkka
utvikle er Hovinbyen, Bryn, Furuset, Skøyen og Mortensrud.
– Vi har en arealknapphet i Oslo, og for å få plass til alle som vil bo i byen må det fortettes der det egner seg. Arbeiderpartiet har ikke høydeskrekk, og er positive til høyhus på over seks etasjer. Variert beboersammensetning er viktig, så vi må også bygge småhus og lavere bebyggelse der terrenget tillater det. Når det er sagt er det ikke lenger en selvfølge at alle i Oslo eier et rekkehus med hage og trampoline.
– Vern av grønne områder og bygging av boliger er et dilemma og en problemstilling vi må ta prosjekt for prosjekt. Grøntområder er viktig både i sosialt og klimamessig perspektiv, samtidig er den eneste løsningen på boligkrisen å bygge mer.
Sunniva: – Vi vil helst bygge boliger langs skinnegående transport som trikk, tog og bane, slik at folk kan klare seg best mulig uten bil i hverdagen. For oss er det viktig at det fortettes i hele byen, også i vest. Smestad er et utviklingsområde med et godt kollektivtilbud, som er nær byen og har et stort potensial. Det samme gjelder på Hauketo, øst i Oslo.
→ – Vollebekk er et godt eksempel på et område som er utviklet med høyere ambisjoner enn bare å produsere boliger. Det er gode fellesarealer på torget som fungerer som en reell møteplass, sier Sunniva Holmås Eidsvoll i SV.
– SV har sagt ja til høyhus i Oslo, selv om vi ønsket oss noe lavere høyder enn det som er vedtatt. Høyhus kan bidra til å realisere mange ere boliger, noe som også er viktig for at boligprisene ikke skal skyte i været. Samtidig kan det bidra til bedre byrom, torg og møteplasser. Vi må ta vare på særpreget i Oslo når det utvikles, og en variasjon av ulike høyder og skalaer kan fungere godt. Men selv om vi bygger tettere, kan vi ikke lempe på kvalitetskravene.
– Vi må også ta vare på naturverdier. Oslo skal være en god og grønn by for naturmangfold og rekreasjon. Vi ønsker å bevare det grønne preget i småhusområdene, og sørge for grønne lunger i resten av byen.
James: – Det store potensialet er i transformasjonsområdene utenfor Ring 3. Hovinbyen er størst, men det er også andre utviklingsområder i Groruddalen, samt på Søndre Nordstrand, Ullern, Skøyen og Vækerø. Dette er store og såkalte «grå områder» som parkeringsplasser, lagerbygninger og utdaterte kontorbygninger som kan konverteres til boligområder. – En stor gevinst er at disse grå områdene blir grønnere når vi bygger boliger der, fordi boligutbygging stiller krav til uteoppholdsarealer.
←
– Ho sveien hage er fint utformet med spennende arkitektur, fine fasader med murstein og en varm farge. Jeg liker spillet og mønsteret i fasadene som bryter opp, sier James Stove Lorentzen.
→ Jeg liker de inngangene som er brede og inviterende, samt utformingen av de innebygde balkongene. Jeg liker også tunet mellom blokkene med trær, benker, gangvei og grønt, sier James Stove Lorentzen.
→
Vi kan plante trær, anlegge parker og friluftsområder, og samtidig som vi bygger ere boliger skaper vi også et bedre bomiljø.
– Vi mener at transformasjonsområdene ikke er et naturlig område for å bygge småhus, så der ønsker vi hovedsakelig blokkbebyggelse. Innenfor høyhusstrategien er det enkelte områder man kan tillate høyhus, og det vil vi vurdere i hvert enkelt tilfelle. Men småhusområdene vil vi beholde og ikke bygge ned. Disse grøntområdene har en verdi for byen.
– Jeg synes vi har god kontroll på balansen mellom utbygging og det grønne. I byggesonen er det lite nedbygging av grønt, og vi ønsker å bevare markagrensen, ta vare på bekkefar og sikre avstand til vann når vi bygger boliger.
– Vi trenger 130 000 nye boliger i Norge innen 2030. Hvem skal bygge disse, og vil de e løse boligkrisen?
Tamina: – Det er et ambisiøst mål, men helt riktig. Vi ser en svak økning med igangsettelser og er avhengige av å fortsette et godt samarbeid mellom det o entlige og det private for å få det til. Oslo kommune eier ikke mange tomter, så her er vi avhengige av private
aktører. Kommunen må være tydeligere på våre forventinger, hvor og hva som skal bygges, og de må regulere raskere.
– Kunne vi sett på en fast track-ordning som ikke strider med overordnete planer, som bidrar til at vi kan bygge ere boliger, raskere?
Trenger vi å bygge tre lekeplasser i tilknytning til aldersvennlige boligprosjekter, for eksempel? Slike krav må vi se nærmere på. – På den andre siden må utviklerne også forholde seg til de overordnede planene og kravene som stilles. Det som tar mest tid i reguleringsprosesser i dag, er at vi mottar forslag som strider drastisk imot overordnede planer. Det betyr at vi må gå ere runder, noe som gjør at saksbehandlingen tar lenger tid. Utviklerne må også sette i gang bygging når planene er vedtatt. Det blir ikke billigere å vente, for behovet bare øker.
Sunniva: – Vi ønsker oss en boligpolitikk som er mer politisk styrt og mindre markedsstyrt. SV mener det er et problem at boligbyggingen har blitt styrt av markedsinteresser, og at en «tilbud og etterspørsel»-tankegang gjør at prisen for å bo øker når det er usikre tider i verdensøkonomien. Vi er ikke så opptatt av
HVEM: James Stove Lorentzen (68)
HVA: Høyre-politiker og byråd for byutvikling i Oslo
HVOR: Bor på Holmenkollen
Det skal være boliger med dagslys, som er skjermet mot støy og med nok plass til å leve.
Sunniva Holmås Eidsvoll, leder i Oslo Sosialistisk Venstreparti
hvem som bygger boligene, men heller hvordan de eies og hvordan reglene rundt fungerer når boligene står ferdig. Byen trenger trivelige nabolag med borettslag og stiftelser, ikke kommersielle utleiemaskiner.
– Vi må få fart på boligbyggingen, og SV vil stille krav om at boligreguleringer må realiseres i løpet av et visst antall år. Vi synes ikke det skal være mulig å spekulere i bolig.
– Det må være en nedre grense for hvor liten en bolig kan være. Små leiligheter kan føre til trangboddhet og dårlige boforhold.
James: – For Oslo har vi et minimumsmål om å regulere 3 000 boliger i året. Det er private som må bygge, men kommunen må legge forholdene til rette og sikre infrastruktur slik at private selskaper kan gjennomføre. – De este er enige om at for mange krav sinker utbyggingen. Vi mener at digitalisering og raskere saksbehandling i Plan- og bygningsetaten vil få fortgang i prosessene. – Vi må bygge for å møte etterspørselen.
Det er ikke likegyldig hva slags boliger som bygges, folk skal ha råd til boligene også. Vi må sørge for å bygge noe som folk har råd til, og som de trenger.
– Hvilke konkrete tiltak vil dere gjennomføre for å gjøre boligmarkedet mer tilgjengelig for unge og førstegangskjøpere?
Tamina: – Det viktigste vi har gjort er å styrke Husbanken og startlånsordningen som gjør at ere får et boliglån de ikke ville fått ellers. Det andre er etableringen av Oslobolig, som er et konsept der personer som ikke har stor egenkapital, men som har råd til å betale lån hver måned, skal kunne kjøpe halvparten av en leilighet og betale leie til Oslobolig på resten. Vi ønsker å styrke dette, og vil gjerne se nærmere på ere alternative boligkjøpsmodeller.
Sunniva: – Vi mener at nye boligmodeller kan være en del av løsningen. Da vi satt i bystyret, etablerte vi Oslobolig – et selskap som skal kjøpe boliger og selge videre til folk gjennom ulike boligmodeller, slik at de med vanlig lønn kan kjøpe seg bolig i Oslo. Dette gir ere unge muligheten til å komme seg inn på boligmarkedet. Vi vil også teste ut ere andre alternative og kollektive boformer.
– Vi vil også øke lånerammen til Husbanken slik at Husbanken kan hjelpe ere, og sikre unge og førstegangskjøpere startlån. – Studentboliger er også viktig for oss. SV kk forhandlet inn en historisk høy satsing på studentboliger i forhandlingene med regjeringen om årets statsbudsjett, og sikret tilskudd til 3050 studentboliger. Mange av disse skal bygges i Oslo.
James: – Vi trenger ere studentboliger i Oslo. Høyre er opptatt av at også private aktører skal få bygge studentboliger, og bransjen er positiv. Vi vil også jobbe for at private utbyggere av studentboliger skal få husbank nansiering, noe som vil være gunstig for dem. – Med dagens priser er det vanskelig å komme inn på boligmarkedet for førstegangskjøpere, og for å tre e dette segmentet må vi også bygge mindre leiligheter. Vi vil myke opp leilighetsnormen, og tillate å bygge leiligheter ned til 30 kvadratmeter. Slike boliger passer etterspørselen og har en pris som ere unge og førstegangskjøpere kan betale.
– Hvordan tror dere byen ser ut om 20 år hvis deres politikk får gjennomslag?
Tamina: – Jeg er opptatt av at Oslo skal være en kul by! Det skal være kult å bo, besøke og bruke byen. Hvis vi får styre skuta, skal det bygges forskjellige boliger av høy kvalitet, i gode nabolag der fjorden og marka er en liten
tur unna med kollektivtra kk, eller ved sykkel og gange. I framtiden håper jeg vi får ere spennende bygg og færre kjedelige fuglekasser. Det er selvsagt viktig med kvaliteten på innsiden av boligen, men tenk så mange som går forbi og har en opplevelse av utsiden av et bygg. Jeg ønsker at man kan gå i byen og også oppleve skjønnhet.
Sunniva: – Oslo kan bli en mindre segregert by med bedre og mer blanda boforhold, og et sted der folk kan bo i nærheten av de este funksjoner uten å være avhengige av bil i hverdagen. Det skal være gode, grønne utearealer der det bygges, boliger skal ha dagslys, være skjermet mot støy – og folk skal ha nok plass til å leve. – Alle som har viktige yrker i byen, for eksempel innen helse og transport, skal ha råd til å bo i byen og slippe å bruke timevis på å pendle til og fra jobb. – SV ønsker en mer bærekraftig byutvikling med mer energivennlige bygg, utnyttelse av solenergi på byens tak og mer grønt i alle byrom.
James: – Å skape ere lokale landsbyer utenfor Ring 3 er en ambisjon. Vi heier på den bymessige utviklingen vi ser på for eksempel Sæter og Røa, der det er møteplasser og torg med bygulvsaktivitet, slik at folk slipper å dra til sentrum i hverdagen. Noen kaller det nærhetsbyen og 15-minuttersbyen, men jeg kaller det en lokal landsby.
– Tidligere ble nabolag bygget med lamellblokker og et kjøpesenter, og nå ser vi ere slike nye urbane møteplasser på Løren og Linderudløkka. Her er det store boligprosjekter med en piazza i midten der folk sitter på utekaféer, der det er grunnlag for forretning og der butikker overlever. I framtiden håper jeg det blir ere slike landsbynabolag med folkeliv og aktivitet. → obosbladet@obos.no
Ingunn Andersen Randa Konserndirektør
Boligutvikling Storby
Det må tas grep for å sette fart på boligbyggingen.
Regjeringen har lagt opp til en ambisiøs boligpolitikk med igangsetting av 130 000 nye boliger innen 2030. Det er en stor endring fra de siste årene, hvor byggingen av nye boliger nærmest har stoppet opp. Vi i OBOS strekker oss langt for å bygge boliger folk har råd til og lyst til å bo i. Dagens rammer gjør dette mer krevende enn det trenger å være. Med kun fem år til 2030, og hårete mål er lite verdt uten handling.
Edruelige byggekrav
Vi i OBOS ønsker å tilby kjøperne våre boliger og omgivelser som gir god livskvalitet, uten unødig påvirkning på verken klima eller natur. Men stadig skjerpede krav gjør det både vanskeligere og dyrere å bygge. Arbeiderpartiet har vedtatt å utrede om nye boligprosjekter skal nansiere nye idrettsanlegg. Regjeringen har foreslått et krav om å pålegge bygging av eget til uktsrom i alle bygg over 1000 kvadratmeter. Fra april i år kan kommunene kreve nullutslipp fra byggeplasser. Miljødirektoratet ønsker å pålegge nye boligprosjekter å lage en konsekvensutredning om naturpåvirkning. Intensjonen bak hvert enkelt krav er god, men det ender til slutt opp med at boligkjøperne må betale enda mer. De eksisterende kravene utbyggere må forholde seg til, kunne vært mer nyanserte og kostnadsbesparende. Behovet for dagslys på et soverom og i en stue er ikke nødvendigvis det samme, men i dag er kravet likt. Det stilles samme krav til støy fra omgivelsene i både by og land, selv om aksepten hos beboere sannsynligvis er høyere i byen. Det nnes ere slike
eksempler på ting som kunne vært tatt hensyn til og dermed gjort boliger både billigere å bygge og kjøpe.
Vi bygger, også i dårligere tider Prispresset gjør at det er vanskeligst å etablere seg i storbyene. Bankenes krav om 10 prosent egenkapital gjør det utfordrende for mange. Husbankens krav om fem prosent kan være løsningen for mange som trenger nansiering. Denne kvoten for startlån til førstegangsetablerere fra Husbanken er øremerket storbyene og kan gjøre det mulig for ere å kjøpe seg sin første bolig.
OBOS vil være med å ta initiativet for at regjeringens målsetting skal bli en realitet. På ere vis er vi i gang for lengst. For å sikre tilførsel av boliger i markedet har vi satt i gang mange boligprosjekter de siste par årene, selv med svakt salg. I ere tilfeller har vi begynt å bygge før salget har kommet i gang.
Senking av terskelen
Nesten 70 prosent av førstegangskjøpere mellom 20 og 29 år i Oslo får økonomisk hjelp av foreldrene når de skal kjøpe bolig. Vi mener boligdrømmen må være oppnåelig også for de uten foreldrebank.
I dag sier Borettslagsloven at maks 20 prosent av boligene i et borettslag kan selges med Deleie. Regjeringen har foreslått å øke dette til 50 prosent. En rask behandling i Stortinget vil bidra til at ere får muligheten til å eie sin egen bolig.
Med OBOS Bostart og Deleie kan veien til
egen bolig bli litt kortere. Med OBOS Bostart kjøper du en bolig til litt lavere pris enn markedspris. Med Deleie kan du kjøpe halve boligen eller mer, men bo i hele. For den halvparten du ikke kjøper, betaler du en månedlig leie til OBOS. Dette er populært blant boligkjøperne våre. Over 1800 boliger er kjøpt med et av disse alternativene.
I tillegg bygger vi seks bokollektiv på Ulven i Oslo. Kjøperne får eget soverom og tilgang til over 100 kvadratmeter med fellesarealer, til en lavere pris enn man ellers må ut med for å kjøpe bolig i Oslo.
Vi utvikler boliger for framtidens behov Små og store husholdninger trenger ulike boliger. I Oslo består omtrent halvparten av husholdningene av kun én person, og andelen har økt de siste årene. I OBOS Living Lab, vår egen innovasjonslab, har vi testet ut ulike boformer i ere år. For å kunne møte behovet for boliger tilpasset single husholdninger og deres lommebok, tester vi nå ut hvilke kvaliteter som trengs for å kunne bo komfortabelt i en kompakt leilighet under 35 kvadratmeter. Vi blir også stadig ere eldre. På Lambertseter og Ulven i Oslo bygger vi boliger som er spesielt tilrettelagt for å kunne bli boende hjemme enda lenger, i sosialt fellesskap med andre beboere. Dette er de første to prosjektene ut, og ere kommer.
OBOS’ mål er å bidra til at så mange som mulig oppnår boligdrømmen. Gjerne 130 000 de neste fem årene. Vi lover å gjøre det vi kan, men vi må være ere som drar lasset.
Else Kåss Furuseth har nettopp blitt leder for Ensomhetspartiet, men drømmer allerede om at det skal legges ned.
TEKST: Hanne Aardal FOTO: Anne Valeur
Når man kjemper for et varmere samfunn, må man selvsagt ha hjertebriller. – Kjæresten min Tommy spurte om jeg skal ha på meg disse brillene hver dag. Ja, selvfølgelig, det er jo en bruksbrille! sier Else.
– Tanken min har alltid vært at hvis noe er vanskelig, så vis det fram!
Else Kåss Furuseth (44) sitter ved et respatexbord i det nye lokalet til Ensomhetspartiet i Gamlebyen i Oslo. På veggene henger bannere, ballonger og visne blomster. Det lukter fuktig kjeller.
– Jeg har blant annet lagd tv-serier om ikke å ha barn, om vektreduksjon og om selvmordsforebygging, og selvsagt kan det si noe om min evne som journalist, men konklusjonen er nesten alltid: «Sammen er vi mindre alene». Alt blir bedre hvis vi snakker om det eller gjør det sammen med noen.
Gammelt fellestoale
Elses nyeste prosjekt er kanskje det største av dem alle. Det som startet som en «dårlig idé» har blitt realitet – hun har startet og blitt leder for sitt eget politiske parti. Det overordnede målet er å starte en folkeaksjon mot utenforskap.
– Det handler om trass. Og sinne, kanskje. Da de nye selvmordstallene ble presentert i april, var det nærmest bare en notis i avisene. 727 mennesker tok livet sitt i 2024. Hadde det vært tra kktall, ville det vært innkalt til pressekonferanse, sier Else og smekker igjen lokket på Mac-en.
– Jeg synes det er rart at de som bestemmer her i landet ikke er enda mer opptatt av ensomhet og selvmordsforebygging. Mange var imot at jeg skulle starte et parti. «Da gjør jeg det uansett!» sa jeg – for dette haster! Else samlet inn 6108 underskrifter, kk Ensomhetspartiet registrert og hanket inn blant andre søsteren Cecilie, pappaen Kristian og kollegaen Solveig Kloppen til å sitte i styret. Nå er målet å komme inn på Stortinget og engasjere de andre partiene.
– Jeg sitter her alene i et leid lokale som jeg tror har vært Sporveiens gamle fellestoalett.
Jeg får jo ikke gjort noe uten samarbeid, jeg bare melder meg på, jeg!
Trøstet de voksne 44 prosent av nordmenn er plaget av ensomhet, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå. Else tror problemet er sammensatt. Det kan handle om økonomi, boforhold, psykisk helse, rusproblematikk, økt digitalisering – og rett og slett om vi bryr oss nok om hverandre.
– Jeg tenker at alt henger sammen med alt, og har pratet med veldig mange mennesker som føler at de faller utenfor. Det tror jeg vi må trosse et ubehag for å gjøre noe med. Else stryker hånden over et klistremerke hun har limt på datamaskinen. En munn med store, røde lepper påskrevet bokstavene S-H-I-T.
– Regjeringen har en nullvisjon for selvmord, likevel har tallene bare gått oppover de siste årene. Jeg tror på individuell behandling og på at alle må få like muligheter uansett hvor de bor. Nullvisjonen kan i verste fall være en hvilepute –«vi er enige om det», liksom. Jeg tror i hvert fall det er farlig ikke å reagere når den ikke fungerer.
Else var bare 11 år da hun selv mistet moren i selvmord. En tidlig morgen vinket hun og søsteren til moren der hun sto og smilte på trappa i frottémorgenkåpen sin. Da jentene kom hjem igjen fra skolen, kk de beskjeden. – Dette var på 90-tallet, og heldigvis har vi litt mindre berøringsangst når vi snakker om selvmord i dag. Som etterlatt nå blir du forhåpentligvis møtt med større åpenhet. Da mamma døde, føltes det innimellom som om jeg gikk rundt og trøstet de voksne.
Ensom i sorgen
I 2009 tok også Elses storebror Lars Kristian sitt eget liv. Else har tidligere delt historien om ham og moren i monologen Kondolerer og i ere intervjuer. Hun innrømmer at det kan føles →
NAVN: Else Kåss Furuseth (44).
JOBB: Komiker, programleder og leder for Ensomhetspartiet.
AKTUELL MED: Ønsker å starte en folkebevegelse mot utenforskap. Gjennom ulike arrangementer, kampanjer og strategisk arbeid jobber hun for at minst én milliard kroner skal øremerkes til strakstiltak mot ensomhet. I høst ser du henne i forestillingen «Folkemøte», der hun forteller ekte historier om utenforskap i Norge i dag.
Trenger du noen å snakke med?
Ring 116 123
«Jeg har ha veldig mange rundt meg som har hjulpet meg, og jeg har prøvd å fylle tiden min selv, men i sorgen kan jeg føle meg ensom.»
Else
Kåss Furuseth
→ ensomt å ha mistet noen på den måten hun har.
– Jeg har hatt veldig mange rundt meg som har hjulpet meg, og jeg har prøvd å fylle tiden min selv, men i sorgen kan jeg føle meg ensom. Det er ikke det at jeg ikke føler meg forstått, det er mer en sånn evighets Det er uforståelig. Og det kan være en ensom følelse.
Tror du at moren din er med deg på et vis?
Else må tenke. – Søster’n og pappa er med meg. Mamma også, men jeg tenker at hun kanskje ler av meg nå. Hun hadde ikke digga det lokalet her! Ikke den svarte kjolen min heller. Hun hadde nok foretrukket noe i rødt, hvitt og blått, sier hun med et ir.
– Jeg ledet Bipolardagen nettopp, og da så jeg for meg at hun sto der og sa: «Tror du at jeg kommer tilbake bare fordi du gjør dette, du?» Else ler, men ordene kjennes i magen.
– Både mamma og broren min var veldig glad i meg, og selv om jeg selvsagt husker også triste ting, minnes jeg dem med glede. De var veldig ertende typer, begge to. Jeg synes jeg hører broder’n: «Åååh, partileder, skal du kjøpe ny blazer nå, da?» – Men de ville vel vært stolte av deg for den jobben du gjør nå?
Kanskje? Jeg tenker ikke så mye på det.
Jeg må ironisere litt over mitt eget engasjement, for det er jo en gryterett dette, av det jeg har opplevd privat og hva jeg ønsker å bruke livet mitt til. Jeg gjør masse tull, jeg gjøgler og holder på, og det kan jo være at man gjør en forskjell – men det kan også hende at man ikke betyr en dritt!
Else ler igjen før hun tar seg i det:
– Kjæresten min Tommy sa det så nt på ettårsdagen for bryllupet vårt i Spektrum: «Gratulerer, Else, du har ikke gjort livet mitt verre!»
«Det er det minst romantiske jeg har hørt», tenkte jeg først, men samtidig er det veldig nt. Jeg har ikke gjort livet hans verre. Det er jo utrolig bra. Lav målestokk, da, men jeg mener det.
Krever en milliard
Else og kjæresten Tommy Johansen (49) har fortsatt hver sine leiligheter, men de «bor i bag» og besøker hverandre ofte – og i kveld venter han i Elses leilighet med hvite asparges til middag.
– Jeg tror at det å ha noen, om det er en romantisk partner eller bare noen som lurer på hvor du er eller hvorfor du ikke dukker opp, har mye å si når vi snakker om ensomhet. At du er regnet med, sier Else.
– Men selvfølgelig, det er utrolig nt å ha noen som venter også. «Herregud, det er så hyggelig at det lukter kjøttkaker her», sa jeg til Tommy en dag jeg kom hjem. «Det er jo ikke det du blir glad av, du blir glad fordi det er noen her», svarte han. Det er jo sant – eller kanskje er det begge deler.
Else tar på «litt Unni Askeland for å skape glede», før hun slenger den rødoransje leppestiften ned i sminkepungen. Målet hennes som partileder er å få øremerket minst én milliard kroner til strakstiltak mot ensomhet. Hun vil kjempe for at de som sliter må få hjelp over tid, at ingen skal bli kasteballer innen rus og psykiatri – og at selvmordstallene må ned.
– I tillegg vil jeg bruke pengene på alt fra seniorsentre og fritidsklubber til arrangerte fellesmiddager. For noen dager siden holdt jeg en spontan ensomhetsfestival. Jeg har en loso om at hvis man samler mange mennesker som ikke kjenner hverandre, så har det en effekt – og det var noen telefonnummer som ble utvekslet.
Tror på bokollektiv
Else tror også på nye boformer, som bokollektivene OBOS nå bygger.
– Vi må fokusere mer på fellesskap, og hvordan vi har det hjemme er en viktig del av det. Men for at sånne bokollektiv skal funke, må det være bra nok fellesområder. Det må ikke føles som «second best», du må ha lyst til å bo sånn, og det kan ikke koste skjorta, sier hun.
– Det er en enkel teori, men jeg tror vi hadde hatt det enda verre her i landet om vi bare satt hjemme på hver vår egen lille tue – så jeg tror bokollektiv er svaret på mye, jeg. Nå møtte jeg jo Tommy, men hvis ikke hadde jeg tenkt å melde meg inn i et bokollektiv for kvinner 55 pluss. Blir jeg dumpa, er det boom rett inn der! Elses håp er at Ensomhetspartiet etter hvert skal bli lagt ned fordi det ikke er behov for det lenger. Statsministerambisjoner har hun ikke. – Hvilken posisjon jeg skal ha, gir jeg att f i, men jeg håper at jeg vil bli tatt på alvor. Jeg gir meg ikke nå som jeg har satt i gang. Else smiler skjelmsk.
– Med mindre jeg blir kastet som partileder, da. Det truer søster’n med nesten hver eneste dag. → obosbladet@obos.no
– Livet mi er et jag e er begeistring. Og uten at jeg har knekt koden, prøver jeg å gjøre ensomhetssaken mer forståelig – slik at vi kan finne ut av det sammen. Det er et slags livsoppdrag, sier Else.
Et helt unikt bygg
Det sirkelformedet prosjektet
Oen er under utbygging
Side 34
Førstegangskjøperne
Knut og Andreas fant to ulike veier til boligmålet
Side 38
TEKST: Eilert Fredlund Bjander FOTO: Hampus Lundgren
Fest på Furuset
Furuset Village bygges med sosiale møteplasser i fokus
Side 42
– Hvorfor fly et dere til Ho sveien Hage?
– Vi er begge Oslo-folk, og har hele tiden sagt at vi skal tilbake til byen. Så etter 26 år på Kolsås, med unger som har yttet hjemmefra, følte vi tiden var inne for å ytte fra rekkehuset vårt. Vi synes denne leiligheten så veldig n ut, og har funnet oss godt til rette siden yttingen i fjor sommer. Vi har ikke sett oss tilbake og ikke angret et sekund, forteller Lise.
– Hvordan har dere innredet leiligheten?
– Målet var å bruke mye av det vi hadde fra før, samtidig som vi har kjøpt noe nytt. Samlet sett er nok stilen vår lys og nordisk, men med noen mørke detaljer. Eksempelvis er dørene våre svarte. Så det spriker litt i alle retninger, og det er for så vidt med vilje. Vi ville ikke ytte inn i et hjem som ser ut som en møbekatalog, vi liker at det er litt gammelt og litt nytt, forklarer Lise.
– Hva har dere gjort av tilvalg, da?
– Som nevnt har vi en del mørke detaljer i leiligheten som kontrast mot det lyse, og alt av det er tilvalg. Vi har svarte rammer rundt vinduene, svarte dører og svarte brytere og stikk. I gangen valgte vi å legge iser istedenfor parkett, ettersom det er mer praktisk. I tillegg valgte vi samme farge på garderobeskapene og kjøkkenskapene, for å ha en gjennomgående fargetone i leiligheten, sier Tom.
– Hvilken del av leiligheten er dere mest fornøyd med?
– Det må være kjøkkenet, det synes vi er et veldig nt rom. Vi gikk for noen vågale kjøkkeniser på veggen som vi ble skikkelig fornøyd med. Det er også god plass der, så vi har hatt en del selskaper på kjøkkenet. Helgefrokosten har vi alltid der, og generelt sitter vi faktisk heller på kjøkkenet enn i stua, avslutter Tom.
Her kjøpte vi
HVEM: Tom Larnøy (60) og Lise Cecilie Kleppe (59)
HVOR: Skøyen, Oslo
BORETTSLAG: Ho sveien Hage
BYGGEÅR: 2024
ARKITEKT: Lund Hagem Arkitekter
↑
Lise Cecilie Kleppe og Tom Larnøy synes det er stas å bo i teglstenskledde Ho sveien Hage. – Prosjektet er jo nominert til en arkitekturpris. Vi ser iblant folk med kamera som kommer og tar bilder av fasaden, sier Tom.
Beliggenheten
Ho sveien Hage
ligger sentralt til, midt mellom Smestad og Skøyen på Oslos vestkant. Samtidig er området rolig, og både Tom og Lise se er pris på de grønne omgivelsene og turstiene.
Boligen
Leiligheten er på 104 kvadratmeter, med to soverom og to bad, stue og kjøkken og et walk-in closet. I tillegg har leiligheten to balkonger, en på 12 kvadratmeter og en på 8 kvadratmeter.
Bore slaget
Området rundt blokkene er pent opparbeidet med blomsterbed og grønne stier. Tom og Lise beskriver også naboene som hyggelige, og garasjeanlegget som «state of the art».
Først var det att, så ble det høyt og nå går det i en sirkel på Rødtvet. Det klimasmarte og trill runde boligprosjektet «Oen» blir det første av sitt slag.
TEKST: Caroline Korsvoll FOTO: Hampus Lundgren
– Oen er et unikt boligprosjekt, både med tanke på arkitekturen og de høye miljøambisjonene. Dette er et sirkelformet nullutslippsbygg med solceller på taket. Det gir beboerne billigere strømregninger, mens formen på bygget gir helt spesielle bokvaliteter, sier prosjektleder for det unike boligprosjektet på Rødtvet i Oslo, Martine Teigset.
Hun forteller at ere allerede har tatt kontakt og er nysgjerrige på boligprosjektet. Første spadetak er nå tatt på Oen, og leilighetene er ute for salg om kort tid. Byggingen igangsettes for fullt før sommeren, og overlevering av leilighetene er planlagt våren 2027. – Oen har mange forskjellige leilighetstyper, og tiltrekker seg mennesker i ulike livsfaser. Nærheten til marka og mulighetene det gir er spesielt populært blant barnefamilier. Vi har også snakket med ere eldre som ønsker å bytte ut eneboligen med mindre leiligheter som har både heis og parkering, sier Teigset.
2900 kvadratmeter med solcellepanel
Oen har nemlig Lillomarka som nærmeste nabo. Flytter du hit er du med andre ord kun et steinkast unna ust av rekreasjonsområder som gir deg turopplevelser, preppa skiløyper og badevann for hele familien. T-banen på
Ammerud, som tar deg til Oslo sentrum på 20 minutter, ligger også kun en rusletur unna. Enten du foretrekker friluftslivet eller storbylivet, har du med andre ord begge deler rett i nærheten av det nye boligprosjektet.
Teigset tilføyer at mange også er nysgjerrige på å høre mer om miljøambisjonene.
– Med 2900 kvadratmeter med solceller på taket, betyr det at bygget kan produsere nok fornybar energi til å kompensere for klimagassutslippene fra driften, et miljøhensyn som er viktig for mange.
Gi meg en O!
CODE Arkitektur har tegnet det spesielle boligprosjektet, som nå bygges på en tilnærmet rund tomt. Arkitektteamet tegnet først re ordinære punkthus på mellom fem og åtte etasjer. Et punkthus er et frittliggende, høyt hus med liten grunn ate, hvor leilighetene er samlet rundt én oppgang. Det ble imidlertid et problem der hjørnene på punkthusene møttes, fordi leilighetene ble vanskelige å utnytte. Så kk de en idé: Hva med en O?
– Knutepunktutvikling er viktig i boligpolitikken. Det betyr at vi er nødt til å bygge høyt og tett rundt knutepunktene hvis vi skal klare å bygge nok boliger til byen vår. Som geometrisk form er sirkelen utrolig e ektiv. Ved å bygge et sirkelformet bygg kk vi ned bebyggelsen til re etasjer, men med samme utnyttelsesgrad av tomten, sier Bjarne Ringstad, partner og arkitekt i CODE Arkitektur.
Leilighetsmiksen i Oen er variert. Bygget kommer til å inneholde en blanding av store og små leiligheter, over både ett og to plan. – En stor andel av dem er gjennomgående leiligheter med balkong på to sider: En mot skogen, og en mot gårdsrommet. Inne i Oen blir det et stort gårdsrom – mye større enn det ville vært med ordinære punktbygg, sier Ringstad.
• Oen grenser til Rødtvet kirke mot sør og Lillomarka mot nord og vest.
• Fra Oen er det kun 20 minu er med T-bane til Oslo sentrum. Prosjektet får flo e nærområder, med skoler, barnehager og frilu sområder.
• På Oen blir det 133 leiligheter med to til fem rom fordelt over fire etasjer. Over halvparten er familieleiligheter fra 80 til 130 kvadratmeter.
• Det blir hovedsakelig gjennomgående leiligheter med balkong på begge sider. I kjelleren kommer det boder og parkeringsanlegg for sykler og biler.
CODE Arkitektur har tegnet det spesielle, trillrunde boligkomplekset Oen. Det var viktig for dem å bygge Oen som en del av skogen, og å unngå at den futuristiske bygningen stakk opp over tretoppene.
Fordelen med den sirkulære formen er at alle får sol og utsikt, med balkonger inn mot fellesarealet i midten, og ut mot skogen som omkranser bygget, forteller Bjarne Ringstad.
Et stort og grønt fellesområde
Nettopp fellesområder var et behov som dukket opp da det ble gjort en undersøkelse blant beboere i Ammerud-blokkene noen år tilbake. Undersøkelsen viste at folk trives godt, men at de savnet gode felles oppholdsområder i nabolaget. De ville ha noe mer enn bare asfalt og parkeringsplasser.
OBOS og CODE Arkitektur sitt svar på dette var å skape sosiale soner og arkitektur som i større grad uttrykker et fellesskap. Prosjektleder Martine Teigset forteller at området som opparbeides i midten av Oen blir viktig.
– Dette blir et stort fellesområde, mye større enn i andre nye boligprosjekter. Gårdsrommet blir avgjørende for å skape et godt naboskap og bomiljø. Vi ser blant annet for oss benker og små hageparseller.
Hun utdyper at beboerne også får tilgang til et selskapslokale hvor de kan feire bursdager, et gjesterom hvor familien kan overnatte, og et hobbyrom hvor folk kan smøre ski, vaske hunden eller reparere sykkelen.
Arkitekt Ringstad legger til at det også blir en felles lekeplass på utsiden av sirkelen, samt at det blir etablert en gangvei gjennom skogen og til skolen. Gårdsrommet blir o entlig tilgjengelig, med adkomst via re portaler.
Fargesirkelen
Øyvind Bay er en av arkitektene i teamet som tegnet bygget. Han forteller om et stort og engasjert team som synes det er gøy å jobbe med det unike boligprosjektet.
– Det er veldig gøy å jobbe med Oen fordi det er et annerledes og sosialt bygg, samtidig som det baserer seg på tradisjoner om hva som er god bokvalitet. Dette er et bygg med én form, men med ere ansikter. Det ser ganske annerledes ut fra skogen kontra inne i gårdsrommet. I den indre sirkelen blir det subtile fargeoverganger fra grønt, gult, fersken, rosarød og havre. I ytre sirkel er det en mer nøytral og naturlig look.
Prosjektleder Teigset legger til at fargene utenfra er tatt med inn i leilighetene,
→ – Gårdsrommet
blir veldig viktig for å skape et godt naboskap og bomiljø på Oen, sier prosjektleder
Martine Teigset i OBOS.
→ Arkitektene i CODE, Bjarne Ringstad og Siri Reisæter Rasmussen, synes det er tø at OBOS ønsker å bygge klimasmarte boliger til konkurransedyktige priser.
oppgangene og parkeringskjelleren, slik at folk skal kjenne igjen hvor de er i sirkelen. Arkitektene ønsker å skape et fellesområde som er mykt og tiltalende, og som speiler endringene årstidene kommer med i løpet av året, og som lyset skaper i løpet av døgnet. – Til tross for at gårdsrommet er stort, får man den intimiteten som mennesker liker: Følelsen av at man er litt omkranset, tilføyer Bay.
Oen se er en ny standard
Det er ikke første gang det bygges noe unikt ved og rundt Ammerud. Området har blitt et litt «annerledesland» for arkitektur i OBOS-øyemed, med Ammerudgrenda, atriumhusene, den svaie «bananblokka» og nå –sirkelformede Oen.
Det hele startet med arkitekt Håkon Mjelva, kjent som en fornyer av byutviklingen, og som stod for planleggingen av Ammerud på 50- og 60-tallet. Det var boligmangel i Oslo, og i takt med at T-banen ble bygget, dukket drabantbyer som Ammerud opp.
I denne perioden var det typisk at bebyggelsen skulle være organisert etter geometriske prinsipper. På Ammerud ble det dermed bygget høyblokker og lavblokker, L-formede atriumhus og den kjente «bananblokka» for å dekke datidens normer og behov.
– Utviklingen av Ammerud-området var et omfattende og betydelig boligløft for byen. Det å komme seg ut av sentrum, fra trange leiligheter med «klaskedasser» til boliger med moderne standard, utsikt og natur, var et viktig steg i byutviklingen. OBOS og Håkon Mjelva var viktige aktører bak disse framskrittene, forteller Ringstad.
Han har latt seg fascinere av flere OBOS-prosjekter opp gjennom årene, og synes OBOS etablerer en ny standard ved å nå bygge Oen.
– Et boligprosjekt som har slike miljøambisjoner, med 2900 kvadratmeter med solceller på taket, har så vidt meg bekjent ikke blitt gjort i samme skala i Norge før, avslutter Ringstad. → obosbladet@obos.no
Det første boligkjøpet kan være ganske så vrient. Knut og Andreas slet lenge selv, men fant hvert sitt hjelpemiddel som hjalp dem inn på markedet.
TEKST: Caroline Korsvoll FOTO: Jan Tore Eriksen
– Det gir meg peace of mind, kan man vel si.
Andreas Skagemark står på balkongen og myser mens sola ligger lavt over hustakene.
Fra leiligheten sin på Vollebekk kan han se hele veien til Bjørvika og øyene i Oslofjorden.
– Jeg var her på befaring, men det var ikke før etter at jeg kk nøklene i hånden at jeg så hvor ott utsikten er, forteller han smilende.
Andreas kk husnøklene i juni 2024. Kjøpet gjorde han for snart re år siden ved hjelp av OBOS Deleie. Det vil si at han bare kjøpte en andel av leiligheten, selv om han kan bo i hele. Resten betaler han en leie for til OBOS, fram til han kjøper seg opp i eierandel.
– Jeg kunne starte med å kjøpe 60 prosent. Når jeg ikke trengte å kjøpe hele leiligheten med en gang, ble egenkapitalkravet lavere.
Føler mindre press
I Lillestrøm rusler Knut Fosser Martinsen gjennom det nye nabolaget Kvarteret Han er på besøk for å se hvordan det går med byggingen av leiligheten hans.
– Jeg liker grønnfargen skikkelig godt. Fasaden hadde ikke kommet ordentlig på plass sist jeg var her. Nå kan jeg virkelig begynne å se for meg hvordan det blir å bo her.
Førstegangskjøperen Knut er fra Oslo og jobber som leder på kino. Ønsket om å komme seg inn på boligmarkedet har lenge vært stort.
– Det føltes veldig vanskelig å få til. Heldigvis kk jeg en lønnsøkning som kla et med at det ble lagt ut nye boliger for salg i Lillestrøm.
For drøyt to år siden bestemte han seg dermed for å kjøpe sin første leilighet i Parsellen.
Borettslaget ligger midt i det nye nabolaget, en kort spasertur øst for togstasjonen. Nøklene overtok han i februar i år.
– Budsjettet mitt satt en del begrensninger, men jeg ville likevel fortsette å bo i nærheten av Oslo. Jeg så til både Lørenskog og Bærum, men det var Lillestrøm som fristet aller mest.
Gjennom OBOS Bostart kk han en prisreduksjon som gjorde det mulig å slå til. Avtalen forutsetter at OBOS kan kjøpe boligen tilbake den dagen Knut bestemmer seg for å ytte. – Prisen ble ere hundre tusen kroner lavere, og det var nok til at det gikk. Om OBOS benytter seg av tilbakekjøpsretten når jeg eventuelt selger, vil jeg få en pris tilsvarende det jeg betalte, justert for den gjennomsnittlige prisutviklingen i området.
Knut tilføyer at det egentlig føles som en trygghet. Og mest av alt er han glad for å endelig o sielt være på boligmarkedet.
16 prosent rekker å kjøpe seg opp Tilbake på Vollebekk lukkes balkongdøren. Andreas kom til Oslo fra Stockholm i 2014 for å jobbe i hotellbransjen. I dag er han nestleder i Brings avdeling for VIP-kunder.
Med ville budrunder og høye egenkapitalkrav tok det tid å nne en vei inn på boligmarkedet. Løsningen med å kjøpe seg gradvis opp med OBOS Deleie passet derfor perfekt.
– Selv om jeg er vant til et tøft boligmarked fra Stockholm, kjenner man jo presset. Det er ingen tvil om at jeg føler en viss lettelse nå. Andreas og Knut er blant de drøyt 1800 OBOS-medlemmene i Norge og Sverige som
• Med OBOS Bostart kjøper du boligen til en lavere pris enn markedspris.
• Når du ønsker å selge boligen din, har OBOS retten til å kjøpe den tilbake. Prisen se es til det du betalte, justert e er prisutviklingen i det aktuelle geografiske området. →
←
Med OBOS Bostart kunne Knut kjøpe leiligheten sin til en redusert pris. Da var ikke egenkapitalkravet like høyt, og det var nok til at han endelig kom seg inn på boligmarkedet.
har benyttet seg av OBOS Deleie eller OBOS Bostart for å sikre seg et nytt hjem.
Av de som benytter seg av OBOS Deleie, har 16 prosent rukket å kjøpe seg opp til 100 prosent eierandel allerede før de ytter inn i den nye boligen. Andreas er også godt på vei til målet om 100 prosent eierskap.
– Fram til overtakelsen rakk jeg å spare en hel del. I tillegg gikk jeg opp i lønn på jobben. Dermed kunne jeg øke andelen til 70 prosent den dagen jeg yttet inn, sier han.
Andreas kan når som helst kjøpe seg opp i eierandel, og betaler da minimum salgspris i tillegg til en eventuell prisstigning i markedet.
– I tillegg til lånet betaler jeg nå et beløp tilsvarende markedsleie for andelen OBOS fortsatt eier. Det er ikke noe problem for min del. Det var egenkapitalen som var hindringen,så dette er en perfekt løsning for meg.
En stor trygghet
Knut er glad for at det nnes ere veier inn på boligmarkedet, og at det er rom for folk med
ulik økonomi. For ham var det månedsutgiftene som var utfordringen, så OBOS Bostart ble det beste alternativet.
– Jeg har litt egenkapital, men så at de månedlige utgiftene ofte ble høyere enn det jeg er komfortabel med. Med OBOS Bostart ble kjøpssummen redusert såpass mye at leiligheten havnet i en prisklasse jeg har råd til.
Det er i dag en lovbegrensning som gjør at kun 20 prosent av leilighetene i et borettslag kan kjøpes med OBOS Deleie. Regjeringen har hatt en lovendring på høring som tillater opptil 50 prosent andel av Deleie-boliger i nye boligprosjekter. De tar sikte på å fremme lovendringen for Stortinget i inneværende stortingsperiode.
Knut er på sin side lettet over å endelig ha kommet seg inn på boligmarkedet, og er glad for at han kk gode råd underveis i prosessen. – Jeg er veldig glad for oppfølgingen jeg kk fra OBOS. Som fersk boligkjøper hadde jeg spørsmål om det meste, så den hjelpen ga meg en stor trygghet. → obosbladet@obos.no
Endelig. Kveldene blir lysere, og dagene blir lengre. Mer tid gir mer rom. Rom til å slappe av og nyte. Rom til en ekstra lang frokost, og kanskje samle noen gode venner rundt middagsbordet. Rett og slett rom til mer.
Nordanolevererfleksiblekjøkkenløsningertilpassetdegog ditt hjem. Se mer og la deg inspirere på www.nordanro.no
For 50 år siden sørget T-banen og nye borettslag for en enorm utvikling av nabolaget. Nå skal et innovativt boligprosjekt bidra til en ny forvandling på Furuset.
TEKST: Magnus Berg FOTO: Hampus Lundgren
I bydel Alna i Oslo vokser det sakte, men sikkert fram et nytt og moderne bysentrum.
De siste årene er det igangsatt en rekke tiltak som skal gjøre Furuset til et enda bedre nabolag å bo i, med ere sosiale møteplasser.
– Det betyr så mye å kunne møtes i hverdagen, forteller Lina Halimi (17).
For henne har nettopp møteplassene vært en sentral del av oppveksten på Furuset. Enten det har vært å møte nye venner eller å få hjelp med skole og jobb.
–
Etter barneskolen var biblioteket viktig. De som jobbet der passet liksom på oss. Det var gjennom dem jeg kk min første sommerjobb. I dag hadde nok Hanna og jeg aldri vært der vi er uten miljøet på Alna GründerHub.
I vinter deltok Lina og venninnen Hanna Baftiari i en konkurranse i regi av det nylig opprettede gründerfellesskapet i det nye bydelshuset på Furuset.
Sammen med gründerspirer fra hele Oslo pitchet de idéen sin foran en profesjonell jury.
Idéen til Lina og Hanna består av en abonnementstjeneste der foreldre kan leie en kasse med leker i stedet for å kjøpe nye, en idé de kk i forbindelse med et skoleprosjekt.
Da juryen hadde lest opp begrunnelsen sin, stod de to til slutt igjen som vinnere.
Det var folk med mastergrader og deltakere som var mye eldre enn oss. Vi sa til juryen at vi var unge og sultne, og det funket tydeligvis, forteller Lina og smiler.
Hun tror sosiale og inkluderende miljøer er viktig for alle på Furuset – ikke bare for unge og fremadstormende gründere.
– Alle må følge sin egen vei, men alle kan dele erfaringer og støtte hverandre. I tillegg tror jeg det er viktig å være sosial for å ha det bra i hverdagen.
Gamle fellesskapsidealer
Og et inkluderende bomiljø med ere sosiale møteplasser er kjernetanken i boligprosjektet Furuset Village. – I tillegg til å inneholde 74 moderne leiligheter, er dette et prosjekt for nærmiljøet. Planen er å bygge en møteplass for alle som bor på Furuset, sier Simen Sjøvold Skavang.
Han er prosjektleder i OBOS og leder teamet bak boligprosjektet, et prosjekt han beskriver som en grønn framtidslandsby der gamle fellesskapsidéer får nytt liv.
– Det meste av dagens bebyggelse på Furuset består av borettslag OBOS bygde på 70og 80-tallet. Det er på mange måter de samme idealene som nå tas tilbake i ny drakt, sier han.
Bygget på bærekra
Idéen bak Furuset Village dukket opp under en konkurranse Oslo kommune utlyste i 2017. Målet var å skape nye og innovative boliger og å oppmuntre til bærekraft og kollektive løsninger i bomiljøene.
I likhet med Lina og Hanna, gikk OBOS seirende ut av konkurransen.
– Seieren gjorde at vi kk mulighet til å virkeliggjøre boligprosjektet. Det betyr at vi skal lage en liten landsby i byen der det er lett å bli kjent med naboene sine, og der hele bomiljøet er bygget på bærekraft, sier Sjøvold Skavang.
• Furuset Village er et innovativt og sosialt boligprosjekt på Furuset i Oslo, hvor OBOS skal bygge 74 moderne leiligheter i et bærekra ig fellesskap.
• Prosjektet gikk seirende ut av «Reinventing Cities»-konkurransen i 2019, der målet var å skape innovative boligermed bærekra igeog kollektive løsninger.
• En del av prosjektet er å skape et nabolagshus som skal fungere som en sosial møteplass for beboerne på Furuset.
←
Den nye bygata gjør det enda enklere å ta seg fram med buss og sykkel på Furuset. Målet er å skape et moderne og levende bysentrum mellom de nye husene.
← – Furuset Village blir som en liten landsby i byen, der det er le å bli kjent med naboene sine, sier Simen Sjøvold Skavang, prosjektleder i OBOS.
Byggene i Furuset Village får miljøvennlig tre berisolasjon, naturlige trefasader, et grønt gårdsrom og solcellepanel på alle tak. Som beboer får du i tillegg til din egen bolig, tilgang til fellesrom, fellesvaskeri og felles elsykler.
Sjøvold Skavang påpeker imidlertid at det ikke er sånn at du trenger å delta på fellesmiddager eller blir tvunget til å passe ungene til naboen når du ytter inn.
– Poenget er snarere at det skal være lett å bli kjent med de andre beboerne, sier han. Han understreker at de har jobbet med prosjektet med helse og livskvalitet i bakhodet hele veien.
– Det å kunne møte folk uformelt på ulike arenaer, er viktig i alle aldre. Faktisk viser undersøkelser at det også kan gi økt levealder.
Stort områdelø
Nytenkende boligbygging er bare et av punktene på listen over alt det spennende som skjer i nabolaget rett nord for Markagrensa i Alna.
Furuset er nemlig et av Oslo kommunes store satsingsområder når det gjelder klimavennlig byutvikling.
– Målet er at Furuset skal bli et enda bedre sted å bo, både for nåværende beboere og for framtidige til yttere, sier Bishar Ali, prosjektleder for Områdeløft Furuset i Oslo kommune.
Han utdyper at Furuset skal gå fra å være et senter til å bli et eget sentrum.
– Du har allerede Østmarka som nærmeste nabo og et utrolig ott fellesskap her. Med det nye løftet, kommer det enda ere møteplasser og moderne bomiljøer.
Den nye bygata med buss- og sykkelfelt har allerede åpnet. Det samme har det nye bydelshuset som huser Alna GründerHub og alle andre viktige tjenester i bydel Alna.
På planen står også et nytt helsehus og en ny hageby, forklarer Farah Humayun, samfunnsplanlegger i Oslo kommune.
– Målet er at du skal ha alt du trenger i nærheten på Furuset, selv om du ikke kjører bil.
Furuset Village passer veldig godt inn med den målsettingen. Det bidrar til både større boligvariasjon, ere møteplasser og et rikere o entlig rom, understreker hun.
– Åpenhet er viktig
Lina Halimi tror det nye løftet på Furuset kommer til å gjøre det enklere for ere unge i nabolaget hennes å få vist fram hva de kan. – Det bor utrolig mange kreative mennesker på Furuset, i alle aldersgrupper.
Skal man lykkes med å oppnå drømmen om å starte egen bedrift, tror hun man er avhengig av å være åpen og tåle andre impulser. – Jeg tror man kan lære veldig mye av å være forskjellige i fellesskap. At ting er annerledes åpner opp for nye perspektiver. Det kan føre til ting som både er nyttige og utrolig ne. Hun legger til at det samme gjelder på et personlig plan.
– Sånn sett er ikke gründermiljøet så ulikt å vokse opp på Furuset. → obosbladet@obos.no
AKTIVITETER - NYE UTSTILLINGER - VITENSHOW - MUSEUMSBUTIKK - ÅPENT BAKERI
I hele sommer
TIL FAMILIEOPPLEVELSER
Bestill et MiniCruise med to overnattinger.
Bestill din reise med rabatt:
Vi gjør ikke forskjell på folk. Noen banker har ulike kundeprogrammer, der kunder med høyere inntekt får bedre betingelser og prioritet i køen hos kundeservice.
Vi har åpen prisliste og ingen skjulte gebyrer. Det betyr at du slipper å forhandle for å få de beste betingelsene vi kan tilby.
Som medlem får du et trygt og ukomplisert banktilbud i OBOS-banken, uansett hvor du bor eller hvor mye du tjener.
God rente på brukskonto
Med en av landets desidert beste renter på brukskonto kan du være sikker på at du alltid får igjen for å ha pengene stående i banken – også når de ikke er satt av til sparing. Vi har selvfølgelig også kontoer med god rente for kortsiktig og langsiktig sparing.
Gratis bankkort
Som OBOS-medlem slipper du å betale årsgebyr for alle bankkortene
du har fra OBOS-banken. Dette betyr at familien kan spare mange hundre kroner i gebyrer hvert år.
Betal med mobilen
Med bankkort fra OBOS-banken kan du velge den betalingsløsningen du liker best. Bankkortene våre støtter nemlig mobilbetaling med Apple Pay og Google Pay. Dette betyr at du trygt kan legge igjen lommeboka hjemme og betale med mobilen om du ønsker det.
Ut på tur?
Husk full kons ved sporet!
HVA GJØR DU når det glinser i en feit ørret i en kulp på den andre siden av jernbanesporet? Se på kartet og nn et sted der toget går i tunnel, eller der du kan krysse i undergang, på bru, eller på planovergang. Her kan du trygt og lovlig passere skinnene. Ganske nylig, ble to unge menn overrasket av toget da de gikk «der de alltid hadde gått» – i sporet, på Dovrebanen – på vei til et fast skested. Mot alle odds, overlevde de uten livstruende skader, til tross
for at en av dem ble meid ned av toget. Husk at toget kommer fort og stille. Det kan bruke mer enn én kilometer på å stoppe, og det kan ikke svinge unna. Vær også obs på tog som ikke står i rutetabellen, og på høyspentledninger. Setter du ue, sluk, line, eller stang i den, går det neppe bra. Vær et godt forbilde for store og små turkamerater. Ikke ta noen sjanser. Skitt ske!
Tore Weldingh Administrerende direktør OBOS-banken
→ «Alle» ventet rentekutt i mars. Slik ble det ikke.
På rentemøtet i mars holdt Norges Bank styringsrenten uendret, til tross for at «alle» gjennom vinteren trodde den kom til å bli redusert. Nå har ere banker likevel redusert utlånsrentene, deriblant OBOS-banken.
En klassisk myte er at bankene låner pengene sine fra Norges Bank til styringsrenten. Slik er det ikke. Bankene henter mesteparten av sin nansiering fra tre steder: innskuddene kundene har i banken, lån i kapitalmarkedene og bankens egenkapital.
Det er summen av bankenes finansieringskostnader som danner grunnlaget for renten banken tilbyr boliglånskundene.
I en situasjon med stress i nansmarkedene, vil risikopåslaget svinge mye og tidvis kan det øke. I slike situasjoner kan et rentekutt i styringsrenten fort bli spist opp av et høyere risikopåslag og omvendt.
Nibor er nøkkelen
Renten blir fastsatt av hver enkelt bank i et marked preget av sterk konkurranse. Bankenes rentejusteringer kommer alltid som en nyhet og er basert på en rekke hensyn – ikke bare styringsrenten. Årsaken til at mange banker justerte rentene og trodde på rentekutt vinteren 2025, var fordi tre måneders Nibor hadde falt.
Nibor står for Norwegian Interbank O ered Rate, er en samlebetegnelse på pengemarkedsrenter med ulike løpetider. Rentene skal gjenspeile hva en bank krever for et usikret utlån i norske kroner til en annen bank.
Når tre måneders Nibor har falt, er det billigere for bankene å låne penger. Og selv om
• Grønt Boliglån med bankens beste nominelle rente på 5,14 % (5,31 % e ektiv)
• Rammelån med noen av markedets beste renter, fra 5,21 % nominell rente (5,36 % e ektiv)
• Priseksempel Grønt Boliglån: 5,14 %. Lån 2 mill. o/25 år. Kost. 1,57 mill. Totalt 3,57 % mill. E . rente 5,31 %
↑ obos.no/bank
sammenhengen ikke nødvendigvis er direkte, kommer utviklingen mellom styringsrenten, Nibor og bankenes utlånsrenter til å henge sammen over tid.
Bank på OBOS-måten
Utlånsrenten bestemmer banken selv. Men varslingsfrister gjør at det oppstår en treghet i endringene, og dermed blir hyppige endringer sjelden vare.
Bankenes inntekter er forskjellen mellom hva banken låner inn penger til og hva den låner ut penger til. Denne forskjellen kalles rentenetto. Rentenettoen skal dekke bankenes kostnader som lønn, husleie, IT-systemer, tap på utlån, samt skatter og avgifter. Overskuddet tilfaller egenkapitalen, og kan da enten holdes tilbake for å øke soliditeten og ta høyde for videre vekst, eller utbetales som utbytte til aksjonærene.
Bankenes nansieringsstruktur er sammensatt. Banker med høy innskuddsdekning er mindre avhengige av utviklingen i kapitalmarkedet, men desto mer avhengige av konkurransen i innskuddsmarkedet. Banker med lavere innskuddsdekning, og dermed høyere grad av nansiering i kapitalmarkedet, vil i større grad vurdere utviklingen i pengemarkedsrenten.
I OBOS-banken har vi lavere innskuddsdekning enn snittet, og følger godt med på kapitalmarkedet. Med svært lave tap kunne vi dermed sette ned renten med inntil 0,2 prosentpoeng, og leve enda litt bedre opp til«bank på OBOS-måten».
↑ Kilde: Finans Norge
Urban oase
Idyll på Marienlyst mellom høye blokker
Side 52
TEKST: Caroline Korsvoll
FOTO: Jane Ødegaard og Øystein Klausen
– En beredskapshage er en plan B for plenen, verandakassene og krukkene. Med enkle grep kan du dyrke poteter, salater og mye mer på balkongen, sier Anders Nordrum. Han har tidligere jobbet som gartnerfaglærer i 20 år, og sammen med kona har han siden 2016 drevet nettstedet «Datsja», og de holder kurs og foredrag. Beredskap har blitt et brennaktuelt tema, og kjøkkenhagen er en liten del av det. – Datsjakulturen ble oppdaget i Russland i 2010, og det ble en viktig øyeåpner for hva kjøkkenhage, matauk og selvberging fortsatt betyr. En datsja er en kolonihage og de lærte av hverandre hvordan man kunne få mest mulig ut av hver kvadratmeter jord, og hvordan vi best kunne lagre, tilberede og konservere.
Beredskap på balkongen – Å dyrke poteter på terrassen er en god start. Sats på tidligpoteter som Solist, Colomba og Evolution. Det er tre sorter som er raske og gir god avling. Hvitløk og knutekål er også enkle å få til. Jeg anbefaler også Asia-salater som Mizuna-salat. Den er superkjapp. Du kan høste den etter tre- re uker, og den kan klippes ned ere ganger i løpet av sesongen.
Anders anbefaler å starte i det små, og samarbeide med venner og kjente.
– Tenk samberging istedenfor selvberging. God beredskap handler om å hjelpe hverandre hvis vi en dag skulle trenge det.
Å våge med farge
Ingrid Simensen sprer fargeglede og inspirasjon
Side 58
↑
Anders Nordrum er gartner og formidler, og driver Datsja.no med kona Barbro. De har gi ut boka «Beredskapshagen – slik får du mat ut av plenen».
Kompost:
Du kan gjødsle med egen kompost, et dekke med gress og løv og «gullvann». Gullvann er en blanding av én del urin og ni deler vann, og er kortreist, billig og bærekra ig gjødsel.
Spillegal
Kjetil Bjørke arrangerer spillfester for alle aldre
Side 61
Å bo sammen
Framtidens boform er kollektiv og sosial
Side 63
Så nå:
I juni kan du for eksempel så Mizuna-salat, reddiker og du kan se e poteter i jorda. Du kan også se e ut tomat- og squashplanter som du har sådd inne.
Frø:
Den sikreste måten å lagre frø på, er i et te glass i fryseren. Kjøp inn frø på høsten når hagesentrene har tilbud og frys ned. Ha fiberduk og insektsne på lager. Det kan bli vanskelig å få tak i den dagen du trenger det.
Midt på Marienlyst har Heidi og familien funnet sin oase – en toetasjes rekkehusleilighet med en koselig, liten hage.
TEKST: Hanne Aardal FOTO: Pernille Münster STYLING: Kathrine Hovind
– Det er fantastisk å ha egen hage midt i byen. Når skyvedørene står åpne hele sommeren, føles det som om vi har et ekstra rom. Vi griller, spiser middag og koser oss, sier Heidi Lie (46). Hun bor i et såkalt townhouse i Marienlyst Park i Oslo, sammen med sønnen Isac (17), datteren Ivy (9) og cocker spanielen Mico (2). Det prisbelønte sameiet er driftet av OBOS og består av fem bygg. Mellom byggene er det anlagt en park med frodige busker og trær, pergolaer med klatreplanter, vannspeil og sitteplasser.
– Jeg ønsker at ere skal få vite om denne måten å bo på. Her får du en rekkehusleilighet til omtrent samme pris som en tomannsbolig som ligger litt utenfor byen. Men er det norske idealet om stort hus og hage egentlig veien til lykke? spør Heidi.
Det beste av to verdener Med stadig vedlikeholdsarbeid og uforutsette kostnader tror hun husdrømmen fort kan bli en belastning.
– Selvsagt er det en sjarm ved å bo landlig, →
→
Kubik Interiørarkitekter har stå for fargevalget i leiligheten. De har også tegnet den plassbygde bokhylla i stua. Sle voll-sofaen er kjøpt brukt på Finn, maleriet har Bjarne Melgaard lagd, bordet er fra Ferm Living, og stolen er klassikeren Ekstrem fra Varier.
Over spisestua er hemsen bygd ut slik at Heidi har få et ny soverom. Bordet og lampa i hjørnet er fra Northern, pendellampa er fra Ferm Living, og stolene Ada er designet av Jonas Stokke for LK Hjelle.
→
→ Sola skinner inn i stua hele dagen og skaper vakkert mønster gjennom persiennene. Keramikkfatet er designet av Kathrine Hovind, og vasen er fra Frama.
→ Heidi er daglig leder for Designer’s Saturday, den største møteplassen for design- og interiørarkitektur i Norge. Her koser hun og cocker spanielen Mico seg i den vakre parken utenfor rekkehusleiligheten.
så jeg sier ikke at et rekkehus eller en leilighet er riktig for alle. Jeg håper bare at de som tenker at denne boformen kunne vært noe for dem, ikke føler på janteloven og presset om at barn bør vokse opp i hus, sier hun.
– Hvis du klarer å innstille deg på å bo på litt færre kvadratmeter, får du en lettere hverdag med gangavstand til alt du trenger. Her ligger t-banen få minutter unna, og vil du opp i marka eller ut på Bygdøy, er det bare å gå eller kaste seg på sykkelen. Den friheten betyr mye for meg.
Selv om Heidi er oppvokst i en stor villa med hage, og har levd eplehagedrømmen også i voksen alder, er hun glad for å slippe stresset som følger med å være huseier – for ikke å snakke om lange bilkøer.
– Jeg kjenner så mange som har yttet ut,
som savner byen og ønsker å komme tilbake. Her får du det beste av to verdener. Ingen biler gjør det også trygt for barna å være ute og leke.
Bygde ut halve hemsen
Inne i leiligheten har Heidi tatt en del grep for å utnytte plassen bedre og gjøre boarealet mer praktisk.
– Da vi kjøpte i 2020, var det en hems på tvers over hele stua. Det så kult ut, men funket ikke i praksis. Hvis sønnen min og kameratene hans satt på hemsen og spilte Playstation, gjorde akustikken at jeg ikke kunne sitte nede og jobbe. Det var også umulig å ha på to tv-er samtidig, så det endte med at rommet oppe ble lite brukt. For to år siden bestemte vi oss derfor for å bygge om, forteller hun.
←
Å
–
fly e soverommet mot parken ga meg en helt annen ro. Jeg kan ikke så mye om feng shui, men senga står nok også bedre i forhold til lyset nå, sier Heidi. Klokka er fra Vitra, og skatollet er arvegods.
←
På hemsen har Heidi innredet en kontorplass. Skrivebordet er fra &Tradition og Eames-stolen fra Vitra. Vinduet til venstre er endeveggen til det nye soverommet. Glasslampene er fra Hadeland Glassverk.
Mens ere av rekkehusleilighetene i sameiet har bygd ut hemsen slik at de har fått to hele etasjer, ønsket Heidi å beholde noe av takhøyden.
– Noen arkitektvenner av meg foreslo at vi kunne bygge ut halve hemsen i stedet og sette inn en glassvegg på enden. Slik ville vi få et ekstra soverom, samtidig som vi beholdt alt lysinnfallet og skapte en forbindelse mellom det nye rommet oppe og stua nede.
Heidi innrømmer at hun var spent da det skulle legges tak over halve stua.
– Jeg var redd for å miste høydefølelsen, men det rare er at rommet føles større nå. Ikke minst har vi fått åtte ekstra kvadratmeter i andre etasje, slik at leiligheten nå er på totalt 132 kvadratmeter.
Som på hotell
På det som er igjen av hemsen, har Heidi lagd en liten kontorplass. Det gamle soverommet hennes har datteren fått, og nede er de to barnerommene slått sammen til ett stort ungdomsrom. Kjøkkenet ligger i åpen løsning mot stua, og fordi Heidi jobber i interiørbransjen, er leiligheten full av otte designmøbler og spennende kunst.
Hun er ikke i tvil om hva hun er mest fornøyd med.
– Det er det nye soverommet mitt! Det å ha utsikt over en vakker park og bare høre fuglekvitter, er helt fantastisk! I tillegg elsker jeg å ha tv på veggen og teppe på gulvet, det føles litt som å bo på hotell – skikkelig hverdagsluksus! → obosbladet@obos.no
Kjøkkenet sto her da Heidi overtok. – Frontene var i høyglans, men en utrolig flink maler fra Standard Malerservice har håndmalt dem for meg, forteller hun. Tekanna er fra Le Creuset.
Alt er lov når du skal velge farger hjemme, mener fargerådgiver
Ingrid Simensen. Bare kjenn etter hva som gjør deg glad!
TEKST: Hanne Aardal FOTO: Helena Schütz
– Jeg får ofte spørsmål som: «Hvor høyt må et tak være for at du anbefaler å male det i en farge?» Det nnes ingen fasit på det, for det handler om hva du liker og hvilken opplevelse du vil ha ut av rommet. Skal det være luftig? Lunt? Dempet? Kraftfullt? Det bestemmer du selv, sier fargerådgiver Ingrid Simensen (31). – Jeg mener at det ikke nnes noen lover og gir veldig beng. Fargene du velger skal være deg. Målet mitt er at folk som kommer
på besøk skal si: «Oi, dette var morsomt! Her kunne jeg aldri ha bodd».
Ingrid er utdannet journalist, og jobbet i mange år med radio og podkast, før hun forsto at noe annet gjorde henne enda gladere. – Da vi pusset opp for re år siden, innså jeg hvor morsomt jeg synes det er å holde på med farger. Det som i dag er kjøkkenet, var tidligere en mørkegrønn stue, og selv om både samboeren min og jeg egentlig likte fargen, funket den
←
– Kjærligheten til farger har nok alltid vært der. Moren min har fortalt at det eneste som fikk meg til å si e stille da jeg var liten, var fargerike knapper, forteller Ingrid.
→
En akvarell av et italiensk sommerhus var inspirasjonen da Ingrid fargesa e leiligheten på Nedre Kampen i Oslo. – Jeg blir glad hver morgen når jeg kommer inn på det gule kjøkkenet, sier hun.
bare ikke. Det kk meg til å begynne å jakte på hva som kunne gjøre leiligheten mer til vår
På gladlista
Ingrid trålet malingsbutikker og nettsider, lette i fargevifter og sugde til seg kunnskap og inspirasjon. Plutselig hadde det nye kjøkkenet fått en syrlig gulfarge, og stua var blitt lyseblå med ferskenfarget tak.
– Jeg valgte faktisk alle fargene før jeg ble fargerådgiver. Den eneste fargen som har kommet til i ettertid, er grønnfargen i taket på kjøkkenet, forteller hun.
Parallelt med oppussingen gikk Ingrid gjennom sin egen prosess. Jo mer hun jobbet med farger, desto mer kunne hun tenke seg å drive med det på heltid.
– Jeg begynte å leke med tanken på å bytte jobb, og lagde meg en «gladliste», der jeg skrev ned alt som virkelig gjør meg glad. Da ble det tydelig at jeg vil at også andre skal få oppleve hva farger kan gjøre.
Ingrid tok en rekke kurs ved Norges Fargeakademi, og begynte så smått å ta oppdrag for venner og bekjente. I januar i år satset hun for fullt. – Farger gir meg mening i livet, fordi jeg får lov til å bli kjent med mennesker og ta del i den ne prosessen med å gjøre hjemmet deres best mulig for dem, sier hun.
Må tørre mer
Selv om friske pastellfarger er i ferd med å erstatte trenden med hvitt, grått og beige, er Ingrids viktigste budskap at du må følge magefølelsen og velge de fargene du foretrekker. Se deg om i naturen, tenk på farger du vokste opp med og la deg inspirere av kunst eller møbler du er glad i. – Det handler om å tørre. Vi mennesker er så forskjellige, så hvorfor skal vi ha prikk like hjem? Jeg har fargesatt et kjøkken utfra en syregrønn kjøkkenmaskin en gang – det er bare å gå for det!
Ingrid synes det er trist at mange bruker tusenvis på arkitekter, håndverkere og materialer, men glemmer å tenke på fargevalget. – En farge er ikke «bare en farge». Det vet alle som har valgt feil! Lag en helhetlig plan slik at fargene passer sammen, og mal gjerne også lister, tak og dører i farger som gjør deg glad. Tenk om noen hadde kommet bort til deg med et antrekk i klesbutikken og sagt: «Vær så god, her er standard!» Du hadde jo ikke tatt til takke med det. → obosbladet@obos.no
få moderne fulldempende dør- og skuffesystemer
Vi skifter også benkeplater
RING MEG PÅ
970 53 157 for en GRATIS befaring og en hyggelig kjøkkenprat!
25ÅR I NORGE
Balkonger fra Balco – et klimasmart valg for fremtiden!
Balco har all kompetanse i eget hus når det elder balkongprosjekter.
Egen produksjon og produktutvikling av alle typer bærekraftige balkongsystemer i moderne og effektive lokaler i Sverige.
Ta kontakt med oss for å komme riktig i gang!
Les mer på www.balco.no
Lennart Forskvist
Salgskonsulent, HerjedalsKjøkken
Pernille Münster
Frilansjournalist og fotograf
Kjetil Bjørkes spillfester skaper rom for mestring.
– Jeg vil tro jeg har Norges største samling av ferdighetsspill, forteller Kjetil Bjørke (47).
Han kommer fra en familie han selv beskriver som «sykelig oppta av yatzy», har vært blant Norges beste i bordtennis, og omtaler seg som en manisk spillsamler. E er å ha bygget opp en betydelig beholdning av ferdighetsspill, startet han Analog Spillklubb – der han arrangerer spillfester som dyrker lek og vennskapelig konkurranse, uanse ferdighetsnivå.
– Det første jeg la merke til da jeg begynte å arrangere Analog Spillklubb, var hvordan folk ser hverandre i øynene. De har det så gøy sammen at de glemmer mobilen. Det er som å henge i en god, gammeldags kjellerstue fra 90-tallet, sier han.
Vanligvis er han daglig leder i Bygdøy Curling Club. Mellom mai og august står hallen tom, og Bjørke så muligheten til å skape aktivitet i klubblokalene også utenom curlingsesongen. Slik fikk han idéen om «Summer Games» – en slags tikamp i ferdighetsspill fra Bjørkes samling. Bedri er, vennegjenger og utdrikningslag kan samles på Bygdøy og prøve seg i spill som megajenga, stigegolf og bordtennis.
– Det unike med Summer Games er at man havner i en boble der man samarbeider og konkurrerer i noe som egentlig ingen er eksperter i. Man unngår de harde kravene og presset som gjerne oppstår i den organiserte idre en, poengterer Bjørke.
– Dessuten er spillene mulige å mestre både for barn og 80-åringer. Det å leke sammen i alle aldre, det tror jeg er ganske viktig for livskvaliteten.
OBOS Ne bygger fiber for bore slag og sameier, og legger til re e for at beboerne kan velge blant flere TV- og interne løsinger. Tips styret der du bor.
Frihet til å velge - og velge bort. Les mer på obos.no/fiber
Emilia Wigum Innovasjonsansvarlig
OBOS Living Lab
→ Slik lykkes vi med å bo sammen.
Å fly e sammen med venner er én ting, men hva skjer når vi skal dele kjøkken, bad og fellesarealer med mennesker vi ikke kjenner? Det krever mer enn velvilje – det krever verktøy for å klare å skape en god dynamikk.
Sammen med psykolog Harald Selås fra Comte Bureau, har vi i OBOS Living Lab utviklet en verktøykasse for bokollektiv. Den gir innsikt i hvordan vi kan bygge gode sosiale relasjoner i delte hjem. For eksempel har vi lært at tydelige forventninger reduserer kon ikter: Hvordan fordeler vi plikter? Hvordan håndterer vi ulike behov for privatliv? Og hva gjør vi når hverdagsstresset skaper friksjon?
Nøkkelen ligger i balansen mellom fellesskap og individualitet. Et godt kollektiv er ikke et evig sosialt arrangement, men en eksibel boform der alle kan nne sin plass. Å legge til rette for uformelle møteplasser – en ukentlig fellesmiddag, et månedlig møte der alle i kollektivet samles, eller en sofakrok som inviterer til samtaler – kan styrke samholdet. Samtidig må vi skape rom for å kunne trekke oss tilbake når vi har behov for det.
I OBOS Living Lab tester vi stadig nye måter å bo på. Vi vet at framtidens boligformer blir mer eksible, og at vi i økende grad kommer til å bo sammen med andre. Med riktig kunnskap og gode verktøy kan vi gjøre denne boformen til en suksess – der fellesskap er en styrke, ikke en utfordring.
Festivalsommer
Sjekk ut sommerens mest populære festivaler
Side 66
Oppussing på budsje
Paret sparte mye ved bruk av medlemsfordeler
Side 68
Front gur i Trang fødsel Hans Petter Aaserud har alltid likt å være anonym. Men nå må han på TikTok.
TEKST: Silje Pileberg FOTO: Einar Aslaksen
– Jeg tilhører den generasjonen som synes det er ganske aut å være synlig. Jeg har aldri oppsøkt det, bare når vi spiller, sier Hans Petter Aaserud (53).
På scenen går det greit, forklarer han. Hvis ikke hadde det blitt vanskelig å være gitarist og vokalist i Trang fødsel, popbandet som ble kjent på 1990-tallet for låter som Drømmedame og Kursiv
Da han ble invitert til å være med på TV2-programmet Hver gang vi møtes i 2018, tenkte han seg godt om. I dag er han glad han sa ja, selv om han måtte holde ut noen måneder som erkekjendis.
Nylig sa han ja til plateselskapets utallige forespørsler om TikTok, også – på betingelse av at noen andre legger ut oppdateringene.
Musikken fra morfar – Verden har endret seg. Det er nok lurt å være litt synlig hvis du skal selge noe, men det kommer med en bakside. For meg er den større enn fordelene.
De første musikerfrøene i livet ble sådd i Bjørkelangen, østlandsbygda der han vokste opp. I klassen på barneskolen var det to band som konkurrerte med hverandre. Han spilte i ett av dem.
Hjemme hadde han en mor som spilte piano. Morfaren, som han aldri rakk å bli ordentlig kjent med, skrev egne låter og hadde stadig artister og musikere på besøk.
– Siden morfar var adoptert, har jeg aldri visst om musikken er noe som går langt tilbake i slekta. Men mormor brukte å si at jeg lignet på ham.
HVA: Gitarist og vokalist i Trang fødsel
HVOR: Spiller på Sankthansfestival på Norsk Folkemuseum 22. juni
MEDLEMSFORDEL: Gratis inngang for medlemmer med inntil fire i følget
Et band med lave ambisjoner
Da Trang fødsel ble startet, var de en gjeng musikkstudenter som var mest opptatt av å få musikerpris på øl på Bergens utesteder. De kalte seg Trang fødsel fordi de ventet at det ville være vanskelig å slå gjennom – ambisjonene var lave.
Men for å få spille på utesteder, måtte de ha musikk som fenget. Konsertene ble stadig ere.
– Jeg har aldri vært spesielt målbevisst. Men jeg har vært åpen, og slik har jeg dumpet inn i ting som jeg ønsket meg, kanskje uten at jeg visste at jeg ønsket meg dem, sier Aaserud.
I Bergen møtte han også kona si. Nå har de to voksne barn.
– Jeg har hatt en tendens til å havne på den rette stien. Så har det blitt livet mitt. Det er deilig å vite at jeg er glad der jeg havnet.
OBOS Miniliga Inngangsbille en til fotballglede og samhold
Side 72
Hans Pe er Aaserud opplever o e at nye generasjoner lærer seg Trang fødsels sanger fra 1990-tallet. – Det er kanskje fordi noen av disse tekstene fortsa gir resonans, sier han.
Last ned OBOS-appen
Med et digitalt medlemskort på mobilen har du alltid tilgang til våre gode medlemsfordeler
Plikt og kos i hagen
I dag bor han og kona i Asker. Der har de en stor hage, med hekk og plommetrær og epletrær. To vinbarer har Aaserud også ska et seg, en i Asker sentrum og en i kysttettstedet Vollen.
Om våren går han gjerne i gartnerantrekk dagen lang for å oppfylle samfunnets forventninger om å få hagen klar til 17. mai. Han er usikker på om han koser seg med det eller ikke.
– Det er både plikt og kos. Men det er veldig deilig i hagen om sommeren. Bortsett fra at jeg ikke er så mye hjemme.
Mens kona er lærer og har fri, betyr sommer turné for Trang fødsel
Gladest på en elltopp
De este band-medlemmene er skiftet ut siden 1990-tallet, men Aaserud har vært med hele veien. Nå er det han som skriver alle låtene.
Inspirasjonen henter han i naturen. Da får han tid til å tenke – vel og merke når han går alene. Er han ute og reiser med bandet, går han tur med dem.
– Etter tretti år har jeg vært over hele Norge, men jeg har hovedsakelig sett hotellrom og konsertsaler. Nå prøver vi å komme fram i god tid, så vi kan gå på en fjelltopp før lydprøvene. Det er jo der vi mennesker er gladest, det ser du på fotogra er.
Ingen rikmannssønn fra Bærum
Aaserud og bandet har i mange år jobbet med studiomusikk, produksjon og låtskriving for andre musikere, som Susanne Sundfør og Heine Totland.
Å skrive for sitt eget Trang fødsel beskriver
Aaserud som krevende – og gøy.
– Det er et snevert univers. Låtene skal handle om noe gjenkjennelig, med et litt humoristisk skråblikk, men med en undertone. Noen ganger får jeg det til, andre ganger ikke. På grunn av setninger som at «pappa driter penger», trodde mange i starten at gutta i bandet var rikmannssønner fra Bærum. Men de skrev om det de så, ikke det de var.
I disse dager slippes singlene til et nytt album. Denne gangen er tekstene kanskje litt mer personlige enn før, ifølge låtskriveren selv.
– Men det er fortsatt en blanding av sannhet og dikting. Lytteren kan ikke være sikker på hva som er hva. Og jeg forteller det iallfall ikke! → obosbladet@obos.no
KULTUR: Bli med inn i Den Norske Opera & Balle . På de daglige omvisningene får du et innblikk i operahusets mange rom og det som skjer bak scenen før teppet går opp. Les mer på obos.no/operaen
KULTUR: 30 % raba for deg og inntil tre gjester på entré til Skimuseet/ Hopptårnet i Holmenkollen kultur- og turistanlegg. OBOS-medlemmer får også 100 kroner i avslag på Kollensvevet!
KULTUR: Se pingviner og sjøløver, fisker og krypdyr hos Akvariet i Bergen. De e er Norges største akvarium og som OBOS-medlem får du 25 prosent raba på inngangsbille . Les mer på obos.no/akvariet
Bergen Gjennom tre tiår har Vamp sa toner til livet. Nå blir låtene en del av teaterforestillingen «Våken drøm», og tar oss med på en reise gjennom menneskets historie.Spilles i Grieghallen i Bergen fra 16. november. Forestillingen er et samarbeid mellom Haugesund Teater og Den Nationale Scene.
Medlemsfordel: 25 % raba
Ålesund 22.–23. august arrangeres festivalen Jugend for første gang på Aksla i Ålesund, med spektakulær utsikt over byen, orden og Sunnmørsalpene. Her samles noen av de største nasjonale og internasjonale artistene for en uforglemmelig helg.
Medlemsfordel: 20 % raba
Rogaland I «Spør skogen» har syv mennesker kledd seg ut som dyr for å komme seg vekk fra samfunnets overstimulerende og hektiske tempo. Det hele rammes inn av låter fra Morten Abels diskografi i nye arrangementer. Rogaland Teater, hovedscenen, fra 7. mai – 29. august.
Medlemsfordel: 25 % raba
Midt-Norges største musikkfest går av stabelen på Kristiansten Festning.
Trondheims råeste musikkfestival 29. – 30. august, markerer starten på studieåret med en sommerhelg du sent vil glemme. Tusenvis av feststemte mennesker samles til to dager fylt med musikk og magiske
øyeblikk. Med utsikt over orden og noen av Norges største artister på scenen, er de e den perfekte måten å kickstarte høsten på. I år står blant andreArif & Stig, Roc Boyz, Kjartan Lauritzen, Astrid S, Marstein, Cameron
DIVERSE: Last ned OBOS-appen! Få medlemsbeviset re i lomma og hold deg oppdatert på medlemsfordelene og medlemskapet di . Du finner den i App Store og Google Play.
Whitcomb, Gol lubb, Delara, Klovner i Kamp, Annika, Isak og Anakin Justin klare til å gi deg noen uforglemmelige konsertopplevelser. Festningen er mer enn bare musikk. Her kan du synge deg hes på OBOS-karaokerom, være med på silent disco, utfordre vennene dine i cornhole eller beerpong, slappe av i nydelige loungeområder eller nyte god mat og drikke. Ta med vennegjengen, dans til sola går ned og skap minner for livet.Sikre deg de billigste bille ene med OBOS-raba – før de blir utsolgt!
Medlemsfordel: 20 % raba
OBOS presenterer Slo s ell 2025
→ 10.-11. juli arrangeres en av Norges mest kjente
kultur- og musikkfestivaler, Slottsfjell, i Tønsberg. OBOSmedlemmer får inntil 20 % rabatt på opptil to billetter.
OBOS presenterer Utopia, sommerens vakreste eventyr midt i Stavanger sentrum. Under årets festival kan du blant annet se artistene Broiler, Gavin DeGraw, Veronica Maggio, Undergrunn, Bjørn Eidsvåg og mange flere.
Medlemsfordel: 20 % raba .
Anne Birgit og Kristo er sparte over 5000 kroner ved å bruke medlemsrabattene sine da de pusset opp soverommet. Gode råd kk de helt gratis.
TEKST: Caroline Korsvoll FOTO: Jonas Lisether
Vi hadde et oppussingsbudsjett på maks 30 000 kroner, og takket være fordelene i OBOS-medlemskapet, har vi fått mye mer for pengene, sier Anne Birgit Aga (38).
Sammen med mannen Kristoffer Fridheim (41) og de to døtrene Eivor (8) og Oda (5) – og snart lillesøster, yttet de inn i et 170 kvadratmeter stort hus på Disen i Oslo, i februar i år. Huset er fra 1960-tallet, og trengte oppussing fra kjeller til loft.
Familien har pusset opp husets andre etasje, og nå var det Anne Birgit og Kristo ers soverom som sto for tur. Heldigvis er Kristo er er både handy og praktisk anlagt. Han rev opp det gamle linoleumsgulvet og la nytt furugulv i heltre i løpet av noen kvelder. Sammen har paret planlagt oppussingen og innkjøpene godt. – Vi bestemte vi oss for å gjøre alt selv, og sparte ere tusen kroner ved å bruke medlemsrabattene da vi handlet på Maxbo, forklarer Anne Birgit.
Blå til lyst
Da soveromsveggene skulle males, dukket det opp noen utfordringer. Veggene hadde et gammelt papirtapet, og ere små hull, hakk og sprekker. Etter å ha rullesparklet både vegger og tak, bestemte de seg for å male vegger, tak, lister og garderobeskap i samme farge. Valget falt på «Iron blue» som er en blåtone med et grålig uttrykk.
→
• Maxbo: 10-15 % raba
• Bohus: 15 % raba
• Kid Interiør: 30 % raba
• HTH: 20 % av kjøpesummen i avslag på montering av bad, kjøkken eller garderobe fra HTH
• Flügger Farve: 20 % raba på produkter fra Flügger og Fiona
→ Hos Bohus fikk paret hjelp til å finne riktig belysning for si behov på soverommet.
↓ Anne Birgit og Kristo er fikk en gammel furuseng gratis på Finn, og valgte å pusse den og legge på hardvoksolje.
↑
Kristo er og Anne Birgit har pusset opp soverommet og spart mye ved å bruke medlemsraba en.
←
Du har tre muligheter når du skal male på tapet: Tapetgrunning, veggfornyer eller helsparkling.
Anne Birgit og Kristo er valgte å helsparkle med rullesparkel.
→
Maling til vegger, tak, lister og garderobeskap, samt utstyr til sparkling ble kjøpt hos Maxbo. Det sparte paret nesten 2000 kroner på.
Gjenbruk er gøy
Både Anne Birgit og Kristo er synes gjenbruk er gøy, og er inke til å nne gode løsninger. Istedenfor å kjøpe en helt ny dobbeltseng, bestemte de seg for å modernisere en eldre furuseng de kk gratis på nn.no. Ornamentikken på sengegavlen ble saget av, slik at senga kk et moderne uttrykk.
– Vi synes gjenbruk er gøy, og legger gjerne litt penger i å pusse opp et gammelt møbel. Stilen vår er moderne, men vi liker også gamle ting og innslag av retro. Det handler både om det visuelle, og om gjenbruk, sier Anne Birgit.
Vi valgte å pusse ned senga, og har lagt på hardvoksolje med hvitpigment. Senga ble som ny, og vi er veldig fornøyde med resultatet, legger Kristo er til.
Detaljer som lø er
Med nytt gulv, nymalte tak og vegger og «ny» seng, bestemte paret seg for å kjøpe blant annet tepper, puter, sengetøy og lamper på Bohus. For å spare så mye som mulig, benyttet
de seg av rabatten OBOS-medlemskapet gir. I tillegg til at de sparte mye, kk de også gode råd om belysning og oppbevaring på soverommet – helt gratis.
Anne Birgit og Kristo er var nemlig på jakt etter tak- og nattbordslamper. De valgte en klassisk taklampe med papirskjerm og en nattbordslampe som kan lades opp via USB-kabel.
Etter noen uker med intens jobbing, er endelig soverommet til Anne Birgit og Kristo er ferdig – uten at budsjettet – eller forholdet –har sprukket.
– Det har blitt noen seine kvelder, men vi er veldig fornøyde med resultatet! Soverommet har blitt et rent og rolig rom, der vi kan trekke oss tilbake og slappe av. Vi har dessuten spart en god del ved å bruke OBOS-rabattene, og vi synes vi har fått mye for pengene, forteller paret.
– Nå skal det bli deilig å legge oppussningen på hylla for en stund, og bare nyte resultatet, avslutter Kristo er. → obosbladet@obos.no
Hundrevis av barn og unge får sin første fotballopplevelse her: OBOS Miniliga er for mange inngangsbilletten til både fotballglede og følelsen av samhold på banen.
TEKST: Eilert Fredlund Bjander FOTO: Hampus Lundgren
De små barnefø ene tasser rundt på kunstgressmatta som trommestikker, ivrig jagende etter den yktige lærkula.
Engasjementet til de unge spillerne er høyt, nesten like høyt som jubelropene når ballen endelig tre er nettmaskene.
– Det er gøy å score mål og vinne, oppsummerer Jenny ( 7).
Hun spiller på Fornebu FK sitt jenter-2018 lag, et av mange lag som deltar på dagens OBOS Miniliga. Turneringen er åpen for alle gutte- og jentelag i aldersklassen seks til syv år.
Sammen med lagvenninnene Liv og Novalie, har det blitt både seire og tap på Jenny og resten av jentene i Fornebu FK.
– Vi startet ikke så bra, men i de to siste kampene var vi veldig gode, forklarer Novalie.
Ikke at resultatene gjør så mye. Det viktigste er det sosiale, og ikke minst spillegleden.
– Det beste med å spille fotball er å ha ballen, utdyper hun og smiler.
Liv nikker, og skyndter seg å legge til et lite personlig høydepunkt fra dagen:
– Jeg synes det gøyeste var at jeg scoret re mål på en kamp!
• Et serietilbud i fotball for barn i seks- og syv-årsalderen.
• Arrangeres i samarbeid med lokale klubber, og stø es økonomisk gjennom OBOS gir tilbake.
• Ordningen senker den økonomiske terskelen for å delta, og har som mål å styrke aktivitetstilbudet for barn.
Fotballglede for alle Flere mål og feiringer blir det også i ukene som kommer. OBOS Miniliga er en turnering som arrangeres hyppig gjennom året, nesten hver helg i vår- og sommermånedene. Ulike klubber rundt omkring i landet veksler på ansvaret med å arrangere turneringen.
→ Novalie, Liv og Jenny går fornøyde av banen etter en lang dag med lek, moro og ikke minst mange scorede mål.
I dag var det Fornebu FK sin tur.
– Å arrangere dette her er helt magisk. Vi vil gjerne gjøre det lille ekstra slik at ungene husker det resten av livet, forteller Aksel Kristo er Solvang, styreleder i Fornebu FK.
Han tror OBOS Miniliga i seg selv er noe uforglemmelig, fordi det ofte er første gang barna tar på seg en drakt og spiller kamp sammen med lagkameratene sine.
– Å få en sånn kamparena hvor du spiller mot andre klubber, og representerer hvor du er fra, det er jo stas. Det er noe med det å ta på seg drakta med nummeret sitt på ryggen for aller første gang.
Et viktig tiltak
Og med drakta på ryggen og lærkulen mellom beina er det først og fremst utvikling og lek som står i fokus. For det blir plenty med ballberøringer for de som er på banen.
Formatet til OBOS Miniliga er spill med tre mot tre, slik at alle er involvert. I tillegg er det vant på sidene slik at ballen aldri forsvinner ut av spill. Hvert lag som er med får minimum fem kamper hver.
– Dette er en form for introduksjon til fotballen for de aller yngste. Så her er det først og fremst glede, lek og kameratskap som står sentralt, forteller Eddie Thomas, sponsorrådgiver i OBOS.
Han tilføyer at dette formatet og denne form for aktivitet er viktig for OBOS å støtte. – Vi ønsker å støtte livet mellom husene, så det å arrengere Miniligaer hvor vi engasjerer de yngste fotballspillerne føler vi passer mantraet vårt som hånd i hanske.
Eddie oppfordrer lokale klubber til å være med og holde liv i Miniligaen, blant annet ved å stille som vert for kommende turneringer. Det styrker både lokalmiljøet og samholdet mellom klubbene, opplever han.
Minner for livet
Pågangen er nemlig stor, både i dag på Fornebu, og ellers når OBOS Miniliga arrangeres. Tilbudet er blitt utrolig populært, ofte med hundrevis av påmeldte lag. Både jente- og guttelag strømmer til for å delta.
Aksel Solvang tror det kommer av at stadig ere ser verdien av den viktige, første opplevelsen med organisert lagidrett.
– Det er en perfekt anledning til å bli kjent med følelsen av å være på et lag. Å både kunne vinne sammen og tape sammen, det tror jeg er ekstremt viktig at barna får kjenne på. Han forteller at han selv husker sine første spark på ballen i organisert form, og hvor gøy han synes det var. Tiden er riktignok en ganske så annen nå, fortsetter Aksel, hvor barna blant annet har ferdig innøvde feiringer klare til når de scorer mål.
– Vi lever jo i en SoMe-alder. TV og medier er tett på, så heltene er enkle å kopiere.
Aksel tror dagens stjerner som barna ser opp til, husker dager som dette: Å for første gang spille fotballkamp med vennene sine.
– Det er en grunn til at de fant kjærligheten for fotballen, og det bygger på noe grunnleggende, å være sammen om å mestre noe. Jeg tror også barna kommer til å huske denne dagen resten av livet. → obosbladet@obos.no
Trenger laget di stø e til drakter, utstyr eller arrangement? Søk om midler til det du brenner for fra OBOS Gir tilbake. obos.no/girtilbake
Trenger du feriebil, fly ebil eller tur-på-IKEA-bil? Som OBOSmedlem får du inntil 30 % raba på leiebil i Norge.
Slik får du OBOS-raba en:
• Oppgi raba kode ved bestilling: O250801
• Ved utlevering av bil må du vise OBOSbeviset di , førerkort og betalingskort
• Bestill på avis.no eller tlf. 66 77 10 10
Les mer på obos.no/avis
Medlemsfordel:
Inntil 30 % raba på leiebil i Norge
Som OBOS-medlem får du opptil 20 prosent raba på mobilabonnement fra Talkmore – hver eneste måned!
• 20 % raba på enkeltabonnement
• 10 % raba på familieabonnement
• Alltid 1000 kroner i raba på ny mobil i ne butikken
• Fem valgfrie uker Feriedata og Data Rollover er inkludert
Bestill abonnement på talkmore.no/obos
Psst: Nå har Talkmore få e-SIM for Apple Watch.
Medlemsfordel:
10-20 % raba på månedsprisen
La deg inspirere av et stort utvalg sengese , bordpynt, baderomsartikler og andre interiørartikler du trenger til hjemmet. Som OBOS-medlem får du 30 prosent raba hos alle Kid-butikker.
• Raba en gjelder på ordinære priser og kan ikke kombineres med kampanje eller andre raba er.
• Du må være medlem i Kid Interiørkundeklubb for å kunne beny e deg av raba en.
• Raba en gjelder også i ne butikk med egen raba kode som du finner i OBOS-appen.
Les mer på obos.no/kid
Medlemsfordel: 30 % raba
Samsung har alltid vært pionerer i markedene de opererer i, med et sterkt fokus på innovasjon. De byr på kunnskapsbasert erfaring, inngående bransjekunnskap og fremragende teknologiske løsninger.
OBOS-medlemmer får nå en eksklusiv raba på inntil 30 prosent på kvalitetsprodukter fra Samsung ved kjøp hos Samsung sin egen ne butikk. I tillegg får OBOS-medlemmer ekstra gode tilbud i forbindelse med egne kampanjer.
Les mer på obos.no/samsung
Medlemsfordel:
Inntil 30 % raba
Besøk e eller flere av Strawberry sine hoteller i sommerferien, og nyt en ekstra god hotellfrokost med ekstra gode raba er.
• Tilbudet gjelder for overna ing alle dager i perioden 19. juni – 11. august.
• Tilbudet gjelder på et begrenset antall rom, i en begrenset tidsperiode.
• Raba en kan ikke kombineres med andre tilbud.
Les mer på obos.no/strawberry
Medlemsfordel:
20 % raba i skoleferien
Circle K er landets største ne verk av energistasjoner. De tilbyr blant annet det mest miljøvennlige biodrivsto et som finnes, et omfa ende ladene verk og moderne servicetilbud slik at di besøk hos en av deres mange stasjoner skal oppleves så e ektivt og hyggelig som mulig.
Som OBOS-medlem får du raba erte priser på dine reiser langs veien med Circle K.
Les mer på obos.no/circlek
Medlemsfordel:
• 38 øre raba per liter på drivsto på betjente Circle K stasjoner
• 45 øre/kWt i raba på hurtiglading av elbil på Circle K sine ladere
hele sommeren!
Som OBOS-medlem har du raba på alle forestillinger på La er, fra tirsdag til og med lørdag – hele året. Hovedscenen har plass til 500 og klubbscenen har plass til 200 gjester.
• Raba en varierer fra forestilling, til ukedager.
• Prisen er inkludert alle avgi er og garderobe.
• Kan ikke kombineres med andre tilbud.
Les mer på obos.no/la er
Medlemsfordel:
20–30 % raba på alle forestillinger
Sikre deg Tryg sin beste bilforsikring i dag – til medlemspris!
Det kan være utrolig irriterende dersom det skjer noe med bilen, men hos Tryg får du rask og god hjelp når du trenger det. Tryg sin beste bilforsikring dekker parkeringsskader, uten at du taper bonus. Dersom uhellet er ute og bilen er til reparasjon, kan du ha re på leiebil i inntil 60 dager. Som elbileier kan du også få veihjelp ved tomt ba eri.
Les mer på tryg.no/obos eller ring Tryg på 915 04 040.
Medlemsfordel:
Markedets beste forsikringer til gunstige priser
Dra til Bjørneparken i sommer og opplev bjørnene, mat elg, reinsdyr og rev for hånd, og se ulvene på nært hold. 21. juni – 10. august kan dere også oppleve «Bukkene Bruse og Badebussen», som spilles hver dag.
Dato: Åpent til 12. oktober
Sted: Bjørneparken Bille er: bjorneparken.no
Medlemsfordel:
20 – 30 % raba på bille er
Mye har skjedd med skipene som seiler mellom Oslo og København.
Alle lugarene er nyrenoverte og skipene har få nye eiere, nye farger, og ny navn – Go Nordic Cruiseline (tidligere DFDS)!
Go Nordic Cruiseline feirer med å gi alle OBOS-medlemmer opptil 50 % raba på et todagers MiniCruise til København. Velg mellom datoer helt fram til 31. oktober, også helger og i sommer!Bestill tidlig for å få din foretrukne dato.
Nå får du et eksklusivt tilbud på et todagers MiniCruise til København:
• Spar 50 % på alle standardlugarer, med og uten havutsikt
• Spar 20 % på innvendig Commodore og Commodore Class
• Velg mellom avreisedager helt frem til 31. oktober 2025 (inkludert høysesong)
• Bestill senest 18. juni 2025
Les mer på obos.no/gonocl
Medlemsfordel:
20 – 50 % raba
OBOS familiedag på TusenFryd!
Fredag 22. august kl. 17 – 21 er det klart for OBOS Familiedag på Tusenfryd!
Denne dagen har OBOS-medlemmer hele fornøyelsesparken helt for seg selv til en hyggelig pris.
Bille er kan kun kjøpes på forhånd, og vil ikke bli solgt på TusenFryd på arrangementsdagen. Sesongkort kan ikke brukes denne dagen.
NB: Det kan bli utsolgt, så her er det førstemann til mølla.
Dato: 22. august
Sted: Tusenfryd
Bille er: obos.no/obosdagtusenfryd
Medlemsfordel:
OBOS-pris: 139 kroner, inntil fem bille er per medlem
Dra innom en av Norges råeste sportsbutikker. Hos Anton Sport finner du et stort utvalg av klær og utstyr innenfor de beste merkevarene.
Anton Sport gir medlemmene sine tilbake for alle kjøp av varer til ordinær pris. Som OBOS-medlem får du 20 % bonus når du handler i Anton Sport sine fysiske butikker og i ne butikken. Bonusen du samler opp kan du bruke som betalingsmiddel i butikk og på ne . 100 bonuspoeng tilsvarer 100 kroner.
Les mer på obos.no/antonsport
Medlemsfordel:
20 % bonus på alle ordinære priser
Sikre hjemmet di mot innbrudd og brann med boligalarm. Som OBOS-medlem kan du spare opptil 5490 kroner det første året med alarmpakke for leilighet.
• 0 kr for installasjon av alarmpakke for leilighet. Verdi 2490 kr.
• Du kan i tillegg velge tre valgfrie produkter som røykvarsler, bevegelsesdetektor, magnetkontakt, ernkontroll eller smartplugg. Spar opptil 5490 kr det første året.
• Forutse er at du bor i en OBOS-leilighet. Abonnement på vektertjeneste på 399 kr per måned tilkommer (ordinær pris: 629 kr).
Les mer på obos.no/alarm
Medlemsfordel:
Spar opptil 5490 kroner det første året
Den 22. juni ønsker vi velkommen til en dag fylt med musikk, lek og sommerglede på vakre Bygdøy! Opplev Silya, TØFL og Trang Fødsel på Festplassen, bli med på blomsterkransverksted, hest og vogn, og spennende rebusløp for barna. Opplev den magiske forestillingen til Stella Polaris. Kjøp grillpakke og grill selv, eller besøk salgsbodene med mat og drikke.
Se mer på obos.no/sankthansfestivalen
Medlemsfordel:
Gratis inngang for OBOS-medlemmer med følge av inntil fire gjester
Hausten 2025 skal denne eventyrlege historia komme til live på Hovudscenen på Det Norske Teatret, med Peer Perez Øian på regi.
Ei eventyrleg forteljing om fantasiens kra , og betydninga av å tru på seg sjølv, om den 11 år gamle Bastian som gøymer seg på eit teater for å sleppe unna mobbarane sine. Passar frå 6 år.
Dato: 18. oktober – 18. desember
Sted: Det Norske Teatret
Bille er: obos.no/detnorsketeatret – bille er i salg nå
Medlemsfordel:
20 % raba
Sesongen 25–26 i Operaen er lansert – sikre deg billetter nå!
Gled deg til å oppleveFigaros bryllup, Mozarts komiske opera, verdenspremiere på Jocasta’s Line, sammen med Nasjonalballe en og Nasjonaloperaen, konsert med den Grammy-vinnende Víkingur Ólafsson, og mye mer.
Sted: Den Norske Opera & Balle
Bille er: obos.no/operaen – bille er i salg nå
Medlemsfordel:
20 % raba
Publikumssuksessen er endelig tilbake – opplev Pia Tjelta, Jon Øigarden og Thorbjørn Harr i intenst og pirrende samspill i den kritikerroste forestillingen «Dødsdansen» av August Strindberg på Nationaltheatret denne høsten!
Dato: 21. august – 13. oktober
Sted: Nationaltheatret
Bille er: obos.no/nationaltheatret – bille er i salg nå
Medlemsfordel:
20 % raba
Følg dramatikken i OBOS-ligaen på nært hold! Opplev ekte fotballglede og spenning fra tribunen når klubbene i OBOS-ligaen møtes til kamp! Som OBOS-medlem får du raba på alle kamper i ligaen.
NB! Antall tilgjengelige bille er varierer fra klubb til klubb og du kan derfor oppleve at enkelte klubber har egne løsninger rundt de e.
Dato: 31. mars – 8.november
Sted: 16 byer og steder
Bille er: obos.no/obosligaen
Medlemsfordel:
100 kroner for voksne og 50 kroner for barn
Sikre deg bille er til julens koseligste familieforestilling, «Itj no’ knussel» av Tyra Tønnessen e er Barbra Ring på Gamle Scene. Passer fra seks år og oppover.
Dato: Vises fra 15. oktober.
Sted: Trøndelag Teater
Bille er: obos.no/trondelag-teater – bille er i salg nå
Medlemsfordel: 20 % raba
Bli med inn i en magisk og musikalsk familieforestilling, hvor eventyret om Pinocchio får ny liv. Basert på Carlo Collodis tekster, dramatisert av Runar Hodne. Musikk av Annie, sangtekster oversa av kunstnerisk team og Karoline P. U. Schau.
Dato: 28. august–20. september
Sted: Oslo Nye Teater
Bille er: obos.no/oslo-nye – bille er i salg 17. juni kl. 11 hos Ticketmaster.nomed koden: SOBO
Medlemsfordel:
Medlemsforestilling 3. september. Alle bille er til barnepris kr 300 (Ordinær voksenpris kr 420)
Her ser du alle medlemsfordelene dine. Disse nner du også på obos.no/medlem eller ved å laste ned OBOS-appen fra App Store eller Google Play.
Flere fordeler
• Skann QR-koden med mobilkameraet di , og se alle fordelene dine.
din drømmereise
APOLLO: 350 til 500 kroner i raba per reisende ved kjøp av charter-pakkereiser. Les mer på → obos.no/apollo
BEST WESTERN HOTELS & RESORTS: Få inntil 20 % raba på alle Best Western-hoteller. Les mer på → obos.no/bestwestern
GO NORDIC CRUISELINE: Spar opptil 15 % på båtreiser mellom Oslo og København med Go Nordic Cruiseline. Les mer på → obos.no/gonocl
GRAND CURIOSA: Inntil 20 % raba på overna ing. Les mer på → obos.no/grandcuriosa
STRAWBERRY: 15 % raba på hotellrom for OBOS-medlemmer alle dager. Les mer på → obos.no/strawberry
NOVASOL: 6–10 % raba på leie av hy er i Norge, feriehus i Danmark og store deler av Europa. Les mer på → obos.no/novasol
FONUS BEGRAVELSESBYRÅ: 3000 kroner i raba på Fonus-gravsteiner, 1500 kroner i raba på ny navn på gravstein og 10 % raba på kister og urner. Les mer på → obos.no/fonus
HØYSKOLEN KRISTIANIA: 20 % raba på ne studier. Les mer på → obos.no/hk
Trenger du advokat?
LEGALIS: Raba erte priser på juridiske tjenester og kostnadsfri innledende konsultasjon. Les mer på → obos.no/legalis
Banken for OBOS-medlemmer
OBOS-BANKEN: Få e av markedets beste betingelser på boliglån og sparing. Du får også lønnskonto med sparerente og gratis bankkort. Les mer på → obos.no/bank
TRYG: Markedets kanskje aller beste forsikringer med inntil 23 % raba . Tlf. 91 50 40 40. Les mer på → tryg.no/obos.
Landets største møbelkjede
BOHUS: 15 % raba på alle varer til ordinær pris hos Bohus. Les mer på → obos.no/bohus
du trenger til kjøkkenet!
CHRISTIANIA GLASMAGASIN: 20 % raba på alle varer til ordinær pris på ne og i butikk. Les mer på → obos.no/cg
ELON: 12 % raba på produkter innen hvitevarer, småelektronikk, personlig pleie, belysning og lyd. Les mer på → obos.no/elon
FLÜGGER FARVE: 20 % på maling, trebesky else, tapet og utstyr i butikk og på ne . Les mer på → obos.no/flugger
HTH: Få 20 % av kjøpesummen i avslag på montering av bad, kjøkken eller garderobe. Les mer på → obos.no/hth
Tekstil og interiør til hjemmet
KID INTERIØR: 30 % raba på alle varer til ordinær pris. Krever innmelding i Kid Interiørklubb. Les mer på → obos.no/kid
innen bo- og byggevarer
MAXBO: 15 % raba på maling og malerverktøy, og 10 % på øvrige varer i alle Maxbobutikker. Les mer på → obos.no/maxbo
BOSTART: Med OBOS Bostart kan du kjøpe en ny bolig til en lavere pris enn ordinær markedspris. Les mer på→ obos.no/bostart
DELEIE: Med OBOS Deleie kan du kjøpe halve boligen, eller mer, og bo i hele. Les mer på → obos.no/deleie
OBOS EIENDOMSMEGLERE: Få 5000 kroner avslag ved salg av bolig. Les mer på → obos-eiendomsmeglere.no
FORKJØPSRETT: OBOS Forkjøpsre gir deg som medlem en plass foran i boligkøen. Les mer på → obos.no/forkjopsre
OSLOBOLIG : Som medlem kan du beny e deg av forkjøpsre på flere av boligene til OsloBolig. Les mer på → obos.no/oslobolig
OTOVO: 5000 kroner i raba ved kjøp av solcelleanlegg. Spar penger og hjelp miljøet. Les mer på → obos.no/otovo
SAMSUNG: Inntil 30 % raba på Samsung-produkter. Les mer på → obos.no/samsung
SECTOR ALARM: Spar opptil 5670 kr første året ved nytegning av brann- og innbruddsalarm. Les mer på → obos.no/alarm
Visste du at du også har medlemsfordeler i Sverige? Les mer på → obos.se/medlem/formaner
ANTON SPORT: 20 % bonus på ordinære varer på ne og i butikk. Les mer på → obos.no/antonsport
SK BRANN: 50 % raba på inntil fire bille er per kamp på hjemmebane. Les mer på → obos.no/skbrann
FANA HÅNDBALL ELITE: 50 % raba på bille er til håndballkamper. Les mer på → obos.no/fanahandball
Fredrikstad Fotballklubb
FREDRIKSTAD FK: 100 kroner for voksne og 35 kroner for barn på FFK sine hjemmekamper. Les mer på → obos.no/ Ny!
HAMKAM : 99 kroner for voksne og 50 kroner for barn til HamKam sine hjemmekamper. Les mer på → obos.no/hamkam KFUM
KFUM: 100 kroner for voksne og 50 kroner for barn på bille er til KFUM sine hjemmekamper på Ekeberg. Les mer på → obos.no/kfum
KOLBOTN FOTBALL KVINNER: 50 % raba på inntil fire bille er per kamp på hjemmebane → obos.no/kolbotnfotball
HAFJELL KVITFJELL: 5–10 % raba på fullpris ved kjøp av heiskort online. Les mer på → obos.no/ha ellkvit ell
LAMBERTSETER BAD: Halv pris på inngang i helgene. Gjelder for én person. Tlf. 22749400. Les mer på → obos.no/lsv
LSK KVINNER: 50 % raba på inntil fire bille er per kamp på hjemmebane. Les mer på → obos.no/lskkvinner
LYN DAMER: 25 % raba på inntil fire bille er per kamp på hjemmebane. Les mer på → obos.no/lyndamer
LØRENSKOG ISHOCKEY: 25 % raba på bille er til hjemmekamper. Les mer på → obos.no/lik
OBOS-LIGAEN: 100 kroner for voksne og 50 kroner for barn på alle kamper i 1. divisjon fotball for menn. Les mer på → obos.no/fotball
ROMERIKE RAVENS: 2 for 1 på bille er til Romerike Ravens’ håndballkamper. Les mer på → obos.no/romerikeravens
RØA FOTBALL ELITE: 25 % raba på inntil seks bille er per kamp på hjemmebane. Les mer på → obos.no/roafotball
SKEID FOTBALL: 100 kroner for voksne og 50 kroner for barn på A-lagets hjemmekamper. Les mer på → obos.no/skeid
SNØ: 20 % raba på SNØpass og medlemskap hos SNØ. Les mer på → obos.no/sno
STABÆK: 25 % raba på bille er til Stabæk Fotballs hjemmekamper i OBOS-ligaen. Les mer på → obos.no/stabaek
STABÆK FOTBALL KVINNER: 50 % raba på inntil fire bille er per kamp på hjemmebane. Les mer på → obos.no/stabaekfotball
STORHAMAR ISHOCKEY: 50 % raba på hjemmekamper, inkludert slu spillet. Les mer på → obos.no/storhamar
STORHAMAR HÅNDBALL: 50 % raba på hjemmekamper. Les mer på → obos.no/sh
VIKING : 188–293 kroner for voksne og 75–112 kroner for barn på hjemmekamper. Les mer på → obos.no/viking
VÅLERENGA DAMER: 50 % raba på inntil fire bille er per kamp på hjemmebane. Les mer på → obos.no/vifdamer
VÅLERENGA : 99 kroner for voksne og 50 kroner for barn til Vålerenga sine hjemmekamper. Les mer på → obos.no/valerenga
VÅLERENGA ISHOCKEY: 50 % raba på hjemmekamper, inkludert slu spillet. Les mer på → obos.no/vifishockey
DEN NATIONALE SCENE: 25 % raba på inntil to bille er per oppse ing. Gjelder ikke gjestespill. Les mer på → obos.no/dns
DEN NORSKE OPERA & BALLETT: 20 % raba på forestillinger, omvisning og i operabutikken. Les mer på → obos.no/operaen
DET NORSKE TEATRET: 20 % raba på ordinære forestillinger. Tlf. 22 42 43 44. Les mer på → obos.no/detnorsketeatret
EIDSVOLL 1814: Barn under 18 år har gratis inngang. Les mer på → obos.no/eidsvoll1814
KISTEFOS: 25 % raba på inngang for inntil fem personer per medlem. Les mer på → obos.no/kistefos
Latter
LATTER: 20–30 % raba på inngang for inntil fem personer per medlem. Les mer på → obos.no/la er
LITTERATURHUSET FREDRIKSTAD: 20 % raba til utvalgte arrangementer der Li eraturhuset Fredrikstad er arrangør. → obos.no/li eraturhusetfredrikstad
NATIONALTHEATRET: 20 % raba ved kjøp av to bille er. Tlf. 22 00 14 00. Les mer på → obos.no/nationaltheatret
NOBELS FREDSSENTER: 25 % raba på inngangsbille en. Tlf. 483 01 000. Les mer på → obos.no/nobelsfredssenter
NORSK FOLKEMUSEUM: 25 % raba på inngangsbille og 10 % raba i museumsbutikken. Tlf. 22 12 37 00. Les mer på → obos.no/norskfolkemuseum
NØTTERØY KULTURHUS: 20 % raba på konserter og forestillinger. Tlf. 33 40 20 01. Les mer på → obos.no/no eroy
ODEON KINO: 15 % raba på kinoforestillinger hele uken. Les mer på → obos.no/odeon
OSLO MUSEUM: 20 % raba på Bymuseet, 25 % raba på oslobilder.no, 15 % raba på leie av lokaler og 10 % raba i museumsbutikken. Les mer på → oslomuseum.no
OSLO NYE TEATER: 20 % raba på ordinære forestillinger. Tlf. 22 34 86 80. Les mer på → obos.no/oslonye
ROSESLOTTET: 20 % raba på inntil fem inngangsbille er per medlem. Les mer på → obos.no/roseslo et
ROGALAND TEATER: 25 % raba på alle forestillinger. Gjelder ikke gjestespill. Tlf. 51 91 90 90. Les mer på → obos.no/rogalandteater
SKIMUSEET HOLMENKOLLEN: 50 % raba på entré til Skimuseet og hopptårnet for inntil tre personer. Tlf. 22 92 32 00. Les mer på → obos.no/medlem
WALLMANS OSLO: 20 % raba på inntil seks bille er hos Wallmans i Oslo. Les mer på → obos.no/wallmans
Kistefos byr på arkitektur i verdensklasse, industrihistorie, kunstutstillinger og en imponerende skulpturpark i naturskjønne omgivelser. Les mer på → obos.no/kistefos
TRØNDELAG TEATER: 20 % raba på inntil to bille er per forestilling per medlem. Les mer på → obos.no/trondelag
AVIS: Inntil 30 % raba på leiebil i Norge hos Avis. Les mer på → obos.no/avis
CIRCLE K: 38 øre raba per liter drivsto og 45 øre/kWt i raba på hurtiglading. Les mer på → obos.no/circlek
VIANOR: 20 % raba på dekkhotell + raba er på dekk, felg, ba eri m.m. Les mer på → obos.no/vianor
STRIM: Hos Strim får du 30 dager kostnadsfri Strim og 10 % raba . Les mer på → obos.no/strim
TALKMORE: 10 % raba på Familieabonnement med datadeling, 20 % raba på alle enkeltabonnement med månedsavgi . Les mer på → talkmore.no/obos
AKVARIET I BERGEN: 25 % raba på bille er. Inntil to voksne og tre barn per familie. Les mer på → obos.no/akvariet
BJØRNEPARKEN: 20–30 % raba på inngangsbille er til Bjørneparken. Les mer på → obos.no/bjorneparken
BØ SOMMARLAND: 30 % raba i juni og august, og 15 % raba i juli for OBOS-medlemmer. Les mer på → obos.no/bosommarland
HUNDERFOSSEN: Spesialpris for OBOSmedlemmer på inntil fem bille er per medlem. Les mer på → obos.no/hunderfossen
HØYT & LAVT: 20 % raba på dagskort for klatring. Les mer på → obos.no/hoytoglavt
Magi og spenning for alle
KONGEPARKEN: Spesialpris for OBOS-medlemmer. Les mer på → obos.no/kongeparken
LEGOLAND: Besøk barnas danske ferieparadis med to for én på inngangsbille hos Legoland. Les mer på → obos.no/legoland
Norges største fornøyelsespark
TUSENFRYD: 25–30 % raba på inngangsbille er til parken. Les mer på → obos.no/tusenfryd
Hver sommer kan OBOS-medlemmer oppleve mer for mindre. OBOS er sponsor for flere ulike festivaler og konserter rundt om i landet, og alle OBOS-medlemmer får en ekstra hyggelig pris! Les mer på → obos.no/festivalsommeren
Send inn og vinn Flax-lodd!
Vi trekker tre riktige kryssordløsninger som premieres med fem Flax-lodd hver, sudokuløsningene med tre lodd. Kun OBOS-medlemmer kan vinne. Send løsningsord eller tallkombinasjon innen 1. august til obosbladet@obos.no
Fyll inn tall i de åpne rutene slik at hver linje, hver kolonne og hvert felt bestående av 2 × 3 ruter inneholder alle tallene fra 1 til 6. De fargede rutene danner en tallkombinasjon som du sender inn.
Sudoku 12 3 3 1 56 43 5 512463 634521 263145 145632 356214 421356
FORFATNING FJES KORK GI TEKST LÅS DYR
HOLMEN RØPET HANKER
Løsninger 01/2025
→ Kryssord
→ Sudoku 2 15 45 31 62 1 5136 42 6241 53 2 4 1 3 6 5 3562 14
4 6 2 5 3 1 1354 26
VED TOALETT BYRD SNOR
MEGET KJØRETØY EPOKE PRON. DATAFAG AVDEKKE ORG. JULE
RØYK RÅE
KAMPSPORTGRAD OMPAHORN SJARM FORSIKRE TING BRENSEL ER OSLO
SVENSK SALG BLANDE OPP FOLK DOMSNEMND
PARTIFORK. HYL ETTERRETT SAUS ANBEFALE
RØYSA RU MINKE BESKT ETTERMIDDAG
STUMP KOPTE BAGENE FULL FLOKK
LOVBRUDD TONE
KJÆRLIGHET BAKDEL INDUSTRISTED
KLATREPLANTE GEIT ARBEIDET
RYDDET SKORPE GRIPER BYGE MOTSTAND
BOKSTAVER PLATEKUSK LIK BEGJÆR DYREFØDEN
DELIKAT ATOM SLEKTNINGEN
FATTIGFORSORG FISKEN OMRÅDET BÅT VAG ARTEN HENDENE BØYD MYNTEN ENØYD GUD
SIDEMENN STANS VRANG BLI ENIG
RØRTE KVIGA BLAFRE PRONOMEN MISTER PRYL ELV TONETRINN TILTALEORD BEVEGE
DOVNE SKJØTEN TO BAND KVINNEBLAD
ALDRI SLEKT FYRENE
VASSDRAG FORSKRIFT STED
KRYSSORDVINNERE № 1: May Brit Myhre, Oslo; Inger-Irene Johnsen, Fredrikstad; Geir Eliassen, Stavanger
SUDOKUVINNERE № 1: Stina Stålberg, Skien; Tore Langholm, Bønes; Elisabeth Slinning, Tomter
Eilert Fredlund Bjander Innholdsprodusent og historieforteller OBOS
De este av oss har bodd i kollektiv på et eller annet tidspunkt. Det er rimelig, sosialt og kan potensielt gi deg venner for livet.
ILLUSTRASJON: Jon Arne Berg/byHands
Tidligere i år kk jeg endelig kjøpt meg en liten, koselig leilighet i Oslo. Dermed kunne mitt ni år lange kapittel som leietaker omsider lukkes, et kapittel fylt med både rare og morsomme opplevelser. Nå som jeg har fått litt avstand til det livet, er det særlig én epoke jeg til stadighet tenker på: Tiden i kollektiv. For mange er studenttilværelsen nærmest synonymt med det å bo i kollektiv. Det er en rimelig måte å bo på, og du får muligheten til å møte folk fra alle kanter av landet. Plutselig deler du kjøkken, bad og stue med en spennende miks av venner og fremmede, hvor de fremmede fort blir til nære bekjentskap.
Selvfølgelig byr kollektivlivet på både latter, kaos og innimellom noe frustrasjon, men det er nettopp disse øyeblikkene som skaper
de gode minnene. Hvem husker vel ikke det evig overfylte kjøkkenet, hvor alle bidro med sitt eget rot, og hvor det nærmest kunne vokse fram nytt liv i en gjengrodd ildfast form? Eller de spontane festene som samlet hele kollektivet og en drøss med venner fra alle kanter? Og ja, lydisoleringen var ikke alltid den beste, men det skapte også en del ne, om ikke kleine, stunder. Den gode bakgrunnssummingen. Det var alltid noen å slå av en prat med, se lm med eller slå følge til forelesning med. Nå som jeg bor alene, setter jeg ekstra pris på årene i kollektiv. Det var en fartsfylt og spennende tid, og billig nok til at jeg kunne spare litt penger til å senere kjøpe bolig. Kollektivlivet er noe helt eget, og nærmest en garanti for både nye vennskap og gode minner.
PDF på ne
Les hele utgaven av bladet som PDF på obosbladet.no
Sosialt
facebook.com/obosmedlem instagram.com/obos
Mi blad
Er dere flere enn e OBOSmedlem i familien, slik at dere mo ar flere blader enn dere trenger? Har du fly et? Gi oss beskjed på medlem@obos.no eller tlf. 22 86 59 90.
Tips oss!
Er det noe du savner å lese om i OBOS-bladet, eller har du tips til saker vi bør skrive? Send en e-post til redaktør: agneta.soleim@obos.no
Annonsesalg
HS Media
Terje Korsmo
Tlf: 936 03 715
E-post: tk@hsmedia.no
Spørsmål og svar
Har du spørsmål om medlemskap eller forkjøpsre ? Vi hjelper deg på medlem@obos.no eller tlf. 22 86 59 90
App
Last ned OBOS-appen i App Store eller Google Play. Appen er medlemskortet di .
Trykk
Svanemerket er det o sielle miljømerket og en garanti for at det merkede produktet holder en høy miljømessig standard. PEFC-merket er en internasjonal standard, som gjør at markedet kan være trygge på at trevarene eller trebaserte produkter kommer fra bærekra ig skogbruk uavhengig av land. OBOS-bladet blir trykket med mål om å minimere bladets karbonavtrykk. Neste nummer: 12. september
Gi sparepengene et trygt sted å vokse, med gode vilkår fra første krone.
Hos oss får du trygg og forutsigbar avkastning på sparepengene dine.
Les mer og start sparing nå.
dKey er en digital hybridlås som kan brukes med en tradisjonell nøkkel, åpnes med kode eller styres via app. All den digitale teknologien er skjult i låshuset. Det er en brukervennlig, sikker og moderne løsning som raskt kan installeres i de fleste ytterdører, uten at det påvirker utseendet.
Dersom ditt boligselskap har etablert OBOS-nøkkel på fellesdører, kan du med dKey få adgang til egen dør i samme løsning. www.dkey.no
Skann koden for mer informasjon og finn låsesmeder som kan gi deg et godt tilbud!