__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

MAGASIN 2 2020 INGEN Å MISTE

SLAGINSTRUMENTET

GJØR DET UMULIGE MULIG

Alene på tur i marka faller Einar Bolstad og brekker beinet. En time senere finner brannmannskapene ham, med hjelp av koordinatene fra Hjelp 113-appen. –  Last ned appen, oppfordrer han.

Da Merete Nielsen (41) fikk hjerneslag, gikk det bare 59 minutter fra hun fikk symptomer til hun hadde fått behandling og var på vei til Rikshospitalet i en spesialbygd slagambulanse.

I Lommedalen foregår et banebrytende innovasjonsprosjekt for å redde flere hjerner. Målet er noe ingen andre har gjort tidligere: Å utvikle en mobil CT-scanner til helikopter.

SIDE 6

SIDE 32

SIDE 38

Stopper smitten med strenge tiltak Mannskapet på helikoptrene må passe godt på så de ikke smittes av pasienter eller selv smitter andre. Hyppig kroppsvask og klesvask er blant tiltakene som er innført, og noen har tatt farvel med sitt kjære skjegg. SIDE 10


ANSVARLIG UTGIVER Stiftelsen Norsk Luftambulanse

DESIGN Spoon Agency

ISSN 1503-951X

Kontonummer for gaver

ANSVARLIG REDAKTØR Hans Morten Lossius

TRYKK Ålgård Offset

MARKEDSAVDELINGEN Telefon: 64 90 43 00

1617 20 74689

REDAKTØR Randi J. Buckley

OPPLAG 330 000

E-post: post@norskluft­ambulanse.no

Vipps

REDAKSJON Erland Kroken

COVER Nina Brå

Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo

2113 prosedyrer på kort tid og har tilpasset seg den nye hverdagen. Noen har til og med måttet si farvel til sitt kjære skjegg. Hvordan mannskapene har jobbet i denne korona­tiden, kan du lese om på side 10.

FOTO KYLE MEYR

Om Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse

LEDER

Stiftelsen Norsk Luft­­ambulanse er en ideell o ­ rganisasjon med rundt 300 000 støttespillere og over 4200 støttebedrifter.

Krevende dugnad

Målet er å utvikle luft­ambulanse­tjenesten gjennom­forskning, under­visning og utviklings­prosjekter til beste for akutt syke og alvorlig skadde. Stiftelsen representerer et av Europas største forsk­ning­s­­­­­­miljøer innen akutt­medisin utenfor sykehus.

Hvordan har de siste månedene vært for deg? Hva skjer fremover med meg og mine, arbeidsplasser, samfunnet som helhet? Vi sitter med usikkerhet og spørsmål vi bare kan få svar på etter hvert som tiden går.

Stiftelsens datterselskap, Norsk Luftambulanse AS, er et operatørselskap som driver lege­helikopter­­virksomhet på oppdrag fra staten. Norsk Luftambulanse AS er operatør på alle landets tolv baser for legehelikopter.

P

andemien har rammet hardt og krever mye av oss alle. Menneske­­liv har gått tapt og mange har vært syke. Behandling og operasjoner er utsatt. Mange har mistet levebrødet sitt eller er permittert.

Vårt oppdrag Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade.

Hverdagen er snudd på hodet. Det er

Vi leder an utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akutt­ medisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette.

den også for de ansatte i helse­vesenet. De risikerer selv alvorlig smitte, men står i frontlinjen for pasientene dag og natt. Også for luftambulansetjenesten har det vært krevende. Det er ikke bare-bare å smittevaske et helikopter som skal stå klart til enhver tid, eller sørge for godt smittevern for seg selv og skjøre pasienter utenfor sykehusenes rengjorte rom. Men det står ikke på innsatsen. De ansatte i Norsk Luftambulanse AS har tatt i bruk nye rutiner, de har lært nye

Vår forskning og utvikling redder liv.

2

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

Det er ikke et spørsmål om hvis, men når en ny pandemi oppstår. Koronapandemien har satt en støkk i oss, og jeg tror vi fremover vil oppleve langt større fokus på smitte i hele samfunnet. Med kunnskap om beredskap, smittevern og covid 19-viruset kan vi håndtere en lignende situasjon på en enda bedre måte neste gang vi rammes.

I det tragiske har vi nå et mulighetsrom for å sørge for å stå bedre rustet. Derfor har vi i Stiftelsen Norsk Luftambulanse blant annet opprettet nettsider hvor saker, erfaring og forskning fra vår og andre lands luftambulansetjeneste er tilgjengelig for helsevesenet. Vi har frigitt forskerne våre så de kan brukes inne på sykehusene, og vi starter opp forskning på viruset og smitte knyttet til akuttmedisin utenfor sykehuset. Dette kan vi gjøre fordi du som støttemedlem bidrar i denne dugnaden. Ta vare på deg og dine og tusen takk for din støtte!

Ps! Dette magasinet gikk i trykken i midten av mai, og er derfor ikke oppdatert på det aller nyeste om covid 19-viruset når du får det i din postkasse. Vår aller viktigste oppgave er å begrense smitte. Derfor er dette magasinet noe ulikt det du ellers får tilsendt. Det er laget uten fysiske møter og med andre begrensinger, uten besøk på baser, og med svært begrensede muligheter for fotografering. Jeg håper likevel du får en god leseopplevelse!

Hans Morten Lossius Generelsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

3


Øyeblikket SKROVA

Værkamera Ny dag i Lofoten Solen kjemper seg gjennom skyene klokken 05.11 en grytidlig vårmorgen på Skrova. Øyeblikket er fanget av værkamerasystemet som overvåker værforholdene, slik at luftambulansepiloten kan danne seg et bilde av været og planlegge ruten de skal fly. Slik sparer de tid når det haster. 99 slike stasjoner, utviklet og driftet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, står plassert over hele Norge, og har blitt et uvurderlig verktøy. Også Danmark og Sverige har tatt systemet i bruk.

4

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

5


Ingen å miste

– I DET JEG FALLER, HØRER JEG DET SIER «KNEKK», OG JEG SKJØNNER MED EN GANG AT NOE ER BRUKKET Alene på tur i marka faller Einar Bolstad og brekker beinet. En time senere finner brannmannskapene ham, med hjelp av koordinatene fra Hjelp 113-appen. – Last ned appen, det tar noen få minutter, oppfordrer han. TEKST VIBEKE BUAN  FOTO PRIVAT

5

9.849842, 10.898754. Her ligger Einar Bolstad (44). Det er sol og fint vær og det er noen dager til påske, en perfekt dag for en skogstur på fridagen fra jobb. Han har gått rundt fem kilometer når det skjer, først på en skogsløype, og nå er han på en sti som går slakt nedover. På stien ligger en stein som Bolstad ikke ser, den er dekket av mose. – I det jeg tråkker på steinen, sklir jeg. Foten blir hanket fast i en stubbe, den blir vridd, og jeg får kroppsvekten min over meg. I det jeg faller hører jeg det sier «knekk», omtrent som når du bryter over en kvist. Jeg skjønner med en gang at noe er brukket, og at jeg ikke kommer meg noe sted, forteller Bolstad.

6

«Først sier jeg noen velvalgte gloser. Jeg tar av meg sekken og legger beinet oppå.» EINAR BOLSTAD

For høyrefoten står rett ut til høyre i en unaturlig vri, det gjør vondt. Han innser at han trenger hjelp.

INGEN I NÆRHETEN Det er i Østmarka utenfor Oslo 44-åringen er på tur. Det er første gang han er i dette området, og han er ikke kjent her. Bilen står på parkeringsplassen ved Langbråtan, og han var på vei opp mot Langevann da han falt og skadet seg. Der han ligger i skogslyngen nå hverken ser eller hører han noen andre i nærheten, det har han ikke gjort på en lang stund. Det er umulig å stå på den skadede foten, og det er umulig å krabbe flere kilometer tilbake til bilen. – Først sier jeg noen velvalgte gloser. Jeg tar av meg sekken og legger beinet oppå.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

7


Ingen å miste

LAST NED

Fakta Hjelp 113

Appen Hjelp 113 sender posisjonen din automatisk til nødsentralen. Skann QR-koden for å laste ned!

Hjelp 113 sender posisjonen din automatisk til nødsentralen. Da vil nødetatene finne deg med en gang, og spare verdifull tid. Du kan ringe alle nødnumre: 113 helse, 110 brann og 112 politi.

I appen vises også alle registrerte hjertestartere i Hjertestarterregisteret. Husk å oppdatere appen og installere med ditt telefonnummer så posisjonen din kan bli sendt automatisk til nødsentralen.

Appen er gratis, og er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse med innsamlede midler. Du laster den ned i Google Play eller App Store.

FOTO OSLO BRANN- OG REDNINGSETAT

Så tar jeg opp telefonen. Jeg ringer 113 med Hjelp 113-appen for å være sikker på at GPS-funksjonen blir brukt, forteller Bolstad noen uker etter ulykken. Det er dårlig dekning, og første gang han ringer blir samtalen brutt. På andre forsøk kommer han gjennom igjen: – 113-operatøren sa: «Nå ser jeg hvor du er», forteller Bolstad.

VAKTLAG A RYKKER UT 59.849842, 10.898754. Her ligger Einar Bolstad, og nå varsler 113-sentralen videre om det til en annen etat i redningskjeden: På Kastellet brannstasjon i Oslo er under­brannmester Kjetil Kvalheim på vakt sammen med fire kolleger på A-laget. Klokken 15.34 får de melding om at en mann har falt og skadet seg i marka, og vaktlaget rykker ut. Når brannvesenet kjører på branner og andre oppdrag bruker de digitale kart. Kartene har de på en iPad som de kan ha med seg overalt. Fra 110-sentralen får de på displayet opp adressen de skal rykke ut til. – Her fikk vi opp posisjonen som ble sendt inn via Hjelp 113-appen, sier Kvalheim. Det er gjørmete i marka, og brannfolkene tar også med en ATV. Fra nærmeste parkeringsplass kjører ambulansepersonell og brannmannskaper inn i skogen med terrengfirhjulingen. Det siste stykket må de gå til fots.

HØRER STEMMER I DET FJERNE Imens gjør Einar Bolstad det han kan for å holde varmen og støtte det skadede beinet. Han er turvant og har erfaring fra Sivilforsvaret, så han har førstehjelpsutstyr og en ekstra fleecejakke i sekken. – Jeg legger jakken under meg, så jeg har isolasjon. Å ligge på bakken blir man fort kald av, selv om det er varmt ute, forklarer han.

8

Brukket bein. På nærtur i skogen fikk Einar Bolstad bruk for Hjelp 113-appen. Turen endte med operasjon.

– Etter en stund hører jeg stemmer i det fjerne. Det er hjelpemannskapene, og jeg roper på dem til de ser hvor jeg ligger. Jeg var ikke i tvil om at de kom til å finne meg, men det er klart det er en god følelse å se at de kommer. Seks mann bærer Bolstad noen hundre meter bort til ATVen. Klokken 17.36 er han ute av skogen og i ambulansen. Fra legevakta bærer det videre til sykehus for operasjon. Leggbeinet er brukket, og flere sener er revet over.

MANGE SLIKE OPPDRAG – Vi har en del slike oppdrag, der vi må ut med ATV for å frakte ut folk som har skadet seg i

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

Må lete. – Hvis folk ikke vet hvor de er når de skader seg, blir det fort til at vi må dra ut og lete. Jeg anbefaler alle å laste ned appen før de drar på tur, sier Kjetil Kvalheim.

skogen. Det sier noe om viktigheten av at folk gjør seg tilgjengelig, som med denne appen, sier stasjonsmester Jens Erik Lauritzen. – Dette er første gang jeg har fått opp et oppdrag i kartet som kommer fra en bruker av Hjelp 113-appen, og denne hendelsen var en vekker for meg, sier Kjetil Kvalheim.  – Vi visste noenlunde hvor pasienten var, mot Langevann. Når vi her fikk koordinatene fra appen, så fant vi ham eksakt på den posisjonen vi hadde fått opp. Vi trengte ikke bruke noe tid på å lete. Hvis folk ikke vet hvor de er når de skader seg, blir det fort til at vi må dra ut og lete. Jeg anbefaler alle å laste ned appen før de drar på tur, spesielt hvis du går alene.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

«Når vi her fikk koordinatene fra appen, så fant vi ham eksakt på den posisjonen vi hadde fått opp. Vi trengte ikke bruke noe tid på å lete.» KJETIL KVALHEIM, UNDERBRANNMESTER

DEN MEST STRESSENDE SAMTALEN Einar Bolstad er enig: – Når du skal ringe 113, 110 eller 112 kan det være den mest stressende samtalen du tar i ditt liv. Å da ha den sikkerheten at det automatisk blir gitt beskjed om hvor du er, er uvurderlig. Hjemme på Jessheim, med beinet i gips, oppfordrer han alle om å laste ned Hjelp 113-appen: – Det tar noen få minutter! Om du er i skogen eller i byen: Alle kan komme borti situasjoner der du kommer til et skadested eller blir utsatt for noe selv. Dette var første gang jeg bruke appen, og jeg var på en vanlig tur i nærområdet.

9


Covid-19

STOPPER SMITTEN MED STRENGE TILTAK For å hindre at luftambulansemannskaper smittes, eller smitter andre med koronavirus, er mange nye rutiner innført på basene. Blant tiltakene er hyppig kroppsvask og klesvask, og noen må til og med fjerne skjegget. TEKST ROLF MAGNUS W. SÆTHER  FOTO ISTOCK/PRIVAT

10


Covid-19

Fakta Slik unngår helikopter­ crewet smitte

De bruker hansker, vernebriller, maske og heldekkende beskyttelsesdress ved fare for dråpe- eller kontaktsmitte. De unngår unødig nærkontakt med pasienter, og har stort fokus på kroppslig hygiene, spesielt håndvask.

S

mitte blant de ansatte kan i verste fall lamme luftambulansetjenesten. Norsk Luftambulanse har iverksatt strenge tiltak og utarbeidet råd for å forhindre at covid-19-pandemien rammer helikoptercrewene eller pasienter som fraktes med helikoptrene. – Vi må ta vare på våre ansatte og sørge for at de er i stand til å gjøre den samfunnsviktige jobben sin. Derfor er det innført strenge regler på alle basene, for å stoppe smitten der det er mulig, sier baseleder Nina Brå i Norsk Luftambulanse AS. I koronatiden er hun en av flere som har ledet arbeidet med å distribuere smittvernutstyr og utarbeide nye rutiner for tjenesten. – Å innføre like tiltak på alle basene er utfordrende i seg selv, siden mannskapene er spredt over hele landet og ikke kan møtes rundt samme bord. Samtidig må tiltakene tilpasses de ulike luftambulansebasene og helseforetakene rundt om i Norge, sier Brå. Men i slutten av mars ble en felles tiltaksplan innført.

Tester utstyr. Pilot Andreas Hjert (t.v.) og redningsmann Sten Nordal på vakt i Tromsø.

ALT SKAL VASKES Tiltakene omfatter alt fra individuell hygiene med god og regelmessig håndvask, via rutiner for regelmessig stell og vask av utstyr og tøy, til vask og desinfisering av utstyr, legebil og helikopter. – Alt dreier seg om å unngå å spre smitte til andre og å ikke bli smittet selv. Dersom hver enkelt ikke passer på sin personlige hygiene, er resten av tiltakene bortkastet. Men vi ser at alle tar tiltakene på alvor og opptrer ansvarlig, sier Brå. Problemet er at hvem som helst i teorien kan være smittet, også uten å ha symptomer. Derfor er de forebyggende tiltakene og daglige rutinene viktige.

MUNNBIND OG VERNEBRILLER Dersom mannskapet rykker ut til en pasient med mistanke om, eller påvist smitte, skal de ta på smittevernutstyr. Utstyret varierer fra base til base, blant annet på grunn av ulik smittefare rundt om i landet.

12

«Ute på oppdrag er det helst bare legen og redningsmannen som skal ha nærkontakt med pasienten, mens piloten holder seg på avstand, dersom det er mulig.» NINA BRÅ

– Typisk utstyr er hansker, vernebriller og maske over nese og munn, i tillegg til en hvit heldekkende beskyttelsesdress. Ute på oppdrag er det helst bare legen og redningsmannen som skal ha nærkontakt med pasienten, mens piloten holder seg på avstand, dersom det er mulig, sier Brå, som understreker at selskapet hele tiden følger myndighetenes retningslinjer. Etter oppdraget skal crewet utføre mange nye prosedyrer i den «urene» sonen i hangaren på basen. Der kan de vaske sko, medisinsk utstyr og helikoptret. Brukt beskyttelsesutstyr går i søpla, og flydressen i vaskemaskinen, før de tar seg en dusj. Deretter kan de begi seg inn i den «rene» sonen, som er resten av basebygget. Dersom helikoptret har fraktet pasienter med symptomer på covid-19, må maskinen vaskes grundig og desinfiseres etterpå. Det er en omstendelig prosess. – Da må nesten alt av inventar og utstyr plukkes ut av helikoptret og rengjøres svært grundig. Det tar tid, men det må gjøres. Vårt mål er å unngå at beredskapen svekkes på grunn av at helikopteret smittevaskes, sier Brå.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

På bakken i Trondheim. Etter oppdrag må mannskapene utføre mange nye vaskeprosedyrer i den «urene» sonen i hangaren.

Basenes «rene» og «urene» soner rengjøres oftere enn før.

Skulle mannskaper bli smittet, blir de tatt ut av tjeneste og isolert.

Alt av klær og utstyr skal vaskes grundig etter oppdrag med fare for smitte.

Andre som har vært i kontakt med vedkommende, blir satt i karantene og testes. Dersom testen er negativ kan de, etter vurdering av lege, fritas for å kunne gjøre den viktige jobben sin.

Helikopter og legebil vaskes grundig etter oppdrag med fare for smitte.

Øver. Lege Espen Rørvik (f.v.), anestesisykepleier Kim Andre Garshol og redningsmann Oddbjørn Tranvåg (i rødt) øver på å håndtere en smittet pasient på basen i Ålesund. Fordi dette er trening, har de ikke på fullt smittevernutstyr.

Smittevask. Å desinfisere legehelikoptret er en stor jobb, her utført av flyteknikerne Sigmund Slaattum (t.v.) og Trond Thorsen..

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

13


Covid-19

«Spesielt mannskaper og teknikere som må på jobb utenom ordinært vaktskifte, har problemer med å få plass på ruteflyene og er usikre på om de kommer seg på jobb.» JAN THORMODSÆTER

Ekstrafly sikrer beredskapen i koronatiden Stiftelsen Norsk Luftambulanse leier inn fly for å sørge for at luftambulansepersonell kommer seg på jobb under pandemien. Allerede fra dag én var det behov for ordningen. TEKST ROLF MAGNUS W. SÆTHER  FOTO PRIVAT

Før og etter. Redningsmann Jarle Steinmoen måtte ta farvel med 10 års oppspart skjeggpryd.  FOTO THOMAS T. KLEIVEN/PRIVAT

De fleste av de smittede pasientene fraktes med bilambulanse. Men luftambulansetjenestens største helikoptre kan frakte koronapasienter trygt i en smittevernkuvøse. Den isolerer pasienten, samtidig som behandling kan gis fra utsiden.

MANGE NYE REGLER Redningsmann Jarle Steinmoen var på vakt på trondheimsbasen da de nye smitteverntiltakene ble innført. Det ble en hektisk uke på jobb. – Tidligere har vi sjelden blitt konfrontert med smittevernproblematikk i helikopteret. Nå er det blitt et voldsomt fokus på smitte, med veldig mange nye rutiner å forholde seg til, sier Steinmoen. Både underveis og etter et oppdrag er jobben enda mer omfattende for mannskapet. – Du skal få alt av deg igjen uten å forurense unødvendig. Alt utstyr du har brukt, må til vask. Vi må vaske skoene og oss selv. Det er ganske tidkrevende, men helt nødvendig sier han.

14

«Alt utstyr du har brukt, må til vask. Vi må vaske skoene og oss selv. Det er ganske tidkrevende, men helt nødvendig.» JARLE STEINMOEN, REDNINGSMANN

FARVEL TIL SKJEGGPRYD En annen konsekvens av skjerpede hygienetiltak er at alle skjeggstubber bør fjernes. En gummikant på vernemasken gjør den tett, men det fungerer ikke på ansikter med skjegg. – Det satt langt inne, men der røyk 10 år med skjeggvekst for min del. Mange ler, og noen kjenner meg ikke igjen, men det er til å leve med. Det har gått noen skjegg i ambulansetjenestene i det siste, og det har nok vært tungt for enkelte, sier Steinmoen. Også på fritiden må luftambulansemannskaper være ekstra forsiktige og ikke utsette seg for smittefare, for eksempel ved å unngå å reise kollektivt. – Jeg ønsker ikke å ta med koronasmitte hjem til familiemedlemmer eller å utsette folk i risikogruppen for fare. Heldigvis blir vi som er i tjeneste testet for smitte dersom vi har symptomer. Etter at jeg kom hjem fra vakt, har jeg lært ungene hvordan man skal vaske hendene ordentlig, slik de gjør det på sykehuset, sier Steinmoen.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

M

annskapene i luftambulansetjenesten reiser vanligvis med ordinære rutefly til og fra vakt på baser over hele landet. På grunn av korona-situasjonen er mange avganger innstilt. – Spesielt mannskaper og teknikere som må på jobb utenom ordinært vaktskifte, har problemer med å få plass på ruteflyene og er usikre på om de kommer seg på jobb. Derfor leier vi inn ekstrafly for å sikre at beredskapen i luftambulansetjenesten holdes oppe, sier prosjektdirektør Jan Thormodsæter i Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse. Flystøtten gis til piloter, redningsmenn, leger og sykepleiere som må på ekstravakt, og til teknisk personell som må rykke ut på vedlikehold eller reparasjon, når det å reise med vanlig rutefly kan føre til avbrudd i beredskapen. Tilbudet gjelder Babcock, Norsk Luftambulanse AS, Forsvarets 330 skvadron og medisinsk personell i de regionale helseforetakene. Flyreisene foregår med innleide privatfly fra Sundt Air.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

Klar for avgang på første tur. Fra venstre kaptein Bjørn Brox, tekniker Aleksander Dalbu og Jan Thormodsæter.

Fikset feilen. Tekniker Aleksander Dalbu og pilot Leif Turlid konstaterer at legehelikopteret er klart for nye oppdrag.

Umiddelbart etter at den nye ordningen ble innført til påsken, meldte behovet seg. Lørdag 4. april oppsto en teknisk feil på legehelikopteret i Bergen. Teknikeren som skulle rykke ut med deler og verktøy fra Gardermoen fikk ikke plass på rutefly samme dag. – Vi risikerte å være uten helikopter hele lørdagsnatten og deler av søndagen. For en så aktiv base som Bergen, er et halvt døgn uten helikopterberedskap alvorlig, sier overlege Øyvind Thomassen, seksjonsleder for luftambulansen i Helse Bergen. Heldigvis var flystøtten klar til å iverksettes, og et fly ble rekvirert umiddelbart. Teknikeren ble sendt over og fikk rettet feilen fem timer etter at behovet ble meldt. – Takket være flystøtteordningen kunne legehelikoptret i Bergen fly ut på oppdrag påfølgende natt, sier Thomassen. Fredag 17.april ble det under ettersyn oppdaget feil på en motor på beredskapshelikopteret hos Luftforsvarets 330 skvadron på Sola. Det gjorde at mannskapet måtte reise til Ørlandet for å hente reservehelikopter. – Det var fredag kveld og så godt som umulig å komme seg nordover med sivile fly. Stiftelsen Norsk Luftambulanse fikk ordnet et ekstrafly på kort varsel. Vi sparte trolig 16-18 timer beredskapstid. I tillegg slapp mannskapet å bli utsatt for smittefare på kollektive transportmidler, sier major Fredrik Jomaas, fartøysjef i 330 Skvadron. Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber for at pasientene skal få en best mulig luftambulansetjeneste. – Vi setter alltid pasienten først. Å bidra til at luftambulansetjenesten kan opprettholde beredskapen i den situasjonen vi er i nå er et viktig formålsbidrag fra oss, sier generalsekretær Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

15


Covid-19

«Akkurat nå merker vi en enorm etterspørsel etter Epishuttle fra hele verden. Europa dominerer, men interessen i Nord- og Sør-Amerika er også stigende.» FRIDTJOF HEYERDAHL

fem smittevernkuvøser, en til hver base. Forsvarets godkjenningsmyndigheter kjørte dette som en hastesak, og fikk testet og fløyet kuvøsen i løpet av tre dager. – Det har gått fort, takket være godt samarbeid mellom etatene i Forsvaret. Den store kabinen gjør Sea King-helikoptrene svært godt egnet til å frakte pasienter i isolat, fordi det er lettere å nå til med behandling. Vi har gått fra ikke å være en ressurs, til å bli en mulig ressurs for helsevesenet på dette, sier Klüver.

BEGYNTE MED EBOLA Isolererer pasienten. Epishuttle gjør det mulig å transportere pasienter med koronasmitte på en trygg måte.

Norsk kuvøse frakter koronapasienter Smittevernkuvøsen Epishuttle tas nå bruk i ambulanser, fly og helikoptre i hele verden. Etterspørselen av den norske oppfinnelsen øker eksplosivt. TEKST ROLF MAGNUS W. SÆTHER  FOTO EPIGUARD/PRIVAT

16

På prøvetur. Her testes kuvøsen i Norsk Luftambulanses helikopter av medisinsk teknisk ingeniør Stine Ness i Norsk Luftambulanse AS og oppfinner Fridtjof Heyerdahl.

E

pishuttle er en transportkuvøse som skal beskytte miljøet mot en smittet pasient, eller beskytte en sårbar pasient mot et forurenset miljø. Den norske løsningen har en hard, gjennomsiktig topp og en innvendig båre som kan reguleres. En pasient som ligger i kuvøsen kan få det meste av avansert overvåking og behandling, som respirator, intravenøs behandling og defibrillering, altså elektriske støt for å normalisere hjerterytmen.

STOR ETTERSPØRSEL Med utbruddet av covid-19-pandemien har etterspørselen etter smittevernkuvøsen eksplodert på verdensbasis. Nå har alle universitetssykehusene tilgang til smittekuvøse for transport av pasienter med koronasmitte i alle deler av landet.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

Kuvøsene kan transporteres i de fleste ambulanser, men er for store til å gå inn i ambulanseflyene, og heller ikke egnet for alle typer legehelikoptre. Derfor er det lagt til rette for å transportere kuvøsepasienter med egne «koronafly» og de største lege- og redningshelikoptrene.

330 SKVADRON SKAFFET KUVØSER I uke 12 fløy Luftforsvarets 330 skvadron første oppdrag med Epishuttle. – Da pandemien brøt ut, var vi skeptiske til å frakte smittede pasienter i våre helikoptre. I en lukket kabin er det stor fare for smittespredning. Vi hadde ikke de riktige verktøyene for å kunne håndtere en smittet pasient, sier major og medisinsk leder Jens Klüver i Forsvarets 330 skvadron. Skvadronen bestemte seg for å kjøpe inn

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

Luftambulanselege Fritjof Heyerdahl fikk ideen til Epishuttle etter at en Ebola-smittet pasient ble transportert tilbake til Norge i 2014. Utstyret som var tilgjengelig var ikke tilstrekkelig, mente det medisinske teamet. Legene fra Oslo universitetssykehus begynte derfor å skissere sitt eget produkt. I dag produseres smittekuvøsen Epishuttle i Fredrikstad av Epiguard, firmaet som ble startet av initiativtakerne. – Akkurat nå merker vi en enorm etterspørsel etter Epishuttle fra hele verden. Europa dominerer, men interessen i Nord- og Sør-Amerika er også stigende. Vi har slitt litt med å få tak i deler på grunn av eksportbegrensinger, men foreløpig klarer vi å holde produksjonen oppe, sier Fridtjof Heyerdahl, gründer i Epiguard. I skrivende stund finnes omtrent 100 eksemplarer av Epishuttle på verdensbasis. Den er mest brukt i Skandinavia og de større europeiske landene. Flere er i bruk i Midtøsten. Ennå er den ikke godkjent for bruk i Kina, men i USA er det nå inngått avtale med en distributør.

17


Historien om

Fakta Smittevern

SMITTEVERN

Smittevern er alle tiltak som er med på å forhindre at infeksjoner oppstår og spres i en befolkning. I 1994 ble smittevernloven vedtatt. Den regulerer smittevernarbeidet i Norge, og gjelder for alle smittsomme sykdommer. Internasjonalt har Verdens helseorgani-

sasjon (WHO) fastsatt regler om smittevernstiltak på tvers av landegrensene.

Spredningen av covid-19-viruset ble erklært en pandemi 12. mars 2020.

Siden 1500-tallet har det vært tre-fire store pandemier i hvert århundre. De fire siste pandemiene har vært spanskesyken i 1918, asiasyken i 1957, hongkongsyken i 1968 og svineinfluensaen i 2009.

KILDER  STORE NORSKE LEKSIKON, TIDSSKRIFT FOR DEN NORSKE LEGEFORENING, AFTENPOSTEN, WIKIPEDIA, NORSK HELSEINFORMATIKK, FOLKEHELSEINSTITUTTET OG HELSEDIREKTORATET

Mennesker har alltid måttet beskytte seg mot smittsomme sykdommer, men det har ikke alltid stått Antibac på skolepultene. Kansas, 1918. Amerikanske soldater i karantene etter å ha blitt smittet av spanskesyken i 1918. Dette bildet er fra sykestuen i Camp Funston i Kansas.

TEKST HANNA NORBERG  FOTO NTB/SCANPIX

H

istorien om hvordan menneske­heten har beskyttet seg mot smittsomme sykdommer er en historie om mange tapte slag, men det er også en historie om mange seire. I år er det 102 år siden en av de største prøvelsene mot vårt immunforsvar i moderne tid: spanskesyken. Se for deg at det har vært krig i nesten fire år. Året er 1918, og det er restriksjoner og rasjoneringer, frykt og død. I tillegg er smittsomme sykdommer som tuberkulose og difteri en evig trussel. På toppen av dette dukker det opp enda en infeksjonssykdom, en sykdom som skal ta livet av mellom 50 og 100 millioner mennesker på verdensbasis i løpet av bare to år. I Norge blir den første sykdomsbølgen mild. Det er sommer og sol. Helsemyndighetene følger med på situasjonen, men forholder seg ellers rolige. Så kommer høsten.

18

New York, 1957. Dr. Joseph Ballinger gir sykepleieren Marjorie Hill den første vaksinen mot asiasyke på Montefiore Hospital i New York.

Fra oktober 1918 får smittevernspipa en annen lyd. Det forteller Svenn-Erik Mame­ lund, som har studert influensaepidemier i 25 år og er ansatt ved Oslo Met. Nå får befolkningen råd om å vaske hender, holde seg for munnen når de hoster og slutte med den dårlige vanen det er å spytte. Dersom man får influensasymptomer bør man gå til sengs – og bli der til feberen er forsvunnet. Høsten 1918 skulle vise seg å bli den tøffeste av de fire bølgene av spanskesyken som herjet Norge. Den gangen var det ingen nasjonal innføring av smittevernstiltak, men flere steder ble skolene og offentlige tilbud stengt. Da den siste sykdomsbølgen var over i 1920, hadde spanskesyken tatt omtrent 15 000 liv i Norge. I overkant av en million nordmenn ble smittet. Historien om smittevern begynner lenge før spanskesyken herjet jordkloden. Jörn Klein, førsteamanuensis og

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

smittevernekspert ved Universitetet i Sørøst-Norge, forteller: – Historisk har nasjoner alltid kjempet mot smittsomme sykdommer. Sykdommer som svartedauden, kopper, syfilis og tuberkulose har alle herjet ofte og hardt i Norge. Klein forteller at det ikke ble jobbet med moderne helseberedskap i Norge før andre verdenskrig. Riktignok begynte de så vidt på arbeidet i januar 1940, da «Landsrådet for sanitets- og sykehusberedskap» ble oppnevnt, men da krigen kom i april stoppet arbeidet opp. Først i 1955 kom Helseberedskapsloven, der smittevernsberedskap var et sentralt tema. Denne loven gjaldt imidlertid bare for krig og det skulle gå enda 40 år før vi fikk en egen smittevernlov. – Smittevernloven trådte i kraft i 1995. Den påla kommuner og regionale helseforetak å ha en plan for hvordan vi skal verne oss mot smittsomme sykdommer, forteller Klein.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

«Sykdommer som svartedauden, kopper, syfilis og tuber­kulose har alle herjet ofte og hardt i Norge.» JÖRN KLEIN, SMITTEVERN­ EKSPERT VED UNIVERSITETET I SØRØST-NORGE

Mens loven om smittevern er av nyere dato, har det praktiske smittevernet en lengre historie. Allerede på slutten av 1800-tallet utviklet man kirurgiske ansiktsmasker for å hindre smittespredning. I 1918 ble munnbindet et globalt fenomen, da folk over hele verden ønsket å beskytte seg mot spanskesyken. 100 år senere skjer det fortsatt innovasjon innenfor smittevern. Da en ebolasyk pasient ble fraktet hjem til Norge i 2014 mente det medisinske teamet at utstyret de brukte ikke fungerte godt nok. Løsningen på dette kan du lese om på forrige oppslag. Men for «mannen i gata» er det fortsatt de enkle smittevernsrådene som gjelder, slik Folkehelseinstittutet oppfordrer oss til. Papirlommetørkle, såpe, desinfeksjon og albukroken er våre beste våpen mot smitte. Som Tix synger i korona-hiten: «Alle vasker henda. Alle vasker henda.»

19


MIN HJERTESAK

«Frie luftveier kan redde liv, og det er så utrolig viktig at noen tør å gjøre noe. Dette er den første hjelpen den syke eller skadde får, og da står det ofte om livet.» MATS RØDSAND

Mats Rødsand vil lære alle livreddende førstehjelp TEKST LARS HELGERUD  FOTO PRIVAT

MIN HJERTESAK Mats Rødsand fra Sortland har nærmere femten år bak som seg ambulansear­beider og har vært engasjert i Røde Kors. Han er også ansvarlig for prosjektet Akutthjelperne i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, hvor brannmannskaper lærer livreddende førstehjelp. Til nå har han lært bort førstehjelp til nærmere 2000 personer, og brenner for bedre førstehjelpskunnskaper hos befolkningen og brannvesenet. – Nå kunne jeg holdt et foredrag i halvannen time om hvor viktig førstehjelp er. Frie luftveier kan redde liv, og det er så utrolig viktig at noen tør å gjøre noe. Dette er den første hjelpen den syke eller skadde får, og da står det ofte om livet, forteller Mats engasjert.

BAKGRUNNEN Akutthjelpere er brannmenn som har blitt kurset i førstehjelp av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Til sammen er det nå over 3500 akutthjelpere landet over, og stadig kommer flere til. Hver dag rykker brannvesenet ut på medisinske oppdrag, og i snitt er de på plass hos pasienten 16 minutter før lege og ambulansepersonell. Derfor er det viktig at de har kunnskapen som skal til for å kunne utøve akutt nødhjelp på skadested eller hos alvorlig syke pasienter. Mats er en av årsakene til at dette arbeidet går så bra. Han er nemlig en av pådriverne for at enda flere brannfolk skal kurses i førstehjelp.

20

– Ofte er det lange avstander mellom hver helseressurs. I enkelte situasjoner kan nærmeste ledige ambulanse befinne seg opptil halvannen time unna. Da er det godt at akutthjelpere kan aktiveres for å bistå pasienten frem til ambulanse eller lege kommer frem. Vi er spredt utover i et utrolig vidstrakt land. Vi bor i fjorder, på øyer, på landet og i byer. Derfor er det utfordrende å bestemme hvor ambulansene skal plasseres. – Dersom ambulansen er stasjonert et stykke unna eller er opptatt, tar det nødvendigvis litt lengre tid før den er på plass hos pasienten. Da er det utrolig viktig at det finnes gode backup-ordninger. Samtidig som ambulansetjenesten bli varslet, kan akutthjelpere bli sendt til pasienten og starte behandling.

BEGYNNELSEN Allerede fra ni-ti-årsalderen drømte Mats om å jobbe i helsevesenet. Selv om han da ikke helt visste hva faget innebar, virket yrket spennende. Hans første møte med ambulansetjenesten var derimot som pasient. En utradisjonell reparasjon av en leketraktor førte til at han fikk en spiker i øyet, og synet forsvant. – Og det var da jeg kom i kontakt med ambulansetjenesten for første gang. De ga meg smertestillende og fraktet meg så raskt de kunne til Skagen flyplass, der et fly stod på bakken og ventet. Det viste seg at jeg måtte komme meg til Nordlandssykehuset i Bodø for operasjon av øyet. Operasjonen var vellykket og kirurgene berget synet, heldigvis.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

21


Drukning

MIN HJERTESAK

86 OMKOMNE

I 2019 omkom 86 personer som følge av drukning, og mange av drukningsulykkene skjedde under bading eller etter fall fra land.

Tålmodig familie. Mats takker familien for at han kan bruke noe av fritiden på å lære bort livreddende førstehjelp. F. v. Nicklas (14), Milla (12), kona Hilde og Elida (6).

Selv om han først skulle bli utdanna snekker, så var det ambulansearbeider Mats ville bli, og etter en ukes hospitering på ambulansen på Sortland var veien kort til ambulansefaglinjen i Narvik.

DRIVKRAFTEN At dette er noe Mats virkelig brenner for, vises i kalenderen til trebarnsfaren fra Sortland.

– Jeg synes det er så artig, at jeg ikke klarer å la være. Når jeg finner noe jeg liker godt, klarer jeg ikke stoppe. Jeg ­bruker mye av tiden min til jobb, både i og utenfor arbeidstid, forteller den engasjerte 34-åringen. Med full jobb i ambulansetjenesten i Sortland og engasjement som regionkontakt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse med ansvaret for akutthjelpere i hele Nordland fylke og kursing av brannmenn i førstehjelp. Men han er også gift og er familiefar med tre barn. Hvordan rekker han over alt?

22

– Hadde du intervjuet min kone kunne hun antakeligvis fylt et par sider i dette intervjuet om akkurat det. Det er ikke til å legge skjul på at alt det jeg holder på med går ut over familien. Det er jo en belastning i seg selv at jeg jobber turnus på ambulansen og er borte flere døgn i uka. Så kommer alle reisedøgn i forbindelse med kurs og kursaktivitet på toppen av dette. Etter 15 år så jeg kan nok ikke annet å si enn at de hjemme er svært tålmodige og forståelsesfulle, sier Mats Rødsand.

Ikke som på film. Drukning kan svært ofte virke helt udramatisk og er vanskelig å oppdage.

Slik kan du hjelpe Tid er kritisk ved drukning, og det er ikke alltid så enkelt å oppfatte at noen er i ferd med å drukne. Her får du vite hva du kan gjøre for å hjelpe. TEKST LARS HELGERUD  FOTO THOMAS T. KLEIVEN

VEIEN VIDERE Mats har et stort hjerte for bedre førstehjelp både i ambulansen og ellers i samfunnet. Han vil at vi skal kunne redde enda flere. – Fremover skal jeg jobbe videre med å gjøre de ansatte i ambulansetjenesten enda bedre på hjerte- og lungeredning. Og så skal jeg være med å utdanne så mange akutthjelpere som mulig. Målet må være at vi kan redde flere enn det vi gjør i dag, avslutter Mats.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

I

2019 omkom 86 personer som følge av drukning, og mange av drukningsulykkene skjedde under bading eller etter fall fra land. En vanlig oppfatning er at drukning skjer på dramatisk vis, og at det er lett å oppfatte. Det stemmer ikke. – Det er ikke slik at de som holder på å drukne veiver med armene og lager masse lyd, forteller sjefslege i ­Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Stephen Sollid. Drukning skjer ofte helt i det stille. ­Faktisk ser det hele ganske kontrollert ut. Det viktigste du gjør i en slik situasjon er ­å få personen i sikkerhet – opp på land. – Så må du ringe nødnummeret 113. Skru på høyttalerfunksjonen på telefonen din, så du kan fortsette å holde kontakt med 113. De hjelper deg videre med det du må gjøre. På neste side ser du hva du må gjøre.

23


Drukning

AKUTT-ABC

Akutt-ABC lærer deg hvordan du kan bidra til å redde liv.

ILLUSTRASJON JAN FEINDT

Få personen på land Legger du merke til noen som holder på å drukne, er det viktigste du gjør å få å personen på land. Ikke nøl med å ta grep, dette er tidskritiske situasjoner. Desto raskere personen kommer i sikkerhet og på land, jo større er sjansen for å overleve. Er det andre til stede bør de ringe 113, er du alene må du ringe 113 når personen er i sikkerhet.

Se etter tegn til liv Med 113 på høyttaler sjekker du om det er liv i pasienten. Hvis det ikke er tegn til liv eller hvis personen har unormal pust eller ikke puster, så er det stor sjanse for at hun eller han har fått hjertestans. Da må du sette i gang med hjerte- og lungeredning.

NB! Ikke sett egen sikkerhet på spill. Er personen utenfor rekkevidde for deg, må du ringe 113 snarest. Da kan de få varslet brannvesenets dykkerlag.

Start med fem innblåsinger Er det ikke tegn til liv må du umiddelbart starte med munn til munninnblåsinger på personen. Start med fem innblåsinger.

Brystkompresjoner Det neste du gjør, er å starte med brystkompresjoner. Plasser begge hendene dine oppå hverandre midt på brystet og trykk til. Du trenger ikke være redd for å bruke kraft. Trykk brystet ned 30 ganger i jevnt tempo (følg takten til låta «Staying Alive»). Etter 30 brystkompresjoner starter du på nytt, da med to innblåsinger og nye brystkompresjoner. Gjør dette til pasienten livner til eller hjelpen kommer.

24

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

25


1. Redningsvest til alle om bord, og den skal selvfølgelig være på.

4. Sikkerhetsline. I tøffe forhold kan det være lurt å være festet i en sikkerhetsline.

2. Førstehjelpspakke er ekstra viktig når veien til hjelp er lenger.

5. Signalhorn kommer godt med hvis du må varsle andre båtførere om fare.

3. Redningsbøye og kasteline, og øv gjerne på å bruke den.

6. Tau til å bruke når man legger til.

7. Ekstra drivstoff. Du kommer til å være glad for å ha en ekstra kanne den dagen du trenger det.

10. Kikkert hjelper deg å få oversikt. Den er et viktig verktøy for å unngå kollisjon og holde deg på rett kurs.

8. Kniv eller annet kutteredskap.

11. Kart og kompass. Selv om du du har kartplotter og andre digitale hjelpemiddel, er det anbefalt å ha med sjøkart om bord.

9. Brannteppe slukker brannen raskt hvis uhellet skulle være ute.

HJELP 113

Skann QR-koden for å laste ned!

HJELP 113-APPEN

uten dekning

Dette må du ha i båten, for sikkerhetens skyld 6

Slik virker

Sommer og båt er en uslåelig kombinasjon, og i år vil mange legge ferien til sjøen. Med dette utstyret i båten blir turen tryggere.

Ikke dekning på telefonen, men behov for hjelp? Hent posisjonen fra Hjelp 113- appen før noen går for å finne mobildekning. Slik kan du spare livsviktig tid. TEKST RANDI BUCKLEY  ILLUSTRASJON ADAM AVERY

TEKST JULIA KROHN  FOTO SIV DOLMEN

Varsling krever dekning 10 1

Hjelp 113-appen viser din posisjon og er et viktig hjelpemiddel hvis ulykken er ute og du trenger hjelp fra nødetatene. Men for å ringe etter hjelp via appen eller telefonen, er du avhengig av dekning på telefonen din.

Stedstjenester

5

Hjelp 113 finner din posisjon via stedstjenester, som baserer seg på signaler fra en rekke systemer, blant annet basestasjoner og satellittsystemer.

Appen finner din posisjon I en nødsituasjon uten dekning kan telefonen fortsatt hente din posisjon. Dette kan være nyttig dersom en i følget ditt er utsatt for ulykke eller skade, og en av dere må gå til et sted med dekning for å ringe 113.

8 11

Start appen Det er viktig at så mye himmel som mulig synes over deg, det vil si fri sikt, når du åpner appen.

Lagre koordinatene

9

7

3

Stå på samme sted til stedstjenesten har funnet telefonens posisjon, dette tar vanligvis ikke lang tid. Ta et skjermbilde, eller bruk delefunksjonen i appen ved å trykke på koordinatene i appen og velg «del». Dette kan du lagre, for eksempel som notat.

Finn mobildekning Så må du finne et sted med mobildekning så du kan ringe. Ta frem bildet med posisjonen til den syke eller skadde, ring 113 og oppgi disse koordinatene. Slik hjelper du dem som skal hjelpe deg!

2

4

26

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

27


Helikopter

Fem rotorblader Det aller første helikoptret fra Airbus med fem rotorblader. Et ekstra rotorblad gir enda bedre løfteevne og mer komfort for mannskap og pasient siden det reduserer vibrasjoner.

Fakta Mannskapet

Et flygende laboratorium

Lengde  13,54 M

Anestesilege Legen om bord har ansvaret for pasienten, og er spesialist på smertelindring og luftveier. De kan utføre avansert akuttmedisinsk behandling ute på skadestedet før pasienten flys til sykehuset.

Kabelkutter To kabelkuttere leder kabler vekk fra rotoren og kapper dem. Helikoptret må være i bevegelse, og kutterne fungerer på mindre typer kabler og ledninger.

TEKST RANDI BUCKLEY  ILLUSTRASJON BJÖRN ÖBERG

I Norge flyr det i dag åtte H145 i luftambulansetjenesten, og helikoptret er godt egnet for krevende operasjoner i norske forhold. Det kan lande og ta av på minimal plass, dermed kan legen komme til pasienten raskest mulig.

Redningsmann Redningsmannen er både pilotens høyre hånd om bord, og legens viktige hjelper på bakken. De har ansvar for redningstekniske operasjoner der pasienter ligger ulendt eller utilgjengelig til, for eksempel bratt terreng, skred eller i elv.

Heis Med påmontert heis kan pasienten heises opp trygt og effektivt. I dag har ingen helikoptre i luftambulansetjenesten heis, men blant annet redningstjenesten i Forsvaret er utstyrt med dette i dag.

Det finnes mer enn 1350 helikoptre av typen H145 i sivil drift på verdensbasis, men foreløpig bare ett med fem rotorblader. Det kommer til Norge til høsten, og skal dedikeres forskning og utvikling, slik at pasientene skal få enda bedre hjelp i fremtiden.

Fakta H145

Pilot Piloten har ansvar for en sikker flyoperasjon. De som bemanner Utviklingshelikoptret er ansatt i Norsk Luftambulanse AS. Alle pilotene i selskapet har minimum 2000 timer som fartøysjef, relevant erfaring og må kunne et skandinavisk språk flytende.

Innebygd halerotor Fenestron halerotor gir bedre sikkerhet og reduserer støy.

Avansert cockpit Det nyeste innen instrumenter, kartsystemer og navigasjon, samt en fireakset autopilot, gir piloten god situasjonsforståelse i svært krevende operasjoner. Dette gir økt sikkerhet for mannskap og pasient.

Radar Radaren gir piloten viktig informasjon om værforhold og terreng.

Plass til to bårer

Bredde  2,40 M Høyde  3,98 M

Fakta På innsiden

Nyttelast  1905 KG Maks vekt, take-off  3800 KG Marsjfart  238 KM/T

Utviklingshelikoptret blir innredet som et legehelikopter, med avansert utstyr til overvåking av pasienten, transportrespirator, defibrillator og sprøytepumper.

Enkel tilgang Såkalte clam shell-dører gir enkel tilgang.

28

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

29


Forskning Forskere frigitt til sykehusene

MIN DOKTORGRAD

– Det er viktig at våre forskere nå prioriterer det som er viktigst, og bruker sin kompetanse der den best bidrar til dugnaden som skal få oss gjennom denne krisen. Forskning vil alltid være der, men krisen er her nå, sier sjeflege Stephen Sollid.

Rundt 25 doktorgradsstipendiater og flere seniorforskere er til enhver tid tilknyttet Stiftelsen Norsk Luftambulanse, hvor de jobber med forskning og utvikling i hele eller delvis stillinger. Dette er helsepersonell, hovedsakelig leger. Da koronaviruset ble erklært en pandemi, ble alle fristilt til klinisk arbeid, dersom sykehuset de er ansatt ved, ønsker det.

Når nedkjølte kropper må varmes opp 30–40%

At hjertet pumper for dårlig, er en vanlig komplikasjon som bidrar til at dødelig­heten for hypotermipasienter fortsatt er hele 30 til 40 prosent.

Hvilke medisiner kan hjelpe hjertet når kroppen skal varmes opp etter nedkjøling? Det vil Adrina Kalasho Kuzmiszyn finne ut. TEKST ROLF MAGNUS W. SÆTHER

Hva forsker du på?

Har disputert. Ingrid Elise Hoff.

Nedkjølte mennesker kan overleve hjertestans i mange timer. Men når kroppen skal varmes opp igjen går det ofte galt, og hjertet svikter. Jeg forsker på hvilke medikamenter som kan hjelpe hjertet under oppvarming etter nedkjøling og hjertesvikt.

Har disputert. Helge Haugland.

Gratulerer med doktorgrad!

Hvordan skal du finne ut av det? Jeg skal se på legemidler som allerede brukes i klinikken, og hvor effektive de er under hypoterme forhold. Vi bruker røde blodceller som modell. Forskningsarbeidet foregår hovedsakelig på laboratoriet. Vi tester legemidler i kulde; den første delen av forskningsprosjektet er å teste seks ulike legemidler på blodceller.

Ingrid Elise Hoff og Helge Haugland har disputert til doktorgraden. TEKST VIBEKE BUAN  FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

D

et er ikke alltid enkelt for legene å fastslå at noen blør innvendig – og hvor mye det blør. Da kan det og være vanskelig å vurdere hvor mye væske, blod og medisiner pasienten skal få. Derfor har Ingrid Elise Hoff forsket på endringer i blodsirkulasjonen som følge av bevegelser i lungene og hjertet. – Trykk- og volumforhold i lungene og hjertet påvirker blodforsyningen til resten av kroppen, forklarer Hoff, som er overlege i anestesi ved Oslo universitetssykehus. Hoffs forskningsfunn tyder på at det kan være mulig å fange opp blodtap med enklere utstyr og hos flere kategorier av blødende pasienter enn vi har trodd tidligere.

30

«En pasient kan ha fått fantastisk behandling, men likevel ikke overleve. Pasienten kan også ha fått dårlig behandling, og reise hjem frisk.» HELGE HAUGLAND

Hvorfor er dette viktig? Hjertesvikt, altså at hjertet pumper for dårlig, er en vanlig komplikasjon som bidrar til at dødeligheten for hypotermipasienter fortsatt er hele 30 til 40 prosent. Derfor er det viktig å finne metoder som kan forhindre dette og dermed bidra til å redde flere liv.

Helge Haugland har forsket på hvordan vi kan måle kvaliteten på luftambulanseoppdrag. For kvalitet og resultat er ikke det samme. – En pasient kan ha fått fantastisk behandling, men likevel ikke overleve. Pasienten kan også ha fått dårlig behandling, og reise hjem frisk, sier Haugland, som er anestesilege på St Olavs hospital og på Sea King redningshelikopter.

Hvordan kan forskningen din være nyttig for luftambulansetjenesten, pasientene eller prehospital medisin? Ofte er en luftambulanselege den første i helsevesenet som møter en nedkjølt pasient. Medikamentene som viser seg å ha gunstig effekt, kan i fremtiden være aktuelle å bruke i luftambulansetjenesten. Det kan handle om pasienter som er blitt kraftig nedkjølt på fjellet om vinteren, fiskere som har falt i havet eller mennesker som er blitt nedkjølt etter en trafikkulykke. Prosjektet der Kuzmiszyn forsker på hypotermi er et samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse og UiT Norges arktiske universitet.

Haugland samlet 18 eksperter fra hele verden til å velge ut hvilke faktorer som har betydning for kvalitet i et legehelikopter. Panelet ble enige om 26 kvalitetsindikatorer som skal gjøre det mulig med kvalitetsmåling i luftambulansetjenester.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

31


Forskning

Sykdommen rammer årlig omtrent 12 000 nordmenn. Det er den tredje mest vanlige dødsårsaken. Bare 40 prosent av pasientene kommer til sykehus tidsnok for vurdering til behandling. Men med rask og riktig hjelp kan mange hjerner reddes.

Da Merete Nielsen (41) fikk hjerneslag, gikk det bare 59 minutter fra hun fikk symptomer til hun hadde fått behandling og var på vei til Rikshospitalet i en spesialbygd ambulanse. Etter seks år på veien ser resultatene fra dette forskningsprosjektet lovende ut. Trolig har slagambulansen spart livsviktig tid for pasienter med hjerneslag.

32

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

FOTO KYLE MEYR

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

TEKST HANNA NORBERG  FOTO THOMAS T. KLEIVEN

33


Forskning

60 MINUTTER

Fakta Hjernelsag

Behandlingen av hjerneslag er mest effektiv de første 60 minuttene.

Ved hjerneslag er tid den viktigste faktoren. Behandlingen er mest effektiv de første 60 minuttene.

Hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsaken i Norge. Sykdommen rammer årlig omtrent 12 000 nordmenn.

Slag krever øyeblikkelig hjelp. Ring 113 dersom du har mistanke om slag. Hvert sekund teller.

Hjerneslag er enten forårsaket av blodpropp eller blødning. CT-bilder må tas raskest mulig for å se hvilken type slag pasienten har.

Dersom man får problemer med å prate tydelig, smile eller løfte hendene over hodet, kan det være slag. Husk: PRATE, SMILE, LØFTE.

KILDER  NORSK HJERNESLAGREGISTER, STATENS HELSETILSYN OG STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE

J

eg ringte til mannen min, men jeg klarte ikke å snakke. Det ble bare babling. Han forsto ikke noe av det jeg sa, men heldigvis visste han at det var et symptom på hjerneslag. Merete Nielsen babler ikke lenger i telefonen. Hennes fortelling om septemberdagen i 2019 er ikke til å misforstå. Det startet som en helt vanlig dag, sånn som alle dramatiske dager starter. Merete hadde noen ærend i byen, men i 16-tiden på ettermiddagen er 41-åringen tilbake i det hvite huset utenfor Fredrikstad sentrum. Hun skal til å vaske over et bord når det skjer. – Jeg kjente det først i den venstre armen. Det var akkurat som om jeg mistet all kraft. Først i armen, så i beinet.

Slag i slag. Fra Merete Nielsen fikk symtomer til hun fikk behandling gikk det 59 minutter. Her sammen med mannen Magne, som varslet 113.

Vekker oppsikt. Slagambulansen vekker interesse utenlands. Her tar anestesilege Anders Monstad imot Brad Hazzard, som er helseminister for delstaten New South Wales i Australia.

KRABBET TIL TELEFONEN Det var ingen risting, ingen prikking. Bare dette plutselige tapet av all kraft. I tillegg kom en annen, lammende følelse: Redselen. – Det var helt forferdelig å miste følelsen i kroppen på den måten. Jeg ble veldig, veldig redd. Hennes første innskytelse var å ringe til mannen sin, Magne.

– Jeg klarte ikke å gå, så jeg krabbet bort til telefonen, som heldigvis lå i samme etasje. Magne svarte med en gang. Han satt i bilen, på vei hjem fra jobb. Det var en vanlig dag for ham også. I telefonen hørte han sin egen kone, men han skjønte ikke hva hun sa. «Tuller du med meg nå, Merete?» spurte han. Svaret var usammenhengende. Magne tenkte umiddelbart på klistremerket han hadde i bilen. «Prate, smile, løfte» sto det. Symptomene på hjerneslag. Magne la på røret. Og tastet 1-1-3 på telefonen.

34

DEN GYLDNE TIMEN Når uhellet er ute ønsker alle å ha hellet med seg. At alt skal gå på skinner. Det gjorde det den dagen Merete Nielsens blodårer i hjernen tettet seg. Det er en solskinnshistorie om en «gråværsdag». – For en pasient med hjerneslag er det avgjørende å komme tidlig til behandling. Merete fikk symptomer kl. 16.20 og behandling i slagambulansen kl. 17.19. Det betyr at vi var innenfor den gyldne timen. Det sier Karianne Larsen, lege og stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hun skriver doktorgrad om slagambulansen. Den spesialbygde ambulansen begynte å rulle på veiene i Østfold allerede i 2014. Det spesielle med ambulansen er at den har en egen CT-scanner, som gjør at hjerneslag kan diagnostiseres og behandles utenfor sykehus. De tre første årene ønsket forskerne å finne ut om anestesileger kan gjøre jobben som hittil hadde vært forbeholdt nevrologer:

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

Tolke CT-bilder for å finne ut hvilken type hjerneslag pasienten har. Det kunne de, fant seniorforsker Maren Ranhoff Hov ut. Siden 2017 har Karianne Larsen ønsket å svare på følgende spørsmål: Hvor mye tid sparer man på dette – og er det egentlig trygt?

TID ER FIENDEN Hundrevis av pasienter og nesten tre år senere, 27. mars i år, er stipendiat Larsen i mål med datainnsamlingen. Hun har samlet inn opplysninger fra nærmere 600 pasienter. Nesten 100 av dem har fått trombolysebehandling i slagambulansen. – Underveis i studien har vi sett at man trolig sparer verdifull tid, fordi man setter en diagnose og starter behandling av pasienten allerede på vei til sykehuset. Datamaterialet er ikke ferdig analysert ennå, men det ser ut til at slagambulansen sparer livsviktig tid for hjerneslagpasienter. I tillegg viser de foreløpige resultatene at det også ser ut til å være trygt.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

«Det var helt forferdelig å miste følelsen i kroppen på den måten. Jeg ble veldig, vel­dig redd.» MERETE NIELSEN

Ved mistanke om slag er tiden den største fienden. Når hjernen ikke får tilførsel av blod, og dermed heller ikke oksygen, dør det opptil to millioner hjerneceller i minuttet. Derfor kan «omveien» om lokalsykehuset gjøre at man mister livsviktig tid: – Vanligvis kjører ambulansen pasienten til lokalsykehuset for undersøkelse, CT-bilder av hjernen, diagnostisering og behandling. Dersom det viser seg at pasienten trenger spesialisert behandling på et regionsykehus, må det bestilles ny ambulanse. Det regnes som raskt dersom man får gjort alt dette på en halvtime, og ofte tar det lenger tid, forteller Karianne Larsen.

STOR BLODPROPP Det var det som ikke skjedde med Merete Nielsen. Hjerneslag er enten forårsaket av blodpropp eller blødning. I Nielsens tilfelle var det en stor propp som blokkerte en av de viktigste

35


Forskning

Fakta Slag­ambulansen

Slagambulansen er en del av et forskningsprosjekt i samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Sykehuset Østfold Kalnes, med støtte fra Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Forskningsprosjektet ble startet høsten 2014 og avsluttet våren 2020.

blodårene til hjernen. Behandlingen for dette er å «fiske ut» blodproppen i hjernen. Dette utføres kun ved de store spesialistsykehusene i Norge. Anestesilege Elin Janitz var på jobb i slagambulansen den dagen Merete fikk slag. – Vi så på CT-bildene at det ikke var noen tegn til blødning i hjernen. Deretter konfererte vi med nevrologene på Sykehuset Østfold Kalnes, slik vi pleier å gjøre. Sammen ble vi enige om at det var riktig å sette kursen mot Rikshospitalet med én gang. Underveis fikk Merete proppløsende behandling. Den ble ikke avsluttet før «de sto i inngangsdøren til Riksen». Der sto et team av spesialister klare. Anestesilege Janitz bekrefter at det gikk slag i slag denne septemberdagen: – Alle rutiner ble fulgt og det var ingen forsinkelser. Vi ble varslet tidlig, vi fikk pasienten tidlig inn i slagambulansen, vi tok CT-bilder, konfererte med nevrologene, startet behandling og kjørte rett til Rikshospitalet. På Rikshospitalet ble det tatt nye CT-bilder, slik at legene kunne skreddersy hva slags behandling Merete skulle få. Det ble trombektomi, «utfisking» av blodproppen.

Merete kan huske følelsen av at «de holdt på inni hjernen», sier hun. Overlege ved nevrologisk avdeling på Rikshospitalet, Christian Georg Lund, bekrefter at pasienten som regel ikke legges i narkose ved trombektomi: – Vi forsøker å spare tid hele veien. Vi har noen få høyt kvalifiserte leger som kan utføre denne operasjonen og de jobber under et enormt tidspress. Målet med tidlig behandling er å begrense størrelsen på skaden i hjernen. Jo flinkere vi er til det, desto mindre blir behovet for rehabilitering og pleieomsorg i etterkant.

36

Arbeidshest. Slagambulansen har kjørt 72 000 kilometer og rykket ut 1345 ganger. Ikke bare ved mistanke om slag, men også ved annet behov for legespesialist.

VIL SPARE TID UTENFOR SYKEHUSET

«Man må spare tid fra starten, og da ser vi ingen annen måte enn å flytte noe av diagnostiseringen og behandlingen ut fra sykehusene.» KIRSTI GRØNVOLD BACHE, FORSKNINGSLEDER I STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE

Høyt tempo i sykehuskorridorene er viktig, men det er ikke nok, mener forskningsleder i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Kristi Grønvold Bache: – Mange er blitt flinke til å løpe fort inne på sykehuset, men hvis du sender en pakke med båt fra Japan til Norge, hjelper det ikke at postbudet løper fort til postkassen din her hjemme. Da har du allerede mistet veldig mye tid. Bache har ledet forskningsprosjektet på slagambulansen og understreker at stiftelsens mål er å finne frem til den best mulige prehospitale slagbehandlingen: – Man må spare tid fra starten, og da ser vi ingen annen måte enn å flytte noe av diagnostiseringen og behandlingen ut fra sykehusene. Det er ikke sikkert en slagambulanse er den beste løsningen i alle deler av landet, siden Norge er så geografisk variert, påpeker Kristi Grønvold Bache. Det kan også

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

I første fase ble det dokumentert at anestesileger i ambulansen trygt kan gjøre det som hittil var forbeholdt nevrologene: å tolke CT-bilder for å avgjøre om et hjerneslag skyldes blodpropp eller blødning. Andre fase skal dokumentere hvor mye

tid pasienter i slagambulansen sparer i forhold til de som fraktes til sykehus med vanlig ambulanse. Foreløpige tall viser at innsparingen er på omlag 26 minutter. Takket være den mobile CTskanneren kan behandling nå startes i ambulansen og spare livsviktig tid.

Forsker. Karianne Larsen er nevrolog og forsker på om og i hvor stor grad slagambulansen har nytte for pasienter med hjerneslag.

være aktuelt å utplassere CT-scanner på strategiske steder, for eksempel i nærheten av en luftambulansebase. En annen løsning er å ha en mindre variant av en CT-maskin i legehelikoptrene, noe Stiftelsen Norsk Luft­ ambulanse også ser på muligheten for. – Det viktigste for oss er at flest mulig får behandling raskest mulig, ikke hvordan de får det, sier forskningsleder Grønvold Bache.

VIL HA DE BESTE LØSNINGENE Christian Georg Lund ved Rikshospitalet er også positiv til å flytte deler av slagbehandlingen ut av sykehusene: – Slagambulansen har vist at det er mulig å flytte sykehuset ut til pasienten. Det er ikke sikkert det kommer slagambulanser over hele Norge, men målet må uansett være å få mest mulig desentralisert diagnostikk av hjerneslag. Lund mener Stiftelsen Norsk Luftambulanse bør samarbeide med myndighetene

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

«Slagambulansen har vist at det er mulig å flytte sykehuset ut til pasienten.» CHRISTIAN GEORG LUND, OVERLEGE VED NEVROLOGISK AVDELING PÅ RIKSHOSPITALET

om å finne ut hvordan man kan få det til. Kristi Grønvold Bache kan ikke annet enn å være enig: – Helseminister Bent Høie har allerede uttalt at han ønsker å se på muligheten for slagambulanser i Norge. Han har også sagt at han er avhengig av en ordentlig studie for å gå videre med dette, og det er jo akkurat det vi holder på med. Vi må jobbe systematisk, så får forskningen vise vei mot de beste løsningene for alle deler av landet. I Fredrikstad sitter en 41-åring som ikke trenger noen studie for å se nytten av slagambulansen. Merete Nielsen strever med enkelte ettervirkninger av det alvorlige hjerneslaget, men er veldig takknemlig for at slagambulansen var i drift den dagen ulykken rammet henne: – Takket være den er jeg så oppegående som jeg er i dag. Da jeg var på rehabilitering etter slaget, så jeg flere slagpasienter som satt i rullestol. Det kunne vært meg.

37


Utvikling

V

i har pasientene og legene i fokus når vi jobber med utvikling. Hvordan kan vi behandle pasientene raskere og gi legene bedre arbeidsvilkår? Målet vårt er å få en mobil CT-scanner så vi kan flytte hjerneslagbehandlingen ut fra sykehuset. Det vil gi en mer rettferdig dekning for befolkningen i hele landet, og vil revolusjonere tiden det tar å diagnostisere hjerneslagpasienter. Even Wøllo forteller ivrig. Han er industridesigner og leder for seksjon utvikling i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Sammen med industridesigner og produktutvikler Lasse Thomasgård og ingeniør Aksel Pettersen utgjør han et team som jobber med innovasjon og utvikling. Fra et spesialbygget kontor i Lomme­ dalen i Bærum jobber de med ideen som tok form i 2012. Da var det ingen i helse­-Norge som trodde de ville klare å slanke en CT-scanner til å få plass i et helikopter. Men nå er Wøllo og kollegene i ferd med å lykkes. – Dette er innovasjon for fremtidens slagpasienter og prosjektet visker en gang for alle ut grensen mellom sykehus og det prehospitale rom, altså det som foregår utenfor sykehuset. Vi har snudd oss helt de siste fem årene med tanke på måten vi jobber, og det er en helt utrolig jobb dette teamet har gjort, sier generalsekretær Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. 

GJØR DET UMULIGE MULIG På et verksted i Lommedalen i Bærum foregår et bane­ brytende innovasjonsprosjekt for å redde flere hjerner enda raskere. Målet er noe ingen andre har gjort tidligere: Å utvikle en mobil CT-scanner som kan brukes i et helikopter.

KAMPEN MOT KLOKKA En vesentlig del av prosjektet har vært å identifisere at det er helt andre behov i helikoptrene enn inne på et sykehus. – Vi kjøpte en CT-scanner og har jobbet med et ingeniørselskap i Kongsberg for å

TEKST INGVILD K. VERDHUS  FOTO THOMAS T. KLEIVEN

38

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

39


Utvikling

200 KG

Fakta Hjerneslag

Hittil har teamet klart å slanke scanneren med 200 kg. Alle komponenter slankes for å få vekt og volum ned.

Produktutvikling. Det er mange steg fra tegnebordet til et ferdig produkt.  FOTO LASSE THOMASGÅRD

avdekke hva vi faktisk har bruk for utenfor sykehuset. Vi plukket maskinen fra hverandre, og fant at veldig mye av vekten og ­volumet var knyttet til å flytte maskinen fra rom til rom på sykehuset. Men vi ønsker jo bare å bruke den til én ting, å skille mellom propp og blødning ved hjerneslag, sier Wøllo. Får du et hjerneslag, er det kritisk at legene vet om du har fått blodpropp eller hjerneblødning før de starter behandling. Da trengs en CT-scanner for å ta et bilde av hjernen. – Har du en hjerneblødning må du til nevrokirurg som kanskje må operere. Men har du blodpropp, behandles det med trombolyse, også kalt plumbo, som alle anestesileger kan gi. Gir du derimot plumbo til en som har hjerneblødning, så blør de enda mer og du risikerer i verste fall at pasienten dør, sier Lossius.

40

«Klarer vi å få en CT-scanner inn i et helikopter, kan den i prinsippet stå overalt, i ambulansebåt, på mindre sykestuer, i bil, lokalsykehus og så videre.» EVEN WØLLO

CT-scanneren er avgjørende ved hjerneslag. Det er helt nødvendig å se bilder av hjernen for å vurdere om det er blodpropp eller hjerneblødning som er årsaken til hjerneslaget.

Hvert år rammes rundt 12 000 nordmenn av hjerneslag. Det er den største årsaken til uførhet og sykehjeminnleggelser, og den tredje største årsaken til død i Norge. Tiden er knapp, får du hjelp for sent kan det føre til alvorlig skade på hjernen og i verste fall død.

Modell. På verkstedet i Lommedalen er det bygd en modell med samme mål som helikopterkabinen i et H145 fra Airbus. Her testes ulike løsninger.  FOTO LASSE THOMASGÅRD

Hvert år rammes rundt 12 000 nordmenn av hjerneslag, og i rundt 85 prosent av tilfellene er det en blodpropp. Da trenger du trombolyse raskt, det har kun effekt hvis det gis innen 4,5 timer. Bor du langt unna et sykehus er det snakk om skjebnesvangre timer, og over halvparten av de som får hjerneslag kommer for sent til sykehus.

REVOLUSJONERER HJERNESLAGBEHANDLINGEN En anestesilege var i 2017 først i verden til å behandle en pasient for hjerneslag utenfor et sykehus. Det skjedde i Sarpsborg, i et prosjekt der en CT-scanner står i en ombygget ambulanse. Dette prosjektet har vist at anestesileger i ambulansen kan tolke CT-bildene like godt som nevrologer, og de kan sette i gang trombolysebehandling når det trengs. Du kan kan lese mer om slagambulansen på side 32.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

– Klarer vi å få en CT-scanner inn i et helikopter, kan den i prinsippet stå overalt, i ambulansebåt, på mindre sykestuer, i bil, lokalsykehus og så videre. Dette vil virkelig gagne pasientene, sier Wøllo. Hittil har teamet klart å slanke scanneren med 200 kg, hovedsakelig ved å fjerne fremdriftssystemet. Alle komponenter slankes for å få vekt og volum ned, og de jobber med å få ned strømforbruket. En analyse har vist at man klarer seg med mindre strøm fra et lite batteri.  – Vi kan nå med stor grad av sikkerhet si at scanneren vil fungere og at vi vil få den innenfor rammene. Vi lar scanneren stå fast og beveger pasientbåren for å ta et bilde, forteller Wøllo.  I lokalene i Bærum har de bygget en identisk modell av det nye utviklingshelikoptret som kommer høsten 2020, i full størrelse. Wøllo, Thomasgård og Pettersen jobber på PC-er

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

og 3D-modellerer to meter unna, bak dem står 3D-printere. Dette er et optimalt oppsett for å jobbe svært effektivt med produktutvikling. – Vi kan ta prototypene og putte rett inn i kabinene, og ser med en gang om det er én millimeter for mye eller lite. Vi tester det i praksis, ser hvordan det påvirker utformingen av legekabinene og hvordan legene må jobbe, forteller Wøllo.

JAKTEN PÅ PRODUSENTER Den største utfordringen nå er å få tak i produsenter av CT-scannere og få på plass medisinske godkjenninger. – Det kan ta noen år. Men vi er veldig optimistiske og har tro på at vi vil lykkes. Dette får vi til fordi vi får bidrag fra støttemedlemmene våre. Vi gjør det for pasienten, ikke fordi eiere skal tjene penger. Det er enormt verdifullt, avslutter Wøllo.

41


Støttespillere

«Når kritisk sjukdom setter inn er luftambulansen verdt heile livet. Bokstavelig talt.» DANIEL KVAMMEN

Ingrid Nygren Rognes forsker på hvor­ dan kroppens immunforsvar reagerer etter alvorlige skader. – Noen hardt skadde pasienter kan få organsvikt på toppen av skadene de alle­ rede har fra ulykken. Dette skjer fordi ­kroppens immunforsvar, som egentlig skal reparere, reagerer for kraftig. Nå jobber vi med å forstå hva som skjer med immunfor­ svaret etter en alvorlig skade, for så å finne ut hvordan og når vi kan bruke medisiner for å dempe immunforsvarets voldsomme reaksjon, forteller Nygren Rognes.

Rognes forteller videre at kronprinsen var interessert i forskningen og dro selv paralleller til koronapasienter. Audiens. Da det ikke var mulig å holde audiens på Slottet, ble den holdt digitalt.

Digital audiens med kronprinsen Kronprinsen er Stiftelsen Norsk Luftambulanses høye beskytter, og i den forbindelse var vi invitert til å fortelle om arbeidet vårt. På grunn av den ekstraordinære koronasituasjonen ble audiensen holdt digitalt, og ikke på Slottet som normalt. TEKST LARS HELGERUD  FOTO SLOTTET

D

et var lege og forsker Ingrid Ny­ gren Rognes, Hans Morten Los­ sius, generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og flyge­ sjef Lars Erik Bragstad i datter­ selskapet Norsk Luftambulanse AS som del­ tok på det digitale møtet med kronprinsen. I løpet av den drøyt 30 minutter lange seansen fikk alle mulighet til å fortelle om sine prosjekter, og det var en interessert og imponert kronprins som deltok fra hjem­ met sitt på Skaugum i Asker.

42

«Vi fikk snakket om verdien av å ha en ideell eier hvor det er store muligheter for innovasjon og utvikling.»

Hos noen pasienter med covid-19 kan man se at immunforsvaret overreagerer og at det forverrer sykdomsforløpet. Kronprinsen ønsket også å få vite mer om dagens situasjon i luftambulansen med tanke på koronapandemien. Her ble kron­ prinsen oppdatert av flygesjef Lars Erik Bragstad i Norsk Luftambulanse AS. I tillegg fikk kronprinsen en god innfø­ ring i stiftelsen sitt arbeid for at luftambu­ lansen i framtiden skal baseres på et offent­ lig/ideelt samarbeid. Noe også flygesjefen trakk frem under audiensen. – Vi fikk snakket om verdien av å ha en ideell eier hvor det er store muligheter for innovasjon og utvikling og kort vei fra idé til implementering ute i tjenesten. Det er en stor fordel å ha en eier som ikke er opptatt av mest mulig profitt, men som er opptatt av pasientens beste, forteller Bragstad.

Einsam i lag. Daniel Kvammen streamet konserten på Facebook i samarbeid med Brakkesyke 2020.

Einsam i lag for Stiftelsen Norsk Luftambulanse I slutten av mars spilte artisten Daniel Kvammen den stemningsfulle musikken han er så kjent for. Konserten het Einsam i lag – Kvammen til inntekt for heltane i helseNorge, og gikk live på Facebook. Folk ble oppfordret til å gi et valgfritt bidrag til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. TEKST RANDI BUCKLEY  FOTO BRUSJAN

LARS ERIK BRAGSTAD

Forsker. Ingrid Nygren Rognes..

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

S

om bygdis stranda i byen er luf­ tambulansen ein institusjon for trygghet når kritisk sjukdom set­ ter inn. Akkurat no sitter min fa­ milie, og 100 000 vis av andre sin, i eit avsides strøk og møter dei samme enorme utfordringane som ein gjør i meir sentrale strøk. Forskjellen er berre at deira lo­ kale helsetjeneste har mindre kapasitet, min­ dre utstyr og mindre bemanning. Når kritisk sjukdom setter inn er luftambulansen verdt heile livet. Bokstavelig talt, skrev Kvammen på Facebook i forkant av konserten. Bandet spilte i ærverdige gamle Deich­ man bibliotek i Oslo, og konserten varte i over en time. Rundt 35 000 personer var inn­ om konserten, og rundt 1800 så den fra start til slutt. Kvammen spilte inn hele 116.000 kroner, et svært kjærkomment bidrag til forskning, trening og utvikling for å kunne gi alvorlig syke og skadde pasienter enda bedre og raskere hjelp før de kommer til sykehus.

43


Støttespillere

Fakta Madla IL Madla IL er et fleridrettslag som har over 1000 medlemmer og ble stiftet i 1939. De driver i dag kun med fotball. A-laget er i 3. divisjon (Norsk Tipping-ligaen) og spiller med logoen til Stiftelsen Norsk Luftambulanse på ryggen.

– Fotballfritidsordningen er for elever fra 3. til 7. trinn, og vi dekker fire skoler. Vi tilbyr varmmat og enkel bespisning, og så har vi nærmere to timer med fotballaktiviteter. Over 110 spillere deltar, forteller Hauge.

– Vi har en splitter ny logo på ryggen som vi er stolte av Vårt langstrakte land er tuftet på dugnad og ideelt arbeid. Idrett og ideell innsats går ofte hånd i hånd. Nå skal Madla IL og Stiftelsen Norsk Luftambulanse samarbeide. TEKST ERLAND KROKEN  FOTO MARIE VON KROGH

V

i er et av Rogalands aller største idrettslag med over 1000 medlemmer, og har stor aktivitet i alle aldre. A-laget vårt spiller i Norsk Tipping-ligaen, nivået rett under de to øverste ligaene i Norge og har lov til å ha to logoer på ryggen. En av dem skal være en ideell organisasjon. Denne logoplassen tenkte vi at Stiftelsen Norsk Luftambulanse skulle få, forteller daglig leder i Madla IL, Morten Tønnessen. Det var idrettslaget selv som tok kontakt med Stiftelsen og kom med ideen. Madla er en bydel i Stavanger kommune med over 20 000 innbyggere. I dag har Madla IL mellom 75-80 lag i forskjellige divisjoner, mer enn 160 trenere og lagledere og driver en egen fotballfritidsordning. Nye utbyggingsplaner står for døren, noe som gjør at idrettslaget forventer sterk vekst i årene som kommer. Idrettslaget er et viktig samlingspunkt i bydelen. Eirik Hauge er barne – og ungdomsleder og er stolt over fotballfritidsordningen.

44

EN EKSTRA DIMENSJON Madla IL har, som alle andre idrettslag, vært koronastengt, og ikke fått spilt kamper. Nå begynner det sakte, men sikkert å ta seg opp. I skrivende stund i mai, er trening og aktivitet forsiktig i gang i kontrollerte former og etter myndighetenes retningslinjer. – Det var helt merkelig å oppleve skillet mellom det yrende livet på anlegget vårt før koronastengningen, til fullstendig stillhet, men vi gleder oss veldig til å vise oss frem på kamper, forhåpentligvis senere i år, med logoen til Stiftelsen Norsk Luftambulanse på ryggen. Det gir en ekstra dimensjon, fortsetter Tønnessen. A-laget. I mai kom treningen i gang igjen. I kontrollerte former. Nå med ny logo på ryggen.

HMS OGSÅ I ET IDRETTSLAG

«A-laget vårt spiller på nivået under de to øverste ligaene i Norge og har lov til å ha to logoer på ryggen. En av disse tenkte vi at Stiftelsen Norsk Luftambulanse skulle få.» MORTEN TØNNESSEN

Madla-lederne skryter av samarbeidet med Stavanger kommune. – Det er en kommune som er opptatt av idrettslig aktivitet og folkehelse. Stadig nye anlegg er bygget de siste årene, sier Tønnessen, som også er opptatt av at kommunens budsjetter på idrett må brukes riktig. Han er også glad for at idrettslaget ikke har opplevd noen alvorlige hendelser. – Vi er opptatt av gode rutiner og HMS. Det er like viktig for oss som er et idrettslag, som det er for en bedrift. Både førstehjelpskurs og hjertestartere er en selvfølge i Madla IL, smiler idrettslagets daglige leder. – Nå gleder vi oss veldig til å komme i gang med sesongen. Og ikke minst at vi har en splitter ny logo på ryggen som vi er stolte av. Vi håper riktig mange vil legge merke til den, avslutter Morten Tønnessen. Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Hans Morten Lossius, synes initiativet til Madla IL er helt fantastisk og takker så mye. Lossius, som selv bor utenfor Stavanger, håper han kanskje kan få med seg en Madla-kamp i løpet av året.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

Daglig leder. Morten Tønnessen er svært fornøyd med å kunne bidra med synlighet for Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

Breddeklubb. Madla IL har over 1000 aktive medlemmer og spiller en viktig rolle i lokalmiljøet.

45


Ønsker du å lage innsamlingsaksjon for Stiftelsen Norsk Luftambulanse?

Gå inn på innsamling.norskluftambulanse.no eller ring oss på telefon 64 90 43 00. Velg en anledning, og skriv gjerne hvorfor akkurat dette er viktig for deg.

Sett gjerne et mål og en sluttdato. Del med venner og kjente. Aksjonen er laget slik at det er enkelt å dele i alle digitale kanaler.

STØTTEMEDLEM / FAST STØTTE norskluftambuanse.no/stott-oss

MINNEGAVE norskluftambulanse.no/minnegave

SMS Send SMS med kodeord «gave» til 2113 (200 kr.)

TESTAMENTARISKE GAVER norskluftambulanse.no/testament

TELEFON  64 90 43 00

GRATULASJONSGAVE norskluftambulanse.no/ gratulasjonsgave

E-POST  post@norskluft­ambulanse.no

STØTTEBEDRIFT norskluftambulanse.no/bedrifter

ADRESSE  Storgata 33 A, 0184 Oslo

Kontonummer for gaver

1617 20 74689 Vipps

2113

En gave til alle anledninger

Baneservice. Ingvild Storås er administrerende direktør i Baneservice AS.

Forlenger samarbeidet Siden 2015 har Baneservice AS vært en av Stiftelsen Norsk Luftambulanses viktige samarbeidspartnere. I januar forlenget selskapet samarbeidsavtalen for femte år på rad. TEKST OG FOTO ERLAND KROKEN

D

ette er et samarbeid vi er stolte av, sier Ingvild Storås, administrerende direktør. Hun leder et selskap som tar samfunns­ ansvar på alvor, og har i flere anledninger sagt at hun vil at Baneservice skal være et lokomotiv i HMS-arbeidet, og det å ta samfunnsansvar. – Vi driver i en risikoutsatt bransje, og ansattes trygghet og sikkerhet er noe vi setter i høysetet hver eneste dag.

46

Derfor passer det som «hånd i hanske» å støtte arbeidet som Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjør. Vi vil bidra til at luftambulansetjenesten i dette landet stadig blir bedre, ­forteller Storås. I desember 2019 slo Baneservice AS seg sammen med Norsk Jernbanedrift AS og har i dag felles ledelse. Dermed er Baneservice/Norsk Jernbanedrift en av de største selskapene på dette markedet med sine nå vel 650 ansatte.

Støtter. Bürstner Club Norway har satt i gang innsamlingsaksjon.

Caravan-klubb med egen innsamlings­ aksjon «Vi som kjører bobil eller campingvogn er støtt og stadig ute på veien. Ulykker skjer fort og uventet. Våre biler er ikke verdens sikreste og alvorlige ulykker kan lett oppstå ved ulykker. Da er det godt vi har Norsk Luftambulanse» Dette skriver Bürstner Club Norway, som har startet innsamlingsaksjon til inntekt for Stiftelsen Norsk Luftambulanse via nettsiden innsamling.norskluftambulanse.no. Her har de registrert aksjonen og har skrevet litt om hvorfor de har valgt å samle inn til nettopp dette formålet. Lederen av klubben, Rune Slettebø, syntes det var veldig enkelt å starte en slik aksjon. – Dette var veldig grei måte å lage en innsamlingsaksjon på, og jeg håper at mange vil bidra, sier Rune Slettebø, som er leder av caravanklubben med over 400 medlemmer.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

Enten det er selskap, en bursdag, arrangement eller en feiring er et bidrag Hva med å ønske seg en meningsfull gave i år? Eller la en gave til en du er glad, være en gave til vårt arbeid. Du kan raskt og enkelt laste ned gavebevis, se www.norskluftambulanse.no/gratulasjonsgave

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

47


Returadresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby

Nå kan du få din egen modell av

UTVIKLINGSHELIKOPTRET - vårt nye flyvende laboratorium

Nyhet!

Helikoptermodell

Modellen er ca. 25 cm. lang, laget i metall, og i lik design som det store helikoptret.

Støtt oss med 595 kr og få din egen helikoptermodell! I høst får Stiftelsen Norsk Luftambulanse sitt eget Utviklingshelikopter. Endelig får vi en egen maskin hvor vi kan forske og drive utvikling i jakten på å kunne redde flere liv.

Sikre deg modell av utviklingshelikoptret i dag Gi bidraget på norskluftambulanse.no/helikoptermodell

Profile for Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Stiftelsen Norsk Luftambulanse magasin 2 2020  

Stiftelsen Norsk Luftambulanse arbeider for de akutt syke og skadde. Ved å drive prehospital forskning, utdanning og utvikling vil vi gjøre...

Stiftelsen Norsk Luftambulanse magasin 2 2020  

Stiftelsen Norsk Luftambulanse arbeider for de akutt syke og skadde. Ved å drive prehospital forskning, utdanning og utvikling vil vi gjøre...

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded