Stiftelsen Norsk Luftambulanse magasin 01 2021

Page 1

MAGASIN 1 2021 TOK IKKE TEGNENE PÅ ALVOR

AKUTTHJELPERNE

FRA IDÉ TIL VIIRKELIGHET

Armen hans var så vond at han helst ville amputere den. Men selv ikke da ville Ommund Haaland (48) ringe legevakten. Han var vel for ung til å få hjerteinfarkt?

Når nødnummeret 113 ringes, er lokale brannmannskaper ofte på plass hos pasienter først. Derfor har Stiftel­ sen Norsk Luftambulanse i ti år kurset brannfolk i førstehjelp.

SmartLab er Stiftelsen Norsk Luft­ ambulanses «inngangsport» for å fange opp, teste ut og utvikle nye ideer fra mannskapene. Målet er å forbedre legehelikoptertjenesten.

SIDE 6

SIDE 12

SIDE 34

Trygghet i gult og rødt Basen i Kirkenes ble opprettet på rekordtid og har raskt blitt et kjærkomment tilskudd for dem som bor i Øst-Finnmark. SIDE 26


ANSVARLIG UTGIVER Stiftelsen Norsk Luftambulanse

DESIGN Spoon Agency

ISSN 1503-951X

Bankgiro for gaver

ANSVARLIG REDAKTØR Hans Morten Lossius

TRYKK Ålgård Offset

MARKEDSAVDELINGEN Telefon: 64 90 43 00

1617 20 74689

REDAKTØR Randi J. Buckley

OPPLAG 330 000

E-post: post@norskluft­ambulanse.no

Vipps

REDAKSJON Erland Kroken

COVER Fredrik Naumann/Felix Features

Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo

2113

LEDER

Om Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse Stiftelsen Norsk Luft­­ambulanse er en ideell o ­ rganisasjon med rundt 300 000 støttemedlemmer og over 4200 støttebedrifter. Vi bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre med innovasjon, forskning og utdanning av nødetatene og helsepersonell.

Den livsviktige kjeden

Vi representerer et av Europas største forsk­ning­s­­­­­­miljøer innen akutt­medisin utenfor sykehus. Vårt datterselskap Norsk Luftambulanse AS er et operatørselskap som driver lege­ helikopter­­virksomhet på oppdrag fra staten. Norsk Luftambulanse AS er operatør på alle landets 13 baser for legehelikopter.

Når noe akutt skjer, er vi prisgitt en kjede av gode hjelpere. I den ene enden er den første som kommer til. I den andre er spesialistene, som legehelikopteret.

Vårt oppdrag Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade.

B

egge disse ytterpunktene har enorm betydning for befolkningen over hele landet. Din støtte er med på å styrke både dem som kommer først og de som kommer til skadestedet sist.

Vi leder an utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akutt­ medisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette. Vår forskning og utvikling redder liv.

2

I den ene enden har din støtte utdannet brannmannskaper over hele landet til akutthjelpere. De har fått kursing og utstyr slik at de kan rykke ut når ambulansen er mer enn 20 minutter unna og gi livreddende hjelp når det haster. Nå er det mer enn 4000 akutthjelpere over hele Norge. Noen av dem reddet Ommund, som du møter på side 6.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

I motsatt ende av kjeden bidrar du til at luftambulansetjenesten blir bedre og kan komme raskere frem. For eksempel har du bidratt til hangar og landingsplass for den nye luftambulansebasen ved Finnmarkssykehuset i Kirkenes. Helikopteret er et kjærkomment tilskudd som redder liv, og som sparer viktig tid for hardt skadde og syke pasienter. Det kan du lese mer om på side 26. Denne totalpakken hadde ikke blitt til uten samarbeid mellom staten, som har ansvaret for helsetjenester som luftambulansetjenesten, og Stiftelsen Norsk Luftambulanse som en ideell aktør. Det er bare mulig gjennom en folkedugnad med støtten fra deg og de andre 300 000 støttemedlemmene våre og de over 4000 støttebedriftene våre. Vi mener denne løsningen gir mer for hver helsekrone, og er det aller beste for pasientene. Ta vare på deg og dine. God lesing,

Hans Morten Lossius Generelsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

3


Øyeblikket

Fakta Værkamera

VEVRING

Værkamerasystemet er utviklet og driftet av Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse for at luftambulansepilotene kan danne seg et bilde av været og planlegge ruten de skal fly. Slik sparer de tid når det haster.

En værkamerastasjon har tre speil­­reflekskameraer, sensorer for temperatur og luftfuktighet og 4G-ruter, i tillegg til en liten datamaskin. Stasjonen tar ett bilde fra hvert kamera hvert 15. minutt. Det blir ca. 27 000 bilder hver dag.

Over 100 værkamerastasjoner er finansiert med innsamlede midler fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Systemet er tatt i bruk også i Danmark og Sverige.

Opprørt hav Skyer ligger som et bølgende hav over Vevring, vest for Førde 10. november klokken 10.35. Fenomenet heter altocumulus undulatus asperatus, og betyr «opprørt hav».

4

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

5


Ingen å miste

«JEG TOK IKKE TEGNENE PÅ ALVOR» Armen hans var så vond at han helst ville amputere den. Men selv ikke da ville Ommund Haaland (48) ringe legevakten. Han var vel for ung til å få hjerteinfarkt? TEKST  HANNA NORBERG  FOTO  MARIE VON KROGH

6

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021


Ingen å miste

H

an har forsovet seg. Han som vanligvis sover så lite. Når kona Therese kommer hjem den fredagsmorgenen ser hun at lastebilen står i oppkjørselen. Har ikke ektemannen dratt på jobb ennå? Klokka er over ni. Når hun kommer inn døra, møter hun mannen sin i gangen. Han ser forvirret ut, svetten pipler fra panna. – Nei, så gale. Er du sjuge? spør Therese. Neida, Ommund Haaland har bare forsovet seg. Han tar på arbeidstøy og drar på jobb. Halvannet døgn senere ligger Ommund på en båre i legehelikoptret. Det har landet utenfor huset hans på Gilja, et lite tettsted en times kjøretur fra Stavanger. Nå ligger rogalendingen og ser opp i helikoptertaket. Om få minutter er de fremme ved sykehuset i oljebyen. Ommund er ikke redd for hva som skal skje. Han føler seg trygg. Han er bare veldig overrasket. Han er 47 år og har hjerteinfarkt.

ORKET IKKE Å RØYKE Når skal en 47 år gammel mann ringe etter hjelp? En mann som riktignok røyker 20+ om dagen, men som ellers er i god form og stort sett frisk. Er det når han skal legge kjetting på lastebilen og får så vondt i brystet at han nesten ikke klarer det? Er det når han forsover seg og våkner dyvåt av svette? Når han føler seg litt sliten i noen uker? Eller er det når smertene i venstre side av brystet og armen er så store at han ikke engang orker en røyk? Kanskje det er når han har så vondt i armen at han helst vil amputere den. – Jeg pleier ikke å gå til legen hvis ikke det er noe, sier Ommund. Det har gått akkurat ett år siden

8

«Det hadde vært litt av og på tidligere, men nå var det bare vondt. Jeg husker jeg tenkte at jeg helst ville amputere hele armen.» OMMUND HAALAND

hjerteinfarktet. Rogalendingen strekker seg over stuebordet og tar en solskinnsbolle. Stryker en skje med melisglasur rundt «sola». Den ekte sola kan skimtes oppe i fjellsiden utenfor vinduet. Her på Gilja, som ligger ved Frafjorden på Jæren, er dalen så smal og fjellene så bratte at sola ikke når helt ned i vintermånedene. Mangel på D-vitamin var ikke det som bekymret ekteparet Haaland 16. november 2019. Ommunds smerter ble bare verre utover lørdagen. – Det hadde vært litt av og på tidligere, men nå var det bare vondt. Jeg husker jeg tenkte at jeg helst ville amputere hele armen. Therese var urolig. – Han pleier ikke å klage på at han har vondt. Men jeg tenkte at han fikk finne ut av det selv. Det nytter ikke for oss konene å si noe når mennene har bestemt seg. Til slutt ble Therese så bekymret at hun stilte et ultimatum: Enten ringer du til legevakten, eller så ringer jeg. – Du får nå bare ringe, sa Ommund. Så la han seg på sofaen for å slappe av litt.

FØRST PÅ SKADESTEDET I Dirdalhallen, drøye to kilometer unna huset til Ommund og Therese, er det pyntet til 40-årsfest. Trebarnsfar Rune Nessa (31) har hatt en travel lørdag. Mest tid tok oppfriskningskurset i førstehjelp. Rune har deltidsjobb som brannmann i bygda og er dermed også en del av det lokale akutt­ hjelperteamet. Når alarmen går hos 113-sentralen er det de deltidsansatte i det lokale brannvesenet som rykker ut først. Nærmeste ambulansestasjon er i Sandnes, drøye 40 minutter unna. Med blålys på taket tar det kanskje en halvtime, men det er som regel de lokale akutthjelperne som kommer først til skadestedet i vestlandskommunen.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

Akutthjelper. Ommund Haaland (t.v.) fikk hjelp av Rune Nessa (t.h.) da han fikk hjerteinfarkt. Her sammen kona Therese.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

9


Ingen å miste

– Vi pleier å si at vi uansett er alene de første 20 minuttene. Det går alltid minst 20 minutter før ambulanse eller legehelikopter er på plass, forteller Rune. Sånn er det mange steder i Norge. Kort fortalt er det flere brannstasjoner enn ambulansestasjoner i landet vårt. Tidligere ble brannvesenet kun kurset i elementær førstehjelp, men for ti år siden startet Stiftelsen Norsk Luftambulanse omfattende kursing av brannmannskaper over hele Norge. De får opplæring i å håndtere akutte tilstander som hjertestans, brystsmerter, hjerneslag og alvorlige ulykker. Deretter gjentas kursingen årlig. Akutthjelperne får også en sekk med nødvendig medisinsk utstyr, som hjertestarter, oksygenmaske og førstehjelpsutstyr. I dag er det mer enn 4000 aktive akutthjelpere i landet, fordelt på rundt 300 brannstasjoner. Rune Nessa og de andre i brannvesenet på Gilja har følt seg tryggere etter at de ble med på prosjektet i 2016. – Vi rykket ut på medisinske nødstilfeller også før vi ble akutthjelpere, men nå har vi en helt annen trygghet på hvordan vi håndterer pasienter. Nå har vi mer kunnskap og godt utstyr, og vi har klare rutiner på hvem som gjør hva på skadestedet.

NØDANROP PÅ FEST 40-årsfeiringen er godt i gang når Runes alarmtelefon ringer. Det er hyggelig med fest, men livet er viktigere. Rune sjekker adressen. Kroveien. Det er fire minutter unna. Han tar med seg Lars Atle, som også er festdeltaker og akutthjelper, og hiver seg i bilen. Ommund ligger fortsatt på sofaen når to pent kledde menn kommer inn i stua hans. Han har alltid tenkt at det vil være ubehagelig å få noen kjente på døra hvis han skulle bli alvorlig syk. At noen kjente skal se ham svak. Men når Rune kommer, føles det bare trygt.

10

Takknemlig. Therese Haaland er glad for at ektemannen Ommund overlevde den dramatiske novemberdagen i 2019.

De to akutthjelperne vet nøyaktig hva de skal gjøre. Ikke bare har de hatt opp­ friskningskurs samme dag, men akutt­ hjelper-programmet har også gitt dem en fast liste med ting de skal sjekke pasienten for, blant annet luftveier, sirkulasjon, oksygenmetning og bevissthet. Et par minutter senere dukker flere akutthjelpere opp. De har vært innom brannstasjonen for å hente sekken med det medisinske utstyret. Alt er rutine. En av dem er opptatt med å holde 113-sentralen informert om Ommunds tilstand. Informasjonen viderebringes til nødetatene som er på vei, både ambulanse og legehelikopter. – Vi har fått mye skryt for arbeidet vi gjør. Nødetatene setter stor pris på informasjonen de får fra oss. Vi har gjort mye før de kommer og da er det enklere for dem å gjøre de rette tingene raskere, forteller Rune.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

Lokal akutthjelper. Rune Nessa har deltidsjobb som brannmann. Han er også akutthjelper, noe som betyr at han rykker ut på medisinske nødsituasjoner i området.

«IKKE GAMMEL NOK» Legehelikoptret lander utenfor huset. I stua til Ommund er det «fullt av folk», men alt er under kontroll. Anestesilegen fra luftambulansen slipper å bruke tid på å innhente elementær informasjon om pasienten, og kan gå rett på sak. Han tar EKG av hjertet. Ommund skal på sykehus. Tre dager senere er Ommund operert. Han har fått en stent inn i den ene åren og føler seg så sprek at han «kunne ha syklet hjem». Men han er fortsatt overrasket over det som skjedde. – Jeg er ikke gammel nok til dette. Det var det eneste jeg tenkte på. Det var nok derfor jeg ikke tok tegnene på alvor. Han har helt rett. Ommund var ikke «gammel nok». Ifølge Nasjonalforeningen for folkehelsen er gjennomsnittsalderen for hjerteinfarkt for menn 69 år.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

Ett år etter infarktet har han fortsatt ikke tatt en røyk og formen er god. Men det er trygt å vite at den livsviktige nødhjelpen uansett er få minutter unna. Ommund er takknemlig for hjelpen han fikk fra Rune og de andre akutthjelperne:

«Vi pleier å si at vi uansett er alene de første 20 minuttene.» RUNE NESSA

– Jeg var så lettet da de kom. Brann­ vesenet kunne nok elementær førstehjelp før, men nå vet de virkelig hva de holder på med. Jeg følte at det var enormt trygt da de kom. Nå kan de någe. Det er ti år siden Stiftelsen Norsk Luftambulanse startet Akutthjelper-prosjektet. Dette har vi fått til takket vært økonomiske bidrag fra støttemedlemmene våre. På de neste sidene kan du lese mer om akutthjelperne og deres livreddende innsats.

11


Akutthjelpere

TI ÅR MED AKUTTHJELPERE Når nødnummeret 113 ringes, er lokale brannmannskaper på plass hos pasienter i snitt 16 minutter før lege og ambulansepersonell. Derfor har Stiftelsen Norsk Luftambulanse i ti år kurset brannfolk over hele landet i førstehjelp, slik at de kan ta vare på pasienter til ambulansen kommer. TEKST  LARS HELGERUD

T

enk deg at du er alene og får sterke brystsmerter, og ambulansen er nesten en time unna. Slik kan det ofte være i et land som Norge hvor avstandene er store. En slik hendelse fikk ambulansearbeider Thomas Hansen inn på tanken om å kurse lokale brannmannskaper i førstehjelp. – Det var 50 minutter kjøring til pasienten for oss. I telefonen hørte vi at pasienten var redd, alene og i en veldig fortvilet situasjon, forteller Hansen, som er paramedic og ansatt ved Universitet i Tromsø som lektor hvor han utdanner nye paramedisinere. Thomas tenkte på alle de dyktige folkene som finnes rundt om i distriktet, og da spesielt de lokale brann- og redningsressursene. – Vi så på muligheten for å kurse disse i førstehjelp, slik at de kunne bistå mens ambulansen var på vei til pasienten. Noen ganger er hjelpen lenger unna enn det vi ønsker, da er det trygt å ha et sikkerhetsnett for lokalbefolkningen, forteller han.

12


Akutthjelpere

Fakta Akutthjelpere

Siden 2010 har Stiftelsen Norsk Luftambulanse kurset lokale brannfolk i akutt nødhjelp på skadested eller hos alvorlig syke pasienter. På slutten av 2020 var det 4056 aktive akutthjelpere fordelt på 295 brannstasjoner rundt om i landet.

Motorsykkelulykke. Akutthjelpere må lære å ta av hjelmen på en skånsom måte for pasientens nakke.  FOTO MADS ERIK RØDSAND

Tilbudet skal ikke være en erstatning for ambulansen, men et supplement til den allerede etablerte helsetjenesten som finnes, og skal bidra til kjeden som redder liv. Opplæringen er avklart med kommunelege, rådmann og i dialog med helseforetakene.

OPPSTART I TROMS Thomas Hansen kontaktet Stiftelsen Norsk Luftambulanse, som parallelt hadde planer om å starte opp denne typen beredskap. Basert på erfaringer fra Sverige, startet prosjektet «Mens du venter på ambulansen». Fagforbundet og Gjensidigestiftelsen støttet prosjektet økonomisk. Det startet med 15 lokale brannkorps i seks kommuner i Troms i 2010. Rundt 150 deltidsansatte brannmannskaper ble kurset i livreddende førstehjelp og satt i beredskap for AMK-sentralen.

14

«Vi har nå et mann­­skap som er motivert for opp­ gavene på en helt annen måte, og det er fordi vi kan ta vare på pasienten mye bedre når vi er ute på oppdrag.» RUNE BENJAMINSEN, BRANNMANN PÅ SENJA

Akutthjelpere kalles ut dersom ambulansen er mer enn 20 minutter unna. Utdanning av akutthjelpere gjøres på oppdrag for Helsedirektoratet, som en del av den nasjonale dugnaden «Sammen redder vi liv».

Hjelpere i nord. Ferdig «uteksaminerte» akutthjelpere i Meløy brannvesen i 2019.

På oppdrag hvor det var mer enn 15 minutter ventetid på ambulansen, ble førstehjelperne kalt ut, alltid ved hjertestans – og det viste seg raskt å bli en suksess.

LOKALE LIVREDDERE På et tettsted på Senja hadde de lokale brannmannskapene nylig fått førstehjelpsutstyr og opplæring i førstehjelp fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse da en taler på en lokal tilstelning falt om med hjertestans. – De nyutdannede førstehjelperne som satt i salen visste nøyaktig hva de skulle gjøre. Det ble umiddelbart igangsatt hjerte- og lungeredning og i tillegg ble det hentet en hjertestarter på brannstasjonen. Så gikk alarmen fra AMK-sentralen, men da var jo førstehjelperne allerede godt i gang. Og mannen gikk det bra med, forteller Thomas.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

Førstehjelperne ble etter hvert kalt akutthjelpere. Ti år senere er det mer enn 4000 aktive akutthjelpere i landet, fordelt på rundt 300 brannstasjoner. De bidrar til å redde liv hver dag. Tilbakemeldingene fra de lokale brannmannskapene har vært gode. De forteller om en mer givende og spennende hverdag. – Vi har nå et mannskap som er motivert for oppgavene på en helt annen måte, og det er fordi vi kan ta mye bedre vare på pasienten når vi er ute på oppdrag. Det er en helt annen trygghet hos de ansatte nå, forteller brannmann Rune Benjaminsen ved Senja brannvesen. Han har flere hendelser friskt i minne hvor han mener at kursingen har vært med på å berge liv, og lagt til rette slik at ambulansen har de beste forutsetningene for å berge pasienten.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

«Akutthjelpere gjør ikke ambulansen eller luftambulansen noe mindre viktig, men de legger til rette for utrolig mye bedre arbeids­ forhold for disse aktørene.» HANS MORTEN LOSSIUS, GENERAL­S EKRETÆR I STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE

TIDLIG HJELP ER VIKTIG Generalsekretær Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk Luftambulanse er stolt over arbeidet som er lagt ned i prosjektet og at det nå er etablert akutthjelpere over stort sett hele landet. – Ved en hjertestans, for eksempel, er det helt avgjørende at man setter i gang med hjerte- og lungeredning så raskt som mulig. Derfor er akutthjelpertilbudet så utrolig viktig. Dette er folk som gir god førstehjelp og setter i gang umiddelbart, sier Hans Morten Lossius. Generalsekretæren ønsker seg en 100 prosent dekning av tilbudet i Norge. – Akutthjelpere gjør ikke ambulansen eller luftambulansen noe mindre viktig, men de legger til rette for utrolig mye bedre arbeidsforhold for disse aktørene, sier Lossius.

15


Historien om STETOSKOP

LIVSVIKTIG LYTTING Stetoskopet er et uvurderlig hjelpemiddel, men det var ikke ønsket om bedre lyd som førte til utviklingen av det første stetoskopet – snarere behov for diskresjon.

F

or noen hundre år siden lyttet leger til pasientens indre organer ved å legge øret direkte mot pasientens kropp. Det syntes den franske legen René Laënnec (bildet) var flaut, og begynte å forske på hvordan han kunne lytte mer diskret. I 1816 rullet han et papirark og oppdaget at han kunne høre pasientens hjerteslag tydeligere. Siden tok han i bruk ulike materialer, former og størrelser. Det første stetoskopet i tre ble lansert i 1819, det lignet på det jordmødre fortsatt bruker. Hjertet, lunger og tarmene avgir lyder som kan være nyttige for en lege å lytte til, og ved å legge et stetoskop mot kroppen blir lydene forsterket og isolert. Det kalles auskultasjon. Pasienter med lungebetennelse var Laënnecs prøvekaniner, og ved hjelp av stetoskopet diagnostiserte han pasienter med tuberkulose, lungebetennelse, bronkitt og ulike lungesykdommer. Laënnec fortsatte å forske på kroppens lyder og publiserte i 1819 et massivt verk om den medisinske nytten av å lytte til kroppens lyder.

UTVIKLET STETOSKOP Lege George Philip Camman fordypet seg også i kroppens lyder, og skrev en større avhandling. I 1852 fikk han produsert et stetoskop som ligner på dagens varianter, med to øreplugger. På 1960-tallet fant dr. David Littman opp et stetoskop med forbedret lyd.

Stetoskopet ble stadig videreutviklet, med forbedret støyreduksjon og tydeligere skille mellom ulike lydfrekvenser.

TEKST  INGVILD K. VEDERHUS  FOTO  ISTOCK/NTB-SCANPIX

Enden som legges mot pasientens kropp er av membran på den ene siden, og kan fange opp høyere lydfrekvenser. En klokke på andre siden formidler lavfrekvente lyder. Stetoskopet kan brukes til å lytte til hjerte og lunger, man kan sjekke mage og tarm, buk, blodårer, det brukes ved måling av

16

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

blodtrykk, ved hjertestans med mer. Det er fortsatt et viktig verktøy i akuttmedisin, en lege kan bruke det for å finne ut om noe er normalt eller unormalt ved å lytte etter lyder og bilyder.

DET NYE STETOSKOPET

Stetoskopets far. Rene Laënnec på Necker Sykehus i Paris.

Stadig flere leger kaller ultralyd det nye stetoskopet. Ultralyd er høyfrekvente lydbølger vi ikke kan høre, som sendes ut og reflekteres i indre organer før de sendes tilbake, som et ekkolodd. Dette gjør det mulig å danne bilder av innsiden av kroppen, ved blant annet å gi informasjon om blodstrømmene. Slik får legen mer og bedre informasjon om pasienten uten strålefaren fra røntgen, CT eller MR. Ultralyd ble først tatt i bruk i 1953. Apparatene kan brukes for å avdekke gallestein, hjerte­problemer, bruddskader, fosterskader, indre blødninger etc. De blir stadig mindre og enklere å frakte rundt, noe som er positivt for blant annet fastleger, og dem som jobber innen akuttmedisin.

FORSKNING PÅ LYD Fortsatt forskes det mye på kroppens lyder. Ved NTNU jobber forskere for å utvikle ultralydteknologien, blant annet ved å bruke kunstig intelligens til å tolke bildene. Lege Nils Petter Oveland tok sin doktorgrad i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Han viste at ultralyd er mer nøyaktig enn røntgen ved punkterte lunger, nesten like bra som CT-scanning. Oveland avdekket blant annet at ultralyd­apparater kan oppdage punkterte lunger tidligere og mer presist enn ved røntgen, noe som er vesentlig informasjon ved punktert lunge. I dag er små ultralyd­apparater tatt i bruk i luftambulansen, som såkalte visuelle stetoskop. Verktøyet kan bidra til å redde liv ved at legen kan stille diagnose og starte behandling før pasienten kommer til sykehuset. KILDER  SYKEPLEIEN.NO, SMNL.SNL.NO, AFTENPOSTEN/AMAGASINET, NRK.NO, DAGENS MEDISIN, SNL.NO

17


MIN HJERTESAK

var å etablere luftambulansebase for pasienten i Øst-Finnmark. Formalitet og maktbruk er unødvendig bruk av energi, det er bedre å samarbeide med kaffe, vafler og gode vibber. – Det var fantastisk morsomt. Men det var aldri noe alternativ å ikke få det til, vi måtte bare fikse det.

Lagspilleren – Formalitet og maktbruk er unødvendig bruk av energi, det er bedre å samarbeide med kaffe, vafler og gode vibber, sier Nina Brå. TEKST  INGVILD K. VEDERHUS  FOTO  FREDRIK NAUMANN / FELIX FEATURES

BAKGRUNN Nina Brå er baseleder i Norsk Luftambulanse AS med ansvar for å drifte helikopter­basene i Trondheim, Brønnøysund, Harstad, Tromsø og Kirkenes. Sistnevnte ble etablert på ­rekordtid etter utfordringer med akuttberedskapen i Øst-Finnmark. Luftforsvaret hadde bistått med et helikopter, og våren 2020 ønsket helseministeren og forsvarsministeren å avrunde bruken av militære ressurser. En sivil luftambulansebase ble besluttet. Det var mye politisk støy, motstand og store praktiske utfordringer. Brå fikk bruk for utdanningen og kompetansen fra både Luftforsvaret og helsevesenet. – Jeg mener å ha innsikt i når vi bør krige og når vi bør løse utfordringer med en diplomatisk tilnærming. Det første tiltaket i Kirkenes var å sette opp en rosa parasoll og gule stoler midt på hangargulvet, og målet

18

«Jeg higet etter å jobbe med den akutt syke pasien­ ten. Da måtte jeg hjem og utdanne meg til sykepleier, det var et viktig mål for meg.» NINA BRÅ

BEGYNNELSEN Nina Brå begynte i Forsvaret i 9.klasse, da hun ble utplassert i valgfaget arbeidsliv. Allerede som 15-åring satte hun seg mål om å komme inn på sanitetslinjen ved Luftforsvarets befalsskole i Stavern. – Jeg hadde bare ett mål, jeg ville bare det. Jeg tenkte, hvis jeg lærer akuttmedisin, kommer jeg til å ha bruk for det hele livet. Interessen for lederskap og helsefag startet der og trigget masse motivasjon. Det ble grunnlaget for veien videre. Brå ble i Forsvaret i nesten syv år, blant annet som administrasjonsoffiser ved Luftforsvarets redningstjeneste 330-skvadronen og på 331-skvadronen/jagerfly. Så fikk hun internasjonale oppdrag for FN i Libanon og Nato i Bosnia. – Det var de artigste årene i mitt liv. Du får komme tett inn i litt særegne miljø som ikke finnes andre steder, og du får kunnskap og ansvar det sivile samfunn ikke pleier delegere til så unge. – Jeg higet etter å jobbe med den akutt syke pasienten. Da måtte jeg hjem og utdanne meg til sykepleier, det var et viktig mål for meg. Hun tok sykepleierstudiet på Ullevål sykehus, og jobbet i akuttmottaket på Drammen sykehus og St. Olavs hospital i Trondheim, på AMK-sentralen og med undervisning, fagutvikling og forskning for å bedre den akuttmedisinske kjeden i og utenfor sykehuset. Parallelt med dette tok hun en master i offentlig ledelse ved NTNU

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

19


Nedkjøling

MIN HJERTESAK

N

Fra turbulent start til sameksistens. Jan Marius Nilsen og Nina Brå har jobbet tett sammen for å finne gode løsninger da det gule helikopteret skulle overta for det grønne fra Forsvaret.

Copenhagen Business School. Hun startet i Norsk Luftambulanse AS våren 2018.

DRIVKRAFTEN – Det å lede handler mye om menneskelige relasjoner og å bry seg om andre, men også å kunne planlegge og fatte beslutninger sammen med teamet. Brå er opptatt av samlende lederskap og fronter en feminin lederstil der hun viser sine mykere sider. Den rosa parasollen i hangaren er resultat av erfaring; hvis hun trives og slapper av, smitter det. – Målene nås ofte raskere med god kommunikasjon, samarbeid og felles beslutninger. Jeg har som mål i hvert møte, at om ikke annet, skal vi hvert fall ha flirt litt. Jeg er sikker på at det vil bidra til å nå målene.

20

«Faglig sett er det et enormt potensi­ al, og jeg ønsker mer av både luft­ fart og helse. Det morsomme er kompleksiteten der luftfart møter medisin.» NINA BRÅ

– Jeg er åpen, målbevisst og løsningsorientert. Når vi setter oss et mål, så skal vi dit. Det er bare et spørsmål om hvordan. Det finnes mange måter å løse oppgaver og et team løser det alltid best sammen.

VEIEN VIDERE Brå liker å jobbe nasjonalt på tvers av kulturer med samme mål; beredskap for pasienten. Som baseleder støter hun på ulike utfordringer. Luftambulansetjenesten er kompleks og mange viktige aktører med ulike profesjoner og kultur må fungere sammen. – Målet er å fortsette å utvikle tjenesten og meg selv. Faglig sett er det et enormt potensial, og jeg ønsker mer av både luftfart og helse. Det morsomme er kompleksiteten der luftfart møter medisin, og vi kan alltid si «the sky is the limit», avslutter Brå.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

Luftambulanselege. Kristin Tønsagers råd er å planlegge for uforutsette situasjoner.  FOTO MARIE VON KROGH

Når kulden blir farlig Nedkjøling kan oppstå både sommer og vinter, og kan ta liv. Her får du gode tips for hva du selv kan gjøre for å forhindre farlig nedkjøling.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

edkjøling i seg selv er farlig for kroppen. Ved skade kan kulden forverre tilstanden, og det raskt. Derfor frykter nødetatene nedkjøling når noen er skadet eller savnet. – Vi vet at nedkjøling, såkalt hypotermi, er farlig. Synker kroppstemperaturen din til under 32 grader står du i fare for å miste bevisstheten og pulsen, og pusten blir svakere. Går den under 28 grader blir du etterhvert bevisstløs og i livsfare. Hjertet kan når som helst slutte å slå, forklarer den erfarne luftambulanselegen Kristin Tønsager, som også er lege på redningshelikopter i Stavanger. Nedkjøling oppstår når kroppen din taper mer varme enn den kan produsere. Det er heldigvis mye du kan selv kan gjøre for å unngå å havne i en slik situasjon. Tønsagers råd er å planlegge for uforutsette situasjoner. – Selv om du bare skal være ute i noen få timer, kan været slå om, du kan gå deg bort eller du kan falle og skade deg. Blir du liggende på bakken, tar det ikke lang tid før du begynner å fryse. Derfor bør du alltid ha med deg ekstra klær som ull og vind- og vanntette klær. Når jeg kjører med familien min over fjellet om vinteren, har jeg alltid med sovepose og teppe i bilen. Får du motorstopp, blir bilen kald med en gang, og er det ikke hjelp å få i umiddelbar nærhet, tar det ikke lang tid før du begynner å fryse, sier Tønsager. Selv på sommeren kan man bli nedkjølt. Med tynne klær, vind og fuktighet vil det fort bli kaldt, til tross for plussgrader. Skulle du ha behov for hjelp, sommer som vinter, gjelder det å holde varmen – og sørge for å bli sett. – Når vi søker i mørket og har på nattbriller, finner vi ofte den savnede med refleks eller refleksvest veldig raskt. De ser vi gjennom nattbrillene med en gang. Har du derimot på deg mørke klær eller er kamuflasjekledd som mange jegere er, kan vi bruke lang tid på å finne deg. Derfor ønsker vi at folk som ferdes ute har på seg godt synlige klær, gjerne med sterke farger og helst en refleks. På de neste sidene kan du lese om hva du skal gjøre ved nedkjøling og tips til hva du bør ha med deg i sekken.

21


Nedkjøling TEKST  RANDI BUCKLEEY  ILLUSTRASJON  MORON EEL

Livredder i sekken Du bør alltid ha med deg en vindsekk eller fjellduk på tur, sommer som vinter. Vindsekken er en pose i tynt stoff som er vindtett. Det finnes også vanntette varianter som holder snø og regn ute. Vindsekken isolerer og gir beskyttelse for vær og vind, og varmer godt når du tar pause.

Den kan brukes som levegg for vinden. Skulle man bli værfast eller slite med å grave seg ned i snøen, er vindsekken en livredder og rimelig livsforsikring. De finnes i mange prisklasser og ulike størrelser. Når du kjøper vindsekk, er det viktig at den er lett og enkel å bruke.

Varsle 113 Varsle så fort som mulig ved tegn på nedkjøling. Ved mild nedkjøling er man våken og fryser. Det er vanlig å skjelve, ha rask puls, puste fortere, og etter hvert få dårligere vurderingsevne. Ved alvorlig nedkjøling slutter skjelvingen, pulsen synker, pustefrekvensen går ned, refleksene svekkes og man kan bli forvirret og etter hvert få nedsatt bevissthet. Dette kan til slutt føre til bevisstløshet og hjertestans.

Finn ly Kulde, fuktighet, vind, mangel på bevegelse, alkoholpåvirkning, skader eller ulykker er typiske årsaker til nedkjøling. Det er viktig å finne ly, eller gå til nærmeste bebyggelse hvis det lar seg gjøre. Ta av våte klær og skift til tørt tøy, og sørg for varmt og isolerende underlag.

MORON EEL | www.moroneel.com

Varm opp Hold dere i bevegelse hvis mulig. Går ikke det, er det viktigste å holde den som er nedkjølt så varm og tørr som mulig. Har dere sovepose eller vindsekk, kan en varm person legge seg inntil. Varm opp vann eller bruk varm drikke fra termosen og fyll flasker som legges i lysken, armhuler og inntil kroppen. Ikke langs armer eller bein. Drikk søt og varm MORON EEL | www.moroneel.com drikke, men ikke alkohol.

Hjelp til livløs person Legg i stabilt sideleie (sjekk pusten først) på et isolerende underlag. Ta av våte klær, og dekk huden med tørre klær eller pledd. Legg klær, varmefolie, liggeunderlag eller annet du har for hånden både over og under. Kjenner du ingen pust eller puls, må du begynne å gjøre hjerte-lungeredning. AMKoperatøren veileder deg over telefon.

MORON EEL | www.moroneel.com

22

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021 MORON EEL | www.moroneel.com

23


Vintertur

Slik virker GPS-RUTER

Venner i nøden

Tåke og dårlig sikt er ofte en utfordring når pasienter skal flys helt frem til sykehusdøra. GPS-ruter har blitt et uvurderlig verktøy for pilotene.

Pakker du for det verste, så går det veldig mye bedre om det faktisk går galt.

TEKST ERLAND KROKEN  ILLUSTRASJON ISTOCK

TEKST OG FOTO  GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN

Lue i ull. De porøse ullfibrene isolerer best, også når de blir fuktige. Velg lue med ull når du skal på vintertur!

Vindsekk. Tar minimalt med plass i sekken, men blir to meter lang og sørger for at du beholder kroppsvarmen.

Hvert tiende legehelikopteroppdrag stoppes av dårlig vær eller sikt. Det vil si at rundt 700 potensielt livreddende oppdrag må avblåses. GPS-rutene er et viktig hjelpemiddel for å kunne nå flere av dem som trenger hjelp.

Olight lommelykt. De nye, små LED-lyktene med belteklips gir masse lys når det trengs, og er alltid på armlengdes avstand. Kompass. Funker uten strøm! Hvis du ennå ikke vet hvordan det brukes, lær det nå – og ta med papirkartet på tur!

Hjelp 113. Appen «Hjelp 113» redder liv! Ringer du 113 med den, vil nødetatene automatisk se nøyaktig hvor du er.

Siden 2006 har Stiftelsen Norsk Luftambulanse finansiert over 70 satellittbaserte forhåndsbestemte ruter til sykehus, luftambulansebaser, lokalsamfunn og andre steder. Norsk Luftambulanse AS var først i Europa med å innføre dette for luftambulanse og er fremdeles den eneste tjenesten som benytter instrumentflyging som en integrert del av operasjonen.

Rutene kan sammenliknes med vegnettet i Norge, med innflygingsprosedyrer som er både avkjøringer og mindre veier inntil man står parkert på en helipad. Det lages også avgangsprosedyrer som tar deg ut fra helipaden og ut på veinettet igjen.

Disse rutene gjør at piloten kan fly trygt selv om det er dårlig sikt. De flyr rett og slett etter en forhåndsbestemt rute, egne «punkter» i lufta på en bestemt minstehøyde som tar helikoptret trygt og raskt fem oppe i skyene.

Førstehjelpspakke. Satt sammen av våre egne eksperter. Gir du et ekstra bidrag på 495 kroner, får du pakken tilsendt! Systemet er ressurskrevende. Stiftelsen Norsk Luftambulanse finansierer rutene, som utvikles i samarbeid Norsk Luftambulanse AS, Statens Luftambulansetjeneste HF, luftfartsmyndighetene og helseforetakene.

Termos. Varmt drikke kan hjelpe en alvorlig nedkjølt person (som ikke kaster opp). Men er også digg når alt er bra!

24

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

25


Kirkenes

TRYGGHET I GULT OG RØDT Basen i Kirkenes ble opprettet på rekordtid og har raskt blitt et kjærkomment tilskudd for dem som bor i Øst-Finnmark. TEKST  RANDI BUCKLEY  FOTO  FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

26

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

27


Kirkenes

SE VIDEO

Skann QR-kode for video fra Kirkenes.

D

et er formiddag en dag i begynnelsen av desember. Over Kirkenes farges himmelen rosa, lilla og gul for en stakket stund. Dagene er korte på denne tiden, vinden biter og gir neglesprett. Pilot Bendik Johansen, redningsmann Asle Stensæter og anestesilege Håvard Florholmen-Kjær setter seg i helikopteret, og tar av med kurs mot Vadsø. Mindre enn et kvarter senere lander de hos pasienten. Samme strekning med bil ville tatt 2 timer og 20 minutter hvis forholdene er gode. – De som bor i Øst-Finnmark er vant til at hjelpen kan være langt unna, både i tid og avstand. Helsepersonell utenfor sykehus kan også risikere å stå alene i timevis med svært syke pasienter. Derfor er ambulansefly og legehelikopter avgjørende her. Den nye luftambulansebasen i Kirkenes har hatt stor betydning for liv og helse, det er det ingen tvil om, sier klinikksjef for Kirkenes sykehus, Rita Jørgensen.

LANGT TIL SYKEHUS Pasientene i Øst-Finnmark er som pasienter flest. De rammes av de samme sykdommene og skadene som resten av Norges befolkning. Hjerteinfarkt, hjertestans, hjerneslag, infeksjoner, ulykker i trafikken, naturen og på arbeid. Her er disse pasientene spredt over et enormt område, med lange avstander til sykehus. Derfor er alle ressurser viktige. – Vi er avhengig av ambulanse, helikopter og fly, men også av sivilforsvaret, Forsvaret, noen ganger et varmt hjem, en båt. Hvis flere skader seg samtidig utenfor befolkede områder her, kan det bli katastrofalt. Vi får ikke med oss så mange om gangen, og det er krevende å behandle dem på stedet over tid. I tettere befolkede steder kan man sette inn mange ressurser på kort tid. Slik er det ikke her, forklarer anestesilege Thomas Wilson, som er lokalmedisinsk leder for luftambulansebasen i Kirkenes.

28

Viktig inventar. Den rosa parasollen er et samlingspunkt for baseleder Nina Brå.

«Den nye luftam­ bulansebasen i Kirkenes har hatt stor betydning for liv og helse, det er det ingen tvil om.» RITA JØRGENSEN, KLINIKKSJEF FOR KIRKENES SYKEHUS

Mannskap og flyttegjeng. Pilot Bendik Johansen (f.v), lokalmedisinsk leder Thomas Wilson, redningsmann Asle Stensæter, baseleder Nina Brå og lege Håvard Florholmen-Kjær.

Han peker på noe av årsaken til at luft­ ambulansetjenesten brukes mest i Nord-Norge, hvor nesten hvert tiende ambulanseoppdrag ble utført av luftambulanse i 2018. Til sammenligning ble ett av hundre ambulanseoppdrag utført av luftambulanse i Helse Sør-Øst. Da luftambulansebasen i Kirkenes kom i 2018, var den derfor et kjærkomment tilskudd. Først som en midlertidig base operert av Forsvaret på grunn av utfordringer i ambulanseflyberedskapen i nord. Norsk Luftambulanse AS tok over som sivil operatør 15.juli i fjor.

FLYTTET BASEN For baseleder Nina Brå har det vært utfordrende å få en base opp og stå på rekordtid. Som om ikke det var nok; etter fem måneder i drift skal basen flyttes fra Høybukt­ moen ved flyplassen til Finnmarkssykehuset, hvor det er bygget helt ny hangar og

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021 Mellom oppdragene. Asle Stensæter får finerplater til et lite oppholdsrom på plass i hangaren.

29

Sjekker været. Pilot Bendik Johansen på midlertidig OPS-rom med værkamerasystemet.


Kirkenes

Fakta Kirkenesbasen

Beredskapen ble forlenget på grunn av koronapandemien.

Norsk Luftambulanse AS flyr på kontrakt med Statens Luftambulansetjeneste HF. Landingsplass og hangar i Kirkenes er finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjennom innsamlede midler fra støttemedlemmer og -bedrifter.

Norsk Luftambulanse overtok som sivil operatør 15. juli 2020, på to måneders varsel. Basen er nå permanent.

Det er også stasjonert et ambulansefly i Kirkenes, operert av Babcock Scandinavian AirAmbulance AS.

Forsvarets helikopter ble satt inn i Øst-Finnmark under innfasingen av ny operatør for ambulanseflyene i 2018.

landingsplass. Det skal skje uten at helikopteret går av beredskap. Det viktigste er på plass i hangaren: helikopter, mannskap, medisinsk og redningsteknisk utstyr, kaffemaskin, nettverk, opplegg for vaskemaskin, kontorplasser. Og en rosa parasoll. – Denne har vært en viktig «icebreaker», her har vi løst mange utfordringer sammen, forteller Nina, mens hun tar pause i sofaen. Hun får et bekreftende nikk fra oberst­ løytnant Jan Marius Nilsen, som er sjef for Garnison Sør-Varanger. Det var nemlig ikke alle som synes det var en god idé å erstatte det grønne helikopteret fra Forsvaret med det gule helikopteret fra Norsk Luftambulanse AS. I mediene uttrykte fagmiljøer og politikere sin skepsis.

Den nye basen skal være klar på to måneder. Men Nina har et ess i ermet; den rosa parasollen. Den ble et samlingspunkt for mange involverte. Da klokken slo ett den 15. juli i fjor, gikk mannskapet fra Forsvaret av vakt og overlot stafettpinnen til Finnmarkssykehuset. Ikke ett minutt var luftambulansen utilgjengelig. – Ja, du kan si at vi hadde en litt turbulent start. Ikke alle praktiske forhold lå til rette for en smidig overtakelse mellom Forsvarets Bell-helikoptre og Norsk Luftambulanse AS, så på det området måtte det gjøres en god del jobb. Vi hadde i tillegg korte tidsfrister å forholde oss til da politiske beslutninger ble tatt. Men vi fikk god dialog, og vi løste utfordringer knyttet til overtakelsen på en god måte. I dag har vi et godt og profesjonelt samarbeid, sier oberstløytnant Nilsen. Han leder en garnison med 600 vernepliktige og 150 ansatte. For ham betyr luft­ ambulansebasen trygghet både for dem og for en hel landsdel. – Det er store avstander her, og vi har militærøvelser langt fra folk. Det er trygt å vite at det er profesjonell beredskap tilgjengelig for det militære og resten av befolkningen, sier han.

30

Store avstander. Øst-Finnmark har spredt befolkning og lange avstander, både til sykehus og andre byer.

PLANLEGGER MER Kirkenesbasen dekker Øst-Finnmark, om nødvendig helt til Tromsø. Basen har også utført flere oppdrag i Finland.

Felles for alle disse stedene er at det tar flere timer å kjøre dersom man må til sykehus. Det som er høyfjellsklima i sør, er hverdagsklima her. Mørke kombinert med vinter gir de største begrensningene for flyoperasjonen, forteller pilot Bendik Johansen. – På grunn av isingsfare er det sjelden mulighet til å fly i skyene, og mørket gir større værbegrensninger enn dagslys. Med mørke store deler av døgnet gjennom vinter­ sesongen betyr dette større værbegrensning i lange perioder, sier Johansen. Etter oppstart og ut 2020 utførte basen til sammen 132 oppdrag.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

Samler fagmiljø. Spesialister og ressurser er samlet i Kirkenes. Det styrker fagmiljøet.

– Mange pasienter har fått raskere hjelp enn de ville fått før basen kom. Den har gitt en betydelig styrking av den medisinske prehospitale tjenesten i et stort område, sier Geir Braathu, klinikksjef for akuttmedisinsk klinikk i Kirkenes. – Helikopteret er utrolig verdifullt. Det avlaster ambulanseflyene, og det går ofte raskere å hente pasientene med helikopter. Vi ser også at vi får inn hjerneslagpasienter tidligere, noe som er viktig for videre behandling, sier Braathu. For ordens skyld skal det nevnes at han er regionrådsmedlem i Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse. – Vi er blitt et akuttmedisinsk tyngdepunkt med spesialister, legehelikopter, legebil, ambulansefly og ambulanser. Det vil gi synergier for et helt fagmiljø og kommer pasientene til gode, legger han til. Inne i hangaren er det ingen tid å hvile for mannskapet, håndverkerne, for Nina eller for

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

«Vi har opplevd å være helt alene i mils omkrets. Det kan være utfor­ drende, men det er også givende å være med å gjøre en forskjell.» ASLE STENSÆTER, REDNINGSMANN

Thomas. De må få alt på plass. Denne uka har lange arbeidsdager, 12 timer eller mer. Redningsmann Asle sager og setter opp finer­ plater til et lite oppholdsrom. Han liker godt å snekre. Og han liker seg godt på vakt i nord. – Når det skjer noe her, med de avstandene som er her oppe, er det færre og lenger mellom ressurser å spille på. Vi må finne ­løsninger og andre måter å jobbe på enn vi ville gjort på steder der ressursene er flere og nærmere. Men folk her oppe er vant med dette og vi håper på å være et kjærkomment tilskudd i Øst Finnmark. Vi har opplevd å være helt alene i mils omkrets. Det kan være utfordrende, men det er også givende å være med å gjøre en forskjell. Og så er det fint å oppleve kontrastene mellom årstider, den flotte naturen. Jeg blir aldri lei det fantastiske lyset her. På side 18 kan du lese mer om Nina Brå og hvordan hun bruker sin varierte erfaring for å nå sine mål.

31


SMÅSTOFF

MIN DOKTORGRAD

Smertebehandling utenfor sykehus Smertebehandling er like viktig utenfor sykehus som inne på sykehuset, men kan være vanskelig å gi ute i felt, spesielt til barn. Er det nye måter å gjøre dette på? Det vil luftambulanselege og stipendiat Lars Olav Fjose se på. TEKST  VIBEKE BUAN  FOTO  FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

Hva forsker du på? Jeg forsker på smertestillende behandling av barn og voksne utenfor sykehus. Av og til kan det være vanskelig å gi smertestillende medikamenter i blodåren til både voksne og barn. Pasienten kan være skadet, det er kanskje mørkt og kaldt, er det barn er de ofte redde for sprøytestikk, og det kan være teknisk vanskelig. Jeg ønsker å studere to smertestillende medikamenter vi kan bruke i ambulansetjenesten: Fentanyl kan gis som en sprut i nesen, og metoxyflurane kan pustes inn gjennom en fløyte. Jeg ønsker å sammenlikne disse to medikamentene, og se på hvordan de virker på pasienter med akutte smerter. I et annet prosjekt vil vi undersøke om ambulansearbeidere kan gi to typer nye smertestillende medisiner i nesen til barn som har sterke smerter. Vi vil også se på bruk av et medikament som heter ketamin, som vanligvis brukes inne på sykehus, til pasienter med skadesmerter. Jeg ønsker å evaluere disse prosjektene og vurdere om medikamentene kan brukes av flere ambulansetjenester.

Vakkert landemerke. Lilla landingsplattform på Ullevål i forbindelse med Prematurdagen 17. November.

Lilla lys for de aller minste pasientene 17. november markeres prematurdagen over hele verden. TEKST OG FOTO ERLAND KROKEN

32

I

Norge fødes det ca. 5000 premature barn hvert år. Det vil si barn som er født før 37. uke i svangerskapet. Dagen blir markert med arrangementer, informasjon og ikke minst ved å sette lilla lys på bygg og monumenter rundt i landet. Det var mange i hovedstaden som la merke til at landingsplattformen ved Ullevål Sykehus var vakkert lyssatt i lilla. Legehelikoptrene flyr ofte premature barn i kuvøse. Premature barn er skjøre, og er krevende pasienter for mannskapet på legehelikopteret. Derfor finansierer Stiftelsen Norsk Luft­ ambulanse forskning som ser på hvordan babyene kan ivaretas på best mulig måte under transport.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

Hvordan skal du finne ut av det? Jeg vil gjøre flere studier for å sammenligne disse medikamentene, se hvilken effekt de har og om vi kan finne enklere metoder for at ambulansearbeidere skal kunne gi dem til pasienter. Forskning på et slikt felt krever samarbeid med mange. Jeg kommer til å samarbeide med Universitetet i Oslo, NTNU Gjøvik, ambulansearbeidere i Innlandet og kanskje andre ambulansetjenester i Norge.

Hvorfor er dette viktig? Det er ikke forsket nok på smertestillende behandling utenfor sykehus. Pasientene ønsker å få tidlig smertestillende behandling, og det kan ha skadelig langtidseffekt om de ikke får effektiv smertelindring. Enklere og sikker smertebehandling kan bidra til at ambulansearbeidere kan starte tidligere med behandlingen, og kanskje før luftambulansen kommer.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

33


Utvikling

Fra idé til virkelighet SmartLab er Stiftelsen Norsk Luftambulanses «inngangsport» for å fange opp, teste ut og utvikle nye ideer fra mannskapene. Målet er å forbedre legehelikoptertjenesten og dermed sørge for at pasientene får best mulig hjelp. TEKST  ROLF MAGNUS W. SÆTHER  FOTO  STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE

B

urde redningshjelmen ha innebygd kamera? Kan en teleskopstang brukes til å dra redningsmannen inn til bratte fjellsider? Skal man utvikle nye hansker og sko til mannskapene? De som jobber til daglig i luftambulansetjenesten vet best hvor skoen trykker. I løpet av arbeidsdagen dukker det gjerne opp ideer til hvordan det livsviktige arbeidet kan utføres enda bedre.

TILFELDIGHETER Før 2017 fantes ikke noe godt system for å sikre at alle gode nye ideer ble fanget opp i Norsk Luftambulanse.

34

«Det har alltid vært masse ideer og vilje til innova­ sjon ute blant de operative.» ANDREAS KRÜGER, FAGSJEF FOR UTVIKLING

– Traff du på riktig person på riktig dag, kunne du få gehør. Men ellers kunne det være vanskelig å få satt i gang nye utviklingsprosjekter, sier Even Wøllo, seksjonsleder for utvikling i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Da luftambulanselege og forsker Andreas Krüger kom inn som fagsjef innovasjon, så han at det var behov for å systematisere innovasjonsprosjektene. – Det har alltid vært masse ideer og vilje til innovasjon ute blant de operative. Vi måtte sikre at vi fanget opp de gode ideene, og sørge for at alle fikk en rettferdig vurdering, uten tilfeldigheter, sier Krüger, som i dag er fagsjef for utvikling i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

På idestadiet. Tidlige skisser av et hodeplagg som hindrer nedkjøling av pasienten ved hjelp av varmeelementer.

SØKNADENE RENNER INN Høsten 2017 ble SmartLab født, et system der nye ideer kunne testes ut med tanke på å innføre dem i luftambulanse­ tjenesten. Nå kunne alle ansatte levere søknad om å få starte sitt eget utviklingsprosjekt med støtte fra stiftelsen. På de tre første årene har SmartLab fått 42 søknader, som viser at det er rikt av ideer og vilje til innovasjon blant mannskapene i luftambulansen. Noen ganger handler det om å ta et eksisterende produkt inn i tjenesten. Andre ganger må man utvikle et nytt og forbedret produkt. Det går også an å foreslå nye opplæringskurs, nye prosedyrer eller ny forskning.

TRENGS DET VIRKELIG? Det første som gjøres er å dokumentere at det virkelig er behov for en ny løsning. – Selv om jeg fryser på fingrene på oppdrag, er det ikke sikkert vi trenger å utvikle en helt ny type hanske. Kanskje er de andre fornøyde med sitt utstyr, sier Krüger.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021 Testing på Svalbard. Klær fra den sveitsiske luftambulansetjenesten prøves ut i isen.

Bøye med drivanker. Stormy LifeSaver skal testes for å se om den er effektiv for legehelikopteret.


Utvikling

PROSJEKTENE

Varmesøkende kikkert — Jeg har flere ganger vært med på å søke etter savnede personer fra helikopteret uten å oppdage dem, selv om de har sett oss, sier redningsmann Anders Kroken. På en tur i det skotske høylandet så han at viltforvaltere på store gods brukte en varmesøkende kikkert for å overvåke hjortestammen. — Jeg tenkte at dette skulle vi ha hatt i helikopteret! En håndholdt termisk kikkert ser varme og kan brukes til å oppdage savnede personer som er skjult av mørket eller er vanskelige å se av andre grunner.

Tanken er at den skal brukes av luftambulanselegen, ut av den åpne sidedøren, mens pilot og redningsmann kan konsentrere seg om å fly helikopteret. Kikkerten testes nå ut på tre baser i ett år. Resultatene så langt er oppløftende: Mannskapene fant savnede i fire av fem tilfeller der man ikke ville ha gjort funn uten kikkerten. Nå begynner prosessen for å vurdere om termisk kikkert skal innføres permanent i alle legehelikoptrene.

Hodeplagg som forhindrer nedkjøling

«PETTER SMART» En som stadig kommer med ideer, er redningsmann Einar Fossli. For tiden jobber han med produktutviklere i utviklingsseksjonen for å designe et hodeplagg som skal forhindre nedkjøling av pasienter. – Jeg er veldig fornøyd med å få være med og jobbe på prosjektene hele veien fra

36

«Det er flott at vi som jobber i luft­ ambulansen til daglig faktisk blir hørt og kan bidra til å forbedre tje­ nesten til beste for mannskaper og pasienter.» EINAR FOSSLI, REDNINGSMANN

start til mål. Det er flott at vi som jobber i luftambulansen til daglig faktisk blir hørt og kan bidra til å forbedre tjenesten til beste for mannskaper og pasienter, sier Fossli.

TESTES PÅ BASENE

I dag pakkes pasienter inn i bobleplast eller forskjellige varianter av luer for at de skal holde varmen.

I tillegg til å isolere godt, har hodeplagget batteri og varmeelementer som skal holde pasientens hode og hals varm. Første versjon ble testet i kjølelaboratoriet hos Sintef i Trondheim, og nå skal forbedringer gjøres før neste utprøving.

Redningsbøye som ikke driver av

Når en ny løsning ser lovende ut, kan det bli aktuelt å teste den ut på noen luftambulansebaser i en periode. I samarbeid med den Statens Luftambulansetjeneste HF, blir det så vurdert om løsningen skal innføres permanent i tjenesten. – Vi har veldig stor respekt for pengene som kommer inn til forskning og utvikling i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Folk som har gitt en del av lønna si fortjener å vite at det vi jobber med er viktig. Derfor er det viktig at har et gjennomsiktig system, der vi velger prosjekter som er gjennomførbare og virkelig kommer mannskaper og pasienter til gode, sier Krüger.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

l Stiftelsen Norsk Luftambulanses verksted i Lommedalen jobber Fossli nå sammen med produktutviklere for å sette sammen en ny prototype.

— Dersom vi kan lage et hodeplagg som er spesialutformet for å sette på syke og skadde pasienter, og som i tillegg avgir aktiv varme til pasientene, vil det kunne være et viktig bidrag for å redusere videre nedkjøling. I beste fall kan dette, sammen med andre varmetiltak, bidra til at vi kan få en temperaturstigning hos nedkjølte pasienter, sier redningsmann Einar Fossli.

Praktisk kikkert. Legen sitter i døra og tester varmesøkende kikkert.

Søknaden blir evaluert av et helikopter-­ mannskap bestående av lege, pilot og redningsmann, og senere fagsjefer innen hvert område. Hver idé får poeng på ulike skalaer: Hvor stort er behovet? Er det gjennomførbart? Er det i tråd med formålet om å hjelpe akutt syke og skadde pasienter? – Skårer du lavt på mange parametere, går du ikke videre. De fleste aksepterer et avslag så lenge de får en god begrunnelse, sier Even Wøllo.

Nedkjøling av syke og skadde (hypotermi) er noe av det luftambulansepersonellet frykter mest. Det kan gjøre tilstanden til pasientene mye verre.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

— Dersom vi flyr over en person som ligger i sjøen, trenger vi å kunne kaste ut noe vedkommende kan flyte på. En redningsvest vil kunne gjøre nytten, men den driver lett av gårde på grunn av vind og strøm, sier redningsmann Einar Fossli.

— Jeg ønsket å få testet om denne bøyen kunne kastes fra helikopter, og bidra til at pasienten holdt seg flytende lenger, og dermed øke sannsynligheten for å bli reddet av luftambulansen eller andre, sier Fossli.

Fossli kom over redningsbøyen Stormy LifeSaver, som i dag brukes kommersielt i båtmarkedet. Bøyen har drivanker, som gjør at den ikke driver av gårde like fort som en redningsvest eller en vanlig redningsbøye. Den er også utstyrt med strobelys som aktiveres når den treffer vannet, og gjør den synlig for redningsmannskaper.

Nå skal redningsbøyen testes på luftambulansebaser og kanskje også av andre redningsaktører til sjøs og i lufta, for å se effekten, før man kan vurdere om den skal innføres permanent i de ulike tjenestene.

37


Hjertestans

NÅR HJERTET SLUTTER Å SLÅ Kan en liten ballong som blåses opp i hovedpulsåren gi bedre effekt av hjerte- og lungeredning, og hjelpe flere å overleve hjertestans utenfor sykehuset i fremtiden? Det vil luftambulanselege og stipendiat Jostein Rødseth Brede finne ut. TEKST  VIBEKE BUAN  FOTO  OLE MARTIN WOLD

M

ange av pasientene som får plutselig og uventet hjertestans er egentlig ganske friske ellers, sett bort i fra deres akutte hjertetilstand. Men dessverre er det slik at rundt fire av fem av disse pasientene dør. Hvis vi med denne behandlingen klarer å bedre overlevelsen, kan vi redde flere liv, sier Brede. Ute i Trøndelag tar vinden godt tak denne vinterdagen. Jostein Rødseth Brede skal snart ta fatt på en ny vaktuke som lege ved redningshelikopteret ved 330 skvadron Ørland, hvor han arbeider i tillegg til å være forskerstipendiat. Som helikopterlege jobber han ofte med å redde liv når det haster som mest – som når et hjerte slutter å slå.

FRA BLØDNINGER TIL HJERTESTANS Hvert år rammes rundt 3000 personer i Norge av plutselig og uventet hjertestans utenfor sykehus. Cirka to av tre tilfeller skjer i hjemmet. Alle kan få hjertestans, men det rammer oftere menn og eldre over 65 år, ifølge Helsenorge.no.

Trener. Luftambulansepersonell trener på REBOA-teknikken.

38

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

Fakta Om forskningen Målet med REBOA-studiene er å undersøke om luft­ ambulansepersonell kan bruke en teknikk for å blokkere hovedpulsåren (REBOA) hos pasienter med hjertestans utenfor sykehus, og senere se om denne behandlingen, som gis i tillegg til vanlig hjerte- og lungeredning, kan hjelpe flere pasienter å overleve plutselig hjertestans i fremtiden. De tre REBOA-studiene Jostein Rødseth Brede og medarbeiderne har gjort så langt i doktorgradsarbeidet er publisert i tidsskriftene BMJ Open, Journal of the American Heart Association og BMC Emergency Medicine. Hovedveileder på prosjektet er Andreas Krüger, førsteamanuensis ved NTNU, overlege i anestesiologi ved St Olavs hospital og fagsjef Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Biveiledere er Marius Rehn, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, overlege i anestesiologi ved Oslo universitetssykehus og fagsjef i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og Pål Klepstad, professor ved NTNU og avdelingssjef ved St Olavs hospital. KILDER  ST OLAVS HOSPITAL, STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE

39


Hjertestans

Trener. Personellet bruker ultralyd som en del av prosedyren.

Og det er her forskningen til Jostein Rødseth Brede og co kommer inn: Brede og medarbeiderne ser på om vi kan gi behandling til en ny pasientgruppe med en gammel teknikk som på fagspråket kalles REBOA. Det er kort for Resuscitative Endovascular Balloon Occlusion of the Aorta, og handler om å blokkere hovedpulsåren med en ballong som blir ført inn via pulsåren i lysken. Teknikken har blitt brukt i lang tid, mest inne på sykehus, men de senere årene også utenfor sykehus. Da har REBOA blitt brukt for å behandle store blødninger.

FÅ HJERTET I GANG IGJEN Dette er etter det vi vet første forskningsprosjektet som ser på bruk av aortaballong ved hjertestans utenfor sykehus. Prosjektet er et samarbeid med St Olavs hospital, luftambulanse­tjenesten i Trondheim og Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

40

Lege og stipendiat. Kan en liten ballong som blåses opp i hovedpulsåren gi bedre effekt av hjerte- og lungeredning? Det vil Jostein Rødseth Brede finne ut.

– Når vi gjør hjertekompresjoner som et ledd i hjerte- og lungeredning, forsøker vi mekanisk å pumpe blod rundt i kroppen. Med REBOA vil luftambulansepersonellet samtidig blokkere hovedpulsåren med en aortaballong som blåses opp og blokkerer blodstrømmen videre, slik at blodtrykket til hjertets egne blodårer og hjernen øker. Vi tror at hjertekompresjonene da får bedre effekt, og at det blir større sjanse for at hjertet kommer i gang igjen. Og så er det viktig å påpeke at all annen behandling blir gitt på normal måte uavhengig av dette, både utenfor og inne på sykehuset, forklarer Brede.

MANGE MILEPÆLER Det er mange milepæler i et stort forskningsprosjekt som dette. I første studie i prosjektet utarbeidet Brede og medarbeiderne et utdanningsprogram der luftambulanseteam læres opp, trener og utfører

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

Øvelse. Jostein Rødseth Brede instruerer luftambulansepersonell i REBOA-teknikken.

REBOA-teknikken i en setting utenfor sykehus. Neste skritt på veien var å gjøre det som på fagspråket kalles en gjennomførbarhetsstudie. – Vi har vist at luftambulansepersonell i Norge, med lege og redningsmann, trygt kan gjøre en REBOA-behandling utenfor sykehus ved hjertestans. Vi har også vist at REBOA-behandlingen ikke påvirker kvaliteten på hjerte- og lungeredningen, som vi vet virker, og som er den behandlingen vi har for hjertestans i dag, sier Brede.

I den tredje studien gjorde Brede en behovs­analyse, og fant ut at det hvert år er 240 pasienter i Norge som kan være aktuelle for REBOA-behandling med aortaballong. Nå håper Brede at forskningen han og medarbeiderne har gjort vil danne grunnlaget

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

«Vi har vist at luftambulanseperso­ nell i Norge, med lege og rednings­ mann, trygt kan gjøre en REBOA-­ behandling uten­ for sykehus ved hjertestans.» JOSTEIN RØDSETH BREDE

for en klinisk studie, der flere sykehus kan ta i bruk REBOA-behandlingen på hjerte­ stanspasienter og undersøke effekten av dette.

RING 113 Selv har han rykket ut til hjertestanspasienter mange ganger, både da han arbeidet på ambulanse i studietiden, da han var fast­ lege, og nå sist i jobben som luftambulanselege. Han vet at når et hjerte stanser, teller hvert minutt. Ved hjertestans er det helt avgjørende å få hjertet i gang igjen så fort som mulig. Samtidig vil det alltid ta noe tid før de profesjonelle er på plass. – Derfor er det så viktig at de som er tilstede ringer 113, og så starter med hjerte- og lungeredning. De som sitter på 113-sentralen er spesialtrent helsepersonell. De forteller deg hva du skal gjøre og er med deg på telefonen helt til ambulansen kommer.

41


Støttespillere

50 000 i gave fra Ambulansens Venner

F

Ambulansens Venner på Kverneland utenfor Stavanger har i mange år arrangert bingo og danset inn titusener av kroner til Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid. Rett før jul delte de ut 50 000 kroner.

oreningen med vel 130 medlemmer har siden 90-tallet vært en viktig bidragsyter til Stiftelsens arbeid. Øyvind Egge (73) har ledet foreningen de siste fire årene, og er svært glad bidragsyter. – Dette er en veldig trivelig og fin forening. Vi danser og har det gøy, arrangerer bingo og trives i lag, forteller han. Foreningen består av menn og kvinner fra 60 til 95 år. Noen av dem har også fått hjelp av luftambulansetjenesten. – Det er nok en liten overvekt av kvinner, så vi gutta har stort utvalg på dansen, ler han.

TEKST  ERLAND KROKEN  FOTO  PRIVAT

OVERSKUDD TIL IDEELT ARBEID – Vi er heldige som bor i et land hvor staten betaler og drifter denne livsviktige tjenesten, men det er også viktig at tjenesten utvikler seg og stadig blir bedre. Derfor støtter vi Stiftelsen Norsk Luftambulanse, sier Øyvind Egge. Når regnskapet i foreningen viser et hyggelig pluss, gir de til ideelle formål.

– Vi har valgt å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Frelsesarmeen. De er viktige samfunnsaktører. – I fjor hadde vi vårt siste arrangement 6. mars, etter det var det jo stopp. Men heldigvis har vi hatt noen gode år før dette, så da ønsket vi å støtte også i det spesielle året 2020, avslutter lederen av Ambulansens Venner.

TAKKER FOR STØTTEN

Gave. Regionleder i vest, Bjørn Hovland (t.v.) hadde gleden av å ta imot gaven fra Ambulansens Venner og Øyvind Egge ved en liten tilstelning ved basen i Stavanger.

42

Generalsekretær Hans Morten Lossius kjenner godt til foreningen, og er svært ydmyk over engasjement og støtte. – Tusen takk til alle i Ambulansens Venner.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

Gledet kollegaen med kalender og dikt Årets kalender ble en kjempe­ suksess og har bidratt til livsviktig støtte.

Brenner for frivilligheten Morten Paulsen (57) fra Våler i Østfold er en av Stiftelsen Norsk Luftambulanses frivillige ildsjeler. TEKST OG FOTO  ERLAND KROKEN

T

idligere i år arrangerte han egne informasjonsstands for å spre reklame om appen Hjelp 113, han har stått i bresjen for å lodde ut en kunstinstallasjon hvor inntektene gikk til Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og han har vært bindeleddet slik at flere foredrag er blitt gjennomført i fylket. Nå har den kreative karen laget egne landingsplattformer med modell-helikopter, og fått de satt ut på flere handlesentre. Dette kombinert med informasjon om Stiftelsens arbeid. Han brenner for å fortelle om arbeidet Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjør for pasientene. – Det er viktig at folk kjenner til vårt arbeid, tusen hjertelig takk til Morten, sier markedsdirektør Tove Nordberg.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

O

ver 30 000 privatpersoner og nesten 400 bedrifter har mottatt kalenderen. Tusen takk til alle. En av våre gode støttemedlemmer ønsket å glede en god kollega og ga bort kalenderen som en hyggelig gave. Sammen med kalenderen la hun med et dikt hun skrev. Vårt kreative støttemedlem ønsker å være anonym. Tusen takk for at vi får lov til å gjengi diktet her i magasinet. Ein kalender var kanskje ikkje det du venta. Til og med frå nettet er gåva heimatt henta. Men tanken kom til meg-  ja, gjennom reklame,  der eg tenkte på deg som eg jobbar ilame'  Norsk Luftambulanse er feltet sin øverste instans-  vårt beste håp når døden spelar opp til dans.  Produktutvikling er deira varemerke. Evaluering og løysingar når noko går på tverke.  Ambulansen vi treng både planlagt og ved krise.  Vi blir imponerte når dei oss undervise.  Fulle av kunnskap og gode når det gjeld.  Klare til utrykning morgon som kveld. Og så er det vi i heimesjukepleien,  som skal få kvardagen til å svive.  Nokre treng ei handsrekning,  andre held vi i live. God jul og nyttår til deg og dine.  Håpar kalenderen på veggen blir fine.

43


Støttebedrift

Fakta Sporten Beitostølen AS Bedrift med 6 ansatte og ca. 30 millioner i årlig omsetning. De ga 15 % av en dagsomsetning i støtte på «Nice Friday».

Nice Friday på Sporten Beitostølen ga livsviktig støtte Sporten Beitostølen AS blåser en lang marsj i kjøpefesten Black Friday. De lager i stedet Nice Friday hvert år, og gir 15 prosent av dagsomsetningen til en ideell organisasjon. I fjor gikk støtten til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. TEKST OG FOTO  ERLAND KROKEN

D

aglig leder Asgeir Larsen har aldri hatt sansen for denne kjøpefesten. – Jeg synes ikke noe om dette Black Friday-opplegget. I sportsbutikken har vi fokus på kvalitet, kompetanse og service, og mener vi har svært gode priser og tilbud. Derfor er det veldig hyggelig at også kundene våre setter pris på initiativet, forteller butikksjefen for en av landets høyestliggende sportsbutikker, 900 meter over havet.

BEST MULIG LUFTAMBULANSE Larsen begynte med Nice Friday for fem år siden. De siste årene har bedriften overført betydelige beløp til Aktiv mot Kreft, Ida Eies Minnefond og Barnas ridderrenn. – Det var lett å velge at bidraget denne gangen skulle gå til Stiftelsen Norsk Luft­ ambulanse. Vi som bor og lever i grisgrendte strøk er opptatt av å ha en best mulig luft­ ambulansetjeneste, og stiftelsens arbeid for

44

«Vi som bor og lever i grisgrendte strøk er opptatt av å ha en best mulig luftambulanse­ tjeneste, og stiftel­ sens arbeid for stadig å gjøre den bedre, er noe vi virkelig støtter.» ASGEIR LARSEN

stadig å gjøre den bedre, er noe vi virkelig støtter, forteller Asgeir Larsen, som eier butikken sammen med kameraten Tormod Bakkene. Tormod ble nylig ansatt som pilot i Norsk Luftambulanse AS. – For ordens skyld. Vi hadde bestemt oss for å støtte på denne måten før Tormod fikk denne jobben, smiler han. Asgeir bor selv på Beitostølen med samboer og to aktive gutter på 7 og 11 år. Han tenker ofte over at det er et stykke til medisinsk hjelp om noe alvorlig skulle skje. Det er noen timer i bil å komme seg dit. Da er det er trygt å vite luftambulansebasen er på Ål. Sporten Beitostølen har i alle år vært en lokal og nasjonal sportsbutikk med fokus på utvalg, opplevelser, service og gode priser.

2500 TEGN

FØRE VAR-PRINSIPP Når du driver sportsbutikk, er det viktig å ha kunnskapsrike ansatte og kvalitetsprodukter. – Jeg må virkelig skryte av teamet mitt her i butikken. Folk som kan denne bransjen er gull verdt, sier han. Produktsortimentet er stort. Det går mye i langrenn, løping og utstyr til fjell­turene. Noe Asgeir Larsen er svært opptatt av. – Vi oppfordrer folk til å forberede fjellturen skikkelig. Velge kvalitetsutstyr, og være forberedt på at været kan endre seg på få minutter. Da er det viktig at du har med deg riktige klær og at vindsekken er med på turen. Vi i butikken kaller det føre var-prinsippet. Vi anbefaler kundene våre også at de har Hjelp 113-appen på telefonen sin, at de har med seg en enkel førstehjelpspakke, kanskje frisker opp førstehjelpskunnskapene sine, og ikke minst har med riktige klær. Vi ønsker jo ikke at luft­ambulansen skal hente kundene våre, avslutter butikksjefen på Beitostølen med et smil. førstehjelpspakke, kanskje frisker opp førstehjelpskunnskapene sine, og ikke minst har med riktige klær. Vi ønsker jo ikke at luft­ambulansen skal hente kundene våre, avslutter butikksjefen på Beitostølen med et smil.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

45


Støttebedrift

3500 TEGN

D

aglig leder Asgeir Larsen har aldri hatt sansen for denne kjøpefesten. – Jeg synes ikke noe om dette Black Friday-opplegget. I sportsbutikken har vi fokus på kvalitet, kompetanse og service, og mener vi har svært gode priser og tilbud. Derfor er det veldig hyggelig at også kundene våre setter pris på initiativet, forteller butikksjefen for en av landets høyestliggende sportsbutikker, 900 meter over havet.

BEST MULIG LUFTAMBULANSE Larsen begynte med Nice Friday for fem år siden. De siste årene har bedriften overført betydelige beløp til Aktiv mot Kreft, Ida Eies Minnefond og Barnas ridderrenn. – Det var lett å velge at bidraget denne gangen skulle gå til Stiftelsen Norsk Luft­ ambulanse. Vi som bor og lever i grisgrendte strøk er opptatt av å ha en best mulig luft­ ambulansetjeneste, og stiftelsens arbeid for

46

stadig å gjøre den bedre, er noe vi virkelig støtter, forteller Asgeir Larsen, som eier butikken sammen med kameraten Tormod Bakkene. Tormod ble nylig ansatt som pilot i Norsk Luftambulanse AS. – For ordens skyld. Vi hadde bestemt oss for å støtte på denne måten før Tormod fikk denne jobben, smiler han. Asgeir bor selv på Beitostølen med samboer og to aktive gutter på 7 og 11 år. Han tenker ofte over at det er et stykke til medisinsk hjelp om noe alvorlig skulle skje. Det er noen timer i bil å komme seg dit. Da er det er trygt å vite luftambulansebasen er på Ål. Sporten Beitostølen har i alle år vært en lokal og nasjonal sportsbutikk med fokus på utvalg, opplevelser, service og gode priser.

FØRE VAR-PRINSIPP Når du driver sportsbutikk, er det viktig å ha kunnskapsrike ansatte og kvalitetsprodukter.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

– Jeg må virkelig skryte av teamet mitt her i butikken. Folk som kan denne bransjen er gull verdt, sier han. Produktsortimentet er stort. Det går mye i langrenn, løping og utstyr til fjell­turene. Noe Asgeir Larsen er svært opptatt av. – Vi oppfordrer folk til å forberede fjellturen skikkelig. Velge kvalitetsutstyr, og være forberedt på at været kan endre seg på få minutter. Da er det viktig at du har med deg riktige klær og at vindsekken er med på turen. Vi i butikken kaller det føre var-prinsippet. Vi anbefaler kundene våre også at de har Hjelp 113-appen på telefonen sin, at de har med seg en enkel førstehjelpspakke, kanskje frisker opp førstehjelpskunnskapene sine, og ikke minst har med riktige klær. Vi ønsker jo ikke at luft­ambulansen skal hente kundene våre, avslutter butikksjefen på Beitostølen med et smil. førstehjelpspakke, kanskje frisker opp førstehjelpskunnskapene sine, og ikke minst har med riktige klær. Vi ønsker jo

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

ikke at luft­ambulansen skal hente kundene våre, avslutter butikksjefen på Beitostølen med et smil. ed seg en enkel førstehjelpspakke, kanskje frisker opp førstehjelpskunnskapene sine, og ikke minst har med riktige klær. Vi ønsker jo ikke at luft­ambulansen skal hente kundene våre, avslutter butikksjefen på Beitostølen med et smil. førstehjelpspakke, kanskje frisker opp førstehjelpskunnskapene sine, og ikke minst har nsen skal hente kundene våre, avslutter butikksj rstehjelpskunnskapene sine, og ikke minst har med riktige klær. Vi ønsker jo ikke at luft­ambulansen skal hente kundene våre, avslutter butikksjefen på Beitostølen med et smil. førstehjelpspakke, kanskje frisker opp førstehjelpskunnskapene sine, og ikke minst har med riktige klær. Vi ønsker jo ikke at luft­ambulansen skal hente kundene våre, avslutter butikksjefen på Beitostølen

47


Innsamling

LES OM TORUN

Les Torun Bjørgos historie ved å skanne QR-koden.

Takk for din støtte! Støtten går til forskning og utvikling for bedre og raskere behandling utenfor sykehuset.

TELEFON 64 90 43 00

ADRESSE Storgata 33A, 0184 Oslo

Har du spørsmål, innspill eller kommentarer? Ta gjerne kontakt med oss!

E-POST post@norskluftambulanse.no

norskluftambulanse.no

Det finnes flere måter å støtte vårt arbeid på:

En gave til alle anledninger Enten det er en bursdag, en feiring eller merkedag er et bidrag til Stiftelsen Norsk Luftambulanse en fin måte å hjelpe andre. La en gave til en du er glad i, være en gave til vårt arbeid. norskluftambulanse.no/gratulasjonsgave

Gi en gave Vår ambisjon er å bringe den beste hjelpen raskest mulig til pasientene. Rask og riktig behandling på skadestedet kan være avgjørende for utfallet til den akutt syke. Din gave kan bidra til dette arbeidet. norskluftambulanse.no/gave Kontonummer for gaver: 1617 20 74689 Vipps: 2113 SMS: 2113 (200 kr)

Start din egen innsamlingsaksjon Du kan også starte din egen innsamlingsaksjon. Dette kan du gjøre på vegne av deg selv, et lag, bedrift eller forening. Pengene du samler inn går uavkortet til vårt arbeid for å redde liv. Dramatisk. Torun har overlevd hjertesans to ganger takket være rask handling og riktige avgjørelser i mange ledd.  FOTO TOMAS T. KLEIVEN

innsamling.norskluftambulanse.no

– Utrolig meningsfylt å bidra

Bidra med en minnegave

Bakgrunnen for Torun Bjørgos innsamling til Stiftelsen Norsk Luftambulanse er høyst personlig.

J

eg startet innsamlingen fordi jeg er så inderlig takknemlig! Jeg var utrolig heldig den dagen som fikk det ypperste av det man har å tilby, sier Torun (27). I forrige utgave av magasinet fortalte hun sin dramatiske historie. Hun har overlevd hjertesans to ganger takket være rask handling og riktige avgjørelser i mange ledd: Fra moren som startet

46

hjerte- lungeredning, ambulansen som kom til, luftambulanselegen som bestemte at hun skulle rett til Rikshospitalet, og all ekspertisen på sykehuset. – Når det er snakk om så uhyre små marginer for å overleve eller ikke, så vil jo også kvaliteten på den behandlingen som gjøres utenfor sykehuset ha alt å si. Hadde jeg blitt sendt i en vanlig ambulanse, hadde vi aldri rukket fram i tide. Derfor er det også utrolig meningsfullt å bidra til noe som er så personlig viktig for meg. Målet var å samle inn 10 000 kroner til akuttmedisinsk forskning og utvikling, men resultatet ble over 20 000 kroner. – Facebook er en kanal som når ut til mange i omgangskretsen min, så jeg valgte å samle inn derfra. Opprett din egen innsamlings­aksjon på innsamling.norskluftambulanse.no

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

En gave i den avdødes navn er en fin og verdig siste hilsen som vi setter stor pris på. Dette blir et verdifullt bidrag til vårt arbeid med å gi pasientene den raskeste og beste behandlingen ved akutt sykdom og skade. norskluftambulanse.no/minnegave

Støtt som bedrift Vi samarbeider med en rekke små og store bedrifter over hele landet. Mange støtter oss med et årlig beløp som støttebedrift. Kontakt oss, så kan vi sammen finne ut hvordan din bedrift kan bidra til å redde liv. Se norskluftambulanse.no/bedrifter eller send mail til erland.kroken@norskluftambulanse.no

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1  | 2021

47


Returadresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby

Gi et bidrag på kroner 495, motta førstehjelpspakken som takk

Førstehjelpspakke Praktisk førstehjelpspakke som inneholder akkurat det du trenger når uhellet er ute. Fin å ha for eksempel i sekken, treningsbagen eller barnevognen. Sørg for at den er lett tilgjengelig.

QR-kode til digitalt kurs

Saltvannsampuller

Omslaget selve pakken

Gasbind

Trekanttørkle Pinsett

Tøykutter Folder med livsviktige tips

Plasterpakke Sterile kompress

Sikre deg førstehjelpspakken i dag. Gå inn på: norskluftambulanse.no/forstehjelpspakke eller skann koden til venstre.

Engangshansker

Innholdsoversikt Munn-tilmunn maske