MAGASIN 0316 Livsfarlig spenning Ådne svelget batteriet han fant i reiseradioen. Det kunne ha kostet ham livet.

KAMPEN MOT KLOKKA Vi ber myndighetene skjerpe kravene. Ingen bør vente over 30 minutter på luftambulansen.

FANTASTISKE FJELLTURER Les redningsmann Christen Tellefsens råd for tryggere turer til fjells.

BASEN PÅ LØRENSKOG Mannskapet på landets travleste luftambulansebase kan nå to millioner innbyggere.

Historisk milepæl for pasientene

H Hans Morten Lossius generalsekretær, Stiftelsen Norsk Luftambulanse

østen er tiden for blanke ark og nye oppgaver for Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og ikke minst for vårt datterselskap, Norsk Luftambulanse AS. I sommer ble en historisk avgjørelse tatt: Fra 1. juni 2018 skal Norsk Luftambulanse AS operere alle legehelikopterbasene i Norge. Statens Luftambulansetjeneste ANS, eid av de regionale helseforetakene, er ansvarlig for hele luftambulansetjenesten, og etter en konkurranse mellom fire legehelikopteroperatører ble Norsk Luftambulanse AS valgt for den neste kontraktsperioden.

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE vil berømme staten for å gi luftambulansetjenesten et solid løft fra 2018. Blant annet vil legebilene som i en årrekke har vært finansiert av alle som støtter oss, overtas av staten. Legebilene står for omlag 20 prosent av oppdragene og nær halvparten av de vunne leveårene, og er spesielt viktige når været hindrer helikoptrene i å fly eller når pasienten befinner seg i nærheten av en legehelikopterbase. Nok en gang har vårt pådriverarbeid resultert i en bedre statlig luftambulansetjeneste. Du kan lese mer om hvordan luftambulansetjenesten vil se ut etter 2018 på side 8. Stiftelsen Norsk Luftambulanse stiller oss i rekken av gratulanter. Vi er stolte på vegne av datterselskapet vårt, og mener staten har gjort et meget klokt valg. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har allerede et godt samarbeid med myndighetene, og med vårt datterselskap som operatør på alle legehelikopterbasene tror vi samarbeidet vil bli enda bedre. At operatørselskapet for legehelikoptrene er eid av en ideell organisasjon som Stiftelsen Norsk Luftambulanse betyr langt mer enn sikker og langsiktig drift. Som eier setter vi pasienten i sentrum og det er en selvfølge at vi ikke tar ut fortjeneste fra datterselskapet. I tillegg bidrar vi årlig med omlag 250 millioner kroner – tilsvarende en TV-aksjon – til forskning, utvikling og kompetanse heving innen luftambulansetjenesten. I SNART 40 ÅR HAR VI og støttemedlemmene våre samarbeidet for å nå et viktig mål: Å bringe sykehuset ut til pasientene. Sammen er vi utrettelige pådrivere for en stadig bedre luftambulansetjeneste. I tett samarbeid med helseforetakene, universitetene og de aller fremste fagmiljø i verden driver vi akuttmedisinsk forskning og

Ansvarlig utgiver STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE Ansvarlig redaktør HANS MORTEN LOSSIUS

MAGASIN NR. 3 2016

Redaktør ELINE DALLAND eline.dalland@norskluftambulanse.no Redaksjonssekretær ERLAND KROKEN erland.kroken@norskluftambulanse.no

utvikling som gjør det mulig å stille diagnose og starte avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehuset. Vi utvikler systemer som gjør tjenesten sikrere og øker fremkommeligheten, og vi forbedrer varslingsrutiner og systemer. Vi samtrener luftambulansepersonellet og øker deres kompetanse. Vårt bidrag er med på å sikre at alvorlig syke eller skadde pasienter får best mulig behandling. Med vårt datterselskap som operatør på alle

Design Spoon Norge Trykk Ålgård Offset Opplag 400 000 ISSN 1503-951X Cover Geir Anders

Rybakken Ørslien

Medlemsservice Telefon: 64 90 43 00 E-post: medlem@norskluftambulanse.no Stiftelsen Norsk Luftambulanse alarmog rådgivningssentral for utlandet Alarmtelefon: +47 64 90 99 99

Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell medlemsorganisasjon med mer enn 370 000 husstander registrert som støttemedlemmer, i tillegg har vi nesten 5000 støtte bedrifter. Målsetting er å utvikle luftambulansetjenesten gjennom forskning, undervisning og ut viklingsprosjekter til beste for akutt syke og alvorlig skadde pasienter.

landets baser får Stiftelsen Norsk Luftambulanse en tettere kontakt med luftambulansetjenesten over hele landet, noe som er viktig for å nytte våre innsamlede midler best mulig. Det gir oss også en større mulighet til å implementere nyvinninger, rett og slett ta dem i bruk i tjenesten. Sammen gjør vi en forskjell. DET ER SKATTEBETALERNE som finansierer den livsviktige offentlige luftambulansetjenesten. Men historien viser klart og tydelig at luftambulansetjenesten ikke ville vært det den er i dag uten ekstra innsats fra alle støttemedlemmene i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Opp gjennom årene har pådriver- og utviklings arbeidet gitt en lang rekke viktige forbedringer. Og hver gang våre nyvinninger blir en del av den statlige luftambulansetjenesten, jubler vi på pasientenes vegne. Men det er fortsatt mange utfordringer å ta tak i: Ikke alle i vårt langstrakte land har like god tilgang til avansert akuttmedisinsk behandling når de blir alvorlig syke eller hardt skadet. Noen må vente for lenge. I dag er myndighetenes krav at legehelikoptrene skal nå pasientene på 45 minutter. Vi mener 30 minutter er mer enn lenge nok å vente for en som er alvorlig syk eller skadet. Til det trengs det flere legehelikoptre og flere legebiler. Avansert akuttmedisinsk behandling redder liv og helse. På side 10 kan du lese om seks år gamle Kristoffer Eitrheim som på grunn av alvorlig astma flere ganger har trengt legehelikopter for å få kort reise til sykehus. Heldigvis bor han ikke langt unna luftambulansebasen på Ål. Og Roger Lien fra Dokka, som skadet seg på en sag, takker blant andre luftambulansen for at han fremdeles har to hender. Vi mener alle, også de som bor langt fra sykehus, bør ha et slikt tilbud.

www.norskluftambulanse.no E-post: info@norskluftambulanse.no

Vårt oppdrag Alt vi gjør, gjør vi for at befolkningen skal få riktig hjelp så raskt som mulig ved akutt og livstruende sykdom eller skade utenfor sykehus. Dette skal vi gjøre ved å levere den best mulige luftambulansetjenesten og alltid lete etter måter å gjøre tjenesten enda bedre på. Vi har satt en høy standard på luftambulansetjenesten i Norge, og har som mål å høyne denne ytterligere.

Ø M E R KE T ILJ

Bankgiro for gaver 1

8 Trykksak 6

1617 20 74689

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Postboks 94, 1441 Drøbak Telefon: 64 90 44 44 Telefaks: 64 90 44 45

Stiftelsens datterselskap, Norsk Luftambulanse AS, er et operatør selskap som driver legehelikopter virksomhet på oppdrag fra staten. Norsk Luftambulanse AS er ope ratør på ni av Norges tolv luft ambulansebaser. Luftambulanse tjenesten er offentlig finansiert.

Foto: Terje Heiestad

HVER DAG ARBEIDER Stiftelsen Norsk Luftambulanse for å flytte stadig mer avansert livreddende medisinsk behandling ut til alle dem som trenger det. Vi vet at det nytter og ber om din støtte til å fortsette dette viktige arbeidet slik at stadig flere kan bli reddet ved akutt alvorlig sykdom og skade.

Stiftelsen representerer et av Europas største forskningsmiljøer innen akuttmedisin.

MAGASIN NR. 3 2016

Foto: Lufttransport AS

Foto: Norsk Luftambulanse AS

NYHETER OM LUFTAMBULANSETJENESTEN I NORGE

Dette er styret i Luftambulansetjenesten ANS Luftambulansetjenesten ANS eies av de fire regionale helseforetakene. Dette er styret: Styreleder: Daniel Haga, Helse Midt-Norge RHF Nestleder: Randi Spørck, Helse Nord RHF Styremedlem: Ingvill Skogseth, Helse Vest RHF Styremeldem: Steinar Marthinsen, Helse Sør-Øst RHF Styremedlem: Arild Østergaard, Helse Sør-Øst RHF.

Luftambulansetjenesten får jetfly To jetfly skal settes inn i den norske luftambulansetjenesten fra sommeren 2019. Det vil gi bedre beredskap og pasientsikkerhet for hele landet. –Å – få jetfly inn i Luftambulansetjenesten er et kvantesprang som bedrer beredskapen for Svalbard, og gir bedre pasientsikkerhet i hele landet. Det styrker katastrofeberedskapen nasjonalt og muligheten til å løse oppdrag utenlands. Det sier daglig leder i Luftambulansetjenesten ANS, Øyvind Juell. Han beskriver effekten av å innføre jetfly i tjenesten i fire punkter. ○○ Det bedrer beredskapen for Svalbardsamfunnet som i dag ikke er god nok. ○○ Gir bedre og raskere transport av de mest utstyrskrevende pasientene. ○○ Gir bedre og raskere transport av pasienter inn til de store sykehusene.

○○ Gir Norge en langtrekkende ambulansekapasitet som kan bistå i inn og utland. STØRRE OG RASKERE Jetfly er raskere, har lengre rekkevidde, tar mer last og har bedre plass innvendig enn dagens ambulansefly. Det er svært viktig for beredskapen i et langt land. ––Da det store snøskredet traff Longyearbyen i desember i fjor var vi raskt oppe med tre av våre propellfly, men de er i minste laget og får ikke med seg nok utstyr og helsepersonell på så lange flyturer. Med ett jetfly i Tromsø og ett på Gardermoen har vi muligheten til å komme raskere frem og ha plass til mer helsepersonell og utstyr. Det sier administrerende direktør i Helse Nord, Lars Vorland.

DETTE ER LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS Luftambulansetjenesten ANS har ansvaret for all luftambulanse (både fly og helikopter) i Norge. Selskapet eies av de fire regionale helseforetakene. Tjenesten er landsdekkende og flyr 20.000 pasienter i året. All drift av luftambulanse i Norge betales og finansieres fullt ut av det offentlige. Sykehusene bemanner våre fly og helikoptre med leger og sykepleiere. Tjenesten har 13 ambulansehelikoptre plassert på 12 baser: Arendal, Lørenskog, Ål, Dombås,

Stavanger, Bergen, Førde, Ålesund, Trondheim, Brønnøysund, Evenes og Tromsø. Tjenesten har ni ambulansefly plassert på sju baser: Gardermoen, Ålesund, Brønnøysund, Bodø, Tromsø, Alta og Kirkenes. Basene har beredskap hele døgnet, alle dager i året. Våre helikoptre flyr primært ambulanseoppdrag, men også noe søk og redning. Redningstjenesten 330 flyr også en del ambulanseoppdrag for oss.

Mer om Luftambulansetjenesten ANS finner du på: www.luftambulanse.no

MAGASIN NR. 3 2016

TO SELSKAP FLYR FOR LUFTAMBULANSE TJENESTEN I DAG: • Lufttransport AS flyr alle våre fly samt helikoptrene på tre av våre baser. • Norsk Luftambulanse AS flyr våre helikoptre på ni av våre baser. LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS HAR: • Hovedkontor i Bodø. • Flykoordineringssentral i Tromsø. • Medisinsk teknisk avdeling i Trondheim.

PRESSEKLIPP Legehelikoptrene i Norge gjennomfører omkring 7000 oppdrag hvert år. I tillegg kjører legebilene, som er kjøpt og utplassert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, ut til ca. 2000 pasienter i året. Hver eneste dag skriver aviser landet over om arbeidet som gjøres i luftambulansetjenesten. De skriver også om Stiftelsen Norsk Luftambulanses innsats for å gjøre tjenesten bedre.

LOFOTPOSTEN 18.08.2016

SUNNMØRSPOSTEN 17.08.2016

Sliten mann fast på Lurøy – ble hentet med helikopter

Flyttet til St. Olavs etter fallulykke

Klokken 21.15 onsdag fikk politiet på Helgeland melding om at en mann hadde gått seg fast i bratt terreng nedenfor Helgelandstinden på Lurøy, skriver an.no. Helikopter fra luftambulansen, mannskap fra Røde Kors og frivillige personer var med i søket etter mannen som ble funnet 23.47. Sea King redningshelikoptret måtte frakte mannen ned fra funnstedet og ble undersøkt av lege og var uskadd.

Mannen som falt ti meter mens han drev med sveisearbeid er fortsatt hardt skadd, men stabil. Det var tirsdag ettermiddag at en mann i 40-årene falt i en arbeids ulykke på Fiskerstrand Verft på Sula. Først ble mannen fraktet til Ålesund sjukehus med luftambulanse, men nå er pasienten flyttet til St. Olavs Hospital i Trondheim.

GUDBRANDSDØLEN DAGNINGEN 12.08.2016

FRØYA 07.08.2016

– Strålande innsats

Festival-deltager påkjørt på hjemveien

To amerikanske kvinner vart attfunne av politihelikoptret etter stor, lokal redningsinnsats i Skåbu-fjellet: – Her ser ein kor uvurderleg hjelp eit helikopter kan by på i slike samanhengar, seier innsatsleiar Brede Holdbrekken ved Midt-Gudbrandsdal lensmannskontor rett etter å ha fått beskjed om at to amerikanske kvinner er att funne ved Oskampen torsdag formiddag.

LESERINNLEGG I GUDBRANDSDØLEN DAGNINGEN 23.08.2016

Luftambulansebase på Innlandet – snarest Innlandets befolkning har udiskutabelt et svært dårlig luftambulansetilbud ved akutt skade eller sykdom. Det har vært veldig fokus på at Innlandets befolkning har et dårligere tilbud enn nødvendig innen hjerneslag- og hjerteinfarktbehandling – altså veldig tidskritiske hendelser.

En mann ble påkjørt og hardt skadet da han krysset veien ved festivalområdet på Sistranda i natt. Er fløyet til St. Olavs hospital. Bilførerens førerkort ble inndratt på stedet. Mannen ble stabilisert og sendt med ambulanse til et ventende helikopter fra Norsk Luftambulanse som fløy mannen til St. Olavs sykehus for behandling.

ANB 21.05.2016

Engelskmann måtte ha hjelp En noe nedkjølt engelskmann ble hentet med luftambulanse i området ved Gaustatoppen lørdag. Engelskmannen ba selv om hjelp, og fortalte politiet da han tok kontakt at han hadde gått seg vill. Engelskmannen var våken da luftambulansen kom, og ble tatt videre hånd om av helsevesenet.

MAGASIN NR. 3 2016

Ungdomspolitikere på Arendalsbesøk I forbindelse med Arendalsuka tidligere i sommer, besøkte lederne i alle ungdomspartiene Norsk Luftambulanse AS sin base i Arendal. Basen som fylte 25 år i år, ligger vegg i vegg med Sørlandet Sykehus HF. Ungdomspolitikerne fikk omvisning på basen, i helikoptret og fikk en demonstrasjon av vakummadrassen som brukes under oppdrag. Like før de var ferdige, gikk alarmen og mannskapet måtte avgårde på oppdrag.

Nysgjerrige ungdomspolitikere fra alle ungdomspartiene.

JAKTEN PÅ Å REDDE FLERE LIV Ved utgangen av 2015 finansierte Stiftelsen Norsk Luftambulanse 23 forskningsstipendiater. De fleste i 50 % stilling eller mer. Dette representerer Europas største forskningsmiljø på akuttmedisin.

Nytt styre i Stiftelsen Norsk Luftambulanse I slutten av mai var regionrådet i Stiftelsen Norsk Luftambulanse samlet i Os på Vestlandet til det årlige rådsmøtet. Frivillige tillitsvalgte fra alle helseregionene drøftet i to dager bl.a. formålsprosjekter, organisering og fikk faglig påfyll. Engasjementet rundt arbeidet med å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre er svært høy. Under rådsmøtet ble også valg av styre gjennomført. ETTER ÅRETS SAMLING SER STYRET I STIFTELSEN SLIK UT: Leder: Knut Oscar Fleten Nestleder: Gro Brækken Styremedlemmer: Terje P. Iversen, Linda Draziak, Barbro Lill Hætta, Olav Røise, Alf E. Jakobsen og Hilde Torvanger. To representanter er tidligere valgt blant de ansatte: Styremedlemmer Tom Hanssen og Ørjan Sveen. Randi J. Buckley er 1. vara og Erland Kroken er 2. vara.

MAGASIN NR. 3 2016

Ledertrioen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse fra v. generalsekretær Hans Morten Lossius, styreleder Knut Oscar Fleten og nestleder Gro Brækken. Foto: Erland Kroken

KJENDIS

Legebilen i Stavanger med tildekket blålys på taket, fra Stavanger på tidlig 80-tall.

Foto: NTB/Scanpix

STØTTEMEDLEM SIDEN: 11.2.1994

ESPEN ECKBO (43)

Stavangerbasen er 35 år! Stavanger fikk endelig sin luftambulansebase i gang i 1981, for 35 år siden. Tre år etter at Lørenskog startet det hele. Med blant andre legene Olav Eielsen og Svein Arne Hapnes som ivrige ildsjeler i arbeidet. Etter mye arbeid fikk basen hangar og midlertidig brakkeløsning. Mannskapet var klare til utrykning da politiet dukket opp og ga streng beskjed om at de måtte dekke til blålysene på legebilen, den gamle

Volvoen til Jens Moe. Beste og raskeste løsning: en underbukse fra sykehuset. Ikke nok med det: basen fikk også restriksjoner mot å parkere helikoptret på sykehusområdet, og måtte dermed i en periode parkere på gamle Forus heliport. Vi gratulerer Stavangerbasen med 35-årsdagen! Tidligere i sommer ble den markert på basen med mye latter og smil om blant andre «gamle dager». Nå er det heldigvis pasientenes tid og behov som står i sentrum.

Maren Ranhoff Hov i Forsker Grand Prix Torsdag 29. september kl. 1800 oppfordrer vi deg til å ta en tur til Sentrum Scene i Oslo og heie på en av stipendiatene våre fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Lege og stipendiat Maren Ranhoff Hov, UiO, og hennes banebrytende forskning om hjernen og hjerneslagambulansen er med i delfinalen i Forsker Grand Prix i Oslo & Akershus. Her er det fri inngang og vi kan love dere en spennende og morsom kveld. Det er 10 doktorgradsstipendiater fra et meget bredt fagfelt som stiller. Vinneren kåres av dommerne og publikum, og den heldige går videre til landsfinalen i Bergen 1. oktober. Hjelp oss å heie på Maren! En fin mulighet til å oppleve stiftelsens forskningsarbeid, og hva støtten vi får brukes til.

Han er kjent som en av landets mest populære komikere, og har vært med i en rekke TV-show og programmer. I høst er Espen Eckbo tilbake på TVNorge med «20 år med Espen Eckbo» hvor det er gjensyn med flere av hans folkekjære figurer. Hans kanskje mest kjente alter ego, Asbjørn Brekke, har både hatt eget show og julekalender. I februar i år var Eckbo med i en trafikkulykke i Italia hvor han ble hardt skadd. I 22 år har han støttet Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Har du lært førstehjelp? Flere ganger, på skolen, kjøreskolen, i militæret og på HMS-kurs. Lært og glemt mange ganger, må jeg vel si. Har du opplevd å være førstemann til en skadet eller plutselig syk person? Jeg var jo førstemann til svigerfar da han brakk ryggen i trafikkulykke. Jeg satt i samme bil, fikk knust ryggvirvelen, og fikk dermed ikke gjort så mye. Når hadde du dine viktigste minutter? Det må ha vært i forbindelse med den ulykken. Jeg gikk ut av et bilvrak på egne ben, men skjønte at noe var galt i ryggen. Så jeg la meg stille ned og ventet på hjelp, istedenfor å tøffe meg og holde meg på beina. Det reddet meg antakelig fra å havne i rullestol.

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

TEKST ERLAND KROKEN

MAGASIN NR. 3 2016

Norsk Luftambulanse AS skal drifte alle legehelikopterbasene En enda bedre luftambulansetjeneste for pasientene. Det er resultatet av anbudsprosessen for legehelikopterbasene i Norge, hvor Norsk Luftambulanse AS vant alle 12 baser. TEKST RANDI J. BUCKLEY

en norske luftambulansetjenesten er en offentlig, konkurranseutsatt tjeneste som består av syv baser for ambulansefly og 12 baser for legehelikoptre. I dag flyr Norsk Luftambulanse AS på ni av legehelikopterbasene, mens Lufttransport drifter tre baser på vegne av selskapet Luftambulansetjenesten ANS, som har ansvaret for hele tjenesten. Dagens kontrakt for drift av legehelikoptrene går ut 1. juni 2018. Fire selskaper har kjempet om kontrakten. Den 30. juni ble tildelingen offentliggjort, og det ble klart at Norsk Luftambulanse AS, som er et heleid datterselskap av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, ble valgt til å drive alle de 12 helikopterbasene i Norge. KVALITETSLØFT I TJENESTEN Kvaliteten løftes på nesten alle områder av tjenesten, i følge Luftambulansetjenesten ANS, som har ansvar for luftambulansetjenesten på vegne av helseforetakene: Det settes inn helt nye helikoptre med det siste innen sikkerhetsutstyr på alle baser, med H135 T3 og H145 T2 fra Airbus og Agusta Westland 139 som valgte helikoptertyper. I tillegg blir legebiler, som tidligere har vært finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, nå finansiert av det offentlige. Luftambulansetjenesten styrkes også med doblet reservekapasitet for helikoptre, økt bemanning på Lørenskogbasen og et system for bakvakt i hele landet. Et simulatorsenter i Stavanger med norske kart og topografi vil

MAGASIN NR. 3 2016

ingen tvil om at vi har den nødvendige kompetansen og ressursene som skal til, sier Lars Kobberstad, konstituert administrerende direktør i Norsk Luftambulanse AS. Det er en stor jobb som venter for selskapets prosjektleder Jan ThorMILEPÆL FOR SELSKAPET modsæter. Han har ansvaret Norsk Luftambulanse AS for implementering av den har drevet med luftambunye kontrakten, som betyr lansetjeneste i snart 40 år. At at Norsk Luftambulanse AS selskapet nå blir operatør på skal overta tre baser som alle basene for legehelikopter, i dag drives av selskapet Lars Kobberstad. er en historisk milepæl. Lufttransport. ––Det er svært positivt at ––Vi legger stor vekt på å få til et faglig Luftambulansetjenesten ANS legger stor og godt samarbeid med alle involverte, vekt på kvalitet og tilgjengelighet til det spesielt med de medisinske fagmiljøene og beste for pasientene, og vi er utrolig glade med Lufttransport RW AS. Vi kjenner, og for å ha fått tildelt denne kontrakten. Vi har stor respekt for, basemiljøene i Tromsø, står foran en krevende oppgave, men det er gi realistisk trening for piloter og redningsmenn. Dette, sammen med en rekke andre krav, også til kvalitetssystem og miljø, er med på å sikre en robust tjeneste med høyt beredskaps- og sikkerhetsnivå.

«Det er svært positivt at Luft ambulansetjenesten ANS legger stor vekt på kvalitet og tilgjengelighet for pasientene.» LARS KOBBERSTAD, KONSTITUERT ADM. DIR. I NORSK LUFTAMBULANSE AS

OM LUFTAMBULANSE TJENESTEN

Brønnøysund og Ålesund og har allerede konkrete planer og aktiviteter som vil gjøre overgangen best mulig og ikke merkbar for pasientene, sier Thormodsæter. KOMMER PASIENTENE TIL GODE Valget av Norsk Luftambulanse AS vil komme pasientene i hele Norge til gode, mener Hans Morten Lossius, generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. ––Stiftelsen Norsk Luftambulanse har et ideelt formål. Med vår forskning og utvikling jobber vi for å flytte stadig mer avansert livreddende medisinsk behandling ut til pasienten. Det er med stor tilfredstillelse vi ser at staten tar inn i den offentlig finansierte tjenesten kvalitetsforbedringer vi har kjempet for og bidratt med gjennom mange år, som for eksempel legebiler på alle baser. Datterselskapet vårt er et viktig verktøy for å realisere sftiftelsens formål. Det at de nå skal operere alle legehelikopterbasene, sikrer at Stiftelsen Norsk Luftambulanse kan fortsette sitt arbeid ved å videreutvikle tjenesten til pasientens beste, sier Hans Morten Lossius.

L uftambulansetjenesten i Norge har vært finansiert av staten siden 1988 T jenesten eies av de fire regionale helseforetakene. Selskapet Luftambulansetjenesten ANS er ansvarlig for tjenesten i Norge på vegne av helseforetakene. 1 3 ambulansehelikoptre er i dag fordelt på 12 baser: Arendal, Lørenskog, Ål, Dombås, Stavanger, Bergen, Førde, Ålesund, Trondheim, Brønnøysund, Evenes og Tromsø. N i ambulansefly er fordelt på syv baser: Gardermoen, Ålesund, Brønnøysund, Bodø, Tromsø, Alta og Kirkenes. H elseforetakene bemanner helikoptrene og flyene med leger og sykepleiere, mens operatøren leverer fly og helikoptre, samt bemanner disse med piloter og redningsmenn. T jenesten er landsdekkende og har beredskap døgnet rundt, hele året. Årlig flys ca. 20.000 pasienter.

Tromsø

OM ANBUDSPROSESSEN A irlift AS, Lufttransport RW AS, Norsk Luftambulanse AS og Scandinavian MediCopter leverte tilbud. A nbudet var lagt opp slik at et selskap kunne vinne to av landets fire helseregioner, eller alle fire. A nbudet innbefattet full drift av basene, og anskaffelse og drift av ambulansehelikopter og legebil og sørge for bemanning, vedlikehold, beredskap, utstyr, øvelser og trening m.m. V ekting av anbudet var 40 prosent pris og 60 prosent kvalitet N LA AS vant de 12 basene i landets fire helseregioner.

Evenes

Kilde: luftambulanse.no

Brønnøysund

Trondheim

Ålesund

Dombås Driftes i dag av Lufttransport RW AS, overtas 1. juni 2018 av Norsk Luftambulanse AS.

Førde

Ål Bergen

Lørenskog

Stavanger

Arendal

Det skal ikke ta mer enn 45 minutter fra du ringer 113 til et legehelikopter er hos deg, uansett hvor i landet du bor. Det er for lenge, mener Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og ber myndighetene skjerpe kravene. TEKST MARIANNE ALFSEN/FELIX MEDIA FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

MAGASIN NR. 3 2016

MAGASIN NR. 3 2016 Foto: 11 Privat

«Kristoffers tilstand kan forverres brått, uten forvarsel. Når legehelikoptret kommer i løpet av 15 minutter, hjelper det på den vonde følelsen vi har av å ikke kunne hjelpe barnet vårt.» KRISTIN EITRHEIM

inuttene er lange. De siger avgårde som en seig masse. Hun ser luftambulanselegen arbeide konsentrert og intenst mens legehelikoptret haster til Drammen sykehus. Gutten hennes, Kristoffer, er blitt enda verre. Legen svarer ærlig på spørsmålene hennes. Det er kritisk. «Reise nå», hadde han sagt den morgenen, 26. april 2013. Han kjente det selv. Medisinene hadde ikke effekt. Alt han hadde av krefter gikk med til å fylle lungene med luft. Kroppen var dekket av svette. «Det kan ikke være over nå? Han har jo ikke fylt tre år en gang», tenker Kristin Eitrheim. ––Vi holdt på å miste ham den dagen, forteller hun tre år senere. Vi møter henne hjemme i Hemsedal. Rundt oss leker og kjekler Kristoffer (6), lillebror Oddne (3) og lillesøster Marie (5) slik søsken gjør. Høylytt og aktivt. Ingenting tyder på at Kristoffer er alvorlig syk. At han som lyn fra klar himmel kan få livstruende astmaanfall. At brystet kan snøre seg sammen, slik at oksygenet ikke når lungene, at avfallsstoffene hoper seg opp i kroppen. ––Det er faktisk bare en uke siden sist Kristoffer måtte til sykehus med legehelikopter, forteller Kristin, og teller på hånden. Tre ganger så langt. En gang var det for dårlig flyvær. Hvor mange ganger de har kjørt til sykehuset med vanlig ambulanse har hun ikke tall på. ––Man føler seg så hjelpeløs, så redd og usikker på om det skal gå bra. Kristoffers tilstand kan forverres brått, uten forvarsel. Når legehelikoptret kommer i løpet av 15 minutter, hjelper det på den vonde følelsen vi har av å ikke kunne hjelpe barnet vårt. Men det er fortsatt 35 minutter flytur til sykehuset i Drammen. Derfor er det så viktig med kort utrykningstid, mener Kristin. RESPONSTIDEN MÅ NED Familien Eitrheim bor i Hemsedal. Nærmeste sykehus, Drammen, er 2,5 timer unna med bil. Nærmeste legehelikopter er på Ål, 15 minutters flytur unna. Mange steder i landet tar det mye

MAGASIN NR. 3 2016

lenger tid fra alarmen går på basen til helikoptret er på plass hos pasienten. 45 minutter er myndighetenes krav. ––Det mener vi er for lenge, sier generalsekretær Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA), som i snart 40 år har arbeidet for å videreutvikle luftambulansetjenesten. ––Tid er avgjørende. Jo tidligere luftambulanselegen kan behandle pasienten, jo større er sjansene for å unngå komplikasjoner og lange sykeleier, permanent skade eller død, fortsetter Lossius. I akuttmedisinen snakker man ofte om «den gylne timen». Den første timen etter at akutt skade eller sykdom oppstår, der legene har en sjanse til å utgjøre en betydelig forskjell. ––Legger du tiden det tar å melde fra til en responstid på 45 minutter, har vi i praksis «brukt opp» den gylne timen før vi ankommer og mye er tapt allerede. I tillegg skal vi tilbake igjen, til sykehuset. Vi kan gjøre mye, men ikke alt kan behandles på stedet, påpeker Oddvar Uleberg, luftambulanselege ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Men hvor lenge er passe utrykningstid? Det finnes det ikke noe entydig svar på. ––I land vi liker å sammenligne oss med, som Tyskland, skal pasientene nås av legebemannet utrykningstjeneste innen 15 minutter. Tyskland har om lag 80 luftambulansebaser med 100 til 160 km mellomrom. I et så langstrakt og delvis ubebodd land som Norge, er det ikke realistisk at alle nås innen så få minutter. Men å redusere kravene til utrykningstid fra 45 til 30 minutter, slik Stiftelsen Norsk Luftambulanse kjemper for, vil bety mye for store befolkningsmasser i sentrale strøk, mener Uleberg. ––Null minutter hadde vært best. At luftambulanselegen er der når det skjer. Det er jo ikke realistisk, smiler Lossius. –Spørsmålet – er snarere: Hva er realistisk å få til med den geografien og de ressursene vi har tilgjengelige i Norge? Vi i Stiftelsen Norsk Luftambulanse mener det bør være mulig å innføre et krav til responstid på 30 minutter, påpeker Lossius.

1. Kosekluten var god å ha på sykehuset. Foto: Privat 2. Familien Eitrheim trives i landlige omgivelser. Mamma Kristin er takknemmelig for at Kristoffer kan få rask hjelp av legehelikoptret på Ål, som bare er en 15 minutters flytur unna. 3. Legehelikopter er noe Kristoffer forbinder med å ha det vondt. Men litt spennende var det å se helikoptret lande på sykehuset i Drammen, etter at han selv hadde frisknet til igjen. Foto: Privat 4. Astmamedisinene er aldri langt unna.

MAGASIN NR. 3 2016

Hånden sitter der den skal igjen, men bevegeligheten er dårlig.

Roger Lien har skaffet seg vinterved i år også.

ET ØYEBLIKKS UOPPMERKSOMHET 23. juli 2015: Mobilen er så full av blod at han så vidt klarer å skjelne tallene og taste 113. Det går på tredje forsøk. «Ambulansen på Dokka er hos deg om 17 minutter», sier stemmen i andre enden. Roger Lien (52) setter seg ned i veikanten og klemmer hånden rundt armstumpen for å stoppe blodet. Adrenalinet pumper, han kjenner ikke smerten ennå, er ør i hodet. «Hvis jeg går opp til naboen vil jeg skremme barna. Jeg venter heller her», tenker han. Det var over på en brøkdel av et sekund. Den hydrauliske vedkløyveren. Høyrehånden som var på feil sted. Nå ligger den et sted der oppe i gresset. ––Det var lenge å vente. Når man er i en sånn situasjon synes man alltid tiden er lang. Og på 17 minutter kan man miste mye blod, sier Roger stille. Det er ett år siden ulykken. Hånden er sydd på igjen, men førligheten er fortsatt dårlig. Grunnleddet har stivnet. Enda en operasjon venter. Drømmen om fagbrev som kokk har svunnet. Barndomshjemmet på fjellet er blitt for vanskelig å bo i, i hvert fall om vinteren. Han har fått seg ny leilighet nede i Dokka sentrum.

MAGASIN NR. 3 2016

Den hydrauliske vedkløyveren har stått på gården så lenge Lien kan huske. – Det kom et regnskyll og

––Men jeg var heldig, i gåseøyne, sier Roger. En kamerat kom tilfeldigvis forbi, og hjalp ham å stoppe blødningen før ambulanse og legehelikopter ankom i rask rekkefølge – og kunne starte behandlingen som ga kirurgene på Rikshospitalet i Oslo muligheten til å lappe ham sammen igjen. Skjøte sammen hver eneste sene, muskel, blodåre og nerve. ––Alt gikk etter boka. Ja, jeg var heldig. Det var nydelige folk å få besøk av når man trengte dem. VIL GJØRE MER ––Vi vet at vi ofte kunne gjort mer om vi hadde kommet før. Nylig rykket vi for eksempel ut til en hodeskade, der vi kunne hindret at hjerneskaden ble så stor som den ble om vi hadde fått satt i gang behandlingen tidligere. Men vi ble sent tilkalt og hadde lang vei. Vi er vant til det og må forholde oss til det, men det er frustrerende, sier luftambulanselege ved Oslo Universitetssykehus i Oslo, Stephen Sollid. Han er også sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Både Lossius, Sollid og Uleberg er tydelige på at Norge, med sin langstrakte og utfordrende geografi, har et solid utbygget akuttmedisinsk tilbud

«Å sette kravet til responstid ned fra 45 til 30 minutter vil bety at Norge trenger flere legehelikopter baser.» HANS MORTEN LOSSIUS, GENERALSEKRETÆR I STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE

LEGEHELIKOPTRET SPARER LIVSVIKTIG TID Kjeden som redder liv består av både legfolk og profesjonelle helsearbeidere. Når akutt sykdom og ulykker rammer, betyr tiden alt. Legfolk varsler og setter i gang førstehjelp. Ambulansearbeiderne i bil kommer ofte først frem. For hvert ledd i kjeden som setter i

verk tiltak, øker sjansen for å unngå permanent skade og redde liv. Alle ledd er viktige, men anestesilegen i legehelikoptret har større team, mer utstyr og bedre kompetanse enn noen andre.

Her ser du hva slags behandling pasienter med blødning eller pustestans kan få av personell i ambulanse og av mannskapet i legehelikopter. I tillegg til rask transport, kan behandlingen i luftambulansen derfor utgjøre en livreddende forskjell.

Behandling pasienter kan få av personell i ambulanse Behandling pasienter kan få av mannskap i legehelikopter jeg skulle skynde meg litt. Det var da det skjedde. YTRE BLØDNINGER Kompresjon

til sine innbyggere. Men de mener likevel at det er helt nødvendig å ha ambisjoner om å bli bedre. ––Å sette kravet til responstid ned fra 45 til 30 minutter vil bety at Norge trenger flere legehelikopterbaser. Da kan myndighetene slå to fluer i én smekk: Avhjelpe kapasitetsproblemer ved baser i tett befolkede områder, slik som Lørenskogbasen, og samtidig sikre at legehelikoptrene når raskere frem til flere pasienter. Dessuten vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt, hevder Lossius. Han mener de nye basene i stor grad vil betale seg selv, gjennom reduserte utgifter til mer kompliserte sykdomsforløp, fordi anestesilegene som bemanner legehelikoptrene vil kunne sette i gang behandlingen tidligere og begrense skadeomfanget. FLERE BYGGESTEINER Lavere responstid er imidlertid bare én av bygge steinene i det Stiftelsen Norsk Luftambulanse mener fremtidens luftambulansetjeneste i Norge bør være. ––Det er ikke bare snakk om hvor raskt legehelikoptret kommer frem, men også hva luftambulanselegen kan gjøre på stedet, sier han.

Tourniquet

Gi blødningsstillende medikamenter

Indre kompresjon; utvide sår og stappe ned sårkompresser Mindre kirurgiske inngrep: Gi blod eller plasma

PUSTEPROBLEMER Åpne luftveien med kjevetak

Gi oksygen

Basale luftveistiltak; maske/bag, svelgetube

Avanserte luftveistiltak; pusteslange

Narkose Kirurgisk luftvei Åpne brysthulen

Sammenligningen gjelder vanlige ambulanser, bemannet av ambulansearbeidere, og legebemannet ambulansehelikopter.

MAGASIN NR. 3 2016

Helt siden den statlige luftambulansetjenesten med legebemannede helikoptre ble etablert i 1988, har målet vært å bringe avansert behandling ut til pasienten. Legehelikoptrene har etterhvert blitt utstyrt med stadig mer avansert medisinsk utstyr, og mer og mer behandling er blitt flyttet fra sykehuset og ut i felt. ––Men fortsatt er mulighetsrommet så uendelig mye større, mener Lossius, og peker på stiftelsens ambisjon om å for eksempel sette luftambulanselegen i stand til å diagnostisere hjerneslag utenfor sykehus. Ved hjelp av en spesialbygget slagambulanse driver Stiftelsen Norsk Luftambulanse – i samarbeid med Sykehuset Østfold og Rikshospitalet – allerede banebrytende forskning i Østfold. Vi vil finne ut hvordan luftambulanselegen kan stille en sikker diagnose i felt, slik at behandlingen kan starte umiddelbart ved ankomst til sykehuset. På sikt også før ankomst til sykehus. For en tilstand der opp mot to millioner hjerneceller går tapt hvert minutt, og effekten av behandling faller markant etter 60 til 90 minutter, vil muligheten til å diagnostisere og behandle tidligere ha enorm betydning for utfallet. Ambisjonen er å utstyre alle legehelikoptrene med denne kapasiteten. ––Det er fortsatt altfor lite fokus i det medisinske miljøet på mulighetene som ligger i det prehospitale rommet. Vi må jobbe sammen for å tøye grensene og utvikle oss, for det er der fremtiden ligger, mener Lossius. UTSTYR OG KOMPETANSE ––Vi har alltid fått god og riktig hjelp på legekontoret i Hemsedal. Men når Kristoffer blir skikkelig dårlig og legehelikoptret kommer, er det godt å vite at det følger med en flink luftambulanselege som har enda mer utstyr og kompetanse. Det er betryggende å vite at det er så mye legen kan gjøre for å hjelpe Kristoffer før vi når sykehuset. Kristoffer vil helst ikke snakke så mye om alt det vanskelige og vonde. De smertefulle, akutte anfallene har satt sine spor i en liten sjel. ––Jeg liker ikke å fly helikopter, for jeg liker ikke å være syk, sier han. ––Hva om du kunne fly helikopter når du er frisk, da, spør mamma. ––Da hadde det vært kjempegøy, det er jeg helt sikker på, svarer Kristoffer. ––Når det blir akutt har tiden alt å si. Og det kan skje brått. Vi vet aldri når. Det hender jeg titter på husene rundt sykehuset i Drammen og tenker: «Det er der vi skulle bodd», sier Kristin. ––Men jeg er født og oppvokst i Hemsedal, driver firma her sammen med mannen min, skal overta gård her. Det er her vi har all familien vår.

MAGASIN NR. 3 2016

«Det er fortsatt altfor lite fokus i det medisinske miljøet på mulighetene som ligger i det prehospitale rommet.» HANS MORTEN LOSSIUS, GEN. SEK. I STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE

«Vi vet at vi ofte kunne gjort mer om vi hadde kommet før. Vi er vant til det og må forholde oss til det, men det er frustrerende.», STEPHEN SOLLID, SJEFLEGE I STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE

Basestrukturen skal evalueres I forbindelse med den nye sykehusplanen, som ble lagt frem tidligere i år, har Stortinget bedt regjeringen evaluere basestrukturen for luftambulansetjenesten i Norge – senest i for bindelse med statsbudsjettet for 2017.

Kristoffer er en aktiv gutt i hverdagen.

innstillingen viser Helse- og omsorgskomiteen blant annet til Stiftelsen Norsk Luftambulanses utspill om at responstiden for luftambulanse bør senkes fra dagens 45 minutter til 30 minutter. ––Vi ønsker å styrke kapasiteten og kompetansen i de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus. Regjeringens mål er å sikre et sammenhengende system for akutte tjenester som gir trygghet og kvalitet i hele landet. Luftambulansen er en viktig del av en helhetlig akuttmedisinsk kjede. Nasjonal helse- og sykehusplan beskriver regjeringens mål og tiltak for å styrke de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus. Ett av tiltakene er at luftambulansetjenesten skal gjennomgås særskilt som en del av planleggingen av det akuttmedisinske tilbudet regionalt og nasjonalt, sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet.

––Vi er opptatt av at befolkningen skal få kompetent og rask hjelp i akutte situasjoner. Vi har en god akuttberedskap i Norge, og tall fra 2011 viser at 80 prosent av primæroppdragene blir gjennomført med en flytid på under 30 minutter. Ny base på Evenes i 2015 har gitt kortere responstid for befolkningen i Troms. Stiftelsens forslag om kortere responstid vil innebære behov for flere luftambulansebaser. Forslaget er et interessant faglig innspill som de regionale helseforetakene må vurdere i forbindelse med sine planer for utvikling av luftambulansetjenesten, fortsetter Erlandsen. Hun påpeker at utviklingen av ambulansefaget og ny teknologi vil gi økte muligheter for bedre diagnostikk og behandling utenfor sykehus. ––Stiftelsens prosjekt med CT-utstyrt hjerneslagambulanse er et eksempel på hvilke muligheter teknologi i det prehospitale rom kan gi. MAGASIN NR. 3 2016

DE VIKTIGE MINUTTENE

Livsfarlig spenning

Ådne (5 år) svelget batteriet han fant i reiseradioen. Det kunne ha kostet ham livet. TEKST OG FOTO GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN

OPPDRAGET 29. mai 2015 OPPDRAG Jesla

Barn svelget batteri Den som skulle berges: Ådne Johnsen (5)

FLYTID

16 minutter

MANNSKAP Lege: Svein-Arne Hapnes Redningsmann: Ivar Fjeldseth Pilot: Vidar Nordseth

DISTANSE

45 kilometer

Stavanger

en regnvåte maikvelden er ennå ikke blitt mørk der ute, men tvillingene er i seng inne hos Turid og Johne Johnsen. Nå sitter de to foreldrene med hver sin kaffekopp på terrassen hjemme på Jelsa, med utsikt vestover Boknafjorden i retning Stavanger. Det blåser rundt husveggene. Storebror er i badekaret, de to minste har endelig roet seg på samme rom, og Turid ser fram til å ta en tidlig kveld etter en lang arbeidsuke. Raske skritt løper over stuegulvet. Andrea på fem år kommer løpende. ––Ådne har svelget noe! Dere må komme! SØSTEREN SÅ DET Nå hører de gråten fra barnerommet. Tvillingbroren Ådne hikster så han ikke klarer å snakke. Han har ikke vondt, men er redd. Storebror John Einar kommer også for å se hva som foregår. ––Hva svelget du for noe, Ådne? Andrea ser at foreldrene ikke får svar. Hun løper inn på rommet og kommer tilbake med en utstrakt hånd. Der holder hun et lite knappcellebatteri fra en reiseradio, som gjøgleren Ådne hadde skrudd opp for å underholde søsteren. ––Ådne åpnet radioen og puttet et av disse i munnen! Det ser lite og uskyldig ut, men Turid er ikke et sekund i tvil: De må ringe etter legehjelp umiddelbart. Pappa er mer usikker. Han ser et ørlite batteri, og tenker at det vil komme ut av seg selv, den naturlige veien. Han ser på Turid. ––Må vi ringe?

MAGASIN NR. 3 2016

Turid har arbeidet i den lokale ambulansetjenesten i sju år. Hun vet hvorfor det haster å få Ådne til legehjelp så raskt som mulig. Men de fleste av oss tenker ikke over hva som kan skje om et barn svelger et knappcellebatteri som dette. Det er lett å tenke at det går oftest bra. Og det er sant. Dersom batteriet sklir rett ned i magesekken uten å komme i klem, er prognosen god. Men det kan også gå ille. Batteriet kan kile seg fast i spiserøret. Den negative polen på et slikt flatt batteri kan da komme i klem mot den fuktige slimhinnen, slik at den elektriske utladningen skaper etseskader på vevet. Alvorlig skade kan oppstå i løpet av et par timer. Om det ikke oppdages, kan batteriet etse hull på spiserøret og gjøre stor skade på vev og andre organer. DØDELIG UTFALL I perioden 1995 til 2010 registrerte helsemyndighetene i USA 14 dødsfall der barn hadde svelget batterier. I Norge er det registrert alvorlige og kompliserte skader som følge av batterier i spiserøret. På telefonen foreslår legen at de tar bilen bort til legekontoret i Sand, en halvtimes kjøring innover i fjorden. ––Det kan du ikke mene, protesterer Turid. Samtalen ender med at legen heller skal bestille legebåt via AMK-sentralen. Turid og Johne er i gang med å kle på Ådne da telefonen ringer på nytt. Det er legehelikoptret fra Stavanger, som ringer for å fortelle at de allerede er på vei. AMK-sentralen har forstått alvoret.

1. Lege Svein-Arne Hapnes var glad for å møte Ådne og familien igjen og se at alt endte godt. 2. – Dette har jeg flydd i, utbrøt Ådne begeistret da han besøkte legen Svein-Arne ett år senere. 3. Ådne (til høyre) med lillesøster Andrea og storebror John Einar.

«Når barn svelger batterier, er det en risiko for at det setter seg fast og gjør stor skade i spiserøret.» SVEIN-ARNE HAPNES, ANESTESILEGE

Selv om det viste seg at situasjonen ikke var kritisk, kunne vi ikke vite det før Ådne var røntgenundersøkt. Derfor er vi så takknemlige for at dere kom så raskt. JOHNE JOHNSEN, PAPPA

Oppe i lufta over Boknafjorden denne kvelden ser den erfarne luftambulanselegen Svein-Arne Hapnes på utsikten fra helikoptret. Dette har vært arbeidsplassen hans helt siden luftambulansetjenesten ble etablert i Stavanger for 35 år siden. De siste åra har han vært seksjonsoverlege ved sykehuset her og ansvarlig for legetjenesten på basen til Norsk Luftambulanse. Det er ikke første gang han henter et barn som har svelget et batteri. Han vet at det haster, og har allerede gitt beskjed til sykehuset om at det kommer en femåring som må røntgenundersøkes. Selv om disse sakene alltid har endt godt på de oppdragene Hapnes har vært med på, vet han ikke hvordan situasjonen er for Ådne nå. Familien Johnsen får beskjed om å komme et stykke ned i veien, til en åpen slette der helikoptret kan lande. Piloten kommer ikke til å slå av motoren. De skal bare være på bakken i de sekundene det tar å få Ådne inn døra. EN LITEN TOMMEL OPP Johne og Turid får alle barna inn i baksetet, før bilen ruller ned veien på Svehaugane i Jelsa. Andrea og John Einar er bekymret for broren sin, men Ådne gråter ikke lenger. Nå er han aller mest spent. Han skal fly helikopter! Snart hører de rotorlyden komme inn over boligfeltet oppe i åsen. Naboene følger også med fra vinduene når pilot Vidar Nordseth setter maskinen forsiktig ned på gresset. På vei inn i helikoptret får Ådne øye på en av naboene i vinduet. Femåringen viser ham tommelen i været, opprømt og optimistisk. To minutter etter landing, løfter helikoptret seg mot himmelen igjen. ––Det å svelge et batteri er en alvorlig situasjon, men dette skal gå bra. Dere skal rett inn på røntgen, forsikrer legen Svein-Arne når de sitter sammen bak i helikoptret. Han avleder Ådnes oppmerksomhet bort fra bekymringen, og over til den fantastiske utsikten. Spør hvilket hus som er Ådnes, og ber ham peke det ut. Det er en rolig og god stemning i den lille

MAGASIN NR. 3 2016

kabinen. Turid er dypt takknemlig for at veslegutten får den aller raskeste veien inn til ekspertene. DET GIKK BRA Ådne var heldig. Røntgenbildene viste at det lille batteriet hadde sklidd rett ned i magen. Men legene ved Stavanger Universitetssjukehus tok ingen sjanser denne kvelden i mai 2015. Ådne ble lagt i narkose, før de gikk inn via spiserøret og hentet batteriet opp fra magesekken. Klokka halv ett var legene ferdige, Ådne sov til neste morgen. Ti på åtte våknet han og ville ha frokost. Etter lunsj var han og mamma på vei hjemover med båten. Og ett år senere kommer Ådne og familien innom luftambulansebasen i Stavanger for å takke for hjelpen – bare noen dager før Svein-Arne Hapnes går av med pensjon som luftambulanselege. De har tatt turen utover fra Jelsa, alle fem. –Selv – om det viste seg at situasjonen ikke var kritisk, kunne vi ikke vite det før Ådne var røntgenundersøkt. Derfor er vi så takknemlige for at dere kom så raskt. Og de løse batteriene mine skal låses inn heretter, sier pappa Johne Johnsen når barna overrekker blomster og sjokolade til helten fra helikoptret. Pilot Vidar Nordseth og redningsmann Ivar Fjeldseth er ikke på basen denne dagen, men takken sendes til dem også. ––Denne gangen var vår oppgave et rent transportoppdrag, det medisinske bidraget kom først på sykehuset. Men det er uansett alltid godt å se at det går bra. Når barn svelger batterier, er det en risiko for at det setter seg fast og gjør stor skade i spiserøret. Heldigvis skjedde det ikke denne gangen, sier Svein-Arne Hapnes – og tar med Ådne inn i hangaren for en nærmere titt på helikoptret. Ådne er en nysgjerrig sjel, alltid på jakt etter noe å oppdage – som den kvelden der hjemme, da han tok skrutrekkeren for å se hva som var bak lokket på den lille radioen. Han er helt klar på hva som skjer neste gang han oppdager et lite batteri. ––Jeg må jo kikke på det. Men jeg skal ikke putte i munnen!

NÅR BARN SVELGER ET BATTERI E t knappebatteri kan sette seg fast i spiserøret, noen ganger uten at barnet selv merker at det sitter der. B atteriet avgir strøm når det kommer i kontakt med de fuktige slimhinnene i det trange spiserøret. E lektrisiteten kan skape alvorlige etseskader på slimhinner og vev, og barnet må derfor til sykehus raskest mulig. V ed mistanke om svelget batteri, skal du ikke forsøke å få barnet til å drikke, kaste opp eller brekke seg. D et viktigste ved svelging av batteri, er å få barnet til lege raskest mulig for å kunne fjerne batteriet på en trygg måte. L egene trenger et røntgenbilde for å fastslå hvor batteriet er, før de eventuelt legger barnet i narkose og får hentet batteriet ut. H vis batteriet sklir rett ned i mage og tarmsystemet, og ikke sitter i klem på ett sted, er situasjonen mindre truende. D ersom et batteri blir sittende i spiserøret lenge, kan det i verste fall etse hull og føre til livstruende skader på indre organer. S elv om skaden i seg selv ikke blir stor, vil den føre til et arr i spiserøret – som kan være krevende å følge opp i ettertid. Mer informasjon får du hos Giftinformasjonens døgnåpne telefon på 22 59 13 00. Kilde: Giftinformasjonen og Helsebiblioteket.no

Familien Johnsen vet noe som ikke alle vet: At det ĂĽ svelge et lite batteri krever rask reaksjon.

FØRST OG STØRST. For snart 40 år siden ble det som i dag er Stiftelsen Norsk Luftambulanse etablert. En ideell pådriverorganisasjon som ville bringe sykehuset ut til pasienten. Basen på Lørenskog var den første, og er i dag den største. I 2016 vil Norsk Luftambulanse AS rykke ut mer enn 2000 ganger fra basen på Lørenskog.

TEKST ERLAND KROKEN FOTO TERJE HEIESTAD

MAGASIN NR. 3 2016

«Dette er landets travleste luftambulansebase. Vi når omtrent 2 millioner mennesker herfra.» ANDREAS HJERT, FLYGER

uksusmedisin. Ikke alle syntes denne ideen var god. Daværende helsedirektør, Torbjørn Mork, kalte det luksusmedisin. En helsebyråkrat sa blant annet at pengene som gikk til legehelikopter heller burde brukes til å skaffe sykehusene flere senger. ––Pasienter som dør før de kommer fram til sykehuset, trenger ikke senger, var ildsjel og lege Jens Moes kontante svar. I løpet av dette første året rykker de ut på 141 ulykker og skader. Redder liv. På vinteren står helikoptret i et vaklevorent teltoverbygg. Ofte er det så kaldt at de er nødt til å sette en gammel kupevarmer inn i cockpiten. Oppdrag får de blant annet ved å høre på politiradioen. Støtten og heiaropene fra folket driver dem frem. I dag, 38 år senere, har Norge en av verdens beste luftambulansetjenester. STATLIG DRIFT OG EN IDEELL PÅDRIVER Norsk Luftambulanse AS driver i dag ni av tolv baser, og fikk nylig kontrakt på alle landets tolv baser fra 2018. Selskapet er heleid av den ideelle pådriverorganisasjonen Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Lørenskog har landets største luftambulansebase med to helikoptre, to mannskap og i sommer, egen bakvakt, som betyr at det er et tredje mannskap som kan gå inn når et av mannskapene for eksempel er flydd ut på tid. Her finner du også landets største medisinske fagmiljø. Basen på Lørenskog, slik den står i dag, ble åpnet i 2005 og ligger bare noen hundre meter unna der det hele startet. Den inneholder hangar til to helikopter. Et helikopter av typen Airbus 135 og ett Airbus 145, en noe større maskin som i hovedsak blir brukt til såkalt sekundærtransport. Det vil si transport av pasienter mellom sykehus. FLYDD UT PÅ TID Det kommer opp en melding fra flyger Andreas Hjert på telefonen rett før vi ankommer basen. I løpet av natten har mannskapet blitt flydd ut på tid. Det vil si at de har hatt så mye å gjøre, vært i luften og nådd taket for hva som er lov. Etter 14 timer må de på «bakken» i 9 timer før de kan melde seg til tjeneste igjen. «Vi ligger nok og sover når dere kommer».

MAGASIN NR. 3 2016

Inne på basen treffer vi redningsmann Kjetil Leknes (42). Han løper på tredemølla. Svetten siler nedover ansiktet. Ved siden av står legehelikoptret Airbus 145 parkert. – Det var travelt i går, ja og det ble sent. Uansett når jeg er i seng, liker jeg ikke å sove utover dagen. Han tørker ansiktet med håndkleet. Ørsta-væringen som jobber fast på Førde-basen, har tatt en ekstravakt på Lørenskog. Siden Lørenskogbasen har to helikoptre, organiseres også mannskapene på hver sin maskin. Internt sier de 1:1 og 1:2. Ellers i landet er det ett mannskap på hver base. Redningsmann Kjetil sitter med nytrukket kaffe ved kjøkkenbordet etter en kjapp dusj når resten av kollegaene kommer ned fra sine soverom. Hvert legehelikopter bemannes med en flyger, redningsmann og en anestesilege. Seks personer som jobber, lever og bor sammen hele døgnet. To sammensveisede team. Snart lukter det ferskt brød. Flyger Andreas Hjert sjekker klokken. Det er 30 minutter til de er operative igjen. Klare til tjeneste. ––Dette er landets travleste luftambulansebase. Vi når omtrent 2 millioner mennesker herfra og har flere av landets største sykehus i vårt område, forteller Andreas Hjert. På denne vakten er han flyger på 1:2, den største maskinen, helikoptret som primært er tiltenkt for overføring av pasienter mellom sykehus. Svensken på 44 år har bakgrunn som siviløkonom, men har siden barnsbein alltid drømt om å fly ambulansehelikopter. Han har, som de fleste flygere i Norsk Luftambulanse AS, bred erfaring og har flydd flere helikopter – og flytyper i flere land. –I– USA hadde jeg en spennende jobb som Learjet pilot, her fikk jeg besøke mange flotte plasser og møte mange interessante mennesker. Jeg fikk blant annet fly Muhammed Ali. Han var et utrolig varmt og koselig menneske med humor og glimt i øyet, ler han. LUFTAMBULANSEAVDELINGEN Den medisinske delen av tjenesten på Lørenskog basen leveres gjennom en egen avdeling ved Oslo Universitetssykehus. Luftambulanseavdelingen, som ledes av Terje Strand. Den består av anestesi leger som bemanner luftambulansebasen på Lørenskog, redningshelikoptret på Rygge, legeambulansen i Oslo, ambulanseflyene på Gardermoen og en spesiell intensivambulanse som benyttes lokalt på Østlandet og når det er

FAKTA BASEN PÅ LØRENSKOG Norsk Luftambulanse AS opererer legehelikoptre på vegne av staten. Basen på Lørenskog er en av ni baser Norsk Luftambulanse AS opererer. B asen på Lørenskog ble åpnet i juni 1978. I 2005 åpnet den nye basen med plass til to helikop tre og to mannskap. H elikoptrene er Airbus 135 og 145. D ekker i hovedsak Østlandet. M ottar årlig ca. 2000 alarmer, hvorav 1200 er ulykker og sykdom, mens ca. 800 er sekun dærtransport. Transport mellom sykehus.

1. Redningsmann i Norsk Luftambulanse AS Kjetil Leknes tar en morgenøkt på mølla. 2. Flyger Andreas Hjert jobbet en periode i USA, hvor han blant annet fløy kjente mennesker. Han husker godt turen med Muhammad Ali. 3. Det er viktig at maskinen er ren.

dårlig vær. Avdelingen har også en rekke spesialsykepleiere i anestesi og intensivmedisin som utgjør grunnbemanningen på ambulanseflyene, intensivambulanse og som koordinerer bestilling av ambulanseflyoppdragene i Sør-Norge. Avdelingen er landets største medisinske miljø for luftambulansevirksomhet. Anestesilege Gunnar Farstad (49) dumper ned i sofaen med en kaffekopp. Han er en av anestesi legene fra denne avdelingen, og sørger for at lege helikopter 1:1 på denne vakten er medisinsk utrustet. Han liker at det er variasjon og ulike oppgaver. ––Jeg liker denne organiseringen godt. Faglig er vi samlet, noe som er svært viktig for videre utvikling og kompetansebygging. Vi har et svært godt miljø, og jeg liker veldig godt at vi er to mannskap på vakt samtidig, slik som det er her på Lørenskog. Det å kunne drøfte saker med en annen lege kollega, redningsmann og flyger synes jeg er helt supert, smiler Farstad. MØTER FOLK NÅR DE ER SOM MEST HUDLØSE Legekollega Marit Hetland er helt enig. Hun har bred erfaring blant annet med internasjonalt arbeid og bemanner den andre maskinen, Airbus 145. Hun har satt seg på en kjøkkenstol. – Det å kunne drøfte ting sammen er utrolig viktig. ––Det er travelt her. Ikke så mye venting, smiler Marit. Begge legene er svært ydmyke i forhold til oppgaven de gjør. – Vi møter folk når de er som mest hudløse, sier Farstad. – Ikke alt er hyggelig. ––Da er vi tilbake. Vi er på vakt igjen, sier Andreas Hjert høyt ut fra kontoret til flygerne. ALARM Stillheten varer ikke så lenge. AMK-sentralen melder om luftambulansens behov i en av Vestfold byene. Rutinene er tydelige. Oppgavefordelingen så klar. Noen få minutter senere er de i lufta. Det går litt mer enn en time før vi hører de kommer tilbake. ––Det gikk fint. Våre venner i ambulansen hadde alt under kontroll da vi kom, sier Kjetil. – Vi har et nært og godt samarbeid med ambulansene. Det viktigste er at pasientene får riktig hjelp, fortsetter han. VIKTIGE VÆRKAMERASTASJONER Martin Olsen (36) ble ansatt som flyger i fjor. Han tar oss med inn i OPS-rommet. Store skjermer henger på veggen sammen med kartverk. Det er herfra de planlegger flyturene når alarmen går. ––Dette her er en ny verden for oss. Han peker på en av skjermene. Bildet viser flott natur og fint vær. Bildet er 15 minutter gammelt og er fra en av værkamerastasjonene. ––Dette er en utrolig viktig nyvinning. Nå kan vi mye raskere beslutte hvor vi skal fly, om vi kan fly, og ikke minst at informasjonen finnes også på nett-

MAGASIN NR. 3 2016

brett og smarttelefoner via egen app, forteller han. Bak ideen står hans flygerkollega Jens Fjelnset. Det ressurskrevende prosjektet, både praktisk og økonomisk, er det Stiftelsen Norsk Luftambulanse som finansierer. Hittil er nærmere 40 slike vær kamerastasjoner utplassert. Livsviktig innovasjon. ALARMEN GÅR Det går ikke mange minuttene etter at vi har forlatt OPS-rommet, før radioen melder alarm. AMK-operatøren ber om assistanse til Hedmarks traktene. Det dreier seg om en fallulykke. Flyger Martin går inn på OPS-rommet. På få sekunder sjekker han informasjonen fra værkamerastasjonene i området de skal fly. Tar med seg utstyr og gjør helikoptret klart. Anestesilege Gunnar og redningsmann Kjetil følger rett etter. Igjen løfter maskinen seg. Det andre mannskapet er tilbake på basen. Flyger Andreas fortsetter kontorarbeidet, mens anestesilege Marit sjekker medisinlageret og at alt er på plass. Redningsmann Arnt Ole Mathisen er yngstemann på laget. Trønderen er 31 år og forteller at han bestemte seg for å bli redningsmann da han var 18 år. Den nasjonale standarden for redningsmenn, som belyser alle krav for å søke jobb som rednings-

PROFILEN JENS MOE Lege Jens Moe vil for alltid være nært knyttet til luftambulansen i Norge. Det som i dag er luft ambulansetjenesten i dette landet, er på mange måter hans fortjeneste. Ideen om å bringe legen ut til pasientene med et helikopter hadde han allerede på slutten av 70-tallet. Initiativtakeren og gründeren av Stiftelsen Norsk Luftambulanse og det heleide operatørselskapet Norsk Luftambulanse AS, startet det hele 2. juni 1978 fra Lørenskog. Her fikk de støtte, hjelp og plass til å være. Jens Moe døde i 2000 bare 56 år gammel.

1. Mannskapet samarbeider tett. 2. Flyger Martin Olsen foran et av bildene som et av værkamerastasjonene nylig har tatt. 3. Anestesilege Gunnar Farstad setter pris på et hyggelig måltid sammen med sine kollegaer. 4. Landets største legehelikopterbase, Lørenskog, åpnet i 2005 og er den eneste med to maskiner.

mann, hadde akkurat kommet ut. Dermed var det bare å printe ut alle sidene og henge dem på veggen i leiligheten. Så var det bare å jobbe hardt og målrettet. Det ble nesten som å lage en sjekk-liste, ler han. I 2013 ble han ansatt i drømmejobben. ROSENBORG-SPILLER Hvis han ikke hadde blitt redningsmann i Norsk Luftambulanse AS, hadde det kanskje blitt fotball på Arnt Ole. – Jeg hadde noen fantastiske år i Rosenborgs juniorstall i 2001-2004. Midt i Nils Arne Eggen-perioden. Fantastisk spennende, smiler han. Helikoptret kommer tilbake etter en times tid. Mannskapet tar etterarbeid med en gang, skriver rapporter og sørger for at alt er klart til neste utrykning. – Det gikk heldigvis etter forholdene bra med gutten, kommenterer flyger Martin. Det nærmer seg middagstid og alle enes om grillkveld. Kjetil og Martin kjører til nærmeste butikk og kjøper inn mat og drikke. – Kanskje vi kan sitte ute i kveld og spise? sier Andreas og kikker ut på sola som nå snart vil skinne på verandaen. FORSINKET MIDDAG Maten er ikke mer enn i hus da alarmen nok en gang går. Mannskapet som er igjen starter likevel med middagsforberedelsene. Hvor lang tid oppdraget tar, vet ingen av dem.

Andreas har fått oppgaven med å forberede grillmaten. Han tenner opp grillen, kutter opp kjøtt og gjør klar. Arnt Ole setter i gang med å dekke på mens Marit finner frem drikke. Det er en deilig sommerkveld. Så meldes alarm igjen. AMK vet godt at det bare er èn maskin på Lørenskog i øyeblikket. De tre forlater middagsforberedelsene umiddelbart og gjør seg klare til livreddende innsats. Få minutter senere flyr de opp mot sommerhimmelen. Retningen er Telemark. Først nærmere klokken 21.30 på kvelden sitter alle sammen rundt middagen. Sola har sunket ned bak grantoppene. – Vi er nøye med å lage oss skikkelig middag. Hyggelig er det også, smiler Gunnar Farstad. Enda det er langt på kveld venter papirarbeid etter middagen. Og det kan hende alarmen går igjen. Dagen nærmer seg slutt. Men det gjør ikke skader, ulykker og plutselig sykdom. Alarmen går totalt seks ganger i timene som kommer gjennom natten til neste dag, får vi høre senere. LUKSUSMEDISIN? Slik er det ofte. Det går i ett. I gjennomsnitt fem til syv ganger fra basen hver dag hele året. Er dette luksusmedisin? – I vår del av verden er ikke dette luksusmedisin. Torbjørn Mork var en reflektert og spennende mann, og jeg er ganske sikker, om han hadde vært blant oss i dag, hadde han sagt noe ganske annet, sier Gunnar Farstad i det vi takker for oss og skal gå. MAGASIN NR. 3 2016

FORSKNING I STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE

STØTTE

Med 23 doktorgradsstipendiater har Stiftelsen Norsk Luftambulanse Europas største forsknings miljø innen avansert akuttmedisin utenfor sykehus. All forskningen har som mål å gjøre luft ambulansetjenesten i Norge bedre, til beste for akutt syke eller kritisk skadde.

Vår satsing på akuttmedisinsk forskning er mulig på grunn av bidrag fra alle våre støttemedlemmer, givere og støttebedrifter. Takk for hjelpen!

FORSKNING

Flere kan overleve hjertestans Mellom 70 og 80 prosent av alle som får plutselig og uventet hjertestans dør. Med støtte fra Stiftelsen Norsk Luftambulanses støttemedlemmer, givere og bedrifter, har doktorgradstipendiat Daniel Bergum gjort funn som kan bedre den dystre statistikken.

TEKST MARIANNE ALFSEN/FELIX MEDIA

jertestans – at hjertet slutter å pumpe blod rundt i kroppen – er en alvorlig komplikasjon i kjølvannet av en rekke sykdommer. Nå viser ny forskning at kjennskap til hvilken sykdom eller tilstand det er snakk om, kan ha stor betydning for utfallet. ––Sjansene for å overleve er større hvis årsaken til plutselig og uventet hjertestans blir avdekket under hjerte- og lungeredning og behandles parallelt, forteller anestesi- og luftambulanselege Daniel Bergum ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Han har tatt doktorgrad finansiert av Stiftel-

MAGASIN NR. 3 2016

BILDER FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES/ISTOCK

sen Norsk Luftambulanse. Tilsammen representerer stiftelsen 25 stipendiater det største forskningsmiljøet for akuttmedisin utenfor sykehus i Europa. Det er støttemedlemmer, givere og bedrifter som gjør forskningen mulig. RAMMER MANGE Plutselig og uventet hjertestans rammer mellom 3000 og 4000 nordmenn hvert år. ––Legehelikoptrene rykker flere ganger daglig ut til det som er eller blir hjertestans. Da har vi bare noen få minutter på oss til å begrense risikoen for varige mén eller død. Med de fleste andre akutte skader og

sykdommer har vi mer tid til å diagnostisere og stabilisere pasienten, forteller Bergum. Selv om hjertestans oftest skjer utenfor sykehus, har han konsentrert sin forskning om tilfeller innenfor sykehusets vegger. Her er nemlig pasientene omgitt av trent helsepersonell, noe som gjør at det finnes gode data fra de aller første minuttene etter hjertestansen. I tillegg er veien til behandling av underliggende årsak kort, slik at det er mulig å studere effekten. ––Dette er et eksempel på forskning og erfaringer inne på sykehuset, som man kan ta med seg ut i felt, påpeker Bergum.

DANIEL BERGUM Alder: 40 Bosted: Trondheim Yrke: Anestesilege og overlege ved Intensivavdelingen, St. Olavs Hospital. Stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, disputerte for doktorgraden ved NTNU 15. april 2016. Bakgrunn: Spesialist i anestesi. Forsker på: Akutt diagnostikk. Effekten av å avdekke underliggende årsaker til plutselig og uventet hjertestans.

«Vi fant en relativt sterk sammenheng mellom at hjertestans teamet gjettet riktig årsak mens de utførte hjerte- og lunge redning, og at det går bedre med pasienten på lang sikt.» DANIEL BERGUM, ANESTESILEGE OG OVERLEGE VED INTENSIVAVDELINGEN, ST. OLAVS HOSPITAL

GRUNDIG KARTLEGGING Først kartla han hvilke underliggende sykdommer pasienter med plutselig og uventet hjertestans ved St. Olavs Hospital i Trondheim led av – i perioden januar 2009 til august 2013. ––Det var viktig å få kartlagt årsakene mer nøyaktig enn det som er gjort i tidligere studier, sier Bergum. Som forventet lå årsaken i selve hjertet i 60 prosent av tilfellene. Omtrent halvparten hadde hatt et større eller mindre hjerteinfarkt, såkalt «klassisk hjertestans». Omtrent halvparten hadde dessuten sjokkbar hjerterytme – rytmeforstyrrelser som kan behandles med hjertestarter og elektrisk sjokk. Overlevelsen i denne gruppen var størst; 50 til 60 prosent. For de resterende 40 prosentene ble hjertestansen forårsaket av tilstander andre steder i kroppen, for eksempel sykdommer i lunger og luftveier, blodpropp, indre blødninger og væsketap. Det er særlig for denne gruppen det vil ha betydning å avdekke den underliggende årsaken tidlig. HENSIKTEN MED HJERTE- OG LUNGEREDNING «Oppskriften» på hjerte- og lungeredning har hovedsakelig to formål: Med brystkompresjoner og munn-til-munn forsøker vi å holde blodsirkulasjonen i gang når hjertet ikke makter dette selv. Med hjertestarter og elektrisk sjokk prøver vi å få hjertet i gang igjen. ––Det er en fornuftig oppskrift, som alle kan følge etter enkel opplæring, legfolk som profesjonelle, sier Bergum. Men, i motsetning til andre akutte tilstander, gir ikke «oppskriften» noen forslag til hvordan man kan avdekke underliggende årsaker. ––Tanken er at ved hjertestans er tiden så knapp, at det ikke er tid til noe annet enn hjerte- og lungeredning. Dette gjelder særlig utenfor sykehus, der diagnostiske muligheter er svært begrenset, sier Bergum. Forskningen hans tyder på at det kan lønne seg å endre praksis: På St. Olavs Hospital ble totalt hver fjerde av de som ble rammet av hjertestans skrevet ut av sykehuset i live.

MAGASIN NR. 3 2016

Der gjenopplivningsteamet fant riktig årsak til hjertestansen, økte sjansen for å overleve den første timen med 33 prosent, mens sjansen for å overleve til utskrivelse fra sykehus økte med 23 prosent. Totalt fant akutt-teamet riktig årsak til plutselig og uventet hjertestans i to av tre tilfeller. STERK SAMMENHENG Bergum beskriver nytten av å avklare årsaken til hjertestans med en skala: I den ene enden har du dem som blir reddet bare man følger oppskriften på hjerte-lunge-redning så godt man kan – tilkall hjelp, start umiddelbart brystkompresjoner og munn-til-munn, koble til hjertestarter. Disse pasientene har en "sjokkbar" hjerterytme og reddes ofte idet de får behandling med elektrisk sjokk fra hjertestarteren. I den andre enden av skalaen finner vi tilfellene der pasienten aldri kommer seg ut av hjertestansen, fordi den underliggende årsaken må oppdages og behandles før hjertet kan komme i gang igjen. ––Hvis pasienten har en stor indre blødning og har blødd så mye at hjertet nærmest er tomt, hjelper ikke hjerte- lungeredning. Blødningen må åpenbart stoppes og pasienten trenger blod eller annen intravenøs væske raskt, før det er mulig å få i gang sirkulasjonen igjen. Eller når et barn har satt en pølse i halsen, med påfølgende hjertestans. Blir pølsen sittende fast i luftveien, får ikke blodet oksygen og dermed heller ikke hjertet og hjernen, forklarer Bergum, og legger til: ––Jo tidligere vi får avklart årsaken og behandlet den, jo større er sjansene for at pasienten overlever hjertestansen. Midt mellom disse ytterpunktene er det en glidende skala for når det å behandle den underliggende årsaken kan få betydning for utfallet. Her er også den underliggende årsaken og behandlingen av den litt mindre åpenbar enn i eksemplene Bergum nevner. For eksempel at en pasient med akutt eller kronisk lungesykdom gis luft og oksygen på en litt annen måte enn én med hjerteinfarkt.

NYE INSTRUKSER? ––Vi fant en relativt sterk sammenheng mellom at hjertestansteamet gjettet riktig årsak mens de utførte hjerte- og lungeredning, og at det går bedre med pasienten på lang sikt, sier Bergum. Nå håper han at resultatene av forskningen vil bidra til at det utvikles instrukser for å systematisk lete etter potensielle underliggende årsaker mens hjerte- og lungeredning pågår. ––Dette gjelder jo mest for profesjonelle, men det kan ha noe for seg å tenke årsaker også for legfolk, sier Bergum. Ta for eksempel barnet som setter en pølsebit i halsen i en barnebursdag. Dersom ingen ser det som skjer, men kun finner barnet med hjertestans, er sannsynligheten større for at luftveien er blokkert enn at det har oppstått plutselig hjertesykdom. Da bør noen sjekke svelget mens andre utfører hjerte- og lungeredning. Men, det hjelper lite å kunne stille rett diagnose på underliggende årsak om man ikke kan behandle den. Innenfor sykehusets vegger kan det meste behandles. Men utenfor sykehuset er både diagnose- og behandlingsmulighetene færre. Bergum hilser derfor velkommen den viktige forskningen og teknologiutviklingen som pågår i det såkalte prehospitale rom, der Stiftelsen Norsk Luftambulanses mange stipendiater bidrar med viktige brikker. ––Samtidig viser forskningen vår at mye av det vi trenger ikke krever avanserte metoder eller teknologi. Viktig informasjon om pasientens akutte og kroniske sykdommer ligger allerede i pasientenes journal. Teknologisk er det enkelt å gi legehelikoptre og legeambulanser tilgang til disse opplysningene mens de rykker ut. Utfordringen er blant annet datasikkerhet, sier Bergum, og avslutter: ––Men i første omgang vil vi komme langt med å ha den samme bevisstheten ved hjertestans, som vi har med alle andre akutte tilstander; at det er viktig å komme til bunns i årsaken. Bare vi har den bevisstheten, kan vi oppnå bedre resultater.

MAGASIN NR. 3 2016

Foto: Privat

UTVIKLING

Tryggere transport med norskutviklet vakummadrass To innovative redningsmenn i Norsk Luftambulanse AS har med støtte fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse utviklet en helt ny vakummadrass.

TEKST OG FOTO ERLAND KROKEN

vert eneste år transporterer luftambulansetjenesten tusenvis av pasienter på båre og madrasser. Ofte henter mannskapet pasienter i ulendt terreng og må bære og løfte fordi ambulansen eller legehelikoptret står et stykke unna. Ved for eksempel nakke-, ryggog bekkenskader er det viktig at pasientene ligger stabilt og rolig. Det kan være en utfordring på en vanlig madrass. ET MÅL – BEDRE TJENESTE FOR PASIENTENE I flere år har redningsmennnene Cato Fjeldet og Stig Olsen i Norsk Luftambulanse AS arbeidet mot et konkret mål: Å finne en madrass som kan brukes i de fleste situasjoner og til de fleste pasienter. Fantes den multifunksjonelle madrassen?

––Vi har i dette prosjektet bare tenkt på en ting: Gjøre det bedre for pasientene, forteller de to idèmakerne, Fjeldet og Olsen. Til sammen har de 19 års erfaring som redningsmenn i luftambulansetjenesten. Erfaringene fra utallige oppdrag ute i felt med pasienthåndtering har formet ideene. FINANSIERT AV STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ––Dette prosjektet hadde aldri blitt gjennomført uten støtten fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Vi er heldige som kan komme med slike ideer og få lov til å gjennomføre dem, forteller Stig Olsen. Sammen med Cato Fjeldet har han jobbet med dette siden 2009. Selv om de jobber på hver sin luftambulansebase, Stig er fast i Arendal, mens Cato jobber på Evenes, har de praktisk løst dette MAGASIN NR. 3 2016

«Ved brudd eller nakkeskader kan en transport hvor kroppen ikke ligger i ro være en smertefull opplevelse.» CATO FJELDET, REDNINGSMANN

med telefonmøter og fysiske arbeidsmøter når det har latt seg gjøre. Mye fritid er det også gått med. I tillegg har de benyttet hele organisasjonen i testing og utprøving i prosessen. ––Er det brudd, nakkeskader og lignende kan det være en smertefull opplevelse for pasienten å oppleve en transport hvor kroppen ikke ligger i ro. Hvis pasienten er i narkose og har pusterør lagt inn i munnen og luftveiene, er det viktig at det ikke løsner. Det samme hvis det er lagt inn venefloner, forteller Cato. Han er og opptatt av transporten av pasientene. ––Tenk hvilken utfordring dette kan være om pasienten for eksempel må bæres igjennom et tjukt skogkratt? Eller hvis han må hentes opp en bratt skrent, fortsetter han. Madrassen de har utviklet løser disse oppgavene. Dette er blitt en flerbruksmadrass som kan brukes på voksne og barn. Madrassen inneholder 99 poser med «plastkuler» sydd sirlig sammen. Når luften trekkes ut blir det vakum og madrassen kan formes slik de ønsker rundt pasienten. Den er svært slitesterk, kan brukes som slede og trekkes over snø og bakke. Den flyter også. ––I våre egne hoder har vi hatt den samme vakummadrassen. Cato og jeg har tenkt veldig likt, smiler Stig. De startet oppgaven med å kartlegge hva som fantes. Vakummadrass i akuttmedisin er ikke nytt. Mye kjente de gjennom jobben som redningsmenn. Hva var bra, hva var dårlig? Etter hvert fikk de tegnet ut ideene sine og fikk laget prøver. Med seg på laget fikk de en leverandør med de rette kontaktene i produsentleddet og stadig nye proto typer ble laget. NØYE MED DETALJENE ––Vi har fått rettet på ørsmå detaljer. For eksempel lagt feste til en stropp litt høyere, fått sydd inn søm noen få centimeter høyere og så videre, og så har leverandøren laget nok en ny prototype. Slik holdt vi på, sier Stig.

MAGASIN NR. 3 2016

FAKTA VAKUMMADRASSEN REDVAC VM90001 M adrassen stabiliserer nakke, rygg, så vel som resten av kroppen. G jelder også barn, spebarn. En fler bruksmadrass. M eget slitesterk I nne i madrassen er 99 poser med «plastkuler» som ligger stabilt. N år luften trekkes ut skapes vakum. Madrassen formes da etter pasienten. M adrassen «låser» pasienten slik at vedkommende ligger helt stabilt. K omfortabel å ligge på. K an brukes som «vanlig» madrass. E r tilpasset å ligge på båre. V eier 6 kilo. Madrassen er utviklet av redningsmennene Cato Fjeldet og Stig Olsen i Norsk Luft ambulanse AS. Prosjektet er helfinansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Takket være støtte fra støttemedlemmer, givere og bedrifter.

En slik madrass må tåle veldig mye. Derfor har testregimet vært nøye. Madrassen har vært dradd over fjell, over gress, tuster, skogbunn, over grus, brukt som pulk etter snøscooter, brukt på isråk og i vann. ––For å la madrassen virkelig få kjørt seg, lot jeg ungene hjemme bruke den som akebrett. Hele åtte unger med vinterstøvler og fullt utstyr holdt på. Gjett om de var kongene i bakken, ler Stig som bor i Trondheim. Madrassen holdt fint. Den nye vakummadrassen er tatt godt imot i miljøet. Nå håper duoen at madrassen vil bli tatt i bruk i luftambulansetjenesten over hele landet. ––Det fortjener pasientene, avslutter Cato og Stig.

1. Redningsmann Stig Olsen i Norsk Luftambulanse AS har sammen med kollega Cato Fjeldet utviklet den nye vakummadrassen, her demonstrerer han bruk til små barn. 2. Under utviklingen av madrassen har det vært viktig å teste under alle forhold, også i vann: Madrassen flyter og egner seg til redning i vann. Foto: Privat 3. Redningsmennene demonstrerer madrassen på voksen person ved Norsk Luftambulanse AS sin base i Arendal. 4. Madrassen egner seg også til transport på snø. Foto: Privat MAGASIN NR. 3 2016

LIVET PÅ VAKT

Forberedt til fantastiske fjellopplevelser TEKST KRISTINE GRØNLI SCHJERVEN FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

MAGASIN NR. 3 2016

Nordmenn går fjellturer som aldri før og stadig flere turgåere trenger hjelp. Redningsmann Christen Tellefsen i Norsk Luftambulanbse AS gir deg gode råd som kan gjøre turen litt tryggere.

hristen Tellefsen ser utover Dovrefjell. Han er en aktiv turgåer, og elsker stillheten og roen det gir å være ute i naturen alene. Han er fjellfører og har vært ute en stormfull natt før. I jobben som redningsmann hjelper han blant annet folk ned fra fjellet. Han jobber ved luftambulansebasen på Dombås i Oppland, en base som er omkranset av populære fjellområder og nasjonalparker som Rondane, Jotunheimen og Dovrefjell. GÅR TUR OVER EVNE I løpet av de siste ti årene har antall søkog redningsoppdrag økt med 65 prosent for Norsk Luftambulanse AS. Økningen skyldes at det er mer populært enn noen

gang å gå i fjellet, og flere enn før drister seg ut på lange og krevende turer. Den vanligste feilen folk gjør, er at de går lengre turer enn hva de er trent for. ––Mange tenker at Besseggen er en enkel tur som alle kan gå, men det er en tøff tur hvis du ikke er godt trent. Vi er relativt ofte ute på oppdrag der en person må hentes ned fra fjellet fordi turen ble for tøff og vedkommende er utslitt. Det er også en del ankelbrudd, mistanke om brudd og overtråkk som gjør at de ikke kommer seg ned fra fjellet. Dette skjer ofte seint på dagen når man begynner å bli ordentlig sliten. Da er det lettere å tråkke over, sier den erfarne redningsmannen. Han anbefaler et rolig tempo, særlig i starten av turen.

––Den første halvtimen går du sakte, mye saktere enn det du har lyst til å gå. Har du lyst på en lang dag og en flott tur, så går du sakte. Mange holder ikke dagen ut hvis de starter for offensivt. Stopp gjerne etter ti minutter og juster antrekket og kle av deg hvis du er varm. Hver gang du har pause kan det være lurt å ta på seg jakke så du ikke blir kald. Ha alltid dunjakka i toppen av sekken. Ta den av igjen når du begynner å gå. PLANLEGG TUREN F or å få en best mulig tur, er det lurt å planlegge litt. Finn ut hvor du vil gå og hvor lang tid det kommer til å ta. Skal du ikke overnatte på hytte, er det viktig å komme seg ned før det blir mørkt. Du kan regne med at du går tre kilometer i timen og 3-400 høydemeter i timen. Er det veldig bratt, må du legge på tiden. Har du med barn under ti år, må du kanskje doble tiden. S ko er et av de viktigste verktøyene du har når du er ute og går i fjellet. For å unngå overtråkk og ankelbrudd, er det viktig med stabile og gode sko. Har du nye sko, bør du først gå dem inn. H a alltid med kart og kompass. Ofte er ikke hodet med. Hodet sier en ting, mens kompasset sier noe annet. Følg alltid kompasset. D et viktigste med alt utstyr er at du har testet det ut på forhånd. L ast ned appen Hjelp 113-GPS. Den forteller deg hvor du er med GPS koordinater. Du kan ringe 113 direkte fra appen, men den krever at du har mobildekning. I Norge kan det være nesten vinterforhold på høyfjellet om sommeren. Si det er seks grader med litt regn og vind. Da blir man fort kald. Ta derfor alltid med tjukk jakke, lue, vanter og vindsekk. Vindsekken er god å ha når du skal sette deg ned for å hvile. Med mye vind kan det fort bli kaldt, og med vindsekken holder du deg varm. Mat og drikke er en selvfølge å ha med, og jeg har alltid med en ekstra sjokolade. Det verste er å gå seg tom på mat. Da blir man fort sliten.

MAGASIN NR. 3 2016

FJELLVETTREGLENE FRA DNT 1 Planlegg turen og meld fra hvor du går. 2 Tilpass turen etter evne og forhold. 3 Ta hensyn til vær- og skredvarsel. 4 Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer. 5 Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre. 6 Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is. 7 Bruk kart og kompass, vit alltid hvor du er. 8 Vend i tide, det er ingen skam å snu. 9 Spar på kreftene, og søk ly om nødvendig.

VÆR OBS PÅ VÆROMSLAG Været er uforutsigbart i Norge, og uvær kan komme brått og plutselig, uten forvarsel. ––Sjekk alltid værmeldingen før du drar ut på tur. Er det meldt dårlig vær og turen er lang, så skal en tenke seg om to ganger før man reiser ut. Det er ikke det at man kanskje ikke klarer turen, men man er mer utsatt hvis noe skulle skje. Hvis man faller, skader seg eller blir syk, så vil det være mindre sjanse for å bli reddet i dårlig vær. Luftambulansen kan ikke fly i all slags vær. Tenk derfor på din egen sikt, hvor langt kan du se, ser du toppene rundt deg? Er du midt i skyene eller er de over eller under deg? Så lenge du er under skyene, er sjansen for å kunne bli reddet god. Er det liten kuling i fjellet, kan det igjen være vanskelig for oss å komme til, sier redningsmannen. Mange steder i fjellet er uten mobildekning. Ha derfor gode avtaler med pårørende og fortell dem hvor du har tenkt til å gå. Det kan også være lurt å unngå lovnader om å ringe på kvelden. ––Vi har sett eksempler der turgåere ikke har hatt dekning på telefonen, men på forhånd lovet familiemedlemmer å ringe. Da kan det fort bli satt i gang rednings aksjoner på personer som selv ikke skjønner at de er savna. Det beste tipset er egentlig å planlegge turen som om du ikke har dekning. En annen ting som kan utløse unødvendige redningsaksjoner, er tursekker liggende i terrenget uten eier.

Luftambulansetjenesten redder stadig ned flere turister

DEN VANLIGSTE SKADEN I FJELLET

Overtråkk Det kan være lurt å ikke ta av skoen. Fjellstøvelen er komprimerende i seg selv. Hvis du tråkker over, bør du snøre støvelen litt hardere. Litt elvesand i en plastikkpose kan være et alternativ til ispose. Om vinteren kan du bruke snø.

Last ned appen «113-GPS», den er tilgjengelig på alle plattformer. Appen hjelper deg med å finne kartposisjonene. Den er god å ha når du er langt hjemmefra og uheller er ute.

DETTE BØR DU HA MED I SEKKEN

Dunjakke / ullgenser

Mat og drikke

Fjellduk / vindsekk

SE VIDEO PÅ VIMEO VIMEO.COM/NORSKLUFTAMBULANSE

Kart og kompass, gjerne en GPS som back-up.

fra fjellet. Mange av dem er ikke godt nok trent for lange fjellturer.

Mange setter fra seg sekken for å gå opp på en topp. Det er aldri lurt. Hvis det plutselig blir væromslag kan det bli vanskelig å finne tilbake til sekken. Og da har du heller ikke tilgang på varme klær og vindsekken. Hvis noen andre da finner ryggsekken, kan du fort bli meldt savnet uten at du er det og det blir satt i gang en større leteaksjon. NYT NATUREN Det viktigste er at folk er ute og bruker naturen, mener Christen. –Det – har blitt mer trendy å gå i fjellet, være aktiv, og det synes vi er veldig bra. Det er viktig for folkehelsa, men med flere folk ute, desto større er risikoen for skader. Vi vil gjerne hjelpe folk i fjellet. Uansett er det alltid alarmsentralen som avgjør om vi i luftambulansen skal ta oppdraget eller ikke. Som privatperson er det alltid bedre å varsle en gang for mye enn en gang for lite, poengterer han. Er mannskapet ute og flyr på oppdrag i populære fjellområder som Besseggen, kan de fort få flere lignende oppdrag. ––Da ser andre en mulighet for å få skyss ned hvis de har et vondt bein eller er utslitt. Vi har også hentet turgåere på Besseggen som har fått angst for høyden.

VÆR EN GOD TURKOMPIS ––For å få en hyggelig tur, må man også ta hensyn til de man går sammen med. Føl på formen og humøret til turkameraten. Velg en enklere fjelltur hvis formen ikke er på topp. Og for all del, ikke gå ifra den andre. Vi hadde en gang en leteaksjon etter en eldre mann. Datteren synes han gikk så seint, så hun gikk i forveien. Noen timer seinere ble faren meldt savnet av datteren fordi han aldri kom. Vi fant han sliten og medtatt bak en stein. Så mitt viktigste budskap er å vise omsorg for de du går sammen med, og tenk at man skal få en hyggelig tur. Og en ekstra sjokolade i sekken skader ingen. Skulle du være så uheldig å få bruk for luftambulanse, er det viktig å oppgi korrekt posisjon til 113. Har du dekning på telefonen, er det lurt å åpne appen Hjelp 113-GPS. Den viser nøyaktig posisjon for der du er. Når luftambulansen kommer, er det viktig å vinke så mannskapet skjønner at det er du som trenger hjelp. Det er også lurt å sikre løse ting i sekken siden det blir mye vind når helikoptret lander. Ikke beveg deg når helikoptret har landet, vent på at mannskapet kommer til deg.

Fløyte, hvis du går deg bort og ikke har dekning på mobilen

Sjokolade

Lue og vanter

Regntøy

MAGASIN NR. 3 2016

Slik kan du støtte oss Støtten vi får fra støttemedlemmer, givere og støttebedrifter gjør at vi kan utvikle og forbedre luftambulansetjenesten i Norge slik at flere liv kan reddes. GAVE VIA NORSKLUFTAMBULANSE.NO Velg «Støtt oss». Her kan du gi enkeltgave eller opprette månedlig fastgiveravtale. KONTO FOR GAVE Bankkonto nummer 1617 20 74689. Oppgi gavens anledning + givers navn/ adresse. Ved minnegave oppgi avdødes navn og pårørendes navn/adresse for takkebrev.

Støttebedriften

Ryfylke Bygg AS i Sauda I Sauda kommune i Rogaland holder tømrerbedriften Ryfylke Bygg AS til. I mer enn 15 år har bedriften bygget hus, hytter, påbygg, skiftet vinduer og tak blant annet. Kundene er private, offentlige etater, institusjoner og organisasjoner. Daglig leder Asle Rafdal leder bedriften som også har satset mye på hytteutvikling. I 2014 ble bedriften støttebedrift til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hvorfor valgte Ryfylke Bygg AS å støtte Stiftel sen Norsk Luftambulanse? Vi bor i en kommune som ligger et godt stykke fra de store sykehusene og er avhengig av luftambulansetjenesten. Ofte jobber vi på fjellet uten veiforbindelse. Vi støtter veldig opp om oppgaven om å få en stadig bedre luftambulansetjeneste.

Asle Rafdal (t.v.) og byggmester Roger Hauge.

Hva er det viktigste å gjøre i din bransje for å unngå skader og ulykker? Det viktigste er at hver enkelt daglig tenker sikkerhet for seg og sine kollegaer. Videre må vi ha rett sikkerhetsutstyr og prosedyrer.

Hvor viktig er det, synes du, at landet har en god luftambulansetjeneste? For alle i Norge som bor litt utenfor de store sykehusene er luftambulansen en del av vår trygghet i hverdagen. Den tryggheten er veldig viktig.

FASTGIVER Faste gaver kan enkelt gis pr. avtalegiro eller ved å motta giroer. De fleste av våre fastgivere bidrar med månedlig støtte. Ta kontakt med medlemsservice 64 90 43 00 eller se norskluftambulanse.no, «Støtt oss». GAVE PÅ SMS Send TID til 2380 og du støtter med kr 200. STØTTEMEDLEM Ønsker du å støtte oss ved å bli støttemedlem, bruk SMS og send MEDLEM til 09044, se www.norskluftambulanse.no eller kontakt medlemsservice telefon 64 90 43 00. STØTTEBEDRIFT Bli støttebedrift ved å gå inn på norskluftambulanse.no, samarbeid med bedrifter. INFO For informasjon om minnegaver og testamentariske gaver, kontakt medlemsservice 64 90 43 00.

MAGASIN NR. 3 2016

Flott gave fra Iron Mountain Norge AS Støtte en god sak. Da selskapet Iron Mountain Norge AS skulle velge å støtte en ideell organisasjon, valgte de Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Det globale selskapet, som har Norgeskontor i Stavanger, driver stort innen å redusere ineffektivitet, risiko og kostnader knyttet til

forvaltning av fysisk og digital informasjon. Administrerende direktør, Andreas Heldal Lund, er tydelig på hvorfor de bidro på denne måten. – Vi ønsker rett og slett å støtte en god sak. Stiftelsen Norsk Luftambulanse er nettopp det, smiler han.

DEMONSTRASJON TIL ETTERTANKE

Bilkollisjon i 80 kilometer i timen TEKST ERLAND KROKEN

olvo har et fremtidsmål om at ingen skal omkomme eller bli skadet i deres biler. Da Jensen & Scheele Bil AS i Halden tidligere i sommer fylte 25 år, viste de kundene sine sammen med Stiftelsen Norsk Luftambulanse hva som skjer under en kollisjon i 80 kilometer i timen. Det ga ettertanke. I forbindelse med jubileet ville de støtte en ideell organisasjon, og gjøre noe overfor kundene. ––Vi bestemte oss for å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Organisasjonens arbeid for å redde liv, forske og utvikle, og ikke minst fokus på trygghet, stemmer godt med hva vi er opptatt av, sier daglig leder Roger Jensen. Derfor valgte bedriften å støtte stiftelsen. BILDROPP FRA KRAN Den kraftige mobilkranen står med fire brede festeføtter og en kran på titalls meter opp i luften. Langt der oppe henger en bil i kjetting. Det minner om en diger fiskestang med kraftig sluk. Det er helt stille og folk stirrer opp. Faginstruktør fra stiftelsen, Bjørn Stolt løsner bilen og etter et par sekunders fall dundrer bilen i asfalten med et brak så bakken gynger under oss. Bilen velter over på siden, fullstendig smadret. Fronten er trykket inn, rattstamme er skjøvet inn i kupeen, ruter er knust. Det er godt det ikke satt mennesker inne i bilen. ––Dette er svært realistisk en front i front med to tilnærmet like biler, kollidert i 80 kilometer i timen, sier Bjørn Stolt over høyttaleranlegget. Folk stimler sammen rundt bilvraket. Det er tydelig det gir ettertanke å se hva som skjer under en slik kollisjon. Det er dette Volvo jobber så mye med for å unngå.

SE VIDEO PÅ VIMEO VIMEO.COM/NORSKLUFTAMBULANSE

Slik så bilvraket ut etter demonstrasjonen.

––Folk må kjøre fornuftig og trygt. Volvo er opptatt av å utvikle trygge biler om uhellet likevel er ute, forteller daglig leder Roger Jensen. Han sier at for eksempel Volvos nyeste toppmodell XC90 inneholder mye nytt i sikkerhetssystemer og teknologi, blant annet automatisk brems etter kollisjon, forsterket kupe, sammentrykkbar rattstamme og en rekke andre nyutviklinger. ––I 2020 er målet at ingen skal skades eller være i dødsrisiko i en Volvo, sier han. ––Vi synes det å samarbeide med og støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse på denne måten, har vært veldig hyggelig og lærerikt. Da jeg gikk rundt etter arrangementet hørte jeg flere kunder snakke om det de nettopp hadde sett, avslutter Jensen.

JENSEN & SCHEELE BIL AS S tøttet Stiftelsen Norsk Luftambulanse med en jubileumsgave i forbindelse med 25 års jubileet. S elger nye og brukte biler, forskjellige merker. K året til landets beste Volvo-forhandler 16 ganger.

MAGASIN NR. 3 2016

Kokken Kent Arntzen besøker flyger Martin Olsen ved Norsk Luftambulanse AS sin base på Lørenskog.

NYANSATT FLYGER

Evaluering på kjøkkenet Før han fikk tilbudet om drømmejobben som flyger i Norsk Luftambulanse AS, måtte Martin Olsen (36) gjennom noe han ikke hadde tenkt så mye på: Kjøkkentjeneste! TEKST ERLAND KROKEN

Å være flyger i luftambulansetjenesten er en attraktiv stilling. Det er alltid mange søkere når det en sjelden gang er utlyst ledige stillinger, og det er en tøff oppgave å velge de rette. Derfor arrangeres praktiske øvelser og oppgaver, ofte for en gruppe. En slags finale. Slik var det på Torpomoen, trenings- og øvingssenteret i Hallingdal i desember i fjor. – MØT OPP PÅ KJØKKENET En slik «finale» betyr tett program, og mye de aktuelle søkerne skal igjennom. I det store og hele handler det om saker som har med det å være flyger i luftambulansetjenesten å gjøre. Uventet var derfor beskjeden om at de skulle møte opp i kantinen. Her ble de møtt av kokken Kent Arntzen. ––Jeg må innrømme at den oppgaven så jeg ikke på forhånd. Kent delte ut oppgaver

MAGASIN NR. 3 2016

FOTO TERJE HEIESTAD

hjelper de andre? Blant annet. Dette er viktig kompetanse for en flyger hver eneste dag. Her er kokken Kent en kjemperessurs for oss, forteller Hande. Kokken Kent synes på sin side det er veldig hyggelig å treffe den nyansatte flygeren Martin igjen. HANDLER OM ANNET ENN ––Min rolle var å gi en evalueMATLAGING ring tilbake og jeg synes det er Sjefflyger Thor Jarle Hande Kokk Kent Arntzen flott å se at Norsk Luftambui Norsk Luftambulanse AS i Hallingdal Catering. lanse AS tar dette så alvorlig at var med på denne ansettelselv kjøkkentjeneste vektlegges, smiler Kent sesrunden. Han forteller at denne spesielle ––Når du ga beskjed om at nå må dere øke oppgaven ikke handler så mye om mat eller tempoet, og samtidig ba du oss om å gjøre kjøkkenkunnskaper. –Dette – er en oppgave hvor sosiale ferdigheter noen nye oppgaver, tenkte jeg, at nå må jeg ha fokus på flere steder, ler Martin som har kommer inn. Hvem tar initiativ, er nysgjerrig, hatt travle dager etter at han ble ansatt. finner løsninger? Og hvem er omgjengelig og og satte oss i gang. Jeg startet med å skrelle poteter og løk, ordnet så godt jeg kunne, sier Martin Olsen, en blid og relativt nyansatt flyger, da vi treffer han på basen på Lørenskog et halvår senere.

Kongelig beskytterskap for Stiftelsen Norsk Luftambulanse H. K. H. Kronprinsen vil fram til desember 2020 være beskytter for Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

i er stolte over at H.K.H Kronprinsen ønsker å være beskytter for en pådriverorganisasjon som hele tiden jobber for å gjøre luftambulansetjenesten i Norge bedre, sier generalsekretær Hans Morten Lossius. Ordningen med beskytterskap fungerer som en anerkjennelse av organisasjoner og arrangementer innenfor viktige områder i samfunnslivet.

––For oss er det en anerkjennelse at Kronprins Haakon ønsker å være vår høye beskytter. Det betyr at jobben vi gjør er viktig og blir lagt merke til, sier Lossius. Med over 20 doktorgrads stipendiater er Stiftelsen Norsk Luftambulanse et av Europas største forsknings miljøer innen akuttmedisin. Målet er å bringe sykehuset u t til pasienten.

Under Semiaden i Asker i 2009 fikk Kronprins Haakon være med på en underhengende demonstrasjon. Foto: Norsk Luftambulanse MAGASIN NR. 3 2016

LEDERPORTRETTET

«Skal være best på service» Roger Jensen og Jensen & Scheele Bil AS valgte å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse i forbindelse med sitt 25-årsjubileum. TEKST OG FOTO ERLAND KROKEN

JENSEN & SCHEELE BIL AS I HALDEN K året til Volvos beste forhandler 16 ganger. S elger nye og brukte biler. E ies av gründerne, Roger Jensen og Arne-Henning Scheele. A nlegget ligger langs hovedveien inn mot Halden sentrum. C a. 45 ansatte. 3 00 millioner kroner i omsetning i 2015. S olgte 270 nye Volvoer i 2015, og ca. 800 bruktbiler.

I forbindelse med at Jensen & Scheele Bil AS fylte 25 år i år, valgte bedriften å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hvorfor gjorde dere det? Vi synes organisasjonen gjør en flott og viktig jobb. Volvo er kjent for sitt sikkerhetsog trygghetsarbeid, det vet vi at stiftelsen er opptatt av også. Og at organisasjonen bidrar til at flere skal kunne overleve gjennom sitt arbeid, er noe vi gjerne støtter. Hvordan tar en bilforhandler i Halden samfunnsansvar? Vi gjør det på mange måter. Støtter Stiftelsen Norsk Luftambulanse for eksempel. Det å bidra lokalt er noe vi brenner for. Vi heier på lokal idrett og kultur, og er med på mye. Viktigst er likevel å skape et bærekraftig selskap med godt arbeidsmiljø som bidrar tilbake i samfunnet. Hvordan jobber dere med HMS og et godt arbeidsmiljø?

MAGASIN NR. 3 2016

ROGER JENSEN Alder: 56 Yrke: Daglig leder. Bakgrunn: Drevet med bil hele livet. Startet Jensen & Scheele Bil AS i 1991 sammen med Arne-Henning Scheele. Har tatt all etterutdanning og kurs i Volvo-verdenen. Bor: Halden Familie: Gift og en voksen datter. Fritid: Liker å lage mat.

Dette er satt skikkelig i system hos oss. Vi har blant annet en egen Jensen & Scheele skole som alle må igjennom. Rutiner er viktig, og å skape en arbeidsplass hvor ansatte gleder seg til å komme på jobb, er noe vi jobber for hver eneste dag. Hos oss er god service satt i fremste rekke. Vi har et mål om å være best på service, uansett bransje. Hva er ditt suksesstips på nettopp dette til andre ledere? Vær nysgjerrig. Besøk andre bedrifter, selv om det ikke er i egen bransje. Hva gjorde de bra? Hvorfor fungerte dette? Vi har blant annet besøkt Disney-konsernet i USA. Skap en god og inkluderende kultur for medbestemmelsesrett. Har du selv opplevd Norsk Luftambulanse under oppdrag med legehelikopter? Nei, heldigvis.

Støttemedlemskap i Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar til å styrke og utvikle akuttmedisinsk beredskap i Norge Stiftelsen Norsk Luftambulanse har som formål å fremme akutt medisin. Dette gjøres blant annet gjennom å: remme den spesialiserte F akuttmedisinske utrykningstjeneste enten med lege helikopter, fly, båt eller bil tøtte tiltak som fremmer S akuttmedisin i ambulanseog primærhelsetjenesten tøtte tiltak som styrker S den akuttmedisinske behandlingskjeden fra skadested til definitiv sykehusbehandling remme førstehjelpsF opplæring for legfolk, prehospitalt personell og for medisinsk personell tøtte og drive akuttmedisinsk S forskning

SKATTEFRADRAG FOR GAVER Gaver til Stiftelsen Norsk Luftambulanse på til sammen kr 500 – 25 000 per år (2016), gir deg rett til skattefradrag. Det er kun pengegaver som er fradragsberettiget. Kjøp av produkter, medlemskontingent og lignende kan ikke trekkes fra.

FORDELER FOR STØTTEMEDLEMMER (gjeldende fra 1.1.2016) Støttemedlemmer har mulighet for medisinsk rådgivning og assistanse under reiser i utlandet, kan ta gratis førstehjelpskurs og motta stiftelsens magasin. ALARM- OG RÅDGIVNINGSSENTRAL VED MEDISINSKE PROBLEMER PÅ REISE I UTLANDET Støttemedlemmene kan 24 timer i døgnet kontakte alarmsentralen for utlandet. Alarmsentralen er betjent av sykepleiere og leger som gir medisinske reiseråd og assistanse til våre støttemedlemmer hvis det i forbindelse med reiser i utlandet oppstår situasjoner hvor dette er nødvendig. ASSISTANSE AV SYKEPLEIER UNDER SYKEHUSOPPHOLD I UTLANDET Støttemedlem som blir uventet syk eller skadet under reiser i utlandet og innlagt på sykehus kan, hvis det finnes grunnlag for det, få assistanse fra stiftelsens sykepleiere. Vår tilsendte sykepleier kan, i samarbeid med det lokale sykehuset, bistå med sykepleie, forståelse av medisinsk informasjon og andre hjelpetiltak på det praktiske og medmenneskelige plan i en vanskelig situasjon for pasient og pårørende. Beslutning om assistanse og hvordan assistanse best kan gis, tas utelukkende av stiftelsens sykepleiere og leger. Støttemedlemskapet er ikke et alternativ til reiseforsikring. For å kunne få tilbud om assistanse fra sykepleier må støttemedlemmet ha gyldig reiseforsikring som dekker kostnadene ved sykehusopphold og hjemtransport.

Det ytes ikke assistanse fra sykepleier til destinasjoner hvor det er fare for krig, lokale konflikter, naturkatastrofer, epidemier eller der Utenriksdepartementet fraråder reise. Der stiftelsen mener det er fare for vårt personells sikkerhet og helse gis heller ikke slik assistanse. Det samme gjelder for behandlingsreiser og ekspedisjoner. LÆR Å REDDE LIV Alle medlemmer får tilgang til et nytt web-basert kurskonsept, AKUTT-ABC. Kurset gir grunnleggende kompetanse i ulike livreddende tiltak ved livstruende hendelser. MAGASIN Alle støttemedlemmer får kostnadsfritt tilsendt et magasin med informasjon om vårt arbeid. KATEGORIER STØTTEMEDLEMSKAP Stiftelsen Norsk Luftambulanse utsteder støttemedlemskap til enkeltpersoner, ektepar/samboere og familier med bostedsadresse i Skandinavia. A. Enkeltpersoner B. Ektepar/samboere eller 1 voksen og 1 barn C. Familie Barn omfattes av medlemskap til første forfall etter fylte 20 år. GULL-, SØLV- OG BRONSEMEDLEMSKAP Bronsemedlemskap oppnås etter 5 år, sølvmedlemskap etter 10 år og gullmedlemskap etter 15 år.

Returadresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse Postboks 253, 1441 Drøbak

Støtt Stiftelsen Norsk Luftambulanse! Motta neste års kalender som takk.

e flotte bildene i årets kalender er tatt av våre støttemedlemmer og andre støttespillere. Bildene er plukket ut etter en fotokonkurranse. Kalenderen er A3-format når den er brettet ut, og med god plass til å notere dine avtaler og andre ting du ønsker å huske. Sammen med kalenderen følger en multifunksjonell hals med refleks. Den er fin å ha på kalde dager og når det er mørkt.

Foto: Daniel William Verstegen

Foto: Jose Carlos Pessoa Figueiredo

GÅ INN PÅ NORSKLUFTAMBULANSE.NO OG GI DIN STØTTE I DAG!

sen

Foto: Arild Søren

Foto tatt om natten med Norsk Luftambulanses avanserte værkamera

NOVEMBER Uke

mandag

tirsdag

onsdag

torsdag

fredag