a product message image
{' '} {' '}
Limited time offer
SAVE % on your upgrade

Page 1

MAGASIN AKUTTAKSJONEN

Appen som kan redde liv Hjelp de som skal hjelpe deg – last ned og aktiver gratisappen Hjelp 113. LES MER PÅ SIDE 4, 14 OG 27


ANSVARLIG UTGIVER Stiftelsen Norsk Luftambulanse

DESIGN Spoon Agency

ISSN 1503-951X

Bankgiro for gaver

ANSVARLIG REDAKTØR Hans Morten Lossius

TRYKK Ålgård Offset

MARKEDSAVDELINGEN Telefon: 64 90 43 00

1617 20 74689

REDAKTØR Randi J. Buckley

OPPLAG 340 000

E-post: post@norskluft­ambulanse.no

Vipps

REDAKSJON Vibeke Buan og Erland Kroken

PROSJEKTLEDER AKUTTAKSJONEN Karl Magnus Rohde-Næss

Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo

2113

Stiftelsen Norsk Luft­­ambulanse er en ideell o ­ rganisasjon med rundt 300 000 støttespillere og over 4200 støttebedrifter.

FOTO  OLE MARTIN WOLD

Om Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse

LEDER

Ingen redder liv alene, men med tele­ fonen kan du varsle de som kan hjelpe.

Målet er å utvikle luft­ambulanse­tjenesten gjennom­forskning, under­visning og utviklings­prosjekter til beste for akutt syke og alvorlig skadde.

Når det haster

Datterselskapet Norsk Luftambulanse AS drifter alle landets 12 baser for legehelikopter på vegne av staten. Norsk Luftambulanse AS er operatør på alle landets tolv baser for legehelikopter.

Når noen blir akutt syke eller alvorlig skadet, er det ikke alltid lett å vite hva vi skal gjøre. Samtidig vet vi at innsatsen fra dem som tilfeldigvis befinner seg i nærheten, er svært viktig i minuttene før helsepersonell ankommer.

Vårt oppdrag

I

Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade.

en akutt situasjon er det lett å bli stresset. Kanskje er det noen du er glad i som trenger hjelp. Da er det ikke alltid enkelt å vite om du skal ringe fastlegen, legevakta eller 113-sentralen. Mange er kanskje redd for å gjøre noe galt. Det kan også være vanskelig å forstå alvoret i situasjonen, og det kan være utfordrende å håndtere det som skjer. Alt dette vet de dyktige fagfolkene på 113-sentralen. Når du ringer 113, sitter det spesialtrente operatører i den andre enden. De avklarer alvorlighetsgraden og hvilken hjelp som skal sendes, og de forteller deg hva du skal gjøre mens du venter.

Vi leder an utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akutt­ medisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette. Vår forskning og utvikling redder liv.

2

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

På side 27 får du vite hvordan appen fungerer.

Sammen med dette magasinet finner du

113

også Akuttkortet, som forteller deg når du Medisinsk nødtelefon alltid skal ringe 113: Du skal alltid ringe 113 ved: Ved bevisstløshet, Bevisstløshet Sterke brystsmerter sterke brystsmerter Store pustevansker og store pustevanPlutselig problem med å prate, smile eller løfte sker, for eksempel. Alvorlig skade, store blødEller hvis noen plutninger eller voldsomme akutte smerter selig får problemer med å prate, smile eller løfte – det kan være symptomer på hjerneslag, noe du kan lese om i dette magasinet. Du kan også lese om hvordan du kan snakke med barna dine om hvordan de kan ringe etter hjelp hvis noen blir akutt syke eller alvorlig skadet. Og så kan du lese om Varslevettreglene. Her har vi samlet noen nyttige tips som vi håper gjør deg litt bedre rustet hvis du kommer i en situasjon hvor du må ringe 113. God lesing!

Hans Morten Lossius Generelsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

3

A KU T T KO RT

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har et av Europas største forsk­ning­s­­­­­­miljøer innen akutt­medisin utenfor sykehus.

Hvis du i tillegg laster ned gratisappen Hjelp 113 får nødetatene vite akkurat hvor du er – slik at hjelpen kan komme enda raskere fram.


ILLUSTRASJON  ADAM DEVARNEY

Varslevettreglene

4 Ha alltid med deg mobiltelefon og nødlader på tur. Hold mobilen tørr og varm. ​LES MER PÅ SIDE 14

1 Er du redd for at liv eller helse er i akutt fare – ring 113.​

5 Tenk på din egen og andres sikkerhet​.

HAR DU VARSLEVETT?

LES MER PÅ SIDE 28

6

Bli værende hos den syke eller skadede når du ringer 113 og helt til hjelpen kommer​

Her har vi samlet noen tips og råd som vi håper gjør deg litt bedre rustet hvis du kommer i en situasjon hvor du må ringe 113. 3 2

Snakk med alle i husstanden om hvordan både barn og voksne kan tilkalle hjelp hvis det trengs​. LES MER PÅ SIDE 6 OG 12

7 Følg rådene fra 113-sentralen, og hold deg rolig​. Last ned og aktiver gratisappen Hjelp 113.

LES MER PÅ SIDE 18

LES MER PÅ SIDE 14 OG 27

4

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

5


SLIK KAN BARN LÆRE Å VARSLE Barn kan redde liv, hvis de vet hvordan de skal varsle. Med 113-appen er den store oppgaven lettere, da slipper de å forklare hvor de er. TEKST OG FOTO  CHRISTINA SKREIBERG

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

7


Barn og varsling

«Storebroren min brakk armen sin en gang og da måtte vi ringe ambulansen.» MAI (5)

E

n gruppe barnehagebarn sitter rundt et bål i Nordmarka og spikker. Like bortenfor leker tre jenter i en hengekøye, noen barn klatrer i trær mens en annen gruppe leker rundt barnehagens lavvo. Barnehagebarna, som går i Heftyes barnehage i St. Hanshaugen bydel i Oslo, går på naturavdeling, og tilbringer tre av fem ukedager i skogen. De er vant med å være ute i all slags vær, og bål, spikkekniver og å hoppe fra trærne er hverdagskost. Denne snøfrie vinterdagen har vi blitt med dem ut i det fri for å høre hva barna vet om det å varsle, hvis noe akutt skulle oppstå. Og hva tenker de om ambulansepersonellet? 


– Jobben til de som kjører ambulanse er å fikse folk! De syr igjen folk, og sjekker om hjernen er blitt skadet og sånn. Og så kjører de dem til sykehuset, sier Elly (5). Barn i fargerike kjeledresser har samlet seg rundt bålet, alle nikker ivrig, flere rekker opp hendene, her er det mange som vil fortelle:
 – Storebroren min brakk armen sin en gang og da måtte vi ringe ambulansen. Og en jeg kjenner falt ned fra et tre og da fikk han veldig vondt i hodet og da måtte vi også ringe ambulansen, forteller Mai (5), mens hun spikker iherdig. Anna (5) fortsetter: 
 – En gang hadde jeg feberkramper inni i meg, og da måtte mamma ringe ambulansen. De tok meg med til sykehuset, og da kom tvillingsøsteren min på besøk.

8

I naturen. Barna fra en av naturavdelingene ved Heftyes barnehage i Oslo drar til en fast plass i Nordmarka tre dager i uken. Fra venstre Lillia (3), og førskolejentene Luna (5), Elise (5) og Mai (5). 


«Å varsle, og også elementær førstehjelp, kan læres til barn helt ned i barne­hagealder.» KJELL OTTO FREMSTAD

– En gang klatret jeg og da fikk jeg et sår, og da måtte jeg på legevakten, og så måtte jeg sy. Det var forferdelig selv om mamma holdt meg. Men jeg tør egentlig ikke snakke om det, for jeg blir så kvalm av å tenke på blod, fortsetter Elly. 
 – Men vet dere hvordan man kontakter ambulansen, hvis noe skjer? 
 – Neeeeei, svarer alle i kor. 
 – Kanskje man kan rope skikkelig høyt etter den, foreslår en. 


HVOR TIDLIG KAN DET LÆRES? 
 Men hvor tidlig kan man lære barn å varsle? – Å varsle, og også elementær førstehjelp, kan læres til barn helt ned i barnehagealder, forteller Kjell Otto Fremstad, seksjonssjef for utdanning i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. – Det er viktig å lære barn å varsle. Barn helt ned i fireårsalderen kan ha en god forståelse av at noe akutt kan oppstå, sier Fremstad, som har undervist barn i førstehjelp over flere år og i tillegg er Paramedic ved ambulansetjenesten Oslo

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

9


Barn og varsling

Tips Vil du vite mer om førstehjelp for barn?

Den lille førstehjelper Et læreverk for grunnskolen og barnehagen som inneholder teori, praksis og øvelsesmateriell tilpasset alder. Et verktøy som skolene og barnehagene kan bruke.

Førstehjelp-spill fra Norsk Folkehjelp Norsk Folkehjelp har utviklet et spill på nett, hvor barna kan øve seg i førstehjelp.

Henry-sett fra Røde Kors Røde Kors har utviklet et Henry-sett, som er et pedagogisk læringsopplegg utviklet for barn mellom 3-6 år.


WWWW.FOLKEHJELP.NO

WWW.RODEKORS.NO WWW.FACEBOOK.COM/HENRYRODEKORS

WWW.DENLILLEFORSTEHJELPER.NO

Husketid. Elly (5) viser kunstner i barnehagens selvlagde huske.

Universitetssykehus.
– Barn tar ting ufattelig fort. Jeg anbefaler foreldre å lære barna sine koden på telefonen sin, og hvordan de bruker 113-appen. Det er lurt å legge den gule appen helt foran på skjermen, slik at barna vet hvor den er. Den kan man åpne sammen med barna, slik at de er helt sikre på hvordan de finner den, anbefaler Fremstad. – Det går an å ringe nødnummer når telefonen er stengt, men det fantastiske med appen er at man slipper å forklare hvor man er, ettersom appen er GPS-innstilt og vil finne lokasjonen det ringes fra. Her kan man spare verdifulle minutter. Ute i marka, på fjellet, eller generelt når man er ute i naturen er dette spesielt gunstig. Appen har blitt et kjempeviktig verktøy for nødsentralene, sier Fremstad.

VANT MED AMBULANSER Barnehagegruppen fra Heftyes barnehage er vant med å se både ambulansebiler og

10

Frie tøyler. – Barna får lære å bruke og ha respekt for skarpe kniver, sier Shamat Tewolde.


«Her får barna ganske frie tøyler. Barna får spikke, og får lære å bruke og ha respekt for skarpe kniver, mens en voksen sitter ved siden av.»

ambulansehelikoptre, ettersom barnehagen ligger noen hundre meter unna Ullevål sykehus. Daglig kikker de opp når et helikopter flyr over barnehagen, og flere ganger har de vært og kikket på landingsplassen til helikopterne.

– Ambulanser er skikkelig bra, for de hjelper folk, sier James (4) før han løper bort til en hytte lagt av tynne trestammer. De andre nikker enig.

Helikoptervant. Barnehagegruppen fra Heftyes barnehage er vant med å se både ambulansebiler og ambulansehelikoptre, ettersom barnehagen ligger noen hundre meter unna Ullevål sykehus. Daglig kikker de opp når et helikopter flyr over barnehagen. Her sitter Elise (5), Luna (5), Mai (5), Elly (5) og James (4).

starter, jo bedre. De får utfolde seg i naturen, sier Tewolde. Før de skal tilbake til mer urbane omgivelser like ved Ullevål sykehus blir barna vist hvordan appen ser ut. Og forklart at den kun skal brukes hvis noe alvorlig har skjedd. Barna nikker. 
- En gang fortalte pappaen min om en som ropte «ulv, ulv» flere ganger, og folk kom for å hjelpe, men det var bare tull. Og da det faktisk var ulv, var det ingen som kom, forteller Mai.

SHAMAT TEWOLDE

Jentene som spikker skal flytte seg fra ett sted til et annet, og legger knivene fra seg og inn i sliren, før de reiser seg. Når de har satt seg ned igjen, tar de dem frem. – Det er veldig bra at dere la fra dere knivene før dere reiste dere, kommenterer pedagogisk leder, Shamat Tewolde. 
 – Her får barna ganske frie tøyler. Barna får spikke, og får lære å bruke og ha respekt for skarpe kniver, mens en voksen sitter ved siden av. Vår filosofi er at jo tidligere de

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

LURT Å ØVE 
 Men, hvordan kan man lære barna å beholde fatningen, hvis noe skulle skje?   Kjell Otto Fremstad tipser om at det er lurt å øve:  – Det er veldig lett å bli stresset hvis det skjer noe alvorlig, og spesielt ubehagelig er det for et barn å se de voksne bli syke. Men hvis man har øvd på det på forhånd, vil de være forberedt på å håndtere en akuttsituasjon. Og bruker de appen, slipper de å også

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

«Det er veldig lett å bli stresset hvis det skjer noe alvorlig, og spesielt ubehagelig er det for et barn. Men hvis man har øvd på det på forhånd, vil de være forberedt på å håndtere en akutt situasjon.» KJELL OTTO FREMSTAD

forklare hvor de er, noe som kan være spesielt vanskelig for barn. Lær gjerne barnet å snakke tydelig, og til å ikke legge på før de får beskjed. Nødsentralen vil gjerne holde kontakten med barnet til ambulansen er på plass, sier Fremstad.  – Noen foreldre er kanskje skeptiske til å dele koden til telefonen med sine barn. Men jeg erfarer at mennesker som ikke har opplevd så mye vondt selv, og ikke tenker at noe kan skje, er de mest skeptiske. De som har sett noe alvorlig skje har en helt annen respekt. Jeg har delt koden med barna mine, for hvis barna kan klare å ringe etter hjelp, fremfor å stå der uten å kunne gjøre noe, kan det redde liv. Det har dessverre skjedd at barn har vært tilstede og vi har kommet for sent. I slike situasjoner handler det nesten alltid om å rekke dit tidsnok, og da må de som varsler vite hva de skal gjøre, så vi ikke mister verdifulle minutter.  – Og så håper jeg barna vet at det ikke er farlig å ringe. 113 er der for å hjelpe! 

11


Barn og varsling

«Blir noen du er glad i dårlig, så må du ringe ambulansen med en gang. Det er ikke noe farlig, og det redder liv!» JOHAN (11)

AMK. Medisinsk nødtelefon 113. Ja, hallo, jeg klarer ikke prate lenger.  Hei. Jeg er sykepleier og jobber der hvor ambulansen er. Skjønner du at mammaen din er blitt litt syk?  Johan (8): Ja... Jeg er kjemperedd.  Det skjønner jeg. Hva heter du for noe?  AMK:  Jeg heter Johan.  Johan: Så bra. Du. Johan? Ambulansen er på vei opp til dere.  AMK:  Ja.  Johan:  Kan du hjelpe meg litt? Hvis du ser på mammaen din. AMK: Kan du du be henne om å lage bollekinn?  Lag bollekinn. Ja, hun gjør det nå.  Johan:  Er det likt på begge sider?  AMK:  Jeg vet ikke... Nei, det er ikke det.  Johan:  Hvilken side er det ikke bolle på, Johan?  AMK: Høyre side, ja. Johan: AMK: Mone: AMK:

TEKST  LARS HELGERUD  FOTO  FREDRIK SOLSTAD

12

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

J

eg skjønte jo at dette var alvorlig da jeg ikke klarte å holde meg på beina. Senere på sykehuset fikk jeg beskjed om at jeg hadde hatt et slag, forteller Mone Beate Bjørhovde da vi møter henne og sønnen Johan hjemme på Jevnaker.   Mone skjønte at hun måtte ringe etter hjelp, men mobilen lå på et annet rom, og hun klarte ikke bevege seg der hun lå.

HVERT SEKUND TELLER Symptomene på hjerneslag kommer ofte brått på, som lyn fra klar himmel. Dersom du plutselig synes det er vanskelig å prate, smile eller løfte armene, kan det være hjerneslag. Da gjelder det å ringe 113 – for da teller hvert sekund.   Og det skjønte sønnen Johan, som var åtte år da det skjedde. Han fikk raskt hentet mobilen til mamma, og sammen ringte de nødnummeret.  – Jeg ble veldig redd, for mamma sitt fjes ikke var som vanlig, og hun klarte ikke snakke som vanlig, forteller Johan.    Derfor måtte Johan ta ansvar for nød­ samtalen.  – Mannen på ambulansen var veldig snill og gjorde at jeg ble rolig, forteller Johan. Det var ikke noe farlig, selv om jeg var veldig redd for mamma.    

HYLLES  

Sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Stephen Sollid er imponert over innsatsen til Johan, og forteller at han gjorde alt rett. – Her havner Johan midt i en krisesituasjon. Mamma blir dårlig, og det er selvfølgelig veldig skremmende. Johan klarer å holde seg rolig og han gjør som han får beskjed om. Slik får Mone rask og riktig hjelp, forteller Sollid.  Han har disse tipsene til småbarns­ foreldre om hvordan de kan forberede barna på slike situasjoner. 

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Varslet 113. Johan (11) måtte ta ansvar for nødsamtalen.

«Johan klarer å holde seg rolig og han gjør som han får beskjed om. Slik får Mone rask og riktig hjelp.» STEPHEN SOLLID

• Lær barnet nødnummeret • Vis hvordan telefonen fungerer, hvordan den låses opp og hvordan man ringer, gjerne via Hjelp 113-appen, som automatisk sender posisjonen hvor telefonen befinner seg.   • Snakk om hva som skjer når man ringer 113, at det ikke er noe farlig og at de på andre enden er der for å hjelpe.   • Fortell at det er helt normalt å være redd, men at menneskene på nødsentralen hjelper og beroliger.  • I tillegg er det er mulig å ringe nødnummer fra de fleste mobiler uten at de må låses opp. Fremgangsmåten for dette er ulik for de forskjellige modellene.   Til sist har Johan en oppfordring:  – Blir noen du er glad i dårlig, så må du ringe ambulansen med en gang. De forteller deg hva du må gjøre, og mens du snakker så er de på vei til deg. Det er ikke noe farlig og det redder liv! 

13


– VI VET HVOR DU ER

Hjelp 113-appen

Midt på vidda i Rondane stod Marita S. Poulsen (20) alene i bekmørket, med store smerter og mobildekning som forsvant. – Jeg ringte utallige ganger gjennom Hjelp 113-appen, men vi mistet kontakten. Så hørte jeg: «Vi vet hvor du er, vi har koordinatene dine». TEKST KAROLINE LERVIK SANDVOLD  FOTO PRIVAT

14

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

15


Hjelp 113-appen

J

eg hadde behov for litt alenetid, så jeg bestemte jeg meg for å gå en tur på fjellet med omplasseringshunden Wilma, som jeg hadde på det tidspunktet, sier Marita. Hun var i førstegangstjenesten i Bardufoss da hun bestemte seg for å gå Rondane på tvers. Turen skulle starte på Dovre, og ta rundt fire dager, i følge UT.no. Hun forteller at hun endret dagen for avreise, slik at hun dro noen dager tidligere, men uten å lese seg godt nok opp på værmeldingen for dagene fremover. – Det var meldt storm allerede dagen etter, sier hun oppgitt. Marita har gått mye på tur, både med andre og alene, og følte seg godt forberedt selv om hun hadde slitt litt med magesmerter som ofte oppstod under fysisk aktivitet. – Disse smertene hadde kommet og gått en stund, men det var ikke i tankene mine før jeg reiste.

Marita og Wilma. Marita Poulsen skulle gå Rondane på tvers sammen med hunden Wilma, men akutte smerter gjorde at de aldri kom seg til målet ved Otta.

TUNG START PÅ TUREN Sammen med hunden tok Marita nattoget til Hjerkinn i Dovre. Derfra skulle hun gå over deler av Dovre nasjonalpark og så på langs over Rondane slik at hun endte ved Otta togstasjon. Hun startet med godt mot, men etter å ha gått et gått stykke på den første strekningen begynte hun å føle seg dårlig. Marita satte opp teltet og la seg i noen timer, i håp om at formen skulle bli bedre. – Sta som jeg er, bestemte jeg meg for å fullføre turen til den første turisthytta. Det viste seg å være mye tyngre enn jeg først hadde trodd. Spesielt med en sekk på 35 kilo, sier hun. Teltet ble pakket ned og Marita fortsatte på turstien. Det ble raskt veldig mørkt og magesmertene ble akutt mye verre. Telefonen hennes hadde plutselig veldig lite strøm og det var nesten ingen dekning i området hun var i.

16

Fakta Hjelp 113 Hjelp 113 sender posisjonen din automatisk til nødsentralen. Da vil nødetatene finne deg med en gang, og spare verdifulle minutter. Appen er gratis, og er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse med innsamlede midler. Du laster den ned i Google Play eller App store.

– På dette tidspunktet var jeg ved en elv som jeg måtte krysse, men jeg kunne rett og slett ikke finne den merkede turstien. Vannet var også veldig høyt. Jeg gjorde noen forsøk på å krysse, men kom meg ingen vei. Magesmertene ble stadig verre og verre, og hun forsøkte å finne et sted for å slå leir. – På det tidspunktet var jeg midt oppe på vidda uten noen form for ly. Været begynte også å bli dårligere. Marita innså at hun trengte hjelp.

LASTET NED APP FØR HUN DRO Det var da hun kom på at hun hadde lastet ned Hjelp 113-appen før hun hadde dratt av gårde.

– Den appen var en av de tingene jeg trodde jeg tok med meg kun for «pynt», men etter å ha gått noen runder med meg selv, bestemte jeg meg for å ringe etter hjelp for å høre hva de mente jeg burde gjøre, sier hun.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

App. Marita lastet ned Hjelp 113-appen før hun dro på tur, men trodde ikke hun ville måtte ta den i bruk. – Jeg var helt sikker på at det var noe jeg tok med meg for «pynt», forteller hun.

Gjennom appen ringte hun 113-sentralen, men mistet kontakten med dem gang på gang på grunn av dårlig dekning. – Jeg begynte å bli ganske bekymret. Jeg ante jo ikke hvor jeg var. Jeg hadde selvfølgelig kart og kompass, men det var bekmørkt og jeg befant meg midt på vidda så jeg hadde ikke noe å orientere meg etter. Det var en veldig stressende situasjon. Marita måtte ringe opp 113-sentralen flere ganger, og de få gangene hun kom gjennom, fikk de så vidt snakket sammen. Stormen som var på vei var såpass ille at bare noen timer senere hadde det ikke vært mulig for luftambulansen å komme. Etter utallige forsøk kunne Marita endelig høre «vi vet hvor du er, vi har koordinatene dine». – Da jeg hørte at de var på vei, ble jeg utrolig lettet. Jeg visste jeg var i gode hender da jeg så helikoptret komme, smiler hun. Hun ble fløyet til legevakten i Odda, men der fant de ikke årsaken til smertene. Det var ikke før etter flere undersøkelser og tilslutt en tur til

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

«Det er takket være appen at luftambulansen fant meg. Uten den hadde det blitt en lang natt oppe på den vidda.»

sykehuset i Kristiansand at legene kunne fortelle at årsaken til de store smertene var at spiralen hennes hadde satt seg fast i livmorveggen. – Den turen var noe jeg ville klare alene, men noen ganger må man innse at man trenger hjelp. Uansett hvor kjedelig det er. I dag ber alle hun kjenner laste ned Hjelp 113-appen. – Det er takket være appen at luftambulansen fant meg. Uten den hadde det blitt en lang natt oppe på den vidda.

MARITA S. POULSEN

BLE FELTVERVER Kort tid etter så Marita en annonse hvor Stiftelsen Norsk Luftambulanse søkte etter feltververe, som verver støttemedlemmer. – Etter den hendelsen ble jeg veldig interessert i hva både Norsk Luftambulanse AS og Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber med, og jeg ville veldig gjerne bidra. Hun ble dermed feltverver. – Jeg syntes det var en fin mulighet til å kunne gi tilbake, avslutter hun.

17


To operatører. Hvis du ringer 113-sentralen er det alltid to operatører som jobber sammen for å håndtere oppdraget: En sykepleier som svarer, avklarer hvor pasienten er, alvorlighetsgrad og hvilken hjelp som skal sendes. Samtidig er det alltid en eller flere operatører som lytter på samme samtale, og sender ut ambulanse og lege mens samtalen pågår, slik at den som ringer inn får hjelp så fort som mulig.

113-sentralen

Dette er 113-sentralen Når du ringer 113, er det spesialtrent helsepersonell som svarer. De forteller deg hva du skal gjøre og er med deg på telefonen helt til ambulansen kommer. TEKST  VIBEKE BUAN  FOTO  MATS JENSAAS

H

ar du ramlet og slått deg? Er det noen andre hjemme? Da sender vi ambulanse straks. Vi er på AMK, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, i Bodø. Eller 113-sentralen, som mange kjenner den som. Det er hit telefonen kommer hvis du trenger hjelp og det haster. Opptil 300 telefoner kan gå inn og ut hos 113-operatørene her på et døgn i forbindelse med helseoppdrag. Men inne på sentralen er stemningen rolig. Operatørene er sykepleiere og ambulansefagarbeidere med høy kompetanse på akuttmedisin. Å håndtere kritiske situasjoner er deres hverdag, og de er spesialtrente til å vurdere nødhenvendelser på telefonen.

LYTTER ETTER INFORMASJON For der hvor for eksempel en lege som har pasienten hos seg kan se og ta på pasienten, har 113-operatørene kun én sans de kan ta i bruk:

18

– Vi bruker hørselen som eneste sans når vi tar imot nødhenvendelser. Operatørene må aktivt lytte etter informasjon også i form av lyder og måter ting blir sagt på, for å ta riktige avgjørelser. Selv om noen svarer ja på et spørsmål, så kan operatørene høre at dette er et nei. Og vurdering av pust er et av de vanligste spørsmålene den som ringer inn kan få – operatøren spør alltid «Puster pasienten normalt?» Her kan den som ringer inn svare ja, fordi pasienten puster på en måte som den som ringer tolker som normalt. Men operatøren, som er trent i å vurdere dette over telefonen, kan da, basert på lydene i bakgrunnen, forstå at her er egentlig svaret nei. Og da stiller operatøren nye spørsmål som sikrer at situasjonen blir oppfattet riktig, og at tiltak blir satt i gang, forklarer Janne Martinsen, leder ved 113-sentralen i Bodø.

INGEN FORBEREDELSER TRENGS

«Operatøren som tar telefonen vet hva hun skal spørre om, forteller deg hva du skal gjøre, og hvis det er nødvendig gir hun deg instruksjoner i livreddende førstehjelp.» RUNE ÅSHEIM

De fleste som ringer 113 er i en krisesituasjon og er redde og usikre. Kanskje er det noen nær deg som er syk eller skadet, eller så trenger du hjelp selv. Det kan være vanskelig å håndtere hva som skjer. – Så hvordan kan jeg forberede meg til å ringe 113? – Du må ikke forberede deg. Og du skal ikke føle at du skal gjøre noe vanskelig når du ringer. Operatøren som tar telefonen vet hva hun skal spørre om, forteller deg hva du skal gjøre, og hvis det er nødvendig gir hun deg instruksjoner i livreddende førstehjelp mens du venter på ambulansen, sier Rune Åsheim. Han er anestesilege og medisinskfaglig rådgiver ved 113-sentralen i Bodø.

DET FØRSTE DE SPØR OM Det første 113-operatøren spør etter når du ringer 113 om, er «Hvilken adresse er du på?».

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

19


Fakta 113-sentralen

Når du ringer medisinsk nødnummer 113 er det spesialtrent helsepersonell som svarer. Når du forteller hvor du er og hva som har hendt vil 113-operatøren veilede deg over telefon helt til hjelpen er framme hos deg.

Det er alltid minst to operatører som deltar i en 113-samtale, en snakker med innringer og gir veiledning. Den andre varsler ambulanse og lege, som sendes mens samtalen pågår.

Medisinsk nødnummer 113 er åpen hele døgnet. KILDER  HELSENORGE.NO, AMK BODØ

Gi et bidrag på 495 kroner Som takk får du vår helt nye

Grunnen til dette er at 113-sentralen trenger å vite nøyaktig hvor de skal sende hjelpen. Og det er alltid minst to operatører som jobber sammen for å håndtere opp­draget: Det er en sykepleier som svarer, avklarer hvor pasienten er, alvorlighetsgraden i det som skjer og hvilken hjelp som skal sendes. Samtidig er det alltid en eller flere operatører som lytter på samme samtale, og sender ut ambulanse og lege mens samtalen pågår, slik at den som ringer inn får hjelp så fort som mulig. I tillegg varsler de spesialressurser som helikopter eller legebil til oppdrag hvor det kreves. Og alt dette skjer altså mens innringeren og 113-operatøren snakker sammen på telefon. – Ved ulykker kan det jo stå om minutter hvis noen er kritisk skadet. Og det kan også være andre tidskritiske tilstander hvor det handler om klokka. Ved hjerneslag, for eksempel, handler det om å komme til behandling så tidlig som mulig. Men det er mange som venter til dagen etter med å ringe 113 hvis de har en munnvik som henger – noe som ofte er et symptom på slag. Med tidlig varsling og tidlig behandling kan pasienten få et helt annet liv etter skaden, sier Åsheim.

EN SKYVEDØR TIL POLITI OG BRANNVESEN 113-sentralen i Bodø dekker 20 kommuner, fra Lofoten og Vesterålen i nord til Salten i sør. 113-operatørene koordinerer ambulansebiler, ambulansebåter og luftambulanse. Og de samarbeider med andre nødetater, som brann og politi. Da er det praktisk at 113 i Bodø nå har fått lokaler i samme bygg: Vegg i vegg, kun adskilt av skyvedører i glass, sitter nødsentralen for brannvesenet. Bortenfor der igjen, politiets nødsentral. En skyvedør til side, en kjapp koordinering mellom vaktlederne, og oppdraget kan være koordinert.

20

førstehjelpspakke Praktisk førstehjelpspakke som inneholder akkurat det du trenger når uhellet er ute. Fin å ha for eksempel i sekken, treningsbagen eller barnevognen. Sørg for at den er lett tilgjengelig.

Liten og lett, 16x13 cm og ca. 5 cm tykk. PS: Pakkene sendes ut i mai/juni.

Ved å gi et slikt bidrag støtter du vårt arbeid for å redde enda flere liv.

Innhold

Stort omfang. 113-sentralen i Bodø dekker 20 kommuner. Her er leder Janne Martinsen inne på sentralen.

«Ved ulykker kan det stå om minutter hvis noen er kritisk skadet.» RUNE ÅSHEIM

– Hva er de største utfordringene for dere ved AMK i Bodø? – Folk ringer ikke alltid direkte til oss, noen ringer først datteren sin eller sykepleieren i familien og spør om de bør ringe til oss. Spesielt gjelder det den eldre generasjonen. Vi ønsker at når du står i en situasjon hvor du er redd for at du selv eller noen andre er alvorlig syk eller skadet, så skal du ringe direkte til oss på 113. Vi ønsker at vi skal gjøre vurderingen om det trengs akuttmedisinsk hjelp, og da må folk ringe oss først, sier Martinsen.

1 stk. 4 stk. 1 stk. 2 par 1 stk. 1 stk. 1 stk. 3 stk. 1 stk. 1 stk.

munn-til-munn-maske 10 x10 cm. sterilt kompress plasterpakning engangshansker hvitt trekant-tørkle tøykutter pinsett ampuller med saltvannsoppløsning gasbind førstehjelpshefte

Til beskyttelse ved munn-til-munn-innblåsning. Steril beskyttelse av sår. Plaster i forskjellige størrelser, og med strips. Til beskyttelse. Kan brukes til mye, for eksempel som armfatle. Til å kutte opp for eksempel klær eller bilbelte. Fjerning av små elementer som flis og rusk. Rensing av sår eller skylling i øyne. Til forbinding av for eksempel sterile kompress. Informasjon om livreddende førstehjelp.

Sikre deg førstehjelpspakken i dag. Gå inn på: norskluftambulanse.no/forstehjelpspakke

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

eller skann koden til venstre.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

21


Hjerneslag

Fakta Hjerneslag

I de aller fleste tilfellene skyldes hjerneslag en blodpropp. I rundt 15 prosent av tilfellene skyldes hjerneslag en blødning i hjernen.

De vanligste symptomene på hjerneslag er halvsidig lammelse i ansiktet, arm eller bein, og/eller talevansker.

Disse hendelsene fører til at deler av hjernen får for lite tilførsel av oksygen, noe som gjør at hjerneceller dør.

Det er viktig å komme raskt til sykehuset for å få behandling og unngå skader. Hvert minutt teller.

Mistanke om hjerneslag? – Ikke vent og se Mai-Britt Løken skulle presentere seg, men da hun begynte å snakke var stemmen bare grøt. I stedet for å ringe nødnummeret satte hun seg på bussen hjem. TEKST  VIBEKE BUAN  FOTO  THOMAS KLEIVEN OG FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

Ring. – Jeg pleier å si: Ikke vent og se, ring 113, sier Mai-Britt Løken.

J

uni for snart tre år siden: MaiBritt Løken (76) er på samling i Oslo for fylkeslederne i Norske Kvinners Sanitetsforening. Hun har vært oppe siden klokken 06, etter en natt med dårlig søvn på grunn av smerter i beinet. Om morgenen kjører hun fra huset i Sarpsborg og tar bussen fra E6 i Østfold, og nå står hun foran forsamlingen og skal presentere seg. Hun åpner munnen. Men hun klarer ikke å snakke ordentlig. – Det kom bare en grøt, det var veldig utydelig det jeg sa. Da skjønte jeg at noe var galt.

KJENN SYMPTOMENE Hvert år er det 12 000 nordmenn som får hjerneslag. Et slag oppstår plutselig, og når det rammer er det mye som står på spill: Evnen til å bevege seg, snakke, se og begripe kan ryke når blodsirkulasjonen i hjernen hindres av en blødning eller blodpropp.

22

«Det er noen punkter som er viktig når det gjelder hjerneslag: Du eller de rundt deg må gjenkjenne symptomene, vite at det haster, og ringe riktig nummer.» KARIANNE LARSEN

Uten oksygentilførsel dør opptil to millioner hjerneceller i minuttet. – Det er noen punkter som er viktig når det gjelder hjerneslag: Du eller de rundt deg må gjenkjenne symptomene, vite at det haster, og ringe riktig nummer, sier Karianne Larsen. Hun er nevrolog, stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og forsker på hjerneslag. Larsen nevner en rekke typiske symptomer på slag: Endringer i tale ved at du ikke finner ord eller snakker utydelig, halvsidig lammelse i ansiktet. Deler av synsfeltet kan falle bort, og noen kan oppleve at kraften i arm og/eller bein kan bli svakere. Det kan være svimmelhet der du får vanskeligheter med å holde balansen og styre bevegelsene i armer og bein. Symptomene kan være lettere eller svært tydelige, og det er gjerne de som opplever vage symptomer som venter med å kontakte helsevesenet. Symptomene

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

starter typisk veldig brått, og smerter er ganske uvanlig. – Ved hjerteinfarkt er det vondt, og det snører seg i brystet. Da går varsellampene, og du ringer 113. Slag gjør som regel ikke vondt, man tenker kanskje at det ikke er så alvorlig. Da tar det ofte lenger tid før man oppsøker hjelp, og mange tar først kontakt med legevakt eller fastlege, og går en omvei i systemet, sier Larsen.

Husk! Prate, smile, løfte

INGEN VARSELLAMPER

Ring 113 så fort som mulig hvis personen har problemer med dette.

Det gjør også Mai-Britt Løken i Oslo denne junidagen. Hun drar fra møtet, og setter seg på bussen hjem til Østfold. På bussen treffer hun en venninne, sier at hun ikke føler seg bra. – Hun mener jeg bør ringe 113, men det synes jeg er litt dramatisk. Så vi kjører hjemover, og så kommer mannen min og henter meg i Sarpsborg.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Mistenker du hjerneslag? Spør den det gjelder om å gjøre følgende: Prate: Prøv å si en enkel sammenhengende setning. Smile: Prøv å smile, le eller vise tennene. Løfte: Prøv å løfte begge armene.

De som har hjerneblødning må i de alvorligste tilfellene til et sykehus som kan gi nevrokirurgisk behandling, mens de som har blodpropp trenger trombolyse, altså blodproppløsende medisin. Store propper kan også «fiskes ut», såkalt trombektomi. KILDE  HELSENORGE.NO, SNLA

Sammen kjører de til legevakta, og derfra blir Løken sendt til sykehuset på Kalnes, hvor hun kommer inn sent på ettermiddagen. Her får hun flere undersøkelser, og det blir fastslått at hun har hatt hjerneslag. Men det har gått for lang tid til at hun kan få trombolyse, som er blodproppløsende medisin. For grunnen til at det er så viktig å ringe rett til nødnummeret 113 hvis du mistenker at du selv eller noen andre har fått slag, har med tidsvinduet for behandling å gjøre: – Behandlingseffekten er veldig tidsavhengig. Tidlig behandling gir bedre prognose for pasientene. Og hvis du har et hjerneslag som skyldes blodpropp, må den blodfortynnende medisinen gis innen 4,5 timer fra du merket symptomene. Aller best effekt har den innenfor den første timen etter at symptomene startet, forklarer Karianne Larsen.

TILBAKE I FULL SVING Snart tre år etter hjerneslaget: Mai-Britt Løken er tilbake i full sving som fylkesleder i sanitetsforeningen. Før hun ble pensjonist hadde hun en lang karriere som personalsjef, hun har tre barn og seks barnebarn, og har alltid vært aktiv. Det er hun fremdeles, selv om hun merker noen senvirkninger etter slaget. – Det har jo gått veldig bra. Men jeg er mer ustø enn jeg var før, balansen er dårlig. Jeg trener og går turer, men det er vanskelig å bruke det venstre beinet på samme måte som høyrebeinet. Men jeg føler meg trygg, jeg har fått god oppfølging, og jeg tenker ikke mye på slaget. Hun oppfordrer alle som mistenker hjerneslag om å kontakte 113. – Ikke vent og se, sier Løken.

23


Hjertestans

På banen. Hans Christian Dahl (Nr. 623) i aksjon på rallycrossbanen.  FOTO KJELL VIDAR BERGLY

Ny start På sekunder gikk Hans Christian Dahl fra å være levende og aktiv konkurranse­kjører i crosskart til en døende mann. Redningen ble en hjertestarter. Nå er alle registrerte hjertestartere del av Hjelp 113-appen. Slik kan enda flere liv reddes. TEKST  RANDI BUCKLEY  FOTO  FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

N

år hjertet ditt har sluttet å slå, merker du ikke at du har seget sammen. At blåfargen har bredt seg i ansiktet ditt eller at faren din drar deg ut av crosskarten du akkurat kjørte inn på depotet på rallycrossbanen. Du merker ikke at ribbena brister når noen presser brystet ditt hardt ned for å sende blodet rundt i kroppen. Ikke de harde rykkene når hjertestarteren gir sjokk først én gang, så en gang til. Du merker ikke lettelsen rundt deg når hjertet ditt viser tegn til aktivitet eller at du blir flydd til Ullevål. Du merker ikke noe før du våkner ti dager senere på sykehuset og lurer på hva som skjedde den dagen alt ble svart.

24

«Det var som en bryter skrudde seg av. Jeg merket ingen ting i forkant, og jeg husker ingen ting av det som skjedde.» HANS CHRISTIAN DAHL

– Det var som en bryter skrudde seg av. Jeg merket ingen ting i forkant, og jeg husker ingen ting av det som skjedde. Men jeg er jo blitt fortalt hvor dramatisk det var av dem som var der. Hjertet mitt stoppet i rundt ti minutter før de fikk det i gang igjen, forteller Hans Christian Dahl fra Frogn i Akershus. Få overlever plutselig og uventet hjertestans. Av de 3405 som ble rammet i fjor, overlevde bare 405 i mer enn 30 dager, ifølge Norsk Hjertestansregister. Når noen overlever, er det fordi noen har startet gjenoppliving i løpet av kort tid. Heldigvis er vi nordmenn flinke til å starte hjerte-lungeredning (HLR): 82 prosent får HLR før

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

25


Hjertestans

«Jeg hadde ikke overlevd uten hjertestarteren og innsatsen til alle rundt meg.»

Tips Slik laster du den ned

Last ned eller oppdater appen i App Store (iPhone) eller Google Play (Android-telefoner).

HANS CHRISTIAN DAHL

ambulansen kommer. Men langt færre blir tilkoblet en hjertestarter før ambulansen kommer. I 2018 var tallet 13 prosent. Av disse fikk 23 personer pust og puls tilbake før ambulansen kom. Hans Christian er en av de heldige. Han ble reddet av hjertestarter på trening på rallycrossbanen i Aremark. Tilfeldigvis er faren med som hjelper denne august­dagen i 2015. Hans Christian har kjørt tre runder, kjører inn i depotet og ber faren om noe å drikke. Så blir alt svart. På noen sekunder går han fra å være en høyst levende og aktiv 24-åring til en ung mann som er i ferd med å dø. Men døden er heldigvis ikke alene. Da hjertet stanset, startet en livreddende kjede av hjelpere å jobbe. De får bakset kroppen ut av det trange kjøretøyet, ringer 113, de bytter på å gjøre hjerte-lungeredning. Heldigvis hadde klubben hjertestarter, og flere som var til stede hadde tatt kurs i bruk av den. Det første sjokket er resultatløst. Men den snakkende maskinen ber dem forsøke igjen. Og så: Den er svak og ujevn, men den er der. Hjerterytme! Som en menneskelig stafettpinne overleveres Hans Christian fra legmenn til brannvesenet, til ambulansearbeiderne og til slutt videre til anestesilegen på Sea King-helikoptret fra Rygge. Halvannen time etter at Hans Christian falt om flyr de den korte veien til Ullevål. – Jeg hadde ikke overlevd uten hjertestarteren og innsatsen til alle rundt meg. Tanken om at noe slikt kunne skje hadde aldri slått meg. Jeg var 24 år, frisk og aktiv. Det er jo langt mer sannsynlig å velte som aktiv crosskartkjører enn å få hjertestans, sier han.

26

Rally. Dahl har tatt pause fra crosskart, men håper å gjenoppta hobbyen senere.   FOTO KJELL VIDAR BERGLY

I dag tenker han ikke så mye på hendelsen som nesten kostet ham livet. Det eneste som kan være plagsomt, er at han innimellom kjenner den lille hjertestarteren som er operert inn i brystet. Den kan være litt i veien, bare, når han som biloppretter jobber i krøkkete stillinger. Undersøkelser viste at Hans Christian har såkalt Brugada-syndrom, en arvelig genfeil som kan føre til rytmeforstyrrelser i hjertet, besvimelser og plutselig død. 11 familiemedlemmer har fått påvist denne genfeilen. Dermed har kanskje den dramatiske hendelsen i august 2015 avverget nye, akutte situasjoner i Hans Christians familie.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Som en del av installeringen vil appen be om tillatelse til å få tilgang til mobilens stedstjenester (på iPhone: tilgang til Meldinger) Det er viktig at du svarer «ja» på disse spørsmålene.

Det er nødvendig for å kunne vise stedet du er mens du er i nødsamtalen

Registrer mobilnummeret ditt slik at appen er klar til bruk.

Start appen etter at den er lastet ned.

Appen er enkel i bruk, men sett gjerne av noen minutter for å bli kjent med den.

Hjelp 113. Appen Hjelp 113 sender posisjonen din automatisk til nødsentralen. Da kan nødetatene finne deg med en gang, og spare verdifulle minutter.

Appen som redder liv Den er uunnværlig og har hjulpet mange i kritiske situasjoner. Har du ikke lastet ned 113-appen ennå? Gjør det i dag! TEKST  RANDI BUCKLEY  FOTO  STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

L

ivsviktig tid går tapt fordi nødsentralene ikke vet nøyaktig hvor pasienten er. Med appen Hjelp 113 kan du ringe alle nødnummer (110 brann, 112 politi og 113 helse), og den sender din nøyaktige posisjon. Slik sparer redningsmannskapene verdifull tid, og du hjelper dem som skal hjelpe deg. Appen er i dag lastet ned over 1,6 millioner ganger, og brukes aktivt av nødsentralene. Her finner du også hvor den nærmeste hjertestarteren er, og nye funksjoner er under utvikling. Det vil komme mulighet for videosamtale med 113-operatøren i situasjoner det ikke er mulig å gjøre seg forstått med egen stemme, og en chattefunksjon hvor man kan sende meldinger med operatøren. Dette vil for eksempel være til hjelp for hørselshemmede.

27


Trafikkulykke

Har du kommet først til en trafikkulykke?

Å

rlig skjer over 4000 trafikkulykker med personskader i Norge. I 2018 ble 602 personer hardt skadet i trafikken. Veitrafikkloven sier at alle har plikt til å varsle nødetatene hvis du kommer som førstemann til en ulykke, slik at profesjonelle hjelpere kan komme til så raskt som mulig. Men mange er usikre på hva de skal gjøre når de kommer til et skadested, sier sjef for Utrykningspolitiet, Steven Hasseldal.

Din innsats på et ulykkessted kan redde liv. TEKST  VIBEKE BUAN  ILLUSTRASJON  ADAM DEVARNEY

PLIKT TIL Å VARSLE – Mange er nok redde for å gjøre noe feil. Men det verste du kan gjøre, er å ikke gjøre noe. Vårt inntrykk er at alle ønsker å hjelpe, og den beste hjelpen du kan gi, er å varsle tidlig, sier Hasseldal. Han har følgende råd: – Få et raskt overblikk over situasjonen, og ring 113 så fort som mulig. Det er også viktig at du sikrer deg selv: Ta på refleksvest, sett ut varseltrekant, og om nødvendig flytt din egen bil bort fra veien, slik at det ikke oppstår en ny farlig situasjon. Vær på stedet til politi og ambulanse kommer, og bidra med informasjon til ambulansemannskapene.

TIDEN SOM TELLER Hvorfor er rask og riktig varsling så viktig? Det kan Stephen Sollid, sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og professor i akuttmedisin, si noe om. – Med moderne biler er personskadene ofte mindre alvorlige, som for eksempel bruddskader, men tidlig førstehjelp kan forhindre at skadene blir verre. Ved større ulykker kan det være snakk om indre blødninger og hodeskader. Da er tiden avgjørende for å redde liv. Derfor er det viktig med tidlig førstehjelp og tidlig varsling, slik at pasienten raskt kan få avansert livreddende behandling som luftambulanse, sier Sollid.

28

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2  | 2020

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Gjør noe. – Mange er nok redde for å gjøre noe feil. Men det verste du kan gjøre, er å ikke gjøre noe, sier Steven Hasseldal, sjef for Utrykningspolitiet.  FOTO UP

«Få et raskt overblikk over situasjonen, og ring 113 så fort som mulig. Det er også viktig at du sikrer deg selv: Ta på refleksvest, sett ut varseltrekant.» STEVEN HASSELDAL

SJEKK PUSTEN OG STANSE ­BLØDNINGER Hvis du skal hjelpe den som er skadet, er første punkt å sjekke pusten. – Hvis personen sitter fremoverbøyd over rattet, prøv å rette ham eller henne opp. Prøv samtidig å være påpasselig slik at du ikke beveger så mye på hodet eller nakken. Lytt og kjenn etter om det kommer luft ut av munn og nese. Hvis det gjør det, følg med på at det ikke endrer seg. Hvis det ikke kommer luft ut av nese og munn, prøv å dytte frem kjeven eller løfte den opp under haken. Hvis du er usikker på hva du skal gjøre og hvordan, er det viktig at du holder kontakt med 113, de kan hjelpe deg og veilede deg, forklarer sjeflegen. Punkt to på ulykkesstedet er å stanse blødninger. – Ved større blødninger hjelper det å trykke mot stedet det blør. Bruk bandasjer eller klær til å trykke hardt mot blødningen. Du skal ikke være redd for å stoppe blodtilførselen, det viktigste er at det stopper å blø, sier Sollid.

29


FOTO  FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

Trafikkulykke

«Ved større ulykker kan det være snakk om indre blødninger og hode­skader. Da er ­tiden avgjørende for å redde liv.» STEPHEN SOLLID

VARME ER VIKTIG En person som er skadet blir fort nedkjølt, også om sommeren. Hvis han eller hun ligger på bakken, er våt eller blør, blir varmetapet større. Derfor er det viktig – året rundt – å beskytte den som er skadet mot vind, nedbør og kulde. Hvis personen puster kan hun eller han bli sittende i bilen, i ly for været. Legg tepper eller klær over den skadede, og pass på at du kan følge med på pusten. – Vær alltid forsiktig med å flytte noen som er hardt skadet, det kan påføre smerter og ytterligere skade. Men hvis det ikke er andre måter å beskytte den skadede mot vær, vind og kulde kan det være nødvendig. Sørg da for å gjøre det skånsomt, hold hode og nakke stabilt, og flytt den skadede til et sted med ly, for eksempel et annet kjøretøy eller en bygning. Hvis du er usikker på hva du skal gjøre, snakk med 113, de vil gi deg råd, sier sjeflegen.

Varsle medisinsk nødtelefon så raskt som mulig Om mulig bør du holde kontinuerlig kontakt med 113-operatøren. Dersom samtalen brytes, ring raskt opp igjen. Hvis dårlig batteri (eller samtale fra fasttelefon) bør du oppgi ett eller flere telefonnumre som operatøren kan ringe deg opp på i ettertid.

30

Løft opp hodet til normal stilling og hold det stødig. Lytt etter pust – om nødvendig forsøk å trekke underkjeven fram med fingrene – dette gjør det mulig for luft å passere samtidig som det stabile grepet gjør at eventuelle nakkeskader skånes. Bevisstløse som ikke er inne i et vrak bør legges i sideleie – pass da på å bevege hodet, nakke og rygg som en enhet. Kontroller at pasienten puster, og sjekk at luftveiene holdes frie.

SLIK GJØR DU HJERTE- OG ­LUNGEREDNING Siste punkt er hjerte- og lungeredning. – Hvis den skadede er livløs og ikke puster selv etter at du har gitt førstehjelp, må du få personen ut av kjøretøyet og starte hjerteog lungeredning. Legg hendene oppå hverandre midt på brystkassen. Trykk 30 ganger loddrett ned, fem-seks centimeter hver gang. Så blåser du to ganger rolig inn slik at du ser brystkassen hever seg. Fortsett med 30 kompresjoner, to innblåsinger, 30 kompresjoner igjen, og to innblåsinger. Igjen, hvis du er usikker på hvordan du gjør det får du hjelp til dette når du ringer nødnummeret 113. Det viktigste her er hjertekompresjonene, så hvis du ikke vil eller får til å gi innblåsinger skal du i alle fall gi brystkompresjoner, forklarer Stephen Sollid.

Hold frie luftveier på bevisstløse

Hindre varmetap og stans ytre blødninger Forebygg varmetap – legg tepper, klær og bobleplast over, og hvis mulig også under den skadede for å hindre varmetap.

Sikre skadestedet og sørg for egen sikkerhet

Legg trykkbandasje eller direkte trykk på store blødende sår – bruk om mulig hansker.

Skaff deg oversikt og vurder situasjonen. Plasser egen bil i god avstand fra de involverte kjøretøyene slik at brannvesen og ambulanse får plass til sine kjøretøy. Bruk refleksvest. Sett ut varseltrekanter i begge fartsretninger (helst 150 meter unna) – få om mulig noen andre til å gjøre dette. Skru av tenningen på bilen og hindre at noen røyker i området.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

31


Returadresse Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby

Appen Hjelp 113 sender posisjonen din automatisk til nødsentralen. Da vil nødetatene finne deg med en gang, og spare verdifulle minutter. Du kan ringe alle nødnummer: 113 helse, 110 brann og 112 politi. Du laster den ned i Google Play eller App store. Skann QR-koden for å laste ned!

COVER  ADAM DEVARNEY

Profile for Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Stiftelsen Norsk Luftambulanse magasin 02 2020  

Det kan være vanskelig å vite når det er riktig å ringe 113. Noen velger å vente å se, andre ringer legevakten eller fastlegen. Vi har viet...

Stiftelsen Norsk Luftambulanse magasin 02 2020  

Det kan være vanskelig å vite når det er riktig å ringe 113. Noen velger å vente å se, andre ringer legevakten eller fastlegen. Vi har viet...