MIN HJERTESAK
Bilulykke
«Det er helt unødvendig at folk dør for tidlig, bare fordi man ikke kjenner igjen symptomene.» BJØRN BJERKAN
– Kompetansen til ambulansepersonellet har økt vold somt, men ute hos folk flest er det fortsatt mye å gå på.
DRIVKRAFTEN Bjerkan vet hvilken forskjell «mannen i gata» kan utgjøre. I løpet av sine 28 år i luften som anestesisykepleier på ambu lansefly har ikke Bjørn Bjerkan vært førstemann på et skade sted, det er det som regel pårørende, kolleger, venner eller forbipasserende som er. Disse kan avgjøre forskjellen mel lom liv og død, påpeker 66-åringen. – Det er tre hovedårsaker til at folk dør: hjerteproblemer, hjerneslag og kreft. Kreften får vi ikke gjort noe med, men ved hjerteproblemer og hjerneslag kan man som førstehjel per utgjøre en livsviktig forskjell.
I Norge bor det folk i mange kriker og kroker, og det kan ikke være akuttberedskap overalt, sier han. – Tida går fort der ute i distriktene. Det tar tid før man får hjelp. Dette er særlig viktig når det gjelder barn, fordi de ikke har de samme reservene som voksne. De kan bli utblødd ganske fort og de reagerer raskere på dårlige luftveier. Bjerkan skryter av akutthjelperprogrammet, nettverket av førstehjelpere rundt omkring i landet som Stiftelsen Norsk Luftambulanse har etablert. Men ingen får hjulpet den som ikke varsler: – Vi må lære folk hvordan man kjenner igjen alvorlige til stander. Hjerteinfarkt og hjerneslag kan ta livet av folk. Det er helt unødvendig at folk dør for tidlig, bare fordi man ikke kjen ner igjen symptomene. Pårørende og kolleger må forstå hva som skjer. Og de må varsle tidlig. Det er ekstremt viktig, fordi klokka tikker fra symptomene oppstår. Da er det avgjørende at akuttberedskapen kan komme tidlig inn med god hjelp.
VEIEN VIDERE Hvor bør veien gå fremover? Er det riktig å legge mer av an svaret for beredskapen på befolkningen, mens tilbudet til innbyggerne i distriktene kuttes? – Nei, beredskapen må bygges ut og vedlikeholdes. Det er særlig viktig å implementere forskningen. Der er Stiftelsen Norsk Luftambulanse gode. De har 25 stipendiater som for sker på prehospitale temaer. Finner de ut noe som fungerer, blir det raskt implementert i førstehjelpsopplæringen.
22
De første minuttene. De som kommer først til en bilulykke kan redde liv med enkle grep. På jobb. Bjørn Bjerkan har jobbet som flysykepleier i 28 år.
Selv er Bjerkan ansatt i det offentlige helseforetaket. Han mener stiftelsens arbeid er et livsviktig supplement til det han kaller «et minimumsnivå» i det offentlige. Mens helse foretakene er «blakke», har stiftelsen drivkraft og vilje til å drive utviklingen fremover. Ikke minst penger, takket være støttemedlemmene. Han er likevel klokkeklar på at hver eneste innbygger er en viktig brikke i akuttkjeden, derfor må de få kunnskapen de trenger. – Vi må jobbe for å bedre førstehjelpsopplæringen, for eksempel ved å starte tidlig i skoleverket og å gjenta opplæ ringen når de blir eldre. Skoleelever er overalt, de kan bidra hjemme, i idretten og i lokalmiljøet. Flysykepleier Bjørn Bjerkan er sikker på at vi kan redde flere liv dersom førstehjelpsopplæringen blir bedre: – Det haster voldsomt ved akutt sykdom og alvorlige ska der, derfor er det så viktig at folk skjønner alvoret. Det hjel per ikke å ha god beredskap dersom folk varsler for sent.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2019
Du kan redde liv Knut Styrkson har sett flere trafikkulykker enn han skulle ønske. Innsatsen til dem som kommer først kan være utrolig verdifull, sier han.
A
TEKST RANDI BUCKLEY FOTO THOMAS T. KLEIVEN
mbulansen bruker alltid noe tid før den kommer frem, og de første minuttene etter en ulykke er svært viktige. Inn satsen til dem som kommer først kan definitivt være avgjørende og ut gjøre forskjellen på liv og død, sier Knut
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2019
«Sørg for å ta før stehjelpskurs. En dag kan din kunn skap redde liv.» KNUT STYRKSON
Styrkson, som jobber som fagutvikler i Stif telsen Norsk Luftambulanse. – 113-sentralen gir svært god hjelp og forteller hva man skal gjøre og i hvilken rek kefølge, sier Styrkson. På selve skadestedet er luftveier, blødninger og varme de tre tin gene han vil at vi skal huske. Å komme først til en ulykke er for man ge forbundet med frykt og stress. Man tren ger ikke være redd for å gjøre noe galt, me ner Styrkson. – Min erfaring er at folk hand ler intuitivt og vettugt. De er flinke til å iva reta dem som er innblandet i ulykken. – Sørg for å ta førstehjelpskurs, og hold kunnskapen ved like. En dag kan din kunn skap redde liv, oppfordrer Styrkson. Bla om og les hva du må gjøre som førstemann til en trafikkulykke.
23