LIVETS LINEDANS
Finn balansen med lege Tonje Oord
RÅDENE SOM BREMSER ALDRING
Fra biohacking til forskning
EPIGENETIKK
Slik påvirker du oppskriften i cellene
ÅRGANG 145 • NR.5 • 2025 • NOK 129
KJEDSOMHET
Kilde til ny energi og livsglede
Smarte grep
gir sunnere hverdag
– Slik gjør Hanne Lene 2 om gangen til 5+ om dagen
SPA-MANDAG FOR SMÅ
Naturlige ritualer som skaper ro
KOSTHOLD Anti-nærings stoffet lektin
LAV HELSEFARE
MED FLUOR, MEN SPYTT
UT TANNKREMEN
Fluor kan hemme tannråte. For mye fluorid har muligens negative effekter på utviklingen av barns nervesystem, eller det kan påvirke skjoldbruskkjertel, bein og tenner negativt. Den europeiske mattrygghetsmyndigheten EFSA har derfor gått gjennom over 20 000 studier om fluor, som finnes naturlig i vann og mat – og i de fleste tannkremer. Målet var å vurdere hvor mye fluor vi kan få i
våer i drikkevann i EU er 1,5 mg per liter, men i de fleste europeiske land er fluoridkonsentrasjonene lavere enn 0,3 mg per liter.
Konklusjonen er at dagens nivåer i europeisk drikkevann ligger godt under grensen som kan gi skade, og fluor utgjør derfor lav helsefare for de fleste. For gravide og alle over 8 år er et daglig inntak på opptil 3,3 milligram vurdert som trygt. EFSA har satt lavere flouridgrense for barn mellom 0 og 8 år. Dersom barn i alderen 4-8 år spiser tannkrem, kan det være risiko for «dental fluorose» – en mild tannmisfarging. Skade er imidlertid usannsynlig om barna spytter ut tannkremen ordentlig etter tannpuss.
Kort sagt: Fluor beskytter tennene og er trygt i vanlige mengder, så lenge tannkremen brukes riktig – spesielt hos de yngste.
1 2 3
2
SPEILET SUNNHETS
MITOKONDRIER OG ALDRING
Mat gir energi til kroppen. Denne energien lagres i et stoff som heter NAD – et slags oppladbart batteri i cellene. Etter hvert som vi blir eldre, fungerer disse batteriene dårligere, og forskere har sett at de er dårligere hos personer med demens, Parkinsons og Alzheimers. Forskere ved Universitetet i Tromsø (UiT)
har nå oppdaget hvor feilen skjer. NAD finnes både fritt i cellen og inne i mitokondriene, cellenes egne «kraftverk». Når forskerne tømte NAD-batteriene som lå fritt i cellen, fungerte cellene fortsatt som normalt. Men når batteriene i mitokondriene gikk tomme, oppsto det store problemer. Det viser at mitokondriene spiller en nøkkelrolle i å beskytte cellene våre når vi eldes. Mange kosttilskudd lover å styrke NAD-nivåene og dermed bremse aldring, men forskerne understreker at effekten foreløpig ikke er dokumentert. Nå arbeider UiT-forskerne med å finne ut om slike tilskudd faktisk virker – og om de eventuelt bør brukes forebyggende eller først når sykdom utvikler seg.
Les mer her:
CASHEWNØTTERS
SKJULTE KOSTNAD
Cashewnøtter har blitt en viktig del av plantebasert kosthold og
brukes ofte som erstatning for meieriprodukter. Denne trenden har ført til kraftig økt etterspørsel internasjonalt – også i Norge. Men i Guinea-Bissau, et av verdens minst matsikre land, har cashew-boomen fått uventede konsekvenser.
Store plantasjer gir bønder inntekter og nye økonomiske muligheter, men de har samtidig fortrengt mangfoldige økosystemer med ville matplanter. Disse plantene har i generasjoner vært en viktig del av lokalbefolkningens kosthold, rike på mikronæringsstoffer som i dag ofte mangler. Resultatet er mindre variert ernæring og risiko for det som kalles «skjult sult» – nok kalorier, men for lite næring.
Forskning fra Norges miljøog biovitenskapelige universitet (NMBU) viser også at kvinner, som tradisjonelt sanket ville planter, nå bruker mesteparten av tiden i cashewplantasjene. Ville vekster oppfattes dessuten i økende grad som «fattigmannskost», selv om etterspørselen i byer og inte nasjonale markeder øker.
Cashewnøttproduksjonen illustrerer et globalt dilemma: Når landbruket ensidig satser på kontantavlinger («cash crops»), taper både naturen og matsikkerheten.
– Hvis vi alle plutselig slutter å kjøpe cashewnøtter, hjelper ikke det bøndene i
Guinea-Bissau heller. Men økt bevissthet er kanskje første steg mot nødvendige endringer i dagens matsystem, sier forsker ved NMBU Ana Catarina Mendes Leite.
Les mer her:
REDUSERT KREFTRISIKO MED
VEGETARISK KOSTHOLD
En stor studie fra USA og Canada peker på at et vegetarisk kosthold kan redusere risikoen for flere typer kreft. Forskerne fulgte nesten 80 000 syvendedagsadventister mel lom 2002 og 2015. Alle deltakerne var kreftfrie i starten, men en del utviklet sykdommen i løpet av oppfølgingsperioden.
Resultatene viste tydelige forskjeller: Vegetarianere hadde 45 % lavere risiko for magekreft og 25 % lavere risiko for lymfekreft. Totalt sett var risikoen for alle kreftformer 12 % lavere enn hos ikke-vegetarianere. Forskerne mener det er logisk at fordøyelsessystemet påvirkes mest, siden mage og tarm er i direkte kontakt med maten vi spiser og stoffene som dannes under fordøyelsen. Kjøtt, særlig bearbeidet kjøtt, er kjent som en risikofaktor, mens frukt og grønnsaker – spesielt sitrus – kan gi beskyttelse.
Studien antyder også en mulig redusert risiko for andre krefttyper som lunge-, eggstokk- og bukspyttkjertelkreft, men her var funnene for svake til å trekke klare konklusjoner. Ingen sammenheng ble funnet for kreft i urinveier eller nervesystem.
Forskerne understreker at studien viser trender, ikke årsakssammenhenger. Vegetarianerne kan også ha andre sunne vaner som trening og lavere alkoholinntak, som kan bidra til bedre helse. At man un-
tister, som generelt lever helsebevisst, reduserer noe av denne usikkerheten – men fjerner den ikke.
Det er samtidig viktig å være klar over at et strengt vegetarisk kosthold kan gi mangler hvis det ikke settes sammen på en god måte, særlig i områder med dårlig tilgang på sunne matvarer. Derfor anbefaler forskerne først og fremst å øke inntaket av grønnsaker og frukt – det er det som gir de tydeligste helsegevinstene.
Studien er publisert i tidsskriftet American Journal of Clinical Nutrition
Les mer her:
Fraser GE, Butler FM, Shavlik DJ m.fl. Longitudinal associations between vegetarian dietary habits and site-specific cancers in the Adventist Health Study-2 North American cohort. Am J Clin Nutr. 2025 Aug;122(2):535-543. PMID: 40499906.
Synes du også hverdagen kan være stressende og hektisk og har inntrykk av at alle andre mestrer livet så veldig bra? Fortvil ikke, du er ikke alene.
linedansere
VI ER ALLE
Forestill deg en linedanser som balanserer på en tynn line høyt over bakken. Det ser så lett, uanstrengt og elegant ut. Men det ligger enormt mye fokus og øvelse bak for å opprettholde slik balanse. En linedanser er ekspert på dette, men hun eller han står aldri helt stille. Vi er alle linedansere. Livet drar oss støtt og stadig ut av balanse, både på jobb, i hjemmet eller i andre situasjoner. For å klare å finne tilbake til og opprettholde balansen, trenger vi bevisstgjøring og verktøy som hjelper oss til å gjøre både de små og store justeringene i hverdagen.
Livet er stressende, krevende og belastende. Hva som trigger stressresponsen vår er individuelt, men fellesfaktoren er at det gjør oss utrygge og usikre. Enten du jager neste aktivitet og gjøremål, opplever sykdom og livskriser, må forholde deg til tidsfrister, eller du er redd for å sette grenser i frykt for hva andre vil tenke om deg; det er her stressmestring blir viktig!
Stressresponsen vår er kroppens naturlige måte å håndtere livets belastninger på, med mål om å gjenopprette likevekt og balanse i kropp og sinn. Stressresponsen utløses av både fysiske faktorer som skader, sykdom eller temperaturforandringer, kjemiske faktorer som bakterier og virus, samt av psykolo-
giske og mentale stresstriggere. Sistnevnte er den stille og lite synlige trusselen som rammer oss alle, og som mange ikke er bevisst, men som langsomt kan redusere livskvaliteten vår dersom vi ikke er oppmerksomme.
STRESS SOM EN RESSURS I HVERDAGEN
Men stress må ikke fjernes fullstendig. Det er nemlig også en enorm støtte i hverdagen. Fra du reiser deg opp av sengen om morgenen, går opp trappene på jobb eller leker med barn eller barnebarn i hagen, er det stressresponsen som sørger for at kroppen klarer dette. Når vi står overfor mentale utfordringer, hjelper stressresponsen oss til å bli mer skjerpet og fokusert.
Dette akutte stresset setter i gang kroppens kamp-frys-flukt-mekanisme, som øker evnen vår til å prestere under press. Dette kan være avgjørende når vi skal levere på jobben, ta viktige beslutninger, stå opp for oss selv i vanskelige situasjoner, eller dersom vi en svært sjelden gang skulle befinne oss i livsfare. Stress begynner å bli skadelig når aktiveringen og beredskapen i kropp og sinn vedvarer uten nok hvile, pause, avkobling eller meningsfulle aktiviteter.
MENTAL KAPITAL Jeg synes mental kapial
Kjedsomhet kan føles meningsløst, men åpner ofte døra til selvinnsikt og kreativitet. Det erfarte Sara Heringa Tønne. Psykolog Sisilie Lustrup forklarer hvorfor pausene vi frykter kan være det vi trenger mest.
Hva gjør du når kjedsomheten kommer snikende eller du har et stille øyeblikk mellom hverdagens gjøremål? De fleste av oss rekker knapt nok å kjenne på følelsen før vi henter frem mobilen.
Slik var det også for Sara Heringa Tønne, helt til hun bestemte seg for å ta tilbake stillheten. Før scrollet hun ni timer daglig. Nå er hun nede i tre timer. – Jeg har skjønt at telefonen har tatt knekken på meg. Nå tvinger jeg meg selv til å ligge stille til det føles bra igjen. Med færre timer skjermbruk kom også bevisstheten tilbake.
– Når jeg scroller på telefonen får jeg en negativ følelse. Men når jeg bare ligger på gulvet og ser i taket, føles det åpent og fritt. Kjedsomhet kan faktisk gjøre deg godt, forklarer Sara.
MENING I DET «KJEDELIGE» I den mobilfrie stillheten har 25-åringen oppdaget hvor mye energi hun får av «kjedelige ting». Enten det er å gjøre husarbeid, gå tur med hundene til moren eller lillesøsteren sin, trene, skrive musikk eller bare se på naturen.
– Jeg får mye mer ut av dagene, og
de føles mer meningsfulle enn dagene med mye skjermbruk, sier Sara. Psykolog Sisilie Lustrup forklarer hvordan skjermbruken påvirker oss mennesker.
– Når vi hele tiden distraherer oss fra oss selv, gjerne med sosiale medier, ser vi bare alt naboen, kollegaen eller en influenser får til. Til slutt mister vi oss selv og glemmer hva som faktisk er viktig.
– I stedet for å være aktive agenter i egne liv, kan vi oppleve å bli et slags ekko av det som skjer rundt oss. Da mister vi identitetsfølelsen vår og en retning i livet som kjennes meningsfull, legger Lustrup til.
KJEDSOMHET SOM DRIVKRAFT
Allerede som barn blir vi kjent med følelsen av å kjede oss. Når Sara tenker tilbake til barndommen, minnes hun at kjedsomhet var en følelse som sjeldent preget hverdagen på gården i Ogndal, like i nærheten av Steinkjer.
– Jeg var alltid aktiv og ute. Jeg har en søster som er to år yngre, så jeg hadde alltid en lekekamerat. Jeg har
SISILIE LUSTRUP Psykolog
FOTO: METTE
FOTO: PRIVAT
KJEDSOMHET
TEKST EMMA KRISTINE SKJERSTAD, JOURNALIST, IDRETTSVITER OG
TRENINGSVEILEDER FOTO: DIVERSE
Kjedsomhet kan faktisk gjøre deg godt
SARA HERINGA TØNNE
Når kjedsomheten
gir mening
OPPSKRIFTER
TEKST MAY ANETTE TALLINI, REDAKSJONEN OPPSKRIFTER: HANNE-LENE DAHLGREN
FOTO: SARA JOHANNESSEN MEEK
metoden om gangen 2
De fleste oppskrifter har for små porsjoner frukt, grønt og bær. Nå vil Hanne-Lene Dahlgren hjelpe deg med å nå fem til åtte om dagen med «2 om gangenmetoden».
Jeg følger kun én norsk influenser på sosiale medier, og det er Hanne-Lene Dahlgren. Hun er ingen guru, men en sjelden, og tydelig stemme i samfunnet. Selv om det finnes andre som tar opp de samme temaene,må man kombinere mange influensere for å dekke alle områdene Hanne-Lene engasjerer seg i. Hun har en etterlengtet helhetlig tilnærming der både dyrevern, klima, vegetarmat, sunnhet, begrenset skjermtid for barn og nettvett er blant hjertesakene. Med tre bestselgende kokebøker, har vegetarentusiasten gjort seg godt bemerket i det norske kjøkkenet, med sunne, smakfulle og lekre retter som er enkle å lage. Jeg har gledet meg veldig til at denne fjerde kokeboka skulle komme ut. Det er ikke bare en hvilken som helst kokebok. I denne boka presenterer hun en unik strategi for å gjøre det enklere å få i seg minst «5 om dagen». De nye norske kostrådene anbefaler å få i seg minst 5, helst 8 porsjoner, frukt, grønt og bær om dagen. Den siste tiden har jeg selv forsøkt å få i meg aller helst 8 om dagen. I starten virket det voldsomt mye. Men da jeg sjekket hvor mye jeg hadde spist i løpet av en dag, var jeg overraskende nok godt inna-
for. Samtidig vet jeg at det for mange kan virke overveldende mye.
Ifølge Hanne-Lene gir de fleste oppskrifter for små porsjoner frukt og grønt til å nå kostrådene. Derfor utviklet hun strategien «2 om gangen-metoden». Ved å spise to porsjoner (=200 g) grønnsaker, frukt eller bær til hvert måltid, vil man få i seg 500-600 g om dagen, eller kanskje til og med 800 g! Samtidig påpeker hun at uansett hvor mange porsjoner man får i seg, vil hver porsjon være med på å bygge fysisk og psykisk helse. «2 om gangen» kan for eksempel se ut som havregrøt med blåbær og banan, eller pastasaus med blendede linser og grønnsaker.
Ved å kombinere «2 om gangen», gaper man ikke over for mye, og man unngår å bli overveldet. Gjennom fargerike oppskrifter og flotte oversikter over 100 grams porsjoner av frukt, grønt og bær, viser HanneLene at dette er fullt mulig og ikke minst overkommelig.
Leserne får også en bonus. Siden Hanne-Lene er opptatt av helhet, viser hun i tillegg hvordan man kan få i seg nok fullkorn, nøtter og belgvekster, og hvordan man kan få kresne barn til å spise grønnere!
TITTEL: 2 om gangen-metoden
FORFATTER: Hanne-Lene Dahlgren
Utgivelsesår: 2025
Antall sider: 317
Forlag: Gyldendal
ISBN: 9788205615823
Språk: Bokmål
Oppskriftene er testet av over 350 familier.
De første sidene i boka inneholder forklaring av metoden, nye norske kostråd og praktiske tips. Oppskriftene er fordelt på måltider som frokost, lunsj, middag og dessert. Hver oppskrift er merket med stjerner som forteller hvor mye frukt og grønt oppskriften inneholder: Én stjerne = 100 g frukt eller grønt per porsjon, 2 stjerner = 200 g.
TEKST KARI BYKLUM FOTO DIVERSE
LEVE GODT OG LENGE
– Vi håper ny teknologi kan føre til at vi kan skyve på den naturlige aldringen i cellene
HILDE LOGE NILSEN
Professor ved Avdeling for mikrobiologi ved UIO.
Rådene som
bremser aldring
I fremtiden kan det utvikles avanserte metoder som utsetter aldringen. Enn så lenge bør vi gjøre det vi selv kan for å holde oss friske og unge. En av dem som har tatt slike grep, er Christian Veungen Berg.
Forskerne jobber på spreng for å finne ut om det er mulig å skyve på aldringen. Går det virkelig an?
– Ja, vi tror at vi i fremtiden vil klare å utvikle metoder som kan påvirke de biologiske prosessene i kroppen som skjer naturlig ved aldring, sier Hilde Loge Nilsen, professor ved Avdeling for mikrobiologi ved Oslo universitetssykehus.
Måten vi eldes på er individuell, og genetikk og livsstil spiller viktige roller.
– Men det foregår uansett en naturlig prosess i cellene som påvirker utviklingen av sykdommer som ofte forbindes med økende alder. Som blant annet hjerte- og karsykdommer, enkelte kreftformer og demens. Det er også flere eldre enn unge som lever med kroniske sykdommer, redusert funksjonsevne og skrøpelighet.
FRISK LENGST MULIG I løpet av neste tiår blir det flere eldre over 65 år enn yngre under 19 år her i landet. Innen 2050 vil én av fem være 70 år og eldre her i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). For at samfunnet skal møte eldrebølgen, er det viktig at flest mulig holder seg friske og klarer seg selv langt inn i alderdommen. De siste årene har interessen for helseoptimalisering og ønsket om et langt og friskt liv økt blant yngre generasjoner, viser internasjonale trender, ifølge Vogue Business.
– Vi håper ny teknologi kan føre til at vi kan skyve på den naturlige aldringen i cellene, fortsetter Loge Nilsen.
I sitt arbeid har hun blant annet ledet en studie med NAD+ boosting knyttet til en sjelden sykdom hvor en genfeil førte til akselerering av aldring. NAD+ er et molekyl i kroppen
TEKST HEIDI SCHULTZ, GENETIKER, PHD
FOTO: SHUTTERSTOCK.COM
KOKEBOKA I CELLENE
Har du lurt på hvorfor hår blir grått1? Hva skjer inne i kokongen mens en larve forvandles til en sommerfugl? Hvordan kan en larve bli enten en dronningbie eller en arbeiderbie? Eller hvorfor har eneggede tvillinger, selv med samme DNA, ofte ulike helseproblemer eller ulik atferd?
Svaret ligger i livets kode – eller mer presist, i hvordan denne koden leses. Året 2001 var en medisinsk milepæl: Den menneskelige genetiske koden ble fullstendig kartlagt. Forskere håpet at gjennombruddet ville åpne en ny æra innen diagnostikk og behandling. Men 25 år senere har antall tilfeller av mange kroniske sykdommer, som diabetes, fedme, nyresykdom, fordøyelsessykdommer og nevrologiske lidelser, likevel økt 2. Hvordan er det mulig, selv når vi vet så mye mer om livets instruksjoner? Kan hverdagsfaktorer som livsstil spille en større rolle enn vi tidligere trodde? Og i så fall hvordan?
NØKKELEN: HVORDAN KODEN LESES I 1942 var Dr. Conrad Hal Waddington den første som innså at celler trenger mer enn bare genene i seg selv – «oppskriftene på livet». For å fungere riktig, er celler også avhengige av hvor tilgjengelige genene er, inkludert når og hvordan de brukes. For å beskrive denne ideen skapte Waddington begrepet epigenetikk.
Ordet kommer fra den greske forstavelsen epi, som betyr «på toppen av». Det henviser til lag av informasjon utover selve DNA-sekvensen – informasjon som styrer hvilke av de rundt 22 000 menneskelige genene som er aktivert og hvilke som er inaktive. Selv om alle celler i kroppen har samme sett med gener, er det bare de som er nødvendige på et gitt tidspunkt som skal være lesbare og kunne kopieres, mens resten må forbli «dempet». I motsetning til de faste «bokstavene» i DNA-sekvensen, er de fleste epigenetiske endringer fleksible og kan endres i løpet av livet, som respons på miljøet og våre daglige valg. Det betyr at livsstilen og omgivelsene våre påvirker hvilke gener som slås
