OPPMERKSOMHET
Ole Petter Hjelle: Slik får du fokuset tilbake
DIGITAL DETOX
The Offline Club vil skape global bevegelse
NEVENYTTIG
Gaute Grøtta Grav om å gjøre ting fra bunn
ÅRGANG 144 • NR.4 • 2024 • NOK 129
Mat å bli glad
Irina Smits Happy Foods inspirerer med sunne, fargerike og herlige smaker!
FOKUS
i
fritt fall
Vi prøver å sjonglere stadig flere oppgaver og lar oss konstant distrahere av mobilen. Vi har havnet i en helseskadelig oppmerksomhetskrise, hevder lege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle. Med sin siste bok vil han hjelpe oss å gjenvinne et fokus i fritt fall.
Hjelle, som tidligere har skrevet flere bøker om hjernen, kom i år ut med boka Fokus – få tilbake oppmerksomheten. I boka skriver Hjelle om det han anser som et felles samfunnsproblem: Vi blir stadig dårligere til å konsentrere oss og til å holde fokus. Det fører igjen til at vi gjør flere feil enn vi ellers ville ha gjort, og vi kjenner oss generelt mer stressa. Å kunne fokusere er helt sentralt for å fungere i hverdagen, og ifølge Hjelle, en av våre viktigste kognitive ressurser. En ressurs som viser seg å ha blitt betydelig redusert bare i løpet av få tiår. Det er det visstnok forsket på. Fra å kunne holde fokus i to og et halvt minutt i 2004, fant forskere i 2022 at det ikke går lenger enn 45 sekunder før vi legger ut på det Hjelle kaller for en mental charterreise.
– Hvorfor er oppmerksomhet og fokus så viktig for oss?
– Det er viktig for alt vi driver med. Når vi skal fungere på jobb, lære noe nytt eller bare for å holde i gang en enkel samtale. Vi er hele tiden avhengig av å holde fokus.
INEFFEKTIV «SWITCHTASKING» Eksemplene og bildene som tegnes i boka, er gjenkjen-
nelige for de fleste: Du sitter i sofaen og ser på TV med mobilen i hånda. Blikket går fra skjerm til skjerm. Mobilen er også fremme på bussen eller under møtet på jobben, hvor du tenker at det kan være greit å samtididig komme gjennom et par eller ti eposter for å få kontroll med den overfylte innboksen. Vi nøyer oss sjelden med å gjøre bare én ting, vi vil utføre flere oppgaver samtidig.
– De fleste av oss har flere oppgaver som vi sjonglerer simultant, forklarer Hjelle, som mener sjongleringen gir oss en opplevelse av å være effektive og flinke. Vi tror at vi multitasker og får ting gjort kjapt, men ifølge ham driver vi i virkeligheten med noe helt annet. Vi «switchtasker».
– Når vi gjør mer enn en ting på en gang, er det egentlig å bytte raskt mellom forskjellige oppgaver vi faktisk gjør.
Hjernen vår klarer nemlig i svært begrenset grad å gjøre flere ting samtidig. Og i motsetning til andre områder vi kan trene oss gode i, hjelper det lite om vi øver oss.
– Jo mer vi prøver å multitaske, jo dårligere blir vi. Faktisk er de som multitasker aller mest, også de som er dårligst på det.
Å narre oss selv til å tro at vi er effektive, er ifølge Hjelle ikke det eneste vi oppnår ved å «switchtaske». Vi betaler også en pris gjennom det han kaller for byttekostnadseffekt.
Blikket går fra skjerm til skjerm
TEKST LONE O. LOSSIUS FOTO SVERRE CHRISTIAN JARILD
OPPMERKSOMHETSKRISEN
Digital detox Digital detox
Til en billettpris på snaut hundre kroner inviterer
The Offline Club til noen timer på kafé med brettspill, bøker, gode samtaler og stilletid. Gjestene kan komme alene eller sammen med andre, bli kjent med nye mennesker eller nyte litt kjærkommen egentid. Denne settingen virker umiddelbart kanskje ikke så unik. Men det gjestene til klubben har betalt for, er en liten, men særs viktig detalj: en mulighet til å logge av. Mobilen leverer de fra seg allerede i døra. Interessen i klubbens hjemland Nederland er stor. Kan gutta i The Offline Club ha funnet en måte å imøtekomme et behov på i det de kaller for et «burnt-out society»?
MED KONTAKT MELLOM MENNESKER I SENTRUM Bak konseptet, som startet i Amsterdam, men som raskt har spredt seg til andre nederlandske byer, står de tre gründerkameratene Ilya Kneppelhout, Valentijn Klok og Jordy van Bennekom. Til 301 podcast forteller Kneppelhout, som har bakgrunn som tidligere semi-profesjonell tennisspiller i hjemlandet og en mastergrad i sosialt entreprenørskap, om hvordan han ønsket å skape seg en arbeidsplass utenfor den tradisjonelle «ni til fem»- hverdagen. Han begynte tidlig å etablere seg som entreprenør og startet flere prosjekter. Et stort engasjement og store visjoner førte til lange dager med lite hvile, og på et tidspunkt sa kroppen hans stopp. Kneppelhout bestemte seg for å ta en pause, og etter noen måneder med tenketid begynte han arbeidet med å skape drømmejobben sammen med sine to kamerater, hvor kontakten med mennesker skulle stå i sentrum.
De tre kameratene hadde alle erfart skyggesidene ved en konstant pålogget tilværelse. Mettet på en digital hverdag, hvor mobil og skjerm hadde blitt et hinder for å
Bak konseptet står de tre gründerkameratene Ilya Kneppelhout, Valentijn Klok og Jordy van Bennekom. De tre kameratene hadde alle erfart skyggesidene ved en konstant pålogget tilværelse. Mettet på en digital hverdag, hvor mobil og skjerm hadde blitt et hinder for å knytte ekte kontakt med andre mennesker, bestemte de seg for å undersøke effektene av å logge av.
TEKST ØYSTEIN LIE FOTO: PRIVAT/ GAUTE GRØTTA GRAV
– Den oppveksten jeg har hatt, kan ikke verdsettes nok. Det handler om verdiene en får ved å jobbe fysisk, sier Gaute Grøtta Grav.
Jeg er heldig, begynner Gaute Grøtta Grav (45).
– Jeg er oppvokst i Isfjorden, på et småbruk bygd for flere hundre år siden, og stedet er så idyllisk som det kan få blitt. Som i en melkesjokolade-reklame med tretten sauer, to hester og en haug med kaniner.
Med oldeforeldre og senere besteforeldre i kårhuset på den andre siden av låven. Utsikt til Trollveggen, Trollstigen, Romsdalseggen. Og Store Vengetind, som jeg mener er en finere versjon av Mont Everest.
Han trekker pusten.
– Og fjorden.
De fleste forbinder Grøtta Grav med mannen som har vært programleder for Farmen i femten sesonger, realityshowet der deltagerne blir fratatt mobilen sin og sendt hundre år tilbake i tid. Som i høst er å se på 71° nord som kjendisdeltager, drassende på en tung sekk på krevende turer.
Men Grøtta Grav er mer enn dette også, selvsagt. I 2019 ga han ut boka Nevenyttig - alt du trenger for å klare deg selv, som er en innføring i gamle teknikker, håndverk og oppskrifter som var høyst nødvendige å kunne for å få et godt liv. Som å sette poteter, kinne smør og lage såpe og stearinlys.
Men for Grøtta Gravs del begynte det her, på småbruket i den innerste fjordarmen av Romsdalsfjorden. Han, guttungen, kanskje
ti-tolv år, bærende på tunge bøtter fylt til randen med vann, på vei inn i fjøset midtvinters i minus ti grader. Han husker han løftet blikket og så lysene fra slalåmbakken på den andre siden av bygda, vel vitende om at kompisene hans var der.
Jeg har det i ryggraden, det med jordbruk og sanking i naturen.
Samtidig kjente guttepjokken på en ekte glede idet han gikk inn i fjøset uten innlagt vann, for der kunne han slå av en prat med dyra. Ikke den dype samtalen riktignok, men likevel opplevde han et slags nærvær mens han kjente på den umiskjennelige og friske lukten av høy som familien hadde tørket i løpet av kun to-tre varme sommerdager, det høyet som dyra ble fôret med gjennom vinteren.
– Jeg har det i ryggraden, det med jordbruk og sanking i naturen. På gården hadde vi potet, blomkål, gulrot og kålrot som ble lagt i jordkjelleren i kårhuset, forteller han.
Gulrøttene som smalt i kjeften idet han tok et jafs når de nylig var dratt opp av jorda, men som ble slappere og bløtere jo lenger de lå i jordkjelleren. For det var sånn det var. Sånn verden var.
All den sankinga med plukking av frukt, bær og sopp, og innimellom alt det andre. For
Gaute Grøtta Grav foran restene av treet som ble plantet samme år som han ble født, men som etterhvert tok for mye av sol og utsikt på eiendommen. "Jeg brukte 5 år på å bestemme meg - å hogge ned et så fint tre er nesten som arvesynd å regne". Det måtte både motorsag, god nabo og traktor med kran til for å legge det ned. Heldigvis har han ikke angret.
og gjøre ting fra bunnen av
LAG SELV:
Sitteunderlag av tovet ull
Skru av skjermen og gjør noe sammen: Et sitteunderlag av tovet ull er supert å ta med på tur i høst!
Ien digital tidsalder hvor skjermer og apper kaprer både barns og voksnes oppmerksomhet, kan det å skape noe konkret sammen bli en verdifull opplevelse. Å lage ting med hendene stimulerer både sansene, kreativiteten og samholdet.
Et morsomt og enkelt prosjekt er å lage sitteunderlag av tovet ull. Med grønnsåpe og bobleplast kan dere forme de mykeste og vakreste ullfilter. La barna få utforske ullens tekstur med fingrene, blande fargene og kna den med såpevann. Når filten tørker, får den en herlig form og konsistens som vil friste til å sitte på. I tillegg er den veldig praktisk å ta med ut på tur.
Fordelene med å bruke rene, naturlige materialer som ull er mange. Ull er et slitesterkt, miljøvennlig og allergivennlig materiale som puster godt. Det holder varmen og tåler både vær og vind. Bobleplast og grønnsåpe er også trygge ingredienser for barna. Barna får bruke sansene – syn, hørsel, lukt og ikke minst følelse. De får utfolde seg kreativt og motorisk ved å blande, kna og forme. Samtidig skaper dere noe
verdifullt sammen som kan brukes i hverdagen.
Det aller viktigste er kanskje likevel tilstedeværelsen og samholdet som oppstår når foreldre eller besteforeldre og barn gjør noe sammen uten skjermer. Dere skaper minner og bygger relasjoner gjennom felles opplevelser og mestring. Barna får deres fulle oppmerksomhet, og dere viser hvor gøy og givende det kan være å forme noe med egne hender.
Så skru av skjermene, ta frem ull, såpe og bobleplast – og la sansene, kreativiteten og samholdet blomstre!
TEKST REDAKSJONEN FOTO CHRISTINE STRONEGGER
Happy Foods Irinas
Rettene til Irina er en fryd for øyet, smakfulle for ganen og nærende for kroppen. I kokeboka Irinas Happy Foods – 90 fargerike retter til å bli glad og mett av, deler hun av sin store matglede. Oppskriftene er mat familien har i sitt daglige kosthold eller spiser mye av, og mange av rettene er kundefavoritter fra kaféen Happy Foods i Oslo.
Selv om familien også spiser fisk, er oppskriftene både i kokeboka og på kaféen vegetariske. Irina påpeker at det er plantebasert mat hun liker best å lage, og hun ønsker å inspirere andre til å bruke mye frukt, grønt og farger i maten. Hun lover at oppskriftene ikke har for mange uvanlige ingredienser, og de mest uvanlige er omtalt i en egen liste i boka.
Irina elsker å bruke grønnsaker i sesong. Det er ikke alltid så lett å vite hva som er i sesong de ulike tidene, og i vinterhalvåret er det naturlig mindre, men hun tipser om å bli oppmerksom der og da, sjekke årskalendere eller nettet.
Irina Smit vil inspirere til å lage fargerik, enkel og nydelig mat til hele familien. Hun oppfordrer til å spise farger, bruke matvarer etter sesong, dekorere rettene og invitere til herlige måltider.
Hun oppfordrer også til å kjøpe grønnsaker rett fra gårdsbutikk eller selvplukk om man har anledning, fra Bondens Marked eller REKO-ringen.
Kokeboka er delt inn i syv deler: fargerik piknik og annen deilig mat, fargerike og grønne middager for hele familien, deleretter og småretter, dipper, pesto og hummus med mer, freshe og sunne snacks og desserter, kaker, kjeks og konfekt og til sist jul og høytid. Her er det utrolig mye lekkert og smakfullt, og fargene gjør rettene sååå fristende. Vi liker også hvordan hver oppskrift har en personlig intro med tips og råd om retten. Boka gir tips om kjøkkenutstyr, basismatvarer som er lurt å ha på lager og en omtale av de litt uvanlige råvarene. Irina er inspirert av mat fra Midtøsten og har en spesiell forkjærlighet for tahini og kryddermiksen zaatar. Hun er kjent for smakfulle hummus og dipper i ulike farger, og spiselige blomster på maten er hennes signatur.
Irinas Happy Foods er full av herlige retter som gir inspirasjon til å lage enkel, sunn, smakfull og ikke minst fargerik mat. Perfekt å gi som gave, og lekker som del av interiøret på kjøkkenet.
Irinas Happy Foods –90 fargerike retter til å bli glad og mett av
FORFATTER: Irina Smit
UTGIVELSESÅR: 2024
ANTALL SIDER: 300
FORLAG: Happy Foods
ISBN: 9788230362020
SPRÅK: Bokmål
OPPSKRIFTER
TEKST REDAKSJONEN OPPSKRIFTER IRINA SMIT FOTO LINE DAMMEN
Irina Smit
Matentusiast og grunnlegger av Happy Foods kafé og catering i Oslo, som også har en nettbutikk. Nå ute med kokebok nummer to.
TEKST UNNI GALTUNG FOTO: DREAMSTIME.COM, UNNI GALTUNG
Den helsebringende sansehagen
For mennesker med demens skaper det trygghet å gjenkjenne noe fra barndommen. En tilrettelagt hage der sansene tas i bruk, kan vekke gamle minner til live igjen, slik at demente finner «hjem» og får en bekreftelse på hvem de er. På denne måten gir sansehagen både bedre helse og økt livskvalitet.
Barndommens minner knyttet til naturen, til hageliv, trær og blomster er verdifulle. Kanskje husker vi en spesiell rose vi var glade i, eller duften av erteblomster. Samværet rundt hagebordet fremkaller gode minner hos mange. Småfuglene på brettet, treet vi klatret i. Følelsen av jord mellom fingrene. Mormors bærbusker. Minnene fra vår barndoms hage kan være få eller mange, men ligger gjerne dypt lagret i oss. Ved å bruke sansene kan vi vekke dem til live igjen senere i livet. Å lukte på roser kan få oss til å tenke på rosehagen vi elsket som barn. Å høre lyden av rislende vann eller syngende fugler bringer oss tilbake i tid. Det er nettopp sansene som er så viktige når mennesker med demens skal hjelpes til å fremkalle gamle minner. Forskning viser at mange demente har stor nytte og glede av tilrettelagte hager, også
kalt sansehager, terapeutiske hager eller helbredende hager.
TRYGGE RAMMER En slik vakker og nyttig sansehage finner vi i Oslo, i Botanisk hage på Tøyen. Den er en del av Oldemors hage og inneholder mange ulike, gammeldagse stauder sammen med tradisjonelle elementer som lysthus, hagebenker, vannpumpe og stakittgjerde. Hagen er tilrettelagt for demente, men er åpen for alle. Den er forholdsvis liten og oversiktlig, noe som er viktig for mennesker med demens, som trenger en høy grad av trygghet og forutsigbarhet. En ytre avgrensning av hagen er også viktig, gjerne i form av husvegger, gjerder, en port eller tett beplantning. Midtpunktet i sansehagen er et stort, nesten sirkelformet bed, som skråner lett oppover. Stien tar noen små krumspring gjennom sirkelen, men fører alltid tilbake
Unni Galtung
Artikkelforfatter Unni Galtung er cand.mag. med fagene tysk, fransk og kunsthistorie. Hun har de siste 13 årene jobbet som frilansjournalist og -fotograf med spesiell interesse for hage og planter, reiser i inn- og utland, historie og kulturarv.
TEKST MIRIAM KLEVSTUL FOTO DIVERSE
SEX
HAR BLITT REDUSERT TIL Å BYTTE ORGASMER
Du kan få orgasme, men likevel kjede deg i hjel dersom du ikke opplever ekte intimitet, mener parterapeut Natalie Westera. Hun sier at til tross for at vi lever i et overseksualisert samfunn, har vi ikke kommet nærmere nøkkelen til god og meningsfull sex.
For mange er sex blitt redusert til å ta på hverandre, gjøre litt gymnastikk og få en orgasme.
Det blir fort veldig kjedelig, mener parterapeut
Natalie Westera. Hun har 20 års erfaring med par- og familieterapi. Tidligere jobbet hun ved familieavdelingen på Modum Bad, i dag driver hun for seg selv gjennom firmaet Viken par- og familieterapi.
– Man kan ta på klitoris på den perfekte måten, men det blir likevel kjedelig. For å oppnå god og intim sex er det viktig å forstå at det største kjønnsorganet ligger her og her, sier hun og legger én hånd på hjertet og én på hodet.
– Sex er blitt redusert til å bytte orgasmer. Sannheten er at du kan ha orgasme og likevel kjede deg i hjel.
SEX MED MASKEN PÅ Westera minner om hvor intim sex er, spesielt for kvinnen som slipper en annen person helt inn i kroppen sin. Til tross for at vi lever i et samfunn der porno og seksualitet er til stede overalt, opplever hun at det er mange som ikke har tenkt over dette aspektet.
– Man deler noe som er veldig intimt, men ingen prater om det som egentlig skjer. Man gjør det mest intime som finnes mens man har på en maske. Under et samleie kommer det tusen tanker, men det er ikke
så mange som deler hva som virkelig skjer inni en, sier parterapeuten.
I terapi har hun møtt menn som er nervøse for å få for tidlig utløsning. Det kan skape et stort stressmoment som igjen blir en selvoppfyllende profeti. Det samme kan frykten for å ikke få ereksjon. Westera mener det er bedre å være åpen om dette, for å unngå at stresset over å «ikke få det til» skal ta overhånd. Det samme gjelder usikkerhet på egen kropp. Dersom en kvinne føler at magen hennes er for stor, kan hun skvette til når mannen tar på dette området av kroppen hennes. Da vil den seksuelle opphisselsen minke.
Natalie Westera har 20 års erfaring som par- og familieterapeut. Hun driver firmaet Viken par- og familieterapi.
TEKST OG FOTO TOM SCHANDY, NATURFOTOGRAF OG FOTFATTER
Nytt liv i bjørneskogen
Binne med trillinger i skogen.
De er små, søte og sjarmerende – bjørnungene som tillitsfullt følger i hælene på mor gjennom skogene øst i Finland.
En av de største aktørene innen rovdyrturisme er Martinselkonen Eräkeskus Wildlife Centre langt nord i Finland. Det er ingen plasser som har mer bjørn enn nettopp Martinselkonen. Da innehaveren, Markku Määttä, drev den tidligere grensevaktstasjonen Pirttivaara, patruljerte han mil etter mil langs den russiske grensen. Bjørn så han aldri.
I 1990 ble grensestasjonen nedlagt, og Markku måtte finne på noe annet å gjøre. Andre steder i Finland fôret man bjørner, så hvorfor ikke her også, tenkte grensevakten. I 1996 begynte han derfor å legge ut mat til bjørnene i skogen. For hvert år som gikk, kom det flere og flere bjørner. Nå kommer antakelig rundt 50 bjørner innom fôringsplassen i løpet av en sesong.
Gjestene kommer fra Norge, Sverige, Storbritannia, Tyskland, Spania og Italia. Jungeltelegrafen går over hele Europa. Ikke dårlig det, når innehaveren ikke snakker et ord engelsk. Mye av suksessen ligger i den russiske grensen. Dette opptil 100 km brede ingenmannslandet er som et enormt naturreservat: ingen hogstflater, ingen veier og ingen mennesker. Ypperlige forhold for dyrelivet med andre ord. Et stort antall av bjørnene ligger i hi på russisk side, men kommer til Finland om våren for å finne mat. Det er lite elg og reinsdyr i den tette skogen på russisk side, men i Finland er de vanlige. Hjortedyrkalver er viktig føde for bjørnen rett etter at den har gått ut av hi om våren. Når bjørnejakta starter på høsten, stikker bjørnene over på russisk side.
Snart er jeg på vei til en av de mange kamuflasjehyttene. Vi ser store bjørnespor i stien, bjørneruker og risp i furutrærne etter lange, skarpe bjørneklør. Ingen tvil om hvem som regjerer i skogen her. Bjørnene får hundemat, og det elsker de.
Hytta står i kanten av ei myr med myrull, og bjørnene kommer nesten med en gang vi har satt oss inn. Det er bjørner av alle årganger og størrelser, men størst oppmerksomhet får nok binna som kommer med årets bjørnunger. De små sjarmtrollene følger mor tett – tre stykker. Når hun stopper opp for å spise, stopper de også opp. De lekeslåss, ruller rundt, og de små hodene dukker så vidt opp mellom myrulla. Når mor står på to for å få oversikten, står også småtassene på to.
PARINGSTID Samtidig som disse viser seg ute på myra, er to andre bjørner i ferd med å planlegge nye bjørnunger. Egentlig er årets paringssesong i store trekk over. Den foregår i hovedsak i mai-juni, så nå i siste halvdel av juni har hormonene begynt å sakke på farten – bortsett fra hos et par ute på myra. De er unge og virile, tre-fire år gamle kanskje. Her bobler hormonene fortsatt.
Verv en venn til Sunnhetsbladet
Kjære Sunnhetsbladet -abonnent!
Nå har du sjansen: Del gleden av et sunnere liv med venner og sikre deg samtidig denne prisbelønte, plantebaserte oppskriftsboken!
Tilbudet gjelder så langt lageret rekker!
– og få praktverket Mat som medisin helt gratis!
396 sider 150 oppskrifter
VERDI 449,-
SLIK GJØR DU!
Send oss en e-post på ordre@sunnhetsbladet.no med ditt navn og navnet til ny abonnent.
Be ny abonnent om å benytte rabattkoden MATSOMMEDISIN i nettbutikken (10% rabatt første år) på sunnhetsbladet.no
SCAN KODEN OG DEL!
Her er litt fra innholdet i siste utgave av Sunnhetsbladet
Bli frisk med mat som medisin: Inneholder også verdifull bakgrunnsinfo om kosthold og ernæring.