Sunnhetsbladet nr. 4/19

BOKHØST Oppdag to grønne kokebøker PYSKOLOGI Hjelp når livsgnisten slukner NATUR En million dyr i fare ÅRGANG 139 • NR.4 • 2019 • NOK 79

MAT PAKKE Oppskriftene som gjør nisten sunnere for både deg og kloden!

HELSE

SLIK FÅR DU ET SUNT HJERTE

SPEDBARN

SKOLE

AMMING: ET GRØNT HVOR LENGE? SKIFTE PÅ VEI?

V E G E T A R I S K M AT | B Æ R E K R A F T I G L I V S S T I L | S U N N E VA L G

FOREBYGGENDE HELSE TEKST TOBIAS SCHMITZ FOTO SHUTTERSTOCK.COM

Lytt TIL HJERTET DITT

8

SUNNHETSBLADET • 139 ÅRGANG • 04/ 2019

FOREBYGGENDE HELSE

Lev bedre og sunnere: Slik kan du beskytte og styrke ditt viktigste organ

I

ngen bør komme og si at vi ikke bryr oss, for vi gjør virkelig et forsøk. Vi kjøper økologiske varer, unngår plastposer og lovpriser bevegelsen som Greta Thunberg satte i gang, som ønsker å skape global forandring. Det er viktig å holde igjen. Men når det gjelder oss selv og hvordan vi skalter og valter med egen helse, spiller måtehold ofte liten rolle. Og forandring vil vi helst unngå. På tross av alle gode forsetter og mot bedre vitende kjører vi i oss for mye sukker, for mye salt, for mye kjøtt og for mye alkohol. Dessuten lover vi oss selv på nytt at vi i morgen skal oppsøke treningssenteret.

Eller i overmorgen.

Og med ett streiker kroppen. Ville det ikke ha vært en nokså fornuftig ide å vie ens egen kropp, og ikke bare verden, noe mer oppmerksomhet? Vi vil heller legges inn på sykehus enn å gjøre noen viktige endringer i livet.

Er det virkelig så vanskelig?

Levealder og livsstil I løpet av et gjennomsnittlig liv slår et hjerte tre milliarder ganger. I Tyskland er sykdommer i hjerte og blodomløp den største dødsårsaken, til tross for avansert medisin. Av OECD-landene er det bare USA og Sveits som bruker mer penger på helse enn Tyskland.

Riktignok er forventet levealder i Tyskland steget i løpet av de siste tiårene. Kvinnene blir i snitt 83 år gamle og mennene 78,2 år. (Tallene for Norge er 84,3 år for kvinner og 80,9 år for menn). Likevel lever spanske menn to år lenger enn tyske, sveitserne fire år lenger. Dermed ligger tyske menn i Vest-Europas bunnsjikt, og bare i ØstEuropa lever mennene kortere enn tyske menn. Årsaken til tyskernes relativt lave levealder er den usunne livsstilen, ifølge en internasjonal studie som er blitt offentliggjort i det medisinske tidsskriftet The Lancet.

SJEKKER ISTEDENFOR Å FOREBYGGE Istedenfor å pleie hjertet i tide får vi det heller undersøkt: I intet annet land i Europa foretas det like mange hjerteoperasjoner (stent o.l) som i Tyskland – nesten 900 000 i året. I tillegg kommer mer enn 350 000 utvidelser og andre inngrep i forbindelse med trange kransarterier (årene som forsyner hjertet med blod) selv om en ikke kan dokumentere nytten av dette, i alle fall ikke som et preventivt inngrep.

…likevel dør det i Tyskland relativt sett dobbelt så mange mennesker av iskemiske hjertesykdommer Antall hjerteklinikker ble tredoblet fra 2002 til 2012.

Det finnes også mer enn 830 høyteknologiske sentre, der klinikkene takket være en stykkprisfinansiering tjener gode penger. Å legge inn en stent gir en inntekt på cirka 50 000 kroner. Sammenlignet med Nederland foretas det i Tyskland rundt fire ganger flere kateterinngrep, og likevel dør det i Tyskland relativt sett dobbelt så mange mennesker av iskemiske hjertesykdommer (på grunn av utilstrekkelig blodtilførsel). Regningen, der fremtidsrettet medisinteknikk skal være en garantist for lengre levetid, går ikke opp.

«Vi tyskere er ikke flinke til å ta vare på hjertet – verken hjemme eller på sykehuset,» uttaler professor Gustav Dobos, direktør for Klinikk for naturmedisin og integrert medisin ved sykehuset Essen-Mitte. «Helsevesenet vårt tilskynder oss til stadighet til å gjøre feil. Av økonomiske grunner satser vi på overflødige inngrep og

SUNNHETSBLADET • 139 ÅRGANG • 04 / 2019

9

TRENING TEKST KAROLINE M. STØLEN, FYSIOTERAPEUT FOTO KRISTIAN KARLSSON

Finn treningsmotivasjonen

Sammen!

14

SUNNHETSBLADET • 139 ÅRGANG • 04/ 2019

TRENING

7 Terapi og tøying

SUNNHETSBLADET • 139 ÅRGANG • 04 / 2019

19

30

SUNNHETSBLADET • 139 ÅRGANG • 04 / 2019

OPPSKRIFTER

Vegansk påleggspølse 4 dl usøtet soyamelk (spar 1 dl for å røre ut agar-agar) 1 ts sitronsaft 2 ss olivenolje 2 ½ ss tahini, sesampasta 4 ss hakket soltørket tomat i olje 30 g rå rødbete (eller mindre etter ønsket farge) 2 ss næringsgjær 1 ts salt 2 ts Herbamare urtesalt 1 ss løkpulver 1 ts hvitløkspulver 1 ts røkt paprikapulver 2 ts basilikum 2 1/2 ts agar-agar pulver utrørt i 1 dl usøtet soyamelk ¼ ts chili pulver ––– Kjør alt unntatt agar-agar i foodprosessor til helt jevnt. Rør ut agar-agar pulver i soyamelk i en gryte. Sil blandingen i food-

prosessoren over gryta. Kok opp og la koke et par minutter mens du hele tiden rører. Hell så over i ønsket form. Drikkeglass egner seg godt. Glasset må ikke ha innsnevring på toppen for da sliter du med å få pølsen ut etter at den har stivnet.

La avkjøle godt på benken før du dekker den til og setter den i kjøleskapet. Bruk en kniv forsiktig i kanten på glasset for å løsne pølsen og la den skli ut. Skives enkelt med en ostehøvel.

Oppbevar i tett boks i kjøleskap i 1-2 uker. Skivene kan fryses, så lag gjerne en dobbel oppskrift når du først er i gang! Pølsen egner seg også veldig godt i en pastasalat.

PS! Etter at du har silt ut og laget en glatt røre, er det mye godt som blir igjen i silen. Ønskes en mer pikant smak med mer tekstur, har vi også laget en grovere versjon. Her har vi brukt 2 dl soyamelk pluss 1 dl soyamelk hvor du rører inn 2 1/2 ts agaragar. Ha restene fra silen oppi kjelen og gjenta prosessen med å få det til å bli et lite oppkok mens du rører jevnt. Hell deretter på glass. Denne pølsen vil bli enda sterkere på farge. Kan være gøy å ha noen varianter å velge mellom på påleggsfronten for litt variasjon.

SUNNHETSBLADET • 139 ÅRGANG • 04 / 2019

31

PORTRETT TEKST OG FOTO TOM SCHANDY

Iselin Fjeld

Miljøjournalist og hageentusiast

Til daglig er hun klima- og miljøjournalist i NRK, men på fritiden er det hagestell for alle pengene.

40

SUNNHETSBLADET • 139 ÅRGANG • 04/ 2019

PORTRETT

H

un bor på Vinterbro utenfor Oslo, men det er ikke mye vinter å spore i hagen til Iselin Fjeld. Der gror det nemlig godt, og det stelles godt. Iselin har grønne fingre, hagefingre eller hva det måtte kalles.

Jeg blir møtt av ei blid dame som først og fremst vil vise fram hagen sin.

– Kom, sier hun og tar meg med bak huset. Stoltheten lyser av henne, for dette er hennes prosjekt.

HAGE MED FOSS – Se den lille muren der: den har jeg murt opp selv. Er ikke fossen fin? smiler hun. Jovisst er den fin, et lite fossefall i hagen på toppen av en ås på Vinterbro. Fossen, med en fallhøyde på svimlende halv-meteren, kaster seg ned i en kulp hvor 40 gullfisker svømmer rundt, som om vi skulle være i Amazonas.

Når hun kaster litt fiskemat i dammen, stimler de sammen hele gjengen, som småfugler på fuglebrettet.

– Hva skjer med fisken på Vinterbro om vinteren? spør jeg.

– Det går veldig bra. Jeg legger ei isoporplate på vannet, og stikker ned en varmekolbe. Da bunnfryser ikke dammen, og fiskene klarer seg gjennom vinteren, smiler hun.

Likevel er dette ikke først og fremst et akvarium, men en hage. Iselin guider meg bort til asaleaene, vakre rosa blomster, så til de blå irisene og ikke minst en rhododendron som hun er spesielt stolt av. Et bed med rosa nellikblomster lyser opp, men det er foreløpig for tidlig for rosene. – Du må komme tilbake seinere og se hele rosebusken i blomst, smiler hun.

– Hva gjør du med hagen din?

– Jeg klipper plenen, jeg rydder, jeg plukker blader, luker, beskjærer, planter og sår.

Det er alltid noe å holde på med.

Hun begynte med hagen da hun flyttet inn i huset i 2011. Sakte, men sikkert har hagen vokst fram.

– Jeg fryder meg over livet, sier hun. – Jeg får nesten en eksistensiell krise når det starter å vokse om våren, det er så fantastisk.

Tenk på alt det biologiske materialet som

bare velter fram av ingenting. Det er et under – hver eneste vår!

– Det sies at folk som holder på med hager, lever lenger og holder seg friskere.

Visste du det? spør hun. Jeg må innrømme at akkurat det visste jeg ikke, men at levende natur gir en ekstra livsgnist, det kan jeg skrive under på.

«Det sies at folk som holder på med hager, lever lenger og holder seg friskere.»

VOKST OPP I RADIO Iselin Fjelds pappa, Yngvar Børresen, har i alle år jobbet i en privat radio- og TV-stasjon.

– Jeg har aldri sett på ham som journalist, mer som en mediemann og programskaper, sier Iselin.

Likevel har nok familiebakgrunnen bidratt til at Iselin har kommet dit hun er i dag. Da hun var 10 år gammel, lekte hun nyhetsoppleser sammen med sin far. Ja, de lagde også spillefilm sammen – Den forsvunne kanin. Da hun gikk på barneskolen, skrev hun og fremførte skolens 17. mai-tale flere år på rad. Og på videregående engasjerte hun seg i skolens nærradio, i god pappaånd.

– Jeg er jo nærmest født og oppvokst i nærradio.

SUNNHETSBLADET • 139 ÅRGANG • 04 / 2019

41

PÅ M E N Y E N

en dypere mening med ting. Gå min egen vei. Og da ble det en mer humanistisk livsstil», forteller han. I Trondheim startet det med Persilleriet, via Mat fra Hagen og Grønnsaksverkstedet til Falafelkompaniet. Han har gitt ut flere bøker, den siste kalte han Belg Selv, et forsøk på å få belggrønnsakene på bordet hos folk flest. Gjennom workshops, matlagingskurs og konsulentoppdrag er han fortsatt en inspirator for grønn mat og livsstil.

«Man må jo gjøre noe, altså skape noe. Det er det som er meningen med livet. Man må skape noe man tror på selv. Da får man bedre livskvalitet», forteller han engasjert til Cultura bank, som er den eneste banken som våget å satse på dansken.

Persilleriet kunne være en sånn modell? På nettet fant vi en rekke anbefalinger. Milla på Millas mat hadde følgende kommentar: «Jeg har tilbrakt mye tid i Trondheim og en av mine beste matminner derfra er maten på den lille vegetarcafeen Persilleriet.» Om kålaffelen sier hun: «Den serveres med pita eller lefse, hummus, grønnsaksalat, vinaigrette og brun ris. Dette smaker helt magisk og metter på en god måte.»

Cecilie Wold Andersen sier dette på Facebooksiden til Persilleriet: «Digg og smakfull mat som også er sunn.

Setter stor pris på at det finnes et sted som lager skikkelig veganske retter som smaker. Hver gang jeg er på reise i andre norske byer, er Persilleriet-mat et stor savn.

Dagens lunsj på Persilleriet blir aldri feil!»

Spisestedet på St. Olavs Hospital fremstår med et helt annet utseende enn det lille, litt trange lokalet inne i byen. Her er det langt mer plass, mange sitteplasser og godt tilpasset et moderne sykehusmiljø. Og det er travle dager når både pasienter, pårørende og personalet jakter på den smakfulle og sunne lunsjen. Det er vel verdt både tida og pengene, så stikk innom og sjekk om andres opplevelser stemmer med virkeligheten.

DANSKEN MED EN GRÜNDER I MAGEN Men hvor ble det av Per Viderup, dansken som startet det hele? Han vokste opp på Jylland og beskriver barndommen som en røff opplevelse med både jakt og fiske. Men det var også grobunn for den vegetariske og grønne livsstilen han fører i dag. «Jeg var nok en søkende sjel som barn og ville finne

48

GRÜNDERLIVET – SPENNENDE OG LÆRERIKT På telefon med Sunnhetsbladet forteller han om sin egen livsreise.

Han har lagt bak seg noe som andre driver videre. Han er gründeren, den som har idéen og som setter det hele i gang. Gründerlivet er spennende i seg selv, men det har også ført til en sterk personlig utvikling. I utgangspunktet er han en rastløs sjel, stadig på vandring fra det ene prosjektet til det neste. Han vil at ting skal gå fort, men virkeligheten er ikke alltid sånn. Ting tar tid og det er viktig å finne en god balanse i livet. «Det er viktig å ha en sunn økonomi, men det er ikke pengene som driver meg. Det å mestre, få til og skape – det er det som virkelig er lønnen», forteller han i et åpent intervju med banken sin. Men Cultura bank mistet ikke troen på Per Viderup av den grunn.

I skrivende stund er det Falafelkompaniet som gjelder.

Men fremdeles er Viderup like ivrig etter å dele oppskriftene og visjonene sine. Sjekk Facebooksidene og se videoene. Om kompaniet sitt sier Viderup: «Falafelkompaniet tilbyr en elegant ny falafelformula med nordisk særpreg. Vi bruker blant annet bygg, potet, kål og gule erter som grunnleggende råvarer i vårt håndverk.

Vi smaksetter vår mat og vårt design i samklang med sesongene.» Vi heier på dansken og ønsker oss mer av dette over hele landet, også på sykehusene.

KILDER:

• Persilleriet.no • Millas mat • https://www.facebook.com/persilleriet/ • https://www.cultura.no/arkiv/pengevirke/manedens-kunde-per-viderup • http://falafelkompaniet.no/https://www.facebook.com/falafelkompaniet/ videos/1975236196080657/

I Trondheim tilbyr Persilleriet nå også maten levert på døra. Den bestilles enten via www.wolt.com eller via appen. Wolt leverer maten innen 40 minutter.

Du kan også bestille og hente selv når du ønsker. Persilleriet samarbeider i tillegg med leveringstjenesten Foodora. Maten bestilles enten på foodora.no, eller i appen som kan lastes ned fra App Store og Google Play. Du kan velge å hente den selv i en av kaféene, eller få det levert av Foodora.

SUNNHETSBLADET • 139 ÅRGANG • 04/ 2019

PSYKISK HELSE TEKST PAUL STRONEGGER FOTO BENTE STRONEGGER

Ved tusenårsskiftet var det omtrent like mange dødsulykker på norske veier som antall mennesker som tok livet sitt, det vil si cirka 600 mennesker. I dag er det omtrent en sjettedel så mange som omkommer ved trafikkulykker.

Dessverre er antall suicidale offer det samme som det var for 20 år siden. Det er dobbelt så mange menn som tar livet sitt som kvinner, og spesielt bekymringsfullt er det at unge menn ikke ønsker å leve lenger og dør i ung alder.

Håp i mørket

Er det mulig å hjelpe desperate mennesker som vil ta livet av seg?

SUNNHETSBLADET • 139 ÅRGANG • 04 / 2019

49