MEDLEMSBLAD FOR NORGES HY TTEFORBUND – TIL NY TTE FOR DEG OG DIN HY TTE
Hytteeieren ÅRGANG 52 | NR. 4/2023
Klimaet er i endring!
LOKALE EKSTREME side 16 NEDBØRSREKORDER
side 22
du løse inn side 24 Skal festetomta?
side 4
Foto: Kjetil Haave
HYTTEEIEREN Redaktør: Erik Helli Ansv. red.: Trond G. Hagen Utgiver: Norges Hytteforbund Org.nr: 975 9968 59 Sekretariat: Billingstadsletta 25, 1396 Billingstad Kontortid sekretariat: 09.00–15.00 Tlf: 23 27 37 60 Nettside: www.hytteforbund.no
Innhold Innløsning av festetomt side 4 Rimeligere med solceller side 6
E-post red.: erik.helli@hytteforbund.no Tlf. juridiske henvendelser: 23 27 37 60 Grafisk utforming: Edda Grafisk AS // Kristin Mack Alnæs Trykk: Edda Presse AS Forsidefoto: Erik Helli MEDLEMSKONTINGENT Personlig medlem: kr 500,Velforening: • 2–20 medlemmer kr 1 000,• 21–50 medlemmer kr 2 000,• 51–200 medlemmer kr 3 000,• 201–500 medlemmer kr 4 000,• Over 500 medlemmer kr 5 000,• Velsammenslutning: kr 1 000,Kontingentår: 12 måneder Medlemsskapet må sies opp skriftlig Kontonr: 1271.29.40415 BIDRAG TIL INNHOLD Stoff til neste utgave av Hytteeieren sendes direkte til redaksjonen norges@hytteforbund.no • Norges Hytteforbund og redaksjonen frasier seg ansvar for innleggene i Hytteeieren.
Har du råvirke til ved på hyttetomta? side 14
• Gi beskjed dersom innlegget skal være anonymt. • Navn og adresse må gjøres kjent for r edaksjonen. Redaksjonen forbeholder seg retten til å: • Forkorte innlegg pga. plassmangel • Fremlegge svarinnlegg for de/den involverte før trykking. • Gi tillatelse av formidling av medlemsbladets innhold til andre publikasjoner, derav også digital videreformidling. Bruk av bladets innhold må på forhånd avtales med ansvarlig redaktør. ANNONSERING På trykk: • Halvside: format 210 mm x 135 mm, kr 7500 • Helside: format 210 mm x 280 mm, utfallende + 3 mm
Førjulstid på Hadeland Glassverk side 28 2
Hytteeieren
Pris helside inkl. banner på nettsiden i 90 dager, kr 15 000 • Bannerannonse på nett inkludert: 600x800px (synlig i tre mnd, gjelder ved bestillng hel side) For annonsering: erik.helli@hytteforbund.no
Leder
Har kvalitetssikring og kompetanse blitt fremmedord i kommunene? PRIVATE AVLØPSANLEGG Endret definisjon av tettbebyggelse får store konsekvenser for vann- og avløpsanlegg. Miljødirektoratet er i ferd med å skjerpe inn på definisjonen av tettbebyggelse slik at svært mange hytteområder risikerer å bli definert som dette. Det betyr i praksis en innskjerping av forurensningsforskriften med tilbakevirkende kraft for anlegg som i dag fungerer uten noen form for utslipp.
Det er funnet uregelmessigheter eller indikasjoner på uregelmessigheter i 65 % av landets kommuner, noe som er svært bekymringsfullt. Forbundet observerer at mange av uregelmessighetene har oppstått som følge av utilstrekkelig forståelse av regelverket, eller på grunn av feil råd og anbefalinger. samtidig som det ikke har vært foretatt noen form for kvalitetssikring av kommunale vedtak innenfor VAR.
Følgende av dette blir skjerpede krav til avløpsanlegg og prøvetaking av disse. Konsekvensene kan bli store investeringer i ombygging av eksisterende anlegg der dette er mulig. I ytterste konsekvens kan dette bety at tilknytning til offentlig avløpssystem blir nødvendig, med store og kostbare inngrep i naturen. Forbundet vil følge opp saken.
Etter NHF´s oppfatning snakker vi her om en systemsvikt i alle ledd i forhold til bruk av selvkost i beregning av VAR-gebyrer for fritids boliger i kommunene.
NHF´S UNDERSØKELSE OM BRUK AV SELVKOST Vann, avløp og renovasjons (VAR) undersøkelsen er nå ferdig og er sendt ut til medlemmer og medlemsforeninger, samt alle landets kommuner. Undersøkelsen vil også bli sendt til regjering, storting, relevante statlige etater, media og andre relevante mottagere innen uke 48.
STRØMSTØTTE Forskjellige analyser i rundt omkring i landet viser at en hytteeier i gjennomsnitt legger igjen ca 100 000 kr årlig i sin hyttekommune. Det betyr at hytteeiere og eiere av fritidsboliger til sammen normalt legger igjen mellom 40 og 50 milliarder kroner årlig i sine vertskommuner. Samtidig viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) at bruken av hytter og fritidsboliger har gått ned med ca. 25 % det siste året. Det er rimelig å anta at omsetningen har falt
Trond G. Hagen, styreleder
tilsvarende. Samtidig tyder tall på at manglende forutsigbarhet i strømkostnadene er hovedårsaken til mindre bruk av fritidsboligen, siden andre faktorer ikke endrer seg enten du er på hytta eller hjemme. Fallet i omsetning bidrar også til at statens skatteinntekter synker. NHF har siden strømstøtteordningen ble innført sagt at å inkludere fritidsboliger i eksisterende ordning totalt sett vil være uten ekstra kostnader for staten. I dag er statens tap av skatteinntekter vesentlig høyere enn kostnaden ved å inkludere fritids boliger i ordningen. I tillegg kommer kostnader som staten etter hvert vil få pga. konkurser og nedleggelser, som igjen leder til oppsigelser og permitteringer. Ellers ønsker styret alle medlemmer en God Jul og et Riktig Godt Nytt År.
Med hilsen Trond G Hagen Styreleder
Hytteeieren
3
Hvilke rettigheter følger med innløsning av festetomt? Regler for innløsning av festetomt følger av tomtefestelovens kapittel VI. Fester har som utgangspunkt rett til å kreve innløsning av festetomt til bolig eller fritidsformål fra og med 30 år av festetiden. I forbindelse med innløsning kan det oppstå spørsmål om hvilke rettigheter som følger med tomten som innløses:
FESTEKONTRAKTEN Hvilke rettigheter som følger med festetomten som innløses må som utgangspunkt utledes av feste kontrakten supplert med bestemmelser i tomtefesteloven.
4
Hytteeieren
Tomtefesteloven § 32 gir etter sin ordlyd festeren rett til å løse inn «festetomten». Videre følger det av tomtefesteloven § 1 at bruksrettigheter til f.eks. vei, parkeringsplass, hage eller lignende heftelser også
kan omfattes. Det må derfor avklares om den aktuelle festekontrakten gir uttrykk for slike rettigheter. Rettighetshaveren må derfor være påpasselig med å kontrollere at slike rettigheter ikke slettes i forbindelse
Jus
Innløsning av festetomt kan by på mange og vriene juridiske betraktninger man bør bruke litt tid på. Foto: Bryan Walker / Unsplash.com
med innløsningen. Dersom partene ikke finner fram til en løsning må tvisten løses av retten i skjønn, jf. tomtefesteloven § 37 annet ledd, jf. f.eks. LB-2019-17451. RETTENS SKJØNN Når retten skjønnsmessig skal bestemme hvilke rettigheter som skal følge med tomten som innløses tar man utgangspunkt i hva som følger av tomtefestekontrakten, men forarbeidene til tomtefestelovens § 37 annet ledd sier ikke noe om rammen for rettens kompetanse i en slik skjønnsvurdering, jf. LF-2009139946. I tillegg til kontraktsfestede vilkår kan naturlige og nødvendige
rettigheter som ikke følger direkte av tomtefestekontrakten følge med innløsningen etter en skjønnsvurdering. Likeså har man heller ingen direkte krav på å få videreført rettigheter etter at festekontrakten har opphørt. I praksis betyr det at retten har adgang til både å gå utover de rettigheter som følger av festekontrakten og til å fjerne rettigheter som følger av festekontrakten. FORHOLD TIL TREDJEPARTER Rettigheter der tredjeparter er rettighetshavere kan ikke grunneier og fester uten videre slette i forbindelse med innløsning. Eksempel på slike rettigheter til fordel for tredjepersoner er såkalte strøksservitutter der det gjerne er flere rettighetshavere. Hvis en slik rettighet skal falle bort må man som utgangspunkt ha aksept fra aktuelle tredjeparter. I forbindelse med innløsning kan det oppstå spørsmål om den aktuelle rettigheten er til fordel for tredje mann og i så fall hvem som er ret-
Tekst:
ADV.FLM. THOMAS JEVNESVEEN & ADVOKAT MAURITZ AARSKOG ØSTBY AARSKOG ADVOKATFIRMA AS
OM ØSTBY AARSKOG ADVOKATFIRMA: Vår bistand knyttet til tra disjonell tingsrett omfatter blant annet: • Tomtefeste, jordskifte, odel, allmenning og andre landbruksrelaterte forhold • Tomteutvikling, grunn eiersamarbeid, megling og oppgjør • Arealplanlegging og byggesaksbehandling • Seksjonering, deling og konsesjoner • Energi og vassdrags forhold Medlemmer i Norges Hytte forbund får en time med gratis juridisk bistand av våre advokater, og deretter 20 % rabatt på veiledende timepriser.
tighetshaver(e). Dersom samtykke fra en slik rettighetshaver ikke kan innhentes eller man ikke kan bevise at en slik rettighet ikke lenger kan gjøres gjeldende vil rettigheten ikke kunne slettes. Hvis fester og/eller bortfester fastholder at innløsningsskjøtet skal registreres på eiendommen uten slikt samtykke vil skjøtet mest sannsynlig bli nektet tinglyst. Det vil for et slikt tilfelle utarbeides et nektevedtak som eventuelt må ankes til lagmannsretten. Retten vil her ha kompetanse til å avgjøre om rettigheten fremdeles skal være heftet på eiendommen med den konsekvens den gir for en tredjepart – både negativrettslig og positivrettslig – eller om den skal fjernes i sin helhet.
Hytteeieren
5
Foto: Shutterstock
Solceller på hytta?
Det har aldri vært rimeligere med solceller Tekst: Byggestart AS
Etter at strømprisene begynte å dale har oppmerksomheten rundt solceller gjort det samme. I det stille har imidlertid solceller blitt rimeligere Den siste tiden har tilsynelatende alt blitt dyrere - mat, boliglån og strøm til både hus og hytte. Men samtidig som inflasjon har fått mye oppmerksomhet, har kostnaden på solcellepaneler falt drastisk. Prisene på solcellepaneler ligger nå 30 til 40 prosent lavere enn toppnivåene
6
Hytteeieren
i 2022. I møte med nok en vinter uten strømstøtte, kan det være god timing for hytteeiere å regne på om solceller kan være både en lønnsom, og miljøvennlig investering Prisfallet skyldes hovedsakelig at redusert etterspørsel har ført til at
mange leverandører nå har store lagre med paneler. I tillegg har produksjonskostnadene på panelene gått ned, samtidig som effekten har gått opp. Prisreduksjonen på byggevarer og entreprenører som har mindre å gjøre bidrar til lavere installasjonskostnader.
Energi
LAVERE AKTIVITET I BYGGEMARKEDET Høye priser har ført til lavere aktivitet i en rekke markeder, og bygge markedet er intet unntak. Byggstart er en anbudstjeneste for større byggog renoveringsprosjekter, og ser nå at det er langt kortere ventetid for de fleste håndverkertjenester. Dette inkluderer takentreprenører og elektrikere, som er håndverkerne som står for installasjonen av solceller på tak
konjunkturnedgang, men også her er etterspørselen lavere enn tidligere, forklarer Andreas Jebsen, daglig leder i Byggstart.
– Det er en klar nedgang i nybyggmarkedet, med rekordfå igangsettinger. ROT-markedet (kort for Renovering, Oppussing og Tilbygg) er i mye større grad skjermet fra
– Tidligere hadde rundt halvparten av entreprenørene i vårt nettverk ledig kapasitet til å starte nye prosjekter i løpet av 8 uker. Nå gjelder dette 9 av 10, sier Jebsen.
Ifølge SSB har det vært en nedgang på 26 prosent i nybyggmarkedet sammenlignet med samme periode i fjor. I tillegg har trevareprisene falt og de fleste entreprenørene har mer ledig kapasitet enn på lenge. Når dette kombineres med lave priser på panelene, er mulighetene gode for å få konkurransedyktige priser.
SOLCELLER PÅ HYTTA – DETTE MÅ DU TENKE PÅ Lønnsomhet: Foreløpig er strømprisene relativt overkommelige, men det er ikke lenge til både prisene og forbruket kommer til å øke. Det blir neppe like ille som i fjor, men uten strømstøtte for hytteeiere kan det fortsatt bli dyrt. Solceller vil kunne lempe vesentlig på strømutgiftene, i år og i flere tiår fremover, med en forventet levetid på rundt 30 år. Solceller på hytta er imidlertid mindre lønnsomt på hytter enn helårsboliger. Strømforbruket hjemme er naturligvis mye høyere, som gjør at denne summen nedbetales raskere. Avhengig av hvor ofte du er på hytta og hvor stort strømforbruk du har, vil nedbetalingstid i de fleste tilfeller bli lengre. Unntaket vil være store hytter som er oppvarmet gjennom vinteren, i perioder med vedvarende høy strømpris og uten strømstøtte. Et vanlig solcelleanlegg for en enebolig koster mellom 150.000 og 250.000 kroner, og nedbetalingstiden ligger på
rundt 10 til 17 år. Du burde med andre ord bruke hytta ganske flittig for at et slikt solcelleanlegg skal bli lønnsomt. Snø: Norske solforhold duger fint for solceller, og sol og kulde er faktisk drømmescenarioet for solceller, ifølge SINTEF: Kulde styrker effekten, solstrålingen er kraftig om vinteren og snø som ligger rundt hytta kan reflektere sollyset og forsterke det. Men om panelene er tildekket med snø, vil det produseres lite strøm. I flere tilfeller vil de glatte panelene gjøre at snøen sklir av, men når det blir liggende, lønner det seg å måke det vekk. Unngå for all del å skrape selve panelene. Få timer med sollys vil uansett begrense produksjon i vintermånedene. Reguleringsplan: Hyttekommuner har ofte strenge krav til estetikken på hytter. Kommunens reguleringsplan angir bestemmelser i et gitt område, for eksempel rundt hvilke farger som er tillatt på fa-
saden og hva slags taktekke som kan brukes. På grunn av slike krav, er det fullt mulig at du må søke om tillatelse til å montere solceller på hytta - dette vil variere fra hyttefelt til hyttefelt. Om det blir behov for dispensasjon, det vil si fritak fra gjeldende krav, kan dette i flere tilfeller være utfordrende. Utenfor strømnettet? Om du ønsker en strømkilde på en hytte som ikke er tilkoblet strømnettet, er solceller et utmerket alternativ. Det finnes enkle og rimelige løsninger med kun en til tre paneler som vil være nok til at du kan koke kaffe, lade mobilen, belyse hytta og bruke TV/radio. Det er selvfølgelig også mulig å investere i et større anlegg som kan produsere mer strøm. Husk imidlertid på at strømforsyningen vil være dårligst om vinteren – så bytt for all del ikke vedovnen ut med noe elektrisk. Husk også på at Enova ikke gir støtte til solceller på hytter som ikke er tilkoblet strømnettet.
Hytteeieren
7
Strøm- støtte
NHF på plass i Stortinget Strømstøtte for fritidsboliger er et tema som NHF fortsatt jobber med. 25. oktober var NHF invitert til å fremlegge sitt innspill til Energi- og Miljø komiteen i Stortinget. Vi ønsker en rettferdig ordning for strømstøtte og ser at mange hytteeiere unnlater å reise på hytta når strømmen blir kostbar. Som alle andre er vi opptatt av strømsparing og vårt innspill vil ikke bidra til økt strømforbruk, men flytting av en vesentlig del av kraftforbruket over til fritidsboligen. Videre er det viktig å understreke
8
Hytteeieren
at 57 % av hytteeiere er over 60 år, 1/3 er pensjonister med moderate/ beskjedne inntekter. Fortsatt mener vi at de 5000 kWh som Stortinget har satt som tak også bør gjelde for hytta. Ser vi dette i større perspektiv er det liten tvil om at vårt hyttebesøk også gir økonomiske ringvirkninger til
lokale næringer og som igjen er god distriktspolitikk. Årsaken til at vi ble invitert var at vi på forhånd hadde sendt inn vårt innspill i denne saken til Energi- og Miljøkomiteen som i sin helhet er gjengitt på neste side.
Energi- og Miljøkomitéen
Skriftlig innspill til Energi- og Miljøkomitéen i forbindelse med høring den 24.–25. oktober 2023 Norges Hytteforbund vil komme med innspill til kap. 1820, post 75 Stønader til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter. Norges Hytteforbund ønsker: • At fritidsboliger innlemmes i de 5000 kWh en husholdning får støtte til under kapittel 1820, post 75. Vår løsning hindrer urettferdighet, den koster ikke mer og er god distriktspolitikk. RETTFERDIGHET Ved at fritidsboliger inkluderes i eksisterende strømstøtteordning vil en få en ordning som er “bo nøytral”, det vil si at den ikke vektlegger type boenhet, men heller husholdning, hvor fritidsboliger en del av husholdningens bo konsum. Manglende strømstøtte gjør at folk bruker fritidsboligen mindre enn de ønsker. Det gir mindre rekreasjon og livskvalitet. En slik innsnevring av strømstøtten er urimelig og dårlig begrunnet. Det er slik at man sjeldent oppholder seg i to boenheter samtidig, hvilket tydeliggjør at en slik strømstøtte ikke vil bli en dobbel strømstøtte, men heller en strømstøtte som monner der folk faktisk oppholder seg. Videre er det viktig å understreke at 57 % av hytteeiere er over 60 år, hvorav flere er pensjonister med moderate/beskjedne inntekter. For flere av disse kan det være svært kostbart å skulle sørge for et minimum nivå av oppvarming i hytter for å mot virke frostskader på rør og lignende. Manglende strømstøtte bidrar også til at midler som ellers kan brukes på vedlikehold av fritidsboliger må
brukes på å dekke ekstra utgifter knyttet til strømregninger. Dette er både skadelige for hyttene i seg selv og samfunnsverdien til fritidsboliger i kulturlandskapet. ØKONOMISKE RINGVIRKNINGER FOR LOKALSAMFUNN I forbindelse med sistnevnte poeng, kan det bli mindre attraktivt for hytteeiere å oppholde seg i fritidsboligene sine om det ikke eksisterer en tilpasset strømstøtteordning. Fraværet av hytteeiere i hyttekommuner har negative ringvirkninger for den lokale aktiviteten i disse kommunene, blant annet i forbindelse med turisme, skianlegg, matservering, og redusert etterspørsel etter daglig varer og håndverkstjenester. Tall fra FINN viste også en synkende interesse for fritidsboliger, med en nedgang på 50 % på hytteannonser som lå ute høsten 2022. I tillegg så man et fall i omsetningen i hele hyttemarkedet på 26 % mellom 2022 og 2023. Et fall i prisene for fritidsboliger kan – på samme måte som fall i prisene på primærboliger – gi et negativt sjokk inn i makro økonomien i den krevende økonomiske tida vi er inne i nå. De negative konsekvensene av at fritidsboliger ikke er lagt inn i strømstøtteordningen har begynt å komme til syne. Tap av lokale arbeidsplasser, tomme ordrebøker for entreprenører i distriktene og hytteprodusenter. Dette er et tap av omsetning som vanskelig kan erstattes. En undersøkelse foretatt av selskapet Nasjonalparken Næringshage AS i Oppdal bekrefter dette. Undersøkelsen viser at den enkelte hytteeier i
2022 la igjen i 97 000 kr i kommunen. Tilsvarende tall for 2015 var 117 000 kr, altså en nedgang på 21 %. I samme periode økte antall fritidsboliger i kommunen med 27 %. Årene mellom 2015 og 2022 er ikke undersøkt. Tidligere har Menon kartlagt hva hyttefolket betyr for handelen i Valdres. Her har hyttefolket stått for rundt 40 % av all varehandel i regionen. Det utgjør omtrent 700 millioner kroner per år. I enkelte av butikkene utgjør hytteeiere/brukere så mye som 70 til 80 prosent av omsetningen. Manglende strømstøtte for fritidsboliger har altså ført til nedgang i bruk av fritidsboliger i 2022. Ifølge SSB har nedgangen i bruk av fritids boligene på landsbasis vært på ca 25 %. Det er forventet videre nedgang i 2023. Dette betyr tilsvarende tap av skatte-, moms- og gebyrinntekter for stat og kommune, et tap som etter Norges Hytteforbund mening vil være høyere enn kostnaden ved å inkludere fritidsboliger i strømstøtteordningen. Med dette i mente, mener Norges Hytteforbund at en strømstøtte ordning som inkluderer fritidsboliger vil kunne bidra til å gjenopprette verdiskapning i lokalsamfunn over hele landet og sikre arbeidsplasser i flere kommuner. Inkludering av fritidsboliger i eksisterende strømstøtteordningen vil med andre ord være en investering som ganger både lokalsamfunn, kulturlandskap og arbeidslivet i hele Norge. Vennlig hilsen Trond G Hagen, Styreleder, 18. oktober 2023
Hytteeieren
9
Muntlige/skriftlige avtaler er likestilt.
Jaktrett
Foto: Erik Helli
Høsten er for mange jaktsesong. De som ikke selv eier jaktterreng, har gjerne fått rett til å jakte på andres eiendom. UENIGHETENE SOM KAN OPPSTÅ Høsten er for mange jaktsesong. De som ikke selv eier jaktterreng, har gjerne fått rett til å jakte på andres eiendom. I noen tilfeller har man betalt for å få lov til å jakte på en konkret eiendom i et konkret tidsrom; man sier gjerne at man har kjøpt jaktkort. I andre tilfeller har man, enten personlig eller i kraft av å eie hytte, en mer generell og kanskje evigvarende rett til å jakte på en
annens eiendom. Noen har kanskje aldri tenkt over om de egentlig har rett til det, men har «alltid» jaktet på den aktuelle eiendommen. Det kan oppstå uenighet både om rettighetens eksistens og/eller rettighetens innhold. Sagt med andre ord: For det første kan det oppstå uenighet om jaktrettigheten finnes. For det andre kan det oppstå uenighet om hva rettigheten innebærer; er det snakk om rett til å jakte hele eller bestemte deler av året, gjelder det begrensninger om hvilke områder av eiendommen det kan jaktes på – eller kanskje det er lov å jakte på fugl, men ikke på elg? EKSISTERER RETTIGHETEN? Vurderingen av om man har en rettighet, gjøres ved å vurdere om det finnes et stiftelsesgrunnlag for rettigheten. Det vanligste stiftelsesgrunnlaget er avtale, men det kan også være hevd eller andre stiftelsesgrunnlag, for eksempel testament.
Tekst:
SENIORADVOKAT MARTE RISØY ØKLAND & CO DA
10
Hytteeieren
Når det gjelder avtaler, er muntlige avtaler like bindende som skriftlige. For å unngå uklarheter om rettigheten eksisterer, er det imidlertid alltid vårt råd at man skriver avtalen ned. Ønsker man å sikre seg notoritet, dvs. at også utenforstående kan gjøre seg kjent med at rettigheten
eksisterer, må den tinglyses. Ved tinglysing vil informasjon om rettighetens eksistens fremgå av grunnboken for den eiendommen som
Tema Jus
rettigheten er stiftet på. Har eksempelvis A rett til å jakte på eiendom B, tinglyses jaktrettigheten som en heftelse på eiendom B.
Muntlige avtaler om rettigheter på annens eiendom er gjerne inngått for mange år siden. Ofte er de som inngikk avtalene gått bort. Er det
uenighet om muntlig avtale er inngått, har man heldigvis noen verktøy som kan brukes for å vurdere om det er sannsynlig at muntlig avtale
Hytteeieren
11
ble inngått. Av relevante vurderings momenter nevnes: • Om det er ytt vederlag og evt. størrelsen på dette • Behovet for rettighetene; ble rettighetene gitt for å tilfredsstille et konkret behov? • Evt. ulempe for den tjenende eiendom • Den faktiske bruken, dvs. hvordan partene har innrettet seg Det må foretas en konkret helhetsvurdering ved bruk av nevnte momenter. Et annet stiftelsesgrunnlag er hevd. For å kunne hevde en slik bruksrett er det krav om at rettigheten har vært utøvd i en viss tid og at bruken har vært utøvd i god tro.
OM ØKLAND: Advokatfirmaet Økland & Co DA er Norges Hytteforbund sin samarbeidspartner. Økland er Romerikes største advokatfirma med kompe tente, dedikerte og hygge lige medarbeidere. Vi har hovedkontor i Lillestrøm og avdelingskontorer i Oslo og på Eidsvoll. Vi arbeider med et bredt spekter rettsområder, blant annet arv, skifte og fast eiendom, herunder veirett, vann og avløp, tomtefeste, naborett og bruksretter. Medlemmer i Norges Hytte forbund får en time med gratis juridisk bistand av våre advokater, og deretter 20 % rabatt på veiledende timepriser.
12
Hytteeieren
Hevdstiden for bruksrett over fast eiendom er normalt 20 år, jf. hevdsloven § 7. Hevd forutsetter at bruken har blitt utøvd i god tro, jf. hevdsloven § 4. Dette innebærer for det første at den som ikke har rett til å jakte og vet det, ikke kan hevde bruksrett. Det vil også være tilfelle dersom man burde ha foretatt nærmere undersøkelser av rettsgrunnlaget for å bruke en annens eiendom. Det foreligger ikke god tro der brukeren har blitt gjort oppmerksom på at vedkommende ikke har rett til å jakte på eiendommen. Den som jakter og har fått eksplisitt tillatelse til det, hevder heller ikke. Et vanlig stridsspørsmål er om det er avtalt en varig rett, eller bare en rett til å jakte inntil videre – dvs. en rett som kan trekkes tilbake og som ikke kan selges sammen med eiendommen. Grunneier kan – uttrykkelig eller stilltiende – ha tillatt bruken, såkalt «tålt bruk». Bruken kan skje etter eierens tillatelse eller ved at eieren tolererer bruken. Ved tålt bruk er ikke tillatelsen evigvarende, slik at eieren når som helst kan trekke tillatelsen tilbake. Tålt bruk avskjærer hevd. I realiteten er hevd mest praktisk der noen har jaktet på en eiendom svært lenge, og ingen lenger husker eller kan sannsynliggjøre hva som i sin tid ble avtalt. HVA ER INNHOLDET I RETTIGHETEN? I noen tilfeller er det helt klart at det finnes en jaktrettighet. For eksempel fremgår det av prospekt og skjøte at det følger med jaktrett med den aktuelle hytta. Dersom rettigheten er så enkelt utformet, kan det fort oppstå spørsmål om hva rettigheten innebærer. Som nevnt innledningsvis kan det oppstå spørsmål om jaktrettigheten gjelder hele eller bare bestemte deler av eiendommen, om den gjelder for hele eller deler av året, og om den gjelder for alle typer dyr.
«For å unngå uklarheter om rettigheten eksisterer, er det imidlertid alltid vårt råd at man skriver avtalen ned.»
Også når det skal vurderes hva som er innholdet i jaktrettigheten, må man først og fremst se hen til stiftelsesgrunnlaget. Hva var det som i sin tid ble avtalt? Alternativt; hva er det som er hevdet? Noen ganger er dette enkelt. Det er avtalt at hytteeieren har lov til å jakte fugl i september hvert år. En slik avtale kan vanskelig misforstås. Ofte er imidlertid avtalene gamle, muntlige eller kun nedtegnet med noen få ord. Er stiftelsesgrunnlaget avtale, må man bruke de samme vurderingsmomentene som er nevnt over her for å vurdere hva som ligger i jaktretten. Av relevante vurderingsmomenter nevnes: • Om det er ytt vederlag og evt. størrelsen på dette • Behovet for rettighetene; ble rettighetene gitt for å tilfredsstille et konkret behov? • Evt. ulempe for den tjenende eiendom • Den faktiske bruken, dvs. hvordan partene har innrettet seg Det må foretas en konkret helhetsvurdering ved bruk av nevnte momenter. Er stiftelsesgrunnlaget hevd, er det særlig sentralt å se hen til den faktiske bruken som har blitt utøvet, sett i sammenheng med den bruken jaktentusiasten har trodd at han eller hun har hatt.
Mange fjellområder er i ferd med å gro igjen
Har du råvirke til ved på hyttetomta? Tekst og foto: Øyvind Stranna Larsen.
Det gror godt rundt om i landet vårt. Hvert år legger skogene våre på seg nesten 25 millioner kubikkmeter med trevirke. Hogsten til industri- og vedformål var i 2022 til sammen nesten 14 millioner kubikkmeter. Herav 11,6 til industri og 2,4 til ved. Hytteeiere registrerer at det etter få år kan skje store endringer med tilgroing på tomta. Da er det viktig med rydding før du mister både utsikt og sol. Dessuten kan trær bli en risiko for hytta.
14
Hytteeieren
Energi
Stormen over Sør-Norge høsten 2021 rammet også hytteområder. På dette nyetablerte hytteområdet oppe på en kolle i Numedal var det hogd en del under utbyggingen. Noen gjenstående trær tålte ikke stormen. Med litt annen vindretning ville hytta fått store skader.
En sekkekanal i plast eller et sekkestativ i metall er nødvendig dersom du skal fylle veden i sekker.
Det skal ikke hogges mange trær på hyttetomta før du har nok ved både til en og to vintre, kanskje flere. Husk også å gjøre opp kvisten, den er utmerket til ved. Eksempelvis inneholder stammevirke av furu ca. 12 % mindre varmeenergi enn bjørk. Men, furukvister og furugreiner inneholder faktisk like mye varmeenergi som stammevirke av bjørk.
hogsten, hvis du ikke er 100 % sikker på å mestre slikt arbeid.
vind. Trærne har jo tidligere hatt godt vern av omkringstående trær.
Sikkerheten for hytta er jo svært viktig, og har du et stort tre i nærheten kan dette utgjøre risiko. Men hvordan undersøker du om treet er så høgt at det kan ramme hytta under en eventuell vindfelling? Det har vi forklart i rammesaken.
HOGST AV STØRRE TRÆR KREVER GOD KOMPETANSE Noen kvier seg nok for å felle litt større trær, og det er bra! Både av landskapshensyn, og ikke minst fordi man kan mangle kompetanse og utstyr. Dessverre skjer det alt for ofte ulykker der såkalte hobbyhoggere blir skadet. Bruk derfor noe tid på vurdere om og hvordan stortrær bør felles. Ta kontakt med en våre medlemmer i Norsk Ved, for bestilling av
NY HYTTE I SKOGSTERRENG? Dersom du nylig har bygget hytte i skogsterreng, så vær ekstra oppmerksom på nærstående trær. For under utviklingen av et hytteområde felles ofte en del trær både av hensyn til infrastruktur og for å gi hyttefolket fin utsikt og mye sol. Men noen trær settes igjen av landskapshensyn. Disse har da vokst opp inne i et skogbestand med røtter som slett ikke er utviklet for å tåle mye
Grantrær har såkalt flatrot og treslaget er derfor ikke særlig vindsterkt. Furua derimot utvikler pælerot, en rotpæl vokser vertikalt som reine forankringen. Furutrær er derfor generelt sett langt mer stormbestandige enn grantrær. Men oppe i fjellskogen er det ofte lite løs masser over grunnfjellet. Da får ikke furua utviklet sin dype rotpæl, og trærne kan bli nesten like utsatt for stormfelling som grantrær. Høsten 2021 gikk det en svært hard storm over Sør-Norge. Et nyetablert hytte område i Numedal fikk flere stormfellinger, og som bildet viser var det rein flaks at ei hytte her ikke blei truffet av et tre. Dersom vindretningen hadde vært litt annerledes ville hytta fått store skader.
Hytteeieren
15
Det kreves god kompetanse for å felle større trær. Ikke minst når de står tett inntil hytta. Hytteeiere som er litt usikre på om de mestrer oppgaven bør ta kontakt med en av våre medlemmer i Norsk Ved Forum for vedprodusenter for hogstassistanse. Slik at hogsten kan skje på en sikker måte. Legg merke til at treet felles med ekstra høg stubbe, den fungerte utmerket til hoggestabbe under kløvingen.
Trær som står tett inntil hytter kan utgjøre en risiko for bygningen. De siste årene har vi hatt flere kraftige stormer med mange vindfellinger, og dette må vi også forvente i årene framover. Denne furua blei derfor hogd ned, både kvist og stamme ga mye ved.
PRAKTISK HOGGESTABBE Skal du eller en profesjonell hogger felle trær på hyttetomta, så lag en litt høgere stubbe enn hva som vanligvis gjøres under hogst. Den blir da en meget stabil og solid hoggestabbe når du skal kløyve. Noen velger å legge opp veden i et lag inntil hytteveggen. Men du bør også vurdere å stable kubbene i småsekker. Det finnes flere størrelser av disse: 30 liter, 40 liter, 60 liter og 80 liter. Vær oppmerksom på at rå ved er tungt! En 80 liters sekk
16
Hytteeieren
med bjørk kan faktisk veie hele 53 kilo! Men også 60-liters sekken med rå bjørk er tung, opp til 42 kg. Det er jo reine styrkeløftene å flytte på slike vekter. Jeg anbefaler derfor at man benytter 40-liters eller 30-liters sekker. Da ligger vektene av rå bjørk på henholdsvis 25 kg og 22 kg. Skal du legge veden i sekker er det nødvendig med et sekkestativ eller en sekkekanal. Disse gjør det enkelt å fylle opp sekkene, noe som også barna synes er trivelig. Og når sek-
ken er full må den sjølsagt merkes med et bånd, slik at barna kan fyre med sin egen sekk utpå vinteren. Vedsekkene må legges godt opp fra bakken for å oppnå god tørking. Alternativt blir underdelen av de nederste sekkene fuktige med utvikling av mugg og råte. Dette er spesielt viktig dersom sekkelageret legges på grasmark. Bruk paller under, og på grasmark gjerne to paller oppe på hverandre for ekstra god underluftning.
Energi
NORSK FORUM FOR VEDPRODUSENTER Norsk Ved Forum for ved produsenter bidrar med artikler om ved og vedfyring til Hytteeieren.
Pinnemetoden er matematisk basert på to formlike trekanter. Den store trekanten med treet er formlik den vesle trekanten med pinnen. Lengden av linjen a er lik linjen b. Og linjen B, altså høgden på treet, er lik linjen A som er avstanden fra der du står til treet.
Vi er et interesseforum pri mært for næringsdrivende vedprodusenter, men også for alle andre som produse rer ved på hobbybasis eller er interessert i ved. Forumet har ca. 2500 med lemmer over hele landet. Alle får tilsendt fagbladet Norsk Ved som er Norges eneste fagblad om ved. Norsk Ved Forum for ved produsenter er medlem av Skogbrukets HMS-utvalg og Standard Norge sin rådgi vende komité for bioenergi. Vi arrangerer fagdager for våre vedprodusenter over hele landet og bidrar med oppdatert informasjon om effektiv vedproduksjon og god kundebehandling. Våre medlemmer dokumen terer via sitt medlemskap at de har en særlig interesse for vednæringen. Vedkunder gir ofte tilbake melding på at de helst kjø per ved av produsenter som er medlem av forumet.
MÅL HØYDEN PÅ TREET Du kan forholdsvis enkelt måle høgden på et tre og dermed vurdere om treet vil nå hytta under en vindfelling. Da benytter du deg av det matematiske prinsippet om formlike trekanter, den såkalte «pinnemetoden». Gjør følgende: 1. Ta en rett pinne og hold den først slik at den pinneenden man ikke holder i ligger ved kinnbeinet. 2. Hold så armen helt i ro, og vipp pinnen opp til den står vertikalt.
3. Sikt mot treet og beveg deg fram eller tilbake til pinnens lengde fra der du holder dekker hele treets lengde. Husk å holde «pinnearmen» din helt i ro slik at avstanden fra pinnen til kinnbeinet ikke endres. Trehøgden er nå lik avstanden fra treet til deg. Mål opp avstanden fra der du står og fram til treet med målebånd. Vær oppmerksom på at svært sterke stormer faktisk kan feie et tre flere meter fra voksestedet. Dersom du mener trær utgjør risiko for hytta, må du ta hensyn til dette og vurdere felling sjøl om treets lengde ikke når helt fram til bygningen.
Hytteeieren
17
Unngå avkortning i forsikringsoppgjøret Tekst: Fremtind
Antall frostskader på hytter er nær doblet fra i fjor, viser tall fra Fremtind. Strømsparing får noe av skylden. – Vi tror at vinterens rekordhøye strømpriser førte til at flere hytte eiere skrudde ned varmen mer enn de burde. I tillegg var det mer kulde og snø i år enn i fjor. Frostskadene har nesten doblet seg på hytter og fritidsboliger i denne perioden*, sier skadeforebygger Therese Hofstad- Nielsen i Fremtind, forsikrings selskapet til DNB og SpareBank 1. Om du ikke har tilstrekkelig med varme på våtrom og rom med rør, er det fare for frost- og vannskader. Det kan gi kostbare konsekvenser. – Du kan få avkortning i erstatningen hvis du ikke har på nok varme og får en frostskade, advarer Hofstad-Nielsen. FRYKTER MER STRØMSPARING Nå frykter hun at skadetallet på hytter vil fortsette å øke, som følge av høy rente og behov for å spare penger.
– Funn fra vår ferske undersøkelse viser at det også i kommende vinter er hytteeiere som vurderer å skru ned eller slå av varmen på hytta for å spare strøm. 12 prosent, tilsvarende 500 000 nordmenn, oppgir dette, sier skadeforebyggeren. I undersøkelsen, som Respons Analyse har utført for Fremtind, er det de eldste aldersgruppene, fra 55 år og eldre, som i høyest grad vurderer å skru ned eller av varmen. 18 prosent oppgir dette.
TØM RØRENE FOR VANN Et av de viktigste grepene du som hytteeier bør gjøre, er å stenge hovedstoppekranen og tømme alle rør for vann før du forlater hytta. – Husk at det kan være igjen vannrester i vannmåler, rørledninger, toalett og sluk. Du bør derfor alltid ha oppvarming i en hytte med vanninstallasjoner, avslutter Hofstad- Nielsen.
* Fra november 2021 til oktober 2022 ble det registrert 173 frostskader på hytter og fritidsboliger. Fra november 2022 til oktober 2023 ble det registrert 330 frostskader. Kilde: Fremtinds skadetall.
18
Hytteeieren
Forsikring
Foto: Erik Helli
THERESES SJEKKLISTE PÅ HYTTA: • Tøm rør og steng hoved stoppekran • Påse at det er varme i våtrom, så unngår du frost i sisterne (du kan bruke frostvæske ved lenger fravær i sluk og sisterne) • Trekk ut kontakter på elektrisk utstyr fra vegguttakenn • Åpne ventilasjonsluker og la dører inne stå åpne for å unngå mugg og råte • Har hytta strøm, finnes det smarte løsninger for fjernstyring av varme • Tøm hytta for verdisaker, og tøm kjøleskap og fryser for mat • Sett inn eller bind fast alle utemøbler – også tunge ting kan blåse vekk
Strømsparing kan få utilsiktede og kostbare konsekvenser på hytta, særlig med en kald og snørik vinter.
Foto: Erik Helli, Norges Hytteforbund
• I uisolert hytte bør varme og elektrisitet skrus helt av om vinteren • Husk at røykvarslere og slokkeutstyr er påbudt på hytta • Lukk og lås alle dører, vinduer og kjellerluker • Rens takrenner for kvist, løv og annet rusk
Hytteeieren
19
Sjekk om din hytte kan bli rammet av de nye utslippsreglene Tekst og foto: Erik Helli, NHF
Miljødirektoratet ønsker å fase ut store infiltrasjonsanlegg. Direktoratet har bedt kommunene om å oppdatere kart som viser tettbebyggelser og minnet om at også fritidsbebyggelser inngår i dette arbeidet. Ny beregning av tettbebyggelser medfører at mange mindre avløpsanlegg som kommunen i dag er myndighet for, nå vil falle inn under et annet regelverk, hvor andre krav til utslipp gjelder og hvor Stats forvalteren er myndighet. Mange mindre anlegg befinner seg i områder med fritidsbebyggelse. Derfor tok NHF initiativ til et møte med Norsk Vann for å høre hvordan Norsk Vann stilte seg til de strengere rensekrav som kan påføre eiere av fritidsboliger vesentlige kostnader. HVEM OG HVA ER NORSK VANN? Norsk Vann er den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen og er et fagorgan for kommunene i Norge. Organisasjonen skal bidra til rent vann og en bærekraftig utvikling av bransjen gjennom å sikre gode rammebetingelser, kompetanse utvikling og samhandling. Vi har snakket med Gjertrud Eid i Norsk Vann som er engasjert i avdelingen for vanntjenester med ansvar for blant annet mindre avløpsanlegg, arealplanlegging og vannforvaltning. STØRRE TETTBEBYGGELSER MEDFØRER STRENGERE KRAV Norges Hytteforbund registrerer at Miljødirektoratets ønske
20
Hytteeieren
om nye tettbebyggelseskart for mange kommuner oppleves som en innskjerping i praktiseringen av begrepet tettbebyggelse. Ny beregning medfører at flere, mindre avløpsanlegg i tettbebyggelser faller inn under et annet regelverk enn tidligere, nærmere bestemt et annet kapittel i forurensningsforskriften enn før. Dermed slår strengere krav til forurensningen inn, blant annet krav til prøvetaking av anleggene. Det er særlig for èn anleggstype dette får konsekvenser, nemlig infiltrasjonsanlegg. Det er vanskelig å ta prøver av infiltrasjonsanlegg, på en slik måte som Miljødirektoratet ønsker seg. Miljødirektoratet ønsker representativ prøvetaking, utført av akkrediterte foretak. Kort fortalt betyr det at det stilles strengere krav til selve prøvetakingen og til de som skal ta ut prøvene. Mange kommuner har bygget ut nye bolig- og fritidsbebyggelser og fortettet i eksisterende områder siden tettbebyggelseskartene sist ble tegnet. Når bygningene blir mange nok og tette nok, gjelder andre krav til avløpsanleggene i området. Tidligere har det vært mer fokus på boliger enn fritidsboliger, men i dag har vi også mange, store områder med fritidsbebyggelse. Dagens regelverk
skiller ikke på bolig- og fritidsbolig når tettbebyggelsen skal defineres, derfor implementeres nå mange fritidsboliger i tettbebyggelsene. Når tettbebyggelsene nå også omfatter fritidsboliger, vil mange avløpsanlegg måtte bygges om eller koble seg inn på offentlig vann & avløp. PRØVETAKING AV INFILTRASJONSANLEGG Eid forklarer videre at dette ikke er et nytt regelverk, men at konsekvensen av at flere avløpsanlegg faller inn under et annet regelverk, blant annet blir strengere krav til prøvetakning av anleggene. For infiltrasjonsanleggene slår dette uheldig ut. Regelverket for de største tettbebyggelsene er ikke tilpasset infiltrasjonsanlegg og det har frem til nå ikke vært en stort utfordring. Når mange mindre anlegg nå faller inn under regelverket for de største tettbebyggelsene, har de ikke forutsetning for å dokumentere at de klarer rensekravene, på en slik måte at Miljødirektoratet finner det tilstrekkelig. Norsk Vann mener at infiltrasjon som renseløsning har tilstrekkelig renseevne, der forholdene ligger til rette for denne type anlegg, og jobber derfor med å finne en løsning for infiltrasjons anleggene.
Avløps regler
Om Miljødirektoratet får det som de vil kan det bli dyrt for hytteeiere selv om miljøaspektet kan vise seg å være tvilsomt.
Norsk Vann har foreslått å endre veiledningen til forurensningsforskriften kapittel 14, slik at anleggseierne kan få forutsetninger for å lage et prøvetakingsregime, som sikrer at det vil bli tatt representative prøver av renset avløpsvann, også fra infiltrasjonsanleggene. Anlegg som ikke er gode nok, eller ikke tilfredsstiller krav, må enten bygges om eller koble seg på offentlige anlegg, og i verste fall fases helt ut. Det er eier av anlegget som er ansvarlig for at avløpsanlegget forholder seg til tillatelsen til å forurense og drifter anleggene i samsvar med utslippstillatelsen.
AVLØPSANLEGG DELES INN I TRE GRUPPER, AVHENGIG AV BOSETTING: • For anlegg opp til 50 pe gjelder forurensningsforskriften kapittel 12. Dette kapittelet er uavhengig av tettbebyggelsens størrelse. Anleggesieren har ansvar for oppfølging av anlegget. Kommunen er forurensningsmyndighet og skal føre tilsyn. • For utslipp fra tettbebyggelse med samlet utslipp mindre enn 2000 pe til ferskvann/elvemunning og 10000 pe til sjø, gjelder forurensningsforskriften kapittel 13. Anleggesieren har ansvar
for oppfølging av anlegget. Kommunen er forurensningsmyndighet og skal føre tilsyn. • For utslipp fra tettbebyggelser større enn ovennevnte kulepunkt gjelder forurensningsforskriften kapittel 14. Anleggesieren har ansvar for oppfølging av anlegget. Statsforvalteren er forurensningsmyndighet og skal føre tilsyn. Det er infiltrasjonsanlegg i denne kategorien Miljødirektoratet nå påpeker at ikke vil være i stand til å dokumentere renseeffekt og som de følgelig ønskes å fase ut.
Norsk Vann har sammen med NMBU, NIBIO og Asplan Viak skrevet en reaksjon på Miljødirektoratets ønske om å fase ut infiltrasjonsanlegg i tettbebyggelse. Dette kan leses her: https://norskvann.no/reagerer-pa-miljodirektoratets-onske-om-a-fase-ut-infiltrasjonsanlegg-i-tettbebyggelser/ NHF påpekte sin bekymring for hvilken betydning dette kan få for norske hytteeiere og alle med private infiltrasjonsanlegg i landet I begge saker vil NHF komme tilbake med ytterligere informasjon straks denne foreligger.
Hytteeieren
21
Er vernet «gått til hodet» på statsforvalteren? DNT-hyttene gjort til villreinens hovedfiende. Av: Erik Helli Det må være tillatt å lure. Den Norske Turistforening (DNT) har i alle år jobbet for å få folk ut på tur. Det har de i høyeste grad lykkes med, men nå kan det virke som at det heretter er om å gjøre å gjøre det stadig mer vanskelig å drive DNT med tilhørende hytter ved fjord og fjell. Utfordringen er jo å få folk til å bruke hyttene slik at det ikke blir alt for kostbart å holde åpent. I flere omganger er hytter revet, flyttet og stier er lagt om. Årsaken? Statsforvalteren mener at vi må ta mer hensyn til villreinen, -som om den jevne turgåer allerede ikke tar hensyn! En viktig grunn til å ferdes ute er jo naturopplevelsen. NHF mener at det er tilstrekkelig med plass til både folk og rein. Mennesker og dyr har da vist seg å være tilpassingsdyktige i noen tusen år. Det handler selvsagt om å ta hensyn. Saken bekymrer også DNT og nedenfor kan du lese hva de tenker om dette. Om statsforvalter får det som hen ønsker, må DNT legge ned flere av hyttene på Hardangervidda. – For alle som er glade i friluftsliv og opptatt av at vi alle skal ha muligheten til naturopplevelser i fjellet, er disse forslagene dårlig
22
Hytteeieren
nytt, sier generalsekretær i DNT, Dag Terje Klarp Solvang. Fristen for å sende inn innspill til statsforvalterens tiltaksplan for villreinen på Hardangervidda er nå ute. I planen, som ble lagt fram, foreslås det å legge ned fire DNT-hytter, legge ned stier og legge sterke restriksjoner på åpning av hytter og generell ferdsel. DNT mener forslaget får så omfattende ringvirkninger at den i praksis stenger vidda for alle som ikke har sin egen hytte. – DNT har som tidligere nevnt lagt ned hytter og flyttet ruter, og vil fortsette å ta sin del av ansvaret for å beskytte villreinen, men summen av disse forslagene vil ha dramatiske konsekvenser for friluftslivet. De betyr i praksis at flesteparten av hyttene
på Hardangervidda må holde stengt hele vinteren. Også privateide turisthytter, båtruter og transportselskaper kan måtte legge ned. Da rakner hele rutenettet, og det blir fort bare de som eier egen hytte som får ta del i tradisjonell vinter og påske på fjellet. I tillegg til forslag om permanent stengning av DNT-hyttene Torehytten, Hadlaskard, Hellevassbu og Lågaros vil statsforvalteren at alle turisthytter øst for Sandhaug skal holde stengt fram til 1. april, mens hyttene vest for Sandhaug må stenge samme dato. – Statsforvalteren sier de betjente hyttene er skånet, men det viser bare at konsekvensene av forslagene er dårlig utredet. Våre betjente hytter holder åpent noen få uker hver vinter. Dersom de må holde stengt fram til 1. april eller stenge den samme datoen, i tillegg til at tilkomsten til hyttene blir begrenset, vil det ikke lenger være grunnlag for drift. Det vil også være umulig å frakte varer inn til hyttene våre på østvidda på det føret vi har i april, sier Solvang. Han understreker at DNT deler bekymringen for villreinen, men mener det er mulig å finne løsninger.
Advokatfirmaet Økland & Co DA og Norges Hytteforbund er samarbeidspartnere
Medlemmer i Norges Hytteforbund får en time med gratis juridisk bistand av våre advokater. Har du behov for ytterligere hjelp får medlemmer av Norges Hytteforbund 20 % rabatt på veiledende timepriser. Økland er et stort advokatfirma med mange kompetente, dedikerte og hyggelige medarbeidere. Vi har kontorer på Romerike og i Oslo, men jobber med saker over hele landet. Vi arbeider mye med fast eiendom, herunder tomtefeste, bruksrettigheter, eierskifte, sameierett og skatterett. Les mer om vår ekspertise på oklandco.no
Marte Risøy ADVOKAT
+47 468 37 147 +47 64 84 60 60 marte.risoy@oklandco.no
Været blir villere og våtere
Ekstremværet Hans ga oss en forsmak på hva vi har i vente Tekst og foto: Erik Helli
Olje- og energidepartementet inviterte til innspillsmøte hvor skred og flom stod på agendaen. NHF var tilstede for å høre mer om vilke utfordringer som vil møte oss i årene som kommer. I forbindelse med ny Stortings melding om skred og flomfare i Norge mottok NHF tidlig i oktober invitasjon til å delta på innspillsmøte til ny stortingsmelding som er på gang. Vi visste det vel fra før, men ekstremværet Hans viste oss hvor sårbare vår infrastruktur faktisk var. Meteorologisk Institutt kunne fortelle at det nå kommer ekstreme nedbørsmengder på svært konsentrerte områder. Det gir oss selvsagt nye utfordringer. Høringen fant sted på Hamar 27. oktober og det var meldt inn mange innspill fra mange ulike sektorer fra flere forskningsmiljøer, og fra privat og offentlig sektor pluss mange tekniske organisasjoner. Statssekretær Elisabeth Sæther åpnet det hele med bl.a. følgende spørsmål: Hvordan skal vi planlegge vårt sårbare samfunn? Her ønsket komiteen å få innspill på hvilke utfordringer de
24
Hytteeieren
fremmøtte i salen stod ovenfor. Det er i år hele 10 år siden forrige gang det ble laget en stortingsmelding om skred og siden den gang er mye skjedd, på godt og vondt. Gjerdrum katastrofen ble nevnt og det samme med «Hans». Sæther la også vekt på at det nytter å iverksette løsninger og refererte til de store flomvoller som er bygget nord i Gudbrandsdalen. Deretter fulgte innspill fra NVE – Norges vassdrags- og energidirektorat representert av direktør Brigt Samdal som startet med å fortelle at de er underlagt OED. Samdal påpekte allerede i sin innledning av Norge står ovenfor store utfordringer i tiden som kommer. Det har våre erfaringer fra 2023 så langt vist oss. Det er helt klart at for å lykkes med de de utfordringer som ligger fremfor oss må kompetansen, kapasiteten og kvaliteten økes. Ute i kommunene er mange arealplaner gamle og dermed er det en fare
for å godkjenne byggeplaner i områder med risiko for skred og flom. Det ble påpekt at det er god samfunnsøkonomi å bruke mer penger på sikring og forebygging. Vi må være bedre forberedt på hendelser
Skredfare
Foto: Erik Helli
naturinngrep. Historien har vist at noen graver uten å tenke seg om. Nok en gang ble det også påpekt at kommunene nok burde ha i bakhodet at mange arealplaner var utdaterte. Det var også interessant å overvære Hafslund Eco sitt innspill som mente at lovverket for vassdragsregulering var til tider for rigid. Riktig bruk av vassdragsregulering kan redusere flom. Hafslund Eco mener det bør gis mulighet til å overskride høyeste lovlige vannstand (holde tilbake vannmasser) og tillate større fleksibilitet for sommerregulering. Noen vassdrag har større fleksibilitet og i høst kunne man dra nytte av denne muligheten i Vinstravassdraget og Lågenvassdraget. Nesbyen opplevede under Hans en 100 års flom, men uten regulering hadde vi stått ovenfor en 1000 års flom! Privat og offentlig rør & kulverter er sterkt underdimensjonert og uten at disse oppgraderes vil vi oppleve store skader og kostnader på vår infrastruktur. Når skaden er skjedd er ansvaret pulverisert og underlagt for mange etater. Dette er en viktig årsak til at oppbyggingen blir forsinket. Ansvarsforholdet er altså uavklart. For å oppsummere sitter vi igjen med en klar forståelse av at kommuner og fylkeskommuner står ovenfor mange utfordringer i tiden som kommer. Det er mangelfull kompetanse i å handtere ekstreme situasjoner som igjen går ut over sikkerheten til oss alle.
som vi vet kommer i fremtiden. I 2021 fullførte NVE en rapport som synliggjorde et behov for 85 milliarder kroner for å sikre innenfor dagens forskrift mot flom og skred. Bla er det utfordringer med 210.000 bygg.
Forsikringsselskapet Fremtind som forsikrer ca 50 % av alle husstander i Norge åpnet sitt innlegg hardt og brutalt; «Flere naturskapte skred vil komme», og at det er interessant å merke seg er at mange skred faktisk er menneskeskapte i form av ulike
I tillegg til store ødeleggelser gir flom og ras oss utfordringer når drikkevannskilder blir forurenset. Under ekstremværet Hans var 28 vannverk ute av funksjon og leverte ikke tilfredsstillende kvalitet. Kokevarsel ble sendt ut til samtlige. Men når industriområdene og jordbruksarealer blir oversvømt vil drikkevannet forurenset av kjemikalier som ikke kan kokes bort. Hva gjør vi da? – avsluttet Olav Vatn fra Mattilsynet.
Hytteeieren
25
Harepus på hytta til jul? Tekst og Foto: Kjetil Haave
Det var julaften, hytta duftet av ribbe og vi satte oss til middagsbordet. Under desserten kom hare pus ut av mørket med forsiktige hopp og myke poter i nysnøen. Var det helt tilfeldig at harepus kom på besøk? Neida, det var mye planlegging og tålmodighet som måtte til til for at familien skulle få oppleve det. Og her har du oppskriften: Som ivrig naturfotograf er jeg opptatt av å komme tett på dyrene. Og enda bedre er det hvis dyrene velger å komme tett på meg. Og en av de tingene som gjør at ville dyr overvinner frykten for å komme nær mennesker, er mat. Mange hytter mater jo fugler og kan få et yrende besøk rundt fuglebrettet. Og det å mate harer, er mye av det samme, men litt mer krevende å få til. TILPASSET NORDISK VINTER Harene trenger egentlig ikke å bli matet. De har mye og næringsrik mat i vinterlandskapet, hvor løvtrær, skudd og bark står på menyen. De har tykk vinterpels og lar seg enkelt snø inne i en varm hule. Så haren i skog og fjell er utrolig godt tilpasset livet i nordisk natur. Men, så er det med harer som med folk flest, de oppsøker go`biter hvis de kan. Bløtkake er bedre enn knekkebrød. Og høyballer eller julenek smaker mye bedre enn bark. JOBB METODISK Begynn gjerne litt tidlig, når den første snøen har lagt seg. Sett ut et julenek og plasser det i en høyde, som er oppnåelig for haren. Og velg et økologisk nek. Når du har plassert ut neket, er det bare å vente og se. Harespor
26
Hytteeieren
røper fort at det er den og ikke fugler som spiser av godsakene på neket. For den er selektiv og det er kun korn ene som bokstavelig talt faller i smak. Det er også på hytta det er best å sette ut nekene. I eplehagen hjemme, kan harene først spise opp neket og deretter meske seg med barken på epletreet. Og det er ikke like populært hos de som vil ha epler neste sommer eller høst. Så kjøp noen ekstra julenek og hvis det første tømmes. NATTAKTIV – LYKKE TIL! Det er i den den mørkeste delen av vinteren det er størst mulighet til å oppleve haren. Den er nemlig nattaktiv og ganske sky. Så den foretrekker å komme frem når det er helt mørkt og stille i hytta. Bevegelser foran vinduet og stemmer kan gjøre at den utsetter besøket til lenger ut på natten, hvor alle sover. Og det er helt stille. I begynnelsen så jeg aldri haren. Men sporene var der om morgenen. Etter hvert ble maten så fristende at den tok litt mer sjanser. Og jeg plasserte neket strategisk, slik at den ble mindre forstyrret av oss i hytta. Vinduene var trukket for den delen haren kom. Og neket var plassert på et sted med lite støy innenfra hytta. Når haren kom jevnlig, flyttet
Harer oppsøker go`biter hvis de kan. Og julenek smaker jo mye bedre enn bark.
HARE Det finnes to typer hare i Norge. Hvor haren på bildet ofte kalles skoghare, fjellha re eller nordhare, ettersom hvor man ser den. Haren på bildet (Lepus timidus) blir 6075 cm i lengde, og veier opp til 5 kg. Pelsen skifter farge med årstidene; gråbrun om sommeren og snøhvit om vinteren. Haren beholder de sorte tuppene på ørene også når den har hvit vinterpels.
jeg gradvis neket nærmere vinduet ved spisebordet og til slutt aksepterte den at vi satt der. Så lenge vi satt helt stille og beundret en av naturens ville og vakre skapninger. Plasser juleneket i spisehøyde, litt unna hytta, men nærme nok til at du ser den i lyset fra vinduene. Og når haren er «husvarm» kan du jo sette ut en nisse og se om de hilser på hverandre. Det vil gi deg og julegjestene en opplevelse dere aldri glemmer.
DYRE ØSTBY
MAURITZ AARSKOG
ØSTBY AARSKOG ADVOKATFIRMA AS
Østby Aarskog Advokatfirma AS bistår private og organisasjoner som Norges Hytteforbund med rådgivning og tvisteløsning.
Vi bistår i typiske problemstillinger for eiere av fritidsboliger: • Vei og byggesaker • Festekontrakter • Arv og generasjonsskifte • Vann & avløp • Byggetvister • Kjøp / salg
Ta kontakt med oss- det vil lønne seg Sentralbord: 62 55 62 00 || Epost: post@ostbyaarskog.no Hytteeieren
27
Førjulstid på Hadeland Glassverk Tekst og foto: Hadeland Glassverk
Flotte gaver og mye moro for barna. Førjulstiden på Hadeland Glassverk er tradisjonsrik tid og en selvskreven destinasjon for veldig mange i løpet av november og desember. Her overlates ingenting til tilfeldighetene for å få den ekte julestemningen. Juleperioden på glassverket er for lengst i gang og startet med den tradisjonelle lysfesten allerede 28. oktober. I år kan du oppleve det største julemarkedet noensinne som kommer i tillegg til et stort utvalg butikker og et innholdsrikt juleprogram. På Hadeland Glassverk kan du oppleve julestemning hver eneste dag, syv dager i uken. Hver helg kan man både kjøre kanefart rundt i den rødmalte glassverkslandsbyen og møte jule nissen og de søte nissebarna. Og det er selvfølgelig også mulighet for å blåse sin egen julekule i Glasshytta. Mange reiser til Hadeland Glassverk i ens ærend for å gjøre nettopp dette i julen. Det er forståelig, for hva er det vel hyggeligere å pynte juletreet med, enn en julekule man har blåst helt selv? I hele november og desember tilbys også frittstående julearrangementer, som juleteatre og julekonserter. Målet er at du hver helg kan besøke Hadeland Glassverk, og hele tiden kunne oppleve noe nytt og spennende. Gjennom hele sommeren har Hadeland Glassverk hatt et godt samarbeid med Øisteins Blyant, til stor
28
Hytteeieren
glede for de yngste. Han har flyttet hele livsverket sitt til «ArtLab», og bygget om hele lokalet til et fantasilokale uten sidestykke! Her kan barna leke rundt mellom Øisteins pappkreasjoner og lage sine egne prosjekter. I julen inviteres det til både juleverksted og juleshow med Øisteins Julebyant! I tillegg til alle aktivitetene, finner du alle butikkene. Mange legger turen til Hadeland Glassverk nettopp for julegaveshoppingen. Et enormt julemarked og 10 butikker med alt fra glassprodukter og belysning, til porselen, kjøkken utstyr, klær og sko, interiør og spennende mat og drikke gjør det lett
å finne både julegavene og pynten til hus og hytte. Visste du forresten at her finner du en 1 000 kvm. belysningsbutikk der alle lampene Hadeland Glassverk lager er utstilt? Du får også kostnadsfri hjelp til å planlegge belysning til nettopp ditt hjem eller hytte. Et lite tips er at du også finner et stort utvalg 2. sorterings lamper til 35% rabatt. Det får du kun på Hadeland Glassverk På Hadeland Glassverk finner du ikke mindre enn fire hyggelige spisesteder som byr på smaks opplevelser for de fleste ganer. Enten du ønsker deg rykende fersk bakst, en tradisjonsrik juletallerken, den beste italienske pizzaen du kan tenke deg – eller noe midt i mellom – har vi noe for deg
Foto: Bryan Walker BYRAA byraabodo.no
Trygghet på hytta – også når du ikke er der Slo du av lyset? Kaffetrakteren? Varmeovnen? Få en sikrere hverdag med tidsbryter fra SG Armaturen. Nedtellingsfunksjonen slår av bryteren etter innstilt tid, inntil 8 timer. Trygt, smart og veldig enkelt.
Kontakt din nærmeste elektriker på elfag.no
Noen medlemsfordeler BEHOV FOR INTERNETT PÅ HYTTA? Norges Hytteforbund og Brdy AS har inngått en samarbeidsavtale! Dette gir NHF sine medlemmer muligheten til å tegne en gunstig avtale for internett på hytta eller hjemme. Er du medlem i NHF og ikke er fornøyd kvaliteten på nettet du har på hytta? Ta en titt på Brdy sine løsninger som garanterer stabilt og godt nett! Hva tilbyr Brdy til hyttekundene sine Selv om vi er eksperter på å tilby internett der andre ikke kan, syns vi at pris er like viktig. Derfor har vi nå senket prisene ytterligere. Nå får du «hyttepakker» helt ned i 448,- per mnd.
SAMARBEIDSAVTALE MED ELFAG Som medlem av Norges Hytte forbund vil du få tilgang til spesialpris på tjenester som EL-sjekken, rabatt på elektromateriell og en gunstigere timepris på ditt elektrikerarbeid. Elektrikerkjeden Elfag har medlemsbedrifter over store deler av landet. Når du kontakter din lokale Elfager, treffer du elektrikere som er opptatt av å finne de beste løsningene for deg, enten du trenger hjelp til små oppdrag, eller større oppussings- prosjekter.
SAMARBEIDSAVTALE MED FRAMSPORT Norges Hytteforbund inngår samarbeidsavtale med Framsport. Hoka er kanskje mest kjent for løpesko men har også meget gode fjellsko. Som medlem av Norges Hytte forbund vil du nå få 20 %* avslag på sko fra Hoka. (Gjelder kun nettsalg. Har du ikke mottatt koden på ditt siste nyhetsbrev kan du ta kontakt med oss.)
30
Hytteeieren
Kryssord
Kryssordforfatter: Rolf Bangseid
Foto: Erik Helli
Rett svar premieres med flaxlodd til tre vinnere.
Svarfrist: 15. januar 2024 og sendes inn slik: E-post: norges@hytteforbund.no | Post: Norges Hytteforbund, Postboks 603, 1704 Sarpsborg
L i tt hjernetrim . på nest siste side..
Med ø nsker om en god jul!
Takk for i år!
Norges Hytteforbund ønsker å takke for alle tilbakemeldinger vi har mottatt i løpet av året og ønsker medlemmer og samarbeid spartnere en god jul og et fredelig nytt år.
#norgeshytteforbund
facebook.com/ NorgesHytteforbund
