Været blir villere og våtere Ekstremværet Hans ga oss en forsmak på hva vi har i vente

Olje- og energidepartementet inviterte til innspillsmøte hvor skred og flom stod på agendaen. NHF var tilstede for å høre mer om vilke utfordringer som vil møte oss i årene som kommer.

I forbindelse med ny Stortingsmelding om skred og flomfare i Norge mottok NHF tidlig i oktober invitasjon til å delta på innspillsmøte til ny stortingsmelding som er på gang. Vi visste det vel fra før, men ekstremværet Hans viste oss hvor sårbare vår infrastruktur faktisk var. Meteorologisk Institutt kunne fortelle at det nå kommer ekstreme nedbørsmengder på svært konsentrerte områder. Det gir oss selvsagt nye utfordringer.

Høringen fant sted på Hamar 27. oktober og det var meldt inn mange innspill fra mange ulike sektorer fra flere forskningsmiljøer, og fra privat og offentlig sektor pluss mange tekniske organisasjoner.

Statssekretær Elisabeth Sæther åpnet det hele med bl.a. følgende spørsmål:

Hvordan skal vi planlegge vårt sårbare samfunn? Her ønsket komiteen å få innspill på hvilke utfordringer de fremmøtte i salen stod ovenfor. Det er i år hele 10 år siden forrige gang det ble laget en stortingsmelding om skred og siden den gang er mye skjedd, på godt og vondt. Gjerdrum katastrofen ble nevnt og det samme med «Hans». Sæther la også vekt på at det nytter å iverksette løsninger og refererte til de store flomvoller som er bygget nord i Gudbrandsdalen.

Deretter fulgte innspill fra NVE –Norges vassdrags- og energidirektorat representert av direktør Brigt Samdal som startet med å fortelle at de er underlagt OED. Samdal påpekte allerede i sin innledning av Norge står ovenfor store utfordringer i tiden som kommer. Det har våre erfaringer fra 2023 så langt vist oss.

Det er helt klart at for å lykkes med de de utfordringer som ligger fremfor oss må kompetansen, kapasiteten og kvaliteten økes.

Ute i kommunene er mange arealplaner gamle og dermed er det en fare for å godkjenne byggeplaner i områder med risiko for skred og flom.

Det ble påpekt at det er god samfunnsøkonomi å bruke mer penger på sikring og forebygging. Vi må være bedre forberedt på hendelser som vi vet kommer i fremtiden. I 2021 fullførte NVE en rapport som synliggjorde et behov for 85 milliarder kroner for å sikre innenfor dagens forskrift mot flom og skred. Bla er det utfordringer med 210.000 bygg.

Forsikringsselskapet Fremtind som forsikrer ca 50 % av alle husstander i Norge åpnet sitt innlegg hardt og brutalt; «Flere naturskapte skred vil komme», og at det er interessant å merke seg er at mange skred faktisk er menneskeskapte i form av ulike naturinngrep. Historien har vist at noen graver uten å tenke seg om. Nok en gang ble det også påpekt at kommunene nok burde ha i bakhodet at mange arealplaner var utdaterte.

Det var også interessant å overvære Hafslund Eco sitt innspill som mente at lovverket for vassdragsregulering var til tider for rigid. Riktig bruk av vassdragsregulering kan redusere flom. Hafslund Eco mener det bør gis mulighet til å overskride høyeste lovlige vannstand (holde tilbake vannmasser) og tillate større fleksibilitet for sommerregulering. Noen vassdrag har større fleksibilitet og i høst kunne man dra nytte av denne muligheten i Vinstravassdraget og Lågenvassdraget. Nesbyen opplevede under Hans en 100 års flom, men uten regulering hadde vi stått ovenfor en 1000 års flom!

Privat og offentlig rør & kulverter er sterkt underdimensjonert og uten at disse oppgraderes vil vi oppleve store skader og kostnader på vår infrastruktur. Når skaden er skjedd er ansvaret pulverisert og underlagt for mange etater. Dette er en viktig årsak til at oppbyggingen blir forsinket. Ansvarsforholdet er altså uavklart.

For å oppsummere sitter vi igjen med en klar forståelse av at kommuner og fylkeskommuner står ovenfor mange utfordringer i tiden som kommer. Det er mangelfull kompetanse i å handtere ekstreme situasjoner som igjen går ut over sikkerheten til oss alle.

I tillegg til store ødeleggelser gir flom og ras oss utfordringer når drikkevannskilder blir forurenset. Under ekstremværet Hans var 28 vannverk ute av funksjon og leverte ikke tilfredsstillende kvalitet. Kokevarsel ble sendt ut til samtlige. Men når industriområdene og jordbruksarealer blir oversvømt vil drikkevannet forurenset av kjemikalier som ikke kan kokes bort. Hva gjør vi da? – avsluttet Olav Vatn fra Mattilsynet.