Hytteeieren nr 1 2023

Page 1

MEDLEMSBLAD FOR NORGES HY TTEFORBUND – TIL NY TTE FOR DEG OG DIN HY TTE

Hytteeieren ÅRGANG 52 | NR. 1/2023

Raner kommunen hytteeierne? s. 9 Hytteutbygging s. 20 Strømstøtteordning for hytter kan være på gli s. 28

Vurderer du å melde flytting til hytta for å få strømstøtte? – dette må du vite

s. 26


HYTTEEIEREN

MEDLEMSKONTINGENT

Redaktør: Erik Helli

Personlig medlem: kr 500,-

Ansv. red.: Trond G. Hagen

Velforening:

Utgiver: Norges Hytteforbund

• 2–20 medlemmer kr 1 000,-

Org.nr: 975 9968 59

• 21–50 medlemmer kr 2 000,-

Sekretariat: Billingstadsletta 25,

• 51–200 medlemmer kr 3 000,-

1396 Billingstad

• 201–500 medlemmer kr 4 000,-

Kontortid sekretariat: 09.00–15.00

• Over 500 medlemm er kr 5 000,-

Tlf: 23 27 37 60

• Velsammenslutning: kr 1 000,-

Foto: Erik Odiin / Unsplash.com

e t n e v i r Vå Nettside: www.hytteforbund.no E-post red.: erik.helli@hytteforbund.no

Kontingentår: 12 måneder

Tlf. juridiske henvendelser:

Medlemsskapet må sies opp skriftlig

23 27 37 60

Kontonr: 1271.29.40415

Grafisk utforming: Edda Grafisk AS // Kristin Mack Alnæs

BIDRAG TIL INNHOLD

Trykk: Edda Presse AS

Stoff til neste utgave av Hytteeieren

Forsidefoto: Erik Helli

sendes direkte til redaksjonen norges@hytteforbund.no • Norges Hytteforbund og redaksjonen frasier seg ansvar for innleggene i Hytteeieren. • Gi beskjed dersom innlegget skal være anonymt. • Navn og adresse må gjøres kjent for ­redaksjonen.

STYRET Styreleder og ansvarlig redaktør:

Redaksjonen forbeholder seg retten

Trond Hagen, bor på Skedsmo, har

til å:

hytte på Kvitfjell i Ringebu kommune i

• Forkorte innlegg pga. plassmangel

Gudbrandsdalen.

• Fremlegge svarinnlegg for de/den

Styremedlemmer:

• Gi tillatelse av formidling av

involverte før trykking. • Sverre Stockinger, nestleder, bor i

medlems­bladets innhold til andre

Drøbak, har hytta i Rollag i Nume-

publikasjoner, derav også digital

dal i Viken.

videreformidling.

• Kristin Ramberg, bor i Oslo, har hytte

Bruk av bladets innhold må på for-

i Engelsviken i Fredrikstad i Viken.

hånd avtales med ansvarlig redaktør.

• Karl Erik Aardal Karlsen, bor i Skallestad, har hytte på Blefjell. • Kari Bente Aaserud, bor i Bærum,

ANNONSERING På web:

har hytte på Sjusjøen i Ringsaker i

• I redaksjonelt innhold: 900x300px

Innlandet.

• På forsiden høyre spalte: 600x800px

Varamedlemmer:

På trykk:

• Jens N. Engelstad, bor i Oslo, har

• Helside: format 210 mm x 280 mm,

hytte i Gausdal i Innlandet. • Per Gunnar Halvorsen, bor i Halden, har hytte i Sarpsborg i Viken.

utfallende + 3mm Pris helside inkl. banner på nettsiden i 90 dager: kr 15.000 For priser; Ta kontakt!

2

Sekretariat og daglig leder:

For annonsering:

• Vegard Halvorsen

erik.helli@hytteforbund.no

Hytteeieren

Har du forslag til tema eller innspill til redaksjonen, send mail til erik.helli@hytteforbund.no


DYRE ØSTBY

MAURITZ AARSKOG

ØSTBY AARSKOG ADVOKATFIRMA AS

3

Østby Aarskog Advokatfirma AS bistår private og organisasjoner som Norges Hytteforbund med rådgivning og tvisteløsning.

Vi bistår i typiske problemstillinger for eiere av fritidsboliger: • Vei og byggesaker • Festekontrakter • Arv og generasjonsskifte • Vann & avløp • Byggetvister • Kjøp / salg

Ta kontakt med oss- det vil lønne seg Sentralbord: 62 55 62 00 || Epost: post@ostbyaarskog.no


Leder

Blir vi fritidsboligeiere flådd av både kommune og stat? Selvkostprinsippet innebærer at inntekter fra gebyret for en tjeneste eller et produkt ikke skal overstige kostnadene ved å produsere tjenesten eller produktet. Flere kommunale tjenester er omfattet av selvkostprinsippet, som byggesaker, vann- og avløp, renovasjon og kostnader ifm. saksbehandling. Det er med andre ord grunn til å stille spørsmål ved de kommunale avgiftene for fritidsboliger, som ofte er vesentlig høyere enn for fastboende. Gebyrer ifm søknader om bruksendring av fritidsboligen skal også beregnes iht. selvkostprinsippet, men her spriker gebyrene i kommunene. Noen kommuner har lave saksgebyrer for denne tjenesten, mens andre krever opp mot 30 000 kr i saksbehandlingsgebyr. I flere kommuner er det oppdaget at selvkostberegningene er basert på feilinformasjon. Flere kommuner har blitt gitt uriktige opplysninger av dataleverandør Momentum Solutions AS, som er rådgiver for de fleste kommunene i landet innenfor beregning av selvkost. Derfor er Norges Hytteforbund i ferd med å forberede en landsomfattende undersøkelse av vann- og avløpsavgifter i kommunene. Forbundet vil rette en henvendelse til alle landets kommuner, hvor vi blant annet vil stille konkrete spørsmål om kommunens grunnlag for beregning av vann- og avløpsavgifter.

4

Hytteeieren

Endring i strømkompensasjons­ ordningen. Den 18. januar i år vedtok regjeringen en endring i strømkompensasjonsordningen. Endringen besto i å inkludere ca. 10 000 fritids­boliger som har egen fritidsbolig som eneste bolig. Regjeringen, ved olje- og energiministeren, har ved flere tidligere anledninger uttalt at bakgrunnen for å ikke gi generell strømkompensasjon til hytter og fritidsboliger er at regjeringen ikke anerkjenner fritidsboliger som en del av husholdningen. Med den siste endringen anser imidlertid regjering og storting at de som bor på hytta ulovlig likevel er berettiget til strømkompensasjon. En fritidsbolig er imidlertid ifølge plan- og bygningsloven en fritids­ bolig uansett hva den brukes til. I dette tilfelle snakker vi om at fritidsboligen brukes som primærbolig, men er fremdeles registrert som fritidsbolig i matrikkelen. At regjeringen definerer at noen fritidsboliger likevel anses å være en del av husholdningen med bakgrunn på bruk og ikke matrikkelregistrering er imidlertid foruroligende. Selv om regjeringen uttaler at den ikke tar stilling til et eventuelt lovbrudd, har regjeringen i praksis akseptert

Trond G. Hagen, styreleder

lovbruddet. Betyr det at det også er greit om flere hytteeiere fremover gjør det samme? I den forbindelse ba derfor NHF i slutten av januar om et møte med regjeringspartienes energi- og miljø­ fraksjon på stortinget, samt de to største opposisjonspartienes fraksjoner. Vi møtte Fremskrittspartiets energiog miljøfraksjon i slutten av januar og Høyres fraksjon i begynnelsen av mars. Regjeringspartiene har i skrivende stund ennå ikke svart på vår henvendelse, men representanter fra styret har hatt et møte med en stortingsrepresentant fra Senterpartiet, som kunne fortelle at mange i partiet er kritiske til regjeringens politikk. NHF lover å fortsette å jobbe for eiere av frititdsboliger og benytter anledningen til å ønske dere alle en fin påske.

Med hilsen Trond G Hagen, styreleder


Styr hytta med trådløse brytere 5

Kom i gang med smart varme- og lysstyring med xComfort Bridge. Pakken inkluderer sentralenhet og styring av inntil én lysgruppe og varme i valgfritt rom. Enkelt å utvide med brytere, vannalarm og sikkerhetsfunksjoner i ettertid. Kontakt din nærmeste elektriker på elfag.no

Visste du Elfag-elektrikeren garanterer kvaliteten av sine arbeider, materialer og utstyr i fem år? Les mer på elfag.no


Husk å sørge for at du har sikre rømningsveier på hytta Husk å sørge for at du har sikre rømningsveier på hytta og merk deg at fredag er dagen de fleste hyttebranner oppstår. Med dagens elleville strømpriser fyres det hardt, noen ganger for hardt.

2 av 5 sier at de fyrer mer med ved i vinter på grunn av de økte strømprisene. Det kommer fram i en undersøkelse Norstat har gjort for Frende Forsikring. ØKNING I ANTALLET HYTTEBRANNER I 2021 ble det meldt om mer enn 2500 branner til norske forsikringsselskaper, ifølge tall fra Finans Norge. Det er en kraftig økning fra 2020, hvor totaltallet så vidt passerte 2000. Fredager er den verste branndagen, etterfulgt av lørdag, både i 2020 og 2021.

Tenk på at familien kan få behov for rask evakuering. Det kan stå om liv . Foto: Erik Helli.

– Det samsvarer med at mange ankommerhytta på kvelden fredag, klare for helg, sier Frendes brannekspert. Kulde, høye strømpriser og null i strømstøtte gjør at mange stoler ekstra på ildstedet på hytta i vinter. – Pass på så du ikke sprengfyrer, det kan føre til brann. Det sier brannekspert i Frende Forsikring, Øystein Øren. – Strømprisene fører helt klart til mer sprengfyring nå som strømregningen på hytta er blitt skrekkelig høy for mange, sier han.

6

Hytteeieren

I 2021 kostet norske hyttebranner mer enn 360 millioner kroner. Totaltallene for 2022 er ikke klare. RUTINE NÅR DU ANKOMMER HYTTA Når du ankommer en nedsnødd og kald hytte en mørk fredags kveld er lysten stor til å fyre fort i ovnen. – Det skjønner jeg godt, men du må se an forholdene før du gjør det. Hvis hytta er nedsnødd, bør du finne


Sikkerhet Tema

BRANNRÅD PÅ HYTTA

SLIK FYRER DU RIKTIG

• Fjern støv fra elektriske ovner før bruk

• Bruk tørr ved.

• Aldri tørk klær på ovnen, verken hjemme eller på hytta • Fastmontert ovn er å foretrekke • Ikke bruk vifteovn uten tilsyn

• Mindre vedkubber gir høyere temperatur. • Følg ovnens bruks­ anvisning for riktig meng­ de ved og riktig avtrekk. • Opptenningsbriketter gir raskere fyr og mindre sot. • Parafin, bensin eller annen brannfarlig væske må ikke brukes. Det kan eksplo­ dere.

fram spaden før du fyrer i ovnen. En innesnødd hytte er en brannrisiko. Derfor må du sjekke at vinduer, pipe, rømningsveier og lufteventiler er åpne først, sier Øystein Øren.

– Den kan ha gitt varsel om lavt batteri mens du var borte. Jeg vil råde alle til å sjekke at de fungerer hver gang de kommer fram til hytta, sier Frendeeksperten.

• Ved skal ligge i ovn eller peis. Brennverdien er dår­ ligere hvis kubbene står.

– Vinduene på hytta er en viktig rømningsvei hvis det begynner å brenne, men du kommer deg ikke ut hvis vinduene er dekket med snø, sier han.

KAN DU BRUKE SLUKKEUTSTYRET? I Frendeundersøkelsen, gjennomført avNorstat, sier 3 av 10 at de ikke vet hvordan brannslukkeren fungerer eller om den er utgått på dato.

• Pass på at spjeldet er åpent og at ovnen får nok forbrenningsluft.

SJEKK RØYKVARSLEREN Når du kommer til hytta må du sjekke at røykvarslerne fungerer som de skal.

– Enten du har skum- eller pulverapparat, må du sjekke trykket. Sjekk at pila står på grønt. Dette bør du sjekke flere ganger i året, gjerne hvert kvartal. Sjekk også at apparatet virker helt og at forseglingen er intakt, sier Øren.

SJEKK DETTE NÅR DU KOMMER PÅ HYTTA • Sørg for at avtrekk og pipen er fri for blokkerin­ ger, som for eksempel snø • Grav fram vinduene – det­ te er rømningsveier • Sørg for at det ikke kan gå snøras foran dører og vinduer når hytta blir varm • Sjekk at røykvarslerne virker som de skal

Pulverapparater bør snus opp-ned hvert kvartal, eller oftere. Dette for å unngå klumper i pulveret. – Men ta gjerne sjekken utendørs. Apparatet kan utløse seg ved en feil og det gir skader som er vanskelige å fjerne, sier branneksperten. Pulverapparater skal kontrolleres av fagpersoner hvert femte år og service hvert tiende år. Skumapparater skal kontrolleres og på service hos fagpersoner hvert femte år.

• Tenn på fra toppen og ned.

• Vær våken og tilstede når du bruker ovn og peis. Det samme gjelder med stearinlys. • Ikke legg deg eller forlat hytta med ovnen full av ved og lav trekk. Det øker faren for pipebrann og utslipp av partikler. • Ikke brenn noe i ovnen som ikke skal brennes i ovnen. • Ikke tøm ovnen for aske før det er gått 24 timer siden den var i bruk. Husk å kaste asken i ubrennbar beholder. • Et rent ildsted gir bed­ re varme. Fei ovnen regelmessig. Kilde: Asker og Bærum Brannvesen

Hytteeieren

7


Norges Hytteforbund samarbeider med Gausdal Landhandleri Ditt medlemskap gir en rabattavtale hos oss, så om du registrer deg på nettsiden vår får du rabatt på det du handler automatisk. Gjelder i alle våre byggevarehus. Slik gjør du: Fyll ut skjemaet på www.gaus.no/kunde/ Legg inn klubben du tilhører i feltet «forening», og vi legger inn hyggelige rabatter på ditt kundenummer.

Perfekt når man skal handle inn til hytte, hus & hage!

Våre varehus: Bagn | Bjørkelangen | Dokka | Dombås | Elverum | Fagernes | Flisa | Fåvang | Gausdal | Gjøvik | Hafjell | Jessheim Jevnaker | Lillehammer | Lom | Løken | Mesnali | Moelv | Otta | Rena | Ringebu | Vikersund | Vinstra | Årnes

61 22 00 00 www.gaus.no tlf.


Avgifter

Avgiftene er ute av kontroll – raner kommunen hytteeierne?

Hamar Arbeiderblad omtalte for kort tid siden de forhøyede kommunale avgifter i Hamar/Ringsaker regionen. Dette er en gjenganger i hele Kommune-­ Norge. Nok en gang ser det ut til at det er hytteeiere som blir kommunens salderingspost. Når nå avgiftene nok en gang fyker i været, ønsker Norges Hytteforbund å sette søkelyset på problemstillingen. Mye tyder på at kommuner selv ikke klarer å beregne korrekt kostnadsnivå. Av den grunn benytter mange kommuner seg av Momentum Solutions AS som er et konsulentselskap som har spesialisert seg på det såkalte selvkostprinsippet. Vi antar at Momentum har sine matematiske modeller som de benytter. KAN VI OPPDAGE FEIL? Når avgiftene fyker så til de grader i været er det nærliggende å trekke en kjapp konklusjon og resonnerer som følger: Enten har kommunen regnet feil i mange år, alternativt har kommunen lagt inn kostnader som ikke hører hjemme i regnestykket for selvkost. Vi vet ikke. Konsulentselskapet kan også ha gjort feil og da vil det kan-

skje gjelde for flere av kommunene som de har som kunder.

forskriften beskriver de «nødvendige kostnader» kommunen kan finansi-

Det som også er sikkert er at kommunene ikke har lov å tjene penger på denne type avgifter. Det er uavhengig av om man er fastboende eller eier av fritidsbolig med bostedsadresse utenfor kommunens grenser. KOMMUNENS INNTEKTSKILDER Det er jo ikke vanskelig å forstå at kommunene snur hver sten for å finne nye forretningsområder og inntektskilder. Lovverket forteller oss (i klar tekst) at eksempelvis vann & avløp skal finansieres etter tidligere omtalt selvkostprinsipp, dvs at kommunen ikke har lov å ta inn mer penger enn at summen dekker utgiften. Kundene (deg og meg) har ingen mulighet til å gå inn i regnestykket og det er umulig å avdekke feil. Sentrale begreper er «nødvendige kostnader» og «sakstype». Selvkost-

Foto: GD

Tekst:

ERIK HELLI, REDAKTØR NORGES HYTTEFORBUND

Hytteeieren

9


ere med gebyrer. Hvordan gebyrene kan utformes, står ikke i selvkostforskriften, men i forurensnings­ forskriften for vann og avløp og i avfallsforskriften for renovasjon. FORSKUTTERING AV UTBYGGINGS­ KOSTNADER ER LOVSTRIDIG Abonnentene skal ikke forskutterer for fremtidige brukere. Eksempel: kommunen bygger ut vann og avløp for et hyttefelt på 500 hytter. Hyttene tilknyttes over 10 år med 50 i året. I regnskapet føres (finner vi) renter og avskrivninger for hele prosjektet. Men de 50 som kobler seg til første året, skal bare betale 10 % av disse kostnadene. SELVKOSTPRINSIPPET OVERLATT DOMSTOLENE I Hjartdal kommune har Tuddal Hytteeierforeningers Fellesutvalg (THF) planlagt å gå til søksmål mot Hjartdal kommune. Her må kommunen svare for brudd på selvkostbestemmelsene. Kravet er tilbake­ betaling av 50 – 60 mil. kr for ulovlige gebyrkrav mot hytteeierne. Kommunen har lagt alle kapitalkostnadene på dagens 412 brukere – mens prosjektet er beregnet på 2.000 brukere. Det har påført abonnentene ulovlige kostnader. NHF vil følge saken. KRYSSUBSIDIERING Kommuner kan benytte lavere satser av sosiale hensyn, men da må de selv dekke subsidiene utenom selvkostregnskapene. Prisforskjeller,

10

Hytteeieren

som gjør at noen brukere betaler kostnader for andre, er kryssubsidiering og forbudt. Som i Hjartdal, hvor hytteeierne betaler 20 – 30 % av kostnadene for de fastboende. BOLIGER KAN IKKE SUBSIDIERES Kommunen hadde ikke lov å subsidiere fastboende på bekostning av fritidsboliger, men bokførte dette som selvkostunderskudd. Det er i strid med forurensningsforskriften.

STATSFORVALTEREN SKAL KONTROLLERE Kåre Willoch skrev engang at «fylkesmannen er borgernes siste skanse mot uansvarlige politikere». Det gjelder ikke lenger. Selvkost­ prinsippet er komplisert. Så komplisert at heller ikke Statsforvalter er særlig lysten til å gå kommunene etter i sømmene. Hvem skal da være borgernes siste skanse mot uansvarlige politikere?


Advokatfirmaet Økland & Co DA og Norges Hytteforbund er samarbeidspartnere

Medlemmer i Norges Hytteforbund får en time med gratis juridisk bistand av våre advokater. Har du behov for ytterligere hjelp får medlemmer av Norges Hytteforbund 20 % rabatt på veiledende timepriser. Økland er et stort advokatfirma med mange kompetente, dedikerte og hyggelige medarbeidere. Vi har kontorer på Romerike og i Oslo, men jobber med saker over hele landet. Vi arbeider mye med fast eiendom, herunder tomtefeste, bruksrettigheter, eierskifte, sameierett og skatterett. Les mer om vår ekspertise på oklandco.no

Marte Risøy ADVOKAT

+47 468 37 147 +47 64 84 60 60 marte.risoy@oklandco.no


Om utbyggingen fortsetter i samme tempo som det har gjort de soste årene, vil denne hytta bli eksklusiv og bortimot umulig å få tak i. Foto: Erik Helli

1 av 2 er bekymret for hyttebygging i naturen Mange er redde for at den samlede hyttebyggingen i Norge går for hardt utover naturen, viser nye tall fra Ipsos. – På tide å endre kurs, mener Norsk Friluftsliv. Tekst og foto: Erik Helli I dag finnes det nær en halv million hytter i Norge. Nylig regnet Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) ut det totale arealet som er satt av til nye fritidsboligeri årene framover. Hvis planene gjennomføres, vil det mer enn tredoble arealene med hyttefelt i Norge. En nasjonal undersøkelse fra Ipsos viser at annenhver nordmann nå er bekymret for at den samlede hyttebyggingen i Norge går for hardt utover naturen.

12

er alle eksempler på alvorlige trusler mot naturen. Det å bygge ned hele arealet som er satt av til nye hytter, vil rett og slett være på kollisjonskurs med dagens natur- og klimamål, sier generalsekretær Bente Lier. Norsk Friluftsliv er fellesorganisasjonen for de 18 store frivillige friluftslivsorganisasjonene, med til sammen nær en million medlemskap. En viktig felles interesse for medlemmene er nettopp å ta vare på naturen.

KOLLIDERER MED NATUR- OG KLIMAMÅL Norsk Friluftsliv er initiativtaker til undersøkelsen, og er ikke overrasket over funnene.

Den nylig inngåtte naturavtalen krever blant annet 30 prosent vern av et representativt utvalg av alle naturtyper. Avtalen sier også at all natur skal forvaltes på en bærekraftig måte.

– De siste årene har vi sett en dramatisk nedbygging av norsk natur. Arealendringer som skogbruk, veibygging, men også hyttebygging,

– Skal vi få til det, må vi endre kurs, og la hensynet til naturen i utbyggingssaker veie vesentlig tyngre enn det gjør i dag, sier Lier.

Hytteeieren

VEKKER STERKE FØLELSER Det å selv eie eller disponere hytte i Norge spiller ikke inn på hvor bekymret folk er for naturkonsekvensene, viser undersøkelsen. Det er likevel mange som mener at alle som ønsker det, bør få bygge


Natur

seg hytter, og 38 prosent av de spurte mener at vi har nok plass.

UNDER PRESS: Arealendringer, som skogbruk, veibygging, næringsanlegg, men også hyttebygging, truer både naturen og klimaet, advarer friluftslivsorganisasjonene. Foto: Torgeir Wittersø Schanke

Mange steder er hyttebygging et sensitivt samtaleemne, sier Lier. – Temaet vekker mange følelser, og det kan være tøft å være en tydelig

stemme imot utbyggingsprosjekter der man selv bor. I mange kommuner har hyttebygging vært en viktig

inntektskilde, men på sikt kan det vise seg at dette har en høy pris både for naturen og bolysten.

Hytteeieren

13


Kort om sameie Sameiere kan havne i mange ulike konflikter. Her vil vi nevne to typiske situasjoner, samt komme med noen råd om hvordan man kan forebygge tvist. SAMEIGELOVA Når man skal si noe om sameie­ konflikter, kan det være greit å starte i sameigelova av 1965. Loven gjelder «der to eller fleire eig noko saman på ein slik måte at retten deira er rekna i partar etter delings- eller høvetal». Bestemmelsene i sameigelova gjelder imidlertid bare så langt ikke annet følger av avtale eller annet rettsgrunnlag. For eksempel reguleres eierseksjonssameier av en egen lov (eierseksjonsloven). Sameigelova vil typisk gjelde når f.eks. en hytte, en brygge eller en brønn eies i sameie. VEDLIKEHOLD AV SAMEIETINGEN Konflikter om hvem som skal ved­ likeholde sameietingen er en gjenganger. For å unngå tvister er det lurt å inngå en skriftlig avtale som regulerer spørsmål om vedlikehold. F. eks. kan avtalen gå ut på at hytta skal males hvert tredje år. Videre kan avtalen gå ut på at kostnader som legges ut skal deles forholdsmessig, samt at dokumentert arbeidsinnsats honoreres etter en fastsatt timepris. Jo mer uklarhet, jo større er faren for tvist. Dersom spørsmål om vedlikehold ikke er regulert i avtale eller annet rettsgrunnlag, vil sameigelova § 8 kunne komme til anvendelse. Det fremgår her at «Ein sameigar skal fara fint med sameigetingen. Etter bruk skal han syta for opprydjing,

14

Hytteeieren

Tekst:

ADVOKAT MAURITZ AARSKOG ØSTBY AARSKOG ADVOKATFIRMA AS

reingjering og andre ettergjerder som høyrer til». Hver sameier har krav på at sameietingen blir holdt forsvarlig vedlike. Dersom sameietingen står i fare for å bli skadet eller ødelagt, hvis man drøyer med tiltak, skal den sam­ eieren som vil vedlikeholde tingen samrå seg med de andre sameierne. Hvis dette ikke lar seg gjøre «utan fordrying og utan serleg kostnad»,

kan sameieren på egen hånd ta seg av det som må gjøres for å berge tingen. Han kan regne seg rimelig lønn for arbeidet og han kan få tilbake nødvendige utlegg. For­arbeidene slår imidlertid fast at denne bestemmelsen ikke gjelder for vanlig vedlikehold kan drøye. PÅKOSTNINGER AV SAMEIETINGEN Uenigheter om sameietingen skal påkostes eller ikke oppstår ofte. I det følgende skal vi si litt


Jus

Lurt å ha en ryddig avtale som beskriver fordeling av vedlikeholds­ kostnadene.

om situasjonen hvor én sameier alene investerer i sameietingen. Påkostningene vil typisk lede til at sameietingen øker i verdi. Noen ganger vil man til og med kunne bevise at konkrete påkostninger har økt sameietingens verdi med et bestemt pengebeløp. Hvis sameietingen skal selges kommer følgende spørsmål på spissen: Skal verdistigningen knyttet til påkostningene deles etter sameiebrøken eller skal verdistigningen alene

tilfalle sameiereien som har stått for påkostningene? Det finnes enda ingen norsk høyesterettsdom som krystallklart slår fast at ulovfestede regler om avleggelse av berikelse gjelder i slike situasjoner. Man vil likevel kunne argumentere for at sameieren som «ufortjent» får del i verdistigningen, bør avlegge berikelsen til den som stod for verdiskapingen.

Foto: Maarten Zuidhoorn / Unsplash.com

Vi vil være tydelige på at en sameier som overveier å kost på sameie­ tingen, uten at det inngås noen avtale om kompensasjon, løper en stor risiko for senere å havne i konflikter med de andre sameierne. Før man går i gang med påkostningen, bør det avklares om utgiftene skal deles, samt hvem som skal få glede av verdistigningen.

Hytteeieren

15


Bestiller du rå ved avtales et sted der haugen kan plasseres, og så er det opp til deg å sørge for tørkingen.

Kjøp rimeligere ved, kjøp rå ved! Hytteeiere har fått store strømregninger i løpet av vinteren, sjøl om mange har redusert elektrisitetsforbruket med vedfyring. Allerede nå i mars er det aktuelt å starte forberedelsene for neste vinters oppvarming av hytta: Bestill rå ved for egen stabling og tørking. Tekst og foto: Øyvind Stranna Larsen Norsk Ved Forum for vedprodusenter.

16

Hytteeieren


Energi

En sekkekanal er fin for stabling i småsekker. Du kan også få kjøpt sekkestativ, eller kanskje velger du å lage et stativ sjøl.

I boka «Hel Ved» av Lars Mytting beskriver forfatteren en ved­leveranse til sin nabo en fin vårdag: «Da kom en traktor med tilhenger. Den bremset og rygget inn til naboen. Økte turtallet, vippet opp tilhengeren og tippet et digert lass bjørkeved på gårdsplassen.» Naboen var tidlig ute og hadde bestilt et lass med rå ved, slik at han selv kunne stable den for tørking. BILLIGERE VED Slike leveranser av rå ved på våren og forsommeren tilbys av mange vedprodusenter. Mens vedproduksjonen foregår kan kubbene kjøres

Noen har laget fine tørkeskur for hytteveden.

rett fra utmateren på vedmaskinen og over i en henger. Etter oppfylling kjøres den rå veden direkte til kunde. Dette er en svært effektiv logistikk, eller forflytning, for ved­ produsentene. Alternativt fylles veden fra utmateren i storsekker på eksempelvis 1000 liter eller større. Eventuelt pakkes den manuelt i småsekker. Disse sekkene må transport­ eres til tørkeplass og dekkes mot nedbør, mer transport og mer arbeid. Levering av rå ved sparer derfor vedprodusenten både for maskinkostnader og arbeid, derfor kan den selges noe rimeligere enn om man kjøper ferdig tørket ved utpå høsten.

MEN HVA ER ENERGIPRISEN? Vi i Norsk Ved Forum for vedprodusenter anbefaler forbrukerne alltid å spørre om energipris på veden. Altså pris per kWt. Uansett om man kjøper ferdig tørket ved i sekker eller rå ved. Prisen kan også beregnes av forbrukerne, sjøl om dette er litt mer komplisert for rå ved. For her må man jo beregne energiprisen etter at veden har tørket. Den rå veden selges i løst mål, prisen settes altså ut fra antall kubikkmeter der kubbene ligger «hulter til bulter» på henger. Ved som ligger slik løst har en fastmasseprosent

Hytteeieren

17


på ca. 50 %. Kjøper du en kubikkmeter med løs rå ved får du altså 0,500 kubikk­meter med fastmasse ved. Fram til veden er tørr vil den krympe med ca. 10 %, du får da ca. 0,450 kubikkmeter med fastmasse vedkubber for fyring i ovnen.

75 % av denne energien i form av varme, altså 3,24 per kWt. Kjøp av en kubikkmeter løsmasse bjørkeved gir oss altså i form av varme fra en reintbrennende ovn: 3,24 kWt x 270=875 kWt. Dette tilsvarer samme varmemengde som når en panelovn på 1000 watt står påslått i 875 timer, altså 36,5 døgn.

En kubikkmeter med fastmasse tørr bjørkeved veier ca. 600 kg. Kjøp av en løskubikkmeter rå bjørkeved vil altså gi deg 270 kg med tørr ved. (600 kg x 0,450). Dette tilsvarer eksempelvis 18 stk. av 40 liters sekker tørr bjørkeved med typisk vekt 15 kg per sekk.

Når du får opplyst prisen per løskubikkmeter for den rå bjørkeveden er det altså kun å dele denne prisen på 875 for å finne prisen per kWt med fyring i en reintbrennende ovn. Ønsker du å sammenligne denne energiprisen med prisen for tørr bjørkeved i forskjellige forpakninger kan følgende tabell benyttes.

En kg tørr ved med 20 % fuktighet har totalt energi-innhold 4,32 kWt. I en reintbrennende ovn får vi ut ca.

Sekkestørrelse i liter. Bjørkeved

Typisk vekt i kg for tørr ved, 20 % fuktighet.

Brutto energiinnhold i kWt

Nyttbar varme i kWt fra ovn med 70 % utnytting av brutto energiinnhold

30

11

48

36

40

15

65

49

60

22

95

71

80

28

121

91

1000 ustablet

300

1296

972

1000 stablet

407

1758

1319

1500 ustablet

450

1944

1458

1500 stablet

603

2605

1954

2000 ustablet

600

2592

1944

2000 stablet

804

3473

2605

Tallene er basert på rapport fra Skog og Landskap 04/2014 og beregninger av Norsk Ved Forum for vedprodusenter. Vedovner produsert før 1998 utnytter ca. 60 % av brutto energiinnhold. Ovner produsert i perioden 1998-2016 ca. 75 %, og ovner produsert etter 2016 ca. 80 %.

Ei hytte på påler gir en romslig og godt beskyttet plass for vedtørking.

18

Hytteeieren

BRUK AV VEDSEKKER FORENKLER LOGISTIKKEN For hytteeiere kan det være aktuelt å bestille rå ved både levert boligen og direkte til hytta. Velger du hjemleveranse er det nok mest praktisk å pakke hytteveden i småsekker. Da blir videre håndtering langt enklere enn om du må håndtere hver eneste kubbe flere ganger før den er på plass i vedboden på hytta. Pakking av småsekker er et trivelig arbeid for hele familien, ikke minst unger synes vedpakking er artig. I hvert fall en viss tid. Og så blir de veldig stolte over hver eneste sekk som er ferdig pakket. Sekker som ungene har pakket bør sjølsagt merkes med merkebånd, slik at de også får opplevelsen av fyring med sin sekk på hytta. Småsekker kan bl.a. kjøpes på Felleskjøpet og finnes altså i størrelsene 30 liter, 40 liter, 60 liter og 80 liter. Men husk at ved er tungt, og håndtering av rå ved er ekstra tungt. En 60 liters sekk med rå bjørk kan veie rundt 40 kg. Etter tørking er typisk vekt 22 kg, også en betydelig vekt. Mange velger derfor 40 liters sekker, som med ferdig tørket bjørk har en typisk vekt på 15 kg. FERDIG INNEN ST. HANS Pakking av småsekker er enklest med en sekkekanal eller et sekkestativ, men du kan også lage et stativ sjøl.


Tema

Vedsekkene må ikke legges direkte på bakken, da blir det underste laget utsatt for fuktighet med påfølgende muggdannelser. Vedstabler må ha god lufting under, paller er beste løsningen. Byggevareforretninger mfl. har ofte et lager med uoriginale paller som skal sendes til flising. Disse får man som regel gratis, og de egner seg utmerket som underlag for en stabel med vedsekker. Mai og juni er måneder med svært god vedtørk, det er en fordel å få lagt opp veden til tørk i disse månedene. Fra gammelt av het det at veden måtte være lagt opp til tørk innen St. Hans. Den rå veden kan godt stå udekket disse månedene, i hvert fall på Østlandet. Men fom. juli bør den dekkes. Profesjonelle vedprodusenter benytter såkalte pallehetter. Alternativt kan du skjære til noe plast og så feste snorer i hjørnene for godt feste. Ikke bruk gamle bølgeblikkplater! De medfører stor risiko for skader på leikende barn som ofte synes slike vedstabler er veldig spennende leikesteder. Dessuten kan bølgeblikkplater som blir tatt av vinden være livsfarlige, og i tillegg gi store materielle skader på bygninger og biler. KREATIVE VEDSTABLER PÅ HYTTA? Bestiller du rå ved direkte til hytta, er det ikke noe problem om vedhaugen blir liggende et par uker på våren eller forsommeren. Du trenger ikke stresse for å komme opp på hytta umiddelbart etter levering for å starte stablingen, veden tørker også i haug på denne tida. Bruk av sekker er nok det mest effektive også med hyttelevering, men kanskje velger du litt mer kreative løsninger. Vedkubber kan stables på mange forskjellige måter. Du kan lage fine skjermingsvegger rundt sitteplassen, eller kanskje flotte rondeller? Men ofte velges den tradisjonelle løsningen med vedlag under takutspring inntil en sør- eller vestvendt vegg.

NORSK FORUM FOR VEDPRODUSENTER Norsk Ved Forum for ved­ produsenter bidrar med artikler om ved og vedfyring til Hytteeieren. En vedrondell er svært dekorativ utenfor hytta. Men veden er nok lettere å få tørr når den lagres på mer tradisjonell måte. Spesielt den innerste veden i rondellen krever mye fint vær for å bli helt tørr.

Vi er et interesseforum pri­ mært for næringsdrivende vedprodusenter, men også for alle andre som produse­ rer ved på hobbybasis eller er interessert i ved. Forumet har ca. 2500 med­ lemmer over hele landet.

HUSK AT VED KRYMPER Rå bjørkeved får altså en volumkrymping på ca. 10 % når den tørker. Stables vedkubbene i vedlag vil den ytterste delen av kubbene tørke og krympe først. Det medfører at litt høgere vedlag etter hvert begynner å helle utover. Hvis vi ikke har sørget for støtte, vil det lett rase. Mange velger derfor å montere en eller flere planker på utsiden av litt høgere vedlag, slik at man unngår dette problemet. NYT DUFTEN AV TØRKENDE BJØRKEVED På ekstra varme sommerdager fordamper mye vann fra kubbene, og mot kvelden vil du kjenne en frisk, litt søtlig duft fra bjørkeved. Ta gjerne noen kveldsrunder for å se nærmere på vedlaget. Kanskje har kubbene begynt å få sprekker i endeflatene? Det skjer når fuktighetsprosenten er rundt 30 %. Men veden bør tørkes videre ned til rundt 20 %. Dette er kravet til den beste vedklassen ifølge vedstandarden NS 4414 Ved til brensel.

Alle får tilsendt fagbladet Norsk Ved som er Norges eneste fagblad om ved. Norsk Ved Forum for ved­ produsenter er medlem av Skogbrukets HMS-utvalg og Standard Norge sin rådgi­ vende komité for bioenergi. Vi arrangerer fagdager for våre vedprodusenter over hele landet og bidrar med oppdatert informasjon om effektiv vedproduksjon og god kundebehandling. Våre medlemmer dokumen­ terer via sitt medlemskap at de har en særlig interesse for vednæringen. Vedkunder gir ofte tilbake­ melding på at de helst kjø­ per ved av produsenter som er medlem av forumet.

Har du lagt opp veden slik det skal gjøres, er den nok tørr og fin i løpet av august måned. Hvis du ønsker å følge ekstra nøye med på tørkeprosessen, slik næringsdrivende vedprodusenter gjør, kan du kjøpe en fuktighetsmåler. Husk da å måle fuktigheten midt på kløyvd flate på kubbene, slik det skal måles etter vedstandarden.

Hytteeieren

19


Hytteutbygging – når er nok nok? Og la oss med en gang slå fast: Dette handler faktisk ikke om at vi ønsker å trekke stigen opp etter oss. Fra mange hold mottar vi bekymringsmeldinger om at utbyggingen (noen vil kalle det nedbygging) går for raskt. Det er særlig i fjellområdene at hytteutbygging år etter år har slått sine egne rekorder, mens kystnære områder tyder på å være langt strengere regulert. Kommunene i disse områdene har for lengst satt ned foten og vært svært restriktive. Norges Hytteforbund vil komme med påstand om at typiske «fjellkommuner» fortsatt er svært slepphendte i sin håndtering av sine egne arealplaner.

Foto: GD

Tekst:

ERIK HELLI redaktør

Norges Hytteforbund

20

Hytteeieren

HVA BAKGRUNN FOR DET? Det er jo ikke vanskelig å forstå at kommunene snur hver sten for å finne nye forretningsområder og inntektskilder. De store hyttekommunene har langt flere eiere av fritidsboliger enn de har fastboende. Lokalt næringsliv er selvsagt avhengig av kunder, men det er tall som forteller oss at en stor del av investeringene tilfaller store entreprenører som ikke skatter til kommunen. Det eneste som da er igjen av inntektskilder til kommunen er eiendomsskatt og tilknytningsavgifter. Så er det jo slik at eksempelvis vann & avløp skal finansieres etter et såkalt selvkostprinsipp, dvs at kommunen ikke har lov å ta inn mer penger enn at summen dekker utgiften. For å få budsjettet til å gå opp syndes det mot denne reglen og kommune etter kommune har rettsaker rettet mot seg, senest er tilfelle i Hjartdal kommune. MANGE KOMMUNER FØLER SEG UTFOR­ DRET AV GRUNNEIERE OG UTBYGGERE Rollag kommune er en av de og ikke bare snur de hver enn stein; de snur opp ned på deler av fjellet. Fortsatt i iveren etter nye inntektskilder og etter initiativ fra ivrige utbyggere setter de sine egne vedtak til side og frem­ skynder planarbeidet for nytt hyttefelt i 1000 meters høyde. Det er stikk i strid med retningen som regjeringen nå legger opp til og nasjonale føringer som følges opp av Statsforvalteren. Dette planområdet ligger i sårbar natur rett ved porten inn til Hardangervidda nasjonalpark hvor også villreinen har sine tråkk. Det er kommet mange merknader med argumenter mot ny regulering fra både privatpersoner,

hytteforeninger og naturvernorganisasjoner. Vi har sett flere eksempler på at kommuner er for raske og med mangelfulle konsekvensutredninger. Infrastrukturen skal også på plass som en del av en utbygging. Verdifulle naturområder høyt til fjells graves opp, fylles ut og bebygges, noe som gir stor nær –og fjernvirkning i tillegg til at både dyreliv og natur er skadelidende.


Utbygging

MEN NÅ SKJER DET (HÅPER VI) NOE I en rykende fersk undersøkelse som Norsk Friluftsliv har fått gjennomført hos Ipsos sier 54 % av de spurte at hytteutbygging går for hardt utover naturresursene, mens 38 % fortsatt mener vi har nok plass å ta av. Det er verd å merke seg at Norsk Friluftsliv er fellesorganisasjonen med til sammen nær en million medlemmer.

Naturen har en egen evne til å reparere seg selv. Jo høyere i terrenget (moh) man bygger, jo lengre tid vil det ta. Foto: Fjellskog.com

I slutten av februar hadde NRK et innslag om et planlagt område for hytteutbygging som ble lagt i skuffen. Lom kommune tok til fornuft og lyttet denne gang til sentereierne, oppsittere langs veien og Naturvernforbundet. Området ligger i randsonen inntil Jotunheimen.

Globalt forsvinner naturen i rykende fart. Norge er mindre enn en knappenål i det store bildet, men når Norge nå er en del av FNs klimaavtale som ble signert ved jule­ tider i Canada må vi velge å håpe at de vil noe med den. Regjeringen er også i gang med flere lov- og regelverksendringer som vil styrke naturhensyn.

Hytteeieren

21


Jus

Testament:

Ta aktive grep over arven etter deg I forrige utgave kunne du lese om den arvefordelingen som arveloven legger opp til. Hvis man ønsker en annen fordeling, gir arveloven adgang til det – men med noen begrensninger. For å kunne utnytte handlefriheten, må man opprette et testament. I denne artikkelen skal vi gi noen råd til hvordan et testament skal opprettes og den handlefriheten man har. HVA ER ET TESTAMENT? Et testament er en skriftlig viljes­ erklæring, hvor en person bestemmer hvordan formuen, og eventuelle eiendeler, skal fordeles etter hans eller hennes død. Det får altså betydning først etter at man er død. Ønsker du å legge føringer for hvem som skal ha fullmakt til å representere deg og ivareta dine personlige og økonomiske interesser mens du fremdeles er i live, men ute av stand til å ivareta dine egne interesser, er det en fremtidsfullmakt som må opprettes. Fremtidsfullmakter skal vi omtale nærmere i et senere nummer. HVEM KAN OPPRETTE ET TESTAMENT? Hovedregelen er at man må være fylt 18 år, og ikke være svekket av sinnslidelse, demens, rus eller annen psykisk funksjonsnedsettelse på testasjonstidspunktet, som gjør at man ikke har evne til å forstå eller vurdere disposisjonen. FORMKRAV En viktig betingelse for at et testament skal være gyldig, er at det er

22

Hytteeieren

opprettet i samsvar med arvelovens formkrav. Et testament skal være skriftlig. Testator1 skal underskrive testamentet selv. I tillegg skal to vitner bevitne underskriften ved at testator skriver under dokumentet, eller vedkjenner seg underskriften, mens vitnene er til stede. Vitnene skal vite at dokumentet er et testament, og de skal skrive under dokumentet mens testator er til stede. Arveloven stiller i tillegg krav til vitnene, herunder krav til alder, at det ikke er for nær tilknytning (habilitet) og sinnstilstand. Hvis formkravene ikke er fulgt, er testamentet ugyldig. NÅR HAR DU BEHOV FOR ET TESTAMENT? Du har blant annet behov for et testament dersom; • Det er personer som står deg nær, som ikke har rett på arv etter deg iht. arveloven, men som du likevel ønsker at skal motta arv etter deg. • Du ønsker at deler av formuen din skal gå til en ideell organisasjon, forskning eller liknende. • Du vil sikre at hytta, bunaden, veteranbilen, sølvtøyet eller andre

Tekst:

ADVOKAT CAROLINE SOFIE TENOLD ØKLAND & CO DA

gjenstander skal gå til utvalgte personer. • Du har gitt forskudd på arv – kanskje overført hytta til ett av barna dine – med en betingelse


Foto: Nikoline Arns / Unsplash.com

om at verdien skal avkortes i livs­ arvingens fremtidige arv. • Du ønsker å begrense arven til ektefelle og/eller barn, slik at dine barnebarn også kan motta arv etter deg. Et testament bør tilpasses dine personlige behov og formuen din. Så lenge man holder seg innenfor lovens rammer, kan man som et utgangspunkt fritt disponere over sin egen formue gjennom testament. ER DET NOEN BEGRENSNINGER FOR HVA DU KAN BESTEMME I ET TESTAMENT? Det gjelder ulike begrensninger avhengig av hvilken livssituasjon du

befinner deg i, og hvor stor formue du har. De reglene som berører folk flest, og som oftest begrenser muligheten til å bestemme over hele formuen i et testament, er arve­lovens bestemmelser om ektefellearv og pliktdelsarv til livsarvinger.2 Ektefellen har rett til en fjerdedel av arven når det er livsarvinger etter arvelateren. Ektefellen har uansett rett på en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Det vil si at dersom en fjerdedel utgjør et mindre beløp enn 4G, vil ektefellen ha rett på 4G. Ektefellen har rett på mer dersom arvelateren ikke

Testator – den som har opprettet/skrevet testamentet Livsarvinger – arvinger i direkte nedstigende linje fra avdøde. (Barn, barnebarn, barnebarns barn osv.) 1

2

har livsarvinger. Merk at det finnes muligheter for å begrense arven til ektefellen. To tredjedeler av formuen etter arve­ lateren er pliktdelsarv for livsarvingene. Pliktdelsarven er likevel ikke større enn 15 G til hver av arvelaterens barn eller til hvert barns linje. Det vil si at dersom 2/3 av formuen vil gi mer enn 15 G til hvert barn, så er det anledning til å bestemme i testamentet at pliktdelsarven skal begrenses til 15 G. Er man gift eller har livsarvinger, må man forholde seg til disse reglene når man oppretter et testament. Dersom man oppretter et testament i strid med slike ufravikelige regler, vil konsekvensen være at testamentet settes helt eller delvis til side.

Hytteeieren

23


HVOR MYE KAN DU RÅDE OVER I TESTA­ MENTET – PRAKTISKE EKSEMPLER Ektefelle med barn La oss ta utgangspunkt i det som gjerne betegnes som «A4-familien» – ektefelle med felles barn. Her er det flest begrensninger å forholde seg til. Du må både ta hensyn til ektefellearven og pliktdelsarven til livsarvinger. Ektefellen har rett på ¼ av arven, og livsarvingene har rett på 2/3 av arven. Det som er igjen etter at både ektefellen og livsarvingene har fått sine deler, er formuen du fritt kan råde over gjennom testament.

OM ØKLAND: Advokatfirmaet Økland & Co DA er Norges Hytteforbund sin samarbeidspartner. Økland er Romerikes største advokatfirma med kompe­ tente, dedikerte og hygge­ lige medarbeidere. Vi har hovedkontor i Lillestrøm og avdelingskontorer i Oslo og på Eidsvoll. Vi arbeider med et bredt spekter rettsområder, blant annet arv, skifte og fast eiendom, herunder veirett, vann og avløp, tomtefeste, naborett og bruksretter. Medlemmer i Norges Hytte­ forbund får en time med gratis juridisk bistand av våre advokater, og deretter 20 % rabatt på veiledende timepriser.

Dersom du ønsker å råde over en større del av arven, finnes det muligheter for å begrense arven til både ektefellen og livsarvingene. Her anbefaler vi at du forhører deg med en advokat, for å se hvilke mulig­heter som ligger her. Enslig (eller skilt) med barn Dersom du er enslig og har barn, vil livsarvingene dine arve alt – med mindre du oppretter et testament som bestemmer noe annet. Det er kun 2/3 av arven som er pliktdelsarv. Det vil si at du i testaments form fritt kan råde over den resterende tredjedelen. Er formuen i tillegg særlig stor, og 2/3 av formuen innebærer at hvert av dine barn vil motta mer enn 15 G, så kan du bestemme at arven skal begrenses til dette. Da kan du fritt råde over det resterende. Enslig eller samboere – uten barn For enslige uten barn, eller samboere uten barn, står man friest. Du er verken bundet av regler om ektefellearv eller pliktdelsarv. Dette innebærer at du fritt kan råde over alt du etterlater deg. Det forutsetter imidlertid at du faktisk gjør aktive grep og oppretter et testament. Oppretter du ikke noe testament, vil arven fordeles etter loven (andre eller tredje arveklasse), slik det ble presentert i forrige utgave av Hytteeieren. Dersom du lever i et samboerskap og ikke har noen felles barn, er det viktig å være klar over at man ikke automatisk har arverett etter hverandre etter arveloven. Det vil si at du må ta aktive grep og opprette et testament dersom du ønsker å sikre samboeren din arv, slik at samboeren f.eks. kan ha råd til å fortsette å eie deres felles bolig. Når du skal opprette et testament kan det være mange hensyn å ta.

24

Hytteeieren

Desto vanskeligere kan det være dersom man er en moderne familie med «dine, mine og våre» barn. Tydelige føringer i et testament, kan forenkle arveoppgjøret for de som skal fordele arven etter avdøde, og


Foto: Ioann Mark Kuznietsov/ Unsplash.com

Jus

dermed bidra til at man unngår konflikter. Uklarheter kan derimot lede til konflikter. For å finne en løsning som best ivaretar dine ønsker, og samtidig unngå fallgruvene, anbefaler vi deg å søke juridisk bistand når du skal opprette et testament.

KOMMENDE TEMAER: Denne artikkelen er den andre i en serie om arv og skifte. I de neste utgavene av Hytteeieren vil du kunne lese mer om fremtidsfullmakt og forskudd på arv.

Hytteeieren

25


Vurderer du å melde flytting til hytta for å få strømstøtte?

Dette bør du vite om flytting til hytta

Hytta, sommerhuset, fritidsboligen eller sekundærboligen – uansett hvilket navn du bruker kan det med dagens strømpriser være fristende å melde flytting for å få strømstøtte også der. Men du bør sette deg godt inn i regelverket og mulige konsekvenser før du sender flyttemelding. Skatteetaten har ansvar for bostedsregistrering i Folkeregisteret og for skattleggingen. Du skal være registrert der du bor mesteparten av tiden Folkeregisterloven sier at du som hovedregel skal være folkeregistrert

på den adressen der du har din regelmessige døgnhvile. Dersom du har flere boliger, skal du være folkeregistrert på den du oppholder deg mest på i løpet av en periode på tolv måneder. Skatteetaten vurderer ikke om det bør gå an å melde flytting til hytta. Det er det hver enkelt kommune som avgjør. – Det er ingen ting i Folkeregisterloven som sier at du ikke kan bo på hytta. Det Folkeregisterloven sier, er at du skal være registrert der du oppholder deg mest, og det er dette vi forholder oss til når vi vurderer flyttesøknadene, sier Elin Imsland, direktør for Folkeregisteret. – Det vil si at dersom du sender inn en flyttemelding til et sted hvor du ikke har din regelmessige døgnhvile, så regnes dette som en fiktiv flyttemelding og bryter med forskriften, presiserer Imsland.

Tekst:

ELIN IMSLAND LEDER I FOLKEREGISTERET

26

Hytteeieren

GIR TILGANG PÅ KOMMUNENS TJENESTER – Det er mange aktører som benytter opplysninger om din folkeregistrerte adresse. For eksempel kommunen din, helsevesenet, banken, NAV og valgdirektoratet.

De har behov for at adressen du er registrert med er der du reelt bor, sier Imsland. Hun peker på at riktig folkeregistrert adresse er spesielt viktig for kommunene. De bruker den for å vite hvem som har krav på kommunens tjenester og til samfunnsplanlegging. Det betyr at du ved å melde flytting til hytta i en annen kommune, mister tilgang på kommunale tjenester i din gamle hjemkommune. Det er tjenester som for eksempel fastlege, skole- og barnehageplass, aktivitetstilbud og mer. DE UKJENTE KONSEKVENSENE AV FLYTTING TIL HYTTA Også når det kommer til hvordan du skattlegges, kan hytteflyttingen få konsekvenser du kanskje ikke var klar over. Når du melder flytting til hytta vil kommunen hytta ligger i etter hvert være den som får deler av inntektsskatten din. I tillegg er det slik at boligen hvor du er folkeregistrert og bor i vil bli regnet som primærboligen din. Det vil si at din tidligere primærbolig, vil bli regnet som sekundærbolig.


Flytting

Det kan bety høyere formuesskatt, forteller Marta Johanne Gjengedal, direktør for brukerdialog i Skatte­ etaten. – Primærboligen, altså der du har din folkeregistrerte adresse, verdsettes skattemessig til 25 prosent av antatt markedsverdi, mens sekundærboliger verdsettes skattemessig til 90 prosent av antatt markedsverdi. – Det vil ha størst konsekvenser for personer som er i posisjon til formuesskatt, eller for dem som for

eksempel eier hus eller leiligheter i byer hvor prisene er høye, som nå får boligen som en sekundærbolig og dermed kommer i posisjon for formueskatt, sier Gjengedal. KAN FÅ KONSEKVENSER VED BOLIGSALG OG UTLEIE AV BOLIG Hytteflyttingen kan også få konsekvenser hvis du planlegger å selge huset eller leiligheten, eller hvis du leier ut. Hvis du ikke har bodd i boligen du skal selge i minst ett av de to siste årene før salget, vil 22 prosent av gevinsten være skattepliktig.

Klart det er forlokkende å kunne bo på hytta, men du må sette deg godt inn i konsekvensene.

Også hvis du leier ut, skal du være klar over på hvordan flyttingen kan påvirke hvordan du skal skatte. – Det er ulike regler for hvor mye du skal skatte hvis du leier ut primærboligen din eller sekundærboligen. Når du leier ut mindre enn 50 prosent av primærboligen din, regnet etter boligens totale utleieverdi, vil inntekten som regel være skattefri. Når du leier ut sekundærbolig er leieinntekten skattepliktig, sier Gjengedal.

Hytteeieren

27


PRESSEMELDING, PUBLISERT VIA NTB

Strømstøtteordning for hytter kan nå være på gli Norges Hytteforbund (NHF) gir ikke opp og jobber fortsatt for at hytteeiere skal være en del av regjeringens ordning for strømstøtte. Høyesterett (Høyesterettsdom HR-2022-718-A) og NOU 20-15 sier klart og tydelig at fritidsboliger er en del av husholdningen og dermed med i ordningen. Nå vil Fremskrittspartiet bringe saken videre til Stortinget. Tekst: Erik Helli Foto: NHF Forbundet har derfor henvendt seg til de to regjeringspartiene AP og SP, samt de to største opposisjonspartiene på Stortinget (H og FrP) og bedt om et møte for å diskutere dagens strømstøtteordning og de negative konsekvenser for distriktene som følge av ordningen. Tirsdag 31. januar 2023 gjennomførte Norges Hytteforbund møte med to representanter fra Fremskrittspartiets energi- og miljøfraksjonen. Bakgrunnen for møtet var NHF sitt engasjement for at fritidsboliger bør inkluderes i regjeringens strømstøtteordning. Fra FrP møtte Terje Halleland, stortingsrepresentant og sitter i Energiog miljøkomiteen og Hårek Hansen, rådgiver for FrPs stortingsgruppe. Norges Hytteforbund var representert med styreleder Trond G. Hagen, redaktør Erik Helli og daglig leder Vegard Halvorsen. Bakgrunnen for møtet var NHF engasjement for at fritidsboliger bør inkluderes i regjeringens strømstøtteordning. NHF sitt syn er at fritids-

28

Hytteeieren

boliger bør inkluderes inn i dagens strømstøtteordning med et tak på 5000 kWh til hver husholdning. Halleland sa videre at han synes dagens strømpriser var urimelige og han var samtidig klar på at han mente det kom til å komme endringer på dagens strømstøtteordning. Fritidsboliger skal medregnes i 5000kWh - ordningen FrPs representanter var klar på at dagens strømstøtteordning ikke er god nok, og at argumentene fra Regjeringen ikke er holdbare. På lik linje med NHF ønsker FrP å inkludere fritidsboliger i strømstøtteordningen. Vårt forslag om å inkludere fritidsboliger i dagens ordning på 5000 kWh støttes av FrP, som i tillegg vil sette en makspris på 50 øre kWh. Halland påpekte hvor viktig det var å få frem konsekvensene av hva som skjer, hva som kan skje, hvis ikke det blir gjort endringer i strømstøtteordningen – særlig med vinkling mot det lokale næringslivet.

På lik linje med NHF ønsker FrP å inkludere fritidsboliger i strømstøtteordningen. Vårt forslag om å inkludere fritidsboliger i dagens ordning på 5000 kWh støttes av FrP, som i tillegg vil sette en makspris på 50 øre kWh.

RME SER PÅ SAKEN Samtidlig ble det bekjentgjort at NHF har sendt brev til Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) vedrørende forskjellsbehandlingen av hytteeiere jfr. strømkompensasjonsordningen. RME ser nå på saken og svaret vil bli kommunisert ut staks dette foreligger.


Kryssord

Kryssordforfatter: Rolf Bangseid

Foto: Nikoline Arns / Unsplash.com

Rett løsning premieres med FLAX-lodd!

L i tt hjernetrim . på nest siste side..

Svarfrist: 15. april og sendes inn slik: E-post: norges@hytteforbund.no | Post: Norges Hytteforbund, Billingstadsletta 25, 1396 Billingstad


Nye medlemsfordeler BEHOV FOR INTERNETT PÅ HYTTA? Norges Hytteforbund og Brdy AS har inngått en samarbeidsavtale! Dette gir NHF sine medlemmer muligheten til å tegne en gunstig avtale for internett på hytta eller hjemme. Er du medlem i NHF og ikke er fornøyd kvaliteten på nettet du har på hytta? Ta en titt på Brdy sine løsninger som garanterer stabilt og godt nett! Hva tilbyr Brdy til hyttekundene sine Selv om vi er eksperter på å tilby internett der andre ikke kan, syns vi at pris er like viktig. Derfor har vi nå senket prisene ytterligere. Nå får du «hyttepakker» helt ned i 448,- per mnd.

SAMARBEIDSAVTALE MED ELFAG Som medlem av Norges Hytte­ forbund vil du få tilgang til spesialpris på tjenester som EL-sjekken, rabatt på elektromateriell og en gunstigere timepris på ditt elektrikerarbeid. Elektrikerkjeden Elfag har medlemsbedrifter over store deler av landet. Når du kontakter din lokale Elfager, treffer du elektrikere som er opptatt av å finne de beste løsningene for deg, enten du trenger hjelp til små oppdrag, eller større oppussings-prosjekter.

SAMARBEIDSAVTALE MED FRAMSPORT Norges Hytteforbund inngår samarbeidsavtale med Framsport. Hoka er kanskje mest kjent for løpesko men har også meget gode fjellsko. Som medlem av Norges Hytte­ forbund vil du nå få 20 %* avslag på sko fra Hoka. (Gjelder kun nettsalg. Har du ikke mottatt koden på ditt siste nyhetsbrev kan du ta kontakt med oss.)

30

Hytteeieren


Medlemsfordeler ØSTBY AARSKOG ADVOKATFIRMA AS

IF TILBYR GRATIS TEKNISK RÅDGIVING

En av de mange fordelene ved et medlemskap i Norges Hytteforbund (NHF) er tilgangen til juridisk bistand. NHFs medlemmer er prioriterte kunder hos Østby Aarskog Advokatfirma AS og har inntil en time gratis veiledning. Medlemmer vil få 20 % rabatt på de til enhver tid gjeldende timepriser. Henvendelser skal sendes inn via kontaktskjema på våre nettsider; https://hytteforbund.no/kontakt/

Norges Hytteforbund har inngått samarbeidsavtale for levering av forsikring av fritidsboliger til våre medlemmer. For nye kunder av IF får du 30 dager gratis hytteforsikring. Det sitter 300 rådgivere fordelt over hele Norge klare til å hjelpe deg med teknisk råd­ giving. Ring 21 49 24 00.

ØKLAND & CO En av de mange fordelene ved et medlemskap i Norges Hytteforbund (NHF) er tilgangen til juridisk bistand. NHFs medlemmer er prioriterte kunder hos Økland & CO) og har inntil en time gratis veiledning. Medlemmer vil få 20 % rabatt på de til enhver tid gjeldende timepriser. Henvendelser skal sendes inn via kontaktskjema på våre nettsider; https://hytteforbund.no/kontakt/

FÅ 10 PROSENT RABATT PÅ TAKSTIGER Har du hatt besøk av feier og fått pålegg om å montere takstige? Fortvil ikke. Som medlem i Norsk Hyttelag får du 10 prosent rabatt på alle stiger til alle typer tak (også torvtak). Om du bestiller sammen med naboen, får dere også 10% rabatt på montering.

INNTIL 40 % RABATT HOS MONTÉR Skal du pusse opp, bygge på eller bare vedlikeholde hytta, er det lønnsomt å være medlem i Norsk Hyttelag. Vis medlemskortet ditt og få rabatt på «alt» (med unntak av kampanjevarer og fast lavpris).

VERSABATT BATTERIPAKKE Portabel og allsidig batteripakke fra Versabatt. Versabatt gir deg det siste innen batteriteknologi. Dette gir deg en lett, kraftfull, robust løsning for lagring av strøm. Konstruert og produsert i Norge, og testet etter gjeldende sikkerhet og kvalitetsstandarder. For oppdatert informasjon og priser; se https://versabatt.no/

INNTIL 25 % RABATT HOS ELFAG Elfag er Norges største og mest kjente elektrikerkjede med hele 110 medlemsbedrifter over hele landet. Nå får du 10 prosent rabatt på timeprisen (ordinært kr 975 ,-) og hele 25 % rabatt på materiell.

20 % på inngang svømmehall og 20 % på bowlingspill.

Besøk Langedrag Naturpark og få halv pris på alle barnebillett. Tilbudet gjelder hele året unntatt juli.

Som medlem får du 20 % rabatt på: • bobkjøring sommer og vinter • kjelkekjøring • inngang hopptårn

Ellevill bademoro for hele familien. Hos Tropicana på Gol får du nå hele 50 % rabatt for både store og små!

20 % i fabrikkutsalget 20 % hos Mester Pizzeria

GAUSDAL LANDHANDLERI Ditt medlemskap gir en rabattavtale hos oss, så om du registrer deg på nettsiden vår får du rabatt på det du handler automatisk. Gjelder i alle våre byggevarehus. Slik gjør du: Fyll ut skjemaet på www.gaus.no/ kunde/ Legg inn klubben du tilhører i feltet «forening», og vi legger inn hyggelige rabatter på ditt kundenummer.

Hytteeieren

31


Samme r medlemsfo rdele som fø r

Norsk Hyttelag og Norges Hytteforbund slår seg sammen. – Sammen blir vi enda sterkere og skal jobbe for alle hytteeiere i Norge, sier fra venstre Trond G. Hagen og Audun Bringsvor.

#norgeshytteforbund

facebook.com/ NorgesHytteforbund


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.