Sjekk om din hytte kan bli rammet av de nye utslippsreglene

Tekst og foto: Erik Helli, NHF

Miljødirektoratet ønsker å fase ut store infiltrasjonsanlegg. Direktoratet har bedt kommunene om å oppdatere kart som viser tettbebyggelser og minnet om at også fritidsbebyggelser inngår i dette arbeidet.

Ny beregning av tettbebyggelser medfører at mange mindre avløpsanlegg som kommunen i dag er myndighet for, nå vil falle inn under et annet regelverk, hvor andre krav til utslipp gjelder og hvor Statsforvalteren er myndighet.

Mange mindre anlegg befinner seg i områder med fritidsbebyggelse. Derfor tok NHF initiativ til et møte med Norsk Vann for å høre hvordan Norsk Vann stilte seg til de strengere rensekrav som kan påføre eiere av fritidsboliger vesentlige kostnader.

HVEM OG HVA ER NORSK VANN?

Norsk Vann er den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen og er et fagorgan for kommunene i Norge. Organisasjonen skal bidra til rent vann og en bærekraftig utvikling av bransjen gjennom å sikre gode rammebetingelser, kompetanseutvikling og samhandling. Vi har snakket med Gjertrud Eid i Norsk Vann som er engasjert i avdelingen for vanntjenester med ansvar for blant annet mindre avløpsanlegg, arealplanlegging og vannforvaltning.

STØRRE TETTBEBYGGELSER MEDFØRER STRENGERE KRAV

Norges Hytteforbund registrerer at Miljødirektoratets ønske om nye tettbebyggelseskart for mange kommuner oppleves som en innskjerping i praktiseringen av begrepet tettbebyggelse. Ny beregning medfører at flere, mindre avløpsanlegg i tettbebyggelser faller inn under et annet regelverk enn tidligere, nærmere bestemt et annet kapittel i forurensningsforskriften enn før. Dermed slår strengere krav til forurensningen inn, blant annet krav til prøvetaking av anleggene. Det er særlig for èn anleggstype dette får konsekvenser, nemlig infiltrasjonsanlegg. Det er vanskelig å ta prøver av infiltrasjonsanlegg, på en slik måte som Miljødirektoratet ønsker seg. Miljødirektoratet ønsker representativ prøvetaking, utført av akkrediterte foretak. Kort fortalt betyr det at det stilles strengere krav til selve prøvetakingen og til de som skal ta ut prøvene.

Mange kommuner har bygget ut nye bolig- og fritidsbebyggelser og fortettet i eksisterende områder siden tettbebyggelseskartene sist ble tegnet. Når bygningene blir mange nok og tette nok, gjelder andre krav til avløpsanleggene i området. Tidligere har det vært mer fokus på boliger enn fritidsboliger, men i dag har vi også mange, store områder med fritidsbebyggelse. Dagens regelverk skiller ikke på bolig- og fritidsbolig når tettbebyggelsen skal defineres, derfor implementeres nå mange fritidsboliger i tettbebyggelsene.

Når tettbebyggelsene nå også omfatter fritidsboliger, vil mange avløpsanlegg måtte bygges om eller koble seg inn på offentlig vann & avløp.

PRØVETAKING AV INFILTRASJONSANLEGG Eid forklarer videre at dette ikke er et nytt regelverk, men at konsekvensen av at flere avløpsanlegg faller inn under et annet regelverk, blant annet blir strengere krav til prøvetakning av anleggene. For infiltrasjonsanleggene slår dette uheldig ut. Regelverket for de største tettbebyggelsene er ikke tilpasset infiltrasjonsanlegg og det har frem til nå ikke vært en stort utfordring. Når mange mindre anlegg nå faller inn under regelverket for de største tettbebyggelsene, har de ikke forutsetning for å dokumentere at de klarer rensekravene, på en slik måte at Miljødirektoratet finner det tilstrekkelig. Norsk Vann mener at infiltrasjon som renseløsning har tilstrekkelig renseevne, der forholdene ligger til rette for denne type anlegg, og jobber derfor med å finne en løsning for infiltrasjonsanleggene.

AVLØPSANLEGG DELES INN I TRE GRUPPER, AVHENGIG AV BOSETTING:

• For anlegg opp til 50 pe gjelder forurensningsforskriften kapittel 12. Dette kapittelet er uavhengig av tettbebyggelsens størrelse. Anleggesieren har ansvar for oppfølging av anlegget. Kommunen er forurensningsmyndighet og skal føre tilsyn.

• For utslipp fra tettbebyggelse med samlet utslipp mindre enn 2000 pe til ferskvann/elvemunning og 10000 pe til sjø, gjelder forurensningsforskriften kapittel 13. Anleggesieren har ansvar for oppfølging av anlegget. Kommunen er forurensningsmyndighet og skal føre tilsyn.

• For utslipp fra tettbebyggelser større enn ovennevnte kulepunkt gjelder forurensningsforskriften kapittel 14. Anleggesieren har ansvar for oppfølging av anlegget. Statsforvalteren er forurensningsmyndighet og skal føre tilsyn. Det er infiltrasjonsanlegg i denne kategorien Miljødirektoratet nå påpeker at ikke vil være i stand til å dokumentere renseeffekt og som de følgelig ønskes å fase ut.

Om Miljødirektoratet får det som de vil kan det bli dyrt for hytteeiere selv om miljøaspektet kan vise seg å være tvilsomt.

Norsk Vann har foreslått å endre veiledningen til forurensningsforskriften kapittel 14, slik at anleggseierne kan få forutsetninger for å lage et prøvetakingsregime, som sikrer at det vil bli tatt representative prøver av renset avløpsvann, også fra infiltrasjonsanleggene.

Anlegg som ikke er gode nok, eller ikke tilfredsstiller krav, må enten bygges om eller koble seg på offentlige anlegg, og i verste fall fases helt ut. Det er eier av anlegget som er ansvarlig for at avløpsanlegget forholder seg til tillatelsen til å forurense og drifter anleggene i samsvar med utslippstillatelsen.

Norsk Vann har sammen med NMBU, NIBIO og Asplan Viak skrevet en reaksjon på Miljødirektoratets ønske om å fase ut infiltrasjonsanlegg i tettbebyggelse. Dette kan leses her: https://norskvann.no/reagerer-pa-miljodirektoratets-onske-om-a-fase-ut-infiltrasjonsanlegg-i-tettbebyggelser/

NHF påpekte sin bekymring for hvilken betydning dette kan få for norske hytteeiere og alle med private infiltrasjonsanlegg i landet

I begge saker vil NHF komme tilbake med ytterligere informasjon straks denne foreligger.