Muntlige/skriftlige avtaler er likestilt.
Jaktrett
Foto: Erik Helli
Høsten er for mange jaktsesong. De som ikke selv eier jaktterreng, har gjerne fått rett til å jakte på andres eiendom. UENIGHETENE SOM KAN OPPSTÅ Høsten er for mange jaktsesong. De som ikke selv eier jaktterreng, har gjerne fått rett til å jakte på andres eiendom. I noen tilfeller har man betalt for å få lov til å jakte på en konkret eiendom i et konkret tidsrom; man sier gjerne at man har kjøpt jaktkort. I andre tilfeller har man, enten personlig eller i kraft av å eie hytte, en mer generell og kanskje evigvarende rett til å jakte på en
annens eiendom. Noen har kanskje aldri tenkt over om de egentlig har rett til det, men har «alltid» jaktet på den aktuelle eiendommen. Det kan oppstå uenighet både om rettighetens eksistens og/eller rettighetens innhold. Sagt med andre ord: For det første kan det oppstå uenighet om jaktrettigheten finnes. For det andre kan det oppstå uenighet om hva rettigheten innebærer; er det snakk om rett til å jakte hele eller bestemte deler av året, gjelder det begrensninger om hvilke områder av eiendommen det kan jaktes på – eller kanskje det er lov å jakte på fugl, men ikke på elg? EKSISTERER RETTIGHETEN? Vurderingen av om man har en rettighet, gjøres ved å vurdere om det finnes et stiftelsesgrunnlag for rettigheten. Det vanligste stiftelsesgrunnlaget er avtale, men det kan også være hevd eller andre stiftelsesgrunnlag, for eksempel testament.
Tekst:
SENIORADVOKAT MARTE RISØY ØKLAND & CO DA
10
Hytteeieren
Når det gjelder avtaler, er muntlige avtaler like bindende som skriftlige. For å unngå uklarheter om rettigheten eksisterer, er det imidlertid alltid vårt råd at man skriver avtalen ned. Ønsker man å sikre seg notoritet, dvs. at også utenforstående kan gjøre seg kjent med at rettigheten
eksisterer, må den tinglyses. Ved tinglysing vil informasjon om rettighetens eksistens fremgå av grunnboken for den eiendommen som
