Veileder Krav til bærekraftsrapportering for NBF medlemmer
Om veilederen
Denne veilederen har som formål å beskrive hvilke krav som er knyttet til bærekrafts rapportering som medlemmene av Norges bilbransjeforbund møter.
Veilederen er lagt opp slik at den forklarer kravets hensikt, kravets innhold, målgruppe og frister for rapportering. Veilederen skal gjøre det lettere for medlemmene i Norges bilbransjeforbund å skjønne hvilke krav som er relevant for de og hva de må gjøre for å kunne møte kravet.
Kategorisering av selskaper er endret i regnskapsdirektivet som regulerer dette. Det vil påvirke alle lovene som omtales i denne veilederen, og omtales i starten av veilederen.
Veilederen beskriver i mindre grad bakgrunnen for lovkravene, da den skal fungere som en veiviser på hva kravet betyr i forhold til hva man skal rapportere og når man skal rapportere.
Veilederen har fokus på hvilke lovkrav eller direktiver som påvirker lovkravene knyttet til bærekrafts rapportering og hvilke selskaper dette gjelder for. Selv om en virksomheter ikke vil være omfattet av reglene, må de regne med at kunder og andre interessenter vil be om informasjon de trenger for selv å rapportere.
1 Kategorisering av selskaper
Det norske regnskapsdirektivet kategoriserer selskaper i ulike størrelser. Dette gjenspeiles i den norske regnskapsloven. Med innføring av det nye bærekrafts rapporterings direktivet fra EU, Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), har finansdepartementet gjort endringer i regnskapsdirektivet for kategorisering av selskaper.
Pr 29.05.24 er følgende kategorier foreslått og godkjent i statsråd samme dag. Prop. 57 L (2023 – 2024), Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak). Endringer i regnskapsloven mv (bærekraftsrapportering):
Mellomstore og store foretak og konsern (disse har same størrelsesgrenser)
Regnskapspliktige som på balansedagen overskrider grensene for minst to av følgende tre vilkår:
- Balansesum: 290 mill. nok
- Salgsinntekter: 580 mill. nok
- Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 250 årsverk
Små foretak og konsern
Regnskapspliktige som på balansedagen ikke overskrider grensene for minst to av følgende tre vilkår:
- Balansesum: 84 mill. nok
- Salgsinntekter: 156 mill. nok
- Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50
Mikroforetak
- Balansesum: 5 mill. nok
- Salgsinntekter: 10 mill. nok
- Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 10
Endringen i kategorisering av selskaper skal gjelde for regnskapsåret som starter 1. Januar 2024
2 Åpenhetsloven
Om loven
Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt sikre allmenheten tilgang på informasjon. Loven pålegger blant annet virksomhetene en informasjonsplikt og en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger som skal redegjøres for i en rapport som legges frem.
Hvem gjelder loven for Loven gjelder for større virksomheter* som er hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Loven gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning.
*Definisjonen for større virksomheter er per 03.06.24
Med større virksomheter menes virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller som på balansedagen overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:
Salgsinntekt: 70 millioner kroner
Balansesum: 35 millioner kroner
Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk
Morselskaper skal regnes som større virksomheter dersom vilkårene er oppfylt for mor- og datterselskaper sett som en enhet.
Selv om kategoriseringen av størrelse endres i regnskapsforordningen, vil dette ikke påvirke Åpenhetsloven. Dvs at størrelsesgrensene samordnes ikke med grensen for små foretak for Åpenhetsloven.
Åpenhetsloven tar i bruk en konsolideringsregel, og morselskaper må se på konsoliderte tall for gruppen for å vurdere hvorvidt de er underlagt kravene i Åpenhetsloven.
Kravene i loven
Åpenhetsloven pålegger rapporterende virksomheter tre plikter
1) Informasjonskrav
- Alle som ønsker informasjon om hvordan virksomhetene håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold kan be om det.
- Den som søker ønsker informasjon må ta skriftlig kontakt og virksomhetene må svare på slike informasjonskrav skriftlig, innen rimelig tid og senest innen tre uker.
2) Plikt om gjennomføring av aktsomhetsvurdering
- Virksomheten må utføre en aktsomhetsvurdering i tråd med OECD sine retningslinjer for flernasjonale selskaper. Dette innebærer at virksomheten må følge en prosess som følger disse 6 stegene:
(a) Forankre ansvarlighet
(b) Kartlegge negative konsekvenser
(c) Iverksette tiltak
(d) Følge opp tiltak
(e) Kommunisere med berørte interessenter
(f) Gjenopprette
3) Redegjørelsesplikten
- Virksomheten må lage og publisere en redegjørelse for hvordan de har gjennomført aktsomhetsvurderingen. Redegjørelsen skal inneholde informasjon om virksomheten, informasjon om funn fra
Frister
aktsomhetsvurderingen og informasjon om tiltak man skal jobbe med for å redusere sine påvirkninger.
Redegjørelsen skal offentliggjøres, dvs publiseres på virksomhetens webside innen 30. Juni årlig.
Virksomhetene må følge loven fra og med regnskapsåret etter at de oppfyller vilkårene. Hvis en virksomhet for eksempel oppfyller vilkårene den 31. desember 2024, må den i 2025 utføre aktsomhetsvurderinger, offentliggjøre redegjørelse og svare på informasjonskrav.
Lenker/Verktøy
OECD: Metoden aktsomhetsvurdering – Ansvarlig Næringsliv (responsiblebusiness.no)
Forbrukertilsynet: Åpenhetsloven - Forbrukertilsynet
3 Corporate sustainablity reporting directive (CSRD)
Om direktivet
Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) er det nye bærekrafts rapporterings direktivet til EU. CSRD beskriver de aktivitetene som er nødvendig å gjennomføre for å kunne rapportere på virksomhetens bærekrafts aktiviteter. CSRD innføres i Norge gjennom EØS avtalen og er et endringsdirektiv som endrer regnskapsdirektivet, rapporteringsdirektivet, revisjonsdirektivet og revisjonsforordningen.
Målet med regelverksendringene som følger av CSRD er at det skal finnes tilstrekkelig offentlig informasjon om bærekrafts risikoene selskaper er eksponert for og hvordan selskapet påvirker mennesker og miljø. Regelverksendringene skal legge til rette for at informasjonen i rapporteringen er sammenlignbar, pålitelig og enkel å finne for brukerne.
Hvem gjelder loven for Reglene gjelder for store selskaper samt børsnoterte selskaper av en viss størrelse.
Større foretak, som overskrider to av disse tre tersklene på balansedagen er omfattet av reglene:
- Balansesum: 290 mill nok
- Salgsinntekter: 580 mill nok
- Gjennomstnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 250
Noterte* små og mellomstore foretak som overskrider en av disse tersklene på balansedagen:
- Balansesuem: 5 mill nok
- Salgsinntekter: 10 mill nok
- Gjennomstnittlig antall ansatte I regnskapsåret: 10
*Notert foretak: når virksomheten har utstedt omsettelige verdipapirer, feks aksjoner eller obligasjoner som er tatt opp til handel på et regulert marked i EØS.
Krav til virksomheter
Virksomhetene skal vurdere sine vesentlige påvirkninger på miljø og mennesker og identifisere hvordan de mest vesentlige påvirkningene påvirker deres muligheter til å oppnå sine finansielle mål. Dette kalles en dobbel vesentlighetsanalyse, og funnene fra denne, samt de aktivitetene virksomheten planlegger for å redusere sin påvirkning, skal beskrives i de relevante rapporteringsstandardene.
Bærekrafts rapportering skal gjøres i tråd med felleseuropeiske rapporteringsstandarder som kalles European Sustainability Reporting Standards (ESRS). ESRS har også noen obligatoriske standarder, hvor selskapene skal rapportere på hvordan de styrer sin virksomhet.
Virksomhetenes påvirkning på klima er en vesentlig påvirkning og skal settes opp i et klimaregnskap, hvor virksomhetene må beskrive hvilke aktiviteter de har som utgjør utslipp, og hvilke tiltak de skal gjøre for å redusere disse. Virksomhetene må beskrive både egne (direkte) utslipp, og utslippene i sin verdikjede (indirekte utslipp).
Frister
Finansdepartementet har innført overgangsregler for rapportering etter CSRD etter følgende modell, og i tråd med endringen i kategorisering av selskaper:
- Fra regnskapsåret 2024 (rapportering i 2025) skal de nye kravene gjelde for foretak av allmenn interesse (banker, forsikringsforetak og noterte foretak) med over 500 ansatte, som også oppfyller vilkårene for å regnes som store foretak etter regnskapsdirektivet.
- Fra regnskapsåret 2025 skal reglene gjelde for alle store foretak.
- Fra regnskapsåret 2026 skal reglene også gjelde for små og mellomstore noterte foretak. Slike foretak kan til og med regnskapsår som avsluttes 31. desember 2027 eller tidligere velge å ikke ta inn bærekrafts rapportering i årsberetningen. Foretaket skal i så fall gi en kort erklæring i årsberetningen om hvorfor bærekrafts rapporteringen ikke ble gitt.
Lenker/verktøy
Regjeringen: Forslag til nye regler om bærekraftsrapportering - regjeringen.no
4 Likestillings – og diskrimineringsloven
Om loven
For å sikre at arbeidstakere og arbeidssøkere får like muligheter er det behov for aktive og målrettede tiltak for å fremme likestilling. Derfor er alle arbeidsgivere i Norge, selv de minste, pålagt en generell aktivitetsplikt som er beskrevet i § 26 i likestillings- og diskrimineringsloven, første ledd.
Plikten innebærer at alle arbeidsgivere i Norge skal jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å skape mer likestilling og hindre diskriminering på arbeidsplassen. Det betyr at virksomhetene skal iverksette tiltak og jobbe forebyggende for økt likestilling, selv om det ikke er kjennskap til om at noen diskrimineres i virksomheten.
Arbeidet skal også dokumenteres og redegjøres for. Pliktene varierer mellom offentlige-, og store og små private virksomheter.
Hvem gjelder kravet for Alle offentlige arbeidsgivere
Alle private arbeidsgivere med 50 ansatte eller mer Alle private arbeidsgivere med 20 ansatte eller mer, hvis en av arbeidslivets parter krever det
Selv om kategoriseringen av størrelse endres i regnskapsforordningen, vil dette ikke påvirke Likestillings – og diskrimineringsloven. Dvs. at størrelsesgrensene samordnes ikke med grensen for små foretak for Likestillings – og diskrimineringsloven.
Krav til virksomheter
For arbeidsgivere i private virksomheter med under 50* ansatte gjelder følgende:
• Aktivitetsplikt
o Virksomheten skal jobbe aktivt, målrettet og planmessig. Det er anbefalt at en representant fra de ansatte deltar i arbeidet. Virksomheten bør undersøke utfordringer, sette mål og finne tiltak, lage en plan og sette igang. Arbeidet skal minimum omfatte; Rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse og utviklingsmuligheter, tilrettelegging og mulighet for å kombinere arbeid og familieliv.
• Dokumentasjonsplikt
o Virksomheten har en plikt til å dokumentere likestillingsarbeidet. Den må være tilgjengelig og kunne legges frem for Diskrimineringsnemnda, Likestillings – og diskrimineringsombudet, forskere eller ansatte og deres representanter hvis de ber om det. ▪ Det bør dokumenteres hvor mange møter man har, til hvilken tid, hvem som deltok, og tiltak, planer og mål dere har satt dere
• *Mellom 20 – 50
o Hvis en av partene i virksomheten, tillitsvalgte eller et flertall av de ansatte, krever det, skal også arbeidsgivere i private virksomheter med mellom 20 - 250 ansatte følge pliktene som gjelder for offentlige virksomheter og private.
For alle offentlige arbeidsgivere og alle private arbeidsgivere med over 50 ansatte, gjelder en spesifisert og konkret plikt som er beskrevet i Likestillings- og diskrimineringsloven § 26, annet ledd.
• Aktivitetsplikten er både en lov og en metodisk tilnærming i fire steg. Virksomhetene som er omfattet av aktivitetsplikten skal:
a) Undersøke om det finnes risiko for diskriminering eller andre hindre for likestilling
b) Analysere årsaker til identifiserte risikoer
c) Iverksette tiltak som er egnet til å motvirke diskrimineringen og bidra til økt likestilling og mangfold i virksomheten
d) Vurdere resultatet av arbeidet etter bokstav a –c
• Redegjørelsesplikt. Redegjørelsen skal gis i årsberetningen eller annet offentlig dokument. Hvis redegjørelsen gis i annet offentlig dokument, må det henvises til i årsberetningen. Redegjørelsen skal inneholde to ting:
a) Faktisk tilstand for kjønnslikestilling i virksomheten
▪ Hvert år:
• Kjønnsbalanse totalt i virksomheten (antall)
• Midlertidig ansatte (antall og/eller prosentandel av kvinner som jobber midlertidig og prosentandel av menn som jobber midlertidig)
• Deltidsansatte (antall og/eller prosentandel av kvinner som jobber deltid og prosentandel av menn som jobber deltid)
• Uttak av foreldrepermisjon (gjennomsnitt antall uker og/eller antall)
▪ Hvert andre år:
• Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn (kvinners andel i kroner og/eller prosent) (2. hvert år)
• Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på ulike stillingsnivå/-grupper (kroner og/eller prosent)
• Kjønnsfordeling på ulike stillingsnivåer/grupper (antall og/eller prosent av arbeidsforhold/jobber)
• Ufrivillig deltid blant kvinner og menn (antall og/eller prosent av alle ansatte
b) Hvordan dere arbeider med likestilling og mot diskriminering
▪ Her skal dere beskrive hvordan dere overholder aktivitetsplikten – altså hvordan dere jobber etter den lovbestemte arbeidsmetoden i fire trinn, og med alle de ulike diskrimineringsgrunnlagene og områdene.
Frister
Redegjørelsen skal publiseres innen 30. juni hvert år.
Lenker/verktøy
Likestillingsombudet: LDO - Arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikt
Bufdir: Aktivitets- og redegjørelsesplikt (ARP) for arbeidsgivere | Bufdir
5 Corporate sustainability due dilligence directive (CSDDD)
Om loven
Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD) stiller krav til virksomheter om å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, og bygger på OECDs veileder for ansvarlig forretningsetikk. Formålet med direktivet er å sikre at selskaper identifiserer, forebygger, reduserer og rapporterer om negative påvirkninger på menneskerettigheter og ytre miljø i sine egne operasjoner, forsyningskjeder og forretningsforbindelser. CSDDD er EUs parallell til Åpenhetsloven.
CSDDD krever at virksomheter utarbeider omstillingsplaner for å justere forretningsmodellene sine i tråd med Paris-avtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Disse planene må fastsette klimamål på kort og lang sikt, sammen med nøkkeltiltak for å oppnå dem. Det er også nødvendig å beskrive de nødvendige investeringene for å gjennomføre denne omstillingen, inkludert de økonomiske tallene.
Hvem gjelder kravet for
CSDDD vil være gjeldende for*:
- Virksomheter med mer enn 1000 ansatte (tidligere 500) og en global omsetning over 450 millioner EUR (tidligere €150 millioner).
- Virksomheter utenfor EU dekkes også dersom de har en omsetning på over 450 millioner EUR innad i EU (ingen terskel for antall ansatte).
- Mindre virksomheter vil også omfattes indirekte, dersom de inngår i verdikjedene til virksomheter som er direkte underlagt CSDDD.
*Dette ble endelig vedtatt i EU 15. mars 24, og er enda ikke vedtatt i Norge.
CSDDD tar i bruk en konsolideringsregel, og morselskaper må se på konsoliderte tall for gruppen for å vurdere hvorvidt de er underlagt CSDDD.
CSDDD omfatter virksomheter og deres morselskaper som har signert franchise- eller lisensavtaler i EU hvis de har mottatt EUR 22,5 millioner eller mer i royalties fra uavhengige tredjeparter og hatt en årlig global omsetning på minst EUR 80 millioner Disse terskelverdiene gjelder også virksomheter utenfor EU, men bare med hensyn til driften deres innad i EU.
Krav til virksomheter
CSDDD representerer et betydelig skritt mot økt bedriftsansvar for bærekraft, og sikter på å forbedre beskyttelsen av menneskerettigheter og miljøstandarder globalt gjennom strengere krav til selskapers drift og leverandørkjeder.
Loven stiller krav til en grundig aktsomhetsvurdering av selskapets leverandørkjede i tråd med OECD, med følgende seks steg:
1. Integrasjon av aktsomhetsvurdering : Endre/tilpasse selskapets retningslinjer for å innlemme krav om aktsomhetsvurderinger på menneskerettigheter og ytremiljø
2. Identifisere og vurdere negative påvirkninger: Iverksette passende tiltak for å identifisere faktiske eller potensielle negative påvirkninger på menneskerettigheter og miljø for egen drift eller drift av datterselskaper
3. Forebygge potensielle negative påvirkninger: Iverksette passende tiltak for å forebygge eller redusere potensielle negative påvirkninger på menneskerettigheter og miljø
4. Klageprosedyre: Gi selskaper mulighet til å levere inn klager med passende oppfølging og til rette vedkommende instanser
5. Overvåking: Gjennomføre regelmessig vurdering av selskapenes drift eller deres datterselskapers drift for å overvåke effektiviteten av identifisering, forebygging eller minimering av omfanget av negative påvirkninger
6. Kommunikasjon: Kommunisere offentlig om aktsomhetsvurdering hvert år
Påvirkning på bilbransjen
Selv om ikke alle selskaper i bilbransjen faller direkte under CSDDD, kan det påvirke selskapene gjennom verdikjeden på følgende måter:
• Leverandørkrav: Bilprodusenter kan bli påvirket av krav fra store selskaper som de leverer til, som igjen må overholde CSDDD. Dette kan bety strengere krav til bærekraft og ansvarlig praksis til deres underleverandører.
• Finansiering og investeringer: Bilprodusenter som søker finansiering fra europeiske banker eller investorer må vise at de oppfyller EU-taksonomiens kriterier for bærekraft for å sikre investeringer.
• Konkurransefordeler: Selskaper som tidlig adopterer en bærekrafts praksis kan få en konkurransefordel, da de vil være bedre posisjonert når reguleringene trer i kraft fullt ut.
Eksempler på påvirkning i verdikjeden
• Råvareleverandører: Selskaper som leverer råvarer til bilindustrien, som stål, aluminium eller plast, vil måtte dokumentere bærekraftig praksis for å fortsette å være leverandører til større bilprodusenter.
• Deler og komponenter: Produsenter av bildeler og komponenter må sikre at deres produksjonsprosesser oppfyller bærekrafts kriteriene, og kan bli pålagt å fremlegge dokumentasjon på dette.
• Transport og logistikk: Transportfirmaer som håndterer logistikk for bilprodusenter vil også bli påvirket, da de vil måtte vise at deres operasjoner er i samsvar med bærekrafts standarder
Frister
Reglene vil innfases over en lengre periode, slik at det nå vil være en gradvis ikrafttredelse av direktivet på en femårs periode. For selskaper dannet i EU vil den stegvise ikrafttredelsen foregå slik:
• Selskaper med 5000 ansatte og en omsetning på EUR 1500 millioner vil bli omfattet om 3 år.
• Selskaper med 3000 ansatte og en omsetning på EUR 900 millioner vil bli omfattet om 4 år.
• Selskaper med 1000 ansatte og en omsetning på EUR 450 millioner vil bli omfattet om 5 år.
Det er viktig å merke seg at ettersom CSDDD fremdeles er i forslagsstadiet, er det ennå ikke fastsatt konkrete frister for implementering. Endringer kan også skje
underveis i prosessen med å få direktivet vedtatt, inkludert eventuelle justeringer av tidsrammer for implementering. Likevel foreslår tekstforslaget som ble godkjent som kompromiss at CSDDD vil dekke et mindre antall virksomheter og grupper direkte.
Lenker/verktøy
The European Commission: https://commission.europa.eu/business-economyeuro/doing-business-eu/corporate-sustainability-due-diligence_en
6 EU taksonomien
Om forordningen:
EU taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet er et klassifiseringssystem som skal legge til rette for at finansmarkedene kanaliserer kapital til lønnsomme bærekraftige aktiviteter og prosjekter.
Forordningen definerer seks klima- og miljømål som økonomiske aktiviteter kan bidra til oppnåelsen av:
1) Redusere og forebygge klimagassutslipp
2) Klimatilpasning
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann og marine ressurser
4) Omstilling til sirkulær økonomi, avfallsforebygging og gjenvinning
5) Forebygging og kontroll av forurensning
6) Verne og restaurere naturmangfold og økosystemer
Hvem omfattes
Rapporteringsplikten gjelder noterte foretak og alle banker og forsikringsforetak som har over 500 ansatte og som regnes som store foretak etter EUs regnskapsdirektiv*.
Se kategorisering under pkt 1 i veilederen.
Krav til virksomheter
Selskaper som berøres av taksonomien må oppgi informasjon om hva slags aktiviteter de har som kan kategoriseres som bærekraftige, og hvor stor andel den bærekraftige aktiviteten utgjør av selskapets investeringer, inntekter og driftsutgifter. For å kunne anses som bærekraftig etter taksonomien må den økonomiske aktiviteten:
1) Bidra vesentlig til oppfyllelsen av minst en av de seks miljøkategoriene
2) Ikke ha betydelig negative påvirkning på de andre fem miljømålene
3) Oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold
Hva det vil si å bidra vesentlig til et mål, har EU så langt fastsatt i en forordning for tekniske screening kriterier*. Forordningen spesifiserer også kriteriene for når de samme aktivitetene ikke er av betydelig skade for øvrige miljømål, det såkalte Do No Significant Harm (DNSH) kriteriet.
*Spesifikke målbare kriterier eller prinsipper som setter standarden for når en økonomisk aktivitet skal anses som bærekraftig.
Ikke-finansielle selskap må ifølge taksonomien rapportere på tre nøkkeltallsindikatorer. Den første er andelen av selskapets omsetning fra aktiviteter som tilfredsstiller taksonomiens kriterier. Den andre er andel av selskapets investeringer (CapEx) som er knyttet til grønne eiendeler eller prosesser. Den tredje er andelen av selskapets driftskostnader (OpEx) som er knyttet til grønne eiendeler og prosesser.
Etter 1. januar 2025 vil omfanget av hvem som blir rapporteringspliktige utvides gjennom innføringen av CSRD.
Frister
Taksonomiregelverket trådte i kraft i Norge 1. januar 2023. Norske foretak rapporterte etter regelverket for første gang i 2024 (for regnskapsåret 2023).
Lenker/verktøy
NHO: EUs taksonomi og plan for bærekraftig finans | NHO
Regjeringen: departementenes-kartlegging-av-henvisninger-til-eu-regelverk-i-detforste-kriteriesettet.pdf (regjeringen.no)
7
Kilder
Kategorisering av selskaper
Regjeringen: prp202320240057000ddddocx.docx (live.com),
Revisorforeningen: https://www.revisorforeningen.no/fag/nyheter/oktestorrelsesgrenser-regnskapsloven/
Åpenhetsloven
Forbrukertilsynet: Åpenhetsloven - Forbrukertilsynet, Hvem må følge åpenhetsloven? - Forbrukertilsynet
CSDDD
The European Commission: https://commission.europa.eu/business-economyeuro/doing-business-eu/corporate-sustainability-due-diligence_en
CSDDD offisielt godkjent av medlemsstatene i EU - BDO
CSDDD – EUs «åpenhetslov» for ansvarlig næringsliv | EY Norge
CSRD
Regjeringen Forslag til nye regler om bærekraftsrapportering - regjeringen.no, NHO: https://www.nho.no/tema/barekraftig-utvikling/artikler/de-nye-eu-reglene-omrapportering-om-barekraft/
EU taksonomien
Regjeringen: Nytt om taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitetregjeringen.no
PwC: Taksonomien (pwc.no),
DNB: Forslag til nye regler om bærekraftsrapportering - regjeringen.no
Andre kilder
NOU 2023: 15 - regjeringen.no