Bladet Bilbransjen 04 24 med klikkbare annonser.

Velkommen til bilbransjens største og bredeste møteplass

BRUKTBILMARKEDET: Sunnere og bedre enn media vil ha det til

KLIKK HER for å se komplett program

SERMI-sertifisert?

Kom i gang med sertifisering nå!

Nye EU-regler krever nå SERMI-sertifikat for å få tilgang til sikkerhetsinformasjon som er nødvendig for reparasjon og vedlikehold av kjøretøy. Kiwa er akkreditert for SERMI-sertifisering. Vi viser deg hvordan du enkelt kan bli godkjent og få sertifikat.

Søk om SERMI via QR-koden

INNHOLD 04/24

5 Slik bruker du Digital verktøykasse

6 Hederstegn i gull til Frank Martinsen

8 NBF mener: Takk, Trygve

10 NBF har vært landet rund

BILBRANSJENS DAGER

11 Velkommen

12 Bruktbilmarkedet er sunnere og bedre enn media vil ha det til

16 Gunstig timing for KI

18 – Her snakker vi high-tech for servicemarkedet

20 Fremtiden for mangfold, kultur og arbeidskraft

22 Trivselsundersøkelsen 2024

24 – Det handler om trivsel på jobb i et godt arbeidsmiljø

26 Temperaturen er målt – både på salg og servicemarkedet

30 Grønt landtransportprogram: Bruk tllgjengelig teknologi - ikke vent

33 Presenterer påbyggerbransjen

34 Hvem vinner Årets blinklys 2024?

REPORTASJER

44 AKAN: En annerledes alkoholprosent

46 Hydrogen i forbrenningsmotor: Definert som nullutslippskjøretøy

50 Helautomatisk lakkblanding

54 130 år siden den første serieproduserte bilen

JUS

56 Bilselgers rett til å utbedre feil og mangler

58 Håndtering av reklamasjoner ved bilkjøp

UTGITT AV NORGES BILBRANSJEFORBUND

PB. 5486 MAJORSTUEN, 0303 OSLO

BESØKSADRESSE:

MIDDELTHUNSGATE 27, OSLO

TLF: 22 54 21 00

INTERNETT: WWW.NBF.NO

REDAKTØR/ADM. DIREKTØR

STIG MORTEN NILSEN

E-POST: STIG.MORTEN.NILSEN@NBF.NO

JOURNALIST

FRANK WILLIKSEN

E-POST: FRANK@WILLIKSEN.NO

LAY-OUT OG PRODUKSJON JAN ALMÅS

E-POST: JAN@ALMAASDESIGN.NO

ANNONSER

ASBJØRG HARSTAD ANTONSEN TLF: 982 23 813

E-POST:

ASBJORG.HARSTAD.ANTONSEN@NBF.NO

TRYKK: BK GRAFISK FORSIDEFOTO

Moment Event

ABONNEMENT

INNENLANDS: KR. 495,UTENLANDS: KR. 580,-

NBF PÅ NETT

PÅ NBFS NETTSIDER WWW.NBF.NO

FINNER DU MYE INFORMASJON OM NBF

OG ORGANISASJONENS AKTIVITETER PÅ DE FORSKJELLIGE FAGOMRÅDER.

Dagene bilbransjen samles

Bilbransjens dager er blitt et begrep; en samlingsplass for alle som jobber med bil. Ikke utelukkende for verkstedene og forhandlerne, men også alle andre. Programmet favner svært bredt, med over 40 innlegg. Størst og bredest kaller vi konferansen, en verktøykasse for vekst.

Bilbransjens dager er akkurat det bilbransjen trenger akkurat nå. Tidene er tøffe, markedet labert. Virksomhetene leter etter løsninger, og iverksetter nye tiltak. For mange handler det om å komme seg gjennom nedturen, for alle handler det om å sikre lønnsomheten i et utfordrende marked.

NBF prøver å bidra. Blant annet har vi vært land og strand rundt med et gratis kompetanseverksted. En hel dag med bransjerelevante kurs som tilbys lokalt.

Nå tilbyr vi bransjerelevant kompetanse på Bilbransjens dager. Arrangementet byr på over 40 innlegg og fire parallellkonferanser (nyttekjøretøy, bilsalg, skade/lakk, servicemarked), samt egne sesjoner for hele bransjen.

Det sier litt om bredden at du kan lære alt fra kundenes meninger om både verksted og forhandler (Anders Hovde fra Kantar) og OL gull (håndball legenden Stine Oftedal Dahmke) til «mystery shopping» og nye lakktyper – og selvsagt er det flere juridiske temaer, litt KI og så videre.

Bredden er stor, men alt skal være relevant og bidra til at arrangementet faktisk gir deltagerne en verktøykasse for vekst.

Bilbransjens dager markerer på et vis slutten av 2024. Skal vi oppsummere må vi si at det har vært tøft, men vi har kommet oss gjennom – og bilbransjen har nok en gang vist sin sterke evne til endring og omstilling.

Når slutten av et år kommer, begynner et annet. 2025 kommer sikkert til å være en oppoverbakke. Men de fleste mener at norsk økonomi vil være sterk, trolig kommer renten ned og kjøpekraften øker.

Hovedpoenget er at selv om ikke 2025 ser ut til å bli et spesielt godt år, så er det mye som tyder på det vil være et år der pilene uansett peker oppover.

Stig Morten

Norges Bilbransjeforbund

Slik bruker du Digital verktøykasse

Digital verktøykasse som NBF har laget inneholder bransjespesifikke maler, skjemaer og veiledere. I tillegg til dette finner du eksempelvis presentasjoner fra frokostmøtene som holdes en gang i uken.

Det meste av innholdet på siden er laget av NBF. Det er kun medlemmer som får tilgang til innholdet, og siden krever innlogging, noe som gjør siden vår til en kjempegod medlemsfordel.

I denne artikkelen finner du nyttig informasjon om hva du finner i verktøykassen og hvordan du får logget inn, slik at du kan bruke medlemsfordelen din.

Hvor finner jeg digital verktøykasse?

Verktøykassen ligger på nbf.no, og du finner inngangen på forsiden av hjemmesiden vår. Den skal være lett tilgjengelig.

Hva finner jeg i digital verktøykasse?

Når du logger inn i digital verktøykasse, vil du komme til en oversikt med flere innganger. På denne siden velger du hvilket område du ønsker verktøy innen. Er du ute etter «avtale om utlån og prøvekjøring av bil», klikker du på bilsalg og finner avtalen som PDF. Om du leter etter presentasjonene fra frokostmøtene, finner du dette under inngangen «her finner du presentasjonene fra NBFs digitale frokostmøte».

Vi har også samlet alt regelverk du kan ha behov for i verktøykassen. Dette finner du under teknisk bil- og verkstedrelatert regelverk.

Det er flere innganger på siden etter kategorier. Er det noe du ikke finner i digital verktøykasse, kan du alltid ta kontakt med oss.

Hvordan får jeg tilgang?

Den NBF har registrert som daglig leder i bedriften, får automatisk tilgang til siden. Har du en annen rolle i bedriften, kan enten daglig leder gi deg tilgang via arbinn.no og bedriftens medlemskap, eller du kan ta kontakt direkte med NBF.

Hvordan logger jeg inn første gang?

Første gang du skal logge inn, må du klikke på «ny bruker» ved innloggingen. Skriv inn e-postadressen vi har registrert på deg, og opprett et passord. Du vil motta en verifiseringslenke på e-post. Neste gang du logger inn, velger du kun «logg inn».

Jeg er usikker på om jeg har tilgang?

Dersom du er usikker på om du har tilgang kan enten daglig leder se dette i arbinn.no – eller så hjelper vi gjerne til med dette.

Jeg

har byttet

e-postadresse

Brukernavnet ditt er e-postadressen din og denne er unik. Dersom du har byttet e-postadresse, må du opprette bruker på nytt.

Jeg

har glemt passordet

mitt

Dersom du har glemt passordet ditt, kan du klikke på «glemt passord» ved innloggingen. Da vil du få tilsendt informasjon på e-post.

Er ikke bedriften din medlem?

Ta kontakt med oss for å se på medlemskap for din bedrift.

Hederstegn i gull til Frank Martinsen

Frank Martinsen er blitt tildelt Norges Bilbransjeforbunds hederstegn i gull. Utmerkelsen ble overrakt av NBFs styreleder Svein Arild Johnsgård.

Frank Martinsen (56), ble valgt inn som styremedlem i Forbundsstyret i NBF i 2014. Han har dermed vært tillitsvalgt nasjonalt i ti år, og satt før det i mange år i styret til Oslo og Omegn Bilbransjeforening. Til sammen har han dermed vært en høyst aktiv som tillitsvalgt i nesten 20 år.

Frank Martinsen driver en solid liten verkstedkjede i og rundt Lillestrøm – Bilservicegruppen AS, som har Mekonomenverksted på fem lokasjoner.

Han og hans bedrifter har alltid vært positive til å delta i prosjekter for bilbransjens beste – for eksempel har NBF flere ganger lånt lokale og ansatte til forskjellige filmproduksjoner.

Frank har i første rekke tatt et ansvar for de frie verkstedene, og representert den bransjegrenen der han har hatt tillitsverv. Han har hatt et særlig engasjement for rekruttering og kampen mot useriøsitet, svart arbeid og arbeidslivskriminalitet.

SKATTEETATEN:

ENDRINGER I BETALINGSLØSNINGENE FOR OMREGISTRERINGSAVGIFTER

NBF har sammen med bransjen lenge jobbet for at Skatteetaten skal innføre bedre og mer hensiktsmessige betalingsløsninger for omregistreringsavgifter i Autosys Kjøretøy bransjeløsning, der kortbetaling i dag er den eneste løsningen som tilbys for direktebetaling av omregistreringsavgifter. Etter at det ble innført gebyrer ved kortbetaling 1. juni 2023, har vi fra NBFs side hatt løpende dialog med Skatteetaten for å få på plass bedre og gebyrfrie løsninger.

Både vi i NBF og representanter fra bilbransjen har vært involvert og rådspurt underveis i arbeidet, og den prefererte løsningen fra bransjen er å kunne betale omregistreringsavgiften via den samme kredittordningen man har for engangsavgifter.

Det pågår fortsatt et arbeide hos Skatteetaten for å kunne få en slik løsning på plass, og i mellomtiden har vi i hvert fall noen gode nyheter. Fra og med 16. oktober endret Skattetetaten betalingsformidler fra NETS til Bambora, og dette medfører lavere gebyrer for kortbetaling.

Gebyrene endres for Visa fra 1,39 prosent til 0,39 prosent og for Mastercard fra 2,64 prosent til 0,59 prosent. I tillegg vil man nå kunne benytte kredittkort i betalingsløsningen i Autosys Kjøretøy, noe som er et skritt i riktig retning.

Samtidig understreker vi at disse positive endringene ikke betyr at arbeidet med å få en kredittordning på plass stopper opp, Skatteetaten jobber videre på dette området, og vi i NBF fortsetter å jobbe for at denne løsningen skal komme på plass så raskt som mulig.

Frank Martinsen mottar NBFs hederstegn i gull fra styreleder Svein Arild Johnsgård.

Asgeir Borgemoen:

Sjefen over alle sjefer kommer til Verkstedkonferansen!

Asgeir er kjent fra bilprogrammet Garasjen, som går på Viasat 4 og Auto Motor og Sport-kanalen. Årets konfransier er en skikkelig bil-entusiast med glimt i øyet!

Vi kommer til Automessen med vårt Bilfag Roadshow.

Vi ønsker alle nåværende og fremtidige bilfagelever velkommen!

VIDAR STRANDE, Bilfag

Med forventninger om at 98% av bilparken vil bestå av elbiler om noen få år, er arrangørene bak

Automessen og eCarExpo overbevist om at det er riktig å inngå et samarbeid om å skape Norges største møteplass for bilbransjen.

Mellom 5. og 8. februar fyller rundt 150 utstillere messehallene med det siste av utstyr, verktøy, deler og rekvisita på Nova Spektrum, Lillestrøm.

Dette skjer på messen:

Onsdag 5. februar: Åpningskonferansen

Her kan du som verkstedeier og bransjefolk få de siste opp-dateringer i det som skjer i europeisk lovgivning og regelverk.

Av foredragsholdere kommer FIGIEFA president Mads Engberg og generalsekretær i FIGIEFA Sylvia Gotzen som begge sitter tett på utviklingen i Brussel.

Onsdag, torsdag, fredag og lørdag: Time seminarer Gjennom hele uken holdes det et tett program med tidsaktuelle temaer. Hvor elektrifiseringen, miljø og lønnsom verksteddrift er hoved temaer.

Fredag 7. februar: Verkstedkonferansen

Her får du blant annet presentert funn fra MotorBransjens store, ferske verkstedundersøkelse, presentert av redaktøren. Siste nytt fra Statens vegvesen og PKK. En konferanse med faglig kunnskap og humor.

Takk, Trygve forhandlinger pågår...

Vi ønsket oss lite, og er blitt hørt så langt. 7. oktober la regjeringen frem sitt forslag til Statsbudsjett for 2025, denne gangen uten de store overraskelsene – eller endringene – for bilbransjen. Nå forhandles det i Stortinget.

AV IDA KRAG LEDER NÆRINGSPOLITIKK I NBF

Aller viktigst for bransjen er de økonomiske utsiktene. Nå går vi endelig lysere tider i møte, og kjøpekraften øker. Regjeringen signaliserer skattelette for alle som tjener under en million kroner, renten skal ned, og vi får helårseffekten av årets lønnsoppgjør på 5,2 prosent.

Kort oppsummert: Bunnfradraget på 500 000 kroner for mva på elbil blir stående, satsene for engangsavgiften for person- og varebilene prisjusteres, og regjeringen ønsker ikke engangsavgift på tunge kjøretøy.

Prop.1 S

(2024 – 2025)

Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Mva-seieren viktigst

– At elbilmomsen ikke justeres er en stor seier for NBF og bilbransjen. Vi har vært veldig tydelige overfor regjeringen på at bunnfradraget på 500 000 må videreføres, og er glade for å ha blitt lyttet til.

Med en elbilandel på 96,4 prosent i september, og totalt 88,2 prosent nullutslippsbiler så langt i år, er 2025-målet for alle praktiske formål nådd, mener NBF.

Regjeringen vil redusere satsene i trafikkforsikringsavgiften for diesel- og bensinbilene noe. Satsen for elbiler berøres ikke av dette forslaget, noe som vil innebære at årlig avgift for elbiler vil være en snau tusenlapp høyere enn for diesel- og bensinbiler.

– Elbiler betaler ikke veibruksavgift på pumpa, som de andre gjør. Slik er det på ingen måte urimelig at de betaler noe mer for veibruk på denne måten.

Moderat nyttekjøretøyoffensiv

Regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder noen drypp for å få farten opp i overgangen til nullutslipp på nyttekjøretøy.

– Vi er usikre på om dette er nok til å nå de svært ambisiøse målene i Nasjonal Transportplan om 100 prosent biogass eller nullutslipp i 2030. Men det er positivt at regjeringen ser at en opptrapping er nødvendig.

Regjeringen skriver i Grønn Bok om målrettede satsinger i transportsektoren, med en styrking av Enova innenfor innsatsfordelingen på 1,7 milliarder kroner, inkludert 1,2 milliarder kroner rettet mot

Kort oppsummert: Bunnfradraget på 500 000 kroner for mva på elbil blir stående, satsene for engangsavgiften for person- og varebilene prisjusteres, og regjeringen ønsker ikke engangsavgift på tunge kjøretøy.

tungtransporten, hvor Enova støtter både nullutslippskjøretøy og ladeinfrastruktur.

Forsert utbedring

Det arbeides ikke videre med engangsavgift for tunge kjøretøy nå, men det opplyses at forsterkede virkemidler vil kunne vurderes dersom innfasingen av elektriske lastebiler går tregere enn ventet.

Samtidig åpner regjeringen ikke for bompengebetaling for tunge nullutslippskjøretøy i en periode frem til 2030, jfr. Nasjonal transportplan 2025-2036, og de vil forsere utbedringen av eksisterende – og etablering av nye – raste- og døgnhvileplasser for å tilrettelegge for lading.

– Nyttekjøretøymarkedet skiller seg fra personbilmarkedet på svært mange områder, og trenger

skreddersøm og egne virkemidler for å få fortgang mot nullutslipp.

I NBF vil vi fremover jobbe tett med våre medlemmer for å skissere hva vi mener må til for å kunne nå 2030-målet som Stortinget har vedtatt.

Forhandlinger pågår

Regjeringen forhandler med SV. Tidligere har SV vist vilje til å bidra positivt ved å redusere avgiftstrykket til elbilene – samtidig har de også vært opptatt av å øke avgiftstrykket på fossildrevne biler.

Det er uansett en del som tyder på at SV ikke vil prioritere elbilene i denne omgang. Likevel lever forhandlingene sitt eget liv, og usikkerheten om resultatet vil vare helt frem til en enighet blir presentert. n

Ida Krag er leder for næringspolitikk i NBF.

Noen glimt fra kompetanseverkstedet i Sarpsborg.

NBF har vært landet rundt!

2024 er et tøft år for mange – det ser vi gjennom undersøkelser, registreringsstatistikker og i møte med folk i bransjen. For å bidra ekstra, og gjøre høsten litt lettere for medlemmene inviterte vi til NBFs kompetanseverksted, uten ekstra kostnad for medlemmene.

Kompetanseheving gjør det enklere å navigere i usikre tider. Dette er grunnen til at vi løpet av høsten har sendt noen av våre dyktige medarbeidere rundt i Norge. Vi har tilbudt dypdykk i temaer som blant annet endringer i forbrukerkjøpsloven, oppfølging av sykefravær, og bærekraftrapportering.

Disse stedene har fått besøk: Tromsø, Bodø, Trondheim, Hamar/Brumunddal, Sarpsborg, Bergen, Ålesund, Oslo, Porsgrunn, Kristiansand, Stavanger.

Dette var i hovedsak agendaen alle steder 10:00-11:30 Hverdagsøkonomi / times-selvkostmodellen 11:30-13.30 Endringene i forbrukerkjøpsloven og angreretten, avbrutt av lunsj.

13:30-14:30 Bærekraftrapportering og betydningen av mangfold og trivsel

15:00-16:15 Aktuelle arbeidsrettslige tema:

Hvor langt strekker arbeidsgivers styringsrett seg?

Hvordan følge opp arbeidstakere – sykefravær, arbeidsprestasjoner og kritikkverdige forhold.

Gjennomgang av utvidet arbeidsgiveransvar i konsern i forhold til annet passende arbeid og fortrinnsrett.

Kort gjennomgang av bestemmelser om verneombud og AMU.

Husk våre digitale tjenester for medlemmene NHOs arbeidsgiverportal Arbinn er inkludert i NBFmedlemskap. Der er det tilgang til veiledning i oppfølging av ansatte, svar på spørsmål om jus og HMS, og kontraktsmaler, for å nevne noe.

NBFs digitale verktøykasse er breddfull av bransjespesifikke maler, skjemaer og veiledere.

Digitale frokostmøter for medlemmene. Hver onsdag kl 09.00 er det frokostmøte med nye temaer hver uke.

Norges Bilbransjeforbund

Velkommen til Nord-Europas største møteplass for bilbransjen

Her er smakebiter fra det omfattende programmet

KLIKK HER for å se komplett program

og bedreenn media vil ha det til

Jakten på klikk og oppmerksomhet i media har ført til en lang rekke «diagnoser» av det norske bruktbilmarkedet – og svært mange av disse har vært mildt sagt lite presise, mener Tore Rylander, som er fagsjef bilsalg i Norges

Bilbransjeforbund.

– Står det egentlig så ille til som media beskriver?

– Jeg vil ta utgangspunkt i en blogg jeg skrev for en tid siden, «Tull med tall». I mediebildet oppleves det ofte at det er dårlige nyheter som selger best.

Jeg har fått spørsmål fra et par bransje journalister om det var dem jeg skjøt på, men det var det altså ikke – det er mer det totale bildet jeg sikter til, sier Tore Rylander.

Alt har en bakgrunn

– Hva var bakgrunnen for denne kraftsalven nå?

– Jeg er opptatt av å få fokus på dette inn mot Bilbransjens Dager, fordi dette rett og slett er erstatteren etter vår tidligere bruktbilkonferanse, som vi arrangerte sammen med Sentinel Software. Det er viktig for bransjen og NBF at vi greier å beholde fokus også på de brukte bilene.

Noe av det jeg tok opp i den nevnte bloggen, er at det har vært oppslag om at elbilene raser i pris, oppslag om at gjennomsnittspriser synker, at nå øker bruktbilimporten voldsomt – og så videre. Noe av dette har på en måte vært faktisk riktig der og da, men alt har jo bakgrunn i en virkelighet som det er viktig å få med seg for at bildet skal være komplett, sier Rylander.

Solgt for mer enn kjøpsprisen

– Oppslagene om elbil-bruktbilprisene er et godt eksempel på at noen ganger er manns minne kort. For de som ikke husker dette, minnet jeg også i bloggen om at det i 2021 og 2022 var lange køer for å få nye elbiler. Leveringstidene var til dels svært usikre, særlig etter at krigen i Ukraina kom.

I disse to årene var det faktisk lenge mulig å drive med flipping av bil – man kjøpte en ny elbil, og hadde den noen uker før man solgte den igjen for en høyere pris enn det man selv hadde betalt, sier han videre.

Ingen bombe

– Når det blir hevdet at snittprisene på elektriske bruktbiler har sunket betydelig siden 2022, så har de jo det – men det er ikke noe merkverdig ved dette. At man i en

AV FRANK WILLIKSEN

ekstraordinær situasjon oppnådde ekstraordinære priser for disse «pent brukte» elektriske bilene, betydde selvsagt ikke at man bare kunne fortsette å selge brukte biler til høyere priser enn tilsvarende ny bil i et normalisert marked.

Det er absolutt ikke noen bombe at det har vært en litt bratt prisfallskurve for en del nyere brukte elbiler. Men det har ikke vært noe prisras, det er rett og slett markedet som har normalisert seg, understreker Tore Rylander.

Ikke unikt for elbil

– De brukte elbilene går kjapt unna, til det jeg vil påstå er riktige priser. De bransjerepresentantene jeg snakker med, gir heller ikke signaler om at det er noen stor bekymring rundt prisbildet på brukte elektriske biler i Norge.

– Markedskampanjer med store prisreduksjoner på nye biler påvirker vel dette?

– Kampanjer med reduserte nybilpriser påvirker naturligvis til en viss grad bruktbilprisene, men dette er ikke noe unikt for elbil - dette er markedsmekanismer bransjen er vant til å leve med – om det nå gjelder bensin, diesel eller elbil.

Importen øker

– Et viktig poeng for meg, er at dette ikke eksplisitt har noe med elbilen å gjøre. Det er ingen grunn til å dramatisere at

det er vanskelig å selge elbil i Norge. Vi som jobber i bransjen, skjønner hva som er poenget når pressen lager disse oppslagene, men kunden kan fort bli litt bekymret for den elbilen han eller hun nettopp kjøpte. Derfor er det viktig å balansere tingene litt, fastslår Tore Rylander.

– Nå går jo bruktbilimporten til værs igjen, ser vi?

– Mange medier har i den senere tid skrevet at nå øker bruktbilimport voldsomt igjen – opp 46 prosent fra forrige år. Men det er da man må ha klart for seg hvilket nivå økningen kommer fra! I 2023 hadde vi rekordlav import av brukte biler, og også året før var tallene lave i et historisk perspektiv.

Fortsatt eksport

– Fra 2005 til 2015/2016 var vi tidvis oppe i over 30.000 bruktimporterte biler pr. år. I 2019, 2020 og 2021 var dette sunket til rundt 12.000 – 15.000 brukte biler, og så nådde vi bunnen med litt over 4.000 bruktimporterte biler i 2023. Det er mot denne bakgrunnen man må se en økning på 46 prosent hittil i år. Det er bare importert rundt 4.800 brukte biler hittil i år, og det er også et rekordlavt tall. – Hvordan har eksporten av brukte biler utviklet seg? – I 2022 og 2023 hadde vi veldig høy bruktbileksport. Dette har bremset kraftig opp etter at refusjonen av engangsavgifter ble endret fra 1. januar i år, men det eksporteres fortsatt ganske mange biler. Frem til begynnelsen av oktober er det i år eksportert noe over 11.000 brukte biler, og flere enn 4.000 av dem er elektriske.

Importerte attraktive biler

Med en bruktbilimport som fortsatt er under halvparten av bruktbileksporten - og eksport av et betydelig antall elektriske biler – er vi virkelig del av et åpent europeisk marked også på brukte biler.

Jeg ser ikke dette som noen ulempe – det er mulig både å eksportere og importere brukte biler. Kanskje får vi dermed også en bedre miks av brukte biler på det norske markedet enn det vi hadde den gangen vi bare ensidig importerte 30.000 biler av de mest attraktive bilene, for det er jo gjerne dem man importerer.

Proff og dyktig bransje

– Det står ikke så ille til som media av og til kan gi inntrykk av?

– Når vi koker alle disse nyhetsoppslagene sammen, er det viktig for meg å flagge at vår bransje har vist år etter år, gang etter gang og statsbudsjett etter statsbudsjett at vi takler svingninger veldig bra – og at dette også gjelder bruktbil, ikke bare nybil og nybilavgifter.

Det er rett og slett en veldig proff, dyktig og flink bransje der ute som viser godt håndverk, og som tilpasser seg etter det markedet som er der – og faktisk lykkes ganske bra.

Da korona kom tidlig i 2020, bremset så og si alt opp i noen måneder, men fra sommeren 2020 har vi opplevd rekordår i Norge på salg av bruktbil. Det var over en halv million eierskifter både i 2021 og 2022. Dette har holdt seg

på samme nivå også i 2023, og ligger bare 2-3 prosent bak hittil i år.

Ikke full brems

– Det står altså ikke så galt til som enkelte overskrifter kan tyde på?

– Nei, bruktbilmarkedet i Norge er faktisk bra, og det er dette vi må formidle. Den profesjonelle bransjen er flinke til å ta vare på det markedet som er der, de er flinke til å selge de produktene de har, også av brukte biler, og da blir det litt rart når mediebildet kan gi inntrykk av at det er full brems på salg av elbiler, at priser stuper og at importen øker voldsomt, sier han.

Innretter seg

– Det kom noen skremmeskudd om den nye Forbrukerkjøpsloven også?

– Vi fikk en endret Forbrukerkjøpslov fra 1. januar 2024, og det stemmer at flere medier slo fast at nå ble forbrukerrettighetene virkelig styrket. Dette er riktig, men i noen artikler ble det fremstilt som at det nå ville være nesten umulig å selge en bruktbil.

Men igjen viser det seg i praksis at bransjen er veldig flinke til å innrette seg etter de nye reglene. Det viser vurderingene fra våre advokater, og når Thomas Iversen, juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet, uttaler seg, bekrefter han det samme, forteller Tore Rylander.

Thomas Iversen kommer

Han legger til at nettopp Thomas Iversen blir å finne blant innlederne under Bilbransjens Dager.

– Han kommer for å dele hvordan han ser på dette fra sitt ståsted, og gi synspunkter på hvordan bransjen har tedd seg så langt. Vi har bedt ham bringe til torgs forbrukerens vinkling på dette.

Vi får ellers blant annet besøk av Andy Shields, som er en kapasitet på europeisk bruktbilomsetning. Han vil se på hvordan det norske bruktbilmarkedet presterer i forhold til Norden og Europa.

Blikk utenfra er med på å løfte konferansen!

Vi ønsker rett og slett å korrigere det totale bildet av at det nesten skal være umulig å selge bruktbil i et marked hvor det faktisk er helt motsatt – vi har et svært bra bruktbilmarked, understreker Tore Rylander til slutt. n

Visste du at KBV Norge utfører PKK-kurs?

VÅRE KURS:

n Grunnopplæring i PKK for nye kontrollører

n Oppfriskningsopplæring til alle eksisterende kontrollører

Vi utfører også andre tekniske kurs som Elbilsikkerhet og -teknikk, AC-sertifisering og bensin- og dieseelteknikk.

Se våre kurs og meld deg på www.kbv.as

Kontrollert

www.kbv.as

KUNSTIG INTELLIGENS:

Gunstig timing for bilbransjen NÅ

KI som praktisk rapport- og analyseverktøy er tema for Petter Sandstad Torgersen, Senior Manager og leder av BDOs AI Task Force, og Kjell-Fredrik Kristiansen, partner og bransjeleder for bil i BDO.

– Bakteppet er at en undersøkelse sist sommer i regi av Norstat viser at varehandelen, herunder handel med bil, i liten grad tar i bruk kunstig intelligens. Det kom dessuten frem at de ikke har tro på betydningen av AI.

– Bare 11 prosent oppgir at de har brukt AI, og 59 prosent tror ikke at AI kommer til å ha betydning for hvordan de ansatte utfører arbeidet sitt.

Om vi kaster et skråblikk til den bilanalysen BDO slipper hvert år, så er det tydelig at aktivitetsnivået ikke går i riktig retning, og kostnadsbasen er høy. Det kunstig intelligens –og teknologi generelt – kan hjelpe til med, er å effektivisere drift og redusere kostnader, men det kan også hjelpe med å skape nye idéer, nye løsninger og nye tjenester.

Det er et grep til både å drive opp topplinjen og ta ned kostnadssiden, sier Petter Sandstad Torgersen til Bilbransjen.

Kostnadene øker

– AI og KI brukes om hverandre, men betyr vel det samme –det ene er engelsk, det andre norsk?

– Ja, sånn er det. Vi benytter AI i all hovedsak, fordi de fleste løsninger som er knyttet opp mot kunstig intelligens også bruker AI som et internasjonalt felles begrep, noe som er relevant også for bilbransjen.

– På analysene som blir sluppet nå, ser vi at omsetning og marginer har gått ned, noe som ikke er overraskende. Når vi ser dette opp mot kostnadsbasen med både lønnskostnader og andre driftskostnader, så er denne økende.

Arbeidskraftintensiv bransje

– Grunnen til at vi gjerne stiller på scenen, er at vi kan sette lys på teknologi som kan gi viktige bidrag der det er mange manuelle og tunge prosesser. Bilbransjen har her

både effektiviserings- og forbedringspotensial dersom interessen og nysgjerrigheten er til stede, understreker Kjell-Fredrik Kristiansen.

– Bil er en arbeidskraftintensiv bransje, og man har egentlig ikke råd til å ha noen som bare skal sitte og gjøre ikke-verdiskapende aktiviteter over tid. De må frigjøre tiden sin for å bruke den på mer verdiskapende ting, som for eksempel å ta vare på kundene. Dette er menneskerelatert, men å sitte og håndtere dokumenter, slå sammen tall og få ting til å se pent og ryddig ut gir ikke noen verdi i utgangspunktet her, legger Torgersen til.

Matematikk

– Det er det du gjør ut av tallene, teksten og analysen som vil være med og skape verdi. Her kan AI hjelpe med å ferdigstille grunnlag og gjøre mer av de typiske «klippe-og-lime-oppgavene», sånn at du selv kan bruke tiden på faktisk å gjøre noe ut av den informasjonen du får. – Hvordan få synlig glede av dette på bunnlinjen til syvende og sist?

– Ja, det handler om de økonomiske konsekvensene dette har, og derfor skal vi snakke om hvordan det fungerer, og gi en grunnleggende forståelse av teknologien. Til syvende og sist er dette matematikk, noe som legger grunnlaget for hvilke muligheter man har – men også hvilke utfordringer og risikoer man kan støte på.

Fokusere energien

– Så helt uten utfordringer er det ikke?

– Det er utvilsomt risikoelementer ved bruk av AI, men om man bare navigerer på riktig måte så fjernes veldig mye av risikoen. Typisk da er at man snakker om personvern –for eksempel GDPR, nye lovverk og data på avveie. Dette er høyst relevant, men hvis man trår riktig er det ganske enkelt å komme seg unna disse problemstillingene, sier

AV FRANK WILLIKSEN

«Det kunstig intelligens kan hjelpe til med, er å effektivisere drift og redusere kostnader, men det kan også hjelpe med å skape nye idéer, nye løsninger og nye tjenester.»

PETTER

SANDSTAD TORGERSEN OG KJELL-FREDRIK KRISTIANSEN

Petter Sandstad Torgersen videre.

– Så handler det endelig om hvor vi starter, noe som er en utfordring for mange nå. Det er nettopp det vi har lyst til å prøve å oppsummere litt med noen tips og triks til hva man kan begynne med å fokusere på – det at man skal fokusere energien sin på litt smalere områder, og prøve å fokusere der det kan gi gevinst for egen virksomhet; ikke nødvendigvis tenke sånn som alle andre tenker.

ChatGPT

– Å komme i gang er kanskje ikke så vanskelig som mange tror?

– Nei, det stemmer. AI og begrepet kunstig intelligens har eksistert siden 1950-tallet, så dette er ikke noe nytt i utgangspunktet. Det som er nytt siden ChatGPT kom i november 2022, er at tilgjengeligheten på disse ressursene er blitt så mye større - og det er enkelt å begynne og bruke dem. Spørsmålet videre blir hvilke løsninger som passer til den enkelte virksomhet. Bare å bruke ChatGPT kan oppleves som morsomt, men det må brukes på riktig vis dersom det skal gi noen verdi. Og det er altså tilgjengeligheten som er den store forskjellen nå i forhold til tidligere, sier han.

Netthandel

– Det er derfor dette er ekstra spennende og relevant nå. Flere og flere tar det i bruk, og er du ikke blant dem kan du

fort bli utkonkurrert. Det blir jo sagt at det ikke er kunstig intelligens som tar jobbene våre; det er andre mennesker som bruker kunstig intelligens.

– Timingen for en slik ekstra ressurs som AI ser ut til å være tilnærmet idéell for bilbransjen?

– Ja, og det er jo også blitt et skifte i hvordan folk handler bil. Jeg tror fortsatt de fleste foretrekker å handle med andre mennesker, men hvis prisen ved å gjøre dette blir for høy, velger man kanskje andre måter, som å handle på nett slik enkelte tilbyr.

Konkrete eksempler

– Så det å ta seg tid til å høre mer om kunstig intelligens er vel verdt?

– Det vil jeg påstå. Det er godt investert tid.

– Vi bruker selv AI hver eneste dag i forskjellige sammenhenger, og vil kunne gi en del eksempler på dette. BDO er et kompetansehus på revisjon, regnskap og rådgivning. Vi kommer ikke til å forklare hvordan man skal bruke AI på servicemarkedet, men mer skissere hvilke muligheter som faktisk er der gjennom våre egne erfaringer. Vi vil rett og slett gi konkrete eksempler på hvordan AI kan brukes – det blir AI i praksis, slutter Petter Sandstad Torgersen og Kjell-Fredrik Kristiansen fra BDO. n

«Vi kommer til å presentere noe helt nytt som vi snart lanserer i Norge. Dette er veldig KI, og da vi viste det til en stor norsk forhandler nylig, spurte de bare om når de kunne få det.»

KENT RICHARD BRÅTHEN

– Her snakker vi high-tech for servicemarkedet

– Jeg er sikker på at det vi skal snakke om på Gardermoen er både interessant og meget nyttig for målgruppen. Full automatisering av prosesser som til nå har vært manuelle og tidkrevende skaper en ny hverdag, sier Kent Richard Bråthen, Commercial Manager Norway i ag analytics. Hans tema er kunstig intelligens i servicebooking.

AV FRANK WILLIKSEN

– Vi er allerede godt kjent for Autoflows på det norske markedet, der rundt 130 bilforhandlere og verksteder bruker et system for ettermarkedet. Vi har nettopp åpnet en helt ny integrasjon til Helios – som har rundt over 400 lokasjoner i Norge – og jobber mye mot frittstående verksteder, og vi jobber med neste integrasjon, som er mot incadea DMS. I Norge har vi allerede mange kunder som bruker Keyloop Dracar og VCRS Tacdis (Volvo), sier Bråthen til Bilbransjen.

– Hva gjør faktisk Autoflows?

– Autoflows fullautomatiserer alle verkstedsinnkallelser ved hjelp av kunstig intelligens og tekstanalyse, der vi alternativt har vært nødt til å lese hvert ord i tidligere historikk for å se hva som har vært utført og når.

Vi bruker her hovedsakelig tre datakilder – verkstedets egen dms med kundehistorikk, et alltid oppdatert arkiv med data på alle biler på norske veier, og offentlig tilgjengelig informasjon på blant annet eierskifter og PKK fra Statens vegvesen.

lojalitet som mål. Men den personlige kontakten med kunden opprettholder vi jo uansett når vedkommende kommer inn for service, understreker Bråthen.

Ved å bruke kundens egen verkstedhistorikk i kombinasjon med annen data, kan vi være presise på når og til hva vi kaller inn kundene, om det handler om service, PKK, bytte av registerreim osv., forklarer Kent Richard Bråthen videre.

– Booking skal gå lynraskt, og med automatisert innkalling med KI og tekstanalyse får vi også med et dypdykk i kundens verkstedhistorikk som forteller hva som trengs og når – og som kan gi en presis innkalling både på tid og behov, noe KI uansett vil være best til.

Teknologien gjør at vi kan fange opp mot 25 prosent flere ettermarkedskunder med innkallelser.

Vi treffer dessuten midt i arbeidshverdagen til de som sitter med dette, fordi de slipper tunge og manuelle prosesser med å sjekke hvem som har solgt bilen, hvem som allerede har booket time, hvem som allerede har fått utført EU-kontroll et annet sted - og lignende som bør gjøres før man sender ut innkallelser.

Fordi dette er både tidkrevende og til dels vanskelig for mange, blir det ofte ikke gjort regelmessig, og for noen blir det nesten ikke gjort i det hele tatt. Men dette er utrolig viktig for kundelojalitet og antall kunder som kommer tilbake og booker hos oss igjen og igjen.

– Hva vinner man med en slik effektivisering?

– Resultatet av at man er flink med utsendelser, er at man får langt flere bookinger – at det går helt av seg selv betyr at det blir gjort, og man sparer mye administrativ tid hver uke.

Nitti prosent av forhandlerne i bilbransjen benytter

– Data science er vårt fag, og der har vi en ny og veldig interessant tjeneste som vi kaller «Anbefalte Reparasjoner og Vedlikehold». Her bruker vi igjen kundens egen historikk, men denne gang er det for å forutse vedlikeholdsbehovet til kunder som allerede står oppført med en avtale.

Fordelen med dette, er at verkstedene lettere kan planlegge tid og deler fordi Autoflows allerede har hjulpet med sortering av de kundene som har ekstra behov. Dette kan for eksempel være kunder som skal inn til service neste uke, og der bilinformasjon og historikk tilsier at det for eksempel også er på tide å skifte bremser.

Kunden kan da varsles før verkstedbesøket om at det ser ut til å være på tide med nye bremser - og verkstedet kan sette av nok tid på bukken, forklarer Bråthen, som også har en ekstra nyhet oppe i ermet til Bilbransjens dager.

– Vi kommer til å presentere noe helt nytt som vi snart lanserer i Norge. Dette er veldig KI, og da vi viste det til en stor norsk forhandler nylig, spurte de bare om når de kunne få det. I Danmark er dette allerede i gang hos en forhandler som har økt resultatene kraftig – og for første gang oppfylt importørens bonuskrav.

Forhandlere og verksteder har krav fra sine leverandører om å følge opp kundene etter besøk, noe som påvirker bonuser etc. Nå bruker mange et callsenter til dette, noe som tar lang tid og er dyrt.

Håpet er å kunne spille av en demonstrasjon av dette på Bilbransjens dager, noe jeg er sikker på vil treffe rett i hjertet på veldig mange i salen – her snakker vi high-tech for servicemarkedet, sier Kent Richard Bråthen til slutt. n

Mangfold, kultur og arbeidskraft – hvordan ser fremtiden

ut?

– Alle brikker er viktige for at maskineriet skal fungere og gå rundt, fastslår Kristine Kotte, daglig leder i Studio Kotte. Mer omkring dette vil hun formidle under Bilbransjens dager.

– Er mangfold er det sentrale stikkordet her?

– Innlegget heter «Mangfold, kultur og arbeidskraft –hvordan ser fremtiden ut». Jeg vil prøve å tegne et bilde av hvordan det vil se ut fremover, og hvordan bransjen allerede er i ferd med å endre seg. Men også arbeidslivet generelt er i endring, og så vil fokuset naturlig være hva dette har å si for ledere og arbeidsgivere. Dette stiller dessuten en del nye krav til hvordan vi jobber sammen – og det siste er egentlig det viktigste.

Tilbakemeldingskultur

– Du treffer på Bilbransjens dager ledere og mellomledere. Hva er det bransjen har å vinne ved å være mer mangfoldig?

– Mangfold i seg selv er noe som vil skje naturlig med befolkningsutviklingen. Så handler det om å få samspillet til å fungere. Man får en mer effektiv kultur med bedre samhold og bedre samspill, dersom man får til hele dette samarbeidet bedre.

Dette vil også stille nye krav til hvordan vi kommuniserer, og her er tilbakemeldingskultur en veldig konkret ting å si noe om. Så handler det rett og slett om å få ut konkurransekraften i det mangfoldet vi faktisk har, for der ligger det mer konkurransekraft enn om vi fortsetter å tenke sånn som vi alltid har gjort, eller eksempelvis fortsetter å ansette akkurat de samme som før, eller gi opprykk til samme typer ledere.

Forebyggende arbeid

– Er ikke dette med tilbakemeldinger særlig viktig når vi tenker på alle de varslingssakene vi hører om jevnt og trutt, og som ofte ender dårlig for varsleren?

– Godt samspill og god kommunikasjon er det som smører maskineriet og gjør en god organisasjon effektiv.

På samme måte vil ukultur og varslingssaker være med på å strø sand i dette maskineriet. Det kan handle om veldig sensitive temaer, og det kan være ubehagelig. Særlig gjelder dette hvis man ikke har det på agendaen daglig, sånn som vanlig forebyggende arbeid med IT-sikkerhet eller annet forebyggende HMS-arbeid.

Flat eller hierarkisk?

– Det er egentlig akkurat de samme måtene å jobbe med dette på, for tar man tak i en varslingssak først når det har blitt det, er situasjonen allerede betent – og vel så det. Det å kunne jobbe mer forebyggende er helt vesentlig, og her er kommunikasjon og tilbakemeldingskultur viktige ingredienser.

– Hva slags type organisasjon skal man ha for at dette kan blomstre og bli bra – skal det være en veldig flat organisasjon, eller skal man ha noe som er mer hierarkisk? – Jeg tror på at det skal være noen tydelige rammer, noe som betyr at man skal ha en tydelig ledelse og en viss grad av hierarki. Jeg tror det er sunt at alle vet hvilken rolle man har, og hvem som har beslutningsmyndighet. Men når det går over til å bli et undertrykkende hierarki er det usunt, for da har man en situasjon der folk ikke tør å si ifra – og der man ikke nødvendigvis får gehør for de gode idéene.

For flatt?

– Jeg vet ikke om flat struktur er løsningen, men mer respekt for hverandres arbeidsoppgaver, og forståelse for at alles bidrag er like viktige for at maskineriet skal gå rundt, mener jeg er viktig. Dette har jeg sett litt av, og ikke bare i bilbransjen, men også i andre bransjer der man har utviklet et slags kompetansehierarki der noen er mer verdt enn andre. Dette er egentlig helt unødvendig, for alle brikker er like viktige for at maskineriet skal gå rundt. – Kan det faktisk bli for flatt også – når alle er kompiser med alle, og alt er bare hyggelig?

AV FRANK WILLIKSEN

– Ja, det kan tøyes for langt. Det som skaper homogen tilpasningskultur er at alle tenker likt, og alle er «venner». Hyggelig, men det kan også ta ut profesjonaliteten – og skal man drive et selskap, så må det også kunne tas noen beslutninger som kanskje ikke alle er enige i eller liker.

Så man må passe seg litt for å bli for flat også.

Flere utfordringer

– Har dette med mangfold spesielle utfordringer knyttet til økende innvandring?

– Det holder ikke bare å snakke om tilbakemeldingskultur og ledelse generelt. Med en mer flerkulturell arbeidsstokk trenger vi også mer kunnskap om mye av det som personer med flerkulturell bakgrunn opplever. Det er mange som for eksempel opplever rasisme, annen ukultur og kommentarer, og utenforskap.

Det finnes flere andre utfordringer. Noen steder kan slikt som religion og skeive være en litt vanskelig blanding å få til å fungere harmonisk på en arbeidsplass. Da vil

språkbruk og tydelig ledelse være viktig for å gjøre det klart hva slags oppførsel og språk som er greit. Vi må ikke bare fokusere på det som ikke er greit, men også gi tydelige føringer på sånn vi vil ha det.

En del av arbeidsoppgavene – Mer type gulrot i stedet for pisk?

– Jo, absolutt – men også pisk trengs av og til. Det må finnes en ledelse som kan ta beslutninger og stå på dem.

Da må de også føle seg trygge. Det er ofte mest fokus på tall, økonomi og produksjon, og at man skal levere, men jeg tror man mange ganger glemmer hvor viktig samspillet og dag-til-dag interaksjonene faktisk er, samtidig med det å jobbe forebyggende mot ukultur.

Siden dette ikke er en integrert del av alle arbeidsplasser ennå, kan det være at man trenger hjelp til å sette det i system, og få det inn som en del av arbeidsoppgavene, sier Kristine Kotte-Eriksen til slutt. n

TRIVSELSUNDERSØKELSEN 2024:

Bransjehåp om positiv utvikling

Når dette nummeret av Bilbransjen publiseres, er Trivselsundersøkelsen for 2024 gjennomført, og vi analyserer svarene. Funnene fra undersøkelsen blir offentliggjort under Bilbransjens dager 26. november.

AV FRANK WILLIKSEN

Trivselsundersøkelsen var åpen fra 15. til 25. oktober. Det var daglig ledere i medlemsbedriftene som måtte videresende undersøkelsen til sine ansatte.

I skrivende stund har vi bare fått vite at det har vært flere ansatte som har svart på årets undersøkelse enn tidligere. Det er gledelig å se at engasjementet har økt, og at det er mange ledere i bilbransjen som ser viktigheten av å løfte arbeidsmiljø og trivsel for å lage gode arbeidsplasser.

Viktig kartlegging

Siden vi sendte ut Trivselsundersøkelse første gang i 2022, har bransjen jobbet aktivt med mangfold og inkludering. NBF og BIL er spente på å se utviklingen når undersøkelsen nå publiseres. NBF og BIL har arrangert flere møter, de fleste digitalt. Tema som er tatt opp i møtene er nøye planlagt av en gruppe med deltakere fra medlemsbedriftene.

Å kartlegge trivselen i bilbransjen er viktig, og vi håper at funnene vil vise at vi er på rett vei. Men å jobbe med arbeidsmiljø og se en endring krever tålmodighet. Det viktigste er å ha tro på oppgaven og jobbe kontinuerlig med arbeidsmiljø.

Mer informasjon om bakgrunnen for Trivselsundersøkelsen kan dere lese på NBF.no

Riktig retning

Bilbransjen er inne i en tøff periode for tiden, og i tøffe perioder er det spesielt viktig å ha høy oppmerksomhet på et godt arbeidsmiljø.

– Vi trenger mer kunnskap om trivsel i hele bransjen. Slik kan vi styrke rekrutteringen, og jobbe systematisk for å få opp kvinneandelen og gjøre bransjen mer mangfoldig. Derfor gjør BIL og NBF denne undersøkelsen sammen, sier Heidi Chr. Lund, fagsjef HMS og bærekraft i NBF.

– Funnene fra undersøkelsen i fjor viser at pilene for mobbing og trivsel peker i riktig retning. Det kommer frem at de fleste i bransjen trives, men målet er at det skal bli enda flere av dem.

Økt trivsel er viktig for å få flere til å ønske seg inn i bransjen, og for å beholde den gode kompetansen og de beste menneskene.

Rapport fra egen virksomhet

– Det blir veldig spennende å se om denne utviklingen også er synlig i årets undersøkelse. Svarene får dere under Bilbransjens dager, forteller Heidi Chr. Lund.

Undersøkelsen er utarbeidet i samarbeid mellom NBF, BIL og den eksterne leverandøren Moment.

Medlemsbedriftene har mulighet til å bestille rapport for sin egen virksomhet. Dette forutsetter at de ansatte legger inn virksomhetens organisasjonsnummer, og at det er mange nok som har svart til at anonymiteten til de ansatte kan ivaretas.

Dette vil først være mulig etter presentasjonen av undersøkelsen 26. november.

Auto 8-8

NBF og BIL understreker at tiltaket ikke vil være til erstatning for å kartlegge arbeidsmiljø i virksomheten lokalt, men at det kan være et supplement. De ansatte kan heller ikke vente at undersøkelsen blir fulgt opp internt.

Denne undersøkelsen er ment å være en trivselsundersøkelse på bransjenivå, slik at flere vil ønske seg inn i bransjen og bli værende lenger.

Auto 8-8 er en av medlemmene i NBF som har brukt rapportene fra Trivselsundersøkelsen aktivt i sitt HMS-arbeide.

– Det handler om trivsel på jobb i et godt arbeidsmiljø. Vi har tatt læring fra Trivselsundersøkelsen 2023 som vi deltok i, og jobber hele tiden aktivt for å få enda flere til å delta i årets undersøkelse, som nå skal sendes ut, sier Marita Biesmans, HR-leder i Auto 8-8 Gruppen.

Ønsker du å lære mer om hvordan Auto 8-8 har gjort det, kan du lese saken på neste side.

Anonymitet og

konfidensialitet

Resultatene behandles konfidensielt av Moment, og anonymiseres før overlevering til NBF og BIL.

I databehandlingsavtalen mellom Moment og NBF er det spesifisert at Moment ikke kan overlevere resultater

eller data som ikke er anonymisert. Det er ingen kobling mellom navn/epost/ip-adresse og resultater. Det vil heller ikke være mulig å sammenstille informasjon som gjør at enkeltpersoner kan identifiseres. Resultatene fremstilles kun på gruppenivå på grupper over 5 personer. – Bakgrunnen for Trivselsundersøkelsen er todelt; vi ønsker å bedre trivselen i bilbransjen og ønsker å synliggjøre at det er viktig å sette seg klare mål for faktorer som påvirker trivsel, blant annet bredere mangfold, sier Heidi Chr. Lunde videre.

FAKTA: TRIVSELSUNDERSØKELSEN

Trivsel er viktig for ansattes helse, produktivitet og omdømme til bransjen. Med et godt omdømme vil det være lettere å rekruttere nye ansatte og lærlinger.

Spørsmål som gjelder undersøkelsen kan rettes til: Heidi Chr. Lund, fagsjef HMS og bærekraft, NBF heidi.lund@nbf.no / 926 52 464 Erik Solum, leder innsikt og bærekraft, BIL e.solum@bilimportorene.no / 920 13 151

Illustrasjonsfoto:

– Det handler om trivsel på jobb i et godt arbeidsmiljø

– Vi har tatt læring fra Trivselsundersøkelsen 2023 som vi deltok i, og jobber hele tiden aktivt for å få enda flere til å delta i årets undersøkelse, som nå skal sendes ut, sier Marita Biesmans, HR-leder i Auto 8-8 Gruppen. – Det overordnede målet er at vi alle skal trives på jobb, og ha et godt arbeidsmiljø, understreker hun.

AV FRANK WILLIKSEN

– Vi fattet umiddelbart interesse da Trivselsundersøkelsen dukket opp i regi av NBF og BIL. Vi mente at dette var en kartlegging vi kunne ha god nytte av.

Trivselsundersøkelsen 2024 ble helt naturlig satt på agendaen i våre Arbeidsmiljøutvalg og HMS-utvalg, sier Marita Biesmans, som kan melde om positive holdninger til Trivselsundersøkelsen.

– Ja, selv om ikke alle var aktivt med i undersøkelsen, har det vært veldig mye positivitet omkring den.

– Ga undersøkelsen spesielle konkrete funn?

– Ja, en meldte om å ha opplevd mobbing selv, og tre andre meldte å ha observert mobbing av andre. Dette måtte vi selvsagt jobbe videre med, og funnene ble tatt med videre til et allmøte der temaet var å sette fokus på hva som er et godt arbeidsmiljø – og hvordan vi kommer dit. Her har vi alle plikt til å bidra, fastslår Biesmans. Hun legger til at Trivselsundersøkelsen på et tidlig stadium ble presentert for konsernleder Terje Sildnes.

– Saker som dette er det svært viktig å ha god forankring for i ledelsen, understreker hun.

FAKTA: AUTO 8-8 GRUPPEN

Auto 8-8 Gruppen omfatter fem bilforhandlere med tilhørende bilverksted og er franchisetaker i Hertz bilutleie. Ny forhandlerbedrift i gruppen blir fra november Witro Bil i Trondheim. Gruppen har pr i dag i alt 7 lokasjoner – Bodø, Kristiansund, Ålesund, Molde, Eide, Førde og Florø. Antall ansatte er totalt 230, inkludert holdingselskapet med 19 ansatte.

Trivselsundersøkelsen er utviklet i samarbeid mellom NBF og BIL, med ekstern bistand fra Moment.

Målet med undersøkelsen er å kartlegge noen spesifikke forhold ved arbeidsmiljøet i bilbransjen, som mangfold og likestilling, turnover og karriemuligheter. Det er viktig for oss å vite hva som gjør at arbeidstakere å trives på jobb og dermed ønsker å bli værende i bransjen så lenge som mulig.

Resultatene behandles konfidensielt og anonymiseres før overlevering til NBF og BIL. Det vil heller ikke være mulig å sammenstille informasjon som gjør at enkelt-

Adobe Stock

personer kan identifiseres. Vi vet at det i snitt er ni prosent kvinner som jobber i bilbransjen. Det er veldig store forskjeller innad i bransjen. Kvinneandelen er størst på salg og administrasjon, og lavest i produksjon. Her er det et stort potensial for å rekruttere flere.

Undersøkelsen har fokus på spørsmål om hva som skal til for å trives, og å se om dette faktisk samsvarer med forholdene slik de er. Arbeidsmiljøutvalgene ser i denne sammenhengen også på hva enkeltavdelinger bør prioritere.

– Uansett er det jo slik at fra tid til annen er det noen som ønsker å slutte i bedriften. Da er det en viktig oppgave for oss å finne ut om det er noen mulighet for at den ansatte kan ombestemme seg og bli hos oss likevel – eller om beslutningen er absolutt, sier Marita Biesmans videre.

– NBF har utviklet et eget spørreskjema for folk som vil slutte i bedriften, der hvorfor er det viktigste spørsmålet. I tillegg til å oppfordre de som slutter til å gjennomføre undersøkelsen fra NBF, gjennomfører jeg sluttintervju med de som sier opp jobben sin hos oss. Svarene på undersøkelsen fra NBF sendes anonymisert inn til NBF, mens hensikten med intervjuet er å identifisere forbedringsmuligheter. Hvorfor ønsker vedkommende å forlate oss? Er det fordi forventninger til jobben eller arbeidsplassen ikke er blitt innfridd? Eller er det andre årsaker?

– Også i Auto 8-8 har vi kontinuerlig behov for å forbedre oss - og prøver å styrke utviklingen videre ved å få

«Selv om ikke alle var aktivt med i undersøkelsen, har det vært veldig mye positivitet omkring den.»

MARITA BIESMANS, HR-LEDER, AUTO 8-8 GRUPPEN

enda flere til å delta aktivt i Trivselsundersøkelsen. Vi ser på undersøkelsen som et nyttig verktøy, som er med på å bringe oss et godt stykke videre i riktig retning, legger hun til.

– Hvordan står det til med stabilitet og ansettelsestid i eget hus?

– Vi har selvsagt litt turnover vi også, men ikke på noen måte i alarmerende skala. Det som er vanskeligst, er fagarbeidere, ikke minst mekanikere. Her jobber vi så hardt vi kan for å beholde dem vi har, og prøver å fange opp signaler som kan åpne for dialog om mulig fortsatt ansettelse når noen vil slutte.

Noe kan vi gjøre noe med, men ikke alt. Vi lever i et distrikt der vi har hard konkurranse om arbeidskraften med oljenæringen, og der kan vi uansett ikke matche den økonomiske siden av saken, sier Marita Biesmans videre.

– Får dere mange tilbakemeldinger til Trivselsundersøkelsen fra de ansatte?

– Vi har ikke hørt veldig mye ennå. Nå er vi i startgropen med en ny undersøkelse, så nå er det denne vi jobber mest intenst med å få flest mulig til å være med på å besvare. Det er selvsagt slik at Trivselsundersøkelsen som verktøy blir bedre jo flere som deltar i den.

Når neste undersøkelse er klar, får vi resultater fra NBF som først havner til evaluering hos konsernleder og arbeidsmiljøutvalg for å kartlegge hvordan undersøkelsen gjøre best nytte hos den enkelte avdeling hos oss, helt ned til Holding-selskapet med sine 19 ansatte.

Her får vi hele veien vite hvor mange som har svart, og hvordan svarene fordeler seg, sier Marita Biesmans til slutt.

På Arbeidsmiljøportalen finnes to verktøy som er spesielt utviklet for bilbransjen for å jobbe med arbeidsmiljø. Her presenteres også fakta om bransjen. Over syv prosent av ansatte i bilbransjen oppgir å ha opplevd plaging eller ubehagelig erting. 32 prosent opplever konflikter på arbeidsplassen.

Medlemsbedriftene har mulighet til å bestille rapport for sin egen virksomhet, men det forutsetter at de ansatte legger inn virksomhets organisasjonsnummer, og at det er mange nok som har svart til at anonymiteten til de ansatte kan ivaretas.

Undersøkelsen er konfidensiell, og resultatene vil være anonyme. NBF og BIL har understreket at dette ikke vil være til erstatning for å kartlegge arbeidsmiljø i virksomheten, men at det kan være et supplement. De ansatte kan heller ikke vente at undersøkelsen blir fulgt opp internt. Denne undersøkelsen er ment å være en trivselsundersøkelse på bransjenivå, slik at flere vil ønske seg inn i bransjen og bli værende lenger.

Resultatene vil kunne bidra til å danne et grunnlag for videre arbeid med å utvikle og styrke arbeidsmiljøet i bilbransjen i Norge. Det er derfor viktig at så mange som mulig tar seg tid til å besvare undersøkelsen, oppfordrer alle ledere og medarbeidere til å svare så åpent og ærlig som mulig. Undersøkelsen er konfidensiell, og resultatene vil være anonyme og ingen enkeltpersoner vil kunne identifiseres i resultatrapportene. n

Temperaturen er målt – både på salg og servicemarked

Også i år vil Anders G. Hovde fra Kantar entre scenen under Bilbransjens dager med ferske temperaturmålinger for bransjen – både for salg og servicemarked. Ferske tall og interessante fakta er det mange som ser frem til med forventninger.

AV FRANK WILLIKSEN

– Det viktigste med begge under søkelsene er at vi trekker tråden videre fra i fjor; vi ønsker å se hvordan utviklingen har vært. Men så har vi elefanten i rommet da, og det er rett og slett hvor mange som i lys av den økonomiske situasjonen ønsker å utsette planlagt bilkjøp.

Dette gjør vi rede for, om det først og fremst gjelder de som hadde planlagt nybilkjøp, eller de som vurderer å kjøpe brukt, sier Anders G. Hovde til Bilbransjen.

Folk vil ha bil

– Vi ønsker også å se på de prisklassene man velger ved forskjellige slags bilkjøp eller forskjellige typer bilhold. Vi ser ellers at alle som har bil i dag, kommer til å fortsette å ha bil. Det er veldig, veldig få som vurderer å hoppe av bilholdet, sier han.

– Alle de bileierne jeg har snakket med, kommer de til å fortsette med bilholdet, men det kan være vurderinger av om de skal inn i nybilmarkedet eller bruktmarkedet – og så vurderer noen også leasing.

De som belager sitt transportbehov på Ruter og Brakar og andre offentlige kommunikasjonsselskaper er det ytterst få av – folk vil fremdeles ha bil, sier Hovde.

10-års bilpark – Vi ser også på utviklingen av type bil for de som er i bilkjøpsprosess, og dem er det mange av. Cirka halvparten av utvalget kommer til å gjennomføre bilkjøpet i løpet av de nærmeste to årene, mens den andre halvparten oppgir at det er to år eller lengre til de skal bytte bil.

Vi satte sammen utvalget nettopp for at det ikke skulle være for lenge til neste bilkjøp. Utvalget er innenfor ti års bilpark – bilen de har nå er kjøpt for 3-5 år siden, og den var da innenfor ti års bilpark. En del av utvalget har kjøpt den bilen ny, mens en del kjøpte den brukt. For de brukte var det slik at det ikke skulle være for gamle biler, så de eldste bilene er ikke med her.

Fortsatt et SUV-folk?

– Vi ser dessuten på de samme segmentene når det gjelder involvering i bilmarkedet gjennom interesse for bil. Det er nok en del som jobber med bil som er litt overrasket over at det er såpass mange som ikke deler deres store entusiasme

over selve produktet.

Men også for disse er merkevaren viktig, for de trenger trygge kjøp - og de trenger aktører å forholde seg til som de kan stole på.

Så ønsker vi selvfølgelig å se på hvilken drivlinje de skal ha, og hvilken type bil. Er det noen endringer her? Skal det være kompakte biler, eller er vi fortsatt et SUV-elskende folk? Dette ser vi nærmere på, og så ser vi på hvordan man vurderer de ulike bilmerkenes opprinnelsesland, sier Anders G. Hovde.

70 prosent

– Er kinesiske bilmerker tema?

– Avvisningsgraden for kinesiske bilmerker var ganske betydelig sist – seks av ti var opptatt av hvor bilen kommer fra. Vi så at når de først var opptatt av dette, så var det tyske biler fleste ville ha. Dernest fulgte Japan, og så Sverige.

Vi er litt opptatt av hvilken aksept de kinesiske bilmerkene har. I fjor var det ingen som hadde et kinesisk

bilmerke som sitt første valg. Det blir spennende å se om dette har endret seg litt. Vi så at det var noen som ville vurdere det, men avvisningsgraden var høy. De som sa at de ville avvise det var hele 70 prosent. Sju av ti sa altså at en kinesisk bil ville de ikke vurdere, forteller han videre.

Kinesisk politikk

– Dette tallet blir interessant, for det er helt klart at Kina har blitt en formidabel bilprodusent, og de er ganske gode på dette. De er flinke på batterier, og har i løpet av de siste tjue årene bygd opp en bilindustri som er ganske god.

Det er i utgangspunktet ikke noe feil med produktene, men det er en del andre ting som kommer inn i bildet, for eksempel kinesisk politikk.

Samtidig ble det i et innlegg i fjor pekt på blant annet tilgang på reservedeler, reparasjonsveiledninger og en del dokumentasjon rundt bilene – faktorer som europeisk bilindustri har vært gode på å dele med verksteder.

BELEAF BELEAF

TRO, VÅRT ANSVAR.

Kjernen i vår virksomhet er en sterk overbevisning om at bærekraft ikke bare er et mål, men et ansvar. Med Axalta som partner tilbyr vi miljøbevisste produkter med høy ytelse, innovative verktøy og optimale ressurser for å minimere miljøavtrykket ditt og samtidig bidra til bedriftens suksess. BELEAF på en bedre fremtid. Skap endring i dag. refinish.axalta.eu/beleaf

– Litt av hvert å se frem til å høre om, altså?

– Alt er jo spennende her, selvsagt! Vi ser også på hva som legges vekt på av bilegenskaper og hva slags utstyr som er på plass når vi kjøper bil i bruktmarkedet. En ny bil får du spesifisert som du vil, men på bruktmarkedet er det en del objekter som blir mer attraktive rett og slett fordi de har det nødvendige utstyret som folk etterspør.

Sånt som hengerfeste er særdeles viktig for dem som er i bruktmarkedet, men det er mindre viktig for dem som kjøper ny bil – de vet at det kan velges som tilvalg.

Dette er veldig kort noen hovedtrekk om bilsalgsundersøkelsen, som jeg gleder meg til å presentere, fastslår Anders G. Hovde.

Bilglass og dekk – Ettermarkedet har sin egen undersøkelse?

– I servicemarkedsundersøkelsen har vi gjort noen justeringer. Vi kommer til å angi kjennskap til verkstedkjeder – som i fjor – men samtidig kommer vi til å ta med kjennskap til bilrutespesialistene og kjennskap til dekkspesialister. Det vi nemlig fant i fjor, var at folk brukte disse verkstedene mye. Jeg er kanskje litt gammeldags, for når det er noe galt med min bil så oppsøker jeg forhandlerens merkeverksted. Dette er mitt kontaktpunkt for alt jeg skal gjøre med den bilen.

Men det vi så i undersøkelsen, var at når det var noe galt med bilglass, så henvendte folk seg til rutespesialister i mye større grad enn jeg trodde. Akkurat det samme gjaldt for dekk. I år har vi derfor tatt med for eksempel hvilke rutespesialister og dekkspesialister man kjenner til.

Merkeverksted – og andre

– Så undersøkelsen ser også mer på andre aktører enn merkeforhandlere og – verksteder? – Ja, og jeg tror at det blir litt interessant for flere at vi ikke bare snakker om bilmerker under arrangementet. Det kan være greit at vi snakker litt om andre verksteder også, og ser på hva som er viktig ved valg av verksted.

Det vi så også sist, er at folk er svært flinke til å ta vare på bilen sin, noe som uansett er bra. Folk bruker i veldig stor grad merkeverksted til service, helt i tråd med alle hypoteser. Bruk av merkeverksted faller likevel litt i takt med bilens alder.

Ved at vi er i ti års bilpark, er vi også litt i kjernegruppen for merkeverkstedene. Det vi gjør i undersøkelsen, er å dele utvalget i to - de som har inntil fem år gamle biler, og de som har biler som er eldre enn fem år, sier Hovde.

Oppfatning av bransjen

– Hvordan speiler undersøkelsen folks oppfatninger av bransjen?

– Vi ønsker blant annet å få vite hvordan bileiere ser på bilbransjens evne til sirkulærøkonomi og bærekraft som er

viktig nå. Der synes jeg bilbransjen får litt dårlig betalt av befolkningen for det arbeidet de gjør.

Dette følger vi opp med hvor dyktig man synes bransjen som helhet er på for eksempel utslippsreduksjoner, ansattes rettigheter, lik lønn for likt arbeid, resirkulering av gamle biler, demontering av bilbatterier og så videre – rett og slett hvor god bransjen oppfattes til å være på slikt, legger han til.

Oppgave for alle

– Hvorfor er dette så viktig?

– Dette er viktig fordi alle vi snakker til på Bilbransjens dager er kontaktpunkter ut mot markedet, og mye av denne informasjonen kommer derfra.

Det er veldig gode og informative opplysninger på nettsidene til NBF, men det er ikke mange forbrukere som går inn der og lærer seg alt dette. Dermed er dette en type informasjon som må tilflyte forbrukerne automatisk – det er ikke informasjon de oppsøker.

Derfor blir dette en oppgave for hver og en som deltar på Bilbransjens dager, de som driver verksteder og de som har kundekontakt, til å bidra til denne informasjonen på hver sitt vis.

Mer av totalmarkedet

– Jeg tror man må være tydeligere overfor kunden om hvorfor man gjør ulike ting. Bilbransjen er veldig dyktig til å få bilen til å leve lenge i trafikken, noe som er et poeng i seg selv.

Det er mange som skriver om at den norske bilparken er så gammel, eldst i Europa. Men faktum er jo at vi er ganske flinke til å ta vare på bilene våre. Dette er også et poeng her – i stedet for å skrive om hvor gammel bilparken er, kunne vi fokusere på dette.

Nå har det vært en ganske rask utskiftningstakt en periode på grunn av elbilene, som tar en større og større andel av totalmarkedet. Vi skroter flest biler med forbrenningsmotorer, og det vi fyller på mest av er elbiler, som det kommer inn rundt 120 000 nye av i året. På denne måten fornyer vi nå bilparken i en takt som kanskje har vært litt unaturlig høy, sier Hovde videre.

Service – eller ikke service?

– Og bilparken vokser jo – de siste tjue årene har vi blitt en million flere mennesker, og i den samme perioden har også bilparken faktisk vokst med en million biler. Veldig enkelt sagt: En bil pr. ny innbygger! Kanskje har dette med nybil-

salget å gjøre – eller kanskje at vi tar bedre vare på bilene våre? Jeg har nok flere svar fra scenen. Spennende i den dyrtiden vi nå lever i, er måten man oppsøker verksted på. Er folk flinkere til å følge opp service – eller lar man være å ta service? Hva gjør man? Tenker man at det på lang sikt er god økonomi i å følge servicene – eller tenker man at det er god økonomi på kort sikt å droppe service?

Statens vegvesen

– Ellers har vi også med en referanse til at bilverksteder i Norge skal ha en godkjenning. Derfor spør vi utvalget om hvilke organisasjoner som står for denne godkjenningen –er det Statens vegvesen, er det Norges Bilbransjeforbund, er det Kongelig Norsk Automobilklubb, Norges Automobilforbund eller Motorførernes Avholdsforbund?

Så det blir litt av hvert av spennende momenter å presentere, sier Anders G. Hovde til slutt. n

Kjemikaliehåndtering

Sikkerhetsdatablader

Lokasjoner

Risikovurdering

Substitusjonsvurdering

Eksponeringsregister

GRØNT LANDTRANSPORTPROGRAM (GLP)::

Bruk tilgjengelig teknologi – ikke vent

– Utbygging av flere fyllestasjoner for biogass er én av løsningene for en raskere utfasing av diesel. Det sier partneransvarlig og rådgiver i Grønt Landtransportprogram, Bjørn Røst Kjørmo. Det siste året har han vært programmets kontaktperson for REMA 1000 sitt pilotprosjekt, som muliggjør økt bruk av biogass innen langtransport. Kjørmo har nå fått hovedansvaret for rekruttering og oppfølging av partnerbedrifter, samt igangsetting av nye prosjekter i regi av GLP.

AV FRANK WILLIKSEN

Bjørn Røst Kjørmo har selv bakgrunn fra transportbransjen, og hadde lyst til å kjøre lastebil helt fra barneskoleårene. Litt akademisk satsing ble det likevel, inntil lysten kom tilbake så sterkt at han avsluttet studiene på BI, og tok førerkort for tunge kjøretøy.

Det ble en 12 år lang karriere som lastebilsjåfør, hovedsakelig for Veøy, før han ble journalist for Transportmagasinet og Tungt.no. Nå jobber han for en økonomisk bærekraftig omstilling i Grønt Landtransportprogram.

Får folk til å møtes

– Gjennom GLPs pilotprosjekter avdekker vi hva som er utfordringer, og hva de private partnerbedriftene behøver

fremover, for å lykkes med omstillingen.

Før sommeren arrangerte vi et innspillmøte, og inviterte representanter fra Klima- og Miljødepartementet, Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen, Enova og Miljødirektoratet til å møte bedrifter som hadde ledet GLP-prosjekter. Samtlige aktører stilte med en eller to representanter.

Dette er noe av det unike med GLP – vi får folk fra konkurrerende selskaper, virkemiddelapparat og politikere til å møtes rundt samme bord, sier Kjørmo til Bilbransjen.

God dialog

– GLPs pilotprosjekter er organisert slik at det er private bedrifter som leder prosjektene, mens GLP er en tilrettelegger. I innspillmøtet presenterte de enkelte bedriftene sine pilotprosjekter, og utfordringer som ble avdekket

gjennom disse. Det var god tid til å stille spørsmål, og det ble en konstruktiv dialog mellom partene, sier han videre.

Ulike teknologivalg

– Da jeg kom til GLP i august i fjor, var det allerede bestemt at det skulle igangsettes et prosjekt for rask utbygging av biogass-infrastruktur. I tillegg var det et prosjekt for ladeinfrastruktur på det sentrale Østlandet, og et prosjekt med kombinert transport på vei og jernbane. Jeg fikk ansvar for tilrettelegging og oppfølging av biogassprosjektet, som skulle ledes av REMA 1000. Dette har vært et givende arbeid.

Utgangspunktet for prosjektet var at REMA 1000 skal kutte utslipp fra transport. De sender varene på tog der dette er mulig. Utover det skal mest mulig fraktes med elektriske kjøretøy, noe som begynner å bli gjennomførbart på Østlandet og i bynære områder.

Der det forventes at det vil ta lengre tid å få opp en god elektrisk infrastruktur – og der det ikke går tog – vil REMA satse på biogass. I pilotprosjektet ble derfor korridoren fra Kristiansand via Bergen til Ålesund i vest, og korridoren

fra Fauske til Alta i nord, valgt ut som satsningsområder, forteller Bjørn Røst Kjørmo.

Avgjørende med lokalt marked – Hovedpoenget var å få til en kjapp utbygging av fyllestasjoner for biogass i de to korridorene. Vi samlet derfor aktører som kunne ha interesse av dette prosjektet til et fysisk oppstartmøte i NHO-bygget i Oslo. Hit kom både kjøretøyprodusenter, biogassprodusenter, fyllestasjonsutbyggere, vareeiere, transportører, interesseorganisasjoner – kort sagt full bredde.

REMA 1000 ønsket en kjernegruppe som drev prosjektet fremover. Litra, Tine og Nortura ble derfor knyttet tettere til prosjektet, samtidig som GLP fungerte som en tilrettelegger for å få ting til å skje.

En utfordring som raskt kom frem, var manglende kundegrunnlag for de som skulle bygge fyllestasjoner. Det ville ikke være økonomisk bærekraftig om stasjonene kun ble benyttet av gjennomgangstrafikken til REMA 1000 og noen få andre aktører. Vi måtte altså spre kunnskap om biogass til potensielle brukere.

Til bilverksteder som er kontrollorgan for PKK

Fra og med 1. januar 2025 skal data om bilers faktiske drivstofforbruk, såkalte OBFCM data, leses av ved periodisk kontroll og meldes inn til Statens vegvesen.

DIN LØSNING!

INTERFACE:

TEXA Navigator Nano S

SOFTWARE:

TEXA spesial Software til utlesning av OBFCM data.

INTEGRATIONER:

OBFCM Softwaren fra TEXA er integrert med BUS og Input Data.

UTVIDELSER:

Komplett diagnose Software fra TEXA, IDC5, gjør det mulig å lese ut E-Call systemer, Motorstyring, Sikkerhets- og Komfortsystemer bl.a førerassistanse systemer.

Tlf.: 33 46 73 70 www.elektropartner.com

Nyttig gjennomgang

– I en innledende fase inviterte vi til møter i vest og i nord. Her fikk vi partnerbedrifter i GLP til å invitere andre, spesielt transportører. I Førde var det engasjerte personer i Firda Billag og Transferd som inviterte lokal transportbransje til møtet.

GLP og REMA sørget for å få med biogassbransjen og kjøretøyprodusentene til møtet. Her ble det en nyttig gjennomgang om hva biogass faktisk er, hvordan man fyller biogass og hvor mye utslipp man faktisk kutter.

Jakt på lokasjoner

– Hva kom ut av disse møtene?

– Møtet i Førde var veldig bra. Det ble skapt en grunnleggende positivitet rundt prosjektet. Den klare tilbakemeldingen fra de som skal bygge fyllestasjoner og selge gass, var at responsen fra transportører på Vestlandet endret seg til det positive. Tidligere hadde initiativer til kontakt gjerne blitt møtt med en kald skulder.

I etterkant av møtet var flere fyllestasjonsoperatører ute på befaring av mulige tomter langs veien. Selv om transportfirma ikke la inn bestilling av biler umiddelbart, så ble det i alle fall vekket en interesse for at dette er en del av løsningen, og utbyggerne fikk signaler som gjør at de tør å investere. Det er kanskje det viktigste.

Todelt resultatmessig

– Er dette pilotprosjektet sluttført?

– Det er inne i en avsluttende fase nå. I korridor vest vil det innen neste sommer være stasjoner for flytende biogass i Kristiansand, Sandnes, Aksdal ved Haugesund, Flesland utenfor Bergen og i Ålesund. I 2026 kommer det også fyllestasjon i Førde, så her har det faktisk skjedd ganske mye.

Om det var vellykket på Vestlandet, ble resultatet langt fra det samme i Nord-Norge. Det positive er at det også i nord ble vekket en interesse og lagt gode planer for hvor fyllestasjoner skal etableres.

Mangel på tilgang av lokalprodusert biogass satte likevel en stopper for prosjektet. Alt avhenger nå av en endelig investeringsbeslutning for Rå Biopark i Nord-Norge, noe prosjektaktørene i svært liten grad kan påvirke. REMA så det derfor som naturlig å avslutte prosjektet nå. Forhåpentligvis plukker andre aktører opp igjen hansken når nødvendige beslutninger i nord er tatt.

Resultatet ble todelt når det kommer til infrastruktur. Samtidig må det fremheves at det ble etablert kontakter og samspill mellom aktører, som neppe hadde funnet sted uten dette pilotprosjektet.

Fokus på tilgjengelige løsninger

– Under Bilbransjens Dager, hva blir ditt hovedfokus? – Teknologivalg og lønnsomhet. Akkurat nå er det delte meninger om hva man skal satse på. Et spørsmål jeg ofte får når vi snakker om biogass eller hydrogen, er om det er nok til å kjøre alle lastebilene på dette. Det korte svaret er nei. Så er det også sånn at det heller ikke er nok kapasitet i strømnettet til å elektrifisere alt. Jeg er derfor opptatt av at man prøver å se helheten.

Skal vi kutte dieselforbruket, må vi bruke den teknologien som er tilgjengelig nå, og bruke den der det fungerer best, sier han.

Går for det vanskeligste

– Noe av det fine med REMA 1000-prosjektet er at det synliggjør nettopp dette. REMA har ikke sagt at alt skal være det ene eller det andre, men at de vil bruke forskjellige løsninger for raskest mulig å kutte ut diesel.

Jeg skulle ønske at flere kunne være med på den tankegangen!

– Jeg oppfatter også at kjøretøyprodusentene river seg i håret over at man ikke i større grad tar i bruk løsninger som faktisk er mulige nå. Veldig ofte overser bedriftene de lavt hengende fruktene, og går i stedet for de som henger høyest. Mye distribusjonskjøring kan elektrifiseres, men istedenfor begynner man gjerne med den lange ruta over fjellet, og konkluderer med at det var enklere med diesel.

Viktigst at noe skjer

– Et ønske for jobben din videre?

– Et viktig mål for meg er at Grønt Landtransportprogram skal være konkrete og handlekraftige. Vi skal ha korte linjer og få ting gjort, ikke bli en instans som bare prater –det er viktig!

Det er ikke sikkert vi lykkes med alt på første forsøk. Det viktigste er likevel at noe skjer - at det skapes engasjement, forståelse, kunnskapsutveksling og samarbeid. Vi må sikre at transportbransjen lykkes med å kutte utslipp, og samtidig ha positive tall på bunnlinjen. Det er avgjørende for hele verdikjeden, avslutter en engasjert Bjørn Røst Kjørmo.

Presenterer påbyggerbransjen

Kjetil Dahle, daglig leder i Rolands i Kristiansand, er leder av påbyggergruppen i Norsk Industri, og er blant innlederne under Bilbransjens Dager.

Bilbransjen treffer Dahle på telefon, underveis til ledermøte på Fagernes.

– Hva vil du formidle til tilhørerne?

– Jeg vil komme litt inn på dette med utforming av lastebilen i forhold til det regelverket vi har, med de utfordringene som er der i forhold til EU-reglementet vi må forholde oss til.

For tiden skal vi rapportere inn det som er luftmotstanden relatert til CO2 i et påbygg. Foreløpig er det

en ren rapportering, men på sikt kan dette ende med å bli en kostnad for bileier i forhold til å betale ut fra luftmotstanden bilen har.

Jeg vil ellers si litt generelt om påbyggerbransjen, og hvordan kommunikasjonen er mellom bileier, chassisleverandør og påbygger. Her er det veldig viktig at man bruker litt tid sammen for at utformingen av påbygg skal bli som forventet. Her ser vi at det svikter en del på bruk av tid i forhold til behovet.

Jeg vil dessuten legge litt vekt på å presentere påbyggerbransjen som en aktør som har som et viktig siktemål å bidra til å utforme biler som er funksjonsdyktige og kan gjøre en god jobb.

Det blir altså litt om EU-reglement, litt om utforming av bil og litt om samhandlingen mellom kunde, chassisleverandør og påbygger, sier Kjetil Dahle. n

Hvem vinner prisen ÅRETS BLINKLYS 2024?

DETTE ER DE NOMINERTE:

ALFIE BILSKADE

Digitaliseringsprosjekt som har pågått i flere år, der de nå jobber kun digitalt. De så at hver jobb omhandlet fra 15-20 dokumenter på papir, nå håndteres alt digitalt. Dette har vært et samarbeid med lakkleverandøren. Dette effektiviserer arbeidet enormt, og har gjort alt mer oversiktlig.

Alle ansatte har vært engasjert i arbeidet, og det har vært nødvendig at alle var med for å få til dette. Her har forretningsutvikling og bærekraft gått hånd i hånd.

BAUDA-KONSERNETS

OPPLÆRINGSKONTOR

Bauda-konsernets har laget et prosjekt som de kaller Superlærling. Superlærlingsprosjektet ønsker å forme mer robuste ansatte. Dette går inn i kjernen på noe som er en stor samfunnsutfordring, der neste generasjon etter oss har utfordringer med å komme seg ut i arbeidslivet. Bauda løfter fokuset på psykisk helse, og normaliserer at man kan snakke om det. Lærlingene skal bygge egenverdi og mestringsfølelse, og dette er det tatt tak i på en veldig god måte – strukturert i en lettfattelig modell. Det visualiseres ved å knytte det opp til fyrtårnet.

SULLAND GRUPPEN

Sulland har utviklet et opplæringsprogram om bærekraft for alle ansatte i gruppen. Alle må gjennomføre opplæringen, og det følges opp av lederne. Dette sikrer forankring av bærekraftarbeidet i hele virksomheten. Bærekraftarbeidet krever at alle ansatte lager en egen oppfølgingsplan, med mål som blir fulgt opp i medarbeidersamtalen. De ser en god forbedring i bærekraftarbeidet, og det har vært forbedringer i 21 av KPIene som er satt opp.

Alfie Bilskade, Bauda-konsernets opplæringskontor og Sulland Gruppen er de tre nominerte som kan vinne bilbransjens bærekraftspris for 2024. Det er Norges Bilbransjeforbund (NBF) sammen med NHO Pensjon og NHO Forsikring som deler ut prisen.

Her kan du lese kort om de nominerte, men for å få se en liten presentasjonsfilm av hver av de nominerte, skanner du QR-koden nederst i artikkelen, her kan du også stemme på din favoritt.

Frist 26. november

Norges Bilbransjeforbund har sammen med NHO Pensjon og NHO Forsikring lansert en inspirasjonspris for bærekraft for Bilbransjen, den ble lyst ut første gang i 2022. De nominerte ble offentligjort 12. november og det er mulig å stemme på sin favoritt helt frem til kl. 17, den 26. november. Prisen deles ut under middagen på Bilbransjens dager. I fjor var det over 1000 som stemte på sin favoritt blant de nominerte.

Hva er Årets Blinklys?

Årets Blinklys er en inspirasjonspris for bærekrafttiltak i bilbransjen.

Målet er å berømme bransjeaktører som gjør gode tiltak, og samtidig fortelle om det til så mange som mulig. Da kan flere bli inspirert til å gjøre det samme i sine virksomheter og dermed få en større effekt.

I 2024 er det enkelttiltak som vektlegges. Et godt bærekraftarbeid består av titalls ulike tiltak, og vi ønsker å høre om flere av disse.

Juryen nominerer tre kandidater som bransjen skal stemme på. Avstemmingen startet noen uker før Bilbransjens dager, og stenger kort tid før middagen, der vinneren blir annonsert.

Kriterier for de nominerte er:

n Medlemmer i NBF eller i en innmeldingsprosess. n Tiltaket knyttes til en eller flere av bærekraftsdimensjonene.

Hensikten er å samle mange tiltak som kan inspirere andre til å gjøre det samme. I NBFs bærekraftguide finnes det blant annet en idèbank med forslag til tiltak.

NBF lyste ut prisen i vår, og vi fikk inn ti kandidater. Samtlige kandidater leverte gode tiltak, så det var ikke en lett oppgave for å velge ut de rette. Juryen, som består av NBFs bransjeutvalg for bærekraft, samt en representant fra Söderberg & Partners og Storebrand, nominerte til slutt de tre kandidatene.

DETTE ER JURYEN:

Juryen består av NBFs bransjeutvalg for bærekraft:

Sulland - Leif Gunnar Rørvik, leder bærekraft

Møller Mobility Group - Ida Hatlebrekke, leder klima og miljø

Bauda, Per Einar Hågå - prosjektleder bærekraft

Hensikten er å samle mange tiltak som kan inspirere samme. I NBFs bærekraftguide finnes det blant forslag til tiltak.

Bertel O. Steen - Ingrid Haaskjold, leder Bærekraft

Solberg Bil - Christel Langebrekke, daglig leder

Volvo Car Norway - Philip Wilhelmsen, forhandlerutvikling

NBF lyste ut prisen i vår, og vi fikk inn ti kandidater

Lillehammer Bilskadesenter - Bjørn-Arne Branden, daglig leder

I tillegg består juryen av disse: Storebrand (NHO pensjon) - Hanne Iversen Rye

Söderberg & Partners (NHO forsikring) - André Arntzen

Finn mer informasjon om prisen på NBFs nettsider www.nbf.no/arets-blinklys

leverte gode tiltak, så det var ikke en lett oppgave Juryen, som består av NBFs bransjeutvalg for bærekraft representant fra Söderberg & Partners og Storebrand de tre kandidatene

SE FILM OM DE NOMINERTE

Dette er juryen

Hver og en av de nominerte har laget en liten film som beskriver virksomheten og begrunner hvorfor de fortjener å vinne Årets Blinklys 2024. Skann QR-koden og kom rett inn på nettsiden hvor du kan se filmene. Her kan du også stemme på din favoritt.

Juryen består av NBFs bransjeutvalg for bærekraft

• Sulland - Leif Gunnar Rørvik, leder bærekraft

• Møller Mobility Group - Ida Hatlebrekke, leder

Bli kjent med våre

Drive Dealer

– laget for din forhandler og dine prosesser

Å ha god intern flyt når en bil skal igjennom systemet, fra takst – via klargjøring – og til slutt publisering, er avgjørende for at ståtid skal reduseres. Gjennom Drive Dealer, får forhandlerne tilgang på verktøy som skal gjøre det enklere å gi kundene en god kundereise og kjøpsopplevelse. Her kan du skreddersy prosesser og tilganger til din forhandlers behov – både på forhandlernivå og på konsernnivå:

n Tilgang på rik bildata

n Prisverktøy

n Annonseverktøy og integrasjon mot foto-leverandører

n Integrasjon mot BUS og Viking Kontroll

n Prisplakat

n Gode verktøy for internkommunikasjon

n Fleksibilitet til å tilpasse og justere systemet etter forhandlers egne prosesser

n Publisering av annonser på Drive.no, og mulighet for annonsering på Finn

n Tilgang på Drive sine markedsføringsverktøy

n Mulighet for å bygge forhandlers hjemmeside med egen produktkatalog

n Brukervennlig på mobile flater (og app rundt hjørnet!)

partner.drive.no

Les mer på nett KLIKK HER!

Vi har alt du trenger for en vellykket bilhandel

Vi ser frem til å se dere på

Bilbransjens dager.

Velkommen til vår stand.

Tryggheten du søker. Muligheten du trenger.

Les mer på nett KLIKK HER!

Les mer på nett KLIKK HER!

Les mer på nett

KLIKK HER!

Les mer på nett KLIKK HER!

Les mer på nett KLIKK HER!

Les mer på nett

KLIKK HER!

Vi i Santander gleder oss til å møte dere!

konferansen gir oss en mulighet til å møte våre samarbeidspartnere, bygge nye relasjoner innsikt og kunnskap i en bransje som er i konstant endring. møte dere og kom gjerne innom vår stand!

Vi i Santander gleder oss til å møte dere!

En annerledes alkoholprosent

Visste du at over 300 000 nordmenn dropper julebordet hvert år på grunn av dårlig drikkekultur, og at hele 37 prosent mener at det er problematisk at kolleger drikker seg fulle på jobbfest?

Altfor ofte lar vi frykten for «å ødelegge festen» stå i veien for å snakke om hvordan vi egentlig vil ha det når vi drikker med kolleger. Norsk arbeidsliv står samlet bak en kampanje i julebordsesongen. Målet er at den skal bidra til refleksjon og bevissthet om drikkekultur på jobbfesten.

Viktig tiltak

– Når vi også vet at 15 prosent av sysselsatte har et risikofylt alkoholbruk, så er det viktig at arbeidslivets parter går sammen for å sette søkelys på tematikken, forteller Camilla Lynne Bakkeng, som er fag- og kommunikasjonsleder hos Akan kompetansesenter.

Sammen med det kreative kommunikasjonsbyrået YStory, og en arbeidsgruppe bestående av partene i arbeidslivet, har hun ledet arbeidet med kampanjen.

Brygget for ettertanke

– Tallene er høye, og derfor ble det viktig for oss å utvikle en kampanje som kunne starte en samtale om sunn drikkekultur på jobb, fortsetter Bakkeng.

– For å rette oppmerksomheten mot de høye tallene uten å ødelegge festen, ble det produsert en alkoholfri øl i en sixpack, der tall fra statistikken ble plassert rett på flaskene, som en annerledes alkoholprosent.

Sixpacken leverte vi til over 250 norske ledere over hele landet, med en oppfordring om å starte samtale om drikkekultur på sin arbeidsplass.

Annerledes kampanje

Heidi Chr. Lund er fagsjef HMS og bærekraft hos NBF, og har vært en del av arbeidsgruppen. Hun er stolt over det som nå har blitt til årets kampanje «Brygget for ettertanke».

– Dette har blitt en iøynefallende og litt annerledes kampanje, med et viktig budskap til arbeidslivet, der trygghet, ivaretakelse og trivsel på arbeidsplassen er det viktigste, sier hun.

Globalt mål

Dette er andre gang partene står bak en felles kampanje, som setter søkelys på drikkekultur på norske arbeids-

Camilla Lynne­Bakkeng, Akan. (Foto: Akan)

plasser. Bakgrunnen er samarbeidet Regjeringen har etablert med arbeidslivets parter om bevissthet rundt holdninger til alkohol i arbeidslivet – og verdien av alkoholfrie arenaer.

Dette er en del av regjeringens nasjonale alkoholstrategi, der målet er å redusere alkoholforbruk med minimum 20 prosent innen 2030, noe som er i tråd med et globalt mål fastsatt av WHO. n

Hydrogen i forbrenningsmotor:

Definert som nullutslippskjøretøy

Hos MAN har man lenge forsket på bruken av hydrogen som drivstoff i en modifisert forbrenningsmotor. Nå testes dette i en lastebil med lovende resultater. Definert som et nullutslippskjøretøy er dette en potensiell brobygger til fremtidig brenselcelledrift –og langdistanse el-tungbiler. Men en viktig nøkkel ligger i tilgang til fyllestasjoner.

AV FRANK WILLIKSEN

– Hos MAN kjører dere hydrogen inn i en forbrenningsmotor som alternativ til brenselceller. Er det fortsatt vanndamp som kommer ut i den andre enden?

– Ja, i utgangspunktet er det jo det. Det man fokuserer på, er hvor mye CO2 som kommer ut, for dette er jo en forbrenning. EU-parlamentet har vedtatt en lovgivning som var klar tidligere i år. Der er hydrogen i en forbrenningsmotor definert som nullutslipps-teknologi, gitt at man følger kriteriene for utslipp av CO2.

Kravet er at CO2-utslippet kan være maks ett gram CO2 pr kilowattime, noe vår bil oppfyller, sier Johnny Martinsen, produktsjef last hos MAN Truck & Bus Norge. Her var testbilen på besøk i mai.

Mot slutten av tiåret

– Hvor langt unna produksjon er biler med denne teknologien?

– For bruken av hydrogen i forbrenningsmotor er vi forbi testfasen, og førserieproduksjon starter neste år. Så langt er det brenselceller man har hørt mest om, og som flest jobber med – for eksempel Hyundai og Toyota på

EU-parlamentet har vedtatt en lovgivning som var klar tidligere i år. Der er hydrogen i en forbrenningsmotor definert som nullutslipps-teknologi, gitt at man følger kriteriene for utslipp av CO2

personbil. På nyttekjøretøy er det først og fremst bybusser dette er testet i, og der har det fungert bra.

Fra MAN, og hos noen av våre store konkurrenter, er budskapet at vi først mot slutten av dette tiåret har en brenselcelleteknologi som er kommersialiserbar, sier han.

Testprosjekt

– Er bruken av hydrogen i forbrenningsmotor et mellomtrinn før brenselcelleteknologien er moden nok?

– Ja, det tror jeg det er riktig å si. Også andre – som Daimler-konsernet og Volvo – holder på med testing av dette. For MANs del har fabrikken et prosjekt med delstaten Bayern, der fem kjøretøy med brenselcelle skal testes ut av kunder i samarbeid med delstatsmyndighetene, forteller Martinsen.

Tre komponenter

– Når vi sier at brenselcelleteknologien ennå ikke er moden

nok til å være kommersialiserbar, må vi se på hva som er utgangspunktet for en brenselcellebil. Da starter vi med en elektrisk plattform, men elektriske kjøretøy er fortsatt en del dyrere enn dieselbiler. Det neste elementet på en brenselcelle lastebil er hydrogentankene.

Med så høyt trykk som 700 bar, stilles det høye krav til sertifiseringen. Tankene er laget av karbon kompositt – og de er dyre, det lages foreløpig få, og sikkerhetskravene er strenge.

Med elektrisk plattform som fundament og dyre tanker kommer det siste elementet som er selve kraftverket, brenselcellen. Dermed er det tre komponenter som sammen gjør at vi i dag ikke har en endelig kommersialiserbar løsning – hverken vi eller noen av de store og kjente konkurrentene, fastslår Johnny Martinsen.

Sensitivt

– I tillegg er det noen utfordringer med selve brenselsteknologien. Fra personbilsiden vet vi at dette er løsbart, for det går ca 20 000 Toyota Mirai rundt i verden, blant annet ganske mange i Paris. I tillegg går det en del busser.

Når vi kommer til tungbilsegmentet, og vi nærmer oss totalvekter fra 30 tonn og oppover, så kommer det utfordringer med varme som man ikke helt har løsningen på ennå, så her trengs det mer testing. I tillegg er det sensitivt for vibrasjon, og det er sensitivt for støv. Så det skal nok jobbes en del mer med denne teknologien de kommende årene, legger han til.

Kjente komponenter

– Så velger altså MAN å komme med en hydrogen forbrenningsmotor-teknologi. Det vil vi nok heller ikke være alene om fremover. På samme måte som vi ser at både vi og andre må forske mer på brenselcelle-teknologien, så er det nok flere som ser at det går raskere å komme på markedet med en forbrenningsmotor. Der er vi litt tidlig ute, men vi vet at andre også jobber med dette.

Utgangspunktet er en gassmotor, noe vi alle har holdt på med lenge og kjenner godt til. Så mye som 80 - 85 prosent av komponentene i en dieselmotor tas med videre, og sånn sett er det kjente og kjære komponenter på bilen, noe som gjør at vi raskere kan komme med løsningen, sier Martinsen.

Høna og egget

– Til syvende og sist blir det eldrift?

– Vi, i likhet med våre konkurrenter, er tydelige på at elektrisk drivlinje er den beste og mest energieffektive løsningen på sikt. Utviklingen videre kan nok komme til å gå enda raskere enn vi har sett frem til nå.

Mye taler for at hoveddelen av grønn nullutslippsteknologi i fremtiden blir elektriske kjøretøy, det tror jeg alle i dag er enige om.

– For hydrogendrevne kjøretøy har vi vel dessuten et ganske betydelig infrastrukturproblem?

– Ja, det har vi. Her har vi høna-og-egget situasjonen, og vi er avhengige av å ha en samtidighet for å lykkes, fastslår Martinsen.

Alternativ

– Vi sier at spesielt for nærdistribusjon er det åpenbart at elektrisk drivlinje med de produktene vi kan tilby i dag byr

på veldig gode løsninger. Dersom man har et rekkeviddebehov der man kan starte dagen med depotlading, og så runde av dagen med retur til depot og lading på samme vis for dagen etter, så fungerer dette kjempebra.

Ut fra det vi vet om ny elektrisk teknologi, ser vi kanskje for oss at når vi beveger oss mot tungtransporten og langtransporten, og anleggssegmentet, så ser vi at det her også er plass til et alternativ den nærmeste tiden.

Vektkompensasjon

– Er det tekniske utfordringer som bremser spesielt?

– Dersom man skal elektrifisere en tippbil, eksempelvis, så begynner det å bli ganske lang akselavstand på den, noe vi også ser på en trekkvogn. Når vi på en trekkvogn med totallengde 17,5 meter får opptil 4 meter mellom første og andre aksel, så begynner det å bli utfordringer med å holde seg innenfor 17,5-meteren. Men skal man ha med seks store batteripakker, så blir man avhengig av å øke akselavstanden.

– Ja, fordi definisjonen er nullutslipp. Nå vil vi rulle ut trekkvogn i førserierunde. Gitt at dagens regelverk opprettholdes – og at semien ikke er inkludert i økningen av totalvekten – så vinner vi ikke noe på det i likhet med eldrift, det blir 50 tonn – men egenvekten er mye lavere.

Dersom vi velger å sette en tippkasse på denne bilen har vi mulighet for å kjøre den med 28 tonn som single bil, svarer han.

En 3-akslet single bil med totalvekt 26 tonn, får med batteridrift vekten øket til 28 tonn – altså to tonns kompensasjon for batterivekten. Da blir litt av vektulempen borte. Men henger du en tralle på denne bilen, har du fortsatt 50 tonn, og du får ikke utnyttet vektkompensasjonen. I dag får vi ikke øke til hverken 52 eller 54 tonn på kombinasjonen, men det jobbes med dette. Riktig nok ikke i trekkvognutgaven, men i en 6x2 eller 6x4 utgave med slep, ikke påheng. Her er ikke semien inkludert, forklarer Johnny Martinsen.

28 tonn

– Denne problemstillingen blir vel litt borte når du har en hydrogenfyrt forbrenningsmotor?

Boret opp til 16,8 liter – Med forbrenningsmotor og hydrogen veier bilen likevel litt mer enn en dieselbil, for hydrogentankene veier jo noe. For godkjenning skal disse tankene tåle opptil 1800 bar, og veggtykkelsen er 25 millimeter. Sammenlignet med en tilsvarende dieselbil, blir derfor egenvekten 700 kilo høyere, men dette er uansett mye lavere enn for en tilsvarende elektrisk bil. Bilen er også godkjent for ADR. På bilen tar vi utgangspunkt i MANs største dieselmotor i dag, der vi har boret opp volumet ganske mye. I 640 hk utgave er den opprinnelig 15,2 liter, som nå har vokst til 16,8 liter. Dermed har vi lagt oss på en god sikkerhetsmargin. Motoren er selvsagt kapabel til mer enn 520 hk og 2500 Nm, men dette er den effekten vi har valgt å ta ut. Energitettheten i hydrogen er litt mindre enn i diesel, sier Martinsen.

Lavtrykks injektorer

– Motoren har selvsagt et litt annet topplokk, og MAN har valgt å benytte lavtrykks injektorer. Andre jobber med HPDI-teknologi – Høytrykks Direkte Innsprøytning. Når en slik injektor åpner ved 350 bar, er det utfordrende å utnytte trykket når dette faller under 350. Enten må du ha med deg dobbelt så stor lagringskapasitet, eller så må du ha en kompressor som kan løfte trykket til 350 bar.

LANG HISTORIKK PÅ HYDROGEN I FORBRENNINGSMOTORER

– Dette er ikke noe vi har begynt med nå. Det startet med en 2-akslet buss som ble satt i trafikk i Tyskland i 1996. Den gikk til et stykke inn på 2000-tallet, forteller Johnny Martinsen. MAN har forsket på hydrogendrift i flere tiår. Den første hydrogendrevne bussen ble presentert på Hannover-messen i 1996. Bybusssen SL 202 hadde en gassmotor som var modifisert til hydrogendrift. Umiddelbart etter messen gikk bussen inn i en 9 måneders prøvedrift i Erlangen i Bayern, nær Nürnberg. I løpet av testperioden kjørte bussen 13.000 kilometer og fraktet 60.000 passasjerer. I 1997 ble den satt inn i ordinær drift i München med gode resultater.

I 1998 fulgte MAN opp med tre hydrogendrevne leddbusser til flyplassen i München. Disse var i drift til 2008, og ytterligere 14 hydrogendrevne busser kom i trafikk mellom 2006 og 2009.

I tillegg til lastebil, forsker MAN videre på drift av forbrenningsmotorer med hydrogen også for stasjonærmotorer og marin drift.

Vi har altså i stedet valgt å satse på lavtrykks injektorer som åpner ved 35 – 40 bar, dermed kan vi bedre utnytte det hydrogenet vi har med oss på tankene, legger han til.

Et bein til

– Hvor skal det nye alternativet først markedsføres?

– Norge, Nederland og Island er de markedene MAN har gitt tilgang til først for hydrogendrift i forbrenningsmotor, og Tyskland kommer til ganske snart.

For Norges del er det tilgangen på ren kraft som er et hovedargument, mens det for Nederland er grønn kraft basert på vindkraft som er nøkkelen. Islendingene har for sin del spesielle termiske forutsetninger for å produsere hydrogen, sier han.

– Hvorfor gjør MAN denne satsingen?

– Det gir oss et bein til å stå på. I tillegg til helelektrisk drivlinje kan vi altså tilby en hydrogendrivlinje, slik at vi har to alternative nullutslipps-løsninger med hydrogen som komplementær teknologi til eldrift.

450 – 550 kilometer

– Dette betyr at forbrenningsmotor med hydrogendrift blir en broløsning over til eldrift, og til kommende brenselcelleløsninger. I en forbrenningsmotor, for eksempel diesel, har vi en effektivitet på rundt 50 prosent. Fôrer vi motoren med hydrogen i stedet, blir det ca. 45 prosent – altså ganske likt diesel.

– Hvordan blir rekkevidden i hydrogen­utgave?

– I førserieutgaven med 56 kilo hydrogen i tankene går det rundt 1 kilo pr. mil. MAN oppgir en rekkevidde på 450 – 550 kilometer, forteller Martinsen.

Gode støtteordninger

– Er det støtte å hente ved investering i en slik bil?

– Vi har hatt jevnlig kontakt med Enova på denne reisen, helt siden vi startet på dette prosjektet for snart to år siden, og vi har fått på plass ganske gode støtteordninger for denne hydrogenbilen.

Men det er jo ingen vits i å ta inn disse bilene dersom det ikke er noe sted å fylle dem opp. Gjennom perioden, og i møter med kundene, har vi hatt med oss Norwegian Hydrogen og datterselskapet Vireon, som er de som er lengst fremme på utbygging av både produksjon og fylleinfrastruktur for disse bilene.

Nylig kom Enova med en ny støtteordning for fyllestasjoner. Den er bedre enn den opprinnelige. Før var støtten på inntil 40 prosent av kostnadene ved å sette opp en hydrogen fyllestasjon, oppad begrenset til 10 millioner kroner. Nå er taket økt til 30 millioner. Gitt at en fyllestasjon koster ca 50 millioner kroner, så får man nå 20 millioner i støtte, sammenlignet med 10 millioner med den gamle ordningen.

Sammen med Vireon og en del av kundene har vi diskutert hva som vil være fornuftige korridorer for å rulle ut disse bilene, og da har det vært sterkt fokus på Oslo-Trondheim og Oslo-Stavanger, forteller Johnny Martinsen til slutt. n

KONFORT 744

KONFORT 744

For CO2 anlegg

anlegg

Spesialbygd servicestasjon med fokus på kvalitet og høyest mulig presisjonsnivå.

Spesialbygd servicestasjon med fokus på kvalitet og høyest mulig presisjonsnivå.

CL1 Manometer

To steg vakuumpumpe

Nøyaktig påfylling +/ - 10 gram

Hermetisk lukket olje og UV beholder

Automatisk olje og UV innsprøytning

Overvåker CO2-nivået i rommet

Godkjent av Daimler AG og VAG gruppen

R744 CO2

Vektlås

Tlf.: 33 46 73 70 www.elektropartner.com

Axalta Irus Mix:

HELAUTOMATISK LAKKBLANDING

Avansert datateknologi er i ferd med å forandre verden – og billakkeringsverkstedene. Axalta har utnyttet mulighetene teknologien gir til å utvikle en helautomatisk lakkblandemaskin. Bruk skanneren og finn frem til riktig farge. Sett inn et beger i maskinen. Resten går av seg selv.

Irus Mix blandemaskinen.

I tillegg kommer et bord med PC og skjerm.

Blandingslakken leveres i forskjellige emballasjestørrelser.

AV BJØRN G. LARSEN

Fargematch har alltid vært viktig i billakkering. Ved reparasjonslakkering er det viktig at fargen stemme med lakken på bilen. Dette har ikke alltid vært så enkelt å få til. Fargen på originallakkeringer kan variere fra bil til bil selv om de har den samme fargekode.

Originallakk fra forskjellige lakkprodusenter kan ha små fargeforskjeller, og variasjoner i påføringen på bilfabrikkene kan skape nyanseforskjeller.

Et annet problem er fargeblanding på verkstedet. Manuell blanding av farge på vekt krever en stø hånd. Litt ustøhet kan fort føre til at det tilsettes for mye eller for lite av en eller flere blandingsfarger. Det kan fort føre til fargeavvik. Et automatisk lakkblandesystem kan eliminerer denne feilkilden.

Mer enn bare en blandemaskin

– Axalta Irus Mix er mer enn bare en lakkblandemaskin, forteller Ulf Bjørnstad, salgssjef hos Axalta Coating Systems Norway.

– Vi kan si at fargeblanding på Irus Mix er et tretrinns prosjekt. Først skanner du fargen med Irus Scan. Data fra skanneren sendes til en database som finner frem til riktig blandingsresept.

Denne resepten sendes til blandemaskinen. Det eneste du trenger å gjøre er å sette inn en kopp som fargen skal blandes i. Deretter går resten automatisk. Du trenger ikke bekymre deg om at alle blandingsfargene er på plass. Irus mix har plass til absolutt alle eksisterende blandingsfarger. Når lakkfargen er ferdig gir maskinen beskjed, og er klar for en ny fargeblanding, sier han videre.

Systemet ble presentert i mai 2023 i Amsterdam, og fra og med juni 2023 var systemet klart til å rulles ut over hele verden.

«Irus Scan er Axaltas nyeste fargeleser. Den leser farger med stor nøyaktighet, både metallic, perlemor og andre effektfarger.»

ULF BJØRNSTAD SALGSJEF HOS AXALTA COATING SYSTEMS AS

Pr. i dag finns det tre anlegg i Norge. Et i Trondheim, et i Mo i Rana og et i Bergen. I juli 2024 kunne Axalta feire installasjon nr. 100 hos det franske skade- og lakkverkstedet Carenove.

Avansert fargeleser

– Irus Scan er Axaltas nyeste fargeleser. Den er basert på den aller nyeste teknologi, og leser farger med stor nøyaktighet, både metallic, perlemor og andre effektfarger. Irus Scan leser fargen fra flere vinkler. Bruk av denne teknologien gjør at effektfarger ikke byr på noe problem. I tillegg til farge, måler skanneren også glans.

For å finne frem til riktig farge er det viktig å gjøre en god poleringsjobb før fargen leses, fortsetter Bjørnstad. – Gjør man ikke det, vil man ende opp med en fargenyanse som er «skitten». Det er også viktig at man ikke skanner der det er riper. Riper vil fanges opp av skanneren og gi feil farge.

Bilens fargekode vil som oftest være utgangspunktet for skanningen. Som nevnt ovenfor kan det være store variasjoner på biler med samme fargekode. Lakkslitasje over tid vil også være med på å påvirke dette. Har bilen opprinnelig en Mazda-farge kan det godt hende at skanneren vil finne frem til at en Ford-farge passer bedre, legger han til.

Enorm fargedatabase

– Axalta Nimbus er en dataplattform som kobler sammen alle elektroniske tjenester i en enkel løsning. Her finnes en produktkatalog med all nødvendig informasjon om alle produktene. Nimbus muliggjør E-Handel av lakk og tilbehørsprodukter, og lagerstyring med automatisk bestilling. Den beregner nøkkeltall som gir viktig styringsinformasjon for verkstedet.

I tillegg inneholder den opplæringsprogrammer for verkstedeiere og ansatte i lakkeringsverkstedet. Sist, men

ikke minst, inneholder den Axaltas database med mer enn 2 millioner farger, og antallet farger økes hele tiden, sier Ulf Bjørnstad.

– Bilfabrikkene kommer stadig med nye farger, og det oppdages hele tiden nye nyanser av eksisterende farger. Nyanser kan oppstå avhengig av hvor bilen er produsert, hvordan lakken legges på, og hvem som har produsert lakken.

Farger er en komplisert materie og Axalta legger hvert år ned enorme summer for å utvikle farger og fargenyanser. Kun store lakkleverandører har ressurser til hele tiden å være oppdatert på dette feltet, fastslår Bjørnstad.

Valg av riktig formel

– Når man skanner en farge kommer systemet opp med flere forslag til blandingsresepter. I noen få tilfeller kan det komme opp så mange som 40 forslag. Systemet gir score for hvor god fargelikheten er for de forskjellige forslag, fordelt på forskjellige egenskaper som f.eks. fargelikhet, glanslikhet og hvordan fargen matcher fra forskjellige vinkler.

Alt dette settes sammen til en samlet score. Mange er happy med å velge fargen som har høyest samlet score. I de fleste tilfeller vil dette gå bra. I noen tilfeller kan man imidlertid velge å foreta en vurdering. Den menneskelige hjerne og det menneskelige øyet kan i noen tilfeller være bedre enn skanneren, sier han videre.

Helautomatisk blandemaskinen

– Når farge er valgt, overføres de nødvendige blandingsdata til den helautomatiske blandemaskinen. Det settes inn et blandebeger, og prosessen starter. Deretter går det meste av seg selv, understreker Bjørnstad.

– Alle blandingsfarger finnes i systemet. De fargene det går mest av finnes i store flasker. Flaskene finnes i fire forskjellige størrelser. Farger som brukes sjelden finnes i små flasker, farger som brukes ofte i store.

Fargene inneholder svevemiddel slik at de ikke bunnfeller. Maskinen henter de aktuelle fargene automatisk. Før de tilsettes blandingen ristes de. Dette går også automatisk. Som en sikkerhetsprosedyre rister systemet også opp alle fargene i løpet av natten. Når det begynner å bli lite av en farge, sier maskinen fra om dette. Fargene settes inn i en egen inngang på maskinen, og blir deretter ført til sin riktige plass - også dette helt automatisk. Flaskene er for øvrig laget av 50 prosent resirkulerbar plast.

Hvis blandingen foretas i et PPS beger kan man bare sette på lokket, og man er klar til sprøyting. Samtidig med at fargen er ferdigblandet, skriver systemet ut en etikett med alle nødvendige fargedata. Dette gir en bedre mulighet til å få brukt lakkrester, som er et annet viktig poeng. Systemet har en sensor som sjekker at det virkelig er beger på plass til å samle opp den ferdigblandete fargen, sier han videre.

Nødvendig med gode rutiner – Bruk av Irus Mix gir mulighet for vesentlige besparelser, både når det gjelder materialer og arbeidstid, fortsetter Bjørnstad. Ved automatisk lakkblanding kan man blande vesentlig mindre mengder enn ved manuell blanding. Dette betyr materialbesparelser og mindre ferdigblandet som man ikke får brukt.

Selve blandingsprosessen tar 7 – 10 minutter. Det er naturligvis viktig at dette ikke blir dødtid. Arbeidet må organiseres slik at den som skal blande lakk må ha andre arbeidsoppgaver i ventetiden. For eksempel sliping, annet forarbeid eller skanning av fargene på innkomne skader. Hvordan arbeidet organiseres er opp til det enkelte verksted. Det viktige er å utnytte tiden best mulig, og at høyt kvalifiserte lakkerer får utnyttet sin kompetanse best mulig.

Hva skjer i fremtiden?

– Jeg tror så absolutt Irus Mix har en fremtid her i Norge. Erfaringene fra de tre anleggene vi har her er meget gode. Maskinene fungerer meget godt, og systemet har fungert så godt som problemfritt.

Det kommer hele tiden nye oppdateringer av software, så vi kan si at maskinene blir bedre og bedre.

Vi har ingen planer for flere maskiner i markedet i år. Vi har imidlertid dialog med flere verksteder, og regner med at det kommer flere anlegg i 2025.

Verkstedets størrelse kan være en begrensende faktor. Det må være produksjon på et visst nivå for at man kan utnytte fordelene. Jeg vil gjette på at vi kan få ut ca. 10 anlegg i året i de kommende år, sier Ulf Bjørnstad til slutt. n

Her settes det tomme begeret inn. Deretter går resten av seg selv.

130 år siden den første serieproduserte bilen

Benz & Cie. startet produksjonen av verdens første serieproduserte bil for 130 år siden – Motor-Velociped var modellen. I jubileumsåret 2024 tar Mercedes-Benz Classic bilen tilbake på veien, og det i Sindelfingen, der fremtiden til Mercedes-Benz utvikles.

Tidligere i år fikk den 130 år gamle Benz Motor-Velociped en kjøretur på området til Mercedes-Benz fabrikken i Sindelfingen, som også er hjemmet til innovative Factory 56. Her tester Mercedes-Benz blant annet bruken av humanoide roboter i produksjonslogistikken, og det er et prosjekt som i dag er like innovativt som det utviklingen og produksjonen av den første serieproduserte bilen var for 130 år siden.

Mercedes-Benz-museet

Det var Mercedes-Benz Classic, i samarbeid med selskapets eget Classic Centre i Fellbach, som klargjorde Motor-Velociped før kjøreturen. Deres ekspertise, sammen med omfattende historiske dokumenter

og informasjon fra arkivene, sikret at nåtidens Velociped-tur var så tro mot de originale standardene som mulig. Motor-Velociped var tidligere utstilt ved Mercedes-Benz-museet, men har i jubileumsåret 2024 vært til stede på utvalgte arrangementer.

Ble en bestselger

Med sin lette konstruksjon markerte den innovative Benz Motor-Velociped et vendepunkt for bilindustrien i 1894.  «Etterspørselen etter dette kjøretøyet var bokstavelig talt overveldende. Det vi laget, ble solgt umiddelbart.» Slik husket biloppfinner Carl Benz det i et intervju i 1909.

Totalt ble det bygget rundt 1200 eksemplarer av modellserien ved Benz-fabrikken i Mannheim mellom 1894 og 1902. Modellen – kjent som

«Velo» i kortform – var den første serieproduserte personbilen i historien.

«De fineste innredninger og lanterner»

Benz & Cie. beskrev ytelsene til den suksessfulle bilen slik i 1894: «Velociped har en motor som kan yte 1,5 hestekrefter». To år senere ble følgende uttalt om topphastighet og kjøreegenskaper:  «Velociped kan tilbakelegge omtrent 20 kilometer på en time og overkomme stigninger på opptil 10 prosent på gode veier».

Prisen for bilen var 2.000 mark, og det var «inkludert de fineste innredninger og lanterner».

Pneumatiske dekk

Innovasjonstakten var høy. Fra 1896 og utover tilbød Benz kraftigere motorer og

Med slike annonser ble Motor­Velociped markedsført.

flere utstyrsmuligheter.

Som en luksuriøs versjon av Motor- Velociped, kom modellen Benz Comfortable med lengre karosseri, et

Benz Motor­Velociped med 1,5 hk motor fra 1894 kjøres ved Mercedes­Benz sitt anlegg i Sindelfingen i forbindelse med 130­årsjubileet i 2024.

tredje gir tilgjengelig mot ekstra kostnad, mer forseggjorte setetrekk, et bakovervendt barnesete og en sveiv for enklere oppstart. Ekstrautstyr inkluderte også pneumatiske dekk for bedre kjøreegenskaper.

Kontinuerlig utvikling

Bilkonseptet ble produsert som Benz Motor-Velociped frem til 1900, og som Benz Comfortable frem til 1902, og ble i disse årene kontinuerlig videreutviklet.

Ytelsen til den 1-liters ensylindrede motoren med vertikalt svinghjul økte, fra 1,5 hestekrefter i den første Benz

Velociped fra 1894, til 4,5 hestekrefter i Benz Comfortable fra 1902. Fra 1901 (3,5 hestekrefter) til 1902, økte ytelsen alene med imponerende 28,5 prosent.

Lisensproduksjon

Modellserien ble også en eksportsuksess. Det vises blant annet i den trespråklige bilbrosjyren på tysk, engelsk og fransk fra 1901.

I Frankrike ble «Velo» markedsført som «Éclair» («Lyn»).

I 1895 ga Benz lisens til det britiske ingeniørselskapet Arnold for produksjon av Motor-Velociped. «Arnold Motor Carriage» var en av de første britiske bilene. n

BILSELGERS RETT TIL Å UTBEDRE FEIL OG MANGLER

Et grunnleggende prinsipp i kjøpsretten er at selger har rett til å utbedre eventuelle mangler. Dette fremgår av forbrukerkjøpsloven (§§ 29 flg) og av kjøpsloven (§ 36).

I denne artikkelen behandles kun selgers utbedringsrett ved forbrukerkjøp, som reguleres av forbrukerkjøpsloven.

Selgers utbedringsrett går normalt foran kundens krav om heving eller prisavslag. For selger vil dette vanligvis bety store besparelser i forhold til alternativene heving og prisavslag.

Dette er en streng tidsfrist. I lovens forarbeider uttales det at selger likevel må få noe tid til å områ seg, for eksempel til å finne ut om det er snakk om en mangel, og hvor omfattende denne er.

Den korte tiden selger har på seg til å tilby utbedring, understreker viktigheten av å ta tak i reklamasjoner med en gang de kommer inn.

KRAV TIL UTBEDRING

Forbrukerkjøpsloven krever at selgers utbedring for det første skal skje uten

kostnad for kunden, for det andre uten vesentlig ulempe for kunden og for det tredje innen rimelig tid.

At utbedringen skal skje uten kostnad, betyr at man ikke kan kreve kunden for betaling for utbedringsarbeidet eller delene som brukes. Dette følger av at utbedringsarbeidet jo skjer fordi bilen har en mangel, og dette skal ikke kunden lastes for. Kunden kan heller ikke belastes med kostnader til transport av bilen til selgers verksted. Dersom kunden bor langt unna selger, kan transportkostnadene bli høye, men dette er altså selgers problem.

Et alternativ i en slik situasjon, er at selger engasjerer et lokalt verksted til å foreta utbedringen på sine

vegne. Dersom selger velger å la noen andre foreta utbedringen, bør dette følges opp nøye, slik at utbedringen ikke tar for lang tid.

Vi ser av og til at slike saker kan bli litt «stemoderlig» behandlet når verkstedet ikke har noe eget kundeforhold til kunden.

LØSES PÅ ANNEN MÅTE

Utbedringen skal videre skje «uten vesentlig ulempe», som det heter i loven. Dette innebærer at kunden må akseptere noe ulempe for at selger skal være i stand til å utføre utbedringen. Det å akseptere noe ulempe er en konsekvens av at kunden har medvirkningsplikt.

Kunden vil som regel være nødt til å

akseptere at bilen må bringes en rimelig kjørestrekning til selgers verksted, og tilsvarende etterpå hentes.

Kunden må også akseptere at transportbehovet må løses på en annen måte mens bilen er på verksted.

RIMELIGHETSVURDERING

I vurderingen av om utbedringen kan skje uten vesentlig ulempe for forbruker, skal det etter endringene i forbrukerkjøpsloven legges vekt på om selger for egen regning stiller en lånebil (erstatningsgjenstand) til rådighet for forbruker, dersom det fremstår rimelig ut fra forbrukers behov.

Det skal gjøres en helhetsvurdering, hvor lengden på tidsrommet man må være uten bil er sentral i vurderingen. Tidligere var regelen at dersom forbruker er avskåret fra å bruke bilen i mer enn en uke, kan man ha krav på lånebil. Nå skal det altså gjøres en helhetsvurdering, men den tidligere praksisen gir likevel fortsatt veiledning for rimelighetsvurderingen.

I lovens forarbeider heter det at det må kunne kreves at lånebilen «fyller det samme eller tilnærmet samme formål som salgsgjenstanden». Det heter imidlertid videre at kunden «kan ikke kreve at erstatningsgjenstanden på alle måter skal være identisk med» kundens egen bil.

RIMELIG TID

Endelig skal utbedringsarbeidet utføres «innen rimelig tid». Hva som er rimelig tid, må vurderes konkret. Noen fast tidsfrist er ikke mulig å sette. Relevante momenter vil kunne være hvor mye feilsøking som må til, hvorvidt det må bestilles deler, og hvor komplisert utbedringsarbeidet er. Det vil være relevant å se hen til hva som er vanlig tidsbruk for denne type arbeider i bransjen.

BRUKTE DELER

Det er verdt å merke seg at det kunden har krav på, er utbedring opp til kontraktsmessig vare. Dette betyr at kunden ikke kan kreve at det brukes nye deler. Ved utbedringsarbeider på eldre biler, må kunden akseptere at selger bruker deler som har tilsvarende alder og kjørelengde som den delen som byttes ut.

UTBEDRINGSFORSØK

I tillegg til at det stilles krav til hvordan utbedringen skal skje, er det begrens-

«Selgers utbedringsrett går normalt foran kundens krav om heving eller prisavslag.»

ninger på hvor mange utbedringsforsøk selger får. Dette er egentlig en konkretisering av kravet om at utbedringsprosessen ikke skal være til vesentlig ulempe for kunden.

Etter de siste endringene i forbrukerkjøpsloven, har selger nå som hovedregel ett forsøk på å rette samme mangel. Det vil likevel kunne gis flere forsøk dersom dette er rimelig.

Loven legger også her opp til at det skal gjøres en helhetsvurdering, hvor det skal legges vekt på varens type og verdi, og mangelens art og betydning.

Forarbeidene til loven sier at det ikke skal være en høy terskel for at selger får rett til å gjøre ytterligere et forsøk på å rette mangelen, da biler i de aller fleste tilfeller vil være «særlig komplekse og kostbare varer», og det ofte vil være rimelig at selger får flere forsøk på å avhjelpe mangelen.

Dette vil gjelde for biler kjøpt (brukt eller ny) etter at endringene i loven trådte i kraft (01.01.2024).

SAMME MANGEL

Disse vurderingene gjør at man må være bevisst på hva som faktisk er et utbedringsforsøk. Det betyr for eksempel at man ikke ukritisk kan telle antall verkstedbesøk. Feilsøk er ikke utbedring. Det anbefales å være tydelig i forhold til kunden med hensyn til når det kun er foretatt feilsøk.

I praksis betyr det at dette bør formidles skriftlig. For det andre gjelder dette kun ved utbedring av samme mangel. Ofte vil en i praksis si at dersom symptomene er de samme, er det samme mangel. Dersom selger

kan dokumentere at det rent faktisk likevel dreier seg om ulike mangler, er imidlertid erfaringen at dette blir akseptert.

Konsekvensen av at selger har brukt opp sine utbedringsforsøk, er at kunden kan kreve prisavslag eller heving. Dette forutsetter imidlertid at vilkårene for prisavslag og heving er oppfylt.

FRATAS UTBEDRINGSRETTEN

Ikke sjelden opplever selgere at kunden har fått en mangel utbedret av et annet verksted, og så krever at selger refunderer denne verkstedregningen.

Dersom selger ikke har oppfylt betingelsene for utbedringsretten som ovenfor er gjennomgått, er det ingen tvil om at selger må akseptere et slikt erstatningskrav fra kundens side.

Mer tvilsomt er det i de tilfeller der kunden ikke har gitt selger muligheten til å utbedre, men har gått rett til et annet verksted. Ettersom kunden i disse tilfellene har fratatt selger den utbedringsrett han har etter loven, kunne en tenke seg at kunden ikke kan kreve at selger skal refundere verkstedregningen.

Slik er det imidlertid ikke vurdert av Forbrukerklageutvalget. Utvalget har fastslått at i slike saker er det klart at kunden ikke kan kreve prisavslag eller heving, men mener likevel at kunden kan kreve erstatning.

Denne forståelsen harmonerer også med lovens ordlyd: det står der at selgers utbedringsrett avskjærer kundens krav om heving eller prisavslag. Det står ikke at erstatningskrav avskjæres.

RIMELIGERE

Det er imidlertid ikke uten videre slik at hele regningen fra det utførende verkstedet kan kreves erstattet. Kunden har en tapsbegrensningsplikt: hadde han latt selger foreta utbedringen, ville dette i de fleste tilfeller blitt rimeligere.

Selgers erstatningsplikt begrenses i slike tilfeller derfor til hva det ville kostet selger å utføre utbedringen selv. Kunden kan også få problemer med å dokumentere at det faktisk forelå en mangel. Bilen er jo allerede utbedret, og eventuelle defekte deler kan være kastet. Også kunden vil derfor som regel være tjent med at selger får benytte seg av sin utbedringsrett. n

HÅNDTERING AV REKLAMASJONER VED BILKJØP

Kort guide for håndtering av reklamasjoner ved bilkjøp tar for seg en standard reklamasjon fra forbruker over kjøp av ny- eller bruktbil på grunn av påstått mangel.

Guiden viser til hovedreglene for hvordan slike reklamasjoner skal håndteres etter forbrukerkjøpsloven, slik forbrukerkjøpsloven lyder fra og med 1. januar 2024. For kontrakter inngått før dette tidspunktet, vil loven slik den gjaldt frem til 1. januar 2024 gjelde. Disse forholdene vil guiden ikke omhandle. Husk at kunden kan ha rettigheter

etter både forbrukerkjøpsloven og garantier.

Selv om garantien ikke gjelder lenger, kan kunden ha rettigheter etter forbrukerkjøpsloven. Forbrukerkjøpslovens rettigheter for forbruker kan man ikke avtale seg bort fra. Man kan imidlertid avtale bedre rettigheter for forbruker enn hva som fremkommer av forbrukerkjøpsloven.

ER DET REKLAMERT I TIDE?

Kunden må reklamere til selger «innen rimelig tid» etter at han eller hun oppdaget, eller burde ha oppdaget, mangelen. Rimelig tid kan aldri være kortere enn 2 måneder fra det tidspunktet da forbruker faktisk oppdaget mangelen. Uansett må kunden alltid reklamere innen 5 år regnet fra leveringsdatoen.

Dersom det viser seg at det er reklamert for sent i forhold til «rimelig tid» eller 5 års fristen, kan reklamasjonen avvises.

HAR FORHANDLEREN

ANSVAR FOR MANGELEN?

Hva som er en mangel ved forbrukerkjøp, er regulert i forbrukerkjøpsloven kapittel 4.

Kunden må kunne vise til at det er noe galt med bilen. Dette er særlig

problematisk dersom mangelen er periodisk. I henhold til alminnelige bevisregler, er det forbruker som har bevisbyrden for at det foreligger en mangel. Dersom kunden ikke klarer å vise hva som er galt, og dersom forhandleren selv heller ikke klarer å påvise noe feil, foreligger det per definisjon ingen mangel, og reklamasjonen kan avvises.

Dersom det foreligger en beviselig feil, må det undersøkes om det er snakk om en mangel som forhandleren har ansvar for.

Da må følgende vurderinger gjøres: Et avvik fra kjøpsavtalen er en mangel. Sjekk avtalen inkludert utstyrsliste, og dessuten hva som ble lovet/beskrevet i annonsen og eventuell tilstandsrapport.

IKKE I SAMSVAR

Avvik fra det kunden har grunn til å forvente av bilen er også en mangel. Dersom det er snakk om feil som er noe man måtte regne med/forvente for en bil av denne alder, kjørelengde og pris med videre, er det ikke snakk om en mangel i forbrukerkjøpslovens forstand.

Mangelen må kunne tilbakeføres til en svakhet som forelå ved levering for å være en reklamasjonsberettiget mangel. Det er ingen forutsetning at svakheten var synlig ved levering (skjulte mangler).

Dersom deler som er ment å vare lenger ryker, vil det fort være snakk om en mangel forhandleren er ansvarlig for, med mindre det dreier seg om feil bruk, mangelfullt vedlikehold eller ytre påvirkning.

Det er også en mangel dersom bilen ikke er i samsvar med det forhandleren har opplyst om, eller dersom forhandleren ikke har opplyst om forhold forhandleren burde kjenne til og som kunden hadde grunn til å få. Et praktisk viktig tema er her hvilke skader forhandleren plikter å opplyse om.

BEVISBYRDEN

Forhandleren må altså vurdere feil som nå er ved bilen opp mot de kriteriene som er redegjort for ovenfor. Dette er en bilfaglig vurdering. Det er kunden som har bevisbyrden for at det foreligger en mangel som kan tilbakeføres til en svakhet som forelå ved leveringen, og ikke skyldes etterfølgende forhold som brukerfeil,

manglende vedlikehold eller ytre påvirkning. Merk likevel at etter endringene i forbrukerkjøpsloven er det forhandleren som har bevisbyrden for at mangelen ikke kan tilbakeføres til en svakhet som forelå allerede ved levering de første to årene etter overlevering (omvendt bevisbyrde).

HVA HAR KUNDEN KRAV PÅ?

Kunden kan kreve:

n Utbedring

n Omlevering (nybilsalg)

n Prisavslag

n Heving (med mindre mangelen er uvesentlig)

n Og/eller erstatning (for påregnelige økonomiske tap som har sin årsak i mangelen og som er dokumentert av kunden)

Selv om forbrukeren verken krever retting eller omlevering etter loven, kan selgeren tilby retting eller omlevering. Dersom selgeren sørger for slik retting eller omlevering i samsvar med loven, kan forbrukeren ikke kreve prisavslag eller heving av kjøpet.

Utbedring må skje uten vesentlig ulempe for kunden, uten kostnad for kunden (for eksempel til transport av bilen til verksted) og innen rimelig tid.

Etter de siste endringene i forbrukerkjøpsloven har selger nå som hovedregel ett forsøk på å rette samme mangel. Det vil likevel kunne gis flere forsøk dersom det er rimelig at selger får et nytt forsøk.

Loven legger opp til at det skal gjøres en helhetsvurdering, hvor det skal legges vekt på varens type og verdi og mangelens art og betydning.

Forarbeidene til loven sier at det ikke skal være en høy terskel for at selger får rett til å gjøre ytterligere et forsøk på å rette mangelen, da biler vil være «særlig komplekse og kostbare varer» og det normalt vil være rimelig at selger minimum får to forsøk på å avhjelpe mangelen.

Dersom forhandler har «brukt opp» sine utbedringsforsøk (feilsøking er ikke utbedringsforsøk) på samme mangel, kan han i utgangspunktet ikke kreve ytterligere utbedringsforsøk.

Da kan kunden kreve prisavslag eller heving, om vilkårene for dette er til stede. n

Hvem eier bilen?

Nå kan merkeforhandlere­ og verksteder bestille eieroversikt som egen fil fra OFV. (Illustrasjonsfoto: OFV)

Én ting er å vite hvor mange biler det er av «ditt merke» der du driver din bilforretning eller verksted. Men vet du også hvem som eier bilen, så kan du målrette både kampanjer og tilbud, service- og verkstedtjenester direkte mot bilens eier.

Nye bilmerker og modeller er ikke lenger en overraskelse – de kommer som perler på en snor. Mange av dem med et pris- og utstyrsnivå så likt, at valget for bilkjøpere blir stadig vanskeligere.

I dette bildet skjerpes konkurransen – kampen om kundene – mellom bilimportører, bilforretninger og verksteder kraftig. Da er det å ha god oversikt over hvor mange og hva slags biler som finnes i eget salgs- og forretningsområde nærmest avgjørende. Både for å holde på eksisterende kunder, men ikke minst for å få nye og utvide kundegrunnlaget. Enten det handler om bilsalg eller ulike verksted- eller servicetjenester.

Eieroversikt som egen fil

– Vi vet at svært mange, på en enkel måte, har ønsket å kunne hente informasjon om hvem som eier bilene i det salgsdistriktet man opererer. Nå lanserer vi dette som en ny bestillingstjeneste, og man vil da få tilsendt oversikten som en egen fil.

I første omgang er dette en tilleggstjeneste for merkeforhandlere- og verksteder. Filen inneholder en oversikt over alle eiere av det eller de konkrete bilmerkene man forhandler eller har i sin verkstedtjeneste, fordelt på ulike modeller i eget salgsdistrikt, sier salgog markedsdirektør Laila Mikalsen i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

– Ut fra foreløpige tilbakemeldinger tror vi mange i bilbransjen vil glede seg

over å få denne muligheten. En detaljert oversikt over hvem som eier de bilmerkene og modellene man til daglig jobber med, gir en god mulighet til å intensivere og utvide egen forretningsvirksomhet og skaffe seg et konkurransefortrinn, sier hun.

Skal inn i OFV Statistikk

På sikt er tanken at tjenesten skal bygges inn som en del av verktøyet OFV Statistikk, som er Norges mest omfattede statistikkverktøy for alle kjøretøygrupper i Norge. Databasen oppdateres daglig, og avhengig av tilgang åpner verktøyet for store mengder nøkkelinformasjon om alt som ruller på norske veier. Enten du er ute etter oversikt for ditt distrikt, ditt fylke eller hele landet.

Opplysningsrådet for veitrafikken

Wergelandsveien 1-3, 0167 Oslo

Telefon: 24 11 12 30

E-post: firmapost@ofv.no

Klart for en knallhard sluttspurt

Årets siste måned byr på en knallhard sluttspurt i norsk bilbransje.

Som i 2023, ender nybilsalget i 2024 ganske sikkert langt under toppårene 2021 og 2022. Men kanskje kan kommende rentekutt og en viss økonomisk lysning gi bilsalget ny fart i året som kommer.

Inn mot siste uken av oktober, lå nybilsalget på rundt hundre tusen førstegangsregistrerte nye personbiler. Etter to år med rekordhøye registreringstall med over 170 000 nybilregistreringer, endte 2023 opp med snaut 127 000 nye personbiler. Kraftig prisvekst og en serie med renteøkninger bidro til økonomiske utfordringer som gjorde at mange satte nybilkjøpet på vent – noe som fortsatte inn i 2024. Utsikter til en noe bedre kjøpekraft i tiden som kommer, kombinert med et bredt utvalg av biler med et prisnivå som passer mange, kan gi nybilsalget et løft inn i 2025.

Jevnt bruktmarked

I fjor holdt bruktmarkedet omtrent samme nivå som i 2022, og nesten 507 000 personbiler skiftet eier. Ved månedsskiftet oktober/november lå antall eierskifter litt under fjoråret, og de siste fem årene har det i gjennomsnitt vært 75 000 eierskifter i årets to siste måneder. Om november og desember i år får et tilsvarende gjennomsnitt, så kan det peke mot i underkant av 500 000 eierskifter i 2024.

Elbiler for alle penga

Kilde:

Elektrifiseringen av bilparken har fortsatt med god fart i 2024. Mens fjoråret ga en elbilandel på over 82 prosent av alle nye personbiler, så var andelen ved inngangen til november i år nesten 89 prosent. Også i personbilbestanden totalt øker andelen elbiler raskt – samtidig som det blir stadig færre bensin- og dieselbiler. Nå utgjør elbilandelen i kjøretøybestanden rundt 27 prosent, og i september var det for første gang i historien flere elbiler enn rene bensinbiler. Altså hvis man ikke teller med hybrider og ladbare hybrider.

Fall i omsetningsverdien av nye personbiler

I tredje kvartal ble det i Norge handlet nye personbiler til en verdi av 17 milliarder kroner. Det er 200 millioner kroner mer enn verdien av nybilsalget i samme periode i fjor – men hele 4,1 milliarder kroner lavere enn i årets andre kvartal.

I tredje kvartal ble det totalt registrert 30 529 nye personbiler, det er 8 436 færre enn i forrige kvartal.

Omsetningsverdien av nye personbiler etter tredje kvartal i 2024 var på 50,4 milliarder kroner – en nedgang på 3,9 milliarder kroner sett opp mot samme periode i fjor. Det kommer frem i OFV Verdirapport, en kvartalsrapport som følger verdien av det norske nybilmarkedet gjennom året.

Kilde: OFV statistikk

SAMARBEIDSPARTNERE

NBF har inngått en rekke gunstige avtaler til benyttelse for medlemsbedriftene. Les mer på www.nbf.no under «medlemskap»

MILJØFOKUS

BIL

Miljøfokus bil er et tilbud til NBFs medlemmer som vil bli Miljøfyrtårn

Phonero gir rabatt til medlemsbedrifter på telefonitjenester.

KrediNor gir gratis medlemskap, gunstige vilkår for inkassobehandling, kostnadsfri deltakelse på dagskurs og advokatrådgivning.

Net Power HMS-system for alle som arbeider med helsefarlige stoffer. Med Workplace Safety får du tilgang til markedsledende funksjoner for stoffkartotek, SDS-databaser, eksponeringsregister, risikovurdering av arbeidsoperasjoner, substitusjonsverktøy med mer.

Norsk Gjenvinning AS NBF har inngått en rammeavtale med Norsk Gjenvinning AS. Alle NBFs medlemmer får 20 % rabatt på standardpriser.

Haavind gir juridisk bistand med gruppeunntaket for bilbransjen, dessuten i forhold til kontrakter, skatt- og avgiftsrett, generasjonsskifte, salg av bedrifter, fast eiendom og entrepriserett og prosedyre for alle domstoler.

Som medlem i NBF får du 25% rabatt på Bård - styreportal.

Blostrupmoen Norge er ledende innen leveranse av hjertestartere og førstehjelpskurs. «Så langt har våre kunder bidratt til å redde minst 50 liv.»

20 - 40 % rabatt for NBFs medlemmer. Høvik Hørsel forebygger og behandler hørselsskader med audiologiske tjenester og produkter.

KIWA – Alltid den beste kvaliteten. Ledende leverandør av testing, inspeksjon, sertifisering og kurs.

Advokatfirmaet CLP har varehandel som ett av sine viktigste fagområder, og har flere ganger blitt kåret til Norges beste advokatfirma innenfor varehandel. CLP har omfattende erfaring med arbeid for bilbransjen.

Drive gir 10% rabatt på bilbransjens egne prosessverktøy, Drive Dealer.

BUS gir NBF-medlemmer rabatt på produktene BUSkvalitet, BUSpek og BUStest.

OFV tilbyr NBFs medlemmer bedre betingelser og gode rabattordninger på mange av OFVs produkter, som for eksempel Miljøplakaten (alltid oppdatert).

Kreditorforeningen gir gratis medlemskap og gunstige vilkår for inkassotjenester.

AXACTOR gir rabatt innen bedriftsrådgivning, betalings- og kredittjenester og administrativ fakturaoppfølging.

Telenor gir rabatt på fasttelefoni, mobiltelefoni, og på bredbånd for både bedrifter og de ansatte i medlemsbedriftene.

Motivati – leverandør av tjenester for å jobbe godt med arbeidsmiljø. Blant annet motivasjonsanalyse og medarbeiderundersøkeler.

Norges Bilbransjeforbund

FORBUNDSSTYRET

STYRELEDER: SVEIN ARILD JOHNSGÅRD

Sulland Gruppen AS Postboks 4064, 2306 Hamar  Mobil: 917 02 550

E-post: saj@sulland.no

NESTLEDER: KARSTEIN AHLIN

Volvo Norge AS Postboks 103 Alnabru, 0614 Oslo Mobil: 971 02 071

E-post: karstein.ahlin@volvo.com

FRODE NETELAND

Norsk Scania AS Postboks 143 Skøyen, 0212 Oslo Mobil: 970 32 632

E-post: frode.neteland@scania.com

HELGE ELLINGSEN

Kverneland Bil AS Vestre Svanhomen 9, 4313 Sandnes Mobil: 480 33 784

E-post: helge.ellingsen@kvernelandbil.no

STEN MAGNE ANDREASSEN

Bilskadesenteret Tromsø AS Postboks 3309 Grønnåsen, 9275 Tromsø Mobil: 991 59 155

E-post: sma@bokas.no

GEIR HOFF

Mekonomen Company Bilverksted AS Innspurten 9, 0663 Oslo Mobil: 924 25 175

E-post: geir.hoff@mekonomencompany.no

PER-KRISTIAN JONASSEN

Bertel O. Steen Detalj AS Postboks 52, 1471 Lørenskog  Mobil: 922 18 384

E-post: jonassen@bos.no

ANITA JACOBSEN

Teknisk Bureau AS Postboks 6150, 9291 Tromsø  Mobil: 957 06 100

E-post: anita.jacobsen@tbureau.no

FRODE HEBNES

Bilia Norge AS Drammensveien 213, 0281 Oslo Mobil: 993 21 927

E-post: frode.hebnes@bilia.no

JANNE KITTILSEN

Borgar Kittilsen Verksted AS Hother Bøttgersgate 16, 3725 Skien Mobil: 916 35 336

E-post: janne@borgarkittilsen.no

Bilbransjens MARKEDSTORG Motordeler

Sørlandets Sylinderservice ble etablert i 1947. Vi har motordeler til det aller meste, fra verdens ledende leverandører. Du finner oss i Norsk Bildelkatalog.

Sørlandets Sylinderservice AS Barstølveien 24A, 4636 Kristiansand Tlf: 97555080

E-post: post@sylinderservice.no Web: www.sylinderservice.no

Norges Bilbransjeforbund

VÅR EKSPERTISE - DIN RESSURS

Ta kontakt når du trenger det!

LEDER

STIG MORTEN NILSEN

Adm. dir.

) 911 77 890

* smn@nbf.no

KOMMUNIKASJON, POLITIKK OG REKRUTTERING

EGIL

STEINSLAND

Kommunikasjonssjef )994 85 268

* egil.steinsland@nbf.no

IDA KRAG Leder næringspolitikk ) 916 40 110

* ida.krag@nbf.no

JURIDISKE SPØRSMÅL OG RÅDGIVNING

HANS TORE HAGLAND

Advokat, forhandlingssjef

Personal/tariff ) 930 32 593

* hans.tore.hagland@nbf.no

MIA CECILIE LINDSTAD

Advokat

Kundesaker ) 982 06 212

* mia.lindstad@nbf.no

BRANSJESPØRSMÅL OG RÅDGIVNING

KNUT MARTIN BREIVIK

Områdeleder, fagsjef nyttekjøretøy ) 915 46 120

* knut.martin.breivik@nbf.no

KNUT OLE MAGISTAD

Fagsjef servicemarked, skade og lakk ) 901 20 330

* knut.ole.magistad@nbf.no

VIDAR

HALBY

STRANDE

Fagsjef rekruttering og kompetanse ) 908 39 383

* vidar.strande@nbf.no

AINA BEATE KALLAK

Advokat Personal/tariff ) 984 73 705

* aina.kallak@nbf.no

HEIDI

CHR. LUND

HMS- og kvalitetssjef ) 926 52 464

* heidi.lund@nbf.no

ERIK RAMELOW LILLEJORD

Direktør økonomi og forretningsstøtte ) 958 42 632 * erl@nbf.no

Postadresse:

Norges Bilbransjeforbund, Pb. 5486 Majorstuen, 0305 Oslo

MARINA MARCUSSEN

Medlemskonsulent ) 947 95 429

* marina.marcussen@nbf.no

E-post: firmapost@nbf.no

Telefon: 22 54 21 00 Nett: www.nbf.no

ANNONSESALG

ASBJØRG HARSTAD ANTONSEN

Annonseansvarlig 982 23 813

* asbjorg.harstad. antonsen@nbf.no

TONE MOLVÆR BERSET

Advokat

Kundesaker ) 997 49 873

* tone.berset@nbf.no

TORE RYLANDER

Fagsjef bilsalg ) 918 68 830

* tore.rylander@nbf.no

KITTY STORSVEEN

Medlemskonsulent ) 982 23 817

* kitty.storsveen@nbf.no

Besøksadresse: Næringslivets Hus, Middelthunsgate 27, 0368 Oslo

TORE LILLEMORK

Seniorrådgiver Regulatoriske forhold ) 900 84 293

* tore.lillemork@nbf.no

INGRID MEDLAND

Markedsansvarlig ) 976 58 689

* ingrid.medland@nbf.no

Norges Bilbransjeforbund

Her er to av våre unike verktøy, kun for medlemmer:

TIMESELVKOSTMODELLEN

n Gir små og mellomstore verksteder bedre oversikt over egen kostnadsstruktur

n Gir et bedre grunnlag for å sette riktig debiteringspris

n Gir godt grunnlag for forhandlinger med forsikringsselskaper

BÆREKRAFTSGUIDEN

n Gir deg som NBF-medlem viktige brikker i ditt bærekraftsarbeid

n Inneholder forklarende tekster og praktiske eksempler

n Maler som hjelper medlemmene i gang

AUTOMATISER FARGER SOM ALDRI FØR

HELAUTOMATISK MIKSEMASKIN

Håndfri, svært rask fargeblanding og høy nøyaktighet med nye

Axalta Irus Mix

Å blande farger er ofte en stor flaskehals i alle verksteder. Men ikke nå lenger. Med nye Axalta Irus Mix – den håndfrie, raskeste helautomatiske blandemaskinen på markedet – kan du øke hastigheten på gjennomstrømmingen uten å gå på kompromiss med fargenøyaktigheten. Så enkel å bruke at hvem som helst kan betjene den til å frigjøre lakkererne til mer lønnsomme oppgaver.

Les mer: refinish.axalta.eu/Axalta-Irus-Mix-no