Misjonstidende nr. 4/2010 by Det Norske Misjonsselskap

april 2010 165. årgang

aktuelt om misjon og kirke

”Han gikk fra oss for å komme til oss”

Utgitt av Det Norske Misjonsselskap

innhold

(NMS) Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon 51 51 61 00 Telefax 51 51 61 61 E-post: misjonstidende@nms.no www.nms.no Redaksjonen: Generalsekretær: Kjetil Aano Redaktør: Eivind Hauglid (eha@nms.no) Redaksjonssekretær: Marit Rødland (60 %) (mro@nms.no) Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus (80 %) (san@nms.no) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (50 %) (ims@nms.no) Abonnement: Tlf. 51 51 61 00 infosenter@nms.no Årsabonnement kr 380,Studenter kr 190,Utlandet utenom Skandinavia kr 440,(med fly kr 540,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 380,Bankgironr.: 8220 02 85030 Annonser: Halsne Reklame & Media tlf 51 31 57 00 Dette bladet er trykt på svanemerket, klorfritt og resirkulert papir hos Bryne Stavanger Offset AS.

faste spalter

Kjære lesar

Utgangspunkt

Nistepakken

Bønnesiden

Fritt fram

han. Les om Odd Bjørn

Misjonærkontakten

Rundturen

Kryssord

Nytt

NMS U-sidene

Han kuttet ut Gud,

men Gud kuttet ikke ut Næss og hans veg tilbake til kristen tro.

forsideillustrasjon: oscar jansen

i dette nummer

4 6 8 11 14 16 20 22 24 27 40

norge: Kuttet ut Gud – men Gud kuttet ikke ut Odd Bjørn kamerun: Liv og død, hand i hand mali: Fra fem til femten mali: Når målet ikke er mål norge: Påske brasil: Rik og fattig, men blikket er festet på Jesus norge: Alle er brødre etiopia: Ansikt til ansikt lausanne: Å synge Herrrens sang i fremmede land norge: Kirkemedlemmer for Misjonsselskapet norge: ”Syden” på Åpta

I Kamerun går li-

I 18 år er det blitt

vet og døden hand i

arrangert fulanistevne

hand. Les om Lucie

Rallyløpet Buda-

Jørgen Edvin

pest-Bamako gikk ikke

Nilssen var misjonsle-

i Mali. I starten var det

helt som ønsket for

ge og ”altmuligmann”

som vart hiv-smitta

en gruppe på fem fula-

”Big Hans” og ”Mc Gy-

som dro til Kina i 1902.

fordi mannen ho

nier som kom til stev-

ver”. Men de ble likevel

16 år senere var han

skulle gifte seg med

net, og nå er det 115!

med på grunnsteins-

tilbake i Norge som

”gløymde” å fortele at

nedleggelse for skolen

NMS sin generalse-

han hadde aids.

de hadde samlet inn

kretær. Han etterfulgte

penger til.

Lars Dahle.

kjære lesar

helsing frå redaktøren

Som misjonær i Thailand var eg ofte på tur. Leir

det slik: På ein misjonstur får ein oppleve det same

var t.d. ein viktig del av arbeidet til den lokale kyr-

som turistar flest, men så får ein det lille ekstra, -

kjelyden eg arbeidde i. Då reiste vi enten langt ut

ein treff menneske og får vitje stader som turistar

på landet eller til sjøen. Av og til arrangerte også

ikkje får. Ein får møte med kristne brødre og søstre

kyrkjelyden turar til nærliggande parkar på søn-

eivind hauglid

dags ettermiddag etter gudstenesta. Dette er turar

i ei ung kyrkje. Ei dame (over 70 år gammal) som var med på ein tur for fleire år sidan, sa det slik et-

eg minnast med glede. Ein vert kjent med kvarandre på ein

ter at ho hadde vore med på ei lokal gudsteneste: “I heile

annan måte når ein kjem ut frå benkeradene!

mitt liv har eg høyrt om at vi er søsken i Kristus, - i dag har

Nå vil Misjonstidende, i samarbeid med Ravinala Reiser AS,

eg opplevd det.” Vil du vere med til Smilets land? (Sjå infor-

arrangere ein lesartur til Smilets land. Thailand er eit flott

masjon på side 31).

land og det er flotte menneske som bur der.

Når dette bladet er i ei postkasse nær deg, er over 400 på tur

Vi trur at ein slik tur kan gi mange positive ringverknader.

til Bergen og ekstraordinær generalforsamling. Ver med og

Ein får kunnskap og informasjon om kultur og folk i ein an-

be om gode vedtak til beste for organisasjonen og for våre

nan verdsdel. Like viktig vil det vere å bli kjent med ei ung

søsken i trua rundt omkring i verda.

kyrkje som NMS har vore med på å etablere. Eg plar seie

God påske!

misjonstidende 4 - 2010

Kuttet ut Gud

– men Gud kuttet ikke ut Odd Bjørn –

Odd Bjørn Næss ba Fadervår hver kveld som barn. Så kuttet han ut Gud. Men han slet med å komme bort fra Fadervår. tekst: mar it rødland foto: torbjørn vidnes, str and menighetsblad

n o r g e : – Jeg var fullt og helt overbevist om at det ikke fantes noen Gud. Jeg klarte ikke å tro. Og for meg var det helt greit. Jeg levde et godt liv og hadde det helt fint! Slik forteller lensmannen i Strand og Forsand, Odd Bjørn Næss, til Misjonstidende. Godt liv uten Gud

– Jeg har alltid hatt et godt liv, sier

misjonstidende 4 - 2010

Odd Bjørn videre. – Jeg har alltid fått av livet. Men så, i godt voksen alder, var det som om noe manglet, selv om jeg i grunnen hadde alt. Næss forteller at konen hans, Torhild, var kristen da de var kjærester. De hadde pratet mye om hvordan det ville være at den ene var kristen og den andre ikke, og de kom etter en stund fram til at det kom sikkert til å bli vanskelig. Derfor bestemte de seg for å gjøre det slutt. Men etter en tid seiret kjærligheten, og de giftet seg likevel.

– Det at hun var en stødig kristen, var nok med på å få leet meg over, også, smiler Odd Bjørn. Han var veldig forelsket i henne, og siden hun også gjerne ville at han skulle bli kristen, ba han en bønn til Gud, – hvis det nå var slik at han likevel fantes. Den var slik: ”Gud, nå må du gi meg et tegn, slik at jeg blir overbevist om at du finnes!” – Men jeg fikk ikke noe tegn, i alle fall ikke som jeg klarte å oppfatte. Dermed stod det klart for meg: Det fantes ingen Gud.

Påske

t På skiturene synes jeg det er godt å nytte anledningen til å be, sier Odd Bjørn.

Alpha-kurs

Etter omlag 30 års fartstid sammen med fruen, spurte hun en dag om han kunne tenke seg å være med henne på Alpha-kurs. – Min kone er et flott menneske. Hun har alltid respektert meg for mine valg. Jeg tenkte at jeg jammen skulle bli med henne på et slikt kurs, om det kunne glede henne. – Gi meg ett år, så blir jeg med deg, svarte jeg. – For jeg tenkte at jeg ville møte forberedt til dette kurset. Jeg ville bruke dette året til å lese litt i Bibelen, slik at jeg visste litt mer om hva dette gikk ut på. Jeg spurte en dame jeg visste var kristen om hva hun ville anbefale meg å lese i Bibelen. – Begynn med Det nye testamentet (NT), svarte hun. Siden hun anbefalte NT, begynte jeg selvfølgelig med Det gamle testamentet (GT), – på første blad i Bibelen. – Nå forstår jeg hvorfor hun anbefalte meg å begynne i NT, men jeg forstod ikke det da. Etter hvert som jeg leste meg utover i GT, fant jeg mange motstridende ting, syntes jeg. Men jeg prøvde å tenke på hva som var hovedbudskapet i disse bøkene. Etter en tid kom jeg fram til at det var budskapet om de gode kreftene.

Gode historier

Selv om Odd Bjørn syntes det var mye rart i GT som ikke helt hang i hop, så likte han veldig godt historiene. Da året var omme, hadde han lest ut hele Bibelen. Og historiene talte til ham. – Da vi skulle på den første kvelden av Alpha-kurset, husker jeg at jeg følte meg vel forberedt. Jeg husker også at jeg tenkte: Nå må jeg huske å være litt snill med disse lederne. Jeg følte meg rimelig godt forberedt, ser du. Men lederne var flinke. De lot meg komme med alle de tingene jeg hadde tenkt på, alt det jeg syntes var selvmotsigende. Jeg fikk være meg selv. Og det var det jeg likte så godt med Alpha, lederne var gode til å lytte. De verken avviste eller fordømte meg når jeg kom med alle argumentene mine.

Fant fram

Etter hvert som kurset skred fram, ble Odd Bjørn overbevist om det han aldri hadde tenkt han skulle bli overbevist om. Han følte at historiene og ordene fikk liv, og han trodde på dem.

– Påsken er spesiell, synes Odd Bjørn Næss. Da gikk jo Jesus fra oss. Hvorfor måtte han gjøre det? Jo, for å komme til oss! De tolv disiplene ble for lite, han skulle deles på alle. Hvordan kunne det skje? Det kunne skje ved Den Hellige Ånd. Nå er Han hos oss alle. Har vi Den Hellige Ånd, har vi også kontakt med Ham, sier Odd Bjørn, og legger til: – Når vi har så mye godt å strekke oss etter, gjør det noe godt med oss. Det har jeg opplevd. Jeg får lyst til å være et godt menneske, og trene i å strekke til. Men jeg blir aldri feilI påsken fri… Livet jeg lever nå er gikk Jesus ikke så forskjellig fra det jeg levde før jeg ble krisfra oss. ten. Nå har jeg likevel Hvorfor? noe mer å strekke meg Jo, for å etter. Men jeg kjenner godt at jeg ikke er noen komme verdensmester, altså.

– Jeg har tenkt på det slik at dersom vi søker Gud i god mening, så har vi en som passer på at vi finner fram, sier Odd Bjørn. Bønn er viktig for Odd Bjørn Næss. – Men jeg er ikke så flink til å formulere bønner selv. Derfor er det Fadervår jeg bruker. Jeg ber hver bønn, og tankene kommer av seg selv ut fra bønnene. Men jeg slipper å tenke på hva jeg skal si, eller hvordan jeg skal si det. Når jeg trenger hjelp i hverdagen, og det gjør jeg, så ber jeg Fadervår. – For meg er troen noe som gir meg noe positivt, noe godt, noe ekstra. Det kristne budskapet er et gledens budskap som ikke gir oss grunn til å henge med hodet, akkurat. Og jeg tror heller ikke Jesus mente at vi skulle gå rundt med konstant dårlig samvittighet! sier Odd Bjørn. Han mener det er viktig med bønn i hverdagen, for bønn er å snakke med Jesus. – Jeg venter ikke til jeg skal legge meg om kvelden før jeg ber. Nei, be gjør jeg innimellom, hele dagen gjennom. Jeg liker å gå på ski når det er snø, og ellers går jeg mye på rulleski. På skiturene synes jeg det er godt å nytte anledningen til å be. Da går jeg jo der alene.

til oss.

– Jeg er den samme som før, men ikke helt, likevel. Jeg går ikke rundt og tror jeg er blitt bedre enn de som ikke har en kristen tro! Jeg respekterer folk for den overbevisningen de måtte ha, og så håper jeg på respekt tilbake for den overbevisningen jeg har. Vi må godta hverandre, det er viktig. På spørsmål om han har et bibelord som betyr noe spesielt for ham, viser han til hele det fjortende kapitlet av Paulus sitt brev til romerne. Der står det som overskrift: ”Samhold i menigheten.” – Her står det mye godt og lærerikt. I vers 13 står det:

”Så la oss ikke lenger dømme hverandre! Døm heller slik at ingen skal føre en bror til å snuble eller falle” Rom 14, 13

misjonstidende 4 - 2010

t Lucie Zangue

u Skoa utanfor døra er for meg eit bilete på fellesskapet: når noko hender her i Afrika, kjem det alltid nokon til deg for å dele gleden eller sorga.

Liv og død

hand i hand

Her i Kamerun går livet og døden hand i hand. Kor lenge Lucie sjølv har visst om at ho hadde aids, er ikkje godt å seie. Men etter at mannen var gravlagd, vart det tydeleg for alle at ho var sjuk. tekst og foto: trude tomren

k a m e r u n : Kvar dag startar arbeidet på sekretariatet i Den evangelisk-lutherske kyrkja i Kamerun (EELC) med morgonandakt, informasjon og bøn. Bøn for sjuke og sørgjande, lov og takk for gledelege hendingar, og djup takksemd for dagleg brød og reisande som er heime att utan uhell på vegen. Tysdag 26. januar var vi endeleg fulltallige, etter ei periode der store delar av staben hadde vore ute på turné. Det er alltid spennande å høyre korleis folk har hatt det ute i ”felten”. Denne gongen hadde alle hatt positive opplevingar, og kom attende med helsingar frå ei kyrkje i vekst. Likevel var stemninga ikkje så høg som den vanlegvis er på ein slik dag. Fleire av oss hadde vore små turar på sjukehuset den siste tida, for å sjå til 6

misjonstidende 4 - 2010

Lucie, kollegaen vår. Både ho og dottera, som er aids-sjuke, hadde vore mykje dårlege. Men no var det slutt. Lucie orka ikkje meir. Ho skulle ha fylt 33 år i mai.

Ein liten detalj

Lucie Zangue var meir engasjert enn dei fleste, både i kyrkjeliv og studier. Og ho var dyktigare enn dei fleste, ho var ”best i klassen” på ein slik måte at EELC ga henne stipend for å studere økonomi. Ho gifta seg med ein eldre enkemann i 1997, som familien ville, og vart Madame Ndoe. Sjølv om ho vart gift, fullførte ho studiene med glans, og ho vart mor til to døtre. Etter fullført universitetsgrad i økonomi vart ho tilsett i EELC. Først jobba ho i leiinga for EELC sitt sjukehus her i Ngaoundéré, men etter eit år vart ho sett til å administrere heile kyrkja sin økonomi. Ho var ”directri-

ce financière”, økonomisk ansvarleg. Lucie var ei dame vi alle hadde stor respekt for. Men i 2005 døydde eldste dotter hennar. Dei som kjente henne godt, merka at ho etter dette ikkje hadde same styrke som før. Ho hadde hatt alt ein kunne ønske seg, men så raste verda saman. Det var ein liten detalj mannen hennar hadde ”gløymt” å fortelje før dei gifta seg: han var hiv-positiv. Lucie, og hennar to døtre, vart ramma av aids gjennom han. Då mannen døydde for om lag eitt år sidan, måtte Lucie og Juliette på åtte år flytte. Her i Kamerun er det vanleg at mannen sin familie gjer krav på huset når han er borte, og enka må ut.

Støtte i ei vanskeleg tid

Kor lenge Lucie sjølv har visst om at ho hadde aids, veit eg ikkje. Men etter at mannen var gravlagd, vart det tydeleg for oss alle at ho var sjuk. Lu-

Herren er min hyrding, det vantar meg ingen ting. Han lèt meg liggja i grøne enger; han fører meg til vatn der eg finn kvile og gjev meg ny kraft. Han leier meg på dei rette stigar for sitt namn skuld. Om eg så går i dødsskuggens dal, ottast eg ikkje for noko vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, dei trøystar meg. Du dukar bord åt meg framfor augo på mine fiendar. Du salvar mitt hovud med olje; mitt staup fløder over. Berre godleik og miskunn skal fylgja meg alle mine dagar, og eg skal bu i Herrens hus i lange tider. Salme 23,1-6

cie flytta først heim til mor si, som òg er enke. Men ho vart raskt dårlegare, og det var vanskeleg for mora å ta vare på både dottera og si eiga helse. Leiinga i EELC innlosjerte henne her på stasjonen, så ho skulle vere i nærleiken av sjukehuset. Dei har stilt opp og støtta Lucie og familien gjennom heile denne tida. Kyrkja har tatt ansvar for heile sjukehusrekninga hennar, så mora og dei yngre systrene til Lucie skal sleppe å sitte i botnlaus gjeld i tillegg til å ta hand om vesle Juliette.

Livet saman med Gud

Denne tysdagen dreg alle dei tilsette i EELC sin administrasjon til Lucie sin barndomsheim. Vi gret, syng og ber ilag med familien. Det gjer så vondt, så vondt, å sjå dei to bestemødrene som sit att, og som veit at vesle Juliette heller ikkje vil vere hjå dei særleg lenge. Men vi er i Afrika. Og her har ein ikkje eit minutt å miste av livet. Biskop Nyiwe les frå Salme 23, og fortel om Lucie som har hatt mange stunder i Herrens grøne enger. Han deler sine minner med oss, og peikar på løftene hjå Salmisten: når vi treng

det, skal vi få kvile og nye krefter. Og så snakkar han om dødsskuggens dal. For meg har han ei ny vinkling på dette temaet: Dødsskuggens dal er rett utanfor stovedøra kvar dag; når vi er sjuke, når vi er ute på reise, og vi veit aldri når vår time er komen. Men Herren er med oss! Vi skal få leve kvar dag, kvar time, i visse om at Han er tilstades. Og livet, som bare er som eit pust, er ein smak av Livet som kjem etter døden. Livet saman med Gud. Det er dette som ventar Lucie no. Eg tørkar tårene, pussar nasen, og møter blikket til min kjære kollega Bernatte. Ho har kjent Lucie frå dei var heilt unge, og eg veit at denne dagen er tøff for henne. Vi ser på kvarandre, og smiler forsiktig. Om menneska rundt meg ikkje har mykje gods og gull, har dei likevel noko som er svært verdifullt. Kamerunarane har lært meg mykje om fellesskap: ein står saman, og dei som har mykje, deler med dei som har lite eller ingenting. Livet i Afrika er hardt. Livet og døden går hand i hand. Likevel, midt i sorg og smerte kjenner vi at vi LEVER!

Kyrkja som pådrivar for likestilling og likeverd

Det har gått fleire veker sidan gravferda til Lucie, men eg kjem ikkje heilt ut av sørgemodus. Eg sørger over ein flott kollega, men òg over alle dei kvinnene som deler hennar endelikt. Det er sterke tradisjonar her i Kamerun som held kvinnene nede. Og vi skuldar våre systre og brødre å kjempe saman med dei. Dette kan sjølvsagt gjerast på fleire måter; ein av dei er å støtte NMS sitt arbeid her i Kamerun. NMS og EELC har vore pådrivarar for likeverd og likestilling i Kamerun. EELC si kvinnerøyrsle (Femmes pour Christ) har fostra mange sterke damer, og har gitt dei ein stemme i kyrkja. Eg er stolt av å få vere ein del av dette fellesskapet.

On est ensemble. Vi er saman. Vil du være med på å støtte kampen mot aids i Kamerun? Gaver kan gis til prosjekt 621 398.

misjonstidende 4 - 2010

18 år med fulanistevner:

Fra 5 - 115 Det startet med fem-seks deltakere for atten år siden. Nå har fulanistevnet i Mali vokst til 115 aktive personer, både kvinner, menn, barn og unge. tekst og foto: stina m. aa. neergård

mali:

Nå konstaterer vi at stevnet for kristne fulanier i vårt område er et hyggelig barometer for vekst og utvikling i arbeidet. Det er ikke bare deltakerantallet som har steget, men også forventningene har endret seg. Deltakerne hadde i begynnelsen forventninger om økonomisk godtgjørelse for å delta, mens de nå betaler en deltakeravgift på nesten førti kroner.

Stevneleder med tjenersinn

De siste fem årene har vi arrangert vår årlige ”familieleir” for kristne fulanier i romjulen. Da er det skoleferie og enklere for hele familien å bli med. I 2009 hadde vi for første gang lagt stevnet til hovedstaden Bamako. Det var også første gang at en lokal fulani var leder av arrangementskomiteen, Muusa Iisaa Bari, og teamleder for misjonærene i Bamako var Anne Lise Baltzersen.

misjonstidende 4 - 2010

Muusa Iisaa Bari, som er ulønnet – Vel, når sant skal sies, fikk jeg ikke menighetsplanter i Boni, var et godt med meg så mye av forkynnelsen, for valg som komitéleder. Han er dyktig jeg hadde så mange praktiske oppgapå organisering og prakver, innrømmer han. – Det tisk ledelse, engasjert og var litt dumt, men det er jo Neste år bør arbeidsom. Det sier mye sånn det er å være arranom Muusa at han under gør, smiler Muusa. vi nok tenke bibeltimene stort sett stod mer på ungbakerst i lokalet og passet En skuffende start dommene på at alle hadde stoler å Frikirkemisjonær Anne sitte på, i stedet for å sette Lise Balzersen er Malisom kommer. seg på første rad sammen veteran med 16 års erfamed de inviterte gjestene ring. Nå er hun teamleder og de andre lederne. i Bamako, og hadde mye å gjøre med fjorårets fulanistevne. Kjempefornøyd – Det som gjorde mest inntrykk på Muusa forteller at han er kjempeformeg dette året, var at flere av deltanøyd med stevnet. kerne tok kontakt med talerne på to– Men det var vel litt slitsomt å være mannshånd for sjelesorg, sier Anne stevneleder? Lise. De to inviterte talerne kom fra – Nei, jeg ble ikke sliten i det hele tatt. Burkina Faso og Benin, og ga uttrykk Jeg liker slikt arbeid. Jeg liker å hjelpe for at de var overrasket over at de folk! kristne fulaniene her var så åpne i – Hva synes du om forkynnelsen og det de delte. undervisningen, da? – Og så var det en overraskelse for Muusa ser litt beskjemmet ut når detmeg å oppdage at vi nå har en hel te spørsmålet blir stilt. gjeng med ungdommer, som koste

Stevnedeltakere samlet til gruppebilde.

seg sammen på leir. Neste år bør vi nok tenke enda mer på den gruppen når programmet lages! Anne Lise og mannen hennes, Torstein, var med på sitt første fulanistevne i Douentza i 1994. Det var andre gang kristne fulanier hadde en slik samling. Ved å dra de lange linjene bakover blir det lett å se at arbeider har tatt noen store skritt framover.

Tilbakeblikk

Anne Lise har mange minner fra det første stevnet hun var med på. Hun forteller at det var både menn og kvinner, kanskje tjue fulanier og ti misjonærer. – Vi holdt til i gården der utviklingsprosjektet hadde sitt lille kontor. Kvinnene fikk sove inne på kontoret. Undervisning og tidebønner foregikk i en hangar av strå. Vi satt på matter, kvinner og menn på hver sin side. Utenfor var det samtale og tedrikking. Noen møttes for første gang, noen var muslimer, noen kristne og noen på søking.

Frokostservering: Brød og kaffe med masse melk og sukker. Mennene spiser for seg og kvinner og barn for seg.

Ikke alt gikk som forventet den gangen. Fulaniene på stevnet tok initiativ til et møte med misjonærene der fulaniene presenterte sine forventninger: De ønsket et økonomisk bidrag for sitt oppmøte! Anne Lise forteller at misjonærene ble veldig skuffet over at en slik idé i det hele tatt var kommet opp. Det hører med til historien at Muusa var den eneste av mennene som ikke var med på det møtet. – Vi tenkte i etterkant at noen av dem var vant til å delta på kurs på sitt hjemsted i regi av utviklingsorganisasjoner der de fikk økonomisk godtgjøring. Men en kristen fulanisamling i regi av MELM skulle jo være noe helt annet!

u Diko, Guuri og Fatumaata på stevneområdet som tilhører Campus pour Christ.

misjonstidende 4 - 2010

Under bibeltimene sitter damene og mennene på hver sin side av salen. På damesiden er det en baby nesten på hvert eneste fang og/eller rygg.

p Salen der bibeltimene ble holdt var for det meste så full at det var vanskelig å oppdrive nok stoler. Bibeltimeholderne kom fra Benin og Burkina Faso.

Fulaniene overtar ledelsen

Nå er forskjellene mellom Douenza for 16 år siden og fjorårets stevne i Bamako mange. – På samlingen i romjulen trengte vi fem store rom til kvinnene. De kommer med hele barneflokken sin. Undervisning og bønn foregikk på flere steder for ulike aldersgrupper. Og sangrepertoaret, som tidligere var oversettelser av sanger fra utlandet, er nå ferske og ”hjemmelaget”. Tekstforfattere og komponister var selv forsangere. På Anne Lises første fulanistevne var en tredjedel av de tilstedeværende misjonærer. Antall misjonærer på stevnet er omtrent det samme i dag som i 1994, mens antall fulanier er femdoblet. Nå spørres det ikke lenger om økonomisk kompensasjon for å delta, nå må fulaniene betale for å være med. Også de som er med i komiteen, og de som har fått tildelt oppgaver som forsangere, barneledere, tekokere osv. betaler for å være med på lik linje med de andre.

misjonstidende 4 - 2010

Be for oss

– Vi som har vært med i flere år konstaterer at fulaniene nå overtar ledelsen med misjonærer som støttespillere, og at ungdommer og barn utgjør en stadig større gruppe. Fulanistevnene vokser og forandrer form, oppsummerer Anne Lise. – Men fremdeles siteres versene fra Salme 130 i morgenbønnen, om Guds nåde som er så stor som himmelen. Og selv om vi har sittet i en sal med stoler under bibeltimene de siste årene, drøser vi fremdeles ute på mattene i skyggen i pausene, mens teglassene sendes rundt. Dette året er det igjen Douentzas tur til å arrangere fulanistevne, snart er det tid for å utnevne arrangementskomitèen og begynne med en ny forberedelsesrunde. Muusa vil gjerne ha det siste ordet i den forbindelse: – Du må si at vi håper mange vil be for oss!

Middagstid. Menn, kvinner og barn spiser av hver sine fat.

Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunn, hos ham er full forløsning. Herren vil forløse Israel fra alle deres synder. Sal 130, 7-8

p Lillesøster Seyo gir storesøster Hadjara et stort kyss midt i bibeltimen. Dette er småjentene til Muusa Iisaa Bari. Han er menighetsplanter i Boni.

rallykjøring til inntekt for barneskole

Når målet

Kjell Magne Møgster kan ikke dy seg, men stiller til start i rallyet med ATV en sin, vel vitende om at den kjører løypa dobbelt så fort som bilene.

ikke er mål

Hans Petter Farestad med tilnavnet ”Big Hans” har nettopp kjørt rallyløpet Budapest-Bamako for tredje gang. Sammen med sin makker Jan Arild ”McGyver” Kåfjord trosset han omlegging av rallyløpet og dro til Mali. Der skulle de nemlig være med på grunnsteinsnedleggelse for den skolen de har samlet penger til gjennom løpet sitt. Nå er den feiret med dans og kamelparade. tekst & foto: stina m. aa. neergård

m a l i : Dette året lå de an til å nå målet om å komme blant de fem beste. Men da de hadde kommet seg helt opp på åttende plass, brøt de løpet. De hadde nemlig et annet og mer overordnet mål for turen: Den lille landsbyen Kourminkooru nordøst i Mali. Av sikkerhetsgrunner ble rallyruta endret i siste liten. Plutselig var ikke Bamako mål lenger, men derimot Agadir i Marokko. Det passet de norske deltakerne dårlig. Av 11-12 biler fra Norge valgte bare to å fullføre løpet med den nye ruta. Fire biler med sørlendinger fortsatte den opprinnelige ruta til Bamako i Mali, og resten

snudde. Budapest-BaKourminkooru. Dele”Det gjorde innmako er nemlig et soligasjonen fra Norge talte trykk på meg daritetsrally, der deltatolv personer, åtte rallyå se gleden kerne samler inn penger kjørere, en filmfotograf, til humanitære formål. tidligere Mali-misjonær landsbyen viste, Hans Petter og hans kaStein Hinderaker, som og det er fint å merater valgte å bidra var med på rallyet som vite at de nå vil til finansiering av en kjentmann og ”moralsk barneskole i Kourminstøtte”, og to damer som få en skole.” kooru, og der var landstok flyet til Bamako for byen i full gang med å å bli med sine menn på forberede grunnsteinsnedleggelse og siste etappe mot Øst-Mali. I tillegg stor fest for de norske bidragsyterne. var vi en stor gruppe med misjonæÅ være tilstede i Kourminkooru var rer, og hele den norske skolen, som derfor viktigere for dem enn å få en ønsket å få med seg denne festdagen. god plassering i rallyløpet! Vel framme i Kourminkooru kunne vi ta plass under et stort skyggetak som var satt opp for anledninGrunnsteinsnedleggelse gen. Der var det stoler til alle de Tredje februar kunne vi derfor kjøre inviterte gjestene. I tillegg til oss en lang rekke med fulle biler mot

misjonstidende 4 - 2010

Barna i Kourminkooru stiller opp for å få med seg grunnsteinsnedleggelsen.

Kamelparade.

Rallybilen til Hans Petter Farestad og Jan Arild Kåfjord med Norwegian Budapest-Bamako-teamlogo. q

var både visefylkesmannen, ordføreren og representanter for de lokale skolemyndighetene til stede. Landsbybefolkningen for øvrig så ikke ut til å bry seg om solsteiken, men stimlet sammen i en stor halvsirkel foran skyggetaket for å få med seg begivenheten. Første post på programmet var velkomsttaler fra landsbyen og gratulasjonstaler fra de inviterte. Også Hans Petter ble invitert fram for å komme med en hilsen, og alt ble i sin helhet sendt på lokalradioen i Douentza neste dag. Så var det tid for selve grunnsteinsnedleggelsen. Hjørnet på den kommende skolebygningen var allerede markert med en liten blokk murstein, og Hans Petter og visefylkesmannen fikk æren av å mure grunnsteinen fast på blokken. Deretter ble det gaveoverekkelser, dans og kamelparade for å feire begivenheten. Landsbyen overrakte en oksekalv til det norske rallyteamet, som på sin side hadde med seg fotball, skrivesaker og T-skjorter til ungdommene i Kourminkooru. Til slutt spiste vi en deilig middag med ris og saus, og det var til og med brus til alle gjestene.

misjonstidende 4 - 2010

Sterkt engasjement for Mali

- Vi er slått ut av alle inntrykkene, sa Hans Petter dagen etter den store festdagen. – Det jeg så i går er akkurat slik jeg husker fra jeg var liten! Sine første sju år tilbrakte nemlig Hans Petter i Kamerun, der foreldrene jobbet som misjonærer. – Det er få rallykjørere som får oppleve noe slikt, forteller Hans Petter. – Jeg liker meg godt på slike små steder. Som regel ”blåser” vi bare igjennom landsbyene vi passerer, og det er egentlig en litt ekkel følelse! Bortsett fra Hans Petter er det ingen på det norske rallyteamet som har misjonsbakgrunn. – Jeg er egentlig litt skeptisk til om slik bistand når fram, forteller Jan Tore Søvik. – Men jeg håper det vi gjør nå vil gjøre det. Det gjorde inntrykk på meg å se gleden landsbyen viste, og det er fint å vite at de nå vil få en skole. Det er en form for hjelp som varer! – I Afrika er det vanskelig å trekke tilbake det som blir sagt offentlig, skyter Malieksperten Stein Hinderaker inn. – Alle vet nå at dette skal bli en skole. Da blir det nok slik! Men Maliengasjementet er ikke slutt

med dette. Hans Petter har ingen planer om å slutte med rallykjøring, ei heller om å glemme Kourminkooru. – Nå har vi nok penger til å bygge det første klasserommet, sier han. – Men målet for neste år er å få inn enda mer! Så blir det spennende å se om neste års Budapest-Bamako vil gjøre det mulig for Hans Petter å kjøre seirende også over den faktiske målstreken! Vi som holder til her i Mali skal nok følge med, og ønsker både ham og hele det norske rallyteamet lykke til med neste års løp! Vi oppfordrer også alle lesere til å følge med på TV2, der kommer det nemlig en dokumentarfilm om det norske rallyteamet som valgte Kourminkooru framfor en mulig plass på seierspallen.

BARNESKOLEBYGGING I MALI: FORANDRE FOR Å BEVARE! Landsbyutviklingsprosjektet vårt skal i denne prosjektperioden hjelpe til med barneskolebygging i flere landsbyer. Vi arbeider i et område med mange fulanier, og fremdeles i dag er det slik at de færreste fulanibarn går på skole. Deres nomadiske livsform og en generell oppfatning av at skolegang ikke er nødvendig for dem som uansett skal bli gjetere, har skjøvet fulaniene ut på sidelinja. Tidligere var de et herskerfolk, nå er de blitt det fattigste og mest marginaliserte folkeslaget i dette området. Ved å ikke gå på skole mister nemlig fulaniene muligheten til å delta i det moderne samfunnet. Svært få fulanier er med der beslutningene tas, verken som ansatte eller folkevalgte. De blir ofte presset ut av områder der de har holdt til i århundrer, fordi landområder kjøpes opp av rike byfolk, og fulaniene vet ikke hvordan de skal slåss for sine rettigheter og sitt eget eksistensgrunnlag. Ofte får de heller ikke del i helsetjenestene som tilbys, for eksempel svangerskapskontroller og vaksinasjonsprogrammer, og barnedødeligheten er på over 60 % i enkelte områder. Ett av målene for landsbyutviklingsprosjektet vårt er derfor å formidle at

selv om en ikke lærer noe særlig om kveghold på skolen, er likevel skolegang og mer kunnskap den eneste løsningen hvis fulaniene skal kunne overleve som folkegruppe i vår tid. Det er en stor jobb å overbevise dem om nødvendigheten av skolegang. Holdninger må endres. Men det må også legges praktisk til rette for at skolegang blir mulig. I Kourminkooru er det en halv dagsmarsj til nærmeste offentlige barneskole. Da sier det seg selv at barna i Kourminkooru så langt har vært skoleløse. Da prosjektet gjorde spørreundersøkelser i forbindelse med oppstarten av ny prosjektperiode, var det landsbyen selv som presenterte behovet for en skole. En barneskole i Kourminkooru er også i tråd med kommunale handlingsplaner, og en lærer er allerede rekruttert. Fordi det er en stor brønn i Kourminkooru er store deler av befolkningen fastboende, selv om befolkningen er nær 100 % fulanier. Derfor skulle det være gode muligheter for at vi får se en skole med mange elever når bare bygningen blir ferdig. De mange talene som ble holdt under grunnsteinsnedleggelsen i Kourminkooru, understreket disse

p Grunnsteinsnedleggelse: Visefylkesmann Mamadou Diakité og Hans Petter Farestad legger ned steinen.

poengene. Både myndighetene og de ansatte i prosjektet vårt ønsker å vise landsbyfolk i Mali hvor avgjørende skolegang er. Så får vi håpe at de unge guttene som paraderte på dromedarer og de vakre fulanijentene som danset av glede, kommer til å være på plass på skolebenken når skolen åpner. Forhåpentligvis vil elevene i Kourminkooru bidra til at fulanienes rettigheter blir ivaretatt i framtida, til bedre velstand, og til at deres spesielle kultur kan få bestå!

misjonstidende 4 - 2010

Påske tekst: rigmor frøyen

glassmaleri fr a egypt maleri fr a ørkenkloster i egypt u

Skjærtorsdag

”Ein av dykk kjem til å svike meg …” Dei skjøna ikkje kva du meinte Vi skjønar kva du meinte Svikar! Forrædar! Judas! Den tyngste domen over eit menneske: Skam og forakt Ikkje berre Judas Ikkje berre Peter Så mange gonger har eg høyrt hanen gale Så mange gonger har eg varma meg ved bålet medan nokon frys der ute Det svikefulle kysset Judas gav deg brenn enno på mine lepper Den tunge svevnen medan menneske bøyer seg i smerte Ekkoet frå orda: Vak og be! Vak og be! Og Peter gret sårt for oss alle Enno ein gong seier du: ”Eg har lengta så inderleg etter å halde måltid med dykk”

misjonstidende 4 - 2010

Lang fredag

Det var om natta du vart sviken Og det vart morgon den lange dagen, den tyngste Krossen kviler på deg Tida er komen Menneskesonen skal gjevast i hendene på menneske

Påskeaftan Så mange dagar Dagane imellom når eg ikkje veit kor du er Er du enno der i mørket Død og livlaus, slik venene dine trudde?

Eselfolen som bar deg er borte Ingen løpar av palmegreiner for kongen Du trakkar på torner

Alle dagane i mellom Når tvilen riv og slit Mørket rår

Kvar er no styrken din? Kvifor bøyer du deg, du som reiste nedbøygde opp? Kvifor lèt du dei spytte og spotte, slå og drepe deg, du fredens konge?

Stå opp Jesus! Stig inn i mitt liv! Vekk meg opp til liv lys glede

Den umogelege tanken: du måtte gå denne vegen Ditt siste selskap to røvarar all liding all plage all djup sorg all smerte all einsemd all skuld all skam hamra inn med spikrar i din kropp Du Guds lam som bar all verdsens synd!

Dei såg og trudde

”Eg har sett Herren,” sa Maria Magdalena. (1) ”Min Herre og min Gud,” sa Tomas. (2) ”Har de noko å ete her?” sa den oppstadne (3) for å roe nede oppskaka vener. Han fekk eit stykke fisk og åt medan dei såg på. augo deira vart opna og dei trudde

Vi ser og trur Ta dette og et det! Drikk alle av kalken! Vi tek imot Vi ser Vi trur Sanneleg det er du, Kristus Jesus Enno ein gong Kjem du til oss Du den levande Den oppstadne

Ver hos oss alltid! Sanneleg! Kristus! Du er oppstaden Døden ligg att Slegen og overvunnen

Enno vaknar tvilen Enno er vi urolege (4) Når livet møter oss med sorg angst knust liv Ver hos oss når dagen går mot kveld (5) og glansen frå oppstoda har bleikna Også i nattetimane, Herre, Ver vår sol og vårt håp! 4.) Luk 24,38, 5.) Luk 24,29

1.) Johs 20,18, 2.) Johs 20,28, 3.) Luk 24,41

misjonstidende 4 - 2010

Vi skulle gå fra dør til dør og fortelle om Gud, så enkelt men likevel så vanskelig.

Rik & fattig

men blikket er festet på Jesus

Brasil er et land fullt av kontraster. Fattige og rike bor side om side, svarte og hvite lever side om side. Det er noe av det første en legger merke til når en kommer som nordmann til Brasil. tekst og foto: hilde bø, student ved hald internasjonale s e n ter og i pr aksis i br asil for n m s sitt utvekslingsprogr am, c o n nect

b r a s i l : De fattige husene som kryper opp langs fjellsidene er et nytt og eksotisk syn, men likevel en brutal virkelighet. Skur som jeg ikke klarer å kalle for hus, men som likevel er et hjem for noen. Og villaer hvor en har privathelikopter til stranden, er en helt annen virkelighet. Dette synet gjør enda inntrykk, selv etter fire måneder. Jeg føler meg virkelig som hjemme her. Jeg trives i arbeidet mitt som består av menighetsarbeid i en luthersk kirke, og sosialt arbeid som denne kirken driver i slummen. 16

misjonstidende 4 - 2010

For to uker siden fikk jeg være med på et misjonsprosjekt som planter menigheter der det ikke finnes en luthersk menighet fra før. Vi skulle gå fra dør til dør og fortelle om Gud, så enkelt, men likevel så vanskelig. Her ble kontrasten virkelig stor. Det var blant de fattige skurene at dørene ble åpnet og gjestfriheten var størst. Det var der vi virkelig fikk forkynne evangeliet. Og selv om kirken er fattig på materielle ting, er den virkelig rik i tro. Jeg fikk lære at så lenge en har blikket festet på Jesus, er ikke de verdslige ting så viktige. I menigheten hvor jeg arbeider er det mange rike mennesker. Likevel viser de tydelig at det ikke betyr noe hvilken sosial klasse en kommer fra. Det er evangeliet og fellesskapet som

er viktigst. Et spørsmål som har blitt virkelig sterkt for meg er: Hvem er egentlig fattig og hvem er egentlig rik? En følelse av at ordet rikdom ikke handler om materialisme, men at det strekker seg lenger enn det. Et spørsmål til oss nordmenn er ofte hvordan vi kan ha blikket festet på Jesus når vi bor i et av verdens rikeste land. Og det trenger ikke nødvendigvis å strekke seg over landegrenser. I den lutherske kirken i Brasil har de fokus på å drive misjon i eget land. Det er utrolig å se hvordan rike hjelper fattige her i sitt eget land. Det er når en klarer å rette blikket forbi sin egen grådighet, at en kan kalle seg rik. Jesus viste oss hvordan vi kan hjelpe, så hva venter vi på?

utgangspunkt

kari skår sørheim, landsstyreleiar i det nor ske misjonsselskap

Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag.

Historisk dag med framtidsfokus

Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land.

• Evangelisering og menighetsbygging • Diakoni og bistand • Lederutvikling og organisasjonsbygging Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/ Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, SørAfrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 90, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av nesten 2 400 foreninger/grupper og arbeider i ni regioner. Misjonsavtaler: NMS har 574 misjonsavtaler med 540 menigheter i Den norske kirke. Gavebudsjett 2010: ca. 85,8 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: 8220 02 85030 NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr 12 000 per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: 8220 02 85073

utgangspunkt

Arbeidsprogrammer:

Dette nummeret av Misjonstidende kjem i postkassen same dag som misjonsfolket møtes til NMS si første ekstraordinære generalforsamling. Denne dagen er difor ein historisk dag for Det Norske Misjonsselskap, og som landsstyreleiar er det med stor spenning eg ser fram til denne samlinga i Bergen. Spenninga blandar seg med tillit til Gud og til misjonsfolket om at vi saman finn ein god veg for NMS inn i dei endringar som både den tida vi lever i, og den økonomiske situasjonen vi er i, krev av oss. I dag er dagen for å tenkja gjennom oppdraget vårt på nytt. Visjonen vår – ”ei levande, handlande og misjonerande kyrkje i alle land” – er draumen og drivkrafta for engasjementet vårt. Ei levande kyrkje som lever fordi den har ein levande Herre. Som lever fordi Heilaganden er nær der ord og sakrament vert forvalta, og der kyrkjelyden lovsyng i takk til sin Gud. Ei levande kyrkje er ei kyrkje som gjev næring til trua og styrke til livet, og der nye greiner blir innpoda gjennom tru og dåp. Den handlande kyrkja har si glede i å tena medmenneske, formidla kjærleik og forsoning og formidla håp til verda. Og ei misjonerande kyrkje brenn for at stadig nye enkeltmenneske og folkeslag skal læra Kristus å kjenna. 20. mars blir ein historisk dag for NMS. Vegen vidare for å oppfylla visjonen vår skal stakast ut når vi saman drøftar grunnreglar, organisering og struktur. Misjonens Herre er ikkje avhengig av våre lover og strukturar. Han har all makt. Men vi veit at gode og tenlege strukturar er viktige for oss som saman skal tena vår Herre gjennom NMS. Vi treng rammer for samarbeid og samhandling, og vi treng rammer som er tenlege for ei god drift og for å kunna utnytta ressursane våre på den best tenlege måten. Ein organisasjon må leva i endring og stadig vera villeg til å tilpassa seg tida og dei ressursane ein har. Ut frå dei reduserte ressursane NMS vil ha til rådvelde framover, må vi prioritera det viktigaste og mest strategisk rette. Korleis skal NMS i Noreg framstå i tida framover? I stikkordsform løftar eg fram nokre punkt. • Vi skal framleis forkynna og formidla misjonsoppdraget til enkeltmenneske, kyrkjelydar og forsamlingar • Vi må intensivera arbeidet med fokus på yngre aldersgrupper • Vi skal skapa møteplassar for misjon gjennom foreiningar og ulike tradisjonelle og utradisjonelle misjonssamlingar • Vi må sterkare oppfordra til fast gjevarteneste og personleg medlemskap • Vi må byggja opp om frivillig medarbeidarskap • Vi må byggja ein berekraftig økonomi Fram mot ordinær generalforsamling i Kristiansand i 2011 skal vi saman drøfta vegval, strategiar og arbeidsmåtar. Det er med forventning vi ser fram til denne samtalen. Saman skal vi ta ansvar for NMS si framtid som ei viktig misjonsrørsle i den verdsvide kyrkja.

misjonstidende 4 - 2010

nistepakken

olav dahle svanholm misjonsrådgiver i nidaros bispedømme

Troens øye Vi feirer påske sammen med kristne over hele verden. Måten det gjøres på er forskjellig. Men innholdet er det samme. Gjennom en uke følger vi Jesus fra hyllest og jubelrop der han står og forkynner Guds rike, gjennom fornedrelse, lidelse og død, og fram til oppstandelsens dag med seier. Kristus er oppstanden, – hvordan vet vi det? Går det an å få full visshet om at Jesus lever? Går det an å se det, føle det – eller bruke noen av de andre sansene våre? Ja, jeg tro det. Vi er utstyrt med mange sanser. Og nå når det er sen vinter eller vår, er det rike muligheter til å bruke dem. Naturopplevelsen på påskefjellet er storartet for synet. Ved kysten får hørselen nye impulser når trekkfuglene vender tilbake. Å føle kald snø og vind som pisker i ansiktet, er også en opplevelse. Og så har vi lukte- og smakssansen. I alt fem sanser som er med på å velsigne våre liv og gi oss innblikk i Guds storhet. Det står om Simon Peter da han kom til den tomme graven påskemorgen: ”Han så og trodde” (Joh.20,8). I påskesalmen ”Deg være ære” står det i tredje vers: ”Troens øye ser det”. Troens øye er som en ekstra sans vi har fått. Som med de andre sansene vi har, må også troens øye utvikles, og vi må lære oss til å bruke den. Med troens øye ser vi at Jesus lever i dag. Som kristne er vi med i et stort verdensvidt fellesskap. Jeg har bestandig vært nysgjerrig på spørsmålet: Hva er det som gjør at folk omvender seg og søker den kristne tro? Jeg har spurt kirkeledere fra forskjellige land hva det er med evangeliet som gjør at troen på Jesus fascinerer i deres kultur? Her er noen svar: Etiopia: Gud viser seg å være mektigere og sterkere enn så mye annet som skaper frykt hos oss. Frykt byttes ut med tillit og håp. Ecuador: Jesu kjærlighet kommer oss i møte i vår situasjon. Fattige mennesker får selvtillit og verdighet tilbake. Mali: Guds kjærlighet er så tydelig og virksom hos de kristne. Kina: Å se at under skjer og at folks liv blir forandret er sterke vitnesbyrd. Nepal: Jesu medlidenhet og barmhjertighet åpner oss for Gud. Her er det mange vitnesbyrd fra folk som har brukt troens øye. Og det er også en utfordring til oss, å utvikle denne sansen. Å lære oss til å tolke våre liv og det som skjer rundt oss med troens øye. Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve. (Joh.14,19) foto: o l e henr ik kalviknes

bønnesiden ”Ledige stillinger som forbedere søkes snarest”, skrev Roald Evensen i 1981. Og han fortsatte blant annet: ”Det har i lengre tid vært et stort behov og savn, da de fleste er gått bort som hadde slike tjenester. Da våre lønnstabeller ikke går så høyt, vil lønnen først bli utbetalt i evigheten. Mange er i dag (1. Tim. 2, 1-2) avhengig av disse tjenestene for å utføre det Gud vil med deres liv. Det kan derfor lett oppstå kriser og stor nød dersom disse stillingene ikke blir besatt med det første. Mange steder vil muligens ikke få oppleve vekkelse og fornyelse. (Matt 9, 37-38). Da det er ubegrensede budsjetter å ta av, og ingen regulering av hvor mange ”stillinger” som trenges, vil vi anbefale alle troende å ta sin del av de ledige stillingene snarest. Ubegrenset søknadsfrist i nådens tid, mens helst ”i dag, om dere hører hans røst”.

Påske • Takk for påsken, og at Jesus døde for vår skyld • Takk og be for alle barn og unge som kommer på leir • Be for alle som skal være ledere på leir, at de klarer å formidle Guds kjærlighet gjennom ord og handling • Be om at mange denne påsken virkelig kan få et glimt av Jesus, og at Han døde på korset for vår skyld • Takk og be for årets Hald-studenter som avslutter sin praksisperiode • Be om at vi må klare å se fremover, og jobbe sammen med Gud og hverandre for at NMS skal fortsette å være en sterk og solid misjons organisasjon

Region Hedmark/ Oppland • Takk og be for ett-åringen Knut Skaug Hesla i Mali • Takk og be for Hald-studentene Natasha Galland i Kina og Ragnhild Ekre i Thailand • Takk og be for misjonærene fra regionen, Kari Synøve Sollie i Thailand, Ragnhild og Steinar Floberg i Etiopia og Klarfrid og Thor Ringsbu på Madagaskar • Takk og be for de ansatte i regionen og på leirstedene Mesnali og Tron • Takk og be for de mange frivillige, som gjør en stor innsats for NMS og NMS U • Takk for store og gode ten-leirer på Mesnali Ungdomssenter • Be for sommerens leirer • Be for områdeutvalgene • Be for menighetene med misjonsavtale

Thailand

Takk: • for Guds ledelse i arbeidet, optimisme og engasjerte medarbeidere • for at Guds kraft har virket til at mange har blitt helbredet • for at Gud har oppmuntret og talt til mange gjennom seminarene som er arrangert • for godt samhold i menighetene i Nordøst-Thailand • for alle ungdommene som har valgt å si ja til Gud, og be for de nye studentene på teologisk seminar (LST, tidligere LITE) • og be for den nyansatte ungdomsarbeideren på Lovsangshjemmet Be: • om at mange skal se at Gud er en god Far som elsker dem • om fortsatt glede og vekst i ungdomsarbeidet • for planleggingen av Impuls-Thailand • om at stadig flere leke ledere skal bli reist opp til aktiv tjeneste i menighetene • for misjonærenes helse, familieliv, kreativitet og samhold • for kirkeleir for alle ansatte og familier i ELCT i oktober, den første på mange år • om flere medarbeidere og vekst i menighetene

Laos Takk: • for alle som har gitt penger, slik at mange landsbyer har fått rent vann • for alle som har fått høre Guds ord og blitt frelst, og be om at de må bli bevart og utrustet til et liv med Gud Be: • for kirken og dens ledelse • om gode relasjoner til myndighetene og de lokale landsbyene • om at Guds kjærlighet formidles/blir synlig gjennom prosjektene • om at kirken skal få være et eksempel for myndighetene i renhet, sannhet og godhet • om vann i overflod, også til grønnsaksdyrking, og god helse til både store og små

misjonstidende 4 - 2010

Alle er brødre

– Alle vi som kaller oss mennesker er brødre. Men er vi brødre, så skylder vi også å dele med hverandre hva vi har fått av skjønt og godt.

tekst: mar it rødland foto: nms-arkiv

n o r g e : Dette sier Jørgen Edvin Nilssen som begrunnelse for valget av livsgjerning. Han var en svært allsidig, kunnskapsrik, praktisk og varm mann som kom fra Sørreisa. Han var også misjonslege for NMS i Kina fra 1902-1918. Og i 1920 ble han generalsekretær for Det Norske Misjonsselskap, men etter bare to år i stillingen fikk han hjerneslag og døde. Han er den eneste generalsekretæren i NMS sin historie som i utgangspunktet hadde en helt annen utdannelse enn teologi. Tidlig kall

Han var født i Sørreisa i 1871, og vokste opp som en stille og tenksom gutt. Han var like fra barnsben av opptatt av å vite hva Gud ville med livet hans. I første omgang gikk han på latinskolen i Drammen, der faren hadde fått lærerstilling, for så å gå på Katedralskolen i Kristiania. I fritiden lærte han seg løvsaging, snekring og skoflikking, orgelspilling og fotografering. Han lærte også å binde inn bøker. Alle disse ferdighetene ville han tilegne seg fordi han tenkte de kunne komme godt med i en misjonærtje-

misjonstidende 4 - 2010

neste senere. Han visste nemlig tidlig at han ville bli misjonær. Det hadde vokst fram i ham fra barndommen av. Og etter at han var ferdig på Katedralskolen og var blitt student, kunne han søke seg inn på medisinstudiet. Han ville bli misjonslege, og han ville til Kina. Han ville av sted der hvor i hans øyne nøden var størst, han ville gjøre sin innsats i livet der hvor mørket var tettest. Jørgen Edvin Nilssen var veldig klar over at det også i Norge kunne finnes både nød og mørke, men der var det likevel mindre forskjeller. I Kina syntes han det så ut til at nøden var størst. Der, i det ufattelig store landet, var det den gang få eller ingen som hjalp.

Pionermisjonær

Egentlig skulle Jørgen Edvard Nilssen reise til Kina som misjonslege for Kinaforbundet, men det ble ikke slik. Han ble antatt av NMS og dro til Kina i 1902, alene, selv om han var gift. Det var nemlig brutt ut uroligheter i Kina, og derfor ventet hustruen, Marie Wisløff Nilssen, til 1903 med å reise ut. Hun var født i Bergen i 1870, hadde middelskoleeksamen og utdannet seg ved industriskolen. De hadde giftet seg i 1899.

Jørgen Edvin Nilssen jobber på sykehusets laboratorium.

Da Jørgen Edvard Nilssen kom til Kina sammen med pastor J.A.O. Gotteberg og pastor Nils Arnetvedt, var det med vid fullmakt til å finne en passende misjonsmark. Egentlig hadde generalsekretær Lars Dahle og pastor J. A. O. Gotteberg hatt en prat sammen på hjemveien fra generalforsamlingen i Trondheim i 1901, der de diskuterte hvor i Kina det ville være best å begynne arbeidet. Dahle hadde tenkt at det måtte være best å begynne i Nord-Kina, hvor klimaet ville passe bedre for nordmenn, og hvor man også kunne samarbeide med Det Danske Missionsselskab i Mandsjuria. Men Gotteberg holdt fram at Hunan nettopp var blitt åpnet for misjonsarbeid. Dessuten hadde NMS et slags samarbeid med London-misjonen, som nå også var i Midt-Kina. London-misjonens sentrale figur der var Griffith John.

Legegjerning i Kina

Jørgen Edvin og Marie Wisløff Nilssen med sine tre barn.

Yiyang øvre distrikt 1914-15, Ningshiang distrikt i 1916 og Yiyang distrikt 1917. Han var også tilsynsmann for NMS sitt misjonsfelt fra 1916 til 1918, og kan umulig hatt særlig med fritid. Men da andre verdenskrig var over i 1918, dro han sammen med familien hjem til Norge. Han kom tilbake til fedrelandet i oktober 1918, og sommeren 1919 ble han ansatt som generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap, en stilling han overtok 1. april 1920. Som generalsekretær var han leder for landets første misjonsorganisasjon, og samtidig redaktør av Norsk Missionstidende.

– Herre, hvorfor tok du ikke heller en gammel, trett tjener istedenfor en som stod i sin manndoms kraft?

Det ble Hunan, og de fikk base i Changsha. Der var han lege ved sykehuset som han selv og fru Gotteberg anla i 1902. To år senere startet han med poliklinisk arbeid i Yiyang, og bygde hospital på Taohwalun i 1905. Han ledet og bestyrte sykehuset her fram til 1909. Senere dette året reiste han og fruen på hjemmeopphold til Norge, hvor han skulle være i to år. Disse to årene nyttet han til å lese teologi, for han var ønsket som tilsynsmann i Kina, og skulle man være tilsynsmann, måtte man også være teolog, sa NMS-reglementet. Jørgen Edvard Nilssen trengte ikke mer enn to år på seg, så tok han teologisk eksamen og ble ordinert til misjonsprest i 1911. Da Jørgen Edvard og Marie Nilssen kom tilbake til Kina, bestyrte han Changsha hospital fra 1911-12, og var styrer ved misjonens middelskole, Yiyang. Han kunne brukes til det meste, der et behov oppstod. I 1912-13 var han prest for Taowhalun menighet, samtidig som han startet blindeskole der i 1913. Han var styrer for

En bærende kraft

Jørgen Edvin Nilssen arbeidet med utrolig mange forskjellige prosjekter gjennom hele sitt liv. Han var for eksempel en av de bærende kreftene i det kristne studentarbeidet, og en av stifterne av Akademiske Frivilliges Misjonsforbund. Og det skyldtes særlig hans interesse og utholdenhet at studentsangboken Cantica kom ut. I Kina var han en av de banebrytende misjonærene i provinsen Hunan. De sakene han fikk befatning med som lege, forkynner og misjonsleder i Hunan og som administrator i både Hunan og Norge, gjennomarbeidet han både grundig og dyktig. Det anstrengende arbeidet han i år etter år stod i, like fra studietiden og til han kom tilbake fra Kina, var sannsynligvis årsaken til at han hadde alt for høyt blodtrykk. Dette førte til at han fikk et hjerneslag som medførte døden. Han døde i hjemmet 28. oktober 1922, 51 år gammel. Lars Dahle, den kjente misjonsmannen og generalsekretæren i Det Norske Misjonsselskap var selvsagt i Jørgen Edvin Nilssen sin begravelse. Da han stod der ved båren til den forholdsvis unge generalsekretæren som så brått døde, hevet han øynene mot himmelen og utbrøt: – Herre, hvorfor tok du ikke heller en gammel, trett tjener istedenfor en som stod i sin manndoms kraft?

Varm takk til Bjørg Måseide, som har skrevet til oss om bestefaren, Jørgen Edvard Nilssen, og som ved det har inspirert til vår artikkel om den mangfoldige generalsekretæren i NMS. Kilder: Bjørg Måseide, i et tilsendt kapittel fra hennes masteroppgave om Jørgen Edvard Nilssen, hennes bestefar. ”I tro og tjeneste”, Det Norske Misjonsselskaps sist utgitte historieverk. Redaktør: Torstein Jørgensen, 1992. ”Norsk Misjonsleksikon”, 1965. ”Det Norske Misjonsselskaps” historie, Sten Bugge, 1949.

misjonstidende 4 - 2010

Ansikt til ansikt Misjon handler om relasjoner, mellom Gud og mennesker og mennesker imellom. Kryssing av grenser, geografiske og kulturelle, i stor og liten målestokk. Det blir aldri mer konkret enn å møtes ansikt til ansikt og la seg utfordre; - til bønn, til offer, til innsats. Ingen tvil om at møtet med mennesker og kirke i Etiopia satte spor i reisefølget fra vennskapsbispedømmet Nidaros.

Barn og unge i Etiopia er ivrige på å lære. Skolene er gjerne overfylte, men utfordringen er at skoleog utdanningstilbudet når ut til flere, også til de mest marginaliserte folkegruppene som tradisjonelt har lite og ingen skolegang.

foto: ole he n r i k k a lv i k n e s tekst: åslaug i h l e t h i n g n æ s

t Kaffe hører med når en er på besøk i et etiopisk hjem; - små kopper og sterk kaffe fra deres tradisjonelle ”kaffekjel”. Som oftest med mye sukker, men er du i Blånildalen byttes sukkeret ut med salt!

misjonstidende 4 - 2010

Biskop Tor på Etiopiareise – Vi bor på samme jord, lever av samme vann, puster den samme luften. Derfor er det viktig at vi møtes ansikt til ansikt og blir kjent med hverandre, sier biskop i Nidaros, Tor Singsaas etter et besøk til Mekane Yesu-kirken i Etiopia. – Hva møtte du i den etiopiske søsterkirken? – Jeg møtte et gammelt kulturland med en kirke som er flere hundre år eldre enn oss. Og jeg møtte en kirke som har opplevd sterk fornyelse de siste årene. Jeg er stolt over at norske kristne og NMS har vært med på denne utrolige utviklingen. Jeg fikk selvsagt også et møte med fattigdommen. Du verden så enkle materielle kår vi var vitne til! p - Møtet med barna va fantastisk, sier biskop Tor Singsås etter sitt besøk i Etiopia i januar. - De var så åpne og kontaktsøkende og fulle av liv.

q ”Å bære vann og å bære ved” For mange etiopiske jenter og kvinner handler hverdagen mye akkurat det. Men til tross for slitet, sitter smilet løst.

– Hva kan kirken i Norge lære av den etiopiske kirken? – Kirken er opptatt av folks situasjon. Kirken er til stede i den materielle fattigdommen. Den er ganske enkelt troverdig! Og så har jeg med meg hjem et veldig sterkt bilde av bønnens betydning. Vi møtte en bedende kirke! – Er det viktig for Nidaros å ha en vennskapskirke i Etiopia? – Ja, så absolutt! Denne vennskapskontakten er et veldig godt eksempel på at vi tilhører et verdensvidt fellesskap. Vi bor på samme jord, lever av sammen vann, puster den samme luften. Derfor er det viktig at vi møtes ansikt til ansikt og blir kjent med hverandre. – Hva sitter sterkest igjen etter besøket? – Møtet med barna var fantastisk! De var så åpne og kontaktsøkende, og fulle av liv. Der det vokser opp barn, der er det håp! tekst: olav d. svanholm

”Undrer meg på hva jeg får å se?” Spørsmålene blir fort mange når han ser framover: – Hvor lenge vil jeg ha mulighet for å gå på skole? Vil vi ha mat nok i familien og i landsbyen i årene som kommer? Skal jeg bli boende i landsbyen, eller kommer jeg til å flytte til byen?

misjonstidende 4 - 2010

Den Globale Samtale: del 7

Å synge Herrens sang i fremmede land Salmisten skriver: ”Hvordan skal vi synge Herrens sang i et fremmed land?”(Sal 137:4). Det er et vakkert spørsmål fra hjertet til en profet som kjemper med å leve ut i et fremmed land (Babylon) det han vet er sant i en bedre kjent sammenheng (Jerusalem). Spørsmålet har stimulert ledere i misjonerende grasrotsamfunn i Latin-Amerika innenfor Center for omformende misjon (CTM). Vi lærer å lese Bibelen, ikke for dem vi tjener, men med dem, – de som med urette kalles de minste, siste og fortapte. Bak det ligger troen på at nåde er som vann – det flyter nedover og samler seg nederst. Vi lærer å se Guds nåde på steder med ekstrem fattigdom og vold. CTMs kjerneverdier teologisk formes av Jesu Kristi inkarnerte misjon. I Jesu inkarnasjon – alt han sa og gjorde, hans død og oppstandelse for å frelse oss fra synd – blir sammenhengen mellom menneskelig og guddommelig realisert fullt ut. Inkarnasjonen forener det verden atskiller. Å åndeliggjøre problemene i den fysiske verden samsvarer ikke med læren om skapelsen og inkarnasjonen. Bibelen er radikal, og omfatter både legeme og sjel. Den kaller på personlig forvandling og systemendring. Den kaller til rettferdighet, forbinder Gud og mennesker, himmel og jord, og kanskje det vanskeligste, ”vi og dem”. Vår inkarnering av Jesus blant de minste, siste og fortapte har skapt noen sterke grasrotledere som synger Guds sang i noen svært fremmede land – blant gateungdom, ek-

misjonstidende 4 - 2010

stremt fattige familier, prostituerte, mishandlede kvinner og gjengmedlemmer i Sentral-Amerikas fengsler. Vi har lært at ”feiltilpassede” er nødvendige for kirkens misjon. La meg prøve å illustrere. I et mannsfengsel i Sentral-Amerika er det en overraskende gruppe innsatte. Sovende rundt sementbordene i det som var spisesalen, ligger en fillete gruppe kjærester, koner, søstre og mødre til en av de større gategjengene der. På et besøk der nylig ledet ”presten” (eks-gjengmedlem) og jeg en samtale rundt personen Hagar i 1. Mosebok. Disse kvinnene anvendte raskt historien på seg selv. De hørte Herrens engel møte Hagar – engelen var den eneste som tiltalte henne ved navn. Engelen fikk henne til å fortelle sin historie: ”Hvor skal du og hvor kommer du fra?” Kvinnene i fengselet visste hva det var å være uten navn og bli misbrukt av maktmennesker. De visste hva det var å bo i en ørken av ensomhet og være marginalisert. I Hagars historie fant de sin egen. Å lese Bibelen med dem vi tjener, får oss til å begynne å lese den fra deres perspektiv. Hagars historie blir ofte oversett av kirken. Likevel er hun den første i Skriften som får gi Gud et navn. Hun kaller Gud ”Guden som ser”. Det grep disse dagens Hagar-er med overraskelse og undring.

Noen uker senere ble det bygd en mur for å skille kvinnene fra mennene i fengselet. Kvinnene bestemte seg for å male Hagars historie på sin side, med ordene ”Guden som ser meg” i sentrum. Hagar skjønner noe om Gud som Abraham først bekjenner seks kapitler seinere. I 1.Mos.22 bruker Abraham samme verb som Hagar brukte om Gud. Kanskje vil dagens Hagar-er oppdage evangeliet før Abraham-ene.

Tilstede i smerten

Vi har tre veger til forvandling: Bønn, lovprisning og smerte. Den bredeste er smerte. Ironisk nok er smerte den mest bevoktede port blant makthavere, men den mest tilgjengelige blant dem vi tjener. Kanskje det er grunnen til at virkelighet og ekthet er det som teller blant de marginaliserte. Evangeliet begynner med å se tingene som de er, ikke som de burde være. Da lærer vi at kirkens hovedoppgave ikke er å bygge Guds rike – det gjør Gud selv. Vår oppgave er å se Gud virke i verden, gi det navn og feire det. Kirken i Latin-Amerika står ofte fjernt fra de som kunne gi dem visjonen de så desperat trenger. Noen gjengmedlemmer i fengselet sa det slik: ”Ofte har vi sett kirkebygg vokse, med ledere som synes å ville ”kon-

Joel Von Dyke (t.h.) er direktør for ”Estrategia de Transformacion” (strategi for forvandling) i Sentral-Amerika, en strategisk allianse mellom Senter for forvandlende misjon og Kristen reformert verdensmisjon. Kris Rocke er administrerende direktør for senteret.

www.lausanne.org

det deres syvende natt på rad for dem. kurrere” med andre kirkesamfunn, men overser behovet i fengsler, naboDet vi erfarte de neste tre timene var lag, slum og rehabiliteringssentre. Det et bilde av Guds skandaløse nåde viktigste for dem synes å være å besom sprengte gamle forestillinger. hage sine medlemmer. De har glemt Ansiktet til hver ”jente” lyste opp da Jesu Kristi visjon: ”Gå ut og gjør alle de unge kvinnene fra kirmennesker til disipler!” Vi ken kalte dem ved navn og vil ikke bare kritisere, men omfavnet dem. Gatejenmens kirkene bygger for Kirken eksistetene besvarte deres gode seg selv, er det barn som rer for å vekke spørsmål, fortalte om sine dør av sult, gjenger som opp mennessiste uker, delte historier dreper hverandre og fanger som lider.” ker og bevisst- om sine barn og mottok bønn i ivrig forventning, gjøre dem. mens de hele tiden overså I en preken over Lukas fullstendig mulige ”kun23 peker Tim Keller på de der” som gikk forbi. ”utenfor” ved korset. Der Vi hadde akkurat avsluter Simon fra Kyrene, en tet med å dele og be sammen med tre ”kulturell outsider”, en forbryter, en prostituerte da en av dem, kall henne ”moralsk outsider”, en romersk solGloria, spurte om hun kunne be for dat, ”en outsider i rase”, og kvinneoss. Sammen med mine dominikanne, ”sosiale outsidere”. Lukas nevner ske venner holdt vi hverandre i henbare en ”religiøs insider” ved korset dene på et fortau i Avenida Sarasota som synes å fatte betydningen av Jesu død – Josef fra Arimatea. ”Ved måten frelsen ble fullført på,” sier Keller, ”synes ”de utenfor” å forstå før dem innenfor – men alle er innbudt.” Walter Brueggemann skrev at profetens oppgave er å befri folk fra sin tafatthet. Kirken eksisterer for å vekke opp mennesker, for å bevisstgjøre dem, og ikke bare trøste dem i sin mangel på bevissthet. Dette er ofte en ensom oppgave. Den setter oss på tøffe steder i samhandling med ”outsidere”, som ofte blir skremmende og overraskende kilder til håp som kan bryte tafattheten.. La meg prøve å illustrere:

Virkeligheten i gata

Pastor Francis Montas og hans kone Loly leder en kirke av ungdom – Casa Joven – som møtes lørdagskveldene i en ombygd nattklubb i Santo Domingo. Deres arbeid med gatebarn, ungdomskriminelle og prostituerte, tjener som et profetisk kall til å våkne opp for mange. I omtrent to måneder arrangerte de spesielle bønnenetter nær en av de mest beryktede gatene i byen. Deres bønn for hverandre førte til bønn for gatejentene utenfor, og da jeg kom, var

og hørte en av de vakreste bønner jeg har hørt. Da Gloria sa ”Amen” eksploderte et smil i ansiktet hennes. Hun bekjente flaut at dette var første gang hun hadde bedt høyt. Jeg lot som jeg hostet for å tørke vekk tårene fra øynene. Gloria ble omfavnet av kvinnene og fikk et klosset håndtrykk fra meg. Den lørdagskvelden kom hun til kirken og ble hilst velkommen av meg med en omfavnelse! Det er umulig i detalj å beskrive hvor velsignet denne kirken har blitt og hvordan dens visjon og misjon for byen har blitt formidlet gjennom disse prostituerte. Kirker som Casa Joven, som griper Hagar-ene i sine byer, lærer oss andre hvordan vi kan synge Guds sang i noen svært fremmede land. a r t i k k e l e n e r ov e r s att av carl bjarne johnson

fritt fram

brev, sms og e-post fra våre lesere

Støtt MHS La oss gi en gave til Misjonshøgskolen! Vi har gledet oss over at Misjonshøgskolen er blitt en misjonsteologisk høgskole på universitetsnivå. Og vi gleder oss også over dens store internasjonale kontaktnett, med studenter fra en lang rekke land. Nå er imidlertid den økonomiske situasjonen blitt vanskelig, og jeg vil derfor be høgskolens mange venner om å gi vår kjære Misjonshøgskole en gave som vil sette den i stand til å fullføre sin oppgave på en god måte. Jeg tenker på en gave i form av kr. 10.000 eller 3.000, alt etter den enkeltes muligheter. Håkon Haus (92 år) rektor ved Misjonshøgskolen 1963-1978

Til informasjon: Misjonshøgskolen kontonummer er 8220 02 85073

misjonstidende 4 - 2010

Helt konkret nestekjærlighet

Tar D utford U ringe n?

Vi får ofte spørsmålet: Hva rekker vår gave til? Eller sagt med andre ord: Hvor mye konkret nestekjærlighet representerer så og så mange kroner? – Ikke alltid så lett å si, men vi har likevel noen cirka-prislapper på hva ulike komponenter i våre prosjekter koster. Til inspirasjon og utfordring når dere for eksempel skal ha basar, hagefest, misjonsselskap, menighetskveld, foreningstreff, guttekveld eller kanskje løpe for misjonen!

1 barnebibel i Egypt

1 bibelskoleelev i 1 år på Madagaskar

950,-

50,pro

sjek

tnr

pro

sjek

tnr

523 3

524 2

1 motorsykkel i Kamerun

8000, -

1 elev i 1 måned ved Immanuelhjemmet i Thailand

300,pro

sjek

tnr

640 4

pro

sjek

pro

sjek

tnr

624 4

521 0

1 biogassanlegg i Kina

7- 50,-

1 barn i 1 år på barnehjem i Kairo

9000, -

tnr

pro

sjek

tnr

641 4

Utdannelse av 1 prest i Kamerun

nms.no

30 00 pro

sjek

brobygger i ord og handling

DEt norskE misjonssElskap

tnr

0,-

521 3

For mEr inFormasjon kontakt DEt norskE misjonssElskap info@nms.no tlF 51 51 61 00 gaVEkonto 8220 02 85030, mErk mED prosjEktnummEr.

Kirkemedlemmer

for Misjonsselskapet

Det Norske Misjonsselskap (NMS) kjemper med økonomien. Det er et paradoks at nettopp den misjonsorganisasjonen som klarest identifiserer seg med Den norske kirke, skal slite så mye. Det utfordrer oss som er kirkemedlemmer. Hvis vi først vil ha Misjonsselskapet, trengs det solid og forutsigbar økonomi. tekst: ivar br aut (bildet), sokneprest i birkeland menighet, bergen i l l u str asjonsfoto: skei kirke

Misjonsselskapet kommer lett i skyggen av de mange frittstående prosjektene av varierende kvalitet. Og for noen appellerer det mer å gi til misjonsorganisasjoner med en kvassere teologisk profil der ramsalt kirkekritikk er del av ordbruken.

Jeg utfordrer oss vanlige Jesus-troende kirkemedlemmer som synes det er viktig at evangeliet kommer videre ut. Misjonsselskapet kombinerer seriøsitet og langsiktighet med den begeistringen som alltid må være der om en virkelig vil noe. Det er også et viktig poeng at organisasjonen identifiserer seg med og helt bevisst regner seg som et integrert og selvstendig arbeid innen Den norske kirke. Det gjør ikke alle andre. Da må vi som er kirkeaktive først støtte dem som trofast og solidarisk arbeider i og sammen med kirken. Det må være gjensidig trofasthet. Vi kan ikke si at det er viktig med Misjonsselskapet, men spre støtten på alt mulig annet.

Konkret bør Misjonsselskapet få tusen nye faste givere. Det er det enkleste og mest regningssvarende for alle parter, så slipper organisasjonen å mase, og giverne slipper å bli mast på. Mange av oss er også i posisjon til å påvirke hvem og når ulike formål får takkoffer i kirkene. Da bør Misjonsselskapet være i første pulje og få flere ”gode dager” hvert år. Menighetene bør i tillegg til eget arbeid gi rikelig til misjon. Det er fornyende for menighetene å tenke misjon i alt en gjør. ”Videre med det viktigste” var overskriften en gang Misjonsselskapet skulle lage en utredning. Det er godt sagt. Det må vi gjøre noe med denne våren.

misjonstidende 4 - 2010

God og spennende barnebok (8-12 år) bjørn olav hammerstad

Maja Mill - helt tilfeldigvis meg Romanen er skrevet i et fengende, friskt språk. Her er gode verdier og holdninger, spenning, Tid for fornyelse ! humor og smerte, og ulla käll selv i motFor livets skyld gang kjemper 52 «øvelser»; ukentlige tekster. Maja for «Ulla Käll har mange års erfaring med I salg fra å gjøre 26. mars åndeleg vegleiing, og her deler ho med ting seg på ein enkel og jordnær måte. (...) godt igjen... Også for menneske som meiner at dei PS. Er ikke knyttet til dato/kirkeår

har det for travelt til å stoppa opp.» Åslaug Ihle Thingnæs,

Misjonstidende 3-2010 Ypperlig som gavebok, Illustrert/ Innbundet, kr 228,-

Populær som faddergave

Gi TRIPP TRAPP til et barn du er glad i Pakker med bøker og CD-er tre ganger pr. år. Alderstilpasset. 0-12 år

I bokhandelen eller www.efremforlag.no Efrem/ Forlaget Lengt: Hovestølen 68, 5303 Follese • post@efremforlag.no • 905 37 800

www.tripptrapp-klubben.no Tlf: 22 59 53 00

FAGFORENINGEN DU VELGER SELV

”Jeg blir tatt på alvor i Krifa. Her får jeg god juridisk hjelp, uten å vente.” Martin, miljøarbeider

Se andre medlemsuttalelser på krifa.no – eller ring 2272 0020 for mer informasjon Krifa - Kristelig Fagforening - en ny arbeidstakerorganisasjon for alle uansett bransje. Kun 139 kr/mnd å være medlem. Den enkelte står fritt til å velge forsikringer eller andre tjenester i tillegg til medlemskapet, mens foreningens jurister hjelper alle medlemmer med lønns- og arbeidsvilkår. Bli medlem av en politisk nøytral fagforening.

misjonstidende 4 - 2010

Vi bygger...

FRAMTIDEN

markedsavdelingen-as.no

totalentreprenør

Telefon: 51 78 99 00 | www.blockberge.no

Diakonistudier i av Oslo Årsstudium i diakoni (60 sp) Søknadsfrist 1.mai Seks emner over to år. Deltidsstudium

Kloppen-søyla er en limtrekonstruksjon i gran av god kvalitet. Dette gir god stabilitet og bæreevne.

Fokus på: ● Diakonal praksis ● Diakonal identitet ● Diakonale perspektiver

Det mest vanlige er å bruke Kloppen-søyla i hel utførelse. Vi kan også, som på tegningen, levere søylene delt med not og fjær. Da kan man kle inn eksisterende stolper, eller bruke hver halvdel mot vegg.

Kristen sjelesorg (60 sp) Søknadsfrist 1.mai Seks emner over to år. Deltidsstudium Mastergrad i diakoni (120 sp) Søknadsfrist 1.juni To år. Gir kompetanse til å bli diakon i Den norske kirke.

Søylene kan også leveres i glatt rund utførelse. For mer informasjon, se vår hjemmeside www.kloppen.com

Studiet er i samarbeid med Det teologiske Menighetsfakultet. Se www.mf.no

Vi tilbyr: ● Faglig utvikling og utfordringer ● Dypere kjennskap til Gud, deg selv og andre Søknadsskjema finner du på: www.diakonova.no

Høyskolen Diakonova Enhet for Diakoniutdanninger Linstows gate 5 0166 OSLO Tlf 22 98 63 00/22 E-post: jaf@diakonova.no

2850 LENA – TLF. 61 16 07 88 – FAKS: 61 16 03 65

misjonstidende 4 - 2010

Juridisk landhandel Advokat for folk flest og mindre bedrifter Gratis konsultasjon på tirsdag og torsdag ved forhåndsavtale. Også fri rettshjelp. Ta kontakt!

Advonor - Advokat Sverre K. Berge

Telefon 51 71 08 40 www.finnoybuss.no ‘Advokatvalg er verdivalg’

Postboks 1393 Vika, 0114 OSLO Besøksadr: Lille Grensen 7, Oslo Tlf. 22 91 00 50 / 90 19 52 50 Fax 22 91 00 51 Mobil 90 19 52 50 E-post: advberge@advonor.no

www.bocon.no

www.stavanger-offset.no

Trenger du noen å snakke med ? Gilje, 4335 Dirdal

Solbekk Møbler AS www.fagmobler/solbekk

Velkommen til å ta kontakt med Fermate Rogaland i Sandnes. Tlf. 467 46 670 Egenandel på samtaler.

FINNØY - ein god stad å leva! www.ladstein.no

LADSTEIN BYGG

Stavanger 51 59 97 40 Bryne 51 77 15 80

www.ragnar-svensen.no

misjonstidende 4 - 2010

www.bocon.no

www.schenker.no

Thailand, Laos og Kambodsja 22. juni - 7. juli 2010

Bli med på en skikkelig misjonsreise til Thailand med Knut Hallen som reiseleder. Vi skal se mye av arbeidet NMS driver i området. På turen skal vi også innom Kambodsja hvor vi bl.a. skal se det fantastiske Angkor Wat, og har en dagstur til Laos. Knut Hallen er daglig leder i Samarbeidsråd for Menighet og Misjon og har vært misjonær i Thailand.

Etiopia 27. september - 12. oktober 2010

Reiseleder: Jakob Vea. Norsk misjon har vært til stede i Etiopia i en årrekke, og vi vil besøke flere bistandsprosjekter og få et møte med kirken. Jakob Vea har lang erfaring fra flere land i Afrika, han vil sørge for at du får en dypere forståelse av det du ser og opplever på denne turen.

Madagaskar 1. - 16. oktober 2010

Reiseledere: Reimar og Evy Brun. Vi lager en kombinert ferie- og misjonstur som gjør oss godt kjent i byen Antsirabe og vi besøker NMS-arbeidet der. Videre tar vi turen ned til regnskogen i øst for å besøke landsbyutviklingsprosjekter og nasjonalparkområder. Turen avsluttes med gode dager på stranden.

Sør-Afrika 14. - 27. oktober 2010

Reiseleder: Nils Kristian Høimyr. Sør Afrika er et spennede land, her startet norsk misjon og her er kirken i høyeste grad levende. Her er kilometervis med sandstrender, gresskledde åser og høye fjell. Et rikt dyre- og fugleliv vil møte oss i nasjonalparkene, og vi håper å få se mange av de ville dyrene på nært hold.

Thailand og Singapore 1. - 17. oktober 2010

Reiseleder: Eivind Hauglid. Bli med Misjonstidende på lesertur med redaktør Eivind Hauglid til Thailand og Singapore. Vi skal bruke god tid i Bangkok, bade på strendene i Hua Hin. Vi avslutter turen i millionbyen Singapore, hvor kirken i Thailand driver misjonsarbeid og den norske sjømannskirken holder til.

Egypt 6. - 14. november 2010

Reiseleder: Gerd Marie Ådna. På denne turen skal vi besøke hulekirkene i Kairo, ha en dagstur til Alexandria og selvsagt se de store pyramidene og Sfinxen. Gerd Marie Ådna er førsteamanuensis i religionsvitenskap på Misjonshøgskolen og har bodd flere år i Egypt.

Julen på Madagaskar 20. desember - 3. januar

Rolige og gode dager på NMS sitt gjestehus i Antsirabe, vi besøker og får orientering om NMS-prosjekter i byen og områdene rundt. I byen finner vi også flere familiebedrifter som vi kan besøke, der du kan f.eks få lage dine egene Antimoropapir-kort. Det blir god tid til å utforske byen på egen hånd, eller ta utflukter til regnskogen i Ranomafana eller i Andasibe. Jul- og nyttårsfeiring med misjonærene, gudstjenester i katedralen.

info@ravinala.no telefon 51 51 61 47 www.ravinala.no misjonstidende 4 - 2010

misjonærkontakten

det har satt sine spor Hvem var jeg? Hvem er jeg nå? Hvem vil jeg fortsette å være? Det begynner å nærme seg hjemreise. Jeg har snart vært i Thailand i et halvt år. Det har satt sine spor. Før var jeg lykkelig. Jeg storkoste meg hver dag og hadde få problemer. Jeg visste om fattigdom, men det var så fjernt, og jeg tenkte ofte at det ikke var noe jeg kunne gjøre uansett. Jeg har alltid syntes det er bra å samle inn penger til veldedighetsformål, men jeg har aldri virkelig kjempet for det selv. Jeg hadde en tendens til å glemme alt det negative så lenge jeg hadde det bra. Jeg var lykkelig, men uvitende. Nå tenker jeg annerledes. Jeg vet ikke om jeg har forandret meg, men jeg ser annerledes på verden. Jeg vet mer om hva det vil si å være fattig. Jeg har sett det med mine egne øyne. Jeg kan høre ordet fattig og se for meg barna som sitter og venter på at familien skal komme og hente dem. Barna som aldri blir hentet. Jeg ser fem personer ligge sam-

misjonstidende 4 - 2010

hverdagshilsener

menkrøket for å få plass til å sove på det lille rommet de har. Jeg ser øynene som skjuler smerte. Jeg ser barn jeg er glad i. Men jeg er fortsatt lykkelig. Lykkelig fordi jeg vet at det er mulig å gjøre noe. Og lykkelig fordi jeg kjenner at jeg vil gjøre noe. Men hva skjer når jeg kommer til Norge igjen? Kommer jeg til å glemme alt fordi det blir så fjernt? Jeg tviler på det. For barna jeg har møtt vil aldri være borte fra meg. Gleden og tårene de har gitt meg vil ligge i mitt hjerte, og jeg vil alltid huske dem og hva de må hjem til hver kveld. Siri Bjorå er student ved Hald Internasjonale Senter hvor man kurser og sender ut norske studenter på praksisopphold til fire kontinenter. Kjenner du noen som har lyst på et annerledes år eller er dette kanskje noe for deg? Du kan lese mer www.hald.no. Søknadsfristen for skoleåret 2010/11 er 1.april. tekst og foto: siri bjorå

utdrag av brev og blogger fra NMS-misjonærer ingen positive resultater Aids-prosjektet i Kamerun har som mål å ikke oppnå et eneste positivt resultat. For det å ikke oppnå et eneste positivt resultat i en hiv-test-kampanje er fantastisk. Nettopp dette opplevde vi for andre gang da vi var ute med aidsteamet i Tibati. Vi hadde avtalt med to store videregående skoler i byen at vi skulle få lov til å komme da vi likevel var i Tibati på ledersamling. Tibati er en liten by som ligger ca fem timers kjøring fra Ngaoundere. Byen ligger ved Tibatisjøen, og mye av den fisken som vi spiser her i nord kommer nettopp fra Tibatisjøen. En del lastebiler som kommer fra sør, stopper derfor her i denne byen for å handle med seg fisk og andre ting som de tar med seg for å selge videre nordover. Byen er derfor preget av en del lastebiltrafikk, og slike byer har som oftest høye tall på hiv-smittede. Da vi ankom de to videregående skolene som ligger vegg-ivegg i Tibati, var de fleste ungdommene mer klare for juleferie enn hva de var for hiv/aids-informasjon. Men vi hadde tatt med oss en ungdomsgruppe, Caravane Mobile, som reiser rundt og synger og holder sketsjer for å spre informasjon om hvordan ungdom kan beskytte seg mot hiv. Da denne gruppen hadde rigget opp lydanlegget sitt og satt i gang med sang og musikk, stimlet ungdommene til for å høre hva dette var. Ungdommene var frimodige og fortalte sitt budskap. Da de var ferdige med sangen og appellen, ble det satt opp teststasjoner hvor skoleelevene kunne få testet seg gratis. Over to hundre ungdommer lot seg teste,

– ingen positive resultater. Det var stor jubel i aids-teamet denne dagen, og de som jobber fast i dette teamet kunne fortelle at det var andre gangen de opplevde dette: Ingen positive resultater. Det viser jo at det nytter. Det viser at den informasjonen man har spredd ut har folk tatt til seg. Ungdommen er i ferd med å forstå alvoret i budskapet, og antallet nye smittede går ned. Tenk å få være med på et slikt viktig arbeid som nytter. Som redder liv. Likevel er antallet smittede i Kamerun fortsatt på ca 5%, og det gjenstår fortsatt en jobb å gjøre. Aids-prosjektet i Kamerun går ikke bare ut på å spre informasjon og kunnskap for at folk skal unngå å bli smittet. Prosjektet driver også oppfølging av de som tester positivt i disse kampanjene. Mange av disse trenger ytterligere informasjon og støtte for å ivareta sin helse. Prosjektet danner derfor støttegrupper for hiv-positive som de har regelmessig oppfølging av. Her kan de som er hiv-smittede lære mer om hvordan de kan leve som hiv-positive, hvordan de kan stå sammen mot stigmatiseringen, hvordan de skal ta vare på egen helse, hvordan de skal ta medisiner når det er nødvendig, og hvordan de kan utgjøre en viktig brikke i kampen mot aids ved å spre informasjon og motarbeide stigmatisering og gammel overtro. Ved å jobbe i et aids-prosjekt opplever man nederlag, sykdom og død. Men man opplever også et livsmot, en glød, et mot til å kjempe mot stigmatisering, og en vilje til å la ens liv få betydning ved å hjelpe andre. Når man da ikke finner et positivt resultat i en test-kampanje, ja, da renner gledestårene og vi vet vi er på rett vei, selv om veien fremdeles er lang å gå. Alle inviteres til å gå sammen med oss på denne veien. Det kan du gjøre ved å støtte aids-prosjektet i Kamerun. Vi er på rett vei.

tekst: sandr a og erik bischler ill. foto: o l e h e n r i k k a lv i k n e s

misjonstidende 4 - 2010

rund

turen

ansvarlig for rundturen: marit rødland

Hei! I går hadde familiens yngste laga graut då vi vaksne kom heim frå jobb. Og så hadde ho laga dessert: ein sjokolademilkshake frå botnen av. (Desserten var nok mest fordi ho elles ikkje er bortskjemt med slikt i vår heim, og fordi faren var først heime denne dagen…) Så då eg kom heim, trøtt og fæl og vond i hovudet etter ein lang dag og harde nakkemusklar, slapp eg å sette i gong med middagslaging. Det gjorde godt! Nokon hadde hatt omtanke for og teke ansvar for å lage mat til oss alle. I dag vil eg difor gå heim litt før vanleg, lage ein middag som spesielt gleder familiens yngste, men også oss andre, og vere blid sjølv om eg måtte ha vondt i hovudet. Det er lett å ta kvarandre for gitt i kvardagen. Men når nokon syner oss omtanke, er det rart kor blide vi vert. Og då får vi også lyst til å syne andre omtanke. Å ta kvarandre for gitt lagar ikkje mange gode kjensler, akkurat. Å føle

Misjons- og jubileumsfest på Furuly Mange misjonsvenner hadde møtt fram til festen i september 2009, der vi feiret at Vestre Råde Misjonsforening av NMS var 120 år. Noen kvinner i vestre Råde besluttet å danne en misjonsforening i 1889, og det var mange med fra starten av. Det var også menn med, for det var alltid en mann som måtte lede og en mann som skulle holde andakt den gangen. Men etter hvert kommer det flere og flere kvinnenavn inn i protokollene. På jubileumsfesten var det regionleder i Oslo/Borg, Magne Mjærum, som talte engasjerende om misjonskallet. Vi skal få være den vi er. Jesus har bruk for alle. Vi er kalt til et liv i Kristus, og skal få tjene fordi vi er frelst, ikke for å bli frelst. Mjærum fortalte også fra Mali, et fattig land der det blant fulaner-folket bare vokser opp to av fem barn. Fulanerne er halvnomader, og de tilhører den muslimske tro. Her arbeider NMS for å skaffe dem rent vann, vaksinasjonsprogram for barna og skrive- og leseopplæring. Dessuten er NMS også aktivt med i kampen mot omskjæring av kvinner, i kristent radioarbeid og i arbeidet med å bruke sin egen kultur i den kristne forkynnelsen. Her er sang og musikk viktig.

seg tatt for gitt er rett og slett forferdeleg, og dei destruktive kreftene i ein dukkar fort opp. Men litt omtanke gjer at vi vert glade og kjekke å vere saman med. Vi blir fylt opp av gode kjensler. Enkelt, ikkje sant? Eller?

Marit 34

misjonstidende 4 - 2010

Det var også deilig bevertning på festen, korsang, gratulasjoner og hilsener. Bjørg Grønlien overrakte den nesten 90 år gamle Gunvor Molvig en hilsen for utrettelig arbeid i misjonen. Det var også avslutningsandakt, der Magne Grønlien minnet om at Kristus har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke på grunn av våre gjerninger, men av sin egen frie vilje. Og det er nåde at Han fant oss, det er håp. Det er lys. (I kollekt kom det inn kr. 6 725, et flott resultat.) tekst: marit solberg og r anveig wier sholm

MT-kruset

mange frivillige i nms fortjener litt ekstra oppmerksomhet. misjonstidende plukker ut noen og gir dem et mt-krus. kjenner du noen frivillige som fortjener et mt-krus? kontakt oss: mt@nms.no eller ring redaksjonen på 51 51 61 54.

I Øyer i Gudbrandsdalen er det tre varme misjonskvinner som denne gangen blir tildelt MT-kruset. De har alle tre i alle år gjort en fantastisk innsats innen misjon og annet kristent arbeid, og betydd mye for det kristne fellesskapet i nærmiljøet. De tre er: Randi Bolstad, Borgny Ødegård og Hallbjørg Briseid.

Hallbjørg Briseid er født i 1932, og er gift med Leiv Tore Briseid, som var kretssekretær i Sjømannsmisjonen. Hallbjørg er fra Vågå og er logoped. For ti år siden, rett etter foreningens 30-årsjubileum, fikk hun hjerneblødning, men har jobbet seg stadig framover. Hun er en trofast forbeder og har små andakter i foreningen, til stor glede for de andre syv.

Randi er formann i misjonsfoFra venstre ser vi Randi Bolstad, Hallbjørg Briseid og reningen, som er en deleforeMisjonsforeningen deres fylte Borgny Ødegård som har fått hver sitt MT-krus. ning mellom Det Norske Mialtså 40 år for ikke så lenge sisjonsselskap og Sjømannsmiden, og da dro Randi i gang en sjonen. Vi får vite at hun er en fantastisk feiring. Det var manstor pådriver, hun er et varmt menneske som til tross for ge som var med på feiringen, og mange gjester. Ordføreren i forskjellige prøvelser har stått på videre. Hun har vært i kommunen var en av dem, en representant fra pinsemenigkretsstyret for NMS og formann i menighetsrådet. Forenheten en annen. Begge disse hadde gaver med på 1000 kroingen var 40 år i 2009, og Randi var med og startet den. ner hver til foreningen, som de sendte til de to misjonene. Hun er født i 1933 og er fra Fåvang. – Randi, Borgny og Hallbjørg er varme misjonskvinner Borgny er den eldste av de tre, hun er født i 1928. Hun var som har gjort en uvurderlig innsats her i Gudbrandsdalen også med og startet foreningen for vel 40 år siden, og har i alle år, sier forslagsstilleren på telefon til MT. vært aktivt med i den i alle år senere. Hun er født og oppOg vi sier: Gratulerer, alle tre! vokst i misjonssammenheng i Snertingdal, og et ord som tekst: marit rødland, foto: karin brustuen passer godt på henne er trofasthet.

Misjonsforeningen Morondava 50 år ”Vår nye ungdomsforening hadde sitt fyrste medlemsmøte onsdag 9. mars 1960. Til tross for eit stygt ver møtte ti friske og glade jenter fram hjå Anne Margrethe Åse, og vi fekk ei gild stund saman.” Slik les me av referatet frå første møtet i jentelaget. Det var lite å vera med på for denne aldersgruppa, og Aslaug Aase sådde tanken om å starta eit jentelag. Ho var vertinne for det første møtet. To av medlemmene frå starten, Astrid og Herborg Kjøllesdal, hadde trødd barneskoa sine på Madagasker. Derfor kalla gruppa seg etterkvart Morondava, namnet på ein misjonsstasjon på vestkysten av Solskinnsøya. Foreninga har alltid vore tilslutta Det Norske Misjonsselskap. Foreninga har betydd mykje for mange. Det var flott å verta inkluderte i eit fellesskap der dei delte same interes-

ser. Vennskap har også vakse fram. Det som starta som eit jentelag, er i dag ”Kvinneforeningen Morondava”. Frå alle femti åra er det ført gode referat med mykje interessant informasjon. Den sosiale delen med mat og kakao/kaffi har aldri vore forsømt, og Guds ord og misjonsinformasjon har alltid hatt stor plass på møta. Bøn har også vore viktig, forbøn for misjo-

nærar dei kjende, og misjonsarbeidet generelt. Det har også vakse fram avleggarar frå Morondava. Det vart starta ei forening på Tu på 80-talet som heiter Tu kvinneforening, og Misjonsgruppa Shalom på Bryne har også sitt utspring frå Morondava. tekst: else marie bue

misjonstidende 4 - 2010

dagbok fra

Idé

Stille kollekt?

For en tid tilbake var dette en vanlig oppfordring i ulike kristne forsamlinger. Håpet var vel at mynter skulle byttes i sedler, noe som nok ville gi bedre resultat. De fleste som er med i en misjonssammenheng bruker vel gjerne en seddel når vi gir vår gave i dag. Men nå er, som vi alle vet, NMS i økonomisk krise. Kanskje burde seddelen få en mynt eller to i tillegg? Om alle vi som gir til misjonen lot en 200-kroneseddel få en 20-kroning eller to i følge, ville det merkes. Det ville bety lite for den enkelte, ja, mange av oss kunne sikkert også legge en ekstra seddel sammen med den vi vanligvis gir. Gud elsker fremdeles glade givere! vennlig hilsen margit andreassen, misjonsforen ingsmedlem

RETTELSE Kvinnenes internasjonale bønnedag er selvsagt den første fredagen i mars, og ikke den 8. mars, som det stod i sist nummer av MT. Vi beklager feilen!

gratulasjoner Gratulasjoner til: Ingunn Sognnes, f. 03.05.60, Torid Anne Langeland, f. 03.05.60, Toril Helen Sjo Sommerseth, f. 14.05.60, Kari Tangedal, f. 21.05.40, Inger Bjelland, f. 28.05.40, Ingfrid Barane, f. 30.05.40, Geir Sandberg, f. 31.05.60 og Elfrid Søyland, f. 31.05.20.

misjonstidende 4 - 2010

brasil

mona dysjeland, misjonær

De siste tre årene har preste- og misjonærskolen FATEV med hjelp fra NMS, tilbudt misjonspraksis i utlandet for noen av sine studenter. I januar i år reiste Marilia, Tatiana og Raul til Madagaskar. Der tilbrakte de mesteparten av praksisperioden i prosjektet ”Shalom”. Nå har jeg hørt studentene fortelle fra Madagaskar flere steder. Det er ikke tvil om at besøket gjorde inntrykk. Ekstra spennende har det vært å høre hva studentene har formidlet fra den lutherske kirken på Madagaskar og fra arbeidet til NMS. De var veldig fascinerte av gudstjenestene. I tillegg til at de varte lenge, var benkene fullsatte, salmesangen flerstemt og alle reiste seg i tur og orden for å bære fram sin offergave. Det var sterkt å se at så mange mennesker som selv har det vanskelig økonomisk, likevel med glede ga sitt offer til kirken. Og så overrasket det dem hvor mye det gassiske folket takker, også i bønnene sine. Det gledet dem at Jesus kan utgjøre en så stor forskjell i menneskers liv og skape grunn til takk selv der de materielle godene er mangelfulle. De oppdaget også noe som de tidligere hadde sett på som umulig. Gudstjenestene begynte nemlig med en ganske tradisjonell liturgi, men så kom hyrder kledd i hvitt inn og satte i gang noe som lignet en karismatisk vekkelse. Det fascinerende var at det ikke virket å være noen motsetning mellom dette! Det er altså mulig å kombinere det tradisjonelle og liturgiske med det frie og spontane i én og samme gudstjeneste. Studentene fikk noe å tenke på. Ellers var de imponerte over kirkens diakonale profil, arbeidet blant døve, skolene og sykehusene. De frydet seg over fleksibiliteten. Dessuten er det kirker på de utroligste steder. En av studentene påsto at da Jesus ba oss om å gå like til verdens ende, så har den gassiske kirken tatt det på alvor. Nå hadde hun fått vært med på besøk til verdens ende, og der var det folk! Studentene forteller om mange sterke møter med enkeltmennesker og meningsfulle samtaler. Det var stort for dem å oppleve hvor mye de hadde til felles både med norske misjonærer og med gassiske kristne. Dessuten var de imponerte over ”Shalom”-prosjektet. Jeg tror det var første gang noen av dem var i kontakt med muslimer og fikk et innblikk i hvordan en kirke og et misjonsarbeid kan fungere i møte med dem. De ble begeistret for tilnærmingsmåten, for respekten og for det grunnleggende ønsket blant dem som jobber i prosjektet om å tjene muslimene og møte dem med Guds kjærlighet og omsorg. Det har vært spesielt å delta i forbønnsstundene som har oppstått rundt om i menighetene etter at studentene har fortalt fra Madagaskar. Brasilianere som har blitt berørt av vitnesbyrdene og som gjør sitt ytterste for å uttale nærmest umulige navn som Per Ørjan og Guro. Det er godt at Gud ser til hjertene!

Påskekryssord

Frist for innlevering av kryssordet er 20. april 2010. To vinnere blir trukket ut og kan glede seg til å få MT-krus. Løsningen kommer i nr. 6/7 2010. Navn: _______________________________________________________________________________ Adresse: _____________________________________________________________________________ Postnr./sted: __________________________________________________________________________

misjonstidende 4 - 2010

nytt

fra inn- og utland

Fra v.: Roswitha Kamogelo Seabo, Håkon Haus, Knut Holter, Bård Mæland og Andreas Grossmann

Ny rektor ved Misjonshøgskolen

Mandag 1. mars overtok Bård Mæland som rektor ved Misjonshøgskolen (MHS) etter Knut Holter. Dette ble markert ved den ukentlige gudstjenesten og med en kirkekaffe i kantinen etter gudstjenesten. I talen la Mæland vekt på Ananias hilsen til Paulus i Ap. gj. Kap 22: ” For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.” – Vi blir alle kalt, forandret og utfordret av Gud i denne verden, sa han. Blant de som hilste den nye rektoren var tidligere forstander og rektor fra 1963-1978, Håkon Haus. Han gledet seg over utviklingen til Misjonshøgskolen og trakk fram at i Knut Holters tid som rektor hadde skolen blitt anerkjent som en vitenskapelig høyskole. – Dette har det vært jobbet fram mot i mange, mange år, sa han, og mintes generalforsamlingen til NMS i 1975 som la grunnlaget for dette. – Det er et privilegium å få være med og føre denne skole videre, sa Mæland. nms-in f o foto: eivind haug l i d

Sats på religionsjournalister – Vi har politiske journalister, næringslivsjournalister, kulturjournalister og ikke minst sportsjournalister. Det begynner å bli vanskelig å forstå hvorfor vi ikke har religionsjournalister. Den massive dekningen av religion i mediene krever journalister som kan sine saker og som følger religiøse miljøer tett over lengre tid, skriver generalsekretær Bjørn Olav Hammerstad i Familie & Medier i en kommentarartikkel. Mange muslimer opplever at det som blir skrevet om dem fokuserer ensidig på konflikter og det radikale islam. En slik dekning har kristne frikirkemiljøer blitt utsatt for tidligere, nå opplever islamske miljøer det samme, framholder Hammerstad. – I 2010 bør de store mediehusene vurdere å gi noen av sine journalister spesialfelt på religion, med en tittel som viser dette. Det vil gjøre leserne klokere og de religiøse miljøene tryggere, skriver han. kpk

misjonstidende 4 - 2010

NORAD støtter evaluering av norsk misjon Mellomkirkelig råd mottar støtte fra Norad til å finansiere en evaluering av norsk misjon. En gruppe med medlemmer fra kirker som kjenner norsk misjon fra ”mottakersiden” eller fra annet samarbeid, har fått i oppdrag å presentere sitt syn på fruktene av den omfattende norske misjonsinnsatsen siden 1880-tallet. Gruppen hadde sitt første møte i Aten 5.- 8. januar. Evalueringen fra Sør skal gi kritisk veiledning for videre misjon og samarbeid med partnere i sør. Evalueringsgruppen er blant annet bedt om å se nærmere på spørsmål som: Bidrar norsk misjon til internasjonal dialog? Refleksjon rundt forholdet mellom misjon og menneskerettigheter Bidrar aktivitetene i vår kirke og misjon til kirkelig enhet og solidaritet med Sør? – Vi er glad for at Norad støtter dette prosjektet med 150 000 kroner. Det viser at departementet ser sammenhengen mellom misjons- og utviklingsarbeid. Gjennom helseog undervisningsarbeid har norsk misjon bygd infrastruktur og sivilsamfunn mange steder i utlandet. Misjonen har gjort Norge til en aktiv partner i internasjonalt samarbeid og har gitt viktige bidrag til økt kunnskap om språk, kultur og religion, sier generalsekretær i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Berit Hagen Agøy (bilde). Mellomkirkelig råd planlegger i samarbeid med Samarbeidsrådet for Menighet og Misjon (SMM), Norges Kristne Råd, Norsk Råd for Misjon og Evangelisering (NORME), stiftelsen Areopagos og Egedeinstituttet markering av hundreårsjubileet for den internasjonale misjonskonferansen i Edinburgh i 1910. Rapporten fra evalueringsgruppen presenteres i Oslo 7.-9. september under denne markeringen. – Misjon anno 2010 er ikke ”fra vesten til resten” slik mange tenkte i 1910. Nå preges ikke kristen misjon av ett bestemt tyngdepunkt, men av mangfoldige uttrykk ”fra alle og til alle”, sier Knut Hallen, daglig leder i SMM. w w w. ki r k e n . n o

Tallene kaller til fornyelse De siste 20 årene har NMS hatt sju prosent økning i kronebeløpet for gaver. I samme periode har generelt lønnsnivå i Norge økt med 130 prosent, påpeker assisterende generalsekretær Leif Hadland i Det Norske Misjonsselskap (NMS). Hadland sier at dette i realiteten innebærer en halvering av gaveinntektene siden 1990, målt i realverdi.

MHS på publiseringstoppen

Tomas S. Drønen ble tildelt ÅRETS PENN 2009. Tildelingen er ment å stimulere ansatte til forskning av både høy kvalitet og stort omfang.

Den nasjonale statistikken for vitenskapelig publisering i 2009 foreligger, og den viser at Misjonshøgskolen i fjor tok skrittet helt til topps blant norske universiteter og høgskoler når det gjelder publisering. – Dette er et fantastisk resultat, sier ny rektor ved Misjonshøgskolen, Bård Mæland. – Vi har i flere år ligget nær toppen, og har over tid utviklet et omfattende og kreativt forskningsmiljø. Disse resultatene inspirerer derfor til å fortsette arbeidet med forskning og formidling. Som vitenskapelig høyskole er det ikke minst viktig at vi holder en høy forskningsprofil, og at våre studenter møter en oppdatert og forskningsbasert undervisning. I forbindelse med offentliggjøringen av publiseringsresultatene ble førsteamanuensis Tomas Sundnes Drønen tildelt ÅRETS PENN for 2009 av forskningsutvalget ved MHS. Drønen ble tildelt en flott penn og et diplom for sin fremragende forskningsinnsats. Tildelingen gis den av de ansatte ved MHS som i foregående år har utmerket seg med produksjon av flest publiseringspoeng. Snittet per førsteamanuensis og professor ligger for øvrig på hele 2,8 poeng for 2009. Drønen har i 2009 fått publisert bøker og vitenskapelige artikler med en uttelling på 12 poeng, noe som derfor er svært høyt. www.mhs . n o foto: tur id helgela n d

For lite nyheter fra NMS? Send navn og e-mailadresse til san@nms.no og få nyhetsbrev tilsendt annenhver uke.

Analyser NMS har foretatt som en del av omstillingsarbeidet i organisasjonen, viser at «NMS kjernetropper er i dag i aldersgruppen 70+». Vi må erkjenne betydelige utfordringer i arbeidet med å verve yngre medlemmer og givere, sier Hadland. Svein Ragnvald Tjora, prosjektleder for omstillingsarbeidet i NMS, har listet opp en rekke krisesymptomer i et dokument som er blant sakspapirene til generalforsamlingen i Bergen: Mens NMS for 20 år siden hadde godt over 5 000 foreninger, er tallet nå nede på ca. 2 400. Gavene til NMS har de senere år kommet fra færre og færre personer. Det betyr at NMS støttegrunnlag blir stadig smalere, og at de givere som er igjen, gir mer og mer. Det er flest givere i de øvre aldersgruppene. Det mest brennende misjonsengasjementet hører til en generasjon som nå har en høy alder, og etter hvert er i ferd med å dø ut. Men det er ikke slik at det stadig kommer til nye eldre som har et sterkt misjonsengasjement. – Disse tallene kaller til fornyelse. Det er nødvendig å tilpasse organisasjonen til de økonomiske realitetene. Generalforsamlingen kan vedta hva den vil, men den kan ikke oppheve de økonomiske realiteter. Det må foretas strukturelle forandringer, for den strukturen NMS har hatt fram til nå, har vi ikke økonomisk ryggrad for å bære, sier Hadland. I strateginotatet som Svein Ragnvald Tjora har ført i pennen, beskrives NMS viktigste utfordring fremover slik: «Å rekruttere nye givere som er under 60 år. Dette må være styrende for valg av arbeidsmåter, men også for valg av organisasjonsform. Det vil være lite tjenlig å holde fast på en organisasjonsmodell som ikke har vist seg å være et tilstrekkelig godt grunnlag hverken for den nødvendige inntektsøkning eller for rekruttering av yngre aldersgrupper.» jan arild holbek ww w.v l . n o (innlegget er forkortet)

misjonstidende 4 - 2010

”Syden” på Åpta

Foto: Katrine Torvik

Ja, for lenger sør enn Åpta kommer en nesten ikke i Norge. Hele sommeren er senteret på Åpta åpent med basseng, opplegg for barna og trivelige campingnaboer. Siste helg i juni er det familiefestivalen, full pakke i fire dager. Når mor og far skal på jobb igjen, invaderer TMF plassen en livlig uke i august. Gikk du glipp av det i fjor? Grip sjansen i år!

p Aktiviteter for hele familien slår godt an. Hver sommer arrangeres turneringer i kubbespill og fotball, stafetter, spor-lek, familiegrilling, kakeauksjoner og utflukter. Foto: Katrine Torvik

misjonstidende 4 - 2010

Hver dag er det mye gøy å være med på. Den årlige sandslottkonkurransen er veldig populær. Her viser fem stolte jenter fram sitt bidrag. Foto: Katrine Torvik

Arrangementer sommeren 2010: Familiefestivalen 2010

24.-27. juni. Fire dager med fest for hele familien! Opplegg for alle aldre og masse deilig sommeraktivitet.

Ucrew kurs

28.07-01.08 NMS U utsendinger kurses for 1 år i utlandet, dager med forberedelse til livet i en annen verden.

Tenmisjonsfestivalen 2010

2.-7. august. 4-500 tenåringer inntar Åpta med show, bibel og lovsang. 100 ledere gjør det mulig.

Feriekos for barna:

Hele juli er det miljøarbeidere på Åpta som har opplegg for barna på campingferie.

t Bading hører sommeren til. På Åpta finnes mange muligheter. Her kan du bade i sjøen, i bassenget eller i kulpen. Bading i kulpen er veldig spennende, og sammen med miljøarbeiderne er det trygt. Når været ikke er så bra, er det overbygde bassenget et godt alternativ. Foto: Katrine Torvik

p Gitarkameratene... Spennende å få låne gitaren til miljøarbeider Andreas. Foto: Katrine Torvik

Seks dager med jubel, lovsang og lek når 500 tenåringer samles til TMF på Åpta. Teltliv og felleskap hele døgnet. Foto alle TMF-bilder: Helge Dagsland

misjonstidende 4 - 2010

nms u sidene

Familieleir på Tømmerneset

Tømmerneset er Det Norske Misjonsselskaps nordligste misjonsstasjon. Med et nystriglet leirsted er det fristende å tenke: Hvilke nye leirer vil vi arrangere? Ett av svarene var klart og tydelig: Familieleir. Det er jo over 20 år siden sist det var familieleir på Tømmerneset, så det er vel på tide å gjenopplive en gammel tradisjon. t e k s t: charles taylor f o t o: ingar moldsvor

Men det er jo andre organisasjoner i området som driver familieleirer, så hva gjør man for ikke å skape konkurranse? Hvordan kommer man seg inn på familieleir-markedet? Svar: Man samarbeider. Og snart hadde vi gleden av, sammen med NLM, å invitere til familieleir på Tømmerneset første helga i februar. Spenningen var stor - kommer det nok påmeldte til at vi kan arrangere leiren? Men da leiren startet lørdag morgen

misjonstidende 4 - 2010

var det nesten 70 påmeldte! Dette er en flott måte å være sammen på som familie. Man har ikke en hel masse å gjøre, man kan nyte det å være sammen. I tillegg er det jo mange andre familier med, så både barna og de voksne kan bli kjent med likesinnede. Vi ønsket at familien skulle være sammen så mye som mulig, derfor hadde vi de fleste samlingene felles. På den måten krevdes det ikke så mange lederressurser heller, fordi foreldrene var der sammen med barna sine. Men vi hadde med oss seks ungdomsledere som var mye sammen med ungene. De tok seg av dem, lekte

t Festkveld er på mange måter et høydepunkt! Her venter ungene i spenning på å få møte den mystiske ”Soveposemannen”.

med dem og så til at de hadde det bra. De seks jentene gjorde en fantastisk jobb, og uten dem hadde leiren blitt en helt annen!! Det var stor spenning knyttet til været i forkant av leiren. Det hadde nesten ikke snødd i hele januar, og mulighetene for uteaktiviteter ville øke betraktelig hvis det kom snø. Det så dårlig ut, men så kvelden før leiren startet begynte det å snø, og store og små kunne boltre seg ute i nysnøen. Varme og svette etter uteøkta gikk vi inn til bibel og misjon. Barna er viktige – Gud vil gjerne bruke dem, var temaet for samlingen. Det ble illustrert med historien om tjenestejenta som rådet Naaman til å dra for å oppsøke gudsmannen Elisja i 2. Kongebok 5. Fordi hun viste ham vei, ble han frisk og begynte å tro på Gud fra den dagen av. Festkveld var det jo selvsagt, og store som små koste seg med gamle og nye leirklassikere. Når de minste ungene var i seng og de største ble aktivisert av våre fantastiske ungdomsledere, samlet de voksne seg rundt temaet: ”Hvordan formidler vi troen videre til våre barn?” Et viktig tema som opptar mange kristne foreldre. Dagen ble avsluttet med kveldsandakt i kapellet. Hovedaktiviteten på søndag var gudstjeneste hvor svært mange av leirens deltagere var med og deltok. Før gudstjenesten var folk aktivt i gang med å øve på sang, drama og bønner som skulle leses. Det ble en flott gudstjeneste som avsluttet en fin leir. Tilbakemeldinga var enstemmig: Slike leirer vil vi ha flere av!!

– Hvor ble han av?? La oss lære Maki hva som skjedde i påsken; God påske til deg også :)

- alle barn i hele verden kan dele med hverandre og be for hverandre!

u-kid

organisasjonssjef i nms u merete heintz

Vitser En ung gutt hadde en gang gjort noe virkelig galt, og moren hans fikk ham til å be om unnskyldning for det. Den kvelden, like før gutten skulle legge seg, sa moren: ”Du må be Gud om unnskyldning også.” Men gutten nektet, samme hvor mye moren prøvde å overtale ham, så nyttet det ikke. ”Hvorfor ikke?”, spurte hun til slutt. ”Nei,” sa gutten, ”for om jeg forteller det til Gud, så sier han det til fru Gud og så er det over hele himmelen!”

– Pappa, se på den fine rosen. – Nei, gutten min, dette er en rododendron. – Hvordan staves det, pappa? – Hmmm, du har faktisk rett. Det er en rose!

Det finnes tre typer mennesker: De som kan telle og de som ikke kan telle.

LEmur misjonstidende 4 - 2010

“

B-BLAD B-POSTABONNEMENT Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen. Vennligst send melding til Misjonstidende, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger.

Julegaven som En spire til år varer et helt kunnskap, kall Gi julegave som varer. ogen tjeneste

I Misjonstidende møter jeg mennesker som gjør Guds gjerninger nære og konkrete. Dette gir meg håp og inspirasjon, midt i en verden med mye smerte og mange grunner til fortvilelse.

Kan sendes ufrankert i Norge. Adressaten vil betale portoen.

mt 10-04

kjetil aano, generalsekretær i nms

q Jeg bestiller Misjonstidende i ett år for kr 320,- inkl. krus*

Fyll ut kupongen og send den inn. Portoen er betalt.

Dersom du ønsker Misjonstidende på kassett i stedet, sett kryss her q

Svarsending Avtalenr.: 413 000/511

Navn: ______________________________________________________________

I første sending får mottager Misjonstidenes julenummer, kalender og et gavekort på abonnementet.

Adresse: ____________________________________________________________ Postnr.:____________________Sted:_____________________________________ Tlf.: ___________________ Bladet gis som gave, send derfor regning til: Navn: ______________________________________________________________ Adresse: ____________________________________________________________

4099 STAVANGER

Postnr.:____________________Sted:_____________________________________ Tlf.: ___________________

aktuelt om misjon og kirke

Du kan også bestille på: www.nms.no E-post: infosenter@nms.no * Gjelder nye abonnenter.

Jeg bestiller et abonnement på Misjonstidende med den nye julecd-

Som et rom uten

vindu – er en kirke uten misjon

Ordinært, med MT-kruset i velkomstgave, til kroner 380,Ordinært til kroner 360,Lyd-cd, med MT-kruset i velkomstgave, til kroner 380,Lyd-cd til kroner 360,Studenttilbud med MT-kruset i velkomstgave, til kroner 190,Studenttilbud til kroner 180,-

Navn: ................................................................................................. Navn: ................................................................................................. Adresse: ............................................................................................. Adresse: ............................................................................................. Postnr./sted: ...................................................................................... Postnr./sted: ...................................................................................... Telefon: .............................................................................................. Telefon: .............................................................................................. E-post: ............................................................................................... E-post: ...............................................................................................

mt4-2010

Jeg bestiller et abonnement på Misjonstidende: (kryss en av Sissel Kyrkjebø og Odd Norstoga i velkomstgave: (settav) kryss)

Abonnementet er en gave, send regningen til: Abonnementet er en julegave, send regningen til: Navn: ................................................................................................ Navn: ................................................................................................ Adresse: ............................................................................................ Adresse: ............................................................................................ Postnr./sted: .................................................................................... Postnr./sted: .................................................................................... ditt............................................................................................. vindu til en Telefon: Telefon: ............................................................................................. E-post: ............................................................................................... annerledes verden! E-post: ...............................................................................................

7030 svarsending 7030 0096 oslo 0096

Bladet kan også bestilles på tlf.: 51 51 61 00 eller på e-post: mt@nms.no Bladet kan også bestilles på tlf.: 51 51 61 00 eller på e-post: infosenter@nms.no Abonnementet løper til det blir oppsagt. Abonnementet løper til det blir sagt opp.

mt 12-2009

foto fra brasil: georg tumyr

misjonstidende