Misjonstidende nr. 1 2024

MISJONSTIDENDE

01/24 | Årgang 179

CONNECT |

Utveksling i Brasil og på Madagaskar

Side 22

MISJONSHISTORIE |

John Steinar Dale

Side 38

BÆREKRAFT |

Miljøpris til NMS Gjenbruk

Side 13

Side 6

23. JUNI: ST. HANS-AFTEN

Flere leirsteder har arrangementer med familieopplegg, blant annet Solsetra og Fjordglimt.

1.-7. JULI FAMILIECAMP PÅ

FJORDGLIMT LEIRSTED

For familier, mulig å leie rom inne på leirstedet, eller sove i telt ute eller i campingvogn. Kanopadling, bading på badestedet rett ved, fiske fra brygge er noen av mulighetene her. Markedsdag lørdag med masse aktivitet og salg av nypotet og bakst er et fast høydepunkt.

5.-14. JULI. FAMILIEFESTIVALEN BÅT OG BIBEL, PÅ FURUTANGEN

MISJONSSENTER

Leir for store og små med fokus på det gode felleskapet. Her blir det tid til samtale, utblikk til verden og oppbyggelige taler. Her kan du bo i båt, hytte, telt, glampingtelt, campingvogn eller bobil. Bli med! For påmelding nmsu.no/bat-bibel

11.-14. JULI SOMMERCAMPEN PÅ

MJUKLIA GJESTEGÅRD

Her blir det masse aktiviteter, forkynnelse, friluft, lek, fellesskap og gode sommerdager! For hele familien, fra hele verden og samlet om Jesus! For påmelding: nms.no/event/ sommercamp-pa-mjuklia/

17.-21. JULI: SOMMERFESTUKE I

SAMARBEID MELLOM NMS OG SJUSJØEN FJELLKIRKE

10 arrangement med vandringer, konserter og gudstjenester

For info og fullstendig program og muligheter for overnatting, se nms.no. For billetter: visitsjusjoen.no

24.-28. JULI "NATUR, KULTUR, MISJON OG FORNYELSE"

Leir for voksne fra hele landet som liker fotturer i fjellet, godt fellesskap, samlinger om bibel og misjon. Kulturopplevelser på Maihaugen og Mesnali.

9.-11. AUGUST CAMP KJELDSUND Familieleiren er ikke bare er for kjernefamilier. Alle former for slektsband, generasjoner og vennskap er velkommen. Her kombinerer vi god forkynnelse med kjekke aktiviteter. Et av høydepunktene er den tradisjonsrike lagkonkurransen “Battle of Kjeldsund”.

For alle arrangement finner du informasjon og påmelding på nms.no/ kalender og nmsu.no/ucamp/leirer

SOMMER I NMS 2024

SAMLE STORFAMILIEN I SOMMER!

Bestill på et av disse flotte stedene:

MISJONSTIDENDE

Misjonstidende 1/24

Februar 2024

Utgitt av: NMS

Det Norske Misjonsselskap www.nms.no

Postadresse

Boks 226 Sentrum 4001 Stavanger

Besøksadresse

Misjonsmarka 12 4024 Stavanger

Telefonnummer

51 51 61 00 mandag, tirsdag og torsdag fra kl. 09-14

Gaver til NMS:

Bankgiro: 8220 02 85057

VIPPS: 10932

Gaver til NMS gir rett til skattefradrag. 2024 får du fradrag for gaver fra 500 til 25.000 kroner.

Tips mt@nms.no

Spørsmål om abonnement mt@nms.no

Tlf: 51 51 61 00

Ansvarlig redaktør Trond Hjorteland trondh@nms.no

Tlf: 46 94 52 42

Redaktør

Helene Reite Uglem (permisjon) hru@nms.no

Tlf: 95 21 74 92

Bethi Dirdal Jåtun (gjesteredaktør) bethiselskap@gmail.com

Tlf: 45 044 029

Layout og trykk Ålgård Offset Opplag

16 100

Δ Furutangen – Ryfylke nær Stavanger: furutangen.com

Δ Havglimt – Kristiansand: havglimt-leirsted.no

Δ Fjelltun – Flekkefjord: fjelltunleirsted.no

Δ Camp Åpta - Farsund: campapta.no

Δ Solsetra – Drammen: solsetra-misjonssenter.no

Δ Alværa - Lavik ved Sognefjorden: alvera.no

Δ Fjordglimt – Bamle i Telemark: fjordglimt.no

Δ Camp Sjusjøen - Mesnali ved Lillehammer: campsjusjoen.no

Δ Mjuklia – Rennebu nær Trondheim: mjuklia.no

Δ Stenbekk – Sarpsborg: stenbekk.no

Δ Tømmerneset - Finnsnes: tommerneset.no

Δ Kjeldsund - Sunnmøre ved Ulsteinvik: kjeldsund.no

Papir

Svanemerket og miljøvennlig papir

Forsidefoto

Privat, Anna Melkeråen

Annonsebestilling

Salgs Forum AS post@salgs-forum.no

Tlf: 915 90 578

Neste utgivelse MT 2 utgis april

SVANEMERKET

Trykkeri 2041 0652

LEDER | Trond Hjorteland

Avdelingsleder kommunikasjon og innsamling

Bli med på deledugnad!

Neste år rundar magasinet du held i nevane dine, Misjonstidende, 180 år. Det har skjedd noko både med form og innhald frå den første utgåva kom ut i 1845, til det bladet du les i dag. Det gir også eit historisk sus når me veit at det var Andreas Hauge, sonen til Hans Nielsen Hauge, som var den første redaktøren. Men ennå er Misjonstidende her. Vital og nysgjerrig. Med ønske om å vera både fornybar og gjenkjennbar. Det er ei stund sidan storhetstida på 1870- og 1880-talet då Misjonstidende var blant Norges største publikasjonar. I 1870 var opplagstalet på heile 6000 abonnentar. Då hadde Morgenbladet i Oslo berre 2000 – og Aftenposten 500. Det seier ganske mykje om kva posisjon misjonsrørsla har hatt. Framleis har Misjonstidende eit opplag på ca. 16.000 . Og me trur at kvart blad har tre lesarar i snitt, slik at lesartalet kanskje

er oppimot 50.000. Me tenkjer at denne informasjonskanalen er så viktig at alle som ønskjer, skal få tilsendt bladet. Og me i redaksjonen håpar og trur at du vil finna innhald både til inspirasjon, ettertanke – og gjerne noko som utløyser: «Yes, dette har eg lyst å engasjera meg i!»

Det kostar å laga, trykka og senda ut Misjonstidende. Derfor har me dei siste åra lagt ved ein giro der lesarar kan betala inn eit frivillig abonnement. Me håpar at du har så stor glede av bladet at du vil vurdera å bli med på dette spleiselaget. Dei siste åra har dei frivillige bidraga til Misjonstidende langt på veg dekka trykke- og portokostnader. Det håpar eg verkeleg at me får til i år også! 500 kroner er nok til å betala for at seks personar får tilsendt alle utgåvene av Misjonstidende i 2024. Me vil frimodig utfordra til å bli med på deledugnaden!

innhold

Fortell med levende bilder

NMS-FILMER: Visste du at vi har 361 filmer du kan bruke når du skal fortelle om NMS? Levende bilder er et sterkt virkemiddel når du skal presentere et tema. Filmene viser arbeidet vårt i Europa, Afrika, Sør-Amerika og Asia. Alt du trenger å gjøre, er å gå inn på www.nms.no/video. Huk av for land eller tema. Bruk gjerne filmene i andakter, på leir, stevne, basarer, gudstjeneste, eller hva med å legge dem på menighetens nettside?

På nms.no/video finner du alle filmene, men du kan også enkelt søke dem opp på videotjenestene Vimeo eller Youtube:

vimeo.com/misjonsselskap (her kan videoene lastes ned til din maskin)

youtube.com/nmsdetnorskemisjonsselskap

RETTING

I MT 7 2023 ble det satt inn feil qr-kode på side 43 i saken «Nyttårspreken satte fyr på debatten».

NMS-podkasten Mission possible og episode 5, «Hjarta og lommeboka», finner du her.

Du finner også podkasten ved å søke opp «NMS» der du lytter til podkast. Liker du den? Følg oss i din podkast-app, gi tilbakemeldinger og tips venner om at NMS har egen podkast.

Vil du bli

FAST GIVER via avtalegiro eller VIPPS?

Få NMS-nyheter rett i lomma!

NMS-appen gjør nyheter og påminnelser om lokale NMSarrangementer lettere tilgjengelig.

– NMS-appen er en mobilvennlig versjon av nettsiden vår, nms.no. Men den mest praktiske funksjonen appen byr på, er at du kan få pushvarsler om, for eksempel, NMSarrangementer i din region. Appen er helt gratis og trygg å bruke, sier Andreas Dirdal Kydland som er ansvarlig for de digitale mediene i NMS.

Gå inn på nms.no/gi eller ring oss på 51 51 61 07

Dirdal Kydland håper flest mulig vil laste ned appen på sin smarttelefon. Under NMS sin sommerfest og generalforsamling sommeren 2023 var det mange som gjorde det. Per nå har rundt 500 fått den på plass. – Gjennom appen får du med deg de siste nyhetene, arrangementene og videoene fra NMS sitt arbeid over hele verden. I tillegg får du muligheten til å få pushvarsler fra din eller andre regioner, som lokale arrangementer, bønneemner og lignende, forteller Dirdal Kydland om appen som finnes både i App Store og Google Play.

– Det aller enkleste er å skrive «NMS» i søkefeltet til App Store eller Google Play, så vil NMS-appen dukke opp og du kan laste ned.

Helges hjørne

Helge S. Gaard generalsekretær i NMS

Å

fortelle om det Gud gjør

Vitnesbyrdene og de personlige historiene vil aldri gå av moten. Det er det Misjonstidende er til for, å fortelle historiene om alt det Gud gjør i menneskers liv. Magasinet er til for å begeistre og engasjere mennesker til å bli med i det verdensvide misjonsoppdraget Jesus har gitt oss.

«Ein vert ikkje heit av det ein ikkje veit». Det er lettere å bli engasjert når man vet mer om hva Gud gjør i menneskers liv. Vi forteller om det som skjer når mennesker møter Jesus. Misjonstidende bringer menneskers fortellinger inn i vår egen stue – på papir. Fortellinger fra Asia og Afrika, fra Europa og Brasil om det store som du får være med på gjennom NMS.

NMS er til for at mennesker i Norge skal få bli med i misjonsoppdraget gjennom misjonærer og prosjekter. Misjonstidende forteller om alt det vi er med på, det som skaper verdig liv eller varig håp, hvordan vi deler troen på Jesus, bidrar til å utrydde fattigdom og bekjemper urettferdighet. Det er dette det handler om.

Misjonstidende er enda viktigere i våre dager når det ikke lenger er så mange norske misjonærer og predikanter som reiser rundt på bedehus og i kirker for å fortelle. I tillegg er noen av misjonærene fra andre land som reiser til et tredje land. Misjonstidende forteller om hvordan misjonsarbeidet utføres på mange ulike måter.

NMS vil at du skal vite hva vi gjør og at det skal engasjere til fortsatt bønne- og givertjeneste. Derfor er Misjonstidende gratis, med mulighet for å kunne betale et frivillig abonnement. Vi tror at når du leser om at verden forandres til det bedre på grunn av det du får være med på, så øker engasjementet. Les Misjonstidende, gi det til andre, la deg begeistre over det store du får være med på – lokalt og globalt!

Rypespor mot eit prestekall

Etter fleire år som psykolog i Karasjok fekk

Anna Melkeråen (40) ein tanke om å kanskje heller bli prest?

TEKST | Helene Reite Uglem

Nordlyset dansar langsamt. Det er 20 minus og over den knasande snøen har rypene sett sine flakkande og ubestemmelege spor. Her finn Anna den stilla ho treng for å høyre den kviskrande og litt sprø ideen om å bli prest. På eit vis var det rypespora som leia henne hit, til eit nøkternt felleskjøkken i eit studentkollektiv på Misjonsmarka 10 i Stavanger. Langt frå snø og kalde vintrar. Eksamen i kyrkjehistorie er overstått, og adventsstaken lyser opp det dunkle rommet. Straumen er gått, men grunna el-tilsyn, ikkje fordi huset er frå 1864. På mønet utanfor er misjonsbefalinga skore inn. «Gaa er bort til all verden og prediker evangelium for all skapning.»

− Tenk at for 160 år sidan sat det prestestudentar som meg her og lurte på kor dei til ville ende opp, seier Anna.

Korleis ein psykolog frå Fastlands-Karmøy med to spesialiseringar og 10 års arbeidserfaring frå både Bergen og Karasjok ende opp her, må vi ta frå byrjinga.

TILBAKE TIL NORDLYSET

− Eg er fødd i Karasjok. Der budde vi mine fire første år, medan foreldra mine jobba for Samemisjonen. Faktisk var NMS og Madagaskar i tankane først, men det let seg ikkje gjere for ein familie på fem, byrjar Anna. Familien flytta tilbake til Karmøy, og barneflokken auka til sju.

− Etter disippeltreningsskule, psykologistudiar i Bergen, der eg også jobba i barne- og ungdomspsykiatrien ei tid, fekk eg sjanse til å ta seit praksisår i Karasjok, forklarer Anna som syntest det var fantastisk å komme tilbake som vaksen.

− Den samiske kulturen, menneska, naturen

og historia deira, seier Anna fascinert. Ho kjenner seg heime.

− Dei fire første åra er jo dei mest formande seier psykologien. Men kanskje kjende eg meg også att i den åndelege openheita, undrast ho. «Áigi ii mana- dat boahtá» er eit kjent samisk ordtak. «Tida går ikkje, den kjem.» − Det er ei anna ro der. Ein er meir ute, tenner meir bål og lever enklare, meir sakte og nøkternt, noko eg trivast med. Allereie andre dag på jobb tek dei med seg pasientane ut på isfiske. Ho merkar at samtalane blir annleis rundt bålet. Det som skulle vore eit praksisår, blir til seks og eit halvt år som skal endre henne.

FØLGDE RYPESPORA

− Hadde eg kome på ideen om å bli prest om eg ikkje var i Karasjok? lurer ho på. Etter 10 år som psykolog, seks av dei i

"Eg kjende at tida i Karasjok nærma seg slutten, men eg visste ikkje kor eg skulle vidare. Då var det som om Gud sa at hendene mine måtte vere tomme før eg kunne ta imot det nye."

Anna Melkeråen, psykolog og teologistudent

Karasjok, kjenner ho på ei rastløyse. Også dette har blitt ei komfortsone. Også her kan kvardagen bli travel og rutineprega.

− Eg kjende at tida i Karasjok nærma seg slutten, men eg visste ikkje kor eg skulle vidare. Då var det som om Gud sa at hendene mine måtte vere tomme før eg kunne ta imot det nye, hugsar Anna.

Ho seier opp jobben og pakkar sekken, legg oppi den tjukkaste soveposen ho har saman med boka «hvilepuls». I 20 minus, omringa av vintermørke, tek ho ski og hovudlykt fatt. Kjenner at ansvar og uro ligg att i skispora bak henne. Pusten kjem i takt med det duvande nordlyset. Dei små rypespora minner henne om at ho ikkje treng å skunde seg. For også rypene kjem fram, sjølv om beina er korte og går i ring.

− Det var berre eg, Gud, naturen og ei enkel hytte. Der skulle eg finne ut kor vegen gjekk vidare. Eg fann ikkje svaret, men hjartet vart roleg. Rypespora minna meg om at neste steg ikkje treng å vere langt, og eg treng ikkje alltid vite kor det ender opp.

PREST?

Ei veke etter hytteturen skal ho hjelpe til under ei gudsteneste i Šuoššjávri. Under kyrkjekaffien kjem presten bort og spør: Har du vurdert å bli prest? Spørsmålet vekker liv i ein ide ho hadde for mange

år sidan, nemleg å studere teologi.

− Å bli psykolog var både ein draum og eit kall. Samstundes har eg kjent at eg alltid kunne bryte opp og gjere noko heilt anna, fortel Anna.

På veg heim etter kyrkjekaffien seier ho høgt i bilen:

− Gud, skal eg bli prest?

Så kjenner ho ei boblande forventning og ei glede. Og no er ho altså førsteårs prestestudent saman med «12 andre disiplar».

− Eg har alltid likt å lære nye ting, og eg kjenner meg heldig som får lov til å sitte på skulebenken igjen og studere dette spennande faget.

SIRKELEN SLUTTA

− Eg måtte smile då eg køyrde hit første gong, via Karmøyvegen og Misjonsvegen til Misjonsmarka. Det er som om ringen er slutta. Etter 20 år vender eg tilbake til Rogaland. Det er både rart og veldig fint, seier Anna som dessutan er i slekt med Else Melkeraaen som var NMS-misjonær i Kamerun på 60-talet.

− Eg har lenge hatt hjarte for det afrikanske folket og for misjon. Før Else døde spurde eg om ho kunne be for meg. Det var så fint. «Måtte Anna erfare alt det din Ånd formår», er ei setning eg aldri gløymer, skildrar Anna. Studiestaden måtte bli ein plass med

verdsvidt fokus, full av ulike kulturar og språk. Valet falt på VID Stavanger. − I haust budde det doktorgradsstudentar frå Madagaskar i kollektivet. Hausten 2024 blir det tre månadar ved Det teologiske fakultet på Madagaskar. Dessutan blir det praksis i eit afrikansk land, opplyser ho nøgd. Det er som om alle små puslebitar sakte, men sikkert fell på plass. Ideen som verka så sprø byrjar å bli eit bilete.

− Eg veit ikkje kor presterolla leier meg hen, men eg kjenner meg på rett hylle, slår ho fast. No skal ho leve det enkle liv og dykke ned i skriftene i eit vedlikehaldsfritt studentrom.

RØTER: Allereie for 160 år sidan sat det prestestudentar som Anna Melkeråen her under misjonsbefalinga i mønet på Misjonsmarka 10. Foto: Helene Reite Uglem.

KOMMUNITET: NMSU og VID vil starte ein kommunitet som skal dele liv og tidebøner på studentkollektivet ved campus VID Stavanger. Foto: Helene Reite Uglem.

Kampen mot kjønnslemlestelse nytter!

13 landsbyer i Mali har sluttet med kjønnslemlestelse takket være et landsbyprosjekt i regi av NMS.

MALI: Prosjektmedarbeider Oumou Bocoum (t.v.)på landsbybesøk. Foto: Projet de Developpement Rural au Mali (PDRM).

Misjonsmark på Torshov |

«Skal vi ikke få høre litt om Gud a?»

Det skulle egentlig ikke være mulig: Men til tross for en svært krevende sikkerhetssituasjon i Mali kan landsbyutviklingsprosjektet nå melde om svært gledelige tall fra 13 landsbyer som har deltatt i programmet mot barneekteskap og kjønnslemlestelse.

– Takket være stor innsats fra landsbyene selv og våre ansatte i prosjektet, er det en glede å kunne melde at disse landsbyene nå er soner hvor omskjæring og barneekteskap ikke lenger finner sted, forteller Ragnhild Mestad, som er rådgiver for prosjektet.

GODKJENT-STEMPEL

selve aktivitetene i prosjektet ble avsluttet. Av den grunn har det vært viktig for oss å finne ut om landsbyene har klart å holde stand, og det har de, opplyser Mestad.

BEDRE LEVEKÅR

Ragnhild Mestad Rådgiver NMS

Landsbyene får dette «godkjent-stempelet» som følge av en evaluering som gjøres to år etter at aktivitetene i prosjektet er avsluttet. I midten av desember reiste et evalueringsteam fra landsby til landsby for å se om skikken hadde kommet tilbake, og det hadde den ikke.

– Barneekteskap og omskjæring har lange tradisjoner i dette området. Derfor ville det ikke være utenkelig med tilbakefall når

Hovedmålet med landsbyutviklingsprosjektet i Mali er å stoppe barneekteskap og kjønnslemlestelse av jenter i Mopti-regionen. I tillegg arbeides det med å sikre kvinners og barns rettigheter og bedre levekårene. Styrking av lokale demokratiske strukturer er fundamentet i arbeidet. Spare- og lånegrupper er sentrale i dette arbeidet, både som arena for det holdningsskapende arbeidet og til kurs i å skaffe seg inntekts-bringende arbeid for unge voksne og kvinner.

GIR HÅP

Tradisjonelt er jordbruk- og husdyrhold viktige inntektskilder – men sikkerhetssituasjonen gjør dette vanskelig. – Vi ser at arbeidet er med på å skape håp og å motvirke radikalisering i en krevende situasjon for landet. Prosjektet kan vise til svært gode resultater, noe denne evalueringen av de 13 landsbyene er en ny bekreftelse på, sier Mestad.

80 PROSENT UTSATT

Siden 2009 har 42 landsbyer og byer i Mopti region signert forpliktende trepartsavtaler mellom landsbyen, kommunen og prosjektet, der landsbyen forpliktet seg til å slutte med den skadelige skikken det er å kutte jentene. Over halvparten av jentene ble kuttet før de var to år gamle i dette området, og 82 % totalt. I Mopti region giftet 13 % av jentene seg før de fylte 15 år, og det er grunn til å tro at denne andelen er økende i samfunnet generelt.

KONTROLLERT AV JIHADISTER

– Derfor var det viktig for utviklingsprosjektet NMS støtter å finne ut om disse avtalene ble overholdt, og en valgte derfor å gjennomføre en studie i fire av kommunene rundt Mopti by. Mange av landsbyene som har signert avtaler ligger i områder som er kontrollert av jihadistene, og der er det ikke mulig å gjennomføre studier, slik situasjonen er. Desto mer gledelig var nyheten om at landsbyene i de fire kommunene som ble undersøkt hadde lyktes med å følge opp avtalene, og at disse har blitt respektert, forteller Ragnhild Mestad.

I tillegg til innsamlede midler, støttes prosjektet av Norad gjennom Digni.

TEKST | Helene Reite Uglem

− Det er en stor åndelig åpenhet og lengsel etter fellesskap her, merker Hildegunn Lofthus Berntsen (bildet) i NMS Lilleborg, kirka som NMS overtok i 2021 for å drive gjenbruksbutikk og møteplasser. Stedet har nå fått en viktig plass i naboenes hjerter.

GJENBRUKSBUTIKK I KIRKA

− Vi merket det da NMS Gjenbruk åpna. Kaffekroken ble raskt populær. Noen kom hver dag. Det var så tydelig at folk lengta etter et fellesskap, sier Anne Fjeldstad, en av de mange frivillige som legger ned utallige timer her.

Spørsmålene om tro vokser i takt med økende omsetning. Sammen med en annen frivillig, Anne Grete Husan, får Fjeldstad ideen om å samle dem som vil vite mer om tro.

− Vi begynte så smått med gratis middag for ett år siden, fikk gratis mat fra Matsentralen, og frivillige stilte opp på kjøkkenet. Tilbudet

ble raskt populært. I dag kommer det rundt 80 personer på de ukentlige middagene, forteller Fjeldstad.

Det er under en slik middag en av gjestene utbryter: «Men skal vi ikke få høre litt om Gud a?» De sitter jo tross alt i en kirke, sier han. Det er ikke bare gratis mat i trange tider som er grunnen til at de er her.

− Snart begynte folk å dele og stille spørsmål.

Vi synger og ber sammen, noen deler og andre stiller spørsmål, før vi avslutter med kaffe og velsignelsen.

MAGISK OG SPESIELT

− Mange som er innom arrangementene våre sier at det er noe magisk og spesielt her, fortsetter Hildegunn Lofthus Berntsen i NMS. Det er noe med stemninga og varmen.

− Vi har virkelig fått fylle et stort behov. For noen er dette den eneste varme

middagen og det eneste smilet denne uka. Det vokser stadig fram ideer til andre ting NMS Lilleborg kan brukes til.

− Så langt tilbyr vi middag, søndagssamlinger, torsdagslunsj og julemesser, i tillegg til NMS Gjenbruk. Vi planlegger også noe for unge voksne, tilbud for 40-60-åringer og redesignkurs, eksemplifiserer Berntsen.

− Det har virkelig vært en spennende reise så langt. Jeg føler vi går i ferdiglagte gjerninger og hviler i at Gud har en plan med NMS Lilleborg, sier hun og roser de frivillige.

− Folk skulle bare visst hvor mye tid og krefter de legger ned. Jeg er dypt takknemlig, sier hun. NMS Lilleborg tas varmt imot av både lokalbefolkning og Oslo kommune. Før jul kom Rema 1000 med to biler fulle av bugnende bæreposer til hver enkelt middagsdeltaker.

TEKST | Trond Hjorteland

Foto: Maria Indrøy Risanger.

Grådighetsbekjemper

Kristian Mjølsnes, grådigheitsbekjempar.

Frokostlapper av restar

Alt kan brukast i ei lapperøre! Eller i alle fall nesten.

Slappe gulrøter, brune bananar, ein skvett att i mjølkekartongen, Cottage Cheese eller eit eller anna mjøl som du aldri får brukt opp. Alt dette kan brukast til å laga gode, saftige og ikkje minst berekraftige frokostlapper.

HER ER EI ENKEL OPPSKRIFT SOM KAN BRUKAST NÅR DU VIL LAGA FROKOSTLAPPER:

• 120 gram brune bananer, slappe gulrøter, Cottage Cheese eller andre restar. Kan godt vera ein kombinasjon.

• 2,5 dl mjøl: Havremjøl, speltmjøl, kveitemjøl el.l.

• 1 dl mjølk: Kokosmjølk, havremjølk, kveitemjølk el.l.

• 1 ts bakepulver

• 2 egg

Bli ein grådigheitsbekjempar på kjøkkenet og ta vare på restar sjølv om det ser ut til at det er lite att.

Miljøpris til NMS Gjenbruk

#grådighetsbekjemper er en bevegelse som ønsker å ta et oppgjør med grådigheten som preger kulturen vår.

Vi ønsker å fokusere på hva vi kan være takknemlige for og vise konkrete og praktiske eksempler på hvordan vi kan være det.

Vi vil inspirere mennesker til å bli grådighetsbekjempere på kjøkkenet, på reise, i garderoben, i lommeboka, med ting og tang og med tiden.

Gjennom instagramprofilen @gradighetsbekjemper deler ulike folk fra eget liv og hvordan de prøver å være grådighetsbekjempere.

2023 vart året for både 25-årsjubileum, rekordomsetning og miljøpris for NMS Gjenbruk.

– Prisvinnarane gjer det lettare for folk å ta meir miljøvennlege val. Dei viser veg mot ein meir sirkulær og tenesteorientert handel og er eit alternativ til bruk-og-kast-mentaliteten, sa fylkesordførar Ole Ueland (H) under prisutdelinga i fylkestinget 12. desember 2023. Kvart år deler Rogaland fylkeskommune ut ein miljøpris til bedrifter, frivillige organisasjonar, offentlege organ, institusjonar eller enkeltpersonar som har gjort ein spesiell innsats for natur og miljø i Rogaland. I 2023 var det NMS Gjenbruk Rogaland og Byens Skomaker i Stavanger som fekk innramma diplom og 50 000 kroner.

SKATTKAMMER

Slik grunngjev fylkeskommunen prisen: – NMS Gjenbruk har i 25 år vore eit skattkammer for dei som elskar gjenbruk. Dei er landets største gjenbrukskjede med 52 butikkar. Elleve av desse ligg i Rogaland. Butikkane drivast av frivillige, og overskotet går til reint vatn, utdanning, kvinner og barns rettar, sa fylkesordførar Ueland før han overleverte prisen til dagleg leiar

Siri B. Lindtveit i NMS Gjenbruk og Kristine Byberg som er dagleg leiar for butikken på Sola, der alt starta i 1998.

– På vegne av 2200 frivillige vil eg takke for prisen. NMS har eit stort engasjement og ei stolt historie i fylket vårt, sa Lindtveit i takketalen.

OMSETNINGSREKORD

− Gjenbruk er i vinden. I løpet av 2023 er det selt brukte varer for om lag 100 millionar kroner. Omsetninga ser ut til å auke med 15 prosent, fortsette Lindtveit i talen, der ho rosa frivilligheita og fekk fram dei tre viktige ingrediensane misjon, miljø og møteplass. – Butikkane våre er viktige møteplassar. Folk kjenner seg sett, får dei stadig meldingar om. − NMS har eit verdsvidt arbeid som er ein motivasjon for fleire av dei frivillige. Her får dei vere med og gi menneske verdig liv og varig håp. Å være med i NMS Gjenbruk er dessutan ein enkel måte å legge til rette for gode val for miljøet vårt. I tillegg kan vi gjennom heile drifta til NMS sjå at ein jobbar for nesten alle dei 17 berekraftsmåla.

TEKST OG FOTO | Helene Reite Uglem

MILJØPRIS: Dagleg leiar i NMS Gjenbruk, Siri B. Lindtveit, tok imot Rogaland Fylkeskommune sin miljøpris før jul.

Menneskemøter på historisk grunn

Noko nytt spirer fram i det som ein gong var ein internatskule for misjonærbarn på Madagaskar.

TEKST

Kultur- og kompetansesenteret

Lovasoa, «den gode arven» på gassisk, bygger vidare på noko som starta for 154 år sidan.

ARVEN

I 1870 kjem NMS-misjonær Thorkild

Guttormsen Rosaas til Antsirabe og bygger misjonsstasjon, leprakoloni, vegar og vatningsanlegg, for å nemne noko. Byen veks i takt med talet på misjonærar som etter kvart får barn. I 1881 bygger NMS ein internatskule der misjonærbarna kan bu medan foreldra turnerer rundt omkring på øya. Rundt 650 har hatt heile eller deler av oppveksten sin på Madagaskar. No er internata blitt til kontor, kapell og gjestehus. Likevel ligg historia tungt i veggane. Dei fortel om vekkingar, kyrkjevekst, skulegang og helsehjelp, men også om tårer.

OVER 800 MISJONÆRAR

NMS-utsending Audhild Steinnes Heum som bur på Lovasoa saman med mann og tre barn.

− Då skulen vart lagt ned i 2008, idemyldra partnarane NMS og Den gassisk-lutherske kyrkja (FLM) om kva dette enorme anlegget skulle brukast til. I 2011 blir kultur- og kompetansesenteret Lovasoa grunnlagt med eit ønske om å bygge vidare på arven frå dei djupe misjonsrøtene, fortset Heum. Gradvis blir gamle klasserom og internat til konferansesalar og kapell, gjestehus og grupperom. Det kjem volley- og basketballbanar, men først og fremst menneske, ein smeltedigel av folk som skal bere Lovasoa-tida med seg i hjartet resten av livet.

MEIR ENN UTVEKSLING

Hit kjem norske praksisstudentar for å bli litt klokare før eit langt arbeidsliv. Gassiske unge for å lære seg nye språk eller kanskje eit instrument? Forskarar og lærarar skal på konferansar og seminar. Brått står kanskje eit tidlegare misjonærbarn på tunet, på jakt etter røtene.

UTVEKSLING: Lovasoa har gjennom sitt utvekslingsprogram samarbeid med 22 lokale institusjonar som tek imot praksisstudentar for lengre eller kortare opphald. Foto: Linnea Rismyhr.

− Generasjonar av nordmenn har hatt sitt virke her. Over 800 i tillegg til barna, fortel

− Lovasoa er eit spennande mylder av historier, erfaringar, kulturar og språk.

Eg skulle ønskje eg oftare kunne sette meg ned med kvar enkelt, seier Heum, men kvardagen som studiekoordinator er travel. Kvart semester rullar det inn fleire titals studentar, framtidas lærarar, sjukepleiarar og sosionomar, som snart skal møte seg sjølve i døra, men reise heim litt klokare.

− Jobben er så utruleg meiningsfylt, synest ho.

− I 2023 hadde 112 studentar Lovasoa som base medan dei farta rundt på ulike praksisplassar, som sjukehus, skular og sosiale institusjonar, i nærleiken.

LOVASOA KULTUR- OG KOMPETANSESENTER

Lovasoa vart stifta i 2011 av Den gassisk-lutherske kirke (FLM) og NMS og er i dag ein sjølvstendig NGO. Senteret ligg i byen Antsirabe, om lag 170 km frå hovudstaden Antananarivo, og inkluderer tunet med den tidlegare norske internatskulen. Her er det i dag m.a. gjestehus, musikkskule, språkskule, konferansesenter, bibliotek, forskingsarkiv og museum. Lovasoa tilbyr praksisplassar for studentar. Mange studentar kjem gjennom trepartsavtalar mellom norske universitet, Lovasoa Exchange og NMS Global Exchange. NMS og Lovasoa har avtalar med sju norske høgskular og universitet. Lovasoa tek også imot studentar frå universitet på Madagaskar. Les meir her: www.lovasoa.mg

| Helene Reite Uglem

Audhild Steinnes Heum utsending på Madagaskar

HISTORISK: Lovasoa har ei tomt på 20 mål og inneheld både gjestehus, musikkskule, språkskule, konferansesenter, bibliotek, forskingsarkiv og museum. Foto: Maria Indrøy Risanger.

Lovasoa har gjennom sitt utvekslingsprogram samarbeid med 22 lokale institusjonar som tek imot praksisstudentar for lengre eller kortare opphald.

− Mange studentar seier at dette er den beste praksisen dei har hatt. Heilt klart utfordrande, men likevel ei erfaring som er gull verd på den norske arbeidsmarknaden, seier ho og tek helsefagstudentar som eksempel:

− På Madagaskar møter ein eit heilt anna helsesystem, ei anna sjukdomsforståing. Praksisstudentane får ein fleirkulturell kompetanse som er gull verd i møte med pasientar med minoritetsbakgrunn, seier Audhild som sjølv har vakse opp i Kamerun, reist mykje rundt og jobba som forskar ved VID.

− Det er noko spesielt med det å erfare ein annan kultur på kroppen. Det går det ikkje an å lese seg til.

HÅPAR PÅ 150 STUDENTAR

− 2019 var eit toppår med 170 norske praksisstudentar. Etter pandemien har det vore om lag 250 norske studentar innom, fleire av dei masterstudentar. Målet er 150 årleg, seier studiekoordinatoren og legg til at det til våren kjem masterstudentar frå teatervitskap, barnevern, helsesjukepleie og anestesi.

− Lovasoa er ein NGO, altså ein ikkje-statleg organisasjon med over 60 tilsette. Tomta er på 20 mål, har ein enorm bygningsmasse og fleire avdelingar, seier Audhild. I tillegg til å vere ein oase for norske og gassiske praksisstudentar, har Lovasoa ein språkskule med 400 elevar, ein musikkskule med 250 elevar, her er forskingsarkiv,

konferanserom, restaurant, bibliotek og eit gjestehus som nesten alltid er fullt. Lovasoa har også eit museum som syner Madagaskars og Lovasoas historie. I løpet av dei to første månadane i 2024 har Lovasoa teke imot 400 gassiske studentar frå høgare utdanning.

ANNLEIS SJUKEPLEIARROLLE

Sjukepleiar Linnea Rismyhr var ein av dei heldige frå Universitetet i Stavanger som fekk ein tre månadar lang sjukepleiepraksis på Madagaskar i 2019. Dette sa ho til bladet Madagskarforum etterpå:

− Det å vere i eit land der du ikkje forstår språket, for så å få ei rekke faglege utfordringar i tillegg, har gjort meg tryggare og meir sjølvsikker.

Størstedelen av praksisen var ho på operasjonssalen på det lutherske sjukehuset Andranomadio.

− Når eg først skulle ha utanlandspraksis, ville eg oppleve noko heilt anna, ein ny kultur og eit nytt språk, fortset studenten som fekk vere med på både operasjonar og fødslar.

− Sjukepleiarrolla er annleis på Madagaskar. Dei har berre ansvar for det reint medisinske. Det er helst familien som tek seg av mat og stell. Eg kom tett på ein operasjon på ein som var skoten i magen under eit innbrot i huset. Kikholskirurgi var ikkje mogleg, så dei måtte opne heilt opp. Etterpå ville ikkje såret gro, fortel ho.

− Eg lærte mykje, ikkje minst av måten dei nyttar ressursane på. Dei sløser ikkje og har smarte løysingar.

PRAKSIS: Linnea Rismyhr fekk delta under ein operasjon då ho hadde sjukepleiepraksis på Madagaskar i 2019. Foto: Privat.

MUSEUM: Gamle skattar frå internatskulen for norske misjonærbarn står no utstilt på Lovasoa sitt museum. Foto: Pierrot Men.

Et skup for Lovasoa

Tsirisoa Razafimamonjy beskrives som både språksterk, varm, karismatisk og strukturert. Nå skal hun løfte kulturog kompetansesenteret Lovasoa på Madagaskar til nye høyder.

– Jeg nølte i det lengste. Det er ikke mange år til jeg blir pensjonist. Å flytte til et nytt sted og lære meg nye ting, gjorde meg usikker, innrømmer den nye direktøren.

− Men da jeg ble oppfordret til å søke, kjente jeg meg ledet av Gud. Jeg er litt redd, men også glad. Lovasoa er et stort anlegg med over 60 ansatte, men jeg tror jeg kan bidra med min ledererfaring.

RELASJONELL LEDER

Tsirisoa skal lede både gartnere, lærere, renholdere, kokker og teknisk personell. Den enorme bygningsmassen trenger oppgradering. Bibliotek, arkiv og museum trenger flere besøkende. I tillegg kommer samarbeidet med lokale, nasjonale og internasjonale partnere. Det blir mye å ta tak i for den ferske direktøren.

− Hvordan er du som leder?

– Relasjonsfokusert, svarer hun.

− Har jeg et mål, er det viktig for meg at teamet er med. Vi må ville det sammen.

Andre beskriver henne som ryddig, dyktig og selvstendig, men superlativene stopper ikke der. Tsirisoa er visstnok også samvittighetsfull, lagmenneske og en god forkynner.

SPRÅKMEKTIG OG MANGFOLDIG

Tsirisoa blir født i 1965 og er eldst i en søskenflokk på fem. Foreldrene jobber

i «Ministery of Justis», noe som gjør at familien flytter mye.

– Jeg fikk erfare forskjellige kulturer, lærte ulike språk og dialekter, forteller hun. Språkinteressen former studievalgene. Etter ett år ved universitetet i Tana, vokser interessen for det tyske språket. Hun får et stipend som bringer henne til språkstudier i Tyskland.

– Det var spennende å få oppleve nok et nytt sted, men dessverre merket jeg også fremmedfrykt. Det var både overraskende og ubehagelig.

Tilbake i Tana får hun jobb i en tysk veldedighetsorganisasjon, før hun studerer journalistikk og jobber et år som frilansjournalist. Deretter får hun fulltidsjobb som assisterende generalsekretær i Det gassiske bibelselskapet, der hun skal bli værende i 16 år. − Jeg ble leder for utvikling, produksjon og distribusjon av bibler på forskjellige gassiske språk og dialekter. Vi ville nå ut til de som ikke hadde råd til å kjøpe bibel. Det var hektiske dager, men nå, i etterkant, ser jeg at det var en forberedelse til det som ventet ved Lovasoa.

SKIFTET BEITE

Noe av grunnen til at hun forlater jobben i bibelskapet i 2015, er et under.

− I mange år hadde vi bedt om at Gud skulle

skjenke oss et barn. I 2015 fikk vi vår datter Fahendrena som betyr visdom.

Samtidig dukker det opp en ledig stilling ved det norske konsulatet, en jobb som lettere lar seg forene med familielivet.

− Jeg ble sekretærassistent på det norske generalkonsulatet i Antananarivo og samarbeidet tett med Arild Bakke som da var generalkonsul. En erfaring jeg tar med meg inn i arbeidet ved Lovasoa.

Sommeren 2020 blir konsulatet lagt ned. Tsirisoa får ansvar for konsulære saker ved ambassadeseksjonen før også dette kontoret legges ned i 2023.

FREDFULLT STED

− Hvilke visjoner har du for Lovasoa?

− Bevare den fredfulle atmosfæren, svarer hun.

− Men også oppgradere bygninger, parkanlegg, treningsrom og kanskje bygge et svømmebasseng? Fysisk aktivitet er viktig, også for samholdet, fortsetter hun før hun avslutningsvis oppfordrer folk til å komme, både som volontør og turist.

− Her vil du finne fred, møte andre kulturer, bli beriket og velsignet.

MISJONSTIDENDE

NORGES B ESTE MISJONSBLAD ER GRATIS

En verdifull gave!

Vi setter stor pris på at neste generasjon kan få innblikk i det arbeidslaget vi begge har vært en del av gjennom hele vårt voksne liv. Derfor var MT for noen år tilbake en del av julegaven til alle våre fire barn.

Vi opplever at MT, slik det nå framstår, er en ypperlig gave å dele. Her er gode presentasjoner av interessante tema. Bladet har god kvalitet både på layout og innhold.

Vi ønsker at våre barn skal få innsyn i situasjonen ute i verden, og hvordan NMS nå arbeider.

MT sin måte å formidle på gjør stoffet lett tilgjengelig, selv for travle familiefolk.

Bladet holder fram en svært viktig del av norsk tradisjon. Noe vi tror er med og styrker vår identitet og bevissthet om resten av verden. Innholdet gir kunnskap vi trenger for å se vår plass i den store sammenhengen.

Historia på godt og vondt Eg syns det er fint å lese MT og å få eit innblikk i alt det ulike arbeidet NMS gjer. Med arbeid i mange land verda over, og eit stort arbeid i Noreg, så er det fint å få sett glimt frå alle dei ulike tinga som skjer.

Det er fint å lese både frå arbeid som skjer no og ser framover, og det å ha med seg den historia som kjem før. Både på godt og vondt, for vi må erkjenne at ikkje alt som har skjedd i misjonens namn har vore berre godt. Det har og vore vondt, og det var spesielt sterkt i fjor å lese historia til eit tidlegare misjonærbarn frå Japan som opplevde å bli misbrukt på ein av NMS sine internat.

Bladet du nå har i hendene er NMS sitt viktigste talerør. Så mange som 50 000 leser hver utgave av MT. Men det koster å produsere bladet til de 16 000 som får dette i postkassen. I tillegg har kostnadene knyttet til papir, trykk og distribusjon økt de siste årene. er MT helt gratis! Det er fordi vi ser verdien av nye og unge lesere, og ønsker at det skal være lett å gi bladet videre.

Ved å betale et frivillig abonnement er du med og sikrer at unge mennesker og nye generasjoner misjonsengasjerte kan lese bladet også de kommende årene.

Jostein og Anne Lise Landrø

Anne Elisabeth Kaldhol

–

Ville oppleve og lære mer om

VERDEN

A– Hald sin «pakkedeal» med reising, «folkehøgskoleliv», relevant undervisning og møter med nye mennesker, også internasjonale, var en mulighet jeg ikke kunne la gå fra meg.

nna Elise Anker er på praksisopphold på Madagaskar, som en del av Connect-programmet ved Hald internasjonale skole i Mandal. Der har hun og medstudent Ingrid vært siden begynnelsen av oktober i fjor.

Navn: Anna Elise Anker

Alder: 21 år

Fra: Salangen i Troms

Før Connect: Backpackerlinja på Grenland folkehøgskole, et årsstudium i psykologi

– Turen gikk først til Antsirabe og et treukers språkkurs før vi dro videre til hovedstaden Antananarivo, hvor vi skal være fram til 7. april, forteller hun.

DØVESKOLE, BARNEHJEM OG

REHABILITERING

De to jentene bor i en egen leilighet ved døveskolen i byen, der de også jobber: Et lite, inngjerda område med skolebygg, parkeringsplass og en basketballbane. Området ligger litt unna sentrum i det

Anna Elise beskriver som et travelt og litt farlig område av byen.

– Men vi bor bra og har alt vi trenger pluss litt til, sier hun. I tillegg til «sport class» har de også noen timer ved døveskolen der innhold og opplegg er opp til dem. Utover dette jobber de én dag i uka på barnehjemmet Akany Fialofana Tangaina og én dag på rehabiliteringssenteret Akany Avoko, som er et hjem for jenter som har vært i ungdomsretten.

TILPASSER ARBEIDSOPPGAVENE SELV

– Det eneste som var fastsatt da vi kom hit var at vi skulle bo og jobbe ved døveskolen. Ellers kunne vi velge hvor vi ønsket å bidra ut fra en liste som kontaktpersonen vår her nede fremla for oss. Vi kan også justere

arbeidsoppgavene undervegs, noe som er veldig OK, forteller Anna Elise.

På Madagaskar har hun erfart nytten og gleden av å stå sammen med andre i ulike arbeidsoppgaver.

– Jeg har erfart hvor fint det er å jobbe i team, noe jeg tar med meg videre, sier hun.

LÆRT MYE OM LANDET

– Jeg har også lært en masse om Madagaskar som land og fått en bedre forståelse av hvor mye systemer og struktur påvirker folk og liv. Korrupsjon ødelegger for mange. Landet er fattig og utvikler seg ikke i så veldig riktig retning, tror jeg.

Hun har også lært at det går an å ta ting på sparket:

– Vi trenger for eksempel ikke alltid å ha et like

supergodt og gjennomtenkt opplegg. Noen ganger kan enkle aktiviteter være godt nok. Avstanden mellom fremmed og venn er mye kortere på Madagaskar enn i Norge. Har man først møtt noen én gang, kan man veldig godt finne på noe med dem en annen gang.

SPRÅKBLANDING

For å gjøre seg forstått går det i en blanding av gassisk, engelsk og tegnspråk. – Noen av vennene våre snakker engelsk, men det er fransk som er andrespråket på Madagaskar, engelsk er ikke så utbredt. Derfor går det mest i gassisk, i tillegg til tegnspråk. Vi har lært gassisk godt nok til å forstå og bli forstått, men det er fortsatt laaang vei til at vi snakker språket flytende.

Anna Elise er veldig takknemlig for at

UNDERVISNING: Anna Elise underviser blant annet ved døveskolen hovedstaden på Madagaskar.

TRIVES: Anna Elise sammen med kontaktpersonen i Connect, Marina, som de er mye sammen med.

Alle foto: Privat.

de er to som reiser sammen og forteller at de snakker åpent med hverandre om hva de tenker og hvordan de har det, noe som kjennes trygt.

ANBEFALER CONNECT

– Hva er planen etter Connect?

– Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, hva jeg skal studere eller jobbe med. Det var også noe av grunnen til at jeg valgte Hald. Men jeg har blitt bedre kjent med meg selv gjennom disse månedene. Forhåpentligvis kan det gi meg en pekepinn på hva jeg skal gjøre videre.

– Vil du anbefale Connect til andre?

– Så absolutt! De som ønsker å oppleve en annen kultur, utfordre seg selv og få mange nye opplevelser og erfaringer, må søke.

TEKST | Bethi Dirdal Jåtun

Har vokst mye på tiden i Brasil

– Jeg har lært å ta mer styring og stole mer på magefølelsen.

Jeg har også blitt mer utadvendt gjennom tiden i Brasil.

Navn: Adrian Lian

Alder: 20 år

Fra: Kristiansand

Før Connect: Jobbet som instruktør i strikkhopp

20-åringen Adrian Lian fra Kristiansand har vært på utveksling sør i Brasil siden begynnelsen av oktober i fjor. Der bor han på skolen Fatev sammen med sine tre norske medstudenter i Connectprogrammet ved Hald internasjonale skole i Mandal.

ØNSKET OM SØR-AMERIKA

– Jeg har alltid hatt lyst til å oppleve SørAmerika og hadde Brasil som førstevalget mitt, sier han og forteller at han kom over Connect-programmet ved Hald nærmest ved en tilfeldighet.

Nå har han vært i Brasil i snart fem av seks måneder og har for lengst fått en fast dagsrytme, der mye av hverdagen går med til sosialt arbeid ved barnehjemmet eller senteret for hjemløse menn ikke veldig langt fra der han bor.

– Noen dager starter med språkundervisning, men da kommer jeg bare noe senere ut i prosjektene, sier han.

FOR HJEMLØSE MENN

Casa Redentor, senteret for hjemløse menn, er et sted hvor menn som mer eller mindre bor på gata kan komme for å få vasket klærne sine, ta seg en dusj, spise frokost eller middag og kanskje også jobbe i hagen. – Jeg hjelper til med matlagingen og tilbringer tid med de som til enhver tid er på senteret. Vi spiller gjerne spill sammen. Om ettermiddagene er han gjerne sammen med andre som jobber i prosjektene og spiller fotball eller volleyball, forteller han.

EKSTREMT GJESTFRIE

– Brasilianerne er ekstremt gjestfrie. Vi blir

"Er man klar for utfordringer og nysgjerrig på verden, er Connect virkelig noe jeg vil anbefale."

Adrian Lian, Connect-elev i Brasil

stadig invitert hjem til folk, og de er veldig interessert i oss og det vi har å fortelle, sier han. Det er fantastisk å bo og jobbe i Brasil. Litt tøft å ikke kunne dra hjem til jul, men det gikk det også.

– I starten følte jeg meg veldig usikker på språket og var redd jeg ikke kom til å forstå nok. Men det har gått veldig greit. Jeg klarer for det meste å gjøre meg forstått på engelsk, men «hjemme» tvinges jeg til å benytte portugisisk, som vi jo også har undervisning i tre ganger i uka. Jeg har lært ganske mye.

GLAD I HALD

Han opplever at oppholdet i Brasil har gjort ham mer selvstendig. Det kjennes også langt mer naturlig å ta kontakt med folk.

– Hva er planene dine etter Connect-året?

– Jeg har veldig lyst til å jobbe som trainee ved Hald til høsten. Jeg har fått hjerte for skolen og elsker det som foregår der.

– Vil du anbefale Connect-programmet til andre?

– Er man klar for utfordringer og nysgjerrig på verden, er dette virkelig noe jeg vil anbefale.

HJEMLØSE: Flere ganger i uken jobber Adrian ved senteret for hjemløse menn. Foto: Privat.

FRITID: Volleyball er en foretrukken fritidsaktivitet blant arbeiderne i prosjektene Adrian jobber i. Foto: Privat

TEKST | Bethi Dirdal Jåtun

Unikt skoletilbud etter videregående

– Connect er et unikt skoletilbud der elevene får et halvårlig utenlandsopphold i et land i Asia, Sør-Amerika eller Afrika. I tillegg får de folkehøgskoleliv og 60 studiepoeng på fagskolenivå.

TEKST | Bethi Dirdal Jåtun

– Som Connect-elev kan man blant annet velge å ha praksis i NMS sine prosjekter i Hongkong, Brasil eller på Madagaskar, der man får jobbe som frivillig i menighets- og sosialt arbeid. Blant elevene dette skoleåret har vi fire studenter på utveksling i Brasil og to på Madagaskar.

INTERNASJONALT FRA STARTEN

Elevmassen på Hald teller til sammen rundt 50 personer dette skoleåret. Halvparten er norske og halvparten internasjonale. De fleste er i alderen 18 til 25 år.

– Elevene blir fort en del av det internasjonale fellesskapet og får venner på tvers av landegrensene. Utvekslingen begynner allerede fra dag én, smiler Sæth Berntsen.

FORMELL KOMPETANSE

Ett år på Hald gir 60 studiepoeng på fagskolenivå. Elevene får formell kompetanse innen interkulturell kommunikasjon og internasjonalt arbeid. De får også opplæring i språket som benyttes i landet hvor de skal ha praksis. Elever som velger å gå videre

med studier innen blant annet interkulturell kommunikasjon, kan dessuten søke studieplassen om å få studiepoengene fra Hald godskrevet slik at bachelorstudiet blir kortere.

LÆRER NYTT SPRÅK

– Når det gjelder språkundervisningen, starter den i Norge og fortsetter som en del av utenlandsoppholdet, forteller Bente Sæth Berntsen og understreker: – Internasjonal erfaring og kompetanse innen interkulturell kommunikasjon blir bare mer og mer viktig i Norge uansett hvilken retning og hvilke fag man ønsker å gå videre med.

Landene elevene kan velge blant er Brasil, Nepal, Hongkong, Bangladesh, Madagaskar, Uganda, Kenya, Tanzania – og Norge – for de internasjonale studentene.

HVILKET LAND?

– For oss er det viktig å sende ut gode team, minimum to personer til hvert land, med rette egenskaper og motivasjon. Mange har klare tanker om land når de

søker elevplass hos oss, og vi forsøker så godt vi kan å ta hensyn til disse ønskene, sier programlederen som allerede har mottatt søknader til skoleåret 2024-2025. Hovedopptaket er 1. februar, men ifølge Sæth Berntsen er det også mulig å søke etter den tid.

– Vi tar imot søknader fortløpende, men det er viktig å ikke drøye for lenge om man ønsker å starte til høsten, understreker hun.

UTVEKSLING

EN NØKKEL

– Jeg har veldig tro på at utveksling er en nøkkelfaktor i arbeidet med å gjøre verden til et bedre sted. Jeg tror det bidrar til å bryte ned landegrenser og fordommer. Det er utrolig motiverende å høre studentene fortelle hvordan de utfordres på det personlige plan og vokser i sin tro, men også hvordan de utvikler sine perspektiv og måten de forstår verden rundt seg på. Å bo så tett på en annen kultur over lengre tid, setter varige spor.

Vil du være med å dele troen på Jesus, bekjempe urettferdighet og utrydde fattigdom? Bli fast giver!

Faste inntekter gir forutsigbarhet til langsiktige satsinger i 17 land.

Din gave utgjør en forskjell!

Her er eksempler på hva pengene går til:

• 135 kroner i måneden er nok til næringsrik og god mat hver dag til to barnehagebarn på “Lovsangshjemmet” i slummen i Bangkok, Thailand.

• 350 kroner i måneden er nok til skolegang for tre døve barn på Madagaskar.

• 1700 kroner i måneden er nok til lønn til en lærer på bibelskole i Kamerun.

Skann

Foto: Trond Hjorteland

Alle har en historie

Da barnebarna begynte å spørre etter bestemors barndomsminner, tenkte Liv Færøyvik Damman (75) at hun skulle fått dem skrevet ned. Nå har hun egen biografi i bokhylla. TEKST

«Alle har en spennende historie» er biografiprosjektet til NMS sitt motto. Liv Færøyvik Damman (75) lever et tilsynelatende A4-liv i et byggefelt på Sørlandet. Men veien fram til dette pensjonistlivet i Lyngdal har vært både spennende, utfordrende og morsom.

− Et liv i et boligfelt er temmelig ulikt det jeg vokste opp med, forteller Liv som vokste opp på den lille øya Førøyvik, vest for Florø.

TID

Omgivelsene var vakre, naboene få og livsgleden stor.

− Jeg tenkte kanskje ikke at jeg hadde en spesielt spennende oppvekst, men da barnebarna begynte å spørre, forstod jeg at det nok var spennende for dem. Etter hvert som de spurte mer, begynte jeg å tenke på at jeg burde skrive ned noe fra min barndom. Men det er jo ikke helt enkelt å skrive en god

Biografier for folk flest. Alle har en spennende historie.

• En erfaren skribent, ofte en journalist, gjennomfører intervjuer i om lag 10 timer.

• Manuskriptet gjennomleses, korrigeres og godkjennes av kunden.

• Kunden skaffer bilder som skal med i boka.

• Et grafisk firma designer boka. Oppsett og utforming kan endres før den til slutt godkjennes av kunden.

• Kunden får 20 bøker, men man kan mot betaling få flere eksemplarer.

• Pris: 60.000 kroner (70.000 for par).

fortelling om eget liv. Jeg er aktiv i NMS her i Lyngdal. På et møte ble det informert om biografiprosjektet. Da forstod jeg at det var måten å få skrevet ned min livshistorie på.

POPULÆR BOK

Når hun forteller om skriveprosessen, blir hun både ivrig og begeistret. For det viste seg at forfatteren som NMS hadde funnet til henne (Øystein Mikalsen red. anm.) var oppvokst i Florø.

− Når jeg fortalte om min oppvekst og liv, kjente han både stedene og personene. På den måten ble selve skriveperioden morsom. Det er faktisk spennende å fortelle om sitt eget liv, sier hun.

Opplevelsen etter at boka var ferdigskrevet og de 112 sidene var kommet mellom to stive permer, bød på overraskelser.

− Jeg hadde jo bestilt nok bøker slik at alle barna og barnebarna skulle få hver sin bok. Men så lot jeg mine søsken – jeg er nest yngst i en søskenflokk på fem – få lese boka. Det jeg da opplevde, var at min eldste bror fortalte at han opplevde de samme situasjonene og stedene på en annen måte enn det jeg fortalte om i boka. Det er interessant å bli klar over dette, sier Liv,

som humrer når hun forteller at denne broren faktisk ba om flere bøker slik at han kunne gi dem til sine barn.

SATSINGSPROSJEKT

Trond Hjorteland, som er leder for avdeling kommunikasjon og innsamling, forteller at biografiprosjektet er et satsingsområde for NMS.

− NMS tjener litt på hver bok som skrives. Dette er penger som vi kan bruke i vårt arbeid rundt om i verden. I tillegg til at dette skaffer oss inntekter, gjør vi også dem vi skriver bøker om en tjeneste. Mange har et sterkt ønske om å fortelle sitt liv til sine etterkommere, men uten faglig skrivehjelp er det vanskelig for en god del av dem. Nå får de en bok som de kan gi til sine barn og barnebarn. En bedre og mer varig gave kan knapt tenkes, sier Hjorteland. For å øke oppmerksomheten om biografiprosjektet, har NMS inngått et samarbeid med Bibelselskapet. De to organisasjonene går sammen om prosjektnavnet TID. Hver på sin side, men også felles, skal de løfte fram denne muligheten for publikum. Mens overskuddet for NMS skal brukes i ulike misjonsprosjekter rundt om i verden, bruker Bibelselskapet disse pengene i bibelmisjonsarbeid.

«Tenk å få mammas livshistorie i bokform. Den gaven er den mest overraskende jeg noen gang har fått.»

Jan Egil Kimo Ingebretsen

DEN

BESTE GAVEN til deg selv og dine etterkommere

Kvalifiserte forfattere over hele landet skriver din biografi.

Teksten bygger på intervjuer.

Omfang: 100 – 150 sider, stive permer

Opplag: 20 – nok til barn og barnebarn

Pris: 60.000 kroner – 70.000 kroner for par

Bestilling: livshistorie@nms.no eller telefon 40406026

Barna må med!

For Greta Gravås Aarthun i Levanger har barna vært viktige brikker både i planleggingen og gjennomføringen av arrangementet Misjon i hagen (MIHA), som hun, mann, datter, svigersønn og to barnebarn har arrangert mange somre på rad.

TEKST | Bethi Dirdal Jåtun

FOTO | MIHA

– Barn har spisskompetanse på å være barn. Vi må slutte å se på dem som vordende voksne. Skal vi lage noe som fenger barn, må vi ha dem med oss, ivrer Greta som husker veldig godt dagen for ti-elleve år siden da hun fikk i oppgave å lage hagefestival. Hun stod i drivhuset sitt på gården i Levanger og nøt synet av en himmelblå lobelia. Planter, urter, grønnsaker, frukter, bær – alt som spirer og gror og som kan skapes – har alltid interessert og fascinert henne, noe som også gjorde at hun utdannet seg til blomsterdekoratør som ung.

GUDS STEMME

– Da jeg stod der og beundret planten jeg tidligere hadde sådd, hørte jeg en stemme som sa: «Du skal lage en hagefestival.»

At det var Guds stemme, har Greta aldri vært i tvil om.

– For en god idé, tenkte jeg, og brøt begeistret ut da mannen min, som er bonde og veldig rolig, plutselig stod i døra: «Du, vi skal lage en hagefestival!» «Ja, kanskje det», sa han på sitt jordnære vis. Og slik ble det. Hun ler hjertelig.

Ideen ble omfavnet også av datter og svigersønn, som bor på gården sammen med sine to barn. Den planlagte hagefestivalen fikk prosjektnavnet «Misjon i hagen» (MIHA) og visjonen «La det spire!». Den fikk også tre generasjoner i festivalstyret, noe som ifølge Greta har vært naturlig og et stort pluss.

BARNA I STYRET

– På styremøtene hadde vi alltid saksliste der vi ba om innspill eller lurte på om noen hadde noe å si i hver enkelt sak. På den måten sikret vi at barna også slapp til, forteller hun.

De disket også opp med god mat, noe hun tenker bidro til at barna etter hvert begynte å etterspørre neste styremøte.

– De gledet seg! Styremøte med saksliste og det hele – sammen med oss voksne –var verken flaut, pinlig eller rart, beskriver Greta og fortsetter engasjert:

– Det er en dannelse, dette, noe vi voksne må ta oss av, og da er det viktig å huske på

HAGEFEST: Mange aktiviteter når Misjon i hagen (MIHA) arrangeres på gården Levanger.

GRØNT: Nydelige blomster, urter og andre vekster dyrkes fram i drivhuset på gården.

FAMILIE: Greta sammen med mann, datter, svigersønn og barnebarn, som alle er med i både planlegging og gjennomføring av Misjon i hagen. Foto: Privat

at vi også må lytte til barna og ta dem på alvor. Om vi ikke får barna med, hvordan skal vi da sikre videre engasjement i NMS?

STOR ARBEIDSLYST

Mange av aktivitetene som etter hvert skulle bli en del av MIHA hadde aldri kommet til var det ikke for barna: De foreslo blant annet en bowlingbane, en berg-og-dalbane for småbarn og tautog, for å nevne noe.

Når Misjonstidende snakker med Greta er hun i gang med å male hyller i det gamle huset som datter nummer tre og svigersønn er i ferd med å totalrenovere. De driver blant annet hundepensjonat.

– Jeg har en sånn arbeidsglede, noe som er en stor velsignelse, bryter hun ut og forteller at hun har to døtre til, den ene bosatt i London, den andre på New Zealand.

På gården hjemme i Levanger er det nå eldstedatteren og svigersønnen som har tatt over. De driver blant annet med beitehøns, som er ute på åkrene om sommeren, i drivhus om vinteren og som går til slakt på vårparten.

– Når beitehønene går ute, er drivhuset ledig for planting i ferdig gjødslet jord. Her plantes tomater, agurk, squash og paprika, for å nevne noe. De driver også kaninoppdrett for mat, mikrogrønt til hoteller og restauranter og dyrker blomster. I tillegg kommer gårdsbutikken, forteller Greta.

FRA 8 TIL 84 ÅR

Hagefestivalen MIHA har blitt større og større for hvert år som er gått. På det meste har de hatt over 80 frivillige med seg, fra den yngste på 8 til den eldste på 84.

− «Når blir det MIHA i sommer», spurte en 14-åring meg i vår. Han har vært med som frivillig siden han var åtte. «Det blir ikke MIHA i år», svarte jeg. «Hva, har dere ikke nok folk? Jeg kan skaffe flere». Han var på med det samme. Jeg tror barna som har vært med oss oppigjennom både har fått med seg en innfallsvinkel til misjon pluss opplevd gleden ved å kunne gi av sin tid og dele av sine ressurser, sier Greta oppglødd. Hun legger for ordens skyld til at grunnen til at de hoppet over MIHA i år var NMS sin sommerfest og generalforsamling i Stjørdal, der hun var engasjert.

INSPIRASJONSHEFTE OM MIHA

Nå har hun samlet informasjon om MIHA, hvordan de har organisert arrangementet, hvilke aktiviteter de har hatt, hvordan de har gjort det med maten og hvordan de har gått fram for å få med seg frivillige, i et eget hefte, som kan fås ved henvendelse til NMS. Målet er å inspirere andre til å gjøre det samme som de har gjort – på sin måte. – Jeg ble oppfordret til å søke NMS om prosjektmidler både til å lage dette heftet og til å reise rundt for å inspirere og fortelle andre om hvordan de kan lage sin hagefestival. Jeg har satt av tid i mars og april og har allerede fått noen invitasjoner, men tar gjerne imot flere, smiler hun.

– Hvordan har det vært å invitere til hagefestival?

– Altoppslukende, spennende, givende, morsomt, arbeidskrevende og litt skummelt. Hun forteller at datteren har minnet henne på å vektlegge at MIHA er annerledes. Det er viktig å få inn penger, ja, men det er mer å betrakte som en bonus. Det viktigste er å være til stede for naboene, for hageinteresserte og familier som ikke nødvendigvis er vant med menighetsarbeid og kristenliv.

OPPSKRIFTEN

– Ta oss med på en Misjon i hagen på gården hos dere. Hva er det som skjer?

– Vi åpner klokken 11 og starter med en kort samling i redskapshuset, der vi ber for dagen og synger en sang sammen. Dette varer i cirka et kvarter. Salgsbodene åpner 11.15, mens kafeen er åpen fra klokken 11. Klokken 12 starter salget av varm mat, der vi blant annet tilbyr steinbakt pizza fra egen ovn. Sist laget vi 132 pizzaer. Vi serverer også pølser og neslesuppe. Klokken 13 er det minikonsert, og en time etter det igjen faglig foredrag om hagearbeid, gjerne en gartner som tar for seg et aktuelt emne. I tillegg har vi «Bestefar forteller» før trekning av hovedlotteri og åresalg. Til slutt er det avslutningssamvær med en kort andakt og sang. Arrangementet avsluttes klokken 16, forteller Greta. I tillegg til dette kommer også aktiviteter som bowlingbane, tivolivegg, natursti, pinnebrød, sykkelløype og salg av hestemøkk, planter og trevarer. Enkelte ganger har de også hatt ulike utstillinger fra lokale kunstnere.

GLEDER SEG

– For meg har dette nesten vært en livsstil. Men jeg er ikke annerledes enn mange andre. Så at flere kan ha lyst til å prøve seg på noe liknende, er jeg helt overbevist om, fastslår Greta, som gleder seg til å dele sine erfaringer med andre som kjenner at dette kunne være noe for dem.

− Påsken må ikke tømmes for innhold

Påsken er noe mye mer enn appelsiner, fine skiturer og påskekrim på hytta.

Påskemagasinet «Stille dager» er et svar på tendensen til at påskens kristne innhold blir gjemt og glemt.

– Hvis man i ukene før påske besøker en av landets bokhandlere, er det stor sjanse for at man må lete lenge etter litteratur som omhandler påskens kristne innhold. Derimot bugner butikkene av påskekrim, påskepynt og påskekryssord, sier Fredrik Berentsen, salgs- og markedssjef i Verbum forlag og Bibelselskapet.

De siste par årene har Verbum og Bibelselskapet fundert på hva de kan gjøre for å «vinne tilbake» påsken som en kristen høytid i det norske samfunnet. I forbindelse med at NMS ble en samarbeidspartner om julemagasinet «I de dager» dukket også tanken om et samarbeid om et påskemagasin opp.

GOD MATCH

– Samarbeidet om julemagasinet har vært veldig vellykket. NMS har vist at de har den nødvendige kompetansen på å lage et godt magasin knyttet til julen.

Derfor inviterte vi dem til et samarbeid om et påskemagasin. Vi i Verbum har høy kompetanse på litteratur og forfattere. NMS har et enormt internasjonalt kontaktnett og stor kunnskap om å utgi norske publikasjoner. I forbindelse med et slikt magasin, er kombinasjonen Verbum/ Bibelselskapet en veldig god match, sier Berentsen, som opplyser at Verbum og NMS har delt markedet mellom seg. Mens Verbum tar seg av bokhandlene og andre butikker, markedsfører NMS magasinet gjennom sine egne kanaler og med direkte framstøt overfor kirkelige aktører. Første utgaven av Stille dager kom ut i 2023. Takket være et godt samarbeid med de store bokhandlerkjedene gjennom mange

år, var magasinet tilgjengelig i de kristne bokhandlene og hos både Norli og Ark.

– Verbum forlag har et bredt utvalg av bøker som passer til påsken, men for oss er det viktig at vi har et magasin som faktisk er spesialprodusert for årets påskefeiring. For oss er dette et bidrag til å markere hva som er det viktigste med påsken, understreker Berentsen, som opplyser at Gabriel Moro fra Verbum er litterær redaktør for årets utgave av Stille dager.

SPENNENDE SAMARBEID

Informasjonsleder Martin Eikeland i NMS er ansvarlig redaktør for Stille dager Han karakteriserer samarbeidet med Bibelselskapet/Verbum som spennende og fruktbart.

– For tre år siden tok vi initiativ til et julemagasin. Det har vist seg at det er stor etterspørsel etter et slikt produkt. Samarbeidet med Verbum har ført til at dette er tilgjengelig for et langt større publikum enn det vi ville klart på egenhånd. Publikum er nok ikke vant til å kjøpe et litterært magasin til påske i like stor grad som til jul. Derfor regner vi ikke med at salgstallene blir like høye som for I de dager. Vi har gitt oss selv tre år på å se om dette er økonomisk bærekraftig, sier Eikeland.

VAKKERT OG INNHOLDSRIKT

Den utgaven av Stille dager som nå foreligger må karakteriseres som både vakkert og innholdsrikt. Kunstnerisk ansvarlig Borghild Rudjord Unneland har funnet fram spennende kunstverk fra både samtiden og kunsthistorien. Tekstene er

en kombinasjon av noveller og essays fra norske forfattere, tekstbetraktninger fra teologer fra mange land og reportasjer knyttet til de ulike høytidsdagene i påsken.

– Jeg kan for eksempel nevne at magasinet har en reportasje fra den undersjøiske restauranten Under på skjærtorsdag. Dette er jo dagen da nattverden ble innstiftet. På Under møtte vi en Michelin-dekorert kjøkkensjef som fortalte at fellesskapet rundt bordene er en viktig del av opplevelsen når man besøker denne restauranten, forteller Eikeland.

SAMARBEIDSKIRKER

Martin Eikeland er også stolt over at Stille dager presenterer bidrag fra den verdensvide kirke. I årets utgave av magasinet er det tekster blant annet av teologer fra Sør-Afrika og Etiopia.

– Kristendommen er ikke et norsk eller vestlig påfunn. Det er i Afrika at kirkene vokster mest. Gjennom å presentere tekster fra Afrika, løfter vi inn erfaringer fra en annen verdensdel i vår norske virkelighet, sier Eikeland, som synes det er stas at flere kjente forfattere bidrar med litterære tekster. Han trekker spesielt fram at Maria Parr, norsk barnelitteraturs kanskje største stjerne, har skrevet en tekst som kan leses første påskedag.

Stille dager er sendt ut til alle NMSforeningene i landet med et spesialtilbud til foreningsmedlemmene. I tillegg kan det bestilles på nmsnettbutikk.no eller ved å sende en epost til info@nmsnettbutikk.no. Det er også mulig å bestille på telefon 48 92 59 95.

PÅSKEHEFTE: Informasjonsleder Martin Eikeland i NMS er ansvarlig redaktør for Stille dager. Foto: Maria Indrøy Risanger.

TEKST | Trond Hjorteland

6 av 10

bruker dåpsklut fra Madagaskar

Ved mer enn annenhver dåp i Den norske kirke brukes dåpskluter fra Madagaskar. Det gir kvinner jobb, mat på bordet og skolegang til barna.

DÅPSKLUTDUO: Per Ørjan Aaslid og Fanja Rambolamanana produksjonslokalene til Broderie Fanja, der dåpsklutene produseres.

Ble kristen

mot alle odds

I fjor ble det solgt hele 17.000 håndsydde tøyservietter. Av 28.000 døpte, ble litt over 60 prosent av alle dåpshandlinger i Dnk berørt av misjons- og bistandsarbeid på Madagaskar.

VIKTIG SYSTUE

Systua i Antsirabe har fulle arbeidsdager med å produsere blant annet dåpskluter. Dette sikrer kvinner en trygg arbeidsplass og muligheten til å forsørge familien.

Fanja Rambolamanana eier og driver bedriften «Broderie Fanja» som har utviklet dåpsservietten. Leksvik menighet var den

første menigheten i Norge som tok serviettene i bruk i år 2000. I 2002 innledet Svein Kjosavik og Per Ørjan Aaslid, gjennom selskapet Manova, et samarbeid med Fanja om økt satsing på produksjon av dåpsservietter for flere menigheter i Norge og Danmark.

– Broderie Fanja stod for produksjon, Manova for import og salg i Norge og Danmark. Etter hvert overtok NMS salg og distribusjon i Norge, mens en dansk misjonsorganisasjon overtok salget i Danmark, forteller Aaslid.

Satsingen kom da Madagaskar var inne i en alvorlig politisk krise og svært mange

var arbeidsledige. Det var derfor ekstra kjærkomment.

40 KVINNER I ARBEID

På systua «Broderie Fanja» får nå rundt 40 kvinner arbeid, noe som gir mange gode ringvirkninger.

– Bedriften broderer også andre ting, men dåpsserviettene er grunnstammen og gir en sikker inntekt gjennom hele året, sier Aaslid. Dåpsserviettene kan bestilles via kirkebutikken.no som er en nettbutikk eid og drevet av NMS.

Lars Dahle

Professor NLA Høgskolen Daglig leder Damaris Norge

SJANGER: Drama / Biografi

ALDERSGRENSE: 13 år

ÅR: 2021

STRØMMING:

www.CSLewisMovie.com, og velg Worldwide

Livs- og troshistorien til Narniabøkenes forfatter, C.S. Lewis (1898-1963), har vært ukjent for de fleste. Filmen The Most Reluctant Convert: The Untold Story of C.S. Lewis er derfor møtt med stor interesse. Her får vi historien om hvordan den kjente kristne trosforsvareren ble kristen på tross av sin sterke motvilje.

Denne biografiske filmen bygger på en populær teaterforestilling av og med Max McLean, en prisbelønt skuespiller og produsent. McLean har beholdt hovedrollen i filmatiseringen, der han som den eldre C.S. Lewis også er forteller og kommentator i skildringen av forfatterens barne- og ungdomsår.

Filmen åpner med en inntrengende refleksjon fra ateisten C.S. Lewis − om Gud,

FOTO: cslewismovie.com

universet, lidelsen og det onde. Enten fantes ikke Gud, ifølge Lewis, eller så var han likegyldig til verden, eller simpelthen ond. I valget mellom disse, holdt ateisten Lewis på førstnevnte.

Tre skjellsettende, vonde erfaringer fra barne- og ungdomsårene står sentralt. Vi får en sterk og nær skildring både av møtet med morens kreftsykdom og død, farens uberegnelige temperament og grusomhetene i skyttergravene under 1. verdenskrig. Slik får vi innsikt i dype erfaringer som preget C.S. Lewis’ livs- og troshistorie. Lewis returnerte fra krigens traumatiske opplevelser til studier i idylliske Oxford. Filmen gir en sjarmerende og troverdig miljøskildring av denne verdenskjente universitetsbyen. Den dominerende tidsånden bekreftet Lewis i hans sekulære livssyn, men hans hardkokte ateisme ble etter hvert utfordret fra flere kanter.

SPØRSMÅL

TIL SAMTALE

Hva likte du best ved filmenog hvorfor?

Hva fikk C.S. Lewis til å tvile på ateismen?

Hvorfor var det bare den kristne troen som kunne forklare og tilfredsstille Lewis’ lengsel etter «den dype gleden»?

Hva mente C.S. Lewis med at i Guds øyne finnes det ikke «ordinary people»?

Gradvis måtte Lewis erkjenne at de forfatterne som betød mest for ham personlig, hadde et tydelig kristent livssyn, slik som fantasyfortelleren George MacDonald og krimforfatteren G. K. Chesterton. Samtidig ble han både overrasket og utfordret av den trygge kristne troen hos flere nære venner og kollegaer i Oxford, særlig J. R. R. Tolkien og Hugo Dyson.

Den tette dialogen med kristne venner og kollegaer i hverdagen og refleksjonen i møte med forfatterskapet til kristne forfattere, førte en motvillig Lewis ut på en lengre livssynsvandring. Gradvis beveget han seg fra en sekulær tro på fornuften til troen på Gud som Skaper av universet. Sakte, men sikkert, kom så hans bekjennelse av Jesus som Guds Sønn. Lewis selv beskriver dette som «den mest motvillige omvendelsen» i hele England.

1.

2.

3.

4.

PREST: John Steinar Dale (83) var misjonær på Madagaskar frå 1969-1983, først som omreisande prest på vestkysten og seinare radiomann i Antsirabe. Foto: Helene Reite Uglem.

Den gebrokne gassaren

Kven skulle tru at bakar-sonen på Tau, han som ikkje ein gong gjekk på søndagsskulen, skulle bli prest på ei fjern øy og leie folk til tru på gassisk?

TEKST | Helene Reite Uglem

No sit han med eit brev i hendene. Avsendaren går rett på sak, er ikkje innom høflegheitsfrasane som gassarar brukar som oppbygging mot poenget. Det er det ikkje tid til.

«Kjære John Steinar. Eg har blitt gammal og skal snart tre fram for min Frelsar og Herre, men først vil eg gjere opp for meg og be om tilgjeving for det eg gjorde mot deg den gongen (…)»

KRIGSBARN

1940 kjem med ei dårleg og ei god nyheit for herr og fru Dale på Tau. Like før bjørka sprett kjem den dårlege med Tysklands invasjon. Idet den same bjørka gulnar får dei ein son. Tau, ei lita bygd over fjorden frå Stavanger, er ein fredeleg krok under krigen. Dale, bakaren på Forbrugen, slepp å reise ut i krigen. Dei nye tyske naboane er familiefedrar som han sjølv, utkommanderte til ei teneste som druknar i saknet etter sine. Under ei husransaking merkar dei det. Den tyske soldaten går gjennom huset, peiker på ei lukka dør og spør kva som er der inne. Ein

sovande baby, svarer mora. Tyskaren svarer med å sette seg ned på ein stol, plasserer geværet på golvet og byrjar å fortelje om sin eigen vesle flokk der heime. Stemma tjuknar, og det han leitte etter er gløymt. Familien Dale leiger husrom på eit småbruk der ei ku sørger for at vesle John Steinar får fersk, feit mjølk kvar dag. Det einaste minnet han har frå krigen, er engelskmennene som kjem med fridom og sjokolade i 1945.

− Så alt i alt var barndommen god, synest han.

− Det var ikkje så mange å leike med, men eg hadde ein leikekamerat. Godt nok då, men ikkje nok til å herde han for det som ventar i 1947.

DEN FØRSTE KNYTTNEVEN

− Far fekk jobb i forsikring, så vi flytta til Vaulen mellom Sandnes og Stavanger, fortset John Steinar som no er førsteklassing ved Jåttå skule. Her får han den første knyttneven i sitt liv, men ikkje den siste.

− Eg fekk skikkeleg juling. Var du ny, så skulle du takast. Det var slik det var, forklarer han. Foreldra tek kontakt med skulen, men får berre beskjed om å «lære guten å slåst».

− Så då lærte eg det, humrar 83-åringen. Snart blir han både høgare, sterkare og raskare enn mobbarane. Då roar det seg.

− Eg tok dei som var stygge mot jentene også, seier han med eit lurt smil.

JENTA I SKULEGARDEN

Han er 14 år då han legg merke til Kjellaug. Ho er frå Sola og er med i Skulelaget. Brått blir andaktane der ekstra interessante for tenåringen som knapt har opna ein bibel før. − Eg kunne ikkje gå rett bort å spørje kven ho var. Vi var ikkje så frimodige den gongen, ler John Steinar.

Då får han ein lys idé.

− I ein fritime sykla eg heim til Vaulen, bytta til racersykkel, suste inn til byen igjen og stansa ved Sola-bussen, fortel han. Han ser Kjellaug stige på, legg seg på hjul etter bussen og trør dei 15 kilometrane

frå Stavanger til Sola. Der tørkar han sveitta av panna og skrur på sjarmen, for endeleg kan dei prate i fred. Ein viktig prat, det første kapittelet i historia om Kjellaug og John Steinar.

VESTOVER PÅ 50 KUBIKK

Snart får John Steinars far ny jobb i Oslo som gjer at familien flytter til Ski. Det har gått ei tid sidan den skjebnesvangre sykkelturen, men han tenker ofte på den. 16-åringen har kjøpt seg moped. Det einaste han manglar er eit påskot for å besøke Rogaland. Då kjem han på bestemora på Ålgård. På ny tek han hjula fatt, men denne gongen på 50 kubikk.

− 17 timar tok det, og 13 kroner i drivstoff, opplyser John Steinar.

Men det var det verd. Bestemor blir glad for besøk. Og få år seinare får dessutan Kjellaug ein ring.

ULIKE HEIMAR

− Det var ikkje mykje snakk om tru i heimen. Eg gjekk aldri på søndagsskule, svarer John Steinar på spørsmålet om trua si.

− Eg fekk ein bibel til konfirmasjonen. Den tok eg for meg som ei vanleg bok og byrja frå start. Heldigvis råda far min meg å ta fatt ein enklare stad, smiler John Steinar. Heime hos Kjellaug er det annleis. Tru og misjon kjem inn med morsmjølka frå «ei typisk misjonskvinne». Kjellaug er «ein insider», ifølge John Steinar som skal bli kalla «mannen til Kjellaug» då dei i 1969 kjem til Madagaskar saman med 100 andre misjonærar. Kjellaug kjenner 90 av dei frå før. På 60-talet jobbar ho i NMS-forlaget Nomi.

− Då vi flytta austover fortsette eg i Skulelaget og byrja i NMS-foreininga Unges misjon, fortset John Steinar.

Bibellesinga og lagsfellesskapet gjer noko med han. Noko er i ferd med å skje.

KJEMPA MED KALLET

Etter artium siktar John Steinar seg inn mot forsikring og studerer matte. Eit trygt val.

− Men noko hadde endra seg. Eg vart redd for å ende opp på eit einsamt kontor framfor reknestykke. Eg måtte jobbe med folk, gjekk det opp for han.

Til foreldra si store sorg, avsluttar han mattestudiane utan å kunne seie noko om fortsetjinga. Men ikkje lenge etter ringer NMS.

− Dei oppfordra meg til å søke på jobben som ungdomssekretær i NMS Oslo krets, fortel John Steinar.

− Først vart eg overraska. Eg hadde ingen bibelskule, men dei såg potensialet gjennom den frivillige innsatsen i Unges misjon.

Likevel er han i tvil. Om berre eitt år byrjar militærtenesta som han allereie har utsett eit år. Det er Cuba-krise og mangel på soldatar. Men NMS gir seg ikkje. Så i 1961 seier John Steinar ja til eitt år i NMS. Like før 1961 blir til 1962, gir han eit livslangt ja til Kjellaug ved alteret i Sola kyrkje. Noko kveitebrødsdagar blir det ikkje, for berre fire dagar seinare er John Steinar på plass ved flyvåpenet på Værnes.

EIN PREST I FAMILIEN

− Året som ungdomssekretær vart viktig for vegen vidare. Dette var riktig hylle. Eg ville bli prest, forstår han.

Foreldra pustar letta ut. Ein sokneprest i familien er ikkje dumt. Men gleda blir kortvarig, for det er ikkje dette soknet han dragast mot.

− For Kjellaug var det liksom daglegdags

å reise ut i misjon. Eg trengte meir tid på å la tanken modnast. Gjennom møter med heimkomne misjonærar og historiene deira, vaks kunnskapen og lysta hos meg også, opplevde John Steinar.

Kjellaugs foreldre blir blanke i auga av nyheita, men heime hos Dale dett klaffane ned. «Du veit ikkje kva dette dreier seg om», seier dei.

− Tanken måtte modnast hos dei og, så vi byrja å invitere heimkomne misjonærar heim. Slik vart både dei og vi endå meir skodd for utreisa. Gradvis landar alle ved same konklusjon. Kanskje er ikkje dette så dumt likevel.

TYRIFJORDS SISTE MISJONSREISE

Det går altså sju år frå kall til utreise.

− Men då var all tvil unnagjort. Eg fekk ei vissheit som har vart til denne dag, seier John Steinar.

Kallet har aldri vore knytt til ein spesiell

plass. Så då NMS treng folk på Madagaskars vestkyst, pakkar dei bilen og køyrer til Frankrike for å lære seg språket til den tidlegare kolonimakta. Kjellaug har eitt år gamle Anne Kristin på armen då dei nokre månadar seinare stig om bord på Tyrifjord i Bordeaux. Dette er siste gong båten skal frakte misjonærar til Afrika. Ei åtte veker lang reise ventar.

− Suez-kanalen var stengt grunna dei mange skipa som låg på botnen etter krigen − Difor måtte vi reise rundt heile Afrika, huskar John Steinar.

Det høyrest idyllisk ut, men i Biscaya kjem stormen. Dei kjemper mot sjøsjuka. Kokka passar eittåringen medan Kjellaug ligg i lugaren. John Steinar går opp på dekk i den friske lufta, finn eit tau, knyt det rundt magen og festar det i ein livbåt. Innimellom slaga les han tropemedisin, men blir skuffa då kvart kapittel avsluttar med «her må man oppsøke lege».

BELO-SUR-TSIRIBIHINA

− Ein byrja ikkje å jobbe før ein kunne gassisk. Dette skilde oss frå andre kvite. Misjonærane sitt kjenneteikn var gebrokken gassisk. Den var ikkje til å ta feil av. Då var du plassert.

Det er ei slags «glanstid» for NMS på Madagaskar på denne tida, men også ei brytingstid.

− Samarbeidskyrkjene vart no meir sjølvstendige og likeverdige partnarar. Det var dei som bestemte kor misjonærane skulle jobbe, fortset John Steinar som no har Den gassisk-lutherske kyrkja (FLM) som arbeidsgjevar.

Og kanskje er det denne måten å jobbe på som gjer at misjonærane ikkje møter den anti-kvite haldninga som pregar samfunnet elles. I 1970 er det trass alt berre 10 år sidan Madagaskar vart sjølvstendig.

− Vi vart møtt med godvilje, både hos samarbeidspartnarar og myndigheiter. Vi fekk ansvar med fridom, erfarer John Steinar som blir plassert i vest, i Belo-surTsiribihina, der han skal reiste rundt i ein uthola trestamme og dele evangeliet på gebrokken gassisk, for å seie det tabloid.

EKTEPAR: Kjellaug og John Steinar vart kjende som 14-åringar. Sidan har det vore dei. Foto: Privat

VEGLEIAR: Den første misjonærperioden var John Steinar med på å vegleie lokale prestar på jobb, medan Kjellaug underviste ved ein skule kyrkja dreiv. Foto: Privat

KYRKJEMIDDAG: − Måten folk viste takksemd på var å lage middag etter gudstenesta, servert like utanfor kyrkja, fortel John Steinar om livet på Madagaskars vestkyst.

Foto: Privat

RADIOMANN: Under andre og tredje misjonærperiode jobba John Steinar i radiokanalen Evangeliets røst som spreidde både evangeliet og ulike kulturar og språk via kortbølger. Foto: Privat

TURNÉ: John Steinar tok med seg kollegaer, her Naivo og Rabe, til bygder utanfor allfarveg for å ta opp korsong på forskjellige språk. Foto: Privat

Meir presis skal han få ansvar for fem prestegjeld og vegleie lokale prestar på jobb. Kjellaug skal undervise ved eit jenteinternat ved skulen kyrkja driv.

SONINGSOFFERET

På vestkysten møter John Steinar mange som aldri har høyrt evangeliet. Dei trur på Gud, men no har han trekt seg tilbake, seier dei. Han er fjern og skremmande. For å nærme seg han, må dei gå via avdøde slektningar. Dei må blidgjerast gjennom ofringar, eit strev som kostar mykje pengar.

− I gassisk fedretru er synd, offer, blod og forsoning ord som gir gjenklang på ein heilt annan måte enn i Norge, merkar John Steinar.

Saman med dei lokale prestane får han bere fram bodskapen om at Jesu blod reinsar vekk all synd. Han er soningsofferet. Vi kan med frimot tre fram for ein Gud som verkeleg bryr seg om kvar enkelt. Det kunne ikkje kome betre nyheiter enn dette.

− Vi møtte også mykje skepsis, skyt han inn.

− Men sjølv om det verka håplaust der og då, fekk vi seinare vite at fleire av stadane i dag har levande kyrkjelydar. FLM er ei av dei raskast voksande kyrkjene i verda.

«Byen vår låg i mørker. De kom med ein lysstrimmel», sa ein landsbysjef til John Steinar ein gong.

VERE VARSAM

− Eg var så heldig å møte Nenilava, «hyrderørslas mor», i starten av misjonærtida mi, mimrar han vidare.

Nenilava var med og starte den diakonale rørsla som driv omsorgsbyar og gir helsehjelp på Madagaskar. Når ho på 70-talet besøker Norge, har ho eit ønske. Ho vil møte «ei typisk misjonskvinne». Kjellaugs mor blir valt ut, og Nenilava blir over seg av begeistring då ho fortel at dottera er Madagaskar-misjonær.

− Mange seier ho har spesielle åndelege antenner, seier John Steinar som får merke det sjølv. For ein dag dukkar ho berre opp, sjølvaste Nenilava, og vil snakke om det ferske misjonærparet.

− Ver frimodig og bruk den erfaringa og visdommen du har. Her er kristendommen endå ung, så ikkje ver redd for å gi råd, oppfordrar ho.

John Steinar gøymer på rådet, men erfaringa hans seier også at Gud ikkje ser på kor lenge du har trudd.

− Vi møtte mykje blandingstru. Enkelte ritual sit djup, seier han og hugsar ein prest som mister barnet sitt. I hovudet veit han at sonen ikkje går inn i æva aleine, men når sorga vrir seg i kroppen, klamrar ein seg til det kjente, til tradisjonane.

− Han var fortvila. Familiegrava låg for langt vekke til at han hadde råd til å frakte han dit. Skulle ungen gå inn i æva aleine?

Då gjer prestekollegaen noko klokt.

− Han sørga for å frakte den døde til familiegrava. Først då det var overstått kunne vi snakke om det han var redd for, døden, utan å presse overtydingar på, men lytte og bruke tid.

INKLUDERANDE RADIO

Ein dag får John Steinar beskjed om at FLM treng han i den kristne radiokanalen Evangeliets røst i Antsirabe. Ingen problem, seier John Steinar og tek tilleggsutdanning i det radiotekniske.

− Eg skulle jobbe med idear, administrative ting og vidareutdanning av dei tilsette, fortel han om den nye rolla i radiokanalen som deler evangeliet via kortbølger.

− Madagaskar er eit mangfald av stammar og språk. Korleis kunne vi nå alle? Jo, vi måtte tilsette dei ulike folkegruppene. Det var ikkje berre lett, innrømmer han.

For ulikskapane fører til konflikter som til slutt hamnar på John Steinars bord.

− Samstundes nådde vi mange. Ulike språk og kulturar kom til orde. Det bygde bruer, innser han.

John Steinar byrjar å ta med seg kollegaer frå innlandet til vestkysten. Fleire av dei har aldri vore der før.

− Hadde du sloppe meg ned frå eit fly og eg landa her, hadde eg aldri gjetta at dette var Madagaskar, seier ein av dei.

Då er det godt å ha med seg ein kjentmann.

− Eg hugsar vi vart invitert på middag i ei hytte dekka av stråmatter. Då måtte eg gå inn først, så dei kunne sjå korleis eg oppførte meg, humrar han.

Når radioen kjem til bygda, stiller folk opp. Evangeliets røst tek opp korsong, lagar program og får nye lyttarar i bygdene.

Men ein dag blir radioen taus.

KRISA

− Vi spelte inn sendingane på tape, pakka dei ned og sende dei via sensurering med fly til Seychellene. Der låg stasjonen som kringkasta programma til dei ulike afrikanske landa, forklarer John Steinar om den litt tungrodde prosessen. Om ikkje lydrullane kjem fram, blir radioen taus. Og det er nettopp det som skjer denne dagen.

− Det var krise. Kollegane vart redde for jobbane sine. Slike kontor hadde blitt lagt ned av liknande grunnar i andre afrikanske land. Alle forstår kvifor radioen er taus. For det er ikkje første gong denne medarbeidaren har forsømt oppgåver. John Steinar må stadig mase om fristane. Han er ein av dei beste dei har, men også alkoholikar.

− No var grensa nådd. Kyrkjeleiinga ga han sparken, men han nekta å forlate kontoret sitt, fortel John Steinar.

Medarbeidaren bestemmer seg for å gjere noko han skal komme til angre på.

SKULDINGANE

− Eg var den store stygge ulven, seier John Steinar.

− Det var ei tøff tid. Ikkje minst for familien min.

10 punkt, mellom anna skuldingar om anti-gassisk verksemd, blir lagt på politiets bord. Medarbeidaren forlangar ei erstatning tilsvarande 12 årsløner frå Dale, og ber myndigheitene sende han ut av landet, noko dei ikkje ser grunn til.

− Før rettssaka møtte eg medarbeidaren og dommaren til forliksmøte. Då dommaren spurde kva han var ute etter, var det jobben han ville ha tilbake. Eg var ein tilsett som han og hadde difor ikkje myndigheit til det. Difor måtte rettssaka gå sin gang. «Men når dei arresterer dykk, så ver ikkje urolege for korleis de skal ordleggja dykk, eller kva de skal seia. Det de skal seia, skal de få i same stunda,» sa Jesus då han sende ut apostlane. No er det som om han seier det same til John Steinar. Han vel vekk advokat, takkar nei til å ta det på fransk og forsvarer seg sjølv på sin særeigne gassisk.

− På kveldane sat eg med kollegane mine

PIONÉR: I 1967 var John Steinar med på å arrangere NRK sin første TV-aksjon, eit samarbeid mellom NRK, NMS og Santalmisjonen. Aksjonen samla inn nesten 11 millionar kroner, men er ikkje nemnt den offisielle TV-aksjonen si historie. Foto: Helene Reite Uglem.

og førebudde meg. Kopierte opp bevis og øvde på ting eg skulle seie.

− For det er ingen søndagsskule dette, åtvarar dei han.

− Dommaren var kvass, men rettferdig.

På forunderleg vis klarte eg meg godt.

Eg fekk god behandling og vart trudd. Støtteerklæringane haglar. Folk han ikkje kjenner stoppar han på gata. Generalsekretær og kyrkjepresident kjem frå hovudstaden for å «passe på at det ikkje skjer noko tull med John Steinar».

− Det verka som om heile Antsirabe hadde fått det med seg. Støtta betydde mykje, seier John Steinar som likevel ikkje slepper gleda laus. Han er uroleg for medarbeidaren. For det viser seg at han har lånt ei formue som han var sikker på å få att. No har han tapt, pengane er drukke opp, og han er desperat.

− Han var ikkje ferdig med meg.

ANTENNA PÅ TAKET

Innimellom slaga høyrer John Steinar på NRK via antenner på taket. No meiner medarbeidaren at misjonæren eigentleg driv med spionasje.

− Det er alvorleg. No vart sikkerheitspolitiet involvert, og eg vart kontrollert overalt kor eg gjekk, fortel han.

Det har vore tøft for familien allereie. No blir det verre.

− Menn kom innom for å sjekke kva eg dreiv med. Bilen måtte stå innelåst grunna fare for sabotasje. Barna måtte aldri ete noko dei fekk på gata. Evakueringsplanen låg klar, seier han om den spente tida.

− Men politiet var aldri ufine. Vakter ved kontrollpostar spurte om eg var «han i radioen», smilte og ønskte meg god tur vidare.

Noregsopphald nærmar seg. John Steinar vert fullstendig reinvaska, men kjem det nye skuldingar på tampen, får dei ikkje reise.

− Dei hadde forsegla kontoret hans. Om han ikkje flytta, ville dei gjere det same med huset. Det var det siste eg såg til han, seier John Steinar som ikkje senker skuldrane før flyet til Norge trekker hjula opp under seg.

Men han skal aldri gløyme medarbeidaren. Og fleire år etter, medan John Steinar førebur ei preike, dukkar det opp eit brev. Det er frå

PLATTFORMPREST: John Steinar Dale og eit bunadskledd Ganddal Pikekor arrangerte jul på Ekofisk i 1975. (Foto: Privat) T.h. Faksimile Aftenposten (1975) og Stavanger Aftenblad (2017).

Madagaskar, skrive av ein medarbeidar han ein gong kjente. Han går rett til poenget, fangar lesaren, som ei «god sak» skal.

«Eg ber om tilgjeving for det eg gjorde mot deg den gongen».

− Eg svara med ein gong, og slik vart venskapet reparert. Det er viktig for gassarar, men også for meg.

Den siste misjonærperioden er John Steinar tilbake som radiomann i Evangeliets røst, der han blir til familien flyttar heim i 1983.

EVENTYRET I NORDSJØEN

Misjonskallet som vaks fram i John Steinar på 60-talet handla aldri berre om NMS og Madagaskar. Det handla om resten av livet, uansett kor han måtte ende opp. Og John Steinar har hamna opp i litt av kvart. No held han fram eit avisklipp frå Aftenposten jula 1975. «Juleprest på Ekofisk» står det over eit bilete av han sjølv i kvit prestesnipp saman med to oljearbeidarar.

− Under eit heimeopphald ringer NMS og spør om eg kan halde jul i Nordsjøen. Eg sa berre ja, og slik gjekk det til at den første

presten som heldt jul i Nordsjøen var ein NMS-misjonær.

Resten av historia kjenner vi. I dag har oljenæringa eigne prestar.

− Og det har skjedd på Phillips Petroleums initiativ, ikkje kyrkjas, påpeiker presten.

Oljefirmaet ville gi noko meir enn pinnekjøt til dei som ikkje fekk reise heim til jul. Dei ringde Den norske kyrkja som ga oppdraget til NMS.

«Mens stiv kuling og friske haglbyger feide over Nordsjøen, satt mannskapet på Ekofisk samlet i messene og feiret jul. Selveste julaften fikk mannskapet besøk av Ganddal pikekor sammen med solister og prest. To helikoptre fraktet dem rundt på plattformene Bravo, Delta og Charlie,» skriv Aftenposten i 1975.

− Kor, pianist, dirigent, hammondorgel og ein gjeng journalistar vart frakta mellom plattformene i to helikopter, hugsar John Steinar.

Korjentene har kledd seg i bunad. Det er av og på med søljer, stakk og overlevingsdrakter om ein anna. Kaotisk, men den beste julegåva mannskapet kunne

fått. Pinnekjøt-køa stoppar opp då dei bunadskledde Ganddal-jentene trer inn.

− Det var ei festleg oppleving eg aldri ville vore forutan, seier John Steinar og held fram eit nyare avisklipp frå Stavanger Aftenblad i 2017.

− Då Sjømannsmisjonen fekk nyss i denne litt ukjende historia, inviterte dei meg til å halde julegudsteneste på Ekofisk 42 år etter, seier John Steinar.

Denne gongen er det inga sjølvfølge å kunne seie ja. For det siste året har han vore på Haukeland med dårleg hjarte. Etter fleire infeksjonar, sengeliggande veker og ein vellukka operasjon, er musklane i kroppen vekke. Han må lære å gå igjen.

− Likevel klarte eg å få helsesertifikat til Nordsjøen, og no er helsa som i gamledagar, humrar han.

Difor er han framleis lett i stega når han som tolk og kjentmann tek med seg grupper til Madagaskar, eller når han reiser rundt som ambassadør for den kristne TV-kanalen SAT-7 som når millionar i Midtausten. Då er han i sitt ess.

Verdens mest meningsfulle jobb!

Form din fremtid som leder i kirke, menigheter eller organisasjoner med en bachelor i praktisk teologi og ledelse. Dette unike studiet kombinerer ledelsesfag og teologi, gir praktisk erfaring og tilbys fra høsten 2024 i Trondheim som nett- og samlingsbasert.

Les mer på nla.no Bergen · Oslo · Trondheim

Arrangement våren 2024

1.-3. MARS: BØNN- OG LOVSONGSHELG v/Tove og Jan Honningdal

15.-17. MARS: TEMAHELG v/Eva Olsvold Sundar

4.-6.

Innvik Fjordhotell, Misjonsheim

6793 Innvik, tlf. 57 87 49 90

NMS-KRYSSORD

NMS-KRYSSORD

365 Etterfølger

Fredagsrett Ridesete Romersk for gallere

Eie Mirakel Fuglen

Guttenavn Part

Fryktløs

Oppdrett

Merke Nr 1 og 2 Overlate

Laget av Gunnhild Aksnes Kristiansen

Tilsmusse Elv

Hyl Oppdrett Retning By Italia

Tørker Latsabbene

Livsviktige Tone

Si hei! Tegnet karakter

Boks -e

Flire Sort gull

Nikket Åsrygg

En geistlig (kortform)

Gir promille

Korn

Perserkonge Rep Først

Delstat nr.50

Instrument 50

Visningsrom Delte Fugl

Få energi

Celeber person

Handle Strømanordning 1000

Ikke tang

Smakebit Luke bort

En King Fonn

1.etasje

Ha En Søndrål

Kalium

Tyveri

Frukt Sang

Sier Et glykosid

Joule Ta livet av!

SOMEvideo Møte

Dårlig, gammel karakter

Varm drikk Rekke

Mynten (Bib.)

Do Tiaraen Identifisert

Pålegg Ikke ut Presens Oppføre

Liter Fjernsyn (omv.)

Papir Areal Ørken X Idrett Sluttord Taktfull Benåder

Inspeksjon Rot

Fru Carl I. Hagen

Haititro Signalsenderen

Spansk by Kry

e-post: post@innvikfjordhotell.no www.innvikfjordhotell.no

27.-31. MARS.: PÅSKEMØTE Talar: Kurt Hjemdal. Song: Torhild Haaland og Odd Jensen. Vertinne: Marta Fimreite

1. APRIL: 50-ÅRSJUBILEUM FOR MISJONSHEIMEN

Misjonkavert_des_20.qxp_Layout 1 09.12.2020 13:29 Side 1

Talar: Kurt Hjemdal

24.-26. MAI: SONGHELG I SAMBAND MED 50-ÅRSJUBILEET Marta og

Edgar Paulsen, Gloppen Vocal Band og Drops, Solveig Orheim Nome m.fl.

Arrangement våren 2024

For informasjon/pris/påmelding: Tlf: 57 87 49 90 post@innvikfjordhotell.no, www.innvikfjordhotell.no

Arrangement våren 2024

Nei og ja Boks Noenlunde

5582 Ølensvåg - tlf. 52 76 50 00 www.granberggarveri.no

1.-3. MARS: BØNN- OG LOVSONGSHELG v/Tove og Jan Honningdal

15.-17. MARS: TEMAHELG v/Eva Olsvold Sundar

Arrangement våren 2024

Odd Jensen. Vertinne: Marta Fimreite

Jentenavn

Sleipe Øyner

Slank -Y Strøm

Fisk Adverb M.navn

Frost 100%

Blåseinstr.

Sa kykkeliky

Virginia Kroppsdel

Krøtter Gram Skinnen

Spareprogram for unge Gangen Hast Bolle av sjokolade og ris

Motsatt av haram

Åre

Store sigder Naken

Vandre

Vinterbolig Modell

Trøtt Ei Golda Jaktmenn

2 Dust

Bløtdyret By vest Asia Sovested By øst Asia Elv Smerte Atomnr. 103

30. Gøy

Dyrekroppsdel

Forestilling På finger Lager og fotb.lag Marker

Notabene

Grunnstoff 18 Fyre

1. 3. MARS: BØNN OG LOVSONGSHELG v/Tove og Jan Honningdal

15.-17. MARS: TEMAHELG v/Eva Olsvold Sundar

27.-31. MARS.: PÅSKEMØTE Talar: Kurt Hjemdal. Song: Torhild Haaland og

5 Byrde

27.-31. MARS.: PÅSKEMØTE Talar: Kurt Hjemdal. Song: Torhild Haaland og Odd Jensen. Vertinne: Marta Fimreite

1. APRIL: 50-ÅRSJUBILEUM FOR MISJONSHEIMEN

Solgud Nøstet Hast Gidde Sier gjøken Basketliga Sirkel Forfall Trendy Stor båt Grei Idrettsorg. Sa nei Sint Regnbuehinne

1. APRIL: 50-ÅRSJUBILEUM FOR MISJONSHEIMEN

1.-3. MARS: BØNN- OG LOVSONGSHELG v/Tove og Jan Honningdal

Talar: Kurt Hjemdal

15.-17. MARS: TEMAHELG v/Eva Olsvold Sundar

Dikt

Varaner

Myk

Knæsj farge

Lanserer

X Befant seg

Prep. Laus ull (nyn. pl.) Biograf

Bergflette

Talar: Kurt Hjemdal

27.-31. MARS.: PÅSKEMØTE Talar: Kurt Hjemdal. Song: Torhild Haaland og

Odd Jensen. Vertinne: Marta Fimreite

24.-26. MAI: SONGHELG I SAMBAND MED 50-ÅRSJUBILEET Marta og

Edgar Paulsen, Gloppen Vocal Band og Drops, Solveig Orheim Nome m.fl.

1. APRIL: 50-ÅRSJUBILEUM FOR MISJONSHEIMEN

Talar: Kurt Hjemdal

24.-26. MAI: SONGHELG I SAMBAND MED 50-ÅRSJUBILEET Marta og Edgar Paulsen, Gloppen Vocal Band og Drops, Solveig Orheim Nome m.fl.

For informasjon/pris/påmelding: Tlf: 57 87 49 90 post@innvikfjordhotell.no, www.innvikfjordhotell.no

Karakter

Flirte Sans

Fryse Papegøye

24.-26. MAI: SONGHELG I SAMBAND MED 50-ÅRSJUBILEET Marta og Edgar Paulsen, Gloppen Vocal Band og Drops, Solveig Orheim Nome m.fl.

Godterimerke

Sukker

Gi avkall på Ledelse

For informasjon/pris/påmelding: Tlf: 57 87 49 90 post@innvikfjordhotell.no, www.innvikfjordhotell.no

Tappe

For informasjon/pris/påmelding: Tlf: 57 87 49 90 post@innvikfjordhotell.no, www.innvikfjordhotell.no

FN på engelsk Retning

Teppe Klokke Gudshus

Nitrogen Matt

Man Rust Varm drikk Nobelium

Hull Lever Forsikr.selskap Pronomen

Hest Farge

Sprenge Enger Teppe

Send inn løsningssetningen til kryssord@nms.no og bli med i trekningen av et gavekort på 500 kroner i vår nettbutikk nmsnettbutikk.no. Vinner trekkes 27. mars.

Send inn løsningssetningen til kryssord@nms.no og bli med i trekningen av et gavekort på 500 kroner i vår nettbutikk nmsnettbutikk.no. Vinner trekkes 27. mars.

KRISTIANSEN

Makter Dameblad Ikke da Rett Første bibeldel Oversetter Være oppreist KRISTIANSEN SRM

Send inn løsningssetningen til kryssord@nms.no og bli med i trekningen av et gavekort på 500 kroner i vår nettbutikk nmsnettbutikk.no. Vinner trekkes 14. november.

Løsningsord fra forrige utgave: De tre vise menn kom med gaver fra Østen. Gratulerer til Nina Hauge, Kristiansand som mottar et gavekort på 500 kroner til vår nettbutikk nmsnettbutikk.no.

v/Per Ivar Winnæss

nov.: OASE-helg

post@innvikfjordhote l.no www.innvikfjordhote l.no

Høna, kyllingene og ørna

Om kort tid vil påskekyllingene prege stua. Bibelen bruker høna og kyllingene som eksempel på Gud og oss mennesker. Jesus sier at han vil samle menneskene på samme måte som en høne samler kyllingene sine under sine vinger.

Guds vinger som symbol for trygghet møter vi i Salme 91,4. «Under Guds vinger kan du søke ly, han dekker deg med sine fjær». Men Jesus gjør bildet mer levende. I stedet for å snakke om vinger, lar han oss se både høna og kyllingene for oss.

Høna beskytter kyllingene på en god måte. Hun dekker dem med sine fjær, og de blir helt usynlige for omverdenen. Der er det et godt vern både mot ekstrem kulde og ekstrem varme. Øynenes plassering gjør at høna har et stort synsfelt. Mens vi

andakt bønn

Finn flere bønneemner på nms.no/be

«Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken.»

Jesaja 43,19

Sverre Jakobsen

Misjonskonsulent, NMS

mennesker bare ser 180 grader, ser høna 300 grader. Det betyr at hun lett kan holde øye med alle farer som måtte true.

Første gang Jesus snakket om høna og kyllingene var det menneskene i Jerusalem han snakket til. Noen hundre år tidligere hadde profeten Jesaja sagt: «Lik flygende fugler skal Herren forsvare Jerusalem, forsvare og berge, gå forbi og utfri». Gud forandrer seg ikke, han sier det samme om det går ett år, hundre år eller tusen år. Bibelen bruker også andre fugler for å framheve Guds omsorg. Ørnens sterke vinger bar folket gjennom ørkenen. Når de så tilbake på hendelsen, sa de at de hadde blitt båret på ørnevinger. Når ørnen skal lære ungene å fly, dytter de dem gjerne ut av redet slik at de faller

Takk for:

hvis de ikke mestrer flyteknikken. Men ørna følger med og, om nødvendig, flyr den inn under ørneungen slik at den havner trygt på ørnas rygg. Også dette bildet møter vi i Bibelen: «Lik en ørn som får ungene til å fly fra redet og svever over dem, slik bredte Gud ut sine vinger, tok ham og bar han på vingene (5.Mosebok 32,11).

Gud har skapt mange flotte fugler av svært ulikt utseende og med forskjellige egenskaper. Ørna og høna er temmelig ulike. Men begge vil minne oss om Guds omsorg. Som hønemor ser han oss og gir oss omsorg og varme. Som ørna lar han oss oppleve store og små fall i livet. Men han er på plass for å ta imot oss, til og med de gangene vi føler at han er langt borte.

> Den verdensvide kirke. Takk for at vi kan få så og at du gir vekst.

> Vår nye utsending Dag Oredsson, som er ny professor ved det teologiske seminaret i Hongkong, og for hans familie.

> «Samba», lederen for oversettingsarbeidet i Mali, Anne Lise Matre, de andre bibeloversetterne og arbeidet deres. Takk for at alle Mosebøkene nå er ferdig oversatt til maasina-fulani. Vi ber om velsignelse over bruken av tekstene.

> Flere levende fellesskap, med Jesus i sentrum, som vokser fram blant ungdom og voksne i Europa.

Be for:

> To nye prosjekt i Kina: I det som omhandler eldre, ber vi om at de skal kjenne seg inkludert og verdifulle. I det andre som omhandler bistandsorganisasjonen Amity, ber vi om visdom, kraft, og at det blir nyttig og relevant.

> Frihet for kristne til å samles til gudstjeneste. Vi ber for pastor Youssef Ourahmane i Algerie som er fengslet for å ha holdt kristent møte. Vi ber om at hans anke går gjennom.

> Kirkens fredsbønn: «Allmektige, evige Gud, du som kan lede og bøye menneskers hjerter, vi ber deg: Hjelp og styrk alle dem som i dag har det store ansvar for fredens sak i verden. Ta i din mektige hånd nasjonenes ledere, vend deres hjerter til deg og gi dem kraft i striden mot alt som vil forføre oss til det som ondt er. Hjelp oss å tjene deg med troskap og sammen med alle jordens folk å stå fast i striden mot det onde, ved din Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder. Èn sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.»

til ettertanke og samtale

ATLANTERHAVETS GRØNNE ØYRIKE

Eksotiske Azorene

Fra Bibelen

«Under hans vinger kan du søke ly, han dekker deg med sine fjær. Hans trofasthet er skjold og vern.» Salme 91,4

Bønn

Kjære himmelske Far!

Takk at du er vårt skjold og vern. Vi ber for alle som trenger din beskyttelse akkurat nå. Vi ber for alle som er ufrie, som lever med krig og konflikt. Vi ber for alle barn som lider. Ord blir fattige i møte med all lidelse i verden. Vær nær hos hvert eneste menneske som trenger dine beskyttende vinger. Amen.

Sang

Bred dine vida vingar.

NoS 819

Til samtale

1. Tenk litt på de ulike bildene i Bibelen om fuglene som beskytter ungene sine; hva tenker du det betyr hvis det skal overføres til oss mennesker?

2. Hva betyr det for deg å bli båret og beskyttet av Jesu vinger?

3. Har du opplevd at Jesus har reddet deg på ørnevinger? Var det tider du skulle ønske han hadde gjort det?

4. Guds ord forandrer seg ikke. Hva gjør det med deg å vite at Gud alltid elsker deg?

16. - 23. juni

Azorene er vakrere enn det fineste postkort! Øygruppa som består av ni magiske, vakre øyer, ligger midt ute i Atlanterhavet. Her er det frodig og variert med en rolig avstressende atmosfære. Bente G. og Hans Olav Syversen

OPPLEV ALPELANDETS MAGISKE SKJØNNHET

Fortryllende Sveits 21. - 26. juli

Stille sjøer, fantastisk natur og idylliske fjellbyer. Alt dette og mye mer får du oppleve på vår nye spennende reise i Sveits. Vi starter oppholdet Sveits i byen Lugano, Sveits’ pittoreske perle. Corina og Lars Johan Klokk

SYKKELCRUISE FRA KÖLN TIL MAINZ

Romantiske Rhindalen

27. juli3. august

Sykkeltur i eget tempo langs elva, mens vårt flytende hotell, elvebåten MS Oplympia cruiser ved siden av oss. Majestetiske og naturskjønne Rhindalen.

Turteam: Arvid og Lillian Hunemo

12 DAGER – TUSEN MINNER

16. - 27. september

Rundreise med Havila Kystruten

Opplev tre årstider i løpet av en reise, og se kontrastene mellom Nord- og SørNorge. Bli med oss på cruise med Havila Kystrutens skip MS Polaris langs den vakre kysten vår.

Turteam: Kari og Helge Standal

STORBYENS HISTORIE OG KULTUR

Oldtidsbyen Roma

13. - 18. oktober

Bli med på tur til Italias hovedstad og landets religiøse og politiske sentrum. I fire hele dager skal vi utforske byen som har det meste innen historie, fantastisk arkitektur og kultur.

Turteam: Margunn og Ludvig Bjerkreim

Vi har også en mengde andre turer, blant annet: 28. juni Pilegrimstur over Dovrefjell | 12. august - Svalbard 30. september - Pilegrimsvandring til Santiago de Compostela

måltidet

MT SIN EGEN KOKK: MARGIT VEA

Margit Vea holder matkurs, har skrevet flere kokebøker og har også egen matspalte i avisen Aftenposten Junior. Hun har et eget matprogram på Matkanalen, holder foredrag om mat og helse og er daglig leder av Margit Vea AS.

Mer om MTs matspaltist finner du på www.margitvea.no.

Eksotiske reker

Reker smaker best om vinteren. Med eksotisk tilbehør, drømmer vi oss bort til varmere strøk. Denne retten har for meg en smak av både Madagaskar og Asia.

SØTPOTETMOS

• 1 søtpotet

• ½ ts salt

1 dl kokosmelk

• Saft av ½ lime eller sitron

Skrell, skjær i skiver og kok søtpoteten. Sil av kokevannet og mos poteten med resten av ingrediensene.

AVOCADOMOS

Mos 1 -2 avokado med litt hvitløk, salt, pepper, sitron og olivenolje.

MANGOSALSA

• 1 mango

• ½ agurk ½ rødløk

• ½ chili

• 1 ts revet ingefær

• 2 ss koriander

• Saft av ½ sitron

Skjær mango og agurk (uten kjerne) i små terninger, hakk chili, rødløk og riv ingefær. Ha noen blader med koriander og saft av sitron eller lime over salaten til slutt.

REKER

Server dem som de er og rens reker ved bordet. Eventuelt kan man rense dem på forhånd, finhakke dem og marinere dem i følgende marinade:

• Saft av 1 lime

• 1 ts honning ½ chili, finhakket

• 1 ts finrevet ingefær

• 2 ss finhakket dill eller koriander

Ha litt søtpotet på tallerken først, deretter avokadorøre, salsa og til slutt rekene på toppen.

TIL DEG som raust har gitt av dine penger og delt av din tid i 2023

TAKKET VÆRE DEG

får flere mennesker bruke sine talenter for å skape forandring. får unge i Europa vite at det finnes en Gud som ser dem og bryr seg. fikk 632 barn med funksjonshemninger på Madagaskar fortsette på skolen. spres fortsatt evangeliet, fred og forsoning via radio i Kamerun. unngår sårbare barn i Thailand å havne i menneskehandleres klør.

Sammen

VIKTIG – VAKKERT – VARIERT

STILLE DAGER

PÅSKEMAGASINET 2024

• Gjør et et dypdykk i påskens budskap.

KUNSTANSVARLIG:

LITTERÆR

• Kjente forfattere skriver påskenoveller.

• Tekster fra mange land.

• Påskequiz

Bestilling:

nmsnettbutikk.no

Telefon: 48925995

Epost: info@nmsnettbutikk.no

Priser:

219 kroner + porto pr. magasin

Rabatter:

4 eller flere: 164 kroner + porto pr. magasin.

20 eller flere: 149 kroner pr. magasin (portofritt)

BORGHILD RUDFJORD UNNELAND

REDAKTØR: GABRIEL VOSGRAFF MORO

MARIA PARR / ANNE TVEIT KNUDSEN / PER ARNE DAHL / SANNE FROSTENSSON

TARALD AANO / BRYNJULF JUNG TJØNN / ANN RASMUSSEN / INGER BRÅTVEIT TYRA TEODORA TRONSTAD / VICTOR SPARRE / NKOSINATHI MYAKA

LARS PETTER SVEEN / SOLVEIG SANDVIK / GRETHE UNSTAD med flere