Misjonstidende 04/07 by Det Norske Misjonsselskap

april 2007

162. ĂĽrgang

aktuelt om misjon og kirke

idol-maren:

Setter Jesus fĂ¸rst s.8

Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS)

innhold

Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Seehusensgt 41, 4024 Stavanger Telefon 51 51 61 00 Telefax 51 51 61 61 E-post: misjonstidende@nms.no www.nms.no

Side 4 – Det største i livet er å få lede mennesker til Jesus, sier evangelisten Klaus Muff som kom til Norge for 46 år siden for å være her i tre uker. Han er her fremdeles. – Livet har vært både gledelig og smertefullt, sier han.

Redaksjonen: Generalsekretær: Kjetil Aano Redaktør: Eivind Hauglid Redaksjonssekretær: Silje Kaldestad Maudal (60%) Henrik Seglem Grydeland (vikar i 40%) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland Abonnement: Tlf. 51 51 61 00 infosenter@nms.no Årsabonnement kr 340,Studenter kr 170,Utlandet utenom Skandinavia kr 400,(med ﬂy kr 500,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 340,Bankgironr.: 8220 02 85030 Annonser: PromarkNorge tlf 51 82 82 84 Dette bladet er trykt på svanemerket, klorfritt og 100 % resirkulert papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS i Stavanger.

faste spalter

3 Kjære lesar

i dette nummer

4 Ikke no’ muffens

18 Utgangspunkt

6 Markusevangeliet på Estisk

19 Nistepakken

8 Idol-Maren: Setter Jesus først

27 Bokomtaler

11 Misjonsselskaper på gravens rand? Del 3

27 Fritt fram

12 Klima utfordrer misjonen

34 Misjonærkontakten

16 Karrierekvinne med kall

36 Rundturen

17 Takk for godt resultat

40 Nytt 42 Nettverk

20 Tro, håp og kjærlighet til storbyens minste

22 Idear og inspirasjon til vidare innsats i London

43 Sprell 24 Fra slum til rikmannskonsert 25 Internasjonal kirkekunst i Thailand

26 Svarer søkende seere forside: maren ﬂotve birkeland fotograf: silje kaldestad maudal

Side 12 Nå kan du snart kjøpe klimakvoter og samtidig støtte et NMS-prosjekt når du skal ut og ﬂy. – NMS har en høy bevissthet i miljøspørsmål, sier Markedsog informasjonsleder AnneLisbet Hatlem Lindal.

Side 22 Ungdommene som har vært første kull av unge misjonærer i England, er begeistret over det de har fått oppleve i engelske menigheter. Den lokale koordinatoren, Sara Gough, ønsker å gi ungdommene erfaringer som kan utruste de til videre tjeneste i Guds rike.

Side 26 Den kristne tv-kanalen Sat-7 når via satellitt ut til ﬂere millioner seere i Midtøsten og Nord-Afrika. Mange av seerne tar kontakt etter at de har sett programmene. Dalal Farid er fulltidsengasjert for å svare på spørsmål, både skriftlig og pr. telefon.

kjære lesar leiar ved redaktør eivind hauglid

Avisa Vårt Land har nettopp presentert den årlege oversikten over abonnementssituasjonen til ulike misjonsblad. Artikkelen syner at dei ﬂeste blad opplever nedgang i talet på abonnentar. Misjonsblada blir rekna som organisasjonens ansikt utad. Når talet på personar som abonnerar og les desse blada går ned, er det grunn til uro med tanke på framtida, uttrykker redaktørane som vert sitert. Hovudutfordringa ser ut til å vere lik for alle; korleis nå ut til yngre lesarar? Dei vanlegaste argumenta som vi møter er at kristne blad druknar i mediaﬂommen. Dessutan er det vanskeleg å finne tid til å lese, seier mange. Eg har forståing for begge argument, men kanskje har det noko med

prioritering å gjere. Det store spørsmålet er om prognoser og spådommar vil slå til: Vil Internett overta for det trykte produktet? Mange er av den oppfatning. Men kanskje kan vi bremse utviklinga aldri så lite, samstundes som ein førebur ein overgang til Internett? Kva trur du? Kom gjerne med synspunkt. Misjonstidendes nedgang har stabilisert seg på minus 500 abonnentar pr. år. Men framleis går rekneskapen i pluss og bladet tilfører organisasjonen godt og vel ein million kroner i året. I vårt daglege redaksjonelle arbeid med bladet tenkjer vi at vår primære målgruppe er den yrkesaktive del av befolkninga, altså ca 25–65 år, vel vi-

tande om at mange som les bladet er eldre. Denne våren har vi i tillegg 700 kristenruss som gratisabonnentar, og dei er berre 18-19 år gamle. Det seier seg sjølv at det er ikkje enkelt å lage eit blad for så ulike aldersgrupper, men eg er sikker på at de som er ”godt oppi åra” forstår at for å ”overleve” må vi prøve å lage eit blad som også kan nå yngre folk. Redaksjonens ynskje er at besteforeldregenerasjonen kan sjå det som ei oppgåve å gi Misjonstidende i gåve til barn og barnebarn.

misjonstidende 4 - 2007

Ikke no’ muffens Da Klaus Muff for første gang kom til Norge for å delta på møter, skulle han bli i tre uker. Det er snart 46 år siden, men han er her fremdeles.

T& F

tekst: henrik seglem grydeland foto: eivind hauglid

Året var 1961, det var oktober og Klaus Muff var 18 år gammel. Kretssekretæren i Stavanger, Adolf Nilsen, hadde vært i Danmark på bibelkurs og inviterte han med til Norge. Muff ble plassert sammen med NMS forkynneren John Ulland på møter på Karmøy. Etter planen skulle de holde på i tre uker. – Kveld etter kveld holdt vi på, Ulland talte og jeg holdt vitnesbyrd. Det ble en stor vekkelse. Vi holdt på i fem måneder, helt til påske, forteller han. Og med det var på sett og vis kursen for livet staket ut. I telefonkatalogen står den tittelen som har fulgt ham mesteparten av det voksne livet: Evangelist. – Det har vært ufattelig mye glede, forteller han. – Og det har vært smerte.

misjonstidende 4 - 2007

Vekkelsesmiljø

Klaus kommer fra den lille byen Hvide Strande på Danmarks vestkyst. En liten by der mange livnærer seg som fiskere. I dag er stedet et populært feriested, med sine vakre strender og endeløse surfebølger. Da Klaus vokste opp på 40- og 50-tallet, gikk det én buss om morgenen, og den kom tilbake om kvelden. – Jeg vokste opp i et vekkelsesmiljø. Helt fra jeg var liten visste jeg at jeg ville følge Jesus. Da jeg var 15 år gammel hadde det vært en møteserie på sjømannshjemmet. Etterpå inviterte en familie oss hjem, noe som var vanlig den gang. Jeg var opptatt av at jeg ikke kunne arve mor og fars tro, så jeg reiste meg og sa at jeg ville gi mitt liv til Jesus. Og så skjedde noe som er blitt et dyrebart minne for meg. Far, som var fisker, var en mann av få ord. Men han reiste seg og ba en bønn der han takket Gud for gutten sin. Det var sterkt.

Klaus ville bli elektriker og begynte på utdannelsen, men en dårlig rygg satte en stopper for det. Litt etter litt åpnet en annen vei seg. Det ble norsk kone, et hjem på Karmøy og tre barn.

Dommedag

– Jeg er som en åpen bok, sier Klaus om seg selv. – Du trenger ikke lure på hva Klaus mener, sier en som kjenner ham godt. Når han forteller om ungdomstiden, eller de første årene etter at han kom til Norge, er det ikke tvil om at det var en viktig tid for ham. Når han tenker tilbake blir han både engasjert, tankefull og beveget. – Da jeg var ung, levde jeg i en kon-

stant spenning. Fra jeg var barn levde jeg med tanken om å bli forkynner. Jeg ville gjerne bli evangelist, men var dette også noe Gud ville at jeg skulle bli? Det var et alvorlig spørsmål for meg, forteller Muff og fortsetter, – under vekkelsen opplevde jeg spørsmålet om kall til tjeneste så sterkt at alle andre spørsmål om videre utdannelse ble lagt til side. – Under en vekkelse i Hægeland i Vest-Agder i 1977 kom anfektelsen tilbake. Jeg var klar over at jeg bare var et redskap, men jeg opplevde at det ikke var rett med meg selv, spesielt rundt spørsmålene om frelse og kall. Jeg satte meg i bilen og kjørte til Tom Nicolaisen som da var kretssekretær for NMS i Kristiansand. Der fikk jeg hjelp av en som senere har betydd svært mye for meg. I tillegg til å være en god sjelesørger er han også en formidler av glede. Det største i livet er når man kan få lede mennesker til Jesus, for eksempel i samtale med mennesker i nød, og se hvordan evangeliet frigjør. Men innimellom blir jeg motløs og spør meg selv: Har jeg gjort nok? – Ibsen har sagt at ”å digte er å holde dommedag over seg selv”. Er det slik å være evangelist? – Ja, det kan jeg skrive under på.

– Jeg ville gjerne bli evangelist, men var det det Gud ville jeg skulle bli?

Anerkjent

– Det har blitt en del reising, sier Klaus lakonisk. Opp igjennom årene har han vært mange steder. Mest i Norge, men det har for eksempel blitt flere møteserier i Danmark. Han

er etter hvert blitt en kjent evangelist, aktet for sin før nevnte klare tale. – Jeg har blitt vist tillit helt fra starten av i min tjeneste i NMS og har aldri søkt noen av stillingene jeg har hatt. Og det var landsstyret som kalte meg til stillingen som evangelist. NMS har altså vært Klaus Muff sin arbeidsgiver hele livet. Bortsett fra tiden på bibelskole i Trøndelag, har han ingen formell utdannelse. Han har mange tanker om sin arbeidsgiver. – Jeg er svært glad for alle årene i NMS, men det NMS jeg startet å jobbe i, er nok ikke det samme som det jeg snart skal avslutte i. Mitt brennende ønske er dette ene, at vi må bøye oss for Skriften i ærbødighet slik at misjonsvennene vet hvor NMS står. I NMS snakker vi mye om kirken, om nye strategier osv. Det er vel og bra, men jeg vil gjerne fremheve lekmannsarbeidet og blankpusse troen på evangeliet som en Guds kraft til frelse. – Jeg ønsker ikke å fremstå som en surpotte, og ser heller ikke på meg selv som en stridens mann. Folk oppfatter meg sikkert som en som går rett på sak og med sterke meninger. Jeg vil stå for noe og ønsker å formidle fasthet og klarhet. Men jeg vil også vise omsorg og kjærlighet, sier Klaus.

Ofret familien

– Hva liker du å gjøre på fritiden? – Det spørsmålet ville gjort min kone og mine barn fortvilet. – Ja vel? – Jeg vet at jeg nå står i fare for å virke veldig from, men sannheten er at misjon har vært mitt arbeid og min fritid i alle år.

– Oj! – Da jeg fylte 60 år, var det ingen, verken min kone eller barn, som bebreidet meg for all reisingen og tiden jeg har vært borte. Det var jeg veldig glad for, for jeg føler at jeg har sviktet. Det ble ofte sånn at jeg skulle være borte i en uke, men så ble det fire eller fem i stedet. En gang var jeg ikke helt ferdig et sted, men dro hjem på påskeferie til familien. Da sa min kone Gunvor at jeg like gjerne kunne blitt der jeg var, for jeg var ikke tilstede likevel. Klaus sier dette med et smil, men ikke uten et visst vemod. – Jeg sa alltid til barna: ”Alt blir bedre etter pinse”, men det ble jo aldri bedre. På den annen side prioriterte vi alltid bibelcamp om sommeren, og der var barna med. Det vet jeg at de tenker tilbake på med glede. Og en ting gjennomførte vi alltid: Sommerturen hjem til familien i Danmark. I mine første år i NMS hadde jeg en årslønn på 13 000 kroner. Billetten til Danmark kostet 2 000 kroner, men vi dro likevel!

Hobbyer

Det nærmeste vi klarer å avlure Klaus en hobby er turene med SiREISER. I nærmere 20 år har han vært med som reiseleder. Mange av turene har gått til Danmark. – Han er flink til å se og ta seg av mennesker, og han gjør ikke forskjell på folk. Han har en lun humor og er kvikk i replikken. Han er dessuten flink til å planlegge, sier Reidar Varhaug som har vært bussjåfør med ham en rekke ganger. – Jeg kan kanskje være for strukturert av og til, og det kan være litt belastende for andre, sier Muff selv.

misjonstidende 4 - 2007



Ikke no’ muﬀens fortsettelse fra forrige side

Jeg er også litt utålmodig og liker at ting skjer her og nå. Men det er sant at mennesker interesserer meg. Han interesserer seg også litt for bøker. En av de siste han leste var Edvard Hoems ”Mor og fars historie”. – Hva med kjøkkenet, er du ﬂink der? – Jeg er flink til å vaske opp! Det kan du spørre Gunvor om! Men en veldig god kokk er jeg nok ikke.

Si nei

Det er ikke så veldig mange år før Klaus kan kalle seg pensjonist. Da skal det bli andre boller, i hvert fall når det gjelder reising: – Jeg håper jeg har vett nok til å si litt mer nei. Det har jeg ikke vært flink nok til. Jeg har også av og til båret på bekymringer jeg burde spart meg for. Man hjelper ikke andre ved å bære deres bekymringer, men ved å leve sammen med dem i samtale og sjelesorg. Det har vært litt slitsomt. Men det er livet. Å leve sammen med mennesker i forskjellige faser. Pensjonist eller ikke; det er neppe noen dristig antakelse at selv som pensjonist vil Klaus fortsatt befinne seg bak en talerstol i ny og ne. – Hva skal du gjøre i påsken? – Da skal jeg med god samvittighet ha fri. Jeg tror vi blir hjemme, og vi skal kose oss sammen. Vi skal i kirken og på bedehuset. Jeg skal prøve å slappe av. – Hva betyr påsken for deg? – Da vil jeg svare det en gutt på leir sa til meg en gang. Det var en leir for barn i 11-12- årsalderen. Temaet var ”Jesus vant, og jeg har vunnet”, og jeg syntes det var et vanskelig tema å tale om til den aldersgruppen. Jeg snakket om OL på Lillehammer og spurte om det var noen av barna som hadde vunnet gull der. Da sa gutten: ”Nei, men da Bjørn Dæhli og Johan Olav Koss vant, så vant jeg også”. I påsken vant Jesus, og på det grunnlaget feirer jeg påske og takker for evangeliets seier. – Helt til slutt, hvis du ikke hadde vært evangelist, hva hadde du vært da? – Med tid og stund tror jeg at jeg hadde blitt evangelist uansett. Og det takker jeg Gud for!

misjonstidende 4 - 2007

Markusevangeliet på estisk teater

Markusevangeliet på stisk tea Sidan sommaren 2005 har eit dokketeater, eit bibelselskap og lokale kunstnarar i Estland arbeidd med å få til ei oppsetting av Markusevangeliet på ei teaterscene i Tallin.

T& F

tekst: bård eirik hallesby norheim

foto: teet malsroos

Rett før jul vart Markusevangeliet framført for første gong på eit teater i Estland. Det var det estiske dokketeateret, Eesti riiklik nukuteater, som sette det opp i ein ”teatersal” plassert inne i eit tårn i den vakre mellomalderbymuren i Tallinn. Stykket er ei mono-oppsetting og inspirert av Markusevangeliet ved Det Norske Teateret i 1995 med Svein Tindberg i hovudrolla.

Samarbeid

Oppsettinga vart til som eit samarbeid mellom Det estiske dokketeateret, Det estiske bibelselskapet og Crescendo (ein estisk variant av Kyrkjeleg Kulturverkstad). Skodespelar er den unge estiske skodespelaren Andres Roosileht (30). Som medinstruktør hadde han fått med seg Vahur Keller. Førestillinga fekk svært gode tilbakemeldingar både frå teatermiljøet og elles. Før jul vart førestillinga vist åtte gonger. No vert ho vist på nytt tre gonger før påske. Truleg vil førestillinga halda fram slik med visningar fleire gonger dei komande åra.

(kunstnaren) så fanga av teksta og teksta sin hovudperson at han nesten vert eitt med ho. Teaterpublikumet vert også lokka inn i denne prøvande identifikasjonen, og mot slutten er det som om tårnet i bymuren i Tallinn står midt i Jerusalem.

Estisk kontekst

Den estiske førestillinga skil seg også frå den norske gjennom at ein i noko større grad bruker rekvisittar og musikk. Skodespelar og instruktør, Andres Roosileht, fortel at dei i arbeidet med stykket var svært medvitne om den estiske konteksten der få kjenner bibelforteljingane. Difor ønskte dei å gå veldig grunnleggjande og radikalt til verks i arbeidet med teksta, samstundes som tilnærminga skulle vera leia av ei opnande undring for notids-estaren.

Tidlegare NMS-misjonær i Estland, Bård Eirik Hallesby Norheim, fortalte for ﬂeire år sidan skodespelar, Andres Roosileht, om oppsettinga av Markusevangeliet i Noreg. Roosileht tende på konseptet og ønskte å få til noko liknande i Estland, men på estisk vis. Det viste seg også at generalsekretær i bibelselskapet, Jaan Bärenson, hadde hatt ein draum om dette, og dermed var arbeidet i gang. Frå vinteren 2006 leste Norheim og Roosileht Markusevangeliet saman ﬂeire gonger.

Delaktig publikum

Kunstnerisk har denne oppsettinga eit litt anna fokus enn det ”norske” konseptet. ”Forteljar” av Markusevangeliet i den estiske versjonen er ein notidig kunstnar som vil male Jesus. Han lukkast ikkje med det, og må stadig vende tilbake til evangeliet for å få eit bilete av kven denne Jesus er. Etter kvart vert forteljaren

misjonstidende 4 - 2007

idol-maren:

Jesus har førsteplassen Jesus, musikk og biler. De tre stikkordene kunne passet på NRK-programlederen i Autofil, Jan Erik Larsen. Men det er også Maren Flotve Birkelands (22) tre lidenskaper – og Jesus rangeres høyest.

T& F

tekst & foto: silje k. maudal

I jakten på en superstjerne i Idol på TV2 i 2004 endte Maren Flotve Birkeland på en åttende plass. Men tvserien ga likevel artistkarrieren hennes en flying start. – Det var helt fantastisk, jeg lærte utrolig mye om artistbransjen og fikk innpass i mange miljøer som jeg ellers ikke ville kommet i kontakt med, forteller Maren og legger til at det egentlig var klassen hennes som oppmuntret henne til å melde seg på. – De var helt sikre på at det måtte være noe for meg, ler hun. – Det ble ganske fort kjent at du var en kristen? Hvordan var det? – Før folk blir kjent med meg tror de at jeg er en sånn prektig, rolig og litt ”blond” jente med en pen fasade og en god sangstemme. Men sannheten er at jeg er full av meninger om en

misjonstidende 4 - 2007

hel masse, og jeg går ikke av veien for å lufte dem. Når det gjelder det der med å være en kristen i et slikt miljø, så har ikke det vært et problem. Jeg har blitt respektert for min tro. Men det krever bein i nesen, for i ”kjendisverdenen” er det mange som mener at en helst bør være sånn og sånn. Det er et veldig press på alt fra moter til meninger, svarer hun og innrømmer at det til tider har vært tøft. Maren gjenkjennes der hun ferdes og skriver fort 200 autografer til dagen. – Du blir ikke lei? – Nei, svarer hun og ler: – Det er bare kjekt! Jeg trives med å ha det sånn, det er liksom en del av gamet.

Kristen artist

Etter Idol i 2004, kom Maren i 2005 med sin første, og så langt eneste cd, For A Moment. Cd-en inneholder ti

pop/rock låter på engelsk, og selv om jenta selv er svært fornøyd med platen, fikk hun en del negative reaksjoner. – Kritikken kom helst fra kristne. Noen var litt skuffet over at jeg laget en verdslig plate – og attpåtil på engelsk. Selv opplever jeg den kritikken som meningsløs. De har ikke forstått poenget. Jeg er jo like mye en kristen om jeg gir ut en slik plate. Som kristne kan vi ikke bare holde oss på bedehuset, hvordan skal vi da få fortalt andre mennesker om Jesus? – Kunne du tenke deg å lage en kristen cd? – Ja, min neste blir kanskje det, for det er altfor få kristne artister som synger kristen musikk. Og det er synd. For jeg tror det er viktig at vi som er ”kjent” klarer å vise vår tro, svarer Maren og understreker at hun har lyst til å være både kristen artist og artist som er kristen. – Jeg synes

Carola gjør en beundringsverdig jobb med å kombinere begge deler. Hun er tydelig kristen og samtidig en seriøs sanger som respekteres og lyttes til i de aller fleste miljøer. Klart hun har trådt feil iblant, men hvem gjør ikke det. – Skriver du noe selv? – Ja, men ikke som jeg vil gi ut. Ikke ennå. – Hvorfor det? – Tekstene er for personlige, for nære. Men kanskje en gang i fremtiden.

Søndagsskole-Maren

– Mange barn forbinder deg med noe helt annet enn Idol. De ser deg på storskjerm som forsanger på søndagsskolen. Får du mange tilbakemeldinger for innsatsen din for Norsk Søndagsskoleforbunds nye veiledningsmateriell Sprell levende? levende? Maren ler litt. Det gjør hun forresten mye, og så sier hun med et stort smil (det gjør hun også mye): – Ja, jeg elsker unger, og det var utrolig kult å få være med på å ”rocke opp” søndagsskolens musikk. Jeg får daglig tilbakemeldinger fra barn eller voksne som forbinder meg med Sprell Levende. Jeg hadde ikke trodd at det skulle bli så stort, men det er vel slik at også de minste krever et annet språk enn før. Det var på tide å bytte ut ”Min båt er så liten” med sanger som ”Her er det plass for alle”. En ny liten latter. Og så forteller hun at sistnevnte sang brukes som rånemusikk i bilene og som ringetone på mobilen, blant flere av vennene hennes hjemme på Karmøy. Og det er nettopp der, nærmere bestemt i Skudeneshavn, at Maren selv har gått på søndagsskole.

at vi skulle bli en sånn ”Arnold B Family 2”, forteller Maren og ramser opp ulike kor og instrumenter som hun har vært innom. – Hva med andre hobbyer? – Å, flere. Jeg er nok litt sånn Duracell kanin. Må alltid ha noe på gang og fryktelig energisk. Jeg har spilt mye håndball og fotball og har vært aktiv i KRIK. Men jeg bestemte meg tidlig for at det var syngedame jeg skulle bli. Sommeren 2005 opptrådte jeg på Skjærgårds Music & Mission for første gang. Det var en drøm som gikk i oppfyllelse, og jeg gleder meg veldig til å være der igjen i sommer.

Jesus

Maren hevder at hun alltid har hatt en sterk tro. Det har vært naturlig for henne. – Men jeg husker en gang da jeg var seks år. Da gikk jeg til mamma og sa at nå ville jeg ikke tro på Jesus lengre. Men erklæringen min skapte ikke noe særlig reaksjon, og dermed fant jeg ut at det var like greit å bli ved min lest. – Hvem er Jesus for deg? – Han er min aller beste venn, og uten tvil den viktigste i livet mitt. Jeg er en sånn person som snakker med Gud hele dagen – og gjerne

Jesus har først

Duracell kanin

Sang, musikk og kristenliv har alltid vært sentralt i familien Birkeland. Da Maren og hennes fem søsken var små, lagde faren et eget musikkrom, og der ble Marens første trommesett plassert. – Jeg tror pappa drømte om – Jeg har mine meninger, men jeg uttaler meg aldri til media på spørsmål om mitt syn på for eksempel homofili og samboerskap. Hva skulle det tjene til? spør Maren F. Birkeland.

 misjonstidende 4 - 2007

kristen handler om ikke leve for –segÅ være selv, men om å få være noe for andre og eventuelt bidra med noe, sier Maren F. Birkeland.

teplen høyt. Det er naturlig for meg og de rundt meg er vant med det, svarer hun og ler – igjen. – Hva tror du den sterke troen kommer av? – Jeg vet ikke. Men jeg har alltid vært sikker på meg selv, og det jeg tror på. Mitt forhold til Jesus har alltid vært nært og intenst. Jeg er bare sånn. Kanskje det er en nådegave? Maren tar en pause i all pratingen. Så forteller hun at hun for tre måneder siden bestemte seg på nytt for at det var dette hun ville. Synge og vitne. – For meg var det viktig, og en forutsetning for å kunne opptre ekte. Jeg er opptatt av at jeg alltid skal være ærlig – mot meg selv og andre, og jeg prøver å være et så godt menneske som mulig. – Er det noen spesielle som har preget deg gjennom livet? – Først og fremst familien. De har alltid støttet meg i mine valg og latt meg få spillerom. Ja, og så må jeg få fortelle om lillebroren min Vidar. Han har Downs syndrom og har lært meg å finne glede i enkle ting, tålmodighet og ekthet. Jeg er så stolt av ham, og jeg får vondt inni meg når jeg tenker på at man i dag kan velge bort slike. Vi får et fattigere samfunn på den måten, svarer Maren som gleder seg til neste gang hun kommer hjem til Skudeneshavn og kan slenge seg på sofaen og se film og spise pølse sammen med Vidar.

Roadservice

– Etter to hektiske år, ble det veldig stille rundt deg. Hva skjedde? – Jeg fikk kyssesyken, og var gjennom en tung periode, sier Maren og

misjonstidende 4 - 2007

meddeler at i samme tidsrom fikk moren kreft. – Men nå er vi friske begge to, og jeg har det travelt som aldri før. I år regner hun med å ha rundt 300 reisedøgn som en del av teamet Roadservice. Og var det mye glitter og glamour over livet som idolstjerne, er beina i alle fall godt planta på jorda nå. – Hva er Roadservice? – Roadservice er et team som henvender seg til ungdommer, hovedsaklig konfirmanter, og kombinerer en klar evangelisk profil med et tydelig engasjement for verden rundt oss. Vi tilbyr en hel ettermiddag med opplegg for menighetens ungdommer. I løpet av høsten 2006 og denne våren, skal vi ha spilt ca. 120 konserter. Det er stort! Tenk 15 000 konfirmanter kommer og hører oss synge og fortelle om Jesus og om det å hjelpe andre, svarer Maren. Roadservice er et samarbeid mellom Agder og Telemark bispedømmeråd, Kirkens Nødhjelp og Skjærgårds Music & Mission. Konfirmant.online og Fredtun Folkehøyskole bidrar også. – Så du bor mer eller mindre i koffert? – Ja, det blir ikke mye tid til familie og venner, men det er megagøy. Vi treffer så mange kjekke ungdommer, og når en får tilbakemeldinger som at: ”Trodde ikke kristendommen var slik. Kanskje den er noe for meg likevel.” Da er det virkelig verdt litt slit. Og så treffer jeg mange flotte folk alle de stedene jeg overnatter, forteller artisten og meddeler at de stort sett innkvarteres i privathjem. Mange av dem hun bor hos, har vært misjonærer.

Om misjon

– Det imponerer meg at folk reiser fra velstående Norge til fattigslige kår i andre land for å hjelpe andre. De klarer virkelig å sette fokus på det som er viktig her i livet, sier Maren. Selv har hun kommet til at Norge er hennes ”misjonsmark”. Her er nok

av utfordringer mener hun, men legger ikke skjul på at det har vært spennende å få innblikk i det arbeidet som blant annet Kirkens Nødhjelp har i Kenya og Misjon uten Grenser har i Moldova. – Elendigheten som jeg så disse stedene var vanskelig å møte, men samtidig ga det meg stor inspirasjon til stå på. Det er mye vi kan gjøre her hjemmefra!

Bildilla

Maren framstår som en riktig svigermors – og svigerfars – drøm! Spørsmålet er uunngåelig: Har hun en kjæreste? Men, nei, ikke nå. Etter å ha vært i ulike forhold fra hun var 14 til 20, trenger hun en pause. – Dessuten er jeg nok ikke lett å leve sammen med. Den rette for meg må ha visjoner, og han må forstå lidenskapene mine, og så må han være aktiv. Like å gå på ski og sånt, svarer hun og ler: – Jeg ønsker ikke et liv som sofasitter. Og kanskje bør han være interessert i biler også, for det sies at Maren har dilla på biler? – Ja, den interessen fikk jeg da jeg var sammen med en gutt som brukte mye tid i garasjen. Jeg har nok alltid likt fart og spenning. Kanskje det er familiært? Pappa er hekta på båter. Maren har lest dusinvis av bilblader og mekket på biler i eks-kjærestens garasje. Hun er til og med tilbudt jobb som bilselger hos Sven Kvia i Sandnes. Det ble det ikke noe av, men firmaet sponser henne med bil. – Har noen sagt at du og Jan Erik Larsen har mye til felles? – Ja, og jeg har møtt ham en gang i et intervju vi gjorde sammen for Se og Hør. Han er akkurat så gær’n og sprudlende som på tv. Full av energi. Jeg har stor respekt for måten han framstår på. Et flott idol, svarer Maren og legger til at hun fikk ett års gratisabonnement på bladet Autofil av Jan Erik. – Og drømmebilen? – Kanskje en Range Rover Sport, men det passer gjerne ikke helt sammen med alt det jeg har sagt tidligere i intervjuet, og ikke har jeg råd til det heller. Man blir ikke rik av å bo i en bag, avslutter idoljenta med nok en trillende latter.

misjonsselskaper pĂĽ gravens rand? del 3

Leserne har ordet:

.JT OT QÂ´ HKP SB TFMTLBQFS SBOE WFOT TEKST ĂĽHENRIK ĂĽSEGLEM LAND ĂĽF ĂĽGRYDE OTO ĂĽH

IKKE hatt dette, mĂĽtte vi ha funnet det oppâ&#x20AC;?, er vel ikke sĂĽ treffsikkert. Det er sannsynligvis hĂ¸yeste myndighet, generalforsamlingen i NMS, som nĂĽ mĂĽ besinne seg og ruste til kamp for mer demokratisk og styringsdyktig ledelse i ydmykhet og tro pĂĽ misjonens Herre. Hvem vil vĂŚre med ĂĽ bygge opp igjen det som er krenket, radert bort i nedre Telemark og lege sĂĽrene etter det store underskuddet og konsekvensene i misjonsnorge lokalt?

I de to foregĂĽende numrene av Misjonstidende har vi spurt om tanken pĂĽ ĂĽ drive misjonsvirksomhet er pĂĽ retur i vĂĽrt samfunn. Vi har sendt spĂ¸rsmĂĽlene videre til dere lesere, men har ikke akkurat druknet i reaksjoner. Noen har uttrykt entusiasme for at vi stiller denne type spĂ¸rsmĂĽl som â&#x20AC;?rĂ¸sker opp littâ&#x20AC;? og fĂĽr oss til ĂĽ tenke. Men langt fra alle er begeistret:

T& F

red. av henrik seglem grydeland

Trengte ikke dette

Jeg likte ikke Misjonstidendes artikkel â&#x20AC;?Misjonsselskaper pĂĽ gravens randâ&#x20AC;?. Jeg reagerte pĂĽ retorikken i stykket og spĂ¸r meg selv â&#x20AC;?er dette noe jeg trenger ĂĽ lese?â&#x20AC;? Svaret er nei. Jeg synes dette gĂĽr litt i den samme negative gaten som vi ofte hĂ¸rer fra NMS; givere forsvinner, foreninger blir borte etc. Er det noen som stiller seg spĂ¸rsmĂĽlet om hvorfor de forsvinner? Ut i fra det jeg hĂ¸rer fra folk, sĂĽ savner de ĂĽ bli sett og hĂ¸rt. De savner mer nĂŚrhet til organisasjonen og ikke som i dag, der det meste av informasjon gĂĽr via posten slik som nye giroer osv. Dette gir et negativt fokus. Jeg er opptatt av to ting: fornyelse og vekkelse. Det skjer veldig mye ute blant folk, og som forkynner merker jeg en lengsel. Men med det fokuset som artikkelen har, kan folk bli negative til Det Norske Misjonsselskap. Vi hĂ¸rer stadig vekk at foreninger er en utdĂ¸ende rase, at de skulle gitt mer, vĂŚrt flere osv. Den retorikken blir feil. Det har lett for ĂĽ bli â&#x20AC;?ĂĽ nei, ikke fokus pĂĽ dette enda en gangâ&#x20AC;?. Det interessante spĂ¸rsmĂĽlet er: Hva vil Gud med NMS i vĂĽr tid? Og hva med endetiden? Hva sier Bibelen om den? Hva trenger vi, hva trenger foreningene? Jeg tror vi trenger en klar Kristus-forkynnelse med ĂĽnd og liv, â&#x20AC;&#x201C; da skjer det noe med oss. La oss lese mer om det i Misjonstidende! reidun birkeland, jĂ¸rpeland

Nedre Telemark pĂĽ gravens rand?

Innlegget mitt er naturligvis sterkt preget av millionunderskudd i regnskapet og konsekvensene for omrĂĽdene generelt, og nedre Telemark omrĂĽde spesielt, samtaler med fotfolk, misjonsvenner og trofaste slitere gjennom 50 ĂĽr i Telemark. Opplegget til Lars Gunnar Lie og Kjetil Aano kan forstĂĽs slik: Hovedadministrasjonen (HA) styrkes og styrer med vinglete Ă¸konomisk styring videre med delegering av konsekvensvedtak til lavere nivĂĽer som fĂ¸lge av â&#x20AC;?diktatâ&#x20AC;? slik det oppfattes fra regionalt hold. Dette siste gjelder vedtak om nedleggelse av NMS sitt kontor i Skien, og flytting av arkiv og historisk verdifullt materiale ut av Telemark til Drammen og Stavanger. I nedre Telemark sitter vi nĂĽ igjen med et leirsted som renoveres, og planlegger kun tre leirer for barn og unge i 2007. Den regionale ungdomsarbeideren er ogsĂĽ flyttet fra Skienskontoret, hvor vi tidligere har hatt ni stillinger medregnet deltidsstillinger. Fotfolket slikker sine sĂĽr, og mister mye mot og inspirasjon fra HA og regionstyret, og kjenner seg som â&#x20AC;?husmennâ&#x20AC;? pĂĽ en â&#x20AC;?husmannsplassâ&#x20AC;?, ribbet for det meste innen fylket. PRIMĂ&#x2020;ROPPGAVEN (les evangelieforkynning + menighetsbygging) som vel bare misjonsfolket og misjonĂŚrene VIL og KAN gjĂ¸re, svekkes. Diakonalt arbeid og bistand, som ogsĂĽ andre kan og vil drive, styrkes. BĂ¸r vi satse mer pĂĽ begeistring? Da mĂĽ vi stole pĂĽ Guds ĂĽnd og kraft, og ikke pĂĽ institusjonens makt. GeneralsekretĂŚren sitt skryt om at: â&#x20AC;?NMS er sĂĽ godt et redskap at hadde vi

HĂ¸res deďż˝e ut som drĂ¸m fra Human en ond Ă¸nskepostmo Etisk Forbun derne den minste skrekkscenari d? Et o uten ďŹ&#x201A;ik av ten? Her rot

i virkeli er ENRIKĂĽS BVHV GRYDEL gheI dag har noen kjĂ¸lige EGLEMĂĽ TU ANDĂĽOG tall: NMS 100 ĂĽEIVIND HFOFSBMTFLSFUÂ? * .JTKPOTTFMT 25 ĂĽr siden ĂĽHAUGL misjon ID ĂŚrer. For var tallet HFO FS UPN " S "OBUPM (SZEF LBQFUT IPWFEL ca. 400. I det tallet ute og hjemm .JTKPOTNVTF MU JOWFOUBS FS S MBOE KS EÂ&#x201C;SFO POUPS J 4UBWBO tefeller er det mange e GPS TJTUF HBOH HFS MVLLFS EFO som OPFO WFJ VUFO FU 5SJTU IBS HF FOTLFU VU BSLJ ekgjĂ¸res nĂĽ. ikke er telt %FO TUPSF CZ VOHF PN Ă&#x2018;S FUUFS Â´ OFSBMTFLSFUÂ?SFWFS PH CJMMFEN I dag ďŹ nnes med slik det GPSTWBO HOJO BUFSJBMF eninge U NFEMFNNFO O NÂÚUF S HJLL JO ca. 2 FS nZUU r, i 1982 U JOOTF TJUU TJTU OUFLUFO F CMF CP ger sĂĽ mange var det nesten000 forF Â´S ESF F OFEPWFS PH BU EFU JLLF MFOFU UJM mOBOTJFSU BW / W /.4 LVO mS SUF PH EFU TBN tre gan. I 1982 HFS WBS OFEPWF sasjone hadde S GPSFOJOHFOF n tre WJTT WFMWJMKF L PSBE ,VO FUU BF QSPTKFLUFS SV NF HKPSEF BOU igjen. Misjonblader, i dag organi VOOF LBMMF GPS W QSPTKFLUFOF OEU PNLSJOH J BMM NJTKPOÂ?SFS er EF TJTUF 000 abonne stidende har kun eďż˝ UP Â´SFO JOOFIPMEU OPF WFSEFO IPWFE * LZOOFMT F WBS LPNNFU i SFUUIPME F %F US TBLFMJH TPN N Nei, man nter, i 1975 var dag ca. 11 U BW OP F NJTKP BO NF OÂ?SFOF 6UFOGPS EÂ&#x201C;SFO FO GSJWJMMJHF JME IKFN "SCFJEF trenger det 40 000! TFMTLBQFU IBE E FO skop ikke U J SFTUF TKFMFS / for ĂĽ akkura WFOUFS KPVSOB LPNNF O BW /P Â´ WBS BM EF IBUU t mikroOUBS kommer se en â&#x20AC;?nĂŚringâ&#x20AC;? SHF CMF TÂ´ WJEU MJTUFS GSB BWJTF U IJTUPSJF o %FUUF til ĂĽ vokse som neppe PQQ WBS FO S UW PH SBEJP Tvert i i ĂĽrene mot JEFU EÂ&#x201C;SFO HMJS USJTU NÂÚF Â´ GF fremov %F CFS PN FO ger â&#x20AC;?trĂ¸stâ&#x20AC;? kanskje? En er. JSF FU JHKFO C veldig o .FO OÂ´S LVO Â´STKVCJMFVN er det at BL IBN eneste NMS ikke ma GFN QS misjon QÂ´ TJFS HFOFS LBOTLKF PTFOU B sorgan er den JLLF TÂ´ opplev isasjon BMTFLSFUÂ?SFO er deďż˝e. 4UBWBOHFST PS SBSU BU GÂ´ TZOF W /PSHFT CFGP en som SpĂ¸rsm nes Det EGÂ&#x201C;SFS LPNNF T EFU FS WJLUJH Â´MLOJOH TJFS BU ĂĽlet blir: TÂ´ TUPMU Norske EF USPS QÂ´ (V F NJTKP FinMisjon ge om S PQQ USBQQFO GPSUFMMF PN IB OTIPWF sselska en genera o +P EF E FS EF p i NorU FS KP MJUU USJTU ELWBSUFSFU PH w N UJM BO ,PNN sjon? Vil noen misjon U VOFO IBS LKÂ&#x201C;Q ESF TJFS PSE det ďŹ nnes NJTKPO NFO W sselska GÂ&#x201C;SFSFO eller er U EFU FO CZHOJOHTBSCF NFE FU TNJM J GÂ´S USÂ&#x201C;TUF PTT TNBSLBw SVOEU ideen om per i det hele HBOH taďż˝, sannhe JEFSOF SFJTU IK /Â´S CVMMEPTFS NFE BU EFU TL IVTFU T t forkast ĂĽ forkynne en Â&#x201C;S GPS / evig et av det FN EB WJM EFO OF FS GFSEJHF P BM CMJ mOU IFS PQ Misjon PSEQPMF stidend norske QF H EF LB O OF CZFO e stiller folk? let i et par IB GÂÚU EFU mO TIBLTUBOTLF deďż˝e numm numm er fremov spĂ¸rsmĂĽFTUF QB eret lar SLFSJOHT vi en ďŹ losof, er. I deďż˝e nalytik MISJON

STIDEN

DEĂĽ ĂĽ ĂĽ

er og en trenda tiden. Blir en sosiolog se inn i fremfeire i 2042,det et 200-ĂĽrs jubileu ske Misjon eller ďŹ nnes bare m ĂĽ sselska p pĂĽ museuDet Norm?

gunnar nordbĂ¸, skien (Innlegget er noe forkortet, red.)

Mer samarbeid

Jeg tror Det Norske Misjonsselskap vil eksistere i 2042, men jeg er ikke helt sikker nĂĽr det gjelder noen av de andre misjonsselskapene, sĂŚrlig de mindre. Jeg tror det vil bli bruk for misjonsorganisasjonene, men ikke nĂ¸dvendigvis i den form de har i dag. ForhĂĽpentligvis vil Jesu ord nĂĽ ut til alle folkeslag, men jeg vet ingenting om nĂĽr det vil skje. NĂĽr Jesu ord har nĂĽdd ut til alle folkeslag, vil verdens ende komme. Jesus sier i Matt 28: GĂĽ derfor ut og gjĂ¸r alle folkeslag til disipler. Det vil sannsynligvis bli lenge fĂ¸r alle folkeslag tar i mot evangeliet, sĂĽ misjonsselskapene vil nok eksistere i svĂŚrt lang tid. Noen selskaper arbeider i samme land. Disse burde samarbeide med hverandre og kanskje ogsĂĽ slĂĽs sammen. Noen av de mindre kan slĂĽs sammen med de store. I de tilfellene ogsĂĽ de store organisasjonene (NMS, Normisjon og NLM) arbeider i samme land, burde de samarbeide evt. slĂĽ arbeidet der sammen. En viktig utfordring er Ă¸konomi. Hvordan skal alle disse organisasjonene fĂĽ penger? Rent Ă¸konomisk tror jeg ogsĂĽ det vil vĂŚre en fordel hvis organisasjonene samarbeider eller slĂĽr seg sammen. Det er synd at mange av misjonsselskapene har dĂĽrlig Ă¸konomi. elizabeth karen vĂŚrlien, oslo

misjonstidende 4 - 2007

vårt klima: klima utfordrer misjonen

Flyr med god samvittighet

Det Norske Misjonsselskap (NMS) ønsker å klimanøytralisere egne reiser, og i tillegg tilby denne muligheten til personer, organisasjoner og bedrifter i sitt nettverk. Dette vedtok NMS’ arbeidsutvalg (AU) i midten av februar.

T& F

tekst: silje k. maudal foto: ivar barane

Som organisasjon er NMS allerede engasjert i mange aktiviteter som ved en sertifisering ville blitt godkjent som klimaprosjekt. NMS vil derfor jobbe for en løsning der en i første omgang betaler klimakvoter til egne miljøprosjekter for utenlandsreiser. Samtidig jobber organisasjonen med å få en del av disse prosjektene sertifisert slik at tjenesten også kan tilbys andre organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner. Misjonstidende har tatt en kjapp miljøprat med markedsog informasjonsleder Anne-Lisbet Hatlem Lindal: – Når NMS nå innfører ”klimakvoter” på ﬂyreiser, blir ikke det en form for avlat?

misjonstidende 4 - 2007

– NMS arbeider for at vi på sikt skal bli en klimanøytral organisasjon. Å støtte miljøprosjekt er et riktig skritt i denne retningen, og da blir det veldig naturlig å gi beløpet til våre egne prosjekt. NMS er engasjert i en rekke klimavennlige prosjekt i flere verdensdeler, blant annet et biogass-prosjekt i Kina. Vi har også prosjekt som bidrar til å sikre store befolkninger rent drikkevann, samt å dempe miljøkonsekvensene knyttet til jorderosjon, termitter og andre problemer som kommer av befolkningsvekst og ørkenspredning. Vi er glade for at vi kan betale klimakvoter til disse gode og viktige prosjektene, og dermed støtte vårt eget misjonsarbeid. I tillegg arbeider vi for å klimasertifisere noen prosjekt, slik at vi kan tilby bedrifter, organisasjoner, menigheter og

enkeltpersoner å betale klimakvoter til et NMS-prosjekt. – Gjelder dette alle ﬂyreiser eller bare noen? Og oppfordres folk til evt. å ﬁnne mer miljøvennlige reisealternativer til tross for at turen da kan ta lengre tid? – Prosessen med klimakvoter er ennå i en veldig tidlig fase, men vi har fått godkjenning i AU til å arbeide videre med det. I første omgang har vi tatt utgangspunkt i utenlandsreisene, ikke minst fordi det innenlands allerede betales klimatillegg, siden drivstoff som benyttes i innenlandstransport, er ilagt CO2 -avgift. Samtidig er NMS opptatt av at vi ikke kan ”kjøpe” oss ut av klimautfordringene, det kreves bevissthet både i holdninger og atferd, noe vi nå ønsker å styrke ytterligere. Dette kan få mange slags konsekvenser i ulike deler av organisasjonen, alt fra å arbeide for å begrense papirbruk, til fortsatt å delta i aksjoner som ”Sykle til jobben” osv. En annen konsekvens kan være den du nevner; nemlig å oppfordre de ansatte til å velge de mest miljøvennlige reisealternativene.

vårt klima – Regner NMS seg som en miljøvennlig organisasjon? – NMS har lenge hatt en høy bevissthet i miljø-spørsmål. Derfor er vi allerede engasjert i mange prosjekt verden over som lett vil kunne bli klimasertifiserte. Vi tilhører kanskje ikke de organisasjoner som har snakket mest om miljø, men gjennom vårt arbeid har vi i mange år vært aktivt engasjert i prosjekt som i praksis bidrar til å bedre miljøet i mange land. Mange av våre misjonærer har fagkunnskap om dette emnet og bruker kompetansen aktivt, blant annet i landsbyutviklingsprosjekt. Et godt eksempel på at vi tenker miljø i Norge, er butikkjeden NMS Gjenbruk. Gjennom våre 30 butikker og lysstøperi er vi en viktig motvekt til bruk og kast-mentaliteten i det norske samfunnet. Et annet uttrykk for at vi er en miljøvennlig organisasjon er at vi arbeider for at generalforsamlingen i Bergen i 2008 skal få merkelappen ”grønt arrangement”.

– Gjenom et verdensvidt engasjement har NMS muligheter som andre ikke har.

– Tror du det er viktig i tiden som kommer at organisasjonen har et miljøvennlig uttrykk? – I forrige uke ble jeg spurt på radioen om det å engasjere seg i miljøspørsmål virkelig kunne være en oppgave for en misjonsorganisasjon. Til det svarer jeg: absolutt! Skulle ikke vi som kristne være helt i forkant når det gjelder å forvalte skaperverket på en ansvarlig måte? Jeg vil ikke bare si at det er viktig, men at det er vår plikt å ta ansvar i miljøspørsmål! Men som misjonsorganisasjon arbeider vi på andre arenaer enn for eksempel miljøvernorganisasjonene. Det viktigste er å bruke sine naturlige arenaer for innflytelse, og gjennom et verdensvidt misjonsarbeid har NMS muligheter som andre ikke har. Vi har et arbeid og et kontaktnett som gjør det mulig for oss å dempe miljøforurensing i for eksempel både Asia og Afrika.

– Tror du folk ”utenfor” organisasjonen oppfatter NMS som miljøvennlig? – Som representant for folk ”innenfor” organisasjonen er jeg kanskje ikke den best kvalifiserte til å si noe om hvordan folk ”utenfor” oppfatter oss. Men jeg merker daglig at vi har en utfordring i å formidle alt det gode og viktige arbeidet som organisasjonen er en del av. Erfaringen er ofte at når folk får se et større glimt av organisasjonen og arbeidet, så blir de positivt overrasket og engasjert. Derfor må vi hjelpe hverandre til å være oppriktige og frimodige NMS` speilbilder utad, slik at stadig nye mennesker kan ta del i visjonen vår.

Så mye må du betale: Både nettstedet til Kirkens Nødhjelp og Mitt Klima, har allerede kalkulatorer som regner ut for deg hvor mye du må betale på dine utenlandsreiser dersom du ønsker å kjøpe klimakvoter. I følge mittklima.no koster klimakvoten tur/ retur Oslo –Tokyo 606 norske kroner og veier opp for utslippene av 3 158 kg CO2. Flyreisen dekker en distanse på 16 764 kilometer

Hva er en klimakvote? Hver gang du er ute og flyr, er du med på å slippe ut tonnevis av urenset karbondioksid (CO2). Utslippene bidrar til å skape klimaendringer, og er særlig farlige fordi de foregår i de øvre luftlag. Det vil si at utslippene fra fly ikke blir en del av det vanlige CO2-kretsløpet her på jorda der trær og planter “spiser opp” CO2 gjennom naturlige prosesser. Ved å regne ut hvor mye CO2 som slippes ut på dine flyreiser, enten i løpet av et år eller i forbindelse med enkeltreiser, og investere disse pengene i et klimaprosjekt, kan du redusere og kompensere for utslipp som påvirker klimaet.

misjonstidende 2 - 2007

vårt klima: klima utfordrer misjonen

Sand i stedet for ris ”Været forandrer seg”, sier folk, og påpeker at så mye regn og storm har det aldri vært før. Også på Madagaskar snakker folk om at klimaet forandrer seg. I år kom regnet sent, og da det først kom, førte det til oversvømmelser, erosjon og ødelagte rismarker.

T& F

tekst & foto: sophie küspert

svømmelsene og jorderosjonen.

Skogene på Madagaskar minsker faretruende. Hvert år blir store områder hogd og brent. Konsekvensene av dette er at vannet ikke holdes igjen når regnet kommer. Det blir store oversvømmelser når bekker blir til strie elver som tar med seg jord og sand. Ris er den viktigste matkilden på Madagaskar, og trenger som kjent mye vann. Derfor ligger rismarkene ofte i dalbunnen ved elvene. Men ved oversvømmelser drukner risen, og når vannet endelig forsvinner, etterlater det et tykt lag med sand som kveler den gjenværende risen på markene.

– Det voldsomme regnet kommer av at det er varmt og tørt, sier Jacqueline, som eier rismarker nord for Antsirabe. – Og fordi folk hogger trær, legger hun til. Hun forklarer at trærne som skulle skjerme for regn og vind blir hogd og brent, dels fordi folk ikke vet bedre og dels fordi de trenger dem til eget bruk, bl.a. som energikilde. – Alle folk burde plante trær, konkluderer Jacqueline (bildet). På landsbygda er folk mindre løsningsorienterte enn Jacqueline. Der blir været heller sett på som skjebnen. Kommer det for mye regn, er man uheldig. Kommer det for lite, er man også uheldig, men det må man bare leve med.

– Alle burde plante trær

Regnprat

Folk flest, i hvert fall i byene, er ganske klare over sammenhengen mellom klimaforandringene, miljøødeleggelsene, de store over-

misjonstidende 4 - 2007

Været har opptatt folk på Madagaskar i lengre tid; først tørke i mange måneder, nå store oversvømmelser. Det snakkes om ødeleggelsene og

hvor viktig risavlingen er for å overleve. I andre rekke kommer praten om hva som kan gjøres for å forhindre de store skadene. – Vi må lære hverandre å ta vare på miljøet, sier Jacqueline. At det handler om en verdensvid forandring av miljøet, tenker ikke så mange på. Det er få som skylder på at industrien i andre deler av verden forurenser – det er lettere å tenke på de nære ting. Også i nyhetsmeldingene er været et stort tema. Både gjennom mediene og i regi av ulike prosjekt og regjeringstiltak, gis det opplæring i å ta vare på miljøet. Mange flere vet nå at hadde det vært flere trær, hadde det verken blitt så store oversvømmelser eller så mye erosjon.

Rismarker fulle av sand

Jacquelines lønn som hushjelp rekker ikke til alt familien trenger. Derfor skrapte hun og søstera for noen år siden sammen alt de hadde av penger, tok opp et lån og kjøpte et jordstykke som egner seg til risdyrking. Siden hun selv jobber i byen, må hun betale andre for å stelle rismarkene. – Det er dyrt å kjøpe jord, og lønna til arbeiderne kommer i tillegg. Kjøp og dyrking av jord er et langsiktig foretagende som krever planlegging, utholdenhet – og gunstig vær. Det koster opp imot 5 000 kroner å kjøpe et passende jordstykke. Med en lønn på 400 kroner i måneden, er man avhengig av en god avling over flere år for at dyre lån kan betales tilbake. I fjor ble hele avlingen ødelagt av hagl og dermed gikk risplantingen i minus. I år har det vært for mye regn. Jordstykket er nå begravd under et tykt lag med sand og jord som vannet fraktet dit. – Alt er ødelagt igjen, sukker Jacqueline oppgitt.

Ta ansvar

– Du vet at det ikke bare er på Madagaskar at været har forandret seg? spør jeg henne. – Ja, men vi er likevel nødt til å ta ansvar alle sammen, er svaret jeg får. Jacqueline har rett. Det er ikke lett å tenke på miljøet i første rekke, når det ikke er nok til å dekke sine daglige behov. Men hva er alternativet?

vårt klima Smog over Changsha, Hunan.

Vær(re) i Hongkong

Verdens klima er i endring. Utslippene av farlige klimagasser øker temperaturen på jorden. Disse menneskeskapte klimaendringene har dramatiske konsekvenser. CO2 er den viktigste klimagassen som gir klimaendringer. Hvert tonn som slippes ut i atmosfæren fører til mer global oppvarming. Men vi har muligheten til å gjøre noe med problemet. Hvert tonn med utslipp vi stopper er med på å minke faren for dramatiske klimaendringer. Derfor må vi gjøre det vi kan for å hindre alle utslipp der vi har muligheten til det. Alle kan bidra til å hindre farlige klimaendringer. klimakutt.no

Er det bare her hos oss klimaendringene er blitt et hett samtaletema?

T& F

tekst: silje k. maudal foto: ole-jacob grønvold

Kina regnes som en av miljøverstingene, bare USA produserer mer drivhusgasser enn Kina, og misjonær i Hongkong, Ole Jacob Grønvold, kan fortelle at også der er miljø et hyppig tema. – Jeg kjenner ikke holdningen til fastlandskineserne om klima, men her i Hongkong er det absolutt et tema. Vi har opplevd den varmeste ”vinteren” i manns minne, og tempen har ikke vært under 12 i byen. Stort sett har den holdt seg på over 15 med unntak av to til tre dager. Grønvold forteller at både aviser og tv er opptatt av dette, men han tror ikke at folk ser konsekvensene. – Stiger havet med 1-2 meter eller mer, vil det jo få vanvittige konsekvenser for verden, inkludert byen jeg bor i. Det vil medføre massive folkeforflyttinger, massive interessekonflikter og ikke usannsynlig krig og nød. Hongkong-kineserne er generelt opptatt av forurensning. Men så ser de den også tydelig hver dag som smog, forteller misjonæren. Kina har seks av verdens ti mest for-

urensede byer, og kullfyring er en av hovedårsakene. – Vi har en egen indeks som kommer ut hver dag, og stort sett er den høy. En venn av meg – en misjonær fra Finland, har begynt å gå med gassmaske i byen, som en slags protest. Dessuten har alle drosjene kuttet ut diesel og bruker gass i stedet. – Har du besøkt NMS sitt biogassprosjekt i Hunan? Tror du slike kan hjelpe i kampen mot miljøproblemene? – Ja, det virker spennende. Det hjelper spesielt mot erosjon og nedkutting av skogen i Hunan. Erosjon er et kjempeproblem i mange deler av Kina og forårsaker gjerne flom i nedre deler av vassdragene. Avrenningen blir for rask og voldsom og forårsaker flom. I tillegg er biogass billigere enn kull, ved og vanlig gass som brukes til oppvarming, matlaging og lys. Og kullfyring er jo ikke akkurat miljøvennlig!

Biogass er både mer miljøvennlig og et billigere alternativ enn kull.

I fire utgaver framover reiser vi temaet klimaendringer. Del 1 Arven etter oss Del 2 Klima utfordrer misjonen Del 3 Kirke og miljø – på samme lag? Del 4 Hva kan vi gjøre?

I Kina bygges det ett kullkraftverk hver eneste uke.

al gore, i ﬁlmen ”inconvenient truth”.

misjonstidende 4 - 2007

karrierekvinne med kall Vestsynoden av Den etiopiske evangeliske kirke Mekane Yesus har tatt initiativ til et prosjekt som har som mål å styrke kvinners rettigheter og innﬂytelse i kirke og samfunn. Prosjektet ledes av Jeritu Berihanu (39 år), en kvinne som selv har gjort karriere i kirken.

T& F

tekst & foto: kristin fjelde tjelle

− Mor døde da jeg var fjorten år. Jeg hadde åtte yngre søsken som jeg måtte ta meg av. Fire år senere døde far. Alt arbeidet og ansvaret hjemme gikk ut over skolearbeidet, og jeg fikk dårlige karakterer. Jeg hadde egentlig lyst til å ta utdannelse, men hadde ingen mulighet til dette. Jeg bad derfor slektninger om hjelp til å finne en passende mann til meg. Jeritu Berihanu giftet seg med en lærer. De første seks årene av ekteskapet var hun hjemmeværende, og hun fikk tre barn. Døtrene er i dag 15 og 17 år. Sønnen døde da han bare var tre år

gammel. Både hun og mannen var svært engasjert i menighetsarbeidet i Nedjo i Blånildalen. Jeritu fikk etter hvert tillitsverv i kirken, hun ble valgt inn i menighetsråd og ble leder i flere komiteer. − Kirken ville sende meg til bibelskolen i Aira til det toårige evangelist-studiet. Hva skulle jeg gjøre? Jeg hadde jo familie å ta meg av. Men mannen min oppmuntret meg til å reise og sa at han ville ta ansvar for barna. Det var hardt å flytte fra familien min, jentene mine gråt mye. Men etter hvert ble de vant til at mor bodde borte. Etter fullført bibelskole vendte Jeritu tilbake til Nedjo. Hun begynte arbeidet som evangelist, men ble snart bedt om å være kvinnesekretær i Nedjo kirkedistrikt. Et nytt kall kom fra kirken. Denne gangen ville de at hun skulle reise til Addis Abeba

Jeritu Berihanu er leder for prosjektet Styrking av kvinners rettigheter. Vil du gi en gave til prosjektet? Send din gave til NMS’ konto 8220 02 85030 og merk betalingen med prosjektnummer 720 546.

misjonstidende 4 - 2007

for å studere ledelse, forvaltning og kommunikasjon ved en nyopprettet ledelseslinje på Mekane Yesus-kirkens teologiske seminar. Jeritu sa ja, og i 2000 kom hun tilbake med diplomeksamen i ledelse. − I ett år var jeg hovedkasserer for Nedjo distrikt, samtidig som jeg fortsatt hadde ansvar for kvinnearbeidet og prekte hver søndag. I 2001 ble jeg kalt av ledelsen i Vestsynoden til å overta stillingen som kvinnesekretær på synodenivå. I dag bor og arbeider Jeritu ved synodesenteret i Bodji, som ligger et par timers kjøring fra hjemmet hennes i Nedjo. Hun reiser hjem i helgene så ofte hun kan, men ikke sjelden må hun ut på forkynneroppdrag også på søndagene. − Jeg har en fantastisk mann som alltid har støttet meg. Uten han hadde det ikke vært mulig for meg å arbeide så mye som jeg gjør. Dessuten har jeg yngre søsken som alltid har vært i huset og som også har tatt seg av barna mine. Familien min deler min tro og mitt kall til å arbeide i Guds rike. Jeritu Berihanu brenner for det nystartede kvinneprosjektet i Vestsynoden. − I mitt arbeid som kvinnesekretær i Mekane Yesus-kirken har jeg vært med på å arrangere mange seminarer hvor kvinnens vanskelige kår i Etiopia har vært diskutert. Vi har i kirken fattet mange prinsippvedtak om å arbeide for likhet mellom kvinner og menn. Likevel ser vi at kvinnene i vårt område har en svært lav status i samfunnet. De blir fremdeles betraktet som mindre verdifulle enn menn, og deres stemme blir ikke hørt. Både i hjemmet og utenfor hjemmet utsettes de for vold og overgrep, noe som også gjør kvinner mer utsatt for hiv/aids. Fremdeles ser vi at jenter ikke får skolegang og forblir analfabeter. Fremdeles omskjæres 80 % av etiopiske jenter. Fremdeles praktiseres tvangsekteskap og barneekteskap. Kvinnenes status i det etiopiske samfunnet og i vår kirke kan ikke endres uten at vi griper fatt i dypereliggende, tradisjonelle holdninger og skikker. Det er dette vi nå vil gjøre!

Stor takk for godt resultat Inntekstrapporten for 2006 viser at Det Norske Misjonsselskap (NMS) samlet inn det hittil største beløp i organisasjonens historie.

T& F

tekst: eivind hauglid

Rapporten viser et innsamlingsresultat for ordinære gaver på 87,2 millioner kroner. Det utgjør 3,6 millioner mer enn i 2005 og 1,2 millioner foran budsjettet. – I kronebeløp er dette det høyeste innsamlingsresultatet i organisasjonen noen gang, og NMS ønsker nå å uttrykke en stor takk til alle som på ulike måter har bidradd til å oppnå dette resultatet, sier markedsog informasjonsleder Anne-Lisbeth Hatlem Lindal.

Fordeling

Av de ordinære gavene på 87,2 millioner utgjorde persongaver 36,1 mill, noe som er 3,7 mill (12 %) mer enn i 2005 og 4,2 millioner (13 %) foran budsjettet. Fra foreningene kom det inn 26,5 millioner. Det er 900 000 kroner lavere enn i 2005 (3 %) og 3 millioner (10 %) bak budsjettet. Fra menigheter har det kommet inn 9,9 millioner kroner. Dette utgjør 600 000 kroner (6 %) mer enn i 2005, men 1,2 millioner (11 %) bak budsjettet.

Testamentariske gaver og NMS Gjenbruk

Som nevnt i Misjonstidendes februarnummer fikk NMS hele 28,3 millioner kroner i testamentariske gaver i fjor. Det er 14,3 millioner (102 %) foran budsjett og 13,2 millioner (87 %) mer enn i 2005. Også inntektene fra gjenbruksbutik-

2005 2006

kene viste et svært positivt resultat for 2006. Overskuddet fra butikkene ble på nesten 5 millioner kroner. Det er 1,4 millioner (40 %) mer enn i 2005 og 1,2 millioner (32 %) foran budsjettet.

AvtaleGiro

Innsamlingskonsulent Håkon Høyland er kanskje den som følger innsamlingen nærmest. En gang i måneden utarbeider han innsamlingsrapporter som blir presentert enten på landsstyret eller i arbeidsutvalget. – Det er veldig inspirerende at resultatet for 2006 ble så godt. Både lønnede og ulønnede medarbeidere har gjort en fantastisk innsats. Skal jeg framheve noe, synes jeg det er veldig gledelig at gaver fra enkeltpersoner har økt. Det skyldes både at vi har mottatt mange store gaver og at stadig flere gjør avtale om faste trekk fra kontoen (AvtaleGiro). Det er en god ordning for både giveren og for organisasjonen. Kanskje har det også slått positivt ut at vi i fjor forenklet giverordningene, sier Høyland.

Nedskjæring

Det store spørsmålet som mange stiller seg med et slikt resultat er om det likevel er aktuelt med nedbemanning i organisasjonen. Administrasjonssjef Svein Nybø svarer slik: – Jeg er også svært imponert over innsatsen fra enkeltpersoner, foreninger, menigheter og støtteorganisasjoner. Fjorårets resultat er så bra at det nå ser ut til at regnskapet blir gjort opp i balanse og det er svært bra siden vi hadde et underskuddsbudsjett på 9,1 millioner kroner. Vi må likevel fortsette den prosessen vi har startet med nedskjæring i hovedadministrasjonen og i regionene. Dette er nødvendig for å opprettholde en god og nødvendig balanse mellom arbeidet i Norge og arbeidet i utlandet. Videre er det nødvendig for å møte de utfordringer vi ser i fremtiden hvor det bl.a. er prognoser for lønnsøkning i størrelsesorden 5 % pr. år.

misjonstidende 4 - 2007

svein nybø, administrasjonssjef nms

Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon: «En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land.» NMS´ arbeid i Norge danner basis for misjonsarbeidet. NMS eier og driver Misjonshøgskolen (MHS). Arbeidsprogrammer:

• Evangelisering og menighetsbygging • Diakoni og bistand • Lederutvikling og organisasjonsbygging Felt: Brasil, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/ Hongkong, Kroatia, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca 100, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av nesten 2 500 foreninger/grupper og arbeider i ni regioner. Gavebudsjett 2007: ca. 86,5 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: 8220 02 85030 NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr 12 000 per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: 8220 02 85073

misjonstidende 4 - 2007

utgangspunkt

Bedre enn budsjettet Inntektsrapporten for Det Norske Misjonsselskap for 2006 er ferdig og viser gledelige resultater. Vi har aldri tidligere mottatt et så høyt beløp. Sammen med svært høye testamentariske gaver gjør dette at vi kommer ut med et bedre regnskapsresultat enn budsjettert. NMS Gjenbruk viser igjen at dette er en viktig og vesentlig inntektskilde for NMS. Selv om alle tallene ikke er på plass enda, ser det ut til at vi går mot et regnskap i balanse mot et budsjettert underskudd på 9,1 millioner kroner. Tar vi med at det da også er overført flere millioner av øremerkede gaver til 2007, blir driftsresultatet egentlig positivt. Og det er jo kjempeflott! Det fyller meg med ydmykhet og takk når jeg måned etter måned gjennom året ser at gavene strømmer inn. Større og mindre gaver, fra enkeltpersoner og foreninger, fra menigheter og støtteorganisasjoner – alt er like viktig. Og jeg tenker på det engasjement og den innsats som ligger bak. Samtidig vet jeg at det følger bønner med – bønn om at det vil gi resultater – bønn om at pengene må bli brukt på en best mulig måte – og bønn for oss som er satt til å administrere og prioritere hva disse midlene skal brukes til. Vi gleder oss over givergleden i 2006. Så langt i 2007 ser det ut til at den gode utviklingen fortsetter dette året. I arbeidet med nytt langtidsbudsjett for perioden 2009-2011 prøver vi å se hva utviklingen vil bli enda lenger fremover. Med bakgrunn i tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) ser vi for oss at vi kan forvente en kostnadsvekst fremover på ca. 3,5 % pr. år. Det er da beregnet et gjennomsnitt for lønnsvekst og prisvekst. Skal fjorårets resultat for gaver og innsamlinger på ca 86 mil-

lioner økes årlig for å holde følge med kostnadsveksten, betyr det at vi trenger en årlig økning i gaver og innsamlinger på over 3,0 millioner. Våger vi å satse på det? I tillegg kommer testamentariske gaver, inntekter fra NMS Gjenbruk og andre inntekter. NMS er ikke så veldig stor når det gjelder eiendommer, men går det an å forvalte de vi har på en enda bedre måte slik at de både på kort og lang sikt gir inntekter som utover nødvendig vedlikehold og investeringer, kan gi tilskudd til det direkte misjonsarbeidet? Dersom veksten i inntekter ikke greier å holde tritt med veksten i kostnader, betyr det at vårt totale engasjement må reduseres. Det er selvsagt ikke noe vi ønsker. Samtidig med forventninger til en positiv utvikling fremover, må vi være realistiske og planlegge etter det som vi ser som en reell mulighet. Det betyr at vi også fremover må være bevisste på hvilke prioriteringer vi gjør. Videre må hele organisasjonen være kreativ i å skape nye arenaer for engasjement slik at stadig nye mennesker får et forhold til NMS og arbeidet vårt. For meg selv er det hele tiden viktig å fokusere på alt det gode arbeid som vi hvert eneste år får være med på. De årlige rapporter fra regioner, program og prosjekter viser at det er en stor og mangfoldig virksomhet, og som gir flotte resultater. Noe av dette kan vi regelmessig lese om her i Misjonstidende. Så takker vi Gud og hverandre for resultatene i 2006, samtidig som vi ser fremover hva NMS kan få bety både dette året og i årene som kommer.

forlagsredaktør i bibelselskapet, hans olav mørk

nistepakken

Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der

Med mennesket

de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» Og da han hadde sagt det,

Gud er mot mennesket. Slik kan det se ut når religionen får livsfarlige konsekvenser. Det skjer når mennesker begår overgrep mot andre mennesker i Guds navn. Men også sitt eget liv kan et menneske kveste i Guds navn, når religionens forpliktelse befaler det å ødelegge seg selv i stedet for å elske sitt medmenneske som seg selv. Men i Det nye testamentets fortellinger om Jesus Kristus, møter vi et levende og noen ganger provoserende og overraskende korrektiv.

viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Så

Religionens tvetydighet Mange mener at det religiøse fariseer-partiet får vel mye pepper når evangelienes forfattere griper pennen for å fortelle. Men ingen som leser fortellingene blir i tvil om at Jesus møtte en god del av sin tids fromme med et hjertelig og dyptfølt sinne. «Ja, dere får det fint til! Dere avskaffer Guds bud for å innføre deres egen overlevering!» freser han, og fortsetter: «Når folk gir som offergave i tempelet det de egentlig skulle gitt sine gamle foreldre til hjelp, da bryter de budet om å hedre sin far og sin mor.” – Men er ikke det flott, da? Jeg mener, å ofre noe til Gud? Må ikke våre nærmeste bøye seg og godta, ja, beundre oss i vår offervilje, selv om den går ut over dem? «Gå og lær hva dette betyr: Det er

åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.» Joh 20, 19-21

barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere,» sa Jesus.

Ikke rettferdige, men syndere Han som var både menneske og Gud, trivdes ikke der den ytre fromheten var viktigst. Vår lengsel etter Gud er ikke et dyrebart gullsmykke som vi kan kjøpe og henge om halsen, det er hjertets blodige ensomhet. Vårt behov for tilgivelse er ikke en from evne til selvydmykelse, det kommer fra våre sårede relasjoner, og det er følbart og høyst reelt. Å være menneske betyr at vi må erkjenne at vår vantro er like virkelig som vår tro, at sviket er en mulighet for oss alle, og at det faktisk skjer. Men da er vel Gud mot oss?

foto: inger marie k. stangeland

På livets side Jeg vokste opp i en kristen ungdomskultur som satte fromheten høyt. Høye idealer og stor selvforakt hører ofte sammen. En gang fortalte jeg litt om dette til et medmenneske. «Husk at Gud er på livets side!» svarte hun. Da Jesus valgte Marias kropp som sin vei inn i vår verden, sa han det samme. Da han sto i Jordanelven og ble døpt sammen med mennesker som erkjente sin virkelige skyld, sa han det enda sterkere. Han ville erfare sult og tørst, egne grenser og det å være fristet til å knele for djevelen bare for å vinne all verdens makt og herlighet. Han ville erfare venners svik og eget nederlag og kjærlighetens seier over døden. Dette er sann livserfaring. Dette er fastetidens gode budskap: Gud er ikke en mot-Gud. Gud er med mennesket. Gud er vårt medmenneske i Jesus. Fred være med dere Jeg er fra nå av som en av dem han møter etter påskemorgen, som en av svikervennene fra Langfredag. Nå hører jeg han som jeg svek, si til meg og oss alle: «Fred være med dere!» Jeg er for alltid sett og elsket sant, fri til å være et sant med-menneske.

misjonstidende 4 - 2007

tro, håp & kjærlighet til storbyens minste I en storby som Antsirabe på Madagaskar er det mange som har det vanskelig. I ﬂere år har den lutherske menigheten i byen drevet arbeid blant de fattigste. For tiden får 100vis av barn og voksne forskjellig hjelp av kirken. Misjonær Laila Tjøstheim Razakandriana er med i arbeidet og lar oss få møte to av dem som får hjelp:

T& F

tekst & foto: laila t. razakandriana

Hoby Nirina er 15 år. Begge foreldrene er døde, så hun bor hos ei gammel bestemor. Bestemora synes det er på tide at hun slår seg sammen med en mann. Stefaren som bodde sammen med mor hennes da hun var liten, har derfor sagt at han og kona vil adoptere henne. Hoby Nirina har ikke noen fødselsattest, så dette ekteparet er villig til å skrive sine navn som hennes foreldre når hun får papirene i orden. De har imidlertid fire små jenter på to til syv år, og de bor i et lite skur med ei dobbelseng til hele gjengen.

misjonstidende 4 - 2007

To av småjentene går på skole hos oss. Hoby Nirina og bestemoren bor imidlertid enda dårligere. Huset deres er så lite at de ikke kan sitte inni det. Hva skal vi da si? Bestemoren vil ha jenta vekk, men hun har ingen annen biologisk familie.

Manana

Så har vi venninnen som er like gammel. Hun heter Manana og har ikke et sekkehus å sove i engang. Moren døde i fjor, og hun flyttet da til faren som bodde sammen med søsteren til mora. Faren har imidlertid fått seg ny samboer, og hun har kastet Manana på gata. Manana har ei storesøster på 22 som bor un-

der et halvtak med sine to barn. Ett av barna, Nambin på syv år, går på skolen vår, så søsteren går i voksenklassen. De to søstrene er imidlertid så ofte i krangel at femtenåringen foretrekker å sove på gata. Begge lever av tigging og av å samle søppel eller kullbiter for salg. Samboeren til storesøstera har sittet i fengsel i to år nå, og han er far til barn nummer to, en underernært toåring. Både Hoby Nirina og Manana er trofaste på skolen vår. De ønsker å tro på Jesus, og ble derfor døpt i fjor. I slutten av januar hadde vi dåp igjen. Over 150 barn fra 0 til 13 år ble døpt. De litt eldre vil vi gi en spesiell dåpsundervisning, slik at de virkelig vet hva de

til Nirina er bare til å sove i og Huset til å oppbevare de få eiendelene de har. Det er laget av sekker og noen stokker til reisverk.

tror på, før dåpen. Disse døpes i juni. Vi har også mange par som ønsker å få orden på samlivet, men til det trenger de fødselsattest. Det hjelper vi dem med, og når alle har fått den, drar vi på rådhuset og registrerer ekteskapene.

– De lærer det viktigste i den kristne troen, – at Jesus er glad i dem.

Tro, håp & kjærlighet Billedtekst 1: Hoby Nirina og bestemoren foran sitt hjem. 2. Manana i skolegården.

Skole

Hvorfor kommer så alle til oss? Det kan nok være flere årsaker. Noen kommer nok fordi de trenger noen støtter i livet. Vi hjelper dem med medisiner, og vi har klart å hjelpe noen til et arbeid. Vi hjelper dem til å bli vanlige, lovlydige samfunnsborgere. Barna får undervisning tre dager i uka, og dette er kanskje det viktigste. Da lærer de bokstavene, ja noen lærer til og med å lese og skrive. De lærer også det grunnleggende i den kristne tro, – at Jesus er glad i dem og ønsker å hjelpe dem i livet. Vi har også helseundervisning, og da mest om renslighet. Barna er ofte syke, og det er ikke sjelden at noen dør. Det er mange som har mistet søsken, mor eller far. Vi tror at ingen andre enn Jesus kan få folk ut av det triste mørke de lever i. Derfor er det min mann Rivo brenner for sitt arbeid. Det nytter ikke å tale om en kjærlig Gud, uten også å hjelpe folk i deres legemlige nød. Derfor lærer evangelistene å undervise i lesing og skriving, de underviser i jordbruk, og de underviser i helse. Det er også mitt budska: Kjærligheten må få råde mellom oss mennesker, og han som kan lære oss mest om dette heter Jesus Kristus.

Diakoni og bistand: Diakonalt arbeid på Antsirabe, prosjektnr. 623 356 Prosjektet består av arbeidstrening for kvinner, matutdeling til fattige, hjelp til skolegang for vanskeligstilte, samt et barnehjem. Alle disse er ulike diakonale tiltak drevet av menigheten på Antsirabe. Å bekjempe fattigdom og underernæring, og gi tilbud om utdannelse både faglig og åndelig, står sentralt i dette arbeidet. Laila T. Razakandriana er i hovedsak tilknyttet skolegang for vanskeligstilte barn.

misjonstidende 4 - 2007

Idear & inspirasjon

Un g e m i sjonærar i England:

Idear & inspirasjon til vidare innsats Sidan i haust har NMS/NMS U hatt sju ungdomar i teneste i utkanten av London, fem norske og to frå Estland og Kroatia. Uturn er eit spennande prøveprosjekt både for organisasjonane og ungdomane, og sjølvsagt også for dei engelske kyrkjelydane som har tatt imot våre unge misjonærar.

T& F

tekst & foto: åslaug ihle thingnæs

Ungdomane får kost og losji hjå familiar i kyrkjelydane. Kvar tysdag er dei saman til undervisning og fellesskap, men resten av veka er dei – delvis i små team og delvis saman med andre – i arbeid med mange og ulike oppgåver. Målet er leiartrening både i teori og praksis; at dei får idear og inspirasjon til vidare innsats i Guds rike.

Dessutan slutta ungdomsarbeidaren i løpet av hausten. Det har lært oss ein del om å fordela ansvar og ta eit tak saman for å få ting til å fungera sjølv med stillingar som står tomme.

Leia av Den Heilage Ande

– Og det å bli leia av Den Heilage Ande; det er ganske sterkt å erfara! fastslår Vidar. – Han minner meg om personar og om ting eg skal gjera. Eg er blitt mykje meir bevisst akkurat det denne tida eg har vore her, seier Vidar. Miko Voika frå Estland har same erfaringa: – Den Heilage Ande er alltid med meg. Han viser meg vegen. Miko arbeider i kafeen i kyrkja to føremiddagar i veka, og elles er han med i både barnegrupper, speidar og på skulen: – Eg liker meg best saman med 3-6-åringane. Trur eg skal arbeida med barn vidare i livet, for det trivst eg med. Miko har ikkje berre lært seg mykje engelsk desse månadane i London; han har til og med fått med seg litt teiknspråk! Grunnen er at dei lærer det til ungane på skulen der han hjelper til, og det synest han er kjekt å få med seg.

_`]Y

Variert og spennande

_PLX

– Det er utruleg spennande å vera med i barne- og ungdomsarbeidet her! Vidar Husøy frå Ulsteinvik er engasjert når me spør kva han er med på som Uturner for NMS i London. – Enorm breidde, frå den tradisjonelle ungdomsklubben på søndagar til ope hus på torsdagskvelden der dei droppar inn frå gata, og me må vera på vakt om dei har stoff på seg. Me kom til kyrkjelyden på eit vanskeleg tidspunkt, for presten hadde slutta, og dei hadde ikkje fått ny.

N]Pb u]^ _UPYP^_P

misjonstidende 4 - 2007

Mor-barn arrangement

– Eg har blitt veldig glad i dei minste ungane, fortel Hildegunn Nesje frå Skåla ved Molde. – Er ikkje van med så små frå før, men no har eg vore med på mor-barn-arrangement ei stund, og eg trivst betre og betre. Får veldig god kontakt med dei vaksne som er med barna til samlingane. Det kan vera både mødre, dagmammaer o.a. Artig å vera med å få i gang noko som blir så godt tatt imot! smiler Hildegunn.

Kyrkjelydsplanteprosjekt

Mange av volontørane i Uturn har også byrja å gå i Ivybridge; eit kyrkjelydsplanteprosjekt i ein bydel med store sosiale problem. Der er det ”minigudsteneste” søndag ettermiddag i eit gammalt bydelshus. Torgeir Værnesbranden frå Stjørdal er engasjert der, både med å utvikla nettsider, i bønnegruppe og elles i miljøarbeid rundt gudstenestene.

06/07: Uturn Frå venstre, Torgeir Værnesbranden, Kristin Stålesen, Anne Marie Stenberg, Vidar Hasøy, Miko Voika. Foran: Rada Vashé og Hildegunn Nesje.

Stephens, ein stor og veletablert kyrkjelyd. Også Anne Marie Stenberg frå Harestua kosar seg når ho er på søndagsskulen. Det er i St. Marys, ein ”nyoppussa” kyrkjelyd, både i direkte og indirekte forstand. – Dei barna som er der er så skjønne! Tenk, dei takker meg for at eg er der, og det gjer meg så godt!

– Kva er det som gjer at du liker akkurat det arbeidet så godt, Torgeir? – Det er fleire ting; kanskje det viktigaste er at me ber masse for kvarandre der. Lærerikt å sjå kva som skjer når me ber. Møtet med menneska og historiene på Ivybridge har også lært meg at eg ikkje skal vera for rask med å dømma folk, plassera dei i bås. Me har eit nært åndeleg fellesskap som gir meg mykje. Presten i Ivybridge er ein mann som gir mykje av seg sjølv i arbeidet sitt, og eg er glad for å vera med i teamet hans.

Søndagsskule

Kristin Staalesen frå Lyngdal har søndagsskulen som sitt ansvar når dei er på Ivybrigde, og ho gler seg til kvar gong. Ho opplever det veldig meiningsfullt å vera der, sjølv om hovudoppgåvene hennar er i St.

Eit høgdepunkt for Anne Marie var også christinglegudstenesta på julaftan, ei gudsteneste av og for barn. – Me øvde for fullt dei fire dagane før jul, og det vart kjempeflott! Me samla inn pengar til ein organisasjon som arbeider blant barn som treng hjelp, så også av den grunn var arrangementet ekstra vellukka.

Og desse kvel– Tenk, dei dane er Rada takker meg for Vaslić frå Kroaat eg er der, tia på plass. Ho har mange ulike og det gjer oppgåver i lømeg så godt! pet av veka, men torsdagskveldane er spesielle. – Eg plar sitta ved dette bordet og spela sjakk, fortel ho.

Lokal kontakt

NMS har stor glede av at administrasjonsleiar Sarah Gough i St. Stephens kyrkjelyd har tatt ansvar for å koordinera Uturn lokalt. Ho held kontakten med ungdomane og med kyrkjelydane dei arbeider i. – Det er så inspirerande å ha med den gjengen å gjera! Eg var sjølv volontør i min ungdom, så det er ikkje ukjent for meg frå den sida heller. Me er takksame for å vera med i Uturn og vonar me kan gi ungdomane erfaringar kan utrusta dei til vidare teneste i Guds rike!

Framleis ledige plassar på Uturn til hausten. Meir info på www.nms.no

Sarah Gough (tv) og Åslaug Ihle Thingnæs har koordinert Uturn på kvar si side av Nordsjøen.



Koking, baking og sjakk I St. Stephens har dei også tatt ei anna utfordring på alvor: Kvar torsdag kveld er det gratis middagsservering til uteliggarar og rusmisbrukarar. Det meste skjer på dugnad; koking, baking, servering.

misjonstidende 4 - 2007

Fra slum til rikmannskonsert Fra shorts og t-skjorte til hvite skjorter. Ungdommene fra slummen skal skifte miljø for noen timer, ikke fordi de selv har bedt om det, men fordi de er blitt spesielt invitert og verdsatt for det de kan.

T& F

tekst: ellen soﬁe hetta foto: solveig meling johansen

Det hele begynte med at misjonær og kantor Solveig Meling Johannessen ville lære barna i området rundt Lovsangshjemmet og Immanuelkirken å spille fiolin. Fiolin blir sett på som et veldig pent og eksklusivt instrument å kunne, og Solveig har nå over 50 elever i og omkring Bangkoks slumområde Klong Toey.

Morsmålsmetode

Solveig underviser inspirert av suzuki-metodikken, også kalt morsmålsmetodikken. Barna lærer musikk som de lærer å snakke – via øret. Gjennom lytting, herming, repetisjon og lek i et inspirerende miljø, utvikles talentene og potensialet som ligger der. – Alle barna som viser interesse over et visst tidsrom og kan nok til å vite hvordan de skal behandle instrumentet, får låne fiolinen med seg hjem for å øve. De andre får bare spille de dagene i uken som jeg selv kan være til stede, forteller Solveig,

misjonstidende 4 - 2007

som helst vil instruere alle i både gruppe og individuelt, men det er ikke mulig å få til.

Orkestererfaring

I høst spurte Solveig dirigenten på Patana internasjonale skole om det var mulig for henne å ta med seg fire-fem ungdommer en gang eller to på øvelsene deres, slik at de kunne få opplevelsen av å spille i orkester sammen med andre. Dette syntes dirigenten var en god ide, og ønsket dem velkommen. Litt flaue dukket ungdommene opp på første øving, usikre på hva de internasjonale ungdommene ville tenke om dem og fiolinspillingen deres. Det er ikke hver dag det kommer folk fra Klong Toey-slummen på besøk til orkesteret på den store internasjonale skolen. Som et av de største slumområdene i Bangkok er Klong Toey ikke minst kjent for narkotika, mafia og kriminalitet. Men hadde ikke stedet de kom fra blitt nevnt, kunne ingen gjettet det på verken spilling eller oppførsel. – Ungdommene våre var eksemplariske, og jeg tror de koste seg over å

få spille sammen med andre, forteller Solveig.

Invitasjon

Etter noen få øvelser i skoleorkesteret på Bangkok Patana School ble dirigenten så begeistret for lyden i orkesteret at han inviterte dem med på den store julekonserten. – Julekonserten ble gjennomført med stil. Ungdommene var kledde i pene, hvite skjorter, og glemt var både hjemsted og miljø. På programmet sto bl.a. Ungarsk dans nr. 5 og en sats fra en symfoni av Brahms, forteller Solveig med stolthet i stemmen.

Håp for fremtiden

Etter en svært vellykket og kjekk konsert pakkes hvitskjortene ned, og ungdommene blir som Askepott, konfrontert med hverdagen. Bilen slipper dem alle av utenfor hver sine dører – eller mangel av dører. Den harde hverdagen fortsetter, selv etter en vellykket og minnerik julekonsert. Fremtiden blir ikke forandret ved å knipse med fingrene. Men fremtiden og mulighetene for disse ungdommene ville ikke vært den samme uten fiolinene og Solveig, misjonærene og alle giverne, Immanuel-kirken, Lovsangshjemmet og alle forbederne! Fremtiden ser lysere ut, og mulighetene mange flere!

Rullesteiner fra Lista blir kirkekunst i Thailand En barbiedukke fra USA, rullesteiner fra Lista, kornaks og sand fra Thailand. Til sammen er disse elementene blitt internasjonal kirkekunst i den nye kirken til Laksi menighet i Bangkok.

T& F

tekst & foto: merete hallen

– Jeg ville lage noe spesielt, noe som gir mening, ikke bare for meg, men også for andre som ser på det. Alle tingene jeg har brukt til å lage bildet, er ting som har en betydning, en historie for meg, ting jeg er glad i, forteller Pi Ung (bildet) som er kunstneren bak bildet. – Det er andre gang jeg er med på å bygge ny kirke, og denne gangen bestemte jeg meg for å lage noe spesielt og gi til den nye kirken. Og med gjenstander fra tre kontinenter er bildet absolutt blitt spesielt:

– Steinene er fra rullesteinsstranda ved Lista fyr. Jeg samlet dem da jeg var i Norge i fjor påske. Greina fikk jeg av en veninne som var med til Norge. Hun plukket den med seg fra en tur i Holmenkollen. Kornaksene har vært brukt som dekorasjon i kirken under høsttakkefesten. Den nye kirken i Laksi menighet ble innviet i november, og Pi Ung er et aktivt medlem av menigheten: – Jeg ba først om at Gud måtte inspirere og lede meg, og så begynte jeg nedenfra. Jeg begynte med svart sand og steiner og tenkte at i begynnelsen var det goldt og livløst. Så kom van-

net og mer og mer liv, lys og farger etterhvert. Eden var en vakker hage, jeg ville at bildet skulle bli vakkert. Jeg tenkte at Gud må ha hatt det gøy da han skapte jorden, forteller hun. Bibelens Eva er med på bildet i form av en barbiedukke. – Jeg har alltid likt barbiedukker. Det er en dukke som er kjent i hele verden. Jeg synes Gud har pyntet kvinnen pent med vakkert hår, og lagt i henne sansen for det vakre. Slangen er vanskelig å se. Du må nesten vite at den er der for å få øye på den, sånn er det gjerne med synden, forteller hun og legger til: – Bildet heter ”den første synd” eller ”syndens fødsel”. Jeg synes ikke dette bildet kan stå alene, så jeg har planer om å lage ett til. Det skal hete ”frelsens fødsel” og skal være den åpne grav med det tomme linkledet. En engel står ved siden av graven og så ser en korset i det fjerne. Kanskje jeg blir ferdig til påske?

misjonstidende 4 - 2007

Svarer søkende seere Dalal Farid er født i Egypt, men har bodd noen år i Canada. Hun er ansvarlig for Sat-7 sin arabiske internettside og leder avdelingen som følger opp kontakten med seerne. Hennes lønn er en del av støtten fra Det Norske Misjonsselskap (NMS) til Sat-7.

T& F

tekst: eivind hauglid foto: anne-lisbet hatlem lindal

delen er en viktig oppgave som vi prioriterer høyt, forteller Farid.

Når langt

Fakta: Navn: Dalal Farid Nasjonalitet: Egyptisk/canadisk Sivil status: Gift Barn: 2 Barnebarn: 3 Hobby: Lese og lytte til musikk

– Vi har telefonsentre flere steder i Midtøsten, Nord-Afrika og i Europa. I slutten av tv-programmene kommer det en liste med telefonnumre som seerne kan ringe hvis de har behov for noen å prate med. Noen av disse sentrene er det Sat-7 sine partnere som er ansvarlige for, men det er mitt ansvar å koordinere det. Denne oppfølgings-

misjonstidende 4 - 2007

I Midtøsten er det svært vanlig med en ”tallerken” på taket. Det betyr at det er svært mange som kan ta inn satellittsendinger. Tv er dessuten det mest solgte husholdnings-apparat i regionen, og det er flere tv-apparater enn telefoner i hjemmene! – Det er umulig å vite nøyaktig hvor mange seere vi har, men fra tidligere undersøkelser regner vi med at vi har mellom fem og seks millioner seere i den arabiske verden. Det vi vet er at vi får tilbakemeldinger fra seere i alle land i Midtøsten, Nord-Afrika og Europa. Til og med fra Australia, USA og Canada får vi responser fra seere som har sett programmene på internett.

Tilbakemeldinger

Men det er ikke bare telefonkontakt med seerne, svært mange skriver også brev, forteller Dalal Farid. – Jeg tror de fleste skriver til oss fordi programmene har gjort inntrykk på dem og på en eller annen måte møtt deres åndelige, følelsesmessige eller psykologiske behov. Vi får også en del bønneemner, og noen kommer med gode forslag og kommentarer til programmene.

Samarbeid

Uten et samarbeid på tvers av landegrenser og konfesjoner ville det ikke vært mulig å drive Sat-7. – Media er en fantastisk mulighet for å realisere misjonsbefalingen i dette området. Det er svært inspirerende å være en del av dette arbeidet, og jeg vil gjerne takke alle i Norge som støtter arbeidet i bønn. Det er bønn som gjør dette mulig, avslutter Dalal Farid.

Eksempler på brev:

Inntil nylig trodde jeg at kristne og kristendommen var grunnen til all elendigheten i verden, men etter å ha sett på Sat-7 sine programmer i noen måneder og lært mer om hva Jesus virkelig står for, har jeg innsett at jeg har tatt feil. Takk for at dere bringer lyset inn i våre liv. en ung jente fra algerie Det var en tilfeldighet at jeg begynte å se på deres programmer. Jo mer jeg så, jo mer ble hjertet mitt fylt av glede og fred. Jeg har flere ganger avlyst kveldsaktiviteter for å se på tv fordi jeg opplever at jeg slik kommer nærmere Jesus. Jeg elsker Jesus og er overbevist om at han er veien og sannheten. mann fra jordan Ekteskapet mitt var i ferd med å gå i stykker, men jeg kan fortelle dere at forholdet til mannen min har blitt svært mye bedre etter at vi begynte å se på programmet ”Et lykkelig ekteskap” og fikk verdifulle råd fra ansatte i Sat-7. kvinne fra emiratene

SAT-7 er en fjernsynskanal for de kristne i Midtøsten og Nord Afrika. Kanalen har som mål å hjelpe kirkene og de kristne i regionen til å være vitner om Jesus Kristus gjennom inspirerende, informerende og undervisende TV-programmer.

bokomtaler Veien hjem Vanessa Del Fabbro Lunde Forlag 2007

Det er lenge siden jeg har lest en roman som har rørt meg til tårer. Det gjorde denne. Handlingen i ”Veien hjem” er lagt til Johannesburg/Soweto. Monica er hvit, radiojournalist og vokst opp i et økonomisk velstående hjem. Ella er mørk, vokst opp i eksil og tobarnsmor med en drukkenbolt av en mann og en senil, døende far. De to kvinnene møtes på en sykestue i Soweto. Monica er der etter å ha blitt skutt av en bilraner, mens aidssyke Ella får behandling for ”bronkitt”. To kvinner i et etter apartheid Sør-Afrika som er langt fra rolig. Rå kriminalitet, store raseskiller og dyp sosial og økonomisk uro. Utfordringene er mange og bokas hovedpersoner lever sine liv midt i all denne spenningen. Vanessa Del Fabbro skriver godt og detaljrikt. Som leser ble jeg revet med allerede fra første side. Selv om historien i hovedsak handler om Ella og Monica og forholdet mellom dem, er bokas mange små portretter gjerne vel så interessante. Vi møter blant annet Fru Dube som utnyttes av sin egen familie, og hushjelpen Francinca som i årevis har tjenestegjort hos en hvit familie og som på mange måter ser ned på dem som har en ”mørkere” farge enn henne selv. ”Veien hjem” burde leses av alle som ønsker å lære mer om aids, Sør-Afrika og rett og slett oss mennesker. Selv om jeg synes at boka tapte seg noe mot slutten – den ble kunstig ”happy” – så håper jeg at mange tar seg tid til å lese Del Fabbros bok. Det er den verdt. s. k. maudal

leseopplevelser som venter

fritt fram brev, sms og e-post fra våre lesere

Tersias

G.P.Taylor Avenir forlag 2006 GP Taylor er anglikansk prest og nå forfatter på heltid. I 2003 fikk han British Book Award for beste debut og beste barne- og ungdomsbok med fantasy-romanen Skyggemaneren. Den er solgt i mer enn 500 000 bare i England. Tersias er en blind guttunge som kan fortelle hva som skal skje i framtiden. I det kaotiske London, som nettopp så vidt har unngått å bli rammet av en komet, er det mange som vil ha tak i ham og utnytte evnene hans. De ønsker alle å stige i gradene, både landeveisrøveren, politikeren, trollmannen og sektlederen. Det blir en kamp mellom dem, men etter hvert er det også noen som ønsker å hjelpe Tersias. De må kjempe mot onde mennesker, krefter og magi. Denne tredje boken av G. P. Taylor er en nok en fantasy-roman om kampen mot onde makter. Men den som ønsker et tydelig kristent budskap, vil bli skuffet. Da er Taylors tidligere bøker bedre. Boken er spennende og uforutsigbar. Fra begynnelse til slutt skjer det uventede hendelser og man kan aldri vite hva som venter på neste side. Til tider er boken også litt uhyggelig og skummel. Tarsus er en bok som absolutt er å anbefale for dem som liker underholdende fantasy-romaner, for er det noe G. P. Taylor kan, så er det nettopp det å skrive underholdende og spennende fantasy. maria hellestøl

Baksiden på siste Misjonstidende forbauset oss. Annonsen kunne like gjerne ha vært en reklame for leppestift og piercing. Hvem er målgruppa? ”Er du student?” står det. Vi tror studenter ﬂest ville betakke seg for å bli karakterisert ved leppestift og piercing. Piercing skal forresten være på vei ut. Hva er det som holder på å skje med NMS? Har markedskreftene også fått innpass hos dere? Før jul annonserte dere med et bilde i avisene av et langbord i verden med en Colaﬂaske i forgrunnen, og nå dette. Vi har alltid regnet NMS for en stødig organisasjon som ikke har prøvd lettvinte veier for å vinne tilhengere. Vær så snill og ikke skuff oss når det gjelder det! Vi har også gledet oss over et blad som blir stadig bedre, både når det gjelder innhold og layout. Fortsett med det arbeidet. Dere når lenger med det enn med tvilsomme annonser. Vennlig hilsen to støttespillere Oddvar og Anne-Marie Otterlei, Molde

Takk for responsen og takk for gode ord om bladet. Grunnen til at vi brukte piercing-bildet (og bruker det også i dette nummeret) er at vi ønsker å få den som ser annonsen til å stoppe opp. Vi ønsker å fortelle at Misjonstidende nå gir 50 % rabatt til studenter og skoleungdom. Vi tror at nettopp dette bildet har en ”stoppeffekt”. Ang. markedskreftene, – vi lever i en samfunn der det er vanskelig å nå gjennom til kunden (les støttespilleren). Gjør vi f.eks. ingenting for å selge Misjonstidende, mister vi ca. 70 abonnenter hver måned, derfor må vi hele tiden ”selge” produktet vi lager. Dette er et forsøk. Vi håper at besteforeldregenerasjonen kan se det som sin oppgave å gi Misjonstidende i gave til barn og barnebarn. Red.

misjonstidende 4 - 2007

Det Norske Misjonsselskap takker for støtten Kjell Pahr Iversen Atelier Hillevågsv. 24. 4010 Stavanger Tlf. 932 29 829

Sakarias Nesheim AS

Leif Karsten Hausken AS

5578 Nedre Vats

4260 Torvastad

www.bocon.no

Jæren Traktorsenter Kleppe

Telefon 51 68 12 80 www.lothebygg.no

Høk Kro og Motell Skjeberg Tlf. 69 16 80 00

www.stavanger-offset.no

Vikanes Bungum Arkitekter AS

Høyland Gardsrekneskapslag

Strandgt 202, 5525 Haugesund Tlf. 91616840

St Olavs gt 2, 4319 Sandnes Tlf. 51 68 62 00

Svithun Finans AS Stavanger Tlf. 51 85 09 75

Kolnes-Zwerg Blomster www.kolnes-blomster.no

Cubus - Jørpeland Kjell Nygaard AS, Jørpeland www.cubus.no

LU N D E FO R LAG

Garman Auklend Skogsutstyr Sandnes

BEST WESTERN HAVLY HOTELL STAVANGER

Telefon 51 93 90 00 www.havlyhotel.no

www.lundeforlag.no

www.skogsutstyr.no

Gilje Trevarefabrikk Gilje, 4335 Dirdal

Hommersåk Tlf. 90010717 www.bkhelle.no

Tlf. 61160788 fax 61160365 www.kloppen.com

Revisor Einar Hansen AS Kopervik Tlf. 52 85 07 85

Telefon 51 71 08 40 www.finnoybuss.no

Solbekk Møbler AS www.fagmobler/solbekk

Finnøy Grave og Sprengningsservice AS Judaberg, 4160 Finnøy Tlf. 51712536 / 93251900

www.jotun.no

Telefon 51 63 71 00 www.rogalandbilutleie.no

påske-kryssord

Frist for innlevering av kryssordet er 11. april 2007. To vinnere blir trukket ut og kan glede seg til å få et MT-krus. Løsningen kommer i Misjonstidende nr. 5 - 2007. Navn: ________________________________________________________________________________________________ Adresse: ______________________________________________________________________________________________ Postnr./sted: __________________________________________________________________________________________

misjonstidende 4 - 2007

Misjonsselskap takker takker for for støtten støtten Det Norske Misjonsforbund

Brukte bildeler Kjell Pahr Iversen Atelier Olas Bilverksted AS Hillevågsv. 24. 4010 Stavanger Tlf. 52 84 22 55 - Avaldsnes Tlf. 932 29 829 www.bildeler.net

Telefon 51 68 12 80 www.bodoindustri.no www.lothebygg.no

Høk Kro og& Motell Hustvedt Co AS Skjeberg Østervåg - Stavanger Tlf. 69 16 80 00

4120 Tau. Telefon 51 74 33 00 www.bocon.no www.fiska.no

Vi ønsker våre kunder og forretningsforbindelser en riktig god påske!

GULV OG TAK www.gulvogtak.no www.stavanger-offset.no

Sakarias Nesheim AS Jæren Traktorsenter

Leif Karsten Hausken AS

5578Kleppe Nedre Vats

4260 Torvastad

Jæren Traktorsenter Kleppe

Vikanes Bungum Arkitekter AS Strandgt 202, 5525 Haugesund Tlf. 91616840

JESUS TIL BARNA Norsk Søndagsskoleforbund Tlf. 22087100 Kolnes-Zwerg Blomster Fax: 22087101

Svithun Finans AS Stavanger Stavanger Tlf. 51 51 85 85 09 09 75 75 Tlf.

www.kolnes-blomster.no

Diakonstudier Diakonstudieri i Sandnes

INSTITUTT Høyland FOR Gardsrekneskapslag SJELESORG, St Olavs gt 2, 4319 Sandnes MODUM Tlf. 51 68 62 00 BAD Påskeprogrammet er klart! Påmelding/info: Jørpeland Tlf.:Cubus 32 74-98 30 Kjell Nygaard AS, Jørpeland www.sjelesorg.no www.cubus.no

av av Oslo Oslo LU N D E FO R LAG

Garman Auklend Skogsutstyr www.lundeforlag.no www.skogsutstyr.no ERER DETTE DETTENOE NOEFOR FORDEG? DEG? Årsstudium 6060 spsp- søknadsfrist Årsstudium - søknadsfrist1.1.mai mai Temaundervisning Temaundervisning• •Retreat Retreat••Studiereise Studiereise

BEST WESTERN HAVLY HOTELL STAVANGER

Telefon 51 93 90 00 www.havlyhotel.no

Gilje Trevarefabrikk Gilje, 4335 Dirdal

Mastergrad 120 spsp2 2årår- søknadsfrist Mastergrad 120 - søknadsfrist1.1.juni juni I samarbeid med Menighetsfakultetet. I samarbeid med Menighetsfakultetet. Hommersåk Tlf. 90010717 Tlf. 61160788 fax 61160365 www.bkhelle.no www.kloppen.com Kristen Sjelesorg6060spsp- søknadsfrist - søknadsfrist mai Kristen Sjelesorg 1.1.mai

Seks emner over Seks emner over 2 2år.år.

Praksisarenaer: Praksisarenaer: Diakoni i menighet,institusjon/organisasjon institusjon/organisasjon Diakoni i menighet, eller misjon. Innog utland. eller misjon. Inn- og utland. Revisor Einar Hansen AS Kopervik Velkommenmed meddin dinsøknad! søknad! Velkommen Tlf. 52 85 07 85

Telefon 51 71 08 40 www.finnoybuss.no

Høyskolen Diakonova Høyskolen Diakonova – en del av stiftelsen Menighetssøsterhjemmet – en del av stiftelsen Menighetssøsterhjemmet

Solbekk Møbler AS www.fagmobler/solbekk

misjonstidende 4 - 2007

Avd. for Diakoni Avd. for Diakoni

Finnøy Grave og Sprengningsservice AS Judaberg, 4160 Finnøy Tlf. 51712536 / 93251900

www.jotun.no

Linstows gate 5, 0166 Oslo Linstows gate 5, 0166 Oslo Telefon 22 98 63 00 /22 Telefon 22 98 63 00 /22 E-post: jaynie.folgero@diakonova.no E-post: jaynie.folgero@diakonova.no Telefon 51 63 71 00 www.diakonova.no www.diakonova.no www.rogalandbilutleie.no

Student? Nå kan DU få Misjonstidende til halv pris!

Jeg bestiller et studentabonnement til kroner 170,- (ordinært 340,-) og får som velkomstgave en usb-penn (256 Mb): Navn: ................................................................................................. Adresse: ............................................................................................. Postnr./sted: ...................................................................................... Telefon: ..............................................................................................

mt4-2007

aktuelt om misjon og kirke

Abonnementet er en gave, send regningen til: Navn: ................................................................................................ Adresse: ............................................................................................ Postnr./sted: .................................................................................... Telefon: ............................................................................................. Signatur: ........................................................................................... Bladet kan også bestilles på tlf.: 51 51 61 00 eller på e-post: mt@nms.no Abonnementet løper til det blir oppsagt.

svarsending 7030 0096 oslo

Sørøst-

Asia

to uker tre land tusen inntrykk

Gå ut senteret, 2090 Hurdal Redaktør i Misjonstidende, Eivind Hauglid, og regionleder i NMS Agder, Øyvind Oterholt er reiseledere. De tar deg med til de store attraksjonene, som Bangkok,Vientiane og Hanoi, men også til små steder, som Mukdahan på grensen mellom Thailand og Laos. Her får du oppleve landsbylivet på en måte som turister flest ikke kommer i nærheten av.

ravinala.no

ravinala@ravinala.no 51 51 61 47 Den enestående vakre Ha Long-bukta i Vietnam står på UNESCOs World Heritage List.Vi avslutter reisen vår her.

INTERNATSKULE! Vg 1 Studiespes. fag Vg 1 Idrettsfag Vi tek også inn elevar på Vg 2 og VK II.

Søknad til Framnes pr.

post el. Internett Innvik Fjordhotell Misjonsheimen AS www.framnes.vgs.no 6793 Innvik ( Stryn) Telefon 57874252 fax 57874395 E-post: post@innvikfjordhotell.no www.innvikfjordhotell.no

Vi går til… ALT I:

• bøker • musikk • papir og kontorrekvisita

B&M Bok & Media St. Olavsgt. 2 Tlf. 51 52 00 24

E-post: stavanger.st.olav@bokogmedia.no Kontakt

oss: tlf.: 56550500, SØKNADSFRIST 1. MARS 2007

misjonstidende 4 - 2007

Møter – stevner – kurs - konferanser Tlf. 63987777, Fax 63987071 E-post: gus@normisjon.no Web: www.gus.no

)WFN TLBM BSWF EFH (KFOOPN %FU /PSTLF .JTKPOTTFMTLBQ LBO EV MB EJO BSW OÂ´ nFSF %JO BSW LBO HJ BOESF FO OZ TUBSU PH IÂ´Q GPS GSBNUJEFO FU IÂ´Q TPN TUSFLLFS TFH VU PWFS EFUUF MJWFU

%FO TPN Â&#x201C;OTLFS EFU LBO GÂ´ IKFMQ UJM Â´ TFUUF PQQ UFTUBNFOUF (BWFLPOUP '03 .&3 */'03."4+0/ 3JOH /.4 JOGPTFOUFS QÂ´ UMG & QPTU JOGPTFOUFS!ONT OP XXX ONT OP

Leste du om Dalal Farid og Sat-7, pĂĽ side 26

Vil du bli fast giver til prosjektet? Fyll ut kupongen nedenfor! Dersom du vil gi en gave til prosjektet? Send din gave til NMSâ&#x20AC;&#x2122; konto 8220 02 85030 og merk betalingen med prosjektnummer 524 054

ď&#x20AC;Ś

Jeg vil bli giver til Det Norske Misjonsselskap via AvtaleGiro q

Kredittkonto: 8220 02 85057

AvtalevilkĂĽrene finnes pĂĽ www.nms.no

Jeg Ă¸nsker ĂĽ gi til Sat-7 prosjektnummer 524 054

Jeg vil gi kr

200,-

300,-

q q q

Jeg vil at belĂ¸pet skal trekkes hver

AUTOMATISK BETALING AV FASTE REGNINGER

400,- Annet belĂ¸p ___________________________ per mĂĽned 15.

23. per mĂĽned

Jeg gir minimum kr 300,- per mĂĽned via AvtaleGiro og Ă¸nsker Misjonstidende kostnadsfritt tilsendt

qqqqqqqqqqq qqqqqqqqqqqqqqqqqqqq qqqqqq qqqqq

Belast mitt kontonr. KID-nr.

(Fylles ut av NMS)

Jeg Ă¸nsker ikke ĂĽ bli varslet fĂ¸r hver gaveoverfĂ¸ring (og sparer dermed NMS for utgifter)

PERSONNR

(Fylles ut hvis du Ă¸nsker skattefradrag)

NAVN _____________________________________________________________________________________________________________________ POSTNR _______________________ POSTSTED _______________________________________________________________________________ E-POST _________________________________________________________________________________ TLF _______________________________ BelĂ¸psgrense per trekkmĂĽned __________________ Hvis belĂ¸psgrense ikke fylles inn, vil denne bli satt til kr 1000,- per mĂĽned. (Vi anbefaler at du

setter belĂ¸psgrensen noe hĂ¸yere enn det mĂĽnedlige gavebelĂ¸p, for ĂĽ ta hĂ¸yde for ev. fremtidig Ă¸kning. Du vil uansett aldri bli trukket for mer enn avtalt gavebelĂ¸p.)

STED/DATO __________________________________________________________________ UNDERSKRIFT ______________________________________________________ KUPONGEN SENDES:

DET NORSKE MISJONSSELSKAP

POSTBOKS

226 SENTRUM, 4001 STAVANGER

MT 4-2007

(VENNLIGST BRUK BLOKKBOKSTAVER)

ADRESSE __________________________________________________________________________________________________________________

misjonærkontakten

hverdagshilsener

Spåmannen i Hongkong I Hongkong er det vanlig å oppsøke spåmenn for å få vite noe om sin framtid. Mange blir bundet og styrt av det de får høre. Spådomskunstene er en del av en stor sekk som heter Fung Shui, som er i ferd med å bli utbredt i mange kretser også i Norge. Fung Shui betyr ”vind og vann”. Erik Ng er nå i tredveårene. Han ble interessert i spådomskunst da han som tenåring fant en bok på biblioteket. Han leste etter hvert mye om blant annet spådomskunst, og gikk også i lære hos diverse mestere. Moren, som var en kristen, forsøkte å få ham interessert i kristen tro, men han var ikke interessert. Livet var greit både på jobben og i privatlivet. Likevel så han etter hvert at selv om mange spåmenn kunne forutsi mange forhold, blant annet ved god menneskekunnskap, var det lite de virkelig kunne gjøre for å hjelpe folk i deres livskriser. Når de stod overfor vanskelige situasjoner, var de til liten hjelp. Det var også mange som jukset. Mye av virksomheten til spåmennene gikk ut på at de via god menneskekunnskap, eller ved bruk av ”ånder”, kunne fortelle sine klienter om hemmeligheter de ikke trodde andre kunne vite noe om, for så å skremme de til å kjøpe tjenester av dem. Problemet var bare at prisen som regel langt overgikk nytten på lang sikt. Da Erik begynte sin egen forretningsvirksomhet, kom han raskt inn i en vanskelig økonomisk situasjon og følte samtidig at alle spådomskunnskapene og evnen til å forutsi var til liten hjelp for ham i hans situasjon. Omtrent samtidig traff han også en gammel venn som hadde vært kristen i mange år, og spurte ham hvordan det var å tro på Jesus. Fikk han noen hjelp av denne guden han trodde på? Vennen var meget bekreftende – Jesus hadde hjulpet han mange ganger. Dette fikk Erik til å tenke, men han utsatte bestemmelsen om å begynne å tro på Jesus. Så skjedde det noe underlig en dag på T-banen. På en av Hongkongs travleste stasjoner var det som om han havnet inn i en slags ”saktegående film”. Han ble redd for at han var i ferd med å få et illebefinnende, men samtidig opplevde han en veldig ro. Dette skjedde mens han beveget seg fra en linje til en annen for å skifte tog. Han hørte også en stemme som sa: ”Du som søker meg, fortsett å lære om meg.”

foto: ole-jacob grønvold

misjonstidende 4 - 2007

Det tok en liten stund før han skjønte hvem som hadde snakket til ham, men da han gikk av på den første stasjonen, hadde han bestemt seg. Han ville heretter tro på Gud. Nå er han døpt og medlem i en kristen menighet i Hongkong. Han har også brent alle bøkene sine om spådomskunst, for som han sa selv: – Tenk om noen fant dem på samme måte som jeg gjorde i tenårene. Det ville ikke være bra. ole-jacob og po chu grønvold

glimt fra misjonær blogger: Forrige onsdag tok vi valentineforberedelse litt på forskudd i

viktig melding, lytt på radio!

missiologi på madagaskar

Overalt i Kamerun kan du finne folk som hører på radio. Kirkens radiostasjon, Sawtu Linjila (Evangeliets stemme), er kjent langt utenfor kristne kretser.

Faget ”Missiologi” handler om misjon og evangelisering. Som en del av jobben har Rado ansvar for missiologi-undervisningen på bibelskolene i Ihosy og Sakaraha.

En dag reiste jeg grytidlig sammen med to reportasjeteam til landsbyene Tello og Djilougou. Etter tre og en halv time var vi fremme og fant frem til landsbysjefens hus. Brev var sendt med kurer i god tid, men landsbysjefen hadde stått tidlig opp, tatt beina fatt og gått de tre og en halv milene til markedet. Hadde vi reist forgjeves? Nei, vi ble tatt godt i mot, og rektoren på skolen samlet sammen folk for at teamene kunne få gjort jobben. De skulle intervjue ulike mennesker i ulike aldre om tema fra ”ungdom”, ”barneoppdragelse”, ”storfeavl”, ”vaksinasjon”, til ”dagligliv” og ”historiefortellinger”. Så kan du sikkert spørre: – Hva har dette med misjon å gjøre? Saken er at Sawtu Linjila hovedsakelig sender på fulani og har hundretusener av lyttere, mange muslimer. Et vanlig program berører mange tema, men har et tydelig kristent vitnesbyrd. Mange hadde hørt stemmen til radiopresten Atouva Daniel og da de skjønte at det var han som sto foran dem i levende live med samme stemmen som de kjente fra radioen, oppsto det et ørlite hysteri blant selv staute fulanere. Selv gamle menn måtte ta på ham og høre han snakke ”litt til”. Jeg vet sannelig ikke hvordan det kan sammenlignes med norske forhold, for Erik Bye, Vidar Lønn-Arnesen og Audhild Gregoriusdatter Rotevatn blekner i forhold.

I Norge er det bare på Misjonshøgskolen i Stavanger dette er et eget stort fag innen teologiutdanningen. Her på Madagaskar er det derimot som det skal være (etter vår mening), en nødvendig og naturlig del av utdannelsen av katekister og evangelister. Rado har laget et opplegg som gjør at studentene får både teori og praksis. Alle får være med på en dagstur sammen med misjonæren og en erfaren evangelist. Evangeliseringen foregår mye som husbesøk, med sang, bønn og andakt. Da Rado var sammen med studentene og evangelisten Rasabotsy, besøkte de både kristne og ikke-kristne hjem. Studentene fikk prøve seg med andakter, og fikk tilbakemelding på det de hadde gjort etterpå. Å få være sammen med en erfaren evangelist, samt å selv erfare dette arbeidet, er viktig for studentene. De som kommer for å studere på toårig bibelskole, har veldig ulikt utgangspunkt. Noen har fullført videregående, mens andre bare har noen få år på barneskolen. Noen er vant til å ta ordet i forsamlinger, vant til å formulere seg og legge fram det de ønsker. For andre igjen er dette uvant og nytt. Dette viser igjen nytten av å få prøve seg, og se hvordan medstudenter og evangelister løser utfordringer. Å få til disse praksisturene er et av Rado sine hovedmål for det nye året.

stine og jan erik askjer, kamerun

turid og rado rabenorolahy

Home of Praise. Vi skulle pynte kirken til lørdag 10. februar, for da skulle det være valentines-fest for barna på engelskundervisningen. Vi lagde masse hjerter og brukte fingermaling på både hender og føtter. Kirken ble så fin at pynten har minnet om Guds kjærlighet nå i snart en uke!!! Ellen Sofie Hetta, Thailand www.ellensofiehetta.blogspot.com Min jobb er først og fremst rettet mot de norske barna. To ganger i uka har jeg barnehage for to tøffe gutter. Barnehagen er blitt kåret til Douentzas beste flere måneder på rad. Det skyldes nok den eminente barnehageonkelen mer enn det faktum at det er den eneste av sitt slag innen en radius på ca. 150 km … Sigurd Vatne, Mali www.kamelsigurd.blogspot.com I dag var jeg en tur på badet og så min første kakerlakk for året. Jeg tenkte for meg selv at denne ville jeg ikke ha i huset, den kunne hente vennene sine og spise opp all maten min. For høflighets skyld døpte jeg den Jonas, før jeg tenkte ut hvordan jeg skulle ta livet av den. Det sies at ved en atomkrig her på jorda er kakerlakkene de eneste som vil overleve. Jonas døde likevel ganske fort da jeg tok fram skoen min. Farvel Jonas. Audun Torvik, Madagaskar www.torvikingen.abcblogg.no

misjonstidende 4 - 2007

ansvarlig for rundturen silje kaldestad maudal

rund En plass i hjertet På disse tider er det rundt ett år siden min mormor, eller mammamor som jeg kalte henne som liten, reiste hjem til Jesus. Det er alltid litt spesielt når noen som har stor plass i ens hjerte ikke lenger er sammen med en. Men heldigvis lever minnene. Og det er rett som det er at jeg ser mormors gode ansikt for meg og ”kjenner” lukten av nytrukket kvernkaffe. Den pleide hun å nyte mens hun lyttet til morgennyhetene og andakten på radioen. Mormors ansikt bar på mange linjer. Noen var gravd av sorg og andre av glede. Som så mange andre av den generasjonen som var unge under krigen og hadde levd lenge før landet vårt kunne titulere seg som verdens beste land å bo i, var mormors liv ofte et slit. Arbeidsdagene var lange og levesettet nøysomt. Likevel kan jeg aldri huske at hun klaget eller stresset. Hun tok livet som det kom, og hva annet kan man egentlig gjøre? I dag rammes en stadig voksende del av aldersgruppen 30+ av et ”har-møttveggen-syndrom”. Hvorfor er det slik? Har vi for mange ting å gjøre? Krever vi for mye av oss selv? Sliter vi med å sette grenser for oss selv? Er samfunnet blitt for komplekst? For komplisert? Ikke vet jeg, men jeg vet at livet ofte føles alt for travelt. At hodet ikke tar ferie når det treffer puten om kvelden, og at jeg bekymrer meg for mye for alt mulig mellom himmel og jord som jeg både kan og ikke kan gjøre noe med. Det er snart påske, og jeg har tenkt til å bruke høytiden sammen med familie. Kanskje klarer jeg da å følge ordene i Matteus 6: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de? Heldige mormor som dette året virkelig sitter ved Mesterens bord. God påske til deg!

Silje 36

misjonstidende 4 - 2007

turen Dagbok fra Isaan (Nordøst-Thailand) tekst og foto: sørheim og tveten

sammen er vi dynamitt! I skrivende stund sitter vi ved bredden av den berømte elven Kwai og nyter vår tilværelse som deltakere ved årets misjonærmøte. Det er utrolig inspirerende å møte våre gode kolleger fra Thailand og fra Kina/Hongkong. Her kan vi utveksle tanker og erfaringer, drømmer og nederlag samt nyte hverandres sosiale fellesskap i nydelige omgivelser. I år har misjonærmøtet hatt fokus på ”teambuilding”. Vi har lært hverandre bedre å kjenne gjennom personlighetsundersøkelsen Myers Brigs, og vi har i ulike lag hjulpet hverandre, store og små, gjennom krevende hinderløper i Kanchanaburis jungel. Å være et fellesskap som kjenner hverandres styrker og svakheter der vi som en enhet kan få det beste ut av hverandre, er alfa og omega for å lykkes i arbeidet vi står i. Dette er også selve kjernen i arbeidet som vi skal ta fatt på i Mukdahan. Sammen er vi dynamitt! For oss ”unge og lovende” fra nordøst i Thailand, er misjonærmøtet en kjærkommen rekreasjon etter en tid med relativt tette og travle uker. Disse ukene har trolig toppet alle forutgående travle uker. Det har vært hæla i taket og tenna i bordet mens nyskapningen ”Team Sørheim-Tveten” planlegger sine første bravader i det kommende arbeidsliv. Fra og med 1.april går vi over i en ordning som sier 50 % jobb og 50 % språkstudier. Fra august av er det full rulle med 100 % jobb. Før den tid er det altså et omfattende planarbeid som må utføres. Sammen med det lokale prostistyret er vi nå i en prosess der vi utarbeider alt fra de store visjoner til de bitte små detaljer. Dette er krevende nok i seg selv, men når vi hopper uti dette som ferske, språkforvirrede, visjonære og norske ”fremmedarbeidere”, så blir ikke saken noe enklere. Uansett så er det i denne smeltedigelen av store drømmer og egen tilkortkommenhet vi ønsker å slippe den virkelige sjefen til (han som er sjefen med stor S!). Dag etter dag leser vi dette bibelverset fra 1.Tess 5,24. ”Han som kaller dere, er trofast; Han skal gjøre det”. Dette er vårt løfte og vår styrke! Det er Gud som er arkitekt og byggmester, men SAMMEN skal vi få leve som hans barn og redskaper.

MT-kruset MT-kruset mange frivillige i nms fortjener litt ekstra oppmerksomhet i ny og ne. misjonstidende plukker ut noen og gir dem et mt-krus. kjenner du noen frivillige som fortjener et mt-krus? ta kontakt med oss: mt@nms.no eller ring redaksjonen på 51 51 61 54.

Fikk givergleden hjemmefra

et tilfeldig møte i en metodistkirke i Stavanger, ble fortellingen om brudepikene som ikke var klare for bryllup, så alvorlig for meg at jeg ikke lenger kunne snu ryggen til. – Hvordan ble du engasjert i Det Norske Misjonsselskap? – Jeg spurte Gud om hvor jeg skulle høre til og fikk til svar at jeg skulle være der mor og far var. Derfor ble det slik, svarer hun og ler litt før hun fortsetter: – Ja, nå har jeg i årevis bedt noen andre om å ta over som leder i foreningen, men det er ingen som vil ta fra meg vervet. Men det går jo på et vis. Vi møtes en gang i måneden, ja, vi skal faktisk treffes kommende onsdag. Da skal det være her hos meg. Heldigvis får jeg litt hjelp av datteren min som bor i huset ved siden av. Den ivrige pensjonisten omtales av andre NMS-ere i bygda som flittig både i det praktiske og i bønn. 17. mars er det påskemesse i Riska kirke, og Selmas duker er på plass. – Ja, så lenge jeg lever og så lenge de vil ha dem, så står jeg på, sier Selma som er takknemlig for godt syn og god hørsel. – Jeg har mye å takke for, og det er godt, avslutter hun.

Selma Byberg er blitt 91 år, men klarer seg fremdeles godt i hjemmet sitt på Hogstad på Hommersåk. Og alderen til tross, den eldre damen hekler stadig nye, store spisebordsduker til misjonen. Å være delaktig i misjonsarbeidet er og har stort sett alltid vært, en naturlig del av livet for Selma. Hun husker at hun allerede som jente gikk på søndagsskolen og fikk penger med seg i hånden som skulle gå til hedningemisjonen. – Vi var åtte søsken og kårene var trange, men likevel var mor og far opptatt av at vi skulle gi, og vi ga nok mye mer den gangen enn i dag. 200 kroner i månedlig, fast trekk på kontoen merkes mindre i lommeboka enn den ene krona som mor og far ga på møtene, forteller Selma som minnes barndommens møter med glede. Det var alltid kjekt å være med! I over 60 år har Selma vært med i Riska Øvre Forening som hadde 135-årsjubileum for noen få år tilbake. – I ungdommen var jeg en tid borte fra Jesus. Men på

tekst: silje k. maudal

Fransk aften på Lillehammer Fredag 19. januar kom 150 mennesker sammen til fransk aften i Frimurerlosjen på Lillehammer. Det ble servert treretters middag som var laget av kokk Didier Philippeau. Serveringspersonalet var frimurerne. Gjest fra Frankrike, generalsekretær Caroline Bauberot, holdt foredrag om å være en minoritetskirke i et sekularisert land. Kvelden ble avsluttet med konsert i Lillehammer kirke der Marianne Beate Kielland sang og organist Tim Collins spilte. Det ble lagt ned et betydelig dugnadsarbeid fra frimurerlosjen og frivillige i Lillehammer. Derfor gav inngangsbillettene et overskudd på kr 24 832,- til Det Norske Misjonsselskap. 150 mennesker gikk hjem den kvelden i glede over en stor opplevelse og kanskje med noen nye tanker om misjon.

Caroline Bauberot som holder foredrag og Turid Ekeland som tolker til norsk.

tekst: arnﬁnn bjørgen foto: einar kr. vold Fra venstre: Birgit og Magnor Langseth, Ingvald Ekeland, Caroline Bauberot, Turid Ekeland, Losjemester Ådne Norheim og programleder Per Halstein Nielsen.

misjonstidende 4 - 2007

Gratulasjoner

I 2007 vil Misjonstidende presentere en forening hver måned. Hensikten er å få fram det fantastiske mangfoldet av foreninger som er tilsluttet Det Norske Misjonsselskap (NMS).

Gratulasjoner i mai 2007 Ingvar Moi fyller 70 år 17. mai 2007. Han ble tilsatt som lagerfunksjonær ved hovedadministrasjonen i september-82. Fra juni-83 og fram til han ble førtidspensjonert i oktober-98 var han lagersjef. Adresse: Ordf. Askelandsgt. 16, 4020 STAVANGER GRATULERER! Einar Engebretsen fyller 50 år 24. mai 2007. Han har vært tilsatt i NMS fra februar -85; - først ved Misjonshøgskolen (MHS), så et år som misjonær i Etiopia og deretter var han tilbake ved MHS. Fra august88 har han vært i stilling som studiesjef. Adresse: Fagerstølveien 17, 4027 STAVANGER GRATULERER! • Gratulasjoner også til: Synnøve Dalen Jensen, f. 15.05.57 og Marit Meslo, f. 17.05.27

Til minne Ove Henrik Aasen døde 2. mars 2007. Han var født 14. desember 1919 i Sauherad. Han tjenestegjorde som misjonær i Kamerun i periodene; 1949 - 60 og 1971- 73. Fra 1962 - 77 var han tilsatt ved filmsentralen i NMS, Stavanger, og deretter gikk han inn i stilling som bibliotekar ved Misjonshøgskolen. Her var han fram til pensjonsalder i 1988. Det Norske Misjonsselskap er takknemlig for hans lange og trofaste tjeneste og lyser fred over hans minne.

misjonstidende 4 - 2007

Kommer sammen for å lese Noen ganger kan livet hjemme være for travelt til at en tar seg tid til å lese bøker. Det kan bli utgangspunktet for en forening. tekst silje k. maudal Regnbuen kvinneforening i Trondheim samles en gang i måneden for å lese. Ellinor Pedersen er leder for foreningen, og hun forteller at en av årsakene til at foreningen i sin tid startet var at mange av dem som er med, var i en situasjon der de hadde lite tid til å lese hjemme. Dermed bestemte de seg for å samles om ord, mat og Ordet. Flere av dem som var med i oppstarten, var ansatt i NMS, og det ble derfor naturlig å også vektlegge misjon. Bøkene leses høyt i selve foreningen. – Vi leser i ca. 30 minutter og så samtaler vi litt om tanker som vi får i forhold til det vi har lest, sier Ellinor. – Hva leser dere? – Vi leser alle slags bøker. Oppbyggelseslitteratur, biografier, misjonslitteratur og skjønnlitteratur. De to siste bøkene har vært skjønnlitterære. – Hva da? –Den fjerde nattevakt av Falkberget og Markens Grøde av Hamsun. Ellinor forteller at utenom høytlesningen har de også en liten andakt med påfølgende bønn, noe å bite i og gjerne litt misjonsinformasjon. Dessuten er foreningen ansvarlig for den årlige Gustava-festen som holdes ved regionkontoret i slutten av september hvert år. Illustrasjonsfoto fra en Gustava-fest. Festen – Så blir det noe tid til håndarbeid? samler fra 60-100 kvinner hver gang. Ellinor ler. – Vi er nok ikke en sånn gjeng som holder på med så mye sånt, men det er lov å strikke. Det er det. Foreningslederen har selv ikke vært med i fra starten. – Jeg flyttet til Trondheim for 13 -14 år siden og ble spurt om jeg ville være med, forteller hun og dialekten røper at hun er fra bergensområdet. – Faktisk er det bare en av de ni damene som er med, som er herfra, fortsetter Ellinor. – Kan jeg spørre om alderen? – Ja, fra midt i 40-årene til noen og seksti. – Hvorfor er foreningen viktig for deg? Svaret kommer svært så punktvis, og det er tydelig at Ellinor har lærerblod i årene: – Vel, for det første er det viktig med det åndelige, kristne fellesskapet, dernest det sosiale og så selvfølgelig misjonsaspektet. Dessuten er det godt å få bidra med noe for andre gjennom pengestøtte til det arbeidet som NMS gjør og Gustava-festen.

De Unges Misjon i Båstad 100 år

18. februar 1907 samlet Fru Hedevig Mellbye unge piker i sitt hjem på lensmannsgården Hov. Fru Mellbye leste Misjonstidende og Korsets Seier for de unge. Hun underviste dem i finere håndarbeider. De fikk bevertning, og det var andakt til slutt. Håndarbeidene ble loddet ut på en såkalt hagefest om sommeren. Inntekten gikk til NMS. Etter fru Mellbyes død hadde medlemmene møtene i hjemmene sine etter tur. Ved 50-årsmarkeringen i 1957 var fire av de unge pikene fra 1907 til stede. Misjonær Hanna Baastad fra Mangarano, Madagaskar, hadde sendt gratulasjonshilsen til sin opprinnelige forening. Søndag 18. februar 2007 kunne foreningen markere sitt 100-årsjubileum. Det startet med gudstjeneste i Båstad kirke ved sogneprest Birger H. Fossum. Under gudstjenesten overrakte tidligere misjonær Ingebjørg Gramstad en gratulasjonsplakat fra NMS og et brev fra foreningsog gruppekonsulent Unni Holm Olsen. Alle var invitert til fest i kirkestua etter gudstjenesten. Etter god bevertning, var det hilsener fra Maren-Otte Mellbye (enke etter Hedevig Mellbyes barnebarn), formann i Båstad og Trøgstad fellesforening, fru Arnhild Haddal Fossum og fra menighetsrådet. Foreningen har i dag 10 medlemmer. Dagens ”Unge piker” er i alderen 70 til over 90 år. Nåværende formann, Solveig Dahl, takket for et godt og trivelig samvær. foto: aage danielsen tekst: elisabet gjevre

Gjenbruksbutikk nr. 29 åpna i Førde

NMS Gjenbruk sin butikk nr 29 blei opna i Førde, Sogn og Fjordane, den 13. november 2006. Det var ein grå-kald regnversdag, men det såg ikkje ut til å leggje nokon slags dempar på dei aktive eller besøkande. Medarbeidarane strøymde til, mange av dei med kakefat og tiner med god heimebakst, og kaﬃ blei trakta. Dei siste varene fekk prislapp, og alt var klart til snorklyppinga kl 14. Ordførar Nils Garland møtte med blomar, likeeins sokneprest Kåre Knutsen Bratten. Alle samla seg utfor inngangen, leiar i interimsstyret, Stein Oltedal, ønskte vel møtt og heldt ein kort tale ut frå gjenbrukstanken sine tre m’ar – misjon, miljø og møteplass. Han gav ordet vidare til soknepresten som ønskte tillykke. Deretter talte ordføraren. Han framheva at ”det viktige må vere mennesket”. Han klypte den raude snora (som hadde vore klypt minst to gonger før), og alle strøymde inn i ein lys og varm og triveleg butikk. Det vart bra tilstrøyming og stor aktivitet, og dei tre ved disken fekk mykje å gjere – det vart gjort 120 innslag i kassa denne første dagen. Mange kosa seg med kaﬃ og kaker, hyggeleg prat og samvere. Det er gjort ein bra jobb med å få butikken i gang: Interimsstyre har vore Stein Oltedal, Knut Torgny Dobbe og Asbjørn Djupvik. Jorunn Sunde har funksjonen som butikkleiar. Ho set opp vaktlistene og er leiar for det daglege arbeidet i butikken. anne margrete seland

Karin Bakke i Kongsberg melder om samling i gjenbruksgruppa den 15. februar. ”Bare” fire kom, skriver hun, men de hadde gode samtaler om hvordan hver enkelt kan trå til i denne sammenhengen. – Vi kan summere opp med at det så langt ikke er grunnlag for å sette i gang uten at det finnes ﬂere personer som har mer tid å sette av. Vi er likevel optimister og jobber videre med å få folk på lista og lete etter egnede lokaler. Det er et bønneemne at vi finner de rette menneskene, skriver Bakke. Karin Bakke kan kontaktes på telefon 476 69 651 og regionkontoret i Drammen (TeVeBu) på telefon 31 83 38 05

misjonstidende 4 - 2007

nytt

fra innog utland

Tusen takk for støtten! De siste fire årene har Den kinesiske menigheten i Oslo (SCCC), mottatt støtte fra fem misjoner, deriblant Det Norske Misjonsselskap. Støtten ble gitt for å bygge opp menigheten i Oslo og starte arbeid blant kinesere andre steder i Norge. Menigheten i Oslo uttrykker en hjertelig takk for støtte fra norske venner. Den kinesiske menigheten i Oslo har 150 medlemmer, en evangelist og en pastor. I Stavanger er det etablert et fellesskap, mens det i Bergen, Trondheim og Tønsberg er regelmessige samlinger for kinesere. Menigheten driver et bredt arbeid med både søndagsskole, ungdomsklubb og samtalegrupper der man tar for seg temaer som ekteskap og familieliv. Det gis også veiledning for par i og utenfor menigheten. Bønn for familiene de har kontakt med, er også en viktig del av denne gruppens tjeneste. Hver høst inviterer SCCC alle nye kinesiske studenter til en samling der de presenterer kirken og gir konkrete råd om å bo i Norge. – Det er en stor glede å se at flere av studentene tar imot Jesus og blir døpt mens de bor i Norge, forteller menighetens prest, pastor Chen. nora margaret gimse

Konferanse for økoteologi Helgen 16.-18. mars arranger Stavanger Bispedømme, Det Norske Misjonsselskap og Misjonshøgskolen en konferanse om økoteologi på Misjonshøgskolen. Konferansen er støttet av Miljøverndepartementet. Kjente norske og internasjonale foredragsholdere fra både kirke og akademia vil belyse viktige spørsmål om hvordan teologien og kirken kan gi viktige bidrag i møte med de miljøutfordringene verden i dag står overfor. Mer informasjon på: www.mhs.no/okoteologi www.mhs.no

misjonstidende 4 - 2007

Med rett til å voldta I Myanmar (tidligere Burma) blir kvinner utsatt for seksuelle overgrep av høyerestående militære, mens de menige ser på. Slik demonstreres statens makt.

Tirsdag 27. februar var Charm Tong på besøk i Stavanger og holdt blant annet et foredrag om situasjonen i Myanmar på Misjonshøgskolen. Charm Tong er en av grunnleggerne av Women’s Action Network (SWAN) som jobber med blant annet dokumentasjon av vold mot kvinner.

Den 23. februar i Trondheim mottok Charm Tong (25) fra Myanmar Studentenes fredspris 2007. Den får hun blant annet for sitt arbeid med å dokumentere og hjelpe kvinner som er blitt utsatt for overgrep i hennes hjemland. 27. februar besøkte prisvinneren Misjonshøyskolen og uttalte der: – Soldatene bruker voldtekt som våpen for å terrorisere og skape frykt i befolkningen. I rapporten fra 2002, ”Licence to rape”, avdekket vi 173 tilfeller av voldtekt og andre former for seksuelle overgrep mot 625 jenter og kvinner bare i staten Shan i perioden 1996 til 2001. Og disse funnene er bare toppen av isfjellet.

Allerede som 16-åring begynte Charm Tong å jobbe med menneskerettighetsgrupper i Chiang Mai, en stor by i Nord-Thailand og hjem for mange innvandrere fra Myanmar. Hun intervjuet mennesker i sexindustrien, illegale migranter, hiv-positive og voldtektsofre. Året etter holdt Charm Tong foredrag om juntaens ugjerninger i hjemlandet for United Nations Commission on Human Rights i Geneve. Blant publikum var også juntamedlemmer. I dag er Charm Tong leder av School for Shan State Nationalities Youth (SSSNY). Hun er lærer og menneskerettighetsaktivist, samtidig som hun også fremdeles søker de utdanningsmuligheter som kan gi henne mer kunnskap og hjelpe hennes samfunn. – Det er godt å vite at noen legger merke til vår kamp for et fritt og demokratisk Myanmar, meddeler Charm Tong som viste tydelig glede over å ha mottatt Studentenes fredspris som deles ut på vegne av alle Norges studenter, og er en nasjonal pris. Prisen går til en student eller studentorganisasjon som har utmerket seg i freds- og menneskerettighetsarbeid. silje k. maudal

Rettelse Giverkatalogen 2007

Rekordrask kirkedugnad på Madagaskar Det begynte med møter i et privathus i byen Ambatofotsy, mellom hovedstaden og Antsirabe, nærmere bestemt på ”Jordbærbrua”, for de som er lokalkjent. Det ble flere og flere som kom til husmøtene, huset ble for trangt og tanken fødtes ”Vi må bygge kirke”. De var ikke mange, men de var ivrige og tanken ble til handling takket være hovedmenigheten og presten med det norskklingende navnet Olav Razafimanantsoa. Menigheten var innstilt på å skaffe materialer til vegger og gulv, dører og det som ellers hører til, men taket ble det tyngste løftet. Dermed fødtes søknaden til NMS som gav tilsagn om støtte til en verdi av rundt 6 000 norske kroner til takplater. Dette var i september i fjor. Allerede i begynnelsen av desember kom beskjeden: ”Du har vel holdt av l0. desember til innvielse av kirkebygget?” Menigheten holder tempoet oppe og de forbereder stor innvielsesfest for hele folket og byen. Dagen opprant med pent vær, masse folk, salgsboder og hele kirkebygget reist og ferdig på dugnad: – Tomten ble gitt gratis av en bemidlet mann i byen. – Hver familie hadde gitt murstein i forhold til evne og mulighet. – En snekker (forøvrig kvinne) hadde fått snekret alter, prekestol, lesepult, en del benker og dører i en kvalitet som var smakfullt, også det gratis. – Hele bygget hadde alle vært med å reise, på bare 14 dager. – Barna på søndagsskolen bar murstein, kvinnene sand fra elva og sementen ble blandet av fagfolk i menigheten. Visst var de ikke helt ferdig, syntes de selv, men det ville komme smått om senn. De la ikke skjul på at takplategaven hadde satt fart i kirkeplanene og gav dem den ekstra inspirasjon de trengte til å løfte i fellesskap. Takkebrevet uttrykker stor takk til givere i Norge som har støttet prosjektet ”Kirkebyggingsfond på Madagaskar”. tekst og foto: bjørn-eddy andersen, representant

Sammen med februarnummeret av Misjonstidende fulgte Giverkatalogen for 2007. På s 16 i katalogen var det en oversikt over misjonærene våre. Dessverre hadde to av misjonærene i Etiopia falt ut av listen. Hilde Masvie (prosjektnummer 820 866) kommer fra Trondheim og er utdannet sykepleier. Hilde har tidligere vært misjonær for NMS i Etiopia, og i slutten av desember 2006 reiste hun ut for en ny treårsperiode. Hilde skal undervise ved sykepleierskolen i Aira, men hun skal også følge opp helsearbeidet i Blånildalen. Hans Birger Neergård (prosjektnummer 820 876) har flere tidligere perioder som Etiopia-misjonær bak seg. Frem til han gikk av med pensjon sommeren 2006, arbeidet han i 16 år som sogneprest i Sparbu. Som pensjonist har han sagt seg villig til å tjenestegjøre i kortere perioder for NMS i Etiopia. Hans Birger Neergård utfører både praktiske oppgaver, og han forkynner og underviser i forskjellige menigheter i Mekane Yesus-kirken.

Håp om oljemilliarder Drømmen om at også Madagaskar skal bli en oljenasjon, er nærmere en realitet etter at en representant for den gassiske staten, bekrefter igansettingen av et større prøveboringsprosjekt sørvest i landet. – Hensikten er å sjekke hvor store oljeforekomster som finnes, og kvaliteten på oljen, sier Elise Razaka, sjefen for Naturforvaltingsdepartementet som har ansvaret landet olje- og gruvevirkesomhet. Oljen befinner seg i Tsimororo i nærheten av byen Morondava. Anslag tyder på at området inneholder åtte milliarder oljefat og planen er å selge den som råolje. Det er selskapet ”Madagascar Oil” som gjennomfører prosjektet.

misjonstidende 4 - 2007

ansvarlig for nettverksiden: globalkoordinator merete heintz

nettverk

for unge voksne illustrasjonsfoto: knut inge tokheim

Vi trenger å rystes litt Det er snart vår og lyse kvelder. Det nærmer seg påske og feiring av oppstandelsen. Fremtiden ser i grunnen god og lys ut. Kanskje det er da vi trenger å rystes litt, påsken må jo ha vært en rystende opplevelse for dem som var der. For noen måneder siden var jeg en tur i Midtøsten. Jeg besøkte noen prosjekt og møtte noen mennesker. Jeg opplevde utrolig mye på bare noe få dager og nesten før jeg fikk summet meg, var KLM-flyet på vei til Amsterdam med meg om bord.

er det på bunnen. Jesus korsfestes, han dør og disiplene gjemmer seg bak lås og slå. Frustrerte og redde. Så kommer damene og forteller om oppstandelsen. Ikke vet jeg, men om de tvilte på beskjeden er det helt forståelig.

Redde disipler

En tvilsom parallell

Det går bra for Jesus! Slik tenkte kanskje disiplene på palmesøndag. De kom inn i Jerusalem som kongen og hans menn. De er på rett side. De er venner med helten, og de soler seg i glansen. Så går det slag i slag og alt vendes på hodet, og fredag

misjonstidende 4 - 2007

Tilbake til Midtøsten. Turen min dit var ganske følelsesfylt. Jeg reiste ned alene og var litt engstelig for det, men ble møtt av verdens hyggeligste sjåfør. Dermed gikk det rett til topps i løpet av sekunder. Men så kom inntrykkene på løpende bånd.

Jeg våknet opp i november til 25 grader og sol. Jeg red på hest i ørkenen i solnedgangen. Jeg møtte mennesker som med entusiasme, pågangsmot og med få midler og mange hinder viste sin tro. Jeg møtte mennesker som brant for å gjøre livet til barn i søppellandsbyer verdig. Det var som å sveve, det var som å få et glimt av Gud i en utrolig annerledes verden. Og så kom møtet med veggen. Jeg innså hvor begrenset en kristen er, – han er nederst. Han får ikke jobb fordi papirene forteller at han er kristen. Mange kristne bor blant søppel, og myndighetene vil ikke vise på kartet at de faktisk er der, at bydelen finns. De får ikke bygge kirker, de får ikke fortelle det til andre, de er begrenset på en måte som er helt fjern for meg. Helt uforståelig. Plutselig så jeg politiet som var overalt, som merker når det kommer for mange gjester til de kristne og som aldri er langt unna. Og jeg fikk vel en følelse av at her er det vanskelig å vite hvem en kan stole på.

Om å gå ut i pluss

Høsten 2006 hadde vi vårt første team til Egypt fra NMS U. Unge nordmenn dro til ørkenen og jobbet sammen med kristen ungdom. De fikk oppleve koptisk gjestfrihet i stort monn. De fikk se en oase. Kan dere ta imot flere? utfordret NMS U biskop Thomas der i ørkenen. Klart vi kan, og når jeg sier det, så kan vi det, svarte han. Så team 2007 er en drøm vi jobber med. Det tok en stund før disiplene så sin oppgave etter påsken, den gangen for lenge siden. Men da pinsen endelig kom, tok de den med storm. Jeg håper vi i NMS U klarer å finne vår åpenbaring for arbeidet for unge kristne i denne delen av verden og at Gud hjelper oss å gjøre det, om ikke annet så med en frisk bris.

sprell

for levende unger

ansvarlig for sprellsidene: informasjons- og organisasjonssjef åsmund johansen

Påske! Noen mennesker liker å gå mer i detaljer enn andre, her kommer litt snadder for dere. Ordet påske kommer fra det hebraiske ordet Pesach som direkte oversatt betyr ”å gå forbi”, og som er den jødiske påsken. 1. påskedag er alltid på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Det er derfor påsken ikke er på samme tid hvert år. Faktisk kan 1. påskedag komme så tidlig som 22. mars. Det skjedde sist i 1818, og skjer neste gang i 2285. Den seneste påskedag som kan forekomme er 25. april. Det skjedde sist i 1943 og skjer igjen i 2038. I år er første påskedag 8. april, noe som er ganske normalt. Påsken er også forbundet med symboler, her er noen eksempler: Korset er ganske vanlig, det symboliserer at Jesus døde på korset. Hvis Jesus henger på korset er det for å minne oss om Jesu lidelser, er korset tomt, er det for å minne oss om oppstandelsen. Egget symboliserer livet som bryter frem, det er et bilde på Jesus som bryter seg ut av døden, men også på at vi mennesker skal bli født på ny.

Kyllingen er et bilde på oss mennesker som hjelpeløse, nyfødte skapninger, som trenger omsorg fra høna. Høna er et bilde på Jesu omsorg for oss mennesker. (Se Matt. 23.37) Hanen skal minne oss om Peter som fornektet Jesus, og hvor lite trofaste vi mennesker kan være. Påskeliljene er et symbol på det nye livet vi mennesker får sammen med Jesus. Lammet er et bilde på Jesus som ofrer seg selv. Også solen er et gammelt påskesymbol, fordi Jesus og solen gir liv og vekst. Palmegreiner er et gammelt symbol på seier, og spiller en viktig rolle på palmesøndag. Andakten denne gangen er derfor: Når du feirer påske og ser noen av disse symbolene på tv, i et ukeblad, i en reklame eller på et sjokoladepapir, så skal du tenke over hva de betyr. Kanskje pynter dere til påske med disse tingene også? Så kan frokosten med kokte egg, marsipankyllingen eller påskenøttene på tv bli en liten påminnelse om hva påsken egentlig handler om.

Vitser: Et eple spurte en appelsin: – Hvorfor er det så mørkt her? – Fordi pæra har gått. Vet du hva som er verre enn å finne en mark i et eple du akkurat har tatt en bit av? Svar: Å finne en halv mark – Per, kan du nevne en stor engelsk kanal? – Nei, lærer, vi får bare inn NRK hjemme.

Nettopp ansatt – Ja, du har fått jobben og kan begynne på mandag. Lønnen blir 6 000 de to første månedene og etter to måneder stiger den til 8 000. – Takk, da starter jeg om to måneder. Hva er langt og grønt og peker alltid mot nord? Svar: En magnetisk agurk!

God påske! – Samme hva jeg sier, Karsten, så retter du på meg. Det har du drevet med i 17 år nå. – Nei, det stemmer ikke Agnes, det er 18 år …

LEmur misjonstidende 4 - 2007

“

B-BLAD B-POSTABONNEMENT Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen. Vennligst send melding til Misjonstidende, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger.

I Misjonstidende møter jeg mennesker som gjør Guds gjerninger nære og konkrete. Dette gir meg håp og inspirasjon, midt i en verden med mye smerte og mange grunner til fortvilelse.

Han gikk den tunge veien

q Jeg bestiller Misjonstidende i ett år for kr 320,- inkl. krus*

illustrasjonsfoto fra egypt: knut inge tokheim

mt 10-04

kjetil aano, generalsekretær i nms

Kan sendes ufrankert i Norge. Adressaten vil betale portoen.

Han gikk densett tunge Dersom du ønsker Misjonstidende på kassett i stedet, kryssveien her q opp til Jerusalem. Navn: ______________________________________________________________ Han gikk med sine venner, Adresse: ____________________________________________________________ med dem som skulle svikte ham. Postnr.:____________________Sted:_____________________________________ Han gjorde det for dem. Tlf.: ___________________ Han gjorde det for dem.

Svarsending Avtalenr.: 413 000/511

Bladet gis som gave, send derfor regning til:

Navn: ______________________________________________________________

Han gikk den tunge veien opp til Jerusalem. 4099 STAVANGER Postnr.:____________________Sted:_____________________________________ Der ble han tornekronet Tlf.: ___________________ og skamslått under mengdens hån. Du kan også bestille på: www.nms.no E-post: infosenter@nms.no * Gjelder nye abonnenter. Han led, han led for dem. Han gjorde det for dem. Adresse: ____________________________________________________________

Som et rom uten

vindu – er en kirke uten misjon Han gikk den tyngste veien, der bar han selv sitt kors. Han bad: ”Min Gud, forlat dem.” Han gav sitt liv på korsets tre, han gjorde det for oss, for alle og for oss. britt g. Hallqvist 1975 overs: svein ellingsen 1976 hentet fra verbums ”påskeglede” 2003

Han gikk en tunge veien ditt vindu til en annerledes verden!

foto fra brasil: georg tumyr

misjonstidende