Misjonstidende nr 7/2013

Page 1

skaperverket

Tema

s

misjon tidende n r. 7-2 013

16 8 . ĂĽ rga n g

Skaperverket

Hva kan vi gjøre? 7 Det gjelder liv og helse 10 misjonstidende 7 - 2013

1


Kjære leser

Jeg har grudd meg litt til dette nummeret av Misjonstidende. Stort sett er jeg, i likhet med de fleste jeg kjenner, ordentlig og grei og gjør ikke så mye galt. Jeg har mange og fornuftige standpunkt om mange saker, og klarer til en viss grad å la mine gjerninger ligne på mine meninger.

Sigurd Egeland, kommunikasjonssjef

Men jeg liker ikke så godt å snakke om klimaendringene, og det er jeg ikke er alene om. Noen av oss velger å være skeptiske og si at disse endringene er naturlige og ikke noe vi mennesker er ansvarlige for. Dette er et deilig standpunkt å ta, for da blir det personlige ansvaret for problemet borte. Etter hvert som 97 % av verdens klimaforskere er enige om at endringene i all hovedsak er menneskepåvirket, blir det imidlertid noe vrient å tviholde på et slikt standpunkt. For mange av oss som ikke bestrider det som de fleste forskere sier om årsakssammenhengen, er det et tema vi ikke snakker om med glede. Grunnen er naturligvis at det kan få alvorlige følger for livet vårt hvis vi tar det på alvor. Som de fleste av mine venner er jeg veldig glad i å reise langt vekk. Som mange av mine venner har jeg gjort meg avhengig av bil og lagt meg til et forbruksmønster som de fleste på kloden bare kan drømme om. Dette nummeret av Misjonstidende utfordrer meg fordi det forteller meg at det kanskje ikke er nok å drive kildesortering hjemme på kjøkkenet. Kanskje vi blir nødt til å gå mer drastisk til verks og gjøre noen endringer som virkelig svir. Noen er uenige i at klimasaken har noe med kirken eller misjonsorganisasjonene å gjøre, og det kan nok argumenteres for at det i hvert fall ikke er vårt viktigste anliggende. Men når mennesker i de landene vi driver vårt arbeid merker klimaendringene på kroppen, kan vi miste vår troverdighet hvis vi ikke selv tar det på alvor. Norge er nok ikke det landet i verden som blir hardest rammet av endringer i klimaet. Men hvis forskerne har rett når de påviser årsakene til endringene, er nok vi blant dem som bærer mye av ansvaret. Dette nummeret av Misjonstidende er noe utvidet og byr på mye stoff som forhåpentligvis vil engasjere deg som leser, men kanskje klimautfordringene skal få være temaet for drøsen rundt søndagskaffen denne uka?

24

1

ØMERKE T ILJ

8 Trykksak 7

2

M

Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger • Telefon 51 51 61 00 • Kontonr. for gaver: 8220 02 85030 • E-post: misjonstidende@nms.no • www.nms.no Redaksjonen: Generalsekretær: Jeffrey Huseby • Redaktør: Sigurd Egeland(seg@nms.no) • Redaksjonssekretær: Marit Rødland (mro@nms.no) • Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus (san@nms.no) • Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (ims@nms.no) • Forsidefoto: iStockphoto Abonnement: Tlf. 51 51 61 00 • infosenter@nms.no • Årsabonnement kr 395,- • Studenter kr 195,• Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) • Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,Annonser: Salgs Forum AS • tlf 51 31 57 00. forside: NMS-info trykk: Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS.


Innhold

4

7

12

26 faste spalter

i dette nummer 4

7

Miljøvennleg misjon NMS synes det er viktig å engasjere seg i miljøet. Sjå på ”miljøtreet” framst i Misjonstidende. Hva skal vi mene om klimautfordringene - og hva kan vi gjøre? Klimaendringene er et hett tema i offentligheten. Men har vi som kirke eller misjonsorganisasjon noe med å blande oss inn i politikkens sfære?

10

Det gjeld liv og helse Det er berre eit spørsmål om tid når vi alle vil merke klimaendringane på kroppen.

12

Der grøne verdier gror Det grøne programmet Pro Vert har sett tydelege spor på Madagaskar, både i naturen og mellom menneske.

16

”Du byr oss forvalte dem...” NMS forvalter både kontorbygg, leiligheter og leirsteder som står foran store investeringer.

22

De fattige betaler prisen Den politiske krisen på Madagaskar rammer hardest de mest sårbare gruppene på øya.

24

Kor vart det av misjonskallet? Ein ny studierapport om misjonærrolla viser at vi ikkje snakkar så mykje om misjonskallet lenger.

26

I samme retning Møt den nye personalsjefen i NMS, Per Ivar Johansen.

2

Kjære leser

19

Utgangspunkt

20

Nistepakken

21

Bønnesiden

34

Misjonærkontakten

36

Rundturen

40

Nytt

42

NMS U-sidene

Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Budskap: Evangelisering og menighetsbygging • bistand: Diakoni og bistand • bygging: Lederutvikling og organisasjonsbygging. Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca. 2 000 for­eninger/grupper og arbeider i sju regioner. Gavebudsjett 2013: 90,7 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: 8220 02 85030, NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr 12 000 per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: 8220 02 85073

misjonstidende 7 - 2013

3


Miljøvennleg misjon Visste du at NMS brukar opp mot 20 millionar i året til prosjekt som har med miljø å gjera? Les og lær kva miljøvennlige saker me eigentleg driv med.

Tekst & illustrasjon: Helene Reite Uglem

Teikninga viser korleis NMS engasjerer seg i miljøet. Dei sju greinene illustrerer sju områder organisasjonen er miljøvennlege på. Kort fortalt har me fleire miljørelaterte prosjekt, engasjerer oss i Klimavalg 2013 og program for miljøspørsmål, er miljøfyrtårn, tilbyr klimakvoter, har mange gjenbruksbutikkar og sist, men ikkje minst, er miljøet viktig i dei etiske retningslinjene.

4

misjonstidende 7 - 2013


MILJØVENNLEG MISJON

misjonstidende 7 - 2013

5


“NMS vil aktivt arbeida for ei bærekraftig forvalting av Guds skaparverk” Etisk rettesnor:

Miljø står nemnt både i grunnreglane, strategiplanen og i dei etiske retningslinjene til NMS. “Me vil vektlegga engasjement for natur og miljø. Målet er ei bærekraftig utnytting av naturen for å motverka klimatrusselen” heiter det i strategiplanen. I dei etiske retningslinjene står det at NMS` mål med arbeidet er å forvalta skaparverket og bruka teknologi som tek hensyn til framtidige generasjonar. Til hausten kjem eit eige policydokument om miljø.

Biogass til Kina og Madagaskar:

I 2013 fikk NMS 2,2 millionar energimidlar frå NORAD til biogassprosjekta i Kina og på Madagaskar. Bønder får gjødseltankar som gjer det mogleg å samla opp metangass frå dyremøkk. Gassen vert brukt til koking, varme, lys og erstattar kol og ved. Dette gir mindre behov for brensel, og reduserer avskoging og CO2-utslepp. Om lag 1,6 millionar menneske dør grunna innandørs forureining kvart år, men biogass reddar liv. Lufta på kjøkkenet vert reinare, livet enklare og kvinner får frigitt tid.

Miljørelaterte prosjekt:

Regnskogen på Madagaskar minkar for kvart år. Bøndene må difor finna nye måtar å dyrka jorda på som ikkje øydelegg naturgrunnlaget for komande generasjonar. Klimatilpassa jordbruk er eit viktig element i landsbyutviklingsprosjekta i både Etiopia og på Madagaskar. Landsbygdutvikling i Mali er eit todelt prosjekt som handlar om å setja inn tiltak for å bruka sårbar natur på ein bærekraftig måte. I mars 2012 vart området for denne delen av prosjektet okkupert av Al-Quaida. Alle prosjektmedarbeidarane er difor overført til det kvinneretta delprosjektet. I “Use your talents” brukar den gassisk-lutherskekirke (FLM) medlemmane sine talent og engasjement for lokalsamfunnet. Medlemmane i dei 6000 kyrkjelydane engasjerer seg i utviklingsarbeid som å planta skog, prøva nye dyrkings- og gjødslingsmetodar og bygga skular som lærer borna berekraftig jordbruk. Det grøne undervisningsprogrammet Pro Vert bygger kompetanse i skular, tilpassar undervisning for døve og ikkje minst underviser i berekraftig jordbruk. Miljø er ein av tre aksar som programmet bygger på.

6

misjonstidende 7 - 2013

Miljøfyrtårn:

Hovudadministrasjonen, generalforsamlingane og fleire regionkontor har fått tildelt Miljøfyrtårnsertifikat. Det betyr at ei rekke krav til miljøvennelg drift, og eit godt arbeidsmiljø, er tifredsstilt. Bedrifta har oppfylt bransjekrav for både produksjon, drift og arbeidsmiljø. Me har også forplikta oss til å vidareføra og betra miljøarbeidet.

Miljø og teologi:

NMS er med i “Program for kompetanseheving innan miljøspørsmål” saman med Digni, Areopagos, Normisjon og lokale samarbeidspartnarar. Me har årlege møter i Thailand, der seminar om kristen teologi og miljø står på menyen. Målet er å auka kompetansen kring miljøspørsmål. Etter tre år kjem ei handbok som underviser og stimulerer organisasjonen til å jobba vidare med miljø.

Klimavalg 2013:

NMS er ein av fleire organisasjonar som engasjerer seg i kampanjen Klimavalg 2013. Me set følgande krav til politikarane for valet i år: • Kutt i norske utslepp i henhold til FNs anbefalingar • At begrepet klimarettferd får eit konkret innhald • Auka satsing på ny næringsutvikling gjennom grøne arbeidsplassar • Redusert tempo i oljeutvinninga • Tilrettelegging for at norske innbyggarar kan gjera klimavenlege val • Ein klimapolitikk som tek solidaritet mellom generasjonane på alvor

43 gjenbruksbutikkar:

I ei tid der kler er billeg, er det lett å kjøpe meir enn ein treng. Gjenbruk er med på å redusera søppelberget og behovet for å produsera nytt. Den første gjenbruksbutikken opna i 1998. Arbeidet er basert på dugnad med over 1500 frivillege. Innsatsen gir eit betydeleg tilskot til NMS` økonomi. Målet er å ha 50 gjenbruksbutikkar over heile landet innan neste års Sommerfest & Generalforsamling 2014.

Klimanøytraliser reisa di:

Ved å kjøpa klimakvoter frå oss, er du med å nøytralisera CO2-utsleppa dine. Midlane går til biogassprosjekta i Kina og på Madagaskar. Våre klimakvotar er kun verifiserte av oss, men biogasstankar i Kina er godkjende.


KLIMAUTFORDRINGENE

Hva skal vi mene om

klimautfordringene

– og hva kan vi gjøre? Klimaendringene er igjen et hett tema i offentligheten. Stadig flere mener noe om det. Kirken og kirkens folk også. Men blir ikke det å blande seg inn i politikken? Som enkeltmennesker kan vi engasjere oss, men har vi som kirke eller misjonsorganisasjon noe med å blande oss inn i politikkens sfære?

g

misjonstidende 7 - 2013

7


KLIMAUTFORDRINGENE

Tekst: Per Ivar Våje, Foto: NMS-info

Hva skjer? Ekstremvær er ikke lenger et sjel-

dent fenomen som finner sted under andre himmelstrøk. Vi møter det nesten daglig i nyheter og media. Og vi merker det på kroppen: 50-års flommer to år på rad, varmerekorder over store deler av landet, avlingssvikt og styrtregn som minner om tropiske forhold. Hvorfor skjer dette? Er det bare naturlige svingninger? Er det bare det at vi blir fôret med nyheter som tidligere gikk oss hus forbi? La oss nå først summere opp hva dette dreier seg om: • • • • • 8

97 % av verdens klimaforskere er enige om at klimaendringer er på vei og at de i all hovedsak er menneskepåvirket. Årsakene til menneskeskapte klimaendringer skyldes i all hovedsak (ca 90 %) forbrenning av fossil energi (kull, olje og gass), og utslipp av CO2 og andre klimagasser. Det er en klar sammenheng mellom utslipp av klimagasser og økonomisk velstand. Kort fortalt er det de rike landene og de rikeste i hvert land som slipper ut mest. Virkningene av klimaendringene er flom, tørke, hetebølger, havnivåstigning, avlings- svikt, matmangel, vannmangel, sykdom, forringelse av biologisk mangfold og utryddelse av mange arter planter og dyr. De som rammes hardest av klimaendringene er de som er mest avhengig av å høste av naturen for sitt daglige brød, og de som ikke kan beskytte seg mot konsekvensene av klimaendringene (=de fattigste og svakeste). Dette kan gjelde hele nasjoner, men også grupper av mennesker innen et land.

misjonstidende 7 - 2013

Ekstremvær er ikke lenger et sjeldent fenomen.

Hva kan jeg gjøre? Jeg kan velge å trekke på skuldrene og si at det ikke angår meg. Jeg kan lukke øyne og ører for all informasjonen og tenke at det er så stort og komplisert at det er lite eller ingenting jeg kan gjøre fra eller til. Jeg kan klamre meg til de tre prosent av verdens klimaforskere som betviler at klimaendringene er menneskeskapt, og tenke at naturen nok vil ordne opp... Eller jeg kan tenke at om det så er klimaendringer som vil ødelegge hele jorda, så er det bare en del av profetiene om jordens undergang. Og hvis det er Guds plan, så kan jeg i hvert fall ikke gjøre noe! Hvorfor engasjere seg i «klimakampen»? Sier Guds ord noe om dette? • • • •

Gud har skapt jorden og alt som er i den. Alt er Hans eiendom; Ikke en spurv til jorden uten at Gud vet om det. Vi er satt til å forvalte denne eiendommen, våre medskapninger, alle jordens ressurser, og elske vår neste som oss selv. Åp. 11.18 sier at Gud vil …ødelegge dem som ødelegger jorden. Vi skal kjempe mot urettferdighet, ta de svakes parti, kjempe mot maktmisbruk og ødeleggelser. Gud identifiserer seg med de svake, og ble selv født som et hjelpeløst barn. Guds ord er klart på at begjær etter penger og makt ikke er forenlig med en sann Gudsdyrkelse; …Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon. Matt. 6.24.


KLIMAUTFORDRINGENE

Sammenhengen mellom økonomisk velstand, fossile energikilder og klimaendringer er en spesiell utfordring for oss i Norge av flere årsaker: • • • •

Vi bor i verdens rikeste land (pr. innbygger). Vi har verdens største investeringsfond; mer enn 4500 milliarder kroner - på grunn av våre enorme inntekter fra fossil energi. Vi pumper opp og selger store mengder fossile energibærere som tilsvarer nesten to prosent av verdens samlede CO2-utslipp. Vår velstand og hele vårt samfunn er avhengig av petroleumsindustrien.

Utfordringen for våre politikere, og oss som velgere og borgere i dette landet er altså: Kan vi beholde vår velstand og vårt gode liv i Norge, uten å bli skyld i klimaendringer og naturødeleggelser og lidelser for millioner av mennesker? Kan vi med troverdighet kjempe for internasjonale avtaler om reduserte klimautslipp, uten samtidig å bremse produksjonen av fossil energi? Hva kan vi som enkeltmennesker gjøre, som sitter med begge beina godt klistret i denne virkeligheten?

vi tar utfordringene og Guds ord på alvor, og kommer ikke utenom et samfunnsengasjement som også må dreie seg om politikk.

om politikk. Det gjelder å kjempe for å bevare jorden og skaperverket. Det gjelder å kjempe mot urettferdighet og lidelser, men også mot vår egen likegyldighet og ansvarsfraskrivelse. Hver og en av oss kan ta valg i hverdagen som bidrar til det store bildet. Vi kan gjøre noe med vårt eget energiforbruk og vårt forbruksmønster. Men vi kan også engasjere oss politisk - som enkeltmennesker, og som kirke / organisasjon. Nå har 29 kristne organisasjoner og kirkesamfunn meldt seg inn i Klimavalg 2013 for å ta dette på alvor. Du kan se på klimavalg2013.no, eller gronnkirke.no og lese mer hva det dreier seg om, og hvordan du kan bli med!

De fleste av oss vil oppleve avmakt i møte med disse spørsmålene. Men tar vi utfordringene og Guds ord på alvor, så kommer vi ikke utenom et samfunnsengasjement som også må dreie seg

De fleste av oss vil oppleve avmakt i møte med disse spørsmålene.

misjonstidende 7 - 2013

9


Det gjeld liv & helse Erosjon, tørke, vannmangel, ekstremvær og smeltande polisar. Forskarar seier at menneskeskapte klimaendringar er skuld i dette. Ikkje alle kjenner det på kroppen, men det er berre eit spørsmål om tid når alle vil merke det. Tekst: Helene Reite Uglem Illustrasjon: iStockphoto

– Det har aldri før vore så viktig å redusere klimautsleppa. Vi krev ein politikk som tek solidaritet mellom generasjonar på alvor. Ein politikk som grip inn og lukker det veldige gapet mellom nødvendige tiltak og det som faktisk vert gjort, seier reklamebrosjyren til Klimavalg 2013. I Klimavalg 2013 står mange organisasjonar saman om å kreve at politikarane tek tak i ei av våre største utfordringar. FN sitt klimapanel har mange forslag på tiltak, men diverre er det dårleg valflesk hos dei som kjempar om å bestemme. Er dette ein kamp for misjonen? 10 misjonstidende 7 - 2013

Misjon = klima. – Kristent forvaltarskap

handlar ikkje om å bruke opp alle ressursane medan vi ventar på at Jesus kjem att, seier generalsekretær Jørn Lemvik i Digni til avisa Dagen. Han meiner at miljøkampen bør få meir plass i misjonsarbeidet. – Klima er eit spørsmål om å vere eller ikkje vere. Det angår liv og helse til millionar! Nettopp difor står miljø midt i misjonen sitt oppdrag, grunngjev han, og seier vidare: – Nøktern forvalting er nestekjærleik i praksis. Det er eit misjonsoppdrag, men også eit politisk ansvar. Han har merka seg at klimapolitikken ikkje akkurat ruvar i valkampen.


KLIMAVALG 2013

– Stortingsval og klimakamp handlar om verdival.

– Stortingsval og klimakamp handlar om verdival. Kva verdiar ønsker me at samfunnet vårt skal bygge på? Her spelar misjonsorganisasjonane ei viktig rolle, meiner han. NMS har valt å ta tak i denne fana, og halda den høgt.

Fellesskapet ein nøkkel. – Den økologiske

krisa er symptomet på eit samfunn som har gått seg vill. Skal vi løyse klimautfordringane treng vi ein samfunnsmodell som ikkje baserer seg på fortsatt vekst og forbruk. Dette meiner NMS, Normisjon og NLM, som saman har slutta seg til kampanjen. – Klimautfordringane utgjer den største trusselen mot kloden, og dermed for fred, tryggleik og bærekraftig utvikling for milliardar av menneske, ytrar generalsekretærane. – Landbruksmisjonærar har sidan syttitalet rapportert om miljøendringar, avskoging og jorderosjon. På Madagaskar tyder det at rød matjord renn ut i havet grunna erosjonen. – Me er forvaltarar og må handle ut frå kjærleik til det skapte. NMS skal arbeide aktivt for ei bærekraftig forvalting av skaparverket, seier generalsekretær Jeffrey Huseby. Miljøfokuset kjem fram i både grunnreglane, strategiplanen og dei etiske retningslinjene i NMS.

Kvifor engasjere seg? Vigleik Winje skriv i

Dagen at kristne må kunne svare på spørsmålet: Kvifor engasjere seg? Svaret er: Nestekjærleik. Klimaendringane truar liv og levebrød i form av forørkning, ekstremvêr og stigande havnivå. Min og din levemåte krev liv. Det er ingen bagatell. NMS engasjerer seg i miljøkampen på fleire måtar, slik det kjem fram i dette nummeret. Eit av desse tiltaka er Klimavalg 2013. Saman med over 80 andre organisasjonar vil NMS kjempe for at klimasaka kjem høgare opp på dagsorden under valet. Ein stiller seks krav til politikarane, og krava kjem ikkje utan fagleg grunnlag. Klimapanelet til FN og forskarar har føreslått tiltak som minkar den globale oppvarminga til to grader over førindustrielt nivå. Kampen er ikkje å få politikarane til å bli einige i dette. Den reelle kampen er å få dei til å prioritere tiltaka.

82 organisasjonar allierer seg fram mot stortingsvalet. Målet er å sette klimakrisa på dagsorden, og dei stiller seks krav til dagens politikarar. Desse krava er baserte på rapportar frå FNs klimapanel og det forskarane legg fram som naudsynte tiltak for å redusere global oppvarming ned til to grader over førindustrielt nivå, også kalla togradersmålet. Kampanjen skjer gjennom informasjonsverksemd, aksjonar og ei rekke arrangement. Klimavalg 2013 sine krav: 1. Kutt i norske utslepp ut frå FN sine anbefalingar 2. Gi ordet ”klimarettferd” eit konkret innhald 3. Auk satsinga på ny næringsutvikling gjennom grøne arbeidsplassar 4. Reduser tempoet i oljeutvinninga 5. Tilrettelegg for at norske innbyggarar kan ta klimavenlege val 6. Ta solidaritet mellom generasjonane på alvor 1. For at den globale oppvarminga skal begrensast, må rike land redusere utsleppa med 25-40 prosent, ifølge FN sitt klimapanel. I 1990 var norske utslepp på 50 millionar tonn. Følger vi FN sine anbefalingar for rike land, må norske utslepp reduserast til mellom 30 og 37,5 millionar tonn innan 2020. 2. Det er eit krav at ”klimarettferd” får eit konkret innhald. Vi må gå føre med utsleppskutt i vårt eie land, og bidra til fornybar energi i andre land. 3. Sidan fornybar energi gradvis erstattar fossil energi, må Norge legge til rette for grøne arbeidsplassar. Målretta avgiftspolitikk som grøne skattar, skapargrunnlag for verdiskaping og næringsutvikling. 4. Store delar av kol- og oljeressursane må bli liggande urørte om ein vil nå to-gradersmålet. Særleg må ein redusere utvinning som krev etablering av ny infrastruktur som forutset oljeproduksjon fram mot 2050 for å oppnå lønnsemd. 5. Norske politikarar på gjere det enklare for oss å vere miljøvenlege. Styresmaktene må investere langt meir i kollektivtrafikk og jernbanar. 6. Det er eit krav at politikarane tek solidaritet mellom generasjonane på alvor, og straks grip tak i vår tids største utfordring. Me må lukke det veldige gapet mellom dei klimatiltaka som er naudsynte og dei som faktisk vert satt i verk. (Kjelde: klimavalg2013.no)

misjonstidende 7 - 2013 11


Anne Karin Kristensen, leiar for programmet Bygging i NMS

Der grøne verdiar gror

Det grøne programmet Pro Vert har sett tydelege spor på Madagaskar. Ikkje berre i naturen, men også mellom menneske. Tekst: Helene Reite Uglem Foto: Terje Evensen

Miljøvennlig. Det har blitt eit utvida begrep etter at Pro Vert kom til Madagaskar. Programmet rommar nemlig meir enn resirkulering, søppelplukk og kjeldesortering. Det handlar ikkje berre om rein luft. Pro Vert handlar også om dei som skal pusta i den.

Franske anar. Pro Vert. Grønt program på

fransk. Det er ikkje berre språket på Madagaskar som har franske anar. Det same gjeld undervisningssektoren. – Madagaskar har arva ein fransk repeterande pedagogikk. Læraren seier noko og elevane gjentek. Læraren skriv på tavla og elevane noterer. Det handlar om å reprodusera kunnskap. Pro Vert kjem med ein ny pedagogikk der ein må tenkja sjølv, bruka kreativitet og eksperimentera. Undervisninga er relatert til dagleglivet, seier Anne Karin Kristensen, leiar for programmet Bygging i Det Norske Misjonsselskap (NMS). Og når 80 prosent av befolkninga på Madagaskar er bønder, seier det seg sjølv at dei grøne fingrane treng jord å grava i. Pro Vert har mellom anna praktisk opplæring innan jordbruk.

Avskoging. – NMS har vore engasjert i gassiske skular lenge. Det er den lutherske kyrkja på Madagaskar (FLM) som driv skulane. Pro Vert er ikkje primært eit program for å starta nye skular, men styrkja dei som fins frå før, seier Kristensen.

12 misjonstidende 7 - 2013

Over 300 skular er med i programmet. Målgruppa er særleg lærarane, men også elevane. No skal dei læra neste generasjon å ta vare på naturen. For det trengs. – Madagaskars mangfaldige natur lid av avskoging og erosjon. Regnskog vert hogd ned. Jordsmonnet forsvinn, medan jord og stein står att. Når syklonar kjem, tek elvane med seg resten som renn ut i havet. Det er ikkje nok vegetasjon til å ta i mot vatnet når regnet kjem, forklarar programleiaren. Gjennom Pro Vert lærer elevar å få det beste ut av den jorda dei har. – Mange brenn ned jorda for å bruka asken til gjødsel. Det hjelper der og då, men ikkje i det lange løp. På skulane lærer dei dyrkingsmetodar, gjødsling, om forskjellige sortar plantar, kva som passar jordsmonnet og ikkje. Dei lærer også om det estetiske, og pyntar inne og ute, legg ho til. Det fins nemlig vegar utanom brenning av jord. Det gjeld å spreia kunnskapen om det. Nokre skular fungerer som pilotskular, der dyrkingsmetodane vert testa. Når dei knekker koden, gir dei bodskapen om nye dyrkingsmetodar vidare til andre skular. Eit samarbeidsprosjekt for framtida.

Tre pilarar. Programmet består ikkje berre av klima, men to pilarar til. Nemlig ein ny pedagogikk og eit sosialt aspekt. – Gjennom Pro Vert har fleire skular gått frå puggeskule til praktisk nytteskule. I tillegg har vanlege skular byrja å inkludere blinde og døve elevar, forklarer Kristensen.


MADAGASKAR

På Pro Vert-skulane lærer elevar og lærarar nye dyrkingsmetodar, gjødsling, om forskjellige sortar plantar, kva som passar jordsmonnet og ikkje. Alt dette lærast på ein praktisk måte.

Målet er eit miljøvenleg Madagaskar. Korleis få til det?

Hørsels- og synshemma born vert vanlegvis tekne ut av sitt naturlege miljø og plasserte på internat. – Det er ikkje optimalt. Difor satsar ein på at spesialskulane også skal fungera som ressurssenter. Målet er at både elevar, lærarar og foreldre lærer døvespråk. I tillegg skal ein spesiallærar vera til stades i klassane, fortel Kristensen. Den sosiale pilaren i programmet går på at elev, foreldre og lærar kommuniserer meir. – Dette er demokratiopplæring med fokus på godt styresett. Det å involvera, delta og engasjera har vore lite framme på gassiske skular. No er det mindre autoritetsstyring og meir deltaking, fortel ho. Skulane arrangerer også kurs om gender (kjønn), familieplanlegging, ernæring, kamp mot korrupsjon og hiv/aids for familiar.

Synergieffekt. Målet er eit miljøvenleg Madagaskar. Korleis få til det? Inspirera lærarar gjennom seminar, vidareutdanning, kurs, og studieturar. Når dei er engasjerte, då kan store ting skje. – Pro Vert-skulane er samla i eit nettverk som står saman og gjer kvarandre sterkare. Det er utruleg kva ein kan få til når ein står saman, fortel Kristensen. Men dei har også møtt motstand.

– Då Pro Vert starta var programmet heilt i tråd med “Education for all”, eit statleg undervisningsprogram som skulle betra skulesystemet. Grunna politisk ustabilitet har denne planen ikkje blitt følgt opp. Gjennom Pro Vert samarbeider NMS med UNICEF, døvekyrkja, Christoffel Blindenmission og undervisningsdepartementet om eit felles mål, nemlig å styrkja skulane. – Sjølv om folk flest ikkje er glade i endringar, har det stort sett gått smertefritt for seg. Det var spesielt nytt dette med inkludering av blinde og døve. Det gjekk likevel ikkje lang tid før ein klarte å snu det rundt og inspirera lærarar til å tenkja nytt. No er det stor entusiasme rundt dette, fortel Kristensen.

åtte millionar. Programmet er no det største prosjektet i NMS. Dei siste åra har budsjettet gått frå ti til åtte millionar i NORAD-stønad. – Planen er å arbeida i eksisterande strukturar for ikkje å skapa avhengigheit. Det er lite driftsmidlar, og pengane går stort sett til seminar, reiser, matriell, program og administrasjon. Likevel er nokre skular framleis avhengige av ekstern stønad, særleg spesialskulane, forklarar ho. Pro Vert er godt kjent over heile øya. – Me har sett store endringar sidan me starta. Meir variasjon i undervisninga, inkludering, samsvar mellom teori og praksis, relevant undervisning og miljømessige hensyn vert tekne. Kort fortalt har FLM-skulane på Madagaskar fått ein meir levande skule, avsluttar Kristensen.

misjonstidende 7 - 2013 13


14 misjonstidende 7 - 2013


MADAGASKAR

Pro Vert:

• 100 prosent NORAD-finansiert • Byrja i 2005 • 260 barne- og ungdomsskular, 30 vidaregåande

skular, ein lærarskule, to jorbruksskular, 11 blinde- og døveskular og ein yrkesskule for kvinner er med i programmet • Ei gruppe med representantar frå ulike departement i kyrkjene er samla i ei styringsgruppe leia av general sekretæren i FLM • Misjonærane Rasmus Bach Ottesen, Terje Evensen og Terje Johnsen er knytta til programmet

misjonstidende 7 - 2013 15


�Du byr oss forvalte dem...�

16 misjonstidende 7 - 2013


FORVALTER

NMS forvalter både kontorbygg, leiligheter og leirsteder som står foran store investeringer. Samtidig går leirengasjementet nedover og bosettingsmønsteret endrer seg.

Tekst: Helene Reite Uglem Illustrasjonsfoto: iStocphoto

Eie eller leie. Det er et av spørsmålene som stilles. Må alle regionene ha et eget leirsted, eller kan vi bruke noen av dem på tvers av regionene? Er det nok frivillig innsats i oss til å vedlikeholde dem, eller blir prisen for høy? Trenger vi å eie kontorbyggene vi benytter? Mange legger vekt på at leirstedene har betydd mye for NMS og for enkeltpersoner opp gjennom årene, og vil være viktige for NMS-identiteten i årene framover. Andre mener at tidene har forandret seg og at vi må tilpasse oss disse endringene, både med tanke på økonomi og strategi. Forvaltningsstyret har kartlagt eiendommene med tanke på standard og faktisk bruk, og har levert en rapport som er med på å danne grunnlaget for landsstyrets behandling av eiendomssaken.

En rik arv. Mer enn de andre byggene vitner

leirstedene til NMS om en frivillig dugnadsinnsats gjennom mange år. De har vært et hjem, et møtested, en tjeneste og for mange et kall. Alt som har blitt lagt ned av arbeid har hatt som mål å bringe Guds rike til lokalmiljøet og verden. De er en rik arv som hver generasjon har forvaltet på best mulig måte. Målet skal alltid være misjon, men strategiene vil endres i takt med tiden. Regionene og NMS U har deltatt i høringer om eiendomssaken. NMS U sier at leir er et viktig satsningsområde, men at de ikke vil binde seg til NMS` leirsteder. De vil heller prioritere arbeid med jevnlige møtepunkter i bynære områder. Likevel ser de flere fordeler med at NMS eier leirstedene de bruker. Man er kjent på stedet, har fortrinnsrett på leie og kan lagre utstyr der. Regionene er enige i at leir er viktig. Nettopp derfor ønsker de å beholde leirstedene i sin region. For mange er de et redskap for frivillighet, misjon og fellesskap.

Forvaltningsstyret uttaler seg. Forvaltningsstyret har gått gjennom eiendommene for å se på bygningene, behovet for vedlikehold, og mulige oppgradering samt hva det vil koste. Firmaet Multiconsult har vært på befaringer og anslått hva det vil koste å sette bygningen i vedlikeholdt stand etter byggeforskriftene. “NMS bygningsmasse bærer preg av vedlikehold-

Målet skal alltid være misjon, men strategiene vil endres i takt med tiden.

setterslep, elde og stor slitasje. Årsaken er for lange vedlikeholdsintervaller, i kombinasjon med hard bruk og enkel standard”, skriver Multiconsult i sin vurdering. Multiconsult skriver også at “NMS står derfor overfor viktige strategiske eiendomsvalg i årene som kommer. Dersom NMS har et langsiktig eierperspektiv, er det klart behov for rehabilitering og oppgradering i løpet av de neste ti år.” Det stilles stadig strengere krav til faglighet og byggeforskrifter, med de utgiftene som da følger med. Likevel er vi avhengige av dugnadsinnsats. Tilgangen på frivillige varierer fra sted til sted. Dugnadens tid er ikke forbi, men dugnadsånden har endret seg. Morgendagens innsats vil sannsynligvis være tidsavgrenset, samtidig som kravene til kvalitet og fagkunnskap vokser. NMS står foran store og helt nødvendige vedlikeholdsarbeider på eiendomsmassen. Bare deler av dette arbeidet kan utføres på dugnad. Både økonomi og strategi er med i betraktningen når Landsstyret skal vurdere om driften av leirstedene og de andre eiendommene kan forsvare slike investeringer.

Strategiske spørsmål. Leirstedene ble opp-

arbeidet i en tid da leir var mer vanlig. Nå er de gamle, slitte og krever stadige investeringer for å holde en visst standard. Samtidig daler leirdeltagelsen og antall leirledere. NMS U`s uttalelser tyder på behov for nye arbeidsformer og større mobilitet, nettopp fordi tidene endrer seg. Det er viktig å understreke at det ikke er snakk om å slutte med leir. Spørsmålet er heller om leirstedene NMS eier i dag er tilpasset dagens og morgendagens behov. Salg av enkelte eiendommer kan være med å finansiere nødvendig og ønskelig utvikling andre steder, så det første spørsmål burde være hvilke eiendommer er strategisk viktig for NMS i de årene som kommer. Skal NMS fortsetter å eie hus og

misjonstidende 7 - 2013 17


leiligheter eller kan avhending av disse være med å oppgradere andre bygninger? Når NMS i 2013 skal tenke strategisk om leir, må man forholde seg til realitetene. Og realitetene er dalende leirdeltagelse og sårbar økonomi. Noen av leirstedene har et resultatmessig underskudd som i hvert fall indirekte betyr at NMS subsidierer hver leirdeltaker med ganske store beløp. Det som er sikkert er at om NMS skal fortsette å drive leirsteder med underskudd, må det være på bakgrunn av strategisk valg. Det meste av arbeidet som NMS driver har naturlig nok ikke krav til lønnsomhet knyttet til seg, men alt arbeidet bør evalueres med jevne mellomrom for å se om de er med på å oppfylle NMS sin visjon på den beste og mest kostnadseffektive måten. Derfor kan vi også stille noen spørsmål knyttet til eierskap av leirsteder: • Er det slik at NMS må eie leirstedet for at en leir skal være en NMS-leir? • Hvordan måler vi at det har en positiv effekt for NMS at det også er andre grupper (f. eks. Den Norske Kirke) som bruker leirstedene? • Kan vi sette et tall for hvor store kostnader det kan være knyttet til en eiendom før vi må si at de eventuelle positive sidene ved driften ikke er nok til å forsvare et eierskap. • Vil støtten til NMS minke eller forsvinne i et område hvis den lokale tilstedeværelse avvikles?

Identitet. Det er en utfordring å knytte stadig

nye mennesker til NMS og gi dem en NMS-identitet. Ettersom samfunnet endrer seg og vanene våre endrer seg må vi stille spørsmål ved om hvor og hvordan vi gjør dette på best mulig måte. Kan det være at vi trenger et sted i nærheten av en stor by i stedet for noen av de naturskjønne eiendommene vi har i dag? Eller er det slik at folk faktisk vil ut av byen for å komme nærmere stillheten? Vil de som vokser opp i dag eller i årene som kommer ha samme behov som de av oss som er noe eldre? Og vi må naturligvis også spørre oss selv om det er eierskapet til et sted som skaper identiteten. Noen mener at å selge leirsteder vil føre til mindre gaver og mindre NMS-aktivitet. Dette er alvorlige og viktige argumenter, og vi må prøve å finne ut om det stemmer. Naturlig nok vil NMS miste eventuelle gaver til et leirsted som avhendes, men mer alvorlig er det dersom dette vil påvirke gaver og støtte til resten av arbeidet i NMS.

Den økonomiske situasjonen. Leir ikke lenger er en selvfølgelig del av ferien lenger, og antall leirer i NMS eller NMS U-regi er synkende.

18 misjonstidende 7 - 2013

Kan vi beholde engasjementet overfor NMS selv om noen av våre eiendommer selges?

Mange av leirstedene brukes av andre grupper og organisasjoner, både til leirer og til andre typer arrangement som for eksempel konfirmanteller menighets- weekend, kurs og konferanse og leirskole. Dersom NMS skal ha et leirsted med mange sekulære arrangement, bør disse økonomisk bidra positivt til driften. Den økonomiske situasjonen er alvorlig. Hvis man legger sammen årsresultat for de 10 siste årene, er det bare 5 av 16 leirsteder som går med overskudd. Samlet underskudd varierer mellom leirstedene fra 366.000 kroner til 11 millioner kroner, mens samlet overskudd over 10 år varierer fra 247.000 kroner til over 4 millioner. Disse underskuddene må enten dekkes inn av den øvrige driften av eiendommene eller ved hjelp av gaver eller overføringer fra den øvrige driften av NMS. Men det faktum som i høy grad aktualiserer denne debatten er overslaget som viser at dersom NMS skulle beholde samme eiendomsmassen som i dag vil det i løpet av en periode på 10 år koste ca. 125 millioner kroner å få eiendommene opp på en god standard.

Veien videre. Den videre diskusjonen dreier seg om forvaltning og strategi. Driver vi vårt arbeid i Norge på den mest kostnadseffektive måten? Kan vi beholde engasjementet overfor NMS selv om noen av våre eiendommer selges, og kan det til og med økes hvis vi etablerer oss andre steder? De fleste vil i hvert fall være enige i at det ikke er tjenlig å ha eiendommer som hverken er strategisk viktige eller gir økonomisk avkastning. Eiendomssaken er en viktig sak som berører mange og som er svært viktig for økonomien til NMS. Landsstyret vil fortsette behandlingen av saken utover høsten 2013, og har som et ledd i behandlingen blant annet invitert regionledere og regionstyreleder til et samtalemøte i slutten av august.


UTGANGSPUNKT

Misjon & miljø

Inger Kari Søyland, Programsjef og ass. generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap (NMS)

Jorden og det som fyller den, hører Herren til, verden og de som bor der, er hans. (Salme 24,1) Vi er forvaltere av Guds eiendom. Oppdraget kommer direkte fra Gud selv, vi skal ta vare på jorden og alt som lever der. Klimaforandringer utgjør trolig den største trusselen mot jorden i vår tid, - og dermed også mot fred, sikkerhet og en bærekraftig utvikling for milliarder av mennesker. Dette forplikter oss. Jorden deler vi med alle våre medmennesker, og dermed vil alles handlinger ha innvirkning på alle. Vi blir for tiden overlessa av informasjon om alvoret i situasjonen, men hva gjør vi med den kunnskapen vi faktisk har? Vi utfordres på forbruk og velstand, på de store forskjellene i verden og på vår evne til å forvalte Guds Skaperverk. Har vi endringsvilje og handlekraft - eller er vi kanskje aller best på festtaler? NMS har “Klimatrusler og miljøvern” som ett av fem tverrfaglige tema som skal hjelpe oss å fokusere på dette i alt arbeid, omkring i hele verden. I tillegg støtter vi flere prosjekter som jobber spesifikt for å redusere miljøødeleggelser og for å skape gode handlingsalternativer der det er mulig. NMS har også ansvar for et fagutviklingsprosjekt innenfor miljø som involverer partnere i flere land. I gjeldende strategiplan står det at NMS i perioden ønsker å vektlegge et engasjement for natur og miljø. Målet er en bærekraftig utnyttelse av naturen for å motvirke klimatrusselen. Vi ønsker å fremme bevissthet, kunnskap, forståelse og engasjement for et bedre miljø! Som følge av klimakrisen ser vi at marginaliserte og sårbare mennesker fratas grunnleggende rettigheter og at naturens ressurser utnyttes utover dens bæreevne. Dette handler om liv og helse til millioner av mennesker! NMS har engasjert seg i kampanjen Klimavalg 2013 for å bidra til fokus på klimautfordringene frem mot stortingsvalget i høst. Norge er nødt til å ta sin del av ansvaret. Skal vi løse klimautfordringene kan vi ikke holde fast på en samfunnsmodell for deler av verden som baserer seg ensidig på vekst og forbruk. For å få til en mer rettferdig fordeling av ressursene, må noen av oss gi avkall på goder. Fra Norad har vi hørt følgende uttalelse: “Kirkesamfunn er blant de som virkelig kan bidra til endring av samfunn”. Dette gir en anerkjennelse av våre samarbeidspartners mulighet til innflytelse på utvikling av sine nærmiljø. Kirkene kan altså spille en avgjørende rolle for utvikling av lokalsamfunnene ved blant annet å rette fokus mot de miljøutfordringer som finnes, både lokalt og globalt. Denne utfordringen gjelder vår egen kirke i Norge, så vel som kirker i andre land!

Illustrasjonsfoto: iStocphoto

misjonstidende 7 - 2013 19


NISTEPAKKEN

Ragnhild Mestad, programkonsulent

Alt vi eier “Din er jorden og det som fyller den. At vi eier tilhører deg.” – Da Gud skapte jorden, skapte han den god, sier generalsekretær Samoela Georges fra Den gassisk-lutherske kirken under åpningsandakten på det kirkelige fagutviklingsseminaret om miljø i Thailand i midten av august. – Adam og Eva ble skapt i Guds bilde. Det betyr at vi skal følge Guds eksempel. Gud skapte. Han ødela ikke jorda. Ødeleggelsen av skaperverket kommer fra den onde, og ikke fra Gud. Å ta vare på miljøet er en del av Guds bud til oss”, konkluderer Samoela Georges. Jeg har lenge tenkt at miljøet er viktig, men det er først i det siste at det har gått opp for meg at det å ta vare på skaperverket er et guddommelig oppdrag. Jeg har tenkt at miljø er de sekulære miljøorganisasjonenes ansvar. Samoela Georges forklarer med enkle ord det som burde vært selvsagt: Gud skapte, han ødela ikke. Derfor skal heller ikke vi ødelegge, for vi er alle skapt i Guds bilde. Vi er skapt til å følge hans eksempel, til å skape, ikke ødelegge. ”Det har vært ekstremt varmt i Calcutta i sommer”, forteller Dr. Vijayahumar James fra India. Det samme gjelder Kina. Miljøkatastrofene i Kina er så mange at de ikke engang når verdenspressen, selv om hver enkelt av dem rammer millioner av mennesker. De fattige lider under klimaendringene. De lider av konsekvensene av den evige jakten på naturressurser som den rike verden trenger for å tilfredsstille stadig større materielle behov. De fattige opplever at åkrene og elvene forgiftes av forurensning og erosjon, gruvedrift og skoghogst. Historiene er mange. Vi i vårt rike velstandssamfunn synes å ha glem de gamle idealene om gudsfrykt og nøysomhet. I stedet har vi begynt å dyrke rikdommen, mammon. Det fører til at de fattige må lide. Det er en tung kamp å kjempe mot gullkalven og pengemakten, men hvis jorda skal gi mat og være levelig i framtiden, må vi ta på alvor de store utfordringene vi står ovenfor. Vi kristne i Norge er en del av dette, og må ta ansvar vi også ved å redusere våre egne klimagassutslipp, og ved å arbeide for en jevnere fordeling av jordens ressurser. For å si det med generalsekretær Samoela Georges ord: “Vi må vende om og be om tilgivelse for å ha brutt Guds bud om å ta vare på hans skaperverk.” Se i nåde til oss, Gud!

20 misjonstidende 7 - 2013


BØNNESIDEN ved gunn bakken

Møre

Mali

• Takk og be for ansatte og frivillige

• Takk for at de kristne fulaniene har blitt bevart gjennom en vanskelig tid

• Takk for fem flotte områdestevner • Takk for trofaste foreningsmedlemmer • Takk for Gjenbruksbutikkene, og be om at vi klarer å starte flere

• Takk for at misjonsarbeidet i all hovedsak har kunnet fortsette til tross for misjonærenes fravær

• Takk og be for barn og unge som deltar på leir

• Takk for dyktige medarbeidere og ledere i det store bistandsprosjektet som står på i arbeidet med å få slutt på omskjæring av unge jenter

• Takk og be for frivillige forkynnere og misjonsinformanter

• Takk for at presidentvalget ble gjennomført i rolige former og at resultatet ble tatt i mot på en god måte

• Takk og be for gamle og nye medarbeidere på leirstedene Phillipshaugen og Kjeldsund

• Be om at den nyvalgte presidenten med sin nye regjering kan få landet på fote

• Takk og be for nye misjonsforeninger

• Be om at det praktisk må kunne legges til rette for dåp av alle fulaniene som ønsker det

• Takk og be for styrer og råd

• Be for den lokale lederen av radiostudio og de lokale bibeloversetterne i Sévaré

Hald

• Be for lederne av fulanimenighetene i Douentza og Sévaré

• Takk for rekordkull nok en gang

• Be for evangeliseringsarbeidet blant fulanier i Bamako-området

• Takk for stabil og engasjert stab • Takk for godt samarbeid med NMS sine partnere i sør • Takk for den tjenesten flotte og engasjerte studenter utfører i Norge og i andre land

• Be for de ca 500.000 flyktningers tilbakekomst til sine respektive hjemsteder • Be for oppstarten for skoler og universitet • Be for misjonærene tilknyttet den samarbeids organisasjonen NMS er en del av i Mali

• Be om varige resultater av utvekslingen både for NMS og våre partnerorganisasjoner i sør

• Be om rekruttering av norske og sør-sør misjonærer

• Be for de utenlandske studentene sin hjemkomst og videre liv

• Be for veien videre i arbeidet med å nå fulaniene med evangeliet

• Be om gode praktiske løsninger med nye eiere av kurs- og konferansedriften på Hald

Team Etiopia 19. september reiser et NMS U-team til Etiopia, og til byen Kemeshi for å være med å fylle et nytt ungdomssenter med utstyr, ideer og aktiviteter. • Be om at turen går bra og at ungdommene blir til velsignelse for folket i Kemeshi • Be om at senteret må bli et godt sted å være for ungdommen i Kemeshi

misjonstidende 7 - 2013 21


De fattige betaler prisen Den politiske krisen på Madagaskar rammer hardest de mest sårbare gruppene på øya. Ifølge en fersk rapport fra Verdensbanken lever nå 92 prosent av befolkningen på Madagaskar for ca. 12 kroner dagen. Tekst: Øyvind Dahl Ill.foto: Helene Mongstad, Hald-student

Fattigdommen har økt foruroligende. Madagaskar er nå et av verdens fattigste land, men landet har store muligheter for økonomisk vekst. Før den politiske krisen hadde Madagaskar en årlig vekst på fem prosent. Etter krisen har veksten stagnert. Med en befolkningsøkning på 2,9 prosent årlig, har befolkningen vokst med tre millioner fra 2008 til 2013 og teller nå 22 millioner. Norge ville hatt store problemer med å skaffe utdanning, helsetjenester og arbeid om befolkningsveksten hadde vært tilsvarende. På Madagaskar går utviklingen baklengs.

Veikart ga håp. Landet har vært i en vedvarende politisk krise siden statskuppet 17. mars 2009, som førte Antananarivos borgermester Andry Rajoelina til makten med støtte fra de militære. Den lovlig valgte presidenten, Marc Ravalomanana, måtte flykte midt i sin andre presidentperiode. Han bor fortsatt i Sør-Afrika. Flere forhandlingsforsøk for å løse krisen har vært gjort, både av Madagaskars felleskirkelige råd FFKM og av det internasjonale samfunnet, særlig av Den afrikanske union (AU) og sammenslutningen av de sørlige afrikanske stater SADC. Høsten 2011 ble det inngått en avtale mellom partene om et ”Veikart” 22 misjonstidende 7 - 2013

som skulle føre til demokratiske valg sommeren 2013. Presidentvalget (1. runde) skulle foregå 24. juli, 2. runde av presidentvalg og valg på ny nasjonalforsamling 25. september. Nå er valgene på ny blitt utsatt, og krisen fortsetter.

Analfabetismen øker. Antallet barn som

ikke får komme på skolen har økt med 600 000. En omfattende skolereform, som skulle settes i verk i 2008, er satt på vent. Alfabetiseringsraten blant voksne er gått ned fra 70 prosent i 2000 til 64 prosent i 2010, et fall på seks prosent på ti år. Ifølge UNICEF har innskrivingsraten for barn falt med ca. 15 prosent siden 2008, fra 88 prosent før krisen til 73 prosent nå. Det antas at 1,5 millioner barn i alderen 6-12 år ikke går på skolen og derfor heller ikke lærer å lese og skrive. I motsetning til andre afrikanske land der analfabetismen synker, øker den på Madagaskar. En generasjon er i ferd med å miste fremtiden.

Tusenårsmålene kan ikke nås. Akutt feilernæring av barn har økt, i enkelte regioner med 50 prosent. Svært mange helsestasjoner på landsbygda har stengt som følge av kutt i budsjettene. Disse betyr mye for mødre og barns helse, med tilbud om vaksiner og hygieneprogrammer. I stedet har overgangspresident Rajoelina bygd nye prestisjesyke-


MADAGASKAR

hus, men staten har ikke råd til å drive dem. Før krisen var det håp om å nå FNs tusenårsmål i 2015 med å redusere barnedødelighet, øke innskrivningen av barn i skolen og halvere fattigdommen. Nå går utviklingen baklengs. Det er de fattige som betaler prisen, ikke den politiske eliten i Antananarivo, som ser ut til å være mer opptatt av å sikre egeninteresser enn å få landet på fote igjen. Etter statskuppet frøs de fleste land, inkludert Norge, bistanden til Madagaskars myndigheter. Men flere, for eksempel Norge, har fortsatt kanalisert bistand til humanitær hjelp gjennom FN- organer som Verdens barnefond UNICEF, Verdens matvarefond WFP, og andre. Norge har også bevilget penger gjennom NMS til de grønne skolene (Pro Vert) som drives av den gassiske lutherske kirken FLM.

Ulovlig hogst. Etter krisen har sikkerheten

på landsbygda blitt dårligere. Kvegtyverier, korrupsjon og kriminalitet har økt. Natur og miljø trues. Det foregår ulovlig hogst og eksport av edeltre til Kina fra nasjonalparker som står på UNESCOs liste over verdensarv. Den økonomiske krisen i Europa gjør landet enda mer sårbart, siden Madagaskar er svært avhengig av eksport til - og turisttrafikk fra - Europa. Heldigvis har jordbruket vært bærende under kri-

Antikorrupsjonsarbeidet har stagnert på madagaskar.

sen, men invasjon av gresshopper har satt 60 prosent av årets risavlinger i fare, melder Verdensbanken. Sykloner har rammet infrastruktur, veier og elektrisitetsforsyning. Reparasjoner og vedlikehold er blitt nedprioritert.

utsettelse av demokratiske valg. Det

er manglende innsyn i hvordan offentlige midler forvaltes. Lovene settes ofte til side for å sikre politikernes egne interesser. Antikorrupsjonsarbeidet har stagnert, og mange hevder at Madagaskar ikke lenger er en rettsstat. 41 personer har meldt seg som kandidater til det forestående presidentvalget, blant dem kuppmakeren Andry Rajoelina og kona til den forrige presidenten, Marc Ravalomanana. Dette skjer etter at de hadde gitt løfter om at de ikke kom til å stille til valg, for å kunne gi Madagaskar en ny start. Dersom Madagaskar klarer å gjennomføre demokratiske valg i 2013, er det håp om en ny fremtid. Det haster, mest av alt for de fattiges skyld. misjonstidende 7 - 2013 23


Kor vart det av misjonskallet? “Jesus, her er eg, send meg” song vi, men det var på søndagsskulen. No snakkar vi ikkje så mykje om misjonskallet lenger, ifølge ein ny studierapport om den nye misjonærrolla.

Tekst & foto: Helene Reite Uglem

Korleis ser vår tids misjonær ut? Ho eller han besøker misjonsmarka for ein kortare periode, har ein rådgjevarfunskjon og forholder seg lite til misjonskall, ifølge historikar Agnes R. M. Aboum. Ved å intervjua misjonærar i Hong Kong, Thailand, England og på Madagaskar, har ho kartlagt korleis den nye misjonæren eigentleg ser ut.

Varselklokkene ringde. Generalsekretær

Jeffrey Huseby sit med ein 70 sider lang rapport i hendene. Side opp og side ned med funn, analysar og vegen vidare. Det vart naudsynt å ha det på papiret. Etter berre nokre månadar i jobben fekk Huseby nemlig møta frustrerte misjonærar. 50 prosent var utilfredse med noko. Det vart ikkje nok å berre snakka om det. Det Norske Misjonsselskap (NMS) leigde inn Aboum for å finna ut kor skoen eigentleg trykker. – Nokre var frustrerte på samarbeidskyrkja, andre på NMS sin måte å leia på. Fleire var skuffa over å ikkje få bruka faget og kompetansen sin, og opplevde at dei ikkje vart høyrde. – Eg forstår behovet for å få bruka seg sjølv, utdjupar Huseby. For nokre kunne endringane gå overraskande seint. – Om ein er ute i ein kort periode, må ein kanskje 24 misjonstidende 7 - 2013

det kan vera frustrerande å reisa heim før ein ser endring, seier huseby om dagens misjonærar.

reisa heim før ein ser endring. Det kan vera frustrerande, seier generalsekretæren som langt i frå er overraska over dette. Det heng saman med endringar i samfunnet.

Råd frå baksetet. – Før var misjonærane pionérar. Dei kom som prest, lærar eller lege til eit land med få eller ingen kristne. Dei starta ting. Når dei kom heim, hadde dei gjerne med seg førstehandskunnskap. Det var status og det var eksotisk, seier Jeffrey. Slik er det ikkje i dag. Misjonærar møter fleire kristne, kyrkjelydar og kyrkjesamfunn. – Desse har byrja å vise musklar og ha eigne meiningar. Dei er ikkje lenger like avhengige av misjonæren. Misjonæren vert heller rådgjevar, seier han. Difor har NMS lenge hatt ein partnarskapsfilosofi som går ut på å samarbeida mot eit felles mål. – Misjonærrolla har vore gjennom tre fasar. Frå sjåførsetet aleine i bilen, til å få fleire passasjerar med.


MISJONSKALLET No sit ein i baksetet og gir råd, forklarar Huseby. Misjonæren møter heller ikkje dei same utfordringane når det gjeld utdanning, kompetanse og økonomi. – Fattigdomen er der, men det økonomiske landskapet har likevel endra seg. Vi har nyfattige i Europa, og elleve av dei mest økonomisk hurtigvoksande landa ligg i Afrika, legg han til.

Kortare på misjonsmarka. Rapporten viser ein jamn nedgang i rekruttering av misjonærar. Samtidig er opphalda kortare. Det kan skapa frustrasjon når opphalda er korte og endringane tek tid. Det positive med korte opphald er at fleire dreg ut og får smaka misjon. Forhåpentlegvis blir dei inspirerte til vidare engasjement, seier Jeffrey Huseby. Kor blei kallet av? I Norge er misjonskallet det temaet som vert forkynt minst ifølge rapporten. – Misjon har ikkje lenger status. Mange er også skeptiske grunna negative erfaringar. Det kan vera noko av grunnen til at forkynninga om kall har avtatt, trur Huseby som synes dette var den største overraskinga i rapporten. – For unge i dag handlar misjon om å leva ut evangeliet der du er, utan nødvendigvis å kryssa landegrenser, trur han. Dørstokkmila kan vera lang. – Jesus tala om å vera disippel der du er. Difor er det positivt at pendelen har svinga dit. Likevel er det trist om misjonskallet forsvinn. Ikkje alle har høyrt evangeliet. Difor trengs det framleis menneskjer som vil reisa ut, meiner Huseby. Misjon på heimebane. Misjonærars evangelistrolle har også gradvis minka. – Lokale kyrkjer utruster sine eigne til å gå ut. På Madagaskar går NMS si samarbeidskyrkje inn for at alle skal bringa minst ein person til frelse. Det er forbilledleg. No er det dei som går før oss på dette området, seier generalsekretæren, som meiner dette er ei udelt positiv utvikling. – Vi ser at 170 år med misjon ber frukt. Det er positivt at kyrkjene står på eigne bein og utrustar prestar og evangelistar, og at dei har eigne meiningar. Det er som å sjå barnet sitt voksa opp og lausriva seg. Ein slik prosess kan også vera utfordrande, og me må jobba for å bevara den gode relasjonen, legg han til. Vegen vidare. Rapporten som var ferdig i mars

i år, skal føra til ein handlingsplan. – Vi vil fortsetta å ha ein dialog med samarbeidskyrkjene, førebu misjonærar betre på kva som møter dei, og ikkje minst ha ein løpande dialog med dei tilsette, seier Huseby. På heimebane er det også ein jobb å gjera. – Vi må forkynna kall meir frimodig. 30 år tilbake vart det forkynt litt for sterkt, og det gjekk på be-

– Studierapporten “The changing Missionary Role” vil brukast til å laga ein handlingsplan for korleis møta den nye misjonæren og misjonsmarka på ein god måte, sier generalsekretær Jeffrey Huseby.

– vi må forkynna kall meir frimodig, seier generalsekretær jeffrey huseby.

kostning av familiar. No har vi kome i den andre grøfta. Målet er ein middelveg, der ein snakkar om å reisa ut for å visa Guds kjærleik og fremja hans rettferd. Vi må ta inn over oss Guds null-visjon om at ingen skal gå tapt, avsluttar Huseby.

Den nye misjonærrolla. – Studierapporten “The changing Missionary Role” av historikar og forskar Agnes R. M. Aboum var ferdig 1. mars 2013. – Den tek for seg endringane i misjonærrolla ved hjelp av spørreskjema, intervju, fokusgrupper og feltbesøk. Misjonærar frå Madagaskar, Hong Kong, Thailand og England er intervjua. – Rapporten vil brukast til å laga ein handlingsplan for korleis møta den nye misjonæren og misjonsmarka på ein god måte.

misjonstidende 7 - 2013 25


I samme retning Med oppveksten i en fiskerfamilie på Vega i Nordland lærte Per Ivar Johansen (54) tidlig hvordan man fanger fisk. Som voksen har han vært mer opptatt av å være menneskefisker.

Tekst & foto: Marit Rødland

Den nye personalsjefen i Det Norske Misjonsselskap (NMS) har i mesteparten av sitt yrkesaktive liv jobbet i nettopp denne organisasjonen. Han er teolog fra Misjonshøgskolen, og har vært misjonær i Kamerun i åtte år. Han og familien kom til Norge igjen i 1996. Da hadde han først jobbet en fire-årsperiode med evangelisering og menighetsarbeid som bestyrer i Galim/Tignère kirkedistrikt. Så ble han tillitsmann, eller representant som det heter i dag, for hele feltet.

Kamerun og Norge. – Jeg var faktisk den første representanten i NMS. Å utnevne NMS-representanter i stedet for at misjonærene valgte en tillitsmann skulle være en prøveordning, og Kamerun ble valgt ut til å være det første feltet hvor ordningen skulle prøves ut. Hvis dette fungerte, skulle det bli standardordning for alle feltene. Og noe må jeg vel ha gjort riktig, for det var slik det ble for alle feltene etter hvert, forteller Johansen. Da han og familien kom til Norge igjen i 1996, ble han saksbehandler i det daværende Misjonssekretariatet ved hovedadministrasjonen. Året etter ble han misjonssekretær for Mali og Frankrike. Etter hvert ble Kamerun og Midtøsten lagt til. I 2003 ble han landkoordinator for Afrika, og fra 2007-13 har han hatt stillingen som NMS-representant for Eu26 misjonstidende 7 - 2013

Det er klarere forventninger fra ansatte om å bli sett og ivaretatt.

ropa, Midtøsten og Pakistan. – Stillingene jeg til nå har hatt i NMS har vært givende og lærerike. Men til tider har det også betydd i overkant mye reising, sier Johansen.

Menneskelige ressurser. På visittkortet til Per Ivar står det på norsk: Personalsjef. På engelsk står det: Human Resource Director. Han liker godt den engelske måten å si det på. Han skal jo arbeide med forvaltning av menneskelige ressurser. – Alt vårt arbeid i NMS er bygget på to ressurser: De økonomiske og de menneskelige. Det sies ofte at de menneskelige ressursene er viktigst. Jeg håper å kunne arbeide med personalspørsmål og personalpolitikk på en måte som viser at dette er mer enn bare pene ord, sier Johansen. – Jeg tror ofte det er slik at vi legger ned mest arbeid på den økonomiske fronten, hvor det krever mye ressurser både å få penger inn i kassa og deretter forvalte dem på en god måte. Men de samme utfordringer har vi også hva angår menneskelige ressur-


I SAMME RETNING

Den nye personalsjefen Per Ivar Johansen gleder seg til å jobbe systematisk med personalomsorg.

ser. Vi må få tak i folk, og vi må følge dem opp på en slik måte at de utvikler seg og ”gir avkastning”. Han innrømmer imidlertid at det kan gjøres feil. – Det som er så alvorlig med å gjøre feil med de menneskelige ressursene, er at det går ut over mennesker. Dette må vi ta veldig alvorlig. Det er utrolig viktig å ha en personalavdeling som jobber kontinuerlig med dette. – Og hvis du skal se framover?

Rekruttering. – I mitt hode tenker jeg særlig på tre punkter som det vil være spesielt viktig å jobbe med i årene som kommer: For det første må vi arbeide enda mer med rekruttering. Det handler om å finne folk, noe som i enkelte sammenhenger er blitt en skikkelig utfordring. Er vi på de riktige arenaene? Må vi tenke mer proaktivt og offensivt? Kanskje vi på en mer aktiv måte enn før må spore opp de vi trenger; drive talentspeiding og ”headhunting” på institusjoner, skoler, festivaler, i vårt regionarbeid. Uansett, det handler om å få tak i

folk. Og vi må få tak i de riktige folkene. Verken økonomisk eller menneskelig har vi råd til gjøre feilrekrutteringer. Tidene har forandret seg på så mange vis de siste 30 årene. – Da vi kom ut som ferske misjonærer til Kamerun på 80-tallet, var vi 70 - 80 misjonærer bare på det feltet. Om det da var to - tre som kanskje ikke skulle ha vært der, som var ”feilrekrutterte”, så var det så mange andre som kunne steppe inn, hjelpe til og ta på seg oppgaver som for en annen ble for vanskelig. Men i dag er det kanskje to - tre, eller fire - fem på et felt. Da blir alt mer ”gjennomsiktig” og da er det viktig at alle finner seg til rette og fungerer på en optimal måte. Og dette må vi finne mest mulig ut om i den prosessen som går forut for en ansettelse. Det handler ikke bare om faglige kvalifikasjoner og yrkesspesifikke ferdigheter. Mer og mer handler det også om en personlig kompetanse som gjør mennesker i stand til å leve i en fremmed kontekst og i god kontakt med lokale medarbeidere. Vi må altså lære disse persomisjonstidende 7 - 2013 27


nene å kjenne, bl.a. gjennom intervjuer, hvor det blir viktig å tenke på hva vi faktisk spør dem om, sier Johansen. – Det er to ting jeg vil understreke: Vi må få tak i folk. Og vi må få tak i riktige folk.

Personaloppfølging. – For det andre kreves det mer personaloppfølging og personalutvikling nå enn før. Det er klarere forventninger fra ansatte om å bli sett og ivaretatt, om tilrettelegging av arbeidsoppgaver og arbeidsforhold, om skolegang til barn, osv. Det er viktig at alt dette blir tatt på alvor. Det er også forventninger til mulighet for faglig og personlig utvikling. Hvordan forholder vi oss til det, spør Johansen, og fortsetter: – Faglig oppdatering, kurs, arbeidsveiledningsopplegg, mentoring, videreutdanning og studiepermisjon kan nevnes som eksempler på tiltak. Alle kan ikke følges opp med alt dette. Men vi må ha et sett med tiltak som i større grad enn før tilpasses den enkeltes behov. Noen ansatte vil være hos oss bare i kort tid, men andre over mange år. Det betyr at behovene vil være forskjellige. Jeg tror også vi får se mer til ”gjenbruk” av misjonærer. De kan ofte være pendlere, for reising er både enklere, raskere og billigere enn det var før. De som jobber for oss under et langtidsperspektiv må følges spesielt opp slik at de kan få muligheten til faglig påfyll og personlig utvikling. Når de slutter i misjonen må målet være at de er stolte av å ha arbeidet for NMS. Og de må sitte igjen både med en ervervet kompetanse og lyst til et videre og frimodig frivillig engasjement i misjonen. Felles mål. – For det tredje må vi skape en bevissthet på at vi alle går mot samme mål, og arbeider i samme prosjekt. Det vil alltid være store forskjeller mellom ”ute” og ”hjemme”. Det er store forskjeller mellom Europa og Afrika. Men det er

28 misjonstidende 7 - 2013

også ulikheter her hjemme. De forskjellige regionene er ulike, og det er ulikheter mellom hovedadministrasjonen og regionene. NMS betyr også et stort foreningsarbeid, Misjonshøgskolen, menighetsutviklingsprosjekt, leirsteder, gjenbruksbutikker. Vi må arbeide for at vi alle ser et felles mål og går mot det. – Hvordan kan man knytte organisasjonen og de ulike delene av arbeidet sammen på en god måte? – Vi trenger for eksempel mye interaksjon mellom innland og utland. Vi trenger besøk både ut til feltene og fra de ulike misjonsland. Og så har vi mye å lære av det som skjer andre steder i verden. Vi må i enda større grad se på det vi arbeider med i Norge og i utlandet som en helhet. Jeg gleder meg til den nye strategiplanen kommer! Personalet vårt må ledes inn mot disse målene. Selv om vi klarer å rekruttere de rette folkene og følge dem opp på en slik måte at de arbeider med lyst og inspirasjon, hjelper det lite hvis alle løper i hver sin retning og gjør det de selv har mest lyst til. Det vi blir enige om å gjøre, må vi bli enda flinkere til å gjøre til felles målsetting. Vi er en helhet med et felles mål.

Forandring. Personalomsorg har han hatt

med i stillingene han har hatt før også. – Men nå gleder jeg meg til å jobbe mer systematisk med dette. Andre har gjort en god jobb før meg her, men tidene forandrer seg. Derfor er det viktig med en handlingsplan for personalforvaltning. Hvilke ressurser stiller vi opp med for å ta hånd om den viktigste ressursen vi forvalter, nemlig den menneskelige ressurs? – Jeg tror det er nyttig når man skal lede personalavdelingen at man har erfart ulike deler av NMS sitt arbeid, både her i landet og i resten av verden. Det tror jeg også at ledergruppen i organisasjonen har nytte av, sier NMS sin nye personalsjef, Per Ivar Johansen til slutt.


misjonstidende 7 - 2013 29


Annonse fra Stavanger konferanse kommmer

30 misjonstidende 7 - 2013


THailand, laos & burma! To uker, Tre land, Tusen innTrykk! 15-29. november 2013 Gå ikke glipp av denne fantastiske turen til Thailand, Laos og Burma. Smil og vennlighet i Thailand. Imponerende landsbyutvikling i Laos. Store attraksjoner i Burma. Du får møte mennesker på en for fargepublikasjoner og web. måte som turister flest ikke kommer i nærheten av! Påmelding haster.

Taiwan og Hong kong, 18. feb-4. mars 2014 Et land som fortjener et besøk, et rikt og høyt utviklet land med nydelig natur, religiøst mangfold, kulturell stolthet og spennende historie. 8 nasjonalparker, over 100 varme kilder, 258 fjelltopper. Weekend i Hong Kong på hjemveien. Reiseledere: Jofrid Vigre og Einar Braadland.

rwanda, 15-26. februar 2014 Trygt, vakkert, gjestfritt, fengende. for s/h publikasjoner Reiseledere: Konstanse og John Gunnar Raen.

andre turer i 2014 14.2 11.4 29.9

Tropemedisinkurs i Kamerun, Dr Bergseth og Dr Torvik. Påske på Madagaskar (Morondava), Evy Brun og Nora Fjose. Høsttur til Madagaskar (Tulear), Rolf og Beate Ekenes.

skreddersydde turer Du bestemmer - vi tilrettelegger! Vil du reise for deg selv eller sammen med familie og gode venner? Med mange års erfaring og gode kontakter skreddersyr vi en passer for bruk i små annonser, for å fåtur ensom klarere logo,for deg. da en slipper rastrering.

Ravinala Reiser Telefon: 51 51 61 47 E-post: post@ravinala.no www.ravinala.no misjonstidende 7 - 2013 31


32 misjonstidende 7 - 2013


misjonstidende 7 - 2013 33


http://www.johnolavstra.blogspot.no/

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdag

Japan Foto: Ole Henrik Kalviknes

Endelig nytt tak om meg:

John Olav og Dagny Harkmark Straume John Olav og Dagny Harkmark Straume bor i Amagasaki og har sin daglige virksomhet i Mukonoso menighet. Begge arbeider innen programmet Budskap.

Mukonoso menighet i Amagasaki i Japan har eksistert i over 40 år. Presteboligen ble satt opp først, så etter et par år ble kirken bygget. 40 år for en bygning i Japan regnes for lang tid. Når et hus blir så gammelt er det mest vanlig at det blir revet. Så settes det opp et nytt helt fra grunnen av. Men dette krever en god del penger. Når bygg som en liten menighet har ansvar for begynner å få de skavankene som tid fører med seg, er derfor nybygg svært ofte uaktuelt. For noen år siden hadde vi en taklekkasje på boligen her på bruket. Vi visste at vi var nødt til å legge helt nytt tak. Selv om vi ikke hadde hatt noen lekkasje i kirken regnet vi med at taket der heller ikke var i den beste forfatning. Vi diskuterte problemet på årsmøtet i januar i år, fikk ordnet lån fra Kinkikirken sentralt og satte i gang. I rundt en måned var kirke og bolig pakket inn i en slags nettingpressening. Under rivningen av de gamle takene kom det for dagen en god del råteskader. Litt av et sjokk fikk vi da de skulle reparere taket på tårnet. Korset i kirken var holdt oppe av et jernstativ som var festet med bolter. Flere av boltene var rustet i filler. Det var bare et spørsmål om tid før et kraftig vindkast ville ha feid hele stasen rett ned på gaten foran kirken. Men så en dag kunne byggene ”avdukes”. De stod fram med helt nye tak i en varm og dyp grønn farge. Det var litt av en ansiktsløftning. Og best av alt, vi trengte ikke lenger engste oss for lekkasje. Utfordringen som ligger foran oss nå, er å betale tilbake et lån på ca. 330.000 norske kroner. Vi er en liten menighet, men er imponert over giverinnsatsen i denne lille flokken. Her har vi ingen stat eller kommune som kan spe på med midler. En annen utfordring er å fylle opp kirkesalen med flere mennesker. En kirke er ikke først og fremst en bygning, men et fellesskap av mennesker som tror på Jesus.

34 misjonstidende 7 - 2013


http://madagaskar1.blogspot.no/

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdag

Madagaskar Foto: NMS-info

Sunnere og triveligere skole om meg:

Terje Evensen

Studentene på lærerhøgskolen i Fandriana på Madagaskar viste stort engasjement da de ble utfordret til å gjøre skolene hvor de er i prasksis, sunnere og triveligere for elevene. Hva gjør man når man ikke har utstyr til å bruke i undervisningen? Jo, da lager man det selv med materialer man kan få tak i. Jeg dro derfor rundt til noen butikker og fikk fatt i papp. Flasker samler jeg sammen selv. Det meste kan benyttes når kreativiteten er stor. Med litt billig lokal maling, som vanligvis benyttes til å farge kurver, er man klar til å lage undervisningsmateriell. Jeg dro derfor tilbake til lærerhøgskolen sammen med mine kolleger i Provert. Vi skulle jobbe med miljø, læringsmiljø og hvordan bedre sammenhengen i undervisningen. Målet er å få en bedre sammenheng mellom teori og praksis, samt å gjøre skolene sunnere, hyggeligere, triveligere og bedre for barna. For å nå disse målene ba vi studentene komme med forslag om hva som kan gjøres.

Terje Evensen er ansatt som pedagogisk rådgiver i ProVert med bosted i Antananarivo. Han har også en deltidsstilling som informasjonsmedarbeider i NMS, med ansvar for informasjon til givere, administrativ assistanse og oppfølging av rapporter.

Studentene jobbet i grupper og viste stor kreativitet angående forslag til forbedringer ved skolene. Spesielt var de opptatt av toalettforhold og idrett. Å ha rene omgivelser uten søppel var også viktig. I tillegg syntes mange grupper at det er viktig med lyse klasserom med mulighet for lufting. Vi hadde alle 100 studentene på kurs over to dager. Det var tydelig at det var mange ting studentene ønsket å forbedre både på egen skole og ved skoler de kjente til. Mange skoler er veldig skitne og triste. Det lekker når det regner, det er ingen plass for ballspill og toalettforholdene er mildt sagt ekle. Godt da at studentene har jobbet med hva som kan gjøres. Da gjenstår bare å sette forslagene ut i livet der studentene kommer i praksis og jobb. Vilje til endring var det ihvertfall lett å fornemme.

misjonstidende 7 - 2013 35


RUNDTUREN

Forbønnshandling for Thailand-lærer Søndag 30.juni ble misjon og det verdensvide aspektet markert på gudstjenesten i Sørnes kirke på Sola.

Marit Rødland, redaksjonssekretær

Hei!

Hvis nesten min og jeg møtes i hverdagen, og nesten min betrakter meg fra ståstedet sitt. Hva ser han da? Ser han etter hvert at jeg har en tro? Ser han at troen min betyr mye for meg? Ser han noe som kan indikere hva troen min går ut på? Jeg ønsker jo at troen min skal bli sett. Og selv om jeg verken er misjonær eller forkynner, ønsker jeg at troen min skal kunne fortelle noe om det jeg tror på. Derfor har jeg begynt å tenke på hvordan troen min ser ut fra utsiden. Og da er spørsmålet: Er den hjerteformet eller firkantet? Jeg håper jo at den skal se hjerteformet ut! Ja, som et stort, bankende hjerte. Det ville vært trist om den ser ut som en firkantet boks, stiv og støl. Dette er noe vi kan ta med oss inn i høsten: En levende, hjerteformet tro.

Marit :)

Søndag 30. juni ble misjon og det verdensvide aspektet markert på gudstjenesten i Sørnes kirke på Sola. Selv om mange allerede hadde tatt sommerferie, var gudstjenesten godt besøkt. I tillegg til tre dåp var høydepunktet i gudstjenesten forbønnshandlingen for Åse Turid Årdal som reiser til Mukdahan i Nordøst-Thailand som lærer for skoleåret 2013-14. Åse er godt kjent i menigheten og mange har også hatt kontakt med henne som lærer. – Det er ikke lenge siden jeg sa ja og det har skjedd mye på kort tid, men jeg gleder meg til dette året, sa Åse i sin hilsen til menigheten. – Sørnes menighet er allerede en misjonsmenighet, sa sokneprest Berit Espeset i sin hilsen. Vi har Brasil som vårt misjonsland og nå vil vi også ta med Åse og Thailand i vår forbønn og vårt engasjement. Misjonsutvalget i menigheten inviterte til kirkekaffe.

Sverre Jakobsen

Lærar til Kamerun På gudstenesta den 4. august var det eit ekstra innslag i Vår frelsers menighet i Haugesund som menigheten sette stor pris på. Martha Helen Frønsdal, som skal reise til Kamerun for å være lærar for norske elevar, vart presentert for menigheten og bedt for. Sokneprest Jostein Vestbø intervjua Martha Helen og tok ho med i forbønn. På kyrkjekaffien etter gudstenesta var det helsingar frå NMS områdeutval og regionen. Fleire kamerun-misjonærer og andre ønska lukke til og gav gode helsingar på vegen. Me håpar og oppfordrar misjonsvener til å be for Martha Helen som det komande året altså skal arbeide på Den norske skulen i Ngaoundéré, Kamerun.

Roar Vik

36 misjonstidende 7 - 2013

Åse T. Årdal Foto: Evind Hauglid

Martha Helen Frønsdal Foto: Eivind Hauglid


MT-kruset

Mange frivillige i NMS fortjener litt ekstra oppmerksomhet. Misjonstidende plukker ut noen og gir dem et MT-krus. Kjenner du noen frivillige som fortjener et MT-krus? Kontakt oss: mt@nms.no eller ring redaksjonen på 51 51 61 54.

MT-kruset er denne gangen til et trekløver fra Lunner på Hadeland. Det er tre damer som har vært foreningsledere; Ruth-Synnøve Lunder, Randi Rustad og Magnhild Raastad. Ruth-Synnøve (82) har vært leder i Lunby misjonsforening i 56 år fram til 2013. Randi Rustad (90) var leder i Nordre Oppdalen misjonsforening i 51 år fram til 2012, og Magnhild Raastad (87) var leder i Oppdalen lille misjonsforening i 40 år fram til 2008.

Ruth-Synnøve Lunder

Disse tre damene er til tross for høy alder fortsatt aktive medlemmer i foreningene. Det er en stor innsats de har gjort med å lede hver sin forening over så mange år. I tillegg har de alle vært ivrige loddselgere i forbindelse med den årlige misjonsuka om høsten. Ved å gå fra hus til hus og selge lodd har de samlet inn store beløp til Det Norske Misjonsselskap. Ruth Synnøve har ikke gitt seg enda, og hun bruker bil. Sist høst var hun på farten som vanlig og solgte lodd for ti tusen kroner! – Det går greit, sier hun, og legger til: – Jeg kjenner veldig mange i kretsen og bygda, og hos mange er jeg ventet når jeg kommer med loddboka og leser et Guds ord for dem. Da Randi nølte med å si ja da hun ble utfordret til å overta som leder i foreningen, var det en eldre misjonsmann som sa: – Det bidrar til å holde deg våken! Dette har fulgt henne i alle år, og hun har erfart at det var kloke ord. Magnhild har i alle år gjennomført at det skal være foreningsmøte hver måned hele året, og hun sier at to sangstrofer har tonet i hjertet hennes mange ganger: ”Kor stort min Gud at eg ditt barn får vera”, og ”Du visste alt om meg før du meg kalla”, (nr 360 i Sangboken.)

Randi Rustad

Nordre Oppdalen, Søndre Oppdalen og Lunby misjonsforeninger feiret 150-årsjubileum i 2012. Nå har Nordre og Søndre-foreningene gått sammen til Oppdalen misjonsforening. Sammen med Lunby og Oppdalen lille misjonsforening (113 år) føres misjonsengasjementet videre. Det har vært mange foreninger for NMS i Lunner, på det meste var det ni foreninger. Nå er det altså tre igjen. Heldigvis har vi en barnemisjon som har vært i virksomhet i 92 år!

For Fellesstyret for NMS i Lunner Marie A. Kleven

HJEM- OG UTREISER Margrethe Reve og Tor Helge Brandsæter dro fra Norge til Thailand 13. august sammen med barna Rebekka, Ullrik og Torbjørn. Familien drar ut til første periode. Sunniva Fowels og Bjørn Inge Holberg drar fra Norge til Thailand 13. august sammen med barna Bodil Elise, Maria Othilie og Bror Benjamin. Familien drar ut til første periode.

Magnhild Raastad

Peder Elias Oterhals dro fra Norge til Madagaskar 15. august. Han dro ut til volontørtjeneste.

Reidunn Dahl reiste fra Norge til Madagaskar 27. august. Hun reiste ut til volontørtjeneste.

Charlotte Liepelt reiste fra Norge til England 5. september. Hun dro ut til ettåringstjeneste.

Frode Brügger Sætre reiste fra Norge til Mali 26. august. Han dro ut til fortsatt tjeneste i landet.

Kaja Austad reiste fra Norge til England 5. september. Hun dro ut til ettåringstjeneste.

Karoline Sand Haarberg reiste fra Norge til Japan 6. september. Hun dro ut til ettåringstjeneste.

Else Storaas Vatne og Helge Fagerslett Vatne reiste fra Norge til Mali 27. august. De dro ut til fortsatt tjeneste i landet.

Ingrid Husøy reiste fra Norge til England 5. september. Hun dro ut til ettåringstjeneste. Marie Lund reiste fra Norge til England 5. september. Hun dro ut til ettåringstjeneste.

John Gunnar Raen reiser fra Norge til Etiopia 15. september. Han reiser ut til volontørtjeneste.

misjonstidende 7 - 2013 37


Glimt fra Estland:

Barneleir på estisk vis Tekst & foto: Magne Mølster

Glade unger og ledere på Saku barneleir. Bildet er tatt rett etter den avsluttende barnegudstjenesten.

Her i Estland har vi akkurat lagt bak oss ti hektiske dager, med to barneleirer og en menighetstur. Alt har gått bra. Vi har vært velsignet med nydelig vær, og da blir fjesene blidere og sekkene lettere å bære. Den første leiren var en barneleir for barn fra Saku. Som i fjor, ble leiren gjennomført med støtte fra kommunen. 8-10 barn fra vanskeligstilte familier får være med gratis, de øvrige 16 fikk ogå en rimelig leir. Vi er kjempefornøyd over at samarbeidet med kommunen går så bra! Barneleir i Estland er kanskje ikke så veldig ulikt barneleir i Norge, men her er noen smakebiter: Temaet for leiren var «Vi bygger». I løpet av helga hadde vi fire samlinger som vi kalte «fortellingstid» (jutuaeg), og temaene var Noahs ark, Nehemja som gjenoppbygger Jerusalems mur, den kloke mannen som bygger huset sitt på fjell, og til slutt om å bli oppbygd som levende steiner til et levende hus! Ellers hadde vi konkurranser, natursti, baking, formingsoppgaver, dukketeater, grilling og mye annet. Vi har en fin gruppe med unge ledere i Saku, og det gjør leirarbeidet lettere. Med ti ledere på 26 barn fikk alle barna en bra dose oppmerksomhet. Så var det menighetstur – også det for Saku menighet. 14 ble med. Vi reiste til Haapsalu i VestEstland. Det er en aldeles nydelig by. Hovedmålet var å besøke det estiske jernbanemuseet. En av pensjonistene våre, Mihkel, er nemlig museets «far». Vi fikk selvfølgelig en grundig innføring i toghistorien og den tekniske utviklingen på togfronten. Ellers på programmet stod et par kirkebesøk og promenade langs sjøen. Men enda viktigere enn hva vi fikk se, var det at noen av oss som er med i menighetslivet (og noen som kanskje kan bli det?) fikk bli litt mer kjent. Så har vi kanskje litt mer å snakke om neste gang vi treffes. Endelig var det familieleir for Mustamäe menighet. Tiina var ansvarlig, mens Ave og jeg var med til hjelp. Det ble en fin leir med rundt 30 store og små. Flere av foreldrene var ukjente med kristne aktiviteter. Barna er aktive på søndagsskolen, og dermed fikk foreldrene invitasjon til å bli med på tur. Leiren varte kun et drøyt døgn, men det føltes som om vi hadde vært sammen en stund da vi reiste. Høydepunktet for min del var avslutningen på lørdagskveld med estisk sauna med tre fedre!

38 misjonstidende 7 - 2013


hobbytips

Her vil det komme en fast spalte med oppskrifter og tips til enkle ting du kan lage til deg selv eller andre. Lykke til :)

Tannpuss på boks

Tekst: Helene Reite Uglem

2

1

Når du har tømt ein boks med mais, ananas, tomatsaus eller bønner, kva gjer du då med den tomme blikkboksen? Du kan hiva den i glas- og metallavfallet, men eg har ein betre idé. Mal dei og bruk dei til å ha tannkost, pennar eller blomster i. Det einaste du treng er ein pensel og litt tavlemaling. Denne malingstypen gir ei matt og fin overflate. Du treng: Tomme blikkboksar, tavlemaling og ein pensel. Tavlemaling fins i fleire fargar, som til dømes turkis, raud og kvit.

tips

3

4

Slik gjer du: Mal eit strøk. Som du vil sjå, trengs det nok eit strøk til. La det tørka før du maler det siste strøket. Når dei er tørre, fest på små namneskilt med dymo for moro skuld. Dei er også like fine utan.

HJEM- OG UTREISER

RETTELSE

Misjonærer som returnerer til Mali i løpet av august: Moise og Suzanne Ngayap med fire barn fra Kamerun Dorcas og Samuel Gouda fra Benin Anne Lise og Torstein Baltzersen fra Frikirken Frode Brügger Sætre, Helge og Else Storaas Vatne fra NMS NMS-misjonær i Norge: Anne Lise Matre Nye misjonærer til Mali i september: Antoine og Martine Sorombaye med tre barn fra Kamerun Nemomsa Emana og Asressash Mekonnin Gashahun med to barn fra Etiopia Misjonærer på fransk språkstudie i Kamerun: John Oluwafemi Adewumi og Eunice Temilola Abosede fra Nigeria

v Gratulasjoner

Laila Kaasa fyller 70 år den 7. oktober. Hun er i dag lærer ved Den norske skolen i Kamerun. Etter oppnådd pensjonsalder fortsetter hun i Kamerun som volontør. Klaus Muff fyller 70 år den 18. oktober. Han har vært ansatt i NMS fra 1963 til han gikk av for oppnådd pensjonsalder i 2010. Klaus har i alle år vært i forkynnervirksomhet, både for landsstyret, men for det meste av tiden i Region Stavanger.

I Aktivitetskalenderen for 2013 har vi ikke fått adventssøndagene på rett plass. 1. søndag i advent er i år på den 1. desember. Vi beklager feilen!

Sommerkryssord Løsningssetningen på sommerkryssordet var: ”Havglimt leirsted har blitt drevet av NMS i mange år.” De to heldig vinnerne av hvert sitt MT-krus ble: Charlotte Evensen fra Lillehammer og Elizabeth Karen Værlien fra Oslo. Gratulerer!

v VI BEKLAGER

Vi har fått mange tilbakemeldinger på Foreningsheftet ”Misjon i balanse”. Det er dessverre blitt vanskelig lesbart for mange, og dette er vi leie oss for. Vi skal ordne opp i dette til neste foreningshefte. Vi legger dessuten ut teksten til dette foreningsheftet på NMS sine nettsider: www.foreningshefte2013.no

v misjonstidende 7 - 2013 39


NYTT

FRA INN- OG UTLAND

Nytt møte – mange muligheter

Sommarteam i aksjon

Arbeidet med neste års Sommerfest & Generalforsamling i Det Norske Misjonsselskap (NMS) har begynt. Vi kan glede oss til spennende dager i Oslo, 2.-6.juli 2014.

NMS U Sommerteam har skaffa fleire gjevarar til NMS og NMS U denne sommaren. Teamet har reist rundt i Noreg for å profilera NMS og NMS U. I år har dei vore på Misjonscamp på Mjuklia, Skjærgårds på Risøya, Oase i Kristiansand og Båt og Bibel i Ryfylke. Turen har hittil gitt gode resultat.

Forhandlingene foregår fra onsdag til fredag og legges opp med aktuelle tema til drøfting. Det settes av god tid til forhandlinger, og det skal ikke være mye program parallelt. Fredagen avsluttes forhandlingsdelen av samlingen, og vi går over i en lang og god helg med sommerfest. Det planlegges ca. 20 seminarer med forskjellig innhold og kveldsmøter. Barna har egne samlinger under forhandlingene, og tenåringene drar til Solsetra med eget opplegg der fra onsdag til fredag. «Skapt til å dele» er mottoet for arrangementet, og det betyr at vi både skal gi og få. Dette er sentralt i bibeltimene torsdag og fredag. I helgen skapes det en flerkulturell landsby. Nå er storfamilien samlet, og det blir den resten av sommerfesten, med flerkulturell fest om kvelden og konserttilbud i byen. Oslos befolkning skal merke at NMS har storstevne. GF komiteene har kreative medlemmer og de trenger vår forbønn, det er mye som skal på plass. Sommerfugler skal pynte opp i salene, og store og små bidrag ønskes sendt inn fra alle kanter av landet. Mer informasjon og program kommer i oktober. Men planlegg turen til Oslo allerede nå, et år går fort. Vi vil møtes til mangfold og felleskap, gi og få gjennom fem dager i juli 2014. Få med siste nytt om Sommerfest & Generalforsamling i Oslo på www.nms.no/gf2014. Tekst: NMS-info

40 misjonstidende 7 - 2013

Det var Marit Fauskanger Pedersen, Kristian Lowsow, Mari Gjetmundsen, Brit Hodne og Theresa Sigvartsen Grün som utgjorde sommarens team dette året. Første stopp var Misjonscamp 29. juni til 3. juli. Rundturen vert avslutta med Båt og Bibel 15. juli til 21 juli. Teamet er ei utsending for både NMS og NMS U til forskjellige festivalar og leirar. Målet er å promotera NMS`givartenester, og skaffa nye givarar til NMS og NMS U. Familieleiren Misjonscamp på Mjuklia i Trøndelag, vart første stopp. Her vart det naturleg å ha U-kid, TMF og U support i fokus. Teamet skaffa fleire faste gjevarar på dei tre dagane dei var der. Sommarteamet reiste rundt i NMS U si campingvogn, og neste stopp på vegen var Skjærgårds på Risøya. Her var dei frå 2. juli til 7. juli. På alle arrangementa har dei køyrt på med konkurransar, aktivitetar, Kameruntime, ukulelele-spel og mykje anna som har trekt folk. Turen gjekk også innom Oase i Kristiansand frå 9.-14. juli, før dei avslutta rundturen på Båt og Bibel i Ryfylke.


ansvarlig for nytt-sidene: siv ane nerhus

Ny biskop i Kamerun Lørdag 6. juni ble det klart at Rev Dr Ruben Ngozo blir Kameruns nye nasjonale biskop i EELC. For tiden er han professor på det teologiske instituttet i Meiganga. Flere kjenner ham etter mange Stavanger-besøk, der han var den første afrikanske kandidaten som forsvarte sin doktorgrad på Misjonshøgskolen. Det var det 28. ordinære kirkemøtet for Den evangelisk-lutherske kirke i Kamerun (EELC) i Ngaoundéré som ble avholdt. Under kirkemøtet var guvenøren fra Region Adamoua tilstede. Han formante forsamlingen til fred og forsoning, og presiserte at det fra myndighetenes side bare eksisterer én EELC-kirke, uansett hva man kaller den. Kirkemøtet gikk rolig og pent for seg med rapporter og resolusjoner. Hele lørdagen var avsatt til selve valget. Dagen startet med at nåværende nasjonal biskop Tomas Nyiwé trakk sitt kandidatur. I løpet av ettermiddagen ble det klart at Rev Dr Ruben Ngozo blir Kameruns nye nasjonale biskop. Adolphe Telessam ble valgt til assisterende biskop. Nå er han regional biskop i region Nord. Også han har vært student på Misjonshøgskolen i Stavanger, der han for noen år siden tok en mastergrad. – Vi ønsker med dette de nyvalgte lykke til med tjeneste, og vi ser fram mot et fortsatt godt og nært samarbeid med NMS. Samtidig vil vi benytte anledningen til å takke avtroppende biskop Tomas Nyiwé og avtroppende assisterende biskop Fomgbami Etienne, for et godt samarbeid gjennom mange år. Vi ønsker Guds rike velsignelse over det videre arbeidet i vår samarbeidskirke i Kamerun, EELC, skriver misjonærparet Bischler på sin blogg.

Tekst: Erik Bischler

Tolv ettåringer fra tre land Etter forberedelseskurset på Hald Internasjonale Senter i Mandal 25. august – 4. september reiser tolv ettåringer, eller Ucrew, til England, Estland, Kamerun og Japan. Det neste året skal de være med på å utbre NMS U sin visjon: Unge disipler i hele verden! Programkonsulent Rivo Razakandriana er kontakt for NMS Ucrew og leder rekrutteringen til ettåringstjenesten, som er et samarbeid mellom NMS og NMS U. Han har ansvar for kursing i forkant og oppfølging etter hjemkomst. Underveis har han kontakt via epost, telefon/skype og facebook, evt også med besøk. Ellers er det NMS-representanten sammen med en veileder i det aktuelle landet som har ansvar for oppfølging av ettåringene lokalt. – Hvordan får dere kontakt med aktuelle søkere, noen kommer jo også fra Brasil og Taiwan? – Vi annonserer på nettsidene våre og i sosiale medier, i Vårt Land og driver PR på møter og leirer i samarbeid med tidligere ettåringer og NMS/NMS U i regionene. NMS har et godt samarbeid med kirker i Brasil og på Taiwan, og rekrutterer hvert år 4-6 ettåringer derfra. Hvilke kvalifikasjoner er viktige for dem som vil være Ucrew? – Vi trenger ungdommer som er kreative, er motiverte for møtet med nytt språk og ny kultur og som kan

reise langt bort fra familien. De må både være selvstendige og kunne jobbe i team. Hvilke oppgaver får ettåringene? – Ved ankomst får de innføring i kultur og miljø. De får også et intensivspråkkurs dersom engelsk ikke er arbeidsspråket i landet. Oppgavene kan være miljøarbeid/undervisning ved norsk eller lokal skole og barnehage, barne- og ungdomsarbeid i menigheter, evangelisering, menighetsarbeid, undervisning i engelsk, data og andre oppgaver etter evne og interesse. Hvorfor akkurat England, Estland, Kamerun og Japan? NMS har jo misjonærer/kontakter i andre land også? – I Kamerun og Japan ligger forholdene til rette for å ha ettåringer. Den politiske situasjonen i Mali og visumreglene i Etiopia gjør det vanskelig å ha ettåringer der nå. På Madagaskar og i Thailand satser vi på volontørtjeneste. Europa er et satsingsområde for NMS, og i England og Estland får ettåringene være med på et spennende barne- og ungdomsarbeid. Dersom noen ønsker å være Ucrew/ettåring neste gang (2014/15) – kan de ta kontakt allerede nå (uten å binde seg til noe)? – De som er interesserte kan bare ta kontakt med meg nå, de trenger ikke å vente til neste år!

Herved går utfordringen til deg som kjenner at dette er noe du kan tenke deg: Kontakt Rivo Razakandriana på epost: rra@nms.no eller mobil: 40 40 60 32.

misjonstidende 7 - 2013 41


NMS U-sidene

2:2 - En retning for livet Skoleåret 2006/07 gikk Terese Thunestvedt i 1. klasse ved Strand videregående skole. Hun hadde vært en del av ungdomsmiljøet tilknyttet kirken og bedehuset i fire år. Et år tidligere hadde hun tatt valget om å følge Jesus. Tekst & foto: Sven Fjelde

Av ungdomsarbeideren på stedet ble hun invitert til å være med på 2:2 som er et ledertreningskurs utviklet av Laget, Acta, FriBu og NMS U. Navnet på kurset er hentet fra 2.Tim.2,2: «Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, skal du gi videre til pålitelige mennesker som er i stand til å undervise andre». Kurset handler om å være i en prosess der en søker Jesus for å lære av hans liv og eksempel. Seks år senere setter vi oss ned i en sofakrok på Misjonshøgskolen for å snakke om kurset. Det er juni og Terese har akkurat unnagjort nest siste eksamen før sommerferien. At 2:2 er en viktig del av hennes historie er det liten tvil om. Det stråler igjennom når hun snakker om kurset. Hun beskriver seg selv som en interessert og lærevillig 10. klassing som var åpen for alt som ville fortelle henne noe mer om hva det ville si å være en kristen. Kurset ble en tydelig og god retningsgiver i livet hennes.

– 2:2 kurset var med å sette en retning for livet mitt.

42 misjonstidende 7 - 2013

Et helhetlig liv. Gjennom kurset møtte Terese det hun beskriver som en helhetlig tro som favnet hele livet. Troen ble noe mer enn et ungdomsmøte annenhver fredag, den dreide seg om hverdagen. Lederne delte av seg selv og sine erfaringer, og knyttet gjennom det tro og erfaring sammen. Troen ble gjort relevant for hverdagen, og det inspirerte henne. Samtidig opplevde hun å bli tatt på alvor, det var rom for å stille spørsmål. Hun setter seg tilbake i sofaen og drikker litt kaffe. En av de tingene som gjorde inntrykk på henne var nettopp lederne. Terese minnes med et smil møte med de tre hovedlederne mens hun forklarer ulikheten dem i mellom. Den ene var en skikkelig gledesspreder, den andre stilte de dype gode spørsmålene, mens den tredje var full av kunnskap. Denne forskjellen i personligheter opplevdes befriende. Det var ikke bare en type personlighet som var den rette. Gjennom å være seg selv viste lederne henne hvordan vi som mennesker er blitt gitt ulike gaver, og hvor berikende det er for fellesskapet når gavene blir tatt i bruk. I personlighet var de svært forskjellige, men de hadde til felles at de alle søkte å leve et liv i etterfølgelse av Jesus. Å være alene med Gud. En av de tingene som var en ny opplevelse for henne var alenetid med Gud. Hun hadde ikke hørt folk snakke om å være


alene med Gud og lytte til ham før. – Da lederne begynte å snakke om det, tenkte jeg: Spar meg, hva er dette for noe sære greier? sier hun, og ler sin gjenkjennelige latter. Noe motvillig ble hun med, og i dag, seks år etter, er nettopp alenetid med Gud en sentral del i livet hennes. Dette går igjen når Terese snakker om 2:2. Hun er tydelig på at det var en bra opplevelse å være med på kurset, men at det er først i ettertid hun ser hvor stor innflytelse tiden med 2:2 har hatt i hennes egen troshistorie.

– Erfaringer gjort i ettertid bekrefter det jeg lærte på kurset, selv om ikke alt opplevdes like meningsfullt der og da.

Møte med Paulus. I løpet av kurset ble de

også utfordret til å skrive en oppgave om en person i Bibelen. Dette var heller ikke noe hun kjente umiddelbar glede med. Hun lener seg tilbake i sofaen og beskriver hvordan hun fryktet å bli ”avslørt” som bibeluvitende. På tross av usikkerheten og frykten for ikke å virke lærd, valgte hun å fordype seg i Paulus og hans liv. Å arbeide med bibe-

len på denne måten lærte henne å reflektere over bibeltekstene. Hun ble ikke passivt lyttende til hva noen andre sa, men var selv aktiv i møte med ordene. På denne måten opplevde hun å få et personlig forhold til Bibelen. Gjennom kurset fikk hun en dypere forståelse av hvem Gud er, hvem hun selv er og hvem Gud er i henne.

– Det gav meg et mer helhetlig bilde av hva det vil si å følge Jesus.

Hennes egne erfaringer av kurset er utvilsomt positive. Samtidig er hun tydelig på at hennes åpne holdning til å gå inn i de tingene hun først opplevde som utfordrende, var med på å gjøre kurset til en god erfaring. – Jeg tror det er viktig å ikke gå inn i kurset med en halvveis holdning om en ønsker å få noe ut av det, sier hun. For Terese sin del ble 2:2 en retning for livet.

misjonstidende 7 - 2013 43


Returadresse:

Misjonstidende

Postboks 226 Sentrum 4001 Stavanger

mt 7-2013

Misjonstidende er ei GULLGOD & ENKEL gåve å gje engasjementet vert oppretthalde!

5,39r. i året Kforr 10 n

– Vi må sørge for at misjons-

Derfor ønska eg å gje eit årsabonnement

til svigerinna mi på fødselsdagen hennar. Misjonstidende er ei GULLGOD & ENKEL gåve å gje.

Ring inn din bestilling på 51 51 61 00 i dag...

...eller bestill på www.nms.no/misjonstidende - Du kan også benytte skjemaet under.

JA, jeg bestiller et gaveabonnement på Misjonstidende til kr 395,mottaker(e) av gaveabonnementet: navn: adresse: postnr/sted: telefon:

e-post:

betaler av gaveabonnementet: navn: adresse: postnr/sted:

Møt «hele» verden gjennom

e-post:

misjon tidende s

telefon:

gaveab. for 1 år

gaveab. til det blir sagt opp


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.