Sider fra En mann og hans klokke

EN MANN OG HANS KLOKKE IKONISKE KLOKKER OG HISTORIEN TIL DEM SOM BAR DEM

MATT HRANEK FOTOGRAFIER: STEPHEN LEWIS OVERSATT AV LISBETH KRISTOFFERSEN

© Bonnier Norsk Forlag 2023 www.bonnierforlag.no

Originalens tittel: A man and his watch by Matt Hranek © 2017 by Matt Hranek © 2017 Foto: Stephen Lewis Portretter side 203 –209 og 216: © 2017 Uli Knoelzer Published in agreement with Artisan, an imprint of Workman Publishing Co/ Hachette Book Group, Inc., New York c/o Sebes & Bisseling Literary Agency

Omslagsdesign: Stephen Lewis Design: Renata Di Biase Oversatt av Lisbeth Kristoffersen Trykk: Livonia Print, Latvia Papir: 130 g silk Boken er satt med National Regular 10/15 og tilrettelagt til norsk av Kjetil Waren Johnsen.

ISBN: 978-82-3471-667-6

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Bonnier Norsk Forlag er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.bonnierforlag.no

DIMITRI DIMITROV HOVMESTER PÅ THE TOWER BAR AT THE SUNSET TOWER HOTEL

TIMEX INDIGLO

En kveld for et par år siden var restauranten fylt til randen, og med ett kommer Bill Murray inn med noen venner. Han sier aldri fra på forhånd, så jeg virret litt rundt for å finne sitteplasser til dem. Vi hadde satt kursen mot et mørkt hjørne da han spurte: «Hvor mye er klokken?» Så jeg kikket på klokken min og sa at den var cirka tjue på åtte.

Da sa han: «Kan jeg få se klokken din?»

Jeg hadde en gammel Baume & Mercier, en klassiker. Det er alltid dunkel belysning i restauranten, så det kan være vanskelig å se viserne. «Det der er noe skikkelig skrot, ikke bra», sa Bill. «Den forteller meg jo hvor mye klokken er, Bill», svarte jeg. «Joa, den forteller deg hvor mye klokken er, men den duger ikke i mørket», sa han. Så tok han av seg sitt eget armbåndsur, en Timex, og sa: «Ta denne! For du skjønner …» Han trykket på knappen, og så lyste den opp. «Ta den. Du trenger den!»

Jeg takket ham for rausheten, men sa at jeg ikke kunne ta imot.

«Det skal ikke du bekymre deg om – den er din. Det er en gave fra meg», svarte han.

Et par kvelder senere ropte han til meg fra plassen sin. «Hvor mye er klokken, Dimitri?» spurte han. Jeg svarte, og da bare lo han, for han visste at jeg kikket på hans klokke, gaven fra ham, der i mørket.

Det er en enkel klokke, funksjonell, går som smurt. Men du vet, nesten alle klokker i verden, også de som er skikkelig gamle, går helt riktig – så hva er forskjellen på alle disse klokkene? Jo, det er historiene som er knyttet til dem. Når noen spør: «Hvorfor bruker du den klokken?» svarer jeg: «Det gjør jeg fordi jeg har fått den av min venn Bill Murray, så …»

043

FRA ARKIVENE TIL OMEGA Omega var faktisk det eneste arkivet som kom til meg – uten hemmelig beliggenhet, sikkerhetskontroll eller netthinneskanning. Min venn Petros i Omega ringte rett og slett og spurte hva jeg ville se, og på sin neste forretningsreise til New York hadde han med seg noen uvurderlige vintage Omega-klokker som var verdt grenseløst mye penger. Når du har vært leverandør av den offisielle klokken til NASAs tidlige romprogrammer, gir det mening at du ønsker å spre historien vidt og bredt.

Vi fikk utrolig nok muligheten til å fotografere andre generasjon Omega Speedmaster med referansenummer CK2998; Walter «Wally» Schirras personlige klokke – en av de «opprinnelige sju» astronautene i Mercury-programmet – den han brukte under Mercury-Atlas 8 (Sigma 7)-romferden. Den var dermed den første klokken i verdensrommet. Dette var før NASA fikk et offisielt samarbeid med en urmaker; både Schirra og Leroy Gordon «Gordo» Cooper kjøpte på eget initiativ hver sin Speedmaster som sine romferdsklokker.

Vi fikk også en unik mulighet til å fotografere John F. Kennedys tiltredelsesklokke, som Omega hentet ut fra arkivene slik at jeg kunne ta den med i denne boken.

104

WALLY SCHIRRAS OMEGA SPEEDMASTER REFERANSENUMMER CK2998

DAVID COGGINS FORFATTER

JAEGER-LECOULTRE REVERSO

Jeg er ingen klokkefanatiker. Jeg vet ingenting om klokkenes mange innfløkte detaljer; jeg lar meg ikke imponere av hvor mye de koster eller hvor sjeldne de er. Men jeg liker en bestemt type klokker. Jeg vil ha noe som er vellaget og designet med et mål for øye – akkurat som en dress, for den sakens skyld. Og jeg liker å bruke klokke hver eneste dag – jeg har en jeg bruker når det er lyst ute, og en jeg bruker om kvelden eller til mer formelle anledninger. De fine klokkene har alltid vært gaver.

Så tradisjonen tro var Reverso-klokken en gave fra foreldrene mine. Merket ble opprinnelig laget for polospillere. Jeg er slett ingen polospiller, men jeg liker tanken på at du kan bruke klokken på hotellet i Buenos Aires, og når du drar for å spille polo, kan du bare vende urkassen rundt for å beskytte klokkeglasset. Den er dessuten solid – det kjenner du når du vender den, og den låser seg på plass. Det er en grunn til at den beveger seg på denne måten.

Jeg tror en klokke kan fortelle mye om en mann, og jeg foretrekker en som er forholdsvis diskré. Og selv om jeg vanligvis ikke liker monogrammer, liker jeg å ha initialene mine på den, men de er skjult, for da føles det litt som en hemmelighet. Og jeg liker at jeg har fått den fra foreldrene mine, og at jeg bruker den. Til å begynne med var det nærmest en begivenhet å ta den på, så det satt litt langt inne. Nå bruker jeg den oftere, og det føles som noe helt spesielt i hverdagen.

En annen ting jeg liker med denne klokken, er de vakre art deco-tallene. De er litt lekne – de minner meg om en epoke i Europa som var mindre teknisk. Klokken passer til en bestemt type antrekk: dress og slips, ikke jeans eller chinos. Dette er ikke klokken jeg tar med meg til Montana, men den passer godt i Paris og Italia, eller på operaen i New York. Jeg liker egenarten. Jeg bruker mørke klær, mye brunt, og jeg liker at den svarte urskiven synes godt mot det brune.

Jeg er sikker på at det bryter mot enkelte regler, men det bryr jeg meg ikke om.

145

« Jeg tror en klokke kan fortelle mye om en mann, og jeg foretrekker en som er forholdsvis diskré.»

— DAVID COGGINS