Kongefamiliens tiaraer og kvinnene som har båret dem En historie om krig, kjærlighet, makt og prakt gjennom 250 år
«Vi stakkars prinsesser er som brikker i et terningspill, hvis lykke eller ulykke avhenger av neste kast», skrev keiserinne Leopoldina av Brasil for 200 år siden.6 Som tjueåring var hun blitt sendt av sted fra hjemmet i Østerrike og over Atlanterhavet for å gifte seg med en mann hun aldri hadde møtt. Da hun døde etter ni turbulente år, ble en ny prinsesse, den sytten år gamle Amélie av Leuchtenberg, skipet over havet for å ta plass på den brasilianske keiserinnetronen. Med seg i bagasjen hadde hun den praktfulle smaragdtiaraen som i dag er et av dronning Sonjas mest brukte smykker.
Prinsesser hadde som regel lite eller ingenting de skulle ha sagt om hvem de skulle gifte seg med. Kong Haralds mormor visste ikke engang om sin egen forlovelse da den ble kunngjort. Og det var slett ikke uvanlig at tenåringsjenter ble sendt av sted over landegrenser og verdenshav for å gifte seg med fremmede menn.
Det medførte at kostbare juveler og praktfulle smykker også krysset landegrensene og verdenshavene. I den norske kongefamiliens eie finnes det i dag tiaraer og diademer som har blitt båret av keiserinner, dronninger, visedronninger, kronprinsesser, prinsesser, hertuginner og grevinner fra Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia, Belgia og Brasil.
Når kongefamiliens historie skrives, handler det som regel om menn og om mannslinjer ettersom kronen inntil nylig pleide å gå fra mann til mann innenfor
Sommeren 1794 satt prinsesse Ingrid Alexandras tipptipptipptipptippoldemor i et fengsel i Paris og ventet på døden. Ektemannen hadde allerede mistet hodet i giljotinen og lå nå i en massegrav øst i byen.
Vicomtesse Rose de Beauharnais – født Marie-Josèphe-Rose de Tascher de La Pagerie – tilhørte det franske aristokratiet, men hun var vokst opp på en plantasje på den karibiske øya Martinique, der farfaren hennes hadde bosatt seg 37 år før hun kom til verden en junidag i 1763.
Da hun var ti år gammel, ble hun sendt til en enkel skole i Fort-Royal (nå Fortde-France), hvor hun fikk opplæring i gode manerer, dans, musikk og hvordan man skulle føre seg ved hoffet. Hoffet var riktignok langt, langt borte på den andre sida av Atlanterhavet, men som Roses biograf Frances Mossiker skrev: «Paris var hennes drømmers by, hennes åndelige hjem lenge før hun fikk se den. Hun lengtet hjem til Paris før hun satte foten innenfor dens murer».8
Muligheten for å komme dit bød seg takket være en av tantene hennes, Désirée «Edmée» Renaudin. Hun var blitt elskerinnen til marki François de Beauharnais da han tjenestegjorde som guvernør på Martinique noen år før Roses fødsel. Med tida reiste hun over havet og slo seg ned hos ham i Paris i påvente av at hans fraseparerte kone en dag skulle dø slik at de kunne gifte seg.
Bilde
kone, elsket alt som var vakkert og bygde opp Europas kanskje
200 år etter hennes død er de fleste av smykkene forsvunnet, men noen har gått i arv til etterkommerne hennes i de skandinaviske kongehusene. Her er keiserinnen portrettert av François Riesener i 1806, iført et garnityr av smaragder og diamanter. (Musée national des Châteaux
Smaragddiademet
Kvinner som har eid eller båret det:
Hertuginne Auguste Amalie av Leuchtenberg
Keiserinne Amélia av Brasil
Dronning Josephine av Norge og av Sverige
Dronning Sophie av Norge og av Sverige
Kronprinsesse Margareta av Sverige
Prinsesse Ingeborg av Sverige
Prinsesse Margaretha av Danmark
Kronprinsesse Märtha
Prinsesse Astrid
Dronning Sonja
På ettårsdagen for keiser Napoléons og keiserinne Joséphines kroning lå tåka tjukk over jordene ved den lille byen som den gangen het Austerlitz (nå Slavkov u Brna i Tsjekkia). Frankrike var i krig med Østerrike, Russland og Storbritannia, og denne dagen skulle slaget som kunne komme til å avgjøre krigen stå. Oddsene var ikke på Napoléons side. Han hadde bare 73 000 mann, mens 86 000 soldater sto
Bilde 18. Til de største begivenhetene velger dronning Sonja som regel smaragdgarnityret, som regnes som kongefamiliens mest fornemme smykkesett. Her ankommer hun Oslo domkirke til kronprins Haakons og Mette-Marit
Tjessem Høibys bryllup 25. august 2001. (Tim Rooke/Rex/NTB)
Kvinner som har eid eller båret det:
Keiserinne Joséphine av Frankrike
Dronning Josephine av Norge og av Sverige
Dronning Louise av Danmark
Prinsesse Thyra av Danmark
Kronprinsesse Märtha
Prinsesse Astrid
Dronning Sonja
Mens smaragdene regnes som nummer én i det norske tiarahierarkiet, er nummer to et diamantdiadem i empirestil med et gjennomgående motiv av en blomst omgitt av en laurbærkrans og med et akantusblad mellom hver krans. Det har blitt omtalt som «Désirées diamanter» ut fra en tro om at det har tilhørt dronning Désirée,353 kvinnen som på eldre dager sa at det hadde vært hennes skjebne å bli elsket av helter.
Det har også blitt påstått at diademet skal ha vært en bryllupsgave til Désirée
Clary fra foreldrene hennes da hun giftet seg med general Jean-Baptiste Bernadotte
Bilde 64. Et av de eldste diademene i kongefamiliens eie har lenge blitt kalt «Désirées diamantdiadem» ut fra en feilaktig tro om at det tilhørte Carl Johans dronning. I virkeligheten stammer det fra keiserinne Joséphine av Frankrike, Napoléons første kone. Her bærer dronning Sonja det på statsbesøk til Sverige i 1992. (NTB)
Prinsesse Ingrid Alexandras diadem
Kvinner som har eid eller båret det:
Prinsesse Ingeborg av Sverige
Prinsesse Margaretha av Danmark
Kronprinsesse Märtha
Prinsesse Margrethe av Bourbon-Parma
Prinsesse Ragnhild
Prinsesse Ingrid Alexandra
Det var ikke bare for daværende kronprinsesse Louise av Danmark at de årlige stockholmsreisene i januar var høydepunkter. «Av oss ungdomar motsågs ‘de danska kungligas’ ankomst alltid med stora förväntingar, ty de höga gästerna roades med festligheter av alla slag, bland annat balar och mindre tillställningar på slottet. […] Ja, aldrig var det så muntert som då!» mintes Cecilia Falkenberg.430
Etter hvert som barna ble større, tok kronprins Frederik og kronprinsesse Louise dem med seg på stockholmsbesøkene. Den eldste datteren, som originalt nok het Louise, gjorde et godt inntrykk og fikk ifølge Carl Georgsson Fleetwood selv den
Bilde 86. Helt fram til 1962 ble kvinner med tilstrekkelig høy rang offisielt presentert for det svenske kongehusets kvinner ved en såkalt kur på Stockholms slott. Her forlater prinsesse Ingeborg slottet etter kuren 4. februar 1949, iført hermelinscape og diademet som i dag tilhører tippoldebarnet Ingrid Alexandra. (Bo Dahlin/AB Text & Bilder/ SVT/TT/NTB)
Prins Axel av Danmark 1888-1964
Prinsesse Margaretha av Sverige 1899-1977 (se lengre til høyre)
(forenklet slik at den kun viser forbindelsene mellom de som eide eller bar smykkene i denne boka)
Prinsesse Louise av Hessen-Kassel 1817-1898
Kong Christian IX av Danmark 1818-1906
Prins Valdemar av Danmark 1858-1939
Prinsesse Marie av Orléans 1862-1909
Prinsesse Margrethe av Danmark 1895-1992
Prins René av Bourbon-Parma 1894-1962
Prinsesse Alexandra av Danmark 1844-1925
Kong Edward VII av Storbritannia 1841-1910
Prinsesse Victoria av Storbritannia 1868-1935
Prinsesse Maud av Storbritannia 1869-1938
Kong Haakon VII av Norge 1872-1957
Kong Frederik VIII av Danmark 1843-1912
Prinsesse Thyra av Danmark 1880-1945
Prinsesse Ragnhild av Norge 1930-2012
Erling S. Lorentzen 1923-2021
Prinsesse Astrid av Norge 1932-
Johan Martin Ferner 1927-2015
Kong Olav V av Norge 1903-1991
Prinsesse Märtha av Sverige 1901-1954
Kong Harald V av Norge 1937-
Sonja Haraldsen 1937-
Cathrine Ferner 1962-
Arild Johansen 1961-
Benedikte Ferner 1963-
1) Rolf Woods 1963-
2) Mons Stange 1962-
Elisabeth Ferner 1969-
Tom Beckman 1963-
Prinsesse Märtha Louise av Norge 1971-
Ari Behn 1972-2019
Leah Behn 2005-
Kronprins Haakon av Norge 1973-
Mette-Marit Tjessem Høiby 1973-
Prinsesse Ingrid Alexandra av Norge 2004-
Prinsesse Luise av Preussen 1808-1870
Prins Frederik av Nederland 1797-1881
Prinsesse Louise av Nederland 1828-1871
Vicomte Alexandre de Beauharnais 1760-1794
Prinsesse Auguste Amalie av Bayern 1788-1851
Prinsesse Josephine av Leuchtenberg 1807-1876
Kong Oscar I av Norge og av Sverige 1799-1859
Kong Carl XV av Norge og av Sverige 1826-1872
Prinsesse Louise av Norge og av Sverige 1851-1926
Prins Gustav av Danmark 1887-1944
Prinsesse Ingeborg av Danmark 1878-1958
Prinsesse Astrid av Sverige 1905-1935
Kong Léopold III av Belgia 1901-1983
Prinsesse Joséphine-Charlotte av Belgia 1927-2005
Storhertug Jean av Luxembourg 1921-2019
Prinsesse Marie-Astrid av Luxembourg
1954-
Erkehertug Christian av Østerrike-Ungarn 1954-
Prins Carl av Sverige 1861-1951
Prinsesse Margaretha av Sverige 1899-1977
Prins Axel av Danmark 1888-1964
Grev Flemming av Rosenborg 1922-2002
Ruth Nielsen 1924-2010
Grev Axel av Rosenborg 1950-
1) Jane Glarborg 1950-
2) Jutta Beck 1958-
Grev Carl Johan av Rosenborg 1979-
Sidsel Lykke Nielsen 1980-
Joséphine (Rose) de Tascher de La Pagerie 1763-1814
Prins Eugène av Frankrike, visekonge av Italia 1781-1824
Prinsesse Amélie av Leuchtenberg 1812-1873
Keiser Pedro I av Brasil 1798-1834
Keiser Napoléon I av Frankrike 1769-1821
Prinsesse Pauline av Württemberg 1810-1856
Hertug Wilhelm av Nassau 1792-1839
Kong Oscar II av Norge og av Sverige 1829-1907
Prinsesse Sophie av Nassau 1836-1913
Kong Gustaf V av Sverige 1858-1950
Prinsesse Victoria av Baden 1862-1930
Kong Gustaf VI Adolf av Sverige 1882-1973
1) Prinsesse Margaret(a) av Storbritannia 1882-1920
2) Lady Louise Mountbatten 1889-1965
Prinsesse Ingrid av Sverige 1910-2000
Kong Frederik IX av Danmark 1899-1972
Prins Oscar Bernadotte 1859-1953
Ebba Munck af Fulkila 1858-1946
Grev Folke Bernadotte af Wisborg
1895-1948
Estelle Manville 1904-1984
Grev Folke Bernadotte af Wisborg
1931-
Christine Glahns 1932-
Prins Eugen av Sverige 1865-1947
