rede og avvikende personlighetsstrukturer i en psykosomatisk og psykodynamisk tankeverden. Begge bygde pÄ 1960-tallet opp sykehusavdelinger pÄ Rikshospitalet og pÄ UllevÄl sykehus. I denne tradisjonen finner vi ogsÄ Marie NÊvestad og Charlotte Buhl, sistnevnte i aktivt klinisk arbeid helt opp til vÄr tid. Utover pÄ 1970-tallet kom nye tenkemÄter og behandlingsmodeller til, inspirert av familieteori og familieterapi. En av de fremste talspersonene for dette var psykologen Wencke Seltzer. Idéene til BassÞe hadde i Oslo ogsÄ en sterk talsmann i professor Olav Tryg-
den kliniske kompetansen. Tiden var dermed over for selvlÊrte pionérer. NÄ var det fokus pÄ «breddekompetanse» hos det brede lag av behandlere i spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern. Bak, og til dels med stor stÞtte av de fremdeles hÞyst oppegÄende pionérene, hadde det nemlig vokst frem en hel rekke yngre fagfolk. Brukerperspektivet fikk ogsÄ en viktig stemme i Anoreksia/Bulimia Foreningen (ROS fra 2001), som ble stiftet i februar 1983 av Liv og Johannes Opstvedt. ABF ble en viktig arena der pÄrÞrende og pasienter kunne sÞke rÄd og veiledning, og en
PĂ„ slutten av 1980-tallet fikk vi de fĂžrste befolkningsstudier som tydelig viste at anoreksi slett ikke var den sjeldne psykologiske eller indremedisinske tilstanden mange trodde.
stad, som i likhet med BassĂže tiltrakk seg store mengder pasienter. Ă mĂžte behandlere som tenkte anoreksi som utelukkende en indremedisinsk og hormonell forstyrrelse, var nok for mange mye mer komfortabelt enn Ă„ oppleve Ă„ bli tilskrevet karakterforstyrrelser eller dysfunksjonelle familiestrukturer.
Noe mÄ gjÞres Historien om behandling av spiseforstyrrelser i Norge frem til ca. 1980 er historien om de ideologisk baserte skiller i synet pÄ Ärsak og behandling, men ogsÄ en historie om de engasjerte pionérer. De behandlet mange pasienter og hadde sine tilhengere. Effekten av de ulike behandlingsfilosofiene var nok ikke sÊrlig forskjellig. FagomrÄdet og behandlingstilbudet var fragmentert og en samlet, nasjonal plan fantes ikke. Utover pÄ 1980-tallet var det en Þkende erkjennelse av at noe mÄtte gjÞres. Charlotte Buhl fikk offentlig stÞtte til et stÞrre program for Ä heve
organisasjon som synliggjorde spiseforstyrrelser i samfunnet og pekte pÄ svakheter i behandlingstilbudet. ABF arrangerte ogsÄ en stor kongress i Bergen i 1989, som samlet fagfolk fra hele Norden.
Mer enn anoreksi PÄ slutten av 1980-tallet fikk vi de fÞrste befolkningsstudier som tydelig viste at anoreksi slett ikke var den sjeldne psykologiske eller indremedisinske tilstanden mange trodde. Spiseforstyrrelser var dessuten mye mer enn «bare» anoreksi. 1990-tallet ble dermed tiden for de offentlig finansierte universelle, skolebaserte forebyggende prosjektene. Hvor mange ungdommer som pÄ grunn av tiltakene ikke utviklet spiseforstyrrelser skal vÊre usagt, men fokus ble satt pÄ et samfunnsproblem og norske fagmiljÞer fikk internasjonal faglig oppmerksomhet og anerkjennelse.
Nasjonale planer Erkjennelsen av at noe mĂ„tte gjĂžres for Ă„ heve kvaliteten i behandlingen var stadig Ăžkende. Parallelt med forebyggingssatsningen fikk man utredninger og faglige samlinger, deriblant en nasjonal konsensuskonferanse i 1995. Spiseforstyrrelser ble et av regjeringens satsningsomrĂ„der i «Opptrappingsplanen for psykisk helse». Rapporten âStyring av hĂžyspesialiserte tjenester innen psykisk helsevern for voksneâ fra 1995 representerte de fĂžrste anbefalinger om regionale spesialenheter, en sak ABF for Ăžvrig ogsĂ„ stĂžttet. 1990-tallet var ogsĂ„ preget av negative medieoppslag om dĂ„rlig behandling og rett som det var mĂ„tte statsrĂ„der svare pĂ„ kritiske spĂžrsmĂ„l i Stortingets spĂžrretime.
Fremtidens historie Rundt tusenÄrsskiftet skjedde det mye positivt. Det nasjonale kompetanseprogrammet «Kropp & selvfÞlelse» sÄ dagens lys, et program som enda gÄr. Vi fikk en offentlig finansiert «behandlingsbro» til utlandet, der norske pasienter fikk behandling og norske behandlere fikk opplÊring ute. Vi fikk ogsÄ «Regjeringens handlingsplan mot spiseforstyrrelser» og helsemyndighetens behandlingsveileder for spesialisthelsetjenesten. I dag har vi spesialavdelinger i alle helseregioner og svÊrt mange dyktige behandlere pÄ klinikker rundt om i landet. Fremtidens historie bÞr handle om hvordan vi pÄ 2010-tallet tok i bruk kognitiv terapi og familieterapi som kunnskapsbaserte behandlinger. Vi skal selvsagt utvikle disse videre slik at de blir mer mÄlrettede og effektive for flere, men utfordringen er Ä implementere den kunnskapen vi har. Det vil si at mange terapeuter mÄ endre sin praksis. Som nevnt innledningsvis; terapeutkulturer er konservative og sikkert ikke noe mindre nÄ enn i 1870-Ärene.
âąINFO
19