ROSinfo 4/23

4/23

Fokus: Muligheter

INFO

Evnen til å nyte Tenk så er den her igjen – julen altså. Jeg synes den kommer tidligere og tidligere for hvert år. For noen av oss kan julen være en vanskelig tid, og for andre er det en stund med mer plass til familie, venner og julekos. Er du en av de som kanskje synes julen er litt trøblete, ønsker jeg å dele noen tanker om hvordan det er mulig å gjøre juletiden til noe litt mer lystbetont – for oss selv og for andre.

I en travel hverdag kan det å stoppe opp og kjenne etter hvordan du virkelig har det virke ganske så fjernt. Det er her evnen til å nyte kommer inn. Nytelse kan beskrives som en følelse av velbehag eller evnen til å kunne være til stede med positive opplevelser. Gjenkjenne gode, gledesfylte opplevelser. Å kunne se, sette pris på og være oppmerksom på det man har, er veldig viktig for å kunne føle mening og tilfredshet med tilværelsen.

Enkle ting kan gjøre en stor forskjell. Morgenens første kaffekopp – kan du tillate deg å nyte den? Eller morgenens første varme dusj. Kan du finne tid til små pauser i løpet av dagen der du er til stede i deg selv og for eksempel nyter småfuglene på terrassen, den friske vinterluften, de mange fine julelysene som pynter opp i ditt nærområde?

Hva finnes rundt deg som du kan nyte, glede deg over å ta inn – om så bare for noen få sekunder? Forskning viser at denne enkle praksisen kan øke følelsen av lykke og livsglede.

Det er også forsket en del på hvordan takknemlighet påvirker vår psykiske helse.

Kanskje gaven til deg selv i år kan være å investere i en takknemlighetsdagbok? Hver kveld, hver morgen eller begge deler bruker du noen minutter til å tenke gjennom hva som får deg til å føle takknemlighet. Prøv å tenke gjennom små ting som du ellers tar for gitt. Som at du har et varmt pledd når du fryser, at du har briller som hjelper deg å se bedre, et varmt smil, vannet fra springen, stillhet og mye mer.

Og som et siste tips til deg vil jeg gjerne anbefale deg å tenke mer over hvordan du behandler deg selv. Sier du vennlige, gode, støttende ord til deg selv når livet er tøft?

Eller kjefter du og blir strengere med deg selv? Neste gang du har det litt vanskelig, kan du spørre deg selv; Hvordan ville jeg møtt en god venn dersom hen kom til meg med et lignende problem? Hva ville jeg sagt, hvilke ord ville jeg valgt, hvordan er toneleiet mitt, kroppsspråket mitt? Reflekter litt rundt dette møtet med en god venn som har det vanskelig. Når du har det klart for deg hvordan du ville støttet din venn, kan du kanskje prøve å møte deg selv på samme måte? Og som en avslutning kan du holde deg selv. Forskning viser at det vi kaller beroligende berøring faktisk roer ned nervesystemet vårt, amygdala som er alarmknappen i hjernen vår blir mindre aktiv.

Test ut hva som fungerer for deg – en hånd eller to på brystet – på magen – stryke deg selv på kinnet eller bare stryke deg selv på ulike steder av kroppen der din kropp trenger litt ekstra støtte. Det er en fin julegave å gi seg selv – flere ganger om dagen – gjennom hele julen.

Mye spennende lesning i denne juleutgaven av ROSinfo. Gled dere. Ønsker dere en riktig fin jul og et nyttår fylt med mer fred og omsorg for hverandre.

Irene Kingswick

Generalsekretær ROS

Utgitt av: ROS - Rådgivning om spiseforstyrrelser Postboks 36 Sentrum 5803 Bergen Styreleder: Øivind Enger E-post: leder@nettros.no ROS hovedkontor Generalsekretær: Irene Kingswick Tlf: 950 80 140 E-post: irene@nettros.no Administrasjon: Tlf: 948 17 818, innvalg 7 E-post: admin@nettros.no Landsdekkende rådgivning: Tlf: 948 17 818, innvalg 1 Chat: nettros.no ROS Senter i Vestland: Tlf: 948 17 818, innvalg 2 E-post: bergen@nettros.no ROS Senter i Oslo: Tlf: 948 17 818, innvalg 3 E-post: oslo@nettros.no ROS Senter i Rogaland: Tlf: 948 17 818, innvalg 4 E-post: rogaland@nettros.no ROS Senter i Trøndelag: Tlf: 948 17 818, innvalg 5 E-post: trondheim@nettros.no ROS Senter i Troms/Finnmark: Tlf: 948 17 818, innvalg 6 E-post: tromso@nettros.no Se nettros.no for åpningstider Støtteannonser: Faktureringsservice Sør AS Tlf: 32 24 44 33 E-post: faktserv@faktserv.no Redaksjon: Nina Hvidsten (redaktør) Marianne Clementine Håheim Marte Vigeland Line Orvedal Ella Holi Kari Anne Trefall E-post: nina@nettros.no Forsidebilde: istockphoto/ elenaleonova Trykk: MAKE!Graphics

Innhold 4

Aktuelt

6

Gjennom livet - med spiseforstyrrelsen på slep

10

EN AV TI

6

14

Toner fra hjertet

16

Malins helsereise

19

Redaksjonen anbefaler

20

Spørsmål & svar

24

Å øve seg på å leve livet

27

Behandling

30

ROS søker frivillige

16

24

Aktuelt

TOXIC nominert til Helseprisen!

Helseprisen er Stiftelsen Dams utmerkelse som årlig skal deles ut til et helseprosjekt i regi av en frivillig helseorganisasjon. I år var dramaserien Toxic en av tre nominerte!

Toxic er Europas første dramaserie på TikTok, og er et samarbeid mellom ROS og Snakk Kommunikasjon.

Serien springer ut ifra et felles, brennende ønske om å sette spiseforstyrrelser hos gutter på agendaen.

En fersk studie viser at hele én av fem unge sliter med eget forhold til vekt, mat og kropp. Én av ti lider av en spiseforstyrrelse. Og mange av disse er gutter. Derfor er det ekstra gledelig at Toxic nettopp tar for seg gutter og spiseforstyrrelser. Serien har over ti millioner visninger, og allerede den første måneden den ble vist hadde ROS en dobling i antall henvendelser fra gutter.

For ROS har Toxic vært en viktig informasjonskanal, både om gutter og spiseforstyrrelser, men også for å vise fram noe av hjelpetilbudet vårt.

– Vi har fått vist vårt hjelpetilbud på en plattform der vi vet at unge i dag bruker mye tid. Og det aller viktigste er at vi har vært med på å bryte en myte om at spiseforstyrrelser kun rammer jenter, sier prosjekt- og kommunikasjonsrådgiver i ROS, Marte Vigeland, til Stiftelsen Dam.

TOXIC har oppnådd over 10 millioner visninger på TikTok og har fått bred pressedekning i ulike medier. Nå håper vi på støtte til en tredje og avsluttende sesong.

4

Fri luft og liv «Det beste med oppholdet var å oppleve fellesskapet med andre i samme situasjon. Forståelsen, rausheten og omsorgen fra de andre i gruppa og de ansatte i ROS var helt unikt. De gjorde at jeg kunne være sårbar og komme i kontakt med følelser og tanker som jeg har fortrengt i mange, mange år.»

10 000 følgere!

Vi har fått over 10 000 følgere på vår Instagram-konto! Følg oss du også: @nettros.

En uke i november møttes 20 deltagere i det eventyrlige vinterlandskapet ved Nøsen Yoga og fjellstue.

Deltagerne var en del av ROS-prosjektet «Frisk luft og liv», som retter seg mot personer med en overspisingslidelse.

I tillegg til oppholdet på Nøsen, får deltagerne tilbud om individuell rådgivning i ROS samt digitale gruppesamtaler. Tilbudet er fulltegnet, men vi håper å kunne tilby tilsvarende prosjekter senere. Følg med på nettros.no Prosjektet er støttet av Stiftelsen Dam.

5

6

Tekst: Kari Anne Trefall, ROS I podcastepisoden «Gjennom livet - med spiseforstyrrelsen på slep» møter vi Kristin. Kristin har slitt med spiseforstyrrelser fra hun var 13 år, og det skulle ta 30 år før hun ble frisk. Mange av livets utfordringer har hun måttet møte med spiseforstyrrelsen på slep, også i voksen alder.

– Jeg tror mange tenker at som voksen så skal man ha kontroll på livet sitt og at det dermed er mye skam forbundet med å ha denne sykdommen som voksen [...]. Og så tenker jeg at skammen øker når det ikke snakkes om, forteller Kristin.

Kristin deler sin historie fordi hun ønsker å gi håp. Det kan være mange som lever med spiseforstyrrelser over lang tid, og begynner å tro at de aldri kan bli friske. Kristin påpeker at det er viktig å holde på håpet.

– Det at man har vært syk lenge, betyr ikke at sykdommen har blitt «kronisk» og at det ikke er mulig å bli bedre. For det er det.

Når Kristin ser tilbake på livet, ser hun at hun var en såkalt «flink pike». Hun var svært streng med seg selv og skulle prestere perfekt på alle områder. Kristin reflekterer over at hun hadde lav selvverdi og bar på mye usikkerhet. Denne usikkerheten ble betrygget de gangene hun presterte bra.

Kristin forteller at problemene knyttet til mat og kropp ga henne en måte å føle kontroll i livet på. Spiseforstyrrelsen var også en strategi for å håndtere utfordringer.

– Det som begynte som en slankekur, gikk over til en mestringsstrategi. Rett og slett en strategi for å takle livet.

Senere ble det imidlertid sykdommen som hadde kontrollen over henne. Hun opplevde å ha få eller ingen andre mestringsstrategier og derfor tok det henne lang tid å innse hvor mye sykdommen styrte livet hennes.

– Du kan jo si at spiseforstyrrelsen på en måte blir en venn som hjelper deg å takle ting som er vanskelig, men samtidig så er den også en fiende. For det er jo en veldig lite produktiv måte å takle utfordringer på. Når jeg da spiste lite, og gjerne da i kombinasjon med at jeg trente mye, så har man jo ikke noe energi. Man tapper kroppen helt for krefter. Og det er jo egentlig det motsatte av hva man trenger i utfordrende perioder i livet. Da trenger jo man all energien og alle kreftene man kan ha. Så sånn sett så er det jo ikke noen god venn.

”

Jeg tror mange tenker at som voksen så skal man ha kontroll på livet sitt. Dermed er det mye skam forbundet med å ha denne sykdommen som voksen

”

Du er god nok, rett og slett. Og det er fantastisk å kjenne på når man egentlig har gått store deler av livet og følt at man ikke er det.

Da Kristin ønsket å bli gravid, merket hun at spiseforstyrrelsen kom i bakgrunnen. For henne ble det viktigste i livet å ta vare på barna sine. Spiseforstyrrelsen kom likevel snikende tilbake etter hvert som barna ble eldre, og Kristin kjente på at det ble vanskeligere å være sosial og til stede med familien.

– Det å følge opp jentene og være en tilstedeværende mamma, det har nok vært mer krevende for meg enn for andre. Men de jentene er det viktigste i livet mitt, så jeg strekker meg veldig, veldig langt for å være en god mamma for dem.

På noen områder kunne erfaringen brukes som en ressurs. Kristin har vært veldig bevisst på hvordan hun snakket om kropp og mat rundt barna sine. Hjemme hos Kristin var det ikke noe som het «ja»- eller «nei»mat. Hun var bevisst på hvordan sosiale medier påvirket samfunnet og ungdommen, og hvordan foreldre påvirket barnet sitt med hvordan de snakket om egen kropp. Kristin mente at hun kunne passe på at barna vokste opp med en god selvfølelse og et godt forhold til mat og kropp.

Da Kristin var rundt 38 år gammel, byttet hun jobb. I den overgangen kom det høye krav, som førte til at gamle strategier kom tilbake. Hun ble sykemeldt, som var en stor sorg. Jobb var en stor del av hennes identitet og selvverdi. Skammen som kom med å ikke være i jobb var sterk. Kristin opplevde at hun var helt på bånn.

– Når du er syk samtidig som du skal leve livet ditt (..) så du lever på en måte et dobbeltliv. For du lever det vanlige livet, men så har du alltid spiseforstyrrelsen med deg. Det taklet jeg en periode, men etter hvert som man blir eldre, så tror jeg kroppen bare blir mer og mer sliten. Utmattet egentlig.

På denne tiden gikk hun til en poliklinikk, men etter hvert ble hun så dårlig at det var rett før hun måtte legges inn. Kristin ønsket ikke å bli innlagt. Det

8

motiverte henne til å begynne arbeidet for å bli bedre.

– Jeg måtte finne alternative mestringsstrategier. Det har jeg egentlig ikke hatt. Jeg måtte ha andre verktøy for å, rett og slett, bare takle hverdagen og takle livet.

Da var det en mentaltrener som jeg hadde fulgt på Instagram en stund som skulle ha et online kurs [...].

Det var et kurs i mental trening, som gikk på å bygge selvfølelsen, å bygge en indre trygghet og en indre styrke. Og det viste seg å bli helt avgjørende for meg.

På kurset lærte hun å stille spørsmål til sine egne tanker og til hvordan hun så på verden. Det gjorde at hun kunne jobbe imot selvkritikken og den kontrollerende stemmen til spiseforstyrrelsen. I tillegg jobbet hun med å få en god selvfølelse. Her innså hun at hun hadde verdi som den personen hun var, uavhengig av utseende og prestasjon. Det ble et viktig holdepunkt for henne i tilfriskningsprosessen.

Kurset hjalp også Kristin til å finne sin identitet uten spiseforstyrrelsen. Store deler av livet hadde spiseforstyrrelsen vært en del av identiteten hennes, og det å gi slipp var en krevende og skummel prosess. Hun utforsket hva som var viktig for henne og hvilke verdier hun hadde, noe som gjorde at Kristin klarte å finne mer ut av hvem hun var.

Kristin forteller at det var en lang og krevende prosess å bli frisk. Det var mange faktorer som spilte inn i prosessen for henne. Kristin påpekte i podcastepisoden at en må ha motivasjonen for å bli bedre, at en må ønske det. I tillegg var det å bygge opp en god selvfølelse og vise kjærlighet til seg selv, et nødvendig grunnlag for henne i prosessen med å bli bedre.

– Du er god nok, rett og slett. Og det er fantastisk å kjenne på når man egentlig har gått store deler av livet og følt at man ikke er det.

Hele episoden kan du høre i vår podcast «Uforstyrra».

Illustrasjon fra ROS sitt prosjekt i samarbeid med Norske Hemmeligheter

Fokus

Tekst: Marianne Clementine Håheim, ROS

Hvorfor EN AV TI?

De siste årene, og særlig under koronapandemien, har det vært observert en klar økning i antall barn, unge og unge voksne med spiseforstyrrelser. I perioden 2019–2022 hadde ROS en 123 % økning i henvendelser fra barn og unge t.o.m. 18 år. Dette skjer samtidig som psykisk helsevern er under sterkt press.

Det er behov for en storsatsing på forebygging av spiseforstyrrelser, men mange vet ikke hvordan de skal snakke om problematikken. Dette ønsket ROS å svare på med innovasjonsprogrammet EN AV TI, som hadde som overordnet mål å utvikle verktøy for trygg kommunikasjon med barn og unge om mat og kropp.

Programmet ble gjennomført i perioden januar–juni 2023, med 24 deltagere. De 24 ble delt inn i fire team, som hver hadde sitt fokusområde: Pårørende, system, idrett og familie/venner. Ved hjelp av innovasjonsmetodikken Design Thinking har deltagerne jobbet sammen for å løse en felles case: Hvordan snakke med barn og unge om mat og kropp på en trygg måte?

Hva er Design Thinking?

Design Thinking er en mellommenneskelig metodikk som i stor grad handler om å sette seg selv i andre menneskers sko, i stedet for å fokusere på å finne raske løsninger basert på egne antagelser.

Metodikken ble utviklet på Stanford-universitetet i USA på 1960tallet, og bruker elementer fra sosialantropologi og psykologi for å forstå og nærmest være den man skal utvikle løsninger for.

Design Thinking kombinerer brukerfokus, empati, kreativitet, tverrfaglig samarbeid og praktisk handling på en unik og effektiv måte.

10

Funn fra innsiktsarbeid I første del av programmet gjennomførte vi et omfattende innsiktsarbeid. Deltagerne gjorde over 200 dybdeintervjuer med personer som har erfaring med problematikken, enten som selv berørt, pårørende eller fagperson.

Etter innsiktsarbeidet sitter vi igjen med et omfattende materiale, som det gjenstår å systematisere og analysere. Noen funn som har gått igjen kan likevel trekkes frem, merk at listen ikke er uttømmende: •

Et vanskelig forhold til mat og kropp er (ofte) ikke problemet i utgangspunktet, men et resultat av en sårbarhet i selvbildet/selvfølelsen.

•

Endringer i livssituasjon, relasjoner, forholdet til seg selv eller andre kan gi en negativ endring i selvbildet/selvfølelsen.

•

Overgangen mellom barne- og ungdomsskolen er en sårbar fase.

•

Kommentarer på kropp og vekt tidlig i livet fester seg veldig. De kan også være utløsende. Negativt kroppssnakk påvirker.

•

Foreldre er viktige i påvirkningen av barn og unges forhold til egen kropp og mat.

•

Det er lite kunnskap om hva spiseforstyrrelser er og hvordan de kan arte seg på ulike måter. De fleste (lærere, trenere, etc.) knytter spiseforstyrrelse til markører som vektnedgang, lavt matinntak, tretthet, slitenhet, endring i adferd og prestasjoner på skolen.

•

De tidlige tegnene på en spiseforstyrrelse kan være vanskelige for omgivelsene å fange opp. Når foreldre oppdager «tidlige tegn», har barnet ofte kjent på vanskelige tanker knyttet til kropp og mat lenge.

På dette stadiet er det vanskelig å nå inn.

•

Barn og unge har ofte ikke språk til å forstå og sette ord på det som er vanskelig for dem. Dette skaper en kommunikasjonsbarriere.

•

Mange er redde for å gjøre noe feil/galt/verre, noe som i verste fall kan gi berøringsangst for problematikken.

•

Flere barn og unge forteller om opplevelsen av å ikke bli tatt på alvor av voksne og hjelpeapparat hvis de ser tilsynelatende friske ut.

•

Foreldre uttrykker behov for god veiledning tidlig, informasjon og kunnskap om spiseforstyrrelser, konkrete råd, bedre oppfølging og å bli tatt på alvor.

•

Personer med egenerfaring uttrykker behov for å få sette ord på følelser, håndtere følelser, bli sett som et helt menneske, og at deres foreldre/pårørende blir gitt kunnskap og informasjon tidlig.

•

Personer med egenerfaring fraråder å snakke med barn om tall, vekt og BMI.

11

Fokus

Prototyper

Resultatet av programmet er fire prototyper, utviklet fra fire ulike vinkler, som alle på ulike måter svarer på samme case. Prototypene er ikke ferdige løsninger, men har stort potensiale for videreutvikling.

Team system: Undervisningsopplegg for barneskolen

Dette skal være et tilgjengelig undervisningsopplegg for lærere og helsesykepleiere til bruk i skolen, og har som mål å kunne fungere som en døråpner for å snakke med barn og ungdom om selvfølelse og selvbilde, og bidra til å skape et trygt miljø for å snakke om dette i klasserommet.

Undervisningsopplegget skal inneholde noe taktilt som elevene kan bruke hendene for å lage. Dette ble testet med et “rammeverksted”, men løsningen må utvikles videre. Opplegget er tenkt til 6. trinn – før overgangen til ungdomsskolen, men i en alder der barna kan engasjeres av å jobbe med et slikt kreativt opplegg. Det kan også brukes på ulike klassetrinn/aldersnivå. Undervisningsopplegget kan brukes på ulike måter – i plenum i klasserommet, individuelt, eller i mindre grupper.

Det er tenkt at helsesykepleier og kontaktlærer skal være til stede sammen under øvelsene, og at tilstedeværelsen kan gjøre kontaktpunkt mellom instansene sterkere. Det pedagogiske innholdet vil måtte utvikles i samarbeid med fagpersoner i for eksempel pedagogikk, psykologi og kunstterapi.

Team familie og venner: TØR Å SPØR

TØR Å SPØR er en kampanje og en merkevare som har som mål å gi flest mulig bevisstheten, kunnskapen og støtten de trenger for å tørre å spørre når de er bekymret for og/eller oppdager en endring hos noen de er glad i. Slik vil man kunne unngå at problemer med mat og kropp utvikler seg til alvorlig og langvarig sykdom.

Kampanjen består av: • Plakatkampanje i offentlig rom • En nettside som viser et tydelig «forløp» for hvordan man går fram ved bekymring for å tørre å spørre • Effekter som armbånd, bærenett og t-skjorter TØR Å SPØR må lanseres bredt og bygges opp over tid. Vi ser for oss at man ved å virkelig satse på dette konseptet, med tiden kan bygge et budskap like sterkt som PRATE SMILE LØFTE. Da har man klart å skape en bevissthet rundt hva som kan være tidlige tegn på en spiseforstyrrelse eller -problematikk. Jo flere om vet om TØR Å SPØR som ressurs, jo flere vil kunne være oppmerksomme og tørre å ta tidlig tak i et barn eller en ungdom som strever.

12

Team idrett: Hele meg

Dette er en kampanje og nettside som har som mål å rette fokus på den mentale helsen til barn og unge, spesifikt innenfor breddeidrett. Gjennom korte videosnutter med kjente idrettsprofiler som snakker om temaer barn og unge kan relatere seg til, ønsker kampanjen å skape bevissthet og engasjement.

Nettsiden fungerer som en plattform der live videoer med toppidrettsutøvere besvarer spørsmål fra barn og ungdom, og hvor man kan finne nyttige videoer fra fagpersoner, treningsøvelser, verktøy for trenere og utøvere, samt informasjon om hjelpeorganisasjoner innenfor ulike områder som selvfølelse, spiseproblematikk og tunge tanker. Prosjektet tenkes eid av idretten selv gjennom Norges Idrettsforbund og i samarbeid med organisasjoner som gir støtte og veiledning innenfor disse områdene.

Team pårørende: Innsiden ut

Konseptet #InnsidenUt er en henvisning til at det er vanskelig å se på utsiden hvordan noen har det på innsiden. Konseptet favner om flere elementer i teamets hovedfunn, blant annet fortalte mange om vansker med å snakke om følelser, og flere opplevde at endringer i kropp fikk mye positiv oppmerksomhet.

Med fokus på forebygging ønsker man også at konseptet og ideen skal treffe tidlig og før spiseforstyrrelse i det hele tatt er et tema.

Fokuset skal være på positiv endring, med en bevisstgjøring om hvilke konsekvenser kommentarer eller uttalelser som er godt ment kan ha på sårbare unge, og med utgangspunkt i en oppfordring om hva man kan gjøre, basert på hva respondenter med egenerfaring har uttrykt.

Løsningen er utformet som en holdningskampanje, med følgende tagline: Når et barn ønsker å endre på utsiden, kan de ha det vanskelig på innsiden. Vær nysgjerrig og undrende.

Veien videre

Reisen har nådd sin ende, samtidig har den akkurat startet. På siste samling i programmet fikk vi den gledelige nyheten om at Sparebanken Vest hadde besluttet å tildele ROS midler til videreføring og arbeid med å forankre resultatene fra EN AV TI. I slutten av juni presenterte vi prototypene for Helsedirektoratet, og i august for publikum på Arendalsuka. I skrivende stund pågår det et arbeid for å ta prototypene videre i nye, felles prosjektbeskrivelser.

13

Fokus

Toner fra hjertet Tekst: Nina Hvidsten, ROS

Fra et samtalerom ved ROS Senter i Vestland klinger det lyse toner. Gjennom høsten har våre brukere vært så heldige å kunne få møte Åshild. Åshild er utdannet musikkterapeut fra Griegakademiet og har som en del av sin praksis, tilbudt veiledning gjennom musikk i ROS. Vi har møtt Åshild for en prat om musikkterapi og spiseforstyrrelser.

Kan du fortelle om din egen motivasjon for å utdanne deg innen musikkterapi?

– Jeg har selv hatt en spiseforstyrrelse, og det var under kunstterapi i behandling for dette, at jeg hørte om musikkterapi for første gang. Min første tanke var at det ikke var noe for meg, men da jeg på et senere tidspunkt undersøkte hva det egentlig innebærer å jobbe som musikkterapeut, appellerte det umiddelbart.

– Jeg har alltid vært glad i musikk, og drømt om å få en jobb innenfor musikkyrket. Samtidig så har jeg ikke et veldig stort behov for å stå på en scene. Mennesker og musikk er mine to favoritter, så en musikkterapeut får “the best of both worlds” i mine øyne!

Hva er musikkterapi for deg?

– Jeg ser først og fremst på musikkterapi som en relasjon mellom bruker og musikkterapeut. Denne relasjonen fokuserer på ressurser, på respekt, på medvirkning, på personlig vekst og på utforskning og uttrykking av følelser og identitet. Alt innenfor en trygg ramme hvor musikken er til stede som en venn, som et verktøy, eller som en forlengelse av den terapeutiske relasjonen eller våre individuelle identiteter.

Hvordan tenker du musikk kan hjelpe personer med et vanskelig forhold til mat og kropp?

14

– Studier viser at musikk kan lette førmåltidsangst og ettermåltidsangst, man kan få bedre kontakt med seg selv og sine følelser, utforske og styrke identitet og få en kreativ uttrykksform for følelser. I tillegg tenker jeg at man gjennom musikk kan lage musikalske mål som kan erstatte mål om vekt, kropp og kalorier.

Hvordan jobber du selv med musikk under veiledningstimer i ROS? – Timene er lagt opp slik at vi gjør det som brukeren ønsker og har behov for. Dette betyr at noen kommer for å synge, noen kommer for å lære et instrument, noen improviserer sammen med meg på ulike instrumenter, noen vil skrive sin egen låt, noen vil snakke om musikk, noen lytter til musikk og noen gjør en blanding av flere av disse aktivitetene.

– På slutten av timene snakker vi gjerne litt om hvordan det føltes og hva vi vil gjøre neste gang. Det er veldig forskjellig fra person til person hvor mye de vil snakke før og etter musikkaktiviten(e). Noen har behov for å snakke mye, mens andre vil ikke snakke i det hele tatt.

Begge deler går helt fint.

Hvilke tilbakemeldinger får du fra de du møter i ROS? – Jeg tror det jeg får aller mest tilbakemelding om, er at det er gøy . Én bruker sa en gang til meg etter timen “Wow! Dette var skikkelig koselig!”. Det syntes jeg var en gøy beskrivelse (som jeg var enig i). I tillegg sier noen at det er avslappende og at man får en pause.

Noen gir uttrykk for glede over å ha mestret noe. Det er også flere som sier at de gleder seg til timen vår sammen og at de skulle ønske at tilbudet varte lenger. Åshild avslutter sin praksis i ROS i desember, men vi har allerede søkt Stiftelsen Dam om støtte til å kunne tilby veiledning gjennom musikk også i fremtiden. Vi krysser fingre for denne muligheten.

15

Fokus

Malins

helsereise

Tekst: Nina Hvidsten, ROS På Instagram-kontoen @malinshelsereise møter du Malin KillieGrenasberg.

Under stikkordene kroppsaksept og treningsglede, utstråler hun selvsikkerhet og trygghet i seg selv og sin egen kropp. Men slik har det ikke alltid vært. Helt fra tiden i barnehagen har Malin følt at hun burde vært annerledes.

– Jeg føler jeg alltid har vært klar over at jeg var tjukk. Jeg ble ikke mobbet og hadde gode venner, men jeg har liksom alltid visst at jeg var større enn jeg burde. Alt i kulturen, i serier og filmer, viste meg tynne idealer. Tjukke karakterer ble som oftest gjort narr av, sier hun.

Denne følelsen av å være annerledes preget henne i mange ulike situasjoner.

16

– Jeg husker spesielt en episode fra en bursdag der vi hadde en kyss, klapp og klem-lek. Jeg skulle kysse en gutt, men syntes det var helt forferdelig fordi jeg tenkte at han burde skånes fra å bli kysset av en som så ut slik som meg.

Det satt nok mye i hodet mitt, og jeg tror jeg følte meg større enn det jeg var.

”

I stressede situasjoner ble sjokolade en venn i nøden.

– Jeg hadde veldig lenge en tanke om at ingen kunne bli forelsket i en som meg.

Da Malin var 13 år begynte hun på sin første av det som skulle bli mange slankekurer.

– Jeg ble veldig opptatt av dette med BMI og kalorier. Jeg husker jeg leste i Grethe Roede-bøker og kjøpte Nutrilett-barer. I en av disse barene fulgte det med et ark med et diagram som viste hvor mye man skulle veie ut ifra høyden sin. Dette arket hadde jeg alltid med meg i almanakken min, som en påminnelse på hvordan jeg burde være. Det å gå i klesbutikker der ingen av de kule Miss Sixty-buksene passet, ble også en jevnlig påminnelse om at jeg burde se annerledes ut.

Koblingen mellom mat og følelser er noe Malin først ble bevisst i voksen alder.

– For en del år siden hadde jeg en krevende jobb som kunne gjøre meg sykt stresset. Jeg følte meg overveldet og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Herfra har jeg det første minnet om at jeg bruker godteri for å mestre. Gjennom å spise godteri kunne jeg roe nervene slik at jeg beholdt roen og kunne jobbe.

– Dette ble igjen veldig tydelig da vi hadde fått barn. I stressede situasjoner ble sjokolade en venn i nøden. Sjokoladen fikk til og med en egen plass i den ene klesskuffen til babyen. Jeg følte jeg trengte den for å overleve våkenettene. Jeg var ikke så bevisst hva jeg gjorde, men jeg hadde ingen andre verktøy for å mestre.

Ganske så tilfeldig fikk Malin høre om overspisingsproblematikk og ROS sitt tilbud.

– Under et av mine nettsøk på dietter og kosthold, kom jeg over en podcast fra Pia og psyken. Her var Eirik Newth gjest og han snakket om sine erfaringer med overspising på en måte som var veldig gjenkjennelig. Han nevnte også ROS som et sted å søke hjelp.

«Få bukt med overspising» er et selvhjelpsprogram utviklet av

”

Det var påfallende hvor sykt like vi var. I det trygge rommet fortalte mange om ting de aldri hadde fortalt før. Om skamfulle ting som man kanskje trodde man var alene om.

forskeren og klinikeren Christopher G. Fairburn, som baserer seg på kognitiv terapi. I ROS fikk Malin veiledning i dette programmet.

– Jeg opplevde programmet som supernyttig. Jeg ble bevisst situasjoner hvor jeg overspiste og så sammenhenger jeg ikke var klar over. Blant annet kunne jeg tydelig se hvordan overspising var knyttet til situasjoner jeg opplevde som overveldende, f.eks de dagene 3-åringen hadde migreneanfall. Jeg skjønte bedre hvordan jeg hadde det og ikke hadde det.

– Konseptet grensesetting ble også viktig for meg i denne prosessen. Jeg har jo alltid hørt om viktigheten av grenser, men egentlig aldri tatt innover meg hva det betyr i praksis. Jeg har alltid vært en som har sagt ja til ting og i liten grad satt av tid til å kjenne etter hva jeg trenger.

Etter å ha fullført «Få bukt med overspising», hadde Malin en samtale med sin rådgiver i ROS der en aha-opplevelse førte henne inn i et annet av ROS sine tilbud.

– Jeg snakket med min rådgiver om at jeg ville jo ikke få noe mer smak om jeg gaflet ned 200g sjokolade på 10 min, enn om jeg brukte like lang tid på en mindre mengde. Kanskje jeg kunne kose meg like mye med litt mindre, bare jeg spiste saktere og kjente etter underveis? Det var da jeg ble tipset om å melde meg på «Bli venn med maten».

Kurset «Bli venn med maten» er et 8 ukers kurs innen Mindful Eating, rettet mot personer med en overspisingsproblematikk I kurset møter man praktiske øvelser som hjelper deg å forstå egen kropp og følelser og hva disse prøver å kommunisere. På en kurskveld ble Malin satt ut av hvor like deltagerne i gruppen var.

18

– En av kurskveldene handlet om matsug. Vi snakket om hva vi følte og tenkte, og hvilken atferd vi hadde, både før, under og etter vi hadde overspist. Det var påfallende hvor sykt like vi var. I det trygge rommet fortalte mange om ting de aldri hadde fortalt før. Om skamfulle ting som man kanskje trodde man var alene om.

– Jeg tenkte på alle dem som også hadde det slik som oss, men som ikke hadde anledning til å sitte i en slik gruppe. Det måtte være mange tusen med de samme tankene. Det gjorde at jeg bestemte meg for at dette må jeg tørre å snakke høyt om.

På sin Instagram-konto vil Malin gi videre det hun fant i gruppene hos ROS – kunnskap, tilhørighet, støtte og vissheten om at man ikke er alene. Noe av det viktigste Malin har erfart på sin helsereise er viktigheten av å være tålmodig og ta små skritt av gangen.

– Det er så lett å være veldig ambisiøs. Jeg er ikke så glad i ordet livsstilsendring, men det er jo det jeg driver med. Da må man ha et langt perspektiv og ikke forvente mirakler på veien. Man må være fornøyd med de seirene man har underveis og fokusere på det man får til. Nå tar jeg en PT-utdanning for å skifte til et yrke som gjør meg godt både fysisk og psykisk, og hvor jeg forhåpentligvis kan inspirere og hjelpe andre som kjenner seg igjen i meg og min historie.

R e d a k s j o n e n a n b e f a l e r

Kari Anne

Ella Jeg vil anbefale å følge @tjukkforskning på Instagram om du ønsker å lære mer om forskningsfeltet «fat studies».

Jeg vil anbefale Netflix-serien Everything Now. Dette er en rå og tøff serie om hvordan det er å ha en spiseforstyrrelse, hvordan det er å komme tilbake på skolen etter en innleggelse, og hvordan det kan oppleves for pårørende til personen som sliter.

Kontoen drives av Sunniva (hen/de) som er doktorgradsstipendiat ved Senter for kvinneog kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen.

Sunniva vil «ha mer forskning om hvordan vi snakker og skriver om tjukke, fordi det har konsekvenser når en type kropp i så stor grad blir omtalt som et problem som må løses.»

Prosjektet til Sunniva undersøker også hvordan det å være tjukk kan påvirke en persons opplevelse av eget kjønn og egen seksualitet.

Det er en ærlig serie som ikke skyr unna vonde detaljer. Derfor bør den ha en “trigger-warning”.

Serien kan være triggende og vanskelig å se for personer som sliter selv. Samtidig kan serien gi pårørende en større forståelse for utfordringer som kan oppstå, og den kan forhåpentligvis hjelpe personer som sliter med spiseforstyrrelser til å ikke føle seg så alene, også i en tilfriskningsprosess.

«Redaksjonen anbefaler» er en spalte der medlemmer av ROSinfo-redaksjonen kommer med sine anbefalinger til bøker, serier, filmer med mer, for verdifullt påfyll.

19

Hei, Jeg er ferdig i behandling for flere år siden, men etter mange år med anoreksi og bulimi og noe overspising også, så har jeg klart å leve ved å følge kostplan. Men det har vært så stort kaos i det siste. Jeg vet ikke hva som er normal mengde mat.

Jeg følger ikke kostplan 100 % lenger. Jeg tillater meg å gå utenom. Men jeg synes det er vanskelig.

Skal jeg veie maten for å være sikker på at jeg får i meg nok og for å ikke overspise, eller skal jeg ikke veie maten? Og hvor mye er normal trening, 5 dager i uken eller mindre?

Og hva gjør jeg når jeg får sug etter å overspise og kaste opp, selv om jeg føler jeg har spist nok den dagen? Jeg tør å unne meg noe is og sjokolade. Men ellers spiser jeg veldig sunt.

Kvinne 35 år

Spørsmålet og svaret er hentet fra ROS sin tjeneste «Spørsmål & svar» på nettros.no. Gjennom denne tjenesten kan du se tidligere stilte spørsmål og du kan stille ditt eget spørsmål, helt anonymt.

20

Spørsmål & svar

Hei, Takk for at du tar kontakt med oss. Så bra at du søker råd rundt det du fortsatt kan være usikker på i forholdet ditt til mat. Jeg ønsker å starte med å si at det er veldig imponerende og modig av deg at du jobber med å få et bedre forhold til mat, når det er så utfordrende.

Du skriver at du er ferdig i behandling, og at du opplever at mye er kaotisk for tiden.

Mange av de som er i tilfriskningsfasen sier at det er veldig vanskelig å spise intuitivt - kjenne på sult og metthetsfølelse, høre på kroppen og tilpasse porsjoner og tidspunkt til det en trenger. Det er veldig forståelig at det er vanskelig, etter en lang periode med restriksjoner, overspising og oppkast. Mange trenger tid for å kjenne på signalene fra kroppen og øve seg på å spise nok mat, før de klarer å bli trygg på dette.

Jeg tenker det er positivt at du ikke følger kostplan 100%, for det er veldig viktig å øve seg på å tillate litt mer frihet rundt til mat. Men jeg skjønner godt at det kan skape mye kaos i tankene og føre til usikkerhet.

Jeg vil anbefale deg å prøve å ikke veie maten, men det er selvfølgelig veldig individuelt for alle hvor vanskelig dette blir.

Noen kan spise mindre eller trene mer for å kompensere for det de har spist, dersom de ikke opplever å ha kontroll ved å veie maten. Dette kan bli en uheldig konsekvens. Det er veldig slitsomt å bli begrenset av slike strenge regler. Jeg tenker at det er viktig å prøve bli bevisst på om det er sånn for deg, og ikke spise mindre de gangene du øver deg på å spise mer intuitivt.

Du skriver at du trener 5 dager i uken, og lurer om det skal begrenses eller ikke. Jeg tenker at det er veldig individuelt for alle. Hvor krevende treningsøktene er, har mye å si også. For noen kan det være lurt å begrense det i en periode, og ha fokus på å gi seg selv tid til å hvile når en trenger det. Her handler det også om å lytte til kroppens behov, akkurat som med spisingen.

Jeg tenker at det kan være fint å sjekke litt med seg selv for å finne ut hva som er grunnen til at man trener. Er det for å kompensere etter måltid eller fordi det gir deg noe positivt? For noen kan det være behov for å begrense trening, hvis treningen oppleves som tvangspreget, og heller prøve å trene de dagene en virkelig har overskudd og lyst.

Du skriver at du kan få sug etter å overspise eller kaste opp. Det høres vanskelig ut, og jeg tenkte å høre med deg om det kan være noe annet enn forholdet til mat som er vanskelig for deg i tillegg til det du nevner? Jeg vet ikke om det er slik for deg, men mange av de som kommer til oss og har et anstrengt forhold til mat og kropp, sier at overspising eller oppkast hjelper dem å få kontroll over følelser som er vanskelig å utrykke og håndtere. Noen opplever at fokus på mat er en måte å distrahere seg selv på når en står i en veldig vanskelig situasjon.

Det er veldig ofte slik, at tanker og følelser er der for å varsle om noe viktig, et behov du har som ikke er dekket for eksempel, eller en utfordring som du trenger hjelp med. Når du kjenner på trang til å overspise eller kaste opp, kan det å prøve å utsette det og heller utforske litt, hjelpe for å komme i kontakt med følelsene.

Jeg vil derfor oppmuntre deg til å snakke med noen om hvordan du har det mens du jobber med å få et tryggere forhold til mat. Det er veldig forståelig om du trenger støtte og bekreftelse underveis. Du er hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss på vår anonyme chat, eller bestille individuell samtale hos oss, om du trenger å sortere tankene og sette ord på følelsene knyttet til alt dette.

Håper dette svaret kan være til hjelp for deg.

Med vennlig hilsen, rådgiver i ROS

21

Fokus

Å øve seg på å leve livet Tekst: Marte Vigeland, ROS

Tidligere i høst satte en gruppe ansatte og pasienter fra Spiseforstyrrelsespoliklinikken ved Sykehuset i Vestfold snuten mot Storefjell for noen dager i den norske fjellheimen. Målet med turen var å skape nysgjerrighet på et liv uten en spiseforstyrrelse. Vi har tatt en prat med to av de ansatte som deltok på turen; psykologspesialist Ann Live Jacobsen og sosionom Lise Løke.

Kan dere fortelle litt om bakgrunnen for prosjektet?

– Vår erfaring er at mennesker med spiseforstyrrelser ofte lever et begrenset liv der sykdommen tar mye plass. Samtidig gir mange av våre pasienter tilbakemelding om at de synes behandlingen i spesialisthelsetjenesten handler for mye om mat, kropp og vekt, som er kjernesymptomene ved sykdommen.

– Vi tror at det å være i naturen kan bidra til å øke fysisk og psykisk velvære, og at naturen kan være en god hjelper når det gjelder å finne tilbake til gode kroppsopplevelser, ro og minner. Vi tror også at gode naturopplevelser kan utfordre lidelsen, og hjelpe pasientene med å finne evnen til å gjøre nødvendige endringer for å oppnå bedre livskvalitet.

– Det var dette vi var nysgjerrige på å utforske sammen med våre pasienter. Vi var spente på om en tur over flere dager, der man kommer seg vekk fra vanlige omgivelser over litt lengre tid, kunne bidra positivt i deltagernes bedringsprosesser. Å bryte rutiner er vanskelig, men noen ganger nødvendig for å finne frem til noe nytt. Og det å oppleve natur sammen i en gruppe, f.eks. ved å stå i en felles utfordring, skaper rom for å kjenne mening og tilhørighet, tror vi.

Turen inneholdt en rekke felles aktiviteter i naturen, bl.a. en dag på Langedrag, og ridetur over Golsfjellet. Hva var viktig for dere å tenke på i planlegging av aktivitetene?

– Først og fremst var det viktig for oss at aktivitetene skulle være trygge og gjennomførbare for alle, og vi

brukte derfor mye tid på planlegging. Vi ønsket ikke harde fysiske aktiviteter, men aktiviteter som kunne gi andre utfordringer enn styrke og utholdenhet.

– Aktiviteter som ridning og kontakt med dyr, falt ganske naturlig. Å ri var nytt for mange av oss, men alle tok utfordringen. Å samarbeide med hesten krever at vi forstår dyrets behov og har god nok kontakt med vår egen kropp til å gi tydelige tilbakemeldinger til hesten.

Det krever tilstedeværelse og fokus på det som skjer her og nå. Å være med dyr gir gode muligheter for innsikt og mestring på flere plan.

– Vi ønsket også at aktivitetene skulle være varierte, og ha ulike målsetninger. Den første dagen hadde vi samarbeidsleker med mål om at deltakerne skulle bli bedre kjent med hverandre. De neste dagene ble fylt med felles opplevelser der relasjon til dyr og naturen hadde hovedfokus.

– Vi hadde også en samling med kunst- og uttrykksterapi. Fokuset i arbeidet var å gå fra individ til gruppe, ha fokus på samhold og bidra til en sterkere «vi-følelse».

Det var et stort engasjement og en prosess som bidro til å skape samhold i gruppen, og også rom for humor og latter.

– Det var viktig for oss å gi deltakerne tid til ettertanke og tydeliggjøre det vi hadde skapt sammen gjennom dagene. Turen ble derfor rundet av ute med en kort vandring og samling på en liten høyde med mulighet for å dele, gi og få tilbakemeldinger.

”

Vi håper at opplevelsen har gjort deltakerne mer bevisst på hvordan kroppen og hjernen spiller på lag, og hvordan naturen kan bidra til mestring, glede og livskvalitet.

Hva håper dere at pasientene har fått ut av å være med på en slik tur?

– Prosjektets tittel var «Levva livet – nysgjerrighet på en tilværelse uten spiseforstyrrelsen», og dette fanger hele essensen av hva vi ønsket. Vi ville gi deltakerne noe som kunne bidra til å ville leve enda mer. Vi håper at utfordringene de bega seg ut på med hele seg ga ny innsikt og mestring på flere områder, og at de fikk med seg forsterket mot og nysgjerrighet til å utforske hva det vil si for dem å leve i tråd med seg selv fremover. Forhåpentlig vil det kunne føre til at spiseforstyrrelsen kan ta mindre plass.

– Vi håper at opplevelsen har gjort deltakerne mer bevisst på hvordan kroppen og hjernen spiller på lag, og hvordan naturen kan bidra til mestring, glede og livskvalitet. Så håper vi den har gitt mersmak til å dra på tur igjen, alene eller sammen med andre.

Hvilke tilbakemeldinger har dere fått fra de som var med?

– Alle deltakerne hadde ulikt utgangspunkt for turen, og deltok med ulike utfordringer, ressurser og grunner for å være med.

For noen har det vært betydningsfullt å kjenne et fellesskap med andre som strever med noe av det samme som dem selv. For andre har det vært viktig å erfare at det å spise måltider sammen med andre kan være overkommelig og hyggelig, mens andre trekker frem at det å kjenne at kroppen tåler mer enn forventet har vært viktig for dem. Mange av deltakerne er glade for å ha fått et slikt tilbud, og kjenner på mestring over å ha vært med. De trekker også frem læringen det har vært å reise sammen med mennesker de ikke kjenner, og at det å være sammen med andre har gjort det lettere å tørre mer.

– Videre skal Kvalitetsavdelingen på sykehuset gjennomføre anonyme oppfølgingsintervjuer med deltakerne, noe som vil legge et verdifullt grunnlag for videre arbeid med slike prosjekter. Forhåpentligvis blir det flere slike turer. Magefølelsen vår sier at tiltak som dette er viktig for pasientgruppen.

24

Fokus

Behandling

Tekst: Line Orvedal og Marianne Clementine Håheim, ROS

For å bli frisk fra en spiseforstyrrelse, er det viktig med tidlig, riktig og nok hjelp. ROS får ofte spørsmål om hvordan man går frem for å få hjelp i helsevesenet. Mange er også usikre på om de er «syke nok» til å kunne oppsøke hjelp for sine problemer. Til det vil vi si at du selv vet best. Hvis du opplever å ha et problematisk forhold til mat og kropp, så har du det.

Dersom dette problematiske forholdet går ut over livskvaliteten og hverdagen din, så er det alvorlig nok.

Dette betyr dessverre ikke at det alltid er lett å få hjelp, eller at det går fort. Vi håper likevel at kjennskap til veien inn i behandlingsapparatet og gangen i behandling for spiseforstyrrelser, kan hjelpe noen til å føle seg litt tryggere i prosessen.

Første steg på veien er å oppsøke fastlegen sin. For mange kan det være en trygghet og til hjelp å ha med et familiemedlem eller en venn. Når det gjelder barn og unge i skolealder, kan også helsesykepleier være et naturlig første steg. For noen vil oppfølging av fastlege og/eller helsesykepleier være nok. Andre vil trenge en henvisning til spesialisert behandling i barne- og ungdomspsykiatrien eller voksenpsykiatrien. Det er fastlegen som skriver og sender henvisningen. For at det som står i henvisningen skal samsvare med det du forteller og opplever, kan det være lurt å sammen lese gjennom henvisningen før den sendes videre. All spesialisert behandling for spiseforstyrrelser innenfor spesialisthelsetjenesten krever henvisning fra fastlege.

I noen kommuner er det også lavterskeltilbud innen psykisk helse som kan gi god hjelp i tidlig fase av en spiseforstyrrelse.

Veien inn i behandlingsapparatet

Behandlingsstedet som mottar henvisningen, vil gjøre

en medisinsk faglig vurdering om hvorvidt pasienten har rett til helsehjelp eller ikke. Denne avgjørelsen tas av helsepersonell, vanligvis en legespesialist, og baserer seg på følgende to punkter: • en konkret individuell vurdering av helsetilstanden basert på opplysninger i henvisningen • nasjonal faglig retningslinje for behandling av spiseforstyrrelser og anbefalinger utarbeidet av Helsedirektoratet Dersom pasienten vurderes til å ha rett på helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, skal vedkommende få tilbud om utredning og/eller behandling i BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) eller i DPS (distriktspsykiatrisk senter) for voksne. I svarbrevet skal det komme frem en bindende frist for når man senest skal bli kalt inn til første timeavtale. For de fleste vil et poliklinisk tilbud være tilstrekkelig, men i noen tilfeller kan en innleggelse i døgnavdeling være nødvendig.

Skulle man bli vurdert til å ikke ha rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, er dette en vurdering som konkluderer med at en ikke finner behov for undersøkelse eller behandling. Ved avslag på henvisningen kan du spørre fastlegen om det er grunnlag for å be om en ny henvisning, evt. til et annet behandlingssted. Dette er det fastlegen din som avgjør.

Retten til å klage

Dersom du opplever å få avslag på din henvisning og mener at du ikke mottar de helse- og omsorgstjenester du har krav på, kan du klage på avgjørelsen. Dette kalles en rettighetsklage, og skal sendes til behandlingsstedet du har fått avslag fra. De vil da få mulighet til å omgjøre beslutningen sin dersom de er enige i din klage. Dersom behandlingsstedet er uenige, vil klagen din automatisk gå videre til Statsforvalteren som vil behandle klagen din.

Tonja, Ada og Ania er rådgivere ved ROS sitt nasjonale senter

25 Illustrasjon: istockphoto

Tanker om mat og kropp tar opp mye av tiden min

SPISEFORSTYRRELSER Hvordan søke hjelp

LAVTERSKELTILBUD ROS tilbyr gratis støtte og veiledning, også for pårørende. Ingen henvisning nødvendig

PRIVAT PSYKOLOG kan kontaktes uten henvisning

FA ST L E G E

P SY KO LO G

DPS

BUP

Distriktspsykiatriske sentre

Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk

PRIVATE BEHANDLINGSINSTITUSJONER noen krever henvisning fra BUP/DPS

Regionale avdelinger og sykehusnivå

Tilbyr samtaler, dagbehandling, gruppebehandling og døgninnleggelse

Primærhelsetjenesten

< 18 år

FASTLEGE/HELSESTASJON/ PPT/BARNEVERNSTJENESTE

Spesialisthelsetjenesten

> 18 år

Utviklet av Norsk Selskap for spiseforstyrrelser (nsfs.no) og ROS - Rådgivning om spiseforstyrrelser

26

Pasient- og brukerombud

Du kan også be Pasient- og brukerombudet i ditt område om informasjon, råd, veiledning og hjelp i møte med helsetjenesten eller Statsforvalteren. Hjelpen er gratis, og ombudet har taushetsplikt.

Ulike behandlingsmetoder

I nasjonal faglig retningslinje for spiseforstyrrelser beskrives de anbefalte behandlingsmetodene i spesialisthelsetjenesten både for voksne og barn.

For voksne med bulimi, anoreksi og overspisingslidelse er individuell psykoterapi en sterk anbefaling. Terapien bør ha fokus på normalisering av spisemønster og generelt bortfall av symptomer. Det anbefales ingen spesifikk psykoterapi (psykologisk metode) fremfor en annen, foruten ved bulimi, der det foreslås kognitiv adferdsterapi. Kognitiv adferdsterapi for spiseforstyrrelser, kalt CBT–E, regnes som den beste evidensbaserte terapiformen for alle typer spiseforstyrrelser hos voksne, og blir av den grunn benyttet ved de fleste spesialiserte avdelinger for spiseforstyrrelser, og ved en rekke DPS-er landet over.

Hva er CBT–E (Cognitive Behavior Therapy for Eating Disorders)?

CBT-E har en transdiagnostisk forståelsesramme, noe som betyr at den kan benyttes ved alle typer spiseforstyrrelser, grunnet de ulike diagnosenes mange fellestrekk. Behandlingsmetoden innebærer stor grad av egenkontroll hos pasienten, samtidig som det kreves

høy grad av egeninnsats og motivasjon. Terapien benyttes både overfor voksne og ungdommer, i poliklinikk så vel som i sykehusavdelinger.

For barn med spiseforstyrrelser er det en sterk anbefaling med familiebasert behandling for spiseforstyrrelser, kalt FBT-E. Dette gjelder for alle typer av spiseforstyrrelser, både anoreksi, bulimi og ved overspisingslidelse.

Hva er FBT–E (Family Based Treatment for Eating Disorders)?

I denne behandlingen har foreldrene en vesentlig rolle, og terapeuten sin oppgave er i stor grad å støtte og veilede foreldrene til å være en ressurs i barnets tilfriskning. Behandlingen er inndelt i faser, og i første fase har foreldrene som sin hovedoppgave å ta over ansvaret for spisingen og legge til rette for gjennomføring av måltider. Behandlingen er svært krevende for foreldrene, og tett oppfølging og god støtte fra terapeutens side er helt avgjørende for å kunne lykkes.

Selv om både CBT–E og FBT–E er veldokumenterte behandlingsmetoder som er svært utbredt i behandling av spiseforstyrrelser, kan også andre tilnærminger i behandling være hensiktsmessig. Mentaliseringsbasert terapi, kunst- og musikkterapi, ulike former for kroppsterapi, emosjonsfokusert terapi, gruppeterapi med mer kan være gode supplement til annen behandling, eller prøves ut i de tilfeller der annen behandling ikke har ønsket effekt.

Disse plasseres i bunnen av en tekstside

Stiftelsen Våler Bo og servicesenter Vålertunet 1 2436 VÅLER I SOLØR Tlf. 908 24 512

Vi støtter rådgivning om spiseforstyrrelser

Hole kommune hole.kommune.no

Herøy kommune Barn, Familie og Helse heroy.kommune.no

Tjore 85, 4887 GRIMSTAD

Sirdal kommune

Gausdal kommune

avd. psykisk helse og rus

Psykisk Helsetjeneste

sirdal.kommune.no

gausdal.kommune.no

27

Vi søker frivillige fra hele landet til vår rådgivningschat!

Kunne du tenke deg å gjøre en forskjell, utvikle deg personlig og bli en del av et givende felleskap?

Bli rådgiver hos oss!

I ROS får du mulighet til å bruke erfaringene dine til noe positivt ved å være et medmenneske samtidig som du får erfaringer du kan vokse på.

Ved ROS nasjonalt søker vi nå frivillige fra hele landet til å sitte på chat. Som digital rådgiver via chat får du muligheten til å hjelpe mennesker som har et vanskelig forhold til mat, kropp, vekt og trening.

Når og hvor? · Fast vakt annenhver uke. · Hjemmefra i digitale team Vi ser etter deg som: - er 21 år eller eldre - har bearbeidet din egen- eller pårørendeerfaring - har annen relevant faglig bakgrunn (hvis ikke egenerfaring) - har en genuin interesse for området og ønsker å gjøre en forskjell - kan avse minimum åtte timer i måneden For mer informasjon, send mail til tonja.ystas@nettros.no.

28

E Trysil Bil AS

Vestmovegen 26 Divisjon psykisk helsevern 2420 TRYSIL Tlf. 62 44 84 Tlf. 00 05 300

Bergenhus og Årstad Engen helsestasjon for ungdom

Vi behandler unge med spiseforstyrrelser.

Ta kontakt!

Teaterg 41, 3 etg.

5010 BERGEN Tlf. 55 56 94 20 Takringen AS Badeveien Badeveien 287, VIKERSUND 3005 DRAMMEN 3370 287 3370 Tlf. Tlf. 32 32 742097 www.modum-bad.no 29 00, 00 Vikersund

Tlf. 32 73 63 75

Capio Anoreksi Senter AS

Telefon 32 74 97 00

Jens Wilhelmsensg 1 (inngang E) 1671 Kråkerøy Tlf. 69 36 19 00

www.modum-bad.no Prost Stabels vei 8

Syljuåsen AS 2019 SKEDSMOKORSET T: 64 97 23 00

www.capioanoreksisenter.no

Kallerudlia 15 Tlf. 404 94 992 M: post@kisif.no 2816 GJØVIK Tlf. 61 14 50 80 W: http:/kisif.no A: Langbakken 9, 1430 ÅS Tonstad Bakeri AS

Divisjon Psykisk helsevern

Tonstadveien 20A 4440 TONSTAD Tlf. 38 37 01 22

Schweigaardsgate Furnesv 26 14 OSLO 23800134 BRUMUNDDAL

Støget 74, 4760 BIRKELAND Tlf. 37 27 61 08

Tlf. 915 06 200

Tlf. 962 09 666 www.jagassistanse.no

Boots Apotek Kvaløysletta

Norspray AS

Manetv. 2 9100 KVALØYSLETTA Tlf. 77 75 89 90

Franzefoss Gjenvinning AS 14 Schweigaardsgate Divisjon Psykisk helsevern 0134 OSLO Furnesv 26, 2380 BRUMUNDDAL avd.

Porsgrunn

Tlf. 915 06 200 Tlf. 962 09 666 BleikmyrvegenFloodmyrvegen 45 22B www.jagassistanse.no 4276 VEDAVÅGEN 3946 PORSGRUNN Tlf. 52 04 40 40Tlf. 35 51 81 34 www.solstein.no

Båtsfjord kommune

ang.kommune.no

Barneverntjenesten

ralingen.kommune.no

batsfjord.kommune.no

Mirawa Restaurant

www.sarpsborg.kommune.no

Bogøy Dagligvare

Schwenckegata 1 3015 DRAMMEN Tlf. 32 83 65 85

8288 BOGØY H-Bygg AS

Tlf. 75 77 72 07

7212 KORSVEGEN Tlf. 72 87 98 85

LIERSTRANDA Tlf. 32 84 94 90

Ringdalskogen 8 3270 LARVIK Tlf. 33 13 97 00

Grønnegata 58/60 9008 TROMSØ Tlf. 77 68 01 00

Eidskog kommune

Oppvekst og Læring eidskog.kommune.no

Herøy kommune

mpetansesenter rus og psykisk helse

Maskinveien 10 4033 STAVANGER Tlf. 51 22 07 00

avd Psykisk helsearbeid heroy-no.kommune.no

avdeling psykisk helse og rus sirdal.kommune.no

Alle har rett til å bli hørt!

JAG Assistanse AS er en ideell BPA-leverandør for barn og voksne med store og sammensatte funksjonsnedsettelser, hvorav en kan være en kognitiv funksjonsnedsettelse.

• JAG bygger sitt verdigrunnlag på grunnleggende menneskerettigheter, likeverd og likestilling.

• Vi har fokus på individualitet, kvalitet og skreddersyr din assistanse.

• JAG er medlem av European Network for lndependant Living (ENIL).

• Foreningen JAG er en ideell interessepolitisk forening som har som formål å sikre alles rett til å velge Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) • JAG har stor kompetanse om BPA for personer 21.09.2021, 12:00med behov for assistert arbeidsledelse.

Ta kontakt for mer informasjon om hvordan vi kan skreddersy din BPA. JAG Assistanse AS I Telefon: 962 09 666 I www.jagassistanse.no I Følg oss gjerne på Facebook og Twitterl

ROS 3-2021.pmd

1

29

ROS sitt tilbud Vårt rådgivningstilbud er gratis og tilgjengelig for alle, enten du akkurat har begynt å kjenne at forholdet til mat og kropp har blitt vanskelig, om du har en spiseforstyrrelse, om du er pårørende, eller om du møter problematikken i din arbeidshverdag. Våre rådgivere består av både ansatte og frivillige som har bred og variert erfaring, med kombinasjon av faglig kunnskap og kunnskap basert på egenerfaring/pårørendeerfaring.

I tillegg til rådgivning tilbyr ROS en rekke kurs, grupper og andre aktiviteter. Detaljert informasjon finner du på vår nettside nettros.no. Følg oss også på Facebook, Twitter, TikTok og Instagram @nettros.

Individuelle samtaler

Ved ROS sine sentre tilbyr vi individuelle samtaler til alle som har et vanskelig forhold til mat og kropp. Individuelle samtaler er også tilgjenglig for pårørende/nærstående. Tilbudet er gratis, du trenger ingen henvisning og vi etterstreber kort ventetid. Individuelle samtaler tilbys både fysisk og digitalt.

Rådgivning via chat

Via vår chat på nettros.no skal terkselen for å snakke med noen være så lav som mulig. Du har muligheten til å være helt anonym og vi møter deg på det du ønsker å snakke om. Ingen problemer er for små og ingen spørsmål er for dumme.

Rådgivning via telefon

ROS tilbyr gratis rådgivning for personer i hele landet, via telefon. Du er hjertelig velkommen til å ta kontakt om du har fått et vanskelig forhold til mat og kropp, om du har en spiseforstyrrelse eller om du står nær noen med en spiseforstyrrelse.

Selvhjelpsprogrammet «få bukt med overspising»

ROS tilbyr individuelt veiledet selvhjelp gjennom programmet «Få bukt med overspising».

Både fysisk og digitalt. Dette er et program rettet mot alle som sliter med perioder med overspising.

30

Samtalegrupper

I en samtalegruppe kan du jobbe med spiseproblematikken sammen med andre mennesker i lignende situasjon. Gruppene er aktuelle for deg som har erkjent at du har et problem og ønsker å jobbe deg ut av dette. Gruppene ledes av en person med helsefaglig bakgrunn.

Temakvelder

Temakvelder er uformelle sammenkomster med ulike foredrag. Temakveldene er gratis og åpne for alle. Vi har for øyeblikket temakvelder i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Pårørendeseminar

ROS arrangerer gratis heldagsseminarer som retter seg mot nærstående til personer med en spiseforstyrrelse. Seminaret arrangeres i Rogaland (i samarbeid med Stavanger Universitetssykehus), i Trøndelag og i Vestland (i samarbeid med Haukeland Universitetssjukehus).

Pårørendegrupper

Står du nær en som har en spiseforstyrrelse? Hos oss er du hjertelig velkommen til å dele opplevelser, erfaringer, tanker og bekymringer med andre i samme situasjon. ROS arrangerer åpne pårørendegrupper i Bergen, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Oslo. Gruppene møtes en gang per måned.

Kurs i Mindful Eating: Bli venn med maten

ROS arrangerer 8-ukers kurs i Mindful Eating. Kurset passer for alle som har et problematisk forhold til kropp, følelser og mat, som i perioder overspiser og ikke har kontroll over egne impulser i forhold til mat.

Kurs: hva trenger jeg i møte med meg selv?

Dette er et 8-ukers kurs i Mindful Self Compassion med åtte digitale samlinger. Hver samling har en varighet på 3 timer. Kurset passer for alle som har utfordringer med å forholde seg til seg selv på en vennlig og aksepterende måte, og som kjenner at kropp og mat er vanskelig.

31

Som støttemedlem i ROS bidrar du til at: • ROS kan tilby gratis rådgivning uten henvisning og uten ventetid.

• ROS kan drive forebyggende virksomhet i skoler og på andre arenaer.

• brukerstemmen og erfaringskompetansen blir hørt.

• flere kan få hjelp på et tidligere tidspunkt.

• de som står nær også har noen å støtte seg til.

• skam og tabu rundt spiseforstyrrelser reduseres.

• flere kan forstå hva det egentlig handler om.

I 2022 fikk ROS nærmere 16 000 henvendelser. Med din støtte kan vi hjelpe enda flere.

Nytt medlem?

Meld deg inn gjennom å sende SMS med kodeord ROS etterfulgt av <Navn, adresse, e-post, fødselsår> til 2380.

Medlemskap koster kun kr 200 per år.

nettros.no

948 17 818