TKTB Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn

Foreldrebok

Are you a parent of a 2-6 year old child?

å image and Do you want Foreldreveiledning to promote positivefor body vokse healthy hjelpe eatingbarn patterns in opp your child? med trygge kropper

Come along to two 2-hour parent information sessions designed to help you develop positive body image and healthy eating patterns in your child.

You will walk away with practical strategies for the whole family to try, evidencebased resources, and some fun activities to do with your pre-schooler.

A range of important topics will be covered, including: • what is body image and why is it important?

• promoting self-esteem • dealing with social influences and teasing Stephanie R Damiano • promoting healthyeating Laura M Hart • promoting healthy weight Chelsea Cornell

Basert på CBCC av:

Who is hosting the session?

What is the cost?

Where is it being held?

Fiona Sutherland Susan J Paxton

Innhold

Den originale og fullstendige ressursen er tilgjengelig på engelsk på nettsiden www.confidentbody.net Copyright ©2018 Stephanie Damiano, Laura Hart, Chelsea Cornell, Fiona Sutherland and Susan Paxton Alle rettigheter er forbeholdt forfatterne. Ingen deler av denne publikasjonen kan reproduseres, lagres, overføres i noen form eller på noen måte, elektronisk, mekanisk, fotokopieres, innspilles eller på annen måte uten tillatelse fra forfatterne. For å få tillatelse, kontakt forfatterne på: cbcc@latrobe.edu.au eller trine.t.eik-nes@ntnu.no Referanse for den norske oversettelsen er: Riiber, Å.; Fiskum, C.; Eik-Nes, T. Trine. (2021) Trygge Kropper, Trygge Barn. Norwegian version. NTNU

10 14 20 26 32 33 34 36 38 40 44 49 54 58 62 66 68 84 85

Referanse for den originale australske foreldreressursen er: Damiano, S.D., Hart, L.M., Cornell, C., Sutherland, F., & Paxton, S.J. Confident Body, Confident Child Parent eBook: A parent’s guide to helping young children grow up feeling good about their body.

Edition 3, Melbourne, Confident Body, Confident Child Team 2018.

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok 3

Innhold

Denne ressursen inkluderer Foreldrebok, aktiviteter, faktaark og en plakat for å støtte foreldre i å fremme et positivt kroppsbilde hos sine barn.

4 8

Introduksjon Nøkkelbudskap Kroppsbilde Introduksjon Foreldres kroppsbilde Barns selvfølelse Mobbing/erting Sosial påvirkning Familie Venner Media Sunn kroppsvekt Introduksjon Slanking Fysisk aktivitet Sunne matvaner Introduksjon Familiemåltid Belønningsmat Foreldres bekymringer Oppsummering Aktivitet Faktaark Hvor du kan få hjelp

Om Trygge Kropper Trygge Barn

Trygge Kropper Trygge Barn er en forskningsbasert ressurspakke som tilbyr forskjellige strategier for å hjelpe foreldre å fremme en trygg kropp, sunne spisevaner og fysisk aktivitet hos barn i alderen 2 til 6 år. Målet er å støtte og veilede foreldre og andre som har ansvar for barnets oppvekst og som har lyst til å hjelpe barnet utvikle trygghet med kroppen og sunne spisevaner. Selv om Trygge Kropper Trygge Barn er utviklet for unge barn kan idéene presentert her også være verdifulle for eldre barn.

Ressursen Trygge Kropper Trygge Barn ble evaluert i en randomisert kontrollert studie i 2013/2014 og i en pilotstudie i 2020. Resultatene fra studiene viste at foreldre som deltok på foreldrekurset Trygge Kropper Trygge Barn og mottok de øvrige ressursene, oppnådde økt kunnskap om barns kroppsbilde, signifikant flere positive oppdragelsesstrategier, signifikant færre negative strategier, og færre foreldrepraksiser forbundet med usunne spisevaner hos barn.

Trygge Kropper Trygge Barn er utviklet av et forskerteam ved School of Psychology and Public Health at La Trobe University, Australia.

Resultatene av studiene viser at denne ressursen øker kunnskap om barns kroppsbilde og forbedrer foreldres praksis knyttet til sunne spisevaner og barns tilfredshet med egen kropp.

Trygge Kropper Trygge Barn er basert på en gjennomgang av de beste tilgjengelige forskningsresultatene i publiserte vitenskapelige artikler, offentlige nettsteder, og foreldreressurser. I tillegg er ressursen basert på en Delphi konsensusstudie utført av en gruppe eksperter for å finne de tryggeste og mest pålitelige strategier som foreldre kan bruke for å forebygge kroppsmisnøye og usunne spisevaner hos unge barn. Intervjuer og fokusgrupper med foreldre til barn mellom 2 og 6 år ble gjennomført til slutt, for å forstå hva foreldre vil vite om barns kroppsbilde og sunne spisevaner, og hvilke ressurser som kan møte disse behovene. Denne norske versjonen er tilpasset norske forhold ved hjelp av forskning gjennomført av et norsk forskerteam ved NTNU i samarbeid med foreldre og helsepersonell fra Orkland og Trondheim kommune.

Resultatet er Trygge Kropper Trygge Barn: en foreldreressurs som er basert både på vitenskapelig kunnskap og foreldres ønsker og behov.

Denne Foreldreboken er delt inn i kapitler for å besvare vanlige spørsmål som foreldre har. I hvert kapittel får du informasjon om hva det er som kan påvirke et barns kroppsbilde og gi sunne spisevaner, samt praktiske tips du kan bruke for å hjelpe barnet ditt vokse med en trygg følelse om sin egen kropp. Gjennom hele boka vil du også bli guidet til den originale CBCC nettsiden for: aktiviteter (flere aktiviteter er tilgjengelige til slutt i denne boken) videoer fakta

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

4

5

Introduksjon

Om Trygge Kropper Trygge Barn

Introduksjon

Hvorfor bør jeg bruke Trygge Kropper Trygge Barn?

Forskning viser at barn begynner å utvikle følelser om egen kropp så tidlig som i 3-års alderen, selv om fordelene eller ulempene med å ha positive eller negative følelser om kroppen ikke viser seg før senere. Desto tidligere en gjør noe for å bygge et positivt kroppsbilde hos et barn, desto bedre.

Et barns kroppsbilde kan være påvirket av mange personlige faktorer (f.eks. biologi, temperament, sårbarhet) og faktorer i miljøet utenfor familien (f.eks. visse typer media). Påvirkning fra familien spiller også en viktig rolle i utviklingen av kroppsbilde og spisevaner hos barn. Foreldre er selvfølgelig motivert til å tilrettelegge et miljø som er så positivt som mulig for deres voksende barn. Men det er mange som har lyst til å vite mer om hvordan de kan diskutere sunne spisevaner uten å påvirke barns kroppsbilde på en negativ måte.

En del av å fremme utvikling av et positivt kroppsbilde hos barnet ditt, handler om å fremme sunne spisevaner og holdninger til mat.

Det finnes både fysiske og følelsesmessige fordeler i å etablere sunne spisevaner og holdninger tidlig i livet. For eksempel, kan sunne spisevaner og holdninger være med på å beskytte barn fra å utvikle problemer med mat, spising, kropp og selvfølelse senere i livet.

Denne ressurspakken fokuserer på den viktige rollen DU har for å fremme et positivt kroppsbilde og sunne spisevaner hos ditt barn.

Blant annet handler dette om å bygge ditt barns motstandskraft mot sosiale påvirkninger, andre familiemedlemmer/slekt, venner og media.

Selv om det kan være vanskelig å forstå et barns forhold til sin kropp, kan grunnlaget for utvikling av kroppsbildet påvirkes fra fødselen.

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

6

7

Nøkkelbudskap

Her er fem nøkkelbudskap for å fremme et trygt kroppsbilde og sunne spisevaner hos barnet ditt. Du kan ha dem i bakhodet mens du leser boka..

Frem prosessen

Verdsett ulikheter Alle barn er forskjellige. Barn er forskjellige når det gjelder hvordan de ser ut, kroppsstørrelse, fasong, personlighet, temperament, og sårbarhet, og det er helt OK. Denne ressursen kan hjelpe deg å verdsette ulikheter hos andre og å lære ditt barn at det er verdifullt at alle ser forskjellige ut.

Tilpass retningslinjene

Selv om denne ressursen er utviklet for foreldre med barn fra 2 til 6 år, er det å fremme et positivt kroppsbilde, en prosess som fortsetter gjennom hele barndommen. Det er viktig å etablere positive holdninger om kropp og spising tidlig, og under hele oppveksten. Det er aldri for sent å komme i gang.

Invester i en trygg fremtid Vi oppmuntrer deg til å ikke se på disse anbefalingene som korttidsstrategier, men heller som måter å etablere et godt grunnlag og en god investering i ditt barns holdninger og vaner.

Ettersom hvert barn er forskjellig er det sannsynlig at hvert barn trenger forskjellige oppdragelsesstrategier. Dette betyr jo ikke at det skal være ett sett med regler for ett barn, og et annet for et annet barn. Det betyr heller at det er viktig å ta hensyn til ulike følelsesmessige og fysiske behov for hvert barn, og at disse kan endre seg ettersom barnet vokser. Tipsene i denne Foreldreboka er retningslinjer for hvordan du best kan fremme et positivt kroppsbilde hos barnet ditt. Disse retningslinjene må du så tilpasse til din familie og ditt barn.

Fremme et positivt kroppsbilde hos alle barn Å utvikle et positivt kroppsbilde er viktig for alle barn, uansett kroppsfasong eller størrelse. Også barn som ikke har den sunneste vekten, trenger positive holdninger til kroppen sin slik at de har en bedre sjanse til å utvikle god selvfølelse, sunne vaner, og å oppnå og vedlikeholde en sunn vekt over tid.

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

8

9

Nøkkelbudskap

Nøkkelbudskap

Hva er kroppsbilde?

Kroppsbilde er måten en tenker på og føler om sin egen kropp, blant annet hvordan en ser ut.

Kroppsbilde: • Kan være positivt – å akseptere og være trygg og fornøyd med sin egen kropp, form/fasong og størrelse.

• Kan være negativt – å være misfornøyd med, eller mislike sin egen kropp. Dette kan føre til skam, lavt selvbilde eller engstelse – kjent som kroppsmisnøye • Eller kan være litt positivt og litt negativt.

Forskere har funnet at

37 %

av 3-åringer ønsker seg en annen kroppsstørrelse!

Det å ha et godt kroppsbilde har sammenheng med bedre selvfølelse, selvaksept, og sunne vaner hos barnet ditt. Å være misfornøyd med kroppen kan påvirke ditt barns velvære på en negativ måte, og føre til lav selvfølelse, depresjon, eller spiseforstyrret adferd senere i livet.

Det kan hende du har begynt å observere at barnet ditt kommenterer kroppen sin eller er interessert i utseende sitt. Dette viser at barnet ditt er i gang med å utvikle sitt kroppsbilde.

Grunnlaget for et positivt eller negativt kroppsbilde legges tidlig. Derfor er tidlig barndom den beste tiden for å legge til rette for et positivt miljø som bidrar til å utvikle ditt barns trygghet og fornøydhet med kroppen sin.

Frem et positivt kroppsbilde gjennom hele livet til barnet ditt – Ikke vent til ungdomsårene!

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

10

11

Kapittel - delkapittel Kroppsbilde - innledning

Mange tror at kroppsbildet handler kun om hvordan en ser ut. Men det er mye mer enn det!

Hvorfor er det viktig at barnet mitt er trygg med sin egen kropp?

Hva er det som bidrar til misnøye med kroppen?

Hvem som helst kan en eller annen gang være misfornøyd med kroppen sin eller utseendet sitt.

Et barns kroppsbilde er formet av mange ting. En av disse er barnets personlighet, men også budskap og tilbakemeldinger barnet får fra miljøet sitt, for eksempel familie, slekt, venner, og media.

Forskning viser at misnøye med kropp generelt er høyere hos jenter enn hos gutter. Men det påvirker også gutter, selv om de kanskje ikke snakker like mye om det som jenter.

Selv om mange tror at misnøye med kroppen begynner i tenåringsalderen, er kroppsmisnøye også funnet hos langt yngre barn – nok en grunn for å fremme et positivt kroppsbilde tidlig i barndommen.

Jeg skulle ønske jeg var høyere

Jeg skulle ønske jeg var tynnere

Budskap som oppmuntrer et barn til å akseptere og sette pris på egen kropp som den er, og å forstå at et bestemt utseende ikke er nøkkelen til å være elsket og akseptert av andre, kan hjelpe barn til å utvikle et positivt kroppsbilde.

På de neste sidene finner du strategier som hjelper deg å fremme et positivt kroppsbilde hos barnet ditt

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

12

13

Kapittel - delkapittel Kroppsbilde - innledning

Hvem er det som opplever misnøye med kroppen sin?

Forskning viser at følelser, holdninger og samtaler foreldre har om hvordan de selv ser ut, deres vekt, kroppsfasong og slanking kan ha en sterk påvirkning på barnets selvfølelse og følelser for og om egen kropp.

Som forelder kan du spille en viktig rolle i å hjelpe barnet ditt i å utvikle gode følelser om kroppen sin ved å vise gode følelser om DIN kropp.

Det viser seg at mødre ytrer ønske om å være tynne, og viser større misnøye med egen kropp enn fedre. Men det er også vist at FEDRES ytringer om egen vekt påvirker barna.

Hvordan et barn oppfatter foreldres tanker og følelser om sine kropper er veldig viktig. Foreldre snakker kanskje ikke åpent om at de er misfornøyde med utseendet sitt når de snakker om kropp generelt eller når de snakker med barna sine om kropp. Allikevel kan foreldre uttrykke – i samtale med andre, eller ved egen oppførsel – hvor viktig et bestemt utseende kan være.

Desto mer opptatt foreldre er av utseende, og desto mer de fokuserer på mat, vekt og kroppsfasong, desto høyere er risikoen for at barnet deres kommer til å være misfornøyd med kroppen sin, og utvikle lik problematikk senere i livet.

Barn lærer av å lytte og å observere. Dersom en forelder er negativ til sin egen kropp lærer barnet at kroppen er noe en skal være misfornøyd med. Ved å herme etter sine foreldre kan barnet utvikle misnøye med kroppen sin, bli redd for å bli tjukk, bli opptatt av å være tynn eller muskuløs, eller utvikle usunn spiseadferd.

Aktivitet 1: Hva er ditt kroppsbilde?

Se side 67

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

14

15

Kapittel - delkapittel Kroppsbilde - foreldres kroppsbilde

Hvorfor er MITT kroppsbilde viktig for barnet mitt?

Tips for foreldre

• Alle har holdninger og meninger om utseende, vekt og fasong/form – både når det gjelder egen kropp, og kroppen til andre. Det er viktig at du tenker over hvordan dine holdninger og meninger kan påvirke måten ditt barn betrakter sin kropp.

• Det kan være vanskelig å alltid være positiv når det gjelder eget utseende. Allikevel bør du prøve å ikke kritisere hvordan du ser ut (f.eks. “Jeg ser så tjukk ut”) ettersom dette kan oppmuntre barnet ditt til å være kritisk til sitt utseende (hvordan han/hun ser ut). Heller vær positiv og si noe bra om ditt eget utseende når barnet er i nærheten. Dette kan være noe så enkelt som å finne en ting om kroppen din som du liker eller synes er nyttig, og å nevne det når barnet hører på.

• Når barnet er hos deg, si noe bra om deg selv på områder som IKKE har noe med hvordan du ser ut, slik at barnet lærer at det er mange måter å bli satt pris på.

• Gjør hjemmet til et sted der kropper er verdsatt for det de kan få til, ikke bare hvordan de ser ut. Hvis noen andre begynner å snakke negativt, prøv å forhindre slike kommentarer; gjør hjemmet ditt til et sted der negative kommentarer om vekt og kroppsfasong er uakseptable.

• Prøv å la være å kommentere andres utseende når du hilser på dem. Tenk på andre samtaleemner fremfor hvordan noen ser ut.

Vis at du aksepterer forskjellige kropper • Hjelp barnet ditt til å lære at alle fortjener respekt, uansett hva slags kroppsfasong, form eller størrelse de har. Du kan gjøre dette ved å vise respekt for alle, uansett hvordan de ser ut.

Se Aktivitet 2 (side 69) • Vis at du aksepterer forskjeller i kroppsfasonger og størrelser ved å unngå å kritisere hvordan andre ser ut.

• Unngå å idealisere urealistiske kroppsfasonger (for eksempel tynnhet eller store muskler). Slik kan du unngå at barnet ditt lærer at visse kroppstyper er den eneste veien til å bli eller føle seg attraktiv.

• Unngå å antyde overfor barnet ditt at mennesker er begrenset på grunn av hvordan de ser ut eller hvor mye de veier. For eksempel, unngå å si at en dame er “for tjukk til å gå i slike bukser”.

• Fremhev hvor viktig det er med en aktiv og sunn kropp, i stedet for en tynn, slank, eller muskuløs kropp.

Se Faktaark 1 på side 36 • Oppmuntre barnet ditt til å sette pris på mennesker på grunn av personlige egenskaper (for eksempel at de er snille mot andre) fremfor deres utseende.

• Anerkjenn andre for kvaliteter som ikke har noe med hvordan de ser ut.

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

16

17

Kapittel - delkapittel Kroppsbilde - foreldres kroppsbilde

Vurder dine holdninger og følelser om egen kropp

Tips for foreldre

Aktiviteter

Hva skal jeg si når...?

Video 1: Språk kan påvirke ditt barns kroppsbilde.

Besøk nettsiden vår (engelsk)

Unngå å si...

• “Slik at jeg ikke blir tjukk.”

• “Fordi jeg spiste så mye lunsj.”

Si heller...

Aktivitet 3: Hva er dine holdninger til mat og kropp?

Se side 70

• “Fordi det er morsomt, og kroppen min blir glad av å røre på seg.”

• “For å ha et friskt hjerte.”

• “For å få eller beholde en sunn kropp.”

Hva skal jeg si når...?

Det kan være litt vrient å komme på hva du skal si når barnet ditt spør om noe vanskelig, eller kommer med en uventet kommentar om kropp.

Nedenfor får du noen eksempler på hjelpsomme, positive og realistiske måter å snakke med barnet ditt om kropp, mat og spising.

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

18

19

Kapittel - delkapittel Kroppsbilde - foreldres kroppsbilde

Situasjonen: Barnet ditt spør “hvorfor trener du?”

Barn som er trygge og som har gode følelser om seg selv utvikler sjeldnere kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser. Ved å hjelpe barnet ditt til å utvikle en god selvfølelse hjelper du også barnet til å motstå press fra andre, og å beholde sunne spisevaner.

Jeg er glad i deg som du er. Jeg er veldig stolt av deg når du prøver så godt du kan.

God selvfølelse handler om at barnet aksepterer seg selv

Foreldres støtte spiller en viktig rolle i utvikling av barns selvfølelse. Når et barn føler seg elsket, lyttet til, forstått og støttet av foreldre er det mer sannsynlig at de har gode følelser om seg selv. Støtte fra foreldre hjelper barn å håndtere negative følelser og erfaringer. Derfor kan forholdet mellom deg og ditt barn være svært viktig for utvikling av selvfølelse og et positivt kroppsbilde.

Som forelder kan du spille en viktig rolle i å hjelpe barnet ditt i å utvikle god selvfølelse fra tidlig barndom.

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

20

21

Kapittel - delkapittel Kroppsbilde - barns selvfølelse

Hvorfor er det viktig å bygge selvfølelsen hos barnet mitt?

Tips for foreldre

Tips for foreldre Støtt barnet ditt

• Godta ditt barn som det er, uansett vekt, størrelse eller fasong.

• Ha realistiske forventninger til ditt barns adferd og prestasjoner i forhold til utviklingsnivå.

• Oppmuntre barnet ditt til å sette pris på egne styrker og ferdigheter.

• Oppmuntre barnet ditt til å snakke med deg om følelser om egen kropp, og lytt til det barnet sier.

• Hvis barnet ditt uttrykker bekymringer om sin kropp eller sitt utseende, unngå å kritisere eller bagatellisere bekymringer om kropp.

• Forsøk å unngå at barnet ditt sammenligner seg med andre, og forklar at det kan gjøre at de blir lei seg.

• Fremhev at alle er forskjellige, og at det er OK. • Vær åpen for alle interesser som barnet ditt har, selv om de ikke er tradisjonelle “jente/ gutt” aktiviteter. Støtt det som er unikt ved barnet – barnets individuelle valg og bragder.

• Oppmuntre og gjør det mulig for barnet ditt å delta i ulike aktiviteter.

• Gi plass til økt selvstendighet etter hvert som barnet ditt utvikler seg (f.eks. la barnet velge sine egne klær, og ikke ert barnet hvis han/hun velger «rare kombinasjoner»).

Se Aktivitet 4 (side 72) • Gi barnet ditt positive kommentarer om hvordan det ser ut, og oppmuntre barnet til å være stolt over utseendet sitt. Samtidig er det viktig å balansere dette med å fremheve andre gode kvaliteter (f.eks. å være snill), styrker og prestasjoner som ikke har noe med utseende, fasong eller vekt å gjøre. Du kan også kommentere hva kroppen til barnet får til (f.eks. hvor fort en kropp kan løpe).

Se Aktivitet 5 (side 73) • Ikke antyd at barnet ditt blir bedre likt, lykkelig eller vellykket med en annen form/fasong, eller ved å gå ned i vekt eller spise mindre. I stedet kan du hjelpe barnet ditt med å utvikle verdier som er forbundet med kvaliteter som lojalitet og omsorg for andre.

• Unngå å sammenligne ditt barns utseende med andres (f.eks. søsken, søskenbarn, jevnaldrende) for å unngå mulig skade på ditt barns selvfølelse.

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

22

23

Kapittel - delkapittel Kroppsbilde - barns selvfølelse

Styrk barnets selvfølelse

Hva sier jeg når...?

Situasjonen: Du hører barnet ditt sier at han/hun er tjukk eller en del av kroppen er tjukk (f.eks. når barnet ser seg selv i speilet).

Situasjonen: Ditt barn sier at han/hun føler seg stygg eller for liten og umulig å like, sammenlignet med et søsken/venn

Unngå å si...

Unngå å si...

• • • •

• “Hvis du rørte deg mer (eller ikke var så

“Ikke tull.”

“Ja, du begynner jo å bli litt rund.”

“Du tar etter (navn på en slektning).”

“Kanskje du bør ta på deg en annen genser.”

Si heller...

lat) kunne du se sånn ut, du også.”

• “Men han/hun er ikke så småspist og kresen som du er.”

• “Tull, det er ikke sant, du er nydelig!”

Si heller...

• “Hvorfor sier du det?” (Det er viktig å snakke med barnet for å finne ut hva det egentlig mener og føler).

• “Hvorfor sier du det? Husk at selv om dere er fra samme familie er dere to forskjellige personer.”

• “Du har en sterk og nyttig kropp.”

• “Vi har alle spesielle kvaliteter. Husk at kroppen

• “Det er jo flott at vi er alle så forskjellige,

• “Kroppen din blir større og høyere

• “Du er unik/enestående slik som du er, og du

din er spesielt god til å… (nevn en aktivitet).” når du vokser, så det er normalt at du endrer form/fasong.”

ellers hadde det vært vanskelig for folk å se hvem som er hvem.”

trenger ikke å sammenligne deg selv med andre; du trenger ikke ligne på noen andre.”

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

24

25

Kapittel - delkapittel Kroppsbilde - barns selvfølelse

Hva sier jeg når...?

Hva er galt med litt erting?

Negative kommentarer, erting, og til og med generelle kommentarer fra en forelder om barnets utseende, vekt eller fasong er knyttet til økt misnøye med egen kropp. Det er også knyttet til fokusering på “ideell” kroppsstørrelse for jenter og gutter, overspising, overdreven vektøkning, lav selvfølelse og depresjon.

Du som forelder kan tro at du er forsiktig og at du tenker på ditt barns helse når du kommenterer hvordan barnet ser ut.

Men foreldres bekymring om barnets vekt, og deres utilsiktede press for at barnet skal endre fasong eller utseende kan oppfattes av barnet som svært vondt. Og dette kan skje uavhengig av barnets vekt eller høyde, og om kommentarene eller ertingen kommer fra mor, far, søsken eller andre i familien.

Generelt er det jenter som får de fleste budskapene fra familien om vekt og kropp, men negative kommentarer og erting kan påvirke alle barn.

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

26

27

Kapittel - delkapittel Kroppsbilde - erting

Litt erting er vanlig i familier. Men barnet ditt kan betrakte kommentarer som mer alvorlige enn de er ment. Barn tolker det de hører på deres egen måte, og deres tolkning av en kommentar er ikke nødvendigvis det samme som det som var ment med kommentaren. Avhengig av barnets personlighet og sårbarhet, kan barnet være mer eller mindre følsom overfor erting.

En måte du kan hjelpe barnet ditt med å utvikle en god selvfølelse og et positivt kroppsbilde på er å unngå å kommentere eller erte på noen som helst måte som kan oppfattes som vondt. Som eksempel kan det virke harmløst å peke på et barns mage og si “se hvor stor magen din begynner å bli”, men et barn kan oppfatte dette som kritikk.

Du kan heller si “se hvor mye du vokser”. På samme måte kan kommentarer om å være lav eller høy være sårende dersom det er en egenskap et barn er spesielt følsom for.

Tips for foreldre Kapittel - delkapittel Kroppsbilde - erting

• Unngå å kommentere eller erte barnet ditt for hvordan han/ hun ser ut. Barn kan oppfatte slike kommentarer som vonde og de kan ha en negativ påvirkning på barnets selvfølelse.

• Unngå å snakke med andre om ditt barns utseende når barnet er til stede – eller i det hele tatt.

• Oppmuntre andre som tilbringer tid med barnet ditt (f.eks. besteforeldre) til å unngå å kommentere eller erte barnet ditt, eller andre, for hvordan de ser ut.

• Hjelp barnet ditt å håndtere andres negative kommentarer om hvordan barnet ser ut.

Se Faktaark 2 online • Hjelp ditt barn til å ikke si stygge ting om hvordan andre ser ut.

• Oppmuntre til et hjemmemiljø der erting og kommentarer om utseende ikke er velkomment.

• Oppmuntre folk på steder ditt barn tilbringer tid (f.eks. barnehage) til å ha en regel om å ikke erte, spesielt når det gjelder utseende.

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

28

29

Hva sier jeg når...?

Situasjonen: Et familiemedlem på besøk sier (foran barnet ditt): “Hei småen/shorty!”

Unngå å si...

“Jøss, kinnene dine begynner å bli runde!”

• “Ja, de burde trene mer og spise mindre.”

• “Ja, det stemmer, så det er greit å si” • “Fordi hun/han spiser så mye/

“Se hvor tynn du er i forhold til broren din!”

er lat/spiser usunn mat.”

Si heller...

• “Det er ikke pent å si slikt. Slike ord kan såre folk og få dem til å bli lei seg.”

• “Folk kommer i alle slags former og størrelser.”

• “Folk kan være sunne og friske og ha forskjellige størrelser.”

“Du må nok trene litt mer så du blir stor og sterk.”

Unngå å si...

• “Ja, jeg har tenkt det samme.”

• “Ja, vi passer på hele tiden.”

• “Han er så kresen og vanskelig når det gjelder maten. ”

Si heller...

Til barnet ditt:

• “Folk kommer i alle fasonger og størrelser, ikke sant?”

• “Vi er glade i å spise mange typer mat for å få energi, ikke sant?”

Du kan også oppmuntre barnet ditt til å si til den som er på besøk:

• “Jeg er glad i mat. Den hjelper meg å leke.”

• “Ja, jeg vokser, ikke sant?”

• “Alle har forskjellige kropper, og det er helt OK!”

• “Jeg liker min (kroppsdel) som den er!”

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

30

31

Kapittel - delkapittel Kroppsbilde - erting

Situasjonen: Du hører at ditt barn sier at et annet barn/menneske er tjukk.

Hva sier jeg når...?

Det kan være vrient når du gjør mye for å få til et positivt hjemmemiljø for barnet ditt, men ser at barnet blir utsatt for negative budskap i andre miljø og fra andre mennesker. Som forelder kan du føle at du ikke kan kontrollere hva barnet ditt blir utsatt for utenfor hjemmet, og i noen tilfeller er dette sant. Men du kan spille en viktig rolle ved å hjelpe barnet ditt å bli motstandsdyktig (resilient) (dvs. at barnet kan “sprette tilbake”– eller ignorere) budskap fra samfunnet og i media.

Vi er klar over at selv om du som forelder spiller en stor rolle i å forme ditt barns holdninger og oppførsel er du ikke barnets eneste påvirkningskilde. Derfor, i tillegg til å lære hva du kan gjøre i hjemmet kan det også hjelpe å finne ut hva som påvirker ditt barns opplevelse av kropp og utseende. Barnet ditt kan være påvirket av erting og/eller budskap fra sosiale media og TV, bilder i blad eller på nett, eller sangtekster som forteller hvor viktig det er å ha et spesielt utseende. Andre familiemedlemmer, f.eks. søsken eller søskenbarn, eller venner kan også påvirke ditt barn når det gjelder vekt og kroppsbilde. Snakk med barnet ditt for å finne ut hvor de har lært adferd eller følelser knyttet til kroppen sin. Dette kan hjelpe deg å forstå og håndtere ytre påvirkninger.

Familien Barn kan ha andre familiemedlemmer, f.eks. besteforeldre, tanter og onkler, som tilbringer tid med dem.

Mennesker som betyr noe for ditt barn kan også ha en påvirkning på ditt barns holdninger og oppførsel. Familiemedlemmer mener som regelbare godt, men det kan være vanskelig å håndtere deres meninger når det gjelder barneoppdragelse (f.eks. at de sier du bør gi barnet mer eller annen type mat), eller kommentarer de kan komme med i barnets nærvær (f.eks. at de forteller barnet hvor lubben eller søtt det er). Alle familier er forskjellige, og har forskjellige måter å håndtere ting på. Om det er mulig kan du prøve å snakke med familien din om miljøet du prøver å få til for barnet og kanskje låne dem boka Trygge Kropper Trygge Barn.

Tips for å håndtere familiemedlemmer • Prøv å hindre familien å snakke om utseende på en negativ måte (dvs. deres, ditt eller andres utseende), spesielt foran barnet.

• Fraråd andre å erte barnet ditt eller andre for deres utseende.

• Fraråd andre å sammenligne ditt barn med andre når det gjelder størrelse, form og utseende.

• Når barnet ditt ikke er til stede, prøv å snakke med familiemedlemmer om det positive miljøet du prøver å skape for barnet ditt. Gi uttrykk for hvor glad du er for den tiden de bruker sammen med barnet ditt, og hvor glad barnet er i dem – og at dette er grunnen til at deres påvirkning er så viktig.

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

32

33

Kapittel - delkapittel Kroppsbilde - sosial påvirkning: familien

Hvordan håndterer jeg sosiale påvirkninger?

Venner

Vi er alle ulike, men det betyr ingenting. La oss alle være venner og leke sammen.

• Det er sannsynlig at barnet ditt kommer til å oppleve misnøye med egen kropp hvis han/hun ofte sammenligner kroppen sin med andre. Derfor er det viktig å forklare barnet at å sammenligne eget utseende med andre (f.eks. klær, hårfasong, eller å ønske det som andre har) kan få dem til å bli lei seg.

Hjelp barnet ditt å se verdien i at alle er forskjellige.

• Legg merke til hvilke holdninger til vekt barnets venner har. Det kan gi deg innsikt i ditt barns holdninger.

• Hjelp barnet ditt med å utvikle ferdigheter til å stå imot press om å tilpasse seg sosiale normer for hvordan en skal se ut.

• Når du føler at det passer ditt barns utviklingsnivå, kan du diskutere måter å håndtere negative samtaler om utseende, slanking og kroppssammenligninger blant venner. Hvis barnet ditt forteller at vennene har slike samtaler, kan du oppmuntre ham/ henne til å (a) trekke seg tilbake, (b) ignorere, eller (c) foreslå en annen aktivitet (f.eks. leke).

• Ditt barns spisevaner kan også være påvirket av venner. Prøv å gi mange muligheter for at barnet ditt kan spise mange typer mat og utvikle sunne matvaner sammen med vennene sine.

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

34

35

Kapittel - delkapitte Kroppsbilde - sosiall påvirkning: mellom barn

Venner er viktige for barn, spesielt når de begynner i barnehage og skole. Stadig mer forskning viser at noen barn tidlig begynner å utvikle stereotypiske holdninger om andre, basert på vekt og utseende. Slike holdninger kan føre til at noen barn ekskluderer andre basert på hvordan de ser ut. Å “passe inn” og å ønske å se ut som vennene sine (f.eks. å bruke samme klær eller ha samme hårfasong) er vanlig for barn i alle aldre. Derfor er det viktig å kjenne igjen den mulige påvirkningen venner kan ha på ditt barns holdninger og adferd.

Tips for å håndtere venner

Media

Media kan være trykt (f.eks. blad) eller elektronisk (f.eks. TV program, film, internet, radio, musikkvideoer). Media kan formidle urealistiske og uoppnåelige bilder av utseende, kroppsstørrelse og ideelle fasonger. Disse bildene er knyttet til idéen om at den «rette kroppen» vil bli belønnet (f.eks. føre til lykke). Et eksempel på medias budskap for småbarn er hvordan mennesker blir fremstilt i fortellinger, spill, TV og film. Heltene (f.eks. Batman) er ofte pene og muskuløse, mens heltinnene (f.eks. Askepott) ofte er vakre og tynne. Det er tydelig at media fremelsker et “muskuløst ideal” for gutter, og et “tynt ideal” for jenter.

Media formidler også det misvisende, men sterke, budskapet om at det både er mulig og lett å endre kroppen som vi vil. Som voksne har vi kanskje også blitt påvirket av medias fremstilling av den ideelle kroppen som igjen har påvirket hvordan vi vurderer egen kropp. Barn er spesielt utsatt for slike fremstillinger og trenger veiledning for å kunne håndtere dem.

Dersom barn ser og tror på medias idé om at det å være tynn eller muskuløs er veien til lykke og fremgang kan dette føre til større misnøye med egen kropp og til usunne spisevaner. Media som fremmer ideen om at store kropper er mindre tiltrekkende kan også være direkte skadelig. Når barnet kommer til ungdomsalderen, kan medias fremstilling av hvor viktig det er å ha idealkroppen bli forsterket. Det er derfor viktig å begynne tidlig med å hjelpe barnet håndtere slike fremstillinger.

Sjekk ut video 2 & 3: besøk nettsiden for video om media

• Fokuser på å fremme barnets motstandsdyktighet overfor medias budskap i tidlig alder. Dette kan begrense medias påvirkning på barnet etter hvert som han/hun blir eldre.

• Vær en god rollemodel ved å ikke være positiv til media som fremmer et urealistisk utseende og uoppnåelige kroppsideal. Vær heller kritisk.

• Oppmuntre barnet ditt til å se på media som passer til barnets alder. Tenk over hva slags “budskap” media formidler. Er budskapet sunn vekt og form? Eller fokuserer de på en spesiell måte å “passe inn”?

Se Faktaark 3 online • Begrens tilgang til media i hjemmet som fremmer skjønnhet og magerhet som ideal for jenter, og store muskler for gutter (f.eks. blader, youtubevideoer eller TV-program om vektnedgang).

• Hjelp barnet ditt til å forstå at hvordan folk ser ut i media ikke er slik de fleste ser ut i virkeligheten.

• Snakk om kvaliteter som ikke har med utseendet å gjøre. Diskuter hvorfor bragdene til kjente figurer eller karakterer gjør at de er gode folk og gode rollemodeller (f.eks. Superman utmerker seg fordi han hjelper folk, ikke fordi han er sterk og har store muskler).

• Vær klar over og følg med på hva barnet ditt ser på. Bruker barnet internett, pass på at innholdet er passende.

• Snakk med barna om hvordan bilder i blad og reklame kan være endret og manipulert/retusjert.

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

36

37

Kapittel - delkapitte Kroppsbilde - sosiall påvirkning: media

Det er mye som kan påvirke et barns kroppsbilde, men media har en spesielt sterk påvirkning.

Tips for å takle media

Hvordan oppmuntrer jeg til en sunn vekt hos barnet mitt?

En sunn kropp er en kropp som, uansett fasong, størrelse eller vekt, i en god helsetilstand. Den har nok energi, styrke og utholdenhet til å være aktiv, oppnå mål og delta i livet. En sunn kropp er mye mer enn fravær av sykdom eller skade.

For å være sunne må alle barn – uansett vekt – ha bærekraftige spisevaner og regelmessig fysisk aktivitet. Det er også viktig å begrense barnets skjermtid, ettersom skjermtid er forbundet med en rekke usunne/negative konsekvenser hos barn.

Å oppmuntre et barn til å være positiv til egen kropp er også å oppmuntre barnet til å være sunn og trygg. Å hjelpe et barn som er over sin sunneste vekt til å få et positivt kroppsbilde, betyr ikke at en oppmuntrer barnet til å være usunn, eller til å fortsette å legge på seg. Tvert imot, er det faktisk mer sannsynlig at et positivt kroppsbilde fører til at barnet vil passe bedre på egen helse ved å få sunnere matvaner og bedre vaner knyttet til fysisk aktivitet.

Det som er en sunn vekt for én, kan være helt forskjellig for en annen. Det er ikke mulig å vurdere hvor sunt et menneske er ut fra utseendet. For eksempel kan tynne mennesker ha dårlige matvaner og problemer med hjertet, og mennesker med store kropper kan være sunne og i god form. Når en oppmuntrer barn til å være sunne er det veldig viktig at foreldre fokuserer på sunne vaner i stedet for vekt og slanking.. Sunne vaner inkluderer et balansert kosthold, begrenset sukkerholdig drikke, regelmessig fysisk aktivitet, og begrenset skjermtid.

Selv om voksne ofte prøver å gå ned i vekt og bli sunnere ved å slanke seg, er slanking aldri sunt for barn.

Sunne kropper kan ha ulik vekt og mange forskjellige fasonger og størrelser. Slik er det for både barn og voksne.

Faktaark 1: Hvordan fremme en sunn kropp, fremfor en ‘ideell’ kropp Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

38

39

Kapittel Sunn kroppsvekt - delkapittel - introduksjon

Hva er en sunn kroppsvekt?

Slanking er restriksjon av mat generelt, eller av bestemte mattyper for å gå ned i vekt. Visste du at å slanke seg er et usunt spisemønster? (Se side 47 for en forklaring på sunne spisevaner).

Du lurer kanskje på hvorfor dette er viktig for barnet ditt. Det er lite sannsynlig at barn får lyst til å slanke seg i så ung alder. Men, det å se folk som er viktige for dem (som deg) slanke seg kan få dem til å troat de også skal/bør slanke seg når de blir voksne. Eller kanskje barnet vokser opp og tror at det er lett å endre kroppen ved å begrense hva en spiser. Dette er ikke en god holdning.

Barns holdninger til slanking og slankeatferd kan være sterkt påvirket av folk som er rundt dem. Å ha en forelder, et familiemedlem eller en venn som slanker seg kan øke risikoen for at barnet får lyst til å slanke seg og for å utvikle spiseforstyrrelser. Slanking er en sterk risikofaktor for spiseforstyrrelser og vektøkning.

Forskning viser at når en forelder slanker seg øker sannsynlighet for at barnet blir misfornøyd med eller bekymret for egen kropp eller vekt. Barnet kan også utvikle usunne spiseog vektkontrollerende adferd senere i livet, som igjen kan føre til spiseforstyrrelser og vektøkning. Dette gjelder også hvis barnet oppfatter at en forelder slanker seg (dvs. foreldre snakker om å slanke seg eller gå ned i vekt når barnet er til stede).

Derfor, desto mer et barn blir utsatt for slanking – eller idéen om slanking – desto større er sjansen for å få slike problemer senere i livet.

Barn kopierer gjerne adferden til foreldrene sine uansett om

Jenter med mødre som slanker seg kommer sannsynligvis til å slanke seg senere i livet, fordi mødrene er deres rollemodeller.

adferden er sunn eller usunn. Derfor, hvis en

Slanking er usunt og kan ha flere negative konsekvenser, som: • • • • •

forelder eller annen viktig person slanker seg kan et barn få lyst til å gjøre det samme. Slanking kan også være en måte å demonstrere at familien er opptatt av vekt – et eksempel som barnet kan følge.

vektøkning overspising næringsmangel depresjon spiseforstyrrelser

Det gjelder ikke bare jenter. Gutter som oppmuntres til slanking av foreldre har større sannsynlighet for bekymring for vektøkning, slanking, og overspising som ungdommer.

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

40

41

Kapittel Sunn kroppsvekt - delkapittel - slanking

Hvorfor er det problematisk når noen hjemme prøver å slanke seg?

Tips for foreldre

Situasjonen: Du har fått besøk av en som snakker med deg om sin “5-2 diett” foran barnet ditt.

Unngå å si...

• “Så flink du er. Jeg har hørt så mye bra om disse fastekurene.”

• “Hva er egentlig 5-2? Kanskje jeg burde prøve.”

Si heller...

• “Jeg foretrekker å ikke ha slike samtaler foran barna.”

• “Jeg foretrekker å ikke snakke om slanking; jeg nyter maten min og vil ikke gå glipp av den!”

• “Jeg har lest at slanking ikke er en effektiv måte å gå ned i vekt og holde den nede over tid.”

Situasjonen: Barnet ditt spør “er det feil å spise dette?”

Unngå å si...

• “Ja, det er junk food. Du blir tjukk av å spise det.”

Si heller...

• “Det finnes ingen mattyper som egentlig

Aktivitet 6: Myter om slanking Se side 74 eller på nettsiden

er dårlige, men det finnes noen typer mat som vi spiser mer av enn andre typer for å ha energi og en sunn kropp.”

• “Kroppene våre liker at vi spiser forskjellige

typer mat hele tiden. Mamma/Pappa prøver å gi deg mat som gir deg masse energi for å leke/vokse/gå i barnehagen, osv.”

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

42

43

Kapittel Sunn kroppsvekt - delkapittel - slanking

• Når dere snakker om mat og spisevaner, fokuser på hvor viktig det er å være sunn og på å nyte maten i stedet for å fokusere på hvordan mat kan påvirke vekt eller fasong.

• Vær oppmerksom på hvor mye tid dere bruker på å snakke om mat og spising. Legg minimal vekt på mat og spising, spesielt i forhold til kroppsvekt og kroppsfasong.

• Gjør hjemmet til et slankefritt hjem. Heller oppmuntre til balanse i spisevaner og i fysisk aktivitet.

• Prøv å unngå slanking og prat om slanking, kalorier og vekt.

• Prøv å unngå strenge regler for dine egne og ditt barns spisevaner og matinntak.

• Unngå å bruke ord som “ja-mat” eller “nei-mat” om mat. . Dette kan friste barnet ditt til å ønske seg “nei-mat”, og få dårlig samvittighet hvis han/hun spiser det.

• Hjelp barnet ditt til å forstå at å gå ned i vekt ikke er en måte å få en økt følelse av egenverdi, eller å få folk til å bli glad i ham/henne.

• Ikke oppmuntre barnet ditt til å gå ned i vekt ved å slanke seg. Å slanke seg er farlig for barn og øker risikoen for spiseforstyrrelser. Hvis du er bekymret for ditt barns vekt, vennligst se side 60.

Hva sier jeg når...?

Barn er av natur veldig fysisk aktive, og du kan hjelpe dem å utvikle gode helsevaner ved å oppmuntre til fysisk aktivitet. Å holde seg aktiv er viktig for å utvikle fysisk helse, men også for positive holdninger, et sunt kroppsbilde, trygghet, selvfølelse og sunne spisevaner.

Det er viktig at foreldre gir barna rikelig med muligheter for å være aktive – for eksempel ved å gjøre utstyr tilgjengelig, ved å være med dem på lekeplasser eller andre steder for fysisk aktivitet.

Dette trenger ikke å være komplisert – foreldre kan få aktivitet til å være en morsom del av familiens daglige rutine (f.eks. ved å gå til butikken i stedet for å kjøre, og å leke i parken i stedet for å se på TV).

Den beste motivasjonen for fysisk aktivitet er å ha det morsomt Trenere og andre instruktører kan påvirke ditt barns holdninger til utseende, vekt og form. Hvis du mener at språket eller adferden til en viktig voksen – for eksempel en trener – påvirker ditt barns kroppsbilde på en negativ måte, forsøk å snakke med den voksne om hvor viktig det er å fremme sunne holdninger om spising og kroppsbilde, selv i en idrettssituasjon.

Det er like viktig å komme tidlig i gang med regelmessig fysisk aktivitet som med et sunt kroppsbilde og sunne spisevaner. Sånn vil barna se fysisk aktivitet som en normal del av den daglige rutinen.

Fysisk aktivitet er veldig viktig for alle barn, uansett størrelse eller form. Så foreldre bør ikke vente til barnet har en usunn vekt for å starte å være fysisk aktive med barnet sitt.

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

44

45

Kapittel Sunn kroppsvekt - delkapittel - fysisk aktivitet

Hvordan kan jeg oppmuntre barnet mitt til å være fysisk aktiv?

Tips for foreldre

Tips for foreldre Involver hele familien

• Gjør det mulig for barnet å prøve ut forskjellige fysiske aktiviteter.

• Unngå å si at fysisk aktivitet kan være en måte å bli slank eller få store muskler. Oppmuntre til at fysisk aktivitet er morsomt, er forbundet med å sette seg mål og oppnå dem, og er en del av en sunn, aktiv livsstil.

• Prøv ut fysiske aktiviteter som passer til ditt barns alder, interesser og ferdigheter, og som barnet synes er morsomme.

• Søk etter fysiske aktiviteter som ditt barn trives med (f.eks. tenk på type aktivitet, sted og trener).

• Søk etter fysiske aktiviteter som oppmuntrer ditt barn og gi ros når barnet forbedrer ferdighetene sine.

• Oppmuntre barnet ditt til å leke fritt ved å la barnet selv velge fysiske aktiviteter i trygge omgivelser.

• Oppmuntre barnet ditt til å bruke tid hver dag til uorganisert frilek.

• Finn på aktiviteter som hele familien liker, og som forsterker at familien liker å gjøre ting sammen i stedet for å fokusere på grunner til å være aktive.

• Få hele familien i gang med å finne på aktiviteter (f.eks. ha en krukke med lapper med forskjellige morsomme fysiske aktiviteter for hele familien; på ferie, velg en lapp fra krukken og nyt aktiviteten som familie).

• Bytt ut stillesittende tid (f.eks. å se på TV eller Ipad) med tid til fysisk aktivitet.

• Gå inn for å få til en sunn livsstil for familien ved å identifisere og overkomme barrierer som begrenser din families fysiske aktivitet.

• Vær en god rollemodell ved å involvere deg selv.

Snakk om fordelene med fysisk aktivitet (“Det får meg til å føle meg frisk og sterk.”) i stedet for hvordan det kommer til å endre hvordan du ser ut (“Jeg kommer til å bli tynnere”).

• Vis at du gleder deg over regelmessig fysisk aktivitet i sted for å bare si til barnet ditt “gå ut og lek” fordi det er sunt.

Prøv ut organisert idrett • Minn ditt barn om at idrett skal være gøy, selv når det er konkurranse.

• Snakk om å håndtere tilbakesteg eller skuffelser når en holder på med idrett.

• Pass på å ikke presse barnet til å lykkes før barnet selv er klar til det. Noen barn opplever at konkurransemiljøer demper gleden av fysisk aktivitet.

• Hvis ditt barn ikke trives i en idrett, prøv noe annet.

• Når du diskuterer å bytte aktivitet med barnet ditt, pass på å ikke gi barnet inntrykk av at han/hun har mislyktes.

Aktivitet 7: Morsom fysisk aktivitet du kan gjøre med barnet ditt Se side 75 eller på nettsiden

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

46

47

Kapittel Sunn kroppsvekt - delkapittel - fysisk aktivitet

Gjør det morsomt

Hva er sunne spisevaner? Å spise sunt betyr å spise et balansert og variert utvalg av mat, som inkluderer næringsrik (hverdags) mat, og noe energirik eller næringsfattig (av og til) mat. “Sunt kosthold” inkluderer et bredt utvalg av mat, men betyr ikke at en skal avstå fra mat som er mindre næringsrik, men heller å spise denne maten med måte. Slanking, derimot, betyr å avstå fra noen typer mat, eller hele matvaregrupper, og er kjent for å være helseskadelig for både barn og voksne.

Visste du at å spise sunt også omfatter spisevaner (f.eks. å spise når du er sulten, og å stoppe når du er mett) og helsefremmende holdninger overfor mat (f.eks. å ikke kategorisere mat som “ja mat” eller “nei mat”, eller få dårlig samvittighet for å spise “av og til” mat)? Bærekraftige (varige) spisevaner og helsefremmende holdninger påvirker et barns fysiske og mentale helse.

Alle barn har behov for å utvikle sunne spise- og aktivitetsvaner, uansett hvor mye de veier.

Fascinerende fakta!

Et lite barn trenger ikke å spise balansert og variert næringsrik mat i et enkelt måltid, og heller ikke hver dag, for å ha en sunn kropp. Barnekropper absorberer viktige næringsstoffer over en uke eller to.

Dette betyr at det er mer fornuftig å se på barns matinntak over en uke i stedet for i løpet av en enkel dag.

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

48

49

Kapittelspisevaner Sunne - delkapittel - introduksjon

Kroppene våre setter pris på ulike mattyper og de gir oss masse energi som hjelper oss å vokse.

Gjennomførbare spisevaner og helsefremmende holdninger er viktig for å utvikle et godt forhold til både mat og kropp. Å komme i gang tidlig i livet med bærekraftige spisevaner (å spise når en er sulten, å stoppe når en er mett, å spise “av og til” mat med måte, å spise for det meste næringsrik “hverdags” mat) og helsefremmende holdninger (å spise for næring, å ikke være redd for “av og til” mat, å kunne spise med måte og i balanse) kan beskytte et barn mot senere utvikling av problemer med mat og psykisk helse. Gitt at mat er kroppens drivstoff, er det viktig å gjøre dette forholdet godt ved å fremme mat og spising som noe som kan nytes og som er hyggelig.

Livslange spisevaner blir utviklet tidlig i livet, og er godt etablert før barn begynner på skolen. Det er derfor viktig at ditt barn etablerer bærekraftige spisevaner tidlig. Har du barn i skolealderen og er bekymret for deres spisevaner, er det ikke for sent å prøve å gjøre noen endringer.

Aktivitet 8: Hvordan man kan fremme et positivt forhold til mat og spising Se side 77 eller på nettsiden

Å spise frokost vil gi oss energien vi trenger til å leke.

Å spise frokost hver morgen er en viktig vane å utvikle som en del av sunne matvaner hos et ungt barn. Å spise frokost hver dag er helsefremmende, uansett alder. Det er knyttet til et bedre kosthold, en sunnere livsstil, og bedre psykisk helse. Barn som spiser frokost kommer sannsynligvis til å spise mindre snacks gjennom dagen, eller få mindre lyst til å spise mat som har høyt fett- eller sukkerinnhold. Barn som spiser frokost har sannsynligvis også andre helsefremmende spisevaner, kan konsentrere seg og lære gjennom dagen, og har bedre utvikling av kroppsvekten over tid.

Barn som fra tidlig alder blir vant til å spise frokost hver dag kommer sannsynligvis til å fortsette med denne vanen når de blir eldre. Det kan være vanskelig å få tid til frokost, men å tilby noe næringsrikt om morgenen er bedre enn ingenting.

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

50

51

Kapittelspisevaner Sunne - delkapittel - introduksjon

Hvorfor er spisevaner og holdninger viktig for kroppsbildet?

Tips for foreldre

• Vær en god rollemodell ved å innta en balansert, variert mengde av næringsrik mat og drikke.

• Pass på å ha næringsrike matvarer lett tilgjengelig i hjemmet.

• Oppmuntre til å spise frokost hver dag ved å tilby næringsrike frokostmuligheter.

• Sett et godt eksempel ved å spise frokost hver dag.

• Unngå kategorisering av mat som “ja mat/nei mat”, “giftig/ren”, “junk food/helsefremmende mat” fordi noen barn vil ønske seg “av og til” matvarer, og ha dårlig samvittighet når de spiser dem.

Å spise sunt kan inkludere å fråtse litt ved spesielle anledninger. Et barn skal ikke få dårlig samvittighet eller føle skam ved slike anledninger. Å la barn få utvikle en avbalansert holdning til “av og til”matvarer er en viktig del av å etablere sunne spisevaner.

‘Hverdags’-mat er korn, frukt og grønnsaker, magert kjøtt og meieriprodukter. ‘Av og til’-mat er bearbeidet mat og mat som inneholder mye salt, fett eller sukker, som i fastfood, kaker, kjeks, godteri og potetgull.

• Forklar barnet hva forskjellen mellom “hverdags”-mat og “av og til”-mat er.

• Forstå at “av og til” matvarer er en del av et sunt, variert og balansert kosthold når de spises ved spesielle anledninger, og i mindre mengder.

• La barna spise “av og til”-mat med måte. Å forby slik mat kan fører til at barna overspiser den når den er tilgjengelig.

• Vær en rollemodell når det gjelder å spise “av og til”-mat med måte, uten å snakke om at du er et “dårlig” menneske eller at du har dårlig samvittighet.

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

52

53

Kapittelspisevaner Sunne - delkapittel - introduksjon

Tips for foreldre

Måltider med familien kan fremme sunne holdninger til mat og spising når måltidene finner sted i en positiv og avslappet omgivelse. Under måltidene er det mulig å diskutere personlige utfordringer, gi støtte, og knytte bånd i familien. Familiemåltider gir foreldrene en mulighet til å sette et godt eksempel for barn ved å vise sunne spisevaner og positive holdninger til mat. Det gir muligheten for foreldre å observere hva barnet spiser, og presentere nye matvarer i et trygt miljø. Alt dette gjør at regelmessige familiemåltider oppmuntrer barn til å spise næringsrik mat og kan redusere risikoen for at barnet blir opptatt av usunne spisevaner som slanking eller overspising.

Selv om maten i et måltid er viktig er tiden en bruker med å sitte med familien og dele et måltid som familie, og utvikle sunne og bærekraftige spisevaner sammen enda viktigere.

Det kan være litt komplisert å spise med hele familien hver dag, spesielt med unge barn som må spise tidlig. Men dette blir bedre ettersom ungene blir eldre. I mellomtiden, prøv å finne måter å gjøre familiemåltider mulig. For eksempel kan du velge minst en dag i uken for en familiemiddag. Desto oftere dere deler familiemåltider, desto bedre kan dere hjelpe barnet utvikle sunne spisevaner og verne mot utvikling av spiseforstyrrelser.

Tips for foreldre • Server regelmessige, næringsrike familiemåltid.

• Hvis noe hindrer familiemåltid, jobb sammen i familien for å overvinne hindringer.

• Prøv å gjøre måltid til en behagelig tid ved å fokusere på samtale og relasjonen til barnet i stedet for å fokusere på hva eller hvor mye barnet spiser.

• Prøv å holde roen, selv når måltidet kan være kaotisk, rotete og bråkete.

• Skap et spisemiljø uten distraksjoner for barnet ved å spise familiemåltid hvor TV, mobiler og andre skjermer er avslått.

• Skap måltidstradisjoner (f.eks. torsdagssuppe) og fortsett med disse tradisjonene mens barnet vokser for å skape positive minner rundt mat og måltider.

• Vær et godt eksempel for ditt barn ved å spise regelmessige måltider og å unngå å hoppe over måltider.

• Oppmuntre barnet ditt til å spise regelmessig ved å forsøke å tilby barnet 3 næringsrike måltider og 2 sunne mellommåltider hver dag.

• Prøv å motvirke at barnet småspiser gjennom dagen, slik at barnet er sultent ved måltidene, og får i seg næringsrik mat.

• Oppmuntre hele familien til å samarbeide for å gjøre familiemåltider til en positiv erfaring. For eksempel kan du involvere barnet i matlaging, evt. ved å planlegge og lage et enkelt måltid til kveldsmat. Kanskje vil dere spise et annet sted av og til – f.eks. ute i hagen.

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

54

55

Kapittelspisevaner Sunne - delkapittel - familiemåltid

Hvorfor er det viktig med familiemåltider?

Hva sier jeg når...?

Unngå å si...

• “Ja vel, hva har du lyst på?” “OK, her får du noen kjeks.”

Si heller...

• “Det er greit. Jeg har spart lunsjen din for deg.”

• “Det er greit at du ikke vil spise lunsjen din nå. Du kan vente til når du pleier å spise mellommåltid.”

Situasjonen: Etter et måltid ber barnet om mer mat eller sier “Jeg er fremdeles sulten!”

Unngå å si...

• “Hvis du spiser for mye blir du tjukk.”

• “Du må ikke være grådig” Si heller...

• • • • •

“Du må ha hatt det travelt i dag!”

“Hva sier magen din? Vil den ha mer?”

“Det er greit, er du fremdeles sulten?”

“Hva med å prøve noe annet denne gangen?”

“Gå og lek en liten stund. Hvis du fremdeles er sulten etterpå kan du komme tilbake og få mer.”

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

56

57

Kapittelspisevaner Sunne - delkapittel - familiemåltid

Situasjonen: Barnet ditt nekter å spise maten du har laget, men bare en halv time senere sier “Jeg er sulten!”

Noen ganger kan det være fristende å gi barnet ditt mat som belønning for at det oppfører seg bra, eller for å trøste barnet når det er lei seg, fordi det ser ut til å virke der og da. Men forskning viser at å bruke mat på den måten kan føre til at barnet spiser av andre grunner enn sult, spiser mindre næringsrik mat utenom måltider, eller utvikler annen spiseadferd som kan være usunn. For eksempel kan et barn lære å spise som respons til følelser (f.eks. ensomhet, kjedsomhet) eller til omgivelsene (f.eks. å ha lyst til å spise kake, bare fordi den er der), i stedet for å spise i takt med følelsen av sult eller metthet.

Barn er født med evnen til å kjenne kroppens behov for mat, men over tid kan barn lære å ignorere disse signalene. Som forelder kan du spille en stor rolle ved å oppmuntre barnet ditt til å spise i samsvar med deres følelser av sult og metthet.

Tips for foreldre Unngå å bruke mat som belønning eller som følelsesmat • Unngå å bruke mat som belønning eller konsekvens for ditt barns atferd.

• Unngå å bruke mat som en måte å vise at du er glad i barnet ditt. I stedet kan du gi barnet en klem eller fortelle hvor glad du er i ham/henne.

• Prøv å hindre at barnet ditt bruker mat for å roe eller trøste seg. Finn heller andre måter å roe ned barnet (f.eks. å gjøre noe aktivt, for eksempel gå en tur eller leke sammen).

• Prøv å hindre at barnet ditt bruker mat som reaksjon på følelser eller omgivelsene. Heller oppmuntre barnet til å spise når det er sultent, og slutte å spise når det er mett • Du kan hjelpe barnet til å kjenne følelser av sult eller metthet ved å snakke om din egen opplevelse av metthet (f. eks. “Jeg trenger ikke spise mer, magen min er full”).

• Oppmuntre også andre familiemedlemmer til å følge disse tipsene

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

58

59

Kapittelspisevaner Sunne - delkapittel - belønning med mat

Hvorfor bør jeg ikke bruke mat som belønning eller for å roe ned barnet mitt?

Tips for foreldre

• Prøv å la barnets naturlige evne til å regulere matinntaket sitt styre hvor mye det spiser, heller enn å prøve å begrense det eller presse det til å spise mer eller mindre.

Se aktivitet 9 (side 80 eller online) • Unngå å si til barnet at det skal spise opp alt på tallerkenen. Å spise opp alt kan lede til at barnet overstyrer metthetsfølelsen sin.

• Tilby et utvalg av næringsrik hverdagsmat, og la barnet bestemme hvilken type, og hvor mye det vil spise.

• Prøv å unngå å ha strenge regler når det gjelder maten barnet spiser. Det er flott å tilby et variert og balansert utvalg av næringsrike matvarer, men la barnet spise moderate mengder av “av og til”-mat også. Å forby “av og til”-mat kan føre til at barnet overspiser slik mat når den er tilgjengelig.

Situasjonen: Barnet ditt har spist en is, og vil ha en til.

Unngå å si...

• “OK, du kan få en til, men bare hvis du har lyst til å bli tjukk.”

• “Nei, nå har du fått nok. Se på den store magen din!”

• “Nei, is er usunt, det er ikke bra å spise for mye.”

Si heller...

• “Jeg er også glad i is, og det er flott at vi kan kose oss sammen. Men vi tar bare en om gangen.”

• “Is er så godt, is er «av-og-til» mat og det spiser vi litt av. ”

Situasjonen: Barnet ditt har ikke spist ferdig maten Unngå å si...

• “Nå har du forsynt deg så nå får du spise opp alt som du har på tallerkenen.”

• “Det er mange barn i verden som sulter.

Du er heldig som har mat å spise.”

Si heller...

• “Det er greit. Hvis magen din er full trenger du ikke å spise mer.”

• “Det er greit, men vær snill og sitt med oss mens vi spiser ferdig. Det er så hyggelig å sitte sammen og prate.”

• “Det er greit. Du får lov å si “takk for maten” og gå fra bordet.

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

60

61

Kapittelspisevaner Sunne - delkapittel - belønning med mat

Prøv å la sulten styre spisingen

Hva sier jeg når...?

Foreldres bekymringer

Hva gjør jeg hvis jeg er bekymret for vekten til

Hvordan kan jeg se om mitt barn har et

barnet mitt?

problem med kroppsbildet sitt?

Hvis du er bekymret for at vekten til barnet ditt er usunn, er det forskjellige ting du kan gjøre: • Frem selvfølelsen og unngå å erte barnet ditt.

Følg tipsene nevnt tidligere i heftet om barnets selvfølelse (side 18-23) og erting (side24-29).

• Hvis barnet har en høy vekt, tenk på hvordan du kan øke bærekraftige spisevaner og fysisk aktivitet, og samtidig minske “av og til”-mat og skjermtid for hele familien. Prøv å gjøre dette uten å fokusere på å gå ned i vekt eller å få et bedre utseende; fokuser heller på å bedre helsen. Det er viktig å gjøre dette som familie; det er vanskelig hvis kun én i familien skal spise eller bevege på en annen måte enn resten av familien.

• Ikke oppmuntre barnet ditt til å slanke seg. Å slanke seg er farlig for barn. De kan få skyldfølelse for vekten sin og få økt risiko for spiseforstyrrelser og vedvarende vektøkning.

• Tenk over egne vaner når det gjelder spising og fysisk aktivitet, og hvordan disse påvirker barnet ditt. Barnet ditt lærer fra og kopierer deg.

• Søk profesjonell hjelp fra fastlegen eller se listen over andre støtteorganisasjoner på side 82.

Det kan være vanskelig å vite om ditt barn opplever problemer med kroppsbildet sitt siden holdninger utvikles tidlig. Det kan også være vanskelig for barn å uttrykke sine bekymringer om kropp. Men av og til kan barn gi deg hint om at de er misfornøyde med kroppen sin. For eksempel, kan de bebreide eller snakke negativt om seg selv ved å si “Jeg er tjukk”, “Jeg er stygg”, eller “Jeg er håpløs”.

Det er vanlig at barn repeterer det som de hører fra andre.

Det er viktig å snakke med barnet ditt når barnet kommer med selvkritiske utsagn for å finne ut hva de egentlig mener, hva de føler, eller hvor de har hørt slike kommentarer. “Jeg er tjukk” kan egentlig bety “Jeg er lei meg eller jeg føler meg ikke bra”.

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

62

63

Foreldres bekymringer

Foreldres bekymringer

Foreldres bekymringer

Hva gjør jeg hvis jeg ser at barnet mitt har et

Hva gjør jeg hvis barnet mitt er kresent?

problem med kroppsbildet sitt?

Det er svært vanlig at barn i tidlig alder nekter å spise noen typer mat eller er littkresen i matveien. Målet med Trygge Kropper Trygge Barn er ikke å overvinne kresenhet, men å hjelpe deg fremme et miljø der ditt barn kan utvikle et positivt kroppsbilde og sunne spisevaner. Det kan selvfølgelig være vanskelig å håndtere kresenhet hos barn, og dette kan påvirke barnets forhold til mat. Følgende punkt kan være hjelpsomme når barnet er kresent:

Hvis du mener barnet ditt er økende misfornøyd med kroppen sin er det viktig å gjøre noe så tidlig som mulig. Du har flere muligheter: • Snakk med barnet om følelsene og tankene, og lytt til det barnet sier. Unngå å dømme eller avvise barnets følelser. Du er selv kanskje overbevist om at barnet ditt er fantastisk og nydelig, men det er barnets egne følelser som er viktige. Gjør det klart for barnet at du er glad i ham/henne og at du er der når barnet trenger hjelp.

• Hvis du mener at familiemiljøet er positivt, tenk over andre miljø som kan påvirke barnet. Det kan være viktig å snakke med læreren eller ansatte i barnehagen for å finne ut om barnet ditt blir ertet av andre barn, eller om noen andre i gruppen blir ertet.

• Det kan også være en idé å snakke med fastlegen eller andre profesjonelle, for eksempel en psykolog fra psykisk helsevern. Disse kan gi deg og barnet ditt strategier for å fremme ditt barns trygghet med egen kropp.

• Selv om det kan være vanskelig, prøv å være positiv og støttende når barnet ditt prøver ny mat.

• Prøv å unngå å true eller forhandle med barnet når det nekter å spise noe. Mat bør ikke bli en kilde til konflikt.

• Forskning viser at barn kan ha behov for å se, lukte på, observere, berøre eller smake ukjent mat så mye som 15-20 ganger før de lærer å like den.

• Selv etter at barnet har lært å like en type mat er det ikke sikkert at barnet kommer til å spise den hver gang det får tilbudet. Prøv å være tålmodig og støttende.

• Du kan prøve å tilby mat som barnet tidligere har nektet på nytt, når barnet har blitt litt eldre.

Barnets smaksløker endrer seg over tid.

• Du kan også snakke med en ernæringsfysiolog, helsesykepleier eller fastlege som kan bidra med flere strategier for å overvinne kresenhet.

• Se også listen over støtteorganisasjoner på side 82.

• Se den engelske nettsiden “Fun not Fuss with Food”

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

64

65

Foreldres bekymringer

Foreldres bekymringer

Oppsummering

Prøv å:

Unngå å:

• være en god rollemodell ved å snakke om egen kropp på en positiv måte • vise at du aksepterer alle kroppsfasonger og størrelser • fremheve hvor viktig det er å ha en aktiv og sunn kropp i stedet for en tynn eller muskuløs kropp • hjelpe ditt barn til å lære at egenverdi handler om det som er inni oss • akseptere barnet ditt som det er, uansett vekt, størrelse eller kroppsfasong • rose barnet ditt for ting som ikke har noe med utseende å gjøre • hjelpe ditt barn å lære at å sammenligne seg selv med andre kan få dem til å bli lei seg • hjelpe ditt barn å lære måter å håndtere negative kommentarer fra andre • snakke med barnet ditt om hvordan media fremmer urealistiske idéal om kroppens fasong og utseende • være et eksempel for barnet ved å spise frokost hver dag, og oppmuntre ditt barn til å gjøre det samme • servere næringsrike familiemåltider regelmessig • gjøre måltidene hyggelige og avslappet • søke profesjonell hjelp dersom du oppdager et problem med ditt barns vekt, kroppsbilde eller spising

• • • • • • • • • • • • •

kritisere eget eller andres utseende kritisere eller erte utseendet til barnet ditt la andre erte ditt barns utseende slanke deg hoppe over måltider foreslå at ditt barn bør slanke seg foreslå at barnet ditt blir bedre likt dersom det har flere muskler, går ned i vekt, eller spiser mindre la barnet ditt se på media som fremhever skjønnhetsidéal, og det å være slank eller muskuløs spise familiemåltider med skjerm bruke mat som belønning eller konsekvens for ditt barns atferd bruke mat for roe ned eller trøste barnet ditt snakke om mat som ‘ja mat’ eller ‘nei mat’ foreslå trening for å gå ned i vekt eller bygge muskler

Denne oppsummeringen er også på en plakat som du kan henge opp hjemme for å hjelpe deg å huske disse tipsene i hverdagen.

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

66

67

Oppsummering

Oppsummering

Aktiviteter

Aktivitet 1: Hva er ditt kroppsbilde?

Å forstå hva du selv kjenner for kroppen din kan hjelpe deg å tenke over hvordan kroppsbildet ditt kan påvirke barnets holdning til sin egen kropp.

Reflekter over følgende utsagn og merk hvor ofte du er enig med hvert enkelt. Deretter legger du sammen poengsummen din for å se hvilke budskap om kroppsbilde du kanskje formidler til barnet til barnet ditt.

foreldre Foreldreaktivitet

barn

Aktiviteter barn kan gjøre med foreldre

Aldri

Noen ganger

Ofte

Alltid

Jeg skulle ønske jeg så ut som noen andre

3

2

1

0

Det er mange ting jeg vil endre på utseendet mitt hvis jeg kunne.

3

2

1

0

Jeg skulle ønske jeg så bedre ut

3

2

1

0

Jeg blir opprørt av utseendet mitt

3

2

1

0

Jeg er tilfreds med min vekt

0

1

2

3

Jeg liker fasongen/formen på kroppen min

0

1

2

3

Jeg føler at vekten min er passende for høyden min

0

1

2

3

Vekten min gjør meg ulykkelig

3

2

1

0

Din totale skår:_____________ Se neste side for å tolke skåren din.

Tilpasset fra Mendelson, Mendelson, & White (2001).

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok 68

Trygge Kropper Trygge TheBarn Body - Foreldrebok Esteem Scale for Adolescents and Adults.

The Journal of Personality Assessment, 76, 90-106 69

Kapittel - delkapittel Aktiviteter

Gjennom foreldreboka viser vi til forskjellige aktiviteter. Disse er designet for at du skal gjøre dem alene eller med barnet ditt. De er mentfor å hjelpe deg med å få tipsene inn i hverdagen, eller for å oppmuntre deg til å tenke på holdninger og atferd og hvordan disse kan påvirke barnet ditt. Hver av aktivitetene er merket som en overordnet aktivitet du kan gjøre alene, eller som en aktivitet du kan gjøre med barnet ditt.

foreldre

Hva betyr min kroppsbildeskår?

Hvis du skåret 9 - 15, kan kroppsbildet ditt være litt positivt og litt negativt. Du kan føle deg trygg på noen aspekter av utseendet ditt, men ikke andre. Det kan være vanskelig å være positiv til kroppen hele tiden, men når det er mulig, vil det være bra å uttrykke ditt positive kroppsbilde foran barnet ditt. Det vil også være bra å være oppmerksom på å begrense kritikk av egetutseende.

Hvis du skåret 0 - 9, kan du ha et negativt kroppsbilde mesteparten av tiden. Det kan være vanskelig for deg å ha det bra med kroppen din, men prøv å finne måter å ikke uttrykke misnøyen din på foran barnet, ettersom barnet kan lære å mislike kroppen sin.

Kortene er ment som støtte i samtaler rundt forholdet vi har til kropp, mat, aktivitet, forventningspress, selvaksept og følelser som kan forbindes med dette. Selv om kropp er et tema alle har et forhold til, så er det mange som strever med å finne ut hvordan man kan snakke om det.

Tanken bak Hei Kropp og selvfølelse er at kortene kan gi en faglig og samtidig lett tilgjengelig støtte for deg som ønsker å snakke med ditt barn om kropp og selvfølelse. Vi anbefaler at du bruker kortene som et brettspill (Hei-spillet) sammen med ditt barn. Foreldre kan i tillegg bruke samtalekortene i Hei Kropp uten barn for å bevisstgjøre egne tanker og holdninger om mat, kropp og vekt.

Hvis du føler deg bekymret etter å ha svart på disse spørsmålene, oppfordrer vi deg til å se på listen over nyttige støttetjenester på side 82.

En del av kroppen du liker:

En ferdighet / aktivitet du gjør med kroppen din som du er god på eller liker:

Du kan også lese en bok for ditt barn som understøtter variasjoner av kropper. Vi har laget en liste med norske bøker som du også kan lese med ditt barn.

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

70

71

Kapittel - delkapittel Aktiviteter

Hvis du skårer 16 - 24, har du et positivt kroppsbilde mesteparten av tiden. Det er flott! Det vil være veldig nyttig for deg å dele dine positive kommentarer med barnet ditt, slik at det kan lære å sette pris på kroppen sin og være trygg på kroppen det har.

Aktivitet 2: Spill Hei Kropp

barn

Norske anbefalte bøker: Kapittel - delkapittel Aktiviteter

Alle har en bakside (Anna Fiske)- En undringsbok som gjennom humor og nærhet stimulerer barns tanker, funderinger og bevisstgjøring rundt temaet kropp. Boken viser ulike mennesker som varierer i kroppsform, størrelse og farge. Boken oppfordrer barn til å sette pris på mangfold og akseptere kroppen sin slik den er.

Minsten og den fine kroppen (Mervi Lindmann) – Minsten kan gjøre mye forskjellig med kroppen sin.

Lille Ting & Tung & Trang (Nhu Diep) – En bok med ulike kroppsfasonger og ulike personligheter, men alle er venner. Kan man være lik selv om man er forskjellig?

Klart jeg kan klatre, sa Kua (Gemma Merino) – Kan ei ku gjøre noe annet enn å tygge gress? En bok som handler om å prøve nye ting uansett kroppsfasong eller dyreart.

Sauen som klekket et egg (Gemma Merino) – En fortelling som viser at det er viktigere å ha gode venner enn bare en fin sveis.

Utseende er ikke alt!

Alle sammen teller (Kristin Roskifte) – Hurra for at folk er forskjellige! Fremmer mangfold ved at alle er ulike.

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

72

73

foreldre

Å forstå dine egne holdninger til kropp kan hjelpe deg med å skape et miljø der barnet ditt utvikler et positivt forhold til kropp, mat og spising. Reflekter over følgende utsagn og marker hvor ofte du gjør hver enkelt 1 Aldri - 2 Sjeldent - 3 Noen ganger - 4 Ofte - 5 Daglig

Hvor ofte gjør du følgende...?

1 Aldri - 2 Sjeldent - 3 Noen ganger - 4 Ofte - 5 Daglig Oppmuntrer noen til å begrense hvor mye de spiser eller å begynne på en slankekur?

Sier (eller antar) at noen ”gjør/har det bra” fordi han/hun har gått ned i vekt?

Kommer med negative kommentarer eller har kritiske tanker om andres fedme?

Erter eller formaner noen om mat eller spisevaner?

Snakker om ”å være god” eller ”å være dårlig” når det gjelder spiseadferd?

Kritiser dine egne spisevaner eller valg?

Hvor ofte...?

Beundrer strengt kontrollert spiseadferd?

Antar at en person er usunn fordi han/hun er overvektig?

Motsier du selvkritikk og det å konkurrere?

Utfordrer du myter om slanking og vekt?

Sier noe som antyder at en person burde gå ned i vekt eller ikke prøver hardt nok?

Beundrer du åpent en person som er overvektig?

Misliker at noen er fornøyde med kroppen sin.

Anerkjenner du andres sårbarhet overfor andre?

Tenkt at det er ganske enkelt å gå ned i vekt hvis du bare bestemmer deg?

Oppfordrer du noen til å gi slipp på skyldfølelse om valg av mat?

Oppmuntrer du andre til å lytte til kroppen sin og spise når de er sultne?

Anerkjenner andres ideer?

Anerkjenner andres åpenhet?

Oppmuntrer / beundrer selvaksept / kjærlighet?

Anerkjenner andres kreativitet?

Hvis du markerte ”Sjelden” eller «Aldri» på utsagnene over, kan det være at du er kritisk til andre og at dette er noe du strever med. Dette kan være lite nyttig og muligens skadelig. Å fremme en holdning av aksept kan føre til en mer positiv selvfølelse og et bedre forhold til kroppen din, maten og andre mennesker.

For de som krysset ”Daglig eller ”Ofte», fortsett med det! Å regelmessig uttrykke en følelse av takknemlighet og aksept for både deg selv og andre kan positivt påvirke din følelse av velvære og gjøre deg til et godt forbilde for familie og venner.

Hvis du markerte ”Daglig” eller ”Ofte” på på utsagnene over må du kanskje prøve å bli mer bevisst på ordene og språket du bruker rundt barnet ditt. Du bør kanskje også prøve å fokusere på positive egenskaper som ikke er relatert til din, eller andres, vekt eller kroppsfasong.

For spørsmålene du merket ”Aldri” eller ”Sjelden”, er du på rett spor. Fortsett å bruke et positivt eller nøytralt språk rundt kroppsform og mat, og du vil ha stor innflytelse på de rundt deg. Hvis blir bekymret for deg selv etter å ha svart på disse spørsmålene, oppfordrer vi deg til å se på listen over nyttige støttetjenester på s.82.

Tilpasset fra: Eating Disorders Victoria from the book MAKING PEACE WITH FOOD: FREEING YOURSELF FROM THE DIET / WEIGHT OBSSESSION, revidert versjon av Susan Kano, Hentet fra IDEA TODAY, May 1993

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

74

75

Kapittel - delkapittel Aktiviteter

Aktivitet 3: Hva er dine holdninger til kropp og spisevaner?

barn

God p å kos ing

mil Stort s

e ndr ot a le ll m yk Sni ås til

r te øt ef erk St

Elsk er å dan se

Målet med denne aktiviteten er å snakke med barnet ditt om de unike styrkene og ferdighetene dere begge har. Disse positive trekkene kan være fysiske (f.eks. krøllete hår, blå øyne), men målet med aktiviteten er å understreke at hvordan barnet ser ut er bare en del av hvem de er. Inkluder også ikke-fysiske trekk (f.eks. ”god til å dele”) sånn at barnet ditt lærer at det er mer ved ham/henne enn utseendet.

Instruksjoner: • Lag et håndavtrykk. Bruk maling, fargestifter eller blyanter for å spore rundt hendene. Alternativt kan du farge inn håndavtrykksmalen på nettstedet vårt.

• Prøv å velge kvaliteter som viser hvordan du er annerledes enn andre, og det er OK. • Kom (sammen med barnet) med eksempel på positive trekk som beskriver ham/henne. Skriv dem på hver finger på håndavtrykket, samtidig som du legger til positive trekk om deg selv i håndavtrykket ditt.

• Oppmuntre barnet til å tenke på sine egne styrker og kvaliteter (i stedet for å bare bruke dine forslag).

• Få om mulig alle i familien (f.eks. mamma, pappa, søsken, besteforeldre) til å lage et håndavtrykk hver.

Aktivitet 5: For en smart kropp jeg har!

Målet med denne aktiviteten er å forstå at kropper har mange andre positive egenskaper enn utseende.

Sammen med barnet ditt kan du lære alt om de fantastiske tingene kropper i forskjellige former og størrelser kan gjøre.

Instruksjoner: • Bruk forskjellige former for å tegne kroppen til deg og barnet, sammen med barnet (bruk f.eks. en trekant for kroppen, en firkant for hodet). Gjør det morsomt ved å velge rare og fantastiske former. Dette kan hjelpe barnet til å se kropper som noe morsomt og interessant. Det kan også være lurt å bruke husholdningsgjenstander, leker eller frukt og grønnsaker for å lage kroppene.

• Utforsk sammen hva hver del av kroppen til barnet kan gjøre. Gjør det samme for kroppen din. For små barn, gjør det kort og enkelt (f.eks. «magen min kan lage flotte lyder når jeg klapper på den»); en lang grunn er ikke nyttig.

• Finn ting som barnet ditt kan gjøre, men som du kanskje ikke kan, og omvendt. Dette hjelper barn med å forstå at alle kropper har forskjellige styrker, og det er OK. • Du kan utvide denne aktiviteten ved å gjøre noen morsomme bevegelser eller leker sammen som fremhever hva hver del av kroppen kan gjøre (f.eks. stampe med føttene, blinke med øynene).

Tilpasset fra: http://www.naafaonline.com

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

76

77

Kapittel - delkapittel Aktiviteter

Aktivitet 4: Lag et håndtrykk av meg

barn

foreldre

barn

Aktivitet 7: Morsomme familieaktiviteter

Slanking (begrensning av mat eller matgrupper, faste eller motedietter) er ikke en sunn oppførsel og kan føre til en rekke negative konsekvenser. Disse kan inkludere vektøkning, overspising, mangel på næringsstoffer, depresjon og spiseforstyrrelser. Til tross for at mange dietter eller kurer er populære, er det mye bevis for at slanking ikke fungerer. Spesielt barn bør ikke slanke seg fordi det kan påvirke fysisk vekst og utvikling negativt. Det kan også påvirke deres emosjonelle og psykologiske helse. Denne aktiviteten tar sikte på å hjelpe deg å forstå de vanlige mytene og fakta om slanking, for å støtte deg i å redusere din, eller andres, usunne slankeatferd.

Her er et eksempel på fysisk aktivitet med bobler og lenker til morsomme aktivitetstips dere kan ha glede av i familien.

Gå online for å fullføre den interaktive mytebrytende slankingsaktiviteten. Du kan bli overrasket over å høre hva som er fakta og hva som er fiksjon.

Lek med såpebobler (fra 2 år) Lag såpebobler – Hvor mange bobler greier dere å fange?

• https://www.helsenorge.no/trening-og-fysiskaktivitet/en-aktiv-familie/ Nasjonale anbefalinger til fysisk aktivitet med eksempler på aktiviteter etter alder levert av helsedirektoratet.

• https://aktivitetskassen.no Verktøykasse for fysisk aktivitet med ulike aktiviteter etter alder, miljø og mål med aktiviteten. Nettstedet drives av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet • https://hodebra.no/alle-aktiviteter/ En folkehelsesatsning for å fremme god psykisk helse i Trøndelag. Nettstedet har samlet aktivitet for å oppfordre folk til å gjøre noe aktiv, sammen og meningsfylt.

• https://idebroen.no/ Ideer for barn.

• https://www.ungfritid.no/ Digital oppslagstavle hvor frivillige organisasjoner kan legge ut varige fritidsaktiviteter for barn og unge.

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

78

79

Kapittel - delkapittel Aktiviteter

Aktivitet 6: Myter om slanking

barn

Å dele opplevelsen av å dyrke, tilberede og dele fersk og næringsrik mat kan forbedre et barns opplevelse av mat og å spise mat.

Det er aldri for tidlig å starte, og alle aktiviteter kan tilpasses forskjellige aldersgrupper.

På de neste sidene finner du måter du kan dyrke, tilberede og dele barnets positive forhold til mat og spising.

bygg

dyrk

Lag en urtehage eller et grønnsaksbed

• Ta med barnet ditt til et hagesenter og kjøp noen frøplanter. Alternativt kan du beholde frø eller deler av matvarer (f.eks. potet, gulrot der bladene gror, tomatfrø), og plante dem direkte.

Forbered en hageflekk eller passende potter.

• Oppfordre barnet til å vanne plantene regelmessig eller etter behov • Involver barna i å plukke urter, grønnsaker eller frukt når de er klare • Snakk med barnet ditt om næring, vann og sol som frøene trenger for å vokse

Småbarn (2-3 år)

le dyrk nyt snakk forbered

del

Denne aldersgruppen trenger hjelp, tid og tålmodighet for å mestre grunnleggende ferdigheter knyttet til matlaging. Å planlegge hva dere skal gjøre på forhånd vil hjelpe!

forbered

Vær forberedt på, og ikke prøv å unngå rot. Lek med mat kan være et viktig skritt på veien mot positive spise-erfaringer for barn.

Ideer: • Legg pålegg (som skinke eller ost) på en sandwich eller kjeks • Rør kald eller varm mat i en bolle • Fyll wraps eller tacoskjell med kjøtt, revet ost og salat • Topp pizza med hakket kjøtt, revet ost og grønnsaker

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

80

81

Kapittel - delkapittel Aktiviteter

Aktivitet 8: Dyrk, tilbered, del

foreldre

Denne gruppen vil sannsynligvis være mer uavhengige og klare for større utfordringer, men de vil fortsatt trenge din hjelp til å mestre noen ferdigheter.

forbered

• Smør pålegg som leverpostei, syltetøy eller honning på ristet brød • Tilbered røre (for eksempel muffins‐røre) og øs den i former.

• Pakk mat i beholdere for lek, utflukter eller barnehagen • Oppfordre barnet til å legge merke til matens konsistens og utseende • Snakk om hvordan mat endres når den tilberedes (f.eks. pastaens som går fra hard til myk) Avhengig av barnets alder, kan du plassere mat på bordet slik at barnet kan forsyne seg selv. Det er greit å veilede barnet med respekt, men det å ta mat selv støtter barnets utvikling av bevissthet om porsjonsstørrelse, uavhengig spising, egenkontroll og appetitt.

Det er mange ideer og oppfatninger om mat, spising, og kropp som er innarbeidet i samfunnet vårt. Det kan være vanskelig å veilede barnas spisevaner når det er så mye forvirrende og noen ganger motstridende informasjon tilgjengelig. Barn kan variere enormt i ernæringsbehov, spisemønstre og appetitt. En viktig del av å forstå barnets spisemønster er å også forstå deres unike, individuelle og kanskje svingende appetitt. Forskning forteller oss at de fleste vansker med vekt og spisevaner oppstår når barn ignorerer naturlige signaler på sult og metthet for å gjøre det som gleder andre (for eksempel å spise opp alt på tallerkenen) eller spise for andre grunner enn sult.

Jobben din som forelder er å gi mat du synes er passende med jevne mellomrom gjennom dagen. Barnets jobb er å spise så mye det føler for.

Tips: • Skap et avslappet miljø • Vektlegg gleden ved forskjellige matvarer • Skap faste tider for måltider og mellommåltid rundt daglige aktiviteter • Ros barnet ditt når han/hun prøver nye ting.

• Oppmuntre barnet til å slutte å spise når det føler seg mett (”hvordan føles magen din?”)

• Diskuter de forskjellige matvarene retter består av

del

Gå online for å fullføre den interaktive mytebrytende appetittog spiseaktiviteten. Du kan bli overrasket over å høre hva som er sant og hva som er usant.

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

82

83

Kapittel - delkapittel Aktiviteter

Aktivitet 9: La matlysten styre spisingen

Førskolebarn (3-5 år)

foreldre

Faktaark

• Et sunt perspektiv på kroppsvekt og kroppsform • Bygg et positivt kroppsbilde - hvordan bekjempe upassende kommentarer • Media og barn - hva passer for barnet mitt?

Teamet bak Trygge Kropper Trygge Barn vil takke de som har bidratt til utviklingen av denne ressursen. Dette inkluderer foreldre- og helsepersonell som deltok i fokusgrupper og intervjuer for å hjelpe oss med å tilpasse dette programmet for norske foreldre.

Til slutt en stor takk til foreldrene som nå leser denne ressursen. Vi håper at du synes det er nyttig å fremme et positivt kroppsbilde og et sunt forhold til mat og spising hos barnet ditt.

Vennlig hilsen, Trygge Kropper Trygge Barn – teamet

Det kan også være lurt å besøke nettstedet vårt: www.confidentbody.net for: • En digital versjon av denne ressursen • Alle aktivitetene knyttet til denne ressursen • En liste over forskningsreferanser som ble brukt for å utvikle denne ressursen • En liste over andre flotte bøker for barn (på engelsk)

Åshild Riiber Charlotte Fiskum Trine Tetlie Eik-Nes

Hvor du kan få hjelp

Rådgiving for spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelsesforeningen

Ulike hjelpetilbud HelseNorge

Foreldrehverdag

Mental Helse

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok

84

85

Kapittel - delkapittel Aktiviteter

Besøk nettstedet for følgende interessante og informative faktaark:

Takk til

Trygge Kropper Trygge Barn - Foreldrebok 86