Misjonsbladet nr. 2 - september 2023

+ Engasjerer seg for nærmiljøet

+ Deler troen med andre

+ Starter nye misjonskirker

Mer varme!

Ni av ti av dem som utgjør gruppa «ille ute», over 150 000 husstander i Norge, oppgir nå at pengeproblemer går ut over den psykiske helsen. Åtte av ti sier det samme om den fysiske helsen, ifølge en ny rapport fra SIFO. Den økonomiske situasjonen for folk har blitt så krevende at bare halvparten av oss har en trygg økonomi. Forskjellene øker!

I strategiplanen «Tro Sende Plante» heter det at vi vil «minne hverandre om å løfte blikket og se behovene rundt oss». Videre heter det at vi vil «oppmuntre misjonskirkene til å ha flere livsnære småfellesskap og skape en inkluderende kultur». Har vi en genuin lengsel etter å se flere mennesker frelst, er det opp til hver og en av oss å gravlegge splittende holdninger og haltende kjepphester. Nå er det tid for varme hjerter!

I denne utgaven av Misjonsbladet peker vi på hva det kan bety å gjøre en forskjell i sitt nærmiljø, men også ha hjerte for behovene som er i våre internasjonale fellesskap. Vi bringer historier om personer som har opplevd å bli inkludert og fått et nytt forhold til Gud.

Det handler om å dele. Om å våge å møte nye mennesker. Om å heie på hverandre. Om forsoning. Om å invitere til fellesskap. Om å dele troen med folk rundt oss. Om å se på Jesus og vandre i hans fotspor.

Trond Filberg, ansvarlig redaktør / trond@mknu.no

Organ for Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. Utgitt siden 1904.

Misjonsbladet 2-23 ble utgitt 20. sept. 2023. Opplag: 3.900 stk. N este nummer kommer desember.

Forsidefoto: Mandy Jacob og

Lars Kammermeyer valgte å følge barna til misjonskirken. Foto: Trond Filberg.

Misjonsbladet er et gratisblad med frivillig kontingent. Gaver kan betales til konto 3000 15 10300.

Adresseendringer sendes redaksjonen.

Annonser i bladet? Se informasjon på nettsiden eller ta kontakt.

Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakaten.

Om ikke annet er oppgitt, er foto og tekster av redaksjonen, Misjonsbladets arkiv eller lisensfoto i Adobe Stock.

www.misjonsbladet.no

Redaksjon

E-post til redaksjonen: post@misjonsbladet.no

A nsvarlig redaktør: Trond Filberg, m: 41 22 88 88

A dresse: Christian Krohgs g 34, 0186 Oslo

Produksjon

Design, trykk og adressering av Aksell AS. Distribusjon av Bring. Hver utgave er tilgjengelig som lydfil gjennom KABB, og kan leses digitalt.

(Foto: Benjamin Høyland)

Ny leder

Ien fullsatt Stavernhall, ble Isak O. Voie innsatt som daglig leder i barne- og ungdomsorganisasjonen Misjonskirken UNG. Det skjedde lørdag kveld, 15. juli, på storsamlingen under Liv & Vekst sommerfestival. Mandag 14. august tok han over lederansvaret etter Svein Aksel G. Nakkestad.

Stafettpinnen overrakt

I Stavernhallen var det felles møte der både ungdomsleiren Stagedive, tweens og alle voksne var til stede. Det var stor stemning, og en fullsatt hall som fikk overvære innsettelsen.

Styreleder i UNG, Benjamin Lindefjeld, ledet innsettelsen. Først fikk avtroppende leder, Svein Aksel, en stor takk og en bokgave fra styrelederen på vegne av Landsstyret i UNG. Takken endte med en stående og rungende applaus som Svein Aksel fikk med seg videre fra forsamlingen.

Svein Aksel fikk også anledning til å si noen takkens ord etter ti år i åremålsstillingen. Deretter rakte han over stafettpinnen til Isak med gode ord og mente det var en stjernesignering av UNG å få Isak som sin etterfølger.

Guds ord og forbønn

Benjamin fortalte kort om ansettelsesprosessen og ønsket Isak varmt velkommen til jobben i UNG.

Generalsekretær Siri Iversen i Misjonskirken Norge, hilste med bibelverset fra Johannes evangelium

9,4: «Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt, da ingen kan arbeide». Deretter knelte Isak ned mens forsamlingen og lederne stod rundt ham i bønn.

– Jeg vil takke landsstyret i Misjonskirken UNG for denne muligheten, uttalte Isak da ansettelsen var avgjort tidligere i år. Han kommer fra stillingen som ungdomspastor i Ytre Randesund misjonskirke. Han har dessuten bak seg tre perioder i landsstyret i Misjonskirken UNG, siste periode som styreleder fram til 2022. Han har engasjert seg i ulike utvalg og satsinger lokalt og nasjonalt, og han har vært leirsjef. Isak er gift med Amanda Voie, og de bor i Kristiansand.

Forteller om hvem han er i podkast

I podkasten «TSP-podden» er Isak gjest i utgaven som ble publisert i april. Der forteller han om hvorfor han ville bli leder i UNG, om sin personlige tros- og livshistorie, og om sitt store engasjement for leirene.

Av Trond Filberg

Med forbønn på Liv & Vekst sommerfestival, ble Isak Voie innsatt som ny daglig leder i Misjonskirken UNG. Fra venstre bak Isak: Siri Iversen, Svein Aksel Nakkestad og Benjamin Lindefjeld. (Foto: Noah Råmunddal)

Nå deler de troen videre

De siste årene har livet til familien blitt helt annerledes. En nabo inviterte dem til å ta med døtrene til barnekirken.

Det er onsdag ettermiddag. I Haugesund misjonskirke kommer barna til korøvelse. To av jentene som synger, er Lea på 8 år og Mia på 13 år. Foreldrene deres er Mandy Jacob og Lars Kammermeyer. Misjonsbladet møter dem sammen med Elisabeth Saxe og Maria Morfjord. De vil gjerne fortelle om hva som har skjedd de siste årene.

–For meg har det alltid vært klart at det fins noe mer enn det vi ser, men jeg kunne ikke sette ord på det, sier Lars. Han vokste opp med en kristen bestemor, og som barn var han med til noen gudstjenester. Foreldrene hans hadde ingen relasjon til kirken.

–Men det jeg fikk med meg som barn, har fått sin oppblomstring nå, smiler Lars. Nå tenker jeg helt annerledes. Ja, vi har det annerledes hele familien,

sier han og forstår at Gud har gjort noe fint i deres liv.Men det var verken han eller kona som søkte til kirken. Derimot var det deres to døtre som banet vei til et nytt liv.

Trengte å få gode venner

Familien fant seg ikke så godt til rette sosialt. Tanken på å flytte igjen, kanskje tilbake til Tyskland, var et alternativ. For sytten år siden kom paret fra den østlige delen i Tyskland, om lag tre timer fra Berlin. Nå bor de i Tysvær, om lag en mil fra Haugesund.

For rundt to år siden kom Elisabeth Saxe i kontakt med familien. Hun er nabo og tipset dem om samlinger i barnekirken som et sosialiseringstiltak. Kanskje det kunne være noe for jentene? Elisabeth er ansatt i Haugesund misjonskirke, og hun har barn og familier som sin hovedoppgave. Ja, dette ville de prøve. Det tok om lag tre kvart år før barna kjente seg trygge og fikk nye venner. Døtrene ble etter hvert også med i lokal speidergruppe. Så startet begge jentene å synge i barnekorene på onsdager.

–Når Lea tar av seg skoene, da føler hun seg

Familien i Haugesund er glad de møtte åpne folk i Haugesund misjonskirke, fra venstre: Mandy, Mia, Lea og Lars (Foto: Trond Filberg)

hjemme. Nå løper hun her i sokkelesten, forteller mamma Mandy.

Siden det var et stykke å kjøre til kirka, ble foreldrene mer vant til å være i kirka. Etter hvert ble det mer fristene å være med til en gudstjeneste for foreldrene.

–Jeg husker en gudstjeneste veldig godt. Jeg opplevde det var veldig fint, ble varm i hele kroppen og kjente en glede. Fra den dagen har Gud vært med meg hele tiden, sier Mandy.

Etter gudstjenestene, forsvant gjerne Lea med noen av de andre barna, og foreldrene kom i snakk med andre i menigheten under kirkekaffen.

Alle ville døpe seg

På høsten i fjor tok familien ett nytt steg. Mia overrasket foreldrene mest. Hun fant troen først av dem gjennom speideren. Nå ville hun døpe seg. Det ville Lea også. Så sa Mandy: jeg vil også døpes.

En av pastorene i Haugesund misjonskirke, Maria Morfjord, husker godt samtalen de hadde om dåp. Da kom det fram at Lars også ville la seg døpe på sin egen tro. Og så ville de gifte seg!

Lørdag 20. mai i år ble en minnerik dag for familien! Først viet Maria foreldrene. Deretter gikk alle fire ned i dåpsbassenget, der Elisabeth døpte dem i tur og orden på sin tro på Jesus som Herre.

–Det er ikke lett for en dame som har vært hos frisøren og er brud, og så hoppe i vannet ved dåpen så alt blir vått, ler Mandy.

Gud gir ikke opp å finne oss

Da Mandy selv var ungdom ble hennes far alvorlig syk. Hver kveld snakket hun til Gud at faren måtte bli frisk, men så døde han isteden.

–Da ble jeg veldig sur på Gud, og sa; Han fins ikke! Sist vår var jeg på Alphakurs. Da fikk vi spørsmålet: hva skal du gjøre når du treffer Gud i himmelen? Jegsvarte: da skal jeg gi Gud en klem og si unnskyld for at jeg har sagt han ikke fins!

–Vi må ikke undervurdere kraften til hvordan Gud trekker på folk, sier Lars.

–Ja, Han gir jo ikke opp å finne oss, sier Mandy og snakker med kollegaer om Gud når det passer med sine kollegaer. Lars fortalte om troen til alle på sin jobb. En av kollegaene som selv var kristen, var flink til å dreie metall. Lars spurte om han hadde lyst å lage gifteringene deres. Han viser stolt fram hånden. Disse ringene er unike!

Av Trond Filberg

Maria Morfjord (t.v.) og Elisabeth Saxe er selv inspirert av det som har skjedd med Mandy og Lars og døtrene. (Foto: Trond Filberg)

Lørdag 20. mai ble foreldrene viet av Maria og alle fire døpt av Elisabeth.

Bibelen til alle i Trysil

I tillegg har de en gunstig avtale med Bibelselskapet for innkjøp av biblene som skal deles ut.

Byr på bibelhistorier og utstilling

–Jeg gleder meg stort over det samholdet vi har. Å gjennomføre dette sammen blir flott, sier Trond Lohne. Han er pastor i Østby misjonsmenighet som er den eneste misjonskirken i Innlandet fylke.

Skal dele ut mange hundre bibler

Sammen med Den norske kirke, pinsemenigheten Filadelfia og representanter fra Frelsesarmeen går misjonsmenigheten ut med et tilbud om en gratis bibel til alle husstander i Trysil kommune. Om lag 1 600 bibler planlegger de å kunne dele ut i september. I tillegg har de en rekke aktiviteter for å fortelle om Bibelen.

Utdelingen skjer i samarbeid med organisasjonen «Bibelen til alle» der menighetene i Trysil fikk fått noe startkapital. Resten av kostnadene dekker de med gaver fra privatpersoner og menighetene.

På programmet stod felleskristen familiegudstjeneste i Nordre Trysil kirke. Samme dag på biblioteket bød tidligere ordfører, Ole Martin Norderhaug, på en historietime med fokus på Bibelens betydning for Trysils historie. På biblioteket skal det være fokus på Bibelen med en egen utstilling. Tryslingene er utfordret til å finne fram særegne bibler i sine hjem, gjerne på flere språk. En lørdag er satt av til «Bibelen for barn», med sogneprest Kristine Aksøy.

Menighetene vil følge opp bibelaksjonen ved å invitere til Alpha-kurs og samtalegrupper. Det legges også opp til teatertur til Hamar kulturhus for å se forestillingen «Gudspartikkelen» med Svein Tindberg og Kjetil Bang-Hansen.

Bibelaksjonen er, så langt en kjenner til, det største og mest omfattende felleskristne samarbeidsprosjektet i Trysil.

I september får alle i Trysil tilbud om å få en bibel! Menighetene har gått sammen om «Bibelen til alle».

Felleskomitéen i Trysil, fra venstre, Marit Lund, Elfrid Skjæraasen, Veronika Johnsen Lepperød, Jan Øystein Knedal, Trond Lohne og Kristine Aksøy. (Foto: Lokalavisa Trysil Engedal/Monika Søberg)

Bibelen gir viktige perspektiver og verdier –Jeg har ansvaret for en bibelmaraton med døgnkontinuerlig opplesning av hele Bibelen, sa Trond på forhånd, både spent og forventningsfull. Det beregnes at bare å lese Det gamle testamentet utenom Salmenes bok, kan ta opptil tre døgn.

–Det viktigste med Bibelen for meg er at den presenterer meg for Jesus, min Frelser og den eneste veien til Gud. Det å kunne kjenne seg igjen i menneskers erfaringer med Gud og livet gjennom tusener av år, gir perspektiver for mitt eget liv og min egen vandring med Gud, sier Trond som også er pressekontakt for bibelaksjonen.

–Bibelen ligger som et fundament i vår sivilisasjon, og mange av de verdiene som i dag blir tatt forgitt, er definert av Bibelen. Så tror vi at Bibelen er en viktig bok for å bevare verdier i vårt samfunn, sa Trond i et intervju han ga til Trysilradioen før aksjonen startet.

Pastorskifter

Forskjellige bibler i utstillingen i Morensalen på Trysil folkebibliotek. (Foto: Trond Lohne)

Søndag 27. august var det høytidelig innsettelse av pastor André Tjersland i Misjonskirken Askim. Både unge og voksne deltok med skriftlesning og forbønn for André og hans familie. Hilsener og skikkelig musikalsk festløft av ei gruppe fra koret Moments, skapte høytid og begeistring.

André har vært hovedpastor i menigheten tidligere, og vender nå tilbake etter tre viktige og fine år som medpastor i Misjonskirken Bryne. Styrets leder, Kristin Tangen, sammen med menighetsrådgiver Anne Margrethe Mandt-Anfindsen, medvirket i innsettelseshøytiden.

I Misjonskirken Bryne der Thomas Aas Pedersen er hovedpastor, startet Johannes Øverland i august som medpastor. Johannes kommer fra Kristiansand misjonskirke Salem der han var ungdomspastor.

Rune Heimvoll er ansatt som ny hovedpastor i Kristiansand misjonskirke Salem fra 2024. Han er nå avdelingsleder og stevnekoordinator i Troens Bevis, og han har tidligere vært hovedpastor i Lista misjonskirke.

Daniel Aas Brændeland er ansatt og har startet som ny hovedpastor i Flekkerøy misjonskirke. Han har tidligere vært ungdomspastor i Oslo misjonskirke Betlehem og vært prest i Forsvaret for Misjonskirken Norge.

Elisabeth og Torfinn Thorsen blir nye pastorer i Misjonskirken Stavanger fra august 2024. Elisabeth vil tjene som hovedpastor og Torfinn som lovsangspastor. For tiden befinner de seg i Kenya hvor de leder arbeidet ved en familiebibelskole. De har tidligere vært ansatt som pastorer i Haugesund misjonskirke.

Av Trond Filberg

Av Trond Filberg

André Tjersland er innsatt som pastor i Misjonskirken Askim.

Er du klar for høsten?

Staben i Misjonskirken Norge var samlet noen dager i august på Vegårtun leirsted til bønn, fellesskap og arbeid. Våre ansatte bor spredt i Norge, så det er veldig fint når vi er samlet alle. Ett av fokusområdene våre disse dagene var høsten 2023. Ny sesong. Nytt halvår.

Vi spurte hverandre: er du klar for høsten? Hva taler Gud om for dette halvåret? Vi bad både samlet og hver for oss, og delte det vi opplevde Gud minnet om. Det var så fint!

Noe av det som gikk igjen, var både Guds og vår lengsel etter å se nye mennesker komme til Jesus. Vi lengter etter at flere skal komme til tro! I tillegg kom det fram en inderlig lengsel etter – og tilbud fra Gud om – å få stå i høstarbeidet i Åndens kraft.

Så vi bad både for hverandre og for hele fellesskapet om ny fylde av Ånden. Vi bad om å få nåde til å lede mange mennesker til Jesus Kristus. Vi bad om å få vandre i kjærlighet i alle ting.

Er du klar for høsten? Klar for nytt semester? Det er antagelig ganske variert hva den enkelte vil svare på det. Livssituasjonene våre er veldig forskjellige. Noen

spinner etter å kaste seg inn i det som ligger foran, andre kjenner det er tungt.

Da vi bad sammen på stabsturen, var det som om jeg opplevde Jesus si: «Siri, JEG er klar for høsten!». Jesus er ikke redd, bekymret eller stresset over det som ligger foran. Han har oversikten. Han er full av fred.

I Filipperbrevet 3, 3 står det: «Vi gjør tjeneste ved Guds Ånd, vi har vår stolthet i Kristus Jesus og setter ikke vår lit til det ytre». Dette er det ordet jeg opplever at jeg har fått for denne sesongen. Det er mulig å gjøre vår tjeneste ved Guds Ånd.

Det er befriende å ikke sette vår lit til oss selv. Vårt fokus i alle ting er å gi ære til Jesus Kristus.

På det grunnlaget kan vi være klar for det som ligger foran, klar for ny høst.

Siri Iversen, generalsekretær i Misjonskirken Norge

www.mknu.no/gensek-siri

Staben i Misjonskirken Norge på en samling på Vegårtun leirsted.

Takker nye givere

–Det er gøy å sende takkebrev til nye adresser rundt omkring i landet, sier innsamlingsleder Tor Marius Langås i Misjonskirken Norge.

På en av kveldene i Hagekroa under Liv & Vekst sommerfestival var det 35 personer som signerte på å bli fast giver i vår felles strategisatsing som kalles «Tro Sende Plante-fastgiver».

Giverordningen er en videreføring av givertjenesten som tidligere har gått under navnene Vekst 2020-giver og Takk & Pris-fastgiver.

Ny kopp i bilen? De nye giverne kunne sette noe nytt ved siden av «bensinstasjonskoppen» i bilen.

Nå kan du også skaffe deg koppen som har et meget begrenset opplag. Alle som registrerer seg som Tro Sende Plante-fastgiver med et fast beløp på 100 kroner eller mer vil få koppen levert. Givere som avtaler å gi 200 kroner eller mer i måneden får også et flott bærenett.

–Du har muligheten til å sikre deg Tro Sende Plante-koppen og få den hjem i postkassa, samtidig som du bidrar til vårt nasjonale arbeid, til våre samarbeidskirker og til en menighetsplanting du velger, forklarer Tor Marius.

Han håper at mange flere kan bli med som givere for å støtte satsingen på flere nye misjonskirker og våre felles mål internasjonalt.

Av Trond Filberg

www.trosendeplante.no

Vi ber

Vi ber om at troen på evangeliet om Jesus blir delt med flere mennesker, så de får del i det gode budskapet om Guds frelse.

Vi ber om større frimodighet for oss som er kristne, både personlig og gjennom menighetene, å dele tro og leve ut evangeliet i våre nærområder. Må vi klare å lytte til mennesker vi møter slik Jesus gjorde.

Vi ber høstens Herre, å sende ut flere medarbeidere, i hele Norge og ut i verden, til Hans høst for menneskers frelse. Be spesielt om flere som vil gå inn i lederoppgaver.

Vi ber for mennesker, og særlig alle unge, med kall til tjeneste og oppdrag for Guds rike, at de tar nye steg med Åndens ledelse, at de har «løse teltplugger» og er villige til å gå dit Jesus kaller.

Vi ber om ledelse og åpne dører for å starte nye, kristne fellesskap og misjonskirker. Vi ber for satsingen «Fem byer» og nasjonale planteprosjekter for nye misjonskirker.

www.mknu.no/vi-ber

Lyst til få denne flotte koppen i posten, spør Tor Marius Langås.

Trygghet på veien med forsikringer fra

Visste du at Knif Trygghet eies av kun kristne og ideelle organisasjoner? Det betyr at overskuddet fra forsikringsselskapet går tilbake til fellesskapet og bidrar til det viktige arbeidet som gjøres av eierne våre. Hvem er kundene våre? Bedriftskundene våre er både kristne og ideelle organisasjoner. Privatkundene våre har en tilknytning til kristne organisasjoner.

Glede i hjertet gir god helse, mismot tærer på kroppen.

Hvordan har du det?

Hvordan har du det? Hvordan er det med deg? Det er et spørsmål vi ofte hører. Noen ganger stilles det av gammel vane, og noen ganger ligger det noe mer i det av genuin interesse for den andre. Ikke sjelden svarer vi nærmest som et munnhell, jo, bare bra. Og det selv om vi ikke nødvendigvis har det så bra. Noen ganger er vi ærlige og sier. Nei, i dag er jeg litt nedfor. Det er ikke alt som er så greit.

I dag har jeg lyst til å stille spørsmålet til oss alle på en litt annen måte: Har du noen glede i livet?

Et glad hjerte gir legedom, sier den gode boka som er gitt oss som en hilsen fra Gud selv. Jesus, Guds evige sønn, er virkelig en eksponent for sann livsglede. Det står at han var salvet med gledens olje fremfor sine brødre. I hans liv var det mye glede!

Om vi fokuserer på glede, så er det mye å glede seg over i livet: Barnas kreative leker. Gleden ved å lære seg nye ting. Ja, når sant skal sies, så var det kanskje ikke alltid så mye glede i å pugge lekser, men summen av ny kunnskap og vidd har gitt mye glede.

Arbeidsglede, det å kunne skape og medvirke, til bedre løsninger og hjelp for andre. Slik var Mesteren også. Han var ganske sikkert med som tømmermann sammen med sin far, Josef.

Ikke minst er det mye å glede seg over når en ferdes i Guds frie natur. Mesteren likte å ferdes ved den vakre Genesaretsjøen, se bølgene og stille vann, se solen speile seg i vannet, se vinden lage bølger i forskjellig størrelser. Fiske fra båtripa, kaste garnet, legge til på stranden, lage bål og steke fisk og nyte et godt måltid sammen med disiplene sine.

Han likte å vandre i Hebronfjellet, nyte den friske fjellufta, se fuglene under himmelen, ja, se de vakre liljene på marken. Det er mye glede i Guds natur.

Det er rik glede i vennskap. Jesus likte å samle disippelflokken rundt seg. De var sammen i tykt og tynt. De utviklet nære vennskap.

Jesus selv var ofte innom søskenflokken i Betania. Det var et hjem som sto åpent for ham. Å ha gode venner er noe av livets rikeste verdier.

Jesus viser oss både hvordan vi får venner og hvordan vi holder på dem. Det er ved selv å være en god venn og være opptatt av at de andre skal ha det godt, å ville dem vel. De blir velsignet med mye livsglede som lar sitt hjem være åpent for sine venner!

Ikke minst gjelder det i den nære familie. Jesus hadde et nært forhold til mor Maria og sin far Josef og brødrene sine.

Fremfor alt annet inviterer Jesus oss til å leve i en god relasjon til ham. Kom til meg alle ... er hans invitasjon. Vi tilhører ham!

Bakteppet for at han i det hele tatt kan invitere oss til et nært fellesskap med seg selv, ja med Gud, er at han kom til verden, ble menneske, identifiserte seg med oss, med den klare hensikt å lide soningsdøden for våre synder.

Sangeren har uttrykt det så fint når han sier: «Jesus gjelder i mitt sted, det er all min glede!».

Apostelen Paulus som hadde respondert på denne invitasjonen skrev senere om sin dype livserfaring: Gled dere i Herren, ja igjen vil jeg si gled dere, for gleden i Herren er en veldig styrke i livet!

Den innbydelsen og oppfordringen gjelder også deg og meg!

Herren velsigne deg og bevare deg!

Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!

Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred!

Av Kjell M. Hovde, pensjonert pastor www.mknu.no/bibelen

(Ordspråkene 17, 22)

For å møte behovene

hadde vært på Pastor- og medarbeiderforeningens samling. Der hadde Maria Berge en presentasjon av hva Tilstede er og hvordan de jobber i Grimstad.

En av flere måter frivillige nå kan engasjere seg, skjer gjennom Tilstede. Det er et organisert, felleskristent hjelpearbeid som nå har spredd seg til flere steder i landet. Sist ut skjer i Haugesund, der tre menigheter står sammen om dette. Det er Haugesund misjonskirke, Haugesund nordre misjonskirke og Pionerkirken.

En av dem som har tatt utfordringen er Marit

Hartwedt Larsen. Hun leder det som nå heter Tilstede Haugesund. De startet opp på våren i år.

Vil være med å bety en forskjell

–Jeg har lenge hatt lyst til at menigheten skulle ha et utadrettet arbeid i byen. At vi kunne bety en forskjell for mennesker som virkelig trenger hjelp. At vi kan være medmennesker og Jesu hender og føtter i nærmiljøet, forteller Marit.

Tilstede Haugesund kom i gang etter at en av pastorene i Haugesund misjonskirke, Fredrik Tybakken,

–Da Fredrik fortalte om dette i vår menighet, koplet jeg meg på. For meg ble dette anledningen til å kunne få være med på noe av det jeg brenner for, forteller Marit.

Hun synes det er fantastisk å kunne ta i bruk et ferdig opplegg som er prøvd ut og har gjennomtenkte verdier og organisering fra TilStede Grimstad.

Etter Fredriks initiativ til å samle interesserte i tre menigheter, fikk de etablert en styringsgruppe med personer fra de tre menighetene i Haugesund. I april kunne de starte forsiktig opp med rundt 70 frivillige som hadde meldt seg til å kunne bidra når behovene kom inn.

Et lite sjokk å se hvordan noen har det Å vurdere henvendelsene er nødvendig. Det er mennesker som virkelig trenger hjelp, er i nød og har en vanskelig livssituasjon de forsøker å nå. Det er ikke alltid dem som roper høyest om hjelp. Derfor er samarbeid med ulike kommunale instanser avgjørende for å nå fram med hjelpen.

Marit omskolerte seg selv i voksen alder og

Det er flott å se at menighetene engasjerer seg i sine lokalmiljø for å hjelpe mennesker.

–Vi er mange som lenge hatt et ønske om å bety noe for mennesker rundt oss, sier Marit Hartwedt Larsen f ra Haugesund. Her er hun sammen med styringsgruppa for TilStede i Haugesund.

er i dag sosionom med flere års arbeidserfaring fra kommunalt og statlig barnevern.

–Dette har gitt meg en faglig erfaring som jeg har stor nytte av som frivillig i Tilstede. I starten som kommuneansatt var det nesten et lite sjokk å se hvor tøft mange hadde det, rett rundt hjørnet i vår egen by. Ønsket om et sosialt arbeid ut fra menigheten ble stadig større.

Marit understreker at de i Haugesund foreløpig så vidt er i startfasen, og at det tar tid å skape kontakt og nettverk med de rette instanser i kommunen og andre organisasjoner. I tråd med TilStedes praksis annonseres ikke tilbudet, det meste skjer gjennom direkte kontakt. Erfaringene fra andre steder er at dette er langsiktig satsing, og at det kan ta tid før de frivillige tar på seg oppdrag.

Inspirert av Tilstede Grimstad

–Det har vært til stor inspirasjon å høre om utviklingen av TilStedes arbeid i Grimstad. Etter råd fra dem, har vi nå fokus på å finne vår plass i forhold til de områdene der vi har kapasitet til å hjelpe pr i dag, og så håper og ber vi om at Gud skal lede oss til der behovet er størst i tiden som kommer, sier Marit.

–Jeg ble med tidlig i oppstarts- og planleggingsfasen i 2011, og i 2012 begynte vi for alvor, forteller Maria Berge. Hun er frivillig leder for TilStede i Grimstad.

–Jeg er også ansatt i TilStede Norge som prosjektleder for et ettervernsarbeid (etter fengselssoning, rusbehandling) og nå også prosjektleder for et nyoppstartet integreringsprosjekt for innvandrerkvinner, sier Maria som er med i Grimstad misjonskirke.

Kjærlighet ser ut som noe!

–Hva var det som traff ditt hjerte som gjør at du engasjerer deg i dette arbeidet?

–Hver gang jeg får dette spørsmålet kommer tårene mine. Det hele handler om Jesus for meg. I hele Hans

liv og virke viste han oss sitt hjerte for den lidende, den utstøtte, den fremmede. Han stoppet opp, så den enkelte, og hjalp. Ja, han gikk faktisk så langt at han identifiserte seg hundre prosent og sa: alt dere gjør mot en av disse mine minste gjør dere mot meg.

Sånn er Jesus, og Jesus bor i meg. Siden jeg har vært ei lita jente har jeg kjent på et bankende hjerte etter å få være til stede hos mennesker som på ulike måter sliter.

Kjærlighet ser ut som noe, og i det vi gjør gjennom TilStede ser kjærligheten ofte ut som et rydda hus, en stelt hage, en hjelpende hånd på butikken, noen ganger som en støtte inn i kristent fellesskap. Noen ganger som flyttehjelp, kjørehjelp, økonomisk veiledning, et besøk, et vennskap, hjelp til barn, mat på bordet. Tenk for en gave det er å få lov å være med på noe sånt, å representere Jesus på denne måten!

Fra ord til handling

Maria liker at de frivillige hjelperne kan gå videre fra å høre ord om kjærlighet til å aktivt handle. I tillegg liker hun at det er et arbeid på tvers av kirker og menigheter.

-Vi har alle gaver fra Gud som kan bidra til Hans rikes fremgang. Når vi bringer dette på bordet og står sammen for den enkelte, blir det helt fantastisk. Mange mannfolk føler at de endelig kommer seg «på banen» når de nå kan bruke sine praktiske gaver og evner med motorsag, hammer og traktor.

Maria ser også at dette er et arbeid der hele familien kan være med. Det er en unik mulighet til å ta med barna inn i hverdagen til familier som kanskje ikke har de samme forutsetningene som en selv.

Hun legger heller ikke skjul på at det er utfordrende til tider med nok tid til å følge opp både menneskene som trenger hjelp og frivillige medarbeidere. I tillegg skal man behovene og få frivillige til å ta ansvar for konkrete oppgaver over tid.

Tilstede er nå etablert i Grimstad, Haugesund. Vennesla, Kristiansand/Songdalen og Vear. I tillegg fins TilStede i Sveits.

Av Trond Filberg www tilstede.no

Marit H. Larsen leder Tilstede Haugesund. (Foto: Trond Filberg) Maria Berge.

BLOGG

I år besøkte jeg for første gang Arendalsuka sammen med Siri Iversen og Thomas Vårlid. Vi snakket med både publikum og folk fra ulike organisasjoner, og vi deltok på arrangementer og seminarer. Mange har i lengre tid etterlyst flere kristne aktører under Arendalsuka. Derfor bestemte jeg meg allerede i fjor sommer for å delta i 2023.

Det er mange grunner til det. Tidligere samme sommer besøkte jeg Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Det ble en fin reise bakover i tid, men jeg satt igjen med en opplevelse av at norsk kristenliv nærmest er skrevet ut av nyere, norsk historie. Jeg har alltid lest biografier og historiske fremstillinger med stor interesse, og synes å se en klar tendens til at man stadig oftere utelater kirkehistorien helt i samfunnshistoriske fremstillinger.

At nordmenn en gang i tiden var like opptatt av vekkelse og misjon som de i dag er av idrett og populærkultur, forstår svært få. Historieskriving er med på å forme vår identitet, derfor skal vi være oppmerksomme og sannferdige i vår gjenfortelling. Den svenske forfatteren Jon Guillou har skrevet en fascinerende bokserie om «det store århundret». Disse bøkene får fram mange ulike og glemte stemmer i historien, men han utelater helt å skrive om kristendom som folkebevegelse.

Mangel på historisk avtrykk i samfunnet gjør at man står i fare for å utvikle en mer privatisert tro. Historien har derimot vist at engasjerte etterfølgere av Jesus har vært viktige aktører i arbeidet med å forme bedre og varmere samfunn.

Og her er jeg tilbake til Arendalsuka. Arrangøren skriver om seg selv at de er «en demokratisk møteplass for alle som er engasjert i samfunnet vi lever i. Dette er arrangementet for deg som vil være med å lytte til, debattere og løse dagens og morgen-dagens samfunnsutfordring.»

Som kristen ønsker jeg å følge Jesus og være en god samfunnsborger. Jesus sa: «Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!» (Matteus 5, 14-16).

Jeg reiste til Arendal med blandede følelser. Var dette riktig bruk av arbeidstiden? Å ja, jeg møtte på til dels rare folk (i mine øyne) med ganske fremmede meninger. Men jeg møtte jammen meg også mange flotte og reflekterte mennesker. Jeg er nesten litt skamfull over mine forutinntatte meninger om enkelte organisasjoner og politikere. Framtiden blir litt mindre skremmende om man velger å være en del av utviklingen. Det blir flere år med Arendalsuka på meg.

www.mknu.no/nasjonalt

Torben M. Joswig, nasjonal leder i Misjonskirken Norge

Statsråd Kjersti Toppe, deltok på Arendalsuka i et arrangement med Norges Kristne Råd. (Foto: Gjermund Øystese)

Populært kurs starter

skirkenes pastorer i kraft av sin stilling i Misjonskirken Norge.

–Påmeldingene har strømmet på til det nye studieprogrammet praXis. Nå er det over 20 påmeldte. Det betyr at det første kurset Spiritualitet og åndelig medvandring er fullt! Dette viser at interessen er stor for dette og at vi tydeligvis møter et behov, sier Stein Bjørkholt.

Det første kurset starter i begynnelsen av november, mens de neste to kursene har overskriften

«Misjonal kirke i praksis» (2024) og «Pastoral ledelse» (2025). Deltagerne får undervisningen på Ansgar høyskole, og kan være en del av masterstudiene, men det er ikke et krav.

Lang og fruktbar menighetstjeneste

–En av våre målsettinger i Misjonskirken Norge er at vi vil sende ut flere medarbeidere. For å lykkes med det er både rekruttering og oppfølging viktig. Tilbudet vi gir gjennom praXis handler om oppfølging, og skal bidra til at pastorer og medarbeidere kan ha en langvarig og fruktbar tjeneste, sier Stein Bjørkholt. Han er kontaktperson for det nye tilbudet. Han kjenner også misjon-

–Som menighetsrådgiver har jeg jevnlig kontakt med mange av våre medarbeidere, så jeg er godt kjent med hvor krevende det kan være å stå i tjeneste år etter år. Studiene vil også kunne gi et kjærkomment avbrekk fra hverdagen, og muligens hjelp til å komme videre hvis en opplever at en har stoppet litt opp, forklarer Stein.

Nært samarbeider med Ansgar høyskole Studiekoordinator for master på Ansgar høyskole, Lars Råmunddal, opplever at det lenge har vært et ønske, også blant studentene, om kurs som er knyttet tettere opp mot det praktiske i forhold til det å jobbe i menighet. Gjennom disse tre nye praktiskteologiske emnekursene får høyskolen nå mulighet til å tilby nettopp dette.

Martin Jakobsen er førsteamanuensis i teologi og tidligere studiekoordinator for masterprogrammet. Han er en av dem som har vært med å utvikle de tre emnene til masternivå. Motivasjonen er å lage en utdanning som faktisk hjelper og beriker pastortjenesten og pastorhverdagen. Det mener han de nå har fått til.

I begynnelsen av september var studietilbudet praXis fulltegnet.

I spissen for det nye kurstilbudet er, fra venstre, Lars Råmunddal, Martin Jakobsen, Stein Bjørkholt og Torben M. Joswig. (Foto: Lasse Eid)

Gir fornyelse i pastortjenesten

–Jeg synes det spennende å tenke på at disse kursene vil gi noen av våre gode medarbeidere en grunnleggende fornyelse i tjenesten. Det er jeg ganske sikker på, sier Stein. Han tror at gjennom relevant undervisning, samtaler og erfaringsdeling vil den enkelte deltager og gruppa som helhet, oppleve at refleksjonsnivået øker og at en settes bedre i stand til å leve med kallet og de oppgavene som følger med det.

–Jeg tror også at kursene vil gi stort læringsutbytte, både for Ansgarskolen og oss i Misjonskirken Norge. Den nærhet som dette gir til mennesker som står i tjeneste, og deres opplevelser, erfaringer og refleksjoner, vil hjelpe oss til å treffe enda bedre med utdanningen av pastorer og medarbeidere i framtiden, mener Stein.

–Vi er overbevist om at den praksisrettede læringen som best tjener våre pastorer og medarbeidere, er den som finner sted når vi eksponeres for hverandre og hverandres tanker, idéer og erfaringer. Vi tror også at mye god læring skjer når vi kommer i berøring med andre miljøer enn dem vi til vanlig omgås. Derfor er

Hva er praXis?

Misjonskirken Norge og Ansgar høyskole tilbyr et nytt og spennende læringsfellesskap som heter «praXis».

Det består av samlingsbasert undervisning, som er spesielt tilrettelagt for deg som er i tjeneste som pastor eller annet menighetsarbeid.

praXis har som mål å gjøre den enkelte bedre rustet til lang og fruktbar tjeneste i Guds rike. Studiene har tre emnekurs på masternivå, ett kurs per år. Hovedemnene er «Spiritualitet og åndelig medvandring» (2023), «Misjonal kirke i praksis» (2024) og «Pastoral ledelse» (2025).

Faglig kunnskap, erfaringsdeling, felles refleksjon og personlig utvikling vektlegges. Det er også fullt

en studietur en viktig bestanddel i hvert av kursene, forteller Stein.

Viktig for langvarig tjeneste

Stein har selv opplevd verdien av videreutdanning.

–Jeg har erfart hvor viktig det var å komme tilbake til «skolebenken» etter flere år i aktiv tjeneste. Uten videreutdanningen jeg tok er jeg usikker på om jeg fortsatt hadde vært i tjeneste i dag. Det har betydd enormt mye, både personlig og i tjenesten. Jeg vil derfor på det sterkeste anbefale erfarne pastorer å få faglig påfyll. Dette er noe jeg ønsker at alle våre medarbeidere får oppleve, oppfordrer Stein Bjørkholt. For dypest sett handler praXis om å utruste mennesker med ulike tjenestegaver til å være det de er kalt til å være, og gjøre det de er kalt til å gjøre. Derfor har også Misjonskirken Norge sin strategi «Tro Sende Plante», vært en av drivkreftene bak arbeidet med disse kursene.

Av Trond Filberg

mulig å ta kursene som personlig fordypning og kompetanseheving, uten at de inngår som del av en mastergrad.

Hvert kurs består av fire faser. Det første er en forberedende fase som består av skriving av bokrapport og eget refleksjonsnotat. Det andre er undervisningsdager ved Ansgar høyskole med forelesninger.

Det tredje er felles læringsturer der deltagerne besøker relevante steder og miljøer. Den siste delen er en avsluttende vurdering med en emneoppgave. www.praxiskurs.no

Guds kall for å flytte

–Å flytte er litt av et eventyr med Gud, forteller Maria Morfjord i episode 8 av podkasten «Fem byer». Den handler om flytting som Guds godhet, hvordan Gud brukte barna i flytteprosessen og hvordan Maria opplevde kall til tjeneste fra Colombia, via menighetsplanting i København, til pastortjeneste i Farsund og Haugesund.

I en av flytteprosessen var hennes bønn til Gud at hvis dette var godt for meg og min familie, så kaller du oss. Hvis ikke, så kaller Gud oss ikke.

–Jeg har jo tro på at Gud vil oss det beste, sier hun og har samtidig ulike kallsprosesser gjennom tjenesteveien fra sted

til sted. Maria forteller i intervjuet hvordan hun og familien opplevde konkrete hendelser som ledet dem videre.

– Alle bør stille seg spørsmålet om man er på rett sted. Og alle har godt av å reise til et sted der men ikke kjenner noen. Å kjenne på den følelsen er bra for bedre å kunne møte andre mennesker, tror Maria.

Inspirerende livshistorier Prosjektleder for satsingen «Fem byer», Markus Kvavik, står bak podkasten som nå har 17 episoder. Blant de siste som er utgitt er «Hjelp! Barna mine har fått misjonærkall» med Tone Moi, og «Veien fra å ikke tro på Gud til startteam i menighetsplanting» med Atle Lunde og Emilie Wetteland. Fembyer-podkasten finner du på Spotify og Misjonskirkens nettside. «Fem byer» er en del av strategien «Tro Sende Plante».

Av Trond Filberg

www.mknu.no/podcast

Ny podkast

I august publiserte Misjonskirken Norge en ny episode av podkasten «TSP-podden». Denne gang er Torben Joswig og Siri Iversen på Arendalsuka, og de har med seg Thomas Vårlid som gjest. Siri og Torben forteller om hvordan de opplevde å være på Arendalsuka.

Thomas deler fra sin egen trosreise og hvordan vi kan engasjere og ta vare på frivillige medarbeidere i menighetene. Han er for tiden styreleder i Justnes misjonskirke, og er opptatt av å verdsette innsatsen til alle frivillige medarbeidere.

Podkasten fins på Spotify og Misjonskirkens nettside for podkast.

Pastor Maria Morfjord i Haugesund misjonskirke forteller om å flytte til nye steder. (Foto: Trond Filberg)

Plante misjonskirker

Vårt kirkesamfunn har nå færre menigheter enn for ti år siden, tross de nye som er startet. Nå vil vi starte på nye steder.

Medlemstallene i trossamfunnet Misjonskirken Norge er svakt stigende og talte 11 547 ved årsskiftet. Med andre ord blir det med flere enn dem som av ulike grunner skrives ut protokollene. Dette skyldes blant annet at de ni nye misjonskirkene som er startet de siste ti årene, er positivt med å gi oss medlemsvekst. Medlemstallet viser at vi er over 1 200 flere i dag enn i 2013.

I samme tiårsperioden er det oppløst mer enn dobbelt så mange menigheter enn det som er startet. I dag er det 82 menigheter i Misjonskirken Norge, mot 93 i 2013. For de fleste av de nedlagte menighetene handler om menigheter eller foreninger som

har vært uten virke eller drift i en årrekke. Formelt har det stått igjen en håndfull medlemmer. For flere av menighetene som er avviklet, er medlemmene blitt overført til andre menigheter, eller at to menigheter er slått sammen til en.

De siste årene har det vært en naturlig og viktig oppgave sentralt å oppløse inaktive menigheter på en verdig og respektfull måte, i nært samarbeid med gjenværende medlemmer.

Takker for Guds virke gjennom årene – Fordi de aller fleste av disse menighetene har vært av stor betydning i sin tid, oppmuntrer vi dem til å ha en skikkelig avslutningsmarkering. Der er vi menighetsrådgiverne til stede. Det er av betydning å sette et tydelig punktum. For det er viktig å få kjenne på både vemodet og takknemligheten over alt som har vært, samt ikke minst å ha et tilbakeblikk, sier Anne Margrethe Mandt-Anfindsen. Hun er menighetsrådgiver i Misjonskirken Norge og har vært med på flere av prosessene.

–Ved avslutningsmarkeringene løfter vi fram historien og takker Gud for Hans virke gjennom mange tiår. På mange slike avviklingsmarkeringer tenner vi også et lys for å markere at Guds lys ikke er slukket på dette stedet, selv om en menighets tid er forbi, sier Anne Margrethe.

Oline og John Taylor ble takket som de siste medlemmene i Sørreisa misjonsmenighet. Den ble stiftet i 1944 og nedlagt i 2021. Øyvind Haraldseid og Anne Margrethe Mandt-Anfindsen var til stede ved avslutningsmarkeringen.

– Det aller viktigste er at de som er igjen i menigheten selv opplever at tiden er moden for å avrunde og legge ned. Dette er ofte en veldig krevende og smertefull prosess. Mange ildsjeler har «lagt ned» livet sitt for menigheten på sitt sted. De har drømt om vekkelse, fornyelse og bevegelse. Mange av våre menigheter som legges ned, har hatt

Ved avslutningsmarkeringene løfter vi fram menighetens historie og takker Gud for Hans virke gjennom mange tiår.

faser hvor de har vært veldig sentrale i bygda eller byen. På avviklingsmarkeringen er vi nøye med å takke de siste lederne på skikkelig vis.

–For det gjør stort inntrykk å møte «stayerne»! Dem som har stått på, ikke gitt seg, håpet, bedt, arbeidet, lagt ned en frivillig innsats som tilsvarer deltidsstillinger og mange årsverk. Det er rørende å se den miksen av følelser som kan prege avrundingen: lettelsen over å gi slipp, avslutte, kunne tre ut av et stort – og for mange stadig mer tyngende eller mindre meningsfylt – ansvar. Sorgen over at det endte sånn; at vekkelsen ikke kom, at det ikke er flere unge igjen, kanskje at det kristne livet i byen eller bygda oppleves som at de er på vei ned.

–Jeg kjenner på en stor takknemlighet i møte med mennesker som har gitt så mye av seg selv. Og jeg har full tillit til at arbeidet deres ikke var forgjeves, men forvaltes av Jesus som er menighetens herre.

Når en menighet må «dø» tenker jeg mange ganger at nå blir et hvetekorn lagt i jorda, og ber om at dette må spire og vokse opp igjen på sin måte i sin tid, sier Anne Margrethe som har vært med på flere slike prosesser i våre menigheter.

Ser nye muligheter i Norge

Ser vi hvor på Norgeskartet misjonsmenighetene er lagt ned, er det i stor grad Nord-Norge og Innlandet som er berørt. Det er derfor gledelig å se at når Misjonskirken Norge nå satser på å starte nye menigheter, er det i disse regionene og på Østlandet at vi nå ser potensiale for noe nytt.

Målet i strategiplanen «Tro Sende Plante» er å etablere fellesskap på fem nye steder og ti nye menigheter fram mot år 2030. Gjennom satsingen «Fem byer» og målbevisst oppfølging av menighetsplantinger, er det spennende rapporter som nå kommer.

Nye planteprosjekter!

Misjonskirken Norge kan i september notere at vi har to nasjonale planteprosjekter, et forprosjekt og i løpet av høsten vil trolig enda et nasjonalt planteprosjekt bli godkjent.

Planteprosjektet Fornebu misjonskirke har pågått i tre år. De legger vekt på smågrupper i hjemmene og storfellesskap annenhver søndag og diakonalt engasjement. En gang i måneden er det søndagsskole og gudstjeneste, samt en gang i måneden famliegym

Rebekka Lindal (t.v.) og Hanna Watne Iversen bor i Oslo og har blitt med i det nye fellesskapet for studenter og unge voksne. De var med på velkomstsamlingen i august for nye studenter i hovedstaden. (Foto: Benjamin Høyland)

med andakt og pizza. Anne Hansli er ansatt som prosjektleder.

Fra 1. september i år er Sandnes misjonskirke godkjent som nasjonalt planteprosjekt. De har etablert et startteam, og Markus Kvavik er ansatt som prosjektleder. De har nå en gruppe som samles med kirkepizza to ganger i måneden og barkirke en tirsdag i måneden.

Forprosjektet skjer i Oslo der de fra høsten 2022 hadde samlinger for studenter med bakgrunn fra misjonskirker andre steder i landet og som nå studerer i Oslo. Nå samles mer enn tretti unge i Oslo sentrum. Målgruppa er studenter og unge voksne, og de har foreløpig kalt seg «OMK Sentrum». Håkon Vikse er ansatt som prosjektleder.

Flere tenker på planting nå –Vi har merket en endring det siste året ved at flere snakker om menighetsplanting og «Fem byer», spesielt blant yngre folk. Samtidig så er det behov for flere som går fra å tenke menighetsplanting til å sette det ut i livet. Her trenger vi som jobber med dette å bli flinkere til å veilede og hjelpe mennesker i fasen fra «tanke til plante», sier Anne Hansli som er rådgiver for menighetsplanting i Misjonskirken Norge.

–Flere etablerte misjonskirker kunne godt hatt menighetsplanting høyere opp på agendaen, både for å kunne være med å plante selv, og å budsjettere med dette formålet. Etter hvert som vi får flere nasjonale menighetsplanteprosjekt trenger vi dessuten flere, både menigheter og enkeltpersoner, som kan støtte økonomisk og i bønn, sier Anne.

Et nytt fellesskap i Oslo

– Det har vært en fantastisk start. Både studenter og unge voksne ønsker å bidra og være med i dette nye fellesskapet, forteller Håkon Øverland Vikse fra Arendal. Han har bodd mange år i Kristiansand, der han blant annet var aktivt med som frivillig leder i Touchpoint.

Nå bor han i Oslo, er vikarlærer og begynte i august som ny prosjektleder med ansettelse i Misjonskirken Norge. Fram til årsskiftet skal han lede og utvikle forprosjektet som nå kalles «OMK Sentrum». De første samlingene på Grünerløkka har det vært over tretti som har kommet, og ved studiestart stilte de med egen stand i Fagerborg kirke, på en velkomstdag for nye studenter i Oslo.

– Det handler om å ta vare på våre egne unge voksne som er fra misjonskirker andre steder i landet. Her kan de ha et trygt og godt tilbud i storbyen som de kjenner seg igjen i. Her vil vi fortsette disippelgjøringen som de lokale menighetene rundt om i landet har holdt på med siden babysang og søndagsskole.

Vi ønsker å se at de tar nye steg i sitt tros- og kristenliv. Samtidig ønsker vi å ha et tydelig ut-fokus. Hvem er vår neste? Kjernepunktene i vårt arbeid er fellesskap, se hverandre i øynene, leve livet sammen, løfte hverandre opp når det trengs, heie på og be for hverandre. Sammen prøver vi å ta del i den planen Gud har for Oslo og for oss, forteller han.

– Noe av det jeg sitter igjen med etter oppstart er at vi er utrolig heldige som har så mye bra folk med oss som ønsker å gjøre en forskjell, sier Håkon som gleder seg til fortsettelsen.

Håkon Øverland Vikse Foto: Trond Filberg

Av Trond Filberg www.trosendeplante.no

Anne Hansli håper flere kan støtte vår felles satsing på å starte nye misjonskirker. (Foto: Rachel Olsen)

Av Trond Filberg

La oss løfte blikket og vise nestekjærlighet

Derfor er følelsen av å bli inkludert så utrolig viktig. Å vokse opp i et samfunn preget av små sosioøkonomiske forskjeller, mulighet for fritidsaktiviteter og et inkluderende nabolag/ felleskap, er derfor de beste rammene for å sikre at barn og unge skal oppleve hverdagen som meningsfull og trygg.

Være gode naboer

Nestekjærlighet trenger ikke å innebære de store gestene. Det diakonale oppdraget om å bygge inkluderende fellesskap, kan like gjerne være små ord eller handlinger som verken krever tid, penger eller mye energi. For nestekjærlighet handler først og fremst om å møte mennesker med omsorg, respekt og medfølelse.

Det kan være så enkelt som å løfte blikket rundt lunsjbordet på jobb og inkludere en annen i samtalen. Eller slå av en prat med den andre familien på lekeplassen. Vi kan spørre naboen om hvordan han har det når vi går forbi, eller spørre om jenta på håndballaget vil sitte på hjem fra treninga.

Dette er små grep for de fleste av oss, men store grep for den som trenger det.

I Blå Kors møter vi tusenvis av barn, ungdom og familier i sårbare livssituasjoner. Vi hører ofte om «den ene» som så dem, og som utgjorde en stor forskjell. De forteller om små hverdagshandlinger som har gitt dem bekreftelse på deres verdi og verdighet.

Mange barn er bekymret

En undersøkelse gjennomført av Ipsos på vegne av Blå Kors, viser at 3 av 10 barn og unge opplever bekymring i hverdagen for ikke å bli invitert på sosiale aktiviteter. 1 av 4 har heller ikke kunnet delta på sosiale aktiviteter eller fritidsaktiviteter på grunn av familiens økonomiske situasjon. Dette betyr at antallet som blir stående utenfor fellesskapet og den sosiale tilknytningen til samfunnet rundt, er svært høyt.

For et barn er opplevelsen av utenforskap noe av det vondeste som finnes, og vi vet at de utvikler sin trygghet, identitet og selvbilde gjennom fellesskapet.

Foreldre er gode rollemodeller for inkludering, og vil kunne påvirke barna til å gjøre det samme. Barnehager, skoler, menigheter og fritidsaktiviteter er gode og viktige arenaer for å tilrettelegge for fellesskap.

Og til alle andre: la oss være den gode «nabokjerringa» og vende oppmerksomheten mot noe som kan være betydningsfullt for den andre. For som det kjente afrikanske ordtaket sier: «It takes a village to raise a child.»

Uansett hvor vi bor, hvor ung eller gammel vi er, hvor mye eller lite tid og penger vi har – så kan vi alle bidra med nestekjærlighet. Det handler om de små ordene, blikkene og handlingene i hverdagen. Vi er kalt til å elske vår neste som oss selv, ikke bare på søndager, ikke bare ved de store anledningene, men i de små hverdagsøyeblikkene som til sammen vil skape en større forskjell for den som trenger det.

La oss tørre og orke å løfte blikket og strekke ut en hånd. Sammen klarer vi å bygge et mer inkluderende samfunn.

Noen ganger kan det være vanskelig å strekke til overfor andre. Tidsklemma eller utfordrende hverdager gjør at mange av oss har mer enn nok med det vi selv står i.

Trine Stensen, generalsekretær Blå Kors

Camilla Lunde, leder Forebygging Blå Kors

BLOGG

Dele åpenbaringer om Jesus

I Johannes åpenbaring 1,17b-18

står det: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket».

I sommer fikk jeg være til stede når Jesus ble åpenbart for ungdommer. De fikk se hvem Jesus er på ordentlig. Det var som om et lys gikk opp for dem. Den første gangen var på misjonstur i Polen med 10. klassingene i Ytre Randesund misjonskirke med «gamlejobben», og den andre gangen var under Powerstation på Stagedive-leirene. Den tredje gangen var da Ytre Randesund misjonskirke hadde møtehelg i august med evangelist Fernando DeCarvalho. Det er stort å få stå tett på når Jesus viser seg for ungdommene. De tok valg for Jesus, fikk se bønnesvar og fikk sterke Jesus-møter. Dette er viktige åpenbaringer.

I Johannes åpenbaring får Johannes det vi kan kalle en håndfull åpenbart for seg. Det kan

være fremmed og skremmende for oss å lese alt det Johannes så. Likevel tenker jeg at Johannes og ungdommene fikk åpenbart det samme: Jesus Kristus. Han er levende og har alltid vært det, med unntak av et par døgn, og vil alltid være levende, selv ved tidens slutt. Han er den første og den siste, Alfa og Omega.

Vi bærer på våre personlige åpenbaringer om hvem Jesus er. Vi har hatt våre møter og erfaringer med vår Herre og Mester. Disse åpenbaringene er gitt oss av Den hellige ånd. Åpenbaringene gir oss vitnesbyrd om at troen på Jesus Kristus er levende og virkekraftig. Troen er ikke død, men levende. Vitnesbyrdene våre blir ikke foreldet eller henlagt, men de kan være livgivende i dag.

Johannes fikk beskjed om å skrive ned det han så. Dette slik at vi som kom etter kan få ta del i det han så. Den samme utfordringen har vi fått, denne gangen av Paulus i Romerne 10. Han spør: «Hvordan kan de tro på

en de ikke har hørt om?». Dette gjelder våre naboer, våre kolleger, våre venner og vårt samfunn. Og det gjelder våre barn og unge.

Vi må gjøre som Johannes: vi må dele våre åpenbaringer med de rundt oss. Vi må dele vitnesbyrdene våre slik at de rundt oss kan se at Jesus er levende. Våre «gamle» vitnesbyrd, er livgivende i dag! Vi må bare dele det. Det er min utfordring til oss som besteforeldre, foreldre, foresatte og ledere for barn og unge; vi må dele av våre åpenbaringer vitnesbyrd av hvem Jesus er, og like fullt så må vi be om at Jesus skal åpenbares gjennom vårt arbeid. Slik kan vi se barn og unge for Kristus og menigheten!

Av Isak O. Voie, daglig leder Misjonskirken UNG

Dele tro med en fremmed

Et tilfeldig møte med psykologen Peder Kjøs, ble for Linda

Andernach Johannesen starten på en offentlig samtale om troen.

I kaffebaren Blackbird på Klosterøya i Skien satt Linda og Peder på scenen den 12. juni i år. Lokalet var fullt av interesserte mennesker, og journalisten i avisa Varden noterte flittig. Temaet for samtalen var «hva er det med Jesus?». Veien på samtalene mellom de to hadde gått fra Karmøy, via oppslag i Telemarksavisa og Vårt Land, til temasamlingen i Skien.

Peder Kjøs er godt kjent i det offentlige Norge som psykolog med artikler i riksmediene. I den NRK sendte dokumentarserien «Jeg mot meg» deltar han der ungdommer sliter med psykiske utfordringer. Han er kjent fra podkastene «Hos Peder» og «God bedring», og har skrevet flere bøker.

Hva er ditt forhold til Bibelen?

Linda er Levende tro-konsulent i Misjonskirken UNG og har vært barne- og familiepastor i Skien misjonskirke. Hun har skrevet bøkene «Kirke uten vegger» og «Hver tid teller». Hvordan opplevde så Linda samtalene og intervjuene med Peder?

–Møtene med Peder startet tilfeldig ved at vi hadde foredrag på samme konferanse i Haugesund. Så havnet vi i samme transport på vei hjem. Det innebar en del

venting. Det var ingen andre der, og dermed fikk vi anledning til å prate. Siden konferansen var i kristen regi, og siden sjåføren «åpnet døra» ved å spørre Peder direkte om hva hans forhold til Bibelen var, ble vi liksom kastet ut i tematikken. Sånn sett var vi litt heldige, forteller Linda.

Linda og Peder fortsatte samtalen da de senere møttes i Oslo.

–Vi tenkte etter hvert at dette var såpass interessant at vi syns flere burde få ta del i det, ler Linda og de kom på idéen om å ta det til en scene. Dermed ble det et arrangement på kaféen Blackbird i Skien.

Bevisst på å lytte til den andre

–Hva utfordret deg mest i samtalen med Peder?

–Jeg har jo så lyst til at andre skal se at Jesus er Guds levende sønn, og ikke bare en historisk, fascinerende mann. Så det mest utfordrende i slike samtaler er kan hende for meg å ikke begynne å forsøke å overbevise. Rett og slett ha tillit til at Gud kan ta seg av den delen, sier Linda som var opptatt av å være mer lyttende enn å være bastant argumenterende. Å møte gjennomtenkte motforestillinger til kristen tro, kan være

Linda Andernach Johannesen har møtt Peder Kjøs til samtaler om tro og Jesus. (Foto: Marit Mjølsneset, Vårt Land)

krevende. Linda synes derfor det var godt at hun selv var rotfestet i troen.

–Det som overrasket meg mest i samtalene, var nok at vi så likere på ting enn det jeg forventet. Man skulle tro at en ateist tenker veldig ulikt en kristen. Selvsagt tenker vi ulikt om mye, men samtidig møtes vi i så mange ting.

Ofte er jeg skeptisk til å begynne å snakke om troen, fordi veldig mange kaster seg på «vepsebol-temaene», á la: hva mener du om homofili? Det kan holde meg tilbake i møte med nye mennesker. Jeg ønsker å bli kjent først med dem jeg møter, og så snakke om troen og kristenlivet.

Hun synes det både var overraskende og befriende at de styrte unna kontroversielle emner. I stedet klart de å snakke om det sentrale i kristen tro.

Hva gir deg glede?

– Kristne kan ofte snakke om hvem som er «ikke troende» eller «troende», og raskt setter folk i båser. Hva kan det gjøre med mennesker som er søkende eller usikre?

– Ja, jeg tror at vi fort tenker «innenfor» og «utenfor». Vi definerer hverandre som det ene og det andre. Det er begrensende. Men vi mennesker er gjerne likere enn vi ofte tenker. Vi har ofte mer til felles med hverandre enn det som skiller, og vi strever ofte med de samme tingene. Folk er folk, liksom, sier Linda.

– Så er vi engang sånn skrudd sammen, at vi gjerne lager systemer. Dermed blir det fort båser. Men hva om vi heller greier å tenke at vi er alle mennesker, med ganske like lengsler etter mening? Kanskje vi da kan starte en samtale med: Hva gir deg mening? Hva gir deg glede?

Linda tror at gjennom samtaler om de større tingene, kan vi nærme oss andre på en mer åpen og spørrende måte. Det kan gjøre det litt mindre skummelt å snakke om hva vi selv tror på.

Hvordan er det vi snakker?

– Har du innspill på hvordan vi kan dele vår tro på

Jesus med mennesker som er usikre eller ukjente med evangeliet?

– I møte med Peder ble jeg servert anledningen til å snakke om troen på et fat. Det viste seg at han var like interessert i å snakke om disse tingene som meg. Dermed var vi i gang. Sånn sett fikk jeg mye gratis. Men jeg tror ikke Peder er unik.

Jeg tror mange mennesker rundt oss er minst like interessert i å snakke om dette som han. De lengter etter anledninger til å snakke om de store tingene, sier hun og synes det er viktig at slike samtaler skjer på en åpen og lyttende måte. Og dermed blir det en mer likeverdig samtale. For i selve samtalen mellom en annen og meg kan mye skje. Så tenker jeg at det er Guds ansvar å overbevise om det ene eller det andre. Vi må ikke glemme at Guds ånd er til stede i det hele, og han gir oss både visdom og ord i møte med andre.

Linda mener at hvilke ord vi bruker er veldig viktig.

– Hvis vi kun bruker de «kristne frasene» som vi selv kjenner innholdet i, er det ikke sikkert at den andre forstår hva vi sier. I mange år har jeg hatt en bønn i hjertet om at vi må oppleve stadig nye pinseundre: at vi forteller om Guds frelse og invitasjon på folks eget språk, og da mener jeg «det kulturelle språket». Da kan evangeliet lande på en god måte i den andre.

Linda synes det er utrolig givende med slike samtaler.

– Å snakke med mennesker som har en annen livsanskuelse, er lærerikt! Verden blir større, på et vis. Det syns jeg er gøy, smiler hun og har erfart at det er mindre farlig å ha slike samtaler enn det man kanskje er redd for, i hvert fall så lenge det skjer med en gjensidig respekt over bordet.

Hva som skjer framover av møter mellom Linda og Peder? De har en avtale om å komme til Kristiansand Domkirke i oktober. Det er også et forslag om en julevariant av samtalen, med fokus på juleevangeliet.

Av Trond Filberg www.levendetro.no

Det mest utfordrende i samtaler med andre om tro, er å ikke begynne med å overbevise. Men i stedet være lyttende.

Signerte samarbeidsavtale

Rett før sommeren inngikk Misjonskirken UNG en avtale med Awana om bruk av materiell og ressurser.

–Det var viktig og en stor glede for Awana å inngå en samarbeidsavtale med Misjonskirken UNG. Vi ser at UNG har arbeidet strategisk godt i mange år, og vi deler samme syn på verdien av planmessig arbeid, strategisk tenking og fokus på hjem og kirke, sier Lars Dale. Han er daglig leder i Awana.

I juni besøkte han kontoret til UNG i Oslo. Sammen med Svein Aksel Nakkestad signerte han avtalen som har mål om å drive et enda bedre barne- og ungdomsarbeid lokalt.Awana forplikter seg nå til dedikert oppfølging av UNG.

–Det er allerede etablert gode relasjoner over år mellom Awana

og UNG. Linda Andernach Johannesen sitter i styringsgruppen for Awana. Hun har vært en viktig stemme inn i Awana allerede, sier Lars. Det er nå 23 misjonskirker i Norge som bruker ressursene fra Awana.

Torunn Fidje Lian er nå ansatt i UNG i en 20 % stilling som barne- og familiekonsulent. I tillegg er hun pastor med ansvar for barn og menighet i Randesund misjonskirke. Hun skal nå være Awana-veileder og kontakt for misjonskirkene.

–Jeg kan også hjelpe med undervisning om hva Awana er og om hvordan man kan bruke Awana i menigheten, sier Torunn som har egne erfaringer med ressursene.

–Det som er noe av det beste med Awana er hvor tett det er knyttet til Bibelen. Har du gått i

ei barnekirke fra du er liten til du er tweens så har du vært gjennom hele Bibelen. Jeg tror det er bra at vi våger å formidle hele historien til barn og unge, sier hun.

Nye UNG-ressurser

UNG har også den siste tiden lansert flere egne ressurser. De har utgitt et eget hefte om å starte og drive barnearbeid i menigheten. De lager konfirmasjonsressurser, og har utgitt en ny film om misjon med Johnny Omdal, Helene Stensland og Mats M. Sveindal. Det er også laget en leseplan for Markus-evangeliet, og fire nye taleserieressurser for ungdom for høsten 2023.

Av Trond Filberg

Lars Dale i Awana (foran til venstre) besøkte UNG i juni. Han og Svein Aksel Nakkestad signerte en ny samarbeidsavtale. (Foto: Trond Filberg)

BOKTORGET

www.mknu.no/boktorget

Ledige stillinger utlyst for misjonskirkene, Misjonskirken

Ledige stillinger utlyst for misjonskirkene, Misjonskirken

Norge, UNG og Ansgarskolen

BOKTORGET

Presenterer aktuelle bøker nær tilknyttet Misjonskirken.

Bli fastgiver til «Tro Sende Plante»!

... for at flere kan dele troen på Jesus!

Din gave går til der det trengs mest for å nå våre felles mål!

Ta gjerne kontakt.

Tor Marius Langås Innsamlingsleder i Misjonskirken Norge giver@mknu.no

www.trosendeplante.no

Norge, UNG og AnsgarskolenSTILLINGSTORGET

STILLINGSTORGET

www.mknu.no/ledige-stillinger

www.mknu.no/ledige-stillinger

SKOLETUR MED MENING

Vi har lang erfaring med å arrangere skole- og studieturer med mening. Plussreiser er eid av norske misjonsorganisasjoner og har tett samarbeid med en rekke kristne skoler.

Vi arrangerer turer over hele verden, blant annet til Berlin, Krakow, Riga, London, Praha, Paris/Normandie, Israel, Kenya og Peru. Listen over skoleturmål vi har lagt opp er svært lang!

Vi tilbyr også Norgesturer til Falstadsenteret i Trøndelag, Vemork på Rjukan, Utøya, 22. juli-senteret i Oslo og mer.

Trygghet for deg som planlegger turen

Vi gjør bestilling av gruppeturer enkelt og trygt.

Hos oss får klassen eller skolen en dedikert kontaktperson.

Vi syr sammen deres ønsker og lager en komplett pakketur.

Utdanningsdirektoratet gir støtte til turer for ungdom som planlegger å besøke konsentrasjonsleirer og minnesteder fra andre verdenskrig. Plussreiser tar seg av søknadsprosessen for dere og sikrer at dere får den støtten dere har krav på. Vi gir også tips og idéer om turer som kvalifiserer til denne støtten.

skoleturmedmening.no

Ring oss på 70 17 90 00

Kontakt oss for et uforpliktende tilbud.

TRO•SENDE•PLANTE FASTGIVERMISJONSKIRKEN

Møtte en helt ny verden i Haugesund misjonskirke

å spille innebandy i de nye kirkelokalene som har eget rom for dette.

Han er en av naboene til Haugesund misjonskirke som ligger i Skåredalen, litt nord for sentrum av byen. Da byggingen av den nye kirka satte i gang for alvor for over ti år siden, var Felipe Panza ukjent med både misjonskirken og folka som tilhørte den.

Hva skjer, huset rister?

Da sprengingen på tomta pågikk for fullt, ristet det voldsomt i huset til Felipe. Han tok da kontakt med entreprenøren og lurte på hva som skjedde. Han var ikke direkte begeistret for at vinduene i eget hus klirret.

En stund etter at kirkebygget stod ferdig, så Felipe en annonse i ei gratisavis som inviterte til å være med

–Jeg kjente ingen der, men tenkte at det var fint å kunne trene litt sammen med andre. Det var egentlig litt uvanlig av meg å bli med på noe helt ukjent. Jeg reagerte ikke så mye over at det foregikk i ei kirke, men var imponert over fasilitetene i det store bygget.

Modig at han inviterte oss

–Noe annet som skjedde var møte med Kjetil. Vi hadde barn i samme barnehage. Det visste seg at han og familien gikk i misjonskirken. I en barnebursdag kom vi i snakk om vår bakgrunn og tro. Etter en tid inviterte han vår familie med til en gudstjeneste, forteller Felipe og synes det var fint at de var modige nok til å spørre dem å være med til kirka på en søndag. Felipe tenker at disse hendelsene til sammen var med å åpne opp for en tettere kontakt med misjonskirken i nabolaget. Og de ble med til gudstjenesten.

Fra å være en irritert nabo, er Felipe i dag en engasjert medarbeider i misjonskirken.

–Jeg hadde lite kunnskap om kristen tro, sier Felipe Panza. (Foto: Trond Filberg)

Er det konsert i dag?

Felipe har bakgrunn som katolikk fra Chile, og var mer vant til ritualer i gudstjenesten. Da hans første gudstjeneste i misjonskirken startet, lurte han på om det var konsert de hadde kommet til. Engasjementet i lovsangen og musikken åpnet opp en helt ny genre for ham, som han aldri hadde visst om.

Felipe har fra ungdommen av vært glad i musikk, og han spiller bass og gitar.

–Det var en veldig befriende opplevelse med musikken og måten de talte på. Det var så relevant for livet vi levde videre i uka. Jeg forstod mer av tekstene i Bibelen og kunne ta det med meg videre i uka. Det var veldig kjekt og nyttig.

Da dette skjedde var barna hans små, Det familievennlige og gode tilbudet til barna betydde mye når de kom til gudstjenestene.

–En annen viktig ting for meg som var ny i menigheten, var å bli med i ei smågruppe. Vi er hjemme hos hverandre og snakket åpent om troen. Jeg hadde egentlig lite kunnskap om kristen tro, men gjennom talene i kirka og smågruppa ble mange ting forklart for meg.

Samholdet gir oss mot Felipe opplevde at fellesskapet i misjonskirken ga ham veldig mot til å strekke ut hånda til andre. Blant annet startet og drev han en språkkafe i byen i flere år for å hjelpe flyktninger.

–Det som har vært så fint her er at jeg har overvunnet frykten for å gjøre nye ting. Her kan vi si ja til oppgaver og prøve det ut. Man er jo litt usikker å være med og egentlig litt redd for å prøve. Men jeg opplevde at andre støttet og heiet på meg for å ta nye steg i eget liv.

Felipe regner seg selv som hobbymusiker, og han var usikker da han ble spurt om å være med å spille i lovsangstjenesten sammen med de andre, gode musikerne. Nå trives han med det og er mer vant til å stå på en scene framfor andre.

–Jeg liker godt samholdet vi har. Når det for eksempel er konserter, påskespill og julemesse, så er vi sammen om forskjellige oppgaver. Og alle vet hvorfor vi gjør dette; vi vil løfte opp Gud og fortelle om Jesus til flest mulig mennesker, sier Felipe som nylig ble valgt inn i menighetens lederskap.

Volontører

Elias Røsnes (22) er ny volontør i Colombia. Han reiste ut 29. august 2023 og skal først i gang med språkstudier og bli kjent med ulike deler av misjonsarbeidet. Etter hvert vil han få oppgaver i det lokale barne- og ungdomsarbeidet og i noen av de diakonale prosjektene.

Elias er fra Hånes i Kristiansand og gikk Ansgar bibelskole med misjonstur til Colombia i 21/22. Han har fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, mye erfaring fra arbeid med barn og unge i menighet og skole og et misjonskall vi synes det er spennende at han får mulighet til å utforske.

Emilie Gule Karlsson (22) og Angie Vasquez (25)har vært volontører skoleåret 22/23. Det er første gang vi har volontører i Barranquilla der misjonærfamilien Gonzalez Bjelland bor. De har blant annet holdt engelskundervisning med ungdommer fra menighetene, bidratt på grunnskolene, vært med på helsebrigader, besøkt menighetsplanter, delt vitnesbyrd og vært med på nasjonal ungdomsleir.

Emilie og Angie trives og har kommet godt inn i volontørtjenesten. Det er en glede å meddele at de i høst reiste ut for et skoleår til i Colombia! De vil få tilrettelagte oppgaver i misjonsarbeidet til vår søsterkirke, dette året med mer fokus på regionale og nasjonale satsinger og lederutvikling for ungdom.

Be for våre tre volontører i Colombia og den tjenesten de står i sammen med misjonærene og lokale medarbeidere.

Av Naomi Curwen www.mknu.no/utsendte

Av Trond Filberg

Elias Røsnes er utsendt av Misjonskirken Norge til Colombia.

Når håpet settes fri

Alexander reiste brått, bare 48 år gammel. Kone, datter og en sønn på 14 sitter igjen, fortvilet over sykehus og helsevesen som ikke ville ta ham imot grunnet strenge smittevernregler. Han ble sendt hjem med en oksygentank og beskjed om å ta det rolig. Venezuela har fått sin andel av kriser. I 2018 fikk alle medlemsland i vårt internasjonale misjonskirkenettverk (IFFEC) et opprop fra kirkelederen i Brasil: «Våre søsken i Venezuela går gjennom store vanskeligheter, kan noen hjelpe?». Politisk uro, oljekrise, økonomisk ustabilitet, stadig høyere arbeidsledighet, økende vold og galopperende priser. Misjonskirken Norge ble med på dugnaden og i 2019 besøkte vi medarbeidere i Venezuela for første gang. Gjennom vårt arbeid i Colombia har vi sett konsekvensene av den venezuelanske flyktningstrømmen.

Vår søsterkirke i landet, Asociación de Iglesias Evangélias Libres de Venezuela (ADIEL),feiret i årets påskeuke 70 år som selvstendig kirkesamfunn. I 1899 kom de første misjonærene fra Evangelical Free Church i USA. Nå er det lenge siden misjonærer har vært i landet.

– Bare gled deg bror, du vil finne et Venezuela som er veldig annerledes nå enn da dere var her for fire år siden, skrev Abdy Pereira til meg. Han er kirkeleder i ADIEL og har vært det de siste 13 årene. Han gledet seg til feiringen. Jeg var spent på å se endringene. Forrige gang kostet en halv kylling med tilbehør en månedslønn for de som tjente akkurat minimum av det staten krevde. Og spisestedet holdt ikke spesiell høy standard.

Endring? Tja, noen flere butikker var åpne, og det er bedre tilgang på varer, men det var

lange køer på bensinstasjonene. Flere pastorer fortalte at de får utbetalt 16 dollar i månedslønn, noe som også lærere fikk. Statens minimumslønn lå i april på 5,2 dollar. Ett kilogram ost kostet over seks dollar.

«Hvordan har ting blitt bedre?» spurte jeg. «Jo, nå er vi bedre forberedt, og de fleste av oss har skaffet jobber ved siden av pastortjenesten. Gud er trofast!» svarte Abdy.

Koronapandemien førte til at 13 av pastorene i ADIEL døde. Andre har reist fra landet. ADIEL hadde 113 medlemskirker i 2019. I dag teller de 169! Kanskje var de bedre forberedt på dårlige tider?

Jon-Arne Hoppestad, internasjonal leder i Misjonskirken Norge

Jon-Arne Hoppestad sammen med pastor Abdy Pereira, kona Paola og deres tre barn.

Grensesprengende misjon

Misjon er i sin natur alltid grensesprengende. Gud selv krysset den største grensen da Han valgte å gi avkall på himmelens herlighet og bli et menneske midt iblant oss. Og så sier Han: Som Far har sendt meg, sender jeg dere (Johannes 20, 21).

Misjon er ikke en aktivitet vi driver med, eller en kollekt til et misjonsprosjekt. Det er vår dypeste identitet, vi er misjonskirker. Vi er sendt ut med gode nyheter. Ofte innebærer det et kall til å krysse grenser. Noen krysser landegrenser, men det kan like gjerne handle om å krysse kulturelle skillelinjer, språkbarrierer og sosiale eller religiøse skiller for å nå frem med evangeliet. De gode nyhetene er for alle mennesker, kanskje særlig de som på ulike måter er satt utenfor og som verden forteller ikke er verdt noe.

Somos uno – Vi er én –Jeg reflekterte litt over tittelen «Grensesprengende misjon», deler Elisabeth Gonzalez Bjelland med de fremmøtte på misjonsseminar under Liv og Vekst.

–Vi har sprengt noen grenser, krysset landegrenser og kulturelle skillelinjer. Men kanskje først og fremst

noen personlige grenser ved å gå ut av komfortsonen, som er veldig trygg og god å ha. Det er kallet som av og til trekker oss ut av komfortsonen og vi har tatt valg som familie for å være i misjonstjeneste, forteller hun.

Elisabeth, Roberto og barna Rebekka (12) og Hannah (10) har vært utsendt til Colombia i 1,5 år nå. De bor i kystbyen Barranquilla, der Roberto har vokst opp. Ekteparet har lang erfaring fra misjon. Elisabeth er utdannet barnelege og Roberto er filmskaper med en master i global journalistikk.

–Vår oppgave i Colombia er å jobbe tett sammen med vår søsterkirke og arbeidet de driver. Sammen jobber vi primært med tre områder: enhet, økonomisk selvstendig kirke og misjon, forteller misjonærparet.

Inviterer til faste

regionsmøter

–En strategi vi bruker for å skape enhet mellom pastorer og menigheter, er å invitere til pastorfrokost en gang i måneden i de ulike regionene. Da kommer vi sammen og deler måltid, blir bedre kjent og snakker om

På ett av seminarene under Liv & Vekst sommerfestival deltok våre misjonærer fra Colombia og Romania.

I samarbeid med lokalmenigheter har våre utsendte til Colombia arrangert flere helsebrigader i områder med store behov. Misjonær Elisabeth og datteren Rebekka er 3.f.v. Foto: Gonzalez Bjelland.

temaer som enhet, ledertrening og teamarbeid.

–Det finnes regioner som er ganske isolert fra resten av kirkesamfunnet. Menighetene ligger langt unna og det er dyrt å reise til fellesarrangementer. Det har vært veldig fint å reise til disse regionene og bruke tid med pastorene der. De føler seg mer inkludert og som en del av det felles, nasjonale arbeidet i Colombia, forteller Elisabeth og Roberto. Misjonærene jobber og mye med ledertrening for ungdom.

–Til årets nasjonale samling for pastorer og ungdomsledere var temaet enhet og vi brukte de gule, colombianske fotballtrøyene med logoen «Somos uno» trykket bakpå. Det betyr «vi er én», og tanken er å jobbe for å være en enhet som går i samme retning, forteller de engasjert.

Få fisk eller fiske selv?

Vår søsterkirke i Colombia ønsker å styrke egen økonomi og jobbe for at lokalmenighetene bidrar til fellesarbeidet.

–Sammen med nasjonale ledere og pastorer diskuterer vi om vi skal gi mennesker fisk eller lære dem å fiske? Hva gir mest samfunnsutvikling for Colombia og hvordan bør vi jobbe for å bygge et bærekraftig og selvstendig misjonsarbeid, forteller Elisabeth og Roberto.

–Vi jobber derfor sammen med den nasjonale kirken for å utvikle organisasjonen og de lokale menighetene for å finne muligheter for en mer selvstendig økonomi.

Tenker holistisk misjon

Et annet område misjonærene jobber med i sin tjeneste er holistisk misjon, å dele evangeliet i ord og handling.

–Noe vi ser i menighetene i Colombia er at de i større grad ønsker å være utadrettet. De vil nå mennesker utenfor kirkens vegger og bety en forskjell der de er til stede. De er lei av tomme ord, og vil se en misjonal livsstil og handling. Det synes vi er veldig gøy,

for dette er noe vi brenner for: at kirken skal utgjøre en forskjell i lokalsamfunnet og ikke kun jobbe med det som foregår innenfor kirkeveggene, deler Elisabeth.

–Helsebrigader har vært noe vi har hatt mulighet til å satse på og det har gitt resultater. I den første helsebrigaden vi deltok i var det for eksempel første gang hele landsbyen var invitert og ikke bare folk fra menigheten, forteller hun videre.

På initiativ fra en lokalmenighet reiser en gruppe frivillige fra andre menigheter ut til områder med store behov. Der betjener de lokalsamfunnet med blant annet tannhelse, barnelege, ernæring, aktiviteter for barn og samtaler om forebygging av vold i hjemmet. De holder og gudstjeneste sammen, der alle er invitert. Flere små menigheter opplever at nye mennesker kommer til gudstjenester etter helsebrigadene.

Vold i hjemmene er utbredt

–Norsk misjon har støttet arbeid innenfor kvinners rettigheter i Colombia lenge, men i det siste har det mistet fokus, forteller misjonærene.

–Vi ser veldig behov for å jobbe med denne tematikken, fordi vold i hjemmet er utbredt. I Barranquilla er de nå 20 medarbeidere som løfter dette frem og jobber med undervisning og samtaler for ledere, ungdom, barn og foreldre. Vi gleder oss til å se fortsettelsen på dette arbeidet, forteller de.

–En av de største utfordringene til menighetene i Colombia er å forstå at de ikke lenger kun er misjonsmark, men at de også kan sende misjonærer. De kan sende frivillige på team for å bidra i ulike regioner. Å bygge forståelsen av å være sendt er og en spennende del av vår misjonstjeneste, avslutter Elisabeth og Roberto.

Av Naomi Curwen

www.familiengbicolombia.blogspot.com

–Men også mye annet har Jesus gjort. Skulle det skrives ned, hver enkelt ting, tror jeg ikke hele verden ville romme alle de bøker som da måtte skrives. (Johannes 21, 25)

Stadig nye kommer til tro

I sommer besøkte de Norge og fikk se Misjonsløpet på Liv & Vekst i Stavern. Inntektene fra løpet gikk til menigheten i Onestí. Fra lokalene de leier driver de et omfattende misjonsarbeid i regionen. Misjonskirken Norge dekker i dag månedsleien.

–Vi er så takknemlige for støtten fra Norge, uten den hadde vi ikke hatt noe sted å være, forteller Dorthe. Lokalet er over 400 m2 og egner seg veldig godt til kirke.

Vil kjøpe kirkebygget

–Vi bruker lokalene til gudstjenester, kvinnemøter, bønnemøter og barne- og ungdomsarbeid, forteller hun videre. Utfordringen er at bygget leies ut til andre arrangement, så menigheten har kun tilgang til det onsdag ettermiddag og søndag formiddag.

–Det betyr at vi hver uke må rydde klart og pakke sammen

etter bruk. På lørdager er det ofte arrangement der, så våre medarbeidere må stå opp i 5-tiden søndag morgen for å gjøre lokalet klart for gudstjeneste, forklarer Dorthe. Nå er det mulig å kjøpe bygget, og Misjonskirken Norge har derfor en stor innsamlings- aksjon til dette formålet.

–De siste fem årene har omkring 60 personer blitt døpt i Onesti og landsbyen Poduri. Dette er mennesker som aldri hadde hørt om Jesus før. Det er helt fantastisk å se hvordan evangeliet forvandler deres liv, forteller Cornel.

Det som begynte som en liten husgruppe i leiligheten til familien Pascu er i dag en etablert menighet. Sammen med team fra menigheten besøker de ofte nærliggende landsbyer for å dele Guds ord og av og til bidra med nødhjelp.

–Vi besøkte landsbyen Poduri for første gang for 15 år siden og

har vært på besøk mange ganger etter det. Den gang var det ingen i landsbyen som kjente til Jesus. I dag er det etablert en teltmenighet der og rundt 70 % av landsbyen har kommet til tro!

I landsbyen Berzunti startet Cornels bestefar å evangelisere for mange år siden og vi har overtatt stafettpinnen, forteller Dorthe. Det er en gruppe på rundt 15 mennesker som samles til fellesskap og bønn, så det blir spennende å se hva som vokser frem der etter hvert, deler Pascu.

–I Marcesti har team evangelisert i mange år og nå bærer det frukt. Vi har bedt til frelse med mange mennesker derfra det siste året, og i desember 2022 innviet vi en teltmenighet også der, forteller misjonærparet engasjert.

Av Naomi Curwen

–Vi opplever at Guds rike vokser i Romania og tror Gud jobber med noe stort, forteller Dorthe og Cornel Pascu engasjert.

-Det er fantastisk å få jobbe i fellesskap med søsterkirkene i Danmark og Norge for å utgjøre en forskjell i Romania, sier Dorthe og Cornel Pascu og takker alle i Norge som støtter misjonsarbeidet. (Foto: Trond Filberg).

Etterlengtet Kongo-besøk

Kirkepresident Alain Bakoua og visepresident Guy Loko-Elenga delte fra liv og tjeneste i Kongo, og om hvordan det går med misjonsarbeidet i dag.

–Kirken lever! konstaterte Bakoua og Elenga flere ganger under besøket i Norge. De møtte tidligere Kongomisjonærer og volontører, sentralt ansatte i Misjonskirken Norge, ansatte og medarbeidere fra flere lokale misjonskirker og ansatte ved Ansgarskolen.

EEC ble selvstendig i 1961 og er den nest største organisasjonen i Kongo, etter Den katolske kirke.

–Vi er en kirke som er til stede i alle deler av landet, forteller kirkepresident Bakoua.

–Vi opplever stor vekst, nye kommer til tro og vi har plantet flere små og store menigheter de siste årene. I dag består vår søsterkirke av 185 menigheter

og mellom 300- og 400 000 medlemmer.

Stor takk til Kongomisjonærer Samlingene med tidligere Kongomisjonærer og volontører gjorde sterkt inntrykk på Bakoua og Elenga. Det ble tid til mimring og historier fra misjonstjeneste.

–I dag er EEC en selvstendig kirke og arbeidet har blitt kjempestort. Det er et resultat av pionerarbeidet alle misjonærene gjorde i sin tid. Det ble ikke alltid som dere hadde tenkt dere, men det viktigste er at dere tok del i Guds misjon, forteller dagens kirkeledere, dypt takknemlige til alle som har valgt å følge kallet til Kongo.

I over 80 år har Misjonskirken Norge vært engasjert i Kongo. Samarbeidet fortsetter i dag med ulike diakonale og menighetsbyggende prosjekter. Vi jobber sammen om evangelisering,

trosopplæring, pastorutdanning, for urfolks rettigheter og i kampen mot kjønnsbasert vold.

–EEC opplever stor vekst, men vi ser oss ikke blinde på tall. Størrelse er en ting, den neste utfordringen er om vi fostrer kristne som vokser i tro og engasjerer seg i tjeneste, utdyper Bakoua.

–I dette samarbeidet mellom søsterkirker trenger vi å be for hverandre. Sammen med den nasjonale ledelsen i EEC jobber vi for at kirken skal finne roen, freden, gleden og balansen i tjenesten. Til det trenger vi fortsatt samarbeid og forbønn, avslutter Alain Bakoua og Guy Loko-Elenga.

Av Naomi Curwen

13.-19. mai 2023 hadde Misjonskirken Norge besøk av lederne i vår søsterkirke, Kongos Evangeliske Kirke (EEC).

Kirkepresident Alain Bakoua (t.h) og visepresident Guy Loko-Elenga (t.v.) møtte tidligere Kongomisjonærer, volontører og sentralt ansatte i Norge. (Foto: Naomi Curwen)

Nye ledere på skolen

Ansgarskolen har ansatt Øyvind Skjegstad som ny, kommende rektor, og Carl-Magnus Nystad er ny styreleder.

Torsdag 15. juni kunngjorde

Ansgarskolen hvem som overtar åremålsstillingen som rektor ved Ansgarskolen fra januar 2024 etter Ingunn Folkestad Breistein. Nåværende administrasjonsleder, Øyvind Skjegstad (57), har takket ja til å være rektor, både for Ansgar høyskole og Ansgar bibelskole. Stillingen innebærer også å være konsernleder for Ansgarskolen AS.

Glad og takknemlig

–Jeg er utrolig glad og takknemlig for å ha blitt tilsatt som rektor ved Ansgarskolen. Jeg ser frem til, om en stund, å ta fatt på nye oppgaver

sammen med en utrolig flott gjeng med ansatte, skrev Øyvind selv på sin Facebookside da nyheten ble kunngjort.

Øyvind er godt kjent både på skolen og i Misjonskirken Norge. De siste årene har han vært administrasjonsleder på Ansgar høyskole. Han er førstelektor og har tidligere undervist på høyskolen i religionspedagogikk, kirke- og religionshistorie og praktisk teologi. Øyvind har dessuten arbeidserfaring fra Universitetet i Agder og Randesund misjonskirke.

Rektorstillingen ble utlyst 31. januar i år, og ansettelsesutvalget som har bestått av representanter fra Misjonskirken Norge, Misjonskirken UNG, Ansgarskolens ansatte og fra styret. Åremålet for stillingen er fire år med mulighet for forlengelse.

Tar over styreledervervet I skolens styremøte 8. juni ble Carl-Magnus Nystad (46) fra Notodden, konstituert som ny styreleder fram til neste eiermøte for skolen. Han ble valgt inn i styret på eiermøtet i mai 2022, og han har sittet to år før det som medlem i styret. I løpet av juni overtok han formelt ledervervet etter Anne Sæther som samtidig da trakk seg fra styret.

Carl-Magnus er i dag også styreleder ved Misjonskirken Notodden. Til daglig arbeider han ved Universitetet i SørøstNorge, der han er visedekan for grunnskolelærerutdanningene og praktisk pedagogisk utdanning.

Av Trond Filberg

–Jeg er utrolig glad og takknemlig for å ha blitt tilsatt som rektor, sier Øyvind Skjegstad. (Foto: Lasse Eid)

Nye bøker fra egne rekker

Flere skribenter i vårt kirkefellesskap har utgitt nye bøker dette året. Det er en berikelse og til inspirasjon. Innholdet varierer fra undervisning, andakter og humor.

Før sommeren kom den fjerde boka skrevet av Heidi Gellein fra Grimstad. Andaktsboka har tittelen «Modig tro, der du er og gjennom alt», og den har personlige historier og oppmuntrende innhold.

Johnny Omdal, pastor i Justnes misjonskirke, har skrevet «Det er lov å være annerledes». Han har tidligere skrevet boka «Det er lov å være lur». Bøkene er god undervisning, særlig for den yngre generasjonen, men egner seg også godt til personer som ikke kan så mye om kristen tro og hverdagsliv

Helt fersk er boka «Kvinner som tjener Gud, nådegavebasert tjeneste». Pastor i Misjonskirken Stavanger, Sten Sørensen, er redaktør, og det er en samling stykker skrevet av kvinner som på

ulik måte er i forkynnertjeneste. Kapitlene er skrevet av Solveig Tufte Johansen, Grete Andersen, Ingunn Folkestad Breistein, Elin Ljoså Myra, Bente Sandtorp, Elsbeth Sørensen og Karina Waldemar.

I april kom boka «Kreti og pleti og 100 andre bibelske utrykk i norsk dagligtale». Det er Dag Vister Hansen fra Haugesund som står bak boka.

Terje Olafsen fra Larvik har i år utgitt boka «Disiplene, fra innsiden

Les flere artikler på nett

Hver uke publiserer vi en eller flere artikler på vår felles nettside. Noen av artiklene i Misjonsbladet finner du også der, flere av dem har da flere bilder og mer innhold enn saken fikk plass til i bladet.

Nettartiklene legges dessuten ut tettere på når sakene skjer. Våre arrangementer har gjerne egne artikler både i forkant og etterpå. Savner du stoff fra arrangementene i bladet, for

eksempel Liv & Vekst, finner du dette på nettsiden. Flere bilder ligger gjerne på vår Facebookside.

Misjonsbladet utgis med tre utgaver i året, og sendes enten i posten eller som digitalt abonnement. Har du gått glipp av eller vil kikke tilbake på tidligere utgaver, er årgangene fra 2018 og til i dag tilgjengelig i lesbart format på nett.

www.misjonsbladet.no

og ut». Han beskriver mange detaljer om hvem disiplene til Jesus var, og om hvordan de levde. En spennende bok for den som er glad i å vite mer om Bibelens personer

Les mer om bøkene og anmeldelser på nettsiden.

Av Trond Filberg

www.mknu.no/anmeldelser2023

Nettartiklene finner du lettest på misjonsnytt.no. Her er også lenke til nyhetsarkivet. Der kan du se etter saker per år og måned tilbake til mars 2017, eller søke ut fra nøkkelord.

Vi tar gjerne imot tips, bilder og notater fra lokale hendelser. Ta kontakt!

Av Trond Filberg

www.misjonsnytt.no

Heidi Gellein har skrevet boka «Modig tro, der du er og gjennom alt (Foto: Trond Filberg)

Nytt om navn

Jarle Råmunddal sluttet i juli som hovedpastor i Randesund misjonsmenighet, som han har vært ansatt i siden 2012.

Fra 1. august startet han i ny jobb som generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon. Han var generalsekretær i Misjonskirken Norge i perioden 2007 til 2012.

Eilif Tveit har fra 1. september gått av med pensjon og sluttet som pastor i Misjonskirken Lyngdal. Han har vært ansatt sentralt som internasjonal leder i Misjonskirken Norge, og vært utsendt misjonær og frivillighetsarbeider i Kongo. I over 40 år har han tjenestegjort innen kirkesamfunnet som pastor og medarbeider. Han er fortsatt medlem i Predikant- og menighetsrådet (PMR) fram til generalforsamlingen neste år.

Thomas J. Vårlid er ansatt i Misjonskirken Norge. Det er et vikariat fra 1. august i en 40 % stilling som administrasjonskonsulent i nasjonal avdeling. Vikariatet varer fram til august 2024, mens Anne Hansli har permisjon fra denne delen av sin stilling. Thomas er ellers ansatt 60 % ved Ansgar høyskole som rekrutteringsleder og kommunikasjonsrådgiver.

Torunn Fidje Lian er ansatt i Misjonskirken UNG i en 20 % deltidsstilling. Hun skal jobbe mest med Awana og oppstart av barnekirker, samt dele ansvaret for barne- og familiedelen på Liv & Vekst med Linda Andernach Johannesen. Hun er for øvrig ansatt i staben til Randesund misjonsmenighet.

Marius Hodne sluttet 1. september i deltidsstillingen i UNG, og han er nå på fulltid som pastor i Randesund misjonskirke.

Jonas Hompland er ansatt i UNG i en 30 % stilling for å jobbe med Touchpoint og annet arbeid for studenter og unge voksne. Han følger også opp prosjekter med disippelhus og disippelgrupper.

Vi gratulerer

Vanja Risanger fylte 60 år den 14. september. Hun var utsendt misjonær 1990-93 til Kongo av Misjonskirken Norge.

Rune Heimvoll fyller 50 år den 26. september. Han er påtroppende hovedpastor i Kristiansand misjonskirke Salem og har tidligere vært pastor i Lista misjonskirke.

Tore M. Boye fyller 75 år den 26. september. Han har vært pastor i menighetene i Kviteseid og Askim.

Reidun E. Vefald fyller 80 år den 28. oktober. Hun var utsendt misjonær 1972-80 til Kongo av Misjonskirken Norge.

Lengre omtaler av jubilanter kan publiseres på vår nettside. Les gratulasjoner og om hvordan omtale kan skje på gratulasjonssiden.

www.mknu.no/gratulerer

Misjonsløpet

Årets misjonsløp samler inn til arbeidet i Onestí i Romania. Det har vært et herlig engasjement, og til sammen er det nå samlet inn over 260 000 kroner.

I pøsende regnvær løp spreke deltagere i kreative kostymer, runde etter runde på Liv & Vekst i Stavern. Da kom det inn 150 000. I tillegg har blant annet Liv & Vekst i nord arrangerte misjonstorg, Misjonskirken Bryne arrangerte misjonsløp i menigheten i juni, og familien Langås i Gjerpen arrangerte eget strandløp på sin Danmarkstur.

Det er fortsatt mulighet til å henge seg på innsamlingen. Les mer om hvordan på nettsiden.

www.mknu.no/misjonslopet

Eilif Tveit

Thomas J. Vårlid

Torunn Fidje Lian

Jonas Hompland

Jarle Råmunddal

Global uke 2023

12.-19. november 2023: Global uke med temaet «Mot moderne slaveri». Dette er en årlig uke der kirkene gjennom ulike aktiviteter belyser moderne slaveri slik det foregår i Norge og globalt. Arrangementet er i regi av Norges Kristne Råd som utgir ressurser. Egner seg godt som tema i misjonskirkene.

www.globaluke.no

Retreat 2024

4.-7. januar 2024: Retreat foregår på Vegårtun leirsted, Agder. Vi inviterer til å starte et nytt år i stillhet og fellesskap, med undervisningsinput, god mat og nydelig ramme. Ingar Bø fra Lia gård, generalsekretær Siri Iversen, menighetsrådgiver Anne Margrethe Mandt-Anfindsen og pastor Jens Kåre Lindal deltar.

www.mknu.no/kalender

Bønne- og fastehelg

26.-28. januar 2024: Bønne- og fastehelg i Misjonskirken Norge. Vi inviterer misjonskirkene, medlemmer og interesserte i hele kirkesamfunnet til å være med i bønn og faste denne helgen.

Ble gjennomført første gang i 2023, og mange menigheter og medlemmer engasjerte seg. Vi gjentar dette i 2024!

www.mknu.no/fastehelgen

UNG-arrangementer

22.-24. september 2023: KOMBI-kurs på HOVDEN arrangeres av Misjonskirken Speiderkorps. Dette er ledertrening for speidere i MSK-gruppene.

7.-9. juni 2024: Ansgarfestivalen arrangeres av Misjonskirken UNG og Ansgar bibelskole på Ansgarskolen.

1.-2. november 2024: Gi Jesus Videre arrangeres i Kristiansand, gijesusvidere.no

www.mkung.no

Kalenderen

Vår arrangementskalender på nettsiden oppdaterer vi fortløpende med våre felles arrangementer og leirer. Her finner du lenker til hvert arrangement med informasjon og påmelding.

Skann QR kode rett til kalendersiden.

www.mknu.no/kalender

Følg oss på Instagram

Skann QR direkte.

#genseksiri #fembyer Volontørene

Misjonskirken Norge er et kirkesamfunn med fokus på misjon og lokalt menighetsarbeid. Vi ble stiftet i 1884 og har i dag 84 menigheter (per 1.1.2022).

Trossamfunnet Misjonskirken Norge har 11.423 medlemmer (per 1.1.2022).

Vi er medlem i Norges Kristne Råd og den internasjonale paraplyen IFFEC.

Organisasjonsnummer: 960 474 708

E-post: norge@mknu.no

www.misjonskirkennorge.no

Gi en gave til Misjonskirken Norge:

Bankkonto: 3000 15 10300

Vipps: #93393 – Merk gaven med formål.

www.facebook.com/Misjonskirkennorge

www.facebook.com/MisjonskirkenUNG

www.facebook.com/MisjonskirkenSpeiderkorps

MISJONSKIRKEN

Misjonskirken UNG er en selvstendig, kristen barne- og ungdomsorganisasjon. Vi ble stiftet i 1912.

UNG består i dag av om lag 5 300 medlemmer og har i om lag 200 lokale grupper (2022). Misjonskirken Speiderkorps (MSK) er en del av UNG.

Organisasjonsnummer: 960 474 708

E-post: ung@mknu.no

www.misjonskirkenung.no

Gi en gave til Misjonskirken UNG:

Bankkonto: 3000 15 09000

Vipps: #81674 - Merk gaven med formål.

Misjonskirkens dag

Søndag 29. oktober 2023

Misjonskirkens dag markerer vi for å sette søkelys på tilhørighet til fellesskapet! Dagen stadfester vår felles identitet gjennom våre historiske røtter og visjonene som vi arbeider etter.

Misjonskirkens dag er en felles dag for alle våre misjonskirker, UNG-grupper og speiderkorpset, Ansgarskolen, Misjonskirken UNG og Misjonskirken Norge. Det inkluderer et fellesskap med våre internasjonale søsterkirker og kirkebevegelser.

Alle misjonskirkene oppfordres til å sette av tid i en gudstjeneste i oktober, for å markere våre felles verdier og visjoner. Årets felleskollekt går til satsingen «Fem byer».

www.mknu.no/misjonskirkensdag