Page 1

Bær hverandres byrder TEMA:

3–2017 • ÅRGANG 114

VEKSTAKADEMIET:

Vil gi lederskapene en ”reality check” JULEKAMPANJEN SKAMFRI:

Psykisk helse i Afghanistan


Organ for Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. Utgitt siden 1904. I 2017 utgis tre nummer. KONTAKTINFO E-post: post@misjonsbladet.no Chr. Krohgs g 34, 0186 Oslo Telefon: 23 32 57 50 ANSVARLIG REDAKTØR: Trond Filberg trond@mknu.no Telefon: 41 22 88 88 REDAKSJONSSEKRETÆR: Rachel E. Olsen rachel@mknu.no Telefon: 975 85 454 GRAFISK FORM: Ravnbø design, ravnbo.com TRYKK: Trykket av Erik Tanche Nilssen AS, Skien, sertifisert Miljøfyrtårn, Svanemerke-godkjent, samt medlem i Innkjøperklubben Svanen og returordningen Grønt Punkt. Papir: innmat 100 g Profi matt, omslag 170 g silk. PAKKING: GREP Grenland AS, Grep Vapro Skien

Svanemerket trykkeri

DISTRIBUSJON: Bring OPPLAG: 4.300 stk. REDAKSJONELL PLATTFORM: Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakatens regler for god presseskikk og redaktørplakaten. Om ikke annet er oppgitt, er foto fra Misjonsbladets arkiv og redaksjonsmedlemmer. ABONNEMENT: Misjonsbladet er et gratisblad med frivillig kontingent, for alle medlemmer i våre menigheter og UNG-grupper, samt andre som er interessert. Registrering av adresse skjer til bladet. Hver utgave er dessuten tilgjengelig på hjemmesiden misjonsbladet.no ANNONSER: Annonsepriser er avhengig av størrelser og antall innrykk. Se informasjon på hjemmesiden til bladet eller send henvendelse til post@misjonsbladet.no FORSIDEFOTO: Deltakere ved yrkesveiledningsprogrammet Basecamp nyter utsikten på Fløya ved Tromsø i september. Foto: Naomi Curwen UTGIVELSESDATO: Misjonsbladet 3-17 ble utgitt 5. desember 2017 NESTE NUMMER: Misjonsbladet nummer 1-18 utgis omlag 26 mars 2018. Se øvrige frister og utgivelser på hjemmesiden. Tips og artikler kan sendes til post@misjonsbladet.no. www.misjonsbladet.no

I september deltok nærmere 170 speidere på Kombikurs på Hovden. I år kunne speiderlederkurset feire 20 år. Kombikurs er fortsatt Misjonskirken UNGs største ledertreningsarena for barne- og ungdomsarbeid.


Foto: Trond Filberg

INNHOLD 3-17

Ikke gi opp Har du kjent på tanken om å gi opp? Det ble ikke

TEMA:

18 Bær

20 I gode og onde dager 22 Styrker vi folkehelsen? AKTUELT: 4 8 35

Nye UNG-ressurser Julekampanjen – Skamfri Nytt nettmagasin for foreldre

FASTE POSTER: 6 30 36 40 42 43

Ledere Våre prosjekter Ansgarskolen FOLK Hva skjer? BEi31

ANSVARLIG REDAKTØR OG KOMMUNIKASJONSLEDER

KOMMENTAR

hverandres byrder

slik du hadde tenkt. Da du trodde at du var gjennom det verste, kom det enda en bølge som reiste seg opp foran deg. I motgang er det fristende å gjemme seg under dyna eller stirre stivt på skotuppene. Noen fekter og slår rundt seg, i bitterhet eller sinne. Andre forsøker å flykte i skam. Ingenting av dette hjelper dem videre til et godt og fritt liv. En ny melding tikker inn. Nok en hendelse med ødelagte liv og tilbakeslag. I dag kan dette gjelde mange steder i verden. Et av landene som i årtier har lidd under konflikter og krigshandlinger, er Afghanistan. I år er det første gang vi skriver at det er i dette landet vi støtter prosjekter som hjelper mennesker videre i livet. Til nå har vi bare benyttet betegnelsen Sentral-Asia av sikkerhetsmessige grunner. Men hele tiden har dette handlet om støtte til Afghanistan. Hvem våre partnere er må vi fortsatt beskytte. I Afghanistan støtter Misjonskirken Norge særlig to prosjekter. Det ene er rehabiliteringstiltak for mennesker med funksjonshemminger. Det andre er et senter som hjelper mennesker med traumer og psykiske plager. Dette er formålet for årets julekampanje som du kan lese mer om i bladet. Vi tenker langsiktig i vårt internasjonale engasjement. Vi gir ikke opp, selv om omstendighetene ser håpløse ut. Hvert menneske er verdifullt. Du har stor verdi. Din neste like mye. Da Jesus kom til jorden var det ikke for å skaffe seg et stort navn blant folkeskarene mens han levde. Han tenkte lengre og dypere. Han la grunnlaget for at Guds rike skulle komme nær til alle mennesker. Det grunnlaget står fast også i dag. Frelsen i troen på Jesus tåler både motgang og smerte, for han vant over all ondskap. Så når vi blir trette og motløse, kan vi løfte blikket og tenke på Jesus (Hebreerbrevet 12,1-15). Han tålte dom og straff, så vi ved Guds nåde kan stå oppreiste i vår hverdag og ta imot ny styrke og fornyelse ved Ånden og Bibelens ord. La oss være fredens mennesker som Gud har glede i, slik englene sang ved Jesu fødsel (Lukas 2,14). Det gir langsiktige virkninger så flere rundt oss holder ut og får nytt håp for morgendagen.


NYHETER

Lager taler i felless Ungdomslederne våre har gjerne travle hverdager og skal rekke over mye, gjerne i en mindre stilling eller på frivillig basis. Nå utvikler UNG nye taleressurser for å hjelpe våre i det lokale UNGarbeidet. Tema og innhold får ungdomslederne selv være med å bestemme.

H

østen 2016 satte UNG i gang med det unike samarbeidet om taleressurser for ungdomsarbeidene. Nå er produksjonen av ressursene for våren 2018 i full gang, og den første av taleseriene, som har fått tittelen ”FAKTISK?”, er allerede klar til bruk. – Vi ønsker også at dette skal være ressursbesparende for menighetene. I stedet for at vi sitter på hver vår haug og jobber med de samme tingene, så vil vi sende ut noe som alle kan ta i bruk, forteller ungdomskonsulent Markus Kvavik. I tillegg til jobben som ungdomspastor i Misjonskirken Lyngdal, er han ansatt i UNG for å utvikle fellesressurser for ungdomsarbeid.

Kreativt arbeid

I praksis foregår det slik at misjonskirkenes ungdomsarbeidere og -pastorer en gang i halvåret kalles inn til en felles samling hvor man jobber med utviklingen av taleressursene. Markus forklarer at man på denne måten ønsker å bidra til enda større enhet mellom menighetene. – På samlingene har vi fokus på å bygge relasjoner, be sammen og å lytte til Gud etter hva vi skal forkynne til ungdommene våre det neste halvåret. Deretter startes det en kreativ prosess i grupper. Her deler vi hva vi opplever at Gud har talt til oss, og så har vi en idemyldring rundt hvordan vi kan presentere dette på en kreativ og god

4

M I SJONS bladet 3-1 7

Bilder fra filmene laget for undervisningsseriene "Netflix-alderen" og "Nytt liv", produsert av Richard Fossland.

måte, forklarer Markus. Alle forslag fra gruppene sendes så til Markus, som har ansvaret for å produsere selve ressursene, i samarbeid med ungdomskonsulent Mats Sveindal og daglig leder i UNG, Svein Aksel Nakkestad.

Ønsker flere med

Til nå har mellom 10 og 20 ungdomsarbeidere vært til stede på samlingene. Foreløpig er det menighetene i de sørøstlige delene av landet som i størst grad som har engasjert seg og tatt ressurspakken i bruk. Tanken er at denne ressursen skal være for alle menigheter i Misjonskirken Norge som har et ungdomsarbeid. – Dette er ikke ment som en tvang-

strøye, noe du må gjøre, men som en ressurs som vi håper kan bli til nytte i ungdomsarbeidet. Vi tror at vi blir sterkere sammen. Derfor håper vi at enda flere menigheter ønsker å koble seg på og bli en del av dette, sier Markus. Alle menigheter som ønsker det får gratis tilgang til ressursene. UNG har satt en frivillig kontingent på 3 000 kroner, slik at menighetene som benytter seg av ressursene og som har økonomisk mulighet, kan være med å bidra til at prosjektet kan fortsette. AV RACHEL E. OLSEN


skap Fakta – Hvert halvår produseres fire taleserier. – Ressurspakken deles via google drive og dropbox. – Dette produseres til hver taleserie: • Bilder til sosiale medier • PowerPoint-maler • Introduksjonsark med info om taleserien, aktuelle bibeltekster og lovsanger, ulike eksempler og illustrasjoner • Smågruppeopplegg • En kortfilm. – Høsten 2017 har ungdomsarbeiderne fått tilgang til taleseriene ”Kleint”, ”Netflix-alderen”, ”Nytt liv” og ”Serr”. – Temaene for første halvdel av 2018 vil være:

SMÅNYTT Basecamp Et herlig knippe av ti

nye, unge pastorer deltar på Misjonskirken Norges yrkesveiledningsprogram Basecamp. I løpet av en toårs periode skal de møtes til fire moduler med temaene åndelig fordypning, kirkens oppdrag, menighetsledelse og samfunnsforståelse. Basecamp er ment å gi nyansatte menighetsarbeidere best mulig start på sin tjeneste. 18.-21. september var deltakerne samlet i Tromsø for modul en, og ble der mottatt med fantastisk gjestfrihet av Frimisjonen. Her ble det mye latter, reflekterte samtaler og god undervisning. De ulike modulstedene holdes hemmelig frem til avreise, men modul 2 vil være et sted i Europa i april 2018. Sentralt ansatte gleder seg til å følge denne gode gjengen videre, og håper noe av grunnlaget for en bærekraftig tjeneste kan legges i løpet av Basecamp.

Kombikurs

1. ”FAKTISK?” – stiller spørsmål ved noen av det samfunnet vil fortelle oss. Rett og slett en faktasjekk på om det vi hører egentlig fungerer å leve etter! 2. ”JESUS” – hvem er Jesus? Hvem er han for oss i dag? Jesus er vår frelser, vår herre og vår venn! 3. ”HVORDAN HAR DU DET…. EGENTLIG?” – om å snakke sant om livet, både når det er bra, ikke så bra og når vi har noe som holder oss tilbake. 4. ”DU HAR EN PLASS” – følger ulike bibelske personer, for å se hvordan de fant sin plass i Guds store historie. Vi har alle en plass i Guds plan, og Gud har store tanker og planer for hver enkelt. Vi ønsker å spørre ungdommene våre: Har du funnet din plass i Guds store historie?

Er dette noe din menighets ungdomsarbeid kan ha nytte av? Finn mer informasjon og se eksempler, på mknu.no/ ung-taleressurs. Spørsmål? Kontakt Markus på markus@mkirken.net

Det er fortsatt god oppslutning og stor stemning for Kombikurset til Misjonskirken Speiderkorps. I år deltok 167 på kurset som i år feiret 20 år! Jubileet ble markert med blant annet to store marsipankaker og bursdagssang. Kombikurset er fortsatt UNGs største ledertreningsarena. Deltagerne er speidere fra tolv års alderen og oppover til godt voksne ledere. Selv om flere ting er forandret på programmet gjennom årene, er kurset fortsatt populært og aktuelt for nye generasjoner med kommende speiderledere.

M I S J ONS bladet 3-1 7

5


LEDERE

Ditt rike komme... D

e siste månedene har #metoo blitt et begrep på sosiale medier. Mennesker som har opplevd seksuell trakassering og krenkelser har stått frem og fortalt sin historie. ”Krenkere” har blitt avslørt i stort omfang. De fleste av sakene kjennetegnes av at det har vært det man kaller for asymmetrisk forhold. Skjevhet i makt og styrkeforhold. Det er mange tragiske historier som har nådd offentligheten. Med media og offentlighetens flomlys på, har symmetrien på en måte endret seg, slik at den krenkede har fått mulighet til å reise seg og fortelle. Amos bok i det gamle testamentet forteller også om asymmetri. Det er ikke seksuell trakassering som er tema, men skjevhet i makt og økonomi. Gud taler via profeten Amos om at Israel krenker ”småkårsfolk og knuser de fattige” (Amos 4:1). Vi lever i dag i en verden preget av sterk asymmetri. Det er som alltid den sterkeste part som ”eier” definisjonsmakten, om hva som faktisk skjer og ikke skjer. #metoo rammer oss kanskje ikke personlig – vi krenker da ingen? Men kan det være at profetens ord kan ramme oss likevel? Hva om tiggere vi møter på vei til jobb, flyktninger, fattige, minoriteter, forfulgte, psykisk syke, romfolk fikk sin egen hashtag som #metoo. Hva ville de ha sagt til oss? Da jeg vokste opp i kirken snakket vi mye om synd som enkelthandlinger vi måtte unngå. Etterhvert gikk det

6

M I SJONS bladet 3-1 7

mer og mer opp for meg, at synd er noe langt mer alvorlig og dypere enn mine spede forsøk på å leve rett og godt innfor Gud. Synd er også noe systemisk som vi er fanget av og knapt kan komme ut av. Vi lever i en verden hvor byrder og goder er systematisk skjevt fordelt. Det er del av vår kollektive synd som mennesker. Vi er alle krenkere, ikke fordi vi vil, men fordi vi knapt kan finne en måte å unngå det på. Ett eksempel: Hvor finner man klær man med 100 prosent sikkerhet kan vite at arbeiderne, transportøren m.fl. har fått en rettferdig lønn? Som kirke tror vi på en Gud som har skapt alle i sitt bilde. Det er vårt ansvar som kirke å arbeide for likeverd og rettferdighet for alle mennesker, at Guds rike skal komme og hans vilje skje. Profeten Amos oppleves aktuell som aldri før, 2777 år etter sin død. Vi lever nå og kan tale hans budskap til vår verden. Like aktuell, og enda mer kjærkommen, er mannen som ble født i en stall i Betlehem ved vår tidsregnings begynnelse. Han som 33 år senere endte opp med å fullføre sin fars vilje og forsone verden med seg selv ved sin død på korset. Han er vår verdens fremste håp og budskap! God jul!

ØYVIND HARALDSEID, GENERALSEKRETÆR

Les Øyvinds blogg på mknu.no/haraldseid


Hva er viktigst?

Presset fra den digitale gullkalven

«T

usen byar brenner ned, men eg har 4G. Med superduperhastighet, så eg kan sende ut. Min dypeste medlidenhet og kjenne fred oppe i min penthouseleilighet. Og eg trengar'sje se verden når alt eg har lyst å se e meg sjøl. Denne skjermen kommer til å bli det siste som eg ser før eg dør. Vekk meg opp.» Gabrielle vekker meg opp med denne låta. Jeg har ikke lyst til å være den kjipe gamlingen, men «vi må snakke om sosiale medier». Jean M. Twenge har skrevet ei bok om den nyeste forskningen på ungdom og unge voksne i USA. Først og fremst skriver hun om utviklingen fra rundt 2012, da smarttelefon og sosiale medier virkelig ble allemannseie. Funnene i nasjonale undersøkelser i USA viser en dramatisk utvikling for selvmord. Det var 46 % flere tenåringer som begikk selvmord i 2015 enn i 2007. Depresjonsraten økte med 50% for jenter og 21% for gutter fra 2012 til 2015. Mest sannsynlig henger økningen i selvmord og depresjon sammen med inntoget av smarttelefoner og sosiale medier, skal vi tro Twenge. Hun viser frem en mengde grunner til hvorfor sosiale medier har en slik negativ effekt. Hun spør åpent om tilbakegangen i ansikt til ansikt sosialisering vil føre til at denne generasjonen vil få underutviklede sosiale evner. Hun hevder det allerede er undersøkelser som antyder at det er tilfellet. Da Moses drøyde noen lange dager på fjellet sammen med Gud, så ble folket utålmodige og krevde at det ble laget en ny gud, som kunne lede dem. Aron bøyde av for presset og laget det de ville: en gullkalv. Foreldre står også overfor et press. Barn og ungdom ønsker skjermenes umiddelbare tilfredsstillelse. Skjermene og sosiale medier bærer med seg mange gode muligheter, men de kan også bli en gullkalv. En viktig del av det å bli moden som menneske og disippel, er evnen til å vente og til å bli var sin indre stemme og sin egen indre kreativitet. Hvordan skal man bli moden så lenge skjermene stadig drar blikket bort? Bort fra min indre ensomhet, bort fra blikket til medmennesker, bort fra Den Levende Gud. Det blir et effektivt hinder for utviklingen av en levende og moden tro og det å bli et modent menneske. Og hva skjer når en generasjon vokser opp uten virkelig å kjede seg? Vi skal velge våre kamper med omhu. Denne kampen er en av de vi må vinne, for å bevare hjertene til våre barn og unge, og oss selv. Her handler det mye om at foreldre må ta vanskelige prater med sine barn og ta noen upopulære avgjørelser.

AV OG TIL BLIR VI SATT PÅ PRØVE om hva som er viktig i livet vårt. Vi blir lett styrt av følelser og omgivelsene våre. Sånn er det av og til. Det er lov til å vise følelser. Vi skal få være lei oss og til og med sint om vi får negative forandringer i omgivelsene våre. Det som er faren med å bli styrt av følelser på den måten, er at vi lett kan glemme hva som har verdi for oss. Ta for eksempel urettferdighet og grådighet. Det er to følelser som kan ødelegge mye for oss om vi gir de rom. Når noen gjør noe dumt mot oss, eller om noen er urettferdige og grådige, så er vi kalt til å ”vise medfølelse og være gode, milde, ydmyke og tålmodige” som det står i Kolosserbrevet 3,12. Jeg har selv kjent på urettferdighet flere ganger og jeg har ofte reagert med sinne. Når jeg kjenner på at folk har gjort meg urett, for eksempel tatt noe fra meg som var mitt, så har jeg kjent på grådighet. Jeg vil ha det tilbake, for det var jo mitt! Gud sier at vi skal bære over med hverandre og vise kjærlighet. Vi skal tilgi hverandre. Når jeg gjør dette som står i Kolosserbrevet, så kjenner i hvert fall jeg veldig godt at jeg fylles med ro og fred, i stedet for hat og sinne. Det er et så mye bedre sted å være! Tenk så mye vi har å være takknemlig for! Dersom noen gjør deg urett, kan du vende dine tanker til takk for alt du har og alle du har rundt deg som vil deg godt. For meg er det mer verdifullt med god familie, gode venner og god helse enn tingene jeg eier. Så hvis noen tar fra meg noe av tingene mine, selv om det for eksempel er noe jeg har brukt mye penger på, så er det ikke det som er viktig for meg her i livet. Oppfordrer alle til å lese Kolosserbrevet 3,12-17 når du står i noe vanskelig eller kjenner på urettferdighet. Kanskje det er de bibelversene du skal lese på neste speidersamling eller patruljemøte? ANITA DENCKER ISAKSEN SPEIDERKONSULENT I MSK

www.mknu.no/speider SVEIN AKSEL G. NAKKESTAD, DAGLIG LEDER I UNG

Les Svein Aksels blogg på mknu.no/sveinaksel

M I S J ONS bladet 3-1 7

7


KAMPANJE

Afghanistan

– landet som ikke kunne navngis

Visste du at vi har arbeid i Afghanistan? Noen har hørt det muntlig, for andre er det kanskje helt nytt.

I

1997 tok Misjonskirken Norge en avgjørelse om å arbeide i et land der vi ikke kan gjøre forkynnende menighetsarbeid, men kun diakoni. Valget falt til slutt på Afghanistan. I tjue år har Misjonskirken Norge vært med å tjene det afghanske folket, via en anerkjent, internasjonal partnerorganisasjon som har vært etablert i landet siden 1966. Vi har tidligere også hatt utsendte fagarbeidere i landet. I sommer hadde vi besøk av generalsekretæren til vår partnerorganisasjon. Han reflekterte rundt hvordan det ser ut å være aktivt tilstede i et land der kirke slik vi kjenner den ikke får eksistere. Tenk deg en elv. Det er en stor stein som står i veien som sier at misjon og forkynnelse ikke går i dette landet. Men elven stoppes ikke av en stein, den finner andre veier rundt. Så vårt arbeid består i å følge disse andre veiene og vise mennesker i Afghanistan Guds kjærlighet ved å hjelpe dem med de ulike praktiske og sosiale behovene som finnes. Vårt arbeid handler blant annet om å la blinde få se, sette mennesker fri fra mentale fengsel, la folk glede seg over nytt liv fordi fødselen gikk bra eller bidra slik at jenter blir

8

M I SJONS bladet 3-1 7

verdsatt på samme måte som gutter. Gjennom arbeidet viser vi mennesker at Gud ikke har glemt dem, og vi erfarer at der folk for lengst hadde gitt opp, oppstår det nytt håp. Dette får vi lov til å være en del av! Arbeidet Misjonskirken Norge konkret støtter handler om rehabilitering for mennesker med funksjonshemming og arbeid innen psykisk helse. De siste 40 årene har det vært krig og konflikt i Afghanistan, noe som har gjort landet til et av verdens fattigste. Vi har av sikkerhetsmessige årsaker måttet unnlate å offentliggjøre at vi har engasjement i Afghanistan, og har av den grunn omtalt det som Sentral-Asia. Vår partner er kjent av landets myndigheter og operer åpent, og har nå gitt sine internasjonale partnere anledning til å omtale hvilket land det gjelder. I samsvar med vår partner så velger vi imidlertid å ikke offentliggjøre navnet på denne organisasjonen. TEKST: JON-ARNE HOPPESTAD


SKAMFRI – JULEKAMPANJEN 2017 Årets internasjonale julekampanje går til prosjektet Senter for mental helse i Afghanistan, der det særlig jobbes med kvinners psykiske helse. Det er spennende at vi nå kan omtale hvor vi jobber, og vi håper dere vil finne det interessant å lese mer om konteksten til Afghanistan og helsearbeidet som drives i løpet av julekampanjen. Psykiske lidelser har på tvers av kulturer og i mange ulike land lenge vært skambelagt og preget av mangelfull forståelse. Mangel på kunnskap opprettholder skam og virker stigmatiserende på mennesker som rammes av psykiske lidelser. Det fører til feil diagnostisering og dermed dårlig behandling, som bare gjør vondt verre. Det hindrer også mange i å søke hjelp fordi de tror det er dem det er noe feil med, og at det ikke kan behandles. I Afghanistan har en slik overbevisning fått fatale utfall. Det ble rapportert om kvinner som valgte å sette fyr på seg selv.

Internasjonale fagarbeidere oppdaget fort at dette var forsøk på flukt av personer med utfordringer knyttet til psykisk helse. Kjennskapen til psykiske lidelser var begrenset hos afghansk helsepersonell. Som en respons på dette ble prosjektet Senter for mental helse startet av vår partnerorganisasjon. I dag er de en anerkjent aktør innen helsearbeid i flere regioner i dette krigsherjede området. Vi har valgt å kalle årets julekampanje for Skamfri, fordi dette arbeidet bidrar til forståelse, mer åpenhet og behandling som setter mennesker fri fra skambelagte mentale fengsel. Vi håper dette arbeidet er noe som engasjerer, og som du og din menighet finner det meningsfullt å støtte. Takk for din gave!

GIVERINFO: Vipps: beløp til 132749 Gavekonto: 3000 15 10300, merk «skamfri – julekampanjen»

M I S J ONS bladet 3-1 7

9


KAMPANJE

Senter for mental helse i Afghanistan:

Kunnskap

som setter fri

Da helseprogrammet ble startet av vår partner i 1996 var det en stor utfordring at forståelsen av psykisk helse var lav i lokalsamfunnet, og kunnskapen til helsepersonell var mangelfull. Klinikk og opplæring

Behandling av psykiske lidelser var preget av overtro og ritualer. Senter for mental helse fungerer som en klinikk for behandling og et opplæringssenter for helsepersonell. Målet ble å øke kompetansen innen psykisk helse til både offentlig og privat ansatte. Samtidig måtte det jobbes med bevisstgjøring i lokalsamfunnet. I

2006 ble selve klinikken bygd og startet, og i dag leverer de helsetjenester på høyt nivå. Bare i 2016 ble det gjennomført over fjorten tusen konsultasjoner, og tilbakemeldingene er gode både fra pasienter, pårørende og ansatte. Kvinner er overrepresentert blant dem med psykiske lidelser i Afghanistan. 60 % av behandlingene på klinikken er derfor rettet mot kvinner.

En mor (28) forteller: “For noen år siden fikk min datter anfall. Jeg tok henne med så hun kunne bli bedt for, men helsesituasjonen hennes forble uendret. Folk foreslo en rekke mistenkelige løsninger, men disse virket heller ikke. Da tok jeg henne med til denne klinikken, og legene begynte å spørre om symptomer. De forsto raskt at hun hadde epilepsi. Vi fikk

NYERE HISTORIE: 1973 1974

1975

1976

1973: Kongedømmet fra 1700-tallet avskaffes i et statskupp, Afghanistan blir republikk.

10

M I SJONS bladet 3-1 7

1977

1978 1979 1980 1981

1978: Nytt statskupp, kommunistisk parti overtar makten. Omfattende reformer som jordreform og styrking av kvinners rettigheter. Oppstår borgerkrig mellom kommunistregjeringen og konservative, islamske grupperinger.

1982

1983

1984

1985

1986

1987

1979: Sovjetunionen invaderer for å støtte kommunistregjeringen. Opprørsgruppene, kalt Mujahedin, får internasjonal støtte av bla. USA, Pakistan, Saudi-Arabia, Iran og Kina. Over en million mennesker dør i krigen, flertallet sivile. 5-10 millioner afghanere drives på flukt.

1988

1989 1990 1991

1989: Sovjetunionen trekker styrkene ut. I maktvakuumet fortsetter krigføringen mellom ulike opprørsgrupper.

1992

1993

1994

1995


5

utskrevet medisin. Nå takker jeg gud, fordi siden behandlingen begynte så har anfallene blitt kraftig redusert, og det ser ut som problemet kan bli helt borte. Jeg fikk også veiledning om hvordan jeg skal opptre når anfallene kommer» For å sikre en profesjonell og etisk behandling av pasienter får helsepersonell som sykepleiere og jordmødre viktig opplæring innen psykisk helse. 67 sykepleiere fikk grunnleggende innføring i behandling av enkle psykiske diagnoser sist år. Ti psykiatrispesialister har blitt utdannet siden 2012, og omtrent hundre leger får hvert år klinisk psykiatrisk opplæring. Kunnskapen de får er helt nødvendig for å gi riktig behandling og møte mennesker som har det vanskelig på en god måte. En sykepleier forteller: «Som sykepleierstudent møtte jeg ei dame ved en klinikk som hadde epilepsilignende anfall. Hun var tvunget til å gifte seg med en mann hun ikke likte og hverdagen bestod av mye krangling. Vanlig behandling for kvinner som henne var plasebo. Vi pleide å forklare at de ville få svært alvorlige bivirkninger av «medisinen» vi ga,

med mindre de begynte å løpe raskt. De fleste begynte å løpe og vi diagnostiserte dem med at de latet som. Denne kvinnen løp ikke og tilstanden hennes forble den samme. Ved klinikken har jeg nå lært den riktige behandlingen for kvinner med psykiske lidelser. Jeg har lært å snakke med dem, lytte til bekymringen deres, forklare for familien og henvise dem til spesialister for riktig behandling. De trenger virkelig hjelp, jeg vet nå at de ikke later som»

Ut av klinikken, inn i landsbyen

I løpet av 2018 vil det skje større endringer i måten vår partner jobber med psykisk helse på. Den afghanske staten ønsker å ta større ansvar for klinisk behandling av psykiske lidelser. Det har ligget i kortene hele veien at klinikken i fremtiden skulle overdras til lokale myndigheter, og dette vil skje i løpet av 2018. Samtidig som vår partner vil jobbe mindre klinisk så vil de trappe opp det gode arbeidet de gjør i lokalsamfunnene. De har gjennomført opplæring utenfor helsesektoren, med blant annet lærere og religiøse ledere med innflytelse lokalt. Mer kursing og flere støttegrupper er en vei de vil gå videre. 1568 pasienter har

gjennomgått et treningsopplegg om psykisk helse som gjør dem til ressurspersoner på området. Nøkkelpersoner som får opplæring holder kurs i ulike landsbyer. Der tar de opp tema som angst, stress, depresjon, voldelig atferd og stoffmisbruk. En ekstern evaluering påpeker at denne gruppen er stor nok til å kunne få reell innflytelse og skape varig endring i sitt nærområde. TV, radio og et eget magasin brukes også aktivt for å spre bevissthet rundt psykisk helse i befolkningen. TEKST: ØYVIND SLÅTTA

AFGHANISTAN

Jeg husker at jeg for sju år siden ble angrepet og banket opp. Jeg sa ifra til mamma at jeg var redd. Siden har jeg jevnlig opplevd skjelvinger og anfall. Fordi jeg skjelver ler folk av meg, og de kaller meg gal. - Jente 15 år

Hovedstad: Kabul Befolkning: 31,6 millioner Areal: 653 km2 Etniske grupper: Pashtunere 42 %, tadsjikere 27 %, hazaraer 9 %, usbekere 9 %, aimaker 4 %, turkmenere 3 %, andre 6 % Offisielle språk: Dari og pashto Religion: Sunnimuslimer 80 %, sjiamuslimer 19 %, andre 1% Kilde: FN-sambandet 2015

1996 1997

1998

1999

1996: Taliban får kontroll over Kabul, strengt islamsk styre blir innført. Taliban tillater terrornettverket al-Qaida å etablere hovedbase i Afghanistan.

2000 2001 2002 2003

2001: USA invaderer og styrter Talibanregimet i Kabul etter terrorangrepet 11. september.

2004 2005

2002: NATO påtar seg ansvaret for sikkerheten i landet.

2006

2007 2008 2009 2010

2007/08: Taliban gjenvinner mye av kontrollen over østlige og sørlige deler av Afghanistan.

2011

2012

2014: NATO trekker sine styrker ut, gir kontrollen til den afghanske hæren. Få internasjonale tropper blir igjen for opplæring av hæren. Konflikten mellom Taliban og regjeringsstyrkene fortsetter.

Kilder: FN-sambandet 2017, BBC 2017, www.fn.no/Konflikter/Asia/Afghanistan, www.bbc.com/news/world-south-asia-12011352

2013

2014 2015

2016

2017

2017: FN rapporterer at det totale tallet på skadde og drepte sivile i Afghanistan har økt år for år siden 2012. IS har blitt en aktør i konflikten, noe FN frykter vil føre til kamper mellom sunni- og sjiamuslimer i landet. M I S J ONS bladet 3-1 7

11


Foto: Anne Margrethe Mandt-Anfindsen

Konflikten og sikkerhets-

situasjonen er en del av bildet, og har definitivt satt sitt preg på landet og folket. Krig og konflikt øker ulikhetene mellom folk, som gjør det vanskelig å bygge opp igjen et land.

Befolkningens fysiske og psykiske behov blir

utfordrende å imøtekomme når sikkerheten er ustabil. Likevel skal vi huske på at Afghanistan og folket som bor der er langt mer enn det som kommer frem i media. Også der leves et hverdagsliv. Med sorger og gleder, tradisjoner, familierelasjoner, tro, arbeid og hvile. Det handles på markedet, drikkes te, brettes papirfly, læres språk og konkurreres fra hesteryggen.

«Afghanistan er utrolig vakkert, har du et kamera er det flotte motiv overalt» sa generalsekretæren til vår partnerorganisasjon i en presentasjon av landet. Det er en side vi ikke er vant til å høre. 12

M I SJONS bladet 3-1 7

FOTO: FRA VÅR PARTNERORGANISASJON I AFGHANISTAN


KAMPANJE

En samtale med psykolog

Kari Halstensen

– Jeg ønsker arbeid med psykisk helse veldig velkommen. Om vi mister den dimensjonen av syne mister vi samtidig muligheten til å møte og forstå en smertefull side ved menneskelivet, forteller Kari Halstensen.

HUN ER PSYKOLOG og har jobbet 12 år ved Modum Bad. For tiden skriver hun en doktorgrad om tilknytning i gudsrelasjonen i regi av Modum Bads forskningsinstitutt og Menighetsfakultetet. Et steinkast unna kontoret i Oslo har vi satt oss på Kaffebrenneriet for en samtale om psykisk helse og psykisk lidelse. – Psykisk helse er noe alle har. Det handler om følelsene og tankene våre, om hvordan vi har det. Men hva er egentlig psykisk lidelse? – Jeg skal prøve å svare enkelt på det, selv om det føles umulig å få til, smiler Kari. Akkurat som alle har vondt i kroppen til tider, så kan vi alle ha vondt i sjelen. Det er en helt normal del av det å være menneske, og vi kan kalle det psykisk smerte.

Det skal være der og er en del av fargene i tilværelsen vår. En kjærlighetssorg er for eksempel en åpenbar psykisk smerte. – Så det er noe med å ikke sykeliggjøre det som er helt normalt å kjenne på? – Ja det er mye smerte som er en vanlig del av livet, som må få lov til å være der. Men når det går over en grense kaller vi det en psykisk lidelse. Det er akkurat som med den fysiske kroppen, når symptomnivået og plagene går over en viss grense kaller vi det sykdom og går til behandling. – Psykiske lidelser er veldig mye forskjellig som har det til felles at det rammer den psykiske funksjonen. Eksempler kan være angst, depresjon eller traumer. Noen blir født med gener som kan gjøre at de utvikler vansker med å

>>

M I S J ONS bladet 3-1 7

13


KAMPANJE

>>

14

kontrollere stemningene inni seg. Eller det kan være post traumatiske stresslidelser som utløses av skremmende hendelser.

duelt menneske som opplever dette på sin egen personlige måte, understreker hun.

– Er det utbredt? – Ja! Flertallet av oss opplever psykisk lidelse i løpet av livet. Noe av dette blir diagnostisert og behandlet, mens mye forblir stille og skjult smerte som enkeltmennesker kjemper med. Det er et tankekors at det kan være så utbredt og likevel så mange som tror de er alene om å ha psykiske lidelser, og vegrer seg for å søke hjelp. – Det er komplekst, og det er en del av mennesket det er viktig å møte med omsorg, forteller Kari. Det er noe trygt i at vi kan beskrive en psykisk lidelse, mange opplever det som en lettelse fordi de skjønner at de ikke er alene og ser at mange andre har opplevd de samme symptomene. Samtidig er det veldig viktig å aldri miste av synet at det er et indivi-

Å MISTE TRYGGHETEN

M I SJONS bladet 3-1 7

– Er det faktorer eller situasjoner som gjør oss mer sårbare for å utvikle psykiske lidelser? – Psykiske lidelser utløses alltid i et nært samspill mellom arvelig sårbarhet og livsbelastning, altså stress. Dette kan ha mange ulike sammensetninger. Du kan ha lav arvelig sårbarhet og høy livsbelastning, og du kan ha høy arvelig sårbarhet men lite livsbelastning, og begge deler vil kunne slå ut i samme type psykiske lidelser. – Afghanistan og Norge er to vidt forskjellige kontekster. Er psykiske lidelser noe universelt? – Det er veldig vanskelig å svare på. Jeg tror du vil finne gjenkjennelig smerte og lidelse overalt, fordi det er et dypt felles-

skap i det å være menneske. Om vi tenker oss et land i krig så vet vi at menneskene der lever med et svært krevende livsstress. Når mennesker mister trygghet og kontroll så skjer det veldig mye, som jeg tror er universelt menneskelig. Reaksjonene kan få ulike uttrykk og kultur kan spille inn på måten vi reagerer på, men selve sårbarheten og redselen tror jeg er ganske fellesmenneskelig. Det gir oss en mulighet til å leve oss inn i hvordan det er å leve i en krigssone. Vi, som aldri har opplevd det, vil ikke kunne forstå det ordentlig, men vi kan få tak i biter av det via vår egen sårbarhet. Vi kan for eksempel tenke oss hvordan det ville vært hvis vi var utrygge hele tiden eller redde for å miste dem vi elsker. Hva skjer om vi lever i det over tid? I tillegg har psykologisk forskning fortalt oss mye om hva som skjer med mennesker når de lever med vedvarende stress og ikke kommer ut av det. Da blir vi utmattet, apatiske og utvikler ofte


Skam kan være en destruktiv kraft som tar fra et menneske mot, håp og selvrespekt. depresjoner. Og det kan utløse lidelser som posttraumatisk stresslidelse. – Hvilken rolle spiller kunnskap når det gjelder forebygging og behandling av psykiske lidelser? – Som i alt helsearbeid er kunnskap veldig betydningsfullt, og utgangspunktet for å forstå. Jo mer vi vet jo tryggere blir vi, og jo tryggere vi blir jo bedre blir vi til å møte mennesker som har det vanskelig på en god måte. – Kunnskap er vesentlig for å gi riktig behandling, men opplevelsen av å forstå kan også bli en snublestein. Det vi har av kunnskap er med på å styre hvordan vi oppfatter verden rundt oss. Dermed kan kunnskap også lede til at vi overdriver eller undervurderer betydningen av noe vi ser, tenker eller opplever. Mennesker har lett for å gå i tankefeller som er forårsaket av kunnskap som ikke er nyansert nok. Så kunnskap er nødvendig, men må brukes med følsomhet og klokskap.

SKAMFRI

– Vi har kalt julekampanjen Skamfri. Hvilken rolle spiller skam innen psykisk helse? – Skam kan være en destruktiv kraft som tar fra et menneske mot, håp og selvrespekt. Skam har den egenskapen at den kan fylle ut hele selvbildet. Det kalles global skam og leder til en opplevelse av at «det eneste som er sant om meg er at jeg er feil». Da er skam-

men farlig og ødeleggende for en persons psykiske helse. – Samtidig er det viktig å vite at skammen har to ansikt. Den kan være ødeleggende, og den kan være sunn. Den naturlige, ærlige skammen er en viktig del av livet vårt, som regulerer grensene mellom oss. Skammen er en lynrask og spontan reaksjon som kommer når andre har gått over grensene våre. Når noen viser skam over egne svik, bygges den tilliten som trengs for at den skamfulle skal kunne begynne på veien mot en gjenopprettelse. Jeg har brukt ordet skamfrihet i betydningen å ha friheten til å ta inn den skammen som er sann og avvise den skammen som er løgn. – Å forstå disse ulike typene skam gir et helt annet utgangspunkt for å ta imot seg selv og ta imot andre. Noe av det fineste jeg opplever i gruppeterapi er stillheten som følger etter noen har fortalt om noe som oppleves skamfullt. Det er en helt egen stillhet, som kommer når mennesker kjenner seg igjen i hverandre. Løgnen

som skammen forteller er jo at du er feil og ikke hører til i fellesskapet. Men sannheten er at evnen til å kjenne skam melder deg inn i fellesskapet. – Bakgrunnen for at Senter for mental helse ble startet var flere tilfeller der kvinner valgte å sette fyr på seg selv. Er skam med i bildet her? – Ja det tror jeg kan være en skamrespons. Noen ganger vekker skam en intens impuls til å unnvike. Å sette fyr på seg selv kan være en handling utløst av skam som gir et intenst behov for å bli borte. En annen impuls som ofte følger av skam, er en sterk aggresjon rettet mot egen person. Å sette fyr på seg selv kan også tenkes å komme av denne typen skamimpulser. – Skam preger ikke bare enkeltmennesker, men kan også være en felles opplevelse for en gruppe eller en hel nasjon. Når et land er i krig kan skam være et innslag i den psykiske bensinen, som fyrer opp under konflikten mellom ulike grupperinger. Det handler om å kreve sin rett, slå tilbake når man har blitt krenket, om å føle seg undertrykt og mindreverdig og reise seg opp for å si ifra. Og det kan handle om å påføre fienden skam gjennom bevisste krenkelser. TEKST: NAOMI CURWEN

FAKTA KRIG OG PSYKISK HELSE Verdens helseorganisasjon rapporterer at krig og katastrofer har stor innvirkning på menneskers psykiske helse, og at andelen med psykiske lidelser har en tendens til å dobles i kjølvannet av kriser. Kilde http://www.who.int/features/factfiles/mental_health/mental_health_facts/en/index3.html

M I S J ONS bladet 3-1 7

15


Misjonskirken Norge leder an i skyen Misjonskirken er midt i en stor overgang hvor mange av dataløsningene erstattes med Cornerstone. Menigheter og UNG-grupper får integrerte verktøy for medlemshåndtering, givertjeneste, nettside og frifond-rapportering. Dette handler ikke bare om teknologi som skal være rimeligere, enklere og mer effektiv. For oss i Kommunion handler dette om å elske mennesker gjennom å skape fremragende teknologi som gjør at menighetene kan yte omsorg og tjenester til sine medlemmer, givere og kontakter. Vi er takknemlige for tilliten vi er vist ved å kunne bygge dette sammen.

Visste du at Cornerstone brukes som organisasjonssystem i store, nasjonale organisasjoner innen frivilligheten?

i

Cornerstone er forøvrig en norskutviklet teknologi med kunder i mer enn 10 land :-) LAVERE KOSTNADER

ØKT SIKKERHET

SKALERBART

07316

salg@kommunion.no

getcornerstone.no

VIGGO FOR

TWEENS2 Misjonskirken UNG tilbyr tre omfattende undervisningspakker for tweens, med barne- og familieforkynner Viggo Klausen. Dette er spennende ressurser som passer inn i trosopplæringen Levende tro. I hver pakke inngår episoder med film og samtaleopplegg med veiledning for ledere. Filmene er beregnet på tweens i alderen 10 til 15 år. Ressursene egner seg godt i smågrupper og i større samlinger med tweens.

Leveres av

Kr 19 9 per pakke

Tre undervisningspakker: Viggo for tweens 2 (2017) Viggo og Chris for tweens (2015) Viggo for tweens 1 (2013) Hver pakke koster 199 kroner. Bestilles og informasjon på nettsiden: www.mknu.no/tweens 16

M I SJONS bladet


Kviteseid Misjonskyrkje har en av 39 registrerte søndagsskoler i UNG.

To dagers generalforsamling 27.-28.april er det Generalforsamling i Misjonskirken Norge, på Scandic Oslo Airport på Gardermoen. Valg av generalsekretær og ny strategiplan er blant hovedsakene.

Hva slags grupper har UNG? I presentasjoner og oversikter heter det at UNG har over 180 grupper, det vil si lokallag som er registrert hos Misjonskirken UNG. Men hva slags grupper er dette egentlig? I 2016 ble det registrert 198 UNG-grupper. Over 65 prosent (130 grupper) av disse er barne- og ungdomsarbeid som ungdomsklubber, tweens-arbeid, søndagsskoler, barnegrupper og andre aktivitetstilbud for barn og ungdom. Den største typen grupper av disse igjen er søndagsskoler, med 39 avdelinger. I tillegg kommer de 17 speidergruppene som tilhører Misjonskirken Speiderkorps (MSK). I fjor ble det registrert 694 speidere i disse gruppene. Litt mer overraskende er det kanskje at utenom det nevnte, er over 18 prosent UNG-grupper med sang som hovedaktivitet. Det er alt fra barnekor, babysang, ungdomskor og sangteam. Det er blant annet 22 barnekor, sju lovsangsteam for ungdom og fem ungdomskor. I 2016 ble det dessuten registrert 15 menigheter med konfirmantgrupper. Det var dette året registrert 416 konfirmanter, hvorav Randesund misjonskirke hadde hele 124 av disse.

G

eneralforsmalingen starter fredag klokken ti på formiddagen og avsluttes klokken fire lørdag ettermiddag. I tillegg til selve forhandlingene, vil arrangementet gjennomføre eiermøte for Ansgarskolen og et fellesseminar. Fredag kveld vil det være en storsamling med ordinasjon av nye pastorer i Misjonskirken Norge. På Generalforsamlingen er det valg av hovedstyre, kontrollkomité, predikant og menighetsråd, valgkomité og revisor. Valgkomitéens leder er Ove Gundersen. Foruten godkjenning av årsberetning og regnskap, vil valg av generalsekretær og strategien for perioden 2019-2022 være blant de viktige sakene til behandling. Øyvind Haraldseid ble valgt til generalsekretær i seks år for perioden 2012-18. Hovedstyret har fått ja fra Haraldseid for å fortsette i stillingen i fire nye år, og vil derfor fremme dette for generalforsamlingen. Hovedstyret vil dessuten legge fram en lovsak om å endre valgperioden for medlemmer i Hovedstyret fra to til fire år. TEKST: TROND FILBERG FOTO: NAOMI CURWEN www.mknu.no/gf18

Gode venner i UNG

Den evangeliske forsamling Majorstua i Oslo, Misjonskirken, er ikke registrert som en menighet i Misjonskirken Norge, men de har tre barneog ungdomsgrupper registrert i UNG. Det er søndagsskolen, barnekirka og ungdomsarbeidet It’s Friday. En annen menighet som er tett knyttet til vårt kirkesamfunn er Guds Menighet på Vegårshei. Selv om de ikke er medlemmer i kirkesamfunnet har de sin speidergruppe med 54 medlemmer registrert i MSK. Utenom dette er åtte såkalte frie UNG-grupper lokalisert i Vest-Agder og Telemark. TEKST, FOTO OG GRAFIKK: TROND FILBERG

Forrige generalforsamling i 2016 ble holdt i Stjørdal. Der ble det stemt for å endre opplegget slik at generalforsamlingen fikk en kortere ramme for arrangementet. M I S J ONS bladet 3-1 7

17


HOVEDTEMA

Styrken i fellesska

18

M I SJONS bladet 3-1 7


apet Bær byrdene for hverandre og oppfyll på den måten Kristi lov. Gal 6:2 Hva gjør det med våre menigheter om vi ikke har plass til det uperfekte? Er det rom for å snakke om det vanskelige, der vi ikke strekker til, der vi synder? Er våre menigheter fellesskap hvor vi bærer hverandres byrder, på tvers av generasjonene? M I S J ONS bladet 3-1 7

19


HOVEDTEMA

I gode og onde d Forleden hørte jeg morgenandakten til NRK. Innledningen fanget min oppmerksomhet umiddelbart. Andaktsholderen begynte nemlig med å stille noen spørsmål, som ”Har du vært forelsket? Har du kjent på sorg? Er det forhold i livet ditt som virkelig gleder deg?” Han konkluderte med at om du har kjent på noe av dette, ja, da har du psykisk helse. Etter å ha ufarliggjort selve begrepet, sa han noen bevingede ord til hjelp for de mange som sliter med sin psykiske helse.

20

M I SJONS bladet 3-1 7

Å se andre

Det er bra at dette temaet løftes frem og blir snakket om, ikke minst i våre menighetssammenhenger. Da Universitetet i Agder nylig hadde psykisk helse og utenforskap som tema på et seminar, fortalte en av studentene at det var mange som slet. Det hadde han også gjort, men med ham hadde det gått bra fordi noen så ham og brydde seg. Er det noe Bibelen minner oss på, så er det at vi har en Gud som ser oss og som bryr seg. Vi kan lese om gudfryktige menn og kvinner som virkelig hadde utfordringer, men som ble sett av Gud. Ofte var det vel slik at Gud viste sin omsorg ved å sende mennesker i deres vei som fikk være til hjelp. Som sitt ypperste bevis på sin omsorg for mennes-


Vi må være ærlige nok til å innrømme at noen kan oppleve å være alene, selv innenfor rammene for fellesskapet.

Lære av Jesus

Foto: Rachel E. Olsen

dager

virkelig skal bidra til god psykisk helse. Mange ganger fungerer menigheten som gode fellesskap og er til stor hjelp for dem som går der. Så må vi være ærlige nok til å innrømme at noen kan oppleve å være alene, selv innenfor rammene for fellesskapet. Noen ganger kan menighetens aktiviteter skape en større opplevelse av å ikke få det til. Når sant skal sies, er det slik at noen forteller om at menighetsfelleskapet rett og slett gav dem en forverret psykisk helse, da de opplevde å ikke strekke til. Eller at det ikke var plass til dem slik de var, med det de bar på. Den tyske teologen Dietrich Bonhoeffer peker kanskje på noe vesentlig når han i sin bok ”Fellesskap og bønn”, sier at vi riktignok har fellesskap med hverandre som troende og fromme, men ikke som usømmelige og syndere. Han utdyper: «Det gudfryktige fellesskapet tillater jo ingen å være syndere. Derfor må enhver skjule sin synd overfor seg selv og fellesskapet. Vi får ikke lov til å være syndere. Derfor blir vi alene med vår synd, i løgnen og hykleriet, for vi er nå engang syndere».

ker, ble Gud selv menneske, da han sendte sin sønn som «tok bolig iblant oss», og gjennom hele sitt jordeliv viste oss sann nestekjærlighet og medvandring. Jesus viste gjennom både ord og gjerning at det å bry seg om sine medmennesker er vesentlig del av det å tilhøre ham og tro på ham.

Plass til ærlighet?

David innrømmet i sin fortvilelse at «så lenge han tidde, tærtes han bort» (Salme 32:3) Han hadde gjort noe skikkelig dumt og opplevde som mange andre at det ikke nyttet å fortrenge det eller gjemme det bort. Men da han fikk snakket ut om det og bekjent det, var det som om byrden han bar ble løftet av ham. Det er nærliggende å tenke at menighetene våre, som jo er tuftet på en tanke om å være et fellesskap av frelste syndere,

Jeg slutter aldri å glede meg over, og for den saks skyld forundre meg over, at Jesus alltid hadde tid for mennesker med behov som søkte ham. Som menighet kan vi bli så opptatt av våre store visjoner og betydelige aktivitetsnivå, at vi mister av syne viktigheten av å se og å bry oss. Jesus vendte ofte oppmerksomheten mot den ene. Etter å ha forklart atter engang for disiplene hvorfor han var kommet, at hans viktigste oppgave var «å gi avkall på sitt eget, og fornedre seg selv og bli lydig til korsets død», for å låne ord fra Paulus, kan vi i Lukas evangelium lese om hvordan Jesus stopper ved den ene trengende og spør: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? En annen fantastisk beretning er hvordan han møter disiplene som var på vei til Emmaus. Selv om han visste at hans tid på jorden var knapp, tok han seg tid til å gå en hel dagsmarsj med disse fortvilede mennene. Slik kunne de få satt navn på det som plaget dem og tømt seg for vanskelige tanker og usikkerhet. Så begynte Jesus «å fylle på» igjen med det som stod i Skriften. Han viste seg som en sann medvandrer. Jesus fortalte oss at vi skulle være lys i verden. Han var klar på at det vi gjør, og ikke gjør, mot en av hans minste, det gjør vi mot ham. En klarere oppfordring om å bry oss om våre medmennesker av alle slag er vanskelig å tenke seg. Jesus ønsker at menigheten skal bry seg, og jeg tror han ønsker at vi i hans ånd skal bidra til god psykisk helse hos mennesker rundt oss og blant oss. Paulus skriver til galaterne at de skal bære hverandres byrder,

>>

M I S J ONS bladet 3-1 7

21


Foto: Trond Filberg

Menighet folkehels >>

og på den måten oppfylle Kristi lov (Gal 6:2). Han hadde skjønt det. Hans oppfordring til menigheten i Galatia er en oppfordring vi med stor fordel kan ta inn over oss i våre menigheter i dag. Bibelen taler altså ganske så klart om menighetens rolle som formidlere av Jesu kjærlighet og nåde. Han sa i sin avskjedstale til disiplene, at som Faderen hadde sendt ham, slik sendte han sine disipler.

Sunne fellesskap

David opplevde det som noe betydelig negativt å ikke få snakket ut om det som plaget ham. Da han så endelig fikk lettet sitt hjerte, skrev han en fantastisk salme. I Jakobs brev oppfordres vi til å bekjenne syndene og be for hverandre, slik at vi kan bli helbredet (Jakob 5:16). Johannes sier det så sterkt i sitt første brev, at dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv og sannheten er ikke i oss (1. Joh 2:12). Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. Jeg må innrømme at jeg ofte har kjent på et savn av gode og trygge arenaer i våre menigheter, hvor det er naturlig og legitimt å sette navn på det vi sliter med i livet. Slik at vi lettere kan bære hverandres byrder og bekjenne syndene for hverandre. Slik at våre forsamlinger kan være fellesskap hvor vi ikke må late som om det står bedre til enn det det faktisk gjør. Jeg tenker vi her rører ved en bibelsk kjerneverdi. Det at menigheten kan være et sted som bidrar til god psykisk helse og lar mennesker få utvikle seg i et trygt fellesskap, så vel åndelig som medmenneskelig. AV ALLAN NESET, MENIGHETSRÅDGIVER I MISJONSKIRKEN NORGE

22

M I SJONS bladet 3-1 7

Tomt...? Kulturministeren varsler historiens andre frivillighetsmelding i 2018, 11 år etter den første. Ut fra offentlige uttalelser og dokumenter de siste to tiårene, kan man si at frivillighetens bidrag og funksjon for folkehelsen, har blitt gradvis mer anerkjent. Hva så med våre misjonskirker? Hvor befinner vi oss i et folkehelseperspektiv?

Mens de klassiske helsetjenestene har fokus på individet, skal folkehelsearbeid ha et fokus på befolkningen. En trend i nyere tid har vært å jobbe for at folkehelse skal ligge bevisst i alle deler av samfunnsforvaltningen. Dette betyr at det i kommunen ikke bare er sektor for helse og omsorg som skal tenke på folkehelse, men også sektorene for kultur- og idrett, teknisk og byutvikling og skole og barnehage. Det offentlige skal også samarbeide med det private næringsliv og frivilligheten for god folkehelse. Det skal rett og slett bli lettere å gjøre gode valg for helsa.

Helse skapes der folk er

Folkehelsearbeidet har i dag mindre fokus på sykdomsforebygging, og større fokus på det som fremmer helsen. Våre omgivelser styrker eller svekker vår mulighet til å påvirke egen helse. Innen folkehelsearbeid kalles dette gjerne for ”helsefremmende settinger”. Dette kan være mye forskjellig, men de ”store” settingene er arbeidsplasser, skole, byer/kommuner og lokalsamfunn. Men også et håndballag, et kor og en syforening er eksempler på settinger.


HOVEDTEMA

ten som seaktør Med dette som grunnlag kan vi se menigheten som helsefremmende i tre perspektiv: 1. Menigheten som helsefremmende setting i seg selv. 2. Menighetens aktiviteter og grupper som helsefremmende settinger. Eks.: speidergruppa, koret, ungdomsklubben, cellegruppen 3. Menigheten som en av flere aktører for et helsefremmende lokalsamfunn. Eks. samarbeid med idrettslaget, sanitetsforeningen, historielaget. Konklusjon: En sunn og målrettet menighet er helsefremmende, og skaper helsefremmende settinger hvor mennesker kan treffe andre, bruke sine evner, bli bekreftet, komme som de er, oppleve kultur og ikke minst få et åndelig påfyll. Det er godt for helsa!

Fakta

Anerkjennelsen av frivillig sektor Hentet fra St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle: Frivillige organisasjoner er sosiale møteplasser som gjør det mulig å dyrke felles interesser på tvers av sosiale skillelinjer. Deltakelse i frivillige organisasjoner kan bidra til sosial inkludering fordi det gir muligheter for å utvikle vennskap og bli inkludert i et større sosialt fellesskap. Sosial inkludering handler om at enkeltindividet blir knyttet til samfunnslivet gjennom deltakelse på ulike arenaer. I tillegg til egenverdien ved deltakelse i frivillige organisasjoner, bidrar frivillig sektor til vesentlig velferdsproduksjon. Frivillige organisasjoner kan supplere offentlig innsats på følgende områder: • Bidra til å fange opp og sette på dagsordenen nye behov som bør følges opp med tilbud fra det offentlige • Påvirke arbeidet med å videreutvikle velferdsstaten gjennom å kritisere offentlige myndigheter • Utløse ressurser og tilby tjenester som utfyller offentlige tilbud. Kilder: WHO, Regjeringen.no, Green & Tones og Scriven and Hodgins

AV TOR MARIUS LANGÅS (32), MASTERSTUDENT I HELSEFREMMENDE ARBEID VED HØGSKOLEN I SØRØSTNORGE, SYKEPLEIER I RUSOMSORGEN OG FESTIVALSJEF FOR LIV & VEKST FOTO: TROND FILBERG

SOMMERFESTIVAL.

M I S J ONS bladet 3-1 7

23


HOVEDTEMA

Medvandrer og samtalepartner

Da Solveig-Marie Oma (24) flyttet fra Trondheim til Tromsø i 2016 for å studere på Musikkonservatoriet, fant hun seg raskt et hjem i Frimisjonen. Selv om hun ikke vil omtale seg selv som ”stressa eller deppa nok til at det vil være naturlig å kontakte psykolog”, tok hun kontakt med medvandrertjenesten, for å ha noen utenforstående og mer erfarne å prate med om livet. 24

M I SJONS bladet 3-1 7

-N

år man har valgt å flytte 120 mil vekk fra familie og barndomsvenner blir dette veldig viktig. Vi studenter henger mest med folk veldig nær vår egen alder. Jeg syns det er herlig å ha noen som har så god tid og så mange flere års perspektiv på ting å snakke med over en tekopp, forteller hun.

Lav terskel

Hun forteller at hun i flere år har ønsket å ha en mentor, men at det kan være vanskelig å spørre folk om. Måten medvandrertjenesten i Frimisjonen er organisert gjorde det lettere for henne å ta kontakt. – Jeg kan selvsagt ringe både foreldre og besteforeldre å prate, men nå har jeg også ei "ekstrabestemor" i menigheten som til og med er litt utenforstående. Vi tror på den samme herlige Gud, så vi kan be sammen også, noe av det vakreste jeg

Solveig-Marie Oma synes det var verdifullt å kunne benytte medvandrertjenesten da hun flyttet alene til Tromsø for å studere.

vet om her i livet, forklarer hun. Frimisjonens medvandrertjeneste


Foto: Rachel E. Olsen

Vi tror at mange trenger en medvandrer å gå sammen med i deler av livet sitt, for å dele liv og tro og håp. Vi ønsker at dette skal være et sted hvor man kan snakke sant om hele livet. Bente Ødegård er psykolog, og ansvarlig for Frimisjonens medvandrertjeneste.

startet da Merete Forsdahl (ildsjel og styremedlem i Frimisjonen) og familien kom hjem etter å ha bodd ett år i USA. Menigheten de var en del av der, Menlo Church, hadde en aktiv medvandrertjeneste. Hun ønsket å starte noe lignende i Frimisjonen og etter litt planlegging og bønn spurte hun flere av kvinnene i kirka om de hadde lyst til å være med på dette. En av de som engasjerte seg i tjenesten var Bente Ødegård, som i dag leder tjenesten. Hun er utdannet psykolog og jobber i kommunen, med forebygging og psykisk helse for barn og ungdom og deres familier. Hun tror ikke det er nødvendig med en slik type yrkesbakgrunn for å lede tjenesten, men det kan være en trygghet å ha med. Særlig når det når det skal vurderes om samtaletilbudet ikke er tilstrekkelig for enkeltpersoner og det kan være behov for en annen type oppfølging. – Jeg ønsket å bidra med å følge opp de som skulle være medvandrere. Vi tror at mange trenger en medvandrer å gå sammen med i deler av livet sitt, for å dele liv og tro og håp. Vi ønsker at dette skal være et sted hvor man kan snakke sant om hele livet, forteller hun.

Grenser

Ødegård forteller at det kan være både fordeler og ulemper med å være ei lita menighet hvor ”alle kjenner alle”. – For noen kan det nok bli for nært å ha en medvandrer som man også omgås i andre sammenhenger, mens for andre oppleves det trygt eller uproblematisk. Medvandrertjenesten skal være et sted hvor man lytter og gir rom for Gud, både i eget liv og i den andres liv. Den som søker medvandrer skal oppleve å bli sett, både av medvandrer, men også av Gud. Kari Halstensen er psykolog ved Modum bad. Hun legger vekt på at sjelesorg er noe som nettopp blir utøvd i menighetens fellesskap og ikke noe et enkeltindivid skal gjøre. – Det er viktig at sjelesorgen blir definert som noe menigheten tilbyr og er en kjent del av dens virksomhet, og ikke er noe enkeltindivider holder på med i skjul. Hun presiserer at samtalene selvsagt skal beskyttes og at taushetsplikten er gjeldende, men at det er viktig at ingen er sjelesørger i ensomhet, men i et fellesskap. Som helsearbeider må man lære mye om grenser, og de samme behovene for å lære om grenser er også nødvendig, kanskje til

og med mer nødvendig, i menigheten. – Jeg har hatt kjennskap til menighet hele livet og vet at det lett kan skapes en kultur der folk strekker seg. Da ender du fort opp med å prøve å dekke behov på en urealistisk måte. Bevissthet om grenser er derfor viktig. Også er det veldig viktig at en sjelesørger ikke blir sittende og behandle alvorlige psykiske lidelser, det må henvises videre til profesjonell hjelp, fremhever Halstensen.

Oppfølging

Bente Ødegård i Frimisjonen forteller at de i medvandrertjenesten er nøye på å løfte frem at man som medvandrer skal ha nettopp disse grensene. De har satt opp klare rammer for tjenesten, blant annet har man et tak på antall samtaler man skal ha sammen. Om man vurderer å gå utenfor disse rammene, må man først drøfte dette med ledergruppa. – Som medvandrer skal man ikke overta ansvaret for den andres liv – og på seg selv kjenner man ingen andre. Man vil på enkelte områder enten være lik alle andre, lik enkelte andre eller lik ingen andre. Da de startet opp tjenesten i 2013,

>>

M I S J ONS bladet 3-1 7

25


>>

hadde de en medvandrersamling. Her snakket de om relevante tema, som kunsten å lytte, taushetsplikt, empati og speiling. De snakket om det å være bevisst på hva man tar med seg inn i samtalen, for å kunne skille mellom hva som er mitt og hva som er den andres, og å kunne ta imot det som blir sagt uten å korrigere. De tok også opp muligheter og begrensninger i det å være medvandrer. De forsøker å ha en fellessamling hvert semester for å følge opp de frivillige. – Etter hvert har vi ønsket å organisere en medvandrertjeneste også for ungdommer. Flere har også blitt spurt om å være medvandrer, også noen menn. Det betyr at vi nå har medvandrertjeneste for både kvinner og menn. AV RACHEL OLSEN

MEDVANDRER­TJENESTEN I FRIMISJONEN Vår visjon: Vi ønsker å snakke sant om hele livet og hjelpe hverandre til å vokse i nåde og kjennskap til Gud. Medvandring er: • en gjensidig og avtalt relasjon, hvor medvandrer viser omsorg for og gir deg støtte • en konfidensiell samtale hvor du kan dele dine tanker og følelser og vite at du blir lyttet oppmerksomt til • en ikke-dømmende relasjon hvor hele deg kan være kjent • en hellig time fra travelhet for å bli mer oppmerksom på hva Gud gjør i ditt liv Medvandring er IKKE: • å fikse andres liv • å ta ansvar for andres liv • å skape avhengighet eller manglende gjensidighet • å utøve makt

26

M I SJONS bladet 3-1 7

Selvopptatthe utfordrer felles D

et å være kirke handler om at vanlige mennesker i ulike livssituasjoner har et felles fokus- nemlig Jesus, som vi samles rundt. I Jesus møter vi den ubetingede kjærligheten som gir oss verdi akkurat som vi er. Samtidig utfordrer Han oss til å vende blikket ut over oss selv og mot hverandre, både når vi møtes i kirka, men også i hverdagens treffpunkt med kollegaer og naboer. I følge Folkehelseinstituttet fremmer det psykisk helse å leve i et samfunn som er preget av gjensidig tillit, sosial støtte og samhold. Jeg mener det er likhetstegn mellom disse verdiene og det vi som kirke er og ønsker å være. Hver og en av oss kan bety en enorm forskjell i møte med de menneskene vi allerede har rundt oss.

Sårbar studenttid

Forskning tyder på at slikt samhold og sosial støtte er særlig virksomt når man er utsatt for ulike påkjenninger. For studenter kan fasen hvor flytter hjemmefra og må begynne helt på nytt være en slik sårbar fase. Undersøkelser viser at så mye som 30% av studenter i Oslo er ensomme og vi vet at de unge utsettes for et prestasjonspress på flere arenaer. Hvordan møter vi som kirke dette behovet? Eirik Soldal, en av pastorene i Bjølsen Misjonskirke sammenligner det å tilhøre en kirke som å være et tre plantet i jorda. Der får man næring og mulighet for å vokse. Hvis du flytter treet til en annen hage vil det ta tid før røttene klarer å ta opp næring. Hvis du flytter treet hver uke vil det nesten ikke klare å ta opp næring i det hele tatt… Jeg vet det gjøres mye flott arbeid i møte med studenter og unge voksne. Det arrangeres gudstjenester, smågruppefellesskap og sosiale happeninger for å nå denne gruppen. I følge Folkehelseinstituttet vil dette være helse-


Foto: Rachel E. Olsen

– Studenttiden er en sårbar fase for ensomhet og prestasjonspress, skriver Turid Skjerve Leksbø. Bildet er fra Touchpoint Oslo, som hver uke samler studenter og unge voksne til fellesskap.

SKRÅBLIKK Maria Morfjord (37) er pastor i Farsund misjonskirke, sammen med mannen, Martin. Hun er fra Vesterålen, har bodd i København og kom så til Farsund.

Maskerade

et sskapet fremmende fordi det kan fremme optimisme, positivt selvbilde, gode vaner, mestring og evne til å takle motgang og belastninger i livet.

Lykkejag

Jeg har så tro på kirka, på dette fellesskapet som jeg vet betyr en forskjell i mange menneskers liv. Men jeg er redd for én ting, og det er at egen selvopptatthet skal hindre oss studenter og unge voksne fra å engasjere oss i èn kirke, og ett fellesskap. Hva fokuserer jeg på? Hvilket spørsmål stiller jeg meg selv? ”Hvor kan jeg få mest?” eller ”hvor kan jeg utgjøre en forskjell?” ”Lykke kan ikke forfølges, bare følge av noe” sa psykiateren Victor Frankl. Jo mer bevisst vi søker vårt eget og streber etter glede og lykke desto vanskeligere blir det å finne den. Jo mer vi strekker oss mot en mening utover oss selv, innenfor sunne grenser, desto mer lykke og bedre psykisk helse.

N

å er det nedtelling til jul. Hvert år har jeg en blandet følelse av frustrasjon og barnslig glede over hvordan juletreet hos oss ser ut. Altså pyntingen. For noe i meg vil gjerne ha det stilrent med en fremtredende farge. Mens tre unger i produktiv julepynt-alder, tar det som en selvfølge at det er plass til alt de kan by på. Da blir resultatet ikke så ryddig og pent. Eller ensfarget. Sånn er det kanskje også i de sunne og misjonale menighetene – ikke så ensfarget. ”Matchen” er kanskje tilsynelatende tvilende. Helt ærlig, så ser det kanskje ikke så pent ut heller. Da kan jeg jo stille spørsmålet til oss som har slitt ut noen sko i menigheten, og som vet hvilken “stil” vi vil ha: Er det ikke litt frustrerende med de som har mot til å vise sine farger, selv om det ikke “matcher” min farge eller ser så pent ut? Var det ikke litt enklere om de andre skjulte det som er livets skarpe og sarte områder, og heller bare viste fram de duse fargene som ikke forstyrrer meg? For slik har jeg jo selv lært meg å passe inn... Trygve Skaug skrev et dikt til verdensdagen for psykisk helse, som

ikke bare traff den norske folkesjela i magen – men kanskje også noen menigheter? dikt til verdensdagen for psykisk helse . det har blitt en ryggmargsrefleks det der for deg og meg det å “ta først på din egen maske før du hjelper andre” Trygve kommer med en diagnose. Som svar har jeg “skrevet ut en resept” i all enkelhet: Gjør det til en ryggmargsrefleks: Å ta AV min egen maske før jeg hjelper andre med å ta av sin. For husk: En gudstjeneste av mennesker med masker på er et maskeradeball og ikke et sted hvor Gud helbreder.

AV TURID SKJERVE LEKSBØ, TIDLIGERE OMSORGSPASTOR I BJØLSEN MISJONSKIRKE, NÅ FRIVILLIG SMÅGRUPPELEDER. FERDIG UTDANNET PSYKOLOG I DESEMBER 2017.

M I S J ONS bladet 3-1 7

27


Unikt treffpunkt for hele landet Plateslipp, talkshow, lovsang, gode samtaler og generell god stemning preget historiens første Touchpoint-festival 10.-12.oktober Det var 150 forhåndspåmeldte deltakere, men flere dukket opp i Grimstad misjonskirke, som var vertskap for festivalen. De fleste kom fra en av de fem eksisterende Touchpoint-gruppene, mens andre hadde reist fra andre steder i landet. Enten fordi de var nysgjerrige på Touchpoint, eller fordi de ville være med på en kristen festival for studenter og unge voksne. I tillegg kom det en god gjeng fra området innom på kveldsmøtene, og medlemmene i UNGs landsstyre besøkte festivalen på lørdag.

Lanserte fersk EP

Touchpoint-festivalen ønsker og hvert år lansere noe nytt. Denne gangen hadde en god gjeng fra Touchpoint, med Kim Ervik i spissen, jobbet med å skrive, spille inn og produsere en lovsangs-EP. Fire nye lovsanger i albumet «Fundament» er nå ute på alle steder en kan strømme musikk. Albumet ble lansert under lovsangskonserten lørdag kveld, og det var et vilt trøkk fra salen.

28

M I SJONS bladet 3-1 7

God stemning

– Temaet for helgen var «Unik», og møtene inneholdt lovsang og taler av ypperste kvalitet, forteller Ellen Holt Skjerve som er Touchpoint-konsulent og ansatt i UNG. Hun har fått mange gode tilbakemeldinger. Underveis var det tid til gode samtaler over måltidene, rusle i Grimstad sentrum, avslapning på kveldene med talkshowet «Heilt inni natta» og god festivalstemning. – Vi var så heldige å få låne det fantastiske nye bygget til Grimstad misjonskirke, og menighetens folk hadde dugnad helt til siste timen for at vi skulle få en fin festival, forteller Ellen.

Inspirert til nysatsing?

Fem aktuelle seminarer ble holdt. UNGleder, Svein Aksel Nakkestad, hadde seminaret «Behind the scenes», om hvordan jobbe med disippelpuls og emosjonell helse i eget liv, mens generalsekretær Øyvind Haraldseid delte tanker og erfaringer om kall, relasjoner og oppdrag. Torben Joswig, snakket om pionerskap, starte opp arbeid og plante menighet, mens Odd Inge Elemy, bibelskolelærer på Ansgarskolen, hadde seminar om hvordan starte en Touchpoint-gruppe. Jens Kåre Lindal, pastor i Vågsbygd misjonskirke,

Touchpoint-konsulent Ellen Holt Skjerve kunne melde om god stemning under historiens første Touchpoint-festival.

inspirerte til misjon og team i Romania. – Det er meldt om flere som er blitt tent på å starte opp menighetsarbeid andre steder i landet og reise ut for misjonen, forteller Ellen. Tilbakemeldingene på festivalen har vært gode. Flere deltakere sier at vennene deres som ikke kom på festivalen, har sagt at de skulle ønske at de hadde vært der likevel. – Så vi satser på å videreføre Touchpoint-festivalen til en årlig tradisjon der enda flere vil bli inspirert og engasjert for Jesus, sier en liten sliten men veldig fornøyd Ellen. TEKST: TROND FILBERG FOTO: SIV-ELIN SKOGLUND


299,PAKKEPRIS :

Åpent hus er vår utrolig populære serie med kristent barne-tv. Programmene kan brukes i hjemmet eller som et alternativ søndagsskoleopplegg. I episodene møter du profezzor Ztein Gahl med sine rareste påfunn. Tre forskjellige DVD med to episoder i hver DVD: DVD #1: Episode 1: «Korsvask» Episode 2: «Finnes det bevis» DVD #2: Episode 3: «Salt» Episode 4: «Storm i hjertet» DVD #3: Episode 5: «Stillhet» Episode 6: «Bevar ditt hjerte»

Hver DVD koster kr 179,-

KJEMPETILBUD! Kjøp alle tre DVD-er for kr 299! Les mer og bestill på www.hermon.no/misjonsforbundet_ung

Disippelkorset

– et felleskristent symbol

K j ø p d i s ip p e l ko r se t s o m s mykke o g j ak ke p ins! Bær disippelkorset som et hellig smykke og en bekjennelse til Guds sønn,

Pins på jakkeslaget Selges i sølv- eller gullforgylt. Pris kr 70 per stk. Ved kjøp av 10 stk er totalpris kr 560.

vår Frelser og Herre. La korset synes i hverdagen!

TILBUD TIL JUL! Sølvkors 27 millimeter kun kr 499! (ordinær pris 559)

Tinnkors med lærlenke, kr 240. Sølvsmykke med lenke. Fås i følgende størrelser: 20 mm, 27 mm, 39 mm, 49 mm. Priser fra kr 510. Velg lengde på lenke selv. Gullsmykke med doublekjede. 20 mm, pris kr 2 370. 24 mm, pris kr 3 180.

Disippelkorset er designet av opphavsmannen Edin Løvås. Salg av smykkene forvaltes av Misjonskirken UNG og selges gjennom Hermon.

SE MER OG BESTILL på www.disippelkors.no

Porto kommer i tillegg til prisene. M I S J ONS bladet

29


NASJONALT PROSJEKT

VEKSTAKADEMIET 2018

Vil gi lederskapene en ”reality-check” – Vi oppfordrer menighetene til å sende hele lederskapet til Vekstakademiet. Sammen ønsker vi å ta pulsen på lokalmenighetens arbeid, og samtidig se fremover og stille oss spørsmålet: Hvilke prioriteringer kan vi gjøre, for å bedre nå vårt lokalsamfunn? Planleggingen av Vekstakademiet 2018 er i full gang, og nasjonal leder Torben Joswig forteller at arrangementet vil være en viktig satsing i Misjonskirken Norge i 2018. Målet med akademiet er å være en katalysator, et sted hvor deltakermenighetene opplever å få en ny fart og retning i sitt lokale arbeid.

Tydelighet og prioriteringer

Akademiet vil denne gang være et samarbeid mellom Baptistsamfunnet, Misjonskirken Norge og Misjonskirken

30

M I SJONS bladet 3-1 7

UNG, med Ansgarskolen og Randesund misjonskirke som vertskap. Arbeidet med å få på plass seminarholdere er i gang, og vil bli publisert på mknu.no/vekstakademiet fortløpende. Joswig forteller at de er i kontakt med kirkeledere som har gjort drastiske grep i egen kirkesammenheng, for å navigere menigheten tilbake inn til kjernen av det som er menighetens oppdrag. Ledere som har turt å stille spørsmålene: Hva er det egentlig vi driver med? Når vi de menneskene vi er kalt til å nå? Joswig håper at disse ledernes erfaringer skal inspirere og utfordre deltakermenighetene på tydelighet og prioriteringer i deres lokalarbeid. – Menighetsarbeidet kan lett drives av gammel vane, forventninger og tradisjoner. Vi ønsker at Vekstakademiet skal være et sted hvor man inspireres til å gjøre prioriteringer, for å faktisk være det vi er kalt til å være, og gjøre det vi er kalt til å gjøre, forklarer Joswig.

Unik mulighet for team-building

Joswig anbefaler menighetenes pastorer og lederskap å ta turen til Ansgarskolen i

fellesskap, for å bruke tid sammen sosialt, i bønn og i prosessarbeid. Det er viktig at barne- og ungdomsledere inkluderes, og det vil også være egne samlinger/spor for UNG-ledere. – Vi ønsket at dette skal være et sted hvor menighetslederskapene opplever at de blir enda mer ristet sammen som team, og at det tennes en ny brann for det lokale menighetsarbeidet. Det legges derfor opp til god til med prosessarbeid mellom fellessamlingene.

Vekstakademiet arrangeres på Ansgarskolen i Kristiansand den 17.-20. juni. Vekstakademiet vil være en møteplass for motiverte menighetsledere og -lederskap. For mange vil det være nødvendig å ta fri fra jobb for å delta. Det vil derfor være avgjørende at menighetsstyret og ansatte tar samtalen seg i mellom tidlig, om dette er noe man ønsker å prioritere i fellesskap. Se priser, påmelding og informasjon om seminarholdere på mknu.no/vekstakademiet


Fra venstre: Knut Moholt, pastor i Grimstad misjonskirke (vertskap), menighetsrådgiver Geir Johannessen og Erling Jakobsen, diakonirådgiver i Agder og Telemark bispedømme.

Diakonidag til inspirasjon Stadig flere av våre menigheter viser stort engasjement i sine nærmiljø. Diakonidagen i Grimstad 14. oktober ga mange gode eksempler på hvordan nestekjærlighet er handlinger som forandrer mennesker. Temaet for diakonidagen var "Utsendt for å tjene". Menighetsrådgiver i Misjonskirken Norge, Geir Johannessen, stod i spissen for arrangementet sammen med vertsmenigheten Grimstad misjonskirke. Både pastorer og frivillige medarbeidere deltok, blant annet fra Askim, Mjøndalen, Kviteseid, Herøya, Farsund, Søgne, Åmli og Kristiansand.

Jesus som forbilde

– Det er mange ord som favner diakonien, så som barmhjertighet, nestekjærlighet, tjeneste og omsorg. Alt handler om menneskeverd og Guds evige tanke for hvert menneske, sa Erling Jakobsen i innledningen til samlingen. Han er diakonirådgiver i Agder og Telemark bispedømme, Den norske kirke. – Hele Jesu liv handler om å tjene i

ord og handling. Vi utfordres til å ha det samme sinnelaget som Jesus. Han så mennesker liksom Sakkeus i treet. Hvilke briller har jeg i møte med mennesker? Hva vil jeg se? Hvordan lever jeg mitt liv og hvordan planlegger jeg mitt liv? Det er slik diakonien angår alle kristne, ikke bare noen få i en menighet, utdypet Erling. – Diakoni er et produkt av å være Jesu venn. For alt er av nåde og ikke praktiske pålegg eller krav. Det handler om en væremåte der vi følger Jesus. Han tok i mennesker som ingen andre ville røre. Han gjorde noe, ikke bare snakket om det. Så hvem er det som trenger oss i dag, utfordret diakonirådgiveren og minnet om to nye fengsler som skal åpnes i Froland og Mandal. Erling gav også gode innspill og eksempler på hvordan menigheten kan analysere sitt nærmiljø ut fra fortellingen om den barmhjertige samaritan og hva en diakoniplan for menigheten kan inneholde.

Delte erfaringer

Etter foredrag og presentasjoner, fikk deltagerne mulighet til å høre mer om flere av de diakonale tiltakene og engasjement for medmennesker. Ved seks bord var det forskjellige temaer som med "speedlearning" ble presentert. Alie Roland fra Søgne misjonskirke fortalte om deres

engasjement for innvandrere, André Tjersland fra Askim frie misjonskirke, delte om å engasjere seg sosialt i byen, Bjørn Øyvind Fjeld snakket om "de fattige" og Rino Rudsli om "de utslåtte". Gordon Kleppe fra Herøya misjonskirke fortalte om menighetens engasjement som frivillighetssentral, Marcus Vindenes fra "For Freedom" om arbeid for rettferdighet og kampen mot moderne slaveri, mens Torstein Fjeld fra Gjerpen misjonskirke snakket om grønn diakoni og solidaritet med kommende generasjoner. Geir Johannessen har det siste året samlet informasjon om en rekke menigheters diakoniengasjement i 2017. Til diakonidagen var dette trykket i et eget hefte som heter "Utsendt for å tjene". Selv om listen over tiltak og engasjement ikke er fullstendig, gir den likevel et spennende bilde av hva menighetene er opptatt av. Heftet "Utsendt til å tjene" og presentasjonen til Erling Jakobsen er tilgjengelig på mknu.no/ressurser, i mappen "Satsingsområder/Diakoni". Neste nasjonale fagdag for diakoni vil skje lørdag 20. oktober 2018 i Lyngdal AV TROND FILBERG

M I S J ONS bladet 3-1 7

31


UNG-PROSJEKT

Varm velkomst i Odda

Prosjektet «Velkommen hjem» besøkte i slutten av september Odda i Hordaland. Det store ”sirkusteltet” gjestet kommunen med familieshow, Kidsgames og hoppeslott. Veien dit har vært krevende. Desto større var gleden over å se store og små fylle teltet på den gamle Smelteverkstomta i Odda sentrum.

J

orunn Singstad Djupvik og Viggo Klausen var svært spente da de endelig skulle ha første, fullstendige gjennomføring av Velkommen hjem-prosjektet. I samarbeid med Frelsesarmeen i Odda kunne de to familieforkynnerne invitere lokalsamfunnet til familieshow med enkel og kreativ forkynnelse, lek og moro. Det store, blå teltet ble et godt synlig element der det var satt opp rett ved hovedveien i sentrum.

Skolebesøk

– Det er jo alltid spennende å komme til en ny plass. Vi hadde jo hørt mye om Odda på forhånd. Det var overraskende mange som kom bort til teltet og var nysgjerrige på hva dette var, og vi fikk gode samtaler med

32

M I SJONS bladet 3-1 7

mange. Jeg opplevde oddingene som åpne og trivelige. Og de slukte Viggos forkynnelse med stort engasjement, forteller Jorunn, som er engasjert i prosjektet gjennom Bibelleseringen. Viggo Klausen hadde tidligere i uken besøkt barneskolen og undervist om mobbing og medfølelse for 4.-7. trinn. Han var derfor ikke helt ukjent for barna da de lørdagen var invitert til et SFO-arrangement på barneskolen. Her fikk de dele ut invitasjoner til søndagens familieshow. Mange familier tok turen ned til teltet både lørdag og søndag, hvor barna fikk boltre seg med hoppeslott og andre aktiviteter og de besøkende fikk gratis popcorn og pølser.

Spesiell historie

Børge Knudsen er sammen med sin kone Merry en del av lederteamet i Frelsesarmeen i Odda. Ekteparet har lagt ned en stor innsats i å få til Velkommen hjem i byen. Som første sted ut til å ha besøk av Velkommen hjem, har de vært måtte være «prøvekaniner» for prosjektet. Selv om de var usikre på hva de kunne forvente, har de sett frem til å få «sirkuset» til byen. – Det er helt nytt for oss å gå i de baner her, men vi har tro for at Gud har en plan for dette området. Vi


Jorunn Singstad Djupvik har fått med seg barna i dramatisering av historien om Jesus i stormen.

Jorunn og Viggo vil besøke ditt tettsted med Velkommen hjem sitt "sirkustelt".

Lokal ildsjel i Frelsesarmeen, Børge Knudsen.

håper vi klarer å følge det opp i etterkant. Vi har gode medarbeidere her og gode ungdomsarbeidere, fortalte Børge i forkant av arrangementet. Historien bak hvorfor det var akkurat Odda som fikk besøk av Velkommen hjem, er ganske spesiell. Misjonskirkene i Bergen og i Arna har hatt Odda i sine bønner lenge, og Viggo hadde en stund forsøkt å få kontakter i Odda uten å lykkes. Gjennom en bekjent fikk han tips om at Frelsesarmeen kunne være en god samarbeidspartner. Det ble flere mislykkede oppringer fra begge sider for å opprette kontakten, og Viggo var nær ved å legge det hele fra seg. En dag han satt på kontoret, travelt opptatt med andre ting, ble han påmint om å forsøke ringe igjen. Da han denne gangen forsøkte, viste deg seg at denne kontakten akkurat nå satt sammen med Børge og Merry på kafeen på Ikea, 10 minutter unna Viggos kontorplass i Kristiansand. De hadde tatt turen over fjellet fra Odda til Sørlandet for å ferie. Kort tid etter fikk derfor Viggo møte ekteparet ansikt til ansikt og snakket sammen om prosjektet. – For oss opplevdes dette nesten som en profetisk begivenhet, og det var en veldig sterk episode for oss. Vi har lenge kjent at det er noen som ber for Odda, forteller Børge.

>>

M I S J ONS bladet 3-1 7

33


UNG-PROSJEKT Viggo Klausen fikk dele med kirkefremmede om å invitere Jesus hjem, og at Jesus stiller stormen i hjertet.

Anne Margrethe Mandt-Anfindsen, Astri Seljåsen Torp og Kristine Wærenskjold skriver i denne spalten sine tanker om hva det vil si å ha en levende tro.

Jesus til barna? >> Mange ukjente

Det skulle vise seg at Odda var moden for besøk. På familieshowet på søndagen opplevde Viggo at mange av familiene som hadde tatt turen ikke var gjengangere i kristen sammenheng. – Det kom mye folk, det var nesten fullt i teltet. Jeg merket når jeg forkynte, at mange av disse var «ukjente», da de ikke svarte på spørsmål som for oss er en selvfølge. I kirken pleier de å svare ganske riktig på disse, for de har hørt historiene før, forteller Viggo. Jorunn fikk med seg barna på en dramatisering av fortellingen om Jesus i stormen, og Viggo fortalte blant annet om hvordan man kan invitere Jesus hjem og at Jesus stiller stormen i hjertet. Deretter var alle med på Kidsgames, Det var servering av popcorn og til slutt en liten bolk til med forkynnelse og en presentasjon av de lokale fra Frelsesarmeen. Selv etter at opplegget var avsluttet, ble folk igjen på stedet for å prate og kose seg. – Folk ble lenge og var veldig positive. Vi merker at det var viktig å ha teltet med hoppeslottet utenfor, og at dette er noe som foregår ute og ikke inne et kirkebygg.

Ønsker nye besøk

De har i ettertid har hatt kontakt med flere fra Odda og de har gitt uttrykk for at dette vil de ha mer av. – Vi ønsker også å følge opp lederne med videre ledertrening med temaene: Hvordan ta vare på de menneskene de fikk kontakt med under Velkommen hjem? Hvordan drive et familiearbeid videre? Jorunn oppfordrer menigheter som er interessert i å få besøk av Velkommen hjem høsten neste år, til å ta kontakt allerede nå. AV RACHEL ELISABETH OLSEN

Er Velkommen hjem noe for dere? Jorunn og Viggo ønsker kontakt med mennesker og grupper som kan tenke seg å ta i mot Velkommen hjem på sitt hjemsted. Se informasjon på www.duervelkommmen.com

34

M I SJONS bladet 3-1 7

Postmoderne verdier blir stadig mer styrende i samfunnet. Det blir sett på som ignorant, intolerant og uintelligent å hevde at det finnes en sannhet. Det problematiseres at skole og barnehager tilbyr skolegudstjenester og at det synges julesanger på skolen. Det er skummelt at en ensporet kristendom skal ha en plass i skolen. Levende tro og arbeidet med å gi Jesus til barna, påvirke der vi kan, strategisk i henhold til barns alder og utviklingsnivå, kan vekke skepsis for utenforstående. Kanskje kan vi kjenne litt på det selv også, vi som er barn av vår tid. Skal de ikke selv få finne sin sannhet? Er det sunt å påvirke barna? Moralsk ansvarlighet oppstår ikke i et vakuum. Barna blir påvirket av omgivelsene når de skal modnes i sitt syn på seg selv og verden. Antall deprimerte ungdommer øker i skremmende tempo. I mange tilfeller er det en smerte som ikke har ord. Mørke og meningsløshet. Finnes ikke Gud, er det dypest sett ingen mening med livet, og min verdi er relativ. Rettferdiggjør din eksistens! Begrunn din verdi! Lykkens smedkunst er blodig alvor. Både troende og ikke-troende nyter godt av kristendommens verdigaranti som en dybdekulturell sannhet å navigere ut fra når selvbildet skal bygges og livet skal leves. Det som virkelig er skadelig for barn og unge, er å overlate dem til seg selv og la dem drive avgårde med postmodernismens aggressive understrøm – uten mening, sannhet og en gitt verdi. For all del: Gi Jesus til barna! AV ASTRI TORP


Nytt foreldremagasin om tro i hjemmet Gi deg selv en pause i hverdagen. Velkommen til retreat på et av våre retreatsteder. Tomasgården Retreatsenter ved Kornsjø, nær Halden tomasgarden.no Sandom Retreatsenter ved foten av Jotunheimen sandom.no

Hva har Ansgarskolen, Misjonskirken Norge og UNG, Israelsmisjonen, og en rekke kirker og organisasjoner rundt om i landet, til felles? Kontakt Morten Ravnbø på 91 73 73 56 eller se www.ravnbo.com for å vite mer.

• GRAFISK DESIGN • LOGO / BRANDING • • WEBDESIGN • ILLUSTRASJON•

TilTro.no er et helt nytt foreldremagasin på internett. Det handler om tro i hjemmet, og tiltaket er et samarbeid mellom NLM Ung, Bibel-leseringen og Misjonskirken UNG. Nettmagasinet som startet opp i oktober prøver å publisere en ny artikkel hver uke. Selv om ikke alt er på plass enda for alternativene, blir nettmagasinet stadig mer komplett. Alle artiklene blir for øvrig lagt ut på magasinets Facebookside. På denne måten kan travle foreldre lese artiklene underveis i løpet av dagen. – Vi vil gi tips og inspirasjon til hvordan du kan dele troen på Jesus med barna dine, midt i hverdagen, forteller Linda Andernach Johannesen som er Levende tro-konsulent i Misjonskirken UNG. Hun er en av skribentene og har allerede publisert artiklene «Bare fem minutter!» og «Tro på hjemmebanen». Andre skribenter er blant annet Jorunn Singstad Djupvik i Bibelleseringen og barneforkynner Jarle Waldemar.

og overskudd til stunder med bønn og bibel. Innholdet er inndelt slik at man kan lese artikler som er tilpasset den aldersgruppa egne barna er i. Inndelingene er 0-5 år, 6-9 år, tweens og ungdom. Men det er også generelle artikler som gjelder for hele familien. I tillegg blir det artikler om hvordan markere høytidene og forslag til aktiviteter familien kan gjøre sammen. TEKST: TROND FILBERG www.tiltro.no

Tilpasset aldersgrupper

Magasinet har mål om å hjelpe foreldrene så deres barn skal bli kjent med Gud og bygge livet sitt på et kristent verdigrunnlag. Skribentene tar samtidig innover seg at med hverdagens kjas og mas kan det være utfordrende å finne tid

Linda A. Johannesen er en av skribentene i det nystartede familiemagasinet tiltro.no.

M I S J ONS bladet 3-1 7

35


ANSGARSKOLEN

– To veier i mitt liv, psykologi og teologi, løper sammen igjen her på Ansgarskolen, Sier Lars Mandelkow som i høst er ny psykologilektor på Ansgar Teologiske Høgskole.

Ny psykologilærer fra Tyskland Ansgarskolens ferskeste lærer i psykologi har erfaring fra arbeid med mennesker i krise, par og familier, pårørende og bedrifter. Lars Mandelkow har flyttet med familien fra Tyskland til Norge, og det var datteren som banet veien.

-J

eg har bodd i andre land tidligere og sett at det kan gå bra, smiler Lars som er nyansatt psyko-logilektor på Ansgar Teologiske Høgskole. Han kommer fra Bad Segeberg, en liten by i Tyskland. Som 16-åring dro han til England i et år på utveksling, og det ble en pregende erfaring. – Jeg fikk se verden fra en litt annen kant, og kom tilbake og var takknemlig for det jeg tidligere hadde tatt for gitt, sånn som familien, forteller han. – Det var også i England at jeg ble kjent med troen. Da jeg kom hjem igjen og hørte Fadervår, som jeg jo kjente fra oppveksten, var det første gang jeg virkelig forsto den.

Teologi og psykologi

Den unge Lars opplevde nå et kall til å bli pastor, og begynte å studere teologi. Underveis hadde han også flere lengre opp-

36

M I SJONS bladet 3-1 7

hold i andre land: I Frankrike deltok han i en menighets arbeid blant hjemløse. Til Israel dro han med en brobyggerorganisasjon som jobbet for forsoning i det historisk vanskelige forholdet mellom Tyskland og Israel. I Chile jobbet Lars og hans kommende kone som frivillige i en katolsk menighet som var engasjert i fattige bydeler. Etter hvert som Lars studerte, endret perspektivene seg. I baptistmenigheten han gikk i begynte han å stille spørsmål ved ting. – Jeg skjønte at jeg ikke kunne bli pastor hvis jeg ikke sto «midt i menigheten», men nok hadde litt andre perspektiver. Min kirkelige vei var ikke over, men hadde tatt en ny vending, sier han selv. Samtidig hadde interessen for sjelesorg pekt i retning av psykologien.

Startet rådgivningskontor

Lars ble ferdig utdannet til både Diplom-Psychologe og Diplom-Theologe. Med psykologiutdanning og et ønske om å forstå og hjelpe mennesker, begynte Lars å jobbe med palliativ omsorg, overfor døende kreftpasienter og deres pårørende. Menighetene i Kiel så at det manglet et sted hvor kristne i kriser kunne søke råd og veiledning, hvor de kunne være trygge på at også troen deres ble tatt på alvor. Lars var med på å starte opp et kristent rådgivningskontor som svar på dette behovet.


– Vi jobbet mye med par og familier i konflikt, og mennesker med lettere depresjon eller stor arbeidsbelastning, forteller Lars. Etter noen år fortsatte han å lede rådgivningskontoret i en mindre stilling, mens han startet privat praksis ved siden av som veileder for organisasjoner, bedrifter og par.

Kristiansand

Alt la seg til rette

Hans eldste datter sa at hun ville at de skulle flytte til Norge. Og etter et utvekslingsår ville min datter gjerne fortsette utdanningen her. – Det var ikke min plan at vi skulle til Norge, og tenkte det ikke var mulig å få til for hele familien. Men så la ting seg til rette for den ene etter den andre, og til slutt var det bare jeg som måtte finne ut hva jeg kunne gjøre i Norge, smiler Lars. Han forteller hvordan kontakter fra studietiden og andre kjente oppmuntret ham, og han etterhvert fikk kontakt med Helge Slotten i psykologiavdelingen ved Ansgarskolen. – Noen vil si det var tilfeldig, andre en ledelse. Men vi fant ut at dette kunne være interessant for både skolen og meg. Her kan to veier i mitt liv løpe sammen igjen – psykologien og teologien. Det var ikke uten smerte at jeg ombestemte meg om pastorkallet. Her på Ansgarskolen får jeg en følelse av forsoning, sier Lars som allerede er i gang med å undervise på norsk. TEKST: HILDEGUNN MARIE TØNNESSEN SCHUFF FOTO: THOMAS VÅRLID

Vekst på Ansgar ANSGAR TEOLOGISKE HØGSKOLE HAR HATT en jevn vekst av studenter de siste fem årene. I årets kull er det 307 studenter mot 201 i 2013. Musikkstudiene har stått for den største veksten sammen med psykologi. Skolen opplever samtidig en økt interesse rundt teologistudiene. Dessuten er det over tretti studenter som nå tar master i ledelse– og menighetsutvikling. Ansgarskolens forskere har i høst utgitt ei bok som heter «Hva er nå et menneske?», med referanse til Salme 8. Boka tar opp faglige perspektiver på hva et menneske er innenfor psykologi, filosofi, teologi, musikk, samfunnsvitenskap og interkulturelle studier. Bokas redaktør er Anne Haugland Balsnes (bildet), professor i musikk og forskningsleder ved Ansgar Teologiske Høgsskole. I tillegg bidrar Hallvard Hagelia, Hildegunn Marie Tønnessen Schuff, António Barbosa da Silva, Hege Bjørnestøl Beckmann,

MUSIKK

BAND/LOVSANGSSKOLE NYTT!

INTERNASJONALT

DISIPPEL

NASJONALT

CREW

LYD-/ LYSPRODUKSJON

KRIK

VANNSPORT/MULTISPORT

DANS

JAZZ/STREET/HIP HOP

/ansgarskolen @ansgarbibelskole

www.ansgarskolen.no

Ingrid Eskilt, Linda Fisher-Høyrem, Lars Råmunddal og Reidar Salvesen. Bibellinja ved Ansgar Bibelskole har i år fått nytt navn og heter nå «Disippel Internasjonal og Nasjonal». Foruten bibelfordypning og teologiske emner, har linja Romania og Colombia som mulige

tematurer. Odd Inge Elemy er linjeleder. Bibelskolen har dessuten linjene KRIK sport, musikkband og lovsangsskole, lydog lysproduksjon, dans og performance, samt teamlinje. TEKST: TROND FILBERG FOTO: MERETE HELLE

M I S J ONS bladet 3-1 7

37


TROSSAMFUNNET

Kulturminister Linda Hofstad Helleland

Ny lov for trossamfunnene Kulturdepartementet offentliggjorde i slutten av september 2017, et høringsnotat med omfattende forslag til nytt lovverk og endrede tilskuddsordninger for trossamfunnene. Både Misjonskirken Norge og Ansgar Teologiske Høgskole er høringsinstanser. Den 6. november hadde styret i Trossamfunnet Misjonskirken Norge møte. Der behandlet de saken og hadde en gjennomgang av endringsforslagene. På grunnlag av gjennomgangen vil generalsekretæren svare på høringen som har frist 31. desember. – I det store og hele er forslaget til ny lov godt. Trossamfunnets styre gir sin tilslutning til det aller meste som er foreslått, men vil legge vekt på at likhetsprinsippet også må gjelde for fremtiden, kommenterer generalsekretær Øyvind Haraldseid.

Forenkle og likebehandle

Blant de viktigste endringene er at de tre gjeldene lovene oppheves: kirke­loven, trossam­f unnsloven og livssynssamfunnsloven. – Høringsforslaget er en oppfølging av regjeringsplattformens løfte om å utarbeide en helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn. Å samle de tre lovene som i dag finnes på feltet i én felles lov vil i seg selv være et vesentlig grep for forenkling

38

M I SJONS bladet 3-1 7

og likebehandling, kommenterer kulturminister Linda Hofstad Helleland som har lagt fram lovendringssaken. Departementet har laget et elektronisk svarskjema med 28 punkter med de vesentligste endringsforslagene for en ny lov. Her velger man enten om man er enig eller uenig, deretter kategoriseres svaret om man ser forslag som viktig, ikke viktig eller «ingen oppfatning». I tillegg kan man legge inn en kort kommentar for sitt standpunkt. Det er allerede begynt å komme enkelte svar, både fra kirkelige fellesråd i Den norske kirke, mindre tros- og livssynssamfunn og fra enkeltpersoner. Alle står fritt til å avgi svar her, og svarene kan leses åpent på departementets nettside for høringen.

15 års grense for barn

Den nye loven skal ikke lenger regulere barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn. Man setter en aldersgrense på 15 år. Det blir således et skille mellom trossamfunnets egne krav og interne regler til medlemskap – og hvem staten regner som trossamfunnsmedlem det kan søkes om tilskudd for. Den norske kirke vil da måtte, på linje med andre tros- og livssynssamfunn og uten hjemmel i lov, fastsette egne regler for medlemskap og tilhørighet.

Endrer tilskuddsordningen

Det er også vesentlige endringsforslag som gjelder beregninger og berettigelse

for å få statlig støtte. Et trossamfunn kan bare søke om tilskudd for personer som er fylt 15 år, og trossamfunnet må ha minimum 500 medlemmer som kvalifiserer for støtte. Det kommunale tilskuddet til menighetene foreslås å tas helt vekk, og at man i stedet kun utdeler støtte fra staten. Den kommunale støtten kompenseres ved å øke statstilskuddet. Departementet foreslår dessuten at alle oppgaver knyttet til forvaltningen av tilskuddsordningen utenom Den norske kirke, legges til en egen enhet ved ett fylkesmannsembete. Dette blir da et nasjonalt kompetansemiljø med mulighet for tettere kontrollrutiner.

Enklere om vigselsretten

Ordningen med vigselsrett for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn mener departementet bør fortsette som i dag. Men for å ha vigselsrett må trossamfunnet være registrert og ha minst 500 tilskuddstellende medlemmer over 15 år. Som et ledd i likebehandling og forenklinger foreslås det at stedlig avgrenset vigselsrett avvikles så den som blir godkjent som vigsler, vil kunne foreta vigsel i hele landet. Andre saksområder som drøftes i høringsnotater er blant annet gravferdsordningen, bortfall av tilskudd til religionsopplæring og retten til fri ved religiøse høytider. TEKST: TROND FILBERG FOTO: THOMAS HAUGERSVEEN


Geir og Karstein takker for seg

Geir Johannessen (t.v.) og Karstein Morfjord (t.h.) slutter som menighetsrådgivere i Misjonskirken Norge. Kjell Birkeland fortsetter og får nye kollegaer neste år.

Geir Johannessen og Karstein Morfjord har sagt opp og slutter 31. januar som menighetsrådgivere i Misjonskirken Norge. Nå går de begge inn i stillinger i menigheter i nærheten av der de bor.

å kjenne på at jeg ikke var ferdig som pastor, forklarer Geir. – Jeg har blitt godt kjent med våre menigheter, og på nært hold fått se hvor mye godt arbeid som skjer lokalt. Jeg er blitt kjent med hvilke utfordringer menighetene har, men også deres potensiale, sier han optimistisk.

– Jeg kommer til å savne to veldig gode kollegaer. Det har vært utrolig gøy, lærerikt og meningsfullt å jobbe med dem alle disse årene, sier Torben M. Joswig. Som nasjonal leder har den daglige ledelse for menighetsrådgiverne. – Geir og Karstein har betjent utrolig mange mennesker og menigheter over hele landet. Hjerte deres har alltid brent for den lokale menigheten, så det blir nok litt godt for dem å kunne tjene mer lokalt igjen, tror Torben.

Blir prest i Den norske kirke

Blir hovedpastor i hjemmemenigheten

Geir Johannessen (60) har vært menighetsrådgiver i seks og et halvt år. Han har takket ja til å bli hovedpastor i Salem misjonsmenighet i Kristiansand, hvor han jobbet også før han ble menighetsrådgiver. Geir karakteriserer Misjonskirken Norge som en god arbeidsplass. – Jeg har hatt enestående medarbeidere, har lært mye og har fått bruke meg selv på mange måter. Det er ikke til å stikke under en stol at det blir en del reising i en slik jobb, og det kan være slitsomt i lengden. Dessuten begynte jeg

Karstein Morfjord (62) er den andre menighetsrådgiveren som har valgt å si opp sin stilling. Fra 1. april har han vært i permisjon, for å være vikarprest i Hadsel Sokn i Vesterålen. Karstein startet som menighetsrådgiver høsten 2009. Han har tidligere vært pastor, distriktsforstander og misjonær i Colombia. Dette utgjør til sammen 38 år i tjeneste i Misjonskirken Norge. – Mulig at alderen gjorde sitt, men stadig nye senger og mye arbeidstid på reise, gjorde at jeg kjente at det begynte å gå ut over motivasjonen. Jeg og kofferten ble rett og slett uvenner, forklarer han ærlig. Karstein forteller at han har hatt lyst til å bli prest. – Jeg har alltid vært litt «misunnelig» på prester som har stor kontaktflate ut mot samfunnet og mange arenaer hvor de kan formidle evangeliet. Jeg har hatt god kontakt med Den norske kirke lokalt, vært involvert i menighetsutvalget og i skriving av andakter til lokalavisa, forteller Karstein. – Mange gode mennesker har beriket mitt liv og min tjeneste i Misjonskirken

Norge. Vi har jobbet målbevisst med blant annet menighetsutvikling, og Menighetsskolen er jo et resultat av en lang prosess, sier Karstein. Han er og takknemlig for alle menneskene han har møtt som vil være med å bygge Guds rike. – Noe av det fineste i disse årene har vært det gode kollegiale fellesskapet i staben. Vi har utfylt hverandre og hatt et særdeles godt samarbeid. Det har vært viktig når vi har stått i krevende utfordringer. Så er vi jo gode venner, smiler Karstein lunt.

En formidabel innsats

– Både Geir og Karstein har stått i denne tjenesten over mange år. De har gjort en formidabel innsats for fellesskapet og for enkeltpersoner, sier generalsekretær Øyvind Haraldseid. – Samarbeidet med dem begge har vært tett og svært godt. Det er derfor virkelig vemodig at begge slutter. Men jeg synes det er flott at de at begge går tilbake til menighetstjeneste, hver på sin måte. Misjonskirken Norge takker dem begge for lang og trofast tjeneste, sier Øyvind. Tre menighetsrådgiver-stillinger følger opp over nitti menigheter. Allan Neset vikarierer i dag for Karstein Morfjord. Den tredje menighetsrådgiveren er Kjell Birkeland. Hovedstyret er ansettelsesmyndighet for nye menigighetsrådgivere. Stillingene blir offentlig utlyst. TEKST: TROND FILBERG FOTO: RACHEL E. OLSEN

M I S J ONS bladet 3-1 7

39


FOLK

MONA INDRØY RISANGER

Tilbake til Colombia Mona Indrøy Risanger (51) dro i juli fra Haugesund til Bogotá sammen med ektemannen Odd Bjørge, for å ta fatt på en ny periode som Misjonskirken Norges utsendte i landet. – Hvilke fem ting i hverdagen klarer du deg ikke uten? – Dette er veldig forskjellig fra hvor jeg bor merker jeg, men trenger bibel, mobil, kaffe, tannkost og Snapchat, som for øyeblikket gjør det lettere for meg å ha kontakt med barn og venner i Norge. – Hva i oppveksten har preget deg mest som menneske? – At jeg er enebarn. Jeg lærte å trives i mitt eget selskap, finne måter å underholde meg selv på og ordne opp selv. – Har du et talent eller en interesse som ikke er så kjent, men som du er god i eller er veldig opptatt av? – Jeg er faktisk ganske god til å slå gress med ljå, men er ikke så veldig opptatt av det og ser helst jeg slipper. Beundrer alle som har slitt seg ut på slikt. – Hvilken film eller bok utenom Bibelen, har gjort størst inntrykk på deg? – Er veldig glad i både film og bøker, og det er mange som har gjort inntrykk. Som liten gjorde "Veien til Agra" stort inntrykk, mens den siste var "La niña alemana" av A L Correa. – Hvis du skulle bo i et land utenom Norge og Colombia, hvor ble det da? Hvorfor dit? – Det er ille nok å dras mellom to land,

40

M I SJONS bladet 3-1 7

men det er nok av fine plasser og flotte mennesker i verden så kriteriet hadde nok vært at jeg måtte kunne språket i landet. – Om du var kjempegod, hvilken olympisk idrettsgren ville du deltatt i – og hvorfor? – Kunstløp, fordi det er fin musikk og grasiøst å se på.

perioden deres i Colombia? – Jeg kom i juli, og har vært mye rundt på besøk i menigheter og prosjekter. Det drives mye godt arbeid. Folk er engasjerte og villige. Utfordringen blir å fortsette det gode arbeidet, hjelpe colom bianerne til å starte nye menigheter og prosjekter tilknyttet disse, med få ressurser. TEKST OG FOTO: RACHEL E. OLSEN

– Hva gjør deg skikkelig glad og velsignet? – Når noen du ikke forventer det av, gjør noe godt for noen andre. – Hvilke inspirasjonskilder har du for liv og arbeid? – Natur og kultur. – Hvis du måtte være med i et annet kirkesamfunn enn Misjonskirken Norge, hvor ville du havne? – Da hadde jeg nok måtte sondere terrenget litt før jeg bestemte meg. – Nevn en sak som du brenner for og er engasjert i? – Å øke misjonsinteressen i menighetene. – Hva tror du preger livet ditt om ti år? – Planleggingen av en aktiv pensjon­isttilværelse. – Hvordan ser du på fortsettelsen av

Gratulerer Bente Elisabeth Nome Næser fylte 50 år den 16. oktober. Hun er styreleder for Hovedstyret i Misjonskirken Norge. Til daglig arbeider hun som administrasjonsleder i Randesund misjonskirke. Vi gratulerer! Bente Elisabeth Nome Næser


Har din menighet ansatt nye medarbeidere? Send oss et tips på post@misjonsbladet.no.

Nytt om navn Kristin Lie

Mathilde Dolsvåg

Isak Osmund Voie

Pastor i Ytre Randesund misjonskirke, Kristin Lie, som nylig ble ferdigutdannet som familieterapeut, har takket ja til ny jobb i Lillesand kommune. I første omgang er hun innvilget permisjon fra Ytre Randesund misjonskirke fram til sommeren 2018. Hovedpastor i Ytre Randesund misjonskirke, Stein Bjørkholt, ønsker Kristin lykke til i ny jobb. Menigheten har samtidig fått to nye medarbeidere i høst, Mathilde Dolsvåg og Isak Osmund Voie. De er ansatt i hver sin 30 prosent stilling som ungdomsarbeidere, og hadde oppstart 15. august. Lørdag 23. september var det kick-off for det nye ungdomsarbeidet Mathilde og Isak har startet i menigheten. Nærmere 80 ungdommer var til stede. Trygve Wikstøl (59) har takket ja til å bli ny pastor i Gjerpen misjonskirke, Skien. Han begynner like over nyttår, men tiltredelsesdato er ikke helt klart ennå skriver menigheten på sin hjemmeside.

Menighetsmøtet 5. oktober behandlet saken om å ansette Trygve. Han var selv til stede og presenterte seg og delte om sin bakgrunn. Trygve, som er fra Kongsberg, bor i Skien. Trygve er godt kjent fra sitt store engasjement for barn med mange sanger og musikkproduksjoner bak seg. Han har skrevet flere bøker og i mer enn tretti år reist landet på kryss og tvers med familieforestillinger.

Viggo Klausen skal på langtur. Fra mars til august 2018 planlegger han å gå Norge på langs, fra Kristiansand til Nordkapp. I denne perioden vil han derfor ikke ha møter eller andre reiser.

F

Skapte nye møteplasser

Herøya var en bydel som ikke hadde

Viggo Klausen

nye tilbud. Barn og unge har fått et trygt sted å gå til i de mange ulike aktiviteter som tilbys ukentlig, blant annet etter skoletid. Voksne og eldre har fått tilbud om sosiale møteplasser, kafé og kor.

lokalsam­funnet

or ti år siden skulle Herøya misjonskirke legges ned. I et siste desperat forsøk på å overleve fikk pastorparet Bodil og Gordon Kleppe frie tøyler for å prøve å skape noe nytt. Den 1. august 2007 begynte arbeidet som har preget både menighetens egen virksomhet, og påvirket hele bydelen.

Gordon Valen

Gordon Valen ble innsatt søndag 17. august som ny hovedpastor i Haugesund Nordre Misjonsmenighet. Øyvind Haraldseid, generalsekretær i Misjonskirken Norge, var tilstede og foretok innsettelsen.

Ti år for

Denne høsten er det ti år siden Herøya misjonskirke restartet menigheten som denne høsten er 85 år gammel. Det førte til at de fikk påvirke hele bydelen.

Trygve Wikstøl

I front for utvikling – Det er ti år siden vi fikk muligheten til å starte noe helt nytt, sier pastor Gordon Kleppe.

mange tilbud og sleit med et belastet navn og rykte. – Det nytter å engasjere seg for utvikling av en bydel. Ved hjelp av ildsjeler kan en menighet være med å påvirke. Mange mennesker kan bekrefte at nysatsingen i menigheten har vært med å forandre en bydel til et bedre sted å bo for alle generasjoner, forteller pastor Gordon Kleppe. På disse ti årene har paret i fellesskap med mange andre frivillige, skapt mange

Herøya Nærmiljøsenter som menigheten står bak, gjør det mulig å skape mange positive møteplasser. De har engasjert seg for lyskryss, skole, badestrand, eldreboliger og flyktninger. I tillegg skapt arrangementer for hele bydelen som Herøya-dagen, HalloVenn og juletrefest. Med dette har menigheten vært i front for bydelsutviklingen. Nå samles flere hundre barn, voksne og eldre i løpet av uken i lokalene som har fått en oppussing. Arbeidet har dessuten gitt menighetsvekst med flere nye medlemmer. TEKST OG FOTO: TROND FILBERG

M I S J ONS bladet 3-1 7

41


PRIS

Konferanse for barne- og ungdoms­ arbeid i nord

Hele konferansen: kr 1000

Prisen inkluderer kost og losji på Rivermont ungdomssenter, samt møter og seminarer og busstransport t/r Harstad.

Lørdag: kr 700

19.-21.januar inviterer en rekke organisasjoner og kirkesam(Deltakere som ikketil benytter seg av overnatting funn en felles konferanse på Rivermont, betaler samme pris. Samme pris på Rivermont ungdomssenter gjelder også om det ikke er flere sengeplasser igjen. Det lønner seg med tidlig påmelding.) utenfor Harstad. Blant annet er Menigheter Levende og lokallag i barneog tro-konsulent Linda ungdomsorganisasjoner anbefales å støtte Andernach Johannesen sine deltakere. Lokallag i nasjonale barne- og og ungdomsorganisasjoner vil ofte ha mulighet til å Martin Morfjord fra Farsund søke Frifond-midler til støtte for ledertrening. misjonskirke på talelisten. BUSSTRANSPORT Frimisjonen i Tromsø og Buss mellom Harstad sentrum og Rivermont Narvik misjonskirke er blant ungdomssenter fredag og søndag koordineres arrangørene. med hurtigbåten fra Tromsø. Prisen inkluderer lunsj og middag, samt møter og seminarer.

OVERNATTING

”Vi tror at en ny for kristent barne-, tweens- og ungdomsarbeid blir født i møtene og samtalene under konferansen”, skriver arrangørene i invita-

Rivermont ungdomssenter er et leirsted og har enkel standard. Overnatting på firesengsrom, som er utstyrt med dyner, puter og sengetøy. Felles dusj- og toalettanlegg. Det tilbys i utgangspunktet ikke overnatting i enkelt- eller dobbeltrom.

KONFERANSE FOR LEDERE I KRISTENT BARNE- OG UNGDOMSARBEID

sjonsbrosjyren. De ønsker at INSPIRASJON konferansen skal ha stor verdi NETTVERK for alle i Nord-Norge som er engasjert i arbeid for barn og IDÉER unge. Påmelding og informasjon: ungbaptist.no/gi-jesus-videre

PÅMELDING Påmelding skjer på checkin.no. Konferansen heter «Gi Jesus videre». Påmeldingen lukkes 7. JANUAR. Ved sen påmelding øker risikoen for å ikke få overnattingsplass.

PMFs vintermøte

på Fevik

MER INFORMASJON: UNGBAPTIST.NO/GI-JESUS-VIDERE

,

19.-21. JANUAR 18

RIVERMONT UNGDOMSSENTER UTENFOR HARSTAD

13.-17. mars inviterer Pastor- og misjonærforeningen (PMF) sitt styret igjen sine medlemmer til det årlige vintermøtet. Denne gang er Strand Hotell Fevik vertskapet. – Rømskog har blitt for lite, og for første gang på lenge arrangerer vi PMFs vintermøte på Sørlandet, forklarer styreleder Erik Andreassen. Han forteller at de håper dette også vil bidra positivt i forhold til deltagelse fra Ansgarsskolen og menighetene rundt. – Vi er godt i gang med forberedelsen av programmet og ser frem til bra fellesskap og viktige og gode samtaler. PMFs vintermøte er et viktig møtested og kraftstasjon for arbeidere i vår sammenheng. Program og info vil bli tilgjengelig via mknu.no/kalender

42

M I SJONS bladet 3-1 7

i påsken 24.-27. MARS INVITERER MISJONSKIRKEN UNG igjen til Påske-Stagedive. Som i fjor blir det en leir på Vegårtun, for menighetene i Sør-Øst, og en i Fyresdal, for menighetene i Vest-Agder. Leirsjefene er henholdsvis Therese Aas og Isak Voie, og de er allerede godt i gang med planleggingen. Isak forteller om tankene bak temaet: – Vi har kommet frem til et felles tema for leirene: ”KOM”. I ungdommenes hverdag er det så mange miljøer og fellesskap de ikke er velkomne i. Det kan være et fotballag man ikke kan være en del av fordi man ikke er god nok, eller en vennegjeng man ikke er populær nok til å bli med i. Men hos Jesus er man alltid velkommen. Vi kan komme slik vi er. Vi ser for oss at Jesus selv roper ”KOM” til alle oss, alle hans fortapte sauer, hans elskede barn. Link til påmelding vil bli tilgjengelig via mknu.no/kalender og facebook.com/Stagedive.UNG.

Korpsting i Trøndelag Speiderkonsulent Anita Dencker Isaksen oppfordrer speidergruppene å sende representanter til Korpstinget i Trondheim/Heimdal 9.-11. mars. – Vi ønsker å få med så mange som mulig, for å løfte frem fellesskapet. Vi ønsker å se engasjement for speiderkorpset ved at de møter opp til tinget. Det er et veldig fint lederfellesskap i Misjonskirken Speiderkorps, og det er alltid like kjekt å møtes! Informasjon og saker til korpstinget legges ut på mknu.no/korpstinget


BEi31 | 2017

KALENDER

Bønne- og takkeemner for 31 dager, hver dag i en måned. Bruk den i eget andaktsliv og i menigheten. Bønnelisten ligger også på > www.mknu.no/bei31

Arrangement og konferanser 2018

1

Be om at visjonen om Guds enhet får ny styrke og mer plass i våre fellesskap.

9.-11. mars

Korpstinget 2018, Trondheim

2

13.-16. mars

Be om sunn framgang i våre nasjonale menighetsplantingsprosjekter i Groruddalen og Bærum.

PMFs vintermøte, Fevik

3

24.-29. mars

Stagedive Påske, Vegårshei (Sør-øst) og Fyresdal (Vest Agder)

Be om gode prosesser i menighetene som deltar og arbeider med Menighetsskolen.

4

Be for alle ledere i menighetene, så de har god helse, nok hvile og Guds visdom.

20.-22. april

UNG Lederskole, Ansgarskolen

5

Be for ungdomsarbeidet som skjer i menighetene, om gode felleskap og glede i Jesus.

27.-28. april

Generalforsamlingen 2018, Oslo

6

Be for medarbeidere og de som får hjelp i prosjektene som vi støtter i Afghanistan.

17.-20. juni

Vekstakademiet, Ansgarskolen

7

Be for alle utadrettede arrangementer som skjer ut fra våre menigheter, så mennesker blir frelst.

22.-25. juni

Liv & Vekst i Nord, Harstad

8

Be om en Guds enhet blant kristne i landene der vi har søsterkirker og samarbeid.

10.-15. juli

Liv & Vekst Sommerfestival, Stavern

9

Be om sunn framgang i våre nasjonale plantingsprosjekter i Sandefjord, Hellemyr og Lillesand.

13. juli

Landsmøte Misjonskirken UNG, Stavern

10 11

Be om at flere menigheter får større hjerte for mennesker i sitt nærmiljø.

12 13

Be for Levende tro-arbeidet som pågår med nye ressurser for familier.

14

Be for saker og gjennomføring av Korpstinget i Misjonskirken Speiderkorps, i mars.

15

Be om enhet og visdom for beslutninger som tas i Hovedstyret og UNGs landsstyre.

16

Be for de nye menighetsplantingene som nå etablerer seg som selvstendige menigheter.

17

Be om Guds ledelse i menigheter som satser på nye tiltak for å engasjere flere medarbeidere.

18 19 20 21

Be om frimodighet og glede i tjenesten for våre ledere og medarbeidere.

22

Be om at Guds enhet styrkes mellom alle kristne menigheter og organisasjoner i Norge.

23

Be om at våre plantingsprosjekter når ut med evangeliet til mennesker i sitt nærmiljø.

24 25 26

Be for våre menigheter som har tilbakegang og vanskelige dager.

27

Be for våre utsendte medarbeidere i Colombia: Mona og Odd Bjørge Risanger og Miriam Alsvik.

28

Be for forberedelser av saker og beslutninger som skal tas på Generalforsamlingen i april.

29

Takk og gi Gud ære for bønnesvar og velsignelser vi har opplevd den siste tiden.

30

Takk Gud for personer som deler evangeliet med mennesker som ikke har hørt det.

31

Takk Gud for alle i Konge-familien, regjeringen og i Stortinget.

Se mer om hvert arrangement og oppdateringer på på www.mknu.no Påmelding til våre større arrangementer skjer på www.checkin.no.

Stiftet 1884

Stiftet 1912

VISJON: Guds barns enhet og menneskers frelse. Misjonskirken Norges verdier er knyttet til ordene: Rotfestet – Raus – Relevant.

VISJON: Vi vil se barn og unge for Kristus og menigheten.

NASJONALT ARBEID: Vi er et frikirkesamfunn med over 10 764 medlemmer (pr 31.12.2015) i om lag 91 frie og selvstendige menigheter som ivrer for enhet og fellesskap, misjon og diakoni både lokalt, nasjonalt og globalt. Satsningen Vekst 2020 fokuserer på menighetsplanting, menighetsutvikling og lederutvikling. Misjonskirken Norge har to skoler i Kristiansand: Ansgar teologiske høgskole og Ansgar bibelskole.

NASJONALT ARBEID: Misjonskirken UNG er en demokratisk og selvstendig barne- og ungdomsorganisasjon som er tilknyttet Misjonskirken Norge. Vi har 6 909 medlemmer (2014) og er organisert i 198 lokale UNG-grupper over hele landet. En del av dette er Misjonskirken Speiderkorps (MSK).

INTERNASJONALT ARBEID: Colombia, Kina, Hong Kong, KongoBrazzaville, Sentral-Asia, Romania, Polen. Tilknyttet IFFEC.

INTERNASJONALT ARBEID: Colombia

BANK: 3000 15 10300

ORG.NR.: 970 545 204

BANK: 3000 15 09000

ORG.NR.: 960 474 708 www.misjonsforbundet.no post@misjonsforbundet.no BIBELSKOLE OG HØGSKOLE Tlf: 38 10 65 00 | www.ansgarskolen.no

Be for rekruttering av ledere og pastorer sentralt og lokalt i Misjonskirken Norge. Be for misjonskirkenes innsats for innvandrere og personer som strever med å mestre sitt liv.

Be om fornyet begeistring for bibelundervisning og lesning av Bibelen. Be om legedom for de du kjenner som sliter med kronisk sykdom og plager. Be for PMFs vintermøte i mars, som samler menighetenes pastorer og ledere.

Be for forberedelsene av Vekstakademiet som skal holdes for ledere i juni. Be om at vi blir mer åpne for å lytte til Åndens stemme i våre bønnestunder.


Få bladet tilsendt i postkassen? Send navn og adresse til post@misjonsbladet.no og merk med "MB abon". Frivillig abonnementsavgift kan innbetales på konto for Misjonskirken Norge. Konto 3000 15 10300.

RETUR: Misjonsbladet, Chr. Krohgs g 34, 0186 Oslo

Sårbarheten og redselen et menneske opplever når det blir fratatt trygghet og kontroll, rammer den psykiske helsa hardt. Konflikt, fattigdom, tvangsekteskap og familievold er overrepresentert som årsaker til psykiske lidelser i Afghanistan. Skammen som følger blir en tilleggsbelastning. Din gave bidrar til forståelse, mer åpenhet og behandling som setter mennesker fri fra skam, og i stand til å fungere i hverdagen igjen. Takk for at du bryr deg!

VIPPS beløp til 132749, «skamfri – julekampanjen 2017»

Foto: Anne Margrethe Mandt-Anfindsen

Les mer på mknu.no/skamfri

SKAMFRI Julekampanjen 2017

MISJONSBLADET 2017 - 3  

Magasinet for Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. www.misjonsbladet.no

MISJONSBLADET 2017 - 3  

Magasinet for Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. www.misjonsbladet.no

Advertisement