Page 1

0 2 | 2 0 1 8 Å R G A N G 11 6

FOKUS Hvor ble det av ungdommene?

++ Fem nye menigheter

++ Oppstart for våre nye menighetsrådgivere

++ Reisebrev fra Afghanistan


I vår digitale hverdag er det stadig flere som leser artikler på skjerm enn i en trykket avis. Samtidig setter mange pris på å lese temasaker og intervjuer uten å måtte kople seg til internett. På generalforsamlingen i april vedtok menighetene rammebudsjettet for Misjonskirken Norge. Saksdokumentet antydet en ytterligere reduksjon av antall utgivelser av Misjonsbladet. Vedtaket i budsjettsaken setter et tak på vår økonomiske ramme. Under generalforsamlingen registrerte vi et tydelig ønske fra flere menighetsledere om mer kommunikasjon, ikke mindre. Det er innspill som vi tar med oss i budsjettarbeidet. Vi jobber derfor for å finne rom for et blad med flere utgivelser i årene som kommer. Vi har i dag frivillig abonnement, fordi vi mener bladet har en viktig funksjon så flest mulig kan følge med. Dette er med å binde oss sammen som kirkesamfunn. Bladet er med på å skape felles identitet og inspirere til satsinger og trosliv. Hver leser har muligheten til å bekrefte bladets betydning ved å gi en frivillig gave som sikrer økonomien. På vår nettside misjonsnytt.no produserer vi hver uke redaksjonelle artikler og kommentarer. Disse er ofte om det som skjer ved arrangementer og begivenheter. Misjonsbladet har i større grad stoff som ikke er så tidsbestemt, og gir mer plass til refleksjoner og fordypning. Misjonsbladet kan leses digitalt i dag, på misjonsbladet.no. Vi arbeider med ordninger der lesere som kun ønsker digital utgave, kan velge å få tilsendt en e-post med lenke for det nyeste Misjonsbladet. Det reduserer våre kostnader til trykk og porto. Vi håper å opprettholde utgivelsene, og dere som fortsatt ønsker bladet i posten skal få det. Trond Filberg, ansvarlig redaktør trond@mknu.no

INNHOLD

Organ for Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. Utgitt siden 1904.

Redaksjon E-post til redaksjonen: post@misjonsbladet.no

Misjonsbladet 2-18 ble utgitt 24. sept. 2018. Opplag: 4.200 stk.

Ansvarlig redaktør Trond Filberg, m: 41 22 88 88

Neste nummer kommer i desember. Se øvrige frister og utgivelser på nettsiden.

Redaksjonssekretær Rachel E. Olsen, m: 975 85 454

UNG-sider 16

Adresse: Chr. Krohgs g 34, 0186 Oslo

Nasjonale prosjekter

24

Internasjonale prosjekter

32

Forsidefoto: Naomi Curwen Misjonsbladet er et gratisblad med frivillig kontingent, betales til konto 3000 15 10300. Adresseendringer sendes til redaksjonen. Annonser i bladet? Se informasjon på nettsiden eller ta kontakt. Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakaten. Om ikke annet er oppgitt, er foto fra Misjonsbladets arkiv, redaksjon eller adobe stock.

2

Foto: Rachel E. Olsen

Framtid for Misjonsbladet?

# 02 /2018

Produksjon Design og trykk av Erik Tanche Nilssen AS - Norengros, Skien, sertifisert Miljøfyrtårn, Svanemerke-godkjent, medlem i Innkjøperklubben Svanen og returordningen Grønt Punkt.

Ansgarskolen 38

Pakking av GREP Grenland AS, Skien.

Nytt om navn

43

Distribusjon av Bring.

Det skjer

44

Hver utgave er tilgjengelig på misjonsbladet.no.


Allan Neset sørget for bålkaffe og lun stemning i gamma på Liv & Vekst i nord i juni. Se bilder fra sommerfestivalene i Evenskjær og Stavern på våre facebookside: facebook.com/misjonskirkennorge.

FOKUS s. 6-17 Hvor ble det av ungdommene? Flere tusen barn og unge starter hvert år på ulike aktiviteter i misjonskirkene våre. Men hvor mange blir egentlig værende?

# 02 /2018

3


Leder

Kirke for nye generasjoner Da jeg var lokal pastor, dro vi flere år på konfirmanttur til London. Der besøkte vi «Holy Trinity Brompton», hvor Nicky Gumble er pastor, mannen som utviklet det velkjente Alpha-kurset. Jeg gledet meg hvert år til å høre han tale, men det skjedde aldri. Han ledet ofte gudstjenestene, men jeg ville så gjerne høre han preke! Det har jeg enda ikke fått høre. Derimot har jeg hørt en rekke andre glimrende forkynnere der. Denne menigheten gav rom for at mennesker skulle finne sine gaver og få hjelp til å bruke dem, både i og utenfor menigheten. Det å ta tid med de yngre, dele erfaringer og la dem utvikle sine gaver og talenter, krever at vi gjør bevisste valg. Det enkleste er jo å gi rom til dem vi allerede vet at vil levere. De som gjør ting på en måten du liker, som du kjenner og som gjerne er i din aldersgruppe.

4

# 02 /2018

For noen år siden spurte jeg en av våre pastorer om å holde et seminar på Liv & Vekst. Flere hadde etterlyst fokus på hvilke rom det skal være i menigheten for de over 65 år. Pastoren var selv i samme alder og hadde gode forutsetninger for å belyse temaet. Hans respons var likevel negativ: «Vår generasjon har fått så mye opp igjennom...nå er vår oppgave å støtte opp under de som kommer etter». Han hadde gjort et valg om å fostre neste generasjon. Det betyr ikke at det ikke er plass for alle generasjoner i menigheten. Men om ikke vi gir plass til neste generasjon, vil vi som kirke snart tappes for krefter. Egil Svartdal formulerte det slik: "Hva er best; at mine barn og barnebarn opplever at de går i min menighet, eller at jeg går i det de opplever som sin menighet?"

Hvor hadde jeg vært om jeg som ung ikke hadde møtt en menighet som gav rom for neste generasjon? Vi må stadig vende tilbake til vår visjon «Guds barns enhet, og menneskers frelse». Det er derfor vi er til, og da må vi få med oss neste generasjon!

Øyvind Haraldseid, Generalsekretær


Løfter frem visjonen I år markerer vi Misjonskirkens dag søndag 28. oktober. Denne gangen ser vi oss litt tilbake og lar den stadig aktuelle visjonen fra 1884 utfordre oss. «Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg. Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg» Joh. 17, 20-21. I tiden frem mot Misjonskirkens dag vil vi igjen sette fokus på vår felles visjon: «Guds barns enhet og menneskers frelse» , og løfte frem det gode arbeidet som skjer rundt om i misjonskirkene og i prosjektene. 28. oktober, eller en av de nærmeste søndagene, vil mange av våre misjonskirker markere sin lokale tilknytning til et større nasjonalt og internasjonalt fellesskap. Visjonen er det vi samler oss bak, både som kirkesamfunn og som UNG-arbeid. Denne enhetstanken og misjonsfokuset var grunnlaget for at foreninger

Gavene som samles inn på Misjonskirkens dag går til våre felles satsinger i misjon, menighetsutvikling og barne- og ungdomsarbeid, i Norge og i våre samarbeidsland.

Guds barns enhet og menneskers frelse og menigheter gikk sammen i 1884 og dannet det som da ble kalt Misjonsforbundet. Denne visjonen samler oss fortsatt og vi trenger stadig å gjøre våre verdier kjent for de som er nye i vår sammenheng

Innsamlede gaver fordeles likt mellom Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. De vil brukes der behovet er størst, og vil være med å utruste mennesker til tjeneste, til å dele evangeliet videre, og til å gi videre en levende tro til nye generasjoner.

Taleressurser, film og giverinformasjon til bruk for lokale markeringer av Misjonskirkens dag: mknu.no/misjonskirkensdag

# 02 /2018

5


Fokus

6

# 02 /2018


Hvor ble det av ungdommene? Flere tusen barn og unge starter hvert år på ulike aktiviteter for barn og unge i misjonskirkene våre. Men hvor mange bli egentlig værende?

# 02 /2018

7


Fokus

Easy come, easy go UNG baptist-leder Roalds Zeiffert har undersøkt gjennomtrekket i barne- og ungdomsarbeidet i norske frikirker. Et av funnene var at der det er høy tilvekst, følger frafallet tilsvarende.

«Hver eneste uke er det flere tusen barn og unge som kommer til en lokal menighet, disse kommer fra ulike bakgrunner og har ulik motivasjon for hvorfor de kommer til akkurat den menigheten. Hver uke er det også flere tusen ledere som stiller opp som ledere for at disse skal bli møtt, trives og bli værende i menighetens arbeid. Mange av disse lederne sitter igjen med to store spørsmål. Hvorfor er det ikke flere som blir med og deltar i arbeidet, og hvor blir det av de som har vært med, men som forsvinner ut igjen?» Slik innleder Zeiffert sin masteroppgave i ledelse og menighetsutvikling ved Ansgarskolen. Oppgaven har fått den klingende overskriften "Easy come, easy go", noe som gir et frempek på det han fant.

8

# 02 /2018

Frafall og tilvekst Zeiffert har analysert medlemsstallene i Ung baptist, Pinsebevegelsen Barne- og Ungdomsutvalg og Misjonskirken UNG (se graf), for å forsøke finne ut hva som påvirker frafallet og tilvekst i det organiserte barne- og ungdomsarbeidet i norske frimenigheter. Den tydeligste konklusjonen av undersøkelsen, er at en tydelig tilvekst er det som i størst grad forklarer et stort frafall. Med andre ord; jo flere unge som kommer inn, jo flere unge går ut. Dette kan man særlig tydelig seg i misjonskirkene, som har høyest prosentvis tilvekst av de tre, men med et tilsvarende frafall. Særlig i 16 års alderen er frafallet høyt. Her skiller vi oss ikke fra for eksempel idretten,


De stedene som har høyest tilvekst, har også høyeste frafall.

hvor lignende undersøkelser har vist de samme tendensene. Særlig ser man dette blant ungdommer i konfirmasjonsalderen. Flere av misjonskirkene våre har store konfirmantkull og mange av disse har ikke familiær tilknytning til menigheten. Da er det klart at utfordringen stiger når man ikke bare skal gi dem et artig år å se tilbake på, men også formidle Jesus-tro som de tar med seg videre i livet. Easy come.. Thomas Torp i Bjorbekk misjonskirke Betel kjenner virkelig disse utfordringene på kroppen. Da han startet som barne- og ungdomsleder for tre år siden, fikk han samlet åtte ungdommer til konfirmantundervisning i misjonskirka. Året etter var de 16, i fjor var de 28, og i år har han med seg 51 konfirmanter, hvor de fleste verken er troende eller har familiær tilknytning til menigheten. Det vil si at om man samlet hele menigheten og konfirmantene, vil sistnevnte utgjøre over 30 prosent. - Om man tenker på alle detaljene rundt 51 konfirmanter og ganger det med antall foreldre og all organiseringen som skal til, så kan man jo bli helt gal. Men nå føler jeg at dette er det jeg er kalt

til, så må jeg prøve å ikke føle på frykten. Det høres sikkert klisje ut, men jeg føler helt seriøst at Gud har kontroll, forteller Thomas til Misjonsbladet, som har tatt turen til den middels store misjonskirken på tettstedet Bjorbekk i Arendal. Denne kvelden skal konfirmantene ha sin første samling, og stemningen er spent, både hos ungdommene og hos lederne. Etter en velkomstrunde starter Thomas friskt med å gå rett på sak med temaet: «Fins Gud?» - Grunnen til at vi snakker om det i dag, er at du som er her har meldt deg på kristen konfirmasjon, og at det står i Bibelen at Gud skapte himmelen og jorden. Men som jeg pleier å si: Når du går ut herfra skal du få lov til å tro hva du vil, starter Thomas. Han følger opp med å fortelle sitt vitnesbyrd om hvorfor han tror på Gud. Etterpå går ungdommene i grupper og snakker om tro. I den ene gruppe forteller en ungdom at han tror på Gud fordi han kjenner han på innsiden. En annen sier han ikke tror, for det er så mange guder. Hvorfor skal den kristne guden være den rette? ...easy go En av Roald Zeifferts motivasjoner bak vinklingen

Årlig gjennomsnittlig medlemstall, tilvekst og frafall i UNG-grupper i Misjonskirken Norge (antall per årsgruppe):

# 02 /2018

9


Fokus

Jeg tror at det er veldig vanskelig, kanskje umulig, å beholde alle konfirmantene, for det krever så ekstremt mye ressurser.

av masteroppgaven, var hans opplevelse av at mange av vennene han hadde som ung og engasjert i lokalmenigheten, ikke lenger hadde et aktivt menighetsliv. «Personer jeg har bedt sammen med, vært på leirer sammen med, vært på misjonsreiser sammen med, og personer jeg har stått i et lederskap sammen med. De har en gang vært aktive, og har nå valgt det bort», beskriver han i oppgaven. En slik undersøkelse kan i seg selv virke demotivernde for folk som Thomas, som legger ned timesvis av innsats hver uke at ungdomsarbeidet på Bjorbekk skal være et attraktivt sted å komme. Ung Baptist-lederen er likevel ikke pessimist. - Utviklingen i de frikirkelige barne- og ungdomsorganisasjonene er bedre enn i de aller fleste andre etablerte organisasjoner. Arbeidet vårt er totalt sett i vekst og samlet når vi ut til svært mange tusen barn og unge hver eneste uke. Vi har også rammevilkår som gjør at vi har tilgang på ressurser, en historie som gjør at vi har tilgang på lokaler og et samarbeidsklima på tvers av kirkesamfunn som gjør at vi kan lære av hverandre, heie på hverandre og stå sammen, oppmuntrer han. Et ressursspørsmål På Bjorbekk forlater 51 ferske konfirmantene

Konfirmantene på Bjorbekk deler frimodig om sin tro, eller ikke-tro, i mindre grupper i etterkant av konfirmantundervisningen.

10

# 02 /2018


møtelokalet. På vei ut får de gjerne en high-five og en kjapp kommentar fra ungdomsleder Thomas. Alle skal sees og føle seg velkommen. - Den viktigste tiden for meg er når de kommer. Jeg ønsker at de skal oppleve å blitt tatt godt i mot og bli sett. Jeg bare elsker ungdommene som kommer hit, sier han åpenhjertig. Selv om han forsøker å legge opp undervisningen så ungdommelig så mulig, ser han ikke på det som det viktigste i konfirmanttiden. - Det handler ikke om å lære de historien om Noahs ark, men om hvor mye tid og ressurser du klarer å bruke på hver enkelt og vise de kjærlighet, mener Thomas. Han forteller at han har forberedt de andre lederne på at de ikke kommer til å ha alle ungdommene med videre etter konfirmanttiden. Roald Zeiffert - Kanskje ikke mer enn en eller to av de er med videre, i verste fall ingen. Vi har de bare på lån. Hvis vi ikke gjør noe mer ut av det enn at de sitter igjen med "ett godt år", så vil de forsvinne ut etterpå. Jeg tror at det er veldig vanskelig, kanskje umulig, å beholde alle konfirmantene, for det krever så ekstremt mye ressurser. Da måtte man nesten hatt 51 ledere, mener Thomas. Hva må til? Han har tenkt mye på hvordan han kan få flest mulig med videre inn i ungdomsarbeid og i menighet. Han synes at det er et vanskelig spørsmål som har mange svar. Selv har han valgt å satse på smågrupper, hvor også tidligere konfirmanter er med. - Jeg tror at det for alle aldersgrupper, er viktig å få mulighet til å stille spørsmålene man sitter med. Det er vanskelig å gjøre i en større gruppe. Thomas har også valgt å bruke tid på å unge som kan være ledere for mindre grupper. Det å bli sett og utfordret av folk i menigheten som er eldre enn han, har betydd mye for han selv i oppveksten. Thomas forteller at han nå har nådd et punkt hvor han er avhengig av å ha med hele menigheten. Så

Roald Zeiffert

Thomas Toft, barne- og ungdomsarbeider i Bjorbekk misjonskirke Betel, kjenner på utfordringene med å inkludere nye, unge i menigheten.

hvordan få en vel etablert menighet til å prioritere ungdommene og ta dem godt i mot? - Det er egentlig det jeg jobber mest med. Jeg kan jobbe mange tusen timer og legge ned hele livet mitt for ungdommene, men ikke om menigheten ikke er med på det. Jeg satser mye på konfirmantarbeid fordi man få så mye igjen for det. Hvorfor ungdommene velger å være konfirmanter her er ikke så viktig for meg. Men jeg ser det større bildet; det kommer foreldre og det kommer søsken. Du treffer et helt slektstre! - Det er flere ganger man har hatt lyst til å gi opp. Man kan jo føle seg litt alene. Selv om jeg er ansatt, betyr det ikke at jeg kan bestemme alt. Jeg må ha med meg menigheten - at de tar i mot de som kommer inn dørene her med et åpent sinn og virkelig lengter etter å møte nye mennesker. Jeg tror vi må minne hverandre på at dette faktisk er noe alle må være med på, og øve oss på å gå ut av komfortsonen og snakke med nye mennesker, oppfordrer Thomas. Av Rachel Elisabeth Olsen

# 02 /2018

11


Fokus Fokus

UNG-prisvinneren 2018:

Motiveres av å se den ene Med 20 år som UNG-arbeid bak seg, sier det seg selv at Kjersi Slåtta har opplevd både oppturer og nedturer. Men når hun ser den ene ungdommen som tar i mot Jesus, er det verdt innsatsen. På årets Liv & Vekst ble Kjersti Slåtta fra Porsgunn tildelt årets UNG-pris for sin innsats for barn og unge i sin lokalmenighet. Det var en tydelig rørt og satt ut Kjersti som måtte opp på scenen for å motta en gavesjekk og velfortjent hyllest fra salen. Ikke nytteløst Som sjuendeklassing fikk Kjersti for første gang spørsmålet om å bli minileder i Onsdagsklubben i Porsgrunn misjonskirke. 20 år senere er hun fortsatt engasjert i barne- og ungdomsarbeidet der. Hva er grunnen til at hun har vært med i så mange år? - Jeg elsker å være med på tull og tøys, og det er det mye av i kirka vår. Og så vil jeg gjerne dele videre det jeg selv fikk lære på Onsdagsklubben som barn: Det

12

# 02 /2018

å bli kjent med Jesus, og bli kjent med trygge voksne som viser hvem Jesus er i hverdagen. - Som UNG-ledere ser man ikke alltid fruktene av arbeidet som legges ned. Opplever du noen gang at det kan føles nytteløst? - Det stemmer, det kan føles nytteløst og litt vel tidkrevende innimellom. Men når en av "mine" tenåringer velger å rekke opp hånda når det blir innbudt til frelsesbønn på Stagedive, da er alle timene med arbeid uke etter uke, verdt det. Kjersti forteller at da Porsgrunn misjonskirken for noen år siden deltok på Menighetsskolen, fikk de utfordringene om å finne menighetens bibelhistorie. - Vi fant ut at historien om den bortkomne sau er vår bibelhistorie, og det føler jeg at passer godt for barne- og ungdomsarbeidet vårt. Noen ganger trenger vi ikke være så mange. Det er fest i himmelen når det ene barnet eller den ene tenåringen velger å følge Jesus. Viktig sak for UNG Behovet for barne- og ungdomsledere vil være en kontinuerlig utfordring så lenge UNG-arbeidet fortsetter å vokse. Erfaringer viser at uten engasjerte ledere som følger opp de som kommer inn i aktivitene, vil de unge raskt forsvinne ut på andre siden uten å bli en del av menigheten. Særlig i


konfirmantarbeidet er det stort gjennomtrekk. Misjonskirken UNG har derfor fokus på lederutvikling, og vil satse enda mer på dette fremover. Levende tro-rådet i UNG har engasjert seg i dette. - Det er viktig å kople på hovedpastor for å hjelpe til med foreldresamtalene til konfirmantene eller ungdommene, var et av innspillene fra rådet da de møttes i september. Daglig leder Svein Aksel G. Nakkestad prestenterte da for rådet Ung Baptistleder Roald Zeifferts masteravhandling om tilvekst og frafall i barne- og ungdomsarbeid. Dette skapte stort engasjement i rådet, som foruten Svein Aksel består av Linda A. Johannessen og Viggo Klausen fra Misjonskirken UNG, Margot Dahl fra Oslo misjonskirke Betlehem, Mats Sveindal fra Randesund misjonskirke og Anne Hansli fra Bjølsen misjonskirke og menighetsplantingen på Fornebu. - Det handler ikke bare om å gi ungdom de rette ordene, men disippelskap handler om å leve etter, var et av innspillene i rådet. Bruk av smågrupper i konfirmantarbeidet var også et tema, og Mats Sveindal fortalte om gode erfaringer fra dette i Randesund, som har rundt 120 konfirmanter i året.

...når en av "mine" tenåringer velger å rekke opp hånda når det blir innbudt til frelsesbønn på Stagedive, da er alle timene med arbeid uke etter uke, verdt det.

Ble kjent med Jesus i ungdomsarbeidet men at de stadig utvikler seg og lærer noe nytt.

For litt over to år siden startet Amy Natås (15 år) i Askøy Misjonskirke sammen med sine to bestevenninner Maria Birkeland og Hanna Torgilstveit. Der går de i ungdomsklubben Solution.

- Å bli en kristen har forandret livene våre totalt. Vi har fått et nytt syn på livet og på mennesker rundt oss, fått venner i alle aldre og opplevelser for livet. Vi har nettopp konfirmert oss med Tentro-opplegget, noe vi absolutt vil anbefale alle å gjøre.

- Før vi begynte å dra dit, hadde vi ikke noe spesielt forhold til Gud. Vi har alltid visst om kristendommen og om at folk tror. Før så vi bare på det som et fag på skolen. Vi hadde ikke noen relasjon til tro, men vi hadde ikke noe imot det heller, forteller Amy.

Amy og venninnene ønsker også å komme med en oppfordring til andre unge kristne: gøy og interessant ut, forteller Amy.

Det startet med at Maria sin søster fikk jobb i menigheten. Etterhvert ble også Maria med i kirken, som igjen inviterte med venninnene Amy og Hanna. - Vi ble med fordi vi hadde hørt en del om det fra Maria og det hørtes ganske

De tre venninnene har vært i menighetens ungdomsklubb i to år og forteller at de er engasjert i lovsang, kiosk og underholdning, og deltar på leirer og gudstjenester. Amy forteller at de alle nå har tatt et valg om å tro,

- Selv om du vil møte motstand i det å være en kristen, ber vi om at du aldri gir opp og at du tørr å vise at du tror. Vær stolt over det!

# 02 /2018

13


Fokus

Virkelighetssjekk Roald Zeiffert synes det er viktig med kunnskap om hvordan ting faktisk er. Å ha en formening om hva som er status quo gjør det enklere å gjøre gode beslutninger. - Nå skiller Ung Baptist seg ganske mye ut fra det resterende materialet ved at vi har en stor andel migranter. Her ser en at tilveksten kommer tidligere enn i de tradisjonelle norske menighetene og frafallet kommer senere. Her er det store prosesser å jobbe videre med for oss, men de er noe annerledes sammenlignet med menigheter uten særlig mye migranter, forklarer Zeiffert. Han forteller videre at det er få av baptistmenighetene som har store utadrettede arbeid. Han ser på det som en stor utfordring om de slår seg til ro med

å bevare en andel av menighetsbarna, og ikke ser misjonsoppdraget i nærmiljøet. - Vi trenger altså å nå ut. Men også hos oss er hovedbildet det samme som hos misjonskirkene og pinsemenighetene: de stedene som har høy tilvekst har også høyt frafall. Svein Aksel G. Nakkestad skriver i sin UNG-leder på side 16, om en amerikansk undersøkelse om hvorfor folk forlater kirka. Konklusjonen i den undersøkelsen var at frafallet er et disippelgjøringsproblem. Han kan fortelle at Misjonskirken UNG skal nedsette en arbeidsgruppe som kan jobbe med hvordan best disippellgjøre de eldste ungdommene. - For alle tre organisasjoner er den store utfordringen hva vi gjør med ungdommene i alderen 15-18 år, mener Svein Aksel.

En sakte, men sikker trosreise «Da jeg gikk i 2. klasse på barneskolen ble jeg invitert med i barnekoret Glad sang i Misjonskirken Lyngdal, av en av mine nærmeste venner, Marius Mersland. Han er oppvokst i en familie som alltid har vært aktive i Misjonskirken Lyngdal og ble på mange måter mitt holdepunkt i menighetslivet. Han har betydd mye, og er fortsatt en så stor del av livet mitt. Det har blitt et levende eksempel på den kraften vi som enkeltmennesker har. Jeg kjente ingen andre i menigheten fra før av og opplevde at «alle» de andre kjente hverandre. Jeg husker ikke særlig mye fra tiden i koret, men det var starten på min reise med Jesus. Kor ble jo til slutt «teit», for kule, 11

år gamle Jonas. Heldigvis var det andre aktiviteter i misjonskirka. Maxi var et samlingspunkt med aktiviteter for 5.-7. klassinger. Her gikk mange av de samme som i koret, og etter en god del år her hadde jeg fått flere venner. Jeg begynte å finne min plass i miljøet og var veldig klar for å starte i ungdomsarbeidet Åpent hus. Frem til ungdomsskolen hadde jeg enda ikke tatt et personlig valg om å følge Jesus. Jeg hadde gått i menigheten i mange år og ble ikke gitt opp. Jeg ble fortsatt invitert! Dette tror jeg har vært avgjørende. At mennesker rundt meg har sådd inn i livet mitt, vært tålmodige, utholdende og forståelsesfulle. Det er vanskelig for meg å beskrive den takknemligheten jeg sitter igjen med etter alle de årene de «holdt ut» med meg. Når jeg ser tilbake på tiden min i Åpent Hus, ser jeg mye rart. Mange fantastiske øyeblikk, noen bølgedaler og utfordringer, men viktigst av alt: Jeg ser tilbake på den tiden av livet der jeg gikk fra død til liv. Jeg ser på den tiden som den mest lærerike i livet mitt.

jeg valgte å følge Jesus. Dagen jeg tok i mot Jesus, på påskeleir på Vegårtun, var det ikke noe spesielt med. Helt frem til kveldsmøtet. Jeg husker ingenting av møtet, utenom at jeg fikk en smakebit av Gud. Noe jeg aldri hadde opplevd før. En strømmende kjærlighet, som skylte fredfullt og stille gjennom kroppen min. I denne følelsen og opplevelsen gikk det også opp for meg: Det var nesten som jeg så livet i fugleperspektiv, og plutselig gav alt mening. Bibelhistorien, lovsangen, hvem Jesus var, hvorfor han kom til jorden og hva det betydde for meg. Det ble en uforklarlig og uforanderlig overbevisning i livet mitt. Tiden i ungdomsarbeidet etterpå var fantastisk. Jeg fikk virkelig oppleve mye bra sammen med Gud. Det å være nyfrelst i et voksende arbeid, må være den beste følelsen som finnes. Selv om troslivet mitt har gått i bølgedaler, har det etter den påskeleiren på Vegårtun alltid vært en rotfestet overbevisning om at Jesus elsker meg og at han døde for meg. Min takk og pris går til Jesus for det. Men den går også til Marius og alle enkeltmennesker som har investert i mitt liv.»

Det er vanskelig å forklare hvorfor - Jonas Hompland, 20 år

14

# 02 /2018


Roald Zeiffert løfter spesielt frem to alderstrinn med stort potenisalet. Den ene er i tweens-alderen, hvor man finner den største toppen av tilvekst. - Her tror jeg vi er for lite opptatt av å bygge en levende tro inn i barna. Den andre muligheten er i konfirmasjonsåret hvor vi får en ekstra sjanse. Realistisk sett tror jeg at vi har langt større sjanse for å lykkes med konfirmantarbedet, om dette bygger på en tro som er der fra før. Forsknings viser at trosutvikling ofte tar tid, forklarer Zeiffert. Guds rike Tilbake til våre trofaste UNG-arbeidere som jobber der ute, «på gulvet» . De som legger ned timer på timer med forberedelser, relasjonsbygging, konflikthåndtering, samtaler, omsorg, klemmer, high-fives og forbønn, for å bare nevne noe. Hvor henter de sin motivasjon? Kjersti Slåtta forteller at hun stadig kommer tilbake til den velkjent bibelhistorien fra Markus evangelium kapittel 10. Her forsøker disiplene å hindra foreldrene i å bringe barna til Jesus. - Jeg ser stadig for meg bildet av Jesus med fanget fullt av unger. «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.» Jeg har også ofte med meg Viggo Klausens sang Himmelvei i bakhodet: Takk for det du gav til Herren, takk for det du gav! Det du synes var så lite, som ingen kunne ha no' nytte av. Men her står din belønning for strev og svette, bønn og tårer. Jeg ble en av de som fant min himmelvei på grunn av deg.

Livet ble snudd opp ned «For tre år siden hadde jeg aldri sett for meg at jeg skulle gå fast i Farsund Misjonskirke som jeg gjør nå. Jeg hang med feil folk, var i feil miljø og ble kraftig mobbet. Kveldene og helgene mine var stort sett alene, og de eneste jeg stolte på og virkelig hadde et forhold til var min familie. En dag så jeg en plakat for ungdomsarbeidet Switch. Jeg var ekstremt usikker på om jeg skulle bli med, fordi jeg visste ikke om jeg ville bli dømt eller hva folk ville syns om meg. Men da jeg kom dit, opplevde jeg en varme og kjærlighet som jeg ikke hadde opplevd på lenge. Folkene der så meg og brydde seg om meg. Etter hvert begynte jeg også å gå fast på Åpent Hus i Lyngdal misjonskirke, hvor jeg kjente den samme varmen og kjærligheten. Etter noen måneder i både Switch og Åpent Hus, mye forbønn og mange gode samtaler, bestemte jeg meg for å ta imot Jesus som frelser i mitt liv. Det er jeg så utrolig takknemlig for i dag. Jeg har fått venner for resten av livet, og ikke minst har jeg blitt kjent med en god og kjærlig Gud som alltid har en plan for meg. Etter jeg ble frelst har jeg vært med i ungdomsstyret i Farsund misjonskirke og vært leder i ungdomsarbeidet der. Nå de siste månedene har jeg også begynt å tale i misjonskirken min, og jeg ønsker veldig gjerne å fortsette med dette! Jeg er så glad for hvordan Jesus har veltet om hele livet mitt, og tatt meg fra et sted hvor jeg hadde det helt forferdelig, til å være lykkeligere enn det jeg noen sinne har vært!» - Christer Høiland, 18 år

Tekst: Rachel Elisabeth Olsen Foto: Trond Filberg

Vil du lese hele Roald Zeifferts masteroppgave? Last den ned via mknu.no/ressurser du finner den i mappen "UNG ressurser materiell". Er du menighetsleder og ønsker å utvikle ditt lederskap? Les mer om master i ledelse og menighetsutvikling på ansgarhogskole.no.

# 02 /2018

15


UNG-spalte

Du mista meg! I Lukas 15 finner vi tre av Jesu lignelser. Lignelsene handler om en sau som blir borte, en mynt som er mistet og en sønn som er kommet bort. Men lignelsene handler også om en gjeter som leter, om en kvinne som gjennomsøker hele huset etter mynten som er borte og om en far som lengter inderlig etter sønnen som har tatt et dårlig valg. Undersøkelsen til Roald Zeiffert, som er utgangspunkt for fokuset i denne utgaven av Misjonsbladet, peker på at en stor andel unge forsvinner ut fra kirkelig aktivitet hvert år. Hva gjør det med oss når unge mennesker ikke lenger dukker opp i menigheten? Er det noen som legger merke til det? Er det noen som tar en telefon? Er det noen som leter? Noen som lengter med inderlig medfølelse og ber med tårer? Vi kunne stilt titalls spørsmål, men til syvende 16

# 02 /2018

og sist: Har våre barn og unge gjetere som passer på flokken? Jeg har tidligere skrevet i Misjonsbladet om boken You Lost Me av David Kinnaman. Han intervjuet mange unge voksne som av ulike grunner har forlatt menigheten. Kinnaman skriver at "bottom line" i undersøkelsen er at frafallet er et disippelgjøringsproblem. Kirkene i USA evner ikke i stor nok grad å forberede unge mennesker til å leve trofast med Jesus i en raskt endrende kultur. Spørsmålet er like aktuelt for oss i Norge: Gjør aktivitetene i kirkene våre barn og unge til etterfølgere av Jesus? Hvilke justeringer trenger vi å gjøre? Blir foreldrene utrustet til å være i førstelinjen i den store kampen om barn og unges hjerter? Hvem leter gjennom huset når mynten er borte?

Hvem forlater de 99 i flokken for å finne den ene sauen som har rotet seg vekk? Hvem venter med inderlig lengsel og medfølelse etter sønnen som har gjort dårlige valg og rota seg bort? Er det dette neste lederskapsmøte i menigheten skal handle om? Svein Aksel G. Nakkestad, daglig leder i UNG


MSK-spalten

Hvor blir det av roverne våre? Vil du være med å støtte det viktige arbeidet Misjonskirken UNG gjør for barn og unge?

Hvorfor har vi halvparten så mange 16 åringer som 15 åringer i speiderarbeidet? Kan det tenkes at roverne blir overlatt for mye til seg selv når de vokser ut av storspeideren? I små- og storspeideren er det stabile medlemstall. Vi har ikke vekst, men det er rimelig likt fordelt med medlemmer per årstrinn. Det vil si, helt frem til roveralder. Tallene for denne aldersgruppen er dystre, og det har de vært i mange år. Vi mister mange speidere når de er 16 år gamle. Per august 2018 hadde vi med oss halvparten så mange 16 åringer som vi hadde 15 åringer. Hvorfor er det slik? Små- og storspeiderarbeidet er ofte godt planlagt og gjennomarbeidet med flere voksne og unge ledere, mens roverne blir satt til å klare seg selv, uten særlig oppfølging. Blir de ikke tatt på alvor? Får de for mye tillit i for ung alder? Her er det selvsagt mange svar og praksisen er veldig forskjellig fra gruppe til gruppe. Nå er det slik at ikke alle er ment til å være speidere livet ut. Det er naturlig at engasjementet slutter

en gang, for noen. Men hvorfor slutter de samtidig og i så ung alder? Er det noe vi kan gjøre for å snu trenden? Det ville vært bra å ha flere på banen for å hjelpe roverne med å lage opplegg og turer. Både for å sikre kvaliteten og for å gi støtte. Dette er speidere som fortsatt er i utvikling og som har mye å lære. Det er mye god ledertrening i speideren og mye spennende man kan delta på. Det er stort behov for ledere rundtomkring i gruppene og for speidere som ønsker å starte speiderarbeid i menigheter. Så det er ikke slik at det ikke er bruk for dem!

Bli fastgiver eller gi en gave til UNG på mknu.no/unggave Du kan også gi via: Konto 3000 15 09000 eller Vipps 81674.

Hva gir jeg til? Vi har en særlig satsing på å gi våre barn og unge de beste lederne. Din gave går til arbeidet med å utvikle ressurser, drive ledertrening og -rekruttering, og å følge opp lokale medarbeidere i våre misjonskirker. Det utgjør en forskjell!

Er det noe vi kan gjøre for å snu trenden? Ta gjerne en runde på det med dine ledere og pastorer og se om dere kan støtte den aldersgruppen bedre enn dere gjør i dag.

Anita Dencker Isaksen, speiderkonsulent

# 02 /2018

17


UNG

Fant sjelefred langs veien Viggo Klausen dro på tur med et håp om å endelig få dreisen på bønnelivet og bibellesningen. Gud hadde andre planer. - Det var nesten stressende å tenke på å skulle være stille. Så jeg har lurt litt på hva han har hatt på agendaen, fortelller Viggo, som jobber som barne- og familieforkynner i Misjonskirken UNG. Brokete start - I et par år har jeg kjent at Jesus har kalt meg til å trekke meg til sides. Han sa til meg: Du skal ikke bringe noe til bordet. Du skal møte opp, og så skal jeg bringe ting til bordet. Det er nest siste dagen av Liv og Vekst i nord når jeg får en prat med Viggo i en sofa i spisesalen på folkehøgskolen i Evenskjer. Han har flere ganger tidligere vært her som forkynner, men denne gangen har han fri. Vel fortjent, med tanke på at han er den eneste her som har gått hit, så og si hele veien fra Kristiansand. Bak seg har han tre måneder på bena; mil på mil med asfalt, naturopplevelser og

18

# 02 /2018

sterke mellommenneskelige møter. Alt med den "hjemmesnekrede" gule vogna hengende etter. Underveis har han overnattet i telt og hjemme hos gode venner og hos ukjente som han har fått kontakt med gjennom bekjente. Idéen til turen kom da han for noen år tilbake tenkte på hva som kunne motivere han til å gå ned i vekt. - Jeg har vært ganske overvektig i mange år, men har ikke hatt motivasjon til å ta tak i det. På ett tidspunkt kom idéen om å gå Norge på langs, fortalte Viggo da Misjonsbladet pratet med ham før han la ut på den ambisiøse spaserturen i april. Nå er han altså ved et foreløpig veis ende. I forkant av turen hadde han forberedt seg på at det var mye som skulle klaffe, for å kunne fullføre planen om å gå helt til Nordkapp. For å rekke dette måtte han komme i gang allerede i mars. Det viste seg at både en langdryg vinter og sykdom skulle stikke noen


Bilde til venstre: Viggo fikk ofte overnatte innendørs, hos kjente og ukjente. Her fra Kristihimmelfartskapellet på Eina i Hedmarken, som baptispastor Bjørn Olav Hansen tilbyr forkynnere som ønsker søke Gud i stillhet og ensomhet. Bilde til høyre: Manfred Vangstad og Viggo Klausen rundt middagsbordet på Liv & Vekst i nord, i Evenskjær. Foto: Rachel Olsen

kjepper i hjulene, og han kom derfor ikke i gang før i starten av april. Dermed ble landingsplassen Bodø, hvor han har fått skyss av sine gode venner Manfred og Grete Vangstad opp til sommerfestivalen i Evenskjer. Manfred har dessuten vært Viggos rådgiver på turen og har hjulpet han med planlegging av reiserute og utstyr. Rastløshet Mange av opplevelsene underveis har han delt på sin Instagram-konto. Sterke mellommenneskelige møter og ikke minst, sterke naturopplevelser. - Det å se det i sammenheng, hvordan naturen forandrer seg underveis, det har vært spesielt. Når man går får man med seg alt - de små bekkene, de store fjellene som dukker opp. Ulike typer fugler som kommer til og forsvinner ettersom man beveger seg gjennom landsdelene, beskriver Viggo. Jeg kan merke at han bærer med seg en tydelig ro etter ukene med stillhet, når han beskriver sine opplevelser og refleksjoner fra de siste månedene. - Det er den biten av reisen som har gitt sjelefred.

Jeg visste det vil ta noen uker for å komme "nedpå". Da er det jo naturen, som bare er der, som etter hvert får deg ned. Den bare ligger der hele tiden. Den forandrer seg jo, men er konstant der langs veien. Det roer sinn og tanker. Utover bedre helse og avkobling, var å få mer tid og ro til å søke Gud et av Viggos mål med turen. Det viste seg å bli annerledes enn planlagt. - Jeg hadde en drøm om at jeg skulle komme inn i så mye, som for eksempel bibellesningen... Men ganske tidlig møtte jeg på rastløsheten og følelsen av at det var så veldig langt igjen. Jeg tenkte med meg selv: Hva er det jeg begynt på nå? Viggo måtte omstille sine forventninger totalt, og kanskje det var nettopp det som var den viktigste lærdommen fra turen? - Jeg opplevde veldig tydelig at Jesus sa: Viggo, nå er det kjempeviktig at du bare er. Du skal bare være, ikke gjøre. Så skal jeg være med deg, forteller Viggo åpenhjertig. Til daglig er den velkjente familieforkynneren mye på reise.

# 02 /2018

19


Mal 3

Alene der langs veien kan man ikke rømme bort. Man må gå inn i det været og i de følelsene som er der. Han beskriver hverdagen som hektisk, men at han trives. Viggo forteller at han ser det som en fordel at han denne gangen tok en pause når han ikke var spesielt sliten og i utgangspunktet godt kunne fortsatt å jobbe. Han anbefaler å ta gode pauser selv når man ikke er utslitt. - Jeg hadde liksom plass i hodet til å komme nedpå og få overskudd. Jeg har jo hatt en pause tidligere hvor jeg var dårlig og hadde et års pause. Den gang var det mye usikkerhet rundt framtiden og mange tanker. Sånn var det ikke nå. Lærdom for livet Viggo beskriver hvordan Gud i løpet av turen har vist seg som en far som bare ønsker å være sammen med oss. Som utfordret på å være tilstede her og nå, både i det som er godt og i det som ikke kjennes godt. - Alene der langs veien kan man ikke rømme bort. Man må gå inn i det været og i de følelsene som er der. Da ble fokuset noe annet enn at jeg skulle gjøre mye. Så da har det ikke blitt så mye bibellesning da, som jeg hadde tenkt. Det er nok mange som kan kjenne seg igjen i hvordan Viggo beskriver sitt forhold til Gud. Han forteller at han har hatt problemer med å be om små ting, fordi han føler at verden er så stor at Gud har så mye annet viktig å tenke på. Nå ble de små tingene ganske så store: Hvor skal jeg sove i natt? Hvordan blir været? Jeg er så sliten... - Da opplevde jeg at Gud sa: "For meg er det ikke store og små ting, for meg er du interessant uansett." Han forteller om da han etter en tung etappe ikke orket å gå så mye mer. Han stoppet i en lomme langs veien, og vurderte å slå opp teltet der for natten. - Så kjente jeg den lille stemmen som sa: nei, det er ikke her.

20

# 02 /2018

Da Viggo og vogna skulle innom et søskenbarn på øya Aldra i Helgeland, måtte krana på hurtigbåten tas i bruk.

Hvis du går litt lenger bort i svingen der, så har jeg et sted for deg. Da jeg kom dit så jeg plutselig en liten vei ned til en gressbakke og en bekk. Her kunne jeg sette opp teltet og fylle på drikke. Nettopp dette er noe Viggo håper han ikke vil glemme når hverdagen fyller seg opp igjen. Det å finne roen, og la tjenesten få utspring derfra. - Jeg må si at etter disse månedene, så er det han har vist meg; at han er pappaen min. Han har ikke alltid har så mye han vil si, men vil bare være med meg. Han har lengta etter meg mer enn jeg har lengta etter ham. Det er han som har pusha på. Det er ganske sterkt synes jeg. Da kan vi være i den boksen med ingenting i uten å få dårlig samvittighet. Hvordan han skal ta vare på de stille lommene når han kommer hjem er han enda usikker på. - Det vet jeg ikke. Men nå har jeg et annet utgangspunkt: At han bare vil være sammen med meg. Jeg har egentlig ikke noe å bringe til bordet, det er det han som gjør. Tekst: Rachel Elisabeth Olsen

Foto: Privat


UNG

Studentarbeid i vekst

Når unge voksne i byene Unge voksne er søkende og jevnlig kommer mennesker til tro. Det er de viktigste signalene som kommer fra det voksende Touchpointarbeidet. Touchpoint har også den viktige funksjonen å være et "hjem" for kristne som flytter hjemmefra for å studere. En fersk undersøkelse fra Folkehelseinstituttet viser at en av tre studenter føler seg ensomme. Her kan Touchpoint spille en positiv rolle for mange. Møter med relevant forkynnelse og musikk, samt åpne fellesskap med andre unge voksne, er viktige nøkler i satsingen. I tillegg er mange med i smågruppefellesskap, såkalte Connect-grupper. Fem år med vekst! I august var det fem år siden ildsjeler i Kristiansand inviterte

til det første møtet i Touchpoint. Rundt 40 personer var til stede. I dag samles hver uke rundt 600 unge voksne i en av de fem Touchpoint-arbeidene. I tillegg er mange med i smågruppefellesskap, såkalte Connect-grupper. 12.-14 oktober arrangeres Touchpoint-festivalen for andre gang. Her inviteres alle Touchpoint-gruppene til Grimstad misjonskirke. I fjor var temaet «Unik», mens i år er overskriften «Bevisst». Hensikten med minifestivalen er å inspirere og utruste flere unge til kristent arbeid over hele Norge. Vil starte enda ny avdeling Vetle Leksbø er nå leder av Touchpoint nasjonale arbeid. Han avsluttet før sommeren sin pastortjeneste i Bjølsen misjonskirke og har flyttet til Voss med familien. En stor del av arbeidet hans nå i starten, vil være å arbeide for en etablering av Touchpoint Bergen.

I tillegg har Jens Kristian Wikstøl startet i en deltidsstilling som koordinator. Han er og ny leder av Touchpoint Kristiansand. I de andre avdelingene er lederne Eilif Hystad (Lyngdal), Hans Jakob Heimvoll (Oslo), Thomas Aas Pedersen (Jæren) og Hanne Stomnås Flottorp (Aust-Agder). Tekst: Trond Filberg Hovedfoto: Siv Elin Skoglund

Vetle

Jens Kristian

# 02 /2018

21


Mellom 18 og 26 år?

kniftrygghet.no

Sjekk vår gunstige forsikringspakke

att! b a r 25%

Ung Voksen 7 Reise 7 Ulykke 7 Innbo

Prøv Kristen-Norges eget forsikringsselskap. Ring 23 68 39 00, send e-post til privat@kniftrygghet.no, eller sjekk kniftrygghet.no

KRISTEN NORGES REISESELSKAP FELLESSKAP · TRO · OPPLEVELSER · Bussferie i kristen regi · Bibelferie i Syden · Opplevelsesreiser

· Vandre- / pilegrimsturer · Sykkelturer · Eksotiske reiser m.m.

Vi er størst i Norge på reiser til Israel!

Ring oss på 70 17 90 00 // Se vårer turer på plussreiser.no


Historisk tilbakeblikk:

Da UNG tok sin plass Søndagsskolearbeid var lenge en naturlig del av arbeidet i mange misjonskirker. I 1890-årene ble det etablert ungdomsforeninger i enkelte menigheter. På flere årskonferanser i Misjonskirken Norge ved århundreskiftet, ble det drøftet å opprette et eget ungdomsforbund. Initiativet til stiftelsen av ungdomsforbundet kom fra hovedstaden, og på årskonferansen i Bergen i 1912, ble «Norges Frimissions Ungdom» (NFU) dannet. Ti ungdomsforeninger var med fra starten. Mottoet ble bestemt til «Barn og unge for Kristus og menigheten».I Oslo-menigheten Betlehem, stod ungdomsforeningen sterkt. De hadde en ynglingeforening for gutter og en jomfruforening for piker. Et dristig forslag om å slå sammen disse, resulterte i Betlehem ungdomsforening i 1898. Denne foreningen hadde på det meste 900 medlemmer. Mange så med bekymring på at ungdommen skulle få sin egen organisasjon og var redd for at det skulle bli en «stat i staten». I Betlehem førte dette til en splittelse, men etter

fire år ble menighet og generasjonene forsonet og samlet til én menighet igjen. På NFUs første årsmøte i 1913 ble Daniel Brændeland ansatt, og på årsmøtet i 1919 ble han den første ungdomssekretæren, med ansvar for daglig ledelse. I 1916 holdt NFU sitt første lederkurs. Etter stiftelsen i 1912 valgte ungdomsforbundet en fakkel som symbol, og i januar 1920 utga de sitt eget blad, «Ungdomsfakkelen». I 1938 endret bladet navn til «Kristen Ungdom». Flere endringer senere ble bladet i 1959 til ukebladet «Familien», som fortsatt utgis. I 1927 endret NFU navn til «Det Norske Misjonsforbunds Ungdom» (NmU). I 1937 startet speiderarbeidet ut fra «fakkel»-arbeidet i Larvik. I 1940 vedtok NmU å oppta speiderarbeidet under navnet «Fakkelguttene» og «Fakkeljentene». I 1968 fikk det navnet «NmUspeidere», og i dag heter det Misjonskirken Speiderkorps. Les mer på misjonshistorie.no

Navneskifter 11. februar i 1912 ble «Norges Frimissions Ungdom» stiftet. I 1927 endret de navnet til «Det Norske Misjonsforbunds Ungdom» (NmU). I 2008 ble navnet til «Misjonsforbundet UNG», og i 2016 Misjonskirken UNG.

Gerda Karijord ble i 1912 den første reisesekretæren i UNG. Reiseskretæren var bindeleddet mellom de lokale ungdomsarbeidene i landet. I 1915 ble hun pastor i Narvik.

André (t.h) overtar etter Johnny.

UNG Landsmøtet i Stavern:

Nytt styre og ny styreleder valgt På Landsmøtet i UNG 13. juni, takket Johnny Omdal av som leder av Landsstyret og ønsket André Tjersland lykke til med styreledervervet. André er til daglig pastor i Askim. Han har vært i UNGs styre de to siste årene, og har erfaring fra flere år i ungdomsarbeid i Grimstad og som leder på en rekke leirer. – Jeg håper at vi alle kan være «verdens beste ledere» for barn og ungdom. Jeg er stolt av arbeidet UNG gjør og håper vi kan være med å utruste flere unge til hvordan dele evangeliet videre, sa André til Landsmøtet. Følgende faste medlemmer ble valgt til Landsstyret: Regine Trondsdatter Bjørnstad (Tromsø), Ingrid Annette Aas Pedersen (Oslo), Stine Sætre Risanger (Porsgrunn), Marcus T. Vindenes (Askøy), Isak O. Voie (Ytre Randesund) og Johannes Øverland (Kristiansand). Rebecca Hamnes Johansen (Tromsø) er varamedlem. Strategiplanen for de neste årene ble diskutert. Det vil fortsatt være et særlig fokus på lederutvikling fremover, og leirer er viktige treningsarenaer for ledertrening. Behovet for å koordinere og dele ressurser innen sang og musikk i barneog ungdomsarbeidet ble drøftet. Korpssjef i Misjonskirken Speiderkorps, Haakon M. Rønnestad, tok opp behovet for tettere samarbeid i UNG. Landsmøtet bad styret og ansatte om å følge opp dette. Les mer om Landsmøtet 2018 på misjonsnytt.no

# 02 /2018

23


Nasjonalt

Inspirerende NA-dager i Østfold-skjærgården:

Hjerte for menighetene - Ingenting av det vi gjør er tilfeldig, det har en hensikt. Den hensikten er det viktig å ikke glemme midt i en travel arbeidshverdag, innledet Nasjonal leder Torben Joswig.

24

«Hvem, hva og hvorfor?» Tre spørsmål har blitt notert med blå tusj på flippoveren. Hele Nasjonal avdeling (NA) er samlet på Sauevika, Nordmisjons leirsted på en øy i Østfold, for å planlegge arbeidsåret som ligger foran.

Sammen med generalsekretær Øyvind Haraldseid og daglig leder i UNG, Svein Aksel Nakkestad, har NA satt av en arbeidsuke i august for å planlegge året, få strategiplanen for 2019-2022 under huden og bli bedre kjent. Det oppleves positivt å bli minnet på hva vi skal gjøre og hvorfor. Det gir retning og hjelper oss å prioritere. Ut fra samtalen disse dagene kommer det tydelig frem at oppfølging og videreutvikling av de fem satsingsområdene til Misjonskirken Norge er viktig å prioritere. - Vi er et fellesskap av rundt 90 menigheter som har vedtatt fem satsingsområder som vi ønsker å være gode på. Vi er ansatt for å utruste og bistå misjonskirkene til å jobbe godt med disse områdene, presiserer generalsekretær Øyvind.

Retning og prioriteringer Samtalen går i ett og engasjementet er stort. Våre to nye menighetsrådgivere, Anne Margrethe Mandt-Anfindsen og Stein Bjørkholt, er endelig med oss og i gang med å sette seg inn i sin nye rolle. Sammen med Kjell Birkeland utgjør de Misjonskirken Norges tilsynsordning og fungerer som rådgivere for pastorer og menighetsledere. Undertegnede (Naomi Curwen) er administrasjonsmedarbeider og Torben Joswig leder avdelingen.

Gladnyheter Oppsummert ønsker Misjonskirken Norge å se sunne, misjonale menigheter over hele Norge. Misjonskirker som utruster disipler og som vokser i sin relasjon til Gud, seg selv og andre mennesker. Som er preget av gode lederskap som ser potensiale i og stadig utvikler nye ledere. En bevegelse av misjonskirker som drives av nestekjærlighet og som på ulike måter tjener sitt lokalsamfunn. Rett og slett menigheter som blir istandsatt til å være det de er

# 02 /2018


kalt til å være og gjøre det de er kalt til å gjøre, nemlig å nå ut til nye mennesker med evangeliet. - Egentlig er det det dobbelte kjærlighetsbudet, å elske Gud og elske mennesker, som ligger i bunn i alt vi er og gjør, er en av konklusjonene fra samtalene. - Det er det som er hjertet bak. Derfor satser vi på diakoni, starter nye menigheter, utvikler eksisterende menigheter og jobber med disippelliv. Derfor utruster vi ledere som kan drive menighets- arbeidet videre på en god måte. Å utvikle gode verktøy og arrangementer som vil ta oss i den retningen, er dermed en viktig prioritering for hele Nasjonal avdeling. - Du så gøy, hør på dette! utbryter Kjell. Midt i samtalen om våre satsingsområder har det tikket inn en melding fra Thomas Aas Pedersen, pastor i Misjonskirken Bryne. De deltar på Menighets- skolen, og i behovsundersøkelsen i forbindelse med dette, fant de ut at det trengs flere natteravner i byen på fredager. Det ville misjonskirken bidra med og nå kunne Thomas melde at første team deltok forrige fredag. En gøy rapport å få! I løpet av uka bryter samtalene ofte ut i latter eller slike gladnyheter som bare må fortelles. Det vitner om et godt samhold og mennesker som virkelig brenner for jobben sin og menighetsfellesskapet de betjener.

Menighetsrådgiverne Ansvarsområder: - Være rådgiver for pastorer og menighetsledere -Gjennomføre tjenestesamtaler med menighetens ansatte -Følge opp og videreutvikle våre fem satsingsområder -Være rådgiver for hovedstyret i teologiske, etiske og ordningsmessige spørsmål -Følge opp det registrerte trossamfunnet Kjell Birkeland har et særlig ansvar for satsingsområdet menighetsutvikling, med blant annet Menighetsskolen. Anne Margrethe Mandt-Anfindsen fortsetter sitt engasjement innen disippelliv. Stein Bjørkoholt vil ha et særlig ansvar for arbeidet med menighetsplanting.

Av Naomi Curwen

Våre tre menighetsrådgivere, Anne Margrethe, Kjell og Stein, er ivrige etter å komme i gang med arbeidet.

# 02 /2018

25


Nasjonalt

- Vi trenger flere menigheter! Fra stiftelsesmøtet i Torridal 13. september. Bjørn Øyvind Johansen ytterst til høyre.

2018 har virkelig blitt et år med nyetableringer i Norge. Innen året er omme, vil hele fem nye menigheter ha blitt lagt til i kirkesamfunnet Misjonskirken Norge. Først ut var Misjonskirken Follow, som i februar kunne kalle seg en etablert menighet i Misjonskirken Norge. Deretter fulgte Lillesand misjonskirke og Voss misjonskyrkja, som begge ble tatt opp som medlemmer i mars. I september ble dessuten Torridal misjonskirke stiftet, og i november vil Hellemyr misjonskirke ha sin stiftelsesfest. Gode bevegelser Torridal misjonskirke holder til i det gamle bedehuset på Strai utenfor Kristiansand. Etter en lang planteprosess, ble menigheten endelig stiftet den 12. september. - Vi har sett de siste par årene at flere familier har kommet til fellesskapet vårt. Dette er har vært med på å gi oss et løft, og det bor

26

# 02 /2018

masse godhet og initiativ i den gjengen som er her nå, forteller Bjørn Øyvind Johansen. Han har vært prosjektleder for menighetsplantingen de siste tre årene. - Jobben min har vært å lede menigheten fram til etablering, og nå er vi der! Bjørn Øyvind forteller at de samler mellom 30 og 40 på søndagsmøtene. Gode relasjoner, opplevelse av Gud i gudstjenestene og at barna har det bra, er noe av det de legger vekt på. - Vi har fokus på at folk skal føle seg velkomne hos oss og at menigheten kan være et sted de kan både gi og få. Vi har tro på at menigheten kan bety mye for mange i lokalområdet i årene framover. Vil ha flere menigheter Menighetsrådgiver Stein Bjørkholt vil ha et særlig ansvar med å følge opp satsingsområdet menighetsplanting. Han ledet i sin tid plantingen av Ytre Randesund misjonskirke, hvor han siden har vært pastor. De siste årene har han og vært en del Nasjonalt råd, hvor

han også har fått innblikk i det nasjonale arbeidet. - De fleste kristne bevegelser i Norge er enige om en ting: Skal vi lykkes med oppdraget Jesus har gitt oss trengs det flere menigheter! Gjennom det tverrkirkelige nettverket Sendt Norge står Misjonskirken sammen med en rekke andre kristne bevegelser og kirkesamfunn om en større satsing på menighetsplanting. Målet er å etablere hele 400 nye menigheter innen 2025. Det er en kjempeutfordring, og jeg er veldig ydmyk med tanke på å skulle følge opp vår del av dette, forteller Stein. Krevende arbeid Alle som har vært en del av en menighetsplanting vet at det kan være en krevende affære. Sandefjord-prosjektet hadde i mai sin siste og avsluttende gudstjeneste. Prosjektlederne har her jobbet hardt for å etablere menighet. På grunn av manglende utvikling i prosjektet, har de nå etter nøye overveielse, og i samråd med NA, valgt å legge prosjektet på is.


- Vi vet av erfaring at vi ikke alltid kommer i mål. Det er mange ulike årsaker til det. Samtidig har vi også opplevd hvor fantastisk det er når det lykkes. Menighetsplanting har hatt en avgjørende betydning for veksten i Misjonskirken Norge de senere årene, mener Stein. Han tror vi trenger et fornyet fokus på behovet for menighetsplanting. -Hvis vi fortsatt vil se vekst, trenger vi at hele kirkesamfunnet stiller seg bak. Vi må vise vilje til å bruke både kroner og krefter på menighetsplanting om vi skal nå målene, utfordrer den ferske menighetsrådgiveren. - Ikke minst er det viktig at våre mest livskraftige menigheter får syn for dette. Kan vi samtidig kople dem med unge, nye ledere med gründeregenskaper, tror jeg vi har et godt utgangspunkt. Har du innspill til satsingen på menighetsplanting, eller ønsker på annet vis å engasjere seg i dette? Ta kontakt på stein@mknu.no Tekst: Rachel Elisabeth Olsen Foto: Privat

Unikt lederforum på Ansgarskolen

Samarbeid for Guds rike I juni samlet Vekstakademiet over 80 personer til inspirasjon og faglig fordypning under temaet "For Hans hus". 26 ulike menigheter fra Misjonskirken Norge og fra Baptistsamfunnet var representert. For første gang har Baptistsamfunnet og Misjonskirken Norge invitert menighetsledere, UNG-ledere og menighetsplantere til felles lederforum. – Vi ligner hverandre som kirkesamfunn, både åndelig og kulturelt, og det er spennende å hente inspirasjon hos hverandre, sier Terje Aadne, generalsekretær i Baptistsamfunnet. – På flere områder arbeider vi allerede sammen, for eksempel med menighetsplantinger og innen barne- og ungdomsarbeidet. At vi også som ledere er sammen gir en positiv synergi i våre kirkesamfunn, mener Øyvind Haraldseid. Det var en variert timeplan med felles

undervisning, bibeltimer og kveldsmøter for inspirasjon. Mye av tiden var satt av til samtaler rundt undervisningen i grupper. Hvilke prioriteringer bør vi gjøre som ledere og menigheter, var et av spørsmålene deltakerne fikk bryne seg på disse dagene. Gikk du glipp av Vekstakademiet, eller ønsker du rett og slett å høre undervisningen en gang til? Opptak fra undervisningen ligger nå ute på mknu.no/podcast! Du kan også laste ned tilhørende presentasjoner på mknu.no/ vekstakademiet. Kodeord: va2018

Gi deg selv en pause i hverdagen. Velkommen til retreat på et av våre retreatsteder. Tomasgården Retreatsenter ved Kornsjø, nær Halden tomasgarden.no Sandom Retreatsenter ved foten av Jotunheimen sandom.no

# 02 /2018

27


Bokutgivelse i Misjonskirken Norge

Menneskelig modning og åndelig sunnhet Hvordan påvirker våre innerste følelser og vår fortid måten vi tenker om Gud? Hvilken sammenheng er det mellom menneskelig modning og vårt åndelige uttrykk? Dette er utgangspunktet for boka «Emosjonelt sunn åndelighet» som Misjonskirken Norge nå har gitt ut i samarbeid med Luther Forlag. Ressurs for disippelliv -Vi ble oppmerksomme på Scazzeros bøker om emosjonelt sunn åndelighet, emosjonelt sunne relasjoner, lederskap og menighet. Vi tror dette er viktige ressurser i satsingen på disippelliv for storfellesskap og smågrupper, sier Anne Margrethe Mandt-Anfindsen, som er menighetsrådgiver i Misjonskirken Norge.

28

# 02 /2018

Anne Margrethe har ledet tilretteleggingen for at bøkene nå er kommet på norsk, sammen med ei arbeidsgruppe bestående av studentpastor Anne May Abrahamsen, pastor Erik Andreassen og forkynner Jens Petter Jørgensen. Generalsekretær Øyvind Haraldseid og nasjonal avdeling i Misjonskirken Norge har stått bak satsingen. - Jeg tror menigheter som tar bokas temaer på alvor kan fordype sitt disippelliv og skape en kultur som kan ta imot og romme mennesker, sier menighetsrådgiveren. Tilhørende kurs Anne beskriver bøkene som gjennomarbeidet, reflektert og sunt. Materialet er ransakende og dyptpløyende, og de framstår som både sentrale og konkrete for disippellivet i våre menigheter. -Vi jobber nå med å oversette, bearbeide og kontekstualisere et

tilhørende kurs. Vi regner med å ha dette klart i løpet av høsten, forteller Anne Margrethe og oppfordrer samtidig menighetslederne å lese bøkene og sette seg inn i materialet allerede nå. Les mer og bestill boken på emosjoneltsunn.no

Om bøkene Under overflaten har åtte kapitler som tar opp samspillet mellom menneskelig modning og åndelig sunnhet. PULS er ei andaktsbok som gir hjelp til den daglige bønnerytmen, og følger hovedbokas kapitler.

Om forfatteren Peter Scazzero er grunnelgger av New Life Fellowship Church i New York. Han er utdannet inne teologi og ekteskap og familiearbeid, og skriver ut fra sitt eget liv og mellommenneskelige møter.


Nasjonal spalte

Å holde fokus i travelheten De som har lederoppgaver har det ofte ekstra travelt nå på høsten. Arbeidsoppgavene står i kø og det kan oppleves enklere å gjøre jobben selv enn å delegere.

Etterlysning! Kan dere være støttemenighet for en av våre planter? Menighetsplantingen i Groruddalen er godt i gang med

For meg bærer høsten alltid preg av oppstart. Etter en rolig sommerperiode starter skole, jobb og aktiviteter. Slik er det gjerne også i misjonskirkene. Menighetsaktiveteter starter opp, møter skal holdes og fremtiden skal planlegges. Mange ønsker å være gode ledere, men det er lett som leder å glemme å sette av tid til å utruste flere til godt lederskap. I sommer satt Misjonskirken Norge fokus på bygge et godt lederskap. På Vekstakademiet i juni møttes rundt 75 ledere fra 26 ulike menigheter og plantinger. Dyktige lærere underviste om kjerneverdier og kjernepraksis og satte fokus på hva som er selve drivkraften bak menighetsarbeid.

På Vekstakademiet fikk deltakerne jobbe med oppgaver som utfordret dem nettopp på kjerneverdier og -praksiser. Hvorfor gjør vi det vi gjør? De fleste ledere går nok ikke på en smell på grunn av arbeidsmengde, men fordi de mister perspektivet på hvorfor de gjør det de gjør. Mange av våre menighetsledere har ufattelig mange møter i løpet av et år. Ledermøtene preges av regnskap, kalender og daglige utfordringer. Mange lederskap er gode på å sette av tid til bønn og et Guds ord, men jeg oppmuntrer alle menighetslederskap til å jobbe enda dypere med sine kjerneverdier og kjernepraksiser. Torben Martin Joswig, nasjonal leder

Etter Vekstakademiet fikk vi særlig positive tilbakemeldinger på læringsfelleskapet vi hadde i etterkant av undervisningen. Flere av deltagerne opplevde disse arbidsmøtene, som de hadde sammen med sitt lederskap, som spesielt nyttige. Jeg har selv deltatt på ulike læringsfellesskap og har opplevd at det fungerer best når undervisningen er relevant og gruppearbeidet preges av gode refleksjonsoppgaver.

sitt arbeid og begynner å etablere seg i de mer multikulturelle bydelene øst i Oslo. Ruth Skree og Bård Løkken leder plantearbeidet i Oslo Misjonskirke Groruddalen. Ruth forteller at de nå møtes annenhver søndag til OMG Familie, til middag og søndagsskole for alle generasjoner, og at de blant annet planlegger et praksiskurs om verdibasert familiekultur senere i høst. Målgruppene er naboer og nærmiljø, og de opplevere at folk viser interesse og har kommet på samlingene som har vært. Før sommeren hadde de en flott "menighetstur" med hele fellesskapet, der også nye ble med. - Det går sakte, men sikkert, fremover. Vi fikk stort utbytte av Vekstakademiet, og har møttes for en visjonskveld i høst for å jobbe enda mer med vår strategiplan for de neste årene, forteller Ruth. Vil du vite mer? Se menighetsplantingens flotte nettside omgkirken.no eller følg de på www.facebook.com/omgkirken.

Det er utrolig betydningsfullt for våre plantinger å ha en trygg økonomi i bunn, slik at det gode, men krevende, plantearbeidet ikke skal bremse opp. Kan din menighet støtte plantingen i Groruddalen?

Send en epost til naomi@mknu.no

# 02 /2018

29


"Når jeg blir stor vil jeg bli veterinær, lege eller entreprenør"

Gi drømmene en ny sjanse

Åpent hus er vår utrolig populære serie med kristent barne-tv. Programmene kan brukes i hjemmet eller som PAKKEPRIS et alternativ søndagsskole: opplegg. I episodene møter du profezzor Ztein Gahl For 200 kr i måneden gir du med sine rareste påfunn.

BLI FADDER!

299,-

mat, omsorg og skolegang Tre forskjellige DVD medtil episoder idet. hver DVD: barn somtotrenger

Du kan hjelpe barn i Colombia, Kongo eller Romania. Du kan forandre liv! Informasjon, film og registrering:

Hver DVD koster kr 179,-

DVD #1: Episode 1: «Korsvask» Velg ett av ni fadderprogram. Episode 2: «Finnes det bevis»

Registrer deg som fadder på DVD #2: nettsidenEpisode eller ta kontakt med 3: «Salt» 4: «Storm i hjertet» Naomi påEpisode tlf 928 845 37.

DVD #3: Episode 5: «Stillhet» Du får jevnlig nyhetsbrev fra Episode 6: «Bevar ditt hjerte»

fadderprosjektet du støtter.

www.mknu.no/fadder KJEMPETILBUD! Kjøp alle tre DVD-er for krr 299! 299! Les mer og bestill på www.hermon.no/misjonsforbundet_ung

Disippelkorset

– et felleskristent symbol bol

Kjø p d i s ip p el kor s e t so m smyk ke o g j a k ke p ins! Bær disippelkorset som et hellig smykke og en bekjennelse til Guds sønn,

Pins på jakkeslaget Selges i sølv- eller gullforgylt. Pris kr 70 per stk. Ved kjøp av 10 stk er totalpris kr 560.

vår Frelser og Herre. La korset synes i hverdagen!

Flott gave til konfirmanten! TILBUD TIL JUL! Sølvkors 27 millimeter kun kr 499! (ordinær pris 559)

Tinnkors med lærlenke, kr 240. Sølvsmykke med lenke. Fås i følgende størrelser: 20 mm, 27 mm, 39 mm, 49 mm. Priser fra kr 510. Velg lengde på lenke selv. Gullsmykke med doublekjede. 20 mm, pris kr 2 370. 24 mm, pris kr 3 180.

Disippelkorset er designet av opphavsmannen Edin Løvås. Salg av smykkene forvaltes av Misjonskirken UNG og selges gjennom Hermon.

SE MER OG BESTILL på www.disippelkors.no

Porto kommer i tillegg til prisene. MISJONS bladet

29


PANTONE 281C

GULL

annonse-90x90.pdf

etngrafisk.no

1

31/08/2018

11:11

C

M

Y

CM

MY

CY

K-stud gir tilskudd til kurs, cellegrupper, kor og band.

CMY

K

Se www.k-stud.no for inspirasjon, tilskuddsregler og godkjent studiemateriell Læring for troen og livet

Linda Andernach Johannesen

Hver tid teller

Nyhet

Når kirken utruster til slitesterk hverdagstro hos barn og unge

249,

Hvorfor skled de nesten umerkelig ut og bort fra miljøet? Kunne noe vært gjort for å holde troen deres levende og varm? Hva kunne dette i så fall ha vært, og hvem skulle hatt ansvar for det? I første del av boka finner du et teoretisk og teologisk grunnlag for hvorfor hjem og kirke er to størrelser som til sammen blir langt mer enn to når det handler om å gi troen videre til neste generasjon. I bokas andre del finner du konkrete og praktiske forslag til hvordan menigheten kan kombinere disse to størrelsene. Målet er å utruste til levende hverdagstro, en tro man gjerne deler med andre. Det vi gjør i dag – både hjemme og i menigheten – har betydning i morgen! Hver tid teller.

lundeforlag.no


UNG Internasjonalt

Reisebrev fra Afghanistan I mai dro misjonskonsulent Øyvind Slåtta på generalforsamlingen for Misjonskirken Norges samarbeidsorganisasjon i Afghanistan. Han fikk besøke den afghanske byen Herat hvor organisasjonen driver en klinikk for psykisk helse. Her er hans tanker fra turen til det krigsherjede landet.

32

# 02 /2018


Stab og ledere i vår samarbeidsorganisasjon i Afghanistan.

I

en gjennomsnittlig hotell-lobby i Dubai, møter jeg en lavmælt gjeng som også skal på generalforsamling. De fleste av dem har selv jobbet i Afghanistan, resten av dem besøker landet ofte. Jeg er den uerfarne nykommeren. I hotellresepsjonen ser de nyheter på tv. Reportasjen er fra hovedstaden i landet de er så glad i og har et stort hjerte for. Kabul. Et terrorangrep har nettopp tatt livet av 30 mennesker. Først gikk det av en bombe, og da hjelpearbeiderne og journalistene kom, ble bombe nummer to sprengt. Blant de drepte var 11 barn og en rekke journalister. Hvor er håpet? En av de drepte er fotografen Shah Marai. For to år siden skrev han følgende om Afghanistan i sin blogg: «There is no more hope». Har Shah Marai rett? Er det ikke håp for Afghanistan? For det afghanske folket? For de som kjemper på hver sin side og for de som lider? For fremtiden til de 85 prosent av befolkningen som er under 25 år? Vi flyr til Kabul og deretter videre til byen Herat. Temperaturen er nydelig. Rosene blomstrer. Familier er ute i gatene og feirer at det er fredag. Mye vitner om at dette er en fantastisk by. Andre ting vitner om trusselen som ligger der. Det er skuddsikring overalt og inn til gjestehuset hvor jeg skal bo, skaper tre porter ei dobbel sikkerhetssluse. En av dørene er en skuddsikker stålport. På turen studerer vi sammen historien om Kain og Abel fra kapittel 4 i 1. Mosebok. Jeg stiller meg underveis spørsmålene: Hvorfor beskytter ikke Gud Abel? Når Kain har gjort noe så grusomt som å

Doktor David leder arbeidet med mental helse. Her viser han prosjektets nedslagsfelt i den vestre delen av landet.

drepe sin egen bror, hvorfor går Gud da og snakker med han? Personlig sympatiserer jeg mest med Abel, sånn i utgangspunktet. Men jeg skal forsøke å sette meg i Kains sted. Hvorfor blir Kain så sint? Er han ekstremt sjalu? Føler han seg utilstrekkelig? Mindreverdig? Sinne og vold Kain har ikke sine saker i orden med Gud, men det har broren Abel. Han får ikke den anerkjennelsen han ønsker for det arbeidet og offeret han har gjort. Mangel på anerkjennelse, sammen med følelsen av utilstrekkelighet og mindreverd, fører ofte til sinne og frustrasjon. Hva fører Kains sinne til? Vold! Det å bruke fysisk makt og vold når man er sint og frustrert er en av verdenshistoriens aller eldste synder. Mens vi reflekterer over denne bibelhistorien så er jeg altså på reise inn i et land som så tydelig er preget av denne synden vold, som har så enorme konsekvenser og innvirkninger på mange liv. Og jeg kan ikke la være å tenke på persongalleriet i historien om Kain og Abel, hvor den ene blir offer for vold og drap. Han blir ikke skjermet fra det av Gud. Jeg vet også at 14 personer har blitt drept i tjeneste for organisasjonen jeg nå skal besøke. En oase i ørkenen Halvparten av Afghanistans befolkning strever med traumer, angst og depresjon. Misjonskirken Norge har i 12 år støttet en klinikk i Herat som tar imot pasienter som strever med nettopp dette. # 02 /2018

33


Selve bygningen ligger midt i et ørkenlandskap, rett ved en av de store flyktningeleirene.

Det er denne klinikken som er reisemålet mitt her i Afghanistan. I løpet av perioden som Misjonskirken Norge har støttet klinikken, har rundt 40 000 personer fått behandling her. Tusenvis av helsepersonell har også vært på kurs her for å lære om diagnostisering og behandling innen psykisk helse. Selve bygningen ligger midt i et ørkenlandskap, rett ved en av de store flyktningeleirene. En flyktningeleir som nå er blitt en så permanent bosetning, at de har byttet ut teltene sine med små, primitive enetasjes murhus. Her har de altså bygget en klinikk. De har boret etter vann, fått i gang ei pumpe drevet av solcellekraft, og de bruker dette til å dyrke frem en hage. En fin grønn plass, en oase i det håpløse. Får du for eksempel epilepsi i Afghanistan, blir du stigmatisert, uglesett og får ikke delta i samfunnet. Mange med denne sykdommen kan behandles med medisiner, eller de kan få hjelp sammen med sine pårørende til å leve godt. For mange er det snakk om enklere diagnoser som lett kan behandles, og hvor litt forståelse fra de pårørende utgjør en stor forskjell.

Klinikken i Herat er en oase i ørkenlandskapet. Her har flere tusen helsearbeidere blitt kurset i diagnostisering og behandling innen psykisk helse.

34

# 02 /2018


Et annet eksempel er et ektepar jeg snakket med, hvor mannen strevde med hverdagen. En dag han ikke hadde det så godt krasjet han taxien sin. Hans eneste kilde til inntekter ble smadret. Da gikk det enda mer nedover med han. Hele hjemmet ble preget av en svært deprimert pappa. Vi snakker altså om en mann, midt i trettiårene. Hans største drøm var å ha en fungerende hverdag hvor han kunne ta seg av sin kone og sine barn. Jeg kjenner jeg kan relatere til hans situasjon. Klinikken i Herat brakte håp tilbake i livet deres. Da jeg traff mannen og kona, hadde han fått behandling på klinikken i omtrent ett år og går på arbeidsopplæring for å styrke muligheten til å komme i jobb. Ting var bedre. Han har det ganske godt. Gir ikke opp Da jeg landet på Gardermoen onsdag morgen viste nettavisene at fire bomber var gått av i Kabul. Det er klart det gjør inntrykk. Hvis du med «håp» tenker at historien om Afghanistan skal bli som i en Hollywood-film med lykkelig slutt, så tror jeg du blir skuffet. Skuffet på verden og skuffet over Gud. Det er noen lyspunkter for Afghanistan. Som at store deler av befolkningen er unge og at mange av disse tar høyere utdannelse. Det reelle håpet? Som kristne vet vi at ondskap og vold ikke skal få siste ordet. Gud har lovet oss det. «Vårt håp for dere står fast. For vi vet at slik dere har del i lidelsen, har dere også del i trøsten.» (2. Korinterbrev 1,7) Hva gjør Gud med Kain etter at han har myrdet sin bror? Går han rett på straff? Nei, han går og leter etter ham og spør: Hvor er broren din? Gud gir ikke opp den voldelige broren, men han leter. Han driver oppsøkende virksomhet. De neste årene skal Misjonskirken Norge være med å jobbe for at veien til behandling for enkle mentale lidelser skal være så kort som mulig, både geografisk og følelsesmessig. Det er mindre stigma knyttet til å gå til fastlegen i nabolaget fremfor å måtte reise til en klinikk for mental helse i en fjern bydel. Vi ønsker å bidra til at det blir enklere for afghanerne å få hjelp også i sitt lokalmiljø. En prosjektsøknad om dette for de neste årene er levert, og vi håper å få støtte fra det offentlige til å skape noen øyer av håp rundt byen Herat i Afghanistan.

Fakta I motgang er det fristende å gjemme seg under dyna eller stirre stivt på skotuppene. Noen fekter og slårrundt seg, i bitterhet eller sinne.

Sentral-Asia Til nå har vi bare benyttet betegnelsen Sentral-Asia av sikkerhetsmessige grunner. Men hele tiden har dette handlet om støtte til Afghanistan. Hvem våre partnere. Til nå har vi bare benyttet betegnelsen Sentral-Asia av sikkerhetsmessige grunner. Men hele tiden har dette handlet om støtte til Afghanistan. I motgang er det fristende å gjemme seg under dyna eller stirre stivt på skotuppene. Noen fekter og slårrundt seg, i bitterhet eller sinne.

Denne mannen er en av 40 000 som har fått god hjelp på klinikken. Ikke minst har de bidratt til å redusere stigmaet rundt hans psykiske og fysiske utfordringer.

Øyvind Slåtta Misjonskonsulent i Misjonskirken Norge

Vil du høre mer fra Afghanistan? Inviter gjerne Øyvind til din menighet. Kontakt: oyvind.slatta@mknu.no

mknu.no/afghanistan

# 02 /2018

35


Internasjonalt

Polsk engasjement i naoblandet

Deler stadig evangeliet i Ukraina Vår søsterkirke i Polen startet sine misjonsreiser til Ukraina allerede i 2006. Siden den gang har misjonskirken i Lublin arrangert tre til fire turer i året. - Det startet med at en eldre mann i menigheten vår inviterte meg med på besøk til en ukrainsk familie som reddet livet hans under andre verdenskrig, forteller pastor Jacek Duda. Besøket gjorde inntrykk og han fikk en nød for folket han møtte i nabolandet. Besøkene utviklet seg etter hvert til å inkludere flere familier, menigheter og steder. Evangeliet blir delt og vitnesbyrd fortalt til både troende og

Teamet som dro til Ukraina i juni bestod av Sylwek (fotograf), Ania (nr. to f.v) og pastor Jacek (t.h). Her sammen med en diakon og et pastorpar fra Øst-Ukraina.

36

# 02 /2018

ikke-troende, og over tid har de knyttet sterke relasjoner. Lange kjøreturer -Forrige tur var i juni. Da var vi et team på tre som kjørte mer enn 2500 kilometer. Vi besøkte steder og mennesker i både vest og øst i Ukraina. Vi kunne be, forkynne og synge lovsang sammen på polsk i begge regionene. - Vi møter en enorm takknemlighet og store behov på disse turene, forteller Jacek. De siste årene har team fra Polen besøkt 11 lokalmenigheter, to eldresenter og mange familier og enslige. De deler ut kristen litteratur, bibler, mat, klær, leker og gaver til de som trenger det.

Krevende tider Ukraina ble hardt rammet av finanskrisen. -Den nasjonale økonomien sank med hele 17 prosent i 2009, forklarer Jacek. I tillegg har det vært en utfordrende situasjon øst i landet med Krim-konflikten. Jacek forteller at rundt en million ukrainere har emigrert til Polen. I tillegg til evangelisering er misjonsturene derfor også for å bistå med nødhjelp. Misjonskirken Norge har siden 2014 støttet dette engasjementet, gir hjelp og oppmuntring til flyktninger fra Ukraina som befinner seg i en vanskelig situasjon. Tekst: Naomi Curwen Foto: Privat


Internasjonal spalte

Misjonsløp som gir resultater

Colombia

Budskap om håp Felles for alt arbeidet vi gjør i Colombia er at innsatsen er et konkret resultat av kirkens kall. Vårt oppdrag er å hjelpe de som ikke har de samme mulighetene som andre. Det gjør vi ved å tilby kvalitetsmessige tjenester hvor vi deler de kristne verdiene med mennesker. Vår innsats har et stort spekter av tjenester, blant annet utdanning, rusforebygging, skolefritidsordning, innsats for internflyktninger og fredsbyggende rettighetsprosjekter. Vi skulle ønske vi kunne gjøre så mye mer, for det er mange behov. Det er flere utfordringer i fremtiden knyttet til ledelse av landet vårt, og dette utfordrer oss til å gjøre en enda bedre innsats og være gode forbilder med måten vi jobber på. Dagens situasjon i Colombia er en invitasjon til oss som kommer med et budskap om håp. Det trengs håp midt i pessimismen som råder og volden som ikke tar slutt. Men vi har tro på at vi er med å bygge en ny vei for fremtidens generasjoner. Vår strategi er å leve ut i praksis det evangeliet som Jesus lærte oss gjennom hans eget liv. Vi inspireres av Mesterens hjerte for de svakeste.

Hvert år engasjerer misjonsløpet stort på Liv og Vekst i nord og i Stavern. Året 2018 var intet unntak. Store og små løp alt de kunne på en halvtime, gjerne ikledd kreative og noe ubehagelige kostymer. Hele 223 910 kroner ble samlet inn til Colombia. Barnekirka er et flott møtested, midt i en bydel i Bogotá hardt belastet av rus og kriminalitet. Esperanza ønsker å bringe håp til sitt nabolag, og være et trygt sted der mennesker får oppleve Guds kjærlighet. De har møter, lovsang, relevant undervisning, bønn og aktiviteter for både barn og voksne. Nå drømmer de om å bygge ut med to nye etasjer; en andreetasje med plass til møtesal og musikkskole. Helt på toppen vil de og ha en ballbinge, der barn og ungdom i området trygt kan spille fotball. Alt som ble samlet inn fra misjonsløpet går til å støtte byggeprosjektet.

Besøk av Colombia-misjonær? På grunn av avslag på ytterligere permisjon fra sin jobb som lærer, har Mona Indrøy Risanger vendt tilbake fra Colombia til Norge. Odd Bjørge Risanger vil fortsatt tjenestegjøre i landet.

En stor takk til alle som bidro til å gjøre denne drømmen mulig, vi gleder oss til det står ferdig og klart til bruk!

Mona brenner for å fortelle om misjonsarbeidet vårt! Ta kontakt med henne for menighetsbesøk: monairisanger@gmail.com.

Mona Risanger

I oktober feirer vi 50 års jubileum for Misjonskirken i Colombia, El Pacto-kirken. Vi har banet vei og vår kirke karakteriseres av sosialt engasjement og støtte til de som trenger en endring i livet. Det er lite som taler så sterkt som et vitnesbyrd om et liv som er forvandlet av Gud. Det livet er i seg selv en sterk lovsang til Gud.

Monica Guerrero er daglig leder på vårt kontor i Bogotá. Der jobber hun med APC som er paraplyorganisasjonen for alle de diakonale prosjektene i Colombia. mknu.no/colomba

# 02 /2018

37


Ansgarskolen

Hardt arbeid og Guds under Motstanden var sterk da det for tretti år siden ble foreslått å flytte Ansgarskolen fra Oslo til Sørlandet. Ved hardt arbeid og Guds forunderlige svar, ble flyttingen en større velsignelse enn man kunne ane. Lørdag 16. juni markerte Ansgarskolen at det er tretti år siden de flyttet fra Oslo til Hånes i Kristiansand. Tidligere elever og ansatte deltok i feiringen. Vanskelig start Å flytte skolen ved å selge skolens eiendom på Vettakollen i Oslo, var en krevende prosess. Både menigheter og myndigheter var negative. På et ekstraordinært møte ble betingelsene skrevet så krevende at nesten ingen trodde det var mulig å bli innfridd.

38

# 02 /2018

- På overtid kom imidlertid klarsignal fra myndighetene om godkjenning, og salget av eiendommen i Oslo ga mye større inntekter enn det man hadde forventet, fortalte tidligere rektor, Bjørn Øyvind Fjeld i sin tale på festsamlingen. Samlingen bød på flere muntre episoder fra den første tiden på Hånes. Både Hallvard Hagelia, som er den som har vært lengst ansatt på skolen, og tidligere rektor, Sveinung Lorentsen, ga fornøyelige tilbakeblikk. For øvrig var de tidligere rektorene Lars Råmunddal og Harald Nygaard også til stede, sammen med nåværende rektor, Ingunn Folkestad Breistein. Menneskene viktigst Ansgarskolen, som eies av Misjonskirken Norge, er en av få skoler i Norge som har både bibelskole og høgskole på samme campus. Tidligere studenter og elever ved bibelskolen og høgskolen, hadde egne samlinger i klasserom. På slutten av dagen serverte staben en flott festmiddag. Rektor Breistein delte der sine tanker om å utrede utbygging av skolen, med tanke på flere studenter.


Studentøkning Opptaket av studenter for 2018/19 ved Ansgar Teologiske Høgskole viser tett på 400 studenter. Av disse er 187 førstegangsstudenter. Det er en dobling av antall studenter til Masterstudiene for ledelse og menighetsutvikling. I tillegg er det studiene for teologi og psykologi som har sterkest vekst.

- Bygningene er ikke det viktigste, det er det menneskene vi vil gi evangeliet videre til som er, understreket hun. Jubileum for kapellet Det ble også markert at det er ti år siden Ansgarkapellet sto ferdig. At Ansgarkapellet ble bygget den gang, hadde bakgrunn i et initiativ fra forfatter og prest Karsten Isachsen. Han utfordret billedkunsteren Kjell Nupen, fra nettopp Hånes, til å designe og utsmykke kapellet. Det framstår i dag som et uttrykksfylt og vakkert bygg. På festdagen var Erling Eriksen vert i kapellet. Sunniva Hamnes Eid og Maria Grün sang, mens Kjell Tore Myre og Kim Ervik akkompagnerte. Ingrid Eskilt leste Salme 139. Av Trond Filberg

Mer enn kunnskap I over 100 år har Ansgarskolen formidlet kunnskap og mer enn kunnskap. De siste tretti årene på Hånes i Kristiansand. Studentenes faglige og menneskelige utvikling går som et brennende engasjement gjennom skolens historie. I august 1998 åpnet studieåret med 150 studenter og elever. Tretti år senere har skolen 400 høyskolestudenter og 70 bibelskoleelever. Ansgar Teologiske Høgskole har utviklet seg fra å først og fremst utdanne kommende pastorer og misjonærer, til også å utdanne mennesker til ulike jobber innen kultur og samfunn. En fellesnevner for høyskolens studier er et tverrfaglig fokus på psykisk helse, enten det handler om ungdoms bruk av musikk for å regulere sin sinnsstemning, pastorers opplevelse av ensomhet i jobben eller flyktningers bearbeiding av sin historie. De siste årene har universitets- og høyskolesektoren vært preget av sammenslåinger. Vi opplever at en liten høyskole kan tilby en nærhet mellom student og lærer som større institusjoner ikke kan matche. Studentundersøkelsen som kom i høst, viste at en av tre studenter i Norge føler seg ensomme. Studentlivet handler både om studier og å finne seg selv som menneske. Sammen med engasjerte lærere sørger studentpastoren for at elevene får tilbud om samtalegrupper, personlig og faglig oppfølging.

Fem rektorer ved Ansgarskolen, fra venstre: Sveinung Lorentsen, Ingunn Folkestad Breistein, Bjørn Øyvind Fjeld, Harald Nygaard og Lars Råmunddal.

På Ansgarskolen er dyktige ansatte opptatte av hvordan elevene tilegner seg faget, og hvordan de kan formidle dette videre i de yrkene de skal inn i. Vi er glad for at skolen har vokst i antall studenter og elever, og like viktig for oss er unge menneskers reise mot faglig og menneskelig vekst. For oss som driver skolen, er våre verdier oppsummert i ordene: Å elske Gud og elske sine medmennesker som seg selv. Ingunn F. Breistein, rektor Ansgarskolen

# 02 /2018

39


UNGBUTIKK Misjonskirken UNG utvikler salgsmateriell og ressurser til bruk for enkeltpersoner, familier, UNG-grupper og menigheter. Disippelkorset som smykke og jakkepin, Tweens-opplegg med Viggo, Levende troressurser, taleressurser for ungdomsarbeid, aktuelle bøker og filmer.

Sats på barn, tweens og ungdom! Se materiell og ressurser på nettsiden til UNGbutikk.

mknu.no/ungbutikk

Arven for Guds rike – en gave for framtiden

En testamentarisk gave til Misjonskirken Norge kan bety mye for framtidens muligheter for å gi evangeliet videre, både i misjonen og i våre menigheter. Ta kontakt for mer informasjon om hvordan skrive et testamente og les mer om dette på vår nettside.

www.mknu.no/testamentgave MISJONSKIRKEN

NORGE

Chr. Krohgs g 34, 0186 Oslo Telefon 23 32 57 50

Til minne Vi minnes våre medarbeidere og lyser Guds fred over deres kjære minne. Ruth Kristine (Tina) Ommundsen (født 2. mars 1948, USA) fra Vegårshei, døde 1. mai 2018. Hun var sykepleier og jordmor, og reiste ut som misjonær i vårt arbeid i Kongo gjennom 10 år (perioden 1974-90). Var med å overføre hele kirkens sykearbeid fra norsk misjon over til nasjonalt ansvar. Tina tilhørte Guds menighet på Vegårshei. Tolleif Andersen (født 8. februar 1924, Vestby), fra Arendal, døde 5. juni 2018. Han var pastor (1956-69) i menighetene Haugesund, West Orange og Drammen, ansatt i Misjonskirken Norge i 1948 og var ungdomssekretær i UNG. Har vært styreleder i Misjonskirken Drammen og redaktør av bladet Vegårvennen for Vegårtun leirsted. Tor Strøm Andersen (født 3. oktober 1926, Drammen) fra Drammen, døde 26. august 2018. Han var pastor (1954-78) i Arendal, Herøya, Bøle, Mjøndalen, Haugesund, samt fakkel- og juniorsekretær i UNG (1950-54), styreformann på Finnerud gård, medlem og styreleder i Ansgarskolens skolestyre, mentor for pastorer i Hong Kong og ulike verv i Misjonskirken Drammen.

For ettertiden Har du eller menigheten protokoller, foto,film, lydopptak eller gjenstander av historisk verdi? La Historisk arkivsenter ta vare på det! Les mer på misjonshistorie.no


Ingunn Rui ble begravet 25. mai i Gjerpen kirke. Foto: Skien begravelsesbyrå.

Til minne om Ingunn Det var med stor sorg vi fikk meldingen om at vår medarbeider, Ingunn Rui, døde brått 16. mai. Hun ble begravet 25. mai i en fullsatt Gjerpen kirke. Dag Kristoffersen forrettet, og i minnesamværet deltok generalsekretær Øyvind Haraldseid med minneord for Misjonskirken Norge. Ingunn Rui fra Skien, født 18. april 1957, ble 61 år gammel. Hun var ansatt som arkivleder i Historisk Arkivsenter, Misjonskirken Norge, da hun døde. Helt fra 2004 hadde hun ledet arkivarbeidet i kirkesamfunnet, og sammen med Ingulf Diesen og frivillige medarbeidere, var Ingunn med å starte det systematiske arbeidet. Hun har sørget for at det i dag finnes et rikholdig materiale av vår felles historie i vårt historiske arkiv.

Med bakgrunn som aktiv i misjonsmenighet og journalist i lokalavisa, ble hun fra januar 1985 ansatt som Misjonsbladets første formelt ansatte ansvarlige redaktør. Den siste utgaven hun redigerte var i september 1998. Hun hadde så studiepermisjon fram til hun sluttet i januar 1999. Ingunn var den som innførte datateknologien i redaksjonen,

og hun var selv både journalist, fotograf og grafisk formgiver. Som redaktør la hun særlig vekt på misjonsstoff og besøkte selv alle misjonsfeltene. Ingunn stod i spissen for dokumentarfilmene fra vårt misjonsarbeid i Kongo, Kina og Hong Kong. Hun har særlig vært opptatt av den historiske arven etter misjonær Annie Skau Berntsen. Med Ingunns bortgang har Misjonskirken Norge mistet en rotfestet og engasjert, dyktig og pliktoppfyllende, omsorgsfull og hjertevarm medarbeider. Hun er dypt savnet. Våre tanker og bønner går til nærmeste familie. Vi lyser fred over Ingunn Rui sitt minne.

Trond Filberg, ansvarlig redaktør Øyvind Haraldseid, generalsekretær

# 02 /2018

41


138 delegater og 46 menigheter var representert ved forhandlingene på Generalforsamlingen 2018.

Debatt om strategiplanen Det ble vedtatt endringer i strategiplanen under forhandlingene på Misjonskirken Norges generalforsamling den 27. og 28. april på Gardermoen. Eiermøtet for Ansgarskolen var også en del av forhandlingene.

SAMFUNN OS

42

ge

or

jo m is

ns

ET

TR

Diakoni engasjerte I debatten om strategiplanen var det særlig satsingsområdene diakoni, lederutvikling og menighetsplanting som engasjerte. Skien misjonskirke la frem et forslag om å endre ordlyden for å løfte frem diakonisatsingen ytterligere. Etter samtaler ble et omforent endringsforslag vedtatt. De fem satsingsområdene fra forrige strategiplan, videreføres dermed i perioden frem til 2022. Under saken om Ansgarskolens framtid kom det mange innspill

k irk e n n

# 02 /2018

om hva menighetene ønsket seg fra skolen framover. Det ble blant annet foreslått utdanningstilbud i Nord -og Vest-Norge. Andre gav uttrykk for at det var ønskelig med fag innen menighetspedagogikk og diakoni. Bente E. Nome Næser ble gjenvalgt som Hovedstyrets leder. Etter ny periodeordning for styremedlemmene, ble Hovedstyrets medlemmer valgt for fire og to år. Disse er Rita Nottveit, Mangfred Vangstad, Per Ivar Aase, Erling Hellum, Kristian Råmunddal og Liv Svanhild Osland Grøneng. Varamedlemmer er Hege F. Hansane og Gordon Møskeland. Til Skolestyret for Ansgarskolen ble Svein-Tore Råmunddal valgt til ny styreleder. Han får med seg Olav Vikse, Per Ravna, Ellen Helleberg Bjerk, Christiane

Marie Ødegård i styret, samt Siv Kathrine Stark og Hans Hodne som varamedlemmer. Nye tilskudd Hånes misjonskirke, Misjonskirken Follow, Lillesand misjonskirke og Misjonskyrkja Voss ble ønsket velkommen som menigheter av generalsekretær Øyvind Haraldseid. Han ledet også ordinasjonen av åtte pastorer og medarbeidere: Odd Arild Berge, Tarjei Cyvin, Margot Dahl, Anne Hansli, Anne Margrethe Mandt-Anfindsen, Hanna T. Bylund Severinsen, André Tjersland og Hannah Træen. På vegne av ti menigheter inviterte Jarle Råmunddal og Stein Bjørkholt til generalforsamling i Kristiansand i 2020. Av Trond Filberg

Misjonskirken Norge er et nasjonalt trossamfunn og i offentlige statistikker om kirker og religiøse grupper er vi oppført som en selvstendig enhet. Som trossamfunn har registrerte pastorer offentlig vigselsrett, kan gjennomføre begravelser, konfirmasjon og dåp. Trossamfunnet Misjonskirken Norge har 11.150 medlemmer og 75 menigheter (per 31.12.2017). Les om medlemskap m.m. på mknu.no/trossamfunn.


Nytt om navn Lill Katrin Island startet i august som barne- og ungdomsarbeider i Farsund misjonskirke.

Lill Katrin

Isabel Kristiansen startet i juni som ungdomsarbeider i 20 prosent stilling i menighetsplantingen Hellemyr misjonskirke.

Hannah

Hege Hansane er ansatt som administrasjonsleder i 20 prosent stilling i Gjerpen misjonskirke og Joakim Augestad som miljøarbeider, i en 30 prosent stilling i ett år.

Markus Kvavik startet som pastor i Frimisjonen i Tromsø 1. september. Vågsbygd misjonskirke har ansatt Hanna Maria Huseby som ny ungdomsarbeider. Markus

Ingrid

Dan

Kari

Linda Marie Runde startet som barne- og ungdomspastor i Misjonskirken Stavanger 1. august. De har også ansatt Ingrid Kjosavik i 50 prosent knyttet til arbeid med barn, eldre og administrasjon, og Lars Egil Hagevik Fredriksen i vikariat som annenpastor.

Hege

Helene

Dan Kristoffersen er ny pastor i misjonskirken i Mjøndalen. De har også ansatt to barne- og ungdomsarbeidere i 25 prosent stilling hver, Mathias Emil Brændeland og Elin Sofie Sjøstrøm. Fra august er Gabriel Aslaksen og Marte Andersen medarbeidere i ungdomsarbeidet i Randesund, begge i 20 prosent prosjektstilling. Kari Lorentzen er ansatt på timebasis som arkivleder i Historisk arkivsenter. Kari har tidligere vært frivillig i dette arbeidet og er en del av arkivrådet.

Randesund misjonskirke har ansatt Hanna Træen som barne- og familiepastor i 100 prosent stilling. Hun er i foreldrepermisjon, og starter i jobben januar 2019. Frem til da vil Vilde og Josue Flores være vikarer i barnearbeidet.

Pia Amalie

Malene Bjørgaas avsluttet sin stilling som arrangementskonsulent i Misjonskirken UNG før sommeren. Helene Mersland Gundersen er ansatt som ny arrangementskonsulent fra april 2019. Frem til Helene starter er Jens-Kristian Wikstøl arrangementskonsulent i UNG. I august 2019 starter han som Touchpointkonsulent i UNG i en 20 prosent stilling. Les mer om nyansettelser i Touchpoint på side 16. Pia Amalie Saga Berberg er ansatt som ungdomsarbeider i et 50 prosent engasjement i Skien misjonskirke. Andreas Knapskog og Zezag Enieva er våre nye frivillige ettåringer i Colombia skoleåret 18/19.

Andreas

Markus Thomas Vindenes er menighetsarbeider i 50 prosent stilling i Askøy misjonskirke. Tore Vindenes fortsetter som pastor på frivillig basis.

# 02 /2018

43


Det skjer

Tema: Arven etter Edin

Bli med på retreat på Lia Gård 15. - 18. november inviteres du til temaretrat på Lia Gård i Koppang. Temaet i år er «Arven etter Edin». «Vår tid trenger Kristus-disipler!» Allerede i 1950 var dette budskapet til pastor, predikant, humoristen og retreatgründeren Edin Løvås. Det er en tale til alle tider – ikke minst til vår egen tid. På retreaten i november vil vi utforske noe av arven etter Edin, som har preget kirke-Norge i mange tiår. Det ærlige gudsmøtet Ved å dra avsides får vi rom til å møte både Jesus Kristus og oss selv. I stillheten og en fast dagsrytme finnes invitasjoner til hvile og arbeid. På denne retreaten vil

44

# 02 /2018

Rytme. Stillhet. Bønn. Det ærlige gudsmøtet. Sett av tid til å koble av støy og koble på kilden.

vi bruke flere av de klassiske, velprøvde retreat-elementene som Jesus-meditasjon, stille måltid og bønnetider i kapell og kirker. Midt i alvoret er leken: En tur til Pannekakehytta hører med, sammen med små utflukter til noen av de mange kirker og kapell som finnes i Lia Gårds skoger. Hvem passer det for? Vi lever i en tid med tilgang til enorme mengder informasjon, påtrykk fra mange kanter, krav om prestasjon og tilgjengelighet. Det er godt for mennesket å hente seg inn, komme i kontakt med egne dypere sjikt og ikke minst, med Jesus Kristus.

På retreat får du komme som du er, ikke for å prestere eller produsere, men for å ta imot og å hvile. På temaretreat vil det i tillegg være undervisning. Spørsmål? Send epost til anne.margrethe@mknu.no

Lia Gård

mknu.no/retreat


Diakonidagen 2018

Evangeliet i handling Nasjonal fagdag om diakoni vil i år arrangeres den 20. oktober, og årets vertskap er Kristiansand misjonskirke Salem. Dagen består av en kombinasjon av innlegg og samtale i grupper. Dette skal være et sted for å dele erfaring, få inspirasjon til diakonalt arbeid og knytte kontakter. Læringsfellesskap Mange av våre menigheter viser stort engasjement i sine nærmiljø. Fagdagen for diakoni har som mål å samle menigheter som har eller som ønsker å starte, diakonale arbeid lokalt. Hovedtalere i år er Arvid Solheim, daglig leder i Blå Kors i Kristiansand og Silje Sjøtveit, diakon i Rjukan kirke. Pastor

Er du engasjert i et lokalt diakonalt arbeid? Eller ønsker starte opp noe i din menighet?

i vertsmenigheten Salem, Geir Johannessen, tror det er mye å lære av disse. - Hva Arvid har fått til på diakonifeltet i byen er mildt sagt imponerende, sier Geir om Arvids engasjement gjennom Blå Kors. Også Silje Sjøtveit blir interessant å lytte til mener han. - Erling Jakobsen, fra Agder og Telemark Bispedømme, som var på diakonidagen i fjor, har sagt om henne: ‘Jeg har ingen som henne. Hun er enestående.’ Diakoni og rettferdighet Også engasjerte mennesker fra våre misjonskirker bidrar. Ellen Merete Drønen og Åse Gunn Mosvold Hogga fra Kristiansand misjonskirke Salem, deler

erfaringer fra diakoniarbeid blant barn og unge. Eilif Tveit, pastor i Lyngdal misjonskirke, vil snakke om hvordan en diakoniplan kan se ut, mens misjonskonsulent i Misjonskirken Norge og pastor i Misjonskirken Drammen, Øyvind Slåtta, tar opp tema om lokalmenighet og rettferdighetsarbeid.

mknu.no/diakonidagen

# 02 /2018

45


Det skjer

Touchpoint-festivalen Velkommen til Touchpoint-festivalen 12.-14. oktober i Grimstad misjonskirke! Temaet for årets festival er «bevisst.» Hvorfor holder vi på med Touchpoint, hvordan bygger vi arbeidet og hvem er vi som personer? Festivalen er en møteplass for studenter og unge voksne som er med på eller er interessert i å bygge kirke. Her kan man få nye venner og møte gamle venner med samme interesse. Helga inkluderer lovsangsfest, gode taler, talkshow, relevante seminarer, god mat og mange fine mennesker alt med Jesus i sentrum! Visjonen er å inspirere og utruste unge til kristent arbeid over hele Norge!

Drive og UNG-lederskole sammen på Ansgarskolen Misjonskirken UNG er drevet av en pasjon for å utvikle unge, Jesusbegeistrede ledere i misjonskirkene. 1.-3. mars arrangerer vi derfor Drive og UNG Lederskole i samarbeid med Ansgarskolen. Det blir en helg proppfull med ledertrening og spennende aktiviteter. UNG lederskole er primært for deltakere i videregående alder, mens Drive er for student/unge voksne. Spørsmål? Send e-post til ung@mknu.no.

Praktisk info: Pris 300 kroner. Inkluderer fullt festivalpass med tilgang til alle møter, seminarer, workshops og talkshow. Mat kommer i tillegg, men det er mulig å kjøpe en knallgod matavtale til festivalen. Muligheter for gratis overnatting i klasserom rett ved festivallokalet. Les mer på touchpoint.no

Søkelys på slaveri Menneskehandel, altså kjøp og salg av andre mennesker, er en enorm industri verden over. Det er den nest største illegale industrien etter narkotikahandel. Med en inntjening på utrolige 150 milliarder amerikanske dollar hvert år er det en større industri enn den ulovlige våpenhandelen.

Bidra til taleserier Hvert halvår produseres fire taleserier for ungdomsarbeid til fritt bruk i menighetene. 8.-9. oktober kan du som UNG-leder være med på taleserieverksted på Vegårtun. Her får du "drodle" rundt tema og innhold for de neste ressursene som skal produseres, sammen med andre dedikerte og kreative ungdomsledere fra mange av våre misjonskirker. Bilde over er fra en av høstens taleserier - se flere eksempler på mknu.no/ung-taleressurs. Spørsmål? Send e-post til markus@mkirken.net.

46

# 02 /2018

Kampen mot urettferdighet har alltid påkalt handling fra kirkene. Norges Kristne Råd, som Misjonskirken Norge er en del av, arrangerer Global uke mot moderne slaveri fra 11.-18. november 2018. Dette er en uke hvor vi sammen setter søkelys på det moderne slaveriet, med særlig vekt på norske forbrukeres rolle. Vi oppfordrer alle til å bli med å ta dette temaet inn i gudstjenesten, ungdomsgruppen eller andre arenaer i menigheten. Se globaluke.no for ressurser til din menighets/ UNG-gruppes markering av Global uke!

Les om det som har skjedd på misjonsnytt.no


Bli giver 1. Fastgiver Elektronisk registrering av avtalegiro eller opprett månedlig trekk fra bankkort via mknu.no/bligiver. 2. Vipps Misjonskirken Norge: 93393 Misjonskirken UNG: 81674 Merk gaven med formål 3. Kontonummer Misjonskirken Norge: 3000 15 10300 Misjonskirken UNG: 3000 15 09000 Merk gaven med formål

Nyttige nettsider mknu.no/prosjekter: Les om våre prosjekter og gi en gave/registrer deg som fastgiver elektronisk. mknu.no/fadder: Les om våre fadderprosjekt og registrer deg som fastgiver. mknu.no/okonomi: Nyttig giverinformasjon, blant annet hvordan gaveinntektene fordeles.

Kalender 8–9 OKT Taleserieverksted for UNG Vegårtun 12–14 OKT Touchpoint-festivalen Grimstad 20 OKT Diakonidagen 2018 Kristiansand 28 OKT

Misjonskirkens dag Nasjonal markering

11–18 NOV

Global uke Felleskirkelig markering

15–18 NOV Temaretreat på Lia Gård Koppang 1–3 MARS Drive og UNG Lederskole Ansgarskolen

mknu.no/ressurser: Last ned ressurser til bruk i menighetene, som filmer, bilder og presentasjoner fra våre samarbeidsland og utvalgte prosjekter.

11–15 MARS

PMFs vintermøte Strand Hotel Fevik

mknu.no/podcast: Lytt til undervisning fra ulike arrangementer, som Liv & Vekst og Vekstakademiet.

11 MAI Holmenkollstafetten Oslo

mknu.no/kalender

# 02 /2018

47


Få bladet tilsendt i postkassen? Send navn og adresse til post@misjonsbladet.no og mer med “MB abon”. Frivillig abonnementsavgift kan innbetales på konto til Misjonskirken Norge. Konto 3000 15 10300.

"Guds barns enhet og menneskers frelse"

28. oktober markerer vi Misjonskirkens dag! Denne gangen ønsker vi å minne hverandre om vår felles visjon, som har vært en rettesnor for vårt arbeid helt siden stiftelsen i 1884. Vi håper at din menighet vil være med å løfte frem det gode fellesskapet vårt, ved å markere denne dagen!

Les mer på side 5.

Taleressurser, film og giverinformasjon til bruk for markering av Misjonskirkens dag:

mknu.no/misjonskirkensdag

Retur: Misjonsbladet. Chr. Kroghs g 34, 0186 Oslo

Misjonsbladet nr.2 - 2018  
Misjonsbladet nr.2 - 2018  
Advertisement