Issuu on Google+

Den norske mediedekningen av Midtøsten-konflikten Sist oppdatert fredag 5. februar 2010

Conrad Myrland Daglig leder MIFF Redaktør Miff.no post@miff.no 41 17 67 80

D ISRAEL E M

FO

R FRED


Disposisjon

3-5 Relevant presseetikk 6-7 Kort historisk utvikling i mediedekningen 8-17 Tre kvanitative undersøkelser

18-24 Én kvalitativ undersøkelse 25-38 Diverse observasjoner 39-43 Konklusjoner

D ISRAEL E M

44-51 Med Israel for fred FO

R FRED


http://presse.no/Pressens_Faglige_ Utvalg_PFU/Var_Varsom-plakaten/

Vær Værsom plakaten 1.2 (…) Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

1.4 (…) Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle. 3.1. Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt

med kildevernet eller hensynet til tredjeperson. 3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. (…) D ISRAEL E M

FO

R FRED


http://presse.no/Pressens_Faglige_ Utvalg_PFU/Var_Varsom-plakaten/

Vær Værsom plakaten II 3.7. Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.

utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.

4.2. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.

4.10. Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.

4.4. Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og

4.5. Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. (…)

D ISRAEL E M

FO

R FRED


http://presse.no/Pressens_Faglige_ Utvalg_PFU/Var_Varsom-plakaten/

Vær Værsom plakaten III 4.11. Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje. 4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig

ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. (…)

4.15. De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke!

D ISRAEL E M

FO

R FRED


Historisk utvikling i pressedekningen 1978 og 1982: Økende kritikk Før 1948: Reservert holdning. Økende støtte under uavhengig- mot Israel, spesielt i Arbeider­ bladet og Dagbladet. hetskrigen. 1958: Pressetur til Israel. Fokus på næringsliv og kultur. Arbeiderbladet og Dagbladet mest positive. 1961: Eichmann-saken styrker sympatien. Fokus på jødenes historie og Europa og trusselen fra arabiske naboer. 1967: Norsk presse stiller seg ”reservasjonsløst på Israels side”. Kun småaviser på venstre fløy Statsminister Begin tegnet som rotte, av Hallvard Skauge i Klassekampen, 4.9.1982. Nazipropagandaen hadde gjort flittig bruk av å framstille ytrer kritikk. jødene som rotter. 1973: 78 prosent sier de støtter Israel, i meningsmåling.

D ISRAEL E M

FO

R FRED


Historisk utvikling II 1980-tallet: Palestinerne blir i økende grad framstilt som David i kamp mot Goliat (Israel). Bildet av Israel i kamp mot store deler av den arabiske og muslimske verden blir borte.

Viktig kilde: Karl Egil Johansen: “Jødefolket inntar en særstilling”. Norske haldningar til jødane og staten Israel. Portal forlag. Kristiansand 2008.

D ISRAEL E M

FO

R FRED


Snever norsk utenriksdekning (2004) Utenriksstoffet utgjør over tid ca. 10 prosent av det totale norske nyhetsarealet. I april, mai og juni 2004 undersøkte Observer Norge 13 konfliktområder i sju norske

aviser. Irak, Afghanistan og Midtøsten konfliktområder dominerte totalt på avisenes utenrikssider, med hele 84 prosent av oppslagene.

http://www.ringblad.no/Innenriks/article1174200.ece

D ISRAEL E M

FO

R FRED


Kommentar til 2004-undersøkelsen ”Det har omkommet og dødd over tre millioner mennesker borgerkrigen i Kongo. Det er mange ganger flere enn i Irak og Afghanistan til sammen, men vi hører knapt om det i norske medier. Utenriksdekningen står ikke på noen måte i forhold til lidelsene,” sa Henrik Høidahl, senior medieanalytiker i Observer Norge til Dagsavisen.

”Medieoppmerksomheten gjenspeiler i liten grad hvor alvorlig en krig er. Når vi vet at mediene i stor grad bidrar til å forme folks samfunns- og

virkelighetsforståelse, er det svært uheldig at humanitære katastrofer slik vi blant annet ser i Sudan og Kongo er så lite synlige i mediebildet.” ”Jeg tror dels at vi har et slags anglo-amerikansk verdensbilde og at vi er mest opptatt av kriger og konflikter der vestlige land eller vi selv er involvert.”

http://www.ringblad.no/Innenriks/article1174200.ece

D ISRAEL E M

FO

R FRED


Snevrere norsk utenriksdekning (2006)

Observer-undersøkelse av ni Afghanistan 13 % norske aviser, rapportert av NTB Andre konflikter 4 % i oktober 2006: Irak-krigen 32 % Israel/Palestina-konfl. 30 % NTB - http://www.dagenmagazinet.no/Nyheter/Samfunn/tabid/248/ Libanon-krigen 21 % articleView/true/ModuleId/27089/Default.aspx

D ISRAEL E M

FO

R FRED


http://www.aftenposten.no/nyheter/ iriks/article2865573.ece http://www.nrk.no/nyheter/ kultur/1.6432691 http://www.journalisten.no/sites/ default/files/pdf/Medieanalyse-IsraelPalestina-jan09.pdf http://www.mediekritikk.no/nyheter/ artikler/20090130/blank/ Ikke inkludert: Avisenes forsider. Nettaviser. Leserinnlegg.

Retriever underøkelse for NRK (09) 1.958 artikler, kommentarer, lederartikler eller innslag

undersøkt av Retriever for NRK. Perioden 9.12.08 til 09.01.09.

D ISRAEL E M

FO

R FRED


Tendens

Medium Dagbladet VG Dagsavisen NRK (TV) Aftenposten TV 2 NRK (radio) Vårt Land Totalt

Pro Palestina 32 29 27 17 14 12 12 9 15

Nøytral 66 61 72 78 80 86 84 74 80

Pro Israel 2 10 1 5 6 2 4 17 5

”Vi har gått gjennom hvert oppslag og sett om det tillegger skyld i den ene eller andre retningen. Der det er referert til konkrete hendelser, er det registrert som nøytralt. Oppslag der det for eksempel tas til orde for at én part har mer ansvar enn den andre, er kategorisert som tendensiøse.” Kristina Nilsen, Retriever.

D ISRAEL E M

FO

R FRED


D ISRAEL E M

FO

R FRED


Retrievers konklusjon Funnene i denne analysen viser at norske medier formidler palestinernes syn på konflikten i mye større grad enn israelernes syn. Ettersom tendensen faktisk var sterkerefør angrepene startet 27. desember, tyder dette på at dette representerer mediebildet over tid, og ikke bare er en følge av invasjonen.

fall er palestinerne som hittil har gått seirende ut i norske medier. (...)

Hvis en leser svært mange aviser og får med seg mange nok radio-og fjernsynssendinger over tid, vil en kunne tilegne seg begge parters syn. Det er likevel ikke slik norske lesere, lyttere og seere konsumerer nyheter, så den Gjennom mediene blir det fra flere hold hevdet at Israel fører ubalanserte nyhetsdekningen kan utgjøre et problem for foren propagandakrig. Funnene i denne analysen viser at det i så ståelsen av konflikten.

D ISRAEL E M

FO

R FRED


Retrievers konklusjon II

”Mediebildet speiler imidlertid ikke det inntrykket folk flest har av konflikten: En spørre­ undersøkelse utarbeidet av InFact viser at 35 prosent av den norske befolkningen mener ansvaret må deles likt mellom Israel og Hamas. 26 prosent av de spurte Medieanalytiker Kristina Nilsen, mener Israel bør bære hoved­ ansvaret, mens 25 prosent mener Retriever Hamas har hovedansvaret. (VG 08.01.09).

D ISRAEL E M

FO

R FRED


Reaksjoner på Retriever-undersøkelsen

”Jeg har aldri ment at avis­ mediet er nøytralt i den forstand at alle parter skal representeres i en sak. Aviser har et ideologisk ståsted, og skal dermed også ta et standpunkt. Det preger dekningen.” Daværende nyhetsredaktør i Dagbladet, Peter Raaum, til NRK.no.

”Det er alltid problematisk i en journalistisk sammenheng hvis du oppdager at det blir en skjev dekning. Det er et ideal å tilstrebe balanse i dekningen, og jeg mener Vårt land oppfyller et slikt ideal.” Sjefredaktør i Vårt Land, Helge Simonnes, til NRK.no.

Foto: Sveinung Uddu Ystad / Dagbladet Foto: Vårt Land

D ISRAEL E M

FO

R FRED


Reaksjoner II

”Når den lille delen av mediedekningen som ikke karakteriseres som ”nøytral” (ca. 20 %) bare har en overvekt av palestinske synspunkter på ca. 3:1 etter at krigen startet, er det en grov overdrivelse å konkludere med at det kan være ”et presseetisk og demokratisk problem at palestinernes syn får dominere den øvrige redaksjonelle nyhetsdekningen i så stor grad”.” Toralf Sandåker, kommentar på Journalisten.no 14 januar 2009.

Frilansjournalist, styremedlem i Frilansjournalistene/NJ ”En rekke undersøkelser har vist at flertallet av norske journalister sympatiserer med partier på venstresiden. I disse partiene er støtten til palestinerne svært sterk. Sannsynligvis er situasjonen den samme blant flertallet av norske journalister - også nyhetsjournalister som dekker Midtøsten-konflikten.” Leserombud i Bergens Tidende, Terje Angelshaug til Mediekritikk. no 30. januar 2009.

D ISRAEL E M

FO

R FRED


NRKs intifada-dekning høsten 2000

Sjefredaktør Odd Sverre Hove i Dagen gransket Midtøsteninnslagene i NRK Dagsrevyen fra 27. september til tirsdag 21. november 2000, de åtte første ukene av den andre intifadaen.

Dagsrevyens versjon av nyhetene er sammenlignet med nyhets­ bildet rapportert i israelske, britiske og amerikanske medier.

Avisen Dagen fredag 9. og lørdag 10. mars 2001. http://www.miff.no/pressesenter/nrk-undersokelse/

D ISRAEL E M

FO

R FRED


En typisk intifada-episode Små israelske soldatlag angripes av flokker på flere hundre palestinske ungdommer. De fleste kaster steiner og roper ”Allah Akbar”. I folkemengden skjuler det seg væpnede menn som også skyter skarpt mot israelerne.

Forsiden til VG Nett februar 2006. Karikatur-striden.

D ISRAEL E M

FO

R FRED


Skrekkeksempel: Lynsjingen i Ramallah mer som satte fyr på bilen deres. Palestinsk politi berget dem unna i første omgang, og tok dem med på politistasjonen. Men ungdomNRK viser ikke film av lynsjingen mene samlet seg etter hvert foran i Dagsrevyen, selv i 15 min. inn- politistasjonen. Det ble umulig for slag! Etter seerstorm blir filmen politifolkene inne i bygningen å holde mobben på avstand. vist i Kveldsnytt. Den rasende mobben tok seg inn Lars Sigurd Sunnanå: ”Kraftig israelsk angrep på pales- og lynsjet to av de israelske soldatene. Det er uklart hvordan det tinarane. (..) Israel hemnar seg er gått med de øvrige to.” fordi to israelske soldatar blei Hva skjedde egentlig? drepne i dag.” ”De fire israelske soldatene skal Det var to soldater. PA-politi stanset dem. En israeler slått av ha tatt feil av veien og havnet PA-styrkens leder allerede ved i sentrum av Ramallah. Der ble pågripelse. PA-folk deltok. de stanset av rasende ungdom12. oktober 2000: To israelske res. soldater blir lynsjet av palestinere i Ramallah.

D ISRAEL E M

FO

R FRED


Lynsjingen i Ramallah II Lars Sigurd Sunnanå: ”Da en av de to lynsjede soldatene ble kastet ut på gaten, forsto innbyggerne i Ramallah hva som ville komme. I Midtøsten gjelder ”øye for øye, tann for tann” og Ramallah ble etter hvert en spøkelsesby. Folk søkte tilflukt i hjemmene sine mens de ventet på den israelske hevnen.”

villskap å sparke og slå. Så ble liket bundet etter bena bak en bil og slept gjennom gatene. Det ble tent ild på liket. Hele tiden sang mobben bloddryppende, jødehat-fylte sanger. NRK og Sunnanå fortier dette rå og utilslørte arabiske hatet mot tilfeldige jøder.

Sunnanå misbruker bibel­sitatet om ”øye for øye, tann for tann” Hva skjedde egentlig? på en måte som er klassisk antiFolk dro ikke hjem da liket ble kastet ut vinduet. Derimot kastet semittisk. I 3. Mosebok 24:20 er det tale om en erstatningsrettslig mobben seg over liket og regel, ikke en blodhevn-regel. fortsatte med rå og uhemmet

D ISRAEL E M

FO

R FRED


Lars Sigurd Sunnanå (Foto: NRK)

Aziz Salha ble arrestert i 2001. Livstidsdom i 2004.

Lynsjingen i Ramallah III I stedenfor å vise lynsjefilmen presterer NRK å intervjue en araber som klager over ”israelernes massakre på den palestinske befolkningen”! Sunnanå unnskylder og bortforklarer: ”Det var jo et uhell som førte disse to israelske soldatene inn i Ramallah. De tok feil av

veien. Palestinske soldater forsøkte å redde dem.” Det siste er også en usannhet. De palestinske soldatene forsøkte ikke å redde dem. Sunnanås: ”Det palestinske folket har fått en ny påminnelse om hvor maktvillig Israel er.”

D ISRAEL E M

FO

R FRED


Hoves viktigste konklusjoner

NRK fortiet systematisk den NRK skilte ikke mellom terrorisme arabiske skytingen som utløste og selvforsvar. israelsk returild. NRK blandet konsekvent sammen Foto: Fjernsynshuset, NRK reportasje og kommentar.

D ISRAEL E M

FO

R FRED


Finn Graff, Dagbladet, 10. juli 2006

Hove: Jødehatets to-trinnsrakett Hove påpeker også det han kaller jødehatets to-trinnsrakett: Først lyver man på jøder. Så straffer man jødene kollektivt for de onde tingene man har løyet

på dem. ”Nesten ikke mulig å komme på intellektuelle argumenter som kan forsvare NRK mot anklager om implisitt jødehat,” skriver Hove.

D ISRAEL E M

FO

R FRED


Tallene er gjengitt fra boken Mediestrategier og fiendebilder i internasjonale konflikter - Norske medier i skyggen av Pentagon (1994) Forfatter Rune Ottosen. Tilgjengelig her: http://home.hio.no/~rune/Mediestr.rtf Foto:

Elaine Sciolino, New York Times

Media påvirker holdninger Meningsmåling etter Golfkrigen 1991: 48 prosent mer negativt syn på Irak og Iraks politikk generelt. 27 prosent mer postivt syn på

Israel og Israels politikk. 21 prosent mer negativt syn på PLO og PLOs politikk. 13 prosent mer negativt syn på muslimer generelt.

D ISRAEL E M

FO

R FRED


Sammenlignet med Sri Lanka

”Men selv om lidelsene er større, bryr vi oss mindre. Medie­ dekningen er langt mer beskjeden. Akademikere og kunstnere skriver ikke opprop, artister holder ikke støtte­

konserter. Engasjerte leger har annet å gjøre. Da 3500 deltok i støttedemonstrasjon for tamilene i Oslo tidligere i måneden, var det knapt et hvitt ansikt å se.”

http://avis.dn.no/artikler/avis/article307717.ece

D ISRAEL E M

FO

R FRED


Ekstrem overfokusering på israelsk vold Størrelsen til landområdene blir fremstilt i relativ størrelse til antall drepte i krig og konflikter innenfor landområdet i forhold til totalt antall krigsdrepte i verden fra 1945 til 2000.

Israel er knapt synlig. Ca. 51 millioner mennesker omkom i krig fra 1945 til 2000. 7400 palestinere er drept av Israel de siste 20 år.

http://www.miff.no/nyheter/2007/10/03AvsloerendeKart.htm

D ISRAEL E M

FO

R FRED


Ekstrem overfokusering II (2002)

Størrelsen til landområdene blir fremstilt i relativ størrelse til antall drepte i krig og konflikter innenfor landområdet i forhold til totalt antall krigsdrepte i verden i år 2002.

Omkring 172.000 mennesker ble drept i krig i løpet av år 2002. Det var intifadaens blodigste år, men Israel og PA-områder er knapt synlig på kartet.

http://www.miff.no/nyheter/2007/10/03AvsloerendeKart.htm

D ISRAEL E M

FO

R FRED


Februar 2006: Nordmenn som er sterkt palestiner- og muslim-vennlige og sterkt negative til Israel, må flykte fra “sine egne” i Gaza og Hebron til trygghet i Israel av en eneste grunn: De er norske. I Hebron ble 21 norske tjenestemenn evakuert ut av byen av israelske soldater.

Truslene mot Israel underfokuseres

- Intifada-episodene - Angrepsforsøk nevnes lite (som nevnt tidligere) - Vold- og hatpropaganda i - Irans atomvåpenambisjoner arabiske og palestinske medier - Den militære alliansen mellom får liten oppmerksomhet. Iran, Syria, Hizbollah og Hamas - Hamas-charter, Fatah-vold etc.

D ISRAEL E M

FO

R FRED


Israel sammenlignes lite med andre land Til Israel stilles det ideelle krav, med stor kritikk n책r landet ikke lever opp til kravene. Eksempler: - Flyktninger

- Minoriteter, sosiale forskjeller Til Israels naboland stilles det knapt noen krav. F. eks. Syria, Saudi-Arabia.

D ISRAEL E M

FO

R FRED


Gode argumenter blir underrapportert Eksempel: Daniel Heradstveit og Norsk Utenrikspolitisk Institutt studerte NRKs dekning av Libanonkrigen i 1982, en periode på nesten tre måneder.

Det ble nevnt kun fire ganger i Dagsrevyen og én gang i Dagsnytt at mange libanesere var positive til Israels aksjon.

http://www.miff.no/nyheter/2001/02/ 19LibanonKrigen-StudieISkjevDekning.htm

D ISRAEL E M

FO

R FRED


”Aviser og medier har lov til å ta standpunkt til ting. Generelt syntes jeg de mener alt for lite. Men slikt forbeholder man lederplass og kommentarplass. På reportasjeplass slipper man til begge sider med sine beste argumenter.” Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund. http://www.ba.no/nyheter/politikk/bybanen/article3908550.ece

Hvor er Israels beste argumenter?

Det er et generelt fravær av Israels beste argumenter i den norske Midtøsten-debatten. Her har også Israels venner en utfordring.

- Historiske argumenter - Folkerettslige argumenter - Menneskerettslige argumenter - Politiske argumenter - Moralske argumenter

D ISRAEL E M

FO

R FRED


Palestinske brudd ikke rapportert Under Oslo-prosessen på 1990tallet ble palestinske brudd på avtalene kraftig under­rapportert i norske medier. Yasser Arafats PA avvæpnet ikke

væpnede grupper som drev vold mot sivile israelere, økte politistyrke langt over avtalt antall. Israelske bekymringer og utsettelser lite meldt i Norge.

D ISRAEL E M

FO

R FRED


I forhold til hva som er vanlig ellers i verden, fulgte Israel reglene for krigføring ”godt over gjennomsnittlig” under krigen på Gaza-stripen 2008/09. Seniorforsker Cecilie Hellestveit, Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo på NTNU 2. september 2009. (Foto: UiO)

Israels ”synderegister” repeteres stadig

Forhold som Israel kan kritiseres for, med større eller mindre rett, blir stadig gjentatt. Deir Yassin (1948), Kafr Kassem (1956), Seksdagers­

krigen (1967), Sabra og Shatilla (1982), Libanon (1982, 2006) Gaza (2009) etc. Andre lands blodige fortid blir ikke omtalt i like stor grad.

D ISRAEL E M

FO

R FRED


Eksempel: Frankrike - Algerie Fra 1954 til 1962 førte Frankrike kolonikrig i Algerie. Anslagene over antall drepte algirere varierer fra 350.000 til 1,5 millioner, med utstrakt bruk

av tortur. Sammenligningsvis døde ca. 18.000 franske soldater (6000 av dem av andre grunner enn kamp). Annet eksempel: Georgia (2008)

D ISRAEL E M

FO

R FRED


Ensidig fokus på pal. flyktninger

Ca. 700.000 arabere ble flyktninger ifm. krigen som araberne startet etter delingsvedtaket i november 1947, og intensiverte i mai 1948.

Flere jøder har flyktet fra arabiske land. Dette får ikke oppmerksomhet. Det gjør heller ikke andre flyktningegrupper i forhold.

D ISRAEL E M

FO

R FRED


Upresist slurv skaper falskt bilde

Dagbladet.no NTB Journalist Jonas Sverrisson Rasch Publisert 24.01.2010 kl 19:38 http://www.nationen.no/Utenriks/article4823890.ece Publisert søn 24.01.2010 kl. 16:10 http://www.dagbladet.no/2010/01/24/nyheter/utenriks/midtosten/ Jerusalem (NTB-Reuters): Noen israel/palestina/10078354/ deler av den okkuperte Vestbredden skal tilhøre Israel for ”Israels statsminister Benjamin alltid, sier Israels statsminister Netanyahu slo i dag fast at Benjamin Netanyahu. Vestbredden kom til å være en Han var søndag på besøk i Gush del av Israel for alltid. Uttalelsen Etzion på Vestbredden for å vil utvilsomt provosere palestidelta i en symboltung treplannere og deler av det internatingsseremoni. (...) Han gjorde sjonale samfunnet, i tillegg til å det samtidig klart at Israel akter være et hinder for videre freds­ å beholde de to største israelske forhandlinger.” bosetningene på Vestbredden, Maale Adumim og Ariel.

D ISRAEL E M

FO

R FRED


Israelske kompromiss underrapporteres

Abbas opplyste til Washington Post i mai 2009 at statsminister Olmert viste ham kart med forslag om en palestinsk stat p책 97 prosent av Vestbredden. Sm책 omr책der som Israel ville beholde skulle erstattes. I disse omr책dene bor over 70 prosent av de israelske bosetterne. D ISRAEL E M

FO

R FRED


Pressens svikt mot egen etikk - Tar ikke tilstrekkelig ansvar for at israeleres syn kommer til uttrykk. - Liten selvkritikk i utenriks­ dekning. Flokkmentalitet. - For stor bruk av skjulte kilder, eller partskilder som blir framstilt som troverdige og nøytrale. Ekstreme uttalelser fra Israel blir framstilt som mainstream. - Upresis gjengivelse. - Blanding av opplysninger og kommentarer.

- Sensasjonelle overskrifter og ingresser, uten dekning i stoffet. - Forhåndsdømming. - Overtramp i bildebruk. - Lite adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. - Begrenset adgang til tilsvar. Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke! D ISRAEL E M

FO

R FRED


Konklusjon

Norske medier overfokuserer kraftig pĂĽ konflikter hvor Israel er innblandet. Beste arg. fortiet. Dersom vold fra andre lands side hadde blitt overdekket like

systematisk, ville det blitt betegnet som grov diskriminering. Mediedekningen pisker opp hat mot Israel, mot jøder og mot Israels venner i Norge.

D ISRAEL E M

FO

R FRED


Hva med rettferdig mediedekning? - Israels krigføring ville framstå som mindre brutal enn andre lands krigføring. - Palestinernes flyktningeproblem ville ikke vært noe unikt.

Den urettferdige medie­dekningen er med på å demonisere Israel - den eneste jødiske staten i verden. Vi må motarbeide dette kraftig!

D ISRAEL E M

FO

R FRED


Jo Benkows konklusjon

”Jeg synes at norske mediers sammenhenger i området.” dekning av konflikten i Midtøsten Tidligere stortingspresident er moteriktig og ureflektert. Den Jo Benkow, år 2001 er veldig ensidig og har ingen sans for de historiske

D ISRAEL E M

FO

R FRED


Erfaringer fra Sverige ”Som en følge av den massive anti-israelske kampanjen [i svenske medier] har vi observert en dramatisk økning av anti-jødisk aktivitet og

uttrykk for antisemittisme i det svenske samfunnet. Jødiske ledere i Sverige, i opprop fra april 2002.

D ISRAEL E M

FO

R FRED


Mediedekningen av Israel i Norge - MIFF foredrag februar 2010