Page 1

B-BLAD - Returadr: MIFF, Pb 9101, 3006 DRAMMEN

Nr. 2/2010

Løssalg: 40,-

36. årgang

www.miff.no

Porten til Midtøsten er Nordens største nettside om Israel og Midtøsten-konflikten. MIFF BANKKONTO: 7877.06.54539

Utgitt av Med Israel for fred

MIFF-magasin til 140.000 husstander

I april distribuerer MIFF et 24 siders spesialmagasin til 140.000 husstander. SIDE 5

USAs utenriksminister Hillary Clinton (t.h.) var skarp i kritikken mot Israel etter at nye byggeplaner i Øst-Jerusalem ble gjort kjent i begynnelsen av mars. - Jeg kjente ikke til kunngjøringen, og beklager at den kom akkurat da visepresident Joe Biden var på besøk, men vi kommer til å fortsette å bygge i Jerusalem slik alle israelske regjeringer har gjort, svarte Israels statsminister Benjamin Netanyahu. (Foto: GPO)

Hurva opp av asken

I 1948 ble Hurva-synagogen lagt i grus av jordanske styrker. Nå er den store synagogen i Gamlebyen gjenåpnet. SIDE 12

Moralsk evaluering

Filosofiprofessor Asa Kasher har analysert moralske og juridiske sider ved Gaza-krigen. Israels regjering holdt seg klart innenfor prinsippene for rettferdig krig. SIDE 14 og 15

Hva ligger bak? Hva ligger bak den diplomatiske krisen mellom Jerusalem og Washington? President Barack Obama ser ut til å mene at palestinernes leder Mahmoud Abbas er villig til å godta fred med Israel. Israel påpeker at Abbas ikke har godtatt en stat med jødisk flertall. Han krever å flytte millioner av palestinere inn i Israel.

Selv om Abbas virkelig skulle ønske en ekte fred, tror ikke den israelske regjering han er i stand til å iverksette en fredsavtale. SIDE 7 - En krise skapt av Obama SIDE 2 Hva med Øst-Jerusalem? SIDE 3 Forhandlingene som aldri startet SIDE 6 - Amerikanernes krav hindrer fred SIDE 7 - Palestinerne gjør fred umulig SIDE 10


2

MIDTØSTEN I FOKUS 2-2010

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

- En krise skapt av Obama Statsminister Benjamin Netanyahu og innenriks­minister Eli Yishai ante ikke at kunngjøringen om nye byggeplaner i Ramat Shlomo var på vei, skriver sjefredaktør David Horovitz i Jerusalem Post. Horovitz mener Obama har skapt krisen i forholdet mellom Washington og Jerusalem. Av Odd Myrland I mars 2010 er det blitt problemer i forholdet mellom Israel og USA. Bakgrunnen er planer om å bygge 1600 leiligheter for ultraortodokse jøder i Ramat Shlomo. Det ligger i den delen av Jerusalem som var styrt av jordanerne i perioden 1949-67. USA har hele tiden vært imot at Israel skal bygge i dette området. De som har fulgt litt med, vet at en slik kunngjøring vil gjøre det enda vanskeligere å få i gang forhandlinger fordi palestinerne reagerer sterkt på det. Det var Yitzak Rabin, statsminister fra Arbeiderpartiet og vinner av Nobels fredsspris, som i 1995 grunnla Ramat Shlomo. 20.000 jøder bor der allerede, uten at det har skapt noen store overskrifter. Det betyr at dette området antakelig vil være blant de områdene som vil forbli under israelsk kontroll ved en fredsløsning. – Samtlige israelske regjeringer har bygd i Øst-Jerusalem. De skiftende regjeringene i USA har vært uenige i det, men har aldri latt det bli noe krise-spørsmål. Man var enig om å være uenig.

Obama strammer inn

Men Obama-administrasjonen har strammet inn. I november 2009 møtte statsminister Netanyahu president Obama. Like etterpå annonserte Israel at de jødiske bosetningene i Gilo skulle utvides. Det førte til sterke reaksjoner i USA, og statsminister Netanyahu lovte at det ikke skulle gjenta seg. Men det gjorde det altså fire måneder senere, i mars 2010. Uten forvarsel ble det kunngjort mens visepresident Jo Biden var i Israel på noe som skulle være en goodwill-tur. Biden har vært regnet som en av Israels beste venner. Det israelske innenriksdepartementet gjorde, som nevnt, kjent planer om å bygge 1600 leiligheter for ultra-ortodokse i Ramat Shlomo.

Ikke med vilje

At det finnes planer for jødisk utbygging i Øst-Jerusalem, er ingen hemmelighet. For den aktuelle planen ligger selve

- President Barack Obama og jeg vet at USA ikke har noen bedre venn blant nasjonene enn Israel, sa USAs visepresident Joe Biden i sin tale på Universitetet i Tel Aviv 11. mars. Noen dager tidligere som "en rettferdig kristen", som lærte ham å elske Israel helt fra barndommen. (Foto: GPO) utbyggingen flere år fram i tid, så eventuelle fredsforhandlinger vil kunne endre på dette. Men å offentliggjøre det under Bidens besøk, ikke minst etter å ha lovt noen måneder før at noe slikt ikke skal skje, var en ordentlig tabbe. Og det er ikke rart at amerikanerne ble irriterte. Visepresident Biden opplevde det som en bevisst fornærmelse. Vår kilde, sjefredaktør David Horovitz i Jerusalem Post, er helt sikker på at både statsminister Benjamin Netanyahu og innenriksminister Eli Yishai har rett når de sier at de ikke ante noe om at en slik offentliggjøring var i ferd med å skje. Netanyahu hadde ikke sørget for at det var opprettet systemer som kunne fortelle om og kontrollere den slags. ”Slike ting kan hende i noen av de mest effektive og best drevne hierarkier. Og få vil beskrive den israelske regjeringen som en av disse,” skriver Horovitz.

Noe av det siste i verden Benjamin Netanyahu ønsker å gjøre, er å komme i konflikt med Biden. Det er ren udugelighet. Bare noen dager før hadde Netanyahu ringt ordføreren i Jerusalem, Nir Barkat, for å stanse noen planer han har hatt for den arabiske bydelen Silwan. Dette er altså det israelerne har gjort galt: Å ha offentliggjort at det finnes planer for å bygge noen flere leiligheter flere år fram i tid i et område av Jerusalem som allerede er jødisk.

Bidens reaksjon

Biden ble i første omgang rasende, han opplevde det som et bevisst forsøk på å ødelegge hans oppdrag. Men da Netanyahu hadde kommet med en unnskyldning, og Biden ble fortalt at disse planene ikke skulle gjennomføres på flere år, roet han seg ned og gikk tilbake til det som var hovedhensikten med turen: Å berolige

israelerne [i forhold til hva slags fred USA skal forsøke å få til med palestinerne].

Obama reagerer

Der kunne saken ha endt, skriver Horovitz. Men president Obama bestemte seg for å ta den videre etter at Netanyahu og Biden hadde skværet opp. Han gav utenriksminister Hillary Clinton beskjed om å ringe Netanyahu og komme med sterke krav. Forskjellige talsmenn for administrasjonen sa at Israel hadde fornærmet USA, og at dette truet med å undergrave selve grunnlaget for det tosidige forholdet mellom de to landene. Det var nå nødvendig at Israel demonstrerte at det føler seg forpliktet på dette. General Petraeus sa til en senatskomite at konflikten mellom Israel og palestinerne svekker USAs stilling overfor moderate regimer i den arabiske verden. Israels holdninger er nesten et svik. Det

snakkes om at Israel utsetter amerikanske soldater for økt risiko.

Fredsvilje?

At USA reagerte da planen ble offentliggjort, er som man kunne vente. Men det voldsomme sinnet er meget ødeleggende. Mange israelere, antakelig de fleste, mener at statsministrene Rabin, Barak og Olmert har gått mer enn halvveis for å møte palestinerne til en varig fred. Når det ikke er blitt noe av det, er det fordi palestinerne har nektet og fremdeles nekter å godta at Israel har rett til å eksistere som en varig stat med jødisk flertall. Obama mener tydeligvis at saken er annerledes. Og han stoler ikke på at statsminister Netanyahu vil gå like langt som tidligere statsministre har gått. Det gjør ikke alle israelere heller. Og noen israelere er villig til å gå ganske langt overfor palestinerne hvis det kan gi en amerikansk støtte som


www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

2-2010 MIDTØSTEN I FOKUS

3

Hva med Øst-Jerusalem? I det siste har det vært et stort oppstyr om at Israel bygger i Øst-Jerusalem. Det snakkes om den verste krisen i forholdet mellom Israel og USA på mange år. Kommentar av Odd Myrland Etter seksdagerskrigen i 1967 erklærte den israelske regjeringen at den var villig til å gi tilbake det meste av Vestbredden i bytte for fred. (De arabiske landene svarte med sine ”tre nei”: Nei til fred med Israel, nei til forhandlinger med Israel, nei til å anerkjenne Israel.) Men med Jerusalem var det annerledes. Øst-Jerusalem, inkludert noen områder som ikke hadde vært en del av byen under jordansk styre i perioden 1949-67, ble innlemmet i Jerusalem under israelsk styre. Dette området er altså annektert, israelsk lov gjelder der, i motsetning til på Vestbredden.

Fordel for araberne

hadde han kritisert Israel i sterke ordelag for nye byggeplaner i Øst-Jerusalem. Biden omtalte sin far monner i forholdet til den absolutt største trusselen Israel står overfor, nemlig Irans atomvåpen.

Skadevirkninger

Men ingenting av dette kan rettferdiggjøre de ødeleggende reaksjonene Obama selv og hans administrasjon har kommet med i denne saken. Vi skal se på noe av det. Den sterke bitterheten og de sterke ordene i den amerikanske reaksjonen har fortalt Abbas og andre arabere at de kan skjerpe kravene. Hvis USA tar deres parti, hvorfor skal de ta inngå kompromisser? Selv de moderate arabiske statene som Israel har inngått formell fred med, ønsker at Israel skal bli borte. Det gjør også mer ekstreme arabere modigere. De regner med at vold mot Israel blir enda mer godtatt enn det har vært hittil. I løpet av få dager førte det til økt vold fra arabisk side i Gaza, Vestbred-

den, Øst-Jerusalem og Gamlebyen i Jerusalem. USA opptrer ansvarlig og beskytter den frie verdens verdier. Europa opptrer svakt og kortsiktig, og er altfor ofte villig til å kapitulere. Å støtte Israel er en viktig del av denne kampen. Svikter USA Israel, gir det opp disse verdiene. Men det vil ikke føre til noen lettelse. Den islamistiske fiendtligheten mot Vesten i alminnelighet og USA i særdeleshet vil bare finne nye konfliktpunkter [som vi for eksempel har sett med Muhammed-tegningene]. Ved å blåse opp en konflikt som kunne håndteres og var blitt håndtert, har Obama oppmuntret Israels fiender og fått enda flere av Israels stadig mindre flokk av venner til å vende seg mot Israel. Inkludert en del av den jødiske befolkningen i USA. Kilde: En artikkel av sjefredaktøren i Jerusalem Post, David Horovitz, på jpost.com 19. mars 2010.

Dette betyr blant annet at araberne i Jerusalem på mange felter har rettigheter som om de skulle være israelere. Noen av dem har også søkt om å bli israelske statsborgere. De som ikke har det, men bor i Jerusalem, har likevel lignende rettigheter som utlendinger bosatt i Norge har: De kan reise fritt i Israel, de får israelske trygder, de kan arbeide i Israel, studere i Israel, de har adgang til israelsk helsestell m. m. I forhold til standarden i de arabiske nabo-landene gir dette leveforhold som andre misnunner dem. Mange av araberne i Øst-Jerusalem, antakelig et stort flertall, ønsker derfor å fortsatt være under israelsk kontroll. Det er en faktor som bør være med

bildet når den varige løsningen skal fastsettes. Som den israelske araberen og muslimen Khaled Abu Toameh skriver: Jeg vil heller være en annenklasses borger av Israel enn en førsteklasses borger i Kairo, Ramallah eller Gaza.

Jødene var utestengt

En viktig grunn til at israelerne ville beholde kontrollen over Øst-Jerusalem, var det som skjedde i den perioden Jordan styrte der. I våpenhvile-avtalen fra 1949 stod det at jødene i Israel skulle ha adgang til sine hellige steder i Øst-Jerusalem (ikke minst Vestmuren/Klagemuren). Men tross avtalen var Øst-Jerusalem stengt for dem i hele perioden. Og verden brydde seg ingenting. Først den uka Israel overtok kontrollen under seksdagerskrigen i 1967, begynte den store omsorgen fra kristne ledere for at alle religioner skulle ha adgang til sine hellige steder. Jødene ville ikke, og vil ikke, risikere igjen å bli utestengt fra sine hellige steder.

Bygging

Etter israelsk lov er altså ØstJerusalem en del av Israel. Dette er det bred enighet om i Israel, ikke bare på høyresiden i politikken, men langt ut på venstresiden. Alle israelske regjeringer har bygget for jøder i Jerusalem. Dette er ikke godtatt av verden. Også USA har hele tiden vært uenig i den politikken. Men ingen tidligere president i USA har latt dette få ødelegge forholdet mellom de to landene. Og alle tidligere forhandlinger mellom Israel og palestinerne har foregått mens bygging fortsatte. Obama fører derfor nå en ny og mer anti-israelsk politikk på dette feltet.

Dele byen?

Mange går inn for at Israel og en ny palestinsk stat må dele byen. President Bill Clinton i USA gikk i år 2000-01 inn for at de bydelene hvor det bor mest jøder, skal tilhøre Israel, de bydelene hvor det bor mest arabere, skal tilhøre den palestinske staten. Hva slags løsning man måtte finne for de hellige stedene, er vanskelig. For det er rik erfaring for at der muslimer hersker, er jøder og kristne ofte utestengt fra sine hellige steder, som fortalt like ovenfor her. Et spesielt problem er at jøder og arabere bor om hverandre i Jerusalem, det er ikke lett å trekke en klar grense hvor det ene folket bor på den ene siden og det andre på den andre. I tillegg kommer, som nevnt, at de fleste araberne antakelig ønsker å bo i Israel. Mange israelere ser derfor for seg at mange arabiske områder vil fortsette å tilhøre Israel i en varig fredsløsning. Men det er en sak det skal forhandles om. I president Bill Clintons siste forslag, som Arafat avviste, hadde palestinerne stort sett kontrollen over arabiske bydeler.

Israelsk land i bytte

Når det er snakk om at Israel skal beholde i det minste deler av Øst-Jerusalem og Vestbredden, må vi se det i sammenheng med at Israel har foreslått å gi palestinerne deler av Israel i bytte for disse områdene. (Se her for statsminister Ehud Olmerts tilbud i 2008-9.) Palestinerne ønsker (i hvert fall offisielt) en korridor gjennom Negev i Israel mellom Vestbredden og Gaza. I tillegg er palestinerne tilbudt mer land til å utvide Gaza og noe land i tilknytning til Vestbredden.

Vil USA tvinge fram regjeringsskifte i Israel? IBA – Israel Broadcasting Authority – er Israels motsvar til NRK. De sender daglige nyhetssendinger på engelsk. I tillegg er det et ukentlig program som heter Close Up. Den 17. mars 2010 intervjuet Leah Zinder

den amerikanske ”insider”, tidligere presidentrådgiver, Elliot Abrahms. Abrahms sa at en vanlig oppfatning i Washington er at Obama-administrasjonens hardkjør mot Israel først og fremst er for

å tvinge fram et regjeringsskifte i Israel. Noen israelere synes det er ganske sterkt av den amerikanske regjeringen å blande seg så åpenlyst inn i politikken i et demokratisk land.


4

MIDTØSTEN I FOKUS 2-2010

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Sivile tap i ulike kriger Britiske medier gir langt større fokus til krigshandlinger hvor Israel er innblandet, i forhold til kriger hvor egne styrker er innblandet. Det er også et mye større fokus på siviles lidelser. Av Odd Myrland 16. mars 2010 hadde Rafael Broch en artikkel på jpost.com (Jerusalem Post). Den var en sammenligning mellom hvordan britiske medier dekker på den ene siden den krigen Storbritannia selv og Nato fører i Afghanistan og på den andre siden den krigen Israel har ført mot Hamas i Gaza. Broch arbeider for Just Journalism, som analyserer hvordan britiske medier dekker Israel og Midtøsten. Organisasjonen offentliggjør jevnlig forskning på trendene i mediedekningen. Vi skal gjengi noen av poengene fra denne artikkelen. Den tar særlig for seg den påfallende forskjellen i iver etter å stille israelske soldater og britiske soldater for retten når sivile er drept. En sen kveld i september 2009 holdt noen landsbybeboere ved Kunduz-elva i Nord-Afghanistan på å tappe ut (stjele) drivstoff fra to tankbiler fra Nato som Taliban hadde kapret dagen før. En lokal Nato-offiser beordret at scenen skulle bombes av to amerikanske F15-fly. Det ble meldt at minst 30 sivile ble drept, av dem flere barn. Neste dagen kom dette i nyhetene i Storbritannia. Hovedpoenget var ikke dem som var drept og deres etterlatte, og slett ikke om noen burde straffes for det planlagte drapet på sivile. Spørsmålet var hvordan dette ville virke på afghanernes holdning til Nato. Enhver kan tenke seg hvordan dette ville ha vært presentert dersom det var Israel som gjorde noe slikt. Avisen The Guardian utgav i mars 2009 en rapport om sivile som var drept av israelske droner i Gaza, og vurderte forholdet til

Britiske medier dekker Israels krigføring helt annerledes enn krigføringen til egne styrker. Bildet viser en britisk kommandosoldat i Helmand-provinsen sør i Afghanistan. (Foto: isafmedia) Geneve-konvensjonen. Samme avis hadde en melding om regnet av våpen fra amerikanske droner og pakistanske bakkestyrker, som har forårsaket omfattende tap i drepte og sårede sivile. Ikke et ord verken om Geneve-konvensjonen eller noe annet juridisk stoff. Forskjellen er helt typisk. I tillegg til forskjellen i volum i dekningen, og at det snakkes om

straff mot israelske soldater for saker som går upåtalt når Natos soldater utfører det samme, kommer to forskjeller til: Dekningen av Israels kriger er i langt større grad enn andre kriger vridd mot sivile og barn. Mange av de NGO-ene (frivillige organisasjoner) som arbeider med ”menneskerettighetsspørsmål”, er langt mer opptatt av

Israel enn det er saklig grunnlag for. Nettstedet til Human Rights Watch (HRW) har for eksempel 3 ganger så mange saker om Israel og de palestinske områdene som om Afghanistan. Når så mediene først og fremst er opptatt med Israel, fører det for eksempel til at vestlige medier ikke nevner at HRW i mai 2009 forlangte at Nato skulle offentlig-

Eksempler på Israel-hat i Europa På side 10 og 11 har vi gjengitt fritt noe av det den israelskarabiske journalisten Khaled Abu Toameh sa i det britiske parlamentet i desember 2009. På grunn av den politiske situasjonen blant palestinerne mener Toameh at mulighetene for freder meget små i overskuelig framtid. Toameh sa også noe om Israelhatet i Europa og på universitene

i USA. Vi skal gjengi fritt noe av det. Når Toameh reiser i Europa og til universitetene i USA, opplever han at folk er mye mer antiisraelske enn til og med Hamas er. De kaller seg pro-palestinske, men Toameh får inntrykk av at de først og fremst er mot Israel. De holder ”anti-apartheid-uker” og krever boikott av Israel.

Hvorfor arbeider de ikke heller for palestinerne? De kan komme og lære palestinske barn om demokrati og frihet. De kan si til Hamas at de må slutte med å bryte menneskerettighetene. De kan hjelpe palestinske kvinner. Det hjelper ingen å skjelle ut Israel. Det palestinske samfunnet trenger reformer og demokrati. Toameh har også erfaring med vestlige journalister. I 1997 og

1998 forsøkte han å fortelle sine utenlandske kolleger om korrupsjonen i det palestinske styret og at Arafat stjal pengene deres. Svaret han fikk fra noen av kollegene var et spørsmål om han var ansatt av den jødiske lobbyen. Disse journalistene, noen av dem respekterte britiske og amerikanske journalistene, nektet å tro det palestinerne selv fortalte om den økonomiske korrupsjonen.

gjøre hvordan en åtte år gammel afghansk jente ble forbrent av hvitt fosfor-ammunisjon. Tenk om man kunne beskyldt Israel for noe slikt! Det hadde vært store oppslag i de fleste medier, med påstander om krigsforbrytelser m. m.

De ville ikke høre noe annet enn anti-Israel-historier. Noen journalister sa at kanskje var historiene sanne. Men de kunne ikke rapportere dem, for da våget de ikke å reise tilbake til Vestbredden og Gaza. Toameh svarte at da hadde de ingenting i Midtøsten å gjøre. Men dette er dessverre hvordan det er.


www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

Med Israel for fred (MIFF) Organisasjonen Med Israel for fred (MIFF) ble startet som en aksjonsgruppe i 1975 og formelt stiftet i 1978. Helt siden starten har MIFF samlet alle norske Israel-venner, uavhengig av syn på religion og ideologi. Hovedoppgaven har hele tiden vært å gi saklig og allsidig informasjon om Israel og konflikten med naboene. Dette skjer gjennom møter i lokalforeninger, informasjonsavis, nettsted, radio­programmer, bøker, foredrag m.m. Hensikten er å skape større sympati for Israel og det jødiske folk. - MIFF støtter det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Erez Israel. - MIFF støtter en løsning av flyktninge­problemene som ikke innebærer en trussel mot Israels eksistens. - MIFF mener konflikten mellom Israel og dets naboer bør løses ved direkte forhandlinger mellom partene. - MIFF tar avstand fra organisasjoner som ikke vil anerkjenne staten Israel. - MIFF er partipolitisk uavhengig. Alle som støtter MIFFs formål og grunnlag kan bli medlemmer. Les mer på www.miff.no.

MIFFs møtekalender Følg med på miff.no for annonsering av flere møter. Hjertelig velkommen til følgende møter: Tirsdag 20. april Conrad Myrland holder foredrag på Fredtun Menighetshus i Hamar. Kl. 19. Tirsdag 20. april Berit Reisel holder foredrag i MIFF Arendal. Kl. 19 i kafeteriaen i Filadelfia. Onsdag 21. april Årsmøte i MIFF Bergen kl. 19 i kantinen på rådhuset. Fra kl. 19.30 holder Odd Myrland foredrag. Tirsdag 27. april Mads Tangestuen holder foredrag i MIFF Oslo. Fra kl. 18 i Slemdalsveien 3. Mandag 3. mai Hildegunn Hansen holder foredrag i MIFF Stavanger. Kl. 19 på Solborg folkehøgskole. Torsdag 6. mai Foredragsholder fra Israels ambassade i MIFF Kristiansand. Kl. 19 i NMS-senteret. Tirsdag 25. mai Even Grytten holder foredrag i MIFF Oslo. Fra kl. 18. Tirsdag 28.-30. mai MIFFs Israel-konferanse på Gardermoen Congress Centre. Generalforsamling, foredrag, sosialt samvær. Se all info på baksiden. 2.-16. oktober MIFFs og HJHs årlige Israel-tur. Reiseledere: Torbjørn Ekroll, Ida Husveg og Conrad Myrland. Direktefly fra Oslo og Stavanger. Ta kontakt med Sabra Fokus Reiser for program Tlf. 38 12 56 60, fokusreiser.no Grasrotandelen Dersom du spiller i Norsk Tipping kan du la fem prosent av innsatsen gå til MIFFs lokallag i Kristiansand gjennom Grasrot­ andelen. Søk på "Med Israel for fred - Kristiansand" eller org.nr. 994622145.

Midtøsten i fokus er utgitt sammenhengende siden 1975, de første årene med navnet «Med Israel for fred». Utgis hver partallsmåned.

5

2-2010 MIDTØSTEN I FOKUS

Styreleder Morten Fjell Rasmussen, Bergen 92 24 39 63 | morten@miff.no Nestleder Gabriel Edland, Kristiansand 40 41 42 98 | gabriel@miff.no

Forsiden til MIFFs magasin som kommer ut i april. Magasinet er på 24 sider.

MIFF-magasin til 140.000 Med Israel for fred har laget et magasin som går til 140.000 husstander over hele landet.

Den klart største delen av opplaget går til Rogaland. 108.000 husstander, alle som ikke har reservert seg for reklame, vil motta magasinet i sine postkasser i uken som begynner mandag 19. april. MIFF har avsatt midler i 2010-budsjettet for en slik fulldistribusjon. Et stort antall MIFF-medlemmer vil også bidra til å spre magasinet i andre fylker. Til sammen

Redaktør Midtøsten i fokus Odd Myrland Mob. 95 88 69 77, myod@online.no Redaksjon avsluttet: Mandag 12. april 2010

vil 27.000 magasin bli distribuert med slik dugnadsinnsats. MIFF sender også magasinet direkte hjem i postkassen til nærmere 5.000 medlemmer og givere.

Nye opplag?

- Det blir spennende å se effekten av innholdet i magasinet, sier Conrad Myrland, daglig leder i MIFF. Han tror leserne vil få større forståelse for Israels situasjon og behovet for en jødisk stat. Magasinet forklarer grunnleggende fakta som kommer svært lite fram i norske medier.

Hovedkilder De viktigste kildene for stoffet i denne avisa er de israelske nettavisene Jerusalem Post (jpost.com), Ha’aretz (haaretz.com) og Yedioth Aharonoth (ynetnews.com). Andre kilder er mer

Myrland tror også MIFF vil kunne få mange nye medlemmer gjennom magasinet. - Jeg vil oppmuntre medlemmene til å bruke magasinet aktivt til å verve nye medlemmer, sier Myrland. Magasinet er også tilgjengelig på miff.no, og kan spres på e-post. - Dersom MIFFs inntekter blir over budsjettet, vil det kunne tillate at vi sender nye opplag av magasinet til andre fylker allerede til høsten, sier Myrland. På lang sikt er håpet å få den viktige informasjonen ut i alle hjem og skoler i hele Norge.

sporadiske. Dessuten kan man trekke på stoff som er tilegnet i årenes løp. Rettigheter Det er fritt å gjengi stoff fra denne avisen hvis kilde oppgis.

Daglig leder/ nettredaktør Conrad Myrland, Drammen 41 17 67 80 | post@miff.no Medlemspriser 2010 MIFF Medlem MIFF Familie MIFF Pensjonist MIFF Pensjonist Familie MIFF Student MIFF Student Familie MIFF Avis MØIF

295,400,195,245,195,245,195,-

Postadresse MIFF, Pb 9101, 3006 Drammen Kontonummer 7877.06.54539 Org. nr. 970 550 232

D ISRAEL ME

FO

R FRED


6

MIDTØSTEN I FOKUS 2-2010

- Iran har skammelige hensikter

Irans offentliggjøring av en ny og mye kraftigere sentrifuge til anrikning av uran, viser at landet har ”skammelige hensikter” med sitt atomvåpenprogram, mener amerikanske myndigheter. - Dersom Iran ønsker at det internasjonale samfunnet skal tro på det de sier, at de har fredelige hensikter med sitt atomprogram, da har Iran ingen bruk for en tredjegenerasjons eller raskere sentrifuge, sa utenriksdepartementets talsmann Philip Crowley fredag. På grunn av Irans kommentarer da de offentliggjorde den nye sentrifugen, har verdenssamfunnet vært nødt til ”å konkludere med at Iran har skammelige hensikter med sitt atomprogram.” For å kunne styrke anklagene mot Iran må verdenssamfunnet være oppmerksomme på landets uttalelser, forklarte Crowley. - Det er nettopp derfor vi arbeider innenfor det internasjonale samfunnet for å få til ytterligere tiltak og sanksjoner for å vise Iran at det å ikke oppfylle sine forpliktelser får konsekvenser, la han til. Lørdag 10. april 2010 Kenneth O. Bakken

- Befolkningen står samlet bak Hizbollah

Mens det internasjonale samfunnet forsøker å stanse Irans atomprogram, peker Libanons statsminister Saed Hariri på Israel som den store trusselen for freden i regionen. Libanons fornyede bånd til Syria skal skape en samlet front mot Israel, forklarte han til pressen onsdag. Hariri utelukker heller ikke en ny krig med Israel, skriver Yedioth Aharonoth. - Den israelsk-palestinske konflikten er langt farligere enn bare det iranske atomspørsmålet som Vesten arbeider med. Det er mer eksplosivt enn noe annet problem i regionen […] Libanon støtter et atomvåpenfritt Midtøsten, inkludert Israel - ikke bare Iran. Også Libanons president Michel Suleiman rettet kritikk mot Israel onsdag, da han gav sin støtte til Hizbollahs arbeid. Torsdag 8. april 2010 Kenneth O. Bakken

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Forhandlingene som aldri startet

Amerikanerne klarte aldri å presse Israel og PA tilbake til direkte forhandlinger, men i begynnelsen av mars ble indirekte forhandlinger annonsert, med amerikanerne som mellommenn. Av Conrad Myrland

Da denne avisen gikk i trykken, en drøy måned senere, hadde fortsatt ikke noen indirekte forhandlinger kommet i gang. Palestinske myndigheter var snare med å trekke seg fra de indirekte forhandlingene etter at nye israelske byggeplaner i ØstJerusalem ble gjort kjent (se side 2 og 3).

Løfte fra USA

Ifølge Ha’aretz var det et brev til PA fra Washington som i utgangspunktet fikk lokket Abbas til å takke ja til indirekte forhandlinger. - Dersom en side, etter vår vurdering, ikke lever opp til våre forventninger, vil vi uttrykke vår bekymring klart og vi vil handle for å fjerne den hindringen, skrev Obama-administrasjonen i brevet. Brevet lovte også at amerikanerne skal dele budskap mellom partene, tilby sine ideer og bygge bro mellom ulike forslag. Det ble også slått fast at USA arbeider for en ”levedyktig, uavhengig og suveren palestinsk stat med sammenhengende territorium som avslutter okkupasjonen som begynte i 1967”.

Disse løftene skal ha vært en avgjørende faktor som fikk palestinerne og de arabiske statene til å støtte amerikanernes initiativ. Statsminister Benjamin Netanyahu uttrykte seg positivt om de indirekte forhandlingene. I regjeringsmøtet torsdag 4. mars roste han Mitchell for å gjøre ”en veldig viktig jobb, som vi setter pris på”. - Vårt endelige mål er å nå en fredsavtale med våre palestinske naboer gjennom direkte samtaler, men vi har alltid sagt at vi ikke nødvendigvis insisterer på et slikt format, sa Netanyahu.

Ikke gjennomslag

Ifølge Jerusalem Post skulle ikke indirekte forhandlinger mellom partene fortsette fra punktet

hvor samtalene brøt sammen mellom tidligere statsminister Ehud Olmert og PA-president Mahmoud Abbas. Statsminister Benjamin Netanyahu har avvist det palestinske kravet om å fortsette samtalene fra Olmerts siste forhandlingsutspill. Abbas sa nei til Olmerts tilbud i 2008. Amerikanerne kommer heller ikke til å ta opp grensespørsmålet med det første, skal vi tro avisens kilder. Palestinerne har krevd at Israel anerkjenner en palestinsk stat utenfor våpenhvilelinjene fra 1949, men israelerne avviser å drøfte grensespørsmål før man vet hvilke sikkerhetsarrangementer som kan komme på plass.

- Klarer oss uten amerikansk hjelp Den økonomiske støtten fra USA til Israel utgjør kun 1,5 prosent av den israelske økonomien. Av Odd Myrland Det følgende bygger på en artikkel på ynetnews.com (Yedioth Aharonot) 31. mars 2010. Forfatteren er Avi Trengo. Han presenterer seg som en israeler på venstresiden. Han kommenterer synspunkter fra Thomas Friedman, kjent jødisk reporter i New York Times. Friedman har kritisert Israel for å misbruke økonomisk støtte fra USA i en tid da USA trenger pengene selv til å skape arbeidsplasser. Det følgende bygger for det meste på Trengsos artikkel. Mange i Vesten, også journalister, tror at Israel bare eksisterer på grunn av amerikansk støtte. Det er ikke tilfellet. Det israelske brutto nasjonalprodukt (BNP) er på ca. 1.200 milliarder kroner. USAs samlede støtte til Israel er på ca. 18 milliarder kroner. Av det er bare ca. 4 milliarder en ren støtte til Israel. Det andre er en slags subsidier til amerikanske bedrifter for å redusere prisen Israel må betale, først og fremst til militært utstyr. Denne støtten – 14 milliarder kroner i året – virker altså nettopp til å styrke amerikanske arbeidsplasser. For hadde det ikke vært for subsidiene, ville nok Israel ha kjøpt en del av utstyret fra andre land. Trengo nevner spesielt transportfly – Israel har bestilt for over 10 milliarder i Hercules-fly. I tillegg til at amerikanske bedrifter altså får mer arbeid på grunn av subsidiene, er det også slik at når Israel kjøper dette utstyret, inneholder det en klausul om at Israel ikke skal selge konkurre-

USAs visepresident Joe Biden i samtale med Israels president Shimon Peres. (Foto: GPO) rende utstyr. Dermed får amerikanerne mindre konkurranse på mange felter. Det finnes israelere som mener at Israel netto taper på å motta støtte fra USA, ikke minst på grunn av dette. USA har også en annen stor fordel av at Israel bruker amerikansk utstyr. For Israel ikke bare bruker det. Israel forbedrer det også. Og israelerne finner ofte nye og bedre måter å bruke utstyret på. Disse forbedringene nyter amerikanerne godt av, både slik at de sparer egen forskning og slik at amerikanske soldaters liv i mange tilfeller blir spart på slagmarken. I mange tilfeller fører dette til at israelske ingeniører – med praksis fra det israelske forsvaret

og kanskje israelske høyteknologibedrifter – søker jobb i USA. Det finnes amerikanske høyteknologi-bedrifter som foretrekker israelske ingeniører. Israelsk utdanning og arbeid i det israelske forsvaret gir det beste grunnlaget. Israelske ingeniører bidrar sterkt til den teknologiske utviklingen i USA. Trengo går inn for at Israel leverer tilbake de pengene USA gir direkte til Israel, det er altså ca. 4 milliarder kroner i året. Det er ca 550 kroner per år per israeler. Israel klarer seg fint uten. Gjennomsnittsinntekten per person i Israel (fra babyer til oldinger) er mer enn 160.000 kroner i året. For egen regning vil vi tilføye at det beløpet USA gir Israel

totalt (inkludert subsidiene til amerikansk industri), utgjør ca. 1,5 % av den israelske økonomien. Det er mye mindre enn de ekstrakostnadene Israel har fordi landet må bruke mye mer penger på forsvaret enn andre rike land. Grunnen til det er at de arabiske naboene ikke godtar at jødene har funnet et ørlite tilfluktssted i Israel, selv om halvparten av de israelske jødene har bakgrunn som flyktninger fra arabiske og muslimske land. Sett i forhold til en fredssituasjon klarer Israel seg utmerket på egenhånd. USA dekker i virkeligheten bare en mindre del av ekstrakostnadene Israel har ved de fiendtlige naboene.


www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

2-2010 MIDTØSTEN I FOKUS

Kjerneuenigheten USA-Israel Hva består den egentlige uenigheten mellom USA og Israel i?

lah til Dalal Mughrabi-plassen, og roste Abbas. Dalal Mughrabi var en kvinnelig terrorist som i 1978 var ansvarlig for at 37 israelere ble drept i en terror-handling (se side 8). Men det er grundig dokumentert (blant annet av Palestinian Media Watch og Itamar Marcus, som vi har hatt på besøk i Norge også) at den ”moderate” president Abbas og hans palestinske styre har vært vel så aktiv i denne saken som Hamas (som riktignok styrer den kommunen hvor plassen ligger). Abbas selv har, de siste månedene, i klartekst rost og feiret denne terroristen, og åpent støttet navne-endringen av plassen.

Av Odd Myrland Det følgende bygger mest på en artikkel av sjefredaktøren i Jerusalem Post, David Horovitz den 26. mars 2010, en artikkel av Avi Trengo på ynetnews.com (Yediot Aharonot) 31. mars 2010 og en artikkel av Barry Rubin på jpost. com (Jerusalem Post) 26. mars 2010.

Fredsplan

I februar 2002 la en kjent, jødisk reporter i New York Times, Thomas Friedman, fram et fredsinitiativ mellom Israel og araberne. Det gikk ut på at Israel skulle trekke seg tilbake til grensene (som egentlig bare var våpenhvilelinjer) fra før seksdagerskrigen i 1967. I bytte skulle palestinerne og de arabiske land anerkjenne at Israel har rett til å eksistere. 18. februar 2002, noen få dager etterpå, la kongen i Saudi-Arabia fram en ”saudisk fredsplan”. Det meste lignet sterkt på Friedmans plan. Men det var en forskjell: Saudiene hadde tilføyd at de palestinerne som flyktet fra Israel i 1948, skal ha en ”rett til å vende tilbake” som ingen andre flyktniknger fra den tiden har. Dersom forslaget får gjennomslag, vil Israel få arabisk flertall i løpet av få år. Med andre ord: Det er det samme som å si at Israel skal avskaffes. Dette forslaget ble godtatt av alle de arabiske landene, og er arabernes ”tilbud” til Israel. Israel har avvist tilbudet. Det viser at araberne fremdeles ikke har godtatt at jødene har rett til å ha et ørlite område hvor de kan bo i frihet og verdighet.

Ønsker Abbas ekte fred?

Horovitz skriver at kjernen i uenigheten mellom Israel og USA er dette: USA mener at palestinernes leder Mahmoud Abbas er villig til å godta en ekte fred, og at det er bare Israel som hindrer at denne freden blir inngått. Israel mener at Abbas ikke har gitt opp ”rett til å vende tilbake”, og det er

Skremmende

Midtøsten-utsending George Mitchell i samtale med statsminister Benjamin Netanyahu. (Foto: GPO) et stort spørsmål om han egentlig har gitt opp terror som et våpen mot Israel hvis han føler at han kan oppnå noe med det.

Kan Abbas gjennomføre en fred?

Men selv om USA mot alle fakta skulle ha rett i at Abbas virkelig ønsker en ekte fred, kommer neste spørsmål: Kan han gjennomføre den? Den israelske regjeringen og mange andre mener nei. En av dem er Khaled Abu Toameh. Han er israelsk araber, muslim og mangeåring solid reporter, blant annet i Jerusalem Post. I artikkelen ”Det palestinske samfunn gjør fred umulig på kort sikt” (se side 10) har vi gjengitt en del av det han sa til britiske parlamentarikere i desember 2009. Det er ikke skjedd noe siden som tyder på en endret situasjon. Han sier at Abbas snaut nok har noen makt i Ramallah sentrum, hvor han bor og arbeider, og langt mindre på resten av Vestbred-

den. Hvis Israel trekker seg ut av Vestbredden, vil Abbas bli avsatt av sine egne, og Hamas vil overta også på Vestbredden i løpet av kort tid. Hamas styrer allerede i Gaza. De vil i hvert fall ikke anerkjenne Israel.

Insisterer på falsk virkelighet

Men USA insisterer på at Abbas har kontroll og at han og hans folk virkelig ønsker og er i stand til å gjennomføre en ekte fred med Israel. Et eksempel på Obamaadministrasjonens forhold til virkeligheten kom på AIPACkonferansen i mars 2010. AIPAC er en amerikansk organisasjon som taler Israels sak i det amerikanske samfunnet. Blant de tilstedeværende på konferansen var USAs utenriksminister Hillary Clinton. Hun holdt tale til forsamlingen. Der fordømte hun blant annet Hamas for å ha endret navn på en plass i Ramal-

Det er skremmende for israelerne at amerikanerne bygger sin politikk på en forfalsket virkelighet. De insisterer på at Abbas vil ha fred, selv om Israel vet at det ikke stemmer. De insisterer på at Abbas ikke lenger støtter terror, selv om Israel vet at det ikke stemmer. De insisterer på at den fredsløsningen de arbeider for, vil føre til et sterkt og trygt Israel – selv om det ser helt annerledes ut for Israel. Og at toppfolk i USA insisterer på falsk informasjon selv i så enkle og lett kontrollerbare fakta som i navnet på en plass (se like foran), er skremmende.

Hva er det som skjer?

Det er vel ingen utenfor en meget snever krets rundt toppledelsen i ulike land som vet hva som egentlig skjer. Barry Rubin spekulerer på om Obama lar Israel betale for at arabiske og andre muslimske land skal støtte USA i Irak og Afghanistan. Kanskje er også Iran inne i bildet? Sikkert er det at mye i situasjonen fortoner seg som uforståelig for oss som ikke har adgang til hemmelig informasjon.

Kongressen

Mange i Israel håper at hvis det virkelig kommer til at president Obama vil tvinge Israel til å gjøre ting som setter staten i fare, vil Kongressen gripe inn. Israel har svært mange venner der.

Amerikanske krav hindrer fred Amerikanernes ensidige støtte til de palestinske kravene, motvirker den fredsprosessen som den amerikanske administrasjonen sier er hensikten med politikken. Av Odd Myrland

Det som har skjedd, er at amerikanerne stiller de samme kravene til Israel som palestinerne tidligere har stilt, og til dels enda sterkere krav. Det fører til at palestinerne skjerper sine krav. For de kan jo ikke kreve mindre enn det amerikanerne krever på deres vegne. Dermed blir par-

tene brakt lenger fra hverandre, ikke nærmere. Mange israelere tror at Obamas hensikt er å tvinge fram en regjeringsendring i Israel, å få avsatt Netanyahu som statsminister og erstatte ham med lederen for Kadima, Tzipi Livni. Men så langt tyder mye på at måten USA behandler Israel på,

er så fiendtlig og så ekstrem at det fører til at israelerne snarere samler seg enn splittes. Antakelig skjer det også en samling blant de amerikanske jødene og blant Israels venner generelt i den amerikanske befolkningen. Og de er mange. Mange er spent på hvilke følger det vil få for valget til Kongressen høsten 2010.

7

Tel Aviv åpner enormt nytt bomberom

Lokalmyndighetene i Tel Aviv avdekket onsdag byens nye bomberom, som er bygget under det nye Habima-teateret. Tilfluktsrommet er hele 3.740 kvadratmeter stort og har plass til opptil 1.600 mennesker over fire etasjer, melder Ha’aretz. Ved siden av bomberommet har en stor underjordisk garasje på hele 35.000 kvadratmeter blitt bygget. Selv om denne ikke blir bombesikret, kan den likevel gi en tryggere tilflukt for mange under et eventuelt rakettangrep. Torsdag 8. april 2010 Kenneth O. Bakken

Netanyahu oppsummerer året som statsminister

Benjamin Netanyahu kalte onsdag inn til pressekonferanse for å oppsummere sitt første år som statsminister i Israel. Her følger noen av de punktene Netanyahu tok med i oppsummeringen av regjeringens innsats i året som har gått: - Regjeringen vil fortsette å svare på hver eneste Kassam-rakett som rammer Israel, som den har gjort til nå. ”Jeg håper terrororganisasjonene tar dette med i beregningen,” sa han. - Netanyahu pekte på de økonomiske reformene man har gjort for ”å minske økonomiske forskjeller og fremme utdanning”. - Arbeidsledigheten har gått ned. Netanyahu sier han har ”insistert på flere skattelettelser”. - Byggingen av en toglinje på langs av Israel, mellom Eilat i sør og Kiryat Shmona i nord, har startet. Den vil stå ferdig om 15 år. - Også i eiendomslovverket gjennomfører Netanyahu reformer. Når disse lovforslagene har blitt godkjent i Knesset, vil byggetillatelser bli utstedt kun 90 dager etter innlevert søknad. Det betyr mindre press på boligprisene, hevder han. - Barnebidragene har økt for de fire første barnefødslene per familie. Det samme har pensjonsutbetalingene. - I tillegg har Netanyahuregjeringen reddet en rekke velferdsorganisasjoner fra konkurs. Torsdag 8. april 2010 Kenneth O. Bakken


8

MIDTØSTEN I FOKUS 2-2010

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Iran truer på ny

En av topplederne i den iranske revolusjonsgarden uttalte tirsdag at Iran vil ramme Israel dersom jødestaten og ”deres vestlige allierte” går til angrep på dem. - Fiendene vet at dersom de skyter en rakett mot Iran, vil støvet fra iranske raketter stige fra Tel Aviv mens deres egne raketter fortsatt er i luften, sa Mojtaba Zolnour. Han har tidligere rettet liknende trusler mot Israel. Irans president Mahmoud Ahmadinejad har ved en rekke anledninger tatt til orde for ødeleggelse av ”zionistregimet”. Landet har langdistanseraketter som kan treffe mål 2.000 km borte. Det er mer enn nok rekkevidde til å kunne gjøre alvor av truslene om å ramme Israel, skriver Yedioth Aharonoth. Onsdag 7. april 2010 Kenneth O. Bakken

Saudi-arabisk sjeik besøker Jerusalem

Den saudi-arabiske sjeiken Mohammed al-Areefi annonserte via fjernsyn mandag at han skal besøke Jerusalem neste uke for å styrke muslimske krav på byen. Han driver et eget program for en lokal religiøs stasjon og ønsker å lage et program om jødenes og palestinernes forhold til Jerusalem. Går turen etter planen, blir den en tur uten sidestykke for eliten i Saudi Arabia, skriver Ha’aretz. Landet praktiserer nemlig boikott av Israel og forbyr innbyggere å reise dit. Al-Areefi ansees for å være en moderat i den konservative religiøse eliten i Saudi Arabia. Tirsdag 6. april 2010 Kenneth O. Bakken

Ny rekord av frivillige til kampavdelinger

I mars 2010 søkte 76 prosent av nye rekrutter i det israelske forsvaret om opptak i kampavdelinger. Dette gjaldt unge vernepliktige soldater som oppfylte de medisinske kravene til slik tjeneste. De siste årene er det registrert en stadig økende motivasjon til å tjenestegjøre i kampavdelinger. De forrige rekordene ved inntak har vært i mars 2009 (73 prosent) og november 2009 (73,7 prosent). Mandag 5. april 2010 Conrad Myrland

Dalal al-Magribi-plassen blir innviet i Al-Bireh 11. mars 2010. Mannen som holder på midten av banneret er Fatah-toppen Tawfiq Tirawi. (Foto: Al-Quds TV, 12. mars 2010)

Dødens plass For tre måneder siden meldte palestinske selvstyremyndigheter at det skulle avholdes en markering i landsbyen Al-Bireh i utkanten av Ramallah 11. mars. En ny åpen plass i landsbyen skulle innvies, og gis navnet Dalal al-Magribi. Av Conrad Myrland Uten kjennskap til historie kunne man vært fristet til å ta imot en slik nyhet med glede. Det må være flott at palestinske landsbyer blir regulert og får åpne fellesarealer.

Kystvei-massakren

Med kjennskap til historie blir nyheten dypt tragisk. Dalal alMagribi deltok i et Fatah-ledet massemord på israelske busspassasjerer i mars 1978. En gruppe på elleve palestinske terrorister fra Libanon brukte gummibåter til å gå i land om lag 30 kilometer sør for Haifa. Den første personen de møtte på israelsk jord, den kvinnelige amerikanske naturfotografen Gail Rubin, ble drept. Deretter kapret terroristene en buss med israelske turister og ba den kjøre kystveien mot Tel Aviv. Langs veien skjøt terroristene mot passerende biler, og fire mennesker ble drept. De tvang også passasjerer fra en drosjebil og en annen buss ombord i sin kaprede buss. Like nord for Tel Aviv ble bussen stanset da israelsk politi skjøt hjulene flate. Skuddvekslingen som fulgte sluttet ikke før terroristene utløste eksplosiver i bussen. Totalt ble 37 mennesker drept av Dalal al-Magribi og hennes medsammensvorne. 71 ble skadet. Blant de drepte var 13 barn. Som svar på kystvei-massakren i mars 1978 startet Israel Operasjon Litani i Sør-Libanon, en operasjon mot terroristenes infrastruktur i området.

”Uoffisiell” seremoni

Da nyheten om Dalal al-Magribi-plassen i Al-Bireh ble kjent,

protesterte israelske myndigheter overfor selvstyremyndighetene. Kort tid før navneseremonien, og under visepresident Joe Bidens besøk i Israel, meldte PA at arrangementet ble avlyst på grunn av ”tekniske årsaker”. Plassen ble likevel gitt navnet Dalal al-Magribi, og en ”uoffisiell” seremoni ble avholdt 11. mars. Ikke mer uoffisiell enn at Tawfiq Tirawi, medlem av Fatahs sentralstyre, Mustafa Abu Rabbi’a, en Fatah-leder i Ramallah og Jamal Hawil, en Fatah-politiker i det palestinske parlamentet, deltok. Et stort bilde av den kvinnelige terroristen ble plassert på plassen. Palestinsk tv sendte et program for å hylle hennes minne. - Dette er en stolt og seiersrik dag for det palestinske folk, og en smertens dag for zionistene, sa Rashida, som er Dalal al-Magribis søster. Rashida er offiser i PAs sikkerhetsstyrker.

Hamas vil også hedre

Hamas-regimet på Gaza-stripen kan ikke være slappere enn Fatah med å hylle mordere av jødiske barn og kvinner. De har derfor varslet, på nettstedet Palestineinfo 18. mars, at to plasser i Gaza by vil få nye navn og bli kalt opp etter kvinnelige selvmordsterrorister. Den ene etter Dalal alMagribi, og den andre etter Rim al-Riyashi, som sprengte seg selv i luften ved grensestasjonen Erez 14. januar 2004. Tre israelske soldater og én sivil ble drept, ti skadet. Det er ikke noe nytt at Dalal alMagribi blir hedret i det palestinske samfunnet. For Yasser Arafat var hun alltid en helt. PA har gitt skoler, barneleirer og sportsturneringer navn etter henne. Også andre terrorister blir æret av palestinske myndigheter. 8. april leverte Israel en offisiell klage til FN. FN-ambassadør Gabriela Shalev ba FN fordømme palestinske myndigheters planer om å oppkalle en ny offentlig bygning etter Hamas’ tidligere bombeteknikker Yahya Ayyash. Å hedre terrorister på denne måten legitimerer terrorangrep mot Israel, både i fortid, nåtid og framtid.

Britiske myndigheter har kritisert Israel kraftig for bruk av forfalskede britiske pass, men dette er

Vestlig dobbelmo Israel har blitt utsatt for en ny runde av internasjonal kritikk etter at politiet i Dubai hevdet Mossad-agenter som drepte Hamas-mannen Mahmoud alMabhouh i januar brukte falske pass fra europeiske land. Alle etterretningsorganisasjoner forfalsker pass, påpeker den amerikanske jussprofessoren Alan Dershowitz. Av Kenneth O. Bakken Protestene mot Israel og etterretningsorganisasjonen Mossad har vært enorme etter drapet på alMabhouh. De fleste vestlige land, inkludert Storbritannia, Irland og Australia, ser ut til å ta det for gitt at det er israelere som står bak

aksjonen. Det har imidlertid aldri blitt bevist. Om det er Mossad som har gjennomført aksjonen eller noen andre er for så vidt ganske irrelevant, mener jussprofessor Alan Dershowitz. For faktum er at de landene som klager mest på passforfalskningene, har egne agenter som også bruker forfalskede eller stjålne pass i sine aksjoner. Det er noe enhver god etterretningsorganisasjon gjør, og som britene faktisk er særlig flinke til. Dershowitz oppfatter derfor kritikken mot Israel fra vestlige regjeringer som dobbelmoral.

- Ville gjort alt

Ingen land som selv forfalsker pass har rett til å klage på Israels angivelige misbruk av identitetspapirer i denne saken. De eneste som har rett til å klage er privatpersonene som opplever at deres


www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

2-2010 MIDTØSTEN I FOKUS

9

Ashkenazi går av i 2011

På grunn av de store utfordringene Israel står overfor når det gjelder landets sikkerhet, har en intern kampanje i IDF pågått for å få Gabi Ashkenazis periode som forsvarssjef forlenget med ett år. Tirsdag gjorde forsvarsminister Ehud Barak sin endelige konklusjon kjent - Ashkenazi får ikke forlengelse og skal gå av etter at hans fireårsperiode er slutt i februar 2011. Det er ventet at Barak begynner letingen etter nye kandidater i løpet av de kommende månedene, skriver Yedioth Aharonoth. Flere israelske aviser var raskt ute med å spekulere i om forholdet mellom Barak og Ashkenazi har kjølnet etter at avgjørelsen ble kjent. Tirsdag kveld gikk forsvarsministerens kontor ut og avviste at Baraks avgjørelse hadde som hensikt å ydmyke Ashkenazi. En talsmann presiserte også at valget ikke ble tatt på grunnlag av faglig uenighet mellom de to, skriver Yedioth Aharonoth. Onsdag 7. april 2010 Kenneth O. Bakken

PA vil erklære stat i 2011

en teknikk som også britiske etterretningsoffiserer bruker jevnlig, påpeker jusprofessor Alan Dershowitz. Innfelt er passbildene til noen av de mistenkte for drapet i Dubai. (Foto: Neil T, flickr.com)

ral om forfalskede pass egne pass bli misbrukt uten at de har visst om det. Man må jo undre; er det fordi Israel er den anklagede i denne saken, at dobbelmoralen blir så fremtredende? Dershowitz forteller om sitt møte med den australske statsministeren rett etter terrorangrepet på Bali som tok livet av et stort antall australske turister. Professoren spurte ham om han ville ha gitt ordre om å la landets etterretningsorganisasjon angripe terroristene før angrepet, dersom det kunne ha reddet livene deres. Svaret var at Australia ville gjort hva de kunne for å forhindre terrorangrepet. Finnes det noen som tror at Australia ikke ville forfalsket pass om det kunne forhindret Balibomben, eller at britene ikke ville gjort det samme for å forhindre angrepet på undergrunnsbanen i

London? Selvfølgelig ikke. Ingen land ville tenkt slik.

Proporsjonalitet

Israel blir ofte beskyldt for å gå ”uproporsjonalt” til verks, når de skal ramme sine fiender. Men hva er mer proporsjonalt enn et godt planlagt angrep på en terrorist som innrømmer at han er det - og skryter av det? Merkelig nok virker det som om stort sett all kritikken fra det internasjonale samfunnet ikke har dreid seg om likvideringen, men om passforfalskningene. Vestlige land er opplagt redd for å bli oppfattet som å ha sympati med terroristene, mener Dershowitz. Men den moralske oppfatningen til anklagerne blir tydeligvis at man bare skal la uskyldige sivile dø, så lenge man ikke forfalsker identitetspapirer.

Om drapet på mange uskyldige sivile blir bedømt som proporsjonalt med å drepe en terrorist, så er det opplagt at den kortvarige ubehageligheten til et lite antall passforfalskningsofre også er det, understreker han.

Lett å forfalske

Det vestlige land imidlertid burde fokusere på er hvor lett det er å forfalske pass. Det samme burde Dubai. Tross alt er dette også en velbrukt metode for terrorister for å smugle seg selv inn til vestlige land. Og den virkelige tragedien for Dubai er at al-Mabhouh, en internasjonalt ettersøkt terrorist, kom seg gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen med sitt ekte pass. De som forsøker å stanse disse terroristene derimot, må forfalske dokumenter for å få adgang. Dubai er med andre ord mindre

bekymret over at de lar terrorister komme fritt inn i landet, enn over dem som ved bruk av falske pass forsøker å stanse dem.

60 prosent tror Mossad drepte al-Mabhouh

Rundt 60 prosent av israelerne tror Mossad stod bak likvidasjonen av al-Mabhouh. Det viser en undersøkelse fra Keevoon Research. 20 prosent ville ikke svare på spørsmålet, og 20 prosent tror Israel ikke er ansvarlig. 54 prosent av dem som svarte er kritiske til Mossads angivelige bruk av falske utenlandske pass uten tillatelse, mens 31 prosent støtter bruken. Hver fjerde israeler, 38 prosent menn og 16 prosent kvinner, ville gitt tillatelse til Mossad til å bruke deres identitet i internasjonale operasjoner.

- Fødselen til den palestinske nasjonen vil bli feiret som en gledesdag av hele det internasjonale samfunnet, sa Salam Fayyad i et intervju med Ha’aretz fredag. Han avslørte at en palestinsk stat vil bli erklært så tidlig som i 2011. - Tiden for denne babyens fødsel vil komme. Og vi mener den vil komme rundt 2011. Det er vår visjon og et symbol på vår vilje til å utøve vår rett til å leve i frihet og verdighet i landet hvor vi ble født, ved siden av staten Israel i fullstendig harmoni, sa Fayyad. Han roste også kvartettens støtte til PAs plan fra august 2009 om å opprette en stat innen 24 måneder. Palestinerne ønsker en stat, understreker statsministeren, men de ”ønsker ikke en stat av rester - en Mikke Mus-stat.” Fayyad sier regjeringen ønsker å etablere en stat senest innen USAs president Barack Obamas første presidentperiode løper ut i januar 2013. Han sier Israels statsminister Benjamin Netanyahu har gitt etter for bosetternes verdier, som ikke deles av flertallet i Israel. Fredag 2. april 2010 Kenneth O. Bakken


10

MIDTØSTEN I FOKUS 2-2010

Antiluft-raketter beslaglagt i Sinai

Onsdag beslagla egyptiske sikkerhetsstyrker en stor forsyning med raketter og granater nord i Sinai. Det er antatt at våpenbeholdningen skulle bli smuglet inn på Gaza-stripen. Forsyningen ble beslaglagt nær byen Nahal og inneholdt rundt 100 antiluft-raketter, 45 rakettdrevne granater og 40 eksplosiver, melder Yedioth Aharonoth. Samme dag fant egyptiske sikkerhetsstyrker tre smuglertuneller mellom Rafah og Gaza-stripen. De skal også ha konfiskert 41 kjøretøyer brukt i smugler­ operasjoner. Torsdag 1. april 2010 Kenneth O. Bakken

Jumblatt besøkte Assad

For første gang på mange år var den drusiske lederen Walid Jumblatt på besøk i Damaskus onsdag. Den libanesiske topp-politikeren ble tatt imot av Syrias president Bashar Assad, mannen som Jumblatt kalte ”en slange” og ”en tyrann” for bare tre år siden. For tre uker siden sa Jumblatt at disse uttalelsene var ”upassende”, melder nyhetsbyrået AP. Syriske styrker måtte trekke seg ut av Libanon i april 2005, etter noen tiår med okkupasjon av landet. På denne tiden markerte Jumblatt seg med kraftig anti-syrisk retorikk, spesielt etter at statsminister Rafik al-Hariri ble drept. Den siste tiden har Jumblatt søkt politisk tilnærming til Syria og Hizbollah. Onsdag 31. mars 2010 Conrad Myrland

Hver femte bosetter villig til å ”bruke alle midler”

21 prosent av bosetterne som deltar i en ny undersøkelse fra Hebrew University, sier de vil ta alle midler i bruk for å hindre at de fleste bosetningene på Vestbredden skulle bli evakuert. For fem år siden, før tilbaketrekningen fra Gazastripen, var det samme tallet for Vestbreddens bosettere 15 prosent. 63 prosent mener spørsmålet om tilbaketrekning bør avgjøres i en folkeavstemning og ikke av Knesset. Onsdag 31. mars 2010 Kenneth O. Bakken

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

- Det palestinske samfunn gj - Jeg vil heller bo i Israel som en annenklasses borger, enn som en borger av første klasse i Kairo, Gaza eller Ramallah, sier den arabiske journalisten Khaled Abu Toameh (bildet). De siste fire årene er nesten to tusen palestinere drept i intern maktkamp, forteller Toameh. Han forklarer også hvorfor en ekte fred ikke er mulig på kort sikt. Av Odd Myrland Toameh sier at han taler på vegne av et stort flertall av de israelske araberne, altså de som bor i selve Israel og er statsborgere der. De er vanlige folk som er glad for å bo i Israel. De har problemer både med den israelske regjeringen og med andre arabere. Men Toameh vil heller bo i Israel som en annenklasses borger enn som en borger av første klasse i Kairo [den arabiske verden], Gaza [Hamas, islamister] og Ramallah [Vestbredden]. Et stort flertall av de israelske araberne sier det samme. De ønsker at det skal bli en god regjering i de palestinske områdene, en slutt på maktkampen mellom Fatah og Hamas og de ønsker fred mellom Israel og våre arabiske brødre i Vestbredden og Gaza. Men selv vil de bo i Israel.

Frie og demokratiske valg

Etter at den mangeårige palestinske lederen, Yasser Arafat, døde på et fransk sykehus i november 2004, kom amerikanerne (og til dels andre fra det internasjonale samfunnet) til palestinerne og sa at de måtte ha frie og demokratiske valg. Fatah-lederne, Arafats etterfølgere, sa at det var for risikabelt. For Hamas snakket om forandring og reform, og palestinere flest stolte ikke på Fatah. Fatah har vært korrupt og har meget dårlig rykte. Så Fatah kunne komme til å tape valget. Men amerikanerne og de andre insisterte på at valgene skulle være frie og at Hamas skulle kunne være med. Så i januar 2006 var det valg. Det var fritt og demokratisk. Det er bekreftet av Jimmy Carter, som overvåket det.

Da Hamas hadde vunnet

Det gikk slik som Fatah fryktet: Hamas vant. Men Fatah-folkene nektet å godta at de hadde tapt. Og ikke bare det: Amerikanerne, som hadde tvunget Fatah til å ta det valget de tapte, kom med penger og våpen til Fatah for at Fatah skulle styrte det styret som ble resultatet av det valget de selv

- Fatah-lederne sier det folk i Vesten vil høre på engelsk. I forholdet til Israel er det egentlig liten forskjell mellom Hamas og Fatah, mener journalist hadde forlangt. [Toameh har ikke med at lederen i Fatah, Abbas, også var folkevalgt og skulle ha en egen rolle. I januar i år gikk riktignok hans periode ut.] Toameh mener at Vesten burde godta at Hamas vant. Så kan man gjøre som med Iran: Stille krav til politikken og eventuelt innføre sanksjoner hvis man misliker den. Men man kan ikke annullere et valg som gikk ordentlig for seg, mener Toameh. Dette har ødelagt Vestens troverdighet i hele Midtøsten,

mener Toameh. For hvordan kan man be andre folk om å ha frie og demokratiske valg resultatet ikke blir godtatt?

2000 palestinere drept

Etter det palestinske valget i januar 2006 har det vært maktkamp mellom Fatah og Hamas. Og det har gått hardt for seg. Ifølge Toameh er nesten 2.000 palestinere drept av andre palestinere i denne perioden. Og tusenvis er blitt skadet.

Bakgrunn 8. desember 2009 holdt Khaled Abu Toameh et foredrag i det britiske Parlamentet (komiterom nr. 6 i Underhuset, invitert av MP David Ruffley, som ifølge Wikipedia er konservativ representant, først valgt i 1997). Temaet var forholdet mellom israelerne og palestinerne og hva som egentlig skjer i området. Foredraget er skrevet ut og ligger på Henry Jackson Society’s nettside. Vi vil gjengi fritt noen av hans synspunkter. Toameh er israelsk araber og muslim, snakker altså språket og kjenner det arabiske samfunnet innenfra. Han sier i foredraget at han har dekket palestinske saker (som reporter) i nesten 30 år. Blant de avisene Toameh skriver for, er Jerusalem Post. Vi i MIFF har brukt stoff av ham i en årrekke. Han gir inntrykk av å ha meget gode kontakter i ulike palestinske miljøer, også Hamas. Han forteller i foredraget at han reiser til Ramallah (hvor det palestinske styret på Vestbredden holder til) en gang eller to i uka.

Det vil si at i drepte og sårede er tapene antakelig vel så store i interne kamper mellom palestinerne som i krigen mot Israel, inkludert Gaza-krigen. Som vanlig er medieinteressen bortimot null når ikke Israel kan få skylden.

Hamas overtok Gaza

Sommeren 2007 var det krig i Gaza mellom færre enn 10.000 Hamas-menn og 60-70.000 politifolk fra Fatah. Hamas vant, selv om Fatah hadde støtte fra USA og Europa. Mange lurer på hvordan det kunne gå til. Men det er ganske enkelt, sier Toameh: Fatah-folkene overgav seg. De gav Hamas alle våpnene de hadde fått fra USA, alle pengene, alle sikkerhetsstyrkene. Og så løp de av gårde. De forsøkte først å løpe til Egypt. Men egypterne ønsker ikke flere palestinere enn de allerede har. Det ble Israel som reddet dem og deres familier fra å bli slaktet ned av Hamas. Israel lot dem komme inn, og brakte dem så videre til Vestbredden. Så nå har palestinerne fått en tostatsløsning: To palestinske stater. Den i Gaza er en liten, islamsk republikk, styrt av Hamas og betalt av Iran, Syria, Sudan, Hizbollah, Det muslimske brorska-


www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

2-2010 MIDTØSTEN I FOKUS

ør fred umulig på kort sikt seg til Ramallah, hjem til en av toppene i Hamas. Toameh viste fram avisen og spurte hva det var han selv ikke visste. Hamastoppen svarte: ”Jeg vet heller ikke om at vi har forandret oss.” – Meldingen var ganske enkelt helt uten basis i virkelighetens verden. [Det har vært lignende meldinger i Norge også.]

Fatah vil heller ikke ha fred

I forholdet til Israel er forskjellen mellom Hamas og Fatah egentlig liten, sier Toameh. Han har arabisk som morsmål og bor i Israel. Forskjellen mellom Fatah og Hamas er at Fatah sier det folk i Vesten vil høre på engelsk. Hvis Toameh var israeler, ville han heller ha en fiende [Hamas] som sier det samme på alle språk enn en [Fatah] som sier forskjellig på arabisk og engelsk. [I denne forbindelsen vil vi minne om videoklippene vi har på miff.no.]

Fatah kan ikke gjennomføre en fredsavtale

Khaled Abu Toameh. På bildet er Fatah-leder og PA-president Mahmoud Abbas. (Foto: FN) pet og Islamsk jihad. Noen sier også at Al-Qaida er med, men det vet man ikke sikkert. Toameh sier at Gaza er det siste stedet han ønsker å bo, særlig under et slikt islamsk regime.

Fatah pillråttent

Offisielt styrer president Mahmoud Abbas på Vestbredden, han sitter i Ramallah. Hans regime er korrupt og uten makt og drives av menn som var Arafats folk. De har ingen egentlig kontroll. En av grunnene er at Israel fremdeles er til stede på Vestbredden. En annen grunn er at de har liten troverdighet i den palestinske befolkningen, på grunn av korrupsjon, dårlig styre og brudd på menneskerettighetene. Man skulle tro at i det minste etter å ha tapt valget i 2006 ville Fatah gjennomføre reformer. Men det er ingen reformer. Man har ikke en gang skiftet ut noen Fatah-leder etter valgnederlaget i 2006. Toameh reiser til Ramallah en gang eller to i uken. Han kan bevitne at Abbas ikke en gang har egentlig kontroll over Ramallah sentrum, langt mindre resten. Hvis Israel skulle gjøre det som Abbas offisielt krever, nemlig trekke seg ut av Vestbredden, ville palestinere etter kort tid

hale president Mahmoud Abbas til torget i Ramallah sentrum og henge ham der som forræder, tror Toameh. Det er bare Israels nærvær som forhindrer at Hamas tar over Vestbredden i løpet av kort tid. Fatah og Hamas hater hverandre dypt og inderlig. Hvis det ikke hadde vært fordi Israel ligger imellom, ville de sendt selvmordsbombere og raketter mot hverandre. De kaller hverandre med skjellsord som tidligere bare var reservert for jøder, som ”sønner av aper og griser”. Og de beskylder hverandre for å ”drikke blodet til palestinske barn”.

Hamas vil ikke ha fred

Hamas vil ikke inngå noen fredsavtale med Israel. Hamas-folkene skal ha ros for at de er ærlige og sier ting rett ut. De sier at hele landet skal være muslimsk. Jøder som godtar å være minoritet i en muslimsk stat [dhimmier], kan få bo der. Alle andre jøder må komme seg bort hvis de ikke vil bli drept. Toameh var nylig en tur i Canada. Der leste han i en avis at Hamas er blitt moderat og pragmatisk og er i ferd med å anerkjenne Israel. Han tenkte at det måtte ha skjedd mens han var utenlands. Han tok avisen med

Som vi nettopp så, er det som Fatah sier på arabisk ikke særlig forskjellig fra det Hamas sier. Men la oss et øyeblikk tenke oss at Fatah-lederen Mahmoud Abbas virkelig ønsket fred. La oss tenke oss at i nær framtid undertegner Israels statsminister og Abbas en fredsavtale som begge ønsker å gjennomføre. Toameh spør: Hvor i verden kan Abbas gjennomføre avtalen? Hvis Abbas skulle vise ansiktet i Gaza, tror Toameh at han vil bli hengt av Hamas ved grenseovergangen, han vil neppe komme levende fram til Gaza by. Og det er ikke så mye bedre på Vestbredden. Siden Abbas ble valgt til president i januar 2005, har ikke Toameh registrert en eneste gang at Abbas har besøkt en landsby eller flyktningleir på Vestbredden. Det er ikke fordi israelerne har hindret ham. Men han vet selv hva hans eget folk mener om ham. Hvis det ble holdt frie og demokratiske valg nå [sagt i desember 2009], er Toameh overbevist om at Hamas ville vinne igjen. Det eneste stedet Abbas kunne gjennomføre en fredsavtale, ville være i Israel, sier Toameh.

Israelske fredspartnere

Det er i dag ingen fredspartner på palestinsk side, som man vil forstå av det foregående. Toameh kan ikke se at det kan bli noen reell framgang i det som kalles fredsprosessen så lenge Fatah og Hamas dreper hverandre og Israel fortsetter sin aktivitet, som vil gjøre forhandlingene enda vanskeligere i framtida. [Han snakker her tydeligvis om isra-

elske bosetninger på Vestbredden.] Men Toameh mener at det er fredspartnere på israelsk side. Han tenker ikke på statsminister Netanyahu. Men et flertall av jødene i Israel godtar en tostatsløsning. De vil at palestinerne skal ha en egen stat og styre seg selv. Det er kanskje ikke fordi de elsker palestinerne. Men de ønsker å ikke ha for mye med dem å gjøre. Og Toameh er enig: Det er fint om jøder og palestinere har hver sine områder og er frie der. Men til nå kan han ikke se at en tostatsløsning kan virke i praksis, av grunner som allerede er nevnt. Men fordi president Obama vil at de skal si: ”Vi vil ha en tostatsløsning”, så sier de det.

Jerusalem

Toameh kan ikke se hvordan Jerusalem kan deles. Det er ikke noen stor by, og jøder og arabere bor ved siden av hverandre og ovenfor hverandre og over gaten for hverandre. Det er ikke gjennomførbart å dele byen. Endringene som er gjort de siste 7-8 årene, gjør livet mer komplisert.

Hatpropaganda

En av de tingene som gjør Toameh pessimistisk, er at den palestinske ungdommen blir indoktrinert til hat. ”Jeg vet at dette høres ut som jødisk propaganda,” skriver han. ”Men ikke undervurder det. Vi har allerede oppdradd en hel generasjon eller to på nedrakking, på selvmordsbombere, på ”død over Israel”, ”død over USA”, død over korsfarerne, de vantro og alle – det ser veldig dårlig ut. Dette må stanse hvis vi skal kunne begynne å bevege oss forover.”

Konflikthåndtering

Toameh har ingen tro på en enstatsløsning, verken arabere eller jøder flest ønsker det. En tostatsløsning er han for i prinsippet. Men som nevnt kan han ikke se at den kan fungere i overskuelig framtid, en palestinsk stat i dagens situasjon er en vits. Hva vil han gjøre da? Han mener at det ikke er noen vei forbi å håndtere dagens situasjon på beste måte: Forbedre økonomien, hjelpe palestinerne til å hjelpe seg selv og håpe at det kan komme en ny generasjon palestinere som er mye mer moderat. Akkurat nå er det økonomisk vekst på Vestbredden. Men ikke alle nyter godt av den. I flyktningleirene er det ingen endring. En god økonomi kan gjøre folk mer moderat på kort sikt. Men i lengden er dette ikke en økonomisk konflikt. Den er politisk, religiøs, nasjonal og ideologisk og går mye dypere enn folk tror, konkluderer Toameh.

11

Byggestans i Øst-Jerusalem i bytte mot direkte forhandlinger?

Den amerikanske administrasjonen har bedt Israel om å innføre en byggestans i Øst-Jerusalem i fire måneder. Til gjengjeld vil Det hvite hus presse PA-president Mahmoud Abbas til å akseptere direkte forhandlinger med Israel, rapporterer Barak Ravid i Ha’aretz. . Abbas avviser direkte forhandlinger med Israel så lenge ikke Israel stanser all byggeaktivitet på Vestbredden og Øst-Jerusalem. Indirekte forhandlinger var i startgropen i begynnelsen av mars, men Abbas trakk seg da nye byggeplaner i Ramat Shlomo ble kjent. Statsminister Benjamin Netanyahu foretrekker direkte forhandlinger. Det er uklart om den israelske regjering vil akseptere det siste amerikanske forslaget. Det er lite trolig at en offisiell byggestans vil bli erklært, men det er mulig en uoffisiell forståelse mellom Washington og Jerusalem i praksis vil begrense byggeaktiviteten. Onsdag 31. mars 2010 Conrad Myrland

Iransk fysiker samarbeider med CIA

Atomfysikeren Shahram Amiri skal ha vært savnet i Iran siden juni 2009. ABC rapporterer tirsdag at Amiri har reist til USA og samarbeider med CIA. En talskvinne i CIA avviser å kommentere rapporten. Onsdag 31. mars 2010 Conrad Myrland

Hamas beslagla penger fra PA

Politistyrker til Hamasregimet beslagla 1,6 millioner kroner i en bank på Gaza-stripen mandag. De palestinske selvstyremyndighetene har holdt pengene tilbake fra å bli utbetalt siden juli 2009, men Hamas hevder en domstol har erklært dette for ulovlig. Midlene skulle vært utbetalt til organisasjonen ”De sykes venner”, som har drevet et sykehus på Gaza-stripen i over et tiår. Da organisasjonen valgte et Hamas-vennlig styre i juli 2009, stanset PA utbetaling av penger. - Dette gjorde PA kun på et politisk grunnlag, hevder ”De sykes venner”. Tirsdag 30. mars 2010 Conrad Myrland


12

MIDTØSTEN I FOKUS 2-2010

- Ingen resolusjon på vei

Søndag meldte BBC at USA kan komme til å avstå fra å stemme imot en israelkritisk resolusjon om Jerusalem i FNs sikkerhetsråd. Dette blir avvist av sentrale kilder i Washington. - Det er ikke noen slik resolusjon på gang, sier kildene til Yedioth Aharonoth. USA har vetorett i sikkerhetsrådet. Onsdag 31. mars 2010 Conrad Myrland

PA har sparket Hamas-lærere

I løpet av de siste to årene har palestinske selvstyremyndigheter (PA) gitt sparken til flere hundre skolelærere og imamer som er tilknyttet Hamas, opplyser palestinske kilder til den arabiske journalisten Khaled Abu Toameh i Jerusalem Post. Både lærerne og imamene truer med søksmål, ettersom oppsigelsene har vært ”politisk motivert”. PA forsøker å forhindre at Hamas får et fotfeste på Vestbredden og oppsigelsene blir sett på som et ledd i denne kampen. PA ønsker å forhindre at skoler og moskeer blir brukt som podier for radikale islamske grupperinger. - Vi er fast bestemt på å kjempe mot politiske aktiviteter i moskeer og skoler. Dette er en del av våre forpliktelser i veikartet for fred, sier en kilde. Mandag 29. mars 2010 Kenneth O. Bakken

- Våre sønner døde for alle

Major Eliraz Peretz (31), som ble drept på Gazastripen fredag, etterlater seg kone og fire barn, den yngste bare tre måneder gammel. - Det er ingen mor, verken her eller på den andre siden, som ønsker å miste sitt barn, sier moren til Peretz til Ha’aretz. - Jeg sendte ham ikke for å dø. Men mine gutter er alltid i front. Han er en offiser, og en offiser må være et eksempel. Hvis han blir bedt om å redde og kjempe er det klart at han må være først. Han dro ut slik at jeg og resten av folket i Israel kan bo her. Våre gutter døde for alle, legger hun til. I 1988 mistet hun sin sønn Uriel Peretz i en operasjon i Libanon. Begge sønnene tjenestegjorde i Golani-brigaden. Søndag 28. mars 2010 Conrad Myrland

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Et stykke jødisk historie Hurva-synagogen er gjenreist 62 år etter at den ble lagt i ruiner av jordanske hærstyrker. Av Kenneth O. Bakken I mars brukte Hamas og Fatah Hurva-synagogen som påskudd for opprør i arabiske bydeler i Øst-Jerusalem. Israelske myndigheter blir anklaget for å ”jødifisere” Gamlebyen steg for steg. Det ble også hevdet at Hurva-synagogen truet de muslimske helligdommene på Tempelplassen. For jødene i Israel er det lite som er mer selvsagt enn at denne synagogen skulle bli reist på nytt, ettersom den har vært et symbol for det jødiske folk i 1800 år. Hurva-synagogen ligger i god avstand til Tempelplassen, og truer selvsagt ikke al-Aqsa moskeen.

Synagoge og rettssal

Hurvas historie går tilbake til det andre århundre, da den kjente lederen i Judas jødiske samfunn, Juda Hanasi, levde. Han var redaktøren bak Mishnahsamlingene. Allerede da ble den første synagogen på tomten reist. I det trettende århundret fungerte stedet som en rettssal for det askenazi-jødiske miljøet i byen. I 1586 ble den såkalte ”Ramban synagogen” i Gamlebyen, som ble brukt av både sefardier og askenazier, konfiskert av den ottomanske regjeringsmakten. Etter dette etablerte askenazijødene selv sin egen synagoge der rettssalen deres hadde stått.

”Ruin”

På 1700-tallet ankommer så en gruppe med 500 askenazijøder til byen. De var mystikere som ønsket å fremskynde den messianske tidsalder ved å leve hellige liv i Jerusalem. Etter en tid bygget de en synagoge på samme sted, men den ble ødelagt i 1721. Grunnen var at de ikke greide å betjene lånene de hadde tatt opp for å finansiere prosjektet. Siden ble synagogerestene liggende uberørt. Stedet ble derfor kalt ”Hurva”, som betyr ruin.

Sprengt av jordanerne

I 1864 bygde så en gruppe Perushim-jøder en ny synagoge på stedet. Den ble først kalt Beis Ya’akov-synagogen, men ble siden kjent som Hurva-synagogen.

Den var kjent som den vakreste av alle synagogene i Palestina, fram til den ble sprengt i biter av jordanske styrker under Uavhengighetskrigen i 1948. Først i 1967 kom Øst-Jerusalem på israelske hender, og raskt ble det presentert planer om å gjenoppbygge synagogen.

Minnesmerke og symbol

Planene for Hurva ble aldri satt ut i live før nå de aller siste årene. Den nyoppbygde synagogen er formet som en kopi av synagogen som ble reist i 1864. Knessets ordstyrer Reuven Rivlin brast i gråt under åpningen av Hurva, da han under talen nevnte sin oldefar Rabbi Yosef Rivlin. Han var nemlig med å reise synagogen i 1864. - Mange viktige historiske hendelser har funnet sted her. Hurva symboliserer mer enn noe annet det jødiske folks lengsel etter å returnere til sitt hjemland, skriver Jerusalem Post i en lederartikkel om synagogen. Dette vises blant annet ved at Hurva både har blitt revet og bygget opp igjen to ganger. Den er et symbol på den jødiske standhaftigheten og håpet om å én dag få returnere til sitt hjemland, forklarer avisen. Som folk har jødene nektet å la seg knekke av tilbakeslag og nederlag og holdt fast i håpet om å igjen få sette sine føtter i et jødiskkontrollert Jerusalem - deres hellige by.

Den nye Hurva-synagogen under bygging i oktober 2009. (Foto: Conrad Myrland, MIFF)

Viktig arkeologisk f Den største arkeologiske utgravingen i Jerusalems historie har nylig avdekket en 70 meter lang mur fra kong Salomos tid. Av Kenneth O. Bakken Rett utenfor Gamlebyen i Jerusalem, mellom tempelhøyden og Davidsbyen, har israelske arkeologer gravd fram svært interessante funn de siste månedene. Et team fra Det hebraiske universitet, Israels antikvitetsmyn-

digheter og Israels natur- og parkmyndigheter har avdekket en eldgammel steinfestning. Den stammer fra kong Salomos regjeringstid for 3.000 år siden, hevder arkeolog Eilat Mazar, som leder utgravingen.

Bekrefter gamle skrifter

Skulle denne dateringen stemme, er det særdeles oppsiktsvekkende. For det første vil det styrke argumentene til dem som mener det fantes en sterk sentralregjering i Jerusalem rundt det tidspunktet

som Det gamle testamentets historiske bøker beretter om Salomos kongetid. For det andre viser det at denne sentralregjeringen hadde nok ressurser og mannskap tilgjengelig til å kunne bygge slike massive festninger. Igjen vil det indikere at Bibelens beskrivelse av Israels makt i området i det 10. århundre før Kristus, er mer korrekt enn det en del bibelkritiske forskere tidligere har antydet. - Det er det mest betydelige byggverket vi har fra det første templets tid i Israel, sier Mazar.


www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

2-2010 MIDTØSTEN I FOKUS

13

- Dere har Kongressen i ryggen

Senator Lindsey Graham fra South Carolina var blant dem som høstet den mest kraftige applausen under AIPAC-konferansen i forrige uke, melder sjefsredaktør David Horovitz i Jerusalem Post. - Israel... Dere har Kongressen i ryggen. Vi vil ikke svikte dere, begynte Graham. - Republikanere og demokrater... Det er godt å være her og feire noe vi alle er enige om: Vår beste venn i verden, staten Israel, fortsatte han. Graham, som også er oberst i reservestyrkene til de amerikanske flystyrkene, henvendte seg også til palestinerne i løpet av innlegget. - Til palestinerne sier jeg: Jeg deler deres håp og drømmer. Det eneste jeg ber om, er at dere anerkjenner at Israel har rett til en plass på denne planeten, sa republikaneren. Graham kommenterte også trusselen fra Iran. - Det er bedre å gå til krig enn å tillate at et andre Holocaust skal utvikle seg. Jeg håper og ber om at andre løsninger vil virke... Mandag 29. mars 2010 Conrad Myrland

- Bygger i Jerusalem som alle har gjort

Innfelt: Bilde fra åpningen av den gjenreiste synagogen i mars 2010. (Foto: Milner Moshe, GPO)

funn i Jerusalem Andre funn

Festningens mur er 70 meter lang og imponerende seks meter høy. Et indre porthus for inngang til byens kongelige kvarter ble også avdekket inne i selve bymurkomplekset, sammen med et vakttårn og en kongelig bygning i nærheten av porthuset. - Bymuren som er avdekket, vitner om en sterk hersker. Murens styrke og byggeform indikerer ingeniørskap på høyt nivå. Og muren er på østenden av Ophel-området [rett utenfor

Gamlebyen] på et høyt, strategisk sted på toppen av den vestlige skråningen av Kedron-dalen, forklarer Mazar.

”Til kongen”

- En sammenlikning av de siste funnene ved bymurene og portene fra det første templets tid, så vel som potteskår funnet på utgravingsstedet, gjør at vi kan anslå, med ganske stor sikkerhet, at muren som har blitt avdekket er den som ble bygget av kong Salomo i Jerusalem i den siste

delen av det 10. århundre, legger hun til. Ifølge Mazar ble en rekke leirkrukker funnet under utgravingen. Faktisk er det de største krukkene som er funnet i Israel. Inskripsjonene som står på en av dem viser at den tilhørte en offentlig maktperson. Avtrykket av en signetring på et krukkehåndtak viser de hebraiske bokstavtegnene ”LMLCH”, som betyr ”Til kongen”. Flere signetringer ble funnet med hebraiske navn på. Det indikerer også at strukturen er kongelig.

Salomo står bak

Noe som gjør funnet ekstra interessant er at enkelte arkeologer som er svært kritiske til å bruke Det gamle testamentet som historisk kilde, innrømmer at byggverket trolig stammer fra kong Salomo. En av dem er den kjente israelske arkeologen Israel Finkelstein, som sier til National Geographic at det er ”svært mulig” at funnet stammer fra Salomo. Samtidig advarer han mot å stole for mye på GT i tolkningen av funnene.

Statsminister Benjamin Netanyahu klargjorde fredag at han bygger i Jerusalem fordi han selv støtter det, og ikke for å blidgjøre sine koalisjonspartnere. I lukkede regjeringssamtaler skal Netanyahu ha gitt klar beskjed om at han ikke har til hensikt å oppløse den høyreorienterte regjeringen. - Jeg har ikke behov for at koalisjonspartnere presser meg til å bygge i Jerusalem. Personlig planlegger jeg å fortsette å bygge i Jerusalem som alle tidligere statsministre har gjort før meg, skal han ha sagt, ifølge Ha’aretz. - Jeg bygger ikke i Jerusalem fordi utenriksminister Avigdor Lieberman og innenriksminister Eli Yishai presser meg til å gjøre det, forklarte han. Partilederne i Israel Beiteinu og Shas mener Israel ikke kan bøye av for internasjonalt press til å ikke bygge i Øst-Jerusalem. Fredag 26. mars 2010 Kenneth O. Bakken


14

MIDTØSTEN I FOKUS 2-2010

Bashar Assad: - Det blir enten krig eller fred

Syrias president Bashar Assad fortalte Hizbollahs fjernsynskanal al-Manar onsdag at ”vi er i en situasjon med enten krig eller fred, og dette er en midlertidig situasjon som vil ende med enten krig eller fred. Det finnes ikke noe annet valg enn disse to.” - Vi tror vi møter en fiende som kun forstår maktens språk. Vi tror ikke fred er nær for regionen, men i ethvert tilfelle finnes det mange måter å nå et mål og det må ikke nødvendigvis skje gjennom krig, sa Assad. Han la til at ”den syriske hæren utvikler seg selv” og advarte at Damaskus ”vil ta del i enhver krig påtvunget oss”. - Først av alt ønsker vi fred. Krig er det verste som er, og ingen ønsker krig noe sted i verden. Vi må fortsette å søke fred så lenge det er håp. Har vi noe håp angående den israelske regjeringen? Ikke i det hele tatt. Men vi tror at Israel i dag, ut i fra det vi hører fra Israels støttespillere, ikke har noe annet alternativ enn fred, sier han. Torsdag 25. mars 2010 Kenneth O. Bakken

Barack Obama: - Ingen krise

- Israels planer om å bygge flere boliger i Øst-Jerusalem er ikke til hjelp for fredsprosessen i Midtøsten, sa USAs president Barack Obama onsdag. Likevel understreket presidenten at saken ikke har ført til en krise i forholdet mellom Jerusalem og Washington. - Israel er en av våre nærmeste allierte og vi og det israelske folk har et spesielt bånd som ikke kommer til å forsvinne. Men noen ganger vil venner være uenige, sa presidenten i et intervju med Fox News. Obama kritiserte de kommunale planene for utbygging av 1.600 nye boliger i Øst-Jerusalem, offentliggjort mens USAs visepresident Joe Biden var på besøk i Israel i forrige uke. - De valg som ble tatt av innenriksministeren i Israel var ikke til hjelp i prosessen. Statsminister Netanyahu anerkjente det og beklaget seg, sa Obama. Torsdag 18. mars 2010 Kenneth O. Bakken

En moralsk evaluering Filosofiprofessor Asa Kasher har analysert moralske og juridiske sider ved Gaza-krigen 2008/2009. Her følger en fri gjengivelse av hans artikkel fra 4. februar 2010, publisert på nettstedet til Jerusalem Center for Public Affairs. Av Conrad Myrland En juridisk evaluering av krig vil alltid skille mellom de moralske argumentene for å starte krigen (jus ad bellum) og hvordan krigen faktisk utkjempes (jus in bello). Det er i hovedsak regjeringer og politikere som bestemmer om en krig skal starte. Det er generaler som bestemmer hvordan krigen føres. Generelt sett, skriver Kasher, kan ikke regjeringer bli kritisert for soldaters oppførsel, og soldater kan ikke bli kritisert for politikeres avgjørelse.

Var det riktig å starte krig?

”Rettferdig krig”-tradisjonen, som president Barack Obama henviste til i sin Nobel-tale, bygger på flere prinsipper. Den første prinsipp er ”staters rett til selvforsvar”. Stater har ikke bare rett til å forsvare seg mot eksterne angrep, de har også plikt overfor sin befolkning å forsvare sine innbyggere. Det andre prinsipp er ”siste utvei”. Dersom konflikter kan bli løst uten bruk av militær styrke, uten å forårsake skade, er partene i internasjonal lov forpliktet til å velge slike løsninger. Bruk av militær styrke er kun riktig dersom alle andre alternativer er utprøvd. Det tredje prinsippet er ”sannsynlig seier”. En militær operasjon skal bare iverksettes dersom det er sannsynlig at operasjonens mål blir nådd. Dersom det ikke er noen utsikter til seier, vil bruk av militær styrke bare være [unødvendig] blodsutgytelse, skriver Kasher. I klassiske kriger innebar seier full nedkjemping av fiendens militære styrker. I en asymmetrisk krig mellom en stat og en ikke-statlig militsstyrke, kan seier være å forbedre sikkerhetssituasjonen for statens innbyggere betydelig. Kasher mener Israels regjering holdt seg klart innenfor disse tre prinsippene for rettferdig krig da de gav ordre til å starte operasjonen mot Hamas-regimet på Gaza-stripen 27. desember 2008.

Hvilke lover gjelder?

Strengt tatt gjelder ikke gjeldende internasjonale krigslover for situasjonen Israel stod overfor på Gaza-stripen. Krigens

Israels regjering holdt seg klart innenfor prinsippene for rettferdig krig da de gav ordre til å starte operasjonen mot Hamas-regimet på Gaza-stripen konvensjoner dekker konflikter hvor statskontrollerte og uniformerte hærstyrker står overfor hverandre. Hamas-styrkene er ikke kontrollert av en stat, og angriper Israel fra et territorium som er et selvstyreområde, ikke en stat. I tillegg utvisker Hamas grensen mellom stridende og ikke-stridende, både på egen side og i angrepene mot Israel, blant annet ved at stridende ikke bruker uniformer og at de oppholder seg sammen med ikkestridende. - Den klassiske forventningen om at begge parter holder seg til krigens normer blir aldri innfridd i krigen mot terror, skriver Kasher.

Nye prinsipper

Utfordringen for Israel og andre stater som bekjemper ikke-statlige militsgrupper, er å skape nye prinsipper som er i ånden til ”rettferdig krig”-tradisjonen. Kasher og generalmajor Amos Yadlin presenterte det første

utkastet til slike etiske retningslinjer for bekjempelse av terrorgrupper allerede i 2005. Professoren og generalen mener at livet til staters soldater må beskyttes, og ikke komme sist på prioriteringslisten. Livet til vernepliktige og reservesoldater skal prioriteres høyere enn fiendens sivilbefolkning. En slik prioritering gjør alle stater når det kommer til stykket, har Kasher påpekt tidligere.

utgjorde en betydelig trussel mot israelske liv. Kasher og Yadlin mener soldaters oppførsel under krig må følge tre ulike standarder avhengig av situasjonsbildet. Soldatene kan stå overfor 1) stridende fiendestyrker og ingen andre, 2) ikke-stridende personer av fiendtlig befolkning som ikke er i nærheten av stridende fiender og 3) en blandet gruppe av stridende og ikke-stridende.

Retningslinjene åpner for målrettede drap, når det er nødvendig for å stanse angrep og målet for aksjonen spiller en avgjørende rolle i angrepene. Dette er ikke en form for straff. Det er heller ikke en form for avskrekking. Å drepe for å avskrekke er noe i nærheten av terror, mener Kosher. Det bør være forbudt å drepe for avskrekning alene, skriver han. Samtidig støtter han drapene på Hamas-lederne sjeik Ahmed Yassin og Abdel Aziz Rantisi, fordi disse lederne

Mål og uønskede konsekvenser

Under Gaza-operasjonen stod israelske styrker først og fremst overfor den tredje situasjonen. I slike tilfeller gjelder ”dobbel effekt” prinsippet fra ”rettferdig krig”-tradisjonen. Ifølge dette prinsippet, er det moralsk rettferdig å oppnå et mål hvis dette er rettferdig i seg selv, selv om det vil føre til uønskede konsekvenser - på betingelse av at de uønskede konsekvensene er uunngåelige, ikke med overlegg,


2-2010 MIDTØSTEN I FOKUS

av Gaza-krigen

Likud taper terreng er villedende. Selv om noen av dem var uskyldige, var angrepet fullstendig legitimt på grunn av den militære gevinsten man oppnådde ved å angripe dem, mener Kasher. (Han tar for gitt at det ville vært nytteløst å advare disse uskyldige individene.) Kasher avviser at israelske soldater i utstrakt grad var lette på avtrekkeren under krigen. Dersom det var tilfelle, ville det vært tusenvis av drepte palestinere. Blant de drepte ville aldersfordelingen også vært noenlunde lik aldersfordelingen generelt i befolkningen. Det er ikke tilfelle. Det store flertallet av drepte på Gaza-stripen var menn. Kvinner og barn utgjør kun omkring en seksdel av de drepte, skriver Kasher.

Skaper presedens

27. desember 2008, mener filosofiprofessor Asa Kasher. Bildet viser ødeleggelser etter et rakettangrep fra Gaza-stripen. (Foto: GPO) og at tiltak ble gjort for å minimere deres negative effekt. Under Gaza-krigen gjorde IDF omfattende tiltak for å advare sivilbefolkningen før bomberaid og før bakkestriden ble ført inn på nye områder. Et stort antall flyveblad ble sluppet fra luften, det ble gjort mer enn 150.000 telefonoppringninger og skutt ikke-dødelige varselskudd. Kasher mener disse tiltakene er uten sidestykke. Noen kritikere av Kashers doktrine mener advarsel til sivilbefolkningen ikke er tilstrekkelig. Det vil alltid være noen som er for gamle eller syke, ikke vil forlate sine eiendeler ubevoktet eller ikke finner noen steder å komme seg unna i sikkerhet, argumenterer de. Skal Israel da sende sine styrker inn for å undersøke om det finnes noen ikke-stridende sammen med terroristene? svarer Kasher. Han mener at Israel ikke kan bære det moralske ansvaret for blandingen av terrorister og

ikke-stridende i territorier hvor Israel ikke har effektiv kontroll, som på Gaza-stripen. I israelske byer må israelsk politi risikere livet for å hindre forbrytelser uten at forbryterens nabo blir skadet. Det er politiets plikt, men ikke soldaters plikt i fiendtlig territorium. - De syke eller deres slektninger kan vifte med hvitt flagg. Den som er redd for sine eiendeler har ingen rett til å sette en soldats liv i fare. Personen som ikke vet hvor han kan komme seg unna, er en myte, skriver Kasher.

Proporsjonalitet

Professoren påpeker også hvordan proporsjonalitetsprinsippet er blitt misbrukt i kritikk av Israels krigføring. Kritikerne vil si at Israel syndet mot dette prinsippet siden få israelere ble drept av rakettene fra Gaza-stripen, og mange innbyggere på Gazastripen ble drept i den israelske motaksjonen.

Kasher innvender at antallet drepte israelere ikke er et skikkelig mål på trusselen som Hamasrakettene utgjør. 31. desember 2008 slo en Grad-rakett ned i et klasserom i Beersheba. Hadde elevene vært på skolen, kunne flere titalls skolebarn blitt drept. Proporsjonalitet handler ikke om en sammenligning av dødstall, men en vurdering av hvordan skader på sivile mål (collateral damage) kan forsvares i forhold til den militære gevinsten. Et eksempel: Den første dagen av Gaza-operasjonen angrep Israel et hovedkvarter for politistyrken til Hamas. Et stort antall politimenn ble drept. Blant dem var selvmordsbombere og menn som deltok i rakettangrepene mot Israel. Alle var en del av sikkerhetsapparatet til Hamas, og fungerte som en slags militær reservestyrke. I militær krigføring har man lov til å angripe reserveavdelinger. Å framstille alle disse politimennene som om de var uskyldig trafikkpoliti,

15

Det er ingen grunn til å hevde at Israels anti-terror krigføring er mindre tilbakeholden enn andre vestlige stater, påpeker Kasher. Da amerikanske styrker inntok Fallujah i 2004 ble omkring seks tusen irakere drept. Av disse var mellom 1.200 og 2.000 opprørere. Med andre ord ble flere tusen sivile irakere drept. Av byens 50.000 bygninger ble 20 prosent ødelagt, inklusiv 60 moskeer, som alle ble brukt som militært lager for opprørsstyrkene. Internasjonal lov for asymmetrisk krigføring er under løpende utvikling. Som de eldre krigens lover, blir de nye konvensjonene i stor grad skapt ved presedens. Slik vestlige stater opptrer under krig mot militsstyrker, vil det etter hvert bli nedfelt i konvensjoner. Israel ligger helt i tet når det gjelder utviklingen av slike normer, på grunn av landets lange erfaring med krig mot terrororganisasjoner.

Avviser granskningskomite

Kasher mener de israelske forsvarsstyrkene må etterforske alle påstander som skulle bli servert omkring deres oppførsel på Gaza-stripen. All militære handlinger under Gaza-operasjonen bør gjennomgå en profesjonell, grundig og detaljert granskning, slik som alle andre kompliserte operasjoner som ikke er rutinemessige. Dersom noen soldater er mistenkt for å ha brutt loven, må militærpolitiet etterforske saken. Det er allerede mange etterforskninger på gang. Ingenting mer er nødvendig, konkluderer Kasher. Han avviser dermed kravet om en ekstern granskning av krigen. Slike krav kommer stadig sjeldnere fram i israelske medier. For mer informasjon, se temasiden om Gaza-krigen på miff.no.

Kadima-partiet ville blitt Israels største parti om det skulle blitt avholdt valg til Knesset i dag, ifølge en undersøkelse utført for Yedioth Aharonoth. På de fleste målingene etter den nye regjeringen ble dannet for ett år siden, har Likud vært størst på målingene. Meningsmålingen gir Kadima 32 mandater, fire flere enn ved valget i januar 2009. Likud får 29 mandater, to mer enn ved sist valg. De siste månedene har Likud hatt over 30 mandater på målingene. Den israelske storavisen spekulerer på om Likuds fall kan skyldes den diplomatiske krisen i forholdet til USA. Forsvarsminister Ehud Baraks Arbeiderparti faller fra 13 til 8 mandater i målingen. Fredag 19. mars 2010 Kenneth O. Bakken

PA trekker tilbake sendenekt for kanaler

Etter å ha mottatt kraftig kritikk har de palestinske selvstyremyndighetene trukket tilbake sin avgjørelse om å stenge flere private fjernsyns- og radiokanaler. Det inkluderer blant annet den kristne fjernsynskanalen Al-Maned TV. I forrige uke stengte PA en rekke mediekanaler, da de hevdet de ikke hadde betalt nødvendige lisensavgifter. Samir Qumsia, som eier og driver Al-Maned TV, vil ikke gå tilbake på luften før han har fått en offisiell beklagelse fra de palestinske myndighetene, skriver Jerusalem Post. Torsdag 25. mars 2010 Kenneth O. Bakken

Ny IDF-rapport slår beina under Goldstone

IDF har skrevet en rapport på tusen sider som plukker fra hverandre anklagene i Goldstone-rapporten bit for bit, informerer Jerusalem Post. Det er ikke klart når dokumentet vil bli tilgjengelig for offentligheten. IDF-rapporten analyserer de delene av Goldstone-rapporten som går på hvordan IDF opererte og tilbakeviser anklagene om krigsforbrytelser, sak for sak. Tirsdag 23. mars 2010 Kenneth O. Bakken


16

MIDTØSTEN I FOKUS 2-2010

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

- Forsvarer oss uavhengig av Goldstone

På tross av at FNs Goldstone-rapport anklager Israel for krigsforbrytelser under Gaza-krigen i fjor vinter, vil Israel fortsette å forsvare sine innbyggere. Det sa viseutenriksminister Daniel Ayalon torsdag, etter at en Kassam-rakett slo ned vest i Negev og drepte en thailandsk fremmedarbeider. - Med eller uten Goldstone, Israel vil forsvare sine innbyggere. I dag ser vi hvor absurd Goldstonerapporten var, forklarer Ayalon. Han forsikret samtidig at spenningene i forholdet til USA ikke vil svekke Israels evne til å forsvare sine innbyggere, skriver Ha’aretz. Torsdag 18. mars 2010 Kenneth O. Bakken

Vil danne felles front med Hamas Fatah-toppen Mohammed Dahlan ytret onsdag ønske om å danne en felles front med Hamas for å ”beskytte” muslimske hellige steder mot Israels politikk. - Jeg håper virkelig at Hamas overrasker oss og tar del i en felles kamp, i stedet for å begrense seg til å oppmuntre palestinerne på Vestbredden til å starte en en intifada, sa Dahlan. Fram til 2007 ledet Dahlan Fatahs sikkerhetsstyrker på Gaza-stripen. Han er en bitter fiende av Hamas-bevegelsen. Torsdag 18. mars 2010 Kenneth O. Bakken

1,3 milliarder kroner til minoritetene

Onsdag gjorde departementet for minoritetssaker kjent at regjeringen planlegger å investere 1,3 milliarder kroner i Israels minoriteter. Investeringen inngår i regjeringens langtidsplaner for å forbedre levekårene for minoritetsgrupper i landet. Pengene vil bli investert i ti utvalgte byer de neste fem årene, opplyser Yedioth Aharonoth. Planen vil fokusere på flere ting, som å få flere ut i arbeidslivet, forbedre infrastruktur og transport med mer. Hovedmålene er å øke inntektene per innbygger, oppgradere den økonomiske infrastrukturen og skape gode forhold for økonomisk utvikling. Torsdag 18. mars 2010 Kenneth O. Bakken

Hamas-regimet gav ikke frihet for vestlige demonstranter som besøkte Gaza-stripen i desember. Bildet viser pro-palestinske aktivister i Melbourne. (Illustrasjonsfoto: Takver, flickr.com)

”Frihets-marsj” til Gaza Vestlige pro-palestinske aktivister oppdaget hvem kampropet "frihet for Gaza" bør rettes mot. Av Odd Myrland I romjula 2009 kom 1361 mennesker fra 43 land til Kairo i Egypt. 700 av dem var fra USA. Et stort antall av dem, antakelig et flertall, var jøder. De skulle gjennomføre en ”frihetsmarsj” til og for Gaza. Det var fargerike folk: Folk som har vært aktivister på venstresiden i årtier, studenter, pensjonister, professorer, fattige. Mange var militante pasifister og/eller feminister. Altså en variert gruppe mennesker som mener at de støtter palestinerne, men som står nokså fjernt fra mye av det de islamistiske, palestinske lederne i Gaza (Hamas) står for på mange felter. Blant deltakerne var Amira Hass. Hun er jøde og bor i Israel. Hun har i mange år skrevet i den israelske venstresidens avis Ha’aretz. I perioder har hun vært den eneste israelske journalisten som har bodd og arbeidet i palestinske områder. Hun har kunnet føle seg trygg der andre israelske journalister har hatt grunn til å føle seg truet. Det er ikke så rart. Så godt som alt hun skriver er rettet mot Israel og uttrykker et palestinsk perspektiv. Men Hamas-styret ville ikke ha henne fast stasjonert i Gaza. Vår kilde til stoffet om ”frihetsmarsjen” er det Amira Hass forteller om saken på haaretz.com (Ha’aretz) 8. januar 2010. Vi gjengir det altså litt i etterkant, men det forteller noe om hvordan situasjonen fortsatt er.

Nektet

De som organiserte ”frihetsmarsjen”, hadde bestilt 20 busser som skulle gå fra Kairo til Gaza om morgenen mandag 28. desember 2009. Men bussene kom ikke. Det var for så vidt ikke uventet, for busser de hadde bestilt tidligere, var heller ikke kommet. De egyptiske myndighetene gjorde det klart at gruppen ikke ville få lov til å dra til Gaza.

”Bringe Gaza til Kairo”

Lederne for demonstrasjonen sa da at hvis de ikke kunne dra til Gaza, ville de bringe Gaza til Kairo. De ville med andre ord organisere støttedemonstrasjoner av ulike slag for Gaza i Kairo. – Hass la merke til at egyptere ikke våget å delta i demonstrasjonene, som altså skulle være rettet mot Israel. De fryktet straff. De franske aktivistene fant fram telt og soveposer og overnattet utenfor den franske ambassaden i Kairo. Utpå natta oppdaget de at de var omringet av et gjerde og en tett kjede av egyptisk opprørspoliti. I løpet av de to-tre neste dagene ble antallet politifolk økt fra én rekke til tre rekker. Noe lignende skjedde ved de andre demonstrasjons-stedene. Noen oppdaget at de ikke fikk komme ut av hotellet de bodde på.

Liten gruppe til Gaza

Etter ønske fra kona til den egyptiske presidenten, Suzanne Mubarak, fikk opptil 100 av demonstrantene lov til å dra til Gaza. Den 30. desember dro ca. 80 demonstranter i buss. Vår kilde, Amira Hass, var blant dem. Etter ca. 12 timer kom de til et hotell i Gaza.

Hamas styrte

En venn i Gaza (Hass har bodd der og kjenner mange) kom for å ta henne med seg hjem på besøk. Men en sikkerhetsvakt fra Hamas gjorde det klart at gjester ikke kunne bo i private hjem. Mange demonstranter hadde tenkt å besøke gamle kontakter, og den palestinske organisasjonen Folkefronten for Palestinas frigjøring hadde organisert overnatting for mange av demonstrantene. Men Hamas nedla forbud ”av sikkerhetsgrunner”. En som ikke støtter Hamas, sa at Hamas fryktet at noen ville skade demonstranter for ved det å skade Hamas. Det var Hamas som eide hotellet hvor de skulle bo. Demonstrantene fant etter hvert at hotellet var omringet av Hamas-folk med barske ansikter. I utgangspunktet fikk demonstrantene ikke forlate hotellet. Og når noen fikk besøke venner og organisasjoner, fulgte Hamas-folk med. Demonstrantene fikk ikke snakke med vanlige folk på gata. Etter kraftige protester løsnet Hamas litt på grepet. Noen av demonstrantene fikk besøke kontakter i Gaza på egenhånd. Men noen, spesielt folk som snakker arabisk, opplevde at en ”skygge” i form av en sikkerhetsmann fulgte dem.

Frykt og ufrihet

De demonstrantene som fikk snakke med folk uten at Hamasfolk var til stede, fortalte at folk i Gaza som ikke støtter Hamas, lever i frykt. De er redde for å snakke og for å oppgi sitt navn. En ung demonstrant sa til Amira Hass: ”Nå forstår jeg at ropet ’Frihet for Gaza’ betyr noe annet [enn jeg tenkte fra før].” Hass

viser tydelig forståelse for synspunktet. I tillegg er mange stresset av frykt for nye israelske angrep.

Kontrollere hele opplegget

Ifølge en som var med på å organisere hele ”marsjen”, hadde Hamas satt sterke betingelser helt fra begynnelsen av, blant annet om hvordan talene skulle være og hvem som skulle holde dem.Hamas overtok på en måte hele prosjektet. Hamas var ikke interessert i at det skulle være noen demonstrasjon ved grenseovergangen mot Israel (Erez), bare mot Egypt (Rafah). Hamas ville også kontrollere mediedekningen av demonstrasjonene. Man sørget for at Hamas-ministre fikk en fin dekning sammen med vestlige demonstranter. Aller mest populære var fire amerikanske jøder fra Neturei Karta (som går imot staten Israel). Ingen palestinske kvinner fikk være med blant demonstrantene. Det opplevde mange av demonstrantene som et slag i ansiktet. Mens demonstrantene var i Gaza, fylte den konkurrerende organisasjonen Fatah 45 år. Hamas-lederen Ismail Haniyeh gratulerte Fatah. Men hundrevis av Fatah-aktivister ble arrestert og holdt i forvaring noen timer for å forhindre at de skulle feire. Hamas-folk gikk inn i hus hvor det brant lys eller hvor det var heist flagg. Etter to dager i Gaza fikk alle demonstrantene og journalistene beskjed om at de måtte dra fra Gaza. Hamas sa at det var Egypt som forlangte det, og egyptiske talsmenn bekreftet det.


www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

2-2010 MIDTØSTEN I FOKUS

- Syria kan ikke knuse Israel Irans president Mahmoud Ahmadinejad har anbefalt Damaskus å ”tilintetgjøre Israel” om Syria blir angrepet.

lem, tror Syria har mer å tape på en krig enn det Israel har. - Syrias styrke og deres største trussel er de mange langdistanse-rakettene som hæren deres har, sier Maoz. Heller ikke han tror en militær konflikt med Syria er veldig sannsynlig. - Det er sannsynlig kun dersom Israel angriper Syria, eller ved en militær konflikt mellom Iran og Israel som fører til en krig også med Syria. En annen mulighet er om Israel angriper Libanon, og Syria gjør alvor av sine trusler og involverer seg, sier professoren.

Av Kenneth O. Bakken Er president Bashar Assad (bildet) og Syria sterke nok til å klare et slikt oppdrag? spør Yedioth Aharonoth tre eksperter. Alle svarer et klart ”nei”. Selv om Syria vil kunne gjøre mye skade på israelske byer i en eventuell krig, er ikke landet i stand til å bringe Israel i kne, er konklusjonen.

Syrerne våger ikke angripe

Kan forårsake mye skade

- Selv om syrerne ikke har evne til å fjerne oss fra kartet som de ønsker, kan de fortsatt forårsake mye skade på hjemmefronten, i byer og landsbyer, sier professor i politisk vitenskap ved Notre Dame-universitet i Indiana, Alexander Bligh. Han tjenestegjorde som rådgiver under tidligere statsminister Yitzhak Shamir. Bligh forventer ingen militær opptrapping mellom Israel og Syria, men mener Israel må ta

nødvendige diplomatiske steg for å sikre at det blir slik.

- Ikke sannsynlig

Moshe Maoz, professor i islam og Midtøsten-studier ved Det hebraiske universitet i Jerusa-

Heller ikke tidligere fredsmegler under tidligere statsminister Yitzhak Rabin, Oren Sharon, tror noen av partene ønsker å gå til krig. - Syrerne ville ikke våge å angripe Israel, det vil ikke skje. De er ikke Hizbollah. Syrerne og Israel har ingen interesse i dette fordi risikoen er vel kjent […] Grensen mot Syria har vært den roligste grensen jeg vet om, bortsett fra grensen til Jordan, i mange år, sier Sharon.

17

ANNONSE

Hjelp til palestinske kristne Det er ikke alltid enkelt å være en minoritet blant en muslimsk majoritet. Dette har mange kristne i Midtøsten fått erfare, og palestinske kristne er intet unntak. Antallet kristne har sunket dramatisk, ikke minst de aller siste årene. Flere faktorer er med og skaper denne situasjonen, men mye kan oppsummeres i følgende: Voldsnivået og konformitetspresset har økt parallelt med at islamismen har fått økt innflytelse. For kristne i de palestinske områdene er forholdet til Israel en tilleggsfaktor. Kristne som ikke deltar aktivt i kampen mot den jødiske staten, har blitt anklaget for å være overløpere, og noen av disse har måttet betale en høy pris. Men det er ikke bare de kristne som lider under det høye voldsnivået i det palestinske samfunnet. Mange foreldre sender motvillig barna sine til Hamas’ eller andre voldelige gruppers ungdomsklubber eller sommerleirer, fordi de ikke har noe annet valg. Dette gjelder både kristne og muslimer. Derfor er det i høyeste grad fredsarbeid å støtte de alternativene som faktisk finnes. Fløenkirken i Bergen har kontakt med en palestinsk kirke som vi av sikkerhetshensyn ikke kan identifisere nærmere. Flere hundre barn og unge besøker denne hver uke, og vi ønsker å hjelpe dem og bygge en lekeplass. Første byggetrinn var en basketballbane som allerede står ferdig. Nå står selve lekeapparatene for tur. Hvis du vil gi en gave til prosjektet, kan du benytte kontonummer 3625 85 51642. Merk giroen ”Lekeplass”. Med vennlig hilsen, for Fløenkirken, Morten Fjell Rasmussen, initiativtaker Fløenbakken 57, 5009 Bergen

Temareiser til Israel SOMMERFERIE 19/6-2/7 Direktefly Oslo - Tel Aviv.

• Familietur med NKSS, Aandstad og Steilbu • Familietur, Knotten, Peterson og Morken • Judith og Ingvar Torvik

LØYHYTTEFESTEN 21/9-2/10 Med rutefly.

• Bladet Evangelisten, Ariel Frøytland og Steinar Handeland. • Tore T. Christiansen

HØSTFERIEN 2/10-16/10 Direktefly fra Oslo og Stavanger.

• Bibelferie i Bibelens land. Alfhild og Steinar Harila, Hanne og Johnny Risvold. • Judith og Ingvar Torvik, Astri og Mogens Andresen. • Hjelp Jødene Hjem og MIFF. Torbjørn Ekroll, Conrad Myrland og Ida Husveg. • Vennskapstur - møte med terrorofre, Arve Magnar Abelsen og Per Sverre Bårdsen. • Lise Karlsen, Monika og Holger Johansen

Med rutefly:

• EUTF, Svein Nordvik og Raymond Rissmann • Inger Marie og Ole Kristian Iglebæk • Ingunn og Thorbjørn Torp • Shalomtur, Endre Fyllingsnes. Tema: "På sporet av Jesus"

1/10-12/10 4/10-13/10 7/10-17/10 23/10-31/10

Se komplett oversikt over turene på www.fokusreiser.no eller kontakt oss og få tilsendt oversikten. Box 723, 4666 Kristiansand | Tlf. 38 12 56 60 | Fax 38 12 56 61 | post@fokusreiser.no | www.fokusreiser.no


18

MIDTØSTEN I FOKUS 2-2010

- Vi vil aldri dele Jerusalem

Lederne i Yesha-rådet, paraplyorganis asjonen for israelske bosetninger, sendte onsdag et offisielt brev til USAs utenriksminister Hillary Clinton. De ber henne og president Barack Obama stanse presset på Israel angående byggeplanene i Øst-Jerusalem. Det jødiske folk har årtusener med historie knyttet til denne byen, argumenterer de. - Vi jøder er kong Davids etterfølgere og etterfølgere av hundre generasjoner av jøder som bygget og utsmykket Jerusalem som vår hovedstad. Det begynte for over tre tusen år siden, skriver de i brevet. - Vi israelere tror på integriteten til en sterk, enhetlig og udelt hovedstad for vår nasjon - Jerusalem, Den hellige by. - Vi setter stor pris på USAs vennskap, men det må være helt klart: Vi er et fritt og suverent folk og vi har rett til å bestemme vår skjebne, forklarer de. Torsdag 18. mars 2010 Kenneth O. Bakken

Brasils president la ned krans ved Arafats grav

Brasils president Luiz Inacio Lula da Silva la onsdag ned en blomsterkrans ved Arafats grav, på tross av at Israel oppfordret ham til ikke å gjøre det. Da Silva oppfordret også Israel på en pressekonferanse samme dag, til å fjerne sikkerhetsgjerdet på Vestbredden og heve blokaden av Gaza-stripen. - Verden kan ikke akseptere gjerder av noe slag, hevdet da Silva. Ifølge den brasilianske statslederen fordømmer landet hans Israels byggeplaner i Øst-Jerusalem og ønsker en full byggestans i bosetningene, skriver Yedioth Aharonoth. En stort antall land i verden har gjerder i sine grenseområder. Da Silva kan ikke akseptere noen slags gjerder, sier han. Det forhindret ikke Brasil fra å planlegge bygging av murer i grenseområdet mot Paraguay i 2007. Hensikten var å hindre smugling. Det forhindrer heller ikke myndighetene i Rio de Janeiro fra å bygge betongmur rundt slumområder i byen, for å hindre at de sprer seg ytterligere. Torsdag 18. mars 2010 C.M. og K.O.B.

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Palestina-araberne som valgte å samarbeide Da Hillel Cohen var en ung gutt på midten av 1970-tallet, fikk han høre fascinerende historier fra den britiske mandatperioden fra eldre palestinere. Det var historier om det arabiske opprøret fra 1936-39 og nederlaget i 1948. Det var om skurker og helter, som lett kunne skifte roller alt etter hvem som gjenfortalte historien. Av Conrad Myrland I voksen alder, som forsker ved Hebrew University, har Cohen studert disse historiene i detalj, med spesielt fokus på de palestina-araberne som valgte å samarbeide med jødene under den britiske mandatperioden fra 1917 til 1948. Resultatet av forskningsarbeidet er boken Army of Shadows, som kom ut i engelsk oversettelse i 2008.

Jødene er et brødrefolk

En rekke lokale arabiske ledere etablerte kontakter med det jødiske samfunnet (yishuv) i Palestina under mandatperioden. De så ikke noe problem i å selge land til jøder, de motarbeidet det arabiske opprøret på 30-tallet, avviste Jerusalem-mufti Hajj Amin som nasjonal leder og deltok ikke i krigen for å forhindre at en jødisk stat ble opprettet i 1948. Haifas ordfører Hasan Shukri er et eksempel. Sommeren 1921 sendte han følgende telegram til den britiske regjering: ”Vi ser ikke på det jødiske folk som en fiende som ønsker å knuse oss. Tvert imot. Vi ser på jødene som et brødrefolk som deler våre gleder og problemer og hjelper oss med å bygge vårt felles land. Vi er sikre på at uten jødisk innvandring og økonomisk hjelp vil det ikke bli noen framtidig utvikling av landet vårt, som man kan se av det faktum at byene som delvis er bebodd av jøder, slik som Jerusalem, Jaffa, Haifa og Tiberias, gjør stadig utvikling, mens Nablus, Akko og Nasaret, hvor det ikke bor noen jøder, går stadig tilbake.” Andre arabiske ledere arbeidet i motsatt retning. Shukris telegram var en protest mot en palestinsk-arabisk delegasjon som reiste til London i juli 1921 for å få britene til å trekke seg fra Balfour-erklæringen og forby

Army of Shadows - Palestinian Collaboration with Zionism, 1917-1948 Forfatter: Hillel Cohen Oversatt til engelsk av Haim Watzman Forlag: University of California Press Sidetall: 344 Utgitt år 2008. jødisk innvandring til mandatområdet. Det er striden mellom disse motpolene Cohen beskriver i sin bok.

Blodig opprør

De pro-zionistiske kreftene i det arabiske samfunnet nådde toppen av sin innflytelse i midten av 1920-årene. En rekke steder ble det etablert såkalte bondepartier, ofte ledet av framstående familier, som var positive til samarbeid med jødene. Det var nok få av disse araberne som ideologisk sett kunne regnes som zionister, men de så på kontakt med yishuv som nyttig for økonomisk utvikling eller for posisjonen i den interne arabiske maktkampen. I 1929 ble samarbeidet forsøkt druknet i blod av arabiske nasjonalister. Omkring 130 jøder ble drept i terror over hele landet, halvparten i byen Hebron. Zionistene og deres arabiske venner klarte aldri å etablere en alternativ politisk ledelse til Arab Executive Committee og muftien i Jerusalem.

Forbudt å selge til jøder

Army of Shadows går grundig inn i et tema som fortsatt er veldig aktuelt i konflikten mellom jøder og arabere. Helt siden begynnelsen på den britiske mandatperioden ble salg av landeiendom til jøder definert som forræderi av de nasjonalistiske arabiske lederne. I 1925 kom den første religiøse fatwaen som forbød

salg til jøder. Jøder var ikke lenger en beskyttet minoritet (ahl al-dhimma) med rettigheter som skulle respekteres av muslimer, skrev muftien av Gaza, Hajj Muhammad Sa’id al-Husseini. Dere status var endret, fordi de forsøkte å ta kontroll over landet. Kristne som hjalp jødene skulle bli deportert, og muslimer som hjalp jødene skulle bli ansett som frafalne. De skulle ikke lenger få treffe sine koner, ikke bli gravlagt på muslimsk gravplass og andre muslimer fikk forbud mot å be for dem. Det første politiske mordet i den interne arabiske konflikten kom 13. oktober 1929. Musa Hadeib ble skutt av tre gjerningsmenn utkledd som kvinner i gamlebyen i Jerusalem. For mufti Hajj Amin og Husseini-klanen var Hadeib en utmerket kandidat til å statuere et eksempel på hvilken skjebne som ventet politiske motstandere. Hadeib hadde vist vilje til å selge land til jøder, vært involvert i etableringen av pro-zionistiske organisasjoner, samarbeidet med britene og var en landsbyleder som utgjorde et alternativ til hegemoniet til eliten i Jerusalem. Utrenskningene av kollaboratører med zionistene fortsatt utover på 1930-tallet, og intensiverte seg kraftig i perioden 1936-1939. Det er dokumentert at arabiske ”opprørere” under nasjonalistisk ledelse drepte omkring 900 arabere i denne fireårsperioden. Det reelle antallet var nok noe høyere.

Krig borte, ro hjemme

Da andre verdenskrig brøt ut i Europa, ble konfliktnivået i Palestina kraftig redusert. ”Sommeren 1940 var det nesten umulig å forestille seg at det noen gang hadde vært væpnet konflikt mellom de to folk,” skriver Cohen. Årsakene var mange. Italienske bombefly hadde angrepet Tel Aviv. Hele mandatområdet var truet av krigen, og dette skapte samhold blant innbyggerne. Araberne så ikke lenger på jødene som den største og viktigste trussel. Det ble også registrert generell utmattelse etter voldsbølgen, og ønske om ro for økonomisk utvikling. Noen arabere ventet kanskje at Tyskland skulle vinne krigen og løse jødeproblemet også i Palestina. Cohen gjengir en meningsmåling fra februar 1941, hvor 88 prosent av arabere i mandatområdet gav uttrykk for støtte til Tyskland. Kun 9 prosent uttrykte støtte til Storbritannia. (Dette

skal være en av de første meningsmålinger som ble gjennomført blant palestina-arabere. Det var Sari al-Sakakini som intervjuet hundrevis av arabere som en del av sin jobb for det amerikanske konsulatet i Jerusalem.)

Krigen i 1948

Siste del av Cohens bok konsentrerer seg om krigen som brøt ut etter at arabiske ledere forkastet FNs delingsvedtak i november 1947, og fortsatte etter Israels opprettelse i mai 1948. Cohen mener de arabiske kollaboratørene bidro bare litt til arabernes nederlag. På den andre siden bidro de betydelig til at omkring 130.000 palestinere kunne bli boende innenfor grensene av den nye staten Israel. Cohen gir en rekke eksempler på arabiske landsbyer, druser- og beduinstammer, som inngikk lokale avtaler med sine jødiske naboer. Over hele mandatområdet var det enda flere lokale ledere som nektet å innrullere sine unge menn til krigen, nektet å hjelpe arabiske militsgrupper og prøvde å forhindre dem i å operere i sine nærområder. Flere opposisjonsledere fryktet seier for Jerusalem-muftien, og valgte heller samarbeid med ”fienden” enn å underkaste seg sin arabiske rival. Minnene fra den interne terroren til muftien ti år tidligere satt nok levende igjen i minnet hos mange. Historikere som tidligere har skrevet om araberne under den britiske mandatperioden i Palestina har fokusert i stor grad på Jerusalem-mufti Hajj Amin al-Husseini og hans bevegelse. Opposisjonelle, eller arabere som samarbeidet med zionistene, er behandlet som marginale krefter. Cohen mener dette skaper et feilaktig inntrykk. Samarbeid med zionistene var utbredt gjennom hele perioden, i en rekke varianter og blant alle klasser og sektorer. Araberne som samarbeidet med zionistene så ikke på seg selv som forrædere mot sin nasjon. De mente det var mufti Hajj Amin som var den virkelige forræderen, på grunn av hans håpløse krig, interne skrekkvelde og stempling av alle meningsmotstandere som forrædere. Den interne palestinske konflikten om hvordan man skal forholde seg til sine jødiske naboer fortsetter til denne dag. Army of Shadows gir derfor nyttig kunnskap til alle som vil forstå det palestinske samfunnet.


www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

2-2010 MIDTØSTEN I FOKUS

19

- Israel er ikke Teheran

Rundt 1.000 mennesker samlet seg ved Paris-kvartalet i Jerusalem lørdag morgen for å protestere mot kjønnsseparerte busser i hovedstaten. Enkelte ruter krever at kvinner setter seg bak i bussen, mens mennene sitter foran. Enkelte av slagordene demonstrantene brukte lød ”Israel er ikke Teheran” og ”Kjønnsseparerte busser ikke kosher.” Under demonstrasjonen ankom også en gruppe ultraortodokse motdemonstranter, forteller Yedioth Aharonoth. De hadde med seg bannere hvor de hadde skrevet ”Stopp fobien mot ultraortodokse” og ”Separering er en velsignelse”. Søndag 14. mars 2010 Kenneth O. Bakken

- Opptøyer er ikke starten på ny intifada I februar ble den nye trikkelinjen i Jerusalem utprøvd for første gang. Linjen skal ha 23 stasjoner, og skal etter planen stå ferdig neste år. (Foto: Moshe Milner, GPO)

Tror på regimeskifte i Iran Den israelske Iran-eksperten Menashe Amir har tro på regimeskifte i sitt fødeland, til et nytt regime som er noenlunde demokratisk og mer vennlig innstilt over for sine naboer. Av Conrad Myrland - Jeg kommer fra Iran, jeg er en iraner, og jeg tror at iranerne er som de fleste andre mennesker. De ønsker seg et godt liv og demokrati. Det er det som gir meg håp at de vil klare å skape et fritt samfunn, sa Amir under et foredrag i Jerusalem 21. januar 2010.

To alternativer

Amir ser i hovedsak to muligheter for regimeskifte i Teheran: 1) Ayatollah-regimet faller sammen fra innsiden, og gir etter for opposisjonens protester. Internasjonalt press og sanksjoner kan bidra til å styrke denne prosessen. 2) Revolusjonsgarden tar over lederskapet i landet mer og mer. Denne prosessen er allerede i gang. I motsetning til de religiøse lederne, mangler de militære lederne i revolusjonsgarden moralske og religiøse verdier, bortsett fra at de ser på seg selv som foreløperne for Mahdi, shiamuslimenes messias-skikkelse.

Menashe Amir (70) har i en årrekke laget persiske radiosendinger for Israel Radio. Han er nå redaktør av den persisk-språklige nettsiden til det israelske utenriksdepartementet. Amir flyttet fra Iran til Israel da han var 19 år gammel. De fleste av lederne i revolusjonsgarden er uten utdannelse og har aldri besøkt et vestlig land.

Stor motstand

Ifølge Amirs anslag er minst 60 prosent av befolkningen i Iran motstandere av det nåværende regimet. Andre mener opposisjonen har støtte på opptil 70-80 prosent. Ayatollaene og president Mahmoud Ahmadinejad får først og fremst sin støtte fra fattige, religiøse shia-muslimer på landsbygda og de som er avhengig av regimet i form av lønn, pensjoner eller andre økonomiske fordeler.

Det har vært jevnlige demonstrasjoner i Iran etter presidentvalget i juni 2009. Framstående politikere, blant annet Mir Hossein Mousavi og Mahdi Karroubi, har stått fram med krav om reformer, men ikke regimeskifte. Den grønne bevegelsen, som begynte som en protest mot valgjukset, roper i dag ”død over diktatoren”, noe som må tolkes som et ønske om et nytt regime. Tidligere har ayatolla Khomeini prøvd å balansere mellom de radikale og reformvillige. Etter valget har han satset alt på Ahmadinejad og Revolusjonsgarden, mener Amir.

Plan for regimeskifte

Er det fortsatt mulig å stanse Iran i å utvikle atomvåpen? Amir mener det kan være mulig hvis verdenssamfunnet satser på disse fem strategier: 1. Skape en veldig virkelig militær trussel ved å konsentrere marinestyrker i den persiske gulf og uttrykke trusler om krig mot det iranske regimet. 2. Utvide internasjonale sanksjoner som vil lamme den iranske økonomien på samme måte som ble gjort mot Gaddafis Libya. 3. Oppmuntre etniske minoriteter i Iran, som i utstrakt grad blir undertrykt og diskriminert, til å starte geriljakrig mot regimet.

4. Overføre penger til opposisjonsbevegelser i Iran, for å finansiere streiker, demonstrasjoner og annen motstandsaktivitet. 5. Få tre millioner eksil-iranere med på å påvirke lederne i deres nye hjemland til å bli med i arbeidet for regimeskifte i Iran.

Ayatollaenes ideologi

Iran-eksperten tok også fram eksempler på ayatollaenes ideologi under sitt foredrag. Deres endelige mål er å danne et nytt shia-islamsk imperium. Når Mahdi vender tilbake, vil hele verden konvertere til shia-islam. I sin bok Towzihol-Mazael (Forklaringen på problemene), erklærte ayatollah Komeini at muslimer ikke må røre vantro, ikke ha noe med dem å gjøre eller komme i kontakt med dem. Jøder blir sett på som spesielt vantro. I boken Velayat-e faqih (Islamsk regjering) framstilte han jøder som kjeltringer, løgnere og fiender av islam. Iranske ledere går inn for å utrydde staten Israel fra kartet fordi ”urene jøder” bor på muslimsk land og kontrollerer alAqsa moskeen og andre hellige steder. Etter at shia-islam har tatt knekken på Israel, vil konfrontasjonen mot resten av Vesten og den kristne verden fortsette, sa Amir.

En sentral kilde i IDF sier til Yedioth Aharonoth at de voldelige sammenstøtene i Jerusalem er lokale hendelser som ikke vil føre til en ny intifada. Tidligere PA-statsminister Ahmed Qureia er blant dem som har advart om at opptøyene kan spre seg utenfor byen og utvikle seg til voldelige kamper. - Jeg tror at voldsnivået vil dø ut, sier IDF-kilden. Flere andre IDF-kilder sier at de tror måten de palestinske sikkerhetsstyrkene har vært med å spre opprørne, viser at Fatahlederne frykter at ting skal komme ut av kontroll. De palestinske sikkerhetsstyrkene har bidratt til å dempe de voldelige aktivistene. Onsdag 17. mars 2010 Kenneth O. Bakken

Stenger protestlandsbyer

IDF har erklært områder i og rundt landsbyene Bil’in og Ni’lin på Vestbredden for ”stengt militær sone” hver fredag fram til 17. august. Forbudet gjelder ikke landsbybeboerne, men personer som ikke har tilhørighet til området. De siste årene har det vært ukentlige demonstrasjoner mot sikkerhetsbarrieren i disse to landsbyene, ofte med voldelige utslag. Det nye forbudet er innført for å begrense aktivistenes muligheter til å gjennomføre aksjoner. En stor andel deltakere i demonstrasjonene har ofte kommet fra andre områder eller utlandet. Mandag 15. mars 2010 Conrad Myrland


20

MIDTØSTEN I FOKUS 2-2010

Netanyahus sønn vant bibelkonkurranse

Avner Netanyahu (15) gikk tirsdag til topps i den nasjonale kunnskapskonkurransen om Bibelen. Benjamin og Sara Netanyahu var til stede under finalen i Kiryat Shmona. Omkring 12.000 skoleelever deltok i bibelkonkurransen dette året. Det er vanlig at Israels statsminister er til stede under den nasjonale finalen. Det er også vanlig at statsministeren stiller finalens siste spørsmål, men i år ble tradisjonen brutt for å unngå mistanker om samarbeid mellom far og sønn. - Bibelen er selve essensen og grunnlaget for eksistensen og ånden til det jødiske folk. Det er også den viktigste, mest bemerkelsesverdige og gripende bok som er skrevet, sa Netanyahu under en bibelkonkurranse ifjor. Onsdag 17. mars 2010 Conrad Myrland

- Hamas brukte barn som skjold

Hamas-terrorister brukte palestinske barn som menneskelige skjold og satte opp kommandosentre i nærheten av eller inne i moskeer og sykehus under Gaza-krigen i fjor vinter. Dette viser en 350 siders rapport som er laget av Etterretnings- og terrorinformasjonssenteret (Malam). IDF og Shin Bet samarbeidet i arbeidet med rapporten og bidro blant annet med en rekke bilder, video- og forhørsopptak. - Goldstone-rapporten er ensidig, fordomsfull, selektiv og villedende, siden den enkelt aksepterer Hamas’ påstander og presenterer alt gjennom Hamas’ øyne, sier Reuven Erlich, leder for Malam. - Ved å plassere alle deres våpen i nærheten av hjem, ved å operere ut ifra hjem, moskeer og sykehus, ved å avfyre raketter rett fra barneskoler og ved å bruke menneskelig skjold er Hamas den som er ansvarlige for de sivile dødstallene under operasjonen, poengterer Erlich. I Malam-rapporten finner man tidligere hemmeligholdte videoer som viser hvordan Hamas brukte mennesker som skjold og plasserte våpen i sivile hjem. Mandag 15. mars 2010 Kenneth O. Bakken

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Et møte med Den grønne prinsen Mosab Hassan Yousef gav sjelden god informasjon til den israelske sikkerhetstjenesten i over ti år. Som sønn sjeik Hassan Yousef, grunnleggeren av Hamas på Vestbredden, var han hevet over mistanke om å være kollaboratør.

avslørte han sin dyktighet som spion. En rekke selvmordsangrep ble forhindret og en rekke terrorister arrestert på grunn av hans arbeid. Mosab fikk kodenavnet "Den grønne prins" av Shin Bet. Grønt representerte hans Hamas-tilknytning, mens "prins" refererte til hans far som en sentral skikkelse i terrorbevegelsen. Etter kort tid blir han deres desidert viktigste og mest pålitelige kilde til informasjon.

Av Kenneth O. Bakken Få har et bedre utgangspunkt enn Mosab Hassan Yousef (32) til å skrive en selvbiografi, hans unge alder til tross. "Sønn av Hamas" forteller en ubegripelig livshistorie om en mann som vokste opp som konservativ muslim, men som vendte ryggen til sine gamle verdier og ble både kristen og agent for Shin Bet. Yousef jr. ble født i Ramallah i 1978. Han er den eldste av åtte søsken. Fra han var liten ønsket han å være en kriger for den palestinske sak, akkurat som det var drømmen til så mange andre jevnaldrende palestinske barn. Allerede som tiåring ble han arrestert for første gang, og ble siden arrestert og fengslet av israelske styrker ved en rekke anledninger.

Faren et forbilde

I "Sønn av Hamas" kommer Mosabs kjærlighet til sin far og sin familie tydelig fram. Sjeiken var sønnens store fobilde. Ingen andre var så rause og kjærlige som ham. Ingen var så hengivne i troen på Allah. Ingen andre levde troen ut på en like inderlig måte. Han brydde seg verken om status, penger eller makt - på tross av sin posisjon - men var opptatt av å føre mennesker til et nærere forhold til den muslimske Gud. Dette smittet av på sønnen. Ifølge Mosab var hans fars ønske og hensikt med Hamas aldri å mane til vold, men å arbeide for at sekulære palestinere kunne komme til tro på den samme Gud som ham. Likevel var sjeiken ikke imot blodsutgytelse, han mener dem som angriper israelere utfører Allahs vilje.

Arrestasjon og forhør

En hendelse da Mosab var blitt 17 år gammel endret hans liv dramatisk. Sammen med kameraten Yousef Dawood ble han arrestert, mistenkt for å ha skaffet seg våpen for å bruke dem til

Endret syn på faren

Samtidig som Mosab reddet israelske liv med sin spioninnsats, vokste den nye kristne troen fram i ham. Med det endret han også oppfatning av sin far totalt. Nå ser han dobbeltmoralen i hans handlinger. Sjeiken lar andre utføre de onde gjerninger i Allahs navn som han ikke klarer å rettferdiggjøre for seg selv. Mosab sammenlikner ikke lenger seg selv og alle rundt seg med sin far. Men han sammenlikner alle med Jesus og Bibelens standard.

Største bragder Sønn av Hamas Forfatter: Mosab Hassan Yousef og Ron Brackin. Forlag: Hermon. Utgitt mars 2010. Se torget.miff.no å angripe israelere. Behandlingen de fikk i fengslet, var svært tøff. Etter flere uker ble Mosab avhørt av en Shin Bet-ansatt ved navn Loai. Han tilbød ham en jobb som agent. Loai forstod verdien en førstefødt sønn av en Hamas-grunnlegger kunne ha som spion for Israel. Etter litt betenkningstid takket Yousef ja, men planla å bruke stillingen til å gjøre skade mot Israel. For å beskytte ham mot palestinsk mistanke om samarbeid, lot Shin Bet ham være i fengsel ett år til, før Mosab slapp ut.

Påvirket av kristne

Kort tid etter løslatelsen ble Mosab med på et kurs i kristendom som en gruppe kristne arrangerte i Vest-Jerusalem. Her ble han nær venn av en rekke av deltakerne og fikk også et nytestamente i gave. Yousef begynte å lese i det og opplevde at hans verdier og holdninger begynte å endre seg. Jesu ord om å elske sine fiender gikk på tvers av det

han hadde vokst opp med og det gjorde inntrykk på ham. Etter en tid ble Mosab på ny kontaktet av Loai og de to møttes på et kontor i en israelsk bosetning. Yousef fryktet for hva Shin Bet ville tvinge ham til å gjøre, men frykten viste seg å være ubegrunnet. Det første oppdraget han fikk var å få seg en utdannelse på den israelske statens regning. Kun "idioter" blir mistenkt for å være spion for Israel på Vestbredden, så derfor måtte han ikke ende opp uten en god CV. Shin Bet gav ham også lommepenger, ba ham kjøpe seg noe fint og lovte å passe på ham.

Dyktig spion

Mens utdannelsen pågikk ble Mosab trent opp av Shin Bet. Han ble gode kamerater med sine føringsoffiserer og hans ønske om å drepe dem og skade Israel forsvant. Hele hans verdenssyn var i ferd med å endres. Først etter å ha fullført utdannelsen begynte han å få oppdrag fra etterretningsorganisasjonen. Etter kun kort tid i tjenesten

Mosabs to siste oppdrag ble også hans klart største bragder. Alene klarte han å avdekke hele Hamas øverste ledelse, som fram til da hadde vært under jorden, skjult fra medias og etterretningsorganisasjonenes søkelys. Samtidig var hans informasjon avgjørende ved arrestasjonen av Ibrahim Hamed, en terroristleder med over 80 liv på samvittigheten, alle drept i en rekke selvmordsangrep. I dag lever Mosab Hassan Yousef i California, USA. Her er han medlem i en evangelisk kristen forsamling og har lagt både islam og spionvirksomheten bak seg. Han er klar på at den eneste måten man kan få fred i Midtøsten, er gjennom tilgivelse. Selv har han kjent på hatet mot jøder og israelere. Han har også kjent hvordan hans hat ble slukket da han møtte et annet verdensbilde i den kristne troen og ved nærkontakt med "fienden". Hans budskap er kanskje enkelt, men utrolig kraftfullt tatt i betraktning den bakgrunnen han har og de opplevelsene han beskriver i boken sin. Ønsker du å lese en bok som griper hjerteroten, er "Sønn av Hamas" med dette varmt anbefalt.

Trusler mot palestinske journalister I forrige uke deltok fem palestinske journalister i et møte med israelske journalister og en arabisk-talende talsmann for IDF i Tel Aviv.

Den Fatah-kontrollerte journalistforeningen truer nå journalistene med utestengelse på grunn av deres ”normalisering” med Israel.

Hamas fordømmer journalisten som ”kollaboratører”. Flere grupper tilknyttet Hamas sier at journalistene vil bli satt på en svarteliste.

Pressemøtet som de palestinske journalistene deltok på, var arrangert av organisasjonen The Israel Project. Onsdag 31. mars 2010 Conrad Myrland


www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

2-2010 MIDTØSTEN I FOKUS

21

Regjeringen vedtok Sinaigjerde

For hver tusende mann mellom 40 og 44 år på Gaza-stripen, er det 4.300 gutter mellom 0-4 år. (Arkivfoto: GPO)

Lav medianalder er gjær for ekstremisme Medianalderen er svært lav i alle land hvor radikal islamisme står sterkt. Dersom Vesten stanser finansieringen av den palestinske befolknings­ eksplosjonen, vil det kunne være et viktig bidrag til fred. Av Conrad Myrland Median er den midterste verdien i en liste sortert i stigende rekkefølge. Medianalderen er 44 år i Tyskland, 40 i Storbritannia, 37 i USA, 29 i Israel og 28 i Tyrkia. I Irak er medianalderen 19 år. I Afghanistan, Somalia, Jemen og Gaza-stripen er medianalderen helt nede i 17 år. Med andre ord er halvparten av befolkningen under 18 år. Den tyske akademikeren Gunnar Heinsohn har påpekt i Wall Street Journal at borgerkrigene i Libanon (150.000 drept mellom 1975 og 1990) og Algerie (200.000 drept mellom 1999 og 2006) ble redusert i styrke parallelt med at fødselstallet per kvinne gikk ned fra 7 til 2. - Krigen stanset fordi det ikke ble født flere krigere, skriver Heinsohn. På Gaza-stripen er fødselstallet per kvinne fortsatt så høyt som seks barn. For hver tusende mann mellom 40-44 år, er det 4.300 gutter mellom 0-4 år. I USA er tilsvarende tall 1000 gutter, i Storbritannia bare 670. Fra 1950 til 2008 har befolkningen på Gaza-stripen økt fra 240.000 til 1,5 millioner.

Ekstern finansiering

En hovedårsak til de høye fødselstallene på Gaza-stripen er at

en stor andel av befolkningen ikke trenger å tenke på å brødfø sine barn. De fleste barn får mat, klær, vaksiner og utdanning av FN-organisasjonen UNRWA. I motsetning til andre flyktningegrupper, som får hjelp til å starte et nytt liv som selvhjulpne, blir stadig nye generasjoner av palestinere ført inn i registeret som flyktninger og hjelpetrengende. Kun 7 prosent av UNRWAs finansiering kommer fra muslimske land. USA gir 31 prosent, EUland nesten 50 prosent. Norge er også en betydelig bidragsyter, med rundt 150 millioner kroner hvert år. - Så lenge vi fortsetter å subsidiere Gazas ekstreme befolkningsvekst, vil unge palestinere sannsynligvis komme til å fortsette med å drepe sine brødre eller naboer, tror Heinsohn. - Dersom vi virkelig ønsker å unngå en ny generasjon med krig på Gaza-stripen, må vi ha mot til å fortelle Gaza-befolkningen at de må begynne å ta ansvar for sine egne barn, uten UNRWAs hjelp. Det ville tvunget palestinerne til å fokusere på å bygge sin økonomi i stedet for å fri dem opp til å drive krig, skriver Heinsohn. Han legger til at alle babyer som er født ved hjelp av vestlige penger til nå, må fortsette å få hjelp.

La palestinerne flytte til Europa

En stimulans til lavere fødselstall vil først gi resultater på lang sikt. Dersom Nord-Amerika og Europa vil avhjelpe situasjonen på Gaza-stripen på kortere sikt, kan de ta imot en stor andel av de unge guttene som nå vokser opp på Gaza-stripen som arbeidsinnvandrere.

- Mange av Gazas ungdom slik som i store deler av den muslimske verden - drømmer om å flytte uansett. Hvem ville ikke ønske å komme ut av den stripen med land full av internasjonale organisasjoner og sosialarbeidere som har økonomisk interesse av at Gaza fortsetter å ha de samme problemene?, avslutter Heinsohn. Gunnar Heinsohn er sosiolog og økonom. Han er leder for Raphael Lemkin instituttet ved Universitetet i Bremen, et institutt som driver sammenlignende forskning på folkemord.

Palestinernes svar

Martin Kramer, som er en israelsk islamekspert, har konstruert en dialog omkring befolkningsøkningen på Gaza-stripen hvor han har lagt inn sitater av palestinske ledere som svar på spørsmål. Han får tydelig fram at befolkningsveksten er en del av en demografisk kamp for å ødelegge den jødiske staten Israel. Ville det ikke vært fornuftig for regjeringen på Gaza-stripen å fremme familieplanlegging? ”I motsetning til Vesten, som praktiserer familieplanlegging, oppfordrer vi til å få barn av politiske årsaker.” (Dr. Abd al-Aziz Rantisi, en av grunnleggerne i Hamas, 2003.) Politiske årsaker? Skal par få barn av politiske årsaker? ”Ekteskap er det samme som jihad. Med ekteskapet produserer du en ny generasjon som tror på motstandskamp.” (Muhammad Yousef, medlem av Qassam-brigadene på Gaza-stripen, 2008.) Jeg hadde ikke tenkt på det slik. Så du vil si at Israels nåværende sanksjoner dreper motstandskampen på spebarnsstadiet?

”Det er ikke en humanitær krise. Folk sulter ikke.” (Khaled Abdel Shaafi, direktør for FNs utviklingsprogram på Gaza-stripen, 2008.) Men Kramer tror de nåværende sanksjoner kan være med å redusere Gazas svært høye fødselstall. Hvis det er slik; hvordan? ”Prosentandelen av gifte kvinner var 57,2 prosent i 1997, sammenlignet med 50,5 prosent i 2007. Dette indikerer en reduksjon i ekteskapsinngåelser på Gaza-stripen, noe som kan skyldes den israelske blokkaden og de økonomiske resultatene av den.” (Dr. Luay Shabaneh, Palestinsk statistisk sentralbyrå, 2009.) Aha, det er slik. Men Gazas befolkning øker fortsatt raskt, så hva er den langsiktige løsningen? ”Alle jødene som bor på landsbygda i det sørlige distrikt fra Ashdod (Isdud) til Eilat (Umm Rashrash) er færre enn befolkningen i en flyktningeleir på Gaza-stripen. Deres befolkningstetthet er seks personer per kvadratkilometer, mens Gazas befolkning - eierne til dette landet - er 6.000 per kvadratkilometer.” (Dr. Salman Abu Sitta, Palestine Land Society, 2007.) Ja, men... det landet tilhører selve Israel. Sier du at Gazas problem ikke kan bli løst innenfor Gazas grenser fra før 1967? ”Hamas retter seg mot Palestina! Hele Palestina! Frigjøringen av Gaza er bare et skritt på veien mot den fulle og hele frigjøringen av Palestina, med hjelp av Gud Den Allmektige.” (Ismail Haniyeh, statsminister for Hamas-regimet, 2009). Takk for... takk for ærligheten...

Regjeringen vedtok søndag å bygge et gjerde med en prislapp på 2,1 milliarder kroner langs deler av grensen til Egypt. Gjerdet skal forhindre terror, narkotikasmugling, ulovlig innvandring og menneskehandel. - Det er bred enighet om at vi er nødt å forsvare staten Israel og dets fremtid som en jødisk og demokratisk stat, sa statsminister Benjamin Netanyahu under regjeringens debatt om saken. Det er forsvars- og finansdepartementet som skal spleise på byggingen av sikkerhetsgjerdet i perioden 2010-2013. Mandag 15. mars 2010 Kenneth O. Bakken

Flaggbruk på venstresiden før og nå

For en uke siden arrangerte aktivister på israelsk venstreside en demonstrasjon i den arabiske bydelen Sheikh Jarrah i Jerusalem. - Flaggene som ble brukt i demonstrasjonen viser nøyaktig hvilken retning Israels venstreside beveger seg i, skriver Hagai Segal i Yedioth Aharonoth. Det var en mengde PLOflagg og røde kommunistflagg med hammer og sigd. Det var også et par Peace Now-flagg, men ingen israelske flagg. For 28 år siden ble et PLO-flagg holdt opp under en Peace Now-demonstrasjon i Tel Aviv. Den gang ble talsmenn for venstresiden forlegne over dette, og de understreket at de ikke hadde noe ønske om å etablere en palestinsk stat. Knesset-medlem for Hadash-partiet, Dov Khenin, hevder det var ett israelsk flagg under demonstrasjonen i Sheikh Jarrah. - Denne debatten gjør bare endringen som fredsbevegelsen har gjennomgått enda mer tydelig: En gang unnskyldte den seg for et eneste PLO-flagg, i dag må den sverge at israelske flagg også inngår i deres demonstrasjoner, skriver Segal. Lørdag 13. mars 2010 Conrad Myrland


22

MIDTØSTEN I FOKUS 2-2010

- USA har ingen bedre venn

- President Barack Obama og jeg vet at USA ikke har noen bedre venn blant nasjonene enn Israel, sa USAs visepresident Joe Biden i sin tale på Universitetet i Tel Aviv torsdag. Han omtalte sin far som ”en rettferdig kristen”, som lærte ham å elske Israel helt fra barndommen. Han gikk videre med å fortelle om sine opplevelser sammen med Golda Meir for nesten 40 år siden. - Vi har et hemmelig våpen i kampen mot araberne, vi har ikke noe annet sted å dra, sa Meir til Biden, som den gang var en ung senator. - Israel har vært sentralt i mitt arbeid som senator, fortsatte Biden. Han beskrev Israels skryteliste når det gjelder økonomi og høyteknologi. - USA og Israel har ubrytelige bånd, sa Biden. - Hver dag står Israel med mot overfor trusler som ingen burde være utsatt for. (...) USA står skulder ved skulder ved dere mot denne trusselen, sa Biden. - USAs støtte til Israel er ikke bare et utslag av vennskap, men det er et utslag av fundamental nasjonal interesse, sa Biden. - Iran har blitt farligere de siste årene, påpekte Biden. Han forklarte hvordan Obama-administrasjonen har prøvd å komme i dialog med Teheran-regimet, men at dette er blitt avvist. - USA er fast besluttet på å forhindre at Iran får atomvåpen. Punktum, sa Biden. - Jeg vet at det ikke finnes noen større eksistensiell trussel mot Israel, la han til. Trusselen er også rettet mot USA og andre land i regionen. - Å stanse Iran må være en topp nasjonal prioritet for USA, sa Biden. Han gikk videre med å snakke om fredsforhandlingene mellom Israel og palestinerne. Det er blitt framgang i forhandlingene når verdenssamfunnet har visst at det ikke har vært noe gap mellom USA og Israel i sikkerhetsspørsmålet, sa visepresidenten. På slutten henviste Biden til sin romersk-katolske tro, og til profeten Jesaja, hvor det står at Israel skal være et lys for folkene. - Det er vanskelig å være et lys når man stadig må være på krigsfot, sa Biden. Torsdag 11. mars 2010 Conrad Myrland

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Kvinner på Gaza-stripen lider under vold Studier viser at 77 prosent av Gazas kvinner lider under en eller annen form for vold i hjemmet. Av Kenneth O. Bakken 52,3 prosent opplever fysisk vold, 14,6 prosent sier de blir seksuelt misbrukt, 67 prosent er utsatt for verbal vold og 71 prosent er offer for mental vold. - Politiet sier noen ganger til misbrukte kvinner at de kan gå hjem igjen, fordi de har ikke tid til å høre på henne når de er opptatt av ”viktigere” ting enn kvin-

nesaker, sier Huda Hamuda, som leder et forskningssenter som har forsket på kvinners situasjon på Gaza.

Helvete på jorden

Den israelske storavisen Yedioth Aharonoth har snakket med noen palestinske kvinner som ønsker å kjempe for sine rettigheter. 30 år gamle Nahala ble mentalt og fysisk misbrukt av sin mann i over ti år. Hun har lenge nektet å skille seg fra ham, av frykt for å bli utstøtt av samfunnet. For tre måneder siden orket hun imidlertid ikke mer og skilte seg. Som vanlig er på Gaza-stripen, for at

kvinner ikke skal vurdere å skille seg, ble barna tatt fra henne. - Jeg gikk aldri til politiet for å klage på ham. Han truet med å drepe meg om jeg gjorde det. Jeg klaget ikke, og gikk ikke til hjelpeorganisasjonene, fordi jeg tror ikke at noen egentlig kunne ha hjulpet meg. Jeg var redd mannen min ville finne ut av det, forklarer hun. Nahala savner barna sine, men beskriver livet med sin mann som et ”helvete på jord.” Hun vil aldri tilbake til sin mann. En annen kvinne forteller at når mannen ikke har råd til å

forsørge familien lar han frustrasjonen gå ut over kone og barn. - Jeg vurderer å sende datteren min ut av Gaza-stripen fordi hun ikke bruker hijab, forklarer en tredje kvinne. Hun frykter at hun skal bli misbrukt og sier kvinner har blitt brent med syre for å ikke bruke hodeplagget. Og selv når kvinner går på gaten iført hijaben som blir påtvunget dem, får de stygge blikk og kommentarer om kroppen deres, forklarer hun. I dag er det registrert 25 hjelpeorganisasjoner på Gaza-stripen som arbeider med kvinnesaker. Det har vært en økning i antallet de siste årene.

Israel er i ferd med å få sitt egen offshore-felt for utvinning av naturgass. (Illustrasjonsfoto: Ken Lund, flickr.com)

Blir Israel selvforsynt med gass? Det amerikanske energi­ selskapet Noble energy er i ferd med å utvikle naturgassfeltet Tamar i Middelhavet utenfor Israel. Tamar-feltet skal etter planen være i drift i 2012. Av Odd Myrland Naturgassen fra dette ene feltet forventes å dekke hele Israels behov for naturgass og likeså gi mulighet for en viss eksport. Et spørsmål er likevel hvor stort Israels eget energibehov vil bli. Israelerne håper på økonomisk vekst. Dessuten blir 60 % av dagens elektrisitet i Israel produsert ved kullkraft. Det er meningen å gå over fra kull til naturgass.

Disse to faktorene kan mer enn fordoble bruken av naturgass det neste tiåret. Produksjonen av naturgass ventes å gi lavere energipriser til israelerne. Og regjeringen vil få store inntekter i skatter og avgifter. Noble energy vil lete i nye områder, og ser gode muligheter. Et felt, Dalit, er allerede kommet så langt at man regner med å starte opp der senere. Et problem kan bli manglende beslutningsdyktighet hos de israelske myndighetene. Det gjelder ikke minst spørsmålet om hvor gassen skal ilandføres. Uten en beslutning om det, vil hele prosjektet bli utsatt. I dag importerer Israel naturgass fra Egypt. Når det israelske gassfeltet er kommet i produksjon, vil kundene antakelig kunne

velge mellom egyptisk og israelsk gass. I den grad folk foretrekker

den egyptiske, vil det rimeligvis bety økt eksport av den israelske.

Høyteknologi klarer seg fint I den engelsk-språklige dagsrevyen på IBA (Israel Broadcasting Authority) den 18. mars 2010 forklarte økonomiprofessor Avi Simchon ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem en viktig grunn til at Israel har klart seg bedre økonomisk enn mange andre land i finanskrisen. Mange rike land eksporterer mest industriprodukter. Det gjelder for eksempel land som Tyskland og Japan. De eksporterer mest biler og mange andre slags maskiner.

Resultatgraden (overskuddet i forhold til salget) i disse bransjene er 5-10 prosent. Når så prisene har falt med kanskje 10 prosent, tjener de ikke lenger penger. Men det meste av Israels eksport er høyteknologi (dataprodukter av mange slag). I disse bransjene er resultatgraden ofte mellom 20 og 60 prosent. Faller prisene med 10 prosent, fører det ikke til underskudd. Derfor har Israel klart seg forholdsvis godt under krisen. (OM)


www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

2-2010 MIDTØSTEN I FOKUS

23

Arbeiderpartiet selger eiendom

Arbeiderpartiet ønsker å kvitte seg med 35 eiendommer, melder Yedioth Aharonoth. Partiet har slitt med stor gjeld de siste årene, som nå nærmer seg rundt 120 millioner kroner. For bare seks måneder siden solgte man unna en bygning i Givatayim for 13 millioner kroner. I mai 2009 fikk 30 ansatte sparken for å spare driftsutgifter. Blant eiendommene som skal selges er en tomt i Jerusalems hovedgate Jaffa Street, to tomter nord i Tel Aviv og en rekke i Haifa og Petah Tikva. En betydelig del av eiendommene som er til salgs, auksjoneres bort til et minstebud på 117 millioner kroner. Torsdag 25. mars 2010 Kenneth O. Bakken

SAS

Scandinavia Hotel Thulinsgt. 6 og Biskop Gunnerusgt. 3 Oslo 1 Norway Telefon: 22 11 29 22

Badetøy med tilbehør spør etter

Farene ved internett er større enn fordelene, mener ledende rabbinere blant ultra-ortodokse i Israel. Her er noen ultra-ortodokse i purim-kostymer. (Foto: Mark Neyman, GPO)

Krig mot internett Mange av de ledende rabbinerne blant de ultra-ortodokse i Israel har blitt enige om å erklære krig mot internett. Av Odd Myrland Bakgrunnen er alt det stoffet som finnes der som er skadelig både åndelig og menneskelig, for eksempel for familielivet. Det viser seg at altfor mange altfor ofte er innom steder man ikke burde se på. Det dreier seg om chatte-rom og andre steder som gjør det lett å etablere forbudte forhold, erotiske sider, sider med pengespill og mye annet. Synder som man tidligere måtte bruke tid og energi på å begå, med store muligheter for å bli oppdaget, kan man nå utføre hjemme hos seg selv, med liten fare for å bli oppdaget. Internett gjør det mye lettere å gi etter for fristelser man kan ha hatt tidligere også. I tillegg skapes helt nye fristelser som man tidligere ikke kunne tenke seg. Ledende rabbinere er nylig blitt enige om en del retningslinje for sine tilhengere. Hovedregelen er at ingen haredi familie skal ha internett i huset. I de tilfellene der den

ene eller begge foreldrene må ha internett-tilgang i sitt yrke, skal det kunne gjøres unntak. Man får da en attest fra sin rabbiner på behovet. Internett-tilkoplingen utstyres med filtre som kan stenge ute de mest problematiske sidene, men også materiale på sider som i hovedsak er akseptable. Internett-tilgangen skal være passord-beskyttet, og bare den eller de som har attest på at de trenger internett i sitt yrke, skal ha kjennskap til passordet. Barn som går på ultra-ortodokse skoler, skal ha med seg bekreftelse hjemmefra på at hjemmet følger disse retningslinjene. Rabbinerne mener at faren ved internett er så stor at det oppveier de klare fordelene nettet også har til utdanning og praktisk bruk. Rabbinerne har som mål at det skal bli et viktig skillemerke mellom ”innenfor” og ”utenfor” om man har internett eller ikke. Men i yrkeslivet har internett mange fordeler, det mener også haredim. Ikke minst ser man positivt på muligheten for at kvinner kan arbeide hjemmefra. Det gjør det mulig for henne å arbeide fleksibelt i forhold til omsorgen for barna. Og dessuten reduserer det de farene som kan være for familielivet ved at

man omgås det annet kjønn på en arbeidsplass.

USA og Israel

I USA er internett så utbredt, for eksempel på mobiltelefoner, at haredim ikke ser noen mulighet til å gjennomføre et så fullstendig forbud. Men i Israel tror de det er mulig. Der har haredim så stor markedsmakt at de regner med å få laget mobiltelefoner uten internetttilknytning, for eksempel. I USA vil man oppfordre foreldrene til å skaffe seg ordentlig oversikt over barnas internett-bruk. Også andre foreldre burde ha interesse av det. Undersøkelser viser at tenåringer lever en stor del av sitt liv i en isolert, alternativ virkelighet foran PCen – omtrent 55 timer i uka gjennomsnittlig. Og ellers må hver enkelt følge jødedommens bud om ikke å fare vill ved å ”følge ditt hjerte og dine øyne”. Øynene skal bevares ”rene”. Vår kilde anbefaler nettstedet GuardYourEyes. Kilde: En artikkel av Jonathan Rosenblum på jpost.com (Jerusalem Post) 5. mars 2010. Rosenblum er selv ultra-ortodoks og har hatt en fast spalte i Jerusalem Post siden 1997.

Gled deg selv og dine venner med å plante trær i Israel

Bibelsk fruktbarhet gjenskapes. Økologisk er treplanting et av de beste midler til å beskytte jorden. I fjellområdene hindrer trærne at jorden blir vasket bort av vinterregnet. I ørkenen beskytter trærne dyrket mark mot sandflukt. Pris pr. tre: kr. 100,Skriv gjerne ordren på e-post. Har du lyst til selv å forme teksten på diplomet er det fullt mulig Jødisk Nasjonalfond Norge Postboks 8871, Youngstorget 0028 OSLO Tlf.: 22 11 28 14 E-mail: jnf@c2i.net Giro nr.: 7877.08.76817 Les mer på www.kkl.org.il


RETURADRESSE: MIDTØSTEN I FOKUS, PB 9101, 3006 DRAMMEN

Priser

MIFF tilbyr meget rimelig overnatting ved Thon Hotel Gardermoen, hvor også frokost blir servert. To overnattinger på Thon Hotel Gardermoen Prisene dekker konferanseavgift og måltider nevnt i programmet. a a a

Enkeltrom fredag til søndag: kr. 2100,Dobbeltrom fredag til søndag: kr. 1800,- pr person Trippelrom fredag til søndag: kr. 1650,- pr person

Én overnatting på Thon Hotel Gardermoen

Prisene dekker konferanseavgift og aktuelle måltider nevnt i programmet. NB! Festmiddag lørdag kveld er ikke inkludert i prisen for deltakere som bestiller overnatting fredag til lørdag. a a a a Herb Keinon er journalist i Jerusalem Post, og følger den politiske utviklingen i Jerusalem nøye. Han holder foredrag på Israel-konferansen fredag 28. mai og søndag 30. mai.

Noam Bedein er direktør for Sderot Media Center. Sderot er det israelske tettstedet som har blitt mest utsatt for rakettangrep fra Gaza-stripen de siste årene. Bedein holder to foredrag 30. mai.

Velkommen til MIFFs Israel-konferanse

Siste helg i mai inviterer MIFF til Israel-konferanse på Gardermoen Congress Center.

Journalist Herb Keinon i Jerusalem Post gir oss aller siste nytt og et gløtt bak kulissene i det politiske dramaet som utspiller seg mellom Jerusalem, Ramallah og Washington. Keinon forteller også hvordan det er å oppdra fire barn under skyggen av terror. Noam Bedein fra Sderot forteller hvordan det er å leve med rakett-trusselen fra Gaza-stripen. Israel-konferansen setter også fokus på handelsforbindelsen mellom Israel og Norge, med foredrag av Georg Rabl og presentasjon av Norsk-Israels handels-

kammer. Rabl er seniorrådgiver i eierskapsavdelingen i Nærings- og handelsdepartementet. Lisa Abramovicz fra Svensk Israel-Information holder foredrag om samhandelen mellom Israel og Sverige. MIFFs generalforsamling blir avholdt lørdag morgen. Lørdag kveld blir det festmiddag med kulturelle innslag, etterfulgt av Melodi Grand Prix på storskjerm. Så denne kvelden blir en stor happening. Vi håper å sammen kunne heie det norske eller israelske innslaget fram til seier! Hele konferansen er åpen for publikum, men deltakelse på måltider og overnatting krever forhåndspåmelding. Se påmeldingsskjema på miff.no, send e-post til post@miff.no eller ring 41 17 67 80. Frist: 10. mai.

Program for konferansen Fredag 28. mai 1700 Ankomst/registrering 1815 Kveldsmat (varmrett) 1900 Velkommen til landsmøtet 1910 Foredrag, Herb Keinon: Hvordan terror har endret Israel og veien til fred Musikk og underholdning. Sosialt samvær. Lørdag 29. mai 0800 Frokost 0915 MIFFs generalforsamling 1145 Foredrag, Georg Rabl: Israels økonomi og handel med Norge 1230 Enkel lunsj 1330 Foredrag, Liza Abramovicz: Utvikling i samhandlingen mellom Israel og Sverige

1430 1530 1900

Presentasjon av Norsk-Israelsk handelskammer Utflukt Festmiddag med kulturelle innslag. Deretter overføring av Melodi Grand Prix på storskjerm.

Søndag 30. mai 0830 Frokost 0915 Foredrag, Herb Keinon: Jerusalem og forholdet mellom USA og Israel 1030 Foredrag, Noam Bedein: Sderot - verdens tilfluktsrom 1130 Enkel lunsj 1215 Hilsen fra Israels ambassadør Michael Eligal 1315 Foredrag, Noam Bedein: Terrorens ansikt. Angrep mot sivile fra sivile områder.

a a

Enkeltrom fredag til lørdag: kr. 1150,Dobbeltrom fredag til lørdag: kr. 1000,- pr person Trippelrom fredag til lørdag: kr. 950,- pr person Enkeltrom lørdag til søndag: kr. 1300,Dobbeltrom lørdag til søndag: kr. 1150,- pr person Trippelrom lørdag til søndag: kr. 1100,- pr person

Deltakere uten overnatting a Konferanseavgift er kr. 150,- per dag. a Deltakelse på alle måltider, uten overnatting og frokost: kr. 1100,Forhåndsbestilling av enkeltmåltider

Det blir holdt åpen kiosk ifm. lunsj både lørdag og søndag. a a a a

Kveldsmat fredag: kr. 170,Enkel lunsj lørdag: kr. 60,Festmiddag lørdag: kr. 260,Enkel lunsj søndag: kr. 60,-

Utflukt lørdag Betaling for utflukt lørdag kommer i tillegg. Betales kontant.

Praktiske opplysninger

Booking av hotell og deltakelse skjer kun gjennom MIFF. Selve konferansen finner sted på Gardermoen Congress Centre, som ligger et par hundre meter fra Thon Hotel Gardermoen. Engelsk-språklig foredrag blir tolket til norsk i høretelefoner. Slik kommer du til konferansen Konferansen blir avholdt noen få kilometer fra Oslo Lufthavn Gardermoen. Det går shuttle-buss fra plattform B25 utenfor ankomsthallen (nedre plan) ved Oslo Lufthavn Gardermoen til hotellet hvert 15. minutt. Thon Hotel Gardermoen ligger i Balder allè 22 og har første stoppested fra terminalen. Kommer du i bil på E6 ta av avkjørsel merket Jessheim Nord (kommer du sørfra er det første avkjørsel etter Gardermoen). Ta til høyre i første rundkjøring. Kjør rett frem i neste og andre rundkjøring og du får hotellet på venstre side. Parkering ved hotellet og konferansesenteret koster minst 60 kroner per døgn. Påmeldingsfrist er mandag 10. mai.

D ISRAEL E M

For kun 2100 kroner kan du delta på hele konferansen og få enkeltrom på Thon Hotel Gardermoen. Dobbeltrom koster 1800 kroner per person.

Med Israel for fred har forsvart Israel siden 1978 | E-post: post@miff.no | www.miff.no

FO

R FRED

2010-02 Midtøsten i fokus  

Hva ligger bak bråket mellom Jerusalem og Washington? Hva ligger bak den diplomatiske krisen mellom Jerusalem og Washington? President Barac...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you