Midjo vurderer de kommende kampene

vi setter vi denne gangen søkelyset på siMon grayson, soM snart Feirer toårsJubileuM soM Manager For leeds united. i en utgave soM står i tilbakeblikkets tegn For lusCos, ser vi også litt på hvordan grayson kan Måle seg Med tidligere Managere i klubben.

Tekst av Trond Midjo Evensen.

Denne gangen tar vi en nærmere kikk på de mest interessante motstanderne vi står overfor i februar - hvor vi ser grunn til å være optimistiske på Leeds sine vegne.

Februar måned byr på en rekke nøkkelkamper mot lag som vi antakeligvis kommer til å fighte om en opprykks-/playoffplass med utover våren. Flere av disse lagene har gått samme vei som Leeds de seineste åra – det vil si at de har dundret inn i toppen av The Championship kort tid etter et opprykk fra League 1. I den grad vi skal lete etter en suksessformel i denne divisjonen, finner vi den antakeligvis i lag som Leeds, Norwich, Bristol City og Swansea. Konstruktive, velspillende og pasningssikre fotballag – som antakeligvis vil gi oss noen svært jevne fotballkamper den nærmeste måneden, men hvor jeg håper Leeds ekstreme offensive trykk allikevel vipper kampene til vår fordel.

Norwich begynner vi å kjenne godt etter hvert, ettersom vi har fulgt hverandre gjennom divisjonene de siste åra. Slik det ser ut i skrivende stund kan begge lag igjen befinne seg i Premier League fra neste høst av! Norwich så ut til å være i fritt fall med nedrykket til League 1 våren 2009, men brukte tida godt det ene året de fikk på tredje nivå. De skiftet ut – og forynget – store deler av stallen, og fikk i Paul Lambert inn en manager med nye friske ideer, og med en svært offensiv fotballfilosofi som har fungert nesten like bra i The Championship som i League 1. Lambert tilhører samme generasjon av managere som Simon Grayson – så vidt over de 40 og med en lang karriere bak seg som spiller på et høyt nivå. Dette er framtidens managere i Premier League – sammen med typer som Owen Coyle (Bolton), Roberto Martinez (Wigan) og Roberto Di Matteo (West Brom).

Sett i forhold til de forhåndstips TPN gjorde før sesongstart, var det fullstendig skivebom å tippe Swansea ned mot bunnen av tabellen. Derimot ser det ut som de denne sesongen klarer å ta det ekstra steget oppover - fra irriterende 7. og 8. plasser til en playoffplass, i sin tredje sesong etter opprykket fra League 1. Ganske bemerkelsesverdig etter min mening, i og med at det har vært en ganske turbulent periode i klubben etter at arkitekten bak opprykket – Roberto Martinez – gikk til Wigan, og flere nøkkelspillere fulgte ham ut døra. De har på en fortreffelig måte klart å bevare spillestilen Martinez etablerte – er av divisjonens aller gjerrigste lag, men er ganske

Norwich-manager Paul Lambert har styrt laget til opprykkskamp i første sesong etter opprykket. Tidligere Leeds-akademigutt Danny Rose er å fi nne på Bristol Citys midtbane denne sesongen.

Max Gradel er bare ett av Leeds’ offensive våpen.

skjøre framover på banen hvor målene i stor grad scores av to spillere: Midtbanespilleren Pratley og den tidligere Chelseavingen Scott Sinclair. Et par skader på disse, og lufta går ut av Swanseaballongen?

Mest ser jeg fram til oppgjøret mot Bristol City – et lag vi faktisk ikke har møtt siden slutten av 70-tallet! City var svært nære på å gå rett opp til Premier League etter opprykket fra League 1 i 2007, men tapte playoff -fi nalen mot Hull - ufortjent og knepent. De så etter det ut til å etablere seg som et topp 10-lag i Th e Championship – inntil man ansatte Steve Coppell som manager på tampen av fj orårssesongen. Coppell valgte så å trekke seg etter sesongstarten i høst (og pensjonere seg helt som fotballmanager!) og deretter har det bare vært rot på Ashton Gate. Stammen til et meget godt fotballag er allikevel intakt, og fremfor alt har de et bredt register av off ensive spillere med Jon Stead, Brett Pittman, morsomme Albert Adomah, Danny Rose (innleid fra Spurs, og med fortid i Leeds) – og ikke minst Nicky Maynard, som sannsynligvis er fi t for fi ght etter en langvarig kneskade på det tidspunktet hvor Leeds tar den lange veien ned til Bristol. En interessant tendens så langt denne sesongen er at tapene stort sett har kommet mot de mer primitive og dårlige lagene i divisjonen, mens vi har hevdet oss bra mot de lagene som forsøker å spille fi n fotball. Det borger bra for kampene mot nettopp disse tre motstanderne, men med fj orårets vinterkollaps friskt i minne, blir det allikevel et ekstra spenningsmoment å se hvordan Leeds denne gangen takler den delen av sesongen hvor beina begynner å bli slitne, banene begynner å bli dårlige, og forventningene om en topplassering blir stadig mer intense og pressende.