Geir Magne blåser støv av radioen

GEIR MAGNE FJELLSETH (52) fra Gjøvik har fulgt Leeds United siden 70-tallet og abonnert på kampprogrammene siden 1977. Geir Magne har gått Birkebeinerrennet i full Leedrakt, behørig dokumentert i TPN. Han har sett Leeds 13 ganger og i denne spalten leter han frem gamle minner fra sine arkiver på loftet.

goD Bless the BBC! dagens moderne internetthverdag bringer oss nyheter og informasjon som vi knapt kunne drømme om for noen titalls år siden. da jeg begynte å følge med leeds united tidlig på 70-tallet, var det eneste vi hadde tippekampen på lørdag, sportsrevyen på søndag og mandagsavisen med resultater og tabeller. Mitt første møte med daglige nyheter fra engelsk fotball og live radiooverføringer var via mellombølgen og bbC radio 2.

På loftet står et gammelt radiomonster av en Gastor og støver ned. Den har ikke vært i bruk på mange år. I mine tidlige tenår stod denne radioen på kammerset bak kjøkkenet. Når mørket senket seg på ettermiddagen i vinterhalvåret, var det mulig å høre Radio Lux. My Coo Ca Choo av Alvin Stardust, Free Electric Band med Albert Hammond og Dolly Partons Jolene gikk så det suste på tidlig kveldstid vinteren jeg gikk siste året på realskolen. Klokka kvart på sju var det tid for å skru over på søkeren til ”Droitwich” der BBC Radio 2 skjulte seg. Kvart på sju var det sportsnyheter, gjerne med alt om transferrykter og kveldens kommende kamper. Klokka kvart på ni, da som nå, var det avspark i de fl este kveldskampene.

En stor forbedring skjedde i heimen vår denne vinteren. Mor kjøpte ny radio! En fl ott Tandberg Portable reiseradio. Den hadde kortbølge slik at jeg fi kk inn BBC World Service og kunne høre på ligarunden hver lørdag i ”Saturday Special”. Programleder var Paddy Feeny, som munter og entusiastisk ledet oss gjennom ettermiddagen, helt til mørket senket seg og lyden avtok mens skurringen tiltok. Da var det tid for å gå tilbake til mellombølgen som ble sterkere og klarere etter som mørket tiltok.

Tandbergradioen var følsom på signalene. På kveldsoverføringene fra Radio 2 tok den best inn sendingene midt i trappa opp til andre etasje. Dette var en uoppvarmet, uisolert og iskald gang, der jeg måtte ta på yttertøy og lue og satt og hutret meg gjennom kampene. Disse sportssendingene ble introdusert med en feiende fi n marsj som heter Out of the Blue, men selv om jeg trampet takten ble det fort kaldt å sitte i trappa. Heldigvis oppdaget jeg at hvis jeg satte radioen oppå TV’en i stua ble signalene forsterket, slik at jeg kunne høre fi nt. Der ved ovnen var det varmt og godt, men mor og far var ikke imponert. De fi kk ikke sett TV. På tirsdagskveldene var det greit, for da gikk det fi nsk fj ernsynsteater, men på onsdag måtte det iblant forhandlinger til. Lovnad om husarbeid og vedbæring løste som regel konfl ikten. Jeg fi kk høre på kampen mens mor strikket og far løste kryssord. Tandberg’en er for øvrig fremdeles i bruk som kjøkkenradio den dag i dag. Fantastisk kvalitet!

De engelske kommentatorene på denne tiden var Bryon Butler, Peter Jones, Alan Parry og Maurice Edelston. De var alle fabelaktige. Selv om vi i Norge hadde Bjørge Lillelien, måtte en bli imponert av karene fra BBC. Og jeg lærte mye engelsk av å høre på fotball. Noen ord jeg ikke skjønte skrev jeg ned fonetisk og prøvde fi nne ut skrivemåte og betydning. Min interesse for språk ble nok vekket her, og engelsk ble favorittfaget mitt på skolen med gode karakterer både i muntlig og skriftlig. Så noe vettugt har en da iallfall hatt igjen av å være fotballidiot.

Etter overføringen av den engelske kampen på lørdag, ble det sendt en skotsk kamp i opptak. Den ble gjerne kommentert av David Francie, en entusiastisk kommentator med distinkt skotsk aksent. Han var berømt for sin måte å avslutte enhver kamp på når dommeren blåste av. Der andre gjerne ruller på konsonantene, rullet han på vokalene og sa på en uforlignelig måte: ”…and theeere goes the fi iiinal whistle!”

Etter at kampene var avsluttet var det tid for opplesning av de bekreftede resultatene; Th e Classifi ed Football Results. Da var det høytid for lytterne! De ble lest av James Alexander Gordon. Han var sønn av en fotballinteressert mann som iblant hadde irritert seg over at resultatene ble lest altfor fort på radio og uttrykte sin harme over det. Sønnen James hadde sagt: ”En gang skal jeg lese dem!”. Og slik ble det. Gjennom fl ere tiår ble han legendarisk for måten han brukte tonefallet på. Når første lagnavn var sagt, visste du allerede om det var hjemmeseier, borteseier eller uavgjort lenge før andre lags navn og resultatet var nevnt. Sportssendingene til BBC ble etter hvert fl yttet fra Radio 2 til en nyopprettet kanal; Radio Five Live.

Paddy Feeny som ledet lørdagssendingen på World Service brukte i tillegg å lese de irske og nordirske resultatene. Han moret seg alltid når Cliftonville hadde gått av banen uten scoring og han kunne gjenta sitt faste resultatrim: Cliftonville…nil !

I min ungdomstid måtte vi slite for å skaff e oss nyheter, liveoverføringer og alt som vi overstrømmes lettvint med i dag. Bortsett fra engelsk radio var det engelske blader med ujevn leveringsfrekvens på Narvesen og Sunday Mirror med kampreferater en måtte støtte seg til.

Jeg bærer Gastormonsteret fra loftet ned i stua, setter i kontakten og vrir på bryteren. Etter ca. ett minutts oppvarmingstid (omtrent som engelske spillere på 70-tallet) , begynner det å sprake og dure, og der kommer en mørk diskantlyd gjennom høyttaleren. Akkurat som for førti år siden! Den virker, og jeg nyter noen gode minner fra et gammelt klenodium, før jeg bærer den opp loftstrappa og setter radioen tilbake der den skal få lov å stå. I ro og fred. Vi er i en annen tid nå, m

Geir Magne Fjellseths glimrende ”Leter på loftet”-spalte får fram mange gode minner om mine første år som Leeds-supporter tidlig på 70-tallet. Dessverre er alle mine Leeds-effekter fra hine hårde dager sporløst forsvunnet, det være seg fotballkort, plakater, bag (gul, med bilde av laget på siden), skjerf med bilde av alle spillerne på osv. Det siste håpet om at noe av dette mot formodning skulle dukke opp igjen forsvant da foreldrene mine flyttet ut av barndomshjemmet sist høst. Men under den grundige ryddingen som da ble gjort, kom faren min med en gammel, slitt salmebok i hånda og sa med et stort smil: ”Det er vel ingen tvil om hvem dette er sin!”

Av Morten Haugen

jUNIorSIDEN

Er du klar for denne lille testen? Svarene står opp ned på denne siden! Juniorquiz 1. Hvilket PL-lag møtte Leeds i FA-cupen 8. januar? 2. Hva ble resultatet i den første kampen? 3. Fra hvilken klubb kom Andy O’Brien? 4. For hvilket landslag spiller Ramon Nunez? 5. Hvilken PL-klubb kom Zac Thompson fra?

Klarte du alle? Var det for lett? Send oss dine ”fem kjappe” spørsmål til neste TPN på epost svend@leedsunited.no

Pernille og Elisa sitt første Disse to guttene “pynter” seg steg til å bli Leeds-supportere, hver mandag kl 17.00 - da er melder pappa Svein Arve Alnes. det trening. Fra venstre; Gabriel Gjesbakk Valla og Hauk Amund Ditlefsen. Everton 5. Honduras 4. Andy O’Brien 3. Har du bilder, en hilsen eller noe på hjertet 1-1 2. til juniorsidene? Send oss ditt bidrag på Arsenal 1. svend@leedsunited.no Svar: THE PEACOCK NEWS FEBRUAR 2011 69

Er du på Facebook? Om du er det og ikke allerede følger LUSCOS på nettsamfunnet, håper vi du er klar til å like oss! Du finner siden vår ved å søke etter LUSCOS i søkefeltet. Når du finner siden velger du helt enkelt “Liker”-knappen, og med det følger du oss! Vårt Facebook-team poster oppdateringer, nyheter og gode tips til artikler, videoer og annet interessant på weben, og det er selvsagt helt gratis å være med. Vi har allerede 2.200 tilhengere, men plass til mange mange flere!

Det var med vantro, overraskelse og ikke minst skuffelse vi leste TPNs jubileumsutgave uten at redaktør og grunnstein for medlemsbladet, avdøde Sverre Røbech, overhodet ikke var nevnt med et eneste ord. Vi som kjente Sverre vet hvor dedikert han var til bladet som tok nesten alt av hans fritid, energi og oppmerksomhet. Dere som kun kjente han igjennom TPN fikk gang på gang gleden av et innholdsrikt medlemsblad som det lå utallige mange arbeidstimer bak. I 2008 fikk TPN årets honnørpris og Sverre ble med god grunn hedret og ikke minst omtalt som selve grunnsteinen for bladet. I desember 2007 døde Sverre etter noen måneders sykdom, men hans glødende interesse for Leeds United og ikke minst hans flotte vesen vil aldri bli glemt. Også i den tiden sykdommen begynte å få overtaket, jobbet han for TPN og medlemmenes interesse så lenge kreftene holdt. Vi vil gi Sverre den anerkjennelse og respekt han fortjenter for det arbeidet han la ned i TPN gjennom mange år.

Mvh Svein Mathiesen, Knut Sollihaug, Ole Vidar Breen, Tom Eriksen, Sverre Dybvik, Marius Hoeg, Ingebrigt Eidsmo og Ragnar Håve.