Netthets

Netthetsen øker

9 av 10 stortingskandidater mener debattklimaet er blitt mer aggressivt.

MALIN WESTERMANN (tekst)

I dag ser vi en økende utvikling i netthets, og en lang rekke med undersøkelser har fastslått at det foregår i stor grad i Norge. I straffelovens paragraf 185 kalles hatytringer: Å forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne.

Men netthets er mer enn bare netthat og lovstridige ytringer. Begrepet i seg selv rommer handlinger som sjikane, trakassering, trusler og organisert nettmobbing. Dette kan være stor trussel mot demokratiet vi har bygd opp i Norge i dag.

I forbindelse med det kommende Stortingsvalget har Amnesty gjennomført en spørreundersøkelse blant topp 10 stortingskandidater per parti per fylke. Funnene viser at ni av ti kandidater mener at debattklimaet på nett har blitt mer aggressivt, og det sier også mye om hva slags valgkamp vi går i møte.

Politisk rådgiver for Amnesty, Hanne Sofie Lindahl forteller:

- Nesten halvparten av de som deltok i undersøkelsen vår har opplevd støtende språk og kommentarer rettet mot seg og sin identitet. I tillegg rammer netthets skjevt. Unge er mer utsatt. Kvinner og minoriteter rammes hardere. Det viser vår undersøkelse.

Lindahl uttrykker at det er alvorlige funn og antyder at valgkampen også kommer til å være preget av mye hets i det digitale rom. Hun legger trykk på at hun håper at politikere på tvers av partitilhørighet vil stå sammen mot netthets, også i valgkampen. - Det er viktig å vise at det er flere som heier enn som hater og å jobbe sammen for å sikre et offentlig ordskifte der mange får plass og der det foregår en saklig debatt, som ikke overskrider grensene til hatefulle ytringer og hets.

Planen er at i august skal Amnesty lansere sin kampanje mot netthets. Organisasjonen ønsker å vise at vi er mange som står sammen mot netthets og hatytringer, på tvers av tro, legning, politisk ståsted, opphav og yrke. De oppfordrer politikere, påvirkere og kunstnere og andre offentlige personligheter til å være med på et felles stunt på sosiale medier på netthets under #stoppnetthets. Gjennom stuntet på sosiale medier vil organisasjonen vise at mange står sammen mot netthets og hatytringer.

Årsaken til at Amnesty fokuserer på dette er at de vil sette fokus på at netthets er et økende problem i Norge, og organisasjonen frykter at samfunnet mister viktige stemmer som ikke orker å stå i all hetsen. Derfor skal de sette søkelys på netthets og kommer med konkrete oppfordringer til alle politiske partier om å innføre rutiner og retningslinjer for håndtering av netthets innad i partiet. - Vi ønsker derfor å belyse utfordringene knyttet til netthets og samtidig peke på løsninger. Det finnes ikke en løsning på netthets, men mange forskjellige tiltak må til og det belyste vi i vår rapport fra 2018 der vi listet opp 21 politiske tiltak mot netthets. I vår nylige undersøkelse blant stortingskandidater kommer det fram at nesten halvparten av de som deltok i undersøkelsen er usikre på om partiet har rutiner knyttet til netthets. Dette er svært alvorlig, og vi håper alle partier vil følge opp dette og innføre gode rutiner og retningslinjer for håndtering av netthets, legger Lindahl til.

I juni 2019 ble Marian Hussein (SV) den første norsksomalieren – og den første med hijab – på Stortinget. Dagbladet publiserte en sak om dette, som kort tid etterpå måtte fjernes på bakgrunn av hets i kommentarfeltet. Den historiske hendelsen ble skygget over av hatytringer, trusler og rasistisk hets rettet mot Hussein. Blant kommentarene var det også direkte drapstrusler og svært nedsettende karakteristikker. I dag er hun andrekandidat for SV i Oslo, og ligger med det godt an til en fast plass på Stortinget til høsten. Hun er en av mange stortingskandidater som har kjent netthets tett på:

Vi har enda en lang vei å gå. Derfor stiller jeg til valg igjen, for vi må vinne over dette og ikke la disse vonde kreftene ta overhånd.

Nesten halvparten av de som deltok i undersøkelsen vår har opplevd støtende språk og kommentarer rettet mot seg og sin identitet.

HANNE SOFIE LINDAHL, POLITISK RÅDGIVER AMNESTY

ILLUSTRASJON: COLOURBOX l 35

Leder for Oslo Unge Høyre, Hassan Nawaz, er ikke overrasket over tallene fra Amnestys spørreundersøkelse. - Tallene fra Amnesty sjokkerer meg egentlig ikke – når man ser hvordan netthets rammer samtlige fra alle kanter til enhver tid. Det er bekymringsverdig inn mot en valgkamp.

Han vektlegger politikernes ansvar og mener at det er viktig at partiene står sammen mot netthets. Nawaz mener alle har et viktig ansvar for å få bukt med problemet; - Vi må stå sammen mot hetsen, enten det er på nett eller det offentlige rom. Vi har alle et ansvar, og derfor må vi forvalte det ansvaret ved å aktivt endre holdningene til personer som utøver hets. Du har plikt til å si ifra, også må politikerne aktivt bidra til at hatefulle ytringer avdekkes, etterforskes og håndheves for domstolene.

Fellestrekket for netthets er at det er personangrep, verbale angrep på folk for hvem de er, ikke hva de mener. Effekten av dette kan i verste fall bli til at flere politikere ønsker å tie og at demokratiet mister viktige stemmer. Desto viktigere er det at de forskjellige politiske partiene samarbeider om hvordan netthets skal håndteres i fremtiden.

For i grunnlovens paragraf 100 heter det: “Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale”. Å jobbe politisk for å legge rammer for samfunnsdebatten, er ikke å sensurere den offentlige samtalen - det er å legge til rette for den. Så hvordan kan vi forebygge netthets, nå spesielt før valget? - Ytringsfriheten for ytre høyre har fått

Hassan Nawaz, Leder, Oslo Unge Høyre mener også at netthets er et alvorlig sam-

funnsproblem. FOTO: OSLO HØYRE Det viktigste er at alle skal føle seg trygge i den offentlige debatten, sier Marian Hussein.

FOTO: JO STRAUBE

Vi har enda en lang vei å gå. Derfor stiller jeg til valg igjen, for vi må vinne over dette og ikke la disse vonde kreftene ta overhånd.

MARIAN HUSSEIN, 2. KANDIDAT FOR OSLO SV

dominere i alt for stor grad og det offentlig ordskiftet i Norge har endret seg de siste 15 årene. Vi må ha en bredere debatt om hva som er greit å si.

Marian Hussein vektlegger viktigheten med at debattene er basert på fakta, og retter fokuset mot den ytre høyresiden som lenge har styrt debatten, samtidig som det er opprettet diverse nettforum hvor det blir spredt “fakta”.

- Hvis vi fortsetter å danse etter deres piper så kan det være skummelt. Vi må ha en større debatt om hvordan vi formulerer oss til hverandre. I mange tilfeller er det de radikale på høyresiden ønsker seg av politiske endringer direkte brudd på menneskerettigheter. Hva skal vi med alt hatet og gi det spillerommet for det hvis vi ikke skal møte det? Vi må ta det ansvaret for helheten og samfunnsdebatten.

Hussein ønsker at vi skal tørre å ta kampen mer i sosiale medier, og stiller spørsmål til hvorfor vi ønsker å gi hatytringene det spillerommet det har fått tildelt i dag om vi ikke skal møte det. - Det at nettsider ønsker å øke aktiviteten med å være mindre moderat i ordbruken sin er en skummel trend. Det viktigste er at alle skal føle seg trygge i den offentlige debatten.