Unge folkevalgte: Solveig og

FOTO: NATALIA AAKRE

Fra aktivistramp

til kontroll- og konstitusjonskomiteen

Freddy Øvstegård ble yngst på Stortinget da han kom inn på utjevningsmandat i 2017. Solveig Skaugvoll Foss ville ikke være noe dårligere, og tok over yngling-stafettpinnen da hun i 2019 vikarierte for Kari Elisabeth Kaski i barselspermisjon. Både Freddy (26 år) og Solveig (24 år) begynte i Sosialistisk Ungdom tidlig i tenårene, er er i dag SVs førstekandidater i henholdsvis Østfold og Vest-Agder.

TORJE HAUSVIK OLSEN (tekst)

Freddy og Solveig! Dere var – og er – sunn og frisk ungdom med verden for deres føtter. Hvorfor i allverden valgte dere å gå inn i politikken? FREDDY: Jeg så det var ganske store forskjeller i samfunnet allerede da jeg var kid – mange av mine venner som jeg vokste opp med på østre bydel i Sarpsborg var ikke med på fotballaget eller andre fritidsaktiviter, og det var ganske åpenbart for alle at det handlet om økonomi. 2009, da jeg begynte i SU som fjortenåring, var en tid med mye hverdagsrasisme, med et FrP som lå an til å bli størst på meningsmålingene og Siv Jensen som statsministerkandidat. Jeg ville gjøre noe med det.

SOLVEIG: Jeg har egentlig ikke tenkt på det som at jeg valgte å gå inn i politikken. Man blir bevisst på ting vi som samfunn rett og slett ikke kan fortsette med. SU kjørte på den tiden en kampanje på rasisme, samtidig som jeg ble mer og mer opptatt av miljø og klima. Jeg så at det var problemer som alle visste om, men som ingen gjorde noe med, og med en gang jeg ble bevisst disse sakene var ikke det å ikke engasjere seg noe alter-

Det er et problem at det er mest nørds som hever stemmen i politiske arenaer.

FOTO: KRISTIAN MYHRE

nativ. Man må jo gjøre noe med det, man må fikse de greiene der!

Jeg ser den. Men likevel, er ikke ungdomspolitikk mest for de som spør læreren om mer lekser?

SOLVEIG: Ja, det at det er mest nørds som hever stemmen i politiske arenaer syns jeg er et problem – ikke bare for unge folk, men generelt i politikken, dessverre. De som stiller til valg i kommunestyret henger med andre folk som stiller til valg i kommunestyret, og det hele kan virke ganske fjernt for de som står på utsiden av disse kretsene. Da kan terskelen for å gå inn i politikken fremstå som ekstra høy, synes ikke du?

FREDDY: Jo, absolutt. Altså, avstanden til politikken har jo blitt for lang. Og vanlige folk føler at politikerne sitter et sted langt vekk, og at politikerne ikke er som dem. Dette følte jeg på selv da jeg begynte å engasjere meg. Altså, jeg var jo ikke den som ba om flere lekser, for å si det sånn - jeg var jo mer en påbegynnende ramp!

Solveig: Så det kunne gått virkelig galt?

FREDDY: Ja, det var bra at politikken tok meg før noe annet gjorde det! Jeg ville i utgangspunktet ikke bli politiker, jeg ville drive med aktivisme, jeg ville på en måte få med flere folk til å si nei til de folka som mobba de som så annerledes ut eller kom fra andre land. Det var der jeg tok ut mitt lille opprør, i stedet for på andre, mindre konstruktive, måter.

Hva tenker dere vi kan gjøre for å klare å få flere unge til å engasjere seg?

FREDDY: Det er jo politikken og politikerne som må skjerpe seg, ikke unge folk! Det er høy valgdeltakelse blant førstegangsvelgere, og det er massevis av folk som er med i ungdomspartier- og organisasjoner, men det er vår oppgave å gjøre politikken mer tilgjengelig og nær folk. Der har vi en stor vei å gå, og jeg tror vi må korte ned de der avstandene, og gi vanlige folk flere måter å ha innflytelse over samfunnet på. Kort sagt flytte beslutninger nærmere folk.

SOLVEIG: Ja, jeg tenker at når unge folk går fram og tar ledelsen og makta, som vi liker å si i SU, så er jo det et helt genialt tilfang til alle offentlige debatter. Veldig mye av det som debatteres, både på Stortinget og i media, er jo de samme debattene som har gått igjen og igjen. Når 14-15-åringer tør å stå frem og f. eks. skrive leserinnlegg i Aftenposten Si ;D kommer ofte helt nye perspektiver frem. Perspektiver som betyr utrolig mye for veldig mange folk, men som ingen av de «vanlige»,

voksne politikerne tenker over. Så det at unge folk faktisk tør å vise engasjement har utrolig mye å si, ikke bare for dem selv og den konkrete saken, men for å åpne øynene til den litt ensformige gjengen som sitter der fra før!

Hvilke saker tenker dere er de viktigste å ta tak i de neste fire årene?

SOLVEIG: Vi stiller jo til valg for henholdsvis Vest-Agder og Østfold, og begge fylkene ligger dårlig an på det som vi – for å unngå å bli dømt av faktisk.no – ikke skal kalle barnefattigdom, men barn som fokser opp i familier med vedvarende lav inntekt.

Jeg tror ikke faktisk.no kommer til å bruke tid på et obskurt lite valgkampmagasin, så dette kan være en safe space i så måte.

SOLVEIG: Jeg synes man skal si barnefattigdom jeg, det er jo det det er.

FREDDY: Det synes jeg også.

SOLVEIG: Begge våre valgkampgjenger jobber spesielt med dette, fordi det som sagt dessverre er aktuelt i våre valgkretser. Det er mye man kan gjøre her, en skatteomlegging kan bety mye for økonomien til folk, men i tillegg har man tiltak som gratis skolemat, som kan gjøres gjennom det offentlige – små grep som gjør situasjonen bedre.

FREDDY: Klimasaken er selvfølgelig ekstremt viktig. Et eksempel er hjemme hos meg i Østfold, hvor vi vil bygge ut jernbane med raskere tog, flere avganger og færre forsinkelser, men det har regjeringen valgt å avlyse til fordel for mer vei. Dette handler både om å gjøre det enklere for folk å reise, samtidig som det bidrar til det grønne skiftet.

Jeg er også veldig, veldig opptatt av at bolig skal være noe å bo i og ikke et spekulasjonsobjekt. Bolighaier som kjøper opp veldig store andeler av boligene, særlig i byene, som bidrar til å presse opp prisene samtidig som det blir helt Texas i leiemarkedet. Studenter og andre som ikke kan eller vil eie blir da overlatt til et leiemarked som ikke gir dem noen særlige rettigheter. Vi trenger å få på plass en boligpolitikk, med bedre rettigheter for leietakere, kontroll over prisstigningen og å hjelpe førstegangskjøpere inn.

Ramp i morgensol.

FOTO: SILJE LOUISE WATERS.