Samtykkelov

Vi trenger en samtykkelov

I dagens Norge blir mer enn 8 av 10 voldtektsanmeldelser henlagt. Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty, har møtt flere overgrepsutsatte som har opplevd å få saken sin henlagt. Kaatee forteller at det er fordi “vi har en lov som ikke gjør det mulig å etterforske og straffe alle former for voldtekt som voldtekt i Norge”.

CARL INGEBRETSEN (tekst)

«Mange saker henlegges av politiet fordi det ikke er nødvendig eller tilstrekkelig bevisgrunnlag til å føre saken for retten. En del av de henlegges fordi den norske loven er så begrenset; den omfatter bare voldtekt under visse omstendigheter. Et nei er ikke nok. Hvis du har sagt nei og det ikke har blitt brukt vold så henlegges saken din som intet straffbart forhold.», fortsetter hun.

Rebecca Wångström i SNU (Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom) forteller at «All statistikk viser at loven ikke fungerer».

For å bli dømt for voldtekt i dag må man ha anvendt vold eller truende atferd, eller ha skaffet seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner er ute av stand til å motsette seg handlingen. Wångström forteller de har snakket med «folk som har opplevd overgrep der personen har tilstått i avhøret på flere steder, men i og med at personen ikke anmelder vold eller truende atferd, eller at den utsatte ikke var bevisstløs, så blir ikke denne personen dømt.» Saken blir henlagt i stedet for å ende opp i domstolene, samtidig som antall anmeldelser stiger.

«Voldtekt er et stort samfunnsproblem. Vi kan ikke ha et lovverk der man er seksuelt tilgjengelig inntil du sier nei», sier Wångström. «Man er bare seksuelt tilgjengelig når man sier ja.»

En samtykkelov skal beskytte alle i samfunnet mot seksuell vold. Loven vil gjøre det lettere å etterforske og strafferettslig forfølge tilfellene som med dagens lovverk blir henlagt.

Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (kalt Istanbul-konvensjonen) trådte i kraft i 2017. Kaatee fra Amnesty forteller at «Norge har forpliktet seg til å følge bestemmelsene i Europarådets Istanbul-konvensjon, som veldig tydelig i artikkel 36 fastslår at seksuelle overgrep defineres ved mangel på oppriktig samtykke».

Danmark og Sverige har vedtatt en samtykkelov i henhold til konvensjonen. Kaatee forteller at etter den svenske loven trådte i kraft fikk «man en helt annen snakk om frivillighet og samtykke til sex i media, i klasserommene, og i frivillige organisasjoner som jobber med ungdom og seksualitet. Unge selv begynte å spørre mye mer om hva samtykke er, hvordan man vet at man samtykker; alle disse viktige diskusjonene kom etter at loven ble endret og frivillighet ble viktig å forstå.», fortsetter Kaatee.

Alle skal og bør være strafferettslig beskyttet mot overgrep. Da må vi ha en krystallklar samtykkelov som sørger for at anmeldelsene blir strafferettslig forfulgt.