Velger livet i Nordland

UNNI IRMELIN KVAM (tekst)

- Jeg stortrives hver dag og er så takknemlig for at jeg fikk førstevalget mitt. Å flytte til byen hadde ikke vært noe for meg. Det å få arbeide med godt drevne arbeidsfolk, når jeg kommer rett fra skolen, synes jeg er fint, sier Vilde Jakobsen (19).

Hun går yrkesfag med mål om å oppnå fagbrev i akvakultur. Hun er fornøyd med sitt utdanningsvalg.

- Jeg går Steigenmodellen. Det er en yrkesfaglig utdanning, med en vri. De to første årene er jeg på skolen to dager i uka og resten hos en bedrift. De neste to årene er jeg kun i bedriften, så det er veldig praktisk rettet. Jeg er akkurat ferdig med mitt tredje år og jeg har hatt lærlingelønn fra dag én!, sier Jakobsen.

PENGER FRA DAG ÉN Hun jobber i AquaGen og har et år igjen før hun kan gå opp til fagprøve. Tvillingsøsteren sikter seg inn på en lengre utdanning i Bodø, men Vilde er glad for at hun ikke tok studiespesialiserende, men landet på yrkesfag. - Det er gøy å tjene sine egne penger. Jeg har avlagt skriftlig eksamen i faget mitt i fjor. Til neste år skal jeg gjennomføre en fagprøve. Da skal jeg vise det jeg kan og forhåpentligvis oppnå fagbrev, sier Jakobsen.

Steigenmodellen gir ungdom i kommunen en unik sjanse til å ta yrkesfag i en helt spesiell ordning.

Karoline viser frem arbeidsplassen hvor hun har tilbragt store deler av de siste tre

årene. FOTO: KAROLINE OA PETTERSEN

Arbeidsdagen starter klokken halv åtte og hun får oppgaver med å drifte oppdrettsanlegg, sjekke at fisken har det bra og eventuelt obdusere død fisk. Oppgavene varierer med sesong og årstid. - Det er store kontraster mellom skole og arbeidsliv. På skolen teller småting, som hva du har på deg og hvem du henger med. I arbeidslivet er det arbeidsinnsatsen som teller og lysten til å lære. Da trenger man ikke bekymre seg for hva alle andre tenker om deg. Man er god nok uansett, så lenge man står på og viser interesse, sier Jakobsen.

For henne har Steigen gitt mange muligheter: - Det aller beste, og også det verste, er at jeg kan bo hjemme, for da kan jeg spare penger til å bo for meg selv, ler 19-åringen.

Hun vil aller helste eie, ikke leie og

Steigen kommune

› Befolkningstallet i Steigen har gått ned siden 1964, Da bodde 4545 personer i kommunen.

Siden den gang har tallet på innbyggere gått jevnt ned for å utjevne seg rundt 2009. › I 2020 var innbyggertallet på vei opp igjen, til 2599 personer. › Steigen er en langstrakt kystkommune i Nordland, med en kystlinje på 1364 kilometer.

håper det blir mulig i nærområdet, etter at hun klarer fagbrevet.

TILFLYTTING FRYDER Om det er slagordet «Kyst som gir lyst» som er bakgrunnen til befolkningsveksten i Steigen kommune, vites jo ikke, men hver ny innbygger er en fryd for Nordlandskommunen der fraflytting er snudd til tilflytting. - Livslyst er bra og vi har lyst til å bo i Steigen. Vi er en utpreget distriktskommune, der det er langt til nærmeste by og sykehus. Vi trosser alle prognoser ved å ha fått til befolkningsvekst, takket være folk her og et framoverlent næringsliv, sier ordfører Aase Refsnes.

Ordføreren ser på ulike drivere for å folk til distriktene: - Mange av virkemidlene for tilflytting ligger nasjonalt, hos Stortinget. Jeg vil utfordre tanken om at stort er alltid best og heller si at nært er også godt. Kommunen er det første apparatet folk møter, om det er skole, barnehage, jobb eller bolig, sier Refsnes. - Vi må tørre å snakke om tilflytting i positiv forstand. Jeg vil være utviklingsorientert istedenfor å godta premissene i fraflyttingsdebatten, der man nærmest påstår at det er en naturlov at distriktene tømmes for folk til fordel for de store byene. Slik trenger det ikke å være, men dagens situasjon er et resultat av politisk nedprioritering over lang tid, mener Refsnes.

Det at ungdom kan ta videregående utdanning lokalt i Steigen, bidrar positivt:

- Steigenmodellen gjør at elever får yrkesfaglig utdanning i en bedrift. Da blir unge boende lenger i kommunen og det skaper mer tilhørighet enn om man må flytte på hybel når man er 15-16 år, sier Refsnes.

Ordfører Aase Refsnes er fornøyd med økende innbyggertall i Steigen kommune.

FOTO: KAROLINE OA PETTERSEN

Karoline gjennomfører lærlingtiden sin i vakre omgivelser. FOTO: KAROLINE OA PETTERSEN

HUNDRE GJØR FORSKJELL Når distriktskommuner som Steigen opplever folketallsvekst, er det ofte ikke så mye som skal til: De siste fem årene har befolkningen økt med rundt hundre personer. Det gjør en forskjell, også fordi det er unge voksne som etablerer seg. - Vi ser også at covid-19 er driver for tilflytting. Flere bosetter seg utenfor byene nå. Pandemien har gjort at vi løser utfordringer gjennom digitale møter, og det er både en nasjonal og global trend, sier Refsnes.