Les starten på «Eventyr suger»
1 I en nær fremtid. Eller noe sånt. Max hevet pumpehagla og skøyt trollmannen i ansiktet. Den gamle mannen med hvitt skjegg og tryllestokk falt i bakken, og gresset rundt hodet ble farget rødt av hjernemasse og blod. Max skøyt trollmannen i ansiktet én gang til. Trollmannshodet eksploderte i tusen biter. Max fnøs. Han var en høy mann med mørke skjeggstubber. Det sorte håret nådde ham til skuldrene, og på hodet hadde han en sort hatt med et mørkerødt bånd. Rundt halsen hadde han et halskjede med en rund, rød stein. Resten av kroppen var dekket av en sort frakk, sorte bukser og sorte støvler. Max sukket. Han snudde seg og så bort på den blonde unggutten, som sto et par meter unna og tviholdt på et sverd. Hele gutten ristet, og øynene var våte. – La meg gjette, gryntet Max og spyttet i bakken. – Du er fjorten år gammel, foreldreløs og blir mobbet på skolen. Plutselig ramler du inn i en magisk verden og blir fortalt at en trollmann skal trene deg opp til kamp mot en ond hersker, og så skal du redde dagen? Gutten tok et skritt bakover med sverdet i hendene. – Jeg skal gi deg et valg, sa Max og dro på skuldrene. – Du kan overgi deg eller slåss. Du kan ikke redde verden uansett. Gutten hevet sverdet og løp mot Max.
Eventyr suger vrir og vender på det kjente, samtidig som den følger oppskriften: Det gode mot det onde, selv om man tidvis lurer på hvem som er god og hvem som er ond. Jeg likte boka, spesielt den overraskende vendingen på slutten. Jeg likte mysteriene og avsløringsdoseringene var bra lagt ut. En bra debutbok. Litteraturbloggen Tulleruskasworld
0 SIMEN MEISDAL Eventyr suger
LITTERATURMAGASINET.NO 107