Jul i Storgata 2019 - Stemninger fra Porsgrunn og Bamble

Jul i Storgata Stemninger fra Porsgrunn & Bamble

2019

L

Geir Fragell •Lena Barth Aarstad•Nina Gromstad Anita Torvund •Karianne Schanke•Siv Svolsbru Fanny Sophie Gjestland •Merete Junker Anders Kokk•Aasmund Beier-Fangen• Kai Hansen Vibekes design• Retrokongen •Geirr Frønes Litteraturgarasjen

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 1

Jul i Storgata Stemninger fra Porsgrunn og Bamble Utgiver: Litteraturgarasjen Organisasjonsnummer 997 242 408 ISBN 978-82-999505-8-9 Redaktører: Astrid Borchgrevink-Lund Per Erik Buchanan Andersen Grafisk design og layout: Litteraturgarasjen Postadresse Toppen to 3919 Porsgrunn Telefon 415 57 448 Epost redaksjonen@litteraturgarasjen.no Trykk Thure Trykk AS, Skien Følg Litteraturgarasjen på facebook, twitter og instagram litteraturgarasjen.no Takk til alle som har bidratt!

2 - Jul i Storgata

L Leder

Lukta av jul Førjulstida og høytiden er spesiell og personlig for oss alle.

Når vi har spurt flere titalls fine mennesker i Porsgrunn og Bamble om deres beste juleminne, er de ulike, men ligner likevel på hverandre. Ønsket om å være sammen og å ha det rolig og godt.

Når vi i år har laget dette juleheftet, er det fordi vi kjenner på en stor kjærlighet til Porsgrunn og Bamble. Byene, landskapet og ikke minst folkene som bor her. Med dette juleheftet på 100 sider, forsøker vi å gi et lite bilde av hva som rører seg og som berører. Når det nærmer seg jul er vi kanskje mer enn noen gang mottakelig for det som har vært før, og setter kanskje ekstra pris på det som er.

Men ett ord, en stemning som vi fortsatt er ute etter, er forventningen. Den som varte og rakk i flere uker. Smaken av den første julebaksten og svibler i krukke. Eller når kjøkkenet fikk røde gardiner med nisser på, og stjerna ble hengt opp i vinduet. Gleden ved et vakkert julekort, en ny og fargerik kule av glass til å henge på treet eller den møysommelige jobben det var å pakke inn julegavene uten å røpe innholdet. Alt var spennende. Hemmelige poser innerst og gavepapir i skapet, dorullnisser og snekre ting på sløyden.

Alt skulle avsløres den 24. desember, og noen ganger gjerne helst litt før. Og kalender med fine bilder og små sjokoladebiter inni.

Dette juleheftet, som er hundre prosent annonsefritt bortsett fra noen gamle avisannonser fra 60- og 70-tallet, har vært en glede å lage. Vi selger heftet fra vårt spontane popup-utsalg i Storgata 85. Der må du gjerne komme innom for en kaffe, vafler og en prat. Du kan også kjøpe «Jul i Storgata» flere steder i Porsgrunn og Bamble. Se oversikt på litteraturgarasjen.no eller bestill via redaksjonen@litteraturgarasjen.no.

Ikke alle opplever jula som en hyggelig tid. Noen får kjenne på den vanskelige vrangsida. Men de fleste forbinder jul med hygge og lukta av ribbe, julebakst, mandariner og pinnekjøtt.

Ja, med noe positivt. Sånn vi vil at jula skal være.

Desember skal være full av kos og glede.

Vi håper «Jul i Storgata» lever opp til dine forventninger.

For et år siden ga Litteraturgarasjen ut en diktsamlinga «Storgata – langs fortauet i en småby». Boka som skildrer stemninger fra Porsgrunn og Bamble, ble godt mottatt.

Tekstene har til og med blitt tonesatt av komponist og musiker Guttorm Guttormsen i Langesund.

Tusen takk til alle dere som har bidratt til at «Jul i Storgata» har blitt en realitet.

Med ønske om en riktig god jul og et finfint nytt år!

Astrid Borchgrevink-Lund og Per Erik Buchanan Andersen

FOTO: CHARLOTTE NAGELL Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 3

JUL I STORGATA

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble 3 LEDER - LUKTA AV JUL 6-8 ROMJULA ER HELLIG Lena Barth Aarstad 9 MITT BESTE JULEMINNE Nina Gromstad 10-11 MIDT I SMØRØYET Karianne Schanke 12-13 RETROKONGEN FRA EIDANGER Jon Are Pedersen 14-15 DET SNILLESTE TREET HJELPER ANDRE Tone Evensen/Røde Kors 16 MITT BESTE JULEMINNE Emil Solli-Tangen, Tone Valland, Rune Sundby 17-19 HVILEPULS PÅ WALD Elisabeth Bärwald 20-22 JULE-FANNY Fanny Sophie Gjestland 23 I OPPLAG LANGS ELVA 24-25 MITT BESTE JULEMINNE Hilde Forberg Andersen, Mariann Eriksen, Thor Kamfjord, Stine Ellingsberg, Per Halvorsen 26-27 KAFÉGJENGEN PÅ BYMUSEET 28-29 HALLOWEENMANNENS JUL Helge Tverdal 30-31 MITT BESTE JULEMINNE Øivind Aschjem 32-35 ÆRLIGHET SETTER SEG I SMAKEN Siv Svolsbru 36-37 ØYEBLIKK FRA FOTOALBUMET

4 - Jul i Storgata

38-39 TOR MED TROMPETEN Tor Thorjussen

81-82 MITT BESTE JULEMINNE Lars Andre Tokheim, Trude Lyng

40-41 MITT BESTE JULEMINNE Stine Hegna Abrahamsen, Merete Junker, Erik Friesl, Catrine Danielsen

83 ØYEBLIKK FRA FOTOALBUMET

42-43 BYGÅRD MED SJEL Geirr Frønes 44-45 PORSGRUNNSPOETENES JULEDIKT Cecilie Gunnæs Hermansen og Kai Hansen 46-47 ARKITEKT VON BUSTENSKJOLD Tormod Gjestland 48-53 FELIZ NAVIDAD FRA GEIR FRAGELL 54-55 MITT BESTE JULEMINNE Linn Schistad Camara, Øystein Beyer, Frode Halvorsen 56-59 EN SKULLE LÅNT EN GOD BOK I ROMJULA Maria Guribye, Astrid Aase Thorstensen 60-63 VIBEKES VAKRE JUL PÅ HEISTAD Vibeke Svenningsen 64-65 JULESTEMNING PÅ BYMUSEET Aasmund Beier-Fangen 66-67 JAKTEN PÅ JULETREET Anne Humborstad 68-69 SJEFENE FOR FØR I TIDA Egil Voje og Lars Knutsen 70-73 JULEVERKSTED ÅRET RUNDT Julegavelaging på Herre 74-75 ØYEBLIKK FRA FOTOALBUMET 76-79 ANITAS MUSIKALSKE JUL Anita Torvund 80 VINTER VED PORSGRUNNSELVA Styrk Fjærtoft

84-85 ELEFANTEN I GLASSMAGASINET Erik Jensen 86-87 RIBBET FOR JULEMAT Anders Johan Pedersen 88-89 EN BY ER ALLTID FRA I GÅR 90-91 JULEJAKT I BREVIKS GATER Christer L. Sørensen 92-93 JULEKORTENE FRA AMERIKA Eva Lindvig og Marit Lindvig Stampe 94 MITT BESTE JULEMINNE Tone Evensen 95 JULEBORD PÅ VIC Anja Eriksen 96-97 50 SPØRSMÅL FRA PORSGRUNN OG BAMBLE 98 JULEANNONSER FRA 1969 99 JULEANNONSER FRA 1979

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 5

F Folk fra byen

Romjula er hellig

Allerede fra 15. november fyller Lena og Jannicke Parkbiografen med musikk, ribbelukt og humor som får magemusklene hos publikum til å riste. Men etter heseblesende dager er det ingenting som kan måle seg med julefreden som senker seg i huset ved strandkanten i Bergsbygda. Hvis julefreden senker seg, vel og merke.

(Foto: Lisbeth R. Traaholt) 6 - Jul i Storgata

JUL, JUL OG ATTER JUL: Med utallige juleshow bak seg har Lena Barth Aarstad (t.h.) og Jannicke Irwin Abrahamsen blitt gode på puggeteknikker. (Foto: Karin Mustvedt-Plüss.)

Tekst: Astrid Borchgrevink-Lund

Vi treffer Lena Barth Aarstad samme dag som hun har vært julebukk, og det lenge før folk har tatt første kaffekoppen. Hun stilte nemlig opp sammen med NRK Telemarks utsendte reporter for å være, ja nettopp – julebukk. Etterpå fikk hun sønnen Theo av gårde til Montessoriskolen i bygda, før turen gikk strake veien til Skien og øving og atter øving. For tekstene må sitte og låtene skal svinge når Lena, Jannicke Irwin Abrahamsen og herremannen Espen Gjelstad Gundersen inviterer til fengende låter og morsomme sketsjer. I år er det også show for barn i helgene.

Tårn med sjøutsikt -Målet er at det skal være gøy. Ikke alle tekstene er skrevet ferdige enda, men jeg tror det blir bra, sier Lena og rydder unna noen av Theos leker før vi får plass i det aller helligste.

Rommet med langbord og eget tårn med seng og utsikt til den fineste fjorden, ifølge Lena. Familien har bodd ved Eidangerfjorden i en årrekke og trives utmerket med det.

- Vi deler hus med fadern, derfor så mange biler i gården.

Bildilla, nikker Lena og vi spør ikke mer. Bare konstaterer at bilparken inneholder mye snadder.

Ribbelukt i billetten Men tilbake til øving, sang og sprø svor. Sommershowet på Kafe K i Porsgrunn er så vidt ferdig og solkremen vasket vekk når Lena og Jannicke må skru på juleknappen.

Og med show inkludert ribbelukt i billetten på fjortende året, går det stort sett greit. Eller gjør det det, Lena?

-Julestemninga blir jo litt ødelagt da, når jeg skriver juletekster på sommeren og omvendt. Og vi har jo full kål på alt som trengs, fra borddekking og bretting av servietter, til plassering av gjester og at maten, bonger og tannpirkerne er på plass. Og på toppen av det hele skal vi kjøre show. Lena ler.

Ikke av oppgitthet, men fordi hun liker når ting skjer.

Fjordlandsjulemiddag En annen blir nesten svett av å høre på alt når Lena forteller.

Blir det noe tid igjen til juleforberedelser?

-Showet er ferdig 13. desember, så jøss da! Jeg leverte alltid i siste liten før, men har lært meg å ligge foran. Noen av sangnumrene er ikke klare før kort tid før premieren, men jeg sover godt om natta, sier Lena som kan fortelle at totalt 18.000 publikummere har vært på juleshowene siden starten.

Lena har alltid vært glad i jul. Og da hun bodde i London og jobbet som «hallodame» i TV3, rigget hun seg til med Fjordlands julemiddag og grumsete julebrus. Det var heller ikke dumt med bursdag 12. desember. Da ble det nemlig dobbelt opp med gaver på en måned.

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 7

TV: BÅDE FIL OG a rundt pp pa og a m Med mam år) Theo seg(6,5 seg, storkoser og et rn tå ge oppi når de kan lig snart Og . er m fil le se på ju k» ien «Rådeban kommer tv-ser ed i. som han er m (Foto: Privat)

“Da jeg bodde i London og jobbet som «hallodame» i TV3 på julaften, rigget jeg meg til med Fjordlands julemiddag og grumsete julebrus.”

Slektstreff på hotell Når applausen har lagt seg for den siste forestillingen, publikum tripper ut i vinterkulda og Lena og Jannicke kan kjippe av seg skoene på bakrommet, ja da kan den egentlige jula begynne. TV med «Grevinnen og hovmesteren», masse julemusikk, mandel i grøten og strømper med godteri til alle tre i huset i Bergsbygda. Ser på «Tre nøtter til Askepott» og har det bare fint.

-I romjula reiser vi alltid til et kjempekoselig hotell en i familien driver. Et slektstreff midt i jula er bare helt toppers, sier Lena.

Synger med hendene Hvilken julekalender er din favoritt?

-Det er nok «Jul i Skomakergata» og ikke minst «Vertshuset Den gyldne hale.»

-Du vet, den julekalenderen NRK sendte med døvespråk. Jeg kan det fortsatt, sier Lena og synger velkomstsangen mens hendene former seg til tegn og bokstaver.

-Enkelte ting bare sitter der. Trenger ikke pugge sånt, sier Lena og tar ett vers til.

KLEV: P PÅ STRIDS JULESELSKA er og vest ns ge it hv i tre fra venstre tremenninger.

Lena nummer søskenbarn og ed m 78. en m m sa 2. juledag 19

8 - Jul i Storgata

JULESØSTRE ”Linda til vens : tre. Meg snau klipt til høyre. I hjem mesydde, lyseblå morge nkåper som vi fikk til jul i...tja... jeg gjetter 1982.

(Linda 3 år. Je g, 7)”

N Nostalgi

e n n i m e Jul

Mitt beste

TÅLMODIG DATTER: Først andre juledag var pappa ordentelig ferdig med å teste bilbanen.

Jula på Rugtvedtfeltet startet aldri før lille julaften, men den kvelden ble det da også skikkelig jul. Lukten av strykestivelse og grønnsåpe fylte huset, og de samme broderte juledukene som alltid ble lagt på bordene. Store fat med frukt og nøtter ble plassert på stuebordet. Fine, gamle julekuler og blanke pyntefugler med ekte fjær i stjerten, ble hentet opp fra kjellerboden.

Mamma var sjefen. Pappa hadde én oppgave, nemlig å få treet til å stå rett i juletrefoten. Når treet var pyntet ble alle gavene funnet frem fra skapet på soverommet til mamma og pappa. De skulle få ligge under treet over natten.

Julemorgen var søsteren min og jeg tidlig oppe for å beundre juletreet, og for å sjekke hva som befant seg under det.

Og ganske snart begynte de obligatoriske spørsmålene fra oss; «kan vi ikke bare få åpne én gave, da...?» Vi visste selvfølgelig at spørsmålet hadde to svar; «Nei» -som var det svaret de voksne gav frem oss til klokka 16. Når det nærmet seg julemiddagen kom svar nr to; «Ok, dere kan få åpne teskjea fra mormor». Mormor gav oss ei sølvskje hvert år, veldig fint, selvfølgelig, men også veldig kjedelig når man er 9 og 12 år.

De andre gavene måtte vente til etter middagen.

Nina Gromstad er sanger og solist i flere band og kor, storband og krops, blant andre Lush Life, SUONI og Tre Sopranos.

Hun har i mange samarbeidet med komponist og musiker Guttorm Guttormsen, sammen har de laget musikk og låter av flere norske diktsamlinger.

Nina er stolt Bambling som bor på Stathelle.

Nina Gromstad Ofte fikk vi ting vi trengte, som klær og nye vintersko.

Ellers gikk det mye i typiske jente-ting. Vev. Dusjsåper og hårstrikk. En og annen bok.

Men denne jula lå det en eske under treet som vi ikke helt klarte å gjette hva var. Stor. Skranglelyder når vi rista litt forsiktig. Etter at papiret var revet av, viste det seg å være en bilbane! Den hadde to biler, en rød og en hvit, med striper og tall på. Batterier fulgte med, så vi kunne sette i gang med en gang.

Pappa tilbød seg å sette i batteriene, og fant ut at bilene måtte settes ned i et slags spor i veien. Han viste oss hvordan vi kunne trykke inn knappen, og de to bilene beveget seg kjapt rundt banen. Farfar la seg også ned på stuegulvet for å hjelpe til. «Åsså jeg!» sa lillesøstra mi.

Pappa svarte «vent litt, jeg skal bare prøve litt til..»

Det var viktig å finne ut hvordan man skulle unngå at bilene kjørte ut i svingen.

Først andre juledag var pappa ordentlig ferdig å teste bilbanen.

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 9

F Folk fra byen

Midt i smørøyet -Det var alltid mye jul hjemme hos oss. Mamma Kari pyntet huset fullt med nisser allerede fra 1.desember, og det var lange lister over alt som skulle gjøres. Det var fyr på peisen og mye kakao, minnes Karianne Schanke som styrer det tradisjonsrike eiendomsselskapet i Porsgrunn.

HEKTISKE DAGER: Med en rekke bygårder og eiendommer i Porsgrunn, er det mye å forvalte for Karianne i Schanke Eiendom AS. Men tid til juleforberedelser blir det.

-Desember betyr jul hos, sier hun.

10 - Jul i Storgata

MIDT I STORGATA: Schankebygget ligger som et smørøye midt i Storgata. En institusjon i byen, og en viktig møteplass i Karianne Schankes hovedgård er Kaffe- og thespeialen.

Tekst: Astrid Borchgrevink Lund. Foto. Per Erik Buchanan Andersen

-På julaften var det alltid både ribbe og lutefisk.

Men fisken luktet aldeles forferdelig, ler Karianne og legger til at foreldrene Per og Kari laget sin egen vri for familien.

Gavene først -Det beste var nemlig at mamma og pappa snudde om på rekkefølgen. Først kom nissen med gavene og etterpå spiste vi middag. Og da ble det brukt lang tid. Som yngst av fem søsken lå jeg ofte under bordet og lyttet til samtalene hjemme i huset på Bjørntvedt, sier hun.

Både mormor og bestemor feiret jul sammen med dem, og veien var kort for begge.

-Bestemamma bodde i Løvenskioldsgate rett i nærheten og mormor i 2. etasje hjemme hos oss. Jeg sprang ofte opp til henne for å se på TV og juleprogrammene. Det var nemlig hun som hadde fjernsyn i huset. Alt med jul var ekstra stas, sier Karianne og tar en smak av kaffen når vi treffer henne på møterommet i 3. etasje i Schankebygget, midt i hjertet av byen.

Det var arkitekt Willums som i 1965 tegnet det som i en årrekke var Porsgrunns høyeste bygning.

Finere før -Det var mye jul hjemme og mange selskap. Men nesten like moro var det å være i byen å se på julegatene og vindusutstillingene. Det var stor forskjell fra butikk til butikk, men en ting er sikkert; Det var enda finere juleutstillinger før.

Sola skinner fra blå, blå himmel og vi har satt klokka på vintertid. Noen har tatt seg en pause på Kaffe og Thespesialen.

Kalde fingre rundt en varm kopp. Det knaser i dammer av is på fortauet og et tynt lag med rim ligger fortsatt på takene.

Hva vil vi med sentrum -Det er viktig at vi sammen tenker hva vi vil med sentrum og hva som er sentrum. Det er positivt at Down Town ligger i byen og ikke utenfor, slik vi ser i flere andre byer. Og det er fint at Storgata har blitt rustet opp og blitt så flott. Det er også veldig bra å se alle nisjebutikkene som har kommet til slik at lokalene ikke står så tomme. Men vi bør nok atter en gang vurdere et parkeringshus midt i byen. I området rundt Hammond og gjerne under bakken. Men da må mange aktører med, slik at vi får en helhetlig tankegang og planlegging, mener Karianne Schanke.

Pepperkaker og kirketid Det er fortsatt mye jul hjemme hos familien i Lilleåsveien selv om ungene har blitt store.

-To av barna har bursdag i desember, så selvsagt må huset pyntes fra den første bursdagen som er 10. desember. Sånt er viktig, sier Karianne som forteller om mye baking i julemåneden.

-Da jeg var liten styrte mor hjemme og faren min ute. Men han måtte nok til pers for å ordne juletre altså.

Ett av høydepunktene var mammas baking. Hun inviterte alltid alle ungene i gata på pepperkakebaking. Etter noen timer med kjevler, former, mel og mye god deig, fikk alle med seg fersk bakst hjem. En boks til hver.

-Hva er ditt sterkeste juleminne?

-I tillegg til alle nissene og kosen? Karianne tenker seg om.

Det tar noen sekunder før hun svarer: - Vi har alltid vært i kirken på julaften. Når julen ringes inn i Gamle Østre Porsgrunn kirke, har alltid vært spesielt.

Både farmor og mormor døde tett oppunder jul. Og det å besøke kirkegården første jula etterpå var veldig rørende.

Med høytiden, minnene, snø og alle lysene var det veldig sterkt å være der.

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 11

er g an d i fra E

Retrokongen

Tekst: Per Erik Buchanan Andersen

Jon Are Pedersen bor i et husbankhus fra sekstitallet utpå Eidanger. Der har han beholdt den originale stilen. Stue, kjøkken, bod og soverom er fylt med retro, design, kitsch og vintage. I tillegg kjører han rundt i en rød volvo P1800.

Ikke rart han kaller seg Retrokongen.

-Joda, jeg hadde veldig dilla på å samle en periode. Jeg er veldig glad i designmøbler fra 1950, 60- og 70-tallet. I tillegg har jeg en hang til objekter som er skikkelig kitsch. Vet ikke helt hvorfor, men jeg liker det. Nå har jeg såpass mye at jeg vurderer å kvitte meg med noe.

KULT MED KONGO: Kåre Blokk Johansen-design, femtitallet.

RÅDYR PÅ RESPATEX: Kjøkkenutstilling hos Retrokongen.

12 - Jul i Storgata

Rundt omkring i dette juleheftet vil du finne retronisser, rådyr og julekuler. De kommer fra retrokongens samling.

-Jeg er egentlig ikke julete, men det følger jo litt med når du er opptatt av den epoken. Nå skal det være så få fargenyanser.

På syttitallet var det blått, rødt, grønt, oransje, sort og hvitt i samme juleduken. Spesielt oransje var inn. Sterke oransje farger fant du overalt. Oransje er kjempekult.

Selv om han er vokst opp i porselensbyen er Retrokongen ekstra svak for elegant fajanse fra Egersund eller Figgjo.

DRØSSEVIS AV NEGERDAMER: Utsnitt av stueveggen i husbanhuset på Eidanger.

RØD VOLVO P1800: En drøm for en retrofantast.

STRESSER IKKE TIL JUL: Jon Are Pedersen er opptatt av kitsch og retro,men føler seg ikke spesielt julete.

-For eksempel Kåre Blokk Johansens designklassiker «Kongo» fra Egersund. Megakul. Femtitallet på sitt beste.

Afrika var veldig eksotisk den gangen. Fra da og fram til midten av syttitallet tror jeg det hang en «Negerdame» på strietapeten i flesteparten av norske hjem.

Han finner frem gamle julekuler av glass, og noen bambi-inspirerte rådyr.

Volvoen er en P1800 ES, en ganske sjelden stasjonsvognutgave av Simon Templars helgenen-bil på sekstitallet.

-Det er ikke så lett å pynte opp ekstra hjemme hos meg, men jeg henger opp Stella i advenstida, en julestjerne Osram produserte. Da blir det stemning.

-Slikt likte folk, og når jeg tar fram rådyra nå, blir de fleste bløte om hjertet. Men som sagt, jeg samler ikke på samme måten lenger. Etter jeg fikk tak i volvoen, er den som er livet.

I sommersesongen fyller jeg opp en skaibag med termos og nisteboller, så cruiser jeg en tur til Ula uttafor Larvik eller Verdens ende på Tjøme. Bilen går som ei klokke.

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 13

O Omsorg for andre

Det snilleste treet hjelper andre Tekst: Astrid Borchgrevink-Lund

HJERTEROM: Martha Beate Johansen Bjerketvedt står på for at andre skal få gaver til jul.

Det finnes et sted der presangene ikke ligger under treet, de henger i det. Det er på Rådhusplassen i Porsgrunn. Ønsketreet er Røde Kors sin gave til alle som trenger litt ekstra omtanke i jula.

-Mange lever med dårlig råd, og bare i Porsgrunn havner cirka ti prosent under den såkalte “fattigdomsgrensa”. Det er klart vi vil gjør alt vi kan for å hjelpe, sier Tone Evensen i Porsgrunn Røde Kors når vi møter henne på Henrys hus i Storgata 101. Det blåser en kald vind utenfor, men inne i varmen har Tone planen klar for Ønsketreet. Det er tredje året det har blitt arrangert gaveinnsamling i byen og givergleden har vokst for hvert år.

-Jeg er kjempestolt av Porsgrunn. Folk er så snille, rause og romslige. Tenk at det er så mange positive mennesker som ønsker å dele med seg, sier hun mens kaffemaskinen fyller store kopper. Utenfor vinduene haster folk forbi med krumme rygger.

Helt anonymt -Hva kan vi gjøre for å bidra?

-Vi kan gi av vår overflod, sier Tone og forklarer hvordan Ønsketreet fungerer i praksis.

14 - Jul i Storgata

-Det er jo ikke alltid lett å vite hva andre ønsker seg til jul.

Derfor deler vi ut ønskelister via helsesøstre og sosiallærere slik at de som har behov, kan skrive opp ønskene sine.

Der må det også stå alder og kjønn på den som skal få gaven.

Bortsett fra det skal alt være anonymt. Det skal heller ikke stå navnet på hvem som gir. Hvis du vil levere gaver, er fristen 16. desember. Alle som vil, kan levere. Pakkene blir kjørt ut via Rotary eller hentes på Røde Kors-huset 18.-19. desember.

Over 600 gaver Tone Evensen forteller at det dukker opp både myke og harde pakker.

-Det kan være alt fra klær som sokker, gensere og varmedresser til forskjellige spill og leker. Noen ønsker seg sykkel, og sånt er nok mulig å ordne.

-Tror du givergleden fortsatt er stor?

-Absolutt. Vi opplever bare større og større respons. Det betyr mye for så mange. I fjor fikk vi inn over 600 gaver, tenk det!

KJEMPESTOLT: -Til Ønsketreet får vi inn både harde og myke pakker, men vi tar gjerne imot flere, sier Tone Evensen i Røde Kors.

Hun er imponert over folks raushet.

Foto: Per Erik Buchanan Andersen.

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 15

EMIL SOLLI-TANGEN Sanger og artist Et fint juleminne jeg har, er fra en gang da. Tror kanskje jeg var 17-18 år. Tante, mor, mormor og jeg var på vei hjem fra kirken på julaften. Det hadde vært ganske labert med snø hele førjulstiden og julestemningen like så. Vi hadde vært på julegudstjeneste, og jeg hadde sunget i kirken sammen med Anders (Vangen) og broren min, Didrik, for første gang. Vi satte oss i bilen, skrudde på radioen og kjørte hjemover mot Heistad.

I det vi kjørte ned Prestegårdsalléen på Eidanger, begynte det å snø.

Diiiigre flak. I samme øyeblikk som snøen begynte å lave voldsomt ned, kommer «Driving home for Christmas» på radioen.

Da kjente jeg brått en vidunderlig julestemning. Så fint å være sammen akkurat da. Det er nok mange juleminner å ta av, men dette er et fint minne for meg.

Hilsen Emil

TONE VALLAND Kulturavdelingen Porsgrunn kommune

Emil

Jeg har alltid vært glad i julen og i adventstiden. Som barn var adventstiden preget av forberedelser som var de samme år, etter år.

Vi bodde mange år i Sverige, mens hele slekten vår bodde spredt i Norge. Mitt beste juleminne, midt i alle tradisjoner, er ikke knyttet til en gave, og heller ikke en spesiell jul. Nei, det beste juleminnet er knyttet til mormor.

Vi bodde aldri der mormor eller farmor bodde. Farmor i Norheimsund i Hardanger var del av sommerferien. Mormor også, men hun kom i tillegg til oss hver jul. Og den gleden av å vente på henne, vite at når lillejulaften var der, da kom hun reisende fra Bergen til oss. Uansett hvor vi bodde. Det var det beste med julen.

RUNE SUNDBY Lydtekniker Hva er mitt beste juleminne? Det er så mange og de er alle gode på hver sin måte, derfor er det vanskelig å kun plukke ut ett. Feiring av julaften hos besteforeldrene mine er gode minner. Årene pappa var nisse. Vi visste egentlig alltid at det var han, men han sto på sitt, og sa han bare hadde vært på do.

Jeg er jo lydtekniker, og det er jo også blitt noen minner knyttet til dette. Man jobber ofte når andre har fri. Da jeg i 2013 var med på MGPJr sin juleturne, fikk jeg en ekstraoppgave i tillegg til å være lydmann. På hver forestilling kom jeg inn på scenen utkledd som snømann. Så det er nok det nærmeste jeg kommer å ha opptrådt på scenen i et fullsatt Oslo Spektrum.

De siste årene har jeg begynt å jobbe med et band som heter Ila Auto. De har hvert år et julebanjoshow på John Dee i Oslo siste helgen før julaften. Og jeg kjenner virkelig at julen er på vei når jeg står der og kjenner stemningen blant alle menneskene i salen når julen spilles inn.

Jeg bosatte meg jo også i Porsgrunn for noen år siden, hvor jeg har fått samboer, familie og to kaniner. Det varmer hjertet når man kjenner lukten av julebaksten til kjæresten og merker gleden til ungene når skolefri og julaften nærmer seg.

16 - Jul i Storgata

Tone

Rune

Hvilepuls på Wald

MYE MUSIKK: «Det snør himmelsk korrekturlakk over feilstavet sommer», nynner Elisabeth Bärwald fra Anne Grete Preus sin vakre sang «Når himmelen faller ned.»

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 17

D Design og vintage

-Når Jussi Bjørling synger «O, helga natt» og det lukter pinnekjøtt og svibler i enhver krok, ja da er det bare å begynne å grine altså. Jeg elsker jul, men hos oss finner du nesten ikke en nisse, sier Elisabeth Bärwald og løfter opp en julekrybbe på Wald. Men Jesusbarnet har blitt borte på mystisk vis.

KULERUNDT: En ny kule til jul er alltid moro.

Til jul skal det bugne. Og butikken i Storgata er fylt opp med engler, gamle, dekorerte glasskuler, te, sjokolade, vintage og nytt design om hverandre. Den gamle butikken til Sko-Myhra er totalrenovert, og fordelt over to etasjer er butikken blitt en liten gylden perle. Men Elisabeth som både er daglig leder og smykkedesigner, er nøye på hva som får innpass.

Masse nostalgi -For meg er jul nostalgi, derfor kjøper jeg inn varer som bærer preg av det. Det er ting som minner meg om noe som har vært, om noe besteforeldrene mine hadde. Som disse julekrybbene.

Se på de fine detaljene. Helt skjønne, ikke sant, ler hun uten å vente på svar. Henter frem fargerike fugler med lange fjær, forgylte nøtter, papirengler og hvite julemus.

18 - Jul i Storgata

Tekst og foto: Astrid Borchgrevink-Lund

- Disse muselampene fra Seletti hører jo litt med da. Jeg tenker fort på Disneys Askepott, spesielt hvis jeg knyter et rødt skjerf rundt halsen på dem.

Jakten på Jesusbarnet Elisabeth Bärwald mener det er flere ting som hører med til jul, deriblant julekrybber. Men i år har det dukket opp et lite mysterium. Jesusbarnet er borte fra en av krybbene.

-Tenk, i den ene krybba er altså Jesusbarnet borte vekk.

Jeg har lett og lett. Så hvis noen vil donere bort en på et lite knøtt på et par centimeter, hadde det vært stas.

DÅDYR OG DOMPAPP: Viktig å ta vare på dyra i vinterkulda.

GLITTER OG STAS: I jula skal det glitre og skinne.

MYE FARGER, INGEN NISSER: Nisser nesten ingen adgang. Bortsett fra det, skal det bugne til jul av nytt og gammelt, vintage og design. Og julekrybber hører med, mener Elisabeth Bärwald i Wald i Porsgrunn.

Lukta av jul Hva betyr desember for deg, er det kun en god julehandel?

-Det er kjøpepress overalt, derfor håper jeg at folk kan finne litt ro her inne. Gløgg og pepperkaker byr vi på, men også det at folk kan sette seg ned for en kaffekopp og få hvilepulsen tilbake. Stemningsfull musikk og dukt av svibler og kanel.

Og ikke minst levende lys. Den aller første førjulstida er alltid noe eget. Da må jeg sette på «Når himmelen faller ned» av Anne Grete Preus. I år blir det litt spesielt siden hun døde i høst. En fantastisk musiker som jeg setter høyt.

julematen. Men hos oss finner du nesten ikke en ny nisse altså. Her er det enkel jul med kongler, kuler og lys i alle rom, forteller Elisabeth som husker godt den jula de gikk hjem fra Stathelle kirke etter julegudstjesten. Det var lys i alle husene og vinduer var pyntet.

-Det knirket under skoene våre i snøen og vi kunne snuse inn lukta av middager fra husene vi gikk forbi. Over oss i den kalde lufta, var det stjerneklart. Det var så fint. For meg er det viktigste å komme sammen i jula. Jeg kjenner meg heldig.

Finest å komme sammen Hva er typisk jul for deg?

- Det er når vi finner frem julepynten hjemme, den jentene lagde da de var små. Og på julaften lukta av den gode Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 19

20 - Jul i Storgata

J Julekunst

”

Det er jo lettere å bli forstått nå som gjenbruk har blitt trendy. Men for meg er ikke dette egentlig et bevisst valg som kunstner. Det er ikke en retning jeg har valgt. Jeg er sånn, og har vokst opp sånn.

Bruke på nytt igjen ting som har blitt brukt før.

Sånn bør det jo være.

Jule-Fanny Tekst og foto: Per Erik Buchanan Andersen

Utenfor en campingvogn ved Stavern midt i juli. I bikini og limpistol produserer Fanny Sophie Gjestland Garshol julekranser, mens sønnen bader i sjøen nedenfor. Hun legger ut bilde av en krans med rosa og blå kuler på nettet.

Den er solgt i løpet av minutter.

-Det er først i år jeg har skjønt at facebook virker, sier Bjørkedalsjenta som nå bor i Skien når vi treffer henne i oktober. Tidligere har jeg basert på å selge alt jeg kan på julemessa på Spriten Kunsthall. Nå ser jeg at jeg kan spre salget litt utover året. Det gjør det jo litt lettere, men det blir ikke masseproduksjon av julekransene av den grunn.

De skal jo være litt eksklusive.

Ville og gærne julekranser Har du sett en julekrans fra Fanny, så glemmer du den aldri.

Og den betegner mange av hennes kjerneverdier som kunstner og håndverker. Fargesprakende, leken, nyskapende og gjenbruk. Kransene lager hun av julekuler, aller helst brukte.

Bruke ting om igjen -Det er jo lettere å bli forstått nå som gjenbruk har blitt trendy.

Men for meg er ikke dette egentlig et bevisst valg som kunstner. Det er ikke en retning jeg har valgt. Jeg er sånn, og har vokst opp sånn. Bruke på nytt igjen ting som har blitt brukt før. Og plast behøver ikke være fy-fy. Det er et materiale som kan brukes mange ganger.

Det som er morsomt med julekransene er at til å begynne med ville folk ha de pene, gull og rødt og sånn.

Nå er det de mest crazy som blir solgt først.

Bomullskalender etter mannens familie Vi ser en knallrød krans på utsiden av døra på Bølehøgda.

På dodøra i gangen henger et rosa julegjøkur, og på kjøkkenet er det pyntet med stjerner i vinduene. Fanny viser oss familiens gavekalender som allerede er hengt opp ved siden av kjøleskapet. Tjuefire store lommer i hvitt lin- og bomullstøy med blonder og kniplinger. Stoffet stammer fra sengetøy og duker etter svigerfars barndomshjem i Ålesund. På noen av lommene har Fanny sydd på gamle familiebilder i svart/hvitt.

-Mannen min syntes det var koselig at jeg ville bruke gamle putevar og dynetrekk fra familien hans til å lage julekalender.

Over en kopp te forteller hun hvordan hun med svennebrev som gullsmed ganske tilfeldig tok utdanning innen design og kunsthåndverk i København rundt tusenårskiftet.

Det kjøpende menneske -Min første separatutstilling, Homo Shoppiens oppsto også ganske tilfeldig. Det var Catrine Danielsen som ringte litt før jul i 2003 og sa at hun hadde en ledig plass som utstiller på Øvre Frednes om fire måneder. Jeg gjorde meg litt kostbar og sa jeg måtte tenke litt på det, jeg hadde jo ikke noen idé om hva Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 21

JUL I JULI: Sommeren går med til julekransproduksjon utenfor campingvogna.

jeg skulle stille ut. Etter noen sekunders pause hørte jeg en ganske streng stemme i telefonen: Fanny, dette er en sånn ting du ikke tenker noe på. Det her sier du ja til. Så Catrine er egentlig moren til min kunstnerkarriere. Mange takk for det.

Fanny ble tildelt Kunsthånsverksprisen i 2004 for utstillingen Homo Shoppiens. Den turnerte i flere år, og deler av den ble innkjøpt av Statens Kunstfond i Danmark.

I 2010 fikk Fanny Sophie Gjestland Garshol i oppdrag å julepynte Skien sentrum.

-Det var jo et kjempegøy oppdrag som varte over flere år.

Jeg ville velge et julesymbol som favner flest mulig. Ikke et religiøst symbol, så det ble pepperkaker. Store pepperkaker i finér utenfor butikkene i gågata, og så fikk jeg produsert to pepperkakehus i voksen størrelse som ble montert på Handelstorget utenfor Arkaden.

Jul, jul og atter jul Hele Fannys familie er litt hekta på jul. Hun forteller om oppveksten i Bjørkedalen. Med en småskole med tre og tre klasser sammen, hvor moren var lærer og rektor, og hvor de satt med skøytene inne i timene for å slippe å snøre og knyte i friminuttene.

-Mamma ringte kommunen, og de kom og sprøyta is. Mamma ringte kommunen og de kom og måka banen. Vi vokste nesten opp i Bakkebygrenda.

22 - Jul i Storgata

-Pappa er ganske julete. Hvert år har vi en tolv timer lang julefrokost første juledag. Pappa har laget all maten, gravlaks, røklaks, sylte, flere salgs sild i lake, roastbeef, remulade.

Litt dansk, egentlig. Noen ganger har vi vært over tretti personer til bords. Pappa har forresten juletreet fra i fjor stående med pynt på i stua enda. Han og mamma kjøpe et kunstig tre, og han syntes det var klønete konstruert, så han gadd ikke demontere det.

Men med julekransproduksjon i juli så er det vel jul hele året hos deg også.

-Ja, jeg er hele tiden på jakt etter julekuler. Har skuffene fulle av silkepapir, gråpapir, aviser og innpakningsbånd. Alt kan brukes om igjen. Jeg leter nye farger på kulene. Vet du, i Kina har de en hel by hvor de bare produserer julepynt. Én gate for glitter og én for kuler, og også i helt andre farger enn de vi har her. Der skulle jeg gjerne vært en gang.

J Lokalhistorie

I opplag langs elva Det er vinter. Skutene er gått i opplag. En epoke nærmer seg slutten. Bildet er tatt av fotografmester John Nielsen i Porsgrunn rundt århundreskiftet. Fotografen har stått på Moldhaugen og tatt bilde over mot Østsiden og Osebakken, med Hovenga og Breidablikk i bakgrunnen.

Mange av gårdene som skimtes på østre bredd ligger der fortsatt, skutene er borte.

Sterling fra Canada Lengst til babord på Osebakken ser vi barken “Sterling”.

Redere er Hansen & Friis. Treskuta ble bygget i Queebec, Canada i 1895. Den var på 1296 registertonn og ble ført av O. Tellefsen. 19 mars 1907 forliste den ved Molisses Reef utenfor Florida på reise fra Pascagoula i Florida til Montevideo i Uruguay.

Smeroe fra Amsterdam Neste skute er Leif Gundersens bark “Smeroe” som ble bygget i Amsterdam i 1878 som såkalt compositskip, bygget av tre på jernspant. 17. oktober kom skuta inn i en orkan på reise fra Bullport i USA til Santos i Brasil.

Den fikk alvorlig rigghavarai og store lekkasjer. Mannskapet ble reddet og “Smeroe” satt i brann. Fører av skuta var O. P. Olsen.

Vuaverts Brilliant Siste skute på østsiden av elva er barken «Brilliant» som tilhørte P. Vauvert. Bygget i Rotterdam i 1862. Fører var F. Wrigt. “Brilliant” ble innkjøpt til Porsgrunn i 1888 og hugget opp i 1906.

Brødrene Realfsens båter På Moldhaugen ser vi Brødrene Realfsens bark “Eliezer” fra 1864. Den ble opprinnelig bygget for Det norsk Misjonsselskap. Brødrene Realfsen kjøpte skuta i 1889 og drev den til den ble hugget opp i 1908. Fører var L. Eriksen.

Aktenfor Eliezer ser vi glimt av frakteskonnerten “Nøkken” som også tilhørte Brødrene Realfsen.

(Hentet fra serie IV i Porsgrund Historielags serie med gamle Porsgrunnsbilder. Utlånt av advokat Geirr Frønes.)

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 23

N Nostalgi

e n n i m e l Ju

Mitt beste HILDE FORBERG ANDERSEN Leder MDG Porsgrunn

Det er vanskelig å velge ut bare ett juleminne. Slik jeg husker dem var julene da jeg var lita bare gode, rolige og fine.

Jeg husker vi bakte kaker og pyntet. Når jeg kikker gjennom fotoalbumet nå, ser jeg hvor stilig pappa var. Med tynnstripete dress, skjorte og slips. Og så fine kjoler jeg hadde. Nå er jo jeg en sånn person som mener vi ikke bør kjøpe så mange ting hele tiden. Det er viktig å tenke grønt, også i jula. Men jeg må innrømme det er en jul jeg husker ekstra godt. Verdens største pakke stor ved siden av juletreet. Et dukkehus! Jeg lekte med det i mange år. Mest møbler tror jeg. Kanskje det kom noen playmofigurer etterhvert. Jeg har slutta med det nå, men er jo glad i gjenbruk, så dukkehuset står oppe i andreetasje.

Det kan jo hende det kommer til nytte.

God jul fra Hilde!

Hilde

MARIANN ERIKSEN Kultur- og idrettssjef Porsgrunn Noe av det beste med julen er forberedelser og forventning.

I vår familie har vi i noen år hatt tradisjon for å lete etter og hugge eget juletre. Det er jo en opplevelse på mange vis.

Et år skulle vi finne julegrana på Finne gård, og var utstyrt med både øks, sag og pølser og kakao for hygge i gapahuken etterpå. Vi startet med frisk mot på ettermiddagen med store og små og gikk innover juletrejordet. Og vi lette - og lette.

Det skulle jo være passe høyt, jevnt med granbar, ikke for bredt osv osv. Etter hvert skumret det til og barna var klar for pølser.

Da tok vi en pause og koste oss (for man skal jo ikke stresse....)

Etterpå var det såpass mørkt at det ikke var mulig å se forskjell på juletre og andre vekster. Vi dro derfor hjem med uforettet sak og endte med et kjøpt juletre dagen etterpå. Juletre er juletre, og jammen en fin opplevelse i jakten på det også:-) God jul!

Mariann 24 - Jul i Storgata

Mariann

THOR KAMFJORD Leder Den Norske Turistforening, Telemark Et av mine beste juleminner er fra tradisjonen vi har med å dra til «Juletreskogen» i Bjørkedalen med jentene våre. Her stresser vi ned i julestria og gleder oss over å finne årets juletre som vi hogger selv og tar med hjem. Ofte så tar vi oss tid til en kopp med varm gløgg i en av gapahukene og griller noen pølser på bålet. Å roe ned noen timer i skogen i julestria kan jeg anbefale flere. Å se gleden og stolthet i øynene til barna når vi sammen bærer juletreet ut av skogen, gir hvert år et herlig juleminne!

STINE ELLINGSBERG Leder Porsgrunn Min By

Thor

Jul sammen med barn er veldig hyggelig. Da jeg var så heldig å få egne barn, var deres første møte med julenissen litt skremmende, selv om julenissen var den snilleste mormor, var det veldig trygt på mammas fang, bildet er tatt julaften 1999.

Det er bare å glede seg til denne deilige juletiden.

Forventninger og takknemlighet melder seg. Jeg håper alle vil kose seg litt ekstra i denne tiden og tenne lys, nyte en kopp gløgg og høre på julemusikk. Jeg er godt i gang. Kos deg med innpakking, borddekking, handling og besøk. Ikke legg lista så høyt, for det blir jul alikevel!

Jeg ønsker alle i Porsgrunn og alle andre, en riktig god jul!

Stine

PER HALVORSEN Banksjef Sparebank 1 Telemark Mitt kanskje sterkeste juleminne er fra julen 2011 da vi (familien Lene min kone og våre to barn Mikkel og Marthea) feiret jul i New York.

Vi bodde en uke på et koselig lite hotell i Soho og feiret julaften på Sjømannskirken sammen med mange andre -både nordmenn og folk fra hele verden.

Dette var helt spesielt og utrolig fascinerende – den julaften husker vi alle sammen.

Per Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 25

D Dugnadsånd

Kafégjengen

t ee us m på By Tekst/foto: Per Erik Buchanan Andersen.

DAMER MED TÆL: På dugnad har "Kafégjengen" gjort om deler av Porsgrunn bymuseum til flott kafé.

De koker, steker, baker og tar kundene med på guidet omvisning i museumslokalene.

Fra venstre: Inger Petersen, Ellen Kristoffersen, Jorunn Pedersen sitter litt skjult bak Reidun Kaasi som serverer rykende kaffe.

26 - Jul i Storgata

Rundvask på museet Fortell litt mer om hvordan dette kom i stand, spør jeg.

-Det har vært så koselig, forteller Ellen. Det begynte med at bymuseet åpnet Tollbodens egen porselensutstilling i juni.

-Vi stilte opp for å vaske og gjøre klart. Da vi først var i gang vasket vi stuene også. Det var lenge siden sist, tjukke lag med støv overalt. Utstillingen ble veldig fin den, men åpninga varte jo bare én dag. Skal vi stenge igjen nå, tenkte vi.

Nei, vi lager kafé. Og så gjorde vi det.

Hvem er det som kommer?

-En del folk fra historielaget, selvfølgelig, men hver fredag kommer det noen nye gjester. Flere ganger har vi fått besøk av folk hvor familien har bodd i husene her tidligere. Da forteller de sin historie, og vi lærer noe nytt. Jeg synes det her er en flott måte å bruke museet på. I tillegg til kaffe og vafler gir vi kundene en omvisning.

Julemarked -Først ville vi holde på så lenge det kommer folk, men nå har vi bestemt at vi holder åpent til desember.

Lørdag 7. desember blir det flott julemarked her, med mellom ti og femten utstilllere. Det blir veldig koselig.

Dere jobber mye med dette. Alt er jo på dugnad?

-Ja. Folk vippser litt penger for kake og kaffe etter hva de føler for, så vi går ikke i minus. Pengene havner hos Porsgrunn historielag. Så de går til en god sak. .

For å få litt liv her, måtte vi sette i gang noe sjøl.

Nå har vi hatt kafé hver fredag siden sankthans.

Ellen Kristoffersen er en driftig dame. Da jeg kommer for å gjøre reportasje om «Kafégjengen» får jeg kjapt tildelt arbeidsoppgaver med å sette ut skilt ved veien og bære vaffelrøre.

Resten av gjengen denne fredagen er Inger Petersen, Reidun Kaasi og Jorunn Pedersen. Jorunn har bakt noen helt fantastiske kanelsnurrer som skal selges til dagens kunder.

Egne forklær Hele sommeren og høsten har Kafégjengen servert kaffe, sveler og kaker på tunet til Porsgrunn bymuseum. Da høsten og kulda kom, flytta de innendørs. Besøkende får servering i en av stuene.

Kaféen er åpen fra 11 til 14, men damene er på plass litt før ti for å rigge. Alle har like forklær med blå broderier på.

-Det er mange som synes det minner om stråmønsteret til PP, sier Ellen mens hun knyter forkleet bak ryggen.

-Har du kjøpt kaffe, Inger?

Inger har kjøpt flere poser. Nå lager hun ny plakat.

-Vi gjør alt selv, sier hun.

-Sikkert andre som er mer eksperter, men dette blir bra nok.

Dette har damene gjort før. Kvart over ti er det meste på plass, og jeg får servert rykende varm kaffe.

KLAR MED RØRA: Reidun Kaasi står klar med vaffeljernet når de første kundene strømmer på fredag formiddag.

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 27

S Skumle folk på Sundjordet

Halloweenmannens jul Tekst: Per Erik Buchanan Andersen

NISSEN PÅ SUNDJORDET: Halloweenmannens gode julekollega.

I SITT ESS: Helge Tverdal elsker å underholde.

PEPPERKAKELANDSBY: Er det Sundjordet i miniatyr?

Siste dag i oktober har det vokst frem et fenomen i Berglundvegen på Sundjordet i Porsgrunn. Helge Tverdal forvandles til Halloweenmannen, og ja, helvete er løs.

«Yt før du krever» er mitt livsmotto, og ofte får jeg min betaling i fornøyde, begeistrede og glade mennesker.

Litt for ofte kanskje. Jeg er nok ganske snill.

Kirkegård i hagen, skrekkabinett i kjelleren, dødsorkester, gratis pølser, godteri og blodlapskaus til alle som vil ha. Tjuefire utkledde statister og over sju hundre besøkende på én kveld.

Helge Tverdals alter ego er kjempepopulær. Men hvordan er Halloweenmannens jul egentlig?

Hvordan oppsto Halloweenmannen?

-Han er en figur jeg har skapt og utviklet de siste ti årene.

Det begynte med en figur på trappa, og et titalls unger som kom for litt knask, og så har det utviklet seg til det showet det ble i høst. Helt vilt egentlig. Nå prøver jeg noen knep for å finne samarbeidspartnere. Drømmen er å løfte konseptet. Gjøre det enda større, og kanskje få det til å vare over flere dager.

Det hadde vært gøy.

-Tro det eller ei, men jeg er veldig glad i jul. Litt misunnelig på julenissen, kanskje, som foreløpig når ut til flere, men vi er kollegaer på en måte. Skaper forventning, overrasker, er magiske og mystiske, og lenge oppe om natta.

Men du er vel litt mer skremmende enn julenissen?

-Si ikke det. Det er mange som er redd for nissen. Og jeg tror jeg snart passerer ham med antall likes på facebook. Julenissen har jo sleden og reinsdyra sine, men jeg har faktisk en rød Volvo Amazon med menneskeskjelett i forsetet.

Halloweenmannen er forresten ikke så veldig skummel. Jeg er mest opptatt av å underholde og begeistre.

Helge Tverdal tar av seg brillene og den røde flosshatten.

- Jeg elsker å opptre og kle meg ut. Har alltid gjort det.

Spille teater, show, holde konserter og underholde.

Få folk til å le, gråte, og undre seg.

28 - Jul i Storgata

Helge forteller med innlevelse om pepperkakelandsbyen han lager hver jul.

-Det er gøy å leke og skape noe samtidig. Og så er jeg glad i lys. Lys skaper stemning. Som du ser på bildet elsker jeg å være julenisse også. Jeg liker mystikken rundt julenissen. Det er nesten som Halloween. Barn opplever spenning.

Det er viktig å kunne leke og utforske fantasiverden hele livet.

Og hva ønsker Halloweenmannen seg til jul?

-Noe skikkelig skummelt og creepy.

LITT GAL, MEN IKKE FARLIG: Halloweenmannens popularitet skyter i været. 31. oktober var over sju hundre på besøk hjemme hos Halloweenmannens skumle hus på Sundjordet.

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 29

N Nostalgi

e n n i m e l Ju

Mitt beste

Øivind Aschjem er psykiatrisk sykepleier, familieterapeut og har tidligere jobbet i Alternativ til Vold.

Han er også en av initiativtakerne til reddesmå.no, et nettverk som gir sin støtte til arbeidet for å bekjempe vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. Øivind bor i Langesund.

Nå er han mest bestefar, og absolutt forhenværende skøyteløper.

Mor og far mente det sikkert godt, men resultatet ble brutalt.

En gutt på 10 år kikker ut av vinduet mot Frogner Stadion første juledag 1959. Rett utenfor bygården der han bor ser han ned mot statuen av Oscar Mathisen som ble avduket februar samme året. Norges beste skøyteløper gjennom tidene, men som endte sitt liv så dramatisk i 1954 hvor han først drepte sin kone og deretter skjøt seg selv med det samme våpenet.

Så ille skulle det ikke gå med meg noen dager senere, men dramatikk blei det likevel.

Det var fotball som var min store lidenskap, men det var på den tida sesongen slutta i september og ikke begynte igjen før til våren. På vinteren gikk jeg på skøyter og lekte hauk og due på islagte Frogner Stadion.

Juleaften lå det to gaver under treet som noen dager skulle forårsake en ulykke som jeg nå, takket være Litteraturgarasjen, for første gang får anledning til å fortelle om.

Juletreet var fint det. Nesten som et tre hentet ut fra Donald

30 - Jul i Storgata

Ducks Andeby. Far var en tålmodig mann og måtte bestandig gå noen ganger fram og tilbake med trær fra juletreselgeren på Frogner Plass før mor var fornøyd.

Sånn var det bare. Jul etter jul.

I den ene julegaven lå det et par lengdeløpskøyter far hadde kjøpt hos hoppbrødrene Sigmund, Asbjørn og Birger Ruud som drev sportsforretning i Kirkeveien. I den andre gaven lå det en blå treningsbukse hvor mor hadde sydd på rød, hvite og blå striper.

-Jeg tenkte du synes der fint med fargene til Lyn, sa mor.

Juleaften 1959 hadde Lyn fått sin første skøyteløper.

Det blei den eneste…

Første juledag 1959 står det en 10 år gammel gutt og kikker ned mot statuen av Oscar Mathisen. Rundt halsen har han bundet fast et par lengdeløpskøyter og på treningsbuksa er det sydd røde, hvite og blå striper.

Øivind Aschjem På Frogner Stadion er det stille. Han ser bare en skøyteløper som går runde etter runde og noen banemannskaper som tålmodig står med store slanger og lar vann bli til is på den tradisjonsrike skøytebanen hvor Oscar Mathisen i 1913 løp 10 000 meter på 17.22.6

Etter noen runder i ytre bane greier han å forsere svingen uten for mange hvileskjær, kikker seg tilbake, ser ingen og beveger seg mot indre bane. Legger hendene på ryggen og tror et øyeblikk at Oscar Mathisens 17.22.6 er innenfor rekkevidde.

Plutselig skjer det.

På Frogner Stadion 1 juledag 1959 er det to stykker som er tilstede. Snart skal de treffes.

I et voldsomt tempo kommer Kurt Stille opp på siden av han.

Den danske gitaristen har sluppet begge armene og med sin høyre hånd treffer han Lyns første og eneste skøyteløper som på tross av nye skøyter og treningsbukse med røde, hvite og blå striper farer bortover isen, ruller rundt og ender i en diger snøhaug.

Den ene skøyteløperen er Kurt Stille. Danmarks eneste skøyteløper som kom til Norge i 1958 etter å ha tjent til livets opphold som gitarist i Finland i tre år. I 1963 oppnådde han sin beste prestasjon med 13 plass i EM i 1963.

Den andre skøyteløperen var den 10 år gamle Øivind Aschjem.

Lyns første og eneste skøyteløper.

Kurt Stille glir med langsomme skjær. Øivind Aschjem gjør ikke det.

Men han tror det…

Kurt Stille danset videre bortover isen 1. juledag 1959.

Lyns første og eneste skøyteløper tuslet hjemover og lengtet etter fotballsesongen 1960.

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 31

Ærlighet setter seg

n e k a m s i

”Vi holder oss til de gamle kornsortene og jukser ikke med råvårene.”

Når Siv Svolsbru i ”Ikke bare brød” baker til jul, prøver hun å få kakene like gode som mormor gjorde.

32 - Jul i Storgata

J Julebakst

Oppskrifter: Siv Svolsbru Tekst: Per Erik Buchanan Andersen

-Den første jula etter at jeg åpnet bakeri i Porsgrunn sentrum, stengte jeg butikken klokka 17 på lillejulaften.

Da oppdaget jeg at jeg ikke hadde en eneste julekake selv.

Alt hadde blitt solgt. Til og med det jeg hadde bakt ekstra for å gi bort i gaver til familie og venner. Men jul ble det likevel. En god venn delte raus med oss av sine julekaker, da hun fikk nyss om at bakerens barn ikke hadde kaker til jul.

Inn en grønn- og hvitmalt dør i svalegangen på Keims gård i Porsgrunn sentrum finner du Siv Baker, og hennes «Ikke bare brød». Kundene står ofte i kø på de få kvadratmeterne foran disken, og brødhyllene blir tomme hver dag. Vi har spurt Siv om hun kan dele noen av sine julekakeoppskrifter med leserne våre.

Fremgangsmåte: Kok opp smør, sukker og sirup i en stor kjele. Ha så i fløte og krydder. Avkjøl litt, før mel og bakepulver blandes inn, enten for hånd eller i maskin. Jeg rører det rett i kjelen. Dekk til med lokk eller plast og sett kjølig over natten.

Deigen kjevles ut på et melet bakebord og stikkes ut i de formene du ønsker. Legg kakene på et stekebrett med bakepapir, og stek til de er gylne og sprø. Hvor tynt du har kjevlet, avgjør hvor lenge de skal stå i ovnen.

Ovn 180 grader i 12-14 minutter.

-Klart jeg kan. Dette er gøy å være med på. Jeg skal ikke drive reklame, men vi bruker kun økologiske råvarer fra blant andre Holli Møll, Saltå kvarn, Agrossist og Rørosmeieriet.

Det er ikke viktig å ha alle kakeboksene fylt opp av småbakst man ikke spiser, og som blir kastet ut sammen med juletreet i januar. Det viktigste er å kose seg med baksten. Både når man baker den, og når den serveres.

Jeg begynner like gjerne med mormor. Hun bakte verdens beste julekaker. Når hun lagde sirupsnipper, fikk jeg litt av deigen til å bake pepperkaker. Dette er hennes sirupsnippdeig, og min pepperkakedeig.

Da mormor bakte, var det om å gjøre å få kjevlet deigen så tynn som mulig. Mine kaker hadde nok ikke blitt godkjent av henne, siden mine både er litt ujevne og rause i tykkelsen. Men her er oppskriften: PEPPERKAKER Ingredienser: LYS SIRUP: 500 g SMØR: 500 g SUKKER: 500 g FINMALT PEPPER: 1 ts MALT NELLIK: 1 ts MALT INGEFÆR: 2 ts BAKEPULVER: 4 ts FLØTE: 3 dl SIKTET HVETE, SPELT ELLER EMMER: 1500 g

.

Foto: Hilde Mork.

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 33

SMØRKJEKS Jeg elsker denne kjeksen, og baker de hele året. Mye godt smør, og deilig med hint av sitron. Holder seg en uke eller to i kakeboks hvis du ikke har spist de opp før.

Sitronskall kan godt byttes ut med appelsin, frø fra en vaniljestang eller noe annet krydder du liker.

Fantastiske til en god kopp te.

Ingredienser: SMØR: 225 g SUKKER: 100 g SIKTET SPELT: 225 g BAKEPULVER: 2 ts SITRON: 1 stk VANILJESUKKER: 2 ss Fremgangsmåte: Legg bakepapir på to stekebrett. Riv det ytterste gule på sitronen med et fint rivjern. Pisk smør og sukker luftig i en kjøkkenmaskin, tilsett sitronskall. Bland mel og bakepulver godt sammen og miks dette inn, til deigen kommer sammen.

Trill små kuler på 30 gram og trykk dem litt ned med fingrene.

Bruk en gaffel til å lage mønster oppå (dypp gaffelen i vann).

Oven 180 grader i 12-14 minutter.

Dryss over vaniljesukker når de kommer ut av ovnen.

BUGNER AV BRØD: Rugbrød, emmerbrød, speltbrød, brød med valnøtter og oliven.

Foto: Astrid Borchgrevink-Lund.

ELSKER Å BAKE: Det er kjærlighet i hvert i korn når Siv Svolsbru baker.

Foto: Bjørn Harry Schønhaug.

34 - Jul i Storgata

KARAMELLKAKER Dette tror jeg er favoritten hjemme hos oss til jul.

Skikkelig søte og litt seige. De forsvinner så fort, så det er jammen godt det ikke tar lang tid å bake nye.

Ingredienser: SMØR: 250 g SUKKER: 200 g LYS SIRUP: 100 g NATRON: 1 ts VANILJESUKKER: 2 ss MALT INGEFÆR: 2 ts SIKTET EMMER: 380 g Fremgangsmåte Finn frem to stekebrett og legg på bakepapir.

Sett ovnen på varmluft 180 grader.

Pisk smør, sukker og sirup mykt i en kjøkkenmaskin eller med mixmaster. Ha i vaniljesukker og ingefær. Bland natron godt med melet og tilsett dette. Det blir en litt kompakt deig, som bare så vidt kommer sammen. Pass på at den ikke elter for lenge og blir varm.

Ta deigen ut på et melet bakebord. Del i åtte like store biter og trill til pølser, like lange som stekebrettet. Legg fire på hvert brett og bruk fingrene for å klemme de litt ned.

Stekes i 12-14 minutter til karamellkakene får en gyllen farge.

Avkjøles i 3-4 minutter før de skjæres på skrå, i ønskede lengder.

.

Foto: Hilde Mork.

FRUKT- OG NØTTEBRØD Fantastisk til julens oster. Raskt og enkelt å lage, og holder seg godt i mange dager. Jeg bruker ofte en blanding av pistasjnøtter, valnøtter, tranebær, rosiner og fiken, men bruk det du liker best, eller har tilgjengelig.

Sodabrød som dette skal ikke eltes og ikke heve. Bare blandes raskt sammen og settes rett i ovnen.

Ingredienser: SIKTET HVETE: 400 g FINMALT SVEDJERUG: 100 g NATRON: 1 ts.

SIRUP ELLER MALT: 1 ss SALT: 10 g NØTTER OG TØRKET FRUKT: 400 g SYRNET MELK ELLER YOGHURT: 5 dl Fremgangsmåte: Sett ovnen på 180 grader, over- og undervarme. Hakk nøtter og tørket frukt i grove biter. La det trekke i den syrnede melken eller yoghurten sammen med sirup eller malt, i 10 minutter.

Bland mel, natron og salt i en stor bolle. Ha så over væsken og rør raskt sammen. Deigen skal ikke eltes. Fordel i tre små former som er kledd med bakepapir. Sett rett i ovnen.

Stekes i 35-40 minutter. Avkjøles på rist.

Dette brødet holder seg godt i mange dager og kan gjerne modnes til dagen etter før du skjærer i det. Blir også veldig godt ristet, hvis det har blitt tørt.

.

Foto: Hilde Mork.

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 35

N Nostalgi

Øyeblikk fra fotoalbumet

36 - Jul i Storgata

Forventning og pynting av juletre.

Julaften, Eidanger 1969.

Juleselskap hos familien Skrede Olsen, Eidanger 1975.

Kaffi og røyk i romjula.

Eidanger 1970.

På tur i nye juleklær.

Skjelsvik 1965.

Juletrefest på førtitallet, sannsynligvis Stein Bedehus, Bamble. Molly Eklund (Rugtvedt), Lillian Sundsli (Rugtvedt), Gunhild Flåtten, ukjent, Svanhild Nyhus, Trygve Nyhus og Asbjørn Tangvald.

Juletrefest på Stein Bedehus.

Knut Gjerseth nr. 3 fra venstre og Jenny Werner nr. 5.

Spente søsken venter på nissen.

Buerjordet 1975.

Reisen til julestjernen - i trang strømpebukse.

Eidanger 1973.

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 37

EN DEL AV LIVET, EN DEL AV MEG: Tonene fra trompeten har fulgt Tor Thorjussen fra han ble med faren i Porsgrunn Janitsjar og Hydro-orkesteret.

38 - Jul i Storgata

F Folk fra byen

Tor med trompeten Tekst og foto: Per Erik Buchanan Andersen

En god trompet kan du ha hele livet. Min første kjøpte jeg i 1958. Den har jeg på hytta i Bamble til litt småspilling. Den jeg bruker nå, kjøpte jeg midt på åttitallet. Den er nesten som en del av meg.

Tor Thorjussen er 81 år. Hans historie, er historien om Porsgrunn siden før krigen, om framveksten på Hydro og trompetspilling. Det var nesten vanskelig å få booket avtale med veteranen. Med to band, et korps, turer og konserter går dagene i ett. Vi møtes i leiligheten hans på Vestsida.

-Her liker jeg meg godt, fant en ro første kvelden jeg satte meg i sofaen.

Da kona gikk bort for noen år siden, ville Tor flytte på seg.

-Ja, jeg måtte gjøre noe. Femtifem fine år fikk vi. Mesteparten av tida på Hovet, og de siste åra oppe i Utsikten.

Nå trives jeg her.

Tor har kjøpt inn smultringer fra Anettes matvogn på Pp-senteret, byens beste.

-Jo, Porsgrunnsgutt. Jeg ble faktisk født oppe på Borgeskogen, men etter det har jeg bodd i Porsgrunn hele livet.

Først på Vallermyrene, på Øyekast, nede i Brugata også.

Tor husker hvordan de rant på kjelke ned bakken fra Eidanger kirke.

-Krysset var annerledes den gang. Vi kunne renne rett fram.

Var det god is, kunne vi gli over halve Vallermyrene. Ville vi helt inn til sentrum, greip vi tak i lastelemmen bak på bussen og sklei inn til byen. Han husker da han og kona bodde i Brugata 1. De gikk tur oppover Storgata om vinteren.

-Det var sjokoladeautomater flere steder i byen. Jeg husker godt den ved Pølse-Clasen. Kona mi var så glad i kald sjokolade.

Vi la på en femtiøring eller hva det var, vrei om, og så fikk hun iskald firkløver.

Tor finner frem et utklipp fra bedriftsavisen til Eidanger saltpeterfabrikk i 1955. Der er det bilde av ham og broren, faren og bestefaren.

-Tre generasjoner på samme bedrift. Det var litt sånn det var den gangen. Jeg var heldig som fikk jobb som visergutt på inventariseringskontoret i femtifem. Der hadde de full oversikt over alt som hadde med inventar å gjøre på fabrikken.

Samme høst kom jeg inn på Bedriftsskolen. Etter jeg var ferdig der og i militæret, tok jeg ingeniørutdanning i Gøteborg, før jeg fikk fast jobb på forskningslaboratoriet i januar sekstito. Bytta litt sted og stilling underveis, men jobba alltid på Hydro.

I samme utklipp, kan vi lese at bestefaren, Thorvald Thorjussen ble født i Gjerpen i 1889, og hadde første jobb i Hydrosystemet i Ekspedisjonsavdelingen på Menstad i 1917. Tors far, Jens begynte i fabrikken i 1941, og var formann i mange år.

Det er av han Tor arvet interessen for korps og musikk.

-Joda, jeg spilte med far i Porsgrunn Janitsjarorkester. Jeg spilte i Hydro-orkesteret også. Musikken har fulgt meg hele livet.

Vi er jo litt opptatt av gode minner i dette juleheftet. Har du et fint minne å trekke frem i forbindelse med musikken?

-Jeg har spilt utrolig mange steder. Men noe av det beste jeg vet om, er å spille i kirken til jul. På åttitallet spilte jeg mange juleaftener sammen med sønnen min, Frode. Å spille med sine barn er alltid gjevt.

Jeg har samarbeidet med alle organistene i Østre Porsgrunn kirke siden Finn Skottner på sekstitallet og frem til John Beech som er der nå. Da den nye kirken åpnet nå i høst, var det Tommy Roen og jeg som spilte de første tonene der.

Det ble en veldig fin og høytidelig markering.

Noe av det beste jeg har vært med på.

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 39

N Nostalgi

e n n i m e l Ju

Mitt beste STINE HEGNA ABRAHAMSEN Innehaver Kaffe- og thespesialen

Det blir mye kaffe i jula, for å si det sånn.

Jeg kan ikke si annet enn at det er veldig hyggelig her på Kaffe- og thespesialen i desember. Folk er så blide.

Jeg får julestemning av det. Og det er rart med kaffe. Vi har kaffebønner fra hele verden, og litt sånn er det her i kaffebaren også. Det summer i forskjellige dialekter og språk. Årets julekaffe kommer fra Costa Rica, og jule-espressoen fra Colombia og El Salvador.

Vi pakker kaffe, te og sjokolade i cellofan, eller kundene setter sammen gaver selv. Alt veldig koselig. Men jeg må innrømme at når jeg stenger i juledagene er det deilig å slappe av litt. Det hender jeg får servert en kopp med noe varmt i også.

God jul fra Stine.

Stine

MERETE JUNKER Forfatter Som barn var det gavene som ga den helt store jule-godfølelsen. Som voksen er det bordet og menneskene rundt måltidet som får julehjertet til å svulme. Å dekke på og vente på at de næmeste nære skal våkne og komme ned, eller å stå opp i otta første juledag og gjøre i stand til hele storfamilien på tjue - tretti gjester, slik vi gjorde i mange år, før familieforøkelsene sprengte alle rammer for hvor langt et bord kan bli. De glade ansiktene, klemmene, gjensynsgleden, julematen, stemmene og latteren. Juleminnene fra alle bordsettingene legger seg, lag på lag, og lagres som vin på en flaske en kanskje vil åpne en julemorgen, når det ikke lenger er en selv, men de unge som dekker på og inviterer de gamle inn.

Hilsen Merete.

40 - Jul i Storgata

Merete

ERIK BERG FRIESL Leder kulturhuset Ælvespeilet Mitt beste juleminne er det så mange av. Jeg elsker julen, og har så mange gode minner fra barndommen, der mamma alltid pyntet til en flott jul med julemusikk i bakgrunnen, og en lukt av julebakst, ribbe og grantre. Vi tre brødre fikk alltid en morgengave, og her slo mor og far på stortrommen. Det var ekstatisk jubel fra oss tre brødre hver julemorgen da pakkene ble åpnet, med tilbehør av godteri og Disney på TV. I den senere tid er det en fryd å dele denne julegleden med min datter som enda er liten. Det å se gløden i hennes øyne når julen nærmer seg, er noe helt spesielt, det varmer i hjertet. For meg er julen en tid for familie og venner, tilbringe tiden med de jeg er glad i, og som alltid så gleder jeg meg til jul.

GOD JUL. Mvh Erik Berg Friesl

Erik

CATRINE DANIELSEN Kurator Hvert bidige år i min barndom husker jeg lillejulaften som det komplette kaos hjemme hos oss . Uinnpakka gaver lå strødd, juletreet sto på trammen, og julepynten var ikke en gang tatt ned fra loftet. Utpå kvelden pleide venner å droppe innom og foreldrene mine rydda spisebodrdet for rot - og vi fikk smugsmake på all julematen. God stemning i og for seg , men jeg husker at jeg alltid tenkte "de kommer aldri til å bli ferdig til jul".

Da gjestene var gått og jeg skulle legge meg , satt pappa og så på TV og mamma lå på gulvet med et 1000 brikkers puslespill...Det så ikke ut som de hadde planer om å lage jul i det hele tatt.

Mitt sterkeste og fineste juleminne er å våkne til et reint og rydda og pynta hus , med alle de ingrediensene som skal til av lukt ,lyd og smak til å skape den gode og fine julestemninga.

Catrine Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 41

F Folk fra byen

FRA FAMILIEALBUMET: Storgata 133 litt til høyre i bildet, bak parken utenfor gamle Victoria hotell. Fotografiet er tatt en gang tidlig på trettitallet.

Det er bare noen dager siden jeg lettet på postkasselokket for å kjenne om lukta fra barndommen fortsatt var der.

Duften av spenning og forventning som ligger i uåpnede pakker og konvolutter. Det var fortsatt en liten rest igjen.

Advokat Geirr Frønes har hatt tilknytning til Storgata 133 i hele sitt liv. Her vokste han opp, med mors parfymeforretning, tantes salong med utsalg av dameundertøy og klær og en leketøysbutikk. I bygården traff han også sin kone.

Ga datteren parfymeri i gave -Min morfar og hans brødre var kjøpmenn rundt omkring i Porsgrunn. De gjorde det bra. På trettitallet kjøpte morfar denne eiendommen og flyttet inn med familien. De første årene leide han ut butikklokalene på gateplan, men hadde egne planer.

Ombyggingsplanene og fornyelser ble stoppet av krigen, men i 1947 kjøpte han driften av butikken i førsteetasje og ga den til min mor i gave.

Vindusutstilling i bevegelse -Jeg husker godt da det nærmet seg jul i butikken.

Mor forberedte seg i månedsvis. Vindusutstillingen skulle være flott. Det var viktig å ha et element som var i bevegelse.

Da stoppet folk for å kikke. Hun fikk tak i en kunstig puddel 42 - Jul i Storgata

Bygård med sjel som beveget seg. Det ble suksess. Hun kjøpte også inn gavepakninger fra forskjellige merker. Det var de som gikk best når det nærmet seg julaften. En periode var Inger Lise Skoe det største parfymeriet i telemark. Jeg husker en konkurrent i Skien som forsøkte å få agentur på Elisabeth Arden. Da satt mor foten ned.

Påkjørt av doktoren Frønes forteller om barndommens jul i Storgata. Hvordan det var mulig å renne på rattkjelke helt fra Kjerkehaugen, forbi Hammond og hotellet og ned til barndomshjemmet. En gang ble jeg påkjørt av en Chevrolet. Det var overlegen på sykehuset som eide bilen. Det gikk bra, og skylden var nok min.

Ikke aktuelt å bli kjøpmann -De jobbet jo mye, men det var alltid noen her da jeg kom hjem fra skolen. Jeg tenkte aldri på å drive butikk på den måten, sier Frønes som har drevet egen advokatpraksis siden 1986.

-Søsteren overtok parfymeriet etter mor. Hun drev det i tjue år frem til 2014.

Julaften i andreetasje Geirr viser oss rundt i den nyoppussede toppleiligheten med takterrasse, før han tar oss ned i andre etasje.

-Jeg har prøvd å tilbakeføre trappeoppgangen til slik den så ut.

Samme belistning og trapperekkverk, og tilnærmet likt linoleumsbelegg.

Andreetasje står nesten inntakt som på femtitallet, kjøkkenet har de samme skrå overskapene. Benkeplaten er av respatex.

Frønes husker lukta av jul; ribbe, medisterpølser og medisterkaker og multekrem til dessert.

-Det var her vi var samlet på julaften. Men 2. juledag var det fast besøk hos farmor på Osebakken. Der spiste vi bønnesuppe.

Det minner meg også om jul.

Nostalgisk advokat Mellom morens parfymeri og Damespesialen, på hjørnet ut mot Storgata lå i mange år en leketøysbutikk. Der var det spennende for unge Geirr som fortsatt er opptatt av nostalgiske objekter. I gangen inn til stuene i andre etasje står en gul bensinpumpe fra Shell. Den er omgjort til barskap.

BEVART PEISEN: Da Frønes og kona pusset opp øverste etasje, var det viktig å beholde mest mulig av bygårdens originale karakter.

-Da vi pusset opp og flyttet inn i loftsetasjen måtte jeg kvitte meg med det gamle flipperspillet mitt. Det tror jeg egentlig kona var glad for.

Det er ikke lenger like mange butikker på gateplan i Storgata.

Frønes kikker ut av vinduet og ned på Arne Durbans skulptur av en ventende kvinne i Vic-parken.

-Vi kommer til å se endring i løpet av få år. Netthandelen kommer til å knekke de store kjøpesentrene, men spesialbutikker og opplevelser vil folk ha.

Så jeg har fortsatt tro på gode lokaler i Storgata.

POSTKASSE MED LUKT: Fortsatt hender det Geirr frønes snuser under lokket på postkassa for å kjenne barndommens duft pakker og konvolutter.

Tekst/foto: Astrid Borchgrevink-Lund/Per Erik Buchanan Andersen.

INNTAKT KONSTRUKSJON: De originale takbjelkene er synlige i loftsetasjen i Storgata 133.

TRO PÅ STORGATA: Advokat Geirr Frønes er født og oppvokst i Storgata.

Nå bor han i loftsetasjen av barndomshjemmet.

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 43

P Poesi

t k i d e l ju

Porsgrunnspoetenes

Engel i sneen Jeg kunne skrevet om fletta kurver, familie, nøtter og ribbe Julegater, kakemenn, stjernehimmel, lutefisk, nissen og Jesus

Nytt akebrett til jul 1975

Jeg kunne skrevet om glitter, kuler, julestjerner og vinterland marsipan, edelgran, røkelse, brøytekanter og gamle tanter Jeg kunne skrevet om julestrømper, 3 vise menn sirupsnipper, snipp og snapp, og engler som daler ned i skjul Jeg kunne skrevet om den vakreste av de vakre som kommer på kl. 11, eller Jon Blund, en kar med sekk og lue på Jeg kunne skrevet ønskelister men jeg vil heller skrive om han som sitter alene i Minneparken og fryser til snøkrystaller

Julaften 1974

Cecilie 44 - Jul i Storgata

Cecilie Gunnæs Hermansen ble kåret til Porsgrunnspoeten 2019 under Porsgrunn Litteraturfestival Bjørg Vik-dagene i september.

Byens litteraturfestival ble da arrangert for femte gang, og Cecilie ble den tredje i rekken av Porsgrunnspoeter.

Om seg selv sier Cecilie: "Bambleindianer, bosatt i Skien, med hjertet i Porsgrunn og litteraturen."

Porsgrunnsjul Dagen gryr på brygga, dekket av snø til en forandring.

Sola hadde vært der, om skyene ikke hadde det.

Stressede føtter har laget spor i snøen, kalde nedtråkkede vitner om moderne førjulstid.

Inne på Down Town svetter folk allerede i tunge klær, mens hvite måker skriker til hverandre der ute.

Fjorland teller penger i lommene til travle folk, for middag tar alt for lang tid.

Noen teller hysterisk hvor mange slag, de i år ikke har tid til å bake.

Desember er stri.

Desember er mørk.

Men handelsstanden har pynta i gata.

Alt ligger til rette for jul i Porsgrunn.

Og når dagen er der med tre i tre, eller i plast, med lys, glitter og stjerne.

Så har sola allerede snudd, og nedoverbakken begynt.

Kai Hansen elsker Porsgrunn.

Derfor passet det godt at han ble kåret til den første Porsgrunnspoeten i 2017. Kai er fast husfotograf på Ælvespeilet kulturhus, og har de siste somrene også tatt artistbilder på Wrightegården. Allsidig, altså.

Kai har et veldig godt smil og humør, noe vi ser på alle disse tre perler av noen blinkskudd.

Veldig spent.

Seint 70-tall

Kai i sofakroken 1972 eller -73.

Kai Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 45

L Lokalhistorie

Arkitekt von Bustenskjold

KJEKT Å HA: Penner, tusjer, blyanter, limflasker, tape, kalkulator, briller, kaffekopp og tommestokk.

Jul i Storgata! Jeg er jo gammel Herøyagutt. Vi ble uglesett vi som bodde der ute, og bare hadde gått på universitetet på Skrapeklev. Vi tok jo skoleplassene og jobbene fra de som bodde i sentrum. Vi kunne like gjerne vært nordfra!

Arkitekt Tormod Gjestland er gammel håndballspiller i Urædd, og har fortsatt spenst i steget når han forteller historier. Et par dager etter vi møtes skal han forresten delta i håndball-nm for veteraner i Trondheim og klarer ikke la være å fargelegge det med en liten kommentar heller.

-Urædd har hatt oldboys-lag helt siden Jørgen Young la opp da han var 33. Men nå begynner vi å bli skikkelig gamle.

Jeg besøker arkitekt Gjestland, eller «Buster» som han kalles blant venner, fordi han har snert i replikken, god hukommelse, og kan bære hedersbetegnelsen «skrotnisse». Han samler på ting og tegninger i det man må kunne kalle et personlig utviklet arkivsystem. Planen var å snakke om jul i Porsgrunn før i tida, men Buster begynner å fortelle om bestefaren, den første direktøren på Hydro Herøya, og en lysende duk.

Sam Eydes elektriske duk -Det var tidlig oppe på Rjukan, før Vemork. Sam Eyde ville ha en elektrisk duk han kunne imponere med i middagsselskaper.

Hadde kanskje fått idéen fra utlandet, jeg vet ikke. Det gikk i 46 - Jul i Storgata

Tekst/foto: Per Erik Buchanan Andersen.

hvert fall ut på at under pjolteren etter middag ville Eyde trykke på en hemmelig knapp under bordet, og så begynte duken å lyse. Det var visst stadig noe feil med den innretningen der, så Eyde fikk ikke imponert så mange som han ville.

Installatøren hadde vel slurva. Det må vi vel kunne fikse, sa bestefar som var tilfeldig innom for en liten jobb på området.

Og han fiksa så det ble lys i Sam Eydes duk.

Hydrogrunnleggeren glemte aldri det.

Sykla fra Voss til Notodden.

Bestefar var fra Voss, men sykla til Notodden for å ta ingeniørutdannelse. Det er jo et stykke. For å spare på bremsene ned lier og bratte fjellsider monterte han en kraftig furugrein bakpå bagasjebrettet som subba nedi veien og reduserte farta.

-Bestefar var med på oppbygginga av Vemork, men du ser han ikke på så mange av bildene. Når det skulle fotograferes ble ingeniørene skjøvet til side og økonomene stilte seg i midten.

Harer og jorder på Herøya -Men da Hydro skulle etablere seg på Herøya i åtteogtjue spurte Sam Eyde om bestefar ville være anleggsleder. På én betingelse, svarte bestefar. At jeg blir sjef for fabrikken når den står ferdig. Og sånn ble det. Herøya var mest gårder og jorder på den tida. Og mye harer. Kanskje derav navnet.

FUNKSJONELL STIL: Arkitekt Tormod “Buster” Gjestland har hatt kontor i Stangsgate 6 i mange år. Bygningen ble opprinnelig tegnet av arkitekt Dirik Willums som bodde og drev kontor her fra 1965. Gjestlands arkitektur viderefører tanken om funksjonelle og smarte løsninger, utnytte rommet og lyset.

Tormod Gjestland den eldre fikk fart på sakene. Seksten måneder etter rydding av tomt kom de første leveransene med ammoniakk fra Rjukan mai 1929. Gjødselfabrikken var i produksjon, og de første skipslastene med kalksalpeter ble sendt over havet den sommeren.

Hadde bare en lærer Buster blit enda mer ivrig når han prater om Herøya på femtitallet.

-Vi var jo en egen by der nede, hadde alt. Tror ikke folka i Storgata og sentrum var så opptatt av fabrikken de første tiåra.

Tok seg til nød en tur utpå Øyekast og kikka ned på vårs før de snudde og gikk hjem. Vi holdt oss for oss sjøl. Ett år på skolen husker jeg vi hadde sløyd fire uker i strekk. Ikke noe annet, bare sløyd.

Arkitekt Gjestland får assosiasjoner til noe, begynner å leite blant hundrevis av penner og plyanter som ligger i hauger skrivebordet.

Husker du hvem du hadde i sløyd, spør jeg.

-Husker! Vi hadde bare én lærer på Klevstrand. Hovinbøle!

I alle fag.

Buster finner en liten, skarp kniv med treskaft og demonstrerer med armbevegelser hvordan man skal spikke.

-Lange bevegelser, bruke armen, skjære treet, ikke spisse blyant.

En hel, liten by Buster forklarer hvordan de på sløyden måtte spikke blomsterpinner og smellstikker, en norsk variant av kastanjetter.

I bokhyller med at arkivsystem bare arkitekten forstår, leter han plutselig etter Kjell Lauritzens bok om da Klevstrand skole var 150 år i 2014. Han finner den under en tykk bunke lyskopierte tegninger på noe som kanskje er en kontorpult midt i rommet.

-Her ser du, sier han og viser meg på side 91.

-Klassebilde fra 1951-52. Der sitter jeg, og der sitter Per Martin Johansen. Han likte seg på bakerste benk.

Ja, og der er lærer Halvor Hovinbøle.

Vi blar om noen sider og finner en oversikt over forretninger bygd på Herøya på trettitallet.

-Her ser du hva jeg mener. Vi hadde alt. Samvirkelaget, Rindes kolonial, mange kolonialbutikker, Siljan Elektriske, Paulsens kjøttforretning, Halvor Juuls bakeri, C. Jensen manufaktur og trikotasje, Svensvik Bøe som hadde tobakk, frukt og sjokolade.

Buster tar en pause.

-Tenk, bestefar og gjengen rydda jordene på slutten av tjuetallet, starta den fabrikken, og så var Herøya en hel liten by ti år seinere.

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 47

M Musikk

Feliz Navidad fra Geir Fragell 48 - Jul i Storgata

PLATEPRODUSENT: Siden starten av totusentallet har Geir Fragell satt sammen julelåter du ikke hører på P4.

Cd-ene gir han i julegave til gode venner.

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 49

M Musikk

Tekst: Per Erik Buchanan Andersen. Foto: Astrid Borchgrevink-Lund.

Han har aldri brydd seg mye om julemusikk, men elsker salmer og orgel. Hvert år siden 2002 har nære venner ventet spent på den innpakkede cd-en som ligger under treet.

Hva har Geir Fragell funnet på i år?

-Idéen er jo å sette sammen en samling julelåter med de motsatte av hva de spiller på P4. Det er egentlig akkurat det samme som jeg har holdt på med siden jeg var guttunge og tok opp låter på kassett. Det het ikke playlists eller spillelister den gang.

Opptakskassett, 60 eller 90 minutter var greia.

Trine har bakt kake og det er tent lys i stua når vi besøker villaen med utsikt over Gjerpensdalen. Høyt under taket, vegger med lp’er, artistbilder, gitar og piano. Geir Fragell er anerkjent journalist, men musiker i blodet.

Til og med Jethro Tull -På begynnelsen av totusentallet kom det haugevis med musikk på nett. Dette var jo lenge før Spotify, så jeg lasta ned mp3-filer. Jeg visste jo at artister som Elvis og Sinatra hadde gitt ut juleplater, men når jeg søkte, så hadde jo alle spilt inn i julesanger. Absolutt alle. Noe av det rareste for meg var at Jethro Tull hadde lage julelåter! Jeg tenkte at det her må jeg gjøre noe ut av, så jeg brant en cd med ting jeg likte. Laga cover, og ga fire, fem venner litt musikk i gave til jul i stedet for julekort. Ikke noe komersielle greier. De syntes det var kult, så året etter begynte de å mase på om det ble juleplate i år også.

Elsker Dizzie Tunes Det er en imponerende samling egenproduserte juleplater som ligger på eikebordet mellom de to godstolene. Her er Dean Martin i godt selskap med Beatles, Sølvguttene, John Mayer, Bugge Wesseltoft og Dizzie Tunes.

-Jeg elsker Dizzie Tunes. Ingen i Norge har vært i nærheten av så bra sangharmonier. Juleplata deres fra syvogseksti er jo bare helt gull.

Geir blir ivrig, kobler mobilen til anlegget og finner frem Numme og Gunstrøm i lang intro av Rudolf er rød på nesen.

-Har alltid med noen låter som er litt sånn. Ja, kan ikke bare være rock’n roll. Kari Simonsen, Odd Nordstoga, Ingeborg Bratland. På skiva i fjor hadde jeg med Iver Kleive og Knut Reiersrud som gjør «Stille natt». Det er jo helt vilt.

KULE COVER: Det er Trine som står for coverdesign med humor og finesse.

50 - Jul i Storgata

Hammond og båndopptaker Det er omtrent her Geir begynner å prate mer om orgel. Han spiller både piano og gitar, men det var lyden av Hammond-orgel som satte seg i unge Fragell. Han sykla fra Stranda, over

GODLYD: Lyden er viktig når Geir setter seg i godstolen.

På veggen bak bilder kompisen Roger Neumann tok da de intervjuet Joni Mitchell i Oslo og Willie Nelson i Tønsberg.

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 51

RACK, TEAC OG SPOTIFY: I stua til Fragell spilles musikk på alle medium fra de siste førti årene. Best lyd mener Geir det er på båndspilleren fra midten av syttitallet.

brua, opp Storgata og til Helland for å kjøpe sin første singel.

Santana, Samba Pa Ti. Han legger den på platespilleren, venter gjennom gitarintroen. Hør nå, nå kommer det. Skrur volumet opp, så tonene ruller ut fra B3’en, Cerwin Vega-høyttalerne og fyller rommet fullstendig. Hør på det der’a!

Det hender jeg tar en tur i Skien kirke på julaften. Ikke for å høre juleevangeliet eller se på juletreet, men for å høre orgelet.

Jeg satt på galleriet og hørte Harald Gulliksen like før han gikk av med pensjon, og takket han for nydelig spilling da julegudstjenesten var ferdig. Det satte han pris på. Det er ikke så mange som husker på organisten.

Ved siden racket har Geir rigget opp en TEAC båndspiller fra midten av syttitallet.

-Juleplatene er egentlig en videreføring av den her. Ta opp gode låter og sende til venner. Jeg er jo litt opptatt av lyd, og ingenting kommer opp mot denne, sier han og nikker mot båndspilleren. Fet, varm lyd.

Han kikker gjennom bunken med jule-cd’er han og Trine har laget og blir litt imponert selv.

-Her er det mye bra. Du ser det er mange låter på hver, over tjue. Akkurat som med de gamle kassettene. Det er viktig å fylle hele cd’en. Skal ikke være noe tull. Dere må få med at det er Trine som har laget coverne på mange av dem. Det er hun som gjør at det blir profft. Hun er helt rå på sånt.

52 - Jul i Storgata

Jul med Neperud Etter sytten tettpakkede cd’er. Finnes det flere julesanger av ta av nå da?

-Det er nesten rart. Artister gir jo ikke ut juleplater på samme måte lenger, men det dukker opp nye noe. Låtene behøver ikke bare handle om jul, det kan være vinter eller desember eller snø og is. Gjennom hele året lytter en liten del av hjernen og øret etter ting som kan brukes.

Fragell penser inn på gullplata som står på pianoet.

-Se her, gullplate og greier. Det var Skiensbandet Neperud som fikk den, for at det var med på hyllestskiva til Jokke «Det beste til meg og mine venner», og siden jeg spilte med Neperud på den tida, har jeg fått en også. Han tenker seg om, kommer på at Neperud også har en julelåt. Finner frem Christmas in Memphis hvor coveret er laget over samme lest som Elvis Presleys Moody Blue.

-Fotograf Roger Neumann og jeg var i Memphis i 1998 for å lage en reportasje. Roger spurte om ikke vi skulle dra på Graceland. Det gjorde vi selvfølgelig. Jeg har aldri vært noen Elvisfan, men etter omvisningen der, må jeg innrømme at jeg faktisk grein på slutten.

Han legger pickupen forsiktig mot Neperuds røde vinyl.

Lytter. Ser litt skrått oppover.

-Hør, så skakt og tøft. Den her trur jeg må være med på årets juleplate, gitt.

M Musikk

Fjorårets juleplatefra Trine og Geir Fragell Odd Norsdstoga Iver kleive/Knut Reiersrud Ray Charles & Betty Carter Blue Rodeo Anders Widmarks Trio Dan Berk Dean Martin Ella Fitzgerald No.4 James Taylor Dawn McCarthy & Bonnie ‘Prince’ Billy Camera Obscura Peggy Lee Christel Alsos Los Lonley Boys Odd Nordstoga Mateo Oxely Fotheringay Wings Blue Rodeo

Ein kveld i Verona Stille natt Baby, it’s cold outside If we make it through December En vänlig grönskas rika dräkt Last Christmas I got my love to keep me warm What a friend we have in Jesus Hvis det var meg Have yourself a merry little Christmas Christmas can kill you The Blizzard The Christmas Waltz December She’ll be my everything for Christmas Nissens song Fairytale of New York Winter Winds Mull of Kintyre River

SKAKT OG TØFT: Skiensbandet Neperud er kandidater til å bli med på årets juleplate.

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 53

N Nostalgi

e n n i m e Jul

Mitt beste

LINN SCHISTAD CAMARA SV-politiker

Mine ti første leveår hadde jeg på Herøya. Bodde i «lyckliga gatan», eller den ene delen av Axel Aubertsgate, som det het, før husene ble revet til fordel for utvidelse av industrien. Hagene var fulle av frukttrær, bærbusker og nok tumleplass til å spille både crocket og badmington i.

En vinter bygde storebroren min en snøiglo som jeg husker vi overnattet i. Det var en veldig fin tid.

Jeg er yngst av fire søsken og begge mine foreldre og alle vi ungene likte å tegne og lage ting. Og en jul lagde hele familien en julekrybbe, hvor alle bidro til å lage figurene. Jeg husker jeg blant annet lagde noen sauer. Krybben besto av de tre vise menn, krybba med Jesusbarnet, Josef og Maria. Og kameler.

Alle figurene ble satt inn i et landskap med malt bakgrunn og isopor. Jeg husker hvor fin jeg synes den var og hvor fine figurer alle hadde laget og deretter malt. Den ble tatt frem til jul i veldig mange år.

Da jeg tok utdanning som førskolelærer på 90-tallet, prøvde vi oss ut med ulike materialer i formingstimene. Da lagde vi noe i cernittleire, og jeg var tilbake i barndommen på et øyeblikk.

Lukten av cernitten, som vi lagde figurene til julekrybben av,

54 - Jul i Storgata

hadde gode minner ved seg og den julekrybba kommer jeg aldri til å glemme. Jeg kunne sitte å beundre figurene som mine søsken og foreldre hadde laget.

På bildet er hunden vår Tessa og jeg ved siden av julekrybben.

Jeg var 7 år, tror jeg.

Linn

ØYSTEIN BEYER Tidligere ordfører i Porsgrunn De fine minnene om jul, er alle øyeblikk som samlet skapte familietradisjonen. Det skulle vaskes, strykes og julepynten ble hentet fra loftet. Julegatene i Storgata ble klargjort, og i butikkvinduene kom fristelsene frem. Husker spesielt en rød, brannbil i tre, med stige og seks brannmenn som satt på hver side, klar til innsats.

Hjemme luktet det jul, og før julemiddagen var det kirkegangen. Forventningene om harde pakker virket fjern fordi bløte pakker med hjemmestrikkede gensere og votter - i tillegg til inngravert teskje i sølv - «var bankers.»

Gleden var overveldende da en rød brannbil øverst på ønskelista, kom til syne i papirhaugen.

Egne minner dukker opp da vi selv ble foreldre, og ikke minst besteforeldre. Barns forventninger, ønsker og gleder er universelle - på tvers av tidslinjen. Når juletreet lyser og smårollingene får oss til å synge gode julesanger, kommer minnene. Forskjellen er likevel tilstede.

Vi hørte Torbjørn Egner på radio, via Disney på TV blir det i dag mye digitalt.

Øystein

Med ønske om God Jul Øystein

FRODE HALVORSEN Banksjef Sparebanken Sør Når jeg skal tenke på mitt beste juleminne så blir det til at jeg tenker tilbake på min barndoms jul.

Mine beste juleminner er fra de mange julaftener hjemme fra mitt barndomshjem på Heistad. Forventningene bygde seg opp jo nærmere julaften man kom. Når vi vi ungene fikk hjelpe til med å pynte juletreet lille julaften begynte det virkelig å krible i magen.

Den gang var Sølvguttene, oppvasken og ventingen en prøvelse. Nå er alt dette bare gode juleminner fra en trygg og god svunnen tid.

GOD JUL! HILSEN banksjef Frode Storgata 128

Pakkene ble funnet frem og lagt under treet, i løpet av kvelden og formiddagen var vel de fleste pakkene kjent og klemt litt på. Husker at jeg syntes de harde pakkene var mest spennende, det var jo stor fare for at de bløte inneholdt sokker, undertøy og andre helt «unødvendige» ting.

Jeg husker også den gode julelukten som spredte seg i huset på julaften, en blanding av ribbe, juletre og fars sigar hørte julen til. Fatter røkte ikke sigar til vanlig, men til jul mente han det ble litt ekstra julestemning av å fyre opp en havana.

Det viktigste var selvfølgelig pakkene. Men først skulle min farmor se og høre Sølvguttene synge julen inn ( grøss og gru for meg den gangen), middagen skulle fortæres og ikke minst gigantoppvasken skulle vaskes opp .

Frode

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 55

B Bøker i jula

lånt

En skulle hatt en god bok i romjula

56 - Jul i Storgata

Gode lesetips fra biblioteket

Biblioteksjef Maria Guribye bak, Stemninger Porsgrunn og Aase Bamble - 57 og fra fagleder Astrid Thorstensen med godt lesestoff i sofaen.

B Bøker i jula

Biblo!

Boktips fra

Tekst/foto: Per Erik Buchanan Andersen.

Det er første jula Maria Guribye er leder på Porsgrunn bibliotek. Men hun har jobbet her før. I barneavdelingen.

Siden det nærmer seg jul, har hun funnet frem egne favoritterbøker for barn og ungdom. Og én personlig voksenbok.

Guribye overtok sjefsstolen etter Margit Kiland tidligere i år.

Hun har funnet seg godt til rette i bibliotekets nyoppussede lokaler, og har med en god bunke bøker for aldersgruppen tre til seksten. Astrid Aase Thorstensen har valgt ut nye og gamle godbiter for de voksne.

Den skumle Grumleren -Jeg begynner like godt med den her, sier Maria Guribye og blar i bokbunken.“I morgentåkedalen” av Jan Deberitz.

-Den er opprinnelig fra 1981, men da den ble gitt ut på nytt i 2007, fikk jeg den samme urovekkende følelsen som da jeg leste boka på begynnelsen av åttitallet. Jeg vet nøyaktig på hvilken side Grumleren viser seg første gang.

I ei hemmelig grotte i Morgentåkedalen bor de sky og redde mosetussene. De tør nesten aldri gå ut av grotta, men en dag drar Morkel for å lete etter en kjempesopp. Han legger ut på ei lang reise, og til slutt treffer han Grumleren, den farligste i hele Morgentåkedalen.

-En fascinerende bok, sier Maria og blar gjennom Ronald Jakobsens vakre og skumle illustrasjoner.

Personlig og sterkt om tap og sorg -Det er en sånn bok som sitter i hele livet. En annen bok som er sånn for meg er «Ekstremt høyt og utrolig nært» av Jonathan Safran Foer. Det er en sterk voksenbok.

På telefonsvareren hjemme hos Oskar i New York fins det fem meldinger, alle fra om morgenen 11. september 2001, alle fra hans avdøde far.

-«Ekstremt høyt og utrolig nært» er en bok om tap og sorg.

Safran Foer formidler følelser og tanker på en så god måte.

Da boka ble gitt ut i 2012, knyttet jeg den til personlige hendelser. Så i tillegg til å være en veldig fin bok, betyr den mye for meg.

Nisser uten genser Maria smiler når hun kommer med neste anbefaling, «Nisseforeningen» av Bjørn Rørvik.

-Altså. Fjompenissen Papp har meldt seg inn i foreningen «Nisser uten genser», men når han, Reven og Grisungen tropper opp på møtet hvor det også skal være utlodning, viser det seg at foreningen ikke er akkurat slik Fjompenissen tenkte seg. Det er snakk om en stavefeil. Illustratør Per Dybvig har en rampete strek som er morsom for både voksne og barn.

Arvtageren etter Astrid Lindgren -«Ishavspirater» av Frida Nilsson er en bok for deg som likte 58 - Jul i Storgata

Astrid Lindgren da du vokste opp, og nå har fått barn selv.

Hvis du liker Mio min Mio, er dette boka for deg og dine.

Jeg sier ikke mer.

De to siste bøkene Maria har tatt med er «Vi fant en hatt» og «Jeg vil ha tilbake hatten min» av Jon Klassen. Illustrerte bøker for de minste, men med morsomme tegninger som gir dybde og tolkningsrom i forhold til den enkle teksten, sier Porsgrunns nye biblioteksjef.

Godbiter for de voksne Astrid Aase Thorstensen har funnet frem tre norske julebøker og en personlig svensk favoritt.

-Jeg har sansen for Janne Stigen Drangsholt og hennes bøker om Ingrid Winter. «Winterkrigen» som kom i fjor høst er dypere og mer sår enn de tidligere bøkene i serien. Ingrid har invitert hele familien til julefeiring, uten at hun rakk å fortelle ektemannen det. Ingrid Winter har som vanlig dødsangst og familieflokene er mange, men hennes bekymringer for barna, gjør «Winterkrigen» mørkere enn tidligere utgivelser.

Absolutt en bok for romjula.

Varme og skakke historier Bøker for romjula er også Levi Henriksens julenoveller, mener Astrid.

-Helt siden novellesamlingen «Bare mjuke pakker under treet» kom i 2005, har jeg fulgt med Levi Henriksen og hans julefortellinger. Melankolske, varme og litt skakke historier om mennesker i utkanten, ofte menn som gjør så godt de kan.

«Når plutselig en natt» fra 2013 er en samling av Levi Henriksens beste julefortellinger.

Fryktelig spennende -Jeg har akkurat lest ferdig «Terapeuten» av Helene Flood.

Boka kom i høst, og Flood har fått knallgode kritikker for måten hun skriver på. Boka handler om Sara og Sigurd. Hun psykolog, han arkitekt. Etter at Sigurd plutselig forsvinner på en hyttetur sammen med kameratene, finner Sara en underlig beskjed fra ham på telefonsvareren. Sigurd blir funnet død, så begynner ting å skje i huset Sara bor. Gjenstander blir borte og dukker opp igjen. Lyder fra mennesker om natten.

Nei, dere må lese selv. Anbefales.

Astrids favoritt -«Juleoratoriet» av Göran Tunström har fulgt meg siden den ble utgitt i 1984. Det er jo en slags julebok, med utgangspunkt i et dødsfall den dagen det lokale koret i Sunne skal fremføre Bachs «Juleoriatoret».

-Det er en vakker og kompleks bok. vi følger tre generasjoner menn som preges av savn og tap etter dødsfallet. En bok om begjær og kjærlighet, om lidenskap, død og livets merkelige tilfeldigheter. En virkelig god bok å reise inn i når julefreden senker seg.

MARIAS FAVORITTER: Biblioteksjef Guribye er glad i bøker med humor og spenning, og som kan leses i alle aldre.

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 59

D Design og interiør

Vibekes vakre

Jul på Heistad 60 - Jul i Storgata

Fra Ravnevegen på Heistad spres Vibeke Svenningsens fotografier over hele verden.

Hjemmet hennes minner om et maleri av Carl Larsson.

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 61

D Design og interiør

! et r å e l e h g n i n m e t es l Ju Tekst: Astrid Borchgrevink-Lund.

-For meg er jula god, varm og kreativ, mens januar er full av barnåler, ler Vibeke Sæther Svenningsen. Hver dag klikker mer enn 150.000 mennesker fra hele verden seg inn på instagramkontoen hennes på Heistad. De vil se Vibekes design og nostalgiske interiørbilder.

Byggefeltet på baksiden av Gravaåsen er knapt tjue år gammelt, Men på kjøkkenet til Vibeke Sæther Svenningsen føler du deg som del av et Carl Larsson-maleri fra slutten av attenhundretallet. Rustikk romantikk i gråhvite farger, og svungne linjer i jugendstil. Når vi kikker ut av vinduet ser vi flere småhus i hagen. Det ene er studioet hvor Vibeke jobber frem fotografier og produkter.

Smak av flere land og stiler -Jeg vil helst ikke bli satt i bås, rent stilmessig, men jo, det er helt klart en skandinavisk stil over interiøret og bildene mine, sier Vibeke og legger til at det fort blir en liten touch av både engelsk og fransk stil også. Det er jo miksen som må til for å skape den helt personlige stilen.

Følgere fra hele verden I tillegg til instagramkontoen, har Vibeke tidligere drevet butikk ved siden av jobben i barnehage. Hun importerer også interiørprodukter. Nå konsentrerer hun seg mest om design- og interiørmagasiner fra hele verden som vil kjøpe bildene hennes.

Flest følgere har hun i USA og en god del fra Sverige.

-Det begynte egentlig med en blogg jeg startet opp i 2010.

Jeg gjorde det jeg alltid har likt. Fotograferte, la ut bilder og fortalte små historier om hvordan de ble til. Det tok mange år før antallet følgere økte. Jeg skjønte det egentlig ikke før jeg kuttet ut en periode. Da fikk jeg plutselig mange utenlandske eposter om at jeg måtte fortsette. Med insta har det tatt ganske av, men jeg er den samme. Har beina godt plantet på jorda, sier hun og skjenker te i romslige krus på kjøkkenet. Ved siden av på benken kroer hunden Maya seg, og følger med på hva matmor gjør til enhver tid. Men nå er det tid for kos på saueskinnspelsen.

ALLE TRENGER KOS: 150.000 følger Vibeke Svenningsen på instagram. Hun formidler stemninger og øyeblikksbilder som folk koser seg med.

62 - Jul i Storgata

GLØGG I NISSESERVISE: Porsgrund Porseen skaper julestemning.

MASSEVIS AV MELIS: Vibeke er kjent for sine pepperkakehus.

GLAD I STEMNING: Vibeke og Maja “titter ut av glaset”.

VAKKERT & HVITT Jugendmøbler ved juletreet.

Svenske røtter -Jeg har jo bodd her mesteparten av livet, og mannen min er fra Porsgrunn, men selv har jeg familie i Østfold med røtter i Sverige. Det er kanskje de genene som har blitt trigget når det gjelder stilen min. Mamma er også glad i jul, men jeg elsker det. Første desember er jeg i gang med pynting, og så øker det på. Det blir mye pepperkakedeig og melis før julaften. Et år lagde jeg pepperkakehus til hvert rom i hele huset. Og i år er planen å lage en hel by på et stort stettfat. Det er så gøy å holde på, og heldigvis liker mannen min Hans Petter det også.

Og jentene Nora og Silje.

Eget studio -Det er klart jeg håper på å kunne drive med dette på heltid.

Mannen min har fått mer og mer sansen han også. Det er han som har bygd det fine studioet mitt. Det blir det mange timer der inne, men jeg koser meg så med dette. Klart det hadde vært gøy og hatt dette som levebrød, reist rundt og tatt bilder, fått inspirasjon og importert varer. Det er lov å drømme.

Vi får se hva det blir til.

Fenomen på sosiale medier Instagramkontoen @vibekedesign følges for tiden av mer enn halvannen gang så mange mennesker som bor i hele Grenland.

Men selv med så mange tilhengere, er det lite inntekter fra sosiale medier.

-Ingenting! Jeg tjener ikke én krone på instagramkontoen min. Det er mange som tror at pengene renner inn når man får mange følgere, men slik fungerer det ikke. Jeg får oppdrag, magasiner vil kjøpe bildene mine, men jeg vil ikke bli en reklamekanal for andres produkter. Jeg har min egen greie.

Det tror jeg er viktig.

Flørter med naturen Vibeke tar interiørbilder året rundt selv om jul betyr ekstra stor boltreplass. Og da er det jul overalt, både ute og inne og ingen krok er mørk. Men hva får ikke lov til å komme inn i huset?

-Alt som oser plastikk! Kommer det kontant.

-Jeg er opptatt av naturen og det å fange den gode julestemningen, forklarer Vibeke som er ute i skauen omtrent daglig.

-Jeg flørter med naturmaterialer og har nok klart å brodere det videre. Jeg blir avslappet av det.

-Interiør og høytider. Blomster, granbar, kofter, duftlys og møbler som skal males, blir du aldri lei?

-Å, nei, jeg blir aldri lei. Skulle hjerne hatt et enda større hus jeg.

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 63

L Lokalhistorie

LANG FARTSTID: Aasmund Beier-Fangen har vært knyttet til Porsgrunn Bymuseum i over førti år.

-Området i denne del av Porsgrunn har vært viktig i mitt liv, sier han.

Julestemning på Bymuseet

Du må huske på at dette sannsynligvis det eldste huset i Porsgrunn hvor det har blitt feiret jul. Hovedbygget her på bymuseet stammer helt tilbake til 1650-tallet.

Så lenge har ikke Aasmund Beier-Fangen vært tilknyttet det fredede området i nedre del av Storgata, men han er levende opptatt av fordums tider og deler gjerne av sin overflod av kunnskap.

-Opprinnelig bodde det en stiftsskriver her. Han hadde som oppgave å føre tilsyn med kirkens og kirkevergens arbeid.

I 1783 ble gården bygget om slik den nå er, og i 1795 ble den gjort om til bolig for sognepresten i Porsgrunn.

Da blir kildene litt sikrere.

Viktig i mitt liv -Selv har jeg vært her siden 1976, og fikk fast stilling året etter.

Selv nå som jeg egentlig er pensjonist er jeg med i Historielagets dugnadsgjeng og engasjerer meg i museumsarbeidet. Området på bymuseet har vært viktig i mitt liv. Barna mine har lekt omkring her. De satte ut grøt til nissen før jul, og hesten jeg hadde, Trine, er den siste som ble skodd borte i stallen her.

64 - Jul i Storgata

Krydder og smaker -Husk på det at huset her har gjennomlevd en enorm utvikling med vekslende skikker og religiøse ritualer omkring jul. Huset sto jo her lenge før tradisjonen med pyntet juletre kom fra Tyskland. Porsgrunn var jo en sjøfartsby, så her ble det nok båret krydder og smaker fra hele verden.

Jul i prestegården Beier-Fangen sier han tenker på Jonas Lie og Familien på Gilje når han ser for seg hvordan juleforberedelsene kunne ha vært i prestegården i Porsgrunn: «I kjøkkenet skjedde en utpakning foran den mangeskuffede spiseriskap, hvor rosiner, svisker, mandler, de forskjellige sorter sukker, allehånde og kanel ble fordelt i hvert sitt rom. Av og til falt en tributt, en sviske, to mandler eller tre rosiner til hver av barna.»

Et brennende hjerte Beier-Fangen viser de forskjellige stuene i prestegården, kjøkkenet med den store peisen, og kammerset innenfor hvor prestebarna sov, og hvor det alltid var varmt.

-Her skal jeg vise deg noe gøy. Flintstein og knusk. Det var slik de tente ild her før. Her har du kakeformer som sikkert ble

brukt til jul; en hane, en hest og her er en kringle, ser du.

Men dette har du ikke sett før. Åsmund Beier-Fangen finner frem et redskap med to lange jernarmer og en klypemekansime.

-Vaffeljern. Som de la over grua. Et kjempehjerte.

Jeg har prøvd det mange ganger. Det fungerer helt fint.

Kjempegode vafler.

PJOLTERKALAS: Selv i prestegården ser man tegn til livets forlystelser.

Kortspill, pjolter og pipe.

STORT HJERTE: Vaffeljern i Prestegården.

GRØT TIL NISSEN: Aasmunds datter, Ragnhild.

Julen 1978.

STASELIG PEIS: Detalj fra finstua på bymuseet.

Nøysomhet var viktig, forteller Aasmund. Bare det å holde en slik gård varm. De kunne ikke fyre i alle rom samtidig.

-De første årene jeg jobbet her satt vi oppe på loftet. Kaldt som bare det. Vi hadde ikke noe særlig penger til driften da heller.

Jeg husker jeg fikk en liter maling av fargehandler Flåtsund oppe i Storgata for å male flaggstanga til 17. mai.

Beier-Fangen setter seg på trappa hvor han har spist nista så mange ganger.

-Det er flott her. Ikke til å komme bort fra det. Tenk at huset lever enda. Etter mer enn 350 år. Fint å tenke på.

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 65

J Juletrenytt

t ee r et l u j

Jakten på

Tekst: Astrid Borchgrevink-Lund.

ÅRETS UTVALGTE: -Dette prefekte treet fant vi på Brekka, sier sjefen for parkavdelingen i kommunen, Anne Humborstad, om årets utvalgte til Rådhusplassen.

UNDERVEIS: Et flygende tre er ikke dagligdags, kun i desember.

Ingen jul uten et staselig tre på Rådhusplassen. Men det å finne det perfekte eksemplaret, er ikke alltid enkelt. Det vet Anne Humborstad alt om. I år ble det tilslutt grantreet på Brekka på Bjørntvedt som ble årets julegave til store og små i Porsgrunn.

-Her er det, sier hun fornøyd og ser opp på det femten meter høye treet like ved blokka på Bjørntvedt. Det har Aallsgate som nærmeste nabo og har vokst seg stort og flott.

-Dette er så fint. Helt symmetrisk.

Transportetappe -Hvor gammelt er det?

Det vet vi ikke før vi får hugget det ned og telt årringene, men gammelt er det, sier parksjefen og forklarer at det alltid er en viss spenning rundt det å skaffe det perfekte treet.

-Det må ha riktig høyde, men likevel ikke for ruvende.

Og greinene må være friske og sunne. Så noen år må vi lete litt ekstra, sier hun og forteller at både selve trefellinga og transportetappen kan være spennende nok.

66 - Jul i Storgata

MANGE GODE HJELPERE: Mange er i sving for at grantreet kommunen henter, blir til årets juletre på Rådhusplassen.

-Vi bruker våre egne folk fra parkvesenet i tillegg til brannvesenet. To svære kranbiler må til og, jeg er alltid oppi treet og fester tauet før vi setter i gang.

-Ingen høydeskrekk?

-Nei, når det gjelder trær er jeg absolutt ikke redd, ler hun.

Når treet skal fraktes av gårde, skjer det ved hjelp av følgebil både foran og bak. Noen ganger trengs det politieskorte dersom det skjer på dagtid og trafikken er stor. Og vel fremme på Rådhusplassen er bare halve jobben gjort, forklarer Humborstad.

Nøye med pynten -Vi må jo få rigget det til slik at det står støtt. Sånn er det jo med alle juletrær. Så under et kumlokk, er det et langt rør som vi putter den tykke stammen nedi. Det er så dypt at treet garantert ikke blåser overende.

-Da kan du vel puste lettet ut?

-Joda, men pyntinga er jo nesten like viktig som selve treet.

Da setter vi den fine stjerna på toppen og masse lys ned langs sidene. Men det må være skikkelig fint altså. Der er jeg nøye.

-Liker du det?

-Ja, veldig. Det er så koselig å se der det lyser midt på plassen, ut mot elva. Men det er greit når jula er over også.

Helt greit faktisk.

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 67

N Nostalgi

Sjefene for før i tida Av alle steder så starta det i Bulgaria. Jeg var på ferie, og det regnet hele tida.

På hotellrommet hadde jeg en harddisk med gamle bilder. Kobla meg på facebook og begynte å laste opp. Det var i 2011.

68 - Jul i Storgata

Tekst og foto: Astrid Borchgrevink Lund

Lars Knutsen har akkurat hentet seg en kopp fra kaffeautomaten i andreetasje på Down Town.

-På facebook sto det at man kunne lage en egen side. Jeg hadde ikke gjort sånt før. Det første jeg tenkte på da jeg så alle de gamle bildene, var Porsgrunn før i tida. Så da kalte jeg den det.

Først inviterte jeg kona til å bli med, så sendte jeg en forespørsel til Egil og Tore før jeg fortsatte å laste opp bilder.

Egil heter også Voje og sitter på andre siden av bordet.

Sistnevnte er Tore Christensen som starta forløperen til kaféen vi sitter på i stor stil da kjøpesenteret åpnet i 1988.

-Var det ikke sånn at vi fikk over 400 medlemmer bare første dagen, sier Egil og tar en slurk.

-Jo, svarer Lars. -Og det har sigi jevnt på siden. Nå tipper vi straks ti tusen. Det er nesten en tredjedel av Porsgrunns befolkning det.

-Ja, men ganske mange er utflytta Porsgrunnsfolk. Vi har medlemmer fra hele landet, ja fra hele verden, svarer Egil.

Byens kollektive hukommelse Når er Porsgrunn før i tida, egentlig? Er det på sekstitallet?, Trettitallet?

-Å, neida, det er mye nyere enn det. Vi må følge med i tida vet du, humrer Lars, skotter over rekkverket og ned på den åpne torvet i bunnen av rulletrappa.

-Da vi starta satte vi en regel på at bildene som blir lagt må være fra før år to tusen. Nå har vi jo holdt på i åtte år, så nå har vi flytta grensen til 2010.

-Noen legger ut et bilde, så følger andre opp med når det er fra, hvem som er på bildet, hvilken anledning bildet er tatt, eller hvilken butikk som lå på hjørnet der før. Så er vi i gang.

Ingen snippetriks «Porsgrunn før i tida» har blitt et fenomen som mange snakker om. Bruker dere mye tid på dette?

Egil drar litt på det. – Neei, tid, det er jo en hobby da.

Vi administrerer jo bare. Vi må luke ut folk og bilder flere ganger i uka. Mange som prøver seg på noen snippetriks.

Hva slags triks?

-Enten skal de selge noe eller drive reklame for andre ting. Det kan de gjøre andre steder. Prøver de seg flere ganger er det rett ut. Da må vi blokke de. Må passe på hele tida.

-Jo, men vi sender en advarsel først da, sier Knutsen.

Trenger noen til å passe på Lars og Egil snakker om åssen det var før i tida, mens jeg stiller inn kameraet. De er ikke så lystne på å bli tatt bilde av. Snakker det bort ved å mimre om da Tore dreiv Kafé Deichmann, og om en filmsnutt som nylig har blitt lagt ut på facebookgruppen.

-Den er fra 1970 tror jeg, sier Egil. Om parkvakta på Rådhusplassen. Det var nytt for meg. Jeg visste ikke at vi hadde en egen vakt i Rådhusparken.

-Jo, jeg trur jeg så vidt huser’e, svarer Lars. Parken var mye flottere da enn nå. Blir alltid bedre hvis du har noen til å passe på.

-Det merkelig er at det stadig kommer fotografier vi ikke har sett før. Folk har utrolig mye liggende i skuffer og skap, sier Egil. Gamle skoleklasser, bilder fra Storgata, syttendemai og fester på Folkets Hus.-Ja, og så vet de så mye. Noe av det mest interessante for meg, er alle historiene og anekdotene i kommentarfeltet. Noen ganger tar det helt av. Lars lener seg over bordet.

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 69

D Dugnadsånd

”

Vi er nesten en utdøende rase.

Det er ingen som holder på slik lenger.

INGER LISE KRISTIANSEN

DRIFTIGE DAMER: Engasjement og humør på formingsavdelingen på Herre skole.

Fartstid i støtteforeningen i parantes etter navnene. (f.v.) Ann Lisbeth Edvardsen (28 år), May Britt Olsen (10 år), Liv. B. Norheim (24 år), Inger Lise Kristiansen (10 år), Liv Marit Høen (6 år), Wigdis Andreassen (ca. 38 år), Inger Johanne Tjønn (ca. 38 år), Eina Gjerseth (ca. 28 år), Bodil Svarstad (ca. 28 år), Eldbjørg Andersen (ca. 40 år).

Bidragsyterne Bjørg Tinderholt, Bjørg Hansen, Inger Øya og Synnøve Bakke var ikke til stede da bildet ble tatt.

70 - Jul i Storgata

r å 0 5 n i mer en

Juleverksted året rundt Tekst og foto: Per Erik Buchanan Andersen

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 71

D Dugnadsånd

NISSER I GYMSALEN: Imponerende nissesamling til utlodning på julebasaren

Du har sikkert sett slike gamle tegnefilmer fra nissens juleverksted. Gode hjelpere som plystrer og ler mens de produserer julegaver i stor stil. Det finnes et slikt sted i virkeligheten også. På formingsavdelingen på Herre skole.

Der har støtteforeningen for skolekorpset strikket og laget julegaver året rundt. Helt siden sekstitallet.

Noen ganger kommer man over saker og folk som nesten er for gode til å være sanne. Så er de sanne likevel. Da ryktene begynte å gå om at Litteraturgarasjen holdt på med et julehefte fra Porsgrunn og Bamble, fikk vi inn et tusentips på sms fra en kjøpmann fra Rugtvedt via en baker fra Siljanbukta.

«Sjekk ut strikkegruppa på Herre. De lager julegaver året rundt.» Vi endte hos Inger Lise Kristiansen på Findal i Bamble.

-Hallo, er det deg. Joda, det stemmer det. Vi holder på året rundt. Men det heter ikke strikkegruppa. Før het det mødregruppa, men nå har vi ikke unger i korpset selv lenger, så riktig navn er «Herre skoles musikkorps støtteforening.»

Og dere lager julegaver som dere lodder ut til inntekt for korpset?

-Jada. Julebasar siste lørdag i november hvert år. Da er det stint i gymsalen på skolen. Men korpset må søke først før de får pengene. Det er vi som bestemmer. Har du lyst til å komme å besøke oss?

Gjerne det. Jeg skjønner dere møtes hver tirsdag, altså i kveld.

-Jo, men kom neste uke i stedet. Da får jeg samlet litt flere, og 72 - Jul i Storgata

så er det kanskje noen som vil ordne seg litt på håret hvis du skal ta bilde. Vi er der fra sekstida. Du kan veien du?

Joda. Takk. Vi ses.

Tilbake til forminga Herre skole ble bygd ut i 1980. Da fikk grenda ungdomsskole i tillegg. Med ny formings- og sløydsal. Det året begynte jeg i fjerde klasse. Det er en litt rar følelse av nostalgi og noe halvglemt når jeg parkerer i bakken opp mot skolen og hører noen unger borte på fotballbanen i tussmørket. Der spilte vi også. Jeg ser lys i et par av vinduene, skimter noen bevegelser.

Nå er det trettifem år siden jeg sist gikk inn døra og korridoren bort til formingsavdelingen. Banker forsiktig på en åpen dør med en gjeng damer innenfor.

-Hallo, der er du jo. Sett deg ned. Har du lyst på kaffe?

Rundt et langbord med diverse materialer, kaffekopper, garn og twist, sitter ti spreke kvinner. Jeg kjenner igjen Inger Lise, og der er jo Eldbjørg, moren til barndomsvenninna mi fra Uksodden. Og Bodil Svarstad. Husker flere av de andre ansiktene også, mammaene til noen i korpset den gang.

-Vær så god, her er kaffe. Vi kan likegodt hilse med det samme.

Jeg er Liv B. Norheim, gift med Arne Dag, tremenningen til moren din. Så hyggelig at du tok turen.

Liv rekker meg en kopp nytraktet. Det er hun som leder i foreningen.

MORO PÅ HERRE: Inger Johanne Tjønn, Eina Gjerseth, Bodil Svarstad og Eldbjørg Andersen.

Millioner i dugnadspenger Damene forklarer at det alltid har vært mest damer med i foreningen. De diskuterer frem og tilbake om når gruppa egentlig startet opp. Eldbjørg mener det må være etter 1966, for da var mannen hennes, Thoralv med på å starte korpset.

Eina har vært med i 28 år og er styremedlem. Hun ringer hjem til mannen i Surtebogen for der har hun protokollen. Eldbjørg har rett, foreningen er startet i mars 1968. Siden den gang har damer strikket, sydd, brodert og montert i frivillighetens tegn.

-Vi er nesten en utdøende rase, Ler Inger Lise.

-Det er jo bare vår generasjon som holder på slik. Jeg har ikke regnet på det totalt, men bare de ti siste årene har vi fått inn en halv million i støtte til korpset.

Nisseverksted Jeg tar en twist mens damene diskuterer seg imellom. Tenker på disneys tegnefilmer med nisseverksted. De er så blide disse damene. Noen henter frem ferdige nisser og produkter.

De ler og koser seg. Bodil viser meg dekopasjeteknikk, eller decoupage som det også heter, men vi snakker ikke slik i Bamble. Julebilder klippes ut fra servietter og limes på diverse objekter med en spesiell lakk. I år har de gjort dekopasje på glassfliser med lys i, og Bodil lager julekuler med motiv inni.

-Jeg er ikke så god, men dette synes jeg er artig, sier Bodil.

-Joda, du er god, svarer Inger Lise. Og alt her skal være kvalitet. Vi lodder ikke ut dårlige ting.

Lodder ut, så dere selger ingen av disse julegavene til fast pris?

Ivrige loddkjøpere -Bare lodder, forhåndssalg på bok på prix, og årer og tombola på julebasaren, sier Liv og fortsetter.

-Folk på Herre er så gode til å kjøpe lodd.

Hun begynner å le.

-Det må jeg nesten fortelle. Vi selger jo lodd på prix nesten hele tiden. Så er det saniteten og så er det speideren, og nå før jul er det oss i støtteforeningen. For noen uker siden var jeg på butikken, ved inngangspartiet der. En dame ba om å få ut en ekstra femtilapp fra kassa da hun betalte, kom bort til meg og spurte: Hva selger du lodd for i dag da, Liv? Jeg så nok litt rart på henne før jeg svarte. Akkurat nå selger jeg ikke lodd for noen ting. Jeg sitter bare her og venter på Arne Dag. Burde hedres Gjengen ler og strikker mer. Fyller på med kaffe til meg.

Vi tar bilder, og Liv noterer alle navnene i riktig rekkefølge for meg. Det er godt humør, orden og system, som det oftest er når damer styrer. De røde plaststolene i formingsavdelingen er de samme som da jeg gikk i fjerde klasse. Mange av damene også.

Med en godhet for småsamfunnet som burde hedres med gull.

Ute fryser det på, mens bordet fylles opp av nye nisser og gaver som noen kan være så heldig å vinne på årets julebasar i gymsalen på Herre.

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 73

N Nostalgi

Øyeblikk fra fotoalbumet

DU GRØNNE GLITRENDE: Pynting og venting, Skjelsvik 1961 Foto: Privat.

VINTER PÅ STATHELLE: Skolegata 1955. Foto: Privat.

74 - Jul i Storgata

Rattkjelke på Grønli 1969/70.

Foto: Privat.

KULE BILER: Taunus, Amazon, er det en Ford Cortina helt først der? Brukrysset en gang på sekstitallet.

Foto: Privat.

Middag, røyk og taxi hjem Alle som jobbet skift på Porsgrund sanitær på julaften fikk rikelig med mat og litt drikke, forteller Ulf Sandvik.

- Tradisjonen tro fikk de som var på jobb på julaften, middag med flotte fat med snitter i tillegg til en øl og en røykpakke.

Og alle som ville fikk taxi hjem.

Det var alltid godt med mat på fatene. Faren min, Ole Kristian, og jeg dro av og til ned på sanitær etter julemiddagen hjemme. Det var alltid stas å få lov til å bli med en tur, minnes Sandvik.

Bildenet fra labben på Sanitærporselen, er fra 1962.

NM på ski, 1959 Et folkehav møtte kong Olav da toget stoppet i Porsgrunn sent på kvelden lørdag 14. februar 1959.

Kongen ville få med seg femmila neste dag.

Det var Urædd i samarbeid med Gjøvik som arrangerte sesongens norgesmesterskap på ski.

10-kilomter for kvinner, stafetten og femmila gikk i Uræddløypene i Porsgrunnskauen. Kongen var heldig som fikk plass, for alt av billetter til femtikilometeren var revet bort.

fra Orkdal tok bronsen. Alvdal vant også stafetten oppskriftsmessig, mens Rakel Wahl ble norgesmester på ti kilometer noen timer før kongen ankom perrongen.

Fotografiet har vi fått fra Jan Tangvald. Det er faren hans, Jørgen Tangvald, som er fotograf.

Oddmund Jensen fra Alvdal stakk av med gullet med løpstid tre timer og 4 minutter, tre minutter foran Erling Bjørn fra samme klubb. Sivert Fagerholt Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 75

P Portrettet

«En sang er en historie.

Og de sørgelige sangene må komme som et skrik fra hjertet.»

Anita Torvund

76 - Jul i Storgata

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 77

Anitas musikalske jul Tekst: Astrid Borchgrevink-Lund, foto: Per Erik Buchanan Andersen

SANGER OG SALMER: Jul og musikk i alle rom.

Det må til for artist Anita Torvund i Langesund. Men hun er allerede i gang med planleggingen av en stor konsert sammen med blant annet Jan Eggum i Steinvika 22.august 2020.

-Den «lille spurven» Edith Piaf hjalp meg da det var litt tøft, sier Anita Torvund og krøller beina oppunder seg i sofaen hjemme i Skougaardsgate i Langesund.

Latteren sitter løst og hun ønsker raust velkommen i det nyoppussete huset i hjertet av Langesund sentrum. Varmen fra vedovnen fyller stuene og lukten av fersk bakst gjør magene våre sultne. Anita skjenker kaffe i nisseserviset fra Porsgrund.

Hun som har sunget før hun kunne snakke, hadde barnestjernen Anita Hegerland som idol som liten og den franske sangeren og kabaretartisten Edith Piaf som stor. Men det var ingen selvfølge at Piaf skulle få en så sentral rolle i livet hennes.

78 - Jul i Storgata

Stor stemme -Jeg var så sliten. Lå mye på sofaen, men tenkte etter hvert at ting måtte snu. Det er sju år siden nå. Jeg hørte på Edith Piaf og litt etter litt begynte jeg å lage en forestilling om livet hennes.

Og slik ble det, forklarer hun.

Mange forestillinger senere besøkte hun og ektemannen Øystein Eek, graven til Piaf. Det gjorde et stort inntrykk.

-Jeg har levd meg så inn i sangene og livet hennes, så da vi stod foran graven i Paris, ja da var det umulig å holde tårene tilbake.

Den viljesterke og sårbare Edith har virkelig festet seg hos meg, forteller Anita Torvund som har holdt utallige konserter og fulle hus med sine egne tolkninger av den lille spurven med den store stemmen.

P Portrettet

Musikk i alle rom Stuene er fulle av nostalgi med gamle møbler, vakre tapeter, mange musikkinstrumenter og enda flere noter.

Som profesjonell musiker står Øysteins gitarer på rekke og rad.

Anita plukker ut en ukulele fra et sort etui ved pianoet. Stabler med noter og vinyl har fått romslig plass.

Hva er ditt forhold til julemusikk?

-Det er kjempekoselig med julesanger og salmer. Det setter en stemning. Bing Crosby, Sissel Kyrkjebø, Sondre Bratland med «Det hev ei rose sprunge», og «Glade jul». De kjente og tradisjonsrike sangene hører med.

Synger på sykehjem Anita Torvund legger ikke skjul på at hun setter ekstra stor pris på å opptre når det nærmer deg jul.

-Jeg synger mye ute i desember, både på institusjoner og andre steder. Noen ganger er Øystein med også. Da jeg var med i kor, foreslo jeg at vi kunne ta øvingene ute på sykehjem. Det blir mye hyggeligere for alle sammen. Det har ført til mange trivelige besøk. Jeg synes godt at mange lokale artister bør gjøre slike ting.

Hvordan er jula hos dere?

-Det blir fort fullt hus med barn og barnebarn. Vi har jo renovert huset i lang tid. Og da vi en jul fikk beskjed at familien med stort og smått, kom en dag før tida for å feire jul og stuegulvet enda ikke var på plass ble det stress.

Men alle hjalp til, så det ble en super jul.

Mormor og Piaf Hva må til for at det blir jul hos dere?

-Å, den første lukta av pinnekjøtt i to-tida og etterpå, når vi kommer hjem fra kirkegården på Eidanger, da er det jul.

Du som har levd deg så inn i Edith Piafs liv. Hvordan tror du hennes jul var?

-Hun hadde en tøff barndom og et veldig spesielt liv, så jul var nok både og. Det var forresten mormor som første gang fortalte meg om sangerinnen. De to hadde bursdag på samme dag, 19.desember, og mormor snakket om alt som sto om Piaf i avisene.

Hva tenker du om å tolke sangene hennes?

-Jeg kan ikke kopiere henne, kun tolke dem på min måte.

En sang er en historie. Og de sørgelige sangene må komme som et skrik fra hjertet.

Mammas julestjerne Hva er ditt sterkeste juleminne?

-Jeg var jo en hestejente og husker veldig godt da jeg som 11-åring var på vei hjem fra stallen på Nenset. Det var kaldt og snøfnugg i lufta. Da jeg nærmet meg huset så jeg lyset i vinduet, og mamma som hang opp papirjulestjerna. Det var et perfekt øyeblikk. Jeg husker følelsen av julestemning så godt.

Det var så fint.

BARNDOMMENS JUL: Anita i midten, med brødrene Pål (t.v.) og Kjell Tore i finstasen hos fotograf Robertsen like før jul i 1965.

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 79

S Stemning

a v l e s n n u gr s or P

Vinter ved Fotografier tatt fra Vestsiden av Styrk Fjærtoft.

Brua, alltid brua i bakgrunnen folk og fugler langs bredden frosne trær og sommersol men alltid brua krumbøyd med biler på ryggen på vei til neste skift.

En knoppsvane glir mot promenaden på vestsiden for å overleve vinteren frostrøyken en iskald dyne brakkvannet så vidt over frysepunktet søke de varme strømmene ikke fryse til.

80 - Jul i Storgata

N Nostalgi

e n n i m e Jul

Mitt beste

LARS ANDRE TOKHEIM Professor, musiker, Langesundsgutt Mitt beste juleminne er ikke fra et bestemt år, men er snarere et årlig tilbakevendende og selvfornyende minne: Hver romjul inviterer Gitte og jeg en stor gjeng med gode venner til julefrokost, der alle tar med seg julematrester til et deilig felles måltid med noe for enhver smak, både av fast og flytende føde.

Måltidet starter oftest litt seint til frokost å være – typisk klokka 13, men varer til gjengjeld til utpå morrakvisten dagen etterpå. Så man kan egentlig hevde at det er en frokost som starter usedvanlig tidlig, faktisk dagen før!

Quiz, sang og musikk samt finurlige kunstneriske innslag er vanlige – ja, nærmest forventede – ingredienser, gjerne porsjonert ut i flere avdelinger.

Denne årlige seansen med småskravling, latter, gode historier, gitarspilling og godt humør er noe jeg både minnes og ser fram til like mye hvert år.

Lars And re

Foto: Kirsti Biseth

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 81

N Nostalgi

e n n i m e Jul

Mitt beste

TRUDE LYNG - GALLERI OSEBRO Når man er liten er det vel julegaver som er det største med jul?

Det er vel det som er selve julaften? Jeg husker den julaften da jeg fikk min første Barbie-dukke. Jeg var kanskje 7-8 år?

Det var ikke en ekte Barbie naturligvis, men en fake dukke med brusete brunt hår, men alikevel en Barbie for meg, og jeg husker hvor sykt glad jeg ble. Det var nok ikke mye jeg hadde som var ekte merke da jeg var liten. Dunejakkene man fikk kjøpt i andre etasje på Domus var like bra som en Millét jakke på Buksekroken, ifølge min far.

Når man blir eldre er det tradisjonene man husker, det som var det faste, sånn det alltid var på julaften: det var alltid snø, og jeg stod alltid opp og tok på meg Porsgrunn Pikekorpsuniformen. Julaften startet alltid med å spille på St.Hansåsen sykehjem. Først en liten konsert med julesanger nede i foajen, deretter rundt på de forskjellige avdelingene i alle 4 etasjer, til alle de gamle og syke som ikke kom seg ned på konserten i foajeen.

Etter konserten kjørte vi ned til bestemamma på Sundjordet, byttet gaver, og spiste mye godteri, før vi kjørte hjem og tok på finstasen.

82 - Jul i Storgata

Før julaften kunne starte på ordentlig var det julegudstjeneste i Borgestad kirke. Det var damene og barna som gikk i kirken, mens mannfolka passa potetene. Det måtte minimum tre mannfolk til for å koke poteter; pappa, onkel Reidar og far, og før ribba kunne serveres måtte jo potetene være på plass.

Middagen varte ulidelig lenge, men det som tok enda lengre tid var oppvasken. Oppvaskmaskinen var ikke oppfunnet, så den manuelle håndtering av å få finserviset og sølvbestikk reint føltes som en evighet.

Men det som klaffet vært eneste år var at julenissen alltid visste når mamma, tante June og mor var ferdig med oppvasken.

Alltid når de var ferdig ringte julenissen på, og endelig var julaften her. Da fikk jeg alt jeg ønsket meg og som jeg visstnok trengte; ski, skøyter, strømpebukse, fargeblyanter, glansbilder, votter, og en fake Barbie.

På bildet holder jeg broren min, Roger i handa.

Vi venter vel på nissen, da.God jul!

Trude

Øyeblikk fra fotoalbumet

Lemmen bak på BO-Bussene kunne felles ned. Der kunne man sitte, eller frakte varer. En populær aktivitet blant ungene var å holde fast i lemmen, skli med beina mot veibanen og ’dingse’ etter bussen. Bildet er tatt av Viggo Johnsen like før jul en gang på sekstitallet.

FJERNSYN OG SLENGBUKSER: Brunt og oransje ton-i-ton fra teppe til veggbilde.

Snarveien på Stathelle. Foto: Privat.

Vinter på Stathelle 1960. Foto: Privat.

JULEFRED OG LYKKE: Skolegata på Stathelle, 1952.

Foto: Privat.

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 83

L Langlesing - Julenovelle

Elefanten i glassmagasinet Vi gikk av bussen ved Minneparken. Kakelinna hadde satt inn, muttern og jeg subba i snøslaps bortover mot Meieritorvet. Jeg hadde ganske nye botforer, så jeg klarte meg fint.

Vi skulle bort i Glassmagasinet, den beste julegavebutikken i byen. Jeg skyndta meg foran muttern og dytta opp den tunge døra og lytta andektig på klokkespillet som klang så vakkert når noen kom inn. Ekspeditrisene ropte «god jul» og draperte elegant røde silke-band rund pakkene til kundene som sto ved disken. Hyllene her inne var fulle av den skjøreste porselen, av elefanter i glass, gjennomsiktige, med snablene hevet, steilende hester, askebegre i dristige fasonger. Det hang gjenstander i snorer fra taket, ja, det var ikke helt lett å røre seg her inne uten å skubbe borti noe. Og muttern sa: «Pass deg nå, Anton, så du ikke knuser noe vi ikke har råd til». Jeg ble stående foran et rundt askebeger i metall som hadde et håndtak stikkende rett opp. Jeg trykket på håndtaket, og bunnen i askebegeret senka seg og begynte å spinne rundt. Jeg blei målløs. Jeg løfta opp askebegeret og holdt det foran muttern.

«Det kan vi kjøpe til tante Gerd og onkel Øyvind.»

Men muttern hadde ikke helt sansen.

«De har nok av askebegre fra før, Anton.»

«Ja, men ikke et sånt ett, se her.» Jeg trykkte på håndtaket så hun kunne se, muttern lot seg ikke imponere.

«Sett det tilbake der det sto, men forsiktig.»

En av ekspeditrisene kom meg til unnsetning.

«Mindre søl, ingen sneiper, alt blir borte med et trykk på håndtaket. Det er reine trolldommen.» Ekspeditrisa var lubben, hadde trutmunn og snille øyne, rundt halsen et rosa silketørkle, og jammen var leppene også rosa. Hun så ned på meg og smilte. Jeg øyna en sjanse.

84 - Jul i Storgata

«Ja, og tante Gerd og onkel Øyvind har mange sneiper.»

«Så, så, Anton.» Muttern lo en beskjemma latter. Men hun tok askebegeret, snudde og vendte på det og spurte om prisen.

Da skjønte jeg at den første julepresangen var i boks.

Oppunder taket svevde en fugl. På blå glassvinger svevde fuglen vektløs over hodene på kunder og ekspeditriser i det vesle glassmagasinet. Jeg trakk muttern i kåpa og pekte opp.

«Se på den, den kan bestemor få, hun er glad i fugler.»

«Vent nå litt, da, Anton, vi har jo såvidt kommet. Jeg må se meg litt rundt, jeg også.»

«Jammen…»

«Ta deg en runde først, så kan vi bestemme oss etterpå.»

Det var typisk muttern. Hun måtte se på hver eneste lille ting i hele butikken før hun kunne kjøpe noe. Sånn var det bestandig.

«Det er sånn damene er», pleide fattern å si. «Du kan like godt venne deg til det først som sist.»

Jeg så meg rundt etter den lubne ekspeditrisa. Hun sto borte ved disken og bøyde seg raskt og retta på nylonstrømpene og smilte mot en kunde som venta på å få pakka inn presangen.

Og da skjedde det rare. Smilet til jenta traff meg på en måte midt i… jeg vet ikke helt hvor, men smilet hennes lyste opp hele butikken, ja, den steilende hesten på hyl-la bak disken fikk en egen glød, den vesle julenissen som satt ved siden av kassaappara-tet blunka til meg. Jeg sto der, midt på gulvet, i nye botforer, og greide ikke å flytte blik-ket fra denne lubne jenta med det vakre smilet om de rosa leppene. Hun merka det, og snudde seg mot meg, fremdeles smilende, og varmen kom stigende opp i kinna mine, og jeg visste at nå var jeg sprut rød i trynet. Så lo hun en hes, liten latter og tok en saks og dro

Erik Jensen er født og oppvokst på Herøya.

Han har vært lærer det meste av sitt voksne liv.

I 2013ga han ut boka “Porsgrunnshistorier - Baker’n som kunne mer enn sitt fadervår.” Han har deltatt i flerelokalhistoriske prosjekter, og har sittet i juryen for den litterære Bjørg Vik-prisen - Sparebanken Sør og Litteraturgarasjens forfatterstipend siden 2017.

silkebåndet på magisk vis over saksa og skapte på den måten en fantastisk blomst av båndet, som hun festa til presangen med en teipbit. Kunden gikk mot døra, også han med et smil om munnen. «God jul» fra jenta hang igjen i butikken lenge etter at kunden hadde lukket døra.

«Kan du ta ned den?» Jeg pekte på den blå fuglen oppe i taket.

«Klart det», sa jenta og henta ei gardintrapp i tre som så nokså gammel og gebrekkelig ut. Jeg så bort mot muttern som var helt oppslukt av noen tekopper borte i kroken. Jenta klatra mot taket, og i det hun bøyde seg litt fram for å hekte av snorene som holdt fuglen, strakte hun det ene beinet bakover for å holde balansen. Og nå var det ikke smilet til den lubne jenta som frøys bevegelsene mine. Det var klin umulig å la vær å stirre på det som åpenbarte seg der oppe, et utstrakt damelår, i nylon, og rosa mamelukker med blonder på.

«Hva i all verden, Anton…» Muttern hadde snudd seg der borte.

I befippelsen tok jeg et skritt bakover, og det skulle jeg aldri gjort, for jeg støtte på en glasselefant som gikk i gulvet med et knas. Jeg greip elfanten og holdt den opp. Begge støttennene var brekt tvers av.

«Er du helt på styr?» Nå var muttern irritert. Ekspeditrisa klatra ned fra garditrappa med den blå fuglen i hendene.

Hun sa, som sant var: «Det var ikke hans skyld. Det er jo så trangt her. Det blir sikkert en fin gave like-vel. Det er mange elefanter som har brekt støttennene sine.»

Denne ekspeditrisa var ikke sann. «Ja, akkurat,» sa jeg, «og jeg kan gi den til onkel Torvald, han er nesten blind, og ikke hører´n godt heller.»

Det holdt med tre presanger denne gangen. Jeg ba ekspeditrisa om å lage krøller på båndet rundt den blå fuglen. Det gjorde hun. Vi forlot butikken med et strålende «God jul» i ryggen.

Men muttern hadde mista det gode humøret sitt. Hun foreslo at vi bare kjøpte en pose boller på Bryhnes konditori og tok bussen hjem. Hun ble forbausa da jeg sa meg enig, vi pleide ellers alltid å sette oss ned med kaffe og kakao. Men sant og si hadde julehandelen tatt på meg også. Sammen vassa vi gjennom snøslapset oppover mot Kammerherreløkka, muttern med to pakker i en pose, jeg med den blå fuglen, godt emballert, i et fast grep med begge hender.

Julegatene lyste kanskje ennå litt sterkere enn vanlig, og jeg tenkte at det kanskje ikke var helt nødvendig å fortelle alle ting til muttern. På hjørnet til Helgesen fikk jeg øye på en stor fugl som hang etter beina fra en spiker ved siden av inngangsdøra til butikken. Jeg så opp på muttern.

«Fuglen min er finere enn den der.»

Og muttern fikk smilet tilbake i ansiktet.

«Ja, Anton, for én gangs skyld er du og jeg helt enige.»

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 85

M Mat i jula

Ribbet for julemat Tekst og foto: Per Erik Buchanan Andersen

Anders Kokk er kanskje byens mest dedikerte og lidenskapelige matlager og matelsker. Gjennom bedriften «Spiller ingen kasserolle» tilbyr han smaker og en matkultur du ikke finner andre steder i Porsgrunn og Bamble.

Egentlig heter han Anders Johan Pedersen, men tilnavnet Anders Kokk passer så bra, for han er mat i alt han gjør og sier.

Spør du Anders om tilberedning eller smakssammensetninger, får du fort et ti minutters energisk og gestikulerende foredrag.

Forsker på smaker -Jeg liker å eksperimentere. Ta utgangspunkt i gode oppskrifter og metoder, for så å vri litt. Bruke nye sammensetninger i tradisjonelle retter. Det viktigste er at kundene mine har en god smaksopplevelse når de spiser maten jeg lager, men jeg liker at de kjenner igjen min signatur.

Anders Kokk holder kurs, driver catering og popup gourmetrestaurant. I tillegg er han veldig glad i ordspill.

Han smiler mye, og snakker fort om grisegode svinenakker og fårete lammelår.

-Min tapas i desember er ribbet for julemat. Ikke en pinne å se.

Men prøv anda mi. Den smaker fugl.

Nøtte- og urteknekk På kjøkkenet til Spiller ingen kasserolle på Folkets hus har Anders klargjort for å lage litt julesnadder. Han vil jeg skal filme, slik at leserne kan se Anders Fjernsynskjøkken på facebook. En god idé. Jeg rigger kameraet: -Knekk og kandissukker er jo gode gamle julefavoritter.

Vi kjører en vri. Smelt sukker og bland inn smør til flytende karamell, ha oppi hakkede valnøtter og litt havsalt.

Mm, høres godt ut.

-Jo, men se her, vi piffer opp med hakket rosmarin.

Kjenn den aromaen.

Anders strør oppi og blander karamellmasse med nøtter, salt og rosmarin. Heller det på et bakepapir og lar det stivne.

-Her smak, kjenn hvordan rosmarinen balanserer nøttene og det søte. Magic. Enkelt og greit. Selv om det virker sånn, er ikke oppskriften en nøtt. Den er lett å knekke. Anders smiler lurt under luggen.

86 - Jul i Storgata

Alternativt julebord Hvis folk bestiller julebord hos deg, hva får de da?

Forhåpentligvis mye godt. Confitert grisenakke fra Jæren med sennep og honningsaus. Den tenkte jeg kunne lage for deg etterpå. Noe annet som er godt er vegetarretten bakt gresskar med appelsin, safran og puffede gresskarkjerner.

Ingen julepølse og medisterkaker altså?

-Nei, ikke hos meg. Folk synes det er spennende med noe annet i tillegg til det tradisjonelle de spiser hjemme.

Når det gjelder fisk. Hva slags alternativ har du til juletorsken?

-Villkveite penslet med akevitt, og gravet med sitrusskall og julekrydder.

Og Anders And da? spør jeg, prøver meg på et ordspill jeg også.

-Så bra. Helt kalkun! Som fugl serverer jeg andeklubber fra Holte Gård. Glasert med sort hvitløk-paste og pepper.

Det smeller!

Grisegod nakke og lykkelige bier Anders Kokk går i gang med tilberedning av svinenakken.

-Nå er den saltet i et døgn. Og trukket i olje i ti timer, så nå er den skikkelig mør. Nå skal vi bare gjennomvarme den. Mens grisen koser seg i ovnen lager vi en sennep- og honningsaus.

En spiseskje dijonsennep, en spiseskje honning. Jeg har fått god honning fra «Lykkelige bier fra Frednes», Esben og Emma Storvand som har kommet med den. Kortreist og søt. Vi har oppi en liten dæsj med sherryeddik, og så pisker vi. Når vi får en jevn blanding, sper vi med solsikkeolje. Litt og litt om gangen til sausen tykner, og oljen binder seg. Smak til med salt og pepper. Verden enkleste sennep- og honningsaus.

Kokken heller en god skje av sausen over gjennomvarmet svinenakke på en tallerken.

-Et lite dryss med puffede gresskarkjerner. Kokt i saltet vann, silt av før jeg har hatt dem i ovnen på 180 grader med litt mer salt og olje. Sto der til de begynte å poppe. Luftig konsistens, ekstra crunch og litt julefølelse. Topp med litt frisk kjørvel.

Velbekomme. Grisegodt!

Se oppskriftene på valnøtt-knekk med rosmarin og svinenakke med sennep- og honningsaus i Anders Fjernsynskjøkken på Litteraturgarasjens nettsider og facebook

GLAD I MAT: Anders Kokk driver selskapet “Spiller ingen kasserolle” fra Folkets Hus i Porsgrunn. Til jul tilbyr og tilbereder han alternative smaker på kjøkkenet.

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 87

F Fotodokumentasjon

En by er alltid fra i går SCHANKEBYGGET: Fotografiet til venstre er tatt av journalist Geir Fragell en gang på slutten av åttitallet. Helt til venstre i bildet skimter vi Appa, deretter gullsmed Barth og bokhandler Rolf Gulliksen.

Bildet under er fra november 2019.

JULEGATER OG MYE FOLK: Bildet er hentet fra Telemark museums samling.

Fotografiet er tatt i desember 1950, med Storgata 135, 133 med Damespesialen og gullsmed Larsen til høyre. Der har slakter Tomi utslag nå.

PÅ SPARK OG RATTKJELKE NED NORRØNAGATA: Fotografiet til venstre er hentet fra Telemark Museums arkiv, tatt i 1965 i krysset Langgata/Norrønagata.

Sikkert noen som kjenner igjen både folk og biltype.

88 - Jul i Storgata

”Hvor dro bokhandler Gulliksen?

Hvor ble det av EPA og Appa?

Hvor forsvant Domus?

Fikk Plenty nok?”

FLOODELØKKA: Dame med hatt og sykkel på vei over Storgata mot blomsterbutikken ”Buketten”. På venstre side skimtes Tangvald og nok en dame med hatt. Når er bildet tatt? Svar mottas med takk. Foto: Telemark museum.

MEIRIGÅRDEN: På bildet til høyre ser du Meierigården en gang på femtitallet med Wi-Bu glassmagasin. Bjørn Dalene selger frø og sagnomsuste Melkebaren i midten. Foto: Privat. Nåbildet er tatt like før åpnigen av Storgata i november 2019.

A.P WRIGHTS GÅRD: Foto fra Telemark museum. Tatt på 1930-tallet av Wrights gård i Storgata 143. Har nåtidsfotografen tolket feil? Er bildet tatt fra Jernbanegata med krysset slik at den flotte Bonnie & Clyde bilen står utenfor Daimlers?

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 89

B Brevik før i tida

Julejakt i Breviks gater Tekst: Per Erik Buchanan Andersen

VINTER I STORGATA: Foto: Thorleif Hødnebø

VINTER I BREVIK: Foto: Thorleif Hødnebø

-Første søndagen i advent viste butikkene i Brevik sine flotte vindusutstillinger. For oss barna var det ekstra spennende å finne ut av den årlige konkurransen. I hver vindusutstilling var det lagt til en ting som ikke hørte hjemme der.

Vi snakker med direktør for Thon hotel Høyers, Christer L. Sørensen. Øyagutt med barne- og ungdomstid i Brevik på åttitallet. Han forteller om yrende liv i sentrumsgatene.

-Før Breviksbrua åpnet i 1962, gikk hovedveien gjennom Brevik sentrum. Det var mange eldre forretninger som hadde bygget seg såpass opp, at de drev godt til godt utpå åttitallet selv om veien ble lagt om. Rundt 1980 var det et stort utvalg av butikker. Når det gjaldt julekonkurransen, gikk vi fra vindu til vindu for å se hva som var feil. Sanderød sport hadde for eksempel alltid en appelsin liggende blant turutstyret.

Alle butikkene var med, helt til Vergums på Setre. Mener å huske at også Kristian Thorsen ved Norcem var med ett eller flere år.

Magisk märklintog Christer husker også spesielt utstillingen til Kjell Holm som drev tv- og elektrobutikk.

90 - Jul i Storgata

FISKETORVET PÅ 80-TALLET: Foto: Thorleif Hødnebø

- Der hadde de i mange år utstilling med et «juletog».

En Märklin jernbane som ble satt opp i et julelandskap hvor toget kom inn og ut av en tunnel. Det var flotte saker det.

Sånn var det i Brevik til godt utpå åttitallet. Da Down Town kom i Porsgrunn i 1988, ble det vanskeligere å få kundene til Storgata i Brevik.

Levende by -På «julejakten» måtte vi gå hele «runden» som det het.

Den startet på Fisketorvet med Gudems Bokhandel og Arild Iversens kolonial, Larsens Kjøttforretning, TIBO, Therese Johansens eftf. Roy Åge Næss hadde frisørsalong.

Christer L. Sørensen ramser opp butikkene i tur og orden, med mange artige navneinnslag. Kanskje husker du noen også?

-Deretter kom vi til RANO Nytt, Brevik Sæpe og Kortevareforretning, Kjell Holm og Gullsmed Sandbakken. I Storgata var Kr. Næss elektrisk og parfymeri, «Glass Erik», Albretsen, Sanderød og en stoff-forretning som jeg så vidt husker, men ikke husker navnet på.

FRA ØYA TIL HØYERS: Christer L. Sørensen er hotldirektør på Thon Hotel Høyers i skien, men vokste opp på Øya i Brevik på sytti- og åttitallet.

Den gang var Porsgrunns sørlandsby full av liv og butikker til jul.

Foto: Per Erik Buchanan Andersen.

Cort Adeler Kro og Gjestegiveri var ikke med på julutstillingen, og hadde heller ikke inngang mot Storgata.

I enden var det Nye Samvirkelaget og Olai Brønstens Rørleggerforretning.

Brevik musikkorps på fjernsynet -Husker også at Brevik Musikkorps hadde tradisjon med å spille julen inn fra Kirketårnet i Brevik og at det også ett eller flere år ble vist på nyhetene på NRK. -Fra Brønsten gikk veien opp til Vergums på Setre og Kristian Thorsen på Norcem for så å gå opp til Åsen og Flatlands dagligmat. Ned til sentrum igjen gikk vi via Øvre torg med Parfymeriet til Skui, Dahls Møbelforretning, Brevik Frukt og Tobakk og Bøchs konditori.

Christer ser for seg gamle Brevik i detalj nå, og forteller at butikkene til Lilli og Karen var lagt ned og der «Tittan» hadde hatt butikk, var det ingenting. Videre gikk turen ned Torgbakken mot fergene. Der lå Kjell Tangens butikk, «Bottas Frisør», Ø-Senteret, Evas Frisør og Fotografene N&R Rasmussen. Kalle Hansens butikk var også lagt ned. På Østvedt brygge lå Østvedts kolonial og Skoforretning.

Ønskelisten ble lang når man måtte innom alle disse butikkvinduene som var utrolig fint pyntet med flotte utstillinger.

-Ellers er jeg «Øyagutt» og vi holdt oss stort sett på Øya og lekte med barna i «gata». Det var veldig sjelden vi gikk over brua til «by’n» hvis ikke vi skulle delta på en aktivitet eller et arrangement.

Hotelldirektøren fra Brevik tar seg en slurk kaffe og kjenner på julestemningen fra barndommens Brevik.

-Juletrefestene på Korvetten var jo en klassiker. Da er vi tilbake på syttitallet. Juletrefestene begynte med at vi samlet oss på parkeringen utenfor Korvetten hvor det var tenning av den store julegrana «på toppen av Brevik». Samtidig kom det et nisseorkester kjørende på planet til en lastebil over Breviksbrua.

Etterpå var det ned til «Pimpernellen» i kjelleren på Korvetten hvor det var utdeling av godteposer til barna og gjerne et trylleshow. Husker godt trylleshowene til Tore Torell.

Det var moro det.

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 91

N Nostalgi

a k i er m A

Julekortene fra

MED ØNSKE OM EN GLÆDELIG JUL: Tante Else oversatte de amerikanske julekortene med sirlig håndskrift, slik at de ble lettere å forstå.

-Det var så stas å hente pakker på posthuset i byen.

For tante Else i Brooklyn sendte alltid pakker med de fineste julekortene til oss. Tenk, helt fra Amerika.

Noe finere kunne vi ikke få.

Eva Lindvig Haugen blar i bunken med kort på tykk papp.

Motivene er vakre. De viser små og store i finstasen, gjerne med et juletre til pynt ved siden av. Eller bilder av folk med ski på beina. De ser ikke det minste bakglatte ut. Engler på orgelkrakken, syngende barn med sløyfe i håret eller bærende på en grisunge. Alt er pent og pyntelig i romantisk stil.

Noen i svart/hvitt, enda flere i farger.

På engelsk og norsk -Tante Else var egentlig ingen tante, men en venninne av mor, derfor kalte vi henne tante. Da hun tok Amerikabåten traff hun «onkel Alex» som var dansk. De ble et par og bosatte seg der.

Kortene de sendte hadde gjerne ferdigtrykt tekst på engelsk på den ene siden. For at alle skulle forså hva som egentlig stod, oversatte tante Else ord for ord. Bare se her, sier Eva og plukker opp et stort kort. Viser det til datteren Marit Lindvig Stampe som sitter ved siden av i sofaen. Der står det: 92 - Jul i Storgata

Tekst og foto: Astrid Borchgrevink-Lund

NOSTALGISK SKATT: Marit Lindvig Stampe (t.v.) og Eva Lindvig Haugen har tatt vare på hundre år gamle julekort.

«Merry Christmas» og med tante Elses sirlige skrift under «Gledelig jul» og slik fortsetter det med en ferdigtrykt tekst på engelsk og en håndskrevet på norsk, på linja under.

Sjeldne skatter -Hvor gamle er kortene?

-Mange er fra begynnelsen av 1900-tallet, fra rundt 1908/1909 og opp til 1950-tallet. Noen av norske hilsningene er som følger; «En Glædelig jul, et signerigt Nytaar, Hilsen fra Ingeborg». Og her er et annet:» En glædelig Jul og godt Nytaar tilønskes dig.». Eva Lindvig Haugen smiler mot den store bunken.

-For oss er dette sjeldne skatter som hører med til julen.

Det er så fint å finne frem alt dette og tenke på hvordan ting har vært, sier hun og finner frem enda et kort det er verdt å hvile øynene på.

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 93

N Nostalgi

e n n i m e l Ju

Mitt beste

Tone TONE EVENSEN “ Bare så det er sagt...JEG elsker jul !!

De siste dagene i november er det fullt kjør med rydding, vasking, pussing og kjefting på mann,barn og hund.

Bortsett fra når jeg tar på det rødrutete forkleet har litt “energi” i glasset på benken og starter med å fylle kakeboksene.

En artig historie var julen da nissen kom på besøk ...han gikk der ute med sekk på ryggen og kikket inn og banket på vinduene ...hvorpå sønnen vår (da 4 år) drar med seg nissen inn til juletreet og uttrykker lykkelig “Se alle gavene jeg har fått av menneskene “

1 desember er alt klart....nisser og engler daler rundt omkring, kalendre er klare og det nytes frem til nyttår.

Samme år ønsket jeg meg nye briller ...og av Rune fikk jeg en gave - med briller- de styggeste jeg hadde sett. Jeg var litt glad for at jeg hadde fått det jeg ønsket meg , men tenkte samtidig at den mannen må IKKE ut og handle alene igjen (lå heldigvis et gavekort i bunn av esken).

Ikke lett å finne spesielle minner når man i en alder av 54 nikoser seg hver desember....men, jeg har alltid vært glad i å lese og et år fikk jeg en stor eske av mine besteforeldre , inni lå noe så fantastisk som sikkert 6-8 bøker med Bobsey Barna... med skinnende blanke omslag , klare til å åpnes og ta meg med inn i deres spennende verden. - DET var julaften på julaften .

I år så ønsker jeg meg at vi alle kan bidra til at andre rundt oss også får en fin førjulstid og jul . Noen ganger skal det ikke mer til enn ett smil og takk i kassekøen- hilse på våre medborgere fra en annen kultur . Finne frem til Ønsketreet til Røde kors, omvendt julenisse , Frelsesarmeen eller lignende og donere en gave ...kanskje liten for oss men med stor verdi for mottaker.

94 - Jul i Storgata

N Nostalgi

Julebord på Vic

Anja Det fantes en tid da det ble servert helstekt gris med eple i munnen på restaurant Paletten. I Porsgrunn var det hotell Vic som hadde det gjeveste utvalget og det største julebordet.

-Dette var absolutt før min tid. Den måte å drive på fungerer nok ikke i dag, smiler hotellsjef Anja Eriksen i de nyoppussede lokalene på Vic når hun blar i gamle fotoalbum.

-Men Odd Syversen, som ledet hotellet tidligere, har nok mange historier fra før i tida, fortsetter Anja og er imponert over både antrekk og stil på de gamle fotografiene.

-Se her. Rund, liten glassluke i resepsjonen.

Formelt skulle det være.

Vi takker hotelldirektøren for titten i gamle album, og kan bare ane hva som foregikk da ribba var fortært på Paletten 22. desember 1979. Entertainerne Marco og Walter inviterte til dans og spilte en coverversjon av årets store julehit. Boney M’s diskoversjon av Marys boychild.

Porsgrunns ærverdige hotell ble bygget i 1825 av konsul J.S. Gasmann. Deler av herregården er fortsatt inntakt.

På seksti-, sytti- og åttitallet hadde hotellet besøk av mange hundre stivpyntede i nye dresser, kjoler og frisyrer på samme kveld. Julebordet på Vic var over tjue meter langt, og etter desserten og noen akevitter, kom det mange gledet seg mest til.

Orkesteret og dansinga.

-Vi arrangerer ikke julebord på samme måte lenger, men mange kommer for å spise lunsj i ukene før jul. Det er koselig, sier Anja Eriksen.

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 95

Femti spørsmål fra Porsgrunn og Bamble

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

11.

12.

13.

14.

Litt O-fag, rundtomkring sjetteklassenivå Hvem eier Røra badeplass i Bergsbygda?

Hva heter Bamble høyeste fjell?

Hvor mange mennesker bor det i Porsgrunn?

Hva er høyeste fjell i Porsgrunn, og hvor høyt?

Fra Porsgrunnsbrua til Ælvespeilet har Storgata ti sideveier. Hva heter de?

Hva heter bruene som krysser Porsgrunnsvassdraget?

Hva heter Porsgrunns høyeste byggverk, som også er Norges høyeste i sitt slag?

Hvilken er den største øya i Porsgrunn?

Hvor mange byer finnes i Bamble, og hva heter i tilfelle den/de?

Hvor mange lyskryss finnes det i Bamble kommune?

Hvor lang er Høgenheitunnelen og når åpnet den?

Hvor ligger den eldste kjøpstaden i Porsgrunn og Bamble?

Hva heter Bambles største campingplass?

Hvor ligger Saigon Palace?

15.

16.

17.

18.

19.

20.

Og hvor ligger «Lofotveggen?»

Hva heter ruinene ved Bamble kirke, og når ble den opprinnelig kirken bygget?

Hva het kafeteriaen som lå på Porsgrunnssiden av Breviksbrua?

Hvor ligger Brånan?

Og hvor ligger Findal?

Hvilke kommuner grenser Porsgrunn og Bamble til?

21.

Når skjedde det?

Når skjedde Full City-ulykken utenfor Krogshavn i Langesund?

96 - Jul i Storgata

22.

23.

24.

25.

Hvilket år ble idrettsforeningen Pors stiftet?

Hvilket år ble Eidanger og Brevik slått sammen med Porsgrunn?

Hvilket år deltok Didrik Solli-Tangen i den internasjonale versjonen av Eurovision?

Og hvilket år deltok Aleksander Walmann?

26.

27.

28.

29.

Hvilket år åpnet Porsgrunnsbrua?

Hvilket år sto Porsgrunn rådhus ferdig?

Nordentorget åpnet i desember. Hvilket år?

Gamle Langesund kirke brant i 1988.

Hvilket år ble nåværende kirke innviet?

30.

Og hvilket år brant Østre Porsgrunn kirke?

Fem luringer fra tante Anna – Anagram Hvis du stokker om på ord og bokstaver her, hvilke butikker og bedrifter i Porsgrunn kommer du frem til da?

31.

32.

33.

34.

35.

Asia heftes pengefolk Borg behøver cosinus Espedalen mais albin avspeilet motverge Detonert rogn

Q Qul jule-quiz

Onkel Johnny har kommet med disse kjøpesenter-spørsmålene: 36.

Når ble Down Town åpnet?

37.

Hva het den største butikken på Down Town da

senteret åpnet?

38.

Hva het den første senterlederen på Down Town?

39.

40.

41.

42.

Og hva heter senterlederen i dag?

Hva er det korrekte navnet på Brotorvet nå?

Hva heter matvarebutikkene på Brotorvet?

Breviksbrua fører til Brotorvet. Hvilket år åpnet den?

Svar: 1. Skien kommune.

2. Hørsfjell.

3. Ca. 36.000.

4. Fjerdingen, 360 moh.

5. Skomværsgate, Winthersgate, Friisebrygga, Tordenskioldsgate, Serine Jeremiassensgate, Aallsgate, Skolegata, Stangsgate, Jernbanegata, Rådhusgata.

6.Breviksbrua, Grenlandsbrua, Frednesbrua, Porsgrunnsbrua.

7.Grenlandsbrua. Norges høyeste skråstagbro med en tårnhøyde på 166 meter. Broen ble åpnet 19. juli 1996 av Kong Harald V. 8.Håøya, 2,4 km2

9.Stathelle og Langesund 10. Null.

11.Høgenhei, 621 meter, åpnet i 1962 12.Herre, 1497 13.Rognstranda 14.På Vestsiden, eller Vessia.

15.På Herøya.

16.Olavskirken fra 1145.

17. Korvetten.

18. Mellom Heistad og Skjelsvik, ved Løvsjø.

19. Mellom Rugtvedt og Surtebogen.

20. Kragerø, Drangedal, Skien, Larvik, Siljan.

21. 2009.

22. Den 25. mai 1905.

43.

44.

45.

Litt kultur og sånn Hvem tegnet Villa Busk på Kjønnøya?

Hva heter trekløveret som startet Grenland Friteater og som fortsatt er aktive?

Hvem ble tildelt Bjørg Vik-prisen 2019?

46.

47.

48.

49.

50.

Hvilke to kulturpersonligheter fra Porsgrunn og Bamble fikk oppkalt egne veier etter seg i 2019?

Komponist, jazzmusiker. Fikk Buddy-prisen i 1979 og Telemark Fylkes kulturpris i 1989. Bor i Langesund.

Hva het medlemmene av Dizzie tunes?

Disse to vant sølv i VM i Blues (Blues Challenge) i 2018. Hva heter de?

Tidligere SV-leder og statsråd fra Porsgrunn?

23. 1964.

24. Solli-Tangen 2010.

25. Walmann 2017.

26. 1958 27. 1905 28. Desember 1979.

29. Innviet 1992.

30 Kirken brant april 2011.

31 Kaffe- og thespesialen.

32. Børve og Borchsenius.

33. Damespesialen.

34 Elvespeilet mat og vinbar.

35. Nordentorget.

36. 1988 37. Big. 38. Lars Iver Larsen.

39 Bent Rosenvold.

40. Alti Brotorvet.

41. Meny og Extra 42. 1962. Hengebro..

43. Sverre Fehn.

44. Trond Hannemyr, Lars Vik, Tor Arne Ursin.

45. Anne Grete Preus.

46.Bjørg Vik og John Gerhard Steen.

47. Guttorm Guttormsen.

48. Tor Erik Gunstrøm, Svein Helge Høgberg, Einar Idland, Øyvind Klingberg og Yngvar Numme.

49. Stig Sjøstrøm og Daniel Eriksen.

50. Kristin Halvorsen.

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 97

Annonser PD desember 1969.

98 - Jul i Storgata

Annonser PD desember 1979.

Stemninger fra Porsgrunn og Bamble - 99

Julekuler Skjøre minner om kvelden før kvelden da Bing Crosby og vi drømte om hvit jul og strømpe full av godteri mystiske pakker lurt unna i skap og poser bak døra Vi fikk alltid lov til å kjøpe en ny kule sånn i begynnelsen av desember sprang nedover Osebakken, forbi skobutikken og enda lenger, kunne ikke komme for seint måtte sikre oss skattene av tynneste glass vi rakk det alltid noen av de fineste lå fortsatt igjen Plenty var til å stole på sånn hyller og bord fulle av karafler, skåler i krystall, og endelig eskene med julekuler noen med glitter i gull og sølv, en blank bjelle, en annen matt rosa med mønster røde, grønne blanke nissemødre og blide reinsdyr med silkebånd rundt halsen blå med sølvdryss som satt fast på fingrene alt til å henge på stridige barnålkvister de kunne vært perler og diamanter Tut-Ank-Amons skatter, dronningens tiara og kongens krone det spilte ingen rolle kun kuler skulle pynte opp det grønne, glitrende det aller gjeveste vi visste om

Astrid Borchgrevink-Lund (Storgata - langs fortauet i en småby, 2018)

Vi ønsker alle

En riktig god Jul L

Litteraturgarasjen ISBN 978-82-999505-8-9

100 - Jul i Storgata