Issuu

Astrid Borchgrevink-Lund Per Erik Buchanan Andersen

Lilleelva

Kulturhuset Borgermesteren Margareta

Rådhusparken Jernbanen DnC Plenty

Kranglefantene

Kims frisør Minneparken

Scankebygget - Willums Petterø Brua

Brakkvann

Kaffe- og thespesialen Odd Hanssen Herreekvipering Wald Shared space

Kjøpesenteret

Kanalen

Sundjordet

STORGATA LANGS FORTAUET 1 I EN SMÅBY

ASTRID BORCHGREVINK-LUND PER ERIK BUCHANAN ANDERSEN

STORGATA LANGS FORTAUET I EN SMÃ…BY

ASTRID BORCHGREVINK-LUND PER ERIK BUCHANAN ANDERSEN Storgata - langs fortauet i en smÃ¥by (c) Litteraturgarasjen 2018 Illustrasjon og grafisk design: Litteraturgarasjen Trykk: Thure Trykk AS ISBN: 978-82-999505-5-8 www.litteraturgarasjen.no

Til minne om Thorild Vedvik Hansen

Storgata langs fortauet i en smĂĽby

Alle hører til et sted, skriver vi i denne boka og de fleste steder er bygget rundt et knutepunkt en møteplass, en puls en hovedgate ofte heter denne Storgata bare i Porsgrunn og Bamble har vi tre Langesund har et torv og en Storgate Brevik har sin og ryggraden i Porsgrunn sentrum er Storgata hovedgata i en liten by skaper liv vi har tenkt hun er en kvinne med en kropp som ligger i sola langs elvebredden som strekker seg fra kjøpesenteret til galleriet og restaurantene med hud og hår armer og lår i bokhandelen, på kafeene i butikkene og langs fortauet våre fortellinger fra Storgata fra bygårdene, rekkehusene, villaene, byggefeltene sidegatene, stikkveiene og forstedene omkring

handler om de som bor der folka som trekker dit om de som var der før om folka om stedene som er skapt og gått tapt som du vil se så er diktene og korttekstene spunnet rundt et nav, et hjertekammer midt i byen Kaffe- og thespesialen møteplassen og pauserommet i gata som gjør en by levende gata som gjør at vi hører til et sted Astrid Borchgrevink-Lund og Per Erik Buchanan Andersen Porsgrunn november 2018

STEDENE LANGS FORTAUET I EN SMÃ…BY

Femkroning

Tekst: Astrid Borchgrevink-Lund 12

En jente med sløyfe i luggen kommer inn har en grønn klode i hånda i den andre leier hun pappaen løfter den runde sparebøssa mot dama med bankantrekk og skjerf i halsen det rasler i metall når hun heller alt oppi tellemaskinen lyden av ønskeliste og drømmer gjør de runde kinnene varme femtiøringer, blanke kronestykker, forventninger og muligheter, femkroner og en seddel noe går til is, mest på bankbok En pengebinge full av håp etasjer med kapital, folk, valuta, reisesjekker og obligasjoner kø av optimister som vil klare lånet, det nye avdraget, støvsuger kanskje en bil familien har blitt større i det siste Oppgangstider og arbeidsfolk fra Herøya, Norcem, Rafnes med håp i blikket regner på renter og avdrag for det er ikke bare den gule røyken som forsvinner tidene snur selv om sjefene fortsatt blir tiltalt kun ved etternavn banksjef, kasserer, soussjef

Forvaltningskapital, pengestrøm og innskudd blir diskutert i Storgatas travle hjørne i Porsgrunns mest hektiske kryss forretningsbanken med grønn logo i Storgata 141 sekretærer i vippeskjørt, nihundre bankbokser i kjelleren, hvelv, vaktmester og egen postavdeling sentralbord uten automatisk svarer og pausemusikk stedet for oversikt, kontoer og kontroll Likevel ble banken ranet ikke bare en, men to ganger Martin P tok turen til Porsgrunn til Vessia og Herøya og gliste bredt idet han føyk ut døra Lokalet med solide PC-skjermer og enda tykkere vegger stoppet da men ikke for lenge økonomien er et hjul selv om de gamle skiltene til Den norske Creditbank er fjernet og de store bokstavene er tatt ned pengene har flytta på seg

Jenta har ikke lenger sløyfe i håret kontoen er tømt for en leilighet to etasjer over banken med nypolert adresse nå er det Skomværgata og Franklintorget som er i sentrum et nytt sted å spare for henne med blikket mot elva i sol og tåke byen går i sirkel nesten som en femkroning

Hjerte av kaffe

Tekst: Per Erik Buchanan Andersen Fremført første gang på Blåfredag høsten 2018. Lydspor: We are the world - USA for Africa. 16

I flere generasjoner har det blitt diskutert hvordan vi skal få folk til å være i Storgata, bo i Storgata, handle i Storgata vi kan jo bygge et digert kjøpesenter helt nederst med flott parkering langs elva var det noen som foreslo på åttitallet veldig lurt og de siste åra har det vært mye snakk om at deler av Storgata skal stenges for trafikk, mye prat om parkering og grønne lenker på et åpent møte var det en rik kar med mye eiendom som sa jeg bare pitcher ideen om å outsorce hele greia til folk med know-how få et kompetent blikk utenfra vi må være hands on, hvis ikke blir vi outdatet og vi trenger total planning og hardcore management av hele catwalken fra brustrøket til rådhusplassen hvis P-town skal bli hot shit real stuff trenger vi happenings pop-ups med huber oppover i gata med mulighet for human relations og på Franklintorget må vi ha shared space 17

coasy små coffee-shops rundt en piazza hvor myke trafikanter are in control hvis ikke er vi rævkjørt er dere enig? do you agree? mulig det vi klarer visst ikke å fikse sånt sjøl vi må få tak i eksperter som kan det likevel ligger det en spesialist som et venstre hjertekammer i krysset mellom Storgata og bakken som heter Serine Jeremiassens gate som for øvrig er den eneste gata i byen som er oppkalt etter ei dame midt i sentrum i bunnen av Scankhebygget Porsgrunns enbårne skyline ligger et hjerte som to damer og folk i sentrum har fiksa sjøl på Kaffe- og thespesialen er det folk og bønner fra hele verden så fort skydekket sprekker fylles utebordene med folk som legger hodet litt bakover og ser mot sola over Meierigården

pensjonister med hunder studenter med tatoveringer og barnevogn asylsøkere, byggearbeidere, læreren fra Kjølnes som fortsatt ser ut som han er programleder i halvsju, japaneren som drikker sin daglige espresso uten å si noe finner plass på enkle stoler på fortauet utenfor det som arkitekt Willums kalte basarene uten å tenke over det er de hands on inne forsvinner sola over plantasjene hvis du klarer å skille dem fra hverandre kan du lukte Clemente fra Peru Tade fra Etiopia Barreiro natural fra Brasil det lukter kaffe nykvernet kaffe og bak disken står Stine ved steameren som lager et svusj før du får din cappucino i følge han utbyggeren på det møtet er sikkert kaffe & the en mix av vintage og casual det er i alle fall en miks av folk av kaffe og te varme fra

dramatikeren og komponisten som sitter på klappsetet innerst i hjørnet bankmannen med avisa, den visjonære nordsjøarbeideren bestemormora med strikketøyet masaihøvdingen med sin kopp Rukira fra Kenya i hjørnet står den kulturelle stålampa med sjampanjefarget bøtteskjerm og frynser ved det runde bordet sitter teaterfolk i slitte lenestoler med americano, cortado og svart kaffe på veggen over ludospillet henger en same varme fra hele verden det var Thorild som gjorde Kaffe og the til et sted for human relations som han sa hu fiksa det sjæl Thorild og de som bor i byen de som er i byen og vil til byen for en kaffekopp nå er det Stine de myke trafikantene are in control på Kaffe og the det er shared space

du hører det på norsk, på bergensk på nordlandsk svensk og tyrkisk en hovedpuls i sentrum av storgata som slår uavhengig av været og utbyggere jeg vil ha en kvart kilo abba-kaffe sier en kar i sykkelshorts og en trippel italiener før han setter seg sammen med to andre i samme utstyr for å diskutere opprør abba-kaffen heter Mama Mina og er fra Nicaragua Bourbon jungle kommer fra El Salvador Maria Zelaya fra Honduras sommerkaffen fra Colombia og to av bestemødrene som deler bord har solgt hus på Bjørntvedt og Stridsklev og blitt naboer i Skomværkvartalet de treffes på en coasy liten coffee-shop butikken med det gammeldagse navnet kaffe- og thespesialen vi elsker Kaffe- og thespesialen Stine pumper rykende varme fra hele verden på Kaffe & the

Danseskole

Tekst: Astrid Borchgrevink-Lund 22

Et handlenett i hånda med pensko i blå, semska med reim og lås akkurat for seint til de beste stolene jentene på en side, guttene midt imot alle skulle lære de viktigste trinnene vals, tango, foxtrot, leikaring pianospill og Ellen Marie Kroghs bestemte stemme spisse hæler mot blankt gulv alle skal med på Folkets hus litt for mange jenter, gutter gidder ikke sånt pardans for jentene som ble valgt ut sist Etter uker med øving i mursteinkolossen midt i byen eller hjemme i stua, på badet, foran kritiske søsken, håpefulle foreldre det er tid for ball gule, blå og rosa kjoler med blonder og paljetter gutter med hansker, dress og tversover de strutter følger Kroghs strenge kleskode har fått beskjed Endelig tid for polonese jenter og gutter i hver sin rad, går sammen, skiller lag, kommer sammen alt etter rytme og rekkefølge ikke trå feil alle er så fine 23

og hun i lysegul kjole venter pĂĽ sin kavaler han hun liker best Da smetter en foran griper med klamme fingre og frekt flir sin nye partner og holder fast han har ikke engang dress, men hvit pologenser med flekk pĂĽ polonesen tar en evighet min siste dans pĂĽ Folkets hus

Går bare deg

Tekst: Per Erik Buchanan Andersen Fremført første gang uner foredraget ”El Camino - veien” på Wald i april 2018. 26

Ettermiddag i april temperaturen stiger for første gang og du våkner snart før man kjenner deg ser du striks ut rett opp og ned ei dame som ikke gir så mange valg Ganske tidlig kan jeg svinge opp Raschebakken men når jeg har begynt på deg er det aldri aktuelt brustrøket ligger i navlen din, rett ovenfor Down Town shared space, grønn lenke og delt omsorg på Franklintorget I Skomværkvartalet spirer nye skudd på Wald er det fortsatt lys en gjeng hører på et foredrag om å gå gå langt, gå til grunne, gå videre Jeg har aldri gått stien til Santiago bare kjøpt bønner fra Nicaragua på Kaffe og the når det gjelder å gå kjenner jeg bare deg kjenner hemmelighetene i buskene til Dina Bergh i bakgården ved Kims frisør Tror jeg aner noe om blikket til tiggeren ved polet pølsene på Helgesens hjørne grusen langs fortauet bøkene på Ark

Jeg går bare deg opp og tilbake hver dag spesielt lørdag Du våkner straks strekker deg ved bredden av elva på en slitt solseng fra Sundjordet til Osebakken åpner søvnig øynene etter påske du er min pilgrimsreise min gate går bare deg

Dina Bergh

Tekst: Astrid Borchgrevink-Lund 30

Vinden dytter snøfillene foran seg gir trestammene kalde omslag lydene får munnbind og den bleke lufta siver langs sprekkene likevel er soloppgangen varm når du smiler mot meg morgentrøtt de sorte fuglene har for lengst forlatt grenene i Dina Berghs hage

Bitter & hot

Tekst: Per Erik Buchanan Andersen Fremført første gang på Blåfredag i Ælvespeilet høsten 2017. Lydspor: Desperado The Eagles. 32

Nå er det krise det er derfor du ser dem overalt, gatene er fulle når verden er i uro, når det nærmer seg krig gror opprørerne skjegg det gjør de nå, de går med store briller, rutete skjorter og lytter til musikk ingen andre har hørt om, det er krise Harald Hårfagre, Ibsen, Charles Manson, Olav Stedje, Bare Egil Band og Thorbjørn Røe Isaksen når de bestemmer seg for at nå er det alvor nå gjelder det, nå er det så slår de seg på brøstet og lar ansiktshåret gro Jesus for eksempel han var hipster han tenkte nytt om det gamle han var en tøffing når det dro seg til, det skal han ha Jesus var en jordnær individualist det kan jo diskuteres hvor lenge han var jordnær men autentisk, han mente at det er viktig å huske på hvordan ting var før hvordan ting funka før Han var snekker Jesus var en god snekker, milde Jesus du som hammer, nagler, krittsnor bestefarstrøye og bukseseler og en dag da han var ferdig med å rette opp en vegg der nede i Nazareth rette opp en vegg eller legge et tak, jeg husker ikke helt men da han var ferdig følte han plutselig en indre uro, fikk liksom et tegn 33

Han kikka opp mot himmelen, tok seg til haka og stussa litt nå blir det opprør tenkte han, nå blir det har ikke tid til å gå rundt her og snekre, tenkte han jeg har ikke tid, jeg må finne - han følte en uro branding, tenkte Jesus, mens han la inn en snus branding, det er greia, jeg må ta tak, skille meg ut, gjøre en forskjell og så lot han skjegget gro Og nå er’n på’n igjen han har kommet tilbake, eller de for nå er det krise skjeggefolka, oppviglerne, hipsterne de oljer skjegget, de vokser barten, de brygger øl, de gjør opprør ser morske ut mens de baker brød, de dyrker neper og røyker pipe noen må jo ordne opp med mye skjegg får du mye ansvar sånn har det alltid vært og Jesus tar ting på alvor han har starta noe greier nede i tvers over for polet med softissveis, tversover og strigla skjegg det har grodd i to tusen år var det noen som snakka branding

Jesus er en rebell, det er spesielle tider, det er han tar ting på alvor han brenner bønner nede i Storgata, nå, Jesus han og en 10-12 karer med samme looken de er overalt, vaser rundt håret barbert på sidene, høyt oppå, ikke et strå er kverner og har kaffeutsalg med sånn ovalt skilt over sjappa bitter & hot er varemerket hans nå bitter & hot djises i retro skrift bitter & hot Drikk kaffe med Jesus det er krise

Frier

Tekst: Per Erik Buchanan Andersen 36

Han fører til Vold hvis han ikke presser seg inn den trange kanalen mot Gunneklev frister med tåke og sekketømmer og laksefiske med finmasket garn på Herre han er steil og streng når han pisker mot Flauane øm når han skvulper mot Ringsholmane og strenanne ved Surtebogen og Svarthull før han løyer i buen ved Omborsnes Frier er halvannen times kogg fra Torsberg til Korvetten en salt oval å drukne i mellom Porsgrunn og Brevik

Brakkvann

Tekst: Astrid Borchgrevink-Lund 38

Vet du hvordan pjolteren av ferskvann og saltvann smaker? grums fra utfyllinger, knasebiter fra porselen og treflis fra Franklin, Baker&Co rør fra metallverket rustne handlevogner og knabba sykler utrøkte krittpiper som havna over bord de gikk sure ved Strømtangskjæret den er verken sølvelva Rio de la plata eller Jenisej – Sibirs våte drøm elva – vårt eget estuar midt iblant oss deler byen i to blinker om kapp med makrellhopp sånn uti ettermiddagssola vet du nå hvordan hvordan pjolteren av ferskvann og saltvann smaker? En plastkanne dupper ved Down Town bak Neptungården lyser en sankthansorm full av nikotin edderkoppene i Sundjordkanalen har skremt opp fjærmyggen to røster skratter på Moldhaugen det vaker ved Bratsberg Brygge gule busser stryker forbi kaprifolen vinker med griffelen en sei smyger unna andeflokken tre etasjer opp venter en fyrstekake på besøk kaffen på traktern blir ikke rørt

Nå vet du hvordan pjolteren av ferskvann og saltvann smaker vinden holder nesten pusten mens jeg leser Johan Harstads «Personen du elsker er 72,8 prosent vann og det har ikke regnet på flere uker» Sola har landa bak Lysthusåsen kafeverten tar inn skiltet roper på han som har tatt ferie på benken noen trasker bortover den avstengte Kongebrygga skiltet lyser gult: adgang forbudt, farlig område måkeflokken letter

Nettene har ikke navn

Tekst: Per Erik Buchanan Andersen Fremført første gang under SMOG Litteratur og jazz på Kafe K 2014. 42

I perioder får jeg ikke sove og istedenfor å ligge der å se i taket, har jeg begynt å gå jeg tar turen over brua fra Vestsiden og opp gjennom byen til og med partyteltet uttafor Sailors er stille da kanskje ligger noen i Minneparken eller i skråninga opp mot Hammond jeg vet ikke, jeg ser ingen får altså ikke sove og tenker på at det er rart at de ikke har navn, ikke noe system eller struktur nettene har ikke navn, selv om alle er forskjellige søndag til mandag er verst, tenker jeg ser en politibil gli forbi rådhusplassen De har ikke navn, netter hvor vi stønner og revner i alle sømmer vet vi egentlig hvilken natt som er den lengste når tappetårnet er tomt hva kaller man en stum alenenatt på vei hjem til en kald leilighet i Aallsgate Tiden har et annet tall i mørket i rommet under horisonten blir virkeligheten lav og dunkel På Osebakken en gang mellom tirsdag og onsdag lyser det fra tv i et vindu med en døsig pelargonia i gyngestolen sover en hvithåret dame med briller i en snor

Tvilen hører natten til og selv ikke den heter noe mellom tolv og fire kommer bare snikende på Fredag kveld er blå men ikke netter vi forsøker grave hull i det ligger en magnet av frykt og håp mellom skumring og daggry Den sorte dyna mellom i morgen og i går ingen avtaler, helt uten kalender går jeg gjennom Borgestadalléen, håper på lys i andre enden når en sort bil blinker til høyre opp mot kjerka Vi gir dem aldri navn så vidt bare ditt hviskende et sted etter midnatt vi klamrer og famler i det navnløse, borer negler og tunger i hverandre er engstelige, hører lyder i gangen, lyder i grusen vrir oss i svette laken og blind hud midt på Menstadbrua tenker jeg at fallet i natten trekker inn i porene blir det snart torsdag dragning mot frykt og håp

Vinden tar over sletta på Nenset natta er et forstørrelsesglass hører deg bedre i mørket, lukter deg mer når jeg ikke ser lørdag hva kalles stille netter med din hånd i min På Tollnes er ei bikkje ute med eieren sin snuser på avisbudet det lysner så smått ved stadioen en magnet mellom skumring og daggry En syklist med caps svinger nedover fra høyhusa kanskje han skal på jobb triller ned bakken år uten navn på motsatt side av sola mens vi sover fantaserer og sover

Arr, griffel

Tekst: Astrid Borchgrevink-Lund 46

Midt i hjertet av byen finnes Paris med småbord og kaffekopper grådige gråspurv og folk som er sultne på nytt i avisa eller sladder fra stamgjesten i bedet utenfor Kaffe&Thespesialen har jorda farge av mold det er her det virkelig spirer om våren når frosten slipper taket når sola etter hvert står som høyest eller når bladene klasker mot våt, kald asfalt og tulipanløkene etter hvert får dyner av gran finner vi fortsatt Paris midt iblant oss alt bare ligger helt stille og venter på tur Bedets fødselshjelpere er Porsgrunns parkavdeling vel hjemme etter til Paris hadde de kofferten full av grønn revolusjon bedet fikk navnet «Paris» da dukket sommerblomstene for alvor opp ideene knoppet, sprang ut og spredte seg ikke som løvetannsfallskjermer i sterk vind i juli men som knoller, løk og seige røtter opp i lyset ut med fargene parringskåt pollen, arr, griffel, frø se på meg, se på oss hvem er vakrest, flottest, mest rå

I byens hovedgate vinker magnoliaen med bleke, smale fingre hun er sjelden å finne her nord derfor har hun fått en hel gate for seg selv med flagrende, hvite kronblader eksotiske magnolia kobus med bølgete hatt og lange gevanter spankulerende oppover Storgata beilerne sender allerede lange blikk Acer platanoides ‘Faassen’s Black» forsøker å late som ingenting men blodlønna står i sitt opphøyde bed og sitrer etter å vise seg håper på et realt vindkast mange blir sjarmert et dusin gule og lilla krokus gjør seg lekre og lekne rundt stammen hans i Vic-parken de gamle eiketrærne gjør stram hilsen idet du passerer det hvisker svakt i frodige kroner fulle av nøtter; «Vi skal aldri dø» På Anders Vangens plass med Toldboden og kulturhuset blomstrer trærne side om side prydkirsebærtrærne med sin flyktige blomstring er vant til oppmerksomhet; ja nettopp derfor flyktig som en nattsvermer mot lampelys den blå elva og de rosa blomstene gir ekstra luft til lungene minner om nyvaska sengetøy på snora en vårdag med høy himmel la fingertuppene gli over barken på Prunus maackii-treet forsøk også å telle hvor mange japankirsebærblomster du ser Midt i sentrum ligger det en skog ikke en stor en bare en flik av Jardin de Luxembourg men likevel i rådhusparken ligger den miniskogen med fuglene, bedene, blomstene 48

paviljong og vannspeil en bit av Paris trær blir til bøker og utenfor biblioteket ligger en beskjeden bøkeskog du kan gjemme deg i Fagus sylvatica stammen på disse minner om elefantbein noen skriver navnene sine på trestammer bare er de forelska nok det trengs ikke her parken har hjertetre med purpurblader som varmer selv om gradestokken synker Ceridiphyllum japonicum er god på det hjertetre med håp om franske følelser Løfter du blikket finner du lind, spisslønn og hestekastanjer ikke alle kastanjer er like de fleste har hvite men denne har nydelig røde blomster, Aesculus x carnea og kaukasisk vingenøtt, Pterocarya fraxinifolia trærne med elefantbein kommer ingen vei insektene svirrer rundt blomstene med tynne snabler skynd deg under hjertetreet når du besøker parken du er aldri alene

Klokka er mye nĂĽ

Tekst: Astrid Borchgrevink-Lund 50

Månen har stått opp lyser som en urskive hvisker om år som har kommet døgn som har gått kloden jobber overtid bruker opp varelager, overskudd og frynsegoder selv isfjellene forlater oss goodvillen smelter det håndfaste sklir mellom fingrene på oss elvevannet renner forbi ferskvann og saltvann virvler rundt Strømtangskjæret Jeg ser det – alt sammen klokka er mye nå likevel har urskiva hos Langtvedt stått stille alt for lenge den korte og lange viseren grublet, men ble enige høyt der oppe på veggen hva er vitsen tikket de før de takket for seg Nattas iskalde sol henger lavt over Immanuelkirkens tårn lyset møter urskiva til gamle Aaltvedt tenk at det kunne bli så seint millioner år seint brune blader samler seg i krokene på Nordentorget Tida går ikke den glir og glir mot slutten som vannet i elva strømmen er stri, fargen mørk var det noen som brølte borte på den andre bredden klokka på veggen har sluttet å gå kan noen komme å trekke den opp 51

Rødstrupa synger høyere i by’n

Tekst: Per Erik Buchanan Andersen 52

Jeg har hørt’n hver kveld i flere uker nå den er ganske presis litt før dagsrevyen pleier jeg å trakte meg en ny kanne kaffe har aldri brydd meg om at man ikke skal drikke kaffe utover kvelden jeg får ikke sove likevel, så da er det bedre at kaffen er varm før brukte vi den oransje co-open men den blei litt sterk i lengda Stine på kaffe og thespesialen kvernet en som kom fra Kenya jeg mente hun kalte den mamma mia det var ikke det den het, men et eller annet med mami mumi, noe afrikagreier, jeg syntes hun sa mamma mia, så jeg kaller’n for Abba-kaffi den er god jeg bruker bare den er der en gang i uka når jeg heller over på tv-kanna rett før dagsrevyen kan jeg høre synginga borti den svære syrinbuska ved begynnelsen av brua buska er avblomstra for lenge siden, men den sitter inni der og synger for et eller annet roper på noen hver kveld jeg har notert i boka at det er 23. kvelden på rad nå hørte den første gang syvende august det var fullmåne tidlig den kvelden det var i skumringa

jeg husker det godt for dattera til broren min har bursdag den dagen hu bor i Bergen jeg sendte en sånn tekstmelding jeg snakket med en diakon tidligere i sommer møtte’n ute på Jomfruland han var diakon og fugleentusiast han sa at rødstrupa synger lavere på landet jeg skulle på en geosafari der ute, men så tok jeg feil av klokka og kom fire timer for tidlig det var da jeg traff han diakonen han var fra Vestlandet hadde aldri vært på Jomfruland før det må ha vært i begynnelsen av juli det tårnbrygga og stranda var full av folk har du ikke vært på Jomfruland før, sa jeg enda jeg har ikke vært der så mange ganger jeg heller blir litt tungvint med båten solveig og jeg fikk låne ei campingvogn der, det må ha vært i søttifire jeg husker alt fra den sommeren, men vi dro aldri tilbake snakket ikke så mye om det heller nei, det var den sommer’n vi hadde kjøpt nytt campingbord til å klappe sammen og to stoler med oransje blomster

de synger lavere på landet, sa diakonen da han hørte rødstrupa jeg tror han sa han hette Gunnar de liker seg inne i byen også, men der synger de kraftigere der må de konkurrere med trafikkstøy og bylyder, sa Gunnar og senket kikkerten det var nesten vindstille ute på Jomfruland den dagen sånn er det kanskje med de fleste som flytter til byen i tjuetre kvelder har jeg tenkt på det at den synger lavere på landet det er som med bamblingene det er mer bråk med dem når de kommer hit enn når de er ute på Stathelle må vel konkurrere med bylydene og trafikklysa de har aldri hatt trafikklys i Bamble, bamblingene er fargerike nok utpå Jomfruland trilla fuglesangen som ei fløyte jeg var borte og kikka der hvor vogna hadde stått den sommer’n det var fullt av sånne husvogner der nå, men jeg huska eiketreet og utsikten utover jeg tok ferga hjem før geosafarien begynte jeg bor i tredje etasje i neptungården rødstrupa har så fin snurr på tonene jeg kikker litt i vinduet og setter meg når vignetten er over likte da Einar Lunde var på dagsrevyen eller det var kanskje Solveig som likte Einar Lunde best jeg pleide hvertfall å si det til henne 55

nå må du komme, nå er det Lunde da komm’a med kaffen og satte seg de kan legge to kull med egg i løpet av sommeren vi fikk aldri noen hverken den sommeren eller seinere og på begynnelsen av høsten, før den drar fra kulda finner hannen seg et tre eller ei busk, sitter der hver kveld og synger enda han vet at det ikke kommer noen heller oppi en nytrakta kopp Abba-kaffi har nesten blitt til at jeg venter på’n et par sukkerbiter på skåla det har blitt høst ute den kommer plutselig lurer på når han reiser den er forresten ikke rød, mer oransje synger så høyt han kan bruker den siste krafta han har hører’n tydeligere her inne i by’n enn ute på Jomfruland det er instinktet holder på av gammel vane

Rafnesbakken

Tekst: Per Erik Buchanan Andersen 58

Hvert år i slutten av mars går jeg rundt Frierfjorden det tar mellom seks og åtte timer avhengig av hvordan grunnformen er noen ganger blir jeg henta på Stathelle før gikk Tor-Willy samme runda men han har lagt opp Det sies at det å gå alltid gjør hjertet og humøret lettere at å gå er terapi at man ikke skal sitte inne å sture når alt håp er ute det spørs For det finnes stier hvor håpet aldri har vært det finnes et sted i Bamble hvor det ikke er noe fram eller tilbake en bakke så hard hvor det er like meningsløst å snu som å fortsette samme hvor mye fornuften roper et nullpunkt hvor sola er borte og hjertet blir svart en plass hvor viljen tar slutt det er en bakketopp så tåkete og mørk at du mister retninga Du vet ikke om du skal til Herre eller Surtebogen Aner ikke om veien går til Rugtvedt eller Vold alt er slutt i Rafnesbakken Rafnesbakken Rafnesbakken

Du er så langt fra håp som det er mulig å komme går i evig motgang helt til pusten er blod Du er i Rafnesbakken. I Rafnesbakken Kilometer med motstand og stigning på alle kanter og alt som er vondt blir bare verre, verre asfalt og autovern og bratt, tung fabrikkrøyk som svir smerte og fakler, ja svære fakler du brenner i bakken, du går i grøfta Rafnes er døden på fylkesvei 353 du blir spist av den hvite stripa og forsvinner I Rafnesbakken, Rafnesbakken Rafnesbakken Alt håp er ute i Rafnesbakken

FOLKA LANGS FORTAUET I EN SMÃ…BY

Guttorm spiller ikke her

Tekst: Per Erik Buchanan Andersen 64

Slutten av november og asfalten er tom for lys du myser mot de blodfattige adventspærene som er hengt på tvers over Storgata de pynter ikke, spiller ikke du stikker henda i lomma det er ikke snø det er ikke brøytekanter ved Franklintorget det er ikke bart det er ikke jazz det er slapp is og skitten slush langs fortauet som krusper der du tråkker i svarte sko det er glatt og høye skuldre det er strødd og det er grått ikke en eneste varm tone Guttorm spiller et annet sted for det er nå det er mørkest nå i siste halvdel av november ikke i desember Ikke ved vintersolverv ikke til jul slutten november er lengst fra sommeren lengst vekk og han spiller ikke her nå er alt minst, kortest, tynnest, krappest sammenkrøpet frostrøyk og monokromt

du ser etter messing som triller ned Winthersgate håper på en saksofon på Helgesens hjørne noe varmt, en pølse en fløyte ved elva et pappkrus med kaffe lyden av pust mot en klaff leiter etter farger i våt tåke speider etter Sonny Rollins uttafor Plenty, kikker etter Charlie Parker, John Coltrane på bistroen til strøm håper inderlig Guttorm Guttormsen sitter innerst på kaffe og the med klarinett og cortado men han gjør ikke det Guttorm spiller ikke her Storgata i slutten av november er eksos og tomgangstimer uten musikk uten flis mot metall Guttorm spiller et annet sted ekkoet fra lakksko mot asfalt er uten beat det er minus to du finner’n ikke han spiller ikke her ikke i dag kanskje til våren

Svenske sider

Tekst: Per Erik Buchanan Andersen 68

”Jag vil vara din, Margareta bare vara din, ska du veta” hun er et bokmerke uten skygge bak disken som detektiven i en roman av Agatha Christie med hatt og te on the countryside men hun er svensk ska du veta Pakket inn i gavepapir blant bøkene for svenska schlagers och poesi Björling, Lagerkvist Tranströmer Sten, Stanley og Margareta Hun glir mellom boksidene ut og inn av vers og kapitler forsvinner fra disken til første klasse på Orientekspressen på dromedar gjennom ørkenen på flukt fra et slott i Lund til bredbremmet florentiner av strå

og et glass på kaien i Kalmar kinderna er heta før hun ramler lydløst ut av en diktsamling tilbake til bokhandelen i Storgata det ska du veta Hun børster trykksverte og et semikolon av de vevre skuldrene sier beskjedent, varsågoda, mens kunden takker og nynner lavt Margareta

Odd Hanssen Herreekvipering

Tekst: Per Erik Buchanan Andersen Fremført første gang på Blåfredag i Ælvespeilet oktober 2018. Lydspor: Closing time, Tom Waits. 72

De klærne jeg har på i kveld har jeg kjøpt på opphørssalget til Odd Hanssen herreekvipering nede i Storgata etter femtito år bak disken måtte Odd kaste inn skjorta på grunn av en trillevogn med kofferter som knakk hofta hans på flyplassen i Malaga det er stengetid på Odd Hanssen nå Jakka er italiensk og skjorta 50 prosent viscose og 50 prosent bomull den krøller ikke Odd Hanssen begynte bak disken i 1966, da hadde faren hans som også het Odd Hanssen drevet manufaktur og klesbutikk i trettifire år Og ved nyttårssalget i 1966 slo far og sønn Hanssen til men en skikkelig annonse i Porsgrunns Dagblad Rene sammenbruddpriser i Storgata 106 Fredag må De stå tidlig opp klokken null-åtte-tretti åpner det aller største salget tweedjakker fra kr 65, Kaki-slacks i 50 % terylen Og 50 % bomull fra 39,50 73

den har varig press og er krøllfri dresser, frakker, kapper olabukser til gi-bort-pris 11,80 en av stamkundene, Johannesen prøvde en blazer i størrelse femtiåtte, nei denne ble akkurat litt for snau, Hanssen ja, den er litt liten i størrelsen den modellen der svarte Odd men du kunne kjøpe skjorter i hundrevis fra kroner syv femti slagordet var: Alt i klær - til far og sønn Odd Hanssen har vært kjent for kvalitet, krøllfrie benklær og store størrelser ved nyttårssalget i 1974 konkurrerte Odd mot stormagasinet Plenty Johannessen prøvde en skjorte i polyester i dobbel large akkurat litt for snau, Hanssen ja litt liten i fasongen Men vi har en romslig parkas til tjue prosent avslag det er kaldt ute Stått ved kassa i femtito år aldri borte, nøktern høflig, krøllfri bortsett fra sveisen stiv i snippen femti prosent bomull klær til far og sønn 74

På åttitallet var det Dressmann og bilbuksa i alle farger han måtte kjempe mot Odd, alltid kremmer, og full av viscose averterte i PD Flyttesalg og kjempeutsalg i samme overskrift aldri før har vi hatt så billige priser blant annet rester av cord-jeans til 75 Johannessen prøvde en pelsjakke i 4XL i januar 1980, men den ble for snau du er for bred over skuldrene, sa Odd Olabukser, bra kvalitet kr 499,sto det skrevet på plakaten på fortauet tidlig i sommer Bøttehatt 150,sokker uten strikk bukser i alle størrelser Kjøpte klærne på opphørssalg forrige lørdag stengetid - på grunn av en bagasjevogn i Malaga Odd Hanssen var dessverre hjemme med stive snipper mens vi handlet på søtti prosent av en vikar En romslig eldre mann prøvde en skjorte uttapå skjorta la den på disken og sa den er litt snau men jeg tar’n

Vi er arkitektene

Har du vært i krokene til Willums fasadene til Borchsenius strekene til Vik eller buene til Børve Småbyer blir ofte kritisert for arkitekturen det er ikke noen helhet, sier folk ingen har tenkt kanskje vi rev for mye og bygde for lite Sentrum ble tegnet på pantograf av arkitekter som ville lage rom for mennesker langs Storgata Gjør det høyt og ikke langt sa gamle Scancke da Willums skisset byens første skyskraper han konstruerte skjulte rom og mesaniner gjemt bak symmetriske vinduer mot gata og elva

Bygg noe storslagent sa ordfører og skipsreder Jeremiassen da Børve formet rådhuset i pariserstil ved århundreskiftet Parallelle blyantstreker på en tegnemaskin skapte en by gatehjørner, kvartaler, kontorer, torg tida var ny arkitektene og stilene mange kanskje kunne vi bevart mer Skap meg noe for framtida sa kjøpmann Johannessen på sekstitallet og Vik risset en rulletrapp i to etasjer på Plenty Lag noe for alle sa arbeiderbevegelsen og flyttet en kirke da Borchsenius tegnet Folkets Hus

Stiplede tanker på tegnebrettet puster liv i parker universell utforming får folk til å gro Det går en siktlinje gjennom generasjonene nå er det vi som fyller mellomrommene smugene, etasjene passasjene arkitektene tegnet men som folk gir liv til en by er alltid fra i går noen har tegnet og tenkt og den blir aldri ferdig det er vi skaper en helhet

Hår

Tekst: Astrid Borchgrevink-Lund Fremført første gang under arr. Vin & Vinyl på Porsgrunn litteraturfestival Bjørg Vik-dagene 2017. 80

Du husker kanskje den skjeggete dama i Grand Prix hu som ga blaffen i voks, høvel og pinsett likte å vise seg rett å slett utringing, strutteskjørt og lippliner synes jeg så ei komme ut fra Kiwi-en i går kunne vært søstra – hu likna jo litt Hu hadde skjegg noen havna på sirkus for sånt ikke Lady Gaga med blå parykk men Lady Olga i filmen The Freaks - blir billetter av sånt Ei 24-åring har latt det gro - i England 15 centimeter langt skjegg viser bilder på nettet gjør hu, på Facebook vi snakker 15 centimeter hu er ikke aleine Lar kjønnshåret gro under armene gror det mellom beina gror det, oppover leggene gror det tyter ut gjennom porene «Være sa sjæl», skratter vi løfter armene i været baller har vi ihvertfall hårete sak

Bambleindianer

Tekst: Per Erik Buchanan Andersen Fremført på Blåfredag i Ælvespeilet første gang mars 2017. Musikk Stig Ulv. 82

Alle hører til et sted også vi som kommer fra Herre bygda ute i Bamble Gud stadig besøkte trur han hadde hybel på Sion eller Betel så’n en gang med rullings og sandaler på bussen, på vei til Vold Jeg hadde en Apache rød 15-ramme med sort sal og chopperstyre og siste Sølvpilen fra Samvirkelaget banden fra Pagosa Springs sto det på omslaget på side ni satt Månestråle bakbindi med brune lår fakkelen på Rafnes flamma som et leirbål Hu kikka rett på meg med mørkerød kjole og panneband og sa i snakkebobla “kom igjen, Jeg frykter ingenting” på Bøle ere søle, på Herre ere verre en sving ut mot skauen og sur stank fra cellulosefabrikken verden var tre kilometer lang og hadde utsikt til Hydro på søttitallet det var fotball, ei kjerke, tre bedehus og en kiosk med flipper og chips På Bøle ere søle og i passet på toppen av byggefeltet trua mørke skyer Per og Roar Banden fra Uksodden sparka i grusen uttafor Moen tre år eldre og ola-jakker

jeg retta på brillene, holdt hardt om styret det er nå Jesus, det er nå men han var nok på vei ut til Surtebogen eller hadde leid seg moviebox hos Svein og Vera og var opptatt med å se video På Herre ere verre Per tråkka i støkker brillene igjen, men da Roar stakk en kniv i salen klikka det jeg beit så hardt at blodspruten sto og vi slepte oss tilbake til leiren Tordensky og jeg. ønska Per og Roar til Pagosa og de evige jaktmarker på Herre ere – ganske fint egentlig men på sånne småsteder begynner’u enten å røyke som tolvåring eller så blir’u kristen og jeg var for tidlig født og skjeløyd Bambleindianer alle hører hjemme et sted Seinere holdt de seg unna når jeg skleia eller susa ned bakken Sølvpilen stadig på leit etter Månestråle Skjønte jo at Gud hadde reist men jeg frykta ingenting

Du er stĂ¸pt i bronse

Tekst: Astrid Borchgrevink-Lund 86

Med Mona Lisa-smilet sittende med armer om leggene følger du alt med blikket blomster slynger langs lår og ryggrad i nakken hviler en tykk hårknute pergolaen skjuler nesten den spinkle kroppen Du sitter på en grønn seng av vindkast trekker opp fra elva en måke stuper ned for å beskytte sine nøster du sitter stille bryr deg ikke om de fremmedes grådige blikk Det er ikke så lett å få øye på deg der måkeungen vugger over plenen mora stuper etter med gapende kjeft fugleskitt renner på din glatte panne regnet skyller det bort annen dag Trøtt av å vente lei av å vise din kobbergrønne nakenhet Det vil være jug å nekte at du likte det da Arne Durbans never formet deg fingre, den myke baken, brystene tida på Vic-plenen har gått ut på dato det skjer for lite for en så ung kropp gnagsår, kink i nakken, nesa kiler på tide å rette deg opp strekke ut beina la bronsekroppen danse slippe deg fri og bare gå 87

Julekuler

Tekst: Astrid Borchgrevink-Lund 88

Skjøre minner om kvelden før kvelden da Bing Crosby og vi drømte om hvit jul og strømpe full av godteri mystiske pakker lurt unna i skap og poser bak døra Vi fikk alltid lov til å kjøpe en ny kule sånn i begynnelsen av desember sprang nedover Osebakken, forbi skobutikken og enda lenger, kunne ikke komme for seint måtte sikre oss skattene av tynneste glass vi rakk det alltid noen av de fineste lå fortsatt igjen Plenty var til å stole på sånn hyller og bord fulle av karafler, skåler i krystall, og endelig eskene med julekuler noen med glitter i gull og sølv, en blank bjelle, en annen matt rosa med mønster røde, grønne blanke nissemødre og blide reinsdyr med silkebånd rundt halsen blå med sølvdryss som satt fast på fingrene alt til å henge på stridige barnålkvister de kunne vært perler og diamanter Tut-Ank-Amons skatter, dronningens tiara og kongens krone det spilte ingen rolle kun kuler skulle pynte opp det grønne, glitrende det aller gjeveste vi visste om

Med nybadet kropp i flanell pynta vi alt som hadde ledig plass bord, hyller, lamper til og med neglene ble farget purpur dorullnisser med lue skrå, papirlenker, fat med nøtter, epler, appelsiner granlukta blandet seg med varm bayonneskinke kokosboller, en munnfull Mon Cherie treet fikk hedersplass som en Messias uten at vi tenkte så mye over det spyd, lys, englehår og enda flere kuler, glitter alt fikk sin spesielle plass vanskelig å velge deilig å drømme seg bort, glede seg til hver julekule sin historie Kan fortsatt sitte å myse mot treet i slutten av desember knipe øynene og se lysene bli til stjerner på nattehimmelen kulene er planeter vi kan reise til esken med pynt er full kjenner fortsatt dragningen mot det skjøre, vakre kan fortsatt kjøpe en til bare en det er like stas

Borgermesterens siste tale

Tekst: Per Erik Buchanan Andersen 92

Du hører hurraropene og Herøya musikkorps nede ved Nordentorget etter flaggborgen og utvalg for barn, unge og kultur kommer de første førsteklassingene de kommer inn på plassen foran deg med selvlagede pappfaner og flagg på kvart stang de minste i år er det Klevstrand de ser ikke deg det er ikke for deg de er kommet for de har kommet for forventningen som dirrer i vårlufta for ekstra lommepenger, is og pølser men du står her for dem, for alle sammen. på den malingsslitte 17.-mai-rampa utenfor rådhuset for siste gang innbyggerne fyller gatene de står tett som jordbær på en pyntet bløtkake fra brua og opp på samme plassen som i fjor alltid samme plassen som i fjor utenfor Isaksen, ved trappa til Saastad hver familie har sitt lille revir på fortauet smiler til kjente og halvkjente måler hverandre opp og ned holder på tradisjonen holder på fasaden utenfor Minneparken de er fellesskapet de skal vifte med flagget helt opp hit de skal høre på deg 93

du kan høre dem helt ned til brua. de som valgte deg, og som du snart skal forlate ekkoet av gammel jegermarsj ljomer mellom fasadene på Capri og Dyring de kommer nå, syttendemai-scenen med rød, hvit og blå rand er nesten tom, og notatene dine er skrevet på små lapper førsteklassingene fra Klevstrand står med ryggen til for å få med seg resten av toget om en generasjon står de fleste av dem på fortauskanten nedover i Storgata pliktoppfyllende, forventningsfulle i strammere dresser fortsatt snusende etter pølser og is om tjue år det er det som skaper en by at noen blir for det kommer aldri så mange nye det kommer ikke et tog med nye innbyggere toget kommer med de samme som før Heistad skole, Heistad ungdomsskole, Porsgrunn Janitsjar, Vestsiden skole. ranke foreldre og rørte besteforeldre på faste plasser noen som gjentar det noen har gjort før det var aldri disse talene du likte best denne dagen beveget deg, du ble rørt og takknemlig, men ofte ga denne dagen deg 94

en urolig følelse utpå ettermiddagen det hendte du avsluttet den med et glass rødvin hvor du bare satt stille og tenkte på leiligheten nede på Costa Blanca-kysten. det turkise havet og de karrige fjellsidene ikke talene med sløyfe på du likte best det var de små samtalene på en vanlig lørdag kunne du og kona bruke flere timer fra Kaffe og the opp til polet, fordi det var så mange som ville prate si noe, mene noe, minne deg på, hilse, smile du likte bystyresalen, retorikken og kampen, du likte saksdokumentene å være i posisjon men møtene i Storgata var de beste på hjørnet av Stangsgate småpraten som kilte seg inn i hverdagen og ga det store kjedet utenpå blazeren en mening du hører stortromma fra Vestsiden musikkorps foran Grønli skole og Tveten ungdomsskole folket kommer nå fyller rådhusplassen på sekunder som maur i en tue de ser på deg, stiller seg opp de forventer seg noe av deg du rensker stemmen tenker noen tiendeler på hvor fint det er å gjøre noe sammen, men så glipper det kanskje er det gassballongen som slipper en barnehånd 95

og stiger til himmels. kanskje er det fiskebåten i bakgrunnen som er på vei ned elva og ut i Frierfjorden. som ikke bryr seg om grunnloven det glipper noen sekunder i stedet for å tenke på talen; et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike, for så å snakke om viktigheten av å ta imot de som trenger hjelp, de som har drevet i gummibåter over Middelhavet, så glipper det noen få sekunder ingen merker det folket tror du forbereder deg men i de de få sekundene, i mellomrommet mellom korpset og talen, i den blå stripen på flagget i de sekundene er du ute i Eidangerfjorden. en tur du tok i fjor høst ut til Olavsberget du sto i oktoberblåsten og snakket med deg selv det får holde nå, sa du til deg selv ved Mule Varde tolv år ved roret er nok fjorden kruset hvit utenfor Heistadtangen. vinden dro i trekronene over deg, på stranda var det skylt i land en oransje flytevest du var alene på kommunens strand det fikk holde nå

bare noen få sekunder glipper det, så er du tilbake hører den skrikende lyden av 17.-mai fløyter, ser en måke seile over Moldhaugen. barna vifter med små flagg du rensker stemmen på nytt, lener deg mot mikrofonen «Gratulerer med dagen!» sier du

Hjerte i lomma

Tekst: Astrid Borchgrevink-Lund 98

Nokså tilfeldig møttes vi selv om begge visste både tid og sted men lot som ingenting skyldte på desemberkulda fra elva der vi stod og skalv lette etter ord under et tre i Osebrohagen mens slaps gjorde skoene klamme til å spise opp, tenkte jeg turte knapt møte øynene dine så på leppene, den korte luggen, lyttet til stemmen den sang tørr hals hadde lyst på vin, varme og et sted å gjemme seg «Få hånda di», hvisket du og la noe i den som jeg putta i lomma uten å se Et sjokoladehjerte i rødt sølvpapir så patetisk jeg har det fortsatt

Vitser med sveis

Tekst: Per Erik Buchanan Andersen 100

Du bestiller ikke time hos Kim, du setter deg ned og venter for du føler deg yngre når han er ferdig du blir kort i nakken og kjappere i replikken hos Kim Vet du når på året frisøren har mest å gjøre? -på nytt-hårs-aften Kim har arvet humoren, kundene og Kittilsens hvite barberstoler med grønt skinn fra 1967 han har drop in, se og hør barberkoster og eikemøbler bøker med lokalhistorie, drosje- og trailersjåfører med lokale historier journalister med en vits du tar deg en kaffe i sofaen i kø hos Kim og venter på tur Hva kaller man en frisør på tur? -en hårreisende Han klipper av tidslinja på radioen spiller han låtene du likte Kim har vært friplass og ventil for mannfolk siden nittitallet, han har klipt åtte tonn med hår for at vi skal føle oss bedre 101

og uoffisiell forskning sier at Kim kan ha hørt så mange som ti tusen vitser Nå klipper ikke min frisør lenger, -han klipper kortere saksa til Kim er en tidsmaskin han klipper deg yngre, tilbake mot tida da du følte deg best, da du satte sveisen da du fant stilen tida da livet hadde midtskill Kim frisør raker flass og grer frem minner Forrige gang jeg var her skulle jeg ha en rar frisyre -da stussa du litt du føler deg hjemme hos Kim, snakker om været om sjakken, Northug, valget, kona og mer om været Jeg begynner å få måne, ser du, sier kunden før meg Neida, sier Kim. Du har bare vokst litt gjennom håret Kim ler av vitsene dine han barberer deg i nakken stusser øyenbryn og litt i ørene Kim gjør deg kjekk igjen på en halv time han holder deg ved like og klipper deg yngre igjen om halvannen måned Frisørens stilling er permanent 102

103

Smalfilm fra Storgata 116

Tekst: Per Erik Buchanan Andersen Fremført første gang på under SMOG på Kafe K 2012. 104

Det er lenge siden telefonen ringte og det var deg men fortsatt kommer bunker av bilder fra et kamera som går et sted i hodet sannsynligvis fra da du ringte ofte og navnet ditt og ringetonen og mobilen og hver melding var en egen enhet eller et dyrt metall som bestemte humøret eller kvelden sånn som gull eller fremtida Mange av bildene har sol på, svaberg ved rognsfjorden i januar jordbær med sjokolade du naken i hagen, med lommekniv og te men de fleste bildene er fra stua, fra benken fra senga di og selv om vi ikke ringer lenger så skjeler jeg stadig opp mot hjørnet av hjernen hvor den filmen går Du er med på alle bildene du ler, de blå øynene forandrer seg med lyset, du drikker vin på verandaen, og du synger sanger du har i hodet i en oransje kjole eller hud med honning, og klær som vil av på sofaen. og på samme måte som med mobilen og navnet og ringetonen så er bildene mest en følelse, de lukter som armen din om kvelden, har samme søvnige krøller som brukte stretchlaken 105

smaker som deg under dyna badeskum og tannpuss med rødvin i fugene og nå ringer du, nå mens filmen går i smug og nummeret ditt er ikke engang lagra på den nye mobilen Nå ringer du, og alle bildene stokker seg sangene i hodet som du nynna over frokost med juice og ferskt brød og syltetøy på fingrene du smyger deg rett inn, forbi alle spørsmålstegnene, skyver alt jeg har lurt på til side nå ringer du og jeg trykker ‘yes’

106

107

Kranglefantene

Tekst: Per Erik Buchanan Andersen 108

Det er en uredd gjeng som har morramøte nede ved bredden ildere, bohemer, ølhunder bladfyker på bryggekanten du ser Fragell har los når han med mobilen mot øret klokka ti suger i seg halve sigaretten i ett drag og sender et røyksignal nedover elva når Wennerød med veska slapt over skuldra blar fram og tilbake i spiralblokk Tom B. folder hendene i nakken og Bjerløv Karlsen drikker kaffe mens han graver dypere i skjermen Modige fordi de tør skrive om vårruller wraps og sushi, barnehager tomtegrenser, skjenkeprikker store saker, små saker ordføreren, kjerka, rådmannen deponi, lilleelvkrysset og sommerjenter i bikini på Olavsberget Hva slags journalister er det en skikkelig lokalavis trenger jo, røvere og fanter som Hansen, Karlsen, Wennerød Fragell og Enger

109

Mannen fortjener en forside en slugger i redaktørstolen siden nittifire i et kvart århundre har Enger speilet Porsgrunn og Bamble bydelene, sentrum, Storgata i ledere, kronikker og analyser ujålete, direkte, skarp på plass, på post gjort avisa til en ærlig og irriterende bauta Det sies at den ikke slipper taket før det knuser i bein hvis du blir bitt av en grevling en kveld mest en myte, men det gjelder for lokalavisa for PD for Wennerød, Hansen, Karlsen Enger og Fragell

110

111

Willy Nilsen bor i Bamble

Tekst: Per Erik Buchanan Andersen Fremført på Blåfredag i Ælvespeilet første gang januar 2017. Lydspor Crazy, Willie Nelson 112

I Norge er det trettifire-tusen firehundre-og-femten mennesker som heter Nilsen og ettusen-sekshundre-og-elleve som har Willy som fornavn Willy var på topp like før krigen nå er statistikken helt flat, ingen kaller guttungen for Willy lenger før var Willy vanlig nå heter de William Willy er Harry nå det er tjueto menn her i landet som heter Willy Nilsen og én av dem bor i Bamble Det er ikke noe spesielt med Willy Nilsen han bor i et lite hus ute ved Hydrostranda Willy Nilsen har langt hår, kjører amerikaner, og hører musikk på kassett Willy Nilsen ble født i 1939, jobba på Beredskapen på Rafnes, men har aldri vært i fly han går i rutete skjorter Willy Nilsen har skjegg, hvitt hår og hatten på om natta Willy Nilsen har aldri vært i utlandet kona ville så gjerne til Mallorca men de kom aldri dit Marit holdt ikke så lenge ikke vært i utlandet. bare i Danmark og en kjipp til Sverige, men det teller ikke Willy Nilsen har vært i Rauland og på Jomfruland også, men det er ikke noe land det heller jeg kunne vært litt mer gæern, tenker Willy 113

Willy Nilsen savner kona si Willy Nilsen kunne tenke seg å ta bilen kjøre tvers over statene, sette på Johnny Cash og se støvskyen virvle i innerspeilet, men mest av alt drømmer Willy Nilsen om å fly Om sommeren sitter Willy Nilsen på verandaen og ser utover Rognsfjorden tenker på hvordan skjærgården ser ut fra lufta Willy dekker på til to, men spiser aleine drikker øl og spiser biff i solnedgangen og ser for seg at han svever over Kragerø svever over Langesund og Såstein Willy Nilsen liker Thousand Island Willy Nilsen får ikke mye besøk lenger han har slutta å røyke skulle flydd henne til Spania litt mer gæern, tenker Willy og sover med hatten på nå er det for seint skulle tatt sjansen da Willy Nilsen bor i Bamble Willy Nilsen er helt vanlig Willy er ikke harry

114

Han ser i taket om natta og sier til den tomme delen av dobbeltsenga i morra, Marit da er vi litt gĂŚrne i morra drar vi til Syden

115

GATA LANGS FORTAUET I EN SMÃ…BY

116

117

Suse nedover Osebakken

Tekst: Per Erik Buchanan Andersen 118

Å suse på sykkel nedover Osebakken i starten av juli forbi rosehekker i Teknikergata og noen som bytter takstein i nummer fem luft av skjærsmin sykkelhjul svisjer mot varm asfalt smale stakitt forsvinner forbi kjenne lukt av grill fra Kullhusbakken på vei hjem suse nedover Osebakken der var en gang en skole, en butikk, et bakeri forbi hagen til Kristiansen Bagås, Bråthen og Elm Over Lilleelva forbi Osebro og Blå før en stopp på Kafe K suse mot ferie mot Sundjordet og Syden uten bremser og hjelm

119

Verden kommer te vårs

Tekst: Per Erik Buchanan Andersen Fremført første gang under åpningen av PIT, Porsgrunn internasjonale teaterfestival juni 2018. 120

Pit, pit brusteinsball det er sol og juninetter klakking av hæler mot rådhustrappa det er dans og kastanjetter piruetter akrobater i trange drakter og badehetter pit, pit, det er brusteinsball Storgata slår plutselig hjul asfalten blir grønn og teater kommer fra Frankrike, fra Holstebro, Italia, Nepal til Huken, til byen, til Porsgrunn verden kommer te vårs til teater i bakgårder teater i smug en ring av lys flerrer himmelen teater svever over gatene Porsgrunn by setter fyr og verden kommer te vårs Det er harde tak, dopa lax, reiser til Venezia, stedsans og fævlane veit det finnes ingen doktor for de døde det er streik på meieriet det er brusteinsball ved porsgrunnselva

121

smuglerbåter med ulovlig sprit, sigarer og sigaretter teaternetter gratisbilletter, plassbilletter, unger i gata, vårruller og bagetter pit, pit, ved elva en ring av lys flerrer himmelen teater svever over gatene Porsgrunn by setter fyr og verden kommer te vårs Akrobater spiller trommer dingler i løse lufta sykler med motorsag og flammer i øra svever over himmer’n og fortsetter høyt over elva til fyrverkeri og raketter pit, pit det er brusteinsball kunstnere med skjegg og fletter tagger dikt og sonetter på murvegger og servietter forelsker seg og blir venner pit, pit, slikt hender i lange sommernetter

122

Det er sjonglĂ¸rer i gata med ringer og triks og amuletter Trym og gjengen som rigger og svetter setter opp scene og stoler og taburetter for en festivaldirektĂ¸r uten flosshatt og mansjetter pit, pit Vandrer gigantiske skjeletter pĂĽ strandpromenaden og bortetter pit, pit det er brustensball verden kommer te vĂĽrs

123

StĂ¸v fra Sahara

Tekst: Per Erik Buchanan Andersen 124

En skarabèvinge og kamelstøv fra Bodèlè skyter fart slynges over verden fra toppen av Tibesti partikler fra faraoer, ja dadler lander i Atacama og på Østre kirkes plass korn av Nefertiti treffer overleppen når du får rødt lys og kveler et nys mellom Vår frues og branntomta evigheten drar seg opp nesegangen du slipper clutchen – tenker på hunder på mormor, på mumier, meteorer på middagen blinker oransje og i et sekund når du stopper og trekker pusten i et sandkorn er du hertuginne av Helleberget

125

Velsignelse

Tekst: Astrid Borchgrevink-Lund 126

StjernestĂ¸v fra en hvit magnolia drysser velsignelse over skuldrene vĂĽre idet vi passerer gullsmeden krysser Storgata hilser den trofaste kvinnen i Vic-parken og rusler mot natt

127

I smug

Tekst: Astrid Borchgrevink-Lund 128

Vi har alltid vekslet blikk lange øyekast, korte samtaler noe annet har ikke vært nødvendig har alltid visst at vår tid kommer vi har råd til å vente holder hender i det skjulte det er kanskje noe av det beste

129

Åtte sekunder

Tekst: Per Erik Buchanan Andersen Første gang fremført på Blåfredag-premiere i Ælvespeilet februar 2016. Tilegnet Rune Evensen. 130

Den siste av fargene som fikk eget navn var blå gamle Homer skrev at havet var farget som vin blå fantes ikke de kikket opp på himmelen den gang, og så noe annet. baskerne nord i Spania skiller ikke mellom blå og grønn italienerne har azurro og turchino, men ikke fellesbetegnelsen blå John Coltranes Blue Train fra 1958 er blå og Miles Davis’ plate Kind of Blue fra året etter februar er blå februar er frostrøyk, cool jazz og skøyter de fleste norske verdensrekorder på ti tusen meter skøyter er satt i februar Hjallis og Koss Halfdan Nilsen var den første til å gå under tjue minutter på ti tusen meter i februar i 1893 - under tjue minutter For ikke lenge siden fant noen den originale mastertapen til Kind of Blue og de oppdaget at spor tre, Blue in Green, var spilt inn med for høy hastighet. Blue in Green er en sirkel ifølge musikerne en rundgang som ikke slutter, bare fortsetter på plata blei låta 5:29, men i studio i 1959 131

spilte Bill Evans, Coltrane og Miles i 5:37 åtte sekunder seinere enn det alle har hørt året etter satte Kuppern ny verdensrekord i februar i Squaw Valley Under tjue minutter på ti tusen meter i 1893 virker ikke særlig raskt men hvis jeg spenner på meg skøytene nå og går ned elva tar til høyre nede i Stranda finner en eller annen slags rytme forbi de blågrønne jordene til baskerne oppe på Ånnerød skifter toneart på vekslingssida nedover Rabbenveien på Tollnes forbi stadion ut i elva igjen kaster energisk begge armene i siste ytre mens de hoier og tar bølgen oppe på Osebro og ned hit på under tjue minutter da har jeg sannsynligvis antatt en helt ny farge jeg vil i alle fall påstå at innspillingshastigheten må ha vært for høy

132

Det er Jimmy Cobb på trommer og Paul Chambers bass en rundgang uten ende musikk strekker tiden gjør den smalere etter nesten seksti år har Blue in Green satt ned tempo Miles Davis har blitt litt trangere i skjæret han har gått opp rundetida blitt litt blekere i fargen litt mer februar åtte sekunder mer blå

133

Gjennomreise

Tekst: Astrid Borchgrevink-Lund 134

Min elskede er pĂĽ gjennomreise i livet mitt jeg fikk vite det nettopp at jeg mangler billett pass har jeg men utgĂĽtt pĂĽ dato det er ikke lenger gyldig for min elskedes kontroll bagasje har vi nok av reiser vi sammen sprekker kofferten og lager dype revner i skjĂ¸re sinn

135

BesĂ¸k

Tekst: Astrid Borchgrevink-Lund Borchgrevink Lund 136

«Du får komme når det passer, jeg sitter bare her,» sier hun og snur klokkeremma rundt håndleddet for å se tida renne ut kaffen lander i koppene våre brenner tungespissen, skulle ikke sagt noe ikke skyldt på ungene, alle møtene, festene for at jeg kommer så sjelden skulle ikke sagt det skulle spolt ordene tilbake inn i kjeften, skapt dem om til to lepper og smilehull men hun vet det nå jeg har ikke tid, ikke lyst til å vente på at praten glir over i søvn at tøflene sklir av føttene strømpebuksa har rynker nederst armene har det hele veien små folder som en rød syvende sans med eselører de som lå i nattbordskuffen «Spis kake», det er mer enn nok,» sier hun dytter forsiktig det kjøleskapkalde fatet nærmere begge forsøker å smile

137

Porselen

Tekst: Per Erik Buchanan Andersen Fremført første gang under Porsgrunn litteraturfestival Bjørg Vik-dagene september 2015. 138

Er laget av leire og knust stein er lufttett kan ikke krakelere noe er bestandig og ingenting varer det er betongleiligheter borte på fabrikken nå og like i nærheten kommer en halvøy, Petterø byer produseres igjen og igjen av leire, feltspat, kvarts de brennes på fjorten hundre grader og får en gjennomskinnelig overflate blader faller i Minneparken ingen tenker på Sung, Ming, Ch’ing eller alkymisten Johann Friedrich Bøttger som prøvde å lage gull i 1709 høsten og glassfasader venter på nye butikker, nye folk ingenting varer hvor dro bokhandler Gulliksen hvor ble det av EPA og Appa hvor forsvant Domus fikk Plenty nok?

139

en gang var Capri paradis kiosken ved rådhusplassen lukta sjokolade, tobakk og magasiner og jenter sto i kø utenfor Pers frisør, før de trippet over gata og kjøpte tørre kaker med syltetøy i midten og hull i ørene hos Rossing rulletrappa på Norden er borte elva har sluk hvor alt forsvinner dere husker kanskje sånne knipsekasse kronespill Serine, slakter Eide, Robertsen, Buksekroken, Hans Jacob Larsen og Odd Hansen ingenting varer disen forsvinner over Moldhaugen hver morgen og sola setter Vessia i ovnen en gang til i nye støpeformer omdannes industri til kaféer og publikumsfrieri nytt vann tilføres hele tida med strømninger av av koboltblå glassur noe er bestandig

140

141

Astrid Borchgrevink-Lund

Tidligere utgivelser: Et måltid er mer enn mat Spiselige røverhistorier fra Grenland (2015) Gjenferdet i Brekkeparken (2017) Jakten på tsarens egg (2018) 142

Per Erik Buchanan Andersen

143

Storgata - langs fortauet i en småby De fleste steder er bygget rundt et knutepunkt en møteplass, en puls, en hovedgate og ofte heter denne Storgata, bare i Porsgrunn og Bamble har vi tre. Langesund har et torv og Storgate, Brevik har sin og ryggraden i Porsgrunn sentrum er Storgata. Hovedgata i en liten by skaper liv. Vi har tenkt hun er en kvinne med en kropp som ligger i sola langs elvebredden som strekker seg fra kjøpesenteret til galleriet og restaurantene med hud og hår armer og lår i bokhandlen, på kafeene i butikkene og langs fortauet

Astrid Borchgrevink-Lund Per Erik Buchanan Andersen

ISBN: 978-82-999505-5-8 144