Kraftuttrykk nr 3 2011

Page 1

kraftuttrykk NYTT FRA NEAS – NR. 3-2011

AC Milan imponert over nordmøringene side 8 – 9

Mobilt bredbånd side 10

Vrimmel på Gurisentret side 4


Støtte til fremtiden NEAS arbeider hele tiden med å utvikle og levere t­jenester

Hjelpen er nær

3

Les av måler'n

3

Vrimmel på Gurisentret

4

Neas Sommerskiskole

5

Smånytt

6–7

å ­tilby en stor bredde av tjenester og vi er avhengige

Nordmøringene imponerte Milans sjefsspeider

8–9

av d ­ yktige medarbeidere, krevende kunder og gode

Mobilt bredbånd 10

leverandører. Heldigvis er vi plassert på N ­ ordmøre, der

Fibernettet når stadig flere

11

alt dette finnes. Til gjengjeld ønsker vi å være en tydelig

Luftspenn tas ned, nye kabler i bakken

12

Strømmens vei til huset ditt

13

som alle er avhengige av i hverdagen. Det er krevende

­samfunnsaktør, og en støttespiller i lokalsamfunnet vårt.

Vi velger nesten alltid å gi økonomisk støtte til aktiviteter rettet mot barn og unge. Det er en langsiktig tanke bak: Gjennom vår t­ilstedeværelse får de kunnskap om oss, og om norsk energi. I fremtiden vil dessuten dagens unge

Landets strømkunder skal finansiere utbygging av fornybar energi 14 – 15 Våt sommer gir "rimelig" vinter 15 Barnekonkurranse

16

kanskje bli våre ansatte, våre kunder eller vi kan treffe dem i andre sammenhenger.

I dette magasinet forteller vi litt om noen av de arrangementene vi får ta del i. Jeg vil gjerne rette en stor takk til alt engasjementet og arbeidet som ligger bak hvert stevne, hver konsert og hver sportslige feide. Når vi bidrar med økonomisk støtte, så er det bare en liten del av alt som skal til for å skape gode opplevelser for barn og unge – så takk til alle dere som stiller opp med egne krefter og gir av sin egen tid!

Knut Hansen Daglig leder

kraftuttrykk nr. 3-2011 Ansvarlig redaktør: Knut Hansen Redaksjonskomite: Bård Munkhaug, Ole Jonny Rugset, Tor Henrik Eide og Annicken Hjelle Tekst, utforming og produksjon: I&M Kommunikasjon Forsidefoto: Vinneren av Melodi Grand Prix Junior i 2010, Torstein Snekvik, holdt konsert under "Vrimmel"-arrangementet på Gurisentret 6. august Trykk: Oberthur Technologies Utgiver: Nordmøre Energiverk AS 6504 Kristiansund Tlf: 71 56 55 00. Faks: 71 58 15 21 E-post: neas@neas.mr.no www.neas.mr.no

2

kraftuttrykk 3-2011


NEAS Kundesenter:

Hjelpen er nær – Vi er nær kundene, og vi gjør oss tilgjengelig, enten kundene stikker innom, bruker telefonen eller ­sender en e-post. Kundesenteret er NEAS sin førstelinjetjeneste, forteller Monica Kulø, kunde­ konsulent, og en av de gode hjelperne.

– Vi vet godt hvilke dager det blir ­ekstra travelt på telefonen, da har vi full ­bemanning. Det skjer særlig rundt hvert månedsskifte, når kundene melder inn målerstand. Så får vi en ny topp etter utsending av faktura. Ellers handler det meste om bestilling av strøm, bredbånd og kabel-TV, spørsmål om teknisk utstyr, dekodere, kraftavtaler, priser … Vi kan svare på det meste, men gjelder det tekniske spørsmål, for eksempel knyttet til bredbånd/internett, sender vi ballen over til teknisk support. De sitter vegg i vegg. – Stadig flere velger de selvbetjente ­løsningene og logger seg inn på NEAS sine nettsider?

Tre av Kundesenterets medarbeidere: Hazel Eide, Anita Håholm (fung. leder) og Monica Kulø.

– Ja, det gjelder for eksempel måler­ avlesning, som ordnes kjapt med mobil eller PC. Enten logger du deg inn på Din Kundeside (www.neas.mr.no), etter å ha mottatt en påminnelse per e-post, eller du kontakter­ Kundesenteret og åpner for SMS-­avlesing. Da kommer det en SMS-melding hver gang det er tid for måleravlesning, du trykker ”svar”, taster inn målerstand og returnerer meldingen. Et annet alternativ som mange bruker, er avlesning til NEAS sin automatiske ­telefonsvarer (tlf. 800 32 010). For eldre kunder tilbyr vi fortsatt ­gamlemåten med svarslipp i posten, vi sender ut 600 hver måned.

Les av måler'n – det lønner seg Hvis du gjør det til en vane å sløyfe måleravlesningen, blir strømforbruket stipulert per data, med utgangspunkt i fjorårets forbruk. Da kan du fort komme galt av sted – enten fordi strøm­regningene blir ”liggende etter” og påfører deg en framtidig økonomisk baksmell, eller fordi du betaler for mye i forhold til det reelle f­orbruket, og unødig forskutterer penger. Det beste er å være à jour, og betale for presist avlest strømforbruk. Vær ekstra oppmerksom dersom huset blir stående tomt i ­perioder, eller ved salg og utleie. Nå har NEAS gått over til månedlig avlesning og fakturering. Dette lar seg vanskelig gjennomføre for hyttekunder, så de får fortsatt en avregning i året pluss kvartalsvise akonto-regninger. En hytteeier kan sjelden lese av måleren hver måned, men det er uansett veldig lurt å foreta en avlesning innimellom – uansett dato – for eksempel når hytta stenges av for vinteren, etter påska og foran sommerferien. Det lar seg knapt gjøre å stipulere strøm­ forbruket på ei hytte, langt mindre fordelingen gjennom året. Men det er unektelig dumt å betale ”vinterpris” for strøm til ei hytte du bare bruker noen uker i juli.

– Alt blir enklere med Smart-målere og automatisk avlesing? – NVE har kommet med pålegg om utskifting av alle målere innen 2017. Da skjer avlesningen automatisk, og vi får en helt annen hverdag. NEAS Kundesenter, tlf. 71 56 55 25, er åpent alle hverdager mellom 8.00 og 15.30. Utover dette har NEAS en overordnet vakttelefon (ikke servicetelefon) døgnet rundt, beregnet på strømbrudd og krisesituasjoner. NEAS Bredbånd har telefonsupport også på kveldstid/­lørdager.

Månedlig faktura Med høye strømpriser – særlig de siste vintrene – har strømkunder og forbrukermyndigheter etterlyst månedsfaktura fra kraftselskapene. Nå har NEAS tatt dette til følge, og i august sendte man ut den første månedsfakturaen. Regningene blir mindre og lettere å håndtere, og det påløper ingen ekstra gebyrutgifter. Det enkleste er å gå over til eFaktura. Da kommer regningen i din nettbank, i stedet for postkassa. Du kontrollerer regningen, klikker ”godkjenn” – og så blir den betalt på forfallsdato. eFaktura bestiller du på nettet; gå inn på efaktura.no, logg deg inn på listen over selskaper som tilbyr e ­ Faktura, finn ­Nordmøre Energiverk og klikk ”Aktiver”. Så er det gjort.

Meld inn. Alle måleravlesninger, uansett dato, kalkuleres inn i avregningen. Dette gjelder forresten ikke bare hytter, men også vanlige boliger. 3

kraftuttrykk 3 -2011


Torstein Snekvik underholdt på Smøla. Han hadde mange ­beundrere, og skrev autografer lenge. (Foto: Wigdis Wollan)

Vrimmel Skattejakt i fjæra. Sjørøverjakt med skumle pirater. Vikingleik. Musikk og dans. Og på toppen av det hele; konsert med den unge storsjarmøren fra Kvanne, Torstein Snekvik, vinneren av Melodi Grand Prix jr i 2010.

Sjørøver med ­skattekiste i fjæra! (Foto: Wigdis Wollan)

4

kraftuttrykk 3-2011

på Gurisentret


Jo da, det vrimlet på Gurisentret da det første ”Vrimmel”-arrangementet for barn gikk av stabelen 6. august. NEAS sponser ”Vrimmel”, som skal bli et årvisst arrangement.

NEAS Sommerskiskole 2011:

– Jeg tror det var over tre ­hundre innom, med smått og stort, ­forteller Gurisentrets primus motor, Ane Fornes.

Det var rekorddeltagelse i årets utgave av NEAS Sommerskiskole, som ble arrangert i Aure i begynnelsen av august.

– Vi koblet ”Vrimmel” sammen med ”Vindmølle:larm”, rocke­ festivalen for ungdom som gikk over tre dager. Dermed kunne vi utnytte scene, lyd- og lysanlegg. Ungene slapp til på lørdag. Skattejakt og eventyr Det startet med eventyrstund ved Birgitte Farstad, hun fortalte om ”Gullskatten på Smøla”. Etterpå dro ungene på egen skattejakt, med skattekart, selvfølgelig – det vanket skinnende sjokoladepenger på de heldige finnerne.

Rulleski er rått! Sommerskiskolen var fulltegnet allerede i mars, og deltagerantallet måtte utvides, slik at alle 137 fikk være med. Mange av dem kom langveis fra. Den norske suksessen under årets skiVM i Oslo har tydeligvis skapt entusiasme blant de yngste idrettsutøverne, og det var selvfølgelig ekstra stas å bli instruert av gullvinnerne Marit Bjørgen og Therese Johaug. Lars Ljung var hovedinstruktør på årets sommerskiskole, han hadde hjelp av flere idrettskjendiser, foruten Marit

og Therese, blant andre Øystein ”Pølsa” ­Pettersen (meget populær!), svenske ­Sandra Hansson (Vasalopp-vinner) og Trond Einar Elden. NRK TV var på plass og vartet opp med fyldige innslag, ikke bare fra rulleski-VM, men også fra NEAS Sommerskiskole. – Kjempeartig, var den unisone tilbakemelding fra deltagerne, som ved siden av rulleskitrening også dyrket badeliv, fjellturer, sosialt samvær – og allsidige idretts­aktivi­teter i Aures nye idrettshall.

Ellers var det ansiktsmaling, ­historiske leiker, kulturskoleinnslag, mat og grilling. Folk hadde det riktig trivelig. – Hvordan har sommersesongen vært på Gurisentret?

Kasper Sagli klar for treningsøkt.

Foto: Line Ormset

– Strålende, med mange konserter og godt besøk. Gurispelet ble en ny suksess, selv om tilskuertallet gikk litt ned i år, etter som vi måtte avlyse en forestilling lørdagen etter bombeattentatet i Oslo og massakren på Utøya. Søndagens forestilling gikk imidlertid som planlagt, med en innlagt minnemarkering. – Hvordan blir høsten? – Kulturminnedagen går av ­stabelen søndag 11. september, med nye aktiviteter for hele ­familien. Men først skal vi ha besøk av Harry Potter, han kommer 20. august; da ble den siste filmen vist som utekino på Gurisentrets arena. En fortryllende opplevelse i kveldsmørket!

Therese Johaug var en av intruktørene på Sommerskiskolen.

Øystein "Pøl sa" Pettersen.

. ttskjendiser

kere og idre

Spreke delta

5

kraftuttrykk 3-2011


Høstens store stjernegalla ETTER

s n e t øs

ALS OG OPER

FRA MUSIC DEPUNKTER

HØY

H

Tahiti Barnefestival 2011 satte en publikums­rekord som må bli stående. Over 2000 hadde møtt opp, og flere er det ikke plass til foran scenen på Tahiti. ­Trekkplasteret var den populære trønderjenta Malin – og hun fikk følge av mer lokale stjerner: Dale barneskole viste utdrag fra sin Prøysen-kabarét, Tahiti Barnekor sang, Tahiti Barnepris ble delt ut til I.L. Averøy­ kameratene (se egen sak), sjørøverskuta var selvfølgelig på plass, og NEAS, barne­ festivalens hovedsponsor, spanderte gratis frukt, i samarbeid med Bama. Værgudene viste seg fra en strålende side, sånn som de pleier under barnefestivalen i slutten av juni.

Tangen o Didrik SolliScenari le

rsko Musikkteate ngens ni re Ynglingefo Musikkorps

n Alexandersso Dir.: Marcus t er lla Du Regi: Marit G.

tiansund HOLM Kris

Tjokkfullt på Tahiti

en Anders Vang ngen Emil Solli-Ta

kraftuttrykk 3-2011

ov. kl. 19.00

11. og 12. n

10., Festiviteten

Didrik Solli Tangen, broren Emil Solli Tangen og deres felles sanglærer Anders Vangen stiller som solister i en kavalkade av fengende musikal- og operettemusikk. Musikkorpset samarbeider med Operaen i Kristiansund om regi ved Marit G. Dullaert, samt støtte fra de eldste elevene i Scenario Musikkteaterskole. Med et topp trimmet og erfarent korps dirigert av Marcus Alexandersson, skulle det ligge til rette for tre sjeldent underholdende kvelder i en nyrestaurert ­Festivitet 10. - 12. november 2011. Kryss av datoen i kalenderen!

Foto Tahitifestivalen: Ken A. Jenssen.

6

Ynglingeforeningens musikkorps ­satser denne høsten på tre forestillinger med ­highlights fra ­musikaler og operetter.


På med batteri-brillene!

3D-filmer inntar TV-skjermen Nå behøver du ikke lenger gå på kino for å iføre deg 3D-briller og se tredimensjonal film. Du kan få den samme opplevelsen hjemme i sofakroken – i alle fall om du har et TV-apparat som støtter 3D-sendinger, samt tilgang til Get Filmleie. Get lanserer nå 3D-filmer levert gjennom HD-dekoderen. I første omgang er det snakk om tre titler, men det kommer flere etter hvert. Er du NEAS-kunde med HDi eller HD-PVR dekoder, er det bare å rigge seg til i sofaen, trykke Film-knappen på fjernkontrollen til Get-boksen og finne filmen du ønsker å se.

nWave Pictures presenterer

BLI MED PÅ EN VAN(N)VITTIG REISE!

Den tredimensjonale opplevelsen ­forutsetter tre ting: • Du må ha 3D-TV (innstilt på 3D-visning for anledningen). • Du må ha en Get HD-boks. • Og du trenger 3D-briller. 3D-briller følger med 3D-fjernsyns­ apparatene, men kan også kjøpes ­separat hos TV-forhandleren. Det finnes to hovedtyper briller; ”passive” p ­ olariserte plastbriller, og ”aktive” briller som er litt tyngre å ha på nesen, ettersom de har et batteridrevet åpne/lukke-system. ­Leieprisen er den samme for 3D-filmer som for vanlig film.

Norske stemmer av bl.a. Odd Børretzen, Dennis Storhøy, Jenny Skavlan, Alex Rosén og Henriette Steenstrup

A NWAVE PICTURES PRODUCTION IN ASSOCIATION WITH ILLUMINATA PICTURES "SAMMY'S ADVENTURES" MELANNIE GRIFFITHSCREENPLAY KATHY GRIFFIN & DOMONIC PARIS BY DOMONIC PARIS TIM CURRYPRODUCEDANTHONY ANDERSON STACY KEACH JENNY MCCARTHY MUSIBYC RAMIN DJAWADI STORYBY BEN STASSEN DIRECTED EXECUTIVE BY BEN STASSEN CAROLINE VAN ISEGHEM DOMONIC PARIS GINA GALLO MIMI MAYNARD PRODUCER ERIC DILLENS BY BEN STASSEN www.sammyseventyr.no

Først ute som 3D-film via Get ­Filmleie: Barnefilmen ”Sammys Eventyr”, familiefilmen ”Streetdance” og skrekkfilmen ”Saw 7”. Flere følger utover høsten.

Nytt på Nett

NEAS har fornyet internettsidene sine. Endringene er ikke voldsomme, du vil kjenne deg igjen, men nå er det blitt enda lettere å orientere seg. Førstesiden er en enkel portal som viser veien videre – til strøm/varme, nett/nettleie og bredbånd. – Ting skjer fort i internettverdenen, sier Hege ­Bjørvik, som har ansvaret for NEAS internett­ løsninger: Nå skal vi i større grad integrere oss mot sosiale media som Facebook og YouTube, og det skal selvfølgelig ligge direktelinker på NEAS ­hjemmeside. På Facebook kan kundene etter hvert stille generelle spørsmål, og få direkte svar. På YouTube blir det egne NEAS-sider der det vises innslag bl.a. fra våre sponsoraktiviteter blant barn og unge. ­Sommerskiskolen, Tahiti Barnefestival, idretts­ arrangementer etc.

NEAS har fått ny portal på internett. Og veien videre er gjort enda enklere.

Stadig flere NEAS-kunder benytter seg av ­nettsidene, og ikke bare til måleravlesning og ­bestillinger. På nettsidene ligger det også driftsmeldinger, artikler og annen nytteinformasjon. Klikk deg inn, og kikk selv!

7

kraftuttrykk 3-2011


AC Milan Junior Camp på Averøya:

Nordmøringene imponer Fotballklubben AC Milan stilte med fire trenere, deriblant en av ­klubbens sjefsspeidere. De hadde reist verden rundt, men storkoste seg på Averøya: ”Best Camp ever! From our hearts!”, ropte de ved avreisen. De ville komme tilbake igjen, både for å trene unge fotballtalenter, og for å fiske sprelsk ­storsei utenfor Håholmen. – Nå har vi knyttet bånd til AC Milan, sier daglig leder i Averøykameratene, Vigdis Ohrvik: – Det blir ny Milan Junior Camp neste sommer, og tre av campens deltagere skal til Italia og representere Norge under et stort Milan-arrangement i november. Det er Ola Husby (14) og 11-åringene Chris Robin Gundersen og Martin Iver Ramsøy. Da blir det defilering foran 80 000 tilskuere på San Siro stadion. AC Milan Junior Camp arrangeres i ­femten europeiske land, og Norge hadde fire slike camper i år. Men vi kan jo skryte av at Averøya har verdens nordligste. – Hvordan fikk dere ideen? – I.L. Averøykameratene fylte 60 år i år. Vi ville gjøre noe spesielt, kanskje arrangere en fotballskole med 60 unge deltagere? Så kom vi i kontakt med dette Milan-­opplegget, og satte i gang. Vi fikk nærmest sjokk; campen ble fulltegnet i løpet av noen timer. Ungene sto i kø, så vi sendte en forespørsel til Milan Junior 8

kraftuttrykk 3-2011

Camp; får vi doble? Vi fikk ja, under tvil, ettersom 60 er en slags standard. Så ble det tilslutt 112 deltagere i alderen 9-15 år, både gutter og jenter, fra hele landet. 54 var fra Averøya, 7 fra Kristiansund. 46 deltagere – de som ikke overnattet hjemme – bodde ved Håholmen Havstuer, sammen med de italienske trenerne. – Hva kostet det å delta? – 6 500 kr, for fem overnattinger på Håholmen, full forpleining og deltagelse på selve campen. Deltagerne fikk også en utstyrspakke med treningsdrakt, 3 trøyer, 3 shortser, regnjakke, strømper og ryggsekk, alt spesialdesignet for Milan ­Junior Camp. Deltagere som bodde hjemme betalte 3 900 kr. – Ble det bare fotball? – Nei, det var to treningsøkter hver dag, men vi hadde mye sosialt samvær, besøk i svømmehallen, padling med kajakk og dataspill. Ungene fikk også tid til å slappe av og bare hygge seg. Saga Siglar-hallen på Håholmen var et populært samlings­ sted. – Og italienerne trivdes? – Første natta fikk vi låne øya til RimiHagen. Dit tok vi med oss Milan-folkene, sammen med de fire norske trenerne. Vi hadde bacalao-fest, og overnattet der ute. Jeg tror faktisk en av italienerne sov i Rimi-Hagens seng. – Hvordan gikk det økonomisk? – Vi hadde et budsjett på 780 000 kr, og fikk med næringslivet i en slags

­ egeistringsrus. b Så vi endte i pluss. 70-80 frivillige bidro til dette, de gjorde en kjempemessig dugnadsinnsats. Campen ble avsluttet på klubbens 60-årsdag 1. juli, med over 400 gjester, tacobuffet og svære bløtkaker. – Og været? – Regn omtrent hver dag. Men det var det vel ingen som merket. ­

Tahiti Barnepris Årets Tahiti Barnepris, 20 000 ­kr gitt av NEAS, gikk til idretts­laget Averøykameratene (AK), som har et imponerende tilbud av aktiviteter for barn og ungdom. AKademiet er et komplett trenings­ tilbud, kombinert med skolemat og leksehjelp, to ganger i uka. ­ I tillegg arrangerte klubben Milan Junior Camp på Averøya i sommer. Campen, som ledes av trenere fra AC Milan, skal arrangeres på nytt sommeren 2012. Det skal også nevnes at Averøykameratene har sterk fokus på fair play, og fikk ­Nordmøre fotballkrets sin Fair ­Play-pris i 2010. Nå planlegges det en ­innendørs fotballhall ved ­Bruhagen stadion.


rte Milans sjefsspeider­ Det var to treningsøkter hver dag. Stipendvinnere: Nå blir det tur til Milano for Ola Husby (f.v.), Martin Iver Ramsøy og Chris Robin Gundersen.

De italienske tr overnattet på enerne, og mange av campens de Håholmen. ltagere,

Daglig leder i Averøykameratene, Vigdis Ohrvik, og sportslig leder, Anders Istad.

9

kraftuttrykk 3-2011


Internett i ”baklomma”:

Mobilt Bredbånd – kjekt å ha!

NEAS har blitt en enda mer komplett bredbåndleverandør. Nå kan NEAS tilby Mobilt Bredbånd som gir deg internetttilgang over hele Norge, overalt hvor det er mobildekning. 10

kraftuttrykk 3-2011


Kjekt å ha, enten du er på hytta, i båten, i bilen – eller bruker laptop og nettbrett når du farter rundt i jobbsammenheng. NEAS har tre abonnementtyper, tilpasset ulik bruk: Kjekt å ha; for deg som bruker internett av og til. Månedspris 29 kr, med datatrafikk inkludert i Norge. Deretter 0,50 kr per MB etter inkludert bruk / makspris per mnd. 599 kr. (Etable­ring med USB-modem 395 kr/med trådløs ruter 890 kr). Fritid; mest for bruk av internett på kveld og i helgene. Måneds­ pris 145 kr, fri bruk kl. 17-07 og i helgene, utover dette 5 kr per MB, makspris 900 per mnd. (Etablering med trådløs ruter 900 kr). Aktiv; for fri bruk hele dagen til fast pris; 289 kr per mnd. (Etablering med trådløs ruter 490 kr). Det er egne priser for mobilt bredbånd i utlandet. – Vi kjørte testforsøk med mobilt bredbånd før sommeren. Det gikk veldig bra, forteller Jan Arve Korsfur, leder for kommunika­ sjonsnettet i NEAS: Nå kan vi tilby denne bredbåndtjenesten til konkurransedyktige priser. NEAS leverer bredbånd, altså internettilknytning, men ikke mobile taletjenester. Du bruker din vanlige mobilleverandør, og knytter deg opp med sim-kort, USBmodem – eller en liten trådløs ruter. Dermed har du med deg internett over alt. Mobilt Bredbånd er ikke en erstatning for hjemmebredbåndløsninger. Det er begrensninger knyttet til nettkapasitet, hastighet etc. Du kan fint sjekke e-post, lese nettaviser, følge med på Facebook, kjøre dataspill etc. Men Mobilt Bredbånd er ikke egnet til å laste ned tyngre filer, leiefilm, for eksempel.

Fibernettet når stadig flere NEAS bringer superraskt bredbånd til stadig nye områder på Nordmøre.

Fiberutbyggingen i Aure sentrum/Hjortåsen startet i august, og de første får levert på tampen av året. Samtidig er det gitt grønt lys for fiberutbygging i Tingvoll sentrum/Tingvollvågen, hvor man også har hatt veldig god oppslutning blant beboerne. Anleggsarbeidene starter til våren. Nå legger NEAS en 4,5 mil lang hovedkabel fra Frei/Kvalvåg til Tingvoll. Dette inkluderer en strekning med sjøkabel som allerede er på plass. Hovedkabelen åpner for fibernett til en rekke nye områder, bl.a. Fjordsentret på Aspøya. 'Nå går det unna, på flere måter. NEAS lanserte i vår 100 Mbps internett i rene fibernett, og i løpet av sommeren også i kabelnettet. Dette er superraskt bredbånd – i et system der flere i samme husstand kan være tilkoblet nettet ­sam­tidig, uten at det hemmer hastigheten. Båndbreddekrevende tjenester, som for eksempel TV, sendes parallelt, i separate ”strømmer”, slik at det ikke går ut over muligheten til rask surfing. Andre leverandører markedsfører også såkalt ”super­ bredbånd”, men dersom de sender TV-tjenestene over IP, kan det bremse surfingen.

Status per august: Aure:

Aure sentrum og Hjortåsen: Oppstart kunde­ utbygging 2011/2012. Averøy: Naustvollan, Rånes, Kornstad, Røsand og Stene: Under utbygging. Bruhagen panorama, Sveggen, Øksenvåg: Klart for tilkobling. Meek, Mork, Fagerengbogen: Under vurdering 2012. Bremsnes, Lauvhaugen: Avventes. Eide: Eide sentrum: Klargjøres. Frei: Frei sentrum, Kvalvika, Kvalvåg, Omsundet ­boligfelt, Ånesmyra: Klart for tilkobling. Bjerkestrand: Utbygging startet i august. Bolga/Husøya, Omsundet mot Rensvik: ­ Avventes. Kristiansund: Brunsvika, Goma; Delvis utbygd. Draget: Klart for tilkobling. Tingvoll: Fjordsentret: Utbygging for bedrift i 2011. Tingvollvågen: Oppstart kundeutbygging 2012. Gyl/Bergem: Klargjøres.

11

kraftuttrykk 3-2011


I Omsundet skal tre luftlinjer reduseres til én. Det gir visuell opprydding og et bedre landskapsbilde.

Regionalnettet forsterkes for 170 millioner:

Luftspenn tas ned, nye kabler i bakken I løpet av fire år skal NEAS ta et skikkelig krafttak, og bruke 170 millioner kroner på forsterking og ombygging av nettet som bringer strømmen inn til Kristiansund og Frei. Luftledninger saneres, og på lange ­strekninger skal det legges nye kabler i bakken. Fem gamle transformator­ stasjoner kobles ut, og to nye bygges (Rensvik og Nordlandet). – Det blir mye anleggsvirksomhet, så folk kommer til å merke det, sier Tormod Stene, prosjektleder i NEAS nettdivisjon: Vi regner med å være ferdig ved utgangen av 2014. Da er regionalnettet opp­gradert og rustet til å møte framtidas behov. Kristiansund/Frei-området er i sterk vekst, det trengs større overføringskapasitet, og et økt spenningsnivå til 132 000 V – mot dagens 66 000 V – passer godt inn med resten av den såkalte ”Nordmørsringen”. – Hvor blir fornyelsene mest synlig? – Over Omsundet skal tre luftlinjer/maste12

kraftuttrykk 3-2011

sett reduseres til én. To 66 000 V luft­ ledninger mellom Rensvik og ­Kristiansund transformatorstasjoner skal nemlig saneres. Det samme gjelder to tilsvarende luftledninger over Løkkemyra. På denne 3,5 km lange strekningen skal kabler (132 000 V) legges i bakken. Her blir det mye gravearbeid. Vi kommer til å informere publikum ­etter hvert som prosjektet skrider fram. Når det skal graves i et område sender vi en info-folder til de som blir berørt. NEAS nettsider vil også bringe oppdatert ­informasjon. Det kan jo bli nødvendig med trafikkomlegging i en kortere periode, kanskje må gata sperres. – Hva med strømutkoblinger? – Fortrinnsvis om natta, og folk varsles på forhånd. Noen strømbrudd vil det nok

bli, men de blir korte. De fleste kommer ikke til å merke noe i det hele tatt, bedyrer Tormod Stene. De mest sentrale områdene i ­Kristiansund, som Kirkelandet, blir lite berørt, her er det bare snakk om nødvendige tilpasninger i det lokale distribusjonsnettet. Arbeidene er allerede godt i gang. Det startet på Frei i vinter, med strekking av nye luftlinjer og legging av høy- og lavspente kabler i grøft. Fra nyttår skal det legges 11 000 V jordkabler i ­Kristiansund (bynettet). Samtidig starter ­byggingen av ny transformatorstasjon på Rensvik. ­Nordlandet trafostasjon følger i andre halvår 2012, da starter også den store jobben med 132 000 V kabel over ­Løkkemyra.


Strømmens vei til huset ditt Kilder: NVE, Statnett og Energi Norge

Strømmens reisevei er nøye regulert i Norge, for å sikre at hele landet har kraft nok, hele tiden. Fra kraftprodusenten fraktes kraften først gjennom sentralnettet, som er strømnettets riksveier. Derifra går kraften videre ut i regionale nett og videre til den enkelte strømkunde via de lokale distribusjons­ nettene. Strømnettet i Norge utgjør 300 000 km kabler og linjer. Det tilsvarer 7,5 ganger rundt jorda. Vi har også linjeforbindelser til utlandet som gjør at vi kan utveksle strøm innen Norden og med Europa. Cirka ­ 60 prosent av det norske ledningsnettet er lokalnett – det som går inn til bolighusene. Ledningene i sentralnettet har de høyeste spenningene for de lengste transport­ strekningene, som regel over 200 000

volt, regionalnettenes ledninger er gjerne mellom 66 000 og 135 000 volt, mens ­ledningene i de lokale distribusjons­ nettene oftest er opp til 22 000 volt. Sentralnettet knytter alle forbrukere til et landsdekkende overføringsnett fra ­Nordkapp til Lindesnes. I tillegg ­knytter det Norge til utlandet slik at vi kan ­importere og eksportere kraft. Staten eier 90 prosent av det sentrale overføringsnettet (riksveiene) ­gjennom selskapet Statnett. En liten del av ­sentralnettet eies av kommuner og fylkes­ kommuner. Det er kommuner og fylkeskommuner som eier regionnettet og de lokale distribusjonsnettene.

Ellers er det nettselskapene som eier og driver lokalnettet, regionnettet og/eller sentralnettet for strømforsyning. Det er i dag 176 selskaper som har konsesjon for nettdrift, NEAS Nett er et av dem. Omtrent 80 prosent av disse selskapene er eid av kommuner, fylkeskommuner og stat. Nettet er et naturlig monopol og ­derfor regulert av myndighetene ved NVE ­(Norges vassdrags- og energi­direktorat). NVE har også en rolle i forhold til ­produk­sjon og handel. Du kan lese mer om strømnettet på www.statnett.no

Transmisjon

Produksjon SENTRALNETT

REGIONALNETT

Forbruk DISTRIBUSJONSNETT

HØYSPENT

LAVSPENT

13

kraftuttrykk 3-2011


Snart klart for grønne Stortinget vedtok i sommer en ny lov som åpner for et felles elsertifikatsystem med Sverige. Fra 1. januar 2012 får vi et felles svensknorsk marked for grønne sertifikater, og avtalen innebærer at nordmenn skal bidra til å finansiere 13,2 TWh ny fornybar kraft i perioden fra 2012 til 2020, noe som ­tilsvarer 10 prosent økning i den norske kraftproduksjonen. Bak denne beslutningen ligger det både EU-direktiver og bred enighet blant de politiske partier i Norge. Sertifikatene utstedes til produsenter som bygger ut fornybar energi­produksjon. Det kan være vindmølleparker, effektivi­ sering av eksisterende vannkraftanlegg, nye småkraftverk etc. Sertifikatene 14

kraftuttrykk 3-2011

har en gitt verdi, og alle som selger strøm – NEAS, i likhet med andre kraftleverandører over hele landet – pålegges å kjøpe en bestemt mengde slike sertifikater fra produsentene. Dette gir igjen ekstra inntekt til de som satser på fornybar ­energiproduksjon; terskelen for å ­gjennomføre prosjektene blir lavere. ­Sertifikatkostnadene belastes strøm­ kundene via strømregningen. Inntektene går dermed til produsentene og ikke til kraftleverandørene som for eksempel NEAS. Det betyr at også NEAS må ut i markedet og kjøpe sertifikater ­tilsvarende en prosentandel av konsumet som ­myndighetene har bestemt. Hensikten med ordningen er god. Spørsmålet mange stiller seg er imidlertid hva dette koster deg som strømkunde. – Sertifikatsystemet innebærer en ”kvoteplikt” for forbrukerne på en viss

prosentandel av konsumet, og det legges opp til en stigende kvotekurve fra 2012 til 2020, forteller krafthandler og analytiker Turid H. Sevaldsen i Handelsavdelingen ved NEAS. Kvotekurven er en oversikt over årlig andel som må dekkes av ­sertifikater av den som er elsertifikatpliktig i perioden 2012 til 2035. Beregninger som er gjort viser at en gjennomsnittlig husholdning som bruker 20 000 kWh årlig, må regne med en ”ekstrakostnad” på ca. 150 kr i 2012. Med andre ord, de grønne sertifikatene vil ikke innebære en betydelig kostnad for kunden. Elsertifikatkostnaden vil ifølge kvotekurven stige fram mot 2020. Da vil den ligge på ca. 915 kr. Deretter vil ­påslaget bli redusert, år for år frem mot 2035 hvor hele ordningen skal avvikles. Mye tyder på at den reelle økningen sannsynligvis blir lavere, ettersom den økte


Grønne sertifikater skal gi enda mer utslippsfri, fornybar energi.

Våt sommer gir ”rimelig” vinter? Den regnvåte sommeren, med flom og alskens elendighet, har i alle fall én god side: Den kan ha bidratt til å krympe den kommende vinters strømregninger. Annette Svoren, krafthandler og analytiker ved handels­ avdelingen hos NEAS, forteller at vannmagasinfyllingen har bedret seg betraktelig gjennom sommeren. – For uke 32 hadde vi en fyllingsgrad på 77,3 prosent. Den hydrologiske balansen, dvs. summen av snø, markvann og vann i kraftmagasinene, er i ferd med å gå i pluss for første gang siden 2008. Det ser ut til at vi kan gå inn i den kommende vinteren med en betydelig bedre ressurs­situasjon enn forrige vinter. Dette indikerer at kommende vinters strømpriser ikke blir så høye som sist vinter, da vannmagasinene sank til et lavt nivå, og man var farlig nær en kraftkrise og strømrasjonering. Tidlig vårflom og en regnfull sommer har snudd ­situa­sjonen fullstendig, og i sommer har strømprisene ligget på et mer normalt nivå.

sertifikater kraftproduksjonen, som sertifikatsystemet legger opp til, også kan bidra til å redusere markedsprisen på kraft som følge av mer kraft i systemet.

De grønne sertifikatene vil ikke innebære en betydelig kostnad for kunden.

– Sprengkald vinter med høyt strømforbruk og ned­kobling av kjernekraftverk i Sverige har tidligere vist seg å være en kostbar kombinasjon. Kan det skje på nytt? – Vi har ingen garanti. Men det har kommet inn en ny ­faktor. Sverige innfører fra 1. november 2011 fire pris­ soner. Midt-Norge (NO3) kommer heldig ut med sin tilknytning til ”naboområdet” i Sverige (SE2), som er det største overskuddsområdet i Sverige. Men det er fortsatt mye usikkerhet rundt prisene på energi­kilder som kull, olje og gass. Finanskrise, og kjernekraftutkobling i Japan og Tyskland etter jordskjelvkatastrofen og tsunamien, kan gi merkbare utslag – også på strømprisene her hjemme. For de som ønsker å sikre seg mot høye strømpriser og ha en forutsigbar strømpris, anbefaler vi å vurdere fastpris. Da vil man uansett markedsutvikling vite hvilken strømpris man skal betale i den avtalte perioden.

Systemet ser ut til å fungere. Svenskene, som startet med sertifi­ kater i 2003, har siden 2006 økt produksjonen med godt over 3 TWh, mens Norge knapt hadde passert 1 TWh i løpet av 2010. Norge henger etter. Men farten vil kanskje øke med sertifikatet på plass? Fyllingsgraden i norske vannmagasiner.

15

kraftuttrykk 3-2011


NEAS støtter lokale aktiviteter for barn og unge.

Hva heter den ene gulljenta som var instruktør på årets NEAS Sommerskiskole? Løs oppgaven og finn svaret.

4

1 2 1

3 4 5 6

6 7 5 2 7

Heldig av forr e vinnere ige konku nummers Anna H rranse var jelen, A u re o A n d re g as Mo e Bett en, Smøla

3

Har du løst oppgaven? Klipp ut hele siden og send løsningen til oss i NEAS eller send inn løsningsordet på e-post til kraftuttrykk@neas.mr.no Husk å skrive på ditt eget navn og adresse. Vi trekker ut to vinnere som hver får et gavekort på 500 kr til fri bruk på alle AMFIsentrene i Norge. Svarfristen er 28. oktober 2011. Lykke til! Din løsning sendes til: Nordmøre Energiverk AS 6504 Kristiansund Merk konvolutten: ”Konkurransen i Kraftuttrykk 3/2011”.

Navn…………………………………………………………………………Tlf………….................... Adresse……………………………………………………………………………………………........ Postnr………………………………………… Poststed………………………………………….......


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.