Kraftuttrykk nr 1 2013 by NEAS

kraftuttrykk NYTT FRA NEAS – NR. 1-2013

Innovasjon en selvfølge side 8

Historisk

Smart Strøm-samarbeid side 14

Hjelper lærlinger å lykkes side 4

Lokal kvalitet i alle ledd I NEAS setter vi våre kjære nordmøringer høyt, og passer derfor på at vi leverer lokal kvalitet i alle ledd. Lokal service, tilgjengelighet, og lokal teknologi og support er ingen selvfølge, og når alt kommer

Gavemidler fra NEAS Gavemidler fra NEAS

Hjelper lærlinger å lykkes 4

til alt er det totalopplevelsen som gjelder. Det hjelper ikke å levere

Føler seg godt ivaretatt 5

et bra produkt, hvis ikke oppfølgingen er på plass, og en ikke stadig

Smånytt

har fokus på å bli enda bedre. Samfunnet er avhengig av en stabil strømnettforsyning. For å sørge for at du som forbruker kan senke skuldrene, vil vi i 2013 ta ned endel master, som skal legges i bakken. Samtidig som dette

6-7

Innovasjon en selvfølge 8 Yter gjerne litt ekstra

Spar strøm i vinter 10 Stabile strømpriser i vinter

Hva går nettleien til?

til nytt overføringsnett i Norge de kommende årene, og alle lokale

Fiber til distriktet

og regionale nettselskaper skal fornye sine nett. NEAS gjør en stor

Historisk Smart Strøm-samarbeid 14

vil gjøre strømnettet mer stabilt, gir et nedgravd strømnett både miljømessige og visuelle fordeler. I årene som kommer vil det bli gjort store investeringer i sentralnettet. 200 milliarder kroner skal gå

investering på 230 millioner kroner når vi nå fornyer nettet vårt lokalt. Vår lokale kompetanse sikrer vi oss blant annet ved å ha stort fokus på lærlinger, og legge til rette for at de får en god utdannelse

NEAS konkurransedyktige – også på bredbånd

kraftuttrykk nr. 1-2013

utvikle sin kompetanse og i fremtiden kan bidra til at NEAS blir en enda bedre lokal leverandør av strøm-, Internett- og TV-tjenester. NEAS ønsker å være en lokal bidragsyter også på andre måter.

hallen i Aure Arena med 100 000 kroner årlig. Gode oppvekstsvilkår gir seg ikke selv – vi ønsker å gjøre vår del av jobben. Hvor enn NEAS kan yte litt ekstra, ja så gjør vi det. Det er nemlig det som gjør at vi kan si at vi leverer kvalitet i alle ledd.

Ansvarlig redaktør: Knut Hansen Redaksjonskomite: Bård Munkhaug, Ole Jonny Rugset, Tor Henrik Eide og Annicken Hjelle Tekst, utforming og produksjon: I&M Kommunikasjon

Vi ønsker deg en god vår!

Forsidefoto: Robert Botn

Knut Hansen

Trykk: Grafisk Digital AS

Daglig leder

kraftuttrykk 1-2013

Følg med på Facebook og våre nettsider www.neas.mr.no for nærmere informasjon.

Kristiansund Skolekorps var blant de heldige som mottok reSpons-midler fra NEAS i fjor. Midlene gikk til en reise til Edinburgh, hvor de fikk se tre tidligere medlemmer av Kristiansund skolekorps opptresammen med Gardemusikken.

lærling i NEAS skal føle seg godt ivaretatt, slik at vedkommende får

igjen fått et kvalitetsløft før neste sesong, og vi støtter også idretts

Vi velger nemlig ut mellom 15 og 20 kandidater, som vil vises på en applikasjon på Facebook. Her kan folk gå inn og stemme på den kandidaten de mener fortjener støtte. Et bilde vil øke sjansene for at akkurat ditt lag eller din organisasjon blir tildelt verdifulle midler!

Mottok midler til Edinburgh-reise

åpner flere dører enn mange er klar over. Vi ønsker at den som er

nordmøringer. Samarbeidet med KBK om NEAS-akademiethar

Nå er det straks tid for ny utdeling. Søknadsfristen i år er 15. mars, og du kan allerede nå søke om midler. Det vil bli lagt ut skjema på nettsiden, som benyttes til søknad. Send gjerne med et bilde, enten av logoen til idrettslaget eller fra en aktivitet i deres regi.

Barnekonkurranse 16

og en jobb i fremtiden. Det å gjennomføre et lærlingeløp hos NEAS

Årlig deler vi derfor ut midler til kultur, idrett og andre tiltak for unge

Hvert år setter vi av midler som støtter lokale aktiviteter for barn og unge. NEAS bruker sponsormidler både på kultur, idrett og andre tiltak. Som barn og unges hovedsponsor prioriterer vi midlene til positive aktiviteter for de yngste i Nordmøre.

Utgiver: Nordmøre Energiverk AS 6504 Kristiansund Tlf: 71 56 55 00. Faks: 71 58 15 21 E-post: neas@neas.mr.no www.neas.mr.no

Den entusiastiske korpsgjengen inne i Edinburgh Castle.

– Det var en kjempeartig tur, rett og slett full klaff, sier leder i Kristiansund skolekorps, Aleksander Ingvaldsen. – Å se tre tidligere medlemmer av korpset vårt opptre med Gardemusikken under Edinburgh Military Tattoo, var til stor inspirasjon for våre medlemmer. Per i dag er det omlag 44 medlemmer i Kristiansund skole korps, og i februar skal de starte opp eget trommekorps. Da

håper de på enda flere medlemmer. De har også en drilltropp, som det også ønskes enda flere medlemmer til. – Det er kjempeflott at den jobben vi som frivillige gjør får positiv feedback, i form av støttemidler. Det er viktig at en tar vare på korpsmiljøet her på Nordmøre, og i så måte kommer disse midlene godt med! 3

kraftuttrykk 1-2013

Hjelper lærlinger å lykkes ingeniørutdanning på. Dette betyr at du rett og slett tar fagbrevet her først, får litt arbeidspraksis, og så kan en bygge på med en ingeniørutdanning. De aller fleste som er lærling hos oss, og får fast jobb etterpå, trives godt i jobben de får som energimontør, energioperatør, telekommunikasjonsmontør og kunde servicemedarbeider. Blir du lærling i NEAS har du også spennende jobb muligheter etter endt læretid, selv om du ikke tar videreutdanning etterpå. – NEAS har stort fokus på kompetanse. Vi ønsker å være en attraktiv arbeids giver, og da må vi ha fokus på å utvikle egne folk. Vi gir utdanningsstøtte til de vi mener trenger en slik videre utdanning, slik at de i fremtiden kan inneha viktige funksjoner hos oss. Flere av våre medarbeidere har tatt videre utdanning etter at de startet hos oss – som for eksempel energimontører. Slik beholder vi dyktige medarbeidere som ønsker flere utfordringer. Vi fokuserer på kompetanseutvikling, og er glad for at flere av våre medarbeidere ønsker å gjøre karriere internt i NEAS.

NEAS satser stort på lærlinger, og legger til rette for at de skal få en god utdannelse og en jobb i fremtiden. Kristin Wiik, HR-leder i NEAS, understreker at det å gjennomføre et lærlingeløp hos NEAS å pner flere dører enn mange er klar over. Låser ikke jobbmulighetene – Mange foreldre er redde for at hvis barna tar en yrkesrettet utdanning, ja så låser de jobbmulighetene sine. Men det er ikke tilfelle, sier HR-leder i NEAS Kristin Wiik. Mange som har den praktiske erfaringen i bunnen har bedre forutsetninger for å bli gode ingeniører, mener hun. De har vært ute i felten og vet hvordan det de skal planlegge faktisk fungerer, og de sitter ikke igjen med et stort studielån etter endt studietid. Ja, de får verdifull erfaring og tjener faktisk penger mens de får seg en utdanning.

kraftuttrykk 1-2013

– Vet du at du er teknisk interessert, og kanskje ønsker en ingeniørutdanning på sikt, kan det å være lærling hos NEAS være en god løsning. Her får de kombi nere utdanning og praksis, og vi har jobb til dem når de er ferdige som lær linger. Da vet vi at de kan sitt fag, vi vet at de passer til jobben og er motivert, og de vet hvilken arbeidsgiver de går til. – Hos oss sørger vi for at lærlingene guides hele veien. En må selvfølgelig være motivert, men vi passer på å sette av tid til dem. Blir en lærling hos oss, kan en etterhvert bygge på dette og ta ingeniørutdanning; det en gjerne kaller Y-veien, en yrkesrettet måte å ta

NEAS er en av de største arbeidsgiverne på Nordmøre. Hovedkontoret ligger her, og det gir store muligheter for den som ønsker jobb i selskapet.

Lav turnover Mange av de ansatte blir lenge i NEAS. Likevel har de noen utfordringer i årene som kommer. – Innenfor de neste 4-5 årene vil en betydelig andel av våre ansatte nå pensjonsalderen. Da blir det viktig for oss å etterfylle med unge folk. NEAS har nå tatt dette med i sin over ordnede virksomhetsstrategi, da de anser dette som et viktig satsingsområde. Ønsket er å ansette 3-5 lærlinger hvert år, for å kunne bemanne arbeidsstokken og opprettholde konkurransekraften. Kristin Wiik startet i NEAS i juni, og har lang fartstid fra blant annet rekrutterings bransjen. Hun sier at bedriftens lave turnover gjør dem i stand til å jobbe mer langsiktig med rekrutteringog kompetanseutvikling, noe hun anser å være en klar fordel.

Føler seg godt ivaretatt Hans Christian Heggemsnes nærmer seg, etter to og et halvt år, slutten av lærlinge tiden, og god oppfølging gjør at han nå føler seg godt rustet til å gå ut i arbeid. NEAS bryr seg

Godt integrert

Fagprøven nærmer seg, og Hans Christian innrømmer at han er litt nervøs. Men han tror det skal gå bra. Han har fått prøve seg på mye forskjellig i løpet av lærlingetiden, og han har følt seg godt ivaretatt. – En får følelsen av at de faktisk bryr seg. Nå nettopp var jeg for eksempel inne på måleravdelinga, hvor det var en som skulle montere en måleromkobler. Det hadde jeg ikke gjort før, og da fikk jeg beskjed om morgenen om at jeg skulle være med ham og få innføring i det. De følger godt med på hva vi allerede har gjort, og hva vi trenger en innføring i, sier Hans Christian.

– NEAS er veldig flinke til å ordne sosiale sammenkomster for hele firmaet. Vi blir godt integrert i resten av gjengen. Alle snakker med alle, og i sosiale sammenkomster blir lærlingene like mye inkludert som enhver fast ansatt.

Hans Christian ser nå frem til å bli ferdig med utdanningen. Da vil han kunne planlegge litt mer, og generelt gjøre litt mer selv. Han synes det skal bli godt å komme ut i ordentlig arbeid, og han kan godt se for seg å fortsette i NEAS.

Han hadde egentlig tenkt å bli elektriker. På skolen fikk han prøve seg i det yrket, og han syntes det ble litt for «smått». Etter å ha vært i utplassering hos NEAS, fikk han smaken på den typen arbeid de gjorde der, og han syntes folk var greie og at de hadde gode ordninger.

Variert lærlingetid – Arbeidet vårt er hovedsakelig ute i felten. Vi er ute hver dag. En skal ha en uke sammen med en planlegger, være med litt på tilsyn og litt på måler avdelinga. En får jo da et innblikk i hvordan de forskjellige avdelingene jobber. Og så er selve yrket energi montør et stort område, som en får mye tid til å sette seg inn i. Som lærling i NEAS begynner en rett i arbeid. Etter ett år med praksis, begynner en med teorioppgaver, parallelt med at en fortsetter det praktiske arbeidet. Teoribiten medfører litt reising, blant annet til Ålesund og Molde, hvor det arrangeres kurs og møter. Ved utgangen av det andre året er det en eksamen, og en avslutter med et halvt års praksis før fagprøven. – En lærer absolutt mest gjennom praksis. Jeg er glad for at jeg har kommet meg ut i arbeidslivet, hvor jeg får være i aktivitet og gjøre noe fysisk.

kraftuttrykk 1-2013

Kvalitetsløft i NEAS-akademiet Nå som KBK har rykket opp til Adeccoligaen, mener Christian Michelsen at det bare er rett og rimelig at også NEAS-akademiet oppjusterer opplegget et hakk, slik at de yngste er klare for det som venter dem dersom de først blir gode nok for A-laget til KBK. Og skal de nå helt opp, er engasjement og gode holdninger en viktig nøkkel.

Kvalitet og idrettsglede står i fokus på trening.

Hever kvaliteten ytterligere NEAS-akademiet i regi av KBK ble startet i 2007, som et tilbud til alle spillere på Nordmøre. Tilbudet skal gi de beste spillerne på tvers av klubbene en arena å trene sammen under kyndig veiledning fra NEAS-akademiets trenerteam. Dette er altså sjette året NEAS-akademiet er oppe og går, og i år ønsker vi i tillegg å gi et tilbud til spillerne som tidligere har vært ferdige etter Bylagsturneringen i Ålesund. – Først og fremst vil jeg påpeke at vi har utvidet tilbudet. Det har lenge ikke vært noe konkret tilbud for de mellom 14 og 16 år. Når de er ferdige hos oss, har de i et par år ingen kontakt med verken akademiet eller KBK. Nå har vi fått en treningsgruppe også for disse, sier trener på NEAS-akademiet, Torgeir Fredly.

Hva gjør NEAS-akademiet så viktig? – Det aller viktigste, vil jeg si, er motivasjonen det gir å få være med på dette, sier Michelsen. – Vi ser jo hvor stolte de blir i "genseren" de får av oss. Ofte ser vi at de kommer i klubbdrakt hit, og heller går på skolen med NEAS-akademigenseren, der de stolte viser den fram. – Det at de beste i de forskjellige klubbene får møte hverandre, er også en viktig motivasjon, legger trener i NEAS-akademiet, Frode Byttingsvik, til. – Og vi leverer kvalitetstreninger når vi er i aksjon.

Gode holdninger utrolig viktig – Vi prøver jo å dyrke frem og inspirere de som har noe ekstra og som virkelig har lyst. Skal en nå langt, må engasjementet være tilstede. Lederteamet i NEASakademiet ber derfor trenerne i moderklubbene om å holde utkikk etter de ivrige, de med gode holdninger og treningslyst. Det holder ikke at en bare er god i nuet. – Avslutningsvis vil jeg få sagt at vi er veldig ydmyke i forhold til den jobben som blir gjort i moderklubbene, sier Michelsen. – Det er jo der det viktigste grunnlaget legges, parallelt med egentrening.

Christian Michels en fra NEAS-aka demiet og leder for marked i NEAS, Bård M unkhaug, forlenger samar beidsavtalen med 3 nye år.

Nye mobiltilpassede nettsider NEAS sine nye mobiltilpassede nettsider er nylig blitt lansert. Folk surfer mer og mer på iPad og mobiltelefoner, og vi ønsker å være tilgjengelige for våre kunder på en plattform som er brukervennlig på alle plattformer. – Mange har ennå ikke mobiltilpassede sider, sier kommunika sjonskonsulent Hege Bjørvik. – Vi ønsker å tilpasse oss kundenes behov, og introduserer derfor nye nettsider basert på en responsiv webløsning. En responsiv webløsning innebærer at siden tilpasser seg e tter behov. Skalerer en ned siden, tilpasser den seg hele tiden. Målet er en bedre brukeropplevelse for våre kunder. – Innen kort tid vil en se at søk fra iPad og mobiltelefoner vil overskygge søk fra PC. Allerede blir omlag 40 prosent av alle søk gjort fra andre typer enheter enn en tradisjonell PC. NEAS sine nettsider er svært innholdsrike, og det positive med en responsiv webløsning er at en ikke går glipp av informasjon selv om siden blir mer oversiktlig

Hege Bjørvik er begeistret for de nye mobiltilpassede nettsidene.

– Denne oppgraderingen har vi stor tro på at vil gjøre bruken av våre nettsider mye enklere. På en PC vil en kanskje ikke merke store forskjellen. Det er først når en sitter med noe annet i fanget at en merker en stor forskjell.

Bidrar til gode oppvekstsvilkår Aure Arena ble åpnet 17. september 2011, og har siden den gang vært et selvfølgelig samlested for innbyggerne i Aure – spesielt de unge. NEAS bidrar hvert år med 100 000 kroner til idrettshallen. – Aure Arena har nå vært i drift i ett og et halvt år, og denne store satsingen på kultur og idrett nyter alle aurgjeldinger nå godt av, sier Lars Kjetil Torset som er driftsleder ved anlegget. – Arenaen er utrolig mye i bruk. Den er blitt et samlingspunkt for barn og unge, og også for oss voksne. Jeg tenker at en slik arena er med på å skape gode og trygge oppvekstsvilkår for Aures barn og unge, og skaper boglede. Noe av suksessen med prosjektet er at en har fått samlet så mange delarenaer under samme tak, mener Torset.

Bredt tilbud – Vi har fått en idrettshall med internasjonale mål for håndball og flere andre idretter, hvor vi blant annet har klatrevegg og buldrevegg, noe som er veldig populære aktiviteter blant ungdommen. Aure Arena rommer også en kultur- og kinosal, og den fenomenale innendørs skytebanen med 8

kraftuttrykk 1-2013

lektroniske skiver er dessuten veldig populær. e – Skytterne er i fyr og flamme! Det er et godt miljø for skytesport i Aure. Vi har fått gjennomført flere stevner, og det arrangeres trening to til tre ganger hver uke. Arenaen rommer ellers egen kulturskolebase med flere lydisolerte øvingsrom og sminkerom, møte fasiliteter, et treningsrom på hele 150 kvm, samt en rehabilitert svømmehall med universell utforming, slik at den er tilrettelagt for funksjonshemmede. – Aure kommune går nå også snart i gang med utbygging av kunstgressbane og tartan løpebaner. Når dette står ferdig, vil Aure Arena fremstå som et ganske så unikt senter for kultur og idrett her på Nordmøre! Til våren skal NEAS, gjennom samarbeidsavtalen med Aure Arena, skape en skikkelig familiedag for barn og unge i Aure-regionen. Det blir masse aktiviteter for barn og unge, og gratis kafe for både voksne og barn. 7

kraftuttrykk 1-2013

for get er

innovasjon en selvfølge

NEAS har til hensikt å levere fremtidsrettet teknologi til sine kunder, og aller helst ligge et steg foran i utviklingen. Nettopp derfor er vi så uhyre stolte av å ha Get på laget. Get har i dag over 650 ansatte som hver dag jobber for å levere Digital-TV, bredbånd- og telefonitjenester til mer enn 450 000 hjem – eller nesten 1 million nordmenn. Get leverer både i eget nett og gjennom 36 partnernett i hele Norge. I tillegg jobber over 200 ansatte i utlandet på Get sine prosjekter for å ferdigstille neste generasjons TV-tjenester.

Europas mest innovative kabel-TV-selskap – Get har vært et av de mest innovative kabel-TV-selskapene i Europa de siste årene. Våre ansatte arbeider tett sammen med eksperter fra alle verdenshjørner, og fra ulike leverandører, i det vi kaller «Get Lab» for å utvikle de beste løsningene for våre kunder, forteller Øyvind Husby, direktør for Samfunnskontakt i Get. Get var første kabel-TV-selskap i verden til å bygge opp en hovedsentral som produserte alle tjenester på IP. Kundene til Get har i dag ulik infrastruktur i bunn. Noen har nye kabel-TVnett (HFC), andre har tradisjonelle fibernett. Uansett teknologi, er tjenestene Get leverer og kvaliteten på disse, den samme. – Get var først i Norge med Bredbånd i 1997, og først i Norge med «trippel-play» (TV, Internett og Telefoni gjennom samme kabel) i 1999. Vi lanserte så verdens første vifteløse HDPVR i 2007, og var i 2011 først ute i Europa med å lansere 200 Mbps på kabel (HFC). I 2012 lanserte vi verdens minste dekoder. Get har dessuten et nytt og topp moderne drifts- og over våkingssenter som overvåker nettet hver time hele døgnet.

Revolusjonerende innovasjon HFC-teknologien er en av de største digital-TV- og bredbånds teknologiene i verden, og noen av verdens største selskaper bruker enorme summer på innovasjon for å videreutvikle denne teknologien. – Et konkret resultat av denne innovasjonen er den nye bredbåndsstandarden som ble kjent for noen måneder siden. Denne skal gjøre det mulig å levere 10 Gbps bredbånd til hver enkelt kunde nedstrøms, eller symmetriske bredbånds produkter på 1 Gpbs. Dette kommer i tillegg til 150 digital-TVkanaler og VOD (filmleie) til hver kunde. Get revolusjonerte måten nordmenn brukte TVen på, da de lanserte sin første PVR i 2006, hvor Thomas Giertsen viste alle nordmenn fordelene med PVR. «Stopp verden, jeg skal tisse,» sa Thomas, og for mange ble det etter dette en selvfølge å kunne pause en sending, eller selv kunne velge når man vil se et program. Det er nok av de som kan komme opp med teknologiske løsninger, men de som virkelig lykkes er de som klarer å gjøre avansert teknologi lekende enkelt (bare se på Apple!). – Det vi har brakt på banen av innovative løsninger frem til i dag er bare begynnelsen. 2013 kommer til å bli et spennende år for våre kunder! Sammen vil NEAS og Get kunne tilby sine kunder de beste løsningene, og sikre deg fremtidens TV-innhold.

Vant gavekort! Harald Bergdal (48) jobber som økonomi sjef i Tingvoll kommune, og var en av 5 heldige vinnere av et gavekort i NEAS sin konkurranse. Kriteriet for å bli med i trekningen, var enkelt og greit å registrere kontaktinformasjon på NEAS sine nett sider.

– Det var veldig artig å vinne! Vi fikk et gavekort på 4000 kroner, og det kommer godt med. Vi planlegger å kjøpe en robot støvsuger for pengene.

Harald anbefaler andre å gjøre som ham, og registrere kontaktinformasjon på NEAS sin nettsider. – Det er jo positivt at en så enkelt har mulighet til å vinne premier fra NEAS. Så jo da, jeg anbefaler absolutt andre å gjøre som meg! Øvrige vinnere i konkurransen var Ove Sæther, Marit Blokkum Gresset, Hilde Dønheim og Håvard Larsen.

supportgjengen

Yter gjerne litt ekstra Den store forskjellen ligger i lokal service, tilgjengelighet og lokal teknologi og support dersom noe ikke skulle fungere. Når alt kommer til alt er det totalopplevelsen som gjelder, og karene på teknisk support hos NEAS gjør derfor mer enn gjerne det lille ekstra for at du skal bli fornøyd. – Noe av det mest positive er vel at folk har muligheten til å kjøre innom hvis det skulle være noe, sier Ronny Strand i teknisk support hos NEAS. – Det er jo som regel snakk om korte avstander. Bor en i nærheten kan en få nytt modem på 5 minutter. Mange benytter seg av oss her i nærmiljøet. Ronny har jobbet på teknisk support hos NEAS i tre år, og trives godt med den varierte supporthverdagen. De er til sammen fire stykker som tar imot henvendelser fra kunder. Tre på dagtid og en på kveldstid frem til 22:00 på hverdagene, og til 15:00 på lørdager. Han forteller at han i løpet av en dag kan motta mellom 100 og 150 henvendelser. Det er, med andre ord. nok å henge fingrene i.

Ronny setter pris på å møte nye kunder og nye utfordringer hver dag, og han mener han stadig får utfordret seg selv på hvordan en best mulig skal forklare løsningen på problemet til den som ringer inn. – Vi er her for å ta i mot kundene. Noen ringer og andre kommer innom. Enkelte setter åpenbart pris på å ha et ansikt å forholde seg til, og det forstår jeg godt.

Lov å stikke innom – De fleste er veldig glade for å få hjelp, spesielt hvis vi går litt ut over det vi egentlig skal gjøre. Folk spør om alt og ingen ting. Det kan dreie seg om alt fra feilmeldinger, til problemer med TV, Internett og Radio. Vi prøver å svare på så mye som mulig, men folk spør til tider om mye rart, det er sikkert. Fra supportpulten har supportgutta for det meste oversikt over signalnivå, om kunden er på nett og om ting fungerer. Er det noe de ikke kan gjøre fra kontoret, lages det en service-ordre, og det sendes en montør hjem til kunden for å rette opp i signalfeil og eventuelt andre ting.

Frode Nilsen og Ronny Strand er to av de ansatte hos NEAS support.

Vi oppfordrer alle våre kunder til å oppdatere sine kundedata på http://neas.mr.no/min-side. Slik sikrer vi at vi har korrekt kontaktinformasjon til alle våre kunder, og at du dermed kan motta viktig informasjon fra oss!

kraftuttrykk 1-2013

Stabile strømpriser i vinter Mengden tilgjengelig vann og snø i de nordiske systemene var på plussiden før denne vinteren, og dette gav et godt utgangspunkt før vinteren slo til. Ingen faktorer tilsier noen voldsom økning i strømprisene i tiden fremover. – Både vær og andre faktorer tilsier at prisene skal holde seg noenlunde på det nivået de ligger på i dag. Det som kan dra opp prisen er dersom vi får en eller flere veldig kalde perioder slik at vi blir utsatt for effektprising. Dersom det ikke kommer noen store kuldeperioder eller vesentlige endringer i andre faktorer, vil vi ende opp med en grei kraftpris denne vinteren sett ut ifra et kundeperspektiv, sier Borgny H Tveekrem.

Flere ulike strøm-avtaler – Med NEAS BasisPris setter vi prisen, med 14 dagers varsel, ut ifra markedssituasjonen. Fordelen for kunden blir her en pris som jevner seg ut over tid, sier Tveekrem. – Med NEAS Fast Pris avregnes du for den samme prisen til enhver tid, noe som bidrar til forutsigbarhet. Velger du NEAS Innkjøpspris betaler du det samme for strømmen som vi gjør + kun 49 kroner per måned. Ingen bindingstid. Du følger du prissvingingene i kraft markedet fullt ut og vi beregner en månedspris.

Spar strøm i vinter! Paul Rune Ingebrigtsen ved Enøk-senteret understreker at det er mange veier til målet, hvis en ønsker å spare strøm. Han mener at en kommer langt med å tenke seg om – rett og slett bruke sunn fornuft. – Vær først og fremst bevisst på hva du har behov for av oppvarming, sier han. – Den største energiposten i en enebolig er oppvarming. 40-60 prosent av e nergien går til dette, alt etter alderen på boligen. I en ny bolig er det snakk om litt mindre. Passiv-hus reduserer energi forbruket kraftig.

En enkel tommelfingerregel – Klarer du å senke temperaturen med én grad i vintersesongen, sparer du cirka 5 prosent. Det handler om bevisst 10

kraftuttrykk 1-2013

gjøring, sier Ingebrigtsen. – Senker du temperaturen 1 grad sparer du 5 prosent, senker du den 2 grader sparer du 10 prosent. Det er mye penger. Rom en ikke bruker annet enn en gang i uka trenger ikke å holde en jevn temperatur på 21-22 grader. Ingebrigtsen mener det er bedre å senke temperaturen og heller heve den litt i forkant. – De enkleste tipsene jeg ellers kan gi er å sørge for at lister og dører er tette, og at en ikke bruker i overkant med tappevann. Mange kjøper i dag også ny varmeovn uten nattsenking. Skal en da få til nattsenking med termostat, må en kjøpe ny termostat selv, og det blir dyrt. Det gjelder å passe på at en velger det som er fremtidsrettet, og at en kun bruker energi når en har behov for det.

Ventilasjonsanlegg er ikke oppvarmingsanlegg – Et ventilasjonsanlegg er ment å skifte ut luften i boligen, og skal være undertemperert +-18 ˚C. Det skal gi en grunntemperatur i huset. Stiller en det for høyt, si på 21 eller 22 grader, blir dette mye dyrere enn å bruke opp varmingsanlegget. Dessuten oppnår en da ikke den ønskede ventilasjons effekten. Et tips kan være å ha en tidsstyring på ventilasjonsanlegget, når du for eksempel er på jobb. Det er ikke nødvendig å ventilere fullt ut hele tiden. En kan for eksempel ha et ukes-ur på det.

Energiklasser på hvitevarer Energimerkene på hvitevarer er ment å gi deg som forbruker økt kjennskap til hvitevarens energibruk, slik at du kan etterspørre energieffektive produkter.

Hvitevarer som omsettes på det n orske markedet skal være energimerket i henhold til EUs krav om energimerking. – Slik vinteren har vært på nordvest landet i år, påvirkes strømforbruket. Skal du investere i nye hvitevarer i nærmeste fremtid, bør du derfor velge det som kan være gode løsninger i nuet og for frem tiden. Et kjøleskap merket med A+ eller A++ vil selvfølgelig være det aller beste. Men her spiller selvfølgelig økonomien en rolle. I det lange løp vil du kunne ha grei inntjening innen levetiden er ute, ved å investere i et klasse-A-kjøleskap kontra et klasse-B, forklarer Ingebrigtsen. Dette gjelder for øvrig for alt av tekniske installasjoner. Skal du kjøpe ny dør eller et nytt vindu, så velg de gode løsning ene. En litt dyrere løsning vil du kunne tjene inn i god tid før levetiden er ute. En tjener på det hvert år, og en vil dessuten oppnå en større grad av komfort.

Hvorfor elsertifikater? – Formålet med elsertifikatene er å øke produksjonen av fornybar energi. I Norge er det da snakk om hovedsakelig vannkraft og vindkraft, sier Borgny H Tveekrem. Et elsertifikat er et elektronisk bevis på at det er produsert 1000 kWh fornybar strøm. Elsertifikater ble innført fra 1. januar 2012, og NEAS er som kraftleverandør pålagt av myndighetene å kjøpe inn en viss andel elsertifikater hvert år. Elsertifikatene blir en ekstra inntektskilde for produsentene, og formålet er at det skal utløse investeringer i mer fornybar produksjon. – For 2012 måtte vi kjøpe elsertifikater tilsvarende 3 prosent av det totale kraftforbruket vi solgte ut. Denne kjøpsplikten vil få en lineær økning fremover og plikten er i 2013 på 4,9 prosent. Toppen nås i 2020 da den skal ligge på 18,3 prosent, for så å synke til 0 prosent i 2035. NEAS har tatt 1,11 øre per kWh for elsertifikater i 2012. Siden innkjøpsprisen på elsertifikater har økt blir prisen satt opp til 1,74 øre per kWh fra 1. februar 2013

kraftuttrykk 1-2013

Hva går egentlig nettleien til? Tor Henrik Eide.

At nettleien er bestemt av NEAS er en vanlig misforståelse. Denne er bestemt av NVE, og store deler av den går til avgifter til staten. En annen misforståelse er at nettleien har gått opp de siste årene. Det har den ikke. Det bare fremstår slik, fordi strømprisene har gått ned. Tor Henrik Eide forklarer.

– Strømregningen er delt opp i to deler. Den konkurranse messige biten, som kraften er på, som er fritt og som du kan velge i hele landet. Nettleien er bestemt av NVE for det enkelte nettselskap. Alt i forhold til hvor effektive de er og hvor i landet en holder til, sier Tor Henrik Eide. NVE setter en ramme for hvor mye NEAS får ta inn på inntektsrammene til selskapet. Dette skal dekke en del av stort sett faste kostnader, som selskapene har. Nettleien skal dekke mye, og den største posten går til lønn. Denne er fast med en årlig justering, selv om strømprisene går opp og ned. Nettapet er også en stabil faktor. Av det NEAS kjøper inn går en del til spille, i forhold til ledningsnettet og tap i n ettet. Andre viktige poster er drift og vedlikehold, og vakt og beredskap. Om det så er uvær eller finvær har NEAS bered skap 365 dager i året, dag og natt, hver time. Dette koster, og kostnadene er faste.

Forbrukeren blir litt «lurt» – Sånn som det har vært de siste årene, har nettleien vært stabil – kun konsumprisindeksjustert. Det som har skjedd, det siste året spesielt, er at strømprisen har gått ned. Og forholdet mellom strømfakturaen og nettfakturaen har fått en differanse. Men det er ikke fordi nettleien har gått opp, det er fordi kraftprisen har gått mye ned. Så for forbrukeren har prisen totalt sett gått kraftig ned det siste året. Forbrukeren blir derfor litt «lurt», forklarer Eide.

Avgiftene til staten ligger også på nettleien. Av det du betaler i nettleie går cirka halvparten til avgifter.

Store investeringer i sentralnettet I årene som kommer må folk regne med at nettleien kommer til å gå opp, og det er basert på store investeringer i sentralnettet. Mellom 40 og 50 milliarder kroner skal gå til nytt overføringsnett i Norge de kommende årene. I tillegg skal alle lokale og regionale nettselskaper fornye nettet sitt. – NEAS gjør en storinvestering på 230 millioner kroner, når vi nå fornyer nettet vårt. Lokalt er vi midt inne i dette prosjektet. Vi øker ikke nettleien direkte på det, men forbrukeren vil over en periode på mange år betale litt ekstra. Høsten 2014 skal de nye trafostasjonene og nytt nett være satt i drift. 2013 blir rett og slett det store byggeåret. Det vil bli tatt ned endel master, som skal legges i bakken. Dette utgjør en miljømessig og visuell fordel. Dette gjøres likevel hoved sakelig på grunn av samfunnets avhengighet av en stabil strømnettforsyning. – I fjor hadde vi jo besøk av "Dagmar", som viste hvor sårbart samfunnet er for langvarige strømbrudd. Det er nå et stort fokus fra NVE og DSB på et sikkert strømnett. Det forventes mer av oss, i forhold til å ha leveringskvalitet på nettet. Kundene forventer det, og vi skal levere det kundene forventer av oss.

Første skole ut med flisfyringsanlegg Tingvoll kommune har kommet langt når det gjelder planlegging og gjennomføring av tiltak vedrørende klima og energi. Og nylig var prosjektleder i NEAS, Arne Pedersen, på Straumsnes skole for å gi elevene en innføring i hvordan flisfyringsanlegget på skolen deres fungerer. Viktig å bevisstgjøre elevene Straumsnes skole er første biobrenselsanlegg NEAS har bygget, og Arne Pedersen mener det er viktig at elevene blir bevisstgjort på det miljøbesparende anlegget levert av Tingvoll Biovarme AS. På Straumsnes skole brukes pellets til fyring. Disse tar opp mindre volum, brenner bedre og avgir mer energi. Tingvoll kommune har lenge vært en økokommune, og har hatt et stort fokus på dette. Flesteparten av d eres kommunale bygg er tilrettelagt for å kunne ta i bruk vannbåren varme. – Distribusjonsnettet deres manglet en varmesentral. Den er nå på plass. Det tror jeg de er veldig fornøyde med. Anlegget, levert av Tingvoll Biovarme AS, er tenkt å brukes som visningsanlegg i forbindelse med Tingvoll sol- og bioenergisenter, og det skal også fungere som reserve kapasitet for biogassanlegget på Tingvoll gard. – I tiden fremover har vi også en konsesjon for utbygging i Kristiansund, som vi jobber konkret med å få realisert. Vi skal også der levere hovedsakelig til næringsliv. Det er viktig at vi finner rett gjennomføringsform for dette. Spesielt økonomisk er det relativt utfordrende å forsvare. Det er snakk om store investeringer som ligger til grunn for en kanskje ikke altfor stor varmeleveranse. Driften går i dag veldig bra, og slik håper vi det fortsetter fremover. I så måte er denne utbyggingen en viktig brikke å få på plass.

Fiber til distriktet Gjennom flere år har NEAS arbeidet med en infrastrukturering i Nordmøre, som går innom alle Nordmørekommunene, og som gjør oss i stand til å bygge ut og levere lokalt. – NEAS er en lokal aktør som ønsker å satse på fiberutbygging på Nordmøre, og også i distriktene. Vi har per i dag bygd ut i Aure sentrum og på Hjortåsen. I Tingvoll vågen, Tingvoll sentrum, samt i ytre Tingvoll og Meisingset vil det snart også være ferdig utbygd, sier leder for kommunikasjonsnett, Jan Arve Korsfur. I sentrum av Eide kommune er arbeidet påbegynt, og NEAS vil fortsette å levere til boliger utover året. Også til blant annet Rødsand, Øksenvågen og Rånes, samt Bruhagen Panorama-område, er fibernettet ferdig utbygd, og flere områder i andre kommuner er under evaluering. Å få bygd ut et tilrettelagt og tilstrekkelig nett for alle våre kunder vil være en kontinuerlig prosess i tiden fremover. I Batnfjorden eksisterer det allerede et lokalt kabelnett, og i løpet av januar vil NEAS også kunne tilby fiber der. – Vi vil koble kabelnettet i Batnfjorden på fibernettet, og vil kunne levere de samme tjenestene vi leverer til våre kunder i Kristiansund, både på TV og bredbånd. Vi satser på å få til en glidende overgang fra det tilbudet innbyggerne der har i dag, og vi vil komme med nærmere informasjon om dette når det nærmer seg.

Arne Pedersen forklarer hvordan Straumsnes skole sitt flisfyringsanlegg fungerer.

kraftuttrykk 1-2013

En heldig bieffekt av denne utbyggingen er at mange radio kunder i distriktet som en konsekvens vil få overgang fra radio til fiber. I tillegg vil flere av basestasjonene i distriktet bli matet direkte med fiber, og dette vil øke kapasiteten også for radiokunder. 13

kraftuttrykk 1-2013

Historisk Smart Strøm -samarbeid

NEAS er konkurransedyktige – også på bredbånd Var du kanskje ikke klar over at NEAS også leverer konkurransedyktig bredbånd? Vi er trygge på at vi leverer bredbåndstjenester som vil dekke dine behov, også i fremtiden – og det til konkurransedyktige priser. Vårt lokale kundesenter er prikken over i-en, som sikrer at du får hjelp når du trenger det.

Smart Strøm er betegnelsen på en ny teknologi som innebærer automatisk avlesing av strømmålere. NVE har pålagt alle nettselskaper å montere smarte målere innen 2017 til alle kunder. NEAS har bestemt seg for å gjøre dette i samarbeid med 10 andre energiselskaper i regionen, for å gjøre det hele mer kostnadseffektivt.

– Vi har stor tro på at vi sammen greier å hente ut gevinster som kommer kundene til gode gjennom dette samarbeidet, sier Mona Thomassen, prosjektleder Smart Strøm NEAS. – Målsettingen er å redusere kostnader og risiko ved at alle selskapene benytter samme teknologi og bistår hverandre med kompetanse og ressurser.

Slipper å lese av måleren Innen utgangen av 2015 skal 80 prosent av landets strømkunder få smarte strømmålere, og innen 1.1.2017 skal hele Norge være digitalisert.

Mona Thomassen, prosjektleder for Smart Strøm NEAS.

Alle våre kunder vil da selvfølgelig få godt med informasjon i forhold til når dette skjer, hvem som kommer, og når de kommer. Det vil også gis informa sjon om selve produktet, og om hva alt dette vil si for kunden, sier Thomassen. De nye smarte strømmålerne gjør at du slipper å lese av strømmåleren din selv. – Kunden slipper å lese av måleren sin, informasjonen går automatisk til kraftleverandøren via nettselskapet og kan leses av kunden for eksempel på internett eller eget display.

kraftuttrykk 1-2013

NEAS bygger og leverer i dag to typer nett for fremtidens bredbåndstjenester. I nye boligfelt bygger vi fiber helt inn til husstanden, og i etablerte felt har vi fiber til sentralt punkt i boligområdet og koakskabel inn til husstanden. Begge teknologiene er fremtidsrettede, og har enormt med uutnyttet kapasitet. – Tjenestene vi leverer er identiske i et rent fibernett og i et fiber-/kabelnett. Våre kunder kan altså være trygge på at vi dekker deres behov, også i frem tiden, sier Jan Arve Korsfur. – Vi kan i

dag levere 20/10 Mbps Internett, og vi tilpasser kontinuerlig tjenestespekteret som leveres etter behovet i markedet. Våre kjære nordmøringer fortjener gode vilkår, og vår suverene og rimelige underholdningspakke, FULLT HUS, inneholder derfor ikke bare en rask Internettlinje, men også et meget godt TV-tilbud.

Vi vil også understreke den lille, men samtidig viktige, forskjellen på en lokal og en nasjonal leverandør av digitale tjenester, nemlig tilgjengelighet, lokal service, og lokal teknologi og support dersom noe ikke skulle fungere. – Skulle det være noe, er det bare å stikke innom oss på Løkkemyra, sier Korsfur.

– Du kan også få med bredbåndstelefoni og høyere Internetthastigheter, og våre strømkunder får selvfølgelig rabatt, sier Korsfur.

NEAS tilbyr nå gratis installasjon og etablering, og husk at du har to ukers angrefrist om du har valgt en annen leverandør.

Historisk samarbeid – En har ikke sett et slikt samarbeid i Møre og Romsdal tidligere. Det har rett og slett ikke vært tradisjon for å jobbe på tvers av fylkesgrensene i denne regionen. Det har med andre ord vært en lang vei å gå, og jeg må si jeg er imponert over at vi har klart å få til dette. Jeg tror en ser verdien av å være flere sammen om dette. I hele regionen til sammen er det snakk om utskifting av hele 111 000 strømmålere.

Hytteeier? – For hytter, der sikringsskap eller eksisterende måler er på utsiden, trenger ikke eieren å være tilstede, men eier må ha fått informasjon i god tid på forhånd om når målerbyttet vil finne sted, forklarer Thomassen. – For hytter som har sikringsskap innendørs, må eieren sørge for at montøren får tilgang til dette. Dette kan skje enten ved at eier er til stede selv, eller gir fullmakt til å ta imot montøren. Skulle du ha spørsmål tilknyttet Smart Strøm-målere, nøl ikke med å ta kontakt via e-post: monat@neas.mr.no

Stadig forbedring av kabelnettet i Kristiansund Jobben med å oppgradere kabelnettet i Kristiansund er, og vil alltid være, en prioritet, slik at du kan være sikker på at NEAS vil kunne ta deg trygt med inn i den spennende, digitale fremtiden – og det til konkurransedyktige priser. – Alle våre kunder skal ha et godt tilbud, med godt tjenesteinnhold, høy kapasitet og god oppetid, og vi har flere ulike løsninger for å levere til kunden, sier Jan Arve Korsfur. I Kristiansund bygges alle nye boligområder og leilighetsbygg ut med fiber inn i husstanden med en gang. I Kristiansund dekker NEAS omtrent alt som finnes av husstander. NEAS oppgraderer stadig kabelnettet i Kristiansund, for å påse at det er tilstrekkelig med kapasitet, og at det alltid leveres høy oppetid.

kraftuttrykk 1-2013

HAHAHA

Hva kan en mus trekke like godt som en elefant?

HAHAHA

Hvorfor er det så bråkete i fjøset? - Alle kuene har horn!

- Pusten!

- Hvilke dyr har vi for nyttens skyld? - Kuer, høner og griser. - Flott! Hvilke dyr har vi bare for hyggens skyld?

HAHAHA

Ordjakt Hva slags teknologi har NEAS inngått et historisk samarbeid med 10 andre energiselskaper om? Ring rundt ordet vi skal frem til, bestående av 10 bokstaver, og send oss løsningen! Ordet står enten diagonalt, horisontalt eller på skrå. Ordet vi tenker på finner du i en av artiklene i dette magasinet.

HAHAHA

- Gyngehester!

S S P A I G F R L B

A M R S N Y O O O E

M Ø A T N M R M M S

L A G S S R K L A T T M A K A R O N O M S T R A M N A S I A M A S T E A N S E R N E S S J Ø K S H E

T T R I N S L Y Ø I

Y A E E I T I K E M

R E N E N S N S N G A R G E T E N S E N

Lykke til!

Har du løst oppgaven? Heldige vinnere av forrige nummers konkurranse var Geir Bratset, Kristiansund og Vilde Jonsdatter Olsbakk, Aure

Klipp ut hele siden og send løsningen til oss i NEAS eller send inn løsningsordene på e-post til kraftuttrykk@neas.mr.no Husk å skrive på ditt eget navn og adresse. Vi trekker ut to vinnere som hver får et gavekort på 500 kroner til fri bruk på alle AMFI-sentrene i Norge. Svarfristen er 15. mars 2013. Lykke til!

Din løsning sendes til: Nordmøre Energiverk AS, 6504 Kristiansund.

Merk konvolutten:

”Konkurranse i Kraftuttrykk 1/2013”.

Navn....................................................................................................................................Tlf…………....................... Adresse......................................................................................................................................................................... Postnr.............................................................. Poststed...............................................................................................