Årsberetning 2012 by NEAS

Ă&#x2026;rsrapport og ĂĽrsregnskap for 2012

Morgenstemning ved Atlanterhavsveien. Fjellet i bakgrunnen heter Stemshesten og har en fantastisk utsikt over Farstadstranden, Hustadvika og Atlanterhavsveien. (Foto: Heine Schjølberg)

Balansekunst på Vevang. «Ve» betyr helligdom og «vang» betyr gressgrodd slette. (Foto: Heine Schjølberg)

Forsidebilde: Tusenårsmonumentet Solur står ved de to kirkene på tusenårsstedet Kvernes i Averøy kommune. Dette rike kulturminneområdet ligger ved fortidens «veikryss», der Kvernesfjorden, Bremsnesfjorden og Freifjorden møtes. Kvernes har gjennom tidene vært et møtested langs kysten. Vi prøvde å få høyrefoten til Gina til å møte høyrefoten til Hugo. (Foto: Heine Schjølberg)

Om å tenne en gnist

Innhold Administrerende direktør

Kjære leser

Styrets beretning: Dannelse av Nordmøre Energiverk AS Visjon og forretningsidé og verdier Rammebetingelser Forretningsutvikling Selskapets styrende organer Resultatregnskap Balanse og kapitalstruktur Risikovurdering Organisering Kompetanse Rekruttering Likestilling Verne- og miljøarbeid Det ytre miljø

Vi har i denne årsberetningen ønsket å presentere bilder fra Nordmøre, og garanterer at ingen av bildene er manipulert. Nordmøre har en sammensatt geografi og har tradisjonelt hatt virksomhet knyttet til havbruk, sjøfart, landbruk, bergverk, eksport, handel og håndverk. I nyere tid har det kommet virksomheter innen industri, olje og gass, logistikk og mye annet. Vi har også mye kultur og fritidsaktiviteter rundt oss; idrett, sang, dans og svært mye annet. Regionen har mye å by på, men Nordmøringen har et lynne der det er unaturlig å by på seg selv. Kanskje skal vi være litt utypisk og gjøre det. Vi må by på oss selv, men vi skal ikke falle i fellen å bli selvgode.

Knut Hansen

Våre verdier er ansvarlig, handlekraftig og kreativ. Derfor har vi fått tatt bilder fra Nordmøre der vi har plassert dansere fra operaen i Kristiansund ute i den geografien og aktiviteten som omgir oss. Dette er gjort mulig av fotograf Heine Schjølberg og nordmøring Bjørn Smørholm. Vi ønsker å by på oss selv – vi vil tenne en gnist. Knut Hansen

5 5 5 6 6 6 7 7 7 8 8 8 8 9

Nettvirksomheten: Investeringer Regionalnettet Vedlikehold Regionalnettet Distribusjonsnettet Kommunikasjonsnett

11 11

Energivirksomheten: Kraftomsetning Kraftproduksjon Fjernvarme Heleid datterselskap Utsikter fremover

12 12 13 13 13

Fakta om Nordmøre Energiverk Eierskap i andre virksomheter Medlemskap

13 14

Resultatregnskap

Balanse

Noter til regnskap Revisjonsberetning

9 11

19-38 41

Bildetekst. (Foto: Heine Schjølberg)

Stil og eleganse preger både danserne og Sundbåtflåtens flaggskip «Framnæs». (Foto: Heine Schjølberg)

Ståle Gjersvold,

Ingunn O. Golmen,

nestleder

styremedlem

yen, Per Kristian Ø

Einar Lund, styremedlem

styreleder

Arvid Ivar Johannessen, styremedlem

Yvonne H. Aass,

Cathrine Tronstad,

styremedlem

styremedlem (Foto: Fotograf Hasselø og TrønderEnergi)

Vårt hovedkontor i Industriveien 1. (Foto: Terje Holm)

Styrets beretning Innledning Konsernet Nordmøre Energiverk AS hadde i 2012 et resultat etter skatt på NOK 757 707 og en balanse pr 31.12.2012 på NOK 1 334 183 528, mens selskapet Nordmøre Energiverk AS hadde et resultat etter skatt på NOK 597 689. Resultatet for Nordmøre Energiverk AS er ikke tilfredsstillende og skyldes i hovedsak lave kraftpriser og lav inntektsramme for 2012. Gjennomsnitt kraftpris var i 2011: 37,06 øre/kWh, og i 2012: 23,57 øre/kWh. Inntektsrammen var tilsvarende MNO 172 i 2011 og MNOK 152 i 2012. Dannelse av Nordmøre Energiverk AS Selskapet ble stiftet 8. november 1990 og var operativt fra 1. januar 1991. Nordmøre Energiverk er en sammenslutning av tidligere Nordmøre Interkommunale Kraftlag, Aure og Stemshaug Kraftlag, Averøya Kraftlag, Frei øya Kraftlag, Kristiansund Elektrisitetsverk, Smøla Kraftlag, Tingvoll kommunale Kraftlag og Tustna Kraftlag. Visjon, forretningsidé og verdier Moderne samfunn er avhengig av velfungerende leveranser av energi og telekommunikasjon, og fremtidig utvikling vil være uløselig knyttes til disse. Nordmøre Energiverk har derfor som visjon «Vi skal gjøre utvikling mulig». Vår forretningside er: «Vi skal tilby kjerneprodukter og tjenester innen energi og telekommunikasjon, bygget på tilgjengelig kjernekompetanse og varig infrastruktur.» Forretningsideen tar inn i seg de to viktigste ressurser selskapet har; de ansatte og den infrastruktur som de sammen med eierne over tid har bygget opp. Produktene og tjenesteomfanget er stort og må hele tiden tilpasses behovet til våre kunder, men det bærende er at det er innen energi og telekommunikasjon. Våre verdier er «handlekraftig, ansvarlig, kreativ» og skal gjennomsyre den måten vi skal arbeide på. Verdiene rommer mye og er valgt med utgangspunkt i at selskapet er en virksomhet som arbeider med varige strukturer og lange tidslinjer. Vi må pleie og ta vare på de verdier som over tid er bygget opp og samtidig være en pådriver for konstruktive endringer til beste for våre kunder. Rammebetingelser Siden Nordmøre Energiverk AS har flere forretningsområder er det flere rammebetingelser som legger føringer for virksomheten. Det må forventes at det er variasjon på dagsaktuelle tema, men de store globale driverne innen energi er; befolkningsutviklingen, velstandsutvik-

lingen og behovet for å finne bærekraftige løsninger for miljøet. Dette setter krav mer effektiv bruk av energi, mer energi og lavere utslipp av CO2 og andre klimagasser. Innen telekommunikasjon ser vi stadig større behov for tjenester og ytelser grunnet nye kundebehov og tilgjengelig teknologi. 1. januar 2012 var oppstart for det felles norsksvenske elsertifikatmarkedet. Sammen med Sverige har Norge som mål å bygge ut ny elektrisitetsproduksjon basert på fornybare energikilder tilsvarende 26,4 TWh i 2020. Norge og Sverige er ansvarlig for å finansiere halvparten hver gjennom elsertifikatordningen, uavhengig av hvor produksjonen kommer fra. 26,4 TWh tilsvarer mer enn halvparten av forbruket til norske husholdninger. Den forventede virkningen vil være at det blir mer lønnsomt å bygge ut ny fornybar energi, mens den generelle kraftprisen vil komme under press. Det må videre bygges ut nett for å transportere kraften til forbrukerne. Myndighetene arbeider for å innføre automatisk måleravlesing av strømmålerne til kundene. Det er skapt noe usikkerhet rundt innføringen men hovedideen ligger fast. I 2012 var det et større arbeide i regi av Statnett der mandatet var å finne løsninger for hvordan disse datamengdene skulle håndteres. I vår region er det besluttet å gjennomføre en felles utbygging av AMS, samt at det etableres en regional løsning for avlesning og håndtering av målerverdiene. Nettreguleringen i Norge er godt innarbeidet men det skjer stadige justeringer og tilpasninger. Drivende nå er at det frem til 2020 forventes at det skal investeres 140-160 milliarder norske kroner. 40-60 milliarder i produksjon, 60 milliarder i sentralnettet og 40 milliarder i regional- og distribusjonsnettet. Det forventes stor aktivitet. Også i vår region er det stor aktivitet som følge av næringsutvikling med bakgrunn i olje og gass. Vår virksomhet er eksponert for vær og vind. Dette ble vi sist påminnet med Dagmar i romjulen 2011. Det har i 2012 ikke vært store værmessige hendelser, men selskapet har tatt innover seg at disse hendelsene oftere kan inntreffe og arbeider systematisk med vedlikehold og drift, samt å ha gode planverk dersom noe skulle inntreffe. Som leverandør av miljøvennlig energi og miljøvennlige produkter er det viktig for selskapet å arbeide på en miljøeffektiv måte. I 2006 ble vi sertifisert som Miljøfyrtårnbedrift og denne ble fornyet i 2009 og i 2012. Den største forurensningen fra vår drift er inngrep i naturen i forhold til vannkraftproduksjon, distribusjon av energi (bygging av linje)

og transport for å bygge og drive anleggene. Vi er også forbrukere av tjenester og materiell som produseres. I alt dette er det viktig å gjøre skadevirkningen på vårt felles miljø lavest mulig. Forretningsutvikling Nordmøre Energiverk AS har fem heleide forretningsområder (energinett, kraftomsetning, kraftproduksjon, varmeleveranse og telekommunikasjon) og flere tilknyttede selskaper som alle driver med energi eller telekommunikasjon. Unntaket er at selskapet har engasjert seg i et næringsutviklingsselskap – Bølgen Invest AS. Ut fra denne basen av aktivitet arbeides det med å bygge nettverk av bedrifter med to mål for øyet: Kunne tilby kundene et helhetlig produkt samtidig som det bygges opp kompetanse i og rundt selskapet. Regionalnettet i Kristiansund er under ombygging og tilpasses bruks- og befolkningsendringene som er i kommunen. Fra at Kristiansund og Frei ble forsynt fra fem transformatorstasjoner skal de fremover forsynes fra tre: Frei, Kristiansund og Nordlandet. Ombyggingen er forventet å koste ca. MNOK 250 og forventes å forbedre leveringssikkerheten til regionen. Også innen leveranse av telekommunikasjonstjenester har Nordmøre Energiverk en solid posisjon regionalt som tilbyder av bredbånd og TV til privatmarkedet, samt at bedriftsmarkedet er økende. Årsaken ligger i et konkurransedyktig tilbud, samt et sterkt merkenavn. Det er også tett samarbeid med andre bredbåndselskap i regionen for å tilby tjenester for større kunder. Dette er et område der styret ser for seg videre vekst. Det er bygget opp tre anlegg som skal levere termisk energi til ulike kunder; Thon hotellet på Innlandet i Kristiansund, isbanen i Kristiansund og på Straumsnes i Tingvoll. I tillegg er Tingvoll Biovarme AS etablert i samarbeid med Tingvoll Kommune og leverer varme til bygg i Tingvollvågen. Selskapet har konsesjon på bygging av fjernvarme i Kristiansund, men styret vurderer utbygging som krevende med de priser og rammebetingelser som er nå. Nordmøre Energiverk AS eier 77,5 % av West Elektro Holding og legger vekt på å eie sammen med nøkkelpersoner i selskapet. Holdingselskapet eier 100% av underliggende selskap som består av West Elektro, Elmarin, Lås og Sikkerhet og Nordvest Elektronikk. Grupperingen har en årlig omsetning på 150 MNOK og ca.83 ansatte, og selskapene kompletterer hverandre på en god måte. I 2013 vil det bli arbeidet med å samordne West Elektro og Elmarin for å styrke begge selskapene. Nordmøre Energiverk AS eier 27,6 % i aPOINT som tilbyr tjenester innen fornybar energi og forretningsutvikling. Selskapet er et resultat av at Energuide AS kjøpte Tensa AS og det ble etablert et nytt sel-

skap. Det vurderes som viktig å ha kompetente konsulent miljø som understøtter våre kjerneområder. Styret valgte i 2006 å engasjere seg i CleanPower AS. Selskapet har som formål å levere teknologi til småkraftutbygginger. Teknologien er en kombinert turbin og generator – en turbinator. Turbinen er rørformet, og generatoren har permanentmagneter. Teknologien fungerer tilfredsstillende men markedet ser ut til å være tregt. I lys av lavere kraftpriser må styret begrense aktiviteten innen dette området fremover. Innen kraftomsetning har selskapet en god posisjon lokalt gjennom god lokalkunnskap, produkt og priser. Utenfor regionen er selskapet ukjent. Samtidig opplever vi at nasjonale aktører stadig markedsfører seg og tar markedsandeler med produkt som for kundene er sammensatte. Det antas videre at frem i tid vil kundene få en tettere relasjon til kraftomsetter med at denne skal stå for fakturering av både nettleie og kraft. Nordmøre Energiverk har stiftet kraftselselskapet «for better days». Selskapet skal tilby elektrisk kraft basert på fornybar produksjon til gode priser på en nasjonal basis. 2012 ble et krevende år, men vi ser nå en økende kundemasse og selskapet driftes videre som en 100% eid datter. Samlet sett er Nordmøre Energiverk direkte og gjennom eierskap, godt posisjonert for leveranse av tjenester innen energi og telekommunikasjon både regionalt og til våre samarbeidspartnere utenfor regionen. Selskapets styrende organer Selskapets øverste myndighet er generalforsamlingen. På generalforsamlingen har hver aksje en stemme. Selskapets virksomhet er ledet av et styre på 7 medlemmer, hvorav 2 medlemmer er valgt av og blant de ansatte. Etter generalforsamlingen 20. april 2012 ble styrets sammensetning: Medlemmer: Per Kristian Øyen, leder Ståle Gjersvold, nestleder Cathrine Tronstad Einar Lund Ingunn O. Golmen Yvonne H. Aass Arvid Ivar Johannessen

Varamedlemmer: Dagfinn Ripnes Tommy Olsen Eli Flakne Ann-Kristin Sørvik Roger Osen Ole Erlend Gaupseth Annette Svoren

Styret har holdt 8 møter og behandlet 74 protokollerte saker. Resultatregnskap Nordmøre Energiverk AS avlegger konsernregnskap som omfatter Nordmøre Energiverk AS og datterselskapene NEAS Bredbånd AS, West Elektro Holding AS, For Better Days AS og Clean Power AS. Resultat for NEAS Bredbånd for 2012 ble på

NOK 4 491 511 etter skatt. For konsernet West Elektro Holding AS ble resultatet på NOK 2 109 150 etter skatt, for For Better Days ble resultatet på minus NOK 4 752 120 etter skatt og for Clean Power AS ble resultatet på minus NOK 4 537 555 etter skatt. Årets inntjening for konsernet Nordmøre Energiverk AS ga et resultat etter skatt på NOK 757 707. Skattekostnad for konsernet utgjør NOK – 3 622 134. For 2012 utgjør grunnrenteinntekten NOK 4,29. Grunnrenteinntekten avregnes mot negative fremførbar grunnrenteinntekt fra tidligere år ved samme kraftverk. Grøa kraftverk kom for første gang i posisjon for grunnrenteskatt med en positiv grunnrenteinntekt på NOK 1,61. Grunnrenteskatten, som er 30 % av grunnrenteinntekten, utgjør NOK 0,48. I samsvar med Regnskapsloven § 3-3 bekrefter styret at regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og at konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. Overskudd etter skatt for Nordmøre Energiverk AS på NOK 597 689 foreslås overført til annen egenkapital. Ved utgangen av 2012 har konsernet en egenkapitalandel på 38,94 %. Selskapets frie egenkapital utgjør på konsernnivå NOK 157 973 367. Balanse og kapitalstruktur Konsernets totalkapital utgjorde MNOK 1 334 og egenkapitalen MNOK 520 som gir en egenkapitalandel på 38,94 %. Rentebærende gjeld var MNOK 525. Kortsiktig gjeld utgjør 19,97 % av totalkapitalen. Låneporteføljen har en kombinasjon av flytende og fast rentebinding. Selskapets renteintensivitet er tilpasset til et hensiktsmessig sikringsnivå ved bruk av renteswapper og sertifikater. I morselskapet bidrar operasjonelle aktiviteter med en positiv kontantstrøm på MNOK 18,3. Negativ kontantstrøm knyttet til investeringer utgjorde MNOK 143,7 mens finansaktiviteten har gitt en positiv kontantstrøm på MNOK 116,1. Det har i 2012 vært en netto positiv endring i likvider på MNOK 14,2. Risikovurdering Selskapet arbeider i flere markeder og har en rekke mekanismer og rammebetingelser som har innflytelse på vår aktivitet og den risiko som må håndteres. O p e r a t i v r i s i k o - Nordmøre Energiverk har en risikoeksponering i den operative driften gjennom skader/tap på eiendeler – primært på kraftverk og transmisjonsanlegg. Videre har selskapet risiko for å tape produksjon ved vanntap og for skade på tredjemanns liv og eiendom. Det er inngått forsik-

ringsavtaler som dekker de vesentligste risikoer i selskapet. M a r k e d s r i s i k o - Selskapets hovedvirksomhet er produksjon og sluttbrukersalg. Produsert volum avhenger i stor grad av nedbørsituasjonen fra år til år og prisene i markedet varierer tilsvarende sterkt. Selv om produksjon og pris ofte er negativt korrelert, dvs. at mye vann og høy produksjon medfører lav pris og motsatt, kan dette gi store utslag i selskapets resultat. Resultatet på sluttsalg vil også variere i takt med markedsprisene i større eller mindre grad avhengig av selskapets eksponering. Det er utarbeidet en egen risikohåndbok som regulerer risikoeksponeringen for selskapet. F i n a n s i e l l r i s i k o - Selskapet har lån hos finansinstitusjoner og er eksponert for svingninger i finansmarkedet. Videre må selskapet stille garantier ved kjøp av kraft for videresalg. R e n t e r i s i k o - Nordmøre Energiverk har et langsiktig syn på selskapets renterisiko hvor man prøver å minimere selskapets langsiktige rentekostnad. Finansielle instrumenter som brukes til å styre eksponeringen er renteswopper, FRA-kontrakter og sertifikater. En gjennomsnittlig renteendring på 1 % vil endre resultatet med ca. 5 mill. kroner. Va l u t a r i s i k o - Nordmøre Energiverk bruker det norske markedet som finansieringskilde. Terminhandel av kraft i euro er sikret i norske kroner ved kontraktinngåelse. L i k v i d i t e t s r i s i k o - Nordmøre Energiverk påtar seg likviditetsrisiko ved at løpetiden på finansielle forpliktelser ikke samsvarer med kontantstrømmen som driften genererer. Selskapet har en beredskapskapital som kan genereres på kort varsel. K r e d i t t r i s i k o - Nordmøre Energiverk har som strategi å begrense kredittrisikoen gjennom å inngå avtaler med anerkjente og solide motparter. Kontrakter cleares i størst mulig utstrekning gjennom NASDAX OMX og NOS og dette medfører minimal motpartsrisiko. Organisering Fordeling av ansatte per 31.12.2012 Virksomhet: Antall ansatte Administrasjon og støttefunksjoner 19 Nettdivisjonen (inkl. 8 lærlinger) 88 Energi- og markedsdivisjonen 35 SUM 142

Årsverk 13,35 86,5 32,8 132,65

I 2011 var det til sammenligning 135 ansatte og 124,66 årsverk.

Mål for HR og HMS området i NEAS I vår nylig utarbeidede strategiplan for 2012-2016 har vi satt følgende strategiske hovedmål for HR og HMSK arbeidet: • Vi skal utvikle en kunde- og resultatorientert bedriftskultur som bygger på våre virksomhetsverdier • Vi skal tiltrekke oss de beste talentene innenfor våre forretningsområder • Vi skal utvikle og beholde dyktige medarbeidere • Vi skal sikre kompetansedeling på kritiske områder og systematisk dokumentasjon av arbeidsprosesser Viktige måleparameter er: • Ingen arbeidsulykker med sykefravær • Ansettelse av 3-5 lærlinger årlig • Medarbeidertilfredshetsindeks > 75 • Sykefraværet < 4,5 % Kompetanse Bedriften har en offensiv satsing for å oppnå kompetanseheving blant sine ansatte. Hvert år foretar avdelingene opplæringsplanlegging for å sikre de ansattes faglige utvikling. Samtidig ivaretas opplæringsbehov knyttet til forskrifter og utfordringer innen HMS. Bedriftens opplæringsplaner har som siktemål å medvirke til god kundeservice, kvalitetsmessig utførelse av arbeidet og tilfredsstillende drift innen forretningsområdene. Rekruttering NEAS har i flere år arbeidet for å markere seg som "lærlingbedrift", som ett av flere tiltak i rekrutteringsarbeidet. NEAS har lærlinger innen fagene Energimontør, Telekommunikasjonsmontør og Kontorfag. Som medlem i KomTrainee deltar NEAS aktivt med inntak og tilbud til høyt kvalifiserte ungdommer som ønsker å finne arbeid i Kristiansund og i Nordmørsregionen. En av våre fremtidige viktigste utfordringer vil trolig ligge på rekrutteringsområdet. NEAS har lav turnover på medarbeidere, og har en kontrollert og forutsigbar rekrutteringssituasjon. Likevel står vi i årene som kommer ovenfor en utskifting av en betydelig andel av våre ansatte som går av med pensjon. Dette stilles krav til en god og langsiktig rekrutteringsstrategi. Vår utfordring konkret vil være å tiltrekke tilstrekkelig antall lærlinger inn til Energimontørfaget, samt å tiltrekke oss ingeniører med relevant spesialisering og erfaring i dagens arbeidsmarked. Så langt har dette ikke bydd på større utfordringer, og vi opplever at NEAS er en attraktiv arbeidsgiver når sentrale funksjoner/stillinger skal besettes. For å lykkes her har vi i vår virksomhetsstrategi sagt at vi har som målsetting å rekruttere 3-5 lærlinger årlig. NEAS deltar på karrieredager, nettverksdager

og kommuniserer direkte mot skoler og utdanningsinstitusjoner rundt karriere- og jobbmuligheter i selskapet. Videre har vi i større utstrekning tatt flere elever inn på praksis hos oss, mens de går på videregående skole. Vi ser at en kritisk suksessfaktor er i større grad å rette oss inn mot ungdomsskolene, for å få flere elever til å søke elektrofag, og en yrkesrettet utdanning. Videre jobber vi for å være synlig som arbeidsgiver overfor nyutdannede ingeniører og sivilingeniører. Vi samarbeider med Kom Trainee om å bli enda mer målrettet i å tiltrekke oss nyutdannede/yngre ingeniører, og vi tilbyr studenter å samarbeide med NEAS om å skrive hovedoppgaver. Likestilling Bedriftens lønnssystemer er basert på objektive kriterier og kjønnsnøytralitet. Bedriften sysselsatte 101 menn og 41 kvinner per 31.12.2012. Tilsvarende tall i 2011 var 99 menn og 36 kvinner. Kvinneandelen i 2012 var 28,9 % (mot 26,7 % i 2011). Verne- og miljøarbeid Selskapet har egen stilling med arbeidsoppgaver innen HMS. Alle ansatte har siden 1992 vært innmeldt i en bedriftshelsetjenesteordning. Vår samarbeidspartner er Stamina Hot (tidligere Hjelp 24). Vi inngikk avtale med selskapet i 2011. Arbeidsmiljøutvalget har i 2012 holdt 4 møter. I 2012 ble det rapportert 6 arbeidsulykker og 10 nestenulykker, 2 av arbeidsulykkene i 2012 medførte sykemelding. I 2011 ble det til sammenligning rapportert 7 arbeidsulykker og 14 nestenulykker. HMS-arbeidet i NEAS ligger på et høyt nivå, i forhold til å ivareta lov- og forskriftskrav, samt interne retningslinjer og reglement. Vi innførte i 2011 et nytt elektronisk avviksrapporteringssystem, som har resultert i at HMS arbeidet i NEAS har blitt ytterligere systematisert og kvalitetssikret. Det har medført en bedre og mer helhetlig oversikt over ulike avvik i selskapet, og har forenklet arbeidet med å lukke rapporterte avvik mer effektivt. Fraværsstatistikken, basert på tall fra vårt virksomhetsstyringssystem, viser et sykefravær på 3,7 % (mot 5,10 % i 2011). Dette viser en betydelig nedgang i sykefraværet i forhold til året før. I stor grad skyldes dette en nedgang i langtidsfraværet. NEAS er IA-bedrift og jobber aktivt med å skape et godt arbeidsmiljø og gode rutiner for å redusere fraværet i bedriften. Våre ledere får opplæring i sykefraværsoppfølgingsrutiner og lovverk, samt hjelp og støtte fra HR og HMS-avdelingen i det praktiske arbeidet. NEAS har også gode rutiner for å tilrettelegge arbeidet, for å bidra til en raskere tilbakeføring i jobb for våre medarbeidere som blir langtids-

sykemeldt. På dette området har vi lykkes godt i 2012, og ser at vi dette året har hatt historisk lave tall når det gjelder sykefravær. Både Attføringsutvalget og Arbeidsmiljøutvalget følger kontinuerlig utviklingen innen fraværsområdet. Det ytre miljø Vårt hovedprodukt, elektrisitet, forurenser ikke isolert det ytre miljøet, men virksomheten med å produsere og transportere produktet frem til sluttbruker har miljømessige konsekvenser og representerer dessuten berøringsfare. Aktiviteten drives innenfor lovpålagte krav, og også i henhold til vårt eget internkontrollsystem og øvrige retningslinjer. Nordmøre Energiverk har vært godkjent som Miljøfyrtårnbedrift siden november 2006, og ble sist re-sertifisert 7.11.12 Dette innebærer at selskapet forplikter seg til å innfri definerte krav innen arbeidsmiljø, innkjøp, avfallshåndtering, energiforbruk, transport og forurensning. En miljørapport blir årlig levert til stiftelsen Miljøfyrtårn.

Nettvirksomheten Aktivitet regionalnett 2012 På grunn av nyetableringer og økt forbruk ser vi at våre krafttransformatorer får økt belastning. Til tross for dette har vi fortsatt god reservekapasitet på de fleste krafttransformatorene. Store deler av 2012 har vært brukt til fornying av kontrollanleggene i transformatorstasjonene. Ellers har vi fokusert på å skifte svake komponenter for å unngå lange strømstanser ved feil på primærkomponenter.

Til tross for dette har vi hatt et par større feil ved våre stasjoner: 1. Orkanen som fikk navnet Dagmar forårsaket havari på to strømskinner på Smøla trafostasjon. Årsaken var materialtretthet. Feilen medførte ikke stans for våre kunder. 2. Feil på samleskinne Øvrevågen transformatorstasjon. Også her skyldes feilen materialtretthet/aldring. Reparasjonen tok her ca. 8 timer og selv om kundene fikk strømmen tilbake tidligere, fikk vi her et større KILE-beløp. Det har vært gjort en del investeringer i det eksisterende regionalnett, men de største investeringene skjer i forbindelse med det nye regionalnettet som nå bygges i Kristiansund kommune. INVESTERINGER REGIONALNETT Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gav Nordmøre Energiverk AS (NEAS) anleggskonsesjon og ekspropriasjonstillatelse for ombygging av regionalnettet i Kristiansund. Alder og mangel på overføringskapasitet i dagens anlegg som forsyner Kristiansund og Frei gjør det nødvendig med en total fornyelse innen få år. Anleggene utgjør en viktig forbindelse i regionalnettet i Kristiansund og en omstrukturering vil gi bedre forsyningssikkerhet og fleksibilitet i driften av fylkets regionalnett. Omstruktureringen vil medføre nye transformatorstasjoner, nytt nett og vil effektivisere driften, blant annet gjennom redusert antall enheter i nettet, større overføringskapasitet, mer oversiktlig vedlike-

Klippeveggene i Vevangstraumen er dekket med korallen Dødningeånd. Fyrlykten utenfor kalles for Kråka. Kan du se en kråkefot som bare er i speilbildet? (Foto: Heine Schjølberg)

Når vil arbeidene foregå: Overordnet framdriftsplan

År Halvår

2010 1.

2011 2.

2012 2.

2013 2.

2014 2.

Nye 22 000V linjer- og kabler på Freiøya Nye 11 000V jordkabler i Kristiansund Bygge Rensvik transformatorstasjon Bygge Nordlandet transformatorstasjon 132 000V kabel Kristiansund - Nordlandet Sanering av anlegg hold og enklere overvåkning. Et spenningsnivå på 132 000 V mot dagens 66 000 V passer godt inn med resten av den såkalte "Nordmørsringen" og gir gode muligheter for videre utbygging av regionalnettet, blant annet for å sikre Averøy en pålitelig forsyning når teknisk levetid for dagens anlegg er utløpt. Ved valg av transformatorkapasitet er det tatt høyde for fremtidig forbruksstigning og tiltaket skal gjøre det mulig å forsyne Kristiansund selv om det skulle bli feil på en av transformatorene. Tiltaket gir også muligheter for sanering av 66 000 V linjer, transformatorstasjoner og distribusjonsnett. Omstruktureringen er en viktig del av planene for å sikre et godt regionalnett for Nordmøre. Et godt regionalnett med tilstrekkelig kapasitet er en viktig rammebetingelse for næringsutvikling og verdiskapning. Hva har NVE gitt NEAS tillatelse til å gjøre: (vedtak datert 9/5 2011) • Å bygge en ny transformatorstasjon inne på området til dagens Nordlandet transformatorstasjon. • Ny transformatorstasjon inntil dagens Rensvik transformatorstasjon. • 132 kV jordkabelforbindelse fra Kristiansund transformatorstasjon over Løkkemyra til Nordlandet transformatorstasjon. I traseen som er 3,2 km, går i dag to 66 000 V luftledninger. Disse saneres og erstattes med 132 000 V kabler. • Drive dagens Kristiansund transformatorstasjon • Sanering av dagens Bjerkestrand-, Rensvik-, og Øvrevågen transformatorstasjoner. • Sanering av to 66 000 V luftledninger mellom Rensvik og Kristiansund transformatorstasjoner. • Sanering av to 66 000 V luftledninger mellom Nordlandet og Kristiansund transformatorstasjoner. Andre konsekvenser av omstruktureringen. Som følge av at Øvrevågen- og Bjerkestrand- transformatorstasjon saneres må det gjøres endringer og forsterkninger i distribusjonsnettet.

På Frei har arbeidet med nye linjer og kabler pågått siden nyttår i 2011. I Kristiansund vil det bli behov for å legge en god del nye kabler på Nordlandet, mellom Nordlandet og Gomalandet og mellom Nordlandet og Kirkelandet. Dette arbeidet vil bety en forsterkning og fornyelse i kabelnettet, men ulemper med graving, transport og begrenset adkomst i anleggsperioden. Det arbeides med mere detaljerte planer for hvor disse kablene skal legges. Miljø. Omstruktureringen medfører en rekke saneringstiltak som vil være positive for landskapsbildet. Man får færre transformeringspunkt og man får fjernet luftledninger over Løkkemyra i et område som i dag er dominert av ulike næringsbygg. Man vil også få en visuell opprydding i Omsundet ved at det blir stående igjen ei luftledning mot dagens tre luftledninger som krysser sundet. Det forventes også at løsningene vil medføre reduserte tap i nettet og være et enøk-tiltak. Se øverst på siden for: Når vil arbeidene foregå. NEAS sin målsetting med prosjektet: Å sikre innbyggere og næringsliv i Kristiansund og på Frei en pålitelig strømforsyning. Investeringer Regionalnettet I løpet av 2012 har vi gått til innkjøp av en reservetrafo for å bedre på sikkerheten i Tingvoll kommune. Den nye transformatoren er plassert på Ulvund. På Tingvoll er det i tillegg installert et helt nytt kontrollanlegg og ny fiberkommunikasjon er strukket til Tingvoll transformatorstasjon. Tidligere hadde vi her et oppringt samband via analog telefonlinje. Fiber er spesielt overlegen med hensyn til kommunikasjon og styring i feilsituasjoner. På Øydegard har vi satt i drift en ny avgang mot Eikrem, i tillegg er det installert en auto Petersen spole på 66kV siden. Spolen kompenserer for ladestrømmer som ofte blir benevnt som jordfeilsstrømmer på regionalnettet 66kV.

Av reinvesteringer i 2012 er den største posten rehabilitering av taket på Smøla trafostasjon. På linjesiden har vi ikke hatt noen investeringer i 2012. Her har det vært mer fokus på vedlikehold. Det viser seg at dette er en god strategi som vi har fulgt i de siste fem årene. I forbindelse med ekstremvær har vi få feil på våre regionalnettlinjer. Distribusjonsnettet Aktiviteten preges av fortsatt ekspansjon i næringslivet på Nordmøre. Når det gjelder større investeringer i de forskjellige kommunene, kan følgende nevnes: Aure kommune: Forsterking av høyspentnettet i Aure sentrum. Smøla kommune: Nettutbedringer på Veidholmen. Kristiansund kommune: Ombygging fra linje til kabelnett. Utbygging av nye boligfelt. Industriutbygging i områdene Løkkemyra / Vestbase / Husøya. Nytt nett i Wilhelm Dahls vei. Averøy kommune: Utbygging av nye boligfelt. Industriutbygging i områdene Kristvika og Hendholmen. Kabling Røsand. Tingvoll kommune: Kabling av nett på Saghøgda. Ny kabel mot Eikrem fra Øydegard trafostasjon. Vedlikehold Regionalnettet Vedlikeholdsarbeidet blir nå styrt av vårt IFS system som vi bruker som vedlikeholdsprogram. Dette medfører at vi automatisk får beskjed når det er tid for vedlikeholde på de ulike komponentene. De største vedlikeholdskostnadene er relatert til inhibitering av transformatorer. Det vil si rensing og tilsetting av stoffer på oljen på en del av våre krafttransformatorer. Det er skiftet stolper på et fjordspenn over Solheimsundet. Her var vi først i Norge da vi monterte komposittmastre på et fjordspenn. Punktet ser nå adskillig enklere og penere ut visuelt i tillegg til at det er en kraftigere konstruksjon. I forbindelse med bygginga av ny stasjon på Nordlandet har det blitt brukt mye mannskap og kapital til å skifte ut komponenter som er vurdert som ekstra følsomme for rystelser da det sprenges ny tomt for den nye transformatorstasjonen som er under bygging. Ellers har vi gjennomført opplæring av våre montører i betjening av trafostasjoner da det viser seg at dette har vært en mangel. På linjenettet har det blitt skiftet en god del stolper grunnet skader som skyldes råte, hakkespettskader og lyn.

I tillegg har 66 Kv linjestrekningen Tingvoll-Gyl blitt forsterket for å kunne bære en såkalt OPGW (Jordtråd med fiber). Det har også vært skiftet en del stolper og traverser på produksjonslinjen Ulvund-Tingvoll. På 66Kv linjestrekningen Liabø-Bele har vi historisk sett hatt en avtale om et ryddebelte på 12 meter. Denne avtalen er reforhandlet og dagens ryddebelte er på 18 meter. Vi som driver nettet ser viktigheten av å ha et likt og tilstrekkelig bredt ryddebelte på alle linjer. Skogen er en av de største årsakene til utfall av linjer. Målrettet skogrydding er derfor et viktig satsingsområde for en stabil strømforsyning. Distribusjonsnettet De to til tre første måneder av 2012 ble det brukt store ressurser på å utbedre skadene som stormen Dagmar forårsaket på nettet. På grunn av trefall på linjenettet hadde vi spesielt store skader på nettet i indre deler av Tingvoll kommune. I alle kommuner vedlikeholder vi nå distribusjonsnettet etter en femårsplan. Hele nettet gjennomgås og oppgraderes slik at alle komponenter får en tilfredsstillende tilstand. Hver kommune er inndelt i fem soner der en sone blir kontrollert i året. Flest mulig av observerte mangler blir rettet i forbindelse med befaringen, og de resterende rettes i ettertid. Målet er at hele nettet skal være gjennomgått i løpet av fem år. 2012 er det andre året vi kjører etter en slik plan. Når vi nå har systematisert vedlikeholdet på denne måten, forventer vi at behovet for inspeksjoner og vedlikehold vil gå noe ned etter fem år da alle deler av nettet vil være inspisert. Noe etterslep med hensyn til utbedringer kan forventes. Som momenter i vedlikeholdsplanen inngår nettstasjonsbefaringer, skogrydding, råtekontroll av stolper, generell linjebefaring, toppbefaring av høyspentlinjer og jording av nettstasjoner. Fortsatt brukes det store ressurser på å bygge om transformatorarrangement i mast med betjeningsplattformer. Betjeningsplattformene skal være borte innen 1.1.2016. I forbindelse med fremføring av fibernett på våre høyspentlinjer, blir også høyspentlinjene renovert på strekningene dette gjelder. I 2012 gjaldt dette bl. a. hele strekningene Bøifot–Skjevlingnes– Øydegard og strekningen Gyl–Tingvoll i Tingvoll kommune. Kommunikasjonsnett Kommunikasjonsnett eier, drifter og leverer tjenester i bredbåndsinfrastrukturen som tilhører Nordmøre Energiverk AS, mens ansvarlig mot sluttkundene er NEAS Bredbånd AS (100 % eid datterselskap).

Tingvoll og Gjemnes ble i 2012 som siste Nordmørskommuner, koblet inn i Nordmørsringen med fiber fra Kristiansund. Fiberring som går fra Kristiansund og sørover til Eide og Fræna for deretter å følge indre Nordmøre via Sunndal til Trollheimen. Nordover fra Kristiansund går fiberen over Aure og krysser Vinjefjorden til Liabø. Fra Liabø går en tverrforbindelse til Trollheimen via Surnadal. For å styrke forsyningen i regionen ytterligere, ble denne fiberringen knyttet sammen med fibernettene til samarbeidspartnere i RIKS. (Et samarbeid mellom bredbåndselskap eid av energiselskaper i Midt-Norge). Denne sammenknyttede fiberforbindelsen går per i dag fra Trondheim til søre Sunnmøre med mål om å bygge frem til Oslo. Ut i fra en solid og moderne infrastruktur med fiber som transportnett, leverer i dag Nordmøre Energiverk kundeaksesser/kundetilknytninger både over xdsl, radio, HFC og FTTH/fiber. Med en svært solid kundemasse og høye markedsandeler på privatsiden, er Nordmøre Energiverk nå også i ferd med å få et meget godt fotfeste innenfor bedriftsmarkedet og som leverandør til samarbeidspartnere. Markedsandelen innen bredbånd er fortsatt stigende, og et stadig større antall kunder er knyttet opp via fiber som er hovedvekst- og satsningsområde. I 2012 bidro bredbånd totalt sett med et positivt bidrag resultatmessig for konsernet, en positiv trend som er forventet å fortsette også i årene som kommer. God kompetanse kombinert med nærhet til markedet, merkevaren, gode tjenester og vilje til å satse har på få år gitt oss gode markedsandeler og et forsprang på konkurrentene. Vissheten om at bredbåndsutbyggingen både er viktig for regionen og en strategisk satsning for Nordmøre Energiverk vil gi ytterligere vekst framover, spesielt innenfor FTTH (fiber til hjemmet).

Energivirksomheten Kraftomsetning I kraftmarkedet er vi vant med store prissvingninger. Det siste året har dermed vært litt atypisk siden det har vært preget av relativt stabile priser på et lavt nivå. Dette skyldes i hovedsak stabil kjernekraftproduksjon, god hydrologi, økonomisk krise i Europa, og ikke minst fravær av sprengkulde. Det kan virke som den svenske kjernekraften har kommet over problemene og at de nå kan kjøre med stabil produksjon etter en lang periode med omfattende vedlikeholds- og ombyggingsprosjekter de foregående årene. Produksjon fra kjernekraft utgjør, sammen med hydrologien, en viktig base for prissettingen i det nordiske markedet. Hydrologien har også vært en viktig stabiliserende faktor. Etter å ha vært nede på rundt null ved inn-

gangen til 2012, lå den relativt stabilt på rundt 10 TWh mer enn normalt gjennom store deler av 2012. Dette overskuddet var kanskje den viktigste grunnen til lave stabile priser. På slutten av året kom det imidlertid en tørr og kald periode med tilhørende høyere forbruk som tæret på overskuddet og reduserte det til et underskudd på om lag 5 TWh ved utgangen av året. Når vi ser oss tilbake er 2012 det billigste kraftåret siden 2007, og slik sett et år med hyggelige kraftpriser for kundene våre. Systemprisen for året endte på 233,58 NOK, 36 % lavere enn i 2011 og 45 % lavere enn i 2010. Vi har også sluppet unna effektprising på grunn av fravær av kuldeperioder i løpet av året. I tillegg har det vært lite problemer med produksjon og overføringslinjer. Dette til sammen har bidratt til relativt små prisforskjeller mellom de norske prisområdene i 2012. Nytt i 2012 var innføringen av Lov om elsertifikater. Norge ble fra 1. januar 2012 del av et felles elsertifikatmarked med Sverige. I dette markedet har vi sett store prisendringer i løpet av året. Første kvartal startet med bunnotering og prisene var de laveste siden oppstarten av elsertifikatsystemet i Sverige i 2003. Utover sommeren og høsten fikk vi en jevnt oppadgående prisutvikling. Introduksjonen av norske kjøpere medførte større jevnlig etterspørsel etter elsertifikater. Når produsentene samtidig valgte å sitte på sertifikatene og ikke selge unna, ble prisene presset oppover. Fremover vil kjøpssiden øke kraftig i tråd med kvotene som er satt. Samtidig vet vi at en stor andel svensk produksjon ikke lenger blir tildelt sertifikater og investeringene i ny produksjon går tregere enn antatt. Dermed er det forventninger om en fortsatt prisoppgang i elsertifikatmarkedet fremover. Kraftproduksjon Produksjonen i 2012 ble om lag 10 GWh over normalåret, takket være mye nedbør, godt tilsig og dermed høy produksjon. Total produksjon for året ble 194 GWh. God produksjon var imidlertid ikke nok til å demme opp for de lave prisene vi har sett gjennom 2012, og vi endte opp med et resultat under det som var budsjettert. En del av produksjonen for de tre første kvartalene av 2012 var prissikret. På årsbasis utgjorde sikringene 26 % av totalproduksjonen og disse gav et positivt bidrag til årsresultatet for egenproduksjonen. Av de største investeringsprosjektene som ble gjennomført i 2012 kan nevnes: Bru over overløp på Reinset kraftverk Kr. 730.000,Spredenett for mobilt samband i Reinset- og Grøa Kraftverk Kr. 477.000,-. Digitalisering av vannstandsmåling og skilting for myndigheter og allmenheten på samtlige dammer og vassdrag Kr. 280.000,-.

Fjernvarme Kundene som får levert fjernvarme fra NEAS sine varmesentraler hadde i 2012 et forbruk av varme på 2,9 GWh, noe som er økning på 4,8 % fra foregående år. Økonomisk så merket også dette forretningsområdet at året var preget av lave energipriser, med redusert omsetning som følge. Men, produksjonskostnadene til varmeproduksjonen er i stor grad knyttet til energiprisen (strøm), så den lavere omsetning ble oppveid av lavere produksjonskostnader. Rammebetingelsene for varmeleveranse i 2012 har vist seg å være utfordrende, og det har medført at utbygging i forhold til det som er planene for fjernvarme i Kristiansund ikke er iverksatt. Det er imidlertid fortsatt fokus på å få realisert en lønnsom utbygging av fjernvarme i konsesjonsområdet. Tingvoll Biovarme AS, hvor NEAS er 49 % eier, startet i oktober 2012 leveranse av varme til bygg i Tingvollvågen. Selskapet skal på sikt selge ca. 2,3 GWh varme til kunder som er knyttet til fjernvarmenettet som er lagt i Tingvoll. Heleid datterselskap NEAS Bredbånd AS er et heleid datterselskap. Selskapet ble stiftet i 2003. Selskapets formål er å være regional tilbyder av bredbåndstilgang. Selskapet skal bygge ut og leie infrastruktur, drive tjenesteproduksjon og leveranse av bredbåndstjenester, samt konsultativ tjenesteyting knyttet til forretningsområdet. Selskapet skal kunne eie og delta i selskaper med tilsvarende formål. Selskapet har siden etableringen vist en solid vekst i antall kunder og har i dag en betydelig markedsandel innen sine satsningsområder på Nordmøre. Samtidig er det utviklet og satt i drift nye tjenester som Digital-TV distribusjon, HDTV tilbud, bredbåndstelefonitjeneste. Bundling i totalpakker med binding mot strøm vektlegges for å skape kundelojalitet og dra nytte av Nordmøre Energiverk merkevaren på tvers av satsningsområdene. Utsikter fremover Driften av Nordmøre Energiverk og selskapets økonomi påvirkes av endringer rundt selskapet. Driverne vil være rentenivå, kraftpris, aktivitetsnivå og valuta. Det forventes at 2013 vil være et år med fortsatt lav rente. Inntektsrammen vår inklusiv nett-tap er estimert til MNOK 199, sammenlignet med MNOK 152 i 2012. Kraftprisen har ved inngangen av 2013 vært lav og den forventes lav i løpet av året slik at inntektene fra produksjon vil være dårlig også i 2013. Ut fra dette kommer styret i 2013 til å arbeide med kostnadene i bedriften, samt å fokusere på kjerneaktivitetene. Fremover forventes det også store svingninger i valuta, og det er vesentlig at selskapet ikke ekspo-

neres, men sikrer fortløpende. Kostnadene med sikring vil trolig øke. Innen bredbånd tilbys stadig flere tjenester og det bygges med og mer faste nett basert på fiber. Utfordringen er å etablere god service og gode tjenester til våre kunder. Økonomisk forventest det bidrag fra denne driften. Videre er det god aktivitet i regionen og eide selskap gir positive bidrag. Nordmøre Energiverk har lyktes med å hente inn og utvikle kompetanse og styret ser dette som vesentlig når selskapet stadig øker sine engasjement. Styret ser virksomheten som robust og selv om det vil være svingninger forventes gode resultat i årene fremover.

Fakta om Nordmøre Energiverk Eierskap i andre virksomheter West Elektro Holding AS: Nordmøre Energiverk AS eier 77,5 % av WestElektro Holding AS som eier West Elektro AS og Nordvest Elektronikk AS og Lås og Sikkerhet. Formålet er å styrke entreprenøraktiviteten med utgangspunkt i Kristiansund og byens baseaktivitet. TrønderEnergi AS: Nordmøre Energiverk AS har en eierandel i TrønderEnergi AS på 3,99 %. Nordmøre Energiverk eier 407 894 B-aksjer. For Better Days AS: Nordmøre Energiverk AS eier 100 % av selskapet. Selskapet skal skille seg ut fra de andre aktørene og fremstå som en nyskapning innen energimarkedet. For Better Days AS skal skape verdier for eierne gjennom å fremme salget av fornybar energi i Norge. CleanPower AS: Selskapet ble stiftet i 2005 og Nordmøre Energiverk AS gikk i 2006 inn som deleier i selskapet sammen med flere andre finansielle og industrielle aktører regionalt. CleanPower AS skal tilby teknologi til utbyggere av anlegg for kraftproduksjon. Nordmøre Energiverk AS har en eierandel på 53,86 %. CP Invest AS: Selskapet ble stiftet i 2006 med formål om å gå inn med egenkapital i kraftprosjekt sammen med andre interessenter. Nordmøre Energiverk AS eier 60 % av selskapet, resten eies av de øvrige eierne av CleanPower AS. Tjelbergodden Kraft AS eies av selskapet og er under etablering. Naturgass Møre AS: Skal stå for omsetning, distribusjon og foredling av naturgass, samt arbeide for utvikling av naturgasstilknyttet virksomhet i regionen. Ved årsskiftet eide Nordmøre Energiverk AS 22,4 % av aksjene. Tingvoll Biovarme AS: Nordmøre Energiverk AS eier 49 % av selskapet. Selskapet skal levere varme til bygg i tingvollvågen. Varmen produseres i

en varmesentral som i hovedsak fyres med flis. Anlegget er tett knyttet til Tingvoll Sol- og Biosenter. aPOINT AS: Nordmøre Energiverk eier 27,6 % av Energuide AS sammen med TrønderEnergi Kraft AS og Smøla kommune. Selskapet skal utvikle og selge tjenester til fornybare energianlegg i tidligfast og driftsfase. Tjeldbergodden Utvikling AS: er et selskap med forretningsadresse Aure. Selskapet er etablert i forlengelsen av MultiEnergi AS. Selskapet har som formål å arbeide for næringsutvikling på bred basis på Tjeldbergodden og regionen rundt. Nordmøre Energiverk AS eier 4 263 aksjer i selskapet. IT Partner Møre AS: Nordmøre Energiverk AS har en eierandel i IT Partner Møre AS på 11 %. Nordmøre Energiverk eier 1 905 aksjer a kr 100,-, Energi1Kraft AS: Selskapets formål er å avregne og omsette energi, yte konsulenttjenester i den forbindelse eller oppgaver gitt av styret. Selskapet tar ingen risiko i kraftmarkedet. Energi1Kraft ble stiftet 10. februar 2000 og fikk gjennom en emisjon 22. november 2000 følgende eiere og eierandeler: Rauma Energi AS (20 %), Nesset Kraft AS (10 %), Sunndal Energi KF (12 %), Svorka Energi AS (25 %) og Nordmøre Energiverk AS (33 %). Aksjekapital kr 400 000,-. Selskapets hovedkontor er i Kristiansund og administreres og drives av Nordmøre Energiverk AS. Trønderkraft AS: Trønderkraft AS er et forretningsmessig drevet selskap som skal bidra til rasjonelle innkjøp av varer og tjenester for aksjonærene samt være en koordinator for standardisering, samordning og ressursutnyttelse blant aksjonærene. Trønderkraft AS eies av 20 energiverk i Sør Trøndelag, Møre og Romsdal og Hedmark. Alle selskapene eier like store deler og Nordmøre Energiverk AS eier 10 aksjer a kr 1 000,-. Selskapet drives etter selvkost. Trønderkraft har ingen ansatte, og leier alle sine tjenester. Fra 27. november 2002 har Nordmøre Energiverk vært driftsselskap for Trønderkraft AS.

Visningssentra: Nordmøre Energiverk AS eier 33,33 % av Nasjonalt Vindenergisenter Smøla AS og engasjert i Tingvoll Sol- og Biosenter. Sentrene brukes til undervisning av 6. og 9. klasse i forhold til elsikkerhet og energibruk. Sentrene skal også ha en funksjon for å heve kunnskapen om bruk og produksjon av energi. Nordenfjeldske Energi AS: Nordmøre Energiverk er medeier i Nordenfjeldske Energi AS. Selskapet eies av 13 selskap fra Møre og Romsdal i sør til Troms i nord. Nordmøre Energiverk har 55 aksjer a kr 1 000,REN AS (Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet) REN AS er en bransjeorganisasjon for effektivisering av drift og utbygging i hovedsak av fordelingsnett. Nordmøre Energiverk eier 2 aksjer a kr 1 000,-

Medlemskap DFV (Driftsforum Vest): Forumets formål er sammen å finne løsninger som styrker og utvikle de selskapene som deltar. Selve forumet er sammensatt av de daglige lederne, og det er etablert fire faggrupper som er sammensatt av en fagansvarlig fra hvert av selskapene. Det er Nesset Kraft AS, Nordmøre Energiverk AS, Rauma Energi AS, Sunndal Energi KF og Svorka Energiverk AS som deltar i arbeidet. Energibedriftenes Landsforening: En næringspolitisk interesseorganisasjon for energibedrifter i Norge. Kommunenes Sentralforbund: Er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Distriktenes energiforening, defo: Er en medlemsforening for ivaretakelse av medlemmenes interesser overfor Statnett og myndigheter, spesielt med henblikk på sentralnettets utstrekning og kostnadsfordeling.

Kristiansund 11. april 2013

Per Kristian Øyen

Ståle Gjersvold

Cathrine Tronstad

Yvonne H. Aass

styrets leder

styrets nestleder

styremedlem

Einar Lund

Arvid Ivar Johannessen

Ingunn O. Golmen

Knut Hansen

styremedlem

Adm. direktør

Resultatregnskap

Konsern 2012

2011

Noter

431 355 281 191 373 870 55 303 925 678 033 076

582 931 322 134 342 212 48 432 883 765 706 417

Kraft-og overføringsinntekter Salgsinntekter Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter

233 621 512 115 457 538 136 806 935 66 640 932 116 281 241 668 808 158

334 703 897 86 073 585 119 534 038 61 994 335 105 815 805 708 121 660

Driftskostnader Kraftkjøp og nettleie Annen varekostnad Lønnskostnad Avskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnader

9 224 918

57 584 758

1 983 978 10 657 872 21 103 231 3 627 964 -12 089 345

3 160 073 13 942 571 21 591 882 12 640 465 -17 129 703

-2 864 427

40 455 055

-3 622 134

23 765 214

Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat 1,10

757 707

16 689 841

Ordinært resultat

474 559

822 752

283 148

15 867 089

0 283 148 283 148

Nordmøre Energiverk AS 2012 2011

Driftsinntekter 2,3 2 2

432 007 660

583 130 434

48 545 084 480 552 744

48 310 648 631 441 083

234 273 891 4 778 554 82 330 475 56 091 571 84 298 638 461 773 129

334 703 897 6 720 902 85 159 662 54 091 732 79 952 439 560 628 630

18 779 615

70 812 452

1 454 820 14 937 281 19 355 134 14 776 635 -17 739 668

2 602 081 14 430 040 20 689 735 17 165 069 -20 822 683

1 039 947

49 989 769

442 258

19 407 433

597 689

30 582 337

Årsresultat

597 689

30 582 337

25 095 850 -9 228 761

Overføringer Utbytte Overført annen egenkapital

0 597 689

25 000 000 5 582 337

15 867 089

Sum overføringer

597 689

30 582 337

1,5 1,6 5

Driftsresultat Finansinntekter og kostnader Renteinntekt Annen finansinntekt Rentekostnad Annen finanskostnad Resultat av finansposter

Herav minoritetsinteresser

Balanse eiendeler Konsern 2012

2011

Noter

Nordmøre Energiverk AS 2012 2011

ANLEGGSMIDLER 41 983 526 3 388 605 27 389 311 72 761 442

18 842 839 3 337 866 19 395 962 41 576 667

1,10 6 6

32 590 123 3 388 605 1 207 691 37 186 420

18 471 902 3 337 866 2 324 171 24 133 940

1,6,11

834 929 147

766 408 725

1,6

32 171 693 867 100 840

33 229 604 799 638 329

35 864 938 2 367 250 4 739 070 148 169 426 10 317 861 201 458 545

26 024 400 2 568 729 4 739 070 148 169 426 8 841 320 190 342 945

836 004 775

767 618 807

35 660 801 871 665 576

37 117 123 804 735 930

Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Driftsløsøre, inventar, verktøy kontormaskiner og lignende Sum varige driftsmidler

1 500 000 0 4 739 070 149 813 426 11 417 860 167 470 356

240 000 0 4 799 070 149 916 426 9 941 320 164 896 816

Finansielle anleggsmidler Investering i datterselskap 1,7 Lån til selskap i samme konsern 1,12 Inv. i tilknyttede selskap 1,8 Investering i aksjer og andeler 1,7,8 Langsiktige fordringer 1 Sum finansielle anleggsmidler

1 111 897 374 1 011 209 413

17 498 022

19 745 393

128 879 504 19 826 387 148 705 891

93 415 394 46 599 924 140 015 319

56 082 241

41 845 716

222 286 154

201 606 428

1 334 183 528 1 212 815 841

Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Finansiell leasing Goodwill Sum immaterielle eiendeler

Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Varer Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler

1 105 745 804 1 014 115 213

1,4

10 333 890

16 317 690

1 1,3,12

101 180 496 12 229 508 113 410 004

76 679 295 39 674 344 116 353 639

19 179 497

9 853 438

142 923 391

142 524 767

1 248 669 195 1 156 639 980

Balanse egenkapital og gjeld Konsern 2012

2011

Nordmøre Energiverk AS 2012 2011

Noter EGENKAPITAL

1 960 784 359 643 751 361 604 535

1 960 784 359 634 751 361 595 535

Innskutt egenkapital Aksjekapital Overkursfond Sum innskutt egenkapital

157 973 367

157 650 550

Opptjent egenkapital Annen egenkapital

519 577 902

519 246 085

Sum egenkapital

13,14 1,13

1 960 784 359 643 751 361 604 535

160 438 487

159 840 798

522 043 022

521 445 333

14 598 803 3 950 000 18 548 803

14 861 534 5 070 000 19 931 534

500 000 000 0 0 500 000 000

450 000 000 0 0 450 000 000

82 843 612 25 126 506 14 560 479 24 690 013 0 60 856 760

23 486 242 26 061 194 22 262 414 25 550 205 25 000 000 42 903 057

GJELD 4 653 757

4 179 198

Minoritetsinteresser

Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelse 1,5 Annen avsetning forpliktelser 10,18 Sum avsetning for forpliktelser

14 735 103 3 950 000 18 685 103

15 131 534 5 070 000 20 201 534

500 000 000 24 891 429 0 524 891 429

450 000 000 14 218 550 250 000 464 468 550

91 055 810 39 591 217 19 378 630 32 527 079 45 000 83 777 601

35 369 884 31 996 443 26 306 286 31 827 327 25 095 850 54 124 684

266 375 337

204 720 474

Sum kortsiktig gjeld

208 077 370

165 263 113

814 605 626

693 569 756

Sum gjeld

726 626 173

635 194 647

1 334 183 528 1 212 815 841

Annen langsiktig gjeld Gjeld til DnB Gjeld til annen kr.inst. Ansvarlige lån Sum annen langsiktig gjeld

1,9,11

Kortsiktig gjeld Kassekreditt Leverandørgjeld Betalbar skatt 1,10 Offentlige avgifter og skattetrekk Utbytte Annen kortsiktig gjeld 3,12

Sum egenkapital og gjeld

1 248 669 195 1 156 639 980

31. desember 2012 Kristiansund, 11. april 2013

Per Kristian Øyen

Ståle Gjersvold

Cathrine Tronstad

Yvonne H. Aass

styrets leder

styrets nestleder

styremedlem

Einar Lund

Arvid Ivar Johannessen

Ingunn O. Golmen

Knut Hansen

styremedlem

Adm. direktør

Minnesmerket «Pilspisser» står ute på Langøya. Det er satt opp til minne om Langøysundforliket mellom Kong Magnus og bøndene langs kysten. Kongen måtte gi avkall på en del rettigheter som han hadde håndhevet. Samtidig ble det vedtatt lovendringer som viser gjennomslag for demokratiet. Pilspissen er tatt ut og etterlater en lysende åpning som vitner om seier til forhandlingslinjen og demokratiet. (Foto: Heine Schjølberg)

Noter til regnskapet 2012 Note 1 Regnskapsprinsipper 2 Salgsinntekter 3 Mer-/mindreinntekt av overføingsinntekter, inntektsramme og avkastning 4 Varer 5 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser m.m. 6 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 7 Aksjer i datterselskap – Andre aksjer

Side 20 22 22 22 23

25 27

8 9 10 11 12 13 14 15 16

Aksjer i tilknyttede selskap Langstiktig gjeld Skatt Pantstillelser og garantier Mellomværende mellom selskap i samme konsern Egenkapital Aksjekapital og aksjonærinformasjon Bundne bankinnskudd Opplysninger om konsesjonsperiode og antatte reserver i kraftproduksjon

27 28 29 30 31 31 32 32 32

17 Finansiell markedsrisiko 18 Avsetning for forpliktelser

32 33

Kontantstrømanalyse Nøkkeltall Verdiskapningsregnskap Virksomhetsområdenes resultat Virksomhetenes bokførte verdi på anleggsmidler

33 34 35 36 38

Note 1 - Regnskapsprinsipper Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet omfatter morselskapet Nordmøre Energiverk AS og datterselskapene Neas Bredbånd AS, West Elektro Holding AS, For Better Days AS og Clean Power AS. Konsernregnskapet er utarbeidet som om konsernet var en økonomisk enhet. Transaksjoner og mellomværende mellom selskapene i konsernet er eliminert. CP Invest AS er ikke innarbeidet i konsernregnskapet. Tallene ansees som uvesentlige. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper ved at datterselskapene følger de samme regnskapsprinsipper som morselskapet. Datterselskapene Datterselskapene og tilknyttede selskaper vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringene er vurdert til anskaffelseskost for aksjene. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og utarbeidet etter norske regnskapsstandarder. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år fra etableringstidspunktet, er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Langsiktig og kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet, og skrives ikke opp eller ned til virkelig verdi som følge av renteendringer. Avgrensning mellom forbedring og vedlikehold av anlegg Arbeid på anlegg som medfører økning i anleggsmidlets levetid, større overføringskapasitet eller reduserte produksjonskostnader i forhold til anleggsmidlets standard ved anskaffelse, er aktivert. Nye anlegg blir aktivert i sin helhet. Kostnaden for å opprettholde anleggenes fremtidige inntjeningsevne er kostnadsført. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er vurdert til historisk kostpris etter fradrag for eventuelle anleggsbidrag og avskrivninger.

Avskrivningene er beregnet på grunnlag av kostpris og fordelt lineært over antatt økonomisk levetid. Andre anleggsaksjer Anleggsaksjer balanseføres til anskaffelseskost. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående. Mottatt utbytte og andre overskuddsutdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt. Varer Varer er vurdert til det laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og netto salgsverdi. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til forventet tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Pensjoner I tillegg til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen har selskapet en pensjonsordnig i form av tariffestet førtidspensjonsordning (AFP). Regnskapsføringen av AFP-forpliktelsen skjer i samsvar med regnskapsstandarden for pensjonskostnader. Planendringer resultatføres i den perioden planendringen gjennomføres. For estimatavvik benyttes korridormetoden, der estimatavvik som overstiger 10% av den største av pensjonsforpliktelsen og pensjonsmidlene amortiseres over en periode på 15 år. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser er beregnede størrelser der en blant annet neddiskonterer fremtidige pensjonsrettigheter ut fra en valgt diskoteringsrente. Etter NRS 6 skal en her benytte et estimat på en langsiktig risiko fri rente, noe som i praksis betyr at renteestimatet må knyttes opp mot obligasjonsrenten. En annen sentral forutsetning i disse beregningene er den langsiktige utvikling i lønningene (og i de løpende pensjoner). Nivået på pensjonskostnadene og pensjonsforpliktelsene er i stor grad bestemt av hvordan estimert diskoteringsrente og lønnsutvikling forholder seg til hverandre (på lang sikt). Er renten høy i forhold til lønnsveksten, blir kostnader og forpliktelser lavere enn elles og vica versa. Finansielle instrumenter Selskapet benytter seg av ulike instrumenter i forbindelse med styringen av finansiell risiko. Renterisiko: Låneporteføljen har i dag en kombinasjon av flytende og fast rentebinding. Selskapets rentesensivitet er tilpasset til et hensiktsmessig sikringsnivå ved bruk av renteswapper og sertifikater.

Nettoeffekt av inntekter og kostnader knyttet til avtalene resultatføres. Energiomsetningen: Finansielle instrument innen krafthandel er terminkontrakter (futures og forwards) og opsjoner. Selskapets finansielle kontrakter inngår i en handelsportefølje. Verdien av porteføljen settes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Skatter Skatter i regnskapet behandles i henhold til regnskapsstandard om skatt og bestemmelser som gjelder særskilt for energiverk. Skatter kostnadsføres når de påløper, det vil si at skattekostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets skattepliktige inntekt) og endring i netto utsatt skatt. Skattekostnaden fordeles på ordinært resultat og resultat etter ekstraordinære poster i henhold til skattegrunnlaget. For 2012 er det også beregnet skatt på grunnrenteinntekt for Grøa kraftverk. Utsatt skatt i balansen beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Årsaken til at utsatt skatt/skattefordel oppstår er ulik periodisering av det regnskapsmessige og det skattemessige resultat. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presentert netto i balansen. Betalbar skatt består av • Skatt på alminnelig inntekt, som beregnes på grunnlag av skattepliktig resultat på kraftproduksjon, omsetning av kraft, overføring av kraft, og andre aktiviteter • Naturressursskatt • Skatt på grunnrenteinntekt Naturressursskatt Naturressursskatt beregnes for hvert enkelt kraftverk med en samlet påstemplet ytelse over 5.500 kVA ut ifra gjennomsnittlig kraftproduksjon de siste 7 år. Naturressursskatten utgjør 1,3 øre/kWh. Naturressursskatten kan utlignes mot beregnet fellesskatt på alminnelig inntekt, slik at netto virkning av denne er 0. I den grad fellesskatten ikke er tilstrekkelig til å dekke utlignet naturressursskatt, blir resterende fremført med rente for utligning senere år.

Skatt på grunnrenteinntekt Skatt på grunnrenteinntekt beregnes for hvert enkelt kraftverk med en samlet påstemplet ytelse over 5.500 kVA. Grunnrenteinntekten beregnes på grunnlag av en taksert inntekt som tar utgangspunkt i timesmålt spotmarkedspris og faktisk produsert kraft i angjeldende tidsrom. For konsesjonskraft legges den faktiske pris til grunn. Fra den takserte inntekten fratrekkes direkte og indirekte kostnader knyttet til det enkelte kraftverk, konsesjonsavgift, eiendomsskatt og skattemessige avskrivninger. Før skattegrunnlag fremkommer blir det fratrukket en såkalt friinntekt som beregnes som gjennomsnitt av kraftverkets driftsmidler multiplisert med en normrente. Grunnrenteskatten utgjør 30 % av beregnet grunnrenteinntekt. Det er ikke anledning til å motregne negativ grunnrenteinntekt i ett kraftverk mot positiv grunnrenteinntekt i et annet. Negativ grunnrenteinntekt kan fremføres mot fremtidig positiv grunnrenteinntekt for det enkelte kraftverk. Offentlige tilskudd Selskapet har ikke mottatt offentlige tilskudd de to siste år. Salgsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Andelen av salgsinntekter som knytter seg til fremtidige serviceytelser balanseføres som uopptjent inntekt ved salget, og inntektsføres deretter i takt med levering av ytelsene. Bruk av estimater Utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til god regnskapsskikk forutsetter at ledelsen benytter estimater og forutsetninger som påvirker resultatregnskapet og verdsettelsen av eiendeler og gjeld, samt opplysninger om usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres fortløpende. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter og bankinnskudd.

Note 2 - Salgsinntekter Kraftsalget er beregnet i henhold til tilgjengelige data. Basert på avlesninger i utvekslingspunkter mot Statnett/Statkraft samt i sekundærstasjoner, er det beregnet et forbruk etter nettap. Forbruket er fordelt på de forskjellige nettariffer i henhold til statistikk fra kundeinformasjonssystemet. Konsern Virksomhetsområder: Regionalnett Distribusjonsnett Kommunikasjonsnett Øvrig virksomhet Neas Varme Kraftomsetning Kraftproduksjon Sum Geografiske markeder: Norge.

Nordmøre Energiverk AS

2012

2011

2012

2011

54 253 330 112 545 236 52 333 738 158 384 318 2 094 953 253 198 154 45 223 347 678 033 075

52 800 908 128 667 731 47 179 881 97 051 897 2 287 451 361 243 548 76 475 002 765 706 417

54 253 330 112 545 236 27 851 843 5 821 720 2 094 953 232 762 315 45 223 347 480 552 744

52 800 908 128 667 731 26 724 246 6 036 523 2 287 451 338 449 222 76 475 002 631 441 083

Note 3 - Mer-/ mindreinntekt av overføringsinntekter, inntektsramme og avkastning Mer/mindreinntekt Fra 01.01.1997 ble det for nettvirksomheten innført et nytt reguleringsregime basert på såkalte inntektsrammer, og mer-/ mindreinntekt i forhold til rammen. 2012

2011

Merinntekt - Regionalnettet Mindreinntekt - Distribusjonsnettet Renter merinntekt Renter mindreinntekt

-44 449 000 0 -569 000 3 880 000

-28 203 000 27 998 000 -475 000 4 757 000

Sum

-41 138 000

4 077 000

Mer-/Mindreinntekten samt renter er oppført i balansen under annen kortsiktig gjeld/andre fordringer. Avkastning for nettvirksomheten Sum driftsmidler pr 01.01.2012 Sum driftsmidler pr 31.12.2012

450 187 453 398

Gjennomsnittlig avkastningsgrunnlag 2012 +1% påslag for arbeidskapital

451 793 4 518

Avkastningsgrunnlag 2012

456 310

Driftsresultat 2012

3 468

Avkastning 2012

0,76 %

Vedtatt inntektsramme for 2012 fra NVE

NOK 152 381 000

Note 4 - Varer Konsern 2012 Råvarer og innkjøpte halvfabrikata Innkjøpte handelsvarer Sum varer

17 324 341

2011

19 432 299

Nordmøre Energiverk AS 2012 2011 10 160 209

16 004 596

173 681

313 094

173 681

313 094

17 498 022

19 745 393

10 333 890

16 317 690

Note 5 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser m.m. Konsern 2012

2011

Nordmøre Energiverk AS 2012 2011

Lønninger Refusjoner Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser

122 247 481 -2 263 945 16 824 186 16 927 198 6 589 544

100 532 606 -2 890 259 13 893 240 18 753 504 9 582 051

77 915 070 -2 263 945 10 114 693 15 419 130 4 663 057

72 808 464 -2 890 259 9 683 649 17 741 900 8 153 011

Aktiverte lønnskostnader

160 324 464 -23 517 529

139 871 142 -20 337 104

105 848 005 -23 517 529

105 496 765 -20 337 104

Sum lønnskostnad

136 806 935

119 534 038

82 330 475

85 159 662

229

190

142

135

Antall ansatte: Ytelser til ledende personer i 2012 Lønn Daglig leder Pensjonsutgifter Styregodtgjørelse

Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for 2012 utgjør: I tillegg kommer honorar for andre tjenester med:

Konsern

Nordmøre Energiverk AS

1 267 399 264 959 816 493

1 267 399 264 959 510 136

762 931 318 830

300 000 101 690

PENSJONSKOSTNADER Nordmøre Energiverk Årets pensjonsopptjening og verdi av fremtidige pensjonsforpliktelser er beregnet etter Norsk regnskapsstandard for pensjonskostnader. Selskapet har en kollektiv pensjonsordning som dekker alle ansatte. Ordningen er sikret i Kommunal Landspensjonskasse. Denne ordningen gir en definert ytelse i henhold til tariffavtale. Ytelsene er alders-/uføre, ektefelle og barnepensjon. Ordningen gir ansatte rett til pensjon fra fylte 67 år på 66% av lønn inntil 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden ved full opptjening av pensjonsrettigheter. Pensjonsytelsene samordnes med ytelsene fra folketrygden. Tjenestetiden for full opptjening er 30 år. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser er beregnet av aktuar. Regnskapsmessige forpliktelser og kostnader som følge av AFP inngår i beregningen. I den forsikringstekniske beregningen er det forutsatt lineær opptjening fram til pensjonsalder for alle ytelsene. Avvik mellom faktisk netto pensjonsforpliktelse og estimert pensjonsforpliktelse vil bli betraktet som et estimatavvik som vil bli regnskapsført etter korridormetoden, se note 1 - regnskapsprinsipper. Forpliktelsen er inklusiv arbeidsgiveravgift. PENSJONSKOSTNADER inkl. AGA Nåverdi av årets opptjening Rentekostnad Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning Administrasjonskostnad/Rentegaranti Netto pensjonskostnad inkl. adm.kost Aga netto pensjonskostnad inkl. adm.kost Resultatført aktuarielt tap (gevinst) Resultatført planendring Arbeidstakers andel Andre pensjonskostander Netto pensjonskostnad inkludert arbeidsgiveravgift Herav resultatført aga av aktuarielt tap (gevinst)

2011

2012

9 158 003 9 180 028 18 338 031 -7 405 847 471 487 11 403 671 1 353 840 6 160 026 0 -1 201 804 26 167 17 741 900 761 230

9 882 611 8 016 796 17 899 407 -5 844 784 550 228 12 604 851 1 451 958 2 656 314 0 -1 328 519 34 526 15 419 130 405 064

PENSJONSFORPLIKTELSE

31.12.2011

31.12.2012

204 131 892 138 295 410 65 836 482 9 282 944 75 119 426 -52 811 474 -7 446 418 0 14 861 534 761 230

206 374 301 154 708 711 51 665 590 7 284 848 58 950 438 -38 870 845 -5 480 789

2011

2012

Balanseført nto forpliktelse/(midler) UB i fjor Resultatført pensjonskostnad inkl. aga og adm.kost Aga innbetalt premie/tilskudd Innbetalt premie/tilskudd inkl. adm Balanseført nto forpliktelse/(midler) UB i år

510 364 17 741 900 -3 017 486 -9 696 362 5 538 416

5 538 416 15 419 130 102 853 -15 163 173 5 897 226

MEDLEMSSTATUS

01.01.2011

01.01.2012

119 49 84 44,44 13,33

120 93 83 44 12

FORUTSETNINGER

31.12.2011

31.12.2012

Diskonteringsrente Lønnsvekst G-regulering Pensjonsregulering Forventet avkastning Agasats Amortiseringstid Korridorstørrelse

3,80 % 3,50 % 3,25 % 2,48 % 4,10 % 14,10 % 7,5 10,00 %

4,20 % 3,50 % 3,25 % 2,48 % 4,00 % 14,10 % 15,0 10,00 %

Brutto påløpt pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto forpliktelse før arb.avgift Arbeidsgiveravgift Netto forpliktelse inkl. aga Ikke resultatført aktuarielt gevinst (tap) ekskl.aga Ikke resultatført aktuarielt gevinst (tap) aga Ikke resultatført planendringer Balanseført nto forpl./(midler) etter aga Herav balanseført aga AVSTEMMING

Antall aktive Antall oppsatte Antall pensjoner Gj.snitts alder, aktive Gj.snitts tjenestetid, aktive

14 598 804 728 754

KONSERNET N e a s B r e d b å n d A S har ingen ansatte pr. 31.12.2012. Dermed ikke pliktig med obligatorisk tjenestepensjon. F o r B e t t e r D a y s A S har 2 ansatte og har innskuddbasert pensjonordning. C l e a n p o w e r A S har 2 ansatte og obligatorisk tjenestepensjon. We s t E l e k t r o H o l d i n g A S - K o n s e r n e t har 83 ansatte. Alle har avtalefestet pensjon.

På Storlandet samles bygdefolket til St. Hansfeiring hvert år. I bakgrunnen ser vi mot Eide. (Foto: Heine Schjølberg)

Note 6 - Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Nordmøre Energiverk AS (Tall i 1000 kr) Inventar, tekn. inst. EDB og kunst

Transportmidler, ladest.

Fjernstyring og telesamb.

Anskaffelseskost 01.01.12 Oppskrivning pr. 01.01.95 Oppskrivning pr. 31.12.98 Overføring R-nett/D-nett Tilgang kjøpte driftsmidler Tilgang egentilvirkede driftsmidler Anlegg under utførelse Anlegg under utførelse egentilvirket Avgang/Utrangering i 2012

51 004

23 189

21 545

4 559 -4 997

3 278 -2 719

1 091 -201 -

Anskaffelseskost 31.12.12

50 566

23 747

22 435

Sum driftsløsøre, inventar m.v.

Varmeanlegg

95 737 8 928 -201 -7 716

10 223

96 748

10 676

188 314 -49

herav balanseførte lånekostnader

Akk.av-og nedskrivninger. 01.01.12 Ordinære avskrivninger Avskr. vedr. overføring R-nett/D-nett Tilbakeført akk.avskr. ved avgang

33 532 6 889

12 620 1 952

16 356 660

62 508 9 502

751 430

-4 997

-2 436

-7 433

-8

Akkumulerte av- og nedskr. 31.12.12

35 424

12 137

17 016

64 576

1 173

Balanseført verdi pr. 31.12.12

15 142

11 611

5 419

32 172

3-8 år Lineær Ingen avskr.

8-12 år Lineær

10 år Lineær

K-nett D-nett, inkl. inkl kundeinst målere/aggr.

Regionalnett

Kraftverk

Bygninger

547 179 48 931 13 058 5 440 7 350 18 019 3 673 9 006 -2 043

309 042

367 510

43 399

15 634 225 -12 928

95 -299

Økonomisk levetid Avskrivningsplan

9 503 15,30,50 år Lineær

157 286 -

Anskaffelseskost 31.12.12

188 575

650 613

356 702

370 442

43 196

342

305

Akk.av-og nedskrivninger. 01.01.12 Ordinære avskrivninger Avskr. vedr. overføring R-ett/D-nett Tilbakeført akk.avskr. ved avgang

56 598 10 498

313 364 17 193 3 599 -2 043

194 330 7 192 -3 599 -298

159 588 9 146

17 943 831

Akkumulerte av- og nedskr. 31.12.12

67 096

332 113

197 625

168 734

18 774

121 479

318 500

159 078

201 708

24 422

3-20 år Lineær

25-35 år Lineær

25-50 år Lineær

40 år Lineær

50 år Lineær

herav balanseførte lånekostnader

Balanseført verdi pr. 31.12.12 Økonomisk levetid Avskrivningsplan

10 365 7 195 8 104 5 625

12 115 -5 440 4 534 31 961 4 882 -391

Tomter Anskaffelseskost 01.01.12 Oppskrivning pr. 01.01.95 Oppskrivning pr. 31.12.98 Overføring R-nett/D-nett Tilgang kjøpte driftsmidler Tilgang egentilvirkede driftsmidler Anlegg under utførelse Anlegg under utførelse egentilvirket Avgang/Utrangering i 2012

240 -

Anskaffelseskost 31.12.12

Sum tomter/bygn./ fast eiendom

Goodwill Finansiell leasing Totalsum

Vassdragsrettigheter 2 007

1 434 879 48 931 25 173 38 166 25 439 30 825 19 513 -2 484

14 513 1 547 136 48 931 25 173 235 47 329 25 439 30 625 19 513 -10 200

2 007

14 749 1 733 947

240

1 620 443

herav balanseførte lånekostnader

711

Akk.av-og nedskrivninger. 01.01.12 Ordinære avskrivninger Avskr. vedr. overføring R-nett/D-nett Tilbakeført akk.avskr. ved avgang

742 574 45 289 -2 349

2 007 -

8 851 1 301

815 940 56 092 -9 782

785 514

2 007

10 152

862 249

240

834 929

4 596

871 697

50 år Lineær

10 år/20 år Lineær

Akkumulerte av- og nedskr. 31.12.12 Balanseført verdi pr. 31.12.12 Økonomisk levetid Avskrivningsplan

Ingen avskr.

711

Goodwill er vurdert til å ha en levetid på 10 år, og er knyttet til synergi-gev. ved kjøp av innmaten i NordKom TV.

Konsern (Tall i 1000 kr)

Totalt NEAS

Driftsmidler WEH/fBD,CP

Goodwill Totalt WEH og NE KONSERN

Anskaffelseskost 01.01.12 1 547 136 Oppskrivning pr. 01.01.95 48 931 Oppskrivning pr. 31.12.98 25 173 Overføring R-nett/D-nett Tilgang kjøpte driftsmidler 47 329 Cleanpower - justering pga eliminering Oppkjøp Elmarin og Lås & Sikkerhet Tilgang egentilvirkede driftsmidler 25 439 Anlegg under utførelse 30 625 Anlegg under utførelse egentilvirket 19 513 Avgang/Utrangering i 2012 -10 200

8 147 -

38 340

1 375 710 2 047

1 830

-1 219

Anskaffelseskost 31.12.12

1 733 947

11 060

55 426

1 800 433

Akk.av-og nedskrivninger. 01.01.12 815 940 Ordinære avskrivninger 56 092 Avskr. vedr. overføring R-nett/D-nett Avskr Elmarin/L&S pr 31.12.2011 Tilbakeført akk.avskr. ved avgang -9 782

3 050 2 572

21 269 7 977

1 258 -385

840 259 66 640 1 258 -10 167

Akkumulerte av- og nedskr. 31.12.12

862 249

6 495

29 246

897 990

Balanseført verdi pr. 31.12.12

871 697

4 565

26 181

902 442

15 256

1 593 624 48 931 25 173 50 534 710 17 304 25 439 30 625 19 513 -11 419

Note 7 - Aksjer i datterselskap - Andre aksjer Nordmøre Energiverk AS Datterselskap: NEAS Bredbånd AS

West Elektro Holding AS

For Better Days AS

CP Invest As

CleanPower AS

06.05.2003 Kr.sund 100,00 %

17.04.2008 Kr.sund 77,50 %

24.08.2009 Kr.sund 100,00 %

22.12.2006 Kr.sund 60,00 %

14.12.2006 Kr.sund 53,86 %

Stemmeandel Selskapets aksjekapital Antall aksjer

100,00 % 1 000 000 10 000

77,50 % 1 000 000 1 000

100,00 % 7 470 336 29 181

60,00 % 250 000 250

53,86 % 8 776 500 8 776 500

Pålydende til sammen

1 000 000

7 470 336

250 000

8 776 500

Verdi i balansen

2 490 000

22 294 400

1 500 000

60 000

Resultat Egenkapital

4 491 511 9 013 739

2 109 150 15 988 728

-4 752 120 9 520 538

-153 675 2 709 404

-4 537 555 -529 661

Anskaffelsestidspunkt Forretningskontor Eierandel

Aksjene er bokført etter kostmetoden. CP Invest AS er utelatt fra konsolidering pga. selskapets størrelse. Del av andre aksjer: Anskaffelsestidspunkt Antall aksjer Pålydende til sammen Verdi i balansen

TrønderEnergi AS B-aksjer

30.05.2005 133 494 48 487 691 46 529 691

01.09.2005 274 400 90 999 272 86 975 980

Konsern Verdi i balansen på West Elektro Holding på 22,3 mill. er omgjort til goodwill og aksjekapital.

Note 8 - Aksjer i felleskontrollert virksomhet Nordmøre Energiverk AS / Konsern Apoint AS

Tingvoll Biovarme AS

Energi1 Kraft AS

Forretningskontor Eierandel Verdi i balansen

Kr.sund 27,6 % 1 719 070

Tingvoll 49 % 2 381 400

Kr.sund 33 % 138 600

Nasjonalt Vindenergi-senter Smøla AS Smøla 33 % 500 000

Resultat Egenkapital

-164 207 3 915 637

-251 346 2 207 752

542 896 1 794 836

544 218 2 679 571

Aksjene er bokført etter kostmetoden. Disse selskapene er utelatt fra konsolidering da selskapet ikke har slik bestemmende innflytelse som nevnt i regnskapslovens § 1-3.

Kalkbruddet på Visnes. (Foto: Heine Schjølberg)

Note 9 - Langsiktig gjeld Gjeld som forfaller mer enn fem år etter regnskapsårets slutt:

Konsern 2012

2011

Nordmøre Energiverk AS 2012 2011

Sertifikatlån Pantegjeld og gjeld med negativ pant Øvrig langsikting gjeld

0 0 0

0 464 218 550 0

0 0 0

0 450 000 000 0

Sum

464 218 550

450 000 000

Konsern

Nordmøre Energiverk AS

Pantegjeld og gjeld med negativ pant Øvrig langsiktig gjeld

516 868 096 0

500 000 000 0

Sum annen langsiktig gjeld

516 868 096

500 000 000

Opplysninger om obligasjonslån og lån fra kredittinstitusjoner

Avdragsprofil

2013

2014

2015

2016

2017

Over 5 år

Nordmøre Energiverk: 0 Konsern: 4 405 596

0 3 850 000

250 000 000 255 650 000

50 000 000 52 312 500

200 000 000 200 650 000

0 0

Nordmøre Energiverk AS Pantegjeld og øvrig langsiktig gjeld har en kombinasjon av flytende rente og fast rentebinding. Gjennomsnittsrente er 3,92%. Lånene som forfaller i 2015–2017 vil i god tid før forfall bli reforhandlet/videreført. Konsern Pantegjeld og øvrig langsiktig gjeld har en kombinasjon av flytende rente og fast rentebinding. Gjennomsnittsrente er 3,95%.

Morgenstemning ved Atlanterhavsveien. Vardene blir noen steder kalt «steinkjerringer», trolig fordi de i formen kan minne om en gammel stakk. Både form og størrelse kan variere en del, selv om standarden lenge var en kjegle på rundt 5 meters høyde. Ballettkjerringene på toppen er Ida og Maria. (Foto: Heine Schjølberg) 28

Note 10 - Skatt Konsern 2012

Årets skattekostnad fremkommer slik:

2011

Nordmøre Energiverk AS 2012 2011

Betalbar naturressursskatt Betalbar skatt på årets resultat Grunnrenteskatt til staten (Grøa) Fradrag for naturressurskatt i fellesskatt til Staten

1 906 298 18 894 241 484 390

1 910 982 25 113 323 1 192 963

1 906 298 14 076 089 484 390

1 910 982 21 069 451 1 192 963

-1 906 298

-1 910 982

-1 906 298

-1 910 982

Sum betalbar skatt på årets resultat

19 378 631

26 306 286

14 560 478

22 262 414

Endring utsatt skattefordel/utsatt skatt -23 000 766 For Better Days - tilbakef. utsatt skattefordel 0

-3 384 767 843 696

-14 118 220 0

-2 854 981 0

Skattekostnad ordinært resultat

23 765 214

442 258

19 407 433

-3 622 135

Betalbar skatt i årets skattekostnad fremkommer slik: Ordinært resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Endring midlertidige forskjeller Grunnlag betalbar skatt Skatt, 28% Skatt av konsernbidrag WEH

19 420 419 -1 005 376 49 064 382 67 479 425 18 894 240

63 031 662 15 179 211 12 071 313 90 282 186 25 279 012 -165 689

1 039 947 -1 189 830 50 421 629 50 271 746 14 076 089

49 989 769 15 061 764 10 196 508 75 248 041 21 069 451

Betalbar skatt på årets resultat

18 894 240

25 113 323

14 076 089

21 069 451

1 614 632 484 390

3 976 544 1 192 963

1 614 632 484 390

3 976 544 1 192 963

Betalbar skatt på årets resultat Betalbar skatt på grunnrentreinntekt Grøa

18 894 240 484 390

25 113 323 1 192 963

14 076 089 484 390

21 069 450 1 192 963

Betalbar skatt balanseført

19 378 630

26 306 286

14 560 479

22 262 414

Netto grunnrenteinntekt Grøa Skatt, 30 % Betalbar skatt i balansen fremkommer slik:

Det er forskjell mellom resultat før skattekostnad i noten og tallet i resultatregnskapet for konsernet. Dette skyldes at skattemessige underskudd i datterselskapene For Better Days AS og Cleanpower AS ikke motregnes skatt i øvrige selskaper. Interne elimineringer i konsernregnskapet påvirker heller ikke de skattemessige grunnlagene i datterselskapene. Fra og med inntektsåret 2004 beregnes det ikke naturressursskatt og grunnrenteinntekt på kraftverkene Reinset, Skar og Åsgårdselva, da disse har en samlet påstemplet ytelse under 5.500 kVA. Nordmøre Energiverk Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skattefordel/utsatt skatt:

2012

2011

Endring

45 073 789 11 098 732 14 598 803 45 621 973

43 776 469 6 469 257 14 861 534 863 821

1 297 320 4 629 475 -262 731 44 758 152

Sum endring midlertidige forskjeller

116 393 297

65 971 081

50 422 216

Utsatt skattefordel, 28%, balanseført

32 590 122

18 471 902

14 118 220

Forskjeller som utlignes: Anleggsmidler Omløpsmidler Regnskapsmessig verdi av pensjonsforpliktelser Urealisert tap + mer/mindreinntekt

Konsern Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skattefordel/utsatt skatt: Forskjeller som utlignes: Anleggsmidler Omløpsmidler Regnskapsmessig verdi av pensjonsforpliktelser Urealisert tap+mindreinntekt Midlertidige forskjeller West Elektro Holding Midlertidige forskjeller For Better Days AS (ikke medtatt i 2011)

2012

2011

Endring

45 073 789 11 098 732 14 598 803 45 621 973 618 950 32 928 914

43 776 469 6 469 257 14 861 534 863 821 1 332 392

1 297 320 4 629 475 -262 731 44 758 152 -713 442 32 928 914

149 941 161

67 303 473 -7 618

82 637 688 -7 618

149 941 161

67 295 855

82 630 070

41 983 525

18 842 839

23 136 420

Oppkjøp av Nordvest Elektronikk i West Elektro Holding Sum Utsatt skattefordel, 28%, balanseført

I hht god regnskapsskikk for små foretak er utsatt skattefordel ikke bokført i årsregnskapet for selskapene NEAS Bredbånd AS og Clean Power AS. Grunnlag for utsatt skattefordel for selskapene er hhv. NOK 326.339 og NOK 31.727.796. For selskapet For Better Days AS er det på grunnlag av en bindende forhåndsuttalelse fra skatteetaten vedr. utnyttelse av fremførbart skattemessig underskudd valgt å balanseføre netto utsatt skattefordel. Bokført utsatt skattefordel er pr. 31/12-2012 NOK 9.220.096.

Note 11 - Pantstillelser og garantier Gjeld som er sikret ved pant og lignende

Konsern 2012

2011

Nordmøre Energiverk AS 2012 2011

Obligasjonslån Pantegjeld - DnB NOR ASA Kredittinstitusjoner (WE)

250 000 000 16 868 096

200 000 000 14 218 550

200 000 000 0

200 000 000

Sum

266 868 096

214 218 550

250 000 000

200 000 000

Balanseført verdi av eiendeler pantsatt for egen gjeld Kraftverk 201 470 221 Adm.bygg (Industriveien 1) 17 142 611 Kundefordringer 8 388 391 Varelager 2 259 534 Aksjer i datterselskaper 31 750 000 Driftsmidler 654 740

194 756 411 17 631 033 2 264 810 2 069 634 19 750 000 661 706

201 470 221 17 142 611

194 756 411 17 631 033

Sum

261 665 497

237 133 595

218 612 832

212 387 445

Gjeld med negativt pant Trekkfasilitet i DnB NOR ASA

500 000 000

450 000 000

500 000 000

450 000 000

Sum

500 000 000

450 000 000

500 000 000

450 000 000

Trekkfasiliteten er sikret med negativt pant - hvilket innebærer at Nordmøe Energiverk AS ikke kan pantsette eiendeler i favør av andre långivere/kreditorer.

Note 12 - Mellomværende mellom selskap i samme konsern Nordmøre Energiverk AS

2012

2011

Datterselskap, Neas Bredbånd AS Kundefordringer Lån fra Nordmøre Energiverk AS til NEAS Bredbånd AS Leverandørgjeld

3 591 680 1 750 000 2 606 049

9 977 145 1 750 000 2 587 117

Sum mellomværende

2 735 631

9 140 0280

Datterselskap, For Better Days AS Kundefordringer Lån fra Nordmøre Energiverk AS til For Better Days AS Leverandørgjeld

54 167 617 250 0

163 363 0 42 731

Sum mellomværende

671 417

120 632

Datterselskap, CleanPower AS Kundefordringer Lån fra Nordmøre Energiverk AS til CleanPower AS Leverandørgjeld

0 4 966 352 0

44 708 750 000 0

Sum mellomværende

4 966 352

794 708

Datterselskap, West Elektro Holding AS Kundefordringer Leverandørgjeld

39 440 40 527

29 265 269 008

Sum mellomværende

-1 087

-239 743

Konsern Mellomværende mellom selskapene i konsernet er eliminert.

Note 13 - Egenkapital Nordmøre Energiverk AS

Aksjekapital

Overkursfond

Annen egenkapital

Sum

Egenkapital 01.01.2012 Årets resultat Avsatt utbytte

1 960 784

359 643 751

159 840 798 597 689 0

521 445 333 597 689 0

Egenkapital 31.12.2012

1 960 784

359 643 751

160 438 487

522 043 022

Aksjekapital

Overkursfond

Annen egenkapital

Sum

Egenkapital 01.01.2012 Årets resultat etter minoritetsinteresser Endring etter emisjon og oppkjøp fBD 2012 Utbytte fra Nordmøre Energiverk AS Utbytte fra West Elektro Holding AS

1 960 784

359 634 751 9 000

157 650 549 283 148 189 007 0 -149 340

519 246 085 283 148 198 007 0 -149 340

Egenkapital 31.12.2012

1 960 784

359 643 751

157 973 364

519 577 900

Konsern

Minoritetsinteresser: Nordmøre Energiverk AS eier 77,5 % av aksjene i West Elektro Holding AS, 100 % av aksjene i For Better Days AS og 53,86 % av aksjene i Cleanpower AS. Gjenstående prosentandel av resultat er avsatt som gjeld til minoritetsinteresser.

Note 14 - Aksjekapital og aksjonærinformasjon Nordmøre Energiverk AS Aksjekapitalen i Nordmøre Energiverk AS pr. 31.12.12 består av følgende: Antall % A-aksjer B-aksjer

1 313 725 647 059

67 % 33 %

Sum

1 960 784

100 %

Pålydende

Balanseført

1,00 1,00

1 313 725 647 059 1 960 784

Eierstruktur Aksjonærene i Nordmøre Energiverk AS pr. 31.12.12 var: Aksjonær Aure kommune Averøy kommune Kristiansund kommune Smøla kommune Tingvoll kommune TrønderEnergi AS Totalt antall aksjer

A-aksjer

B-aksjer

Antall aksjer

Eierandel

Stemmeandel

69 680 98 490 399 320 44 890 57 620 643 725

34 320 48 510 196 680 22 110 28 380 317 059

104 000 147 000 596 000 67 000 86 000 960 784

5,3 % 7,5 % 30,4 % 3,4 % 4,4 % 49,0 %

1 313 725

647 059

1 960 784

100,0 %

Vedtektsbestemmelser om stemmerett: Selskapets generalforsamling vedtok 20.04.01 nye vedtekter. Vedtektenes § 8 som omhandler "Generalforsamling. Innkalling, stemmerett og gjøremål", har ingen bestemmelse om stemmerett. Av vedtektenes § 9 som omhandler "Tilhøvet til aksjeloven" fremgår det at aksjelovens bestemmelser gjelder såfremt ikke annet er bestemt i vedtektene. Aksjeloven av 13.06.1997 har i § 5-3 som omhandler "Stemmerett. Inhabilitet" i 1.ledd, 1.punktum følgende ordlyd: "Hver aksje gir en stemme når noe annet ikke følger av loven eller vedtektene:"

Note 15 - Bundne bankinnskudd Følgende midler er innestående på bundne konti pr. 31.12.12 Nordmøre Energiverk AS DnB NOR, depotkonto for terminhandel EUR ved Nord Pool ASA - 1991 DnB NOR, pantsatt konto for fysisk handel EUR ved Nord Pool Spot ASA - 1994 DnBNOR, skattetrekksmidler - 1979 DnB NOR depotkonto for regulerkraft Statnett SF - 1993 Sum bundne bankinnskudd

NOK

19 121 973

Sum bundne bankinnskudd for konsernet

NOK

24 177 546

Note 16 - Oppl. om konsesjonsperiode og antatte reserver i kraftproduksjon

Note 17 - Finansiell markedsrisiko

Nordmøre Energiverk AS

Renterisiko: Nordmøre Energiverk AS har et langsiktig syn på selskapets renterisiko hvor man prøver å minimere selskapets langsiktige rentekostnad. Finansielle instrumenter som brukes til å styre eksponeringen er renteswapper og FRA-kontrakter. En gjennomsnittlig renteendring på 1% vil endre resultatet med ca. 5 millioner kroner.

Selskapet er offentlig eid, aksjonærene er kommuner i konsesjonsområdet samt TrønderEnergi AS. Selskapet eier 5 kraftverk, hvorav 3 ligger i Sunndal kommune, 1 i Tingvoll kommune og 1 i Aure kommune. 2 av kraftverkene er elvekraftverk og 3 har begrenset magasinkapasitet slik at det er minimalt med vannreserve. Siden selskapet er offentlig eid er konsesjonene uten tidsbegrensning. Det er ikke avsatt midler til dekning for fremtidige utgifter til disponering og opprydding, da forutsetningen er at kraftverkene blir oppgradert etter hvert som det er nødvendig. Dersom private eiere kommer inn i selskapet med en større eierandel vil, med dagens lovgivning, konsesjonene kunne bli tidsbegrenset.

5 293 974 4 322 216 7 083 456 2 422 328

Nordmøre Energiverk AS

Valutarisko: Nordmøre Energiverk bruker det norske markedet som finanseringskilde. Terminhandel av kraft i euro er sikret til norske kroner. Likviditetsrisiko: Nordmøre Energiverk påtar seg likviditetsrisiko ved at løpetiden på finansielle forpliktelser ikke samsvarer med kontantstrømmen som driften genererer. Selskapet har en beredskapskapital som kan genereres på kort varsel. Kredittrisiko: Nordmøre Energiverk har som strategi å begrense kredittrisikoen gjennom å inngå avtaler med anerkjente og solide motparter. Kraftkontrak-

Kontantstrømanalyse (tall i 1000 kr) Konsern 2012 2011 18 291 -25 622 49 184

62 859 54 135 76 395

41 853

193 389

Nordmøre Energiverk AS 2012 2011 LIKVIDER TILFØRT/BRUKT PÅ VIRKSOMHETEN: Tilført fra årets virksomhet 1) Endring i lager, debitorer og kreditorer Endring i andre tidsavgrensningsposter A = Netto likviditetsendring fra virksomheten

17 308 -19 251 40 892

69 927 76 947 53 087

38 949

199 962

-142 867 -117 412 238 261 511 -1 097 -2 381

LIKVIDER TILFØRT/BRUKT PÅ INVESTERINGER: Investeringer i varige driftsmidler Salg av varige driftsmidler Salg av aksjer Kjøp av aksjer

-122 906 238 -16 311

-103 004 261 -11 498

-143 726 -119 021

B = Netto likviditetsendring fra investeringer

-138 980

-114 241

116 109 -

6 019 -92 466

LIKVIDER TILFØRT/BRUKT PÅ FINANSIERING: Opptak av ny gjeld Nedbetaling av gammel gjeld

109 357 -

-103 578

116 109

-86 448

C = Netto likviditetsendring fra finansiering

109 357

-103 578

14 236 41 846

-12 079 53 925

A+B+C Netto endring i likvider gjennom året Likviditetsbeholdning 01.01.

9 326 9 853

-17 858 27 711

56 082

41 846

19 179

9 853

283 -25 096 66 641 -396 -23 141

15 867 -20 540 61 994 8 057 -2 519

598 -25 000 56 092 -263 -14 118

30 582 -20 000 54 092 8 108 -2 855

18 291

62 859

17 308

69 927

Likviditetsbeholdning 31.12. 1) Dette tallet fremkommer slik: Årets resultat Utbytte Ordinære avskrivninger Endring pensjonsforpliktelse Endring av utsatt skattefordel Tilført fra årets virksomhet

forts. av note 17... ter cleares i størst mulig utstrekning gjennom Nord Pool som medfører minimal motpartsrisiko. Operativ risiko: Nordmøre Energiverk har en risikoeksponering i den operative driften gjennom skader/tap på eiendeler - primært på kraftverk og transmisjonsanlegg. Videre har selskapet risiko for å tape produksjon ved vanntap og for skade på tredjemanns liv og eiendom. Det er inngått forsikringsavtaler som dekker de vesentligste risiki. Markedsrisiko: Selskapets hovedvirksomhet er produksjon og sluttbrukersalg. Produsert volum avhenger i stor grad av nedbørssituasjonen fra år til år, og prisene i markedet varierer tilsvarende sterkt. Selv om produksjon og pris ofte er negativt korrelert, dvs. at mye vann og høy produksjon medfører lav pris og motsatt, kan dette gi store utslag i selskapets resultat. Resultatet på sluttsalg vil også

variere i takt med markedsprisene i større eller mindre grad avhengig av selskapets eksponering. Det er utarbeidet en egen risikohåndbok for selskapet som regulerer risikoeksponeringen.

Note 18 - Avsetning for forpliktelser Nordmøre Energiverk AS I forbindelse med utbygging av Grøa-vassdraget har NEAS en forpliktelse i tilknytning til fristrømsavtaler for 5 gårdsbruk. For 2012 er dette estimert til 3 950 000,-. Det er benyttet 5,7 % diskonteringsrente. Tidligere avsatt Beregnet forpliktelse pr. 31.12.12 Inntektsført endring

5 070 000 3 950 000 -1 120 000

Nøkkeltall Konsern 2012 2011 1,72 % 0,05 %

6,07 % 3,07 %

38,94 % 156,78 %

42,81 % 133,57 %

0,8345 0,7688 -6,50 %

0,9848 0,8883 -0,41 %

283 148 1 960 784 0,14

-9 228 761 1 960 784 -4,71

Nordmøre Energiverk AS 2012 2011 Inntjening: Totalrentabilitet Egenkapitalrentabilitet

2,92 % 0,11 %

7,41 % 5,90 %

Soliditet: Egenkapitalandel Gjeldsgrad

41,81 % 139,19 %

45,08 % 121,81 %

Likviditet: Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 2 Arbeidskapital

0,6869 0,6372 -13,56 %

0,8624 0,7637 -3,60 %

597 689 1 960 784 0,30

5 582 337 1 960 784 2,85

Resultat pr. aksje Beregnet resultat Antall ordinære aksjer Beregnet resultat pr. aksje

Forklaringer til nøkkeltall: Inntjening: Totalrentabilitet:

(Resultat før ekstraordinære poster og skatt + finanskostnader) / gjennomsnittlig totalkapital Resultat før ekstraordinære poster etter skatt / gjennomsnittlig egenkapital

Egenkapitalrentabilitet:

Soliditet:

Egenkapitalandel: Egenkapital i % av totalkapitalen Gjeldsgrad: Total gjeld i % av egenkapitalen

Likviditet:

Likviditetsgrad 1: Likviditetsgrad 2: Arbeidskapital:

Omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Mest likvide omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Arbeidskapital i forhold til driftsinntektene

Resultat pr. aksje: Resultat pr. aksje er et inntjeningsmål hvor resultatet blir målt mot den egenkapital som har vært tilgjengelig. Egenkapitalen er i dette tilfelle representert gjennom antallet aksjer. Resultat pr. aksje beregnes ved å dividere resultatet som tilfaller de ordinære aksjene med et tidsveiet gjennomsnitt av antall utestående ordinære aksjer i rapporteringsperioden. Resultatet for de ordinære aksjene er årsresultat fratrukket utbytte og andre kostnader knyttet til preferanseaksjer.

Verdiskapningsregnskap Konsern 2012

Nordmøre Energiverk AS 2012 2011

2011

742 730 750 465 360 291

832 434 569 526 593 287

Driftsinntekter (unntatt off. tilskuddsbeløp) - Forbruk av innkj. varer og tjenester

545 724 977 323 351 083

698 991 986 421 377 238

277 370 459 66 640 932

305 841 282 61 994 335

Brutto verdiskaping i egen virksomhet - Kapitalslit (av- og nedskrivninger)

222 373 894 56 091 571

277 614 748 54 091 732

210 729 527 9 013 886 -

243 846 947 4 462 179 -

Netto verdiskaping i egen virksomhet + Finansinntekter +/- Netto ekstraordinære poster

166 282 323 1 615 466 -

223 523 016 -132 948 -

219 743 413 -

248 309 126 -

Verdier til fordeling fra egen virksomhet + Offentlige tilskudd

167 897 789 -

223 390 068 -

219 743 413

248 309 126

Totale verdier til fordeling

167 897 789

223 390 068

Ansatte 119 982 749 55 % 105 640 796 43 % - Brutto lønn og sosiale ytelser 70 403 101 28 % (herav skattetrekk NOK 42 169 152 / 28 857 092) 21 103 231 10 % - 0% - 0%

Kapitalinnskytere 21 591 882 9 % - Renter til långivere 25 095 850 10 % - Utbytte til aksjonærer - 0 % - Avgitt (mottatt) konsernbidrag

Stat, fylke og kommune 78 374 285 36 % 105 209 358 42 % - Skatter og avgifter 283 148

Bedriften -9 228 761 -4 % - Tilbakeholdt for sikring og ny verdiskaping

219 743 413 100 % 248 309 126 100 % Verdier fordelt i alt

19 355 134 -

74 362 901 30 %

8% 0% 0%

20 689 735 8 % 25 000 000 10 % - 0%

77 541 865 31 %

97 755 095 39 %

597 689

5 582 337

167 897 789 100 % 223 390 068 100 %

Utsikt fra vest mot Atlanterhavsveien. Sjømerkenes historie går langt tilbake i tid. Steinvarder er omtalt i vikingtiden, og mye tyder på at det eksisterte et eget merkesystem allerede i middelalderen. (Foto: Heine Schjølberg) 35

Virksomhetsområdenes resultat ÅRSREGNSKAP 2012

REGIONALNETT

DISTRIBUSJONSNETT

Resultatregnskap

2012

2011

2 292 926

2 859 544

2012

2011

ØVRIG VIRKSOMHET Inkl. varme 2012

2011

7 916 673

2 133 668

2 835 837

6 190 306

163 913 640 178 007 658

7 916 673

8 323 974

73 386 162

243 198 426 251 393 820

7 916 673

8 323 974

Driftsinntekter Kraft-og overføringsinntekter Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter

160 984 058 175 171 821 2 929 582

2 292 926

2 859 544

Internt salg

51 960 404

49 941 363

Totale driftsinntekter

54 253 330

52 800 908

Kraftkjøp og nettleie

10 792 143

10 305 077

1 251 287

1 605 412

Annen varekostnad

641

253 608

43 869

2 911 613

2 972 553

9 547

7 340

49 251 360

49 318 612

1 961 507

1 672 517

7 765 180

8 021 906

25 333 062

24 491 727

436 961

423 069

Annen driftskostnad

10 435 485

10 030 733

44 266 337

39 050 973

1 421 833

1 818 834

Sum driftskostnader

29 002 995

28 365 056

120 355 653 114 510 593

6 731 915

6 886 974

Internt kjøp

14 913 826

20 589 131

129 710 959 121 676 172

2 040 423

1 672 433

Sum driftskostnader

43 916 821

48 954 187

250 066 612 236 186 765

8 772 338

8 559 407

Driftsresultat

10 336 509

3 846 721

-855 665

-235 433

79 284 786

Driftskostnader

Lønnskostnad Avskrivning

-6 868 186

15 207 055

Maria henger på Sergiy under den elegante hengebruen over Gjemnessundet. Bruen har et hovedspenn på 623 meter med en total lengde på1257 meter. I 2012 ble Krifast-sambandet bompengefritt etter 20 års nedbetaling. (Foto: Heine Schjølberg)

KOM-NETT 2012

KRAFTOMSETNING

2011

2012

2011

221 207 345 326 712 030

PRODUKSJON 2012

TOTALT

2011

2012

2011

45 655 889

76 253 370

438 056 891

583 130 434

11 737 192

159 457

823 068

42 495 853

48 310 648

232 762 315 338 449 222

45 815 347

77 076 438

480 552 744

631 441 083

49 181 404

6 909 975

6 041 054

181 069 631

181 887 726

27 851 843

26 724 246

11 554 971

27 851 843

26 724 246

2 371 938

3 337 743

30 223 780

30 061 989

273 304 844 387 630 626

52 725 322

83 117 492

661 622 375

813 328 808

219 373 808 320 631 037

2 856 654

2 162 370

234 273 891

334 703 897

1 612 692

2 774 559

929 921

4 778 554

6 720 902

6 155 937

8 309 667

18 786 820

19 614 919

6 165 303

6 236 607

82 330 475

85 159 662

12 344 192

11 171 204

853 520

1 062 475

9 358 656

8 921 351

56 091 571

54 091 732

7 223 659

6 530 857

13 674 071

13 116 427

7 277 253

9 404 614

84 298 638

79 952 439

27 336 479

28 786 286

252 688 221 355 354 780

25 657 866

26 724 942

461 773 129

560 628 631

7 438 361

8 027 983

19 261 482

11 419 898

10 660 526

181 069 631

181 887 726

34 774 840

36 814 269

268 234 386 374 616 261

37 077 764

37 385 468

642 842 760

742 516 356

-4 551 060

-6 752 280

15 647 558

45 732 024

18 779 615

70 812 452

40 542 529

15 546 165

5 070 459

13 014 364

Flere steder i Aure kommune kan du møte hekser ved soloppgang. (Foto: Heine Schjølberg)

Virksomhetsområdenes bokførte verdier på anleggsmidler ÅRSREGNSKAP 2012 Balanse anleggsmidler

REGIONALNETT 2012

DISTRIBUSJONSNETT Inkl. varme

2011

2012

2011

ØVRIG VIRKSOMHET

KOM-

2012

2011

Immaterielle eiendeler - Vassdragsrettigheter - Finansiell leasing

3 388 605

- Utsatt skattefordel - Goodwill Sum immaterielle eiendeler

1 207 691 0

4 596 296

Varige driftsmidler - Kraftstasjoner - Regionalnett - Driftssentral-Radio-Fjernstyring

159 077 591 126 826 968 4 148 181

3 907 801

- Distribusjonsnett

1 270 642

1 281 428

318 499 845

295 803 846

- Kommunikasjonsnett - Transportmidler - Inventar, verktøy, EDB, kunst

87 828 101 224 652

261 084

8 882 210

8 419 097

18 439

21 456

11 813 639

14 150 455

- Tekniske inst. Bygg

173 989

194 617

- Ladestasjoner for el-biler

1 731 992 222 896

1 031 758 0 0

- Kundeinstallasjoner K-Nett

33 651 314

- Bygninger

22 871 528

23 880 074

- Varmeanlegg - Tomter Sum varige driftsmidler

35 000

9 502 717

9 471 484

9 471 484 124 243 165

35 000

205 000

163 503 863 131 052 309

363 716 852

343 934 517

9 725 613

163 503 863 131 052 309

363 716 852

343 934 517

9 725 613

Finansielle anleggsmidler - Aksjer i datterselskap - Aksjer i felleskontr. virksomhet - Andre aksjer og andeler - Andre langsiktige fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler

9 471 484 128 839 461

NETT

KRAFTOMSSETNING

2011

2012

2011

PRODUKSJON 2012

UFORDELT

2011

2012

TOTALT

2011

2012

2011

0 3 337 866 32 590 123

3 388 605

3 337 866

18 471 902

32 590 123

18 471 902

1 207 691

2 324 171

37 186 420

24 133 940

201 707 847

207 921 862

159 077 591

126 826 968

2 324 171 5 662 037

32 590 123

18 471 902

201 707 847 207 921 862

74 511 723 956 906 1 292 595

1 113 976 184 762

1 609 661 215 854

586 942

715 469

767 615

203 182

1 825 515

108 599 402

1 298 738

1 825 515

87 828 101

74 511 723

11 425 795

10 352 556

14 968 324

17 277 348

173 989

194 617

184 762

215 854

33 651 314

26 176 141

24 421 733

25 456 700

9 502 717

9 471 484

240 000

867 100 840

799 638 329

35 864 938

26 024 400

35 864 938

26 024 400

4 739 070

148 169 426 148 169 426

148 169 426

11 410 049

10 317 861

11 410 049

199 091 295 190 342 945

199 091 295

190 342 945

204 612 609 210 417 138

231 681 418 208 814 847

1 576 625

204 612 609 210 417 138

10 317 861 0

5 189 229 295 803 846

1 550 205

1 298 738

5 418 823 318 499 845

0 26 176 141

102 937 365

1 103 378 554 1 014 115 213

Den unike Farstadstranden er et yndet utfartssted for store og små. De små leter helst etter krabber rundt steinene. (Foto: Heine Schjølberg)

Utsikt fra vest mot Visnes. «Hvorfor hoppe i senga når vi kan hoppe i lufta, Pippi?» Sitat Maria. (Foto: Heine Schjølberg)

Revisjonsberetning

Utsikt fra Hestskjæret fyr fra Honningsøya. Fyret ble første gang tent 1. november 1879. En storm i 1883 påførte fyret så store skader at det tok tre uker før det var i drift igjen. I 1960 ble Hestskjæret fyr elektrisifisert og i 1986 ble det automatisert og avbemannet. Hurra for elektrisiteten og utviklingen! (Foto: Heine Schjølberg)

Harald Hårfagre hadde latt håret gro i10 år da han lot seg klippe på denne steinen av Ragnvald Jarl, etter å ha samlet Norge til ett rike. Nå kan du ta sommerklippen på denne historiske steinen ved Bremsnes. (Foto: Heine Schjølberg)

To kommuner ble til én da vi bygget bruen over Imarsundet. I 2012 ble det 56 flere innbyggere i Aure kommune. Vi skulle bygget flere nye bruer. (Foto: Heine Schjølberg)

Bergsøysundet flytebru er en del av Krifast som binder sammen kommunene Gjemnes og Tingvoll. Både dans og bruer er kunst på hver sine områder. Bersøysundet flytebru er en unik konstruksjon som ble fredet av Riksantikvaren i 2008. (Foto: Heine Schjølberg)

(Foto: Heine Schjølberg)

Du kan stole på en du kjenner 2 Nordmøre Energiverk AS Telefon 71 56 55 00 www.neas.mr.no

HOLM Kristiansund

Utsikt mot Averøya fra Visnes Kalkbrudd. Notre Dame i Paris har blitt sandblåst med marmor fra Visnes.