Kraftuttrykk nr 2 2010

Page 1

kraftuttrykk NYTT FRA NEAS – NR. 2 2010

Plant lys i hagen

side 8-11

Mot mer normale strømpriser side 4-5

Sparer tusenlapper med varmepumpe side 6-7


KNUTS STRØMSKOLE 2010 Knut Hansen har vært daglig leder i NEAS siden 2002. Han kan mye om strøm. Om hvordan den produseres og hva som ­bestemmer prisen.

Knuts strømskole

2

Så enkelt at selv pappa klarer det 3 Mot mer normale priser

4-5

Sparte en tusenlapp hver måned 6-7 Det bobler i hagen

8-9

Husk jordfeilbryter’n

10

Fiber eller kabel?

11

Nytt kunstgress og nye drakter

12

Hvilken strømavtale lønner seg? 14 Barnas konkurranse

16

Hjelp til å velge NEAS er en kunnskapsbedrift med fokus på å løse oppgavene til beste for deg som er vår kunde. I dette nummeret av Kraftuttrykk forteller vi deg om hvordan vi arbeider med strømforsyningen, om vårt tilbud på TV, om ulike kraftprodukter, der vi denne vinteren har sett store variasjoner i pris, om bredbånd og el-­sikkerhet i h ­ agen. Da har jeg bare streifet innom litt av alt vi driver med innen produksjon, d ­ istribusjon, salg av energi, samt kommunikasjons­løsninger. Jeg kan godt forstå at NEAS oppfattes som en kompleks bedrift, som har flere sammensatte produkter. Strøm, internett, TV og telefoni har blitt en nødvendighet for de fleste av oss, enten det er til lys, varme, komfort, produksjon, under­holdning eller kommunikasjon. Men hva du skal velge, og hvordan du skal bruke de ulike ­løsningene, kan være vanskelig. Det krever kompetanse. Og vi i NEAS hjelper deg gjerne. Vårt mål er at vi skal tilby de beste løsningene for å hjelpe deg som kunde i dine valg. Derfor forsøker vi å gjøre det som er sammensatt og vanskelig, forståelig og anvendbart. Vi arbeider for å være en aktør som dere kunder har tillit til og som dere mener kan løse oppgavene på en god måte. For å gjøre dette må vi være en kunnskapsbedrift – og vår visjon er: ”Vi skal, gjennom kunnskapsrike medarbeidere og fokus på kunden, være en ledende aktør innenfor våre satsingsområder." I dag har vi 130 engasjerte og kunnskapsrike medarbeidere lokalt plassert der du bor. Vi jobber for å løse ­oppgavene til beste for våre kunder. God sommer Nordmøre! Knut Hansen

Innkjøpsprisen (spotpris) på kraft 2010 – sammenlignet med årene 2007-2009 (priser inkl. mva.).

Innkjøpspris på kraft 2007-2010: 100,00 90,00

kraftuttrykk nr. 2-2010

2

kraftuttrykk 2-2010

60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00

Uke 2007

2008

2009

2010

51

49

47

45

43

41

39

37

35

33

31

29

27

25

23

21

19

17

15

13

9

11

7

5

0,00 3

Utgiver: Nordmøre Energiverk AS 6504 Kristiansund Tlf: 71 56 55 00. Faks: 71 58 15 21 E-post: neas@neas.mr.no www.neas.mr.no

70,00

1

Tekst, utforming og produksjon: I&M Kommunikasjon Forsidefoto: YAYMicro Trykk: Norsik AS

80,00

Øre/Kwh

Ansvarlig redaktør: Knut Hansen Redaksjonskomite: Bård Munkhaug, Ole Jonny Rugset, Hege Bjørvik, Tor Henrik Eide og Annicken Hjelle


Pause, spoling og bestilling av opptak

Så enkelt at selv pappa greier det… Elin Kristin Knudseth (11) demonstrerer: Et par fingertrykk på fjernkontrollen, og TV´n ”fryses”. Et nytt trykk, og programmet fortsetter med innlagt forsinkelse. Elin Kristin Knudseth i godstolen, klar med fjernkontrollen.

Get box PVR (Personal Video Recorder) er kåret til “årets dings” av fagblader som Teknisk Ukeblad og Teknofil: En raffinert HD-dekoder med avanserte pause- og opptaksfunksjoner og filmleietjeneste. Du går ikke glipp av noe som helst. Kjekt å ha, om du må stikke ut en tur, midt i Dagsrevyen eller en Mesterligakamp. Og den er veldig enkel å betjene. Elin lærte å håndtere fjernkontrollen helt intuitivt. Hun leste ingen bruksanvisning, men prøvde seg fram. Det gikk jo så lett, selv en gammel pappa fikser dette, skjønt i Elins tilfelle skulle det nesten bare mangle. Pappa Ivan jobber nemlig med teknisk support på kabel-TV/bredbånd hos NEAS. Men på hjemmebane er det Elin som tar grep. To opptak samtidig – Du kan stoppe program, spole deg fram og tilbake, og hente inn ­handlingen igjen. Du kan gjøre opptak av ­programmet du ser, samtidig som du gjør opptak av en ”underliggende” film på en annen kanal. Og du kan gå inn på menyen og plotte inn alle programmer som du vil gjøre opptak av i uka framover. Det skjer automatisk, og ordnes

veldig enkelt med et par knappetrykk, forteller Elin Kristin. Elektronisk programguide – EPG´n, den elektroniske programguiden, gir full oversikt. Du kan også søke på kanal- og programsjangre, og kartlegge hva som er interessant, tilføyer pappa Ivan. Du kan rett og slett planlegge TV-uka; ta opp ”Himmelblå” når du ikke er hjemme, og styre unna kollisjoner når mor vil se én ting, og ungene noe helt annet. – Men blir det ikke veldig mye TV-titting på denne måten? – Nei. Du blir mer bevisst på hva du virkelig ønsker å se, og bruker mindre tid på å sitte i sofaen og zappe etter noe som kanskje kan være litt interessant. Bort med dubbingen Elin ser gjerne på Disney Channel. Hun har irritert seg over den dårlige ­dubbingen til norsk, og har funnet ”knappen” som switcher over til engelsk tale med norsk tekst. Så lærer hun litt engelsk også. – Leier du mye film? – Nei, ikke alene. Da må jeg spørre om

lov, og det brukes en firesifret pinkode. Men jeg har sett noen filmer sammen med mamma og pappa. Filmleie koster penger, så det er ikke fritt fram. – For å unngå misbruk er det lagt inn en sperrefunksjon på åtte leiefilmer i løpet av 24 timer, forteller pappa Ivan. – Og foreldre kan endre pinkoden når som helst, om de føler at u ­ ngdommen i huset utvikler en noe overdreven filminteresse.

GET it!

Samarbeidet mellom NEAS og Get gjør at NEAS kan tilby sine kunder dekodere både med og uten opptaksmulighet. Flaggskipet er Get Box HD PVR. Den har en 250 Gb harddisk med over 70 timers opptakskapasitet, samt filmleie rett fra fjernkontrollen. Det er også mulig å få internett direkte fra dekoderen uten modem. De andre dekoder-alternativene er Get Zapper (gir TV-kanalene, men uten opptak) og HD Get (gir TV-kanalene, med høykvalitets bilder og lyd). Les om de ulike kanalpakkene på våre nett­sider www.neas.mr.no eller ta kontakt med NEAS Kundesenter på telefon 71 56 55 25.

kraftuttrykk 2-2010

3


Etter vinterens strømsjokk

Mot mer

normale priser Strømprisene har bikket mot det mer normale, etter en skrekkvinter for midtnorske bedrifter og husholdninger.

– Prissituasjonen har vært used­vanlig turbulent i vinter, men nå går vi mot mer normale tider, sier Borgny Hatlestad Tveekrem, leder for ­Handel i NEAS.

Borgny Hatlestad Tveekrem, leder for Handel i NEAS, tør ikke avblåse faren for ny oppsving i prisene, men da blir det mindre utslag, og bare for kortere perioder. Mye avhenger av været, og av vårløsningen, som vanligvis ­kommer tidlig i mai. Får vi normalt med regn utover våren og sommeren kan det gå bra, selv om strømprisene nok vil ligge noe over fjorårets på samme tid. – Systemet med områdeprising har fått skylden for de høye strømregningene i vinter. Folk i Midt-Norge føler seg skviset. Med god grunn? – Vi hadde to perioder med ekstremt høye spotpriser i Midt-Norge. I februar spesielt, da prisen for noen timer spratt opp i ekstreme 11 kr/kWh. Da har folk all grunn til å reagere. Heldigvis jevner det seg ut når strømregningen skal beregnes. Toppene fordeles over hele måneden, man blir ikke avregnet time for time. Men det er klart; prishoppene trakk månedsprisen opp. NEAS følger svingningene på Nord Pool, den nordiske kraftbørsen. De kundene som har NEAS

4

kraftuttrykk 2-2010

Innkjøpspris betaler Nord Pools pris, med et påslag på 49 kroner per måned. – Hva var NEAS Innkjøpspris i vinter? Og hvilke utslag ga det på strømregningen? Januar: 54,1 øre, februar 77,8 øre, mars 51,2 øre. Februarprisen var spesielt høy i Midt-Norge, selv om det var høye priser i hele Norden; systemprisen i det nordiske kraftmarkedet lå da på 55,8 øre. Vi har gjort noen beregninger for en gjennomsnitts NEAS-kunde – ­inkludert de ­forferdelige dagene i mars – og funnet at den samlede strømregningen (nettleie/ kraft i januar/februar) ble ca. 70 prosent høyere enn året før. Det vil si at for en kunde som hadde en strøm­regning på 3 000 kroner for denne perioden i 2009, økte regningen til ca. 5 000 kroner i år, altså en tusenlapp ekstra i måneden. Mars ble noe rimeligere, og i april sank spotprisen videre. 13. april lå den på 39,2 øre, mens områdeprisen i Oslo ­faktisk lå ørlite over; 39,7 øre. ­Forskjellene i områdeprisene i Norge var mindre enn på lenge.

Forklaringen lå i mildere vær, lavere strømforbruk og en bra balanse i belastningen. – Rundt halvparten av NEAS-kundene betaler NEAS Innkjøpspris (spotpris). Hvordan var vinteren for dem som velger standard variabel pris. Eller har fastpris? De som inngikk fastprisavtale i fjor ­sommer har god grunn til å smile. De med standard variabel pris har også gjort det relativt bra. Her justeres strømprisen med 14 dagers varsel, og det har ikke vært enkelt for NEAS å henge med i ­svingene og spå framtidig pris. Vi har til tider ligget etter med prisoppgang. I noen dager lå vi også på pristoppen, men der fikk vi raskt justert oss ned. Siden har variabel pris gått ytterligere ned. – NEAS har ikke utmerket seg på Konkurransetilsynets prisbarometer over norske strømleverandører? – Nei. Men husk at prisbarometeret ikke tar hensyn til at kundene i NEAS


Får du problemer med å betale strømregningen? Ta kontakt med NEAS kundesenter, eller logg deg inn på www. neas.mr.no På ”Min side” finner du en rubrikk hvor du på egen hånd kan splitte regningen i to, og strekke betalingen over tid. Husk bare å gjøre det før regningen forfaller. Har du et ryddig kundeforhold, er dette en grei sak.

Gratis påfyll!

Dele opp regningen?

NEAS planlegger et nettverk av ladestasjoner for elbiler på Nordmøre. Og de første par årene blir det gratis påfyll av kilowattene. Hvis alt går som NEAS vil, og det ikke kommer helt ­uforutsette ting i veien, får Nordmøre et nettverk av ladestasjoner for elbiler. Stasjonene kan være på plass allerede i løpet av sommeren, og i de første par årene blir det gratis; du slipper altså å betale for kilowattene!

ligger i høyprisområdet. Alle selskap som tilbyr strøm til kunder i Midt-Norge vil, i perioder med høy ­områdeprisforskjell, havne langt nede på konkurranse­ tilsynets liste. NEAS kjøper mye strøm på spotmarkedet. Vi selger ca. 450 GWh i året. 180 GWh av dette er produsert ved egne kraftverk, mest uregulerbar elvekraft. Når det er tørt, kaldt og lite vann i elva kan man på ingen måte ”råkjøre” produksjonen – for å høste gevinst når spotprisen er ekstra høy. Kraftprodusenter med store vannmagasiner har hatt større muligheter til å åpne slusene og tjene penger i vinter. – Hva opptar deg mest akkurat nå? Hydrobalansen. Magasinert vann og snø. Magasinfyllingene i Norge er svært lave. Nå vil vi ha regn. På litt lenger sikt er det flere positive signaler. Linja fra Järpen til Nea er oppgradert, det hjelper på situa­ sjonen i Midt-Norge. Svensk kjernekraft er oppe i 86 prosent av maksimal produksjon, og bidrar langt ­bedre til den nordiske kraftbalansen enn i vinter – da man lå nede på 50 og 60 prosent. Nord Pools ­prognoser for spotpris, og da ser man langt fram, helt mot 2014, antyder et nivå som ligger litt over prisen i april. Men det kan jo komme overraskelser. Og den midtnorske nettkapasitets-knipa er på ingen måte løst.

– NEAS har en erklært miljøprofil, og vi ønsker at flere skal kjøre elektrisk, sier Tor Henrik Eide, divisjonssjef nett i NEAS. – I dag finnes det bare et titalls elbiler på Nordmøre. Det skyldes blant annet begrensede muligheter til lading. Nå får vi etablert ladestasjoner på sentrale steder – det gir elbilene en større rekkevidde. Da kan man for eksempel kjøre fra Smøla eller Aure til ­Kristiansund sentrum, koble bilen til NEAS sin ladestasjon mens man gjør unna handelen, for så å returnere med ladet bil noen timer senere. En full opplading tar vanligvis 6-8 timer, hvis man har tid til å vente så lenge. Men det kan jo holde med litt påfyll. – Og ladingen blir gratis? – Ja, i alle fall et par år framover. Det jobbes med et ­betalingssystem, men før dette er ferdig utviklet, blir ­strømmen gratis for elbilene.

Her kommer stasjonene I første omgang; • Smøla (Hopen) • Aure sentrum • Tingvoll sentrum • Rensvik • Bruhagen på Averøy • Kristiansund ved Futurasentret, Gassverktomta og Kirketomta

kraftuttrykk 2-2010

5


Første vinter med varmepumpe:

Sparte flere tusenlapper – i året!

Dette var en god investering, fastslår familien Muradi på Frei.

– En venn anbefalte varmepumpe. Det var bra. Vinteren ble kald, men vi har spart flere tusen ­kroner i året, sammenliknet med bruk av panelovner. Fatah Muradi er flyktning fra Ormia i Iran. Nå er han og resten av familien norske statsborgere. Sammen med kona Bagm Rezolzade og guttene Fardin (12) og Fraid (6) har de slått rot på Frei, og bor i en 130 kvm stor enebolig, med alt på ett plan. – Varmepumper var ukjent for oss, i Iran er det mer aktuelt med aircondition. Men

6

kraftuttrykk 2-2010

en venn anbefalte varmepumpe, og vi fikk den installert i fjor høst. Deres Toshiba Polar varmepumpe står for all oppvarmingen. Bare på de aller kaldeste dagene i vinter, en ukes tid, brukte de panelovner. I januar/februar i år var familiens strømforbruk 4.600 kWh. I samme periode i 2009 viste måleren 6.400 kWh. Strømforbruket har altså gått

vesentlig ned, tross årets kalde vinter. – Vi er veldig fornøyd, og vi trives godt på Frei. Her er det rolig og fredelig, sier Fatah, som bruker protese etter mineskader. De har ett sterkt ønske for framtida: Bevar Kristiansund sykehus. Det er viktig – for oss også!


Toshiba varmepumpe mot pollenallergi

Atsjooo! En Toshiba Daiseikai varmepumpe hjelper ikke bare mot høye strømregninger vinterstid og plagsom varme om sommeren. Den gjør også livet lettere for pollen­allergikere og astmatikere. Daiseikai-pumpene har et innebygd pollenfiltersystem som renser luften. Og denne funksjonen kan stå på hele året, selv når behovet for oppvarming er liten. Den nyeste modellen, Toshiba Daiseikai Premium, som japanske myndigheter kåret til Årets energispareprodukt 2009, har trinnløs regulering som gjør at den kan gå helt ned til 300 watt, med fullgod rensefunksjon. Den er også utstyrt med en ny type vifte som sprer lufta over et større areal. Daiseikai-modellene har en unik teknologi, som både bruker vaskbare grovfiltre og et aktivt elektrostatisk filter. Det fanger opp pollen, bakterier, støv og andre partikler helt ned til 0,01 mikron størrelse. Denne filterløsningen renser luften ti ganger raskere enn de konvensjonelle filtre som brukes i de fleste varme­ pumper på markedet. Daiseikai-filteret fjerner faktisk røyk og husholdningslukt fra et 20 kvm stort rom på en halvtime. En annen stor fordel: Det elektroniske filteret i Daiseikai-modellene skal ikke skiftes ut, de varer hele pumpens levetid (normalt 12 – 15 år). Filteret vaskes enkelt i såpevann når varmepumpen signaliserer at det er behov for rengjøring. Toshibas varmepumper er anbefalt av Astma- og Allergiforbundet.

Ny samarbeidspartner:

Pollen NEAS har innledet samarbeid med Kristiansund­sfirmaet Din Rørleggermester AS, som skal stå for installasjon og service på våre Toshiba varmepumper. Din Rørleggermester holder til i Rørgata 8-10 på Løkkemyra, og medarbeiderne er grundig kurset i Toshibateknologien.

Pollen er små partikler som frigis til luften og spres med vinden for å bestøve planter av samme art. De pollentypene som har størst betydning ved pollenallergi, kommer fra tresortene or, hassel og bjørk. I tillegg har vi burot og samtlige gressarter, særlig timotei og hundegress. Muggsoppsporer kan gi de samme plagene som pollen. Pollenallergi skyldes at man reagerer allergisk på visse proteiner som finnes i noen pollentyper. På fagspråket kalles pollenallergi for sesongallergisk rhinitt, på folkemunnet høysnue. En antar at i overkant av 20 prosent av befolkningen lider av mer eller mindre alvorlig pollenallergi – ca. 900 000 nordmenn. Kilde: Astma- og Allergiforbundet.

kraftuttrykk 2-2010

7


Det bobler i hagen

– Det er enkelt ĂĽ lage en fiskedam. Du trenger først og fremst ei pumpe med rensefilter, sier Ann-Karin Nyland i Kristiansund.

8

kraftuttrykk 2-2010


– Vi har laget en liten fiskedam i ­hagen. Det skaper liv. Gullfisk s­ vømmer ­omkring i vannet. Spurv og skjære ­kommer for å drikke. Humlene ­surrer. Og om natta kan vi til og med høre kvekkingen fra en frosk. – Og kanskje dukker det opp en småsulten katt også? – Da griper vi til hageslangen. Katter spyles, de får vær så god holde seg unna. Skjønt, hvem vet: En dag forsvant ”Oliver”, fiskedammens personlighet, en stor, hvit koi. Ble den katteføde, eller kapret av en måke? Vi undres. Ann-Karin Nyland er lærer ved Dalabrekka skole i Kristiansund, og hage­ entusiast på sin hals. Hjørnetomta på Torvhaugen er en bergknaus med vakre steinbed. Jordsmonnet er frodig, og rhododendronen trives godt. Sentralt i hagen, ved siden av den overdekkede terrassen og solplassen, ligger altså fiskedammen: – Det er ganske enkelt å lage en slik dam. Du graver ei grop, og dekker til med en solid, vanntett duk. Så kantes den med stein. Vi har hentet mange flotte, runde steiner fra Kvernberget. Så trengs det ei elektrisk vannpumpe, vi har plassert den ved siden av dammen, koblet med ledning til en jordet kontakt,

selvfølgelig. Vannet sirkulerer, og det er rensefilter i pumpa. Totalt lager du en fiskedam for ca. fem tusen kroner, pumpa inkludert. Nå skal vi også montere tre spotlys nede i vannet, med ulike farger. Dette er spesialspotlys, nedtransformert til 12 volt. Det blir stemningsfullt om kveldene. – Hva gjør dere med fisken om vinteren, når dammen fryser til bunns? Tas den inn i stua, til et vanlig akvarium?

Nå koser jeg meg veldig i hagen. Det er sosialt, naboer stopper for å slå av en prat, kikke på blomstene og studere fisken. Og om kvelden hygger vi oss på terrassen, med levende lys og noe godt å spise. Hagen er mitt prosjekt. Mannen slipper stort sett unna – men han trår til når det skal lempes stein.

Tips til hagebelysning

– Fisken overvintrer i dammen. Den graver seg ned i sanden på bunnen, og går i dvale. Noen døde riktig nok i vinter, det ble jo veldig kaldt. Men 6-7 fisk fikk en ny vår og svømmer videre, i beste velgående. – Kanskje dere skulle montere varme­ kabel i bunnen av dammen, så ble den isfri året rundt? – Det ville vel være å tukle med ­naturen? – Og nå er våronna i hagen snart ­unnagjort? – Jeg startet tidlig, og satte ut de første plantene, stemor og georginer, rett etter påske. Tok sjansen på at det gikk bra.

Plant lys i hagen! Utelys i hagen er ”in”. Ikke bare skal oppkjørsel, inngangsparti og terrassen belyses. Ved bruk av spotlights framheves også vakre busker og trær. Nå handler det også om ren effektbelysning, der bruk av spotlights kan skape ekstra trolsk stemning på mørke sensommerkvelder. Det kan gjøres billig – med bruk av enkle lamper (led-pærer) basert på batteri eller solcelle-lading. De koster fra en hundrelapp og oppover. Lysstyrke og holdbarhet kan være så som så, men lampene skaper hygge, så lenge de varer. Velger du en mer permanent installasjon, er mulighetene mange. Men her gjelder det også å begrense seg. Lyssettingen i hagen skal ikke overdrives. Det er ikke ­sikkert at naboene lar seg begeistre om du kjører det rene lysshow mot deres soveromsvindu. Små, fokuserte lyspunkter holder lenge. Tenk energisparing Det er sløsing å la hagelysene stå på døgnet rundt. Bruk sparepærer, tidsur, ­sensorer eller brytere som reagerer på bevegelse. Da fungerer lyset, i alle fall til en viss grad, som tyverialarm; lyset tennes om noen lusker rundt i hagen. Men bruk sensorene med omhu, det skaper irritasjon om hagelysene begynner å blunke i utide om natta, bare fordi en katt tusler over tomta.

• Trær og busker tar seg finest ut når de belyses nedenfra. Små u ­ plights, nedsenket i bakken og vendt ­oppover, er bra. Et tre belyst bakfra kan også gi en vakker silhuett. • Spesielle detaljer, for eksempel en liten skulptur eller vakker potte, kan gjerne gis en diskré belysning. • Velg armaturer i ren aluminium, så slipper du rustproblemer og lakk som flasser. • Skal du asfaltere, bygge terrasse eller legge ny plen? Forbered framtidige el-installasjoner i hagen ved å legge ned plastrør. Da kan du ganske enkelt tre ledningene igjennom rørene, den dagen det blir aktuelt. • Ledninger som legges i bakken må ha nødvendig isolasjon og styrke. Søk råd hos elektriker. • Dimmemuligheter og fjernkontroll er smart, da kan du regulere effekten av lyssettingen.

kraftuttrykk 2-2010

9


EL i hagen?

Husk jordfeilbryter´n Hvordan gjør du det, når du skal montere elektrisk utstyr i hagen – eller strekke ut skjøteledning til gressklipperen? Du sørger for at den kobles til en jordet kontakt, ikke sant? Det er jo ren barnelærdom. Men likevel ikke bra nok. – Vi anbefaler bruk av pluggbar jordfeilbryter, som settes mellom

10

kraftuttrykk 2-2010

støpselet på skjøteledningen og selve stikk­ontakten. En rimelig, enkel og trygg løsning, for du kan ikke være sikkert på at jordfeilbryteren i husets sikringsskap dekker den aktuelle kursen, sier Fritz Ramstad, leder for

El-tilsynet på Nordmøre. – Ellers er det lurt å montere en jordet ute­ kontakt på yttervegg, så slipper du å dra skjøteledninger gjennom dører og vinduer. Da blir de fort skadet.


Elektriker? – Mange monterer lamper, pumper, varmelamper og annet elektrisk utstyr i hagen. Hva kan man gjøre selv, og når kreves det en elektriker?

Utstyr som kommer i kontakt med vann skal være dobbeltisolert. IP-graden står i monteringsanvisningen; den angir hvor godt utstyret er beskyttet mot sprut og vannsøl.

– Faste installasjoner, for eksempel en hagelampe på sokkel, skal gjøres av elektriker.

Spotlys nedfelt i heller og legging av varmekabel i oppkjørsel er elektriker­ arbeid.

Belysning som er basert på solceller eller batterier representerer ingen risiko, slike kan du sette ut selv. Det samme gjelder lamper og varmeovner som har ledning og støpsel, klare til å plugges i jordet stikkontakt. Men sjekk dokumentasjonen som følger med utstyret – og les monteringsanvisningen.

Sjekk skjøteledningene Den største risikoen er i grunnen knyttet til uforsiktig bruk av skjøteledninger og arbeidslamper:

jordfeilvernet som det skal, sier Fritz Ramstad. – Sjekk at skjøteledningen ikke er ­gammel og morken. Hvis isolasjonen begynner å sprekke, kan det oppstå fare ved berøring. Kikk på støpselet; har det kommet fram fargede ledninger etter strekkbelastninger, er det et faresignal. Vær også oppmerksom på halogen ­arbeidslamper, som utvikler stor overflatevarme. Velter en slik lampe, eller dyttes den borti brennbart materiale, kan det fort oppstå brann.

– Bruk ikke skjøteledning lenger enn 25 meter, og koble ikke sammen flere slike skjøteledninger, da fungerer ikke

Fiber eller kabel?

Arbeidslaget fra NEAS Avd. Kommunikasjonsnett strekker fiber i Kvalvika: F.v.: Andreas Myrlund, Espen Skjevling og Pål André Vaksvik.

NEAS legger fibernett for framtida. Men det er feil å tro at kabel holder på å bli gammeldags. Her er det ikke snakk om noe enten eller, men både og. – Vi forener de to teknologiene, sier Jan Arve Korsfur, leder for bredbånd­ satsingen i NEAS. – I nye områder bygger vi med fiber helt inn i huset (Fiber To The Home). I etablerte områder med kabelnett bruker vi fiber på hovedstrekningene fram til fordelingspunkter i boligområdene, og så føres signalene i kabel (koaksial­ kabel), fram til den enkelte husstand. Det såkalte kabelnettet er altså en kombinasjon av fiber- og koaksial­kabler (HFC-nett – se tegning) hvor ­til­gjengelig kapasitet ute hos kunden er 6Gb. Med andre ord har vi her fortsatt mye å gå på. Men skulle kapasitets­behovet eller ­tjenestene endre seg, slik at behovet for fiber helt inn til slutt­kunden blir ­nødvendig, vil dette også kunne gjennomf­øres i etablerte områder med kabel.

Kabelnettet oppgraderes (standard som kalles DOCSIS 3.0) slik at det leverer høyere hastighet, i første omgang 50 Mbs internett, i tillegg til TV-tjenestene, filmleie og telefoni til kundene. Både i fibernett og kabelnett samordnes tjenestene kunden får levert. Også kunder som er direkte tilknyttet fibernett får levert TV-tjenester slik at de kan se TV-kanaler på flere rom uten dekoder. Denne teknologien kalles RF-overlay. Kvalitet viktigst – Det viktigste for oss er ikke om ­tjenestene leveres over fiber eller ­kabel, men at innholdet, kapasiteten og kvaliteten som kundene opplever er best mulig. Dette er noe vi prioriterer høyt ­inneværende år, og vi tror kundene både

har opplevd forbedringer og vil ­oppleve ytterligere forbedringer utover året, sier Jan Arve Korsfur. – Valget av Get, en stor profesjonell TV-tilbyder, som leverandør og samarbeidspartner, hjelper oss til å være tidlig ute med gode løsninger og spennende nye tjenester. – Kundene har, i både fiber- og kabelnettet, nå tilgang til svært høy internettkapasitet, bredt og variert digitalt og analogt TV-tilbud, anerkjente dekodere med høy kvalitet, opptaksmuligheter, filmleie fra sofakroken og telefoni­ løsning. Som lokal aktør gjør vi også vårt aller beste for å hjelpe kundene som ­kontakter oss, med høyt kvalifisert personell som første kontaktpunkt mot kunden.

Illustrasjon: Her ser du hvordan kabelnettet med fiber henger sammen.

NEAS søker løsninger som sikrer ­brukerne like stabile tjenester og samme høye kapasitet i begge nettypene.

kraftuttrykk 2-2010

11


Nytt kunstgress og nye drakter Lørdag 15. mai blir det fotballfest i Foldfjord, med offisiell åpning av den nye kunstgressbanen. Da innvier også knøtter og miniputtspillere sine nye drakter, sponset av NEAS.

– Den nye kunstgressbanen blir mye brukt av skolen, og den har blitt et samlingssted for ungene også på fritiden, forteller Jøran Skar.

Herlig å spill e på kunstgre ss, jubler de Skar og Lars unge fotballs Garshol. Bak pillerne på Er : Aleksander tvågsøy. Fora Skar, Astrid n f.v.: Petter Elise Søreng og Georg Stor m Nielsen.

Fotballsesongen har fått en kjempestart på Ertvågsøya. Den flunkende nye kunst­ gressbanen i Foldfjord er tatt i bruk, og 15. mai blir det fotballfest med offisiell åpning av anlegget. Da skal knøtter og miniputtspillere ­innvie de nye fotballdraktene, ­innkjøpt med sponsormidler fra NEAS. Det blir ­seniorfotball også, et lokal­oppgjør ­mellom oldboys'ene i Tustna og ­Foldfjord. Det rapporteres om hektisk tjuvtrening på kveldstid. Fotballveteraner med en fortid på grusomme grusbaner

12

kraftuttrykk 2-2010

blir ekstra våryre når de slipper til på kunstgress! – Ertsvågøya IL har ikke noe seniorlag i dag, men aktiviteten blant de yngste er stor, forteller Jøran Skar, formann i fotballgruppa. – 25 knøtter og mini­putter startet treningen i begynnelsen av april. Det flotte kunstgresset gjør at vi kunne framskynde sesongstarten. Vi har fått en 7´er-bane (40x60 meter) som er veldig godt egnet for barnefotball. Det ­arrangeres kampkvelder både her og i Aure og Tustna, og så skal vi delta i fem cuper.

Ertvågsøy IL, med et hundretall med­ lemmer, er svært aktiv på anleggssiden. Foruten kunstgressbanen er det også anlagt en basketbane, som sto ferdig i fjor, og nå skal det bygges sandvolleybane. Det er godt om plass på den gamle, nedlagte grusbanen. Kunstgressbanen er finansiert med tippemidler (en tredjedel), 300 000 kroner fra kommunen, 300 000 fra idrettslaget, 400 000 fra sponsorer – pluss mye ­dugnadsarbeid.


Sponsorstøtte fra NEAS 2010 Ertvågsøy IL fikk sponsorstøtte fra NEAS. Pengene gikk til innkjøp av drakter og baller til fotballavdelingens knøtter og miniputter. NEAS deler årlig ut sponsorstøtte til 20 – 40 lag og foreninger på Nordmøre, som driver lokale aktiviteter for barn og ungdom. Denne støtten kommer i tillegg til NEAS sin sponsing av NEAS Sommerskiskole (Toppidrettsveka i Aure), NEAS Akademiet (KBK), Tahiti Barnefestival og Operaen i Kristiansund. Disse fikk støtte i år: • IL Nordlandet, junior gutter, Kristiansund • Ertvågsøya IL, Aure • Kristiansund Turnforening • Averøy UK Sjøsport • Aspøy og Straumsnes skyttarlag, Tingvoll • Straumsnes IL, Tingvoll • Kvernes Skytterlag, Averøy • Aure Skolemusikk • Dukketeater Jabb, Kristiansund • Kristiansund KFUK-KFUM Speidergruppe • Smøla IL • IL Grykameratene, Averøy • Smøla Musikkorps • Kårvåg IL, Averøy • Dahle IL, Kristiansund • Kristiansund Skolekorps

NEAS Sommerskiskole 2010:

Tren

Marit Bjørgen og Therese Johaug er begge instruktører under NEAS Sommerskiskole i Aure i august.

sammen med gullvinnerne fra Vancouver! NEAS Sommerskiskole i Aure får ekstra glans i år, ettersom tre av de populære instruktørene ble gullmedaljevinnere i Vancouver. Det er Marit Bjørgen (selve OL-dronningen), Therese Johaug (stafettgull) og Øystein ”Pølsa” Pettersen (gull i sprintstafett, på lag med Petter Northug). Kanskje er dette årsaken til de rekordmange tidlige påmeldingene: – Allerede i april hadde vi tretti påmeldte deltagere, forteller Håvard Sagli, daglig leder i Norway Events AS. Deltakerne er jenter og gutter fra 9 – 16 år, og de kommer fra hele landet. Selvsagt håper vi at majoriteten vil være fra Nordmøre. Vi har et tak på 120 deltagere. Det er en god stund til påmeldingsfristen går ut, men det er nok lurt å melde seg på allerede nå.

Påmelding ordnes via internett; gå inn på www.toppidrettsveka.no Der ligger det også en brosjyre med utfyllende informasjon om NEAS ­Sommerskiskole, som arrangeres i ­forkant av Toppidrettsveka. Sommerskiskolen avvikles over fire dager, lørdag 7. til tirsdag 10. august, og deltakerne bor på Aure barne- og ungdomsskole. De deles i tre ­grupper etter alder, og det er plass til både ­nybegynnere og mer drevne idretts­ utøvere. Hovedtrener er Tor Arne ­Hetland, med Bård Jørgen Elden og Trond Einar Elden som solide ­støttespillere.

• Kvernes Musikkorps, Averøy • Kristiansund og Nordmøre Turistforening/Barnas Turlag • Kristiansund og omegn Golfklubb • Tingvoll Golfklubb • Tustna IL/Allidretten • Tingvoll Friidrettsklubb

Sykkelritt for barn!

• IL Væring, Smøla • Innsmøla Velforening, Smøla • Hoset Cup, Averøy • Meisingset småbåtlag, Tingvoll • Frei Fotballklubb, jenter 14 år • Campus Tingvoll

I forbindelse med Toppidrettsveka blir det torsdag 12. august arrangert et ­sykkelritt for barn i Aure sentrum. NEAS står som arrangør for dette spesielle rittet, som er for deltakere i alderen 4 til 10 år. De aller yngste kjører sin egen løype, mens de større får bryne seg på en mer ­utfordrende trasé. Barnesykkelrittet etterfølges av et 38 km offroad-ritt med massestart, samt ­rulleskisprint i Aure sentrum.

Ellers byr Toppidrettsveka på en lang ­rekke arrangementer, fra verdens­cupløp på rulleski til gateløp i ­Kristiansund ­sentrum. NRK vil ha sendinger på hovedkanalen hver kveld. kraftuttrykk 2-2010

13


• I NNKJØPSPRIS • basispris • fastpris Yvonne Hugnes Aass, Kundekonsulent i NEAS

Hvilken strømavtale lønner seg? Valget er viktig, og avgjørende for størrelsen på dine strømregninger. Det finnes ingen fasit, men erfaringsmessig har kunder med spotprisavtale kommet best ut over tid. I perioder med store prishopp på kraftbørsen, slik som i vinter, var det imidlertid lønnsomt å ha en basis-avtale (standard flytende pris) – og aller billigst ble strømmen for dem som tegnet en ettårig fastprisavtale i fjor sommer, da strømprisene generelt var lave. Som privat strømkunde hos NEAS har du følgende valg:

Basispris

Innkjøpspris

pris) variabel (Standard

s) l spotpri (Strøm ti

Du betaler det som NEAS kjøper strømmen for på den nordiske kraftbørsen Nord Pool + 49 kroner per måned. Børsprisen svinger fra time til time, men NEAS beregner den gjennomsnittlige spotpris i løpet av måneden. Du er med på både opp- og nedturer. Strømprisen blir uforutsigbar, men du har ingen bindingstid, og kan når som helst flytte over til en annen strømavtale.

NEAS følger med på svingningene i kraftmarkedet, lager prognoser og gjør langsiktige innkjøpsavtaler. Disse danner grunnlaget for basisprisen, som kan endres flere ganger i løpet av året. Prisendringer skal alltid varsles 14 dager i forkant, enten prisen går opp eller ned. Det ligger altså en viss ”treghet” i systemet, men fordelen er at man jevner ut topper og bunner, og det er ingen bindingstid. For gjeldende basispris, se www.neas.mr.no/produkter/ stromavtaler.aspx

Fastpris i ett år

Fastprisen kan variere mye i et ustabilt marked. Avtalen, som er bindende, gjelder ett år fram i tid. Da er prisen låst, men avtalen gir forutsigbarhet – du vet hva strømmen kommer til å koste. Går du inn på et gunstig tidspunkt, kan det være penger å spare. Men det vet du først i etterkant. Dagens fastpris for privatkunder får du ved å ringe NEAS kundesenter; 71 56 55 25.

Som strømkunde hos NEAS får du strøm og nettleie samlet på én faktura, og for samme termin. Det gir oversikt. Du betaler strømmen i etterkant (forskuddsbetaling er dyrere, og i enkelte tilfeller risikabelt). NEAS krever verken eFaktura eller Avtalegiro for å tilby deg gunstige priser (men det er selvfølgelig mer lettvint for deg som kunde).

NEAS Totalpakker; rene sparebøsser

Det er enkelt og greit å kunne forholde seg til én og samme leverandør av både internett, telefon, TV-abonnement og strøm. Med en Totalpakke får du også rabatter som kan utgjøre flere tusen kroner i året. Finn din NEAS-pakke på www.neas.mr.no/totalprodukter

14

kraftuttrykk 2-2010


Nytt strømnett i Kristiansund

Nye kabler skal legges i jord, mens lange strekninger med luftledninger og stolper fjernes.

En iskald fredagsmorgen 19. mars ble Kristiansund rammet av et strømbrudd som mørkla store deler av byen. Nå skal regionnettet i byen omstruktureres og styrkes. Det var komplisert å finne feilen, som hadde oppstått i Nordlandet trafo­stasjon. Det tok nesten tre timer før NEAS, etter hektisk innsats, greide å bringe strømmen tilbake til alle kundene. Et så langvarig og omfattende strømbrudd svir for NEAS også; det vanket 2,5 millioner kroner i ”bot” fra NVE. Nå skal regionnettet i Kristiansund omstruktureres og styrkes. Prislappen på hele prosjektet er rundt regnet 160 millioner kroner, og arbeidet vil ta fem år. Folk flest kommer til å merke det i form av graving i mange av Kristiansunds gater. Nye kabler skal legges i jord, mens lange strekninger med luftledninger og stolper fjernes. Endringene gir ikke bare

et sikrere strømnett. Miljøet blir også visuelt mye penere.

og vi regner med å få godkjenning før ­sommeren. Da er vi klare for oppstart.

– Beslutningen er ikke tatt over natta, sier Tor Henrik Eide, divisjonssjef nett i NEAS. – ­Prosjektet har sin bakgrunn i en ROS-analyse (Risiko og sårbarhets­ analyse) av ­regionnettet som vi hadde ferdig i 2006. ­Regionnettet sørger for hovedfor­syningen av strøm på Nordmøre – høyspente 132 kV og 66 kV-linjer som driftes av NEAS. Deler av dette nettet er bortimot femti år gammelt, og vi hadde valget mellom å oppgradere den gamle infrastrukturen, eller å bygge helt nytt og ruste opp nettet til å holde i nye femti år. Vi valgte det siste. Nå er planene inne til konsesjonsbehandling hos NVE,

I dag har NEAS fem trafostasjoner i Kristiansund og Frei. Nå skal det bygges to helt nye trafostasjoner, én på Nord­ landet i Kristiansund og én på Rensvik. De gamle stasjonene rives. Dagens to luftlinjer over Nordlands­ halvøya fjernes, her blir det nå 6 km jordkabelstrekk, noe som innebærer en ekstrakostnad på anslagsvis ti millioner kroner. 27 km jordkabel i Kristiansund by skal skiftes ut eller forsterkes, og to 66 kV kraftlinjer mellom Kristiansund og Rensvik trafostasjon saneres.

Tahiti Barnefestival:

Unge Ulrik årets trekkplaster Søndag 27. juni kan Tahiti Barnefestival, for tredje året på rad, presentere den nordiske vinneren i Melodi Grand Prix jr. Denne gang er det svenske Ulrik Munther som inntar scenen. Den snart 16 år gamle ungdommen sjarmerte TV-seerne, sanket ­uhorvelig med ungpikestemmer, og tok en soleklar seier da han sang ”En ­vanlig dag” i MGPjr.-finalen. Det blir nok ingen vanlig dag på Tahiti, men fullt hus og feststemning, slik som i fjor, da norske BlackSheeps samlet 2 500 ­publi­kummere. Ulrik har spilt gitar i fem år, og han skrev vinnerlåten selv. – Ulrik er et godt trekkplaster, sier Ola Thingvold, konferansier og primus ­motor for Barnefestivalen, som ­markerer ­avslutningen på årets Tahitifestival. – Da får ungene en hel dag for seg selv, etter at de voksne i dagene før har kunnet fryde seg over DumDum Boys, ­Hellbillies, Jahn Teigen, Let it Rock! og mye mer.

Under Barnefestivalen får ungene selv opptre. Det pleier å være kø for å slippe til. Dessuten blir det selvfølgelig tur med sjørøverskute, gratis is og frukt, og utdeling av Tahiti Barnepris, sponset av NEAS. Hvem får prisen? Tahiti Barnepris går til en person, lag eller organisasjon som gjør en ekstra god innsats for barn og unge på Nordmøre. NEAS ønsker, gjennom sitt sponsorprogram, å satse spesielt på barn og miljø. Har du forslag til hvem som skal motta prisen for sin innsats i 2009, send forslag, gjerne med en kort begrunnelse, til Bård Munkhaug, leder Marked på e-post: bm@neas.mr.no

Ulrik Munther; ung mann med gitar – og utrolig ­appell blant småjentene.

Se hele programmet for Tahitifestivalen på

www.tahiti-festivalen.no kraftuttrykk 2-2010

15


NEAS støtter lokale aktiviteter for barn og unge.

Hvem er årets trekkplaster under Tahiti Barnefestival?

2

Løs rebusen og finn svaret.

3 5

1 2 3

1

4 5

Har du løst rebusen? Klipp ut hele siden og send løsningen til oss i NEAS eller send inn løsningsordet på e-post til kraftuttrykk@neas.mr.no. Husk å skrive på ditt eget navn og adresse. Vi trekker ut to vinnere som hver får et gavekort på 500 kroner til fri bruk på alle AMFI-sentrene i Norge. Svarfristen er 1. juli 2010. Lykke til! Din løsning sendes til: Nordmøre Energiverk AS 6504 Kristiansund Merk konvolutten: “Konkurranse i Kraftuttrykk 2/2010”.

4

De held ige v forrige innerne av numme konkur rs ranse v ar Mar Wikan tin , Tus Even o g Lene tna Haugn es Frei.

Navn…………………………………………………………………………Tlf………….................... Adresse……………………………………………………………………………………………........ Postnr………………………………………… Poststed………………………………………….......


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.